Møteinnkalling Kommunestyret

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl Det blir nett-tv overføring av kommunestyremøtet. Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: KST-14/14 FOLLO REN IKS - JURIDISK VURDERING AV SKI KOMMUNES TILKNYTNING KST-15/14 FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT KST-16/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN : ENDRINGER I RAMMEBETINGELSER I 2014 KST-17/14 PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK KST-18/14 SKI KONTROLLUTVALGS ÅRSRAPPORT 2013 KST-19/14 ÅRSMELDING FOR ELDRERÅDET 2013 KST-20/14 ÅRSMELDING FOR RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE 2013 KST-21/14 SKJENKETIDER I SKI KOMMUNE

2 KST-22/14 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN KST-23/14 STRATEGIER TIL HOVEDTARIFFOPPGJØRET INNSPILL TIL KS KST-24/14 GRUNNLOVFESTING AV DET LOKALE FOLKESTYRET KST-25/14 VALG AV NYTT 4. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR KST-26/14 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM 4. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR OMSORG OG HELSE - GERD INGER MATHISEN (PP) Ski, Anne Kristine Linnestad ordfører

3 Møteprotokoll Formannskapet FSK-1/14 EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER FSK-3/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE BESTEMMELSEN OM PRISKONTROLL I KONSESJONSLOVEN FSK-4/14 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM 5. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR OMSORG OG HELSE - KARIANNE PRESTESÆTER (H) FSK-5/14 FRITAK FRA POLITISKE VERV I SKI KOMMUNE - AUD FLESNER (H) FSK-6/14 RAPPORT VEDRØRENDE OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN FSK-7/14 OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK FSK-8/14 SENTRALKJØKKEN I SKI KOMMUNE FSK-9/14 VALG AV NYTT 4. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER EDVIN SØVIK (AP) FSK-10/14 VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET, UTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR OG NYTT 2. VARAMEDLEM TIL PARTSSAMMENSATT UTVALG - ETTER LISE VISTNES (KRF) FSK-11/14 VALG AV NYTT 2. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR OMSORG OG HELSE ETTER CARITA DAHLE (V) Side 1

4 2 Protokoll Forfall: Lise Vistnes (KRF) Odd Jørgen Steen (AP) Vara: Karin Kværner (FRP) Bård Hogstad (SV) 11 av 11 representanter til stede i møtet. FSK-1/14 EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN Forslag til vedtak: Evaluering av Frisklivssentralen tas til orientering Utvalg for omsorg og helses behandling : Anne Grethe Slåtten (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: «Utvalg for omsorg og helse ber administrasjonen legge frem en helhetlig oversikt som belyser kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid.» Votering: Forslag til vedtak ble satt opp mot Anne Grethe Slåttens forslag og Slåttens forslag tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Utvalg for omsorg og helse ber administrasjonen legge frem en helhetlig oversikt som belyser kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid. Formannskapets behandling: Innstilling: 1. Forslag fremmet i utvalg for omsorg og helse innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. FSK-2/14 EIERMELDING EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER Forslag til vedtak: Kommunestyret tar eiermelding til orientering og tiltrer de anbefalinger som fremkommer i dokumentet. Formannskapets behandling : Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes til januar.» Saken er utsatt.

5 Formannskapets behandling: Svein Kamfjord (V) fremmet forslag om endret eierskapsmelding (vedlegg b). Høyre, FRP, PP, AP og SV tar partimessig forbehold. Innstilling: Forslag til vedtak med Kamfjords endringer i eiermeldingen innstilles enstemmig. FSK-3/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE BESTEMMELSEN OM PRISKONTROLL I KONSESJONSLOVEN Forslag til vedtak: Ski kommune tiltrer den foreslåtte lovendring og mener den vil bidra til å styrke eiendomsretten innenfor landbruket. Lovendringen vil kunne bidra til økt omsetning av landbrukseiendom ved at de som ønsker å selge vil kunne oppnå høyere pris og på den måten få igjen for investeringer som er foretatt på eiendommen. Lovendringen vil kunne redusere kostnader og tidsbruk både hos forvaltningen og partene i eiendomstransaksjonen. Lovendringen vil bidra til økte investeringer i landbrukseiendom, og til at flere som ønsker å drive landbruk kommer inn på markedet på en enklere måte. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Mina Mjærum Johansen (SP) fremmet på vegne av SP, AP og V følgende alternative forslag til vedtak: «Ski kommune støtter ikke forslaget til endring av konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1, idet man anser at dagens lov bedre ivaretar hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, til jordbruksmessige forhold og rekruttering til landbruksnæringa.» Votering: 1. Senterpartiets, Arbeiderpartiets og Venstres forslag til vedtak fikk 8 stemmer (2KRF, 1AP, 3SP,1V og 1H) 2. Forslag til vedtak fikk 3 stemmer (2H og 1FRP) og innstilles ikke. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til formannskapet er: Ski kommune støtter ikke forslaget til endring av konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1, idet man anser at dagens lov bedre ivaretar hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, til jordbruksmessige forhold og rekruttering til landbruksnæringa. Formannskapets behandling: Vedtak: 1. Forslag til vedtak ble vedtatt med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (3AP, 1V, 1SV) stemmer. 2. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling fikk 5 (3AP, 1V, 1SV) mot 6 (3H, 2FRP, 1PP) stemmer og falt. Side 3

6 Formannskapets vedtak er: Ski kommune tiltrer den foreslåtte lovendring og mener den vil bidra til å styrke eiendomsretten innenfor landbruket. Lovendringen vil kunne bidra til økt omsetning av landbrukseiendom ved at de som ønsker å selge vil kunne oppnå høyere pris og på den måten få igjen for investeringer som er foretatt på eiendommen. Lovendringen vil kunne redusere kostnader og tidsbruk både hos forvaltningen og partene i eiendomstransaksjonen. Lovendringen vil bidra til økte investeringer i landbrukseiendom, og til at flere som ønsker å drive landbruk kommer inn på markedet på en enklere måte. FSK-4/14 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM 5. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR OMSORG OG HELSE - KARIANNE PRESTESÆTER (H) Forslag til vedtak: 1. Karianne Prestesæter fritas fra sitt verv som 5. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse. 2. Som nytt 5. varamedlem til utvalg for omsorg og helse velges Formannskapets behandling: Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag til vedtak pkt. 2: «Som nytt 5. varamedlem til utvalg for omsorg og helse velges Kristine Noreng.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles enstemmig. 2. Gunnar Helge Wiiks forslag til vedtak pkt. 2 innstilles enstemmig. FSK-5/14 FRITAK FRA POLITISKE VERV I SKI KOMMUNE - AUD FLESNER Forslag til vedtak: Aud Flesner fritas fra sitt verv som 3. vara i klagenemnden. Som nytt medlem velges.. Formannskapets behandling: Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag til vedtak: «Som nytt medlem velges Mette Feie Haram.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. 2. Gunnar Helge Wiiks forslag til vedtak innstilles enstemmig. Side 4

7 FSK-6/14 RAPPORT VEDRØRENDE OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN Forslag til vedtak: Kommunestyret tar rapport vedrørende oppreisingsordningen for tidligere barnevernsbarn til orientering. Formannskapets behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. FSK-7/14 OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK Forslag til vedtak: Rådmannen følger opp kommunestyrets budsjettvedtak i tråd med de orienteringer og anbefalinger som er vist under saksfremstillingens vurdering. Formannskapets behandling: André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag: «Rådmannens oppfølging av kommunestyrets vedtak tas til orientering. Innstilling: 1. Kvakkestads forslag til vedtak innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak fikk 0 stemmer og innstilles ikke. SK-8/14 SENTRALKJØKKEN I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å utvide kjøkkenet som omtalt i sak 117/13, til at det også kan etableres et sentralkjøkken. 2. Utvidelse av kjøkkenkapasiteten forutsettes å dekke Ski kommunes kjøkkenkapasitet i en eventuell krisesituasjon. 3. Investeringsbudsjettet reduseres med 15,0 mill i 2014, økes med 12,0 mill kroner i 2015 og økes med 16,4 mill kroner i Formannskapets behandling: André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Følgende spørsmål ønskes besvart: - Hvilket produksjonsbehov har vi? - Hvilke investeringer må til for å innfri produksjonsbehovet? - Hvilket fremtidig behov ser man for seg? - Hva kan Ski kommune spare økonomisk ved å etablere et sentralkjøkken? Side 5

8 - Hva skjer med arbeidsplassene ved kjøkken på Solborg, Langhus bo- og servicesenter, Kirkeveien 3 og Kråkstadtunet? Hvilke konsekvenser blir dette for de ansatte og hvordan ser man for seg prosessen i forhold til drøftinger? - Hvilke kostnader må påregnes hvis man velger å oppgradere de i dag eksisterende kjøkken? - Hva skjer med de ulike kjøkken ved opprettelse av sentralkjøkken? Beholdes de som anretningskjøkken (ikke varmmat)? - Har vi et annet beredskapskjøkken? Er vi pliktig å ha dette? - Økonomiske konsekvenser må utredes ytterligere - Et sentralkjøkken som beredskapskjøkken må ses opp mot konkurranseutsettingsperspektivet. - Hva er arealbehovet for et sentralkjøkken, og er det som er foreslått i saken tilstekkelig? - Vil arealet i bakgården være stort nok for tilgang for transport, og hva med parkering i bakgården? - Hva er investerings- og driftskostnadene ved de ulike alternativene? André Kvakkestads utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Saken er utsatt. FSK-9/14 VALG AV NYTT 4. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER EDVIN SØVIK (AP) Forslag til vedtak: Som nytt 4. varamedlem til utvalg for teknikk og miljø velges Formannskapets behandling: Arbeiderpartiet kommer med forslag i kommunestyret. FSK-10/14 VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET, UTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR OG 2. VARAMEDLEM TIL PARTSSAMMENSATT UTVALG ETTER LISE VISTNES (KRF) Forslag til vedtak: 1. Som nytt medlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret velges.. 2. Som nytt medlem til utvalg for oppvekst og kultur velges.. 3. Som nytt 2. varamedlem til partssammensatt utvalg velges.. Side 6

9 Formannskapets behandling: André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Som nytt medlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret velges Karin Kværner (FRP) 2. Som nytt 1. varamedlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret velges Kurt Vidar Soltveit (KRF). 3. Som nytt medlem til utvalg for oppvekst og kultur velges Anne Iren Brynildsen (KRF). 4. Som nytt 2. varamedlem til partssammensatt utvalg velges Kurt Vidar Soltveit (KRF). Innstilling: Kvakkestads forslag til vedtak innstilles enstemmig. FSK-11/14 VALG AV NYTT 2. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR OMSORG OG HELSE - ETTER CARITA DAHLE (V) Forslag til vedtak: Som nytt 2. varamedlem til utvalg for omsorg og helse velges Formannskapets behandling: Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag til vedtak: «Som nytt 2. varamedlem til utvalg for omsorg og helse velges Reidunn Furre.» Innstilling: Kamfjord forslag til vedtak innstilles enstemmig. Side 7

10 Side Møteprotokoll Valgstyret Sakliste VS-1/14 NYTT VALGOPPGJØR FOR ARBEIDERPARTIETS LISTE TIL KOMMUNESTYRET ETTER EDVIN SØVIK VS-2/14 NYTT VALGOPPGJØR FOR KRISTELIG FOLKEPARTIS LISTE TIL KOMMUNESTYRET ETTER LISE VISTNES VS-3/14 NYTT VALGOPPGJØR FOR VENSTRES LISTE TIL KOMMUNESTYRET ETTER CARITA MARGRETHE DAHLE Protokoll Forfall: Lise Vistnes (KRF) flyttet Odd Jørgen Steen (AP) Vara: Karin Kværner (FRP) Bård Hogstad (SV) 11 av 11 representanter til stede i møtet. VS-1/14 NYTT VALGOPPGJØR FOR ARBEIDERPARTIETS LISTE TIL KOMMUNESTYRET ETTER EDVIN SØVIK Forslag til vedtak: 1. Eirik Borander rykker opp som medlem for Arbeiderpartiets kommunestyregruppe. 2. Odd Eirik Arnesen velges som 16. varamedlem for Arbeiderpartiets kommunestyregruppe. Valgstyrets behandling: Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

11 Valgstyrets vedtak er: 1. Eirik Borander rykker opp som medlem for Arbeiderpartiets kommunestyregruppe. 2. Odd Eirik Arnesen velges som 16. varamedlem for Arbeiderpartiets kommunestyregruppe. VS-2/14 NYTT VALGOPPGJØR FOR KRISTELIG FOLKEPARTIS LISTE TIL KOMMUNESTYRET ETTER LISE VISTNES Forslag til vedtak: 1. Kurt Vidar Soltveit rykker opp som medlem for Kristelig Folkepartis kommunestyregruppe. 2. Åse Kirkerød velges som 4. varamedlem for Kristelig Folkepartis kommunestyregruppe. Valgstyrets behandling: Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Valgstyrets vedtak er: 1. Kurt Vidar Soltveit rykker opp som medlem for Kristelig Folkepartis kommunestyregruppe. 2. Åse Kirkerød velges som 4. varamedlem for Kristelig Folkepartis kommunestyregruppe. VS-3/14 NYTT VALGOPPGJØR FOR VENSTRES LISTE TIL KOMMUNESTYRET ETTER CARITA MARGRETHE DAHLE Forslag til vedtak: Håvard Hugås velges som 6. varamedlem for Venstres kommunestyregruppe. Valgstyrets behandling: Ordfører informerte om at Håvard Hugås jobber utenlands og har meldt flytting ut av kommunen. Ifølge kandidatkåringen er Atle Hagtun neste på listen. Ordfører fremmet følgende forslag: «Atle Haugtun velges som 6. varamedlem for Venstres kommunestyregruppe.» Vedtak: Ordførers forslag ble enstemmig vedtatt. Valgstyrets vedtak er: Atle Hagtun velges som 6. varamedlem for Venstres kommunestyregruppe. Side 2

12 Fra: Hille Camilla Til: Irén Hagen Emne: Spørsmål til ordføreren Dato: 5. februar :39:53 Hei Irén Jeg har følgende spørsmål til ordføreren til neste kommunestyre. Det ble vedtatt i desember 2011 at veisaltingen på kommunale veier i Ski skal utfases i løpet av Likevel står det på denne siden: at det skal strøs både forebyggende og umiddelbart etter brøyting. 1) Hvor langt har Ski kommune kommet i sitt arbeid med å utfase veisalt? 2) Hvor mye er saltbruken redusert siden vedtaket ble fattet, målt både i prosent og i kg/tonn Camilla Hille Ski Venstre

13 Fra: Svein Kamfjord Til: PolitiskSekretariat; Anne Kristine Linnestad Emne: Interpellasjon til kommunestyremøtet Dato: 26. februar :46:51 Hei! Venstre fremmer en interpellasjon til neste kommunestyremøte, som blant annet handler om respekt for lokaldemokratiet. mvh Svein Kamfjord, gruppeleder i Ski Venstre Interpellasjon I saken om Møteplassen som kommunestyret har til behandling 5/3-14, har vi opplevd at administrasjonen fremmet sak som ikke tar hensyn til, eller en gang nevner, kommunestyrets vedtak om bedre og mer omfattende bruk av Møteplassen, fra halvår- til helårsbruk med isflate. Det har ført til mulige og unødige forsinkelser i gjennomføring av prosjektet. I år er det 200 år siden vi fikk vår egen grunnlov i Norge, og formannskapslovene har stått siden Kommunestyret er kommunens øverste vedtaksorgan. Et vedtak fattet her kan ikke overprøves av administrasjonen. Ei heller av enkeltpersoner eller av enkelte organisasjoner som er uenige i vedtaket, med mindre det følger slik mulighet etter forvaltningsloven. Venstre vil derfor ha ordførerens svar på følgende: 1. Hvorfor ble saken om Møteplassen lagt frem for behandling i utvalgene uten at kommunestyrets vedtak ble tatt hensyn til? 2. Er ordfører enig i at lokaldemokratiets verdier og spilleregler er viktige å følge i behandling av saker om innbyggerne skal ha tillit til vedtak som fattes av kommunestyret? Ski Venstre v/svein Kamfjord -- This was Virus checked by Astaro Security Gateway.

14 Fra: Hogstad, Bård Til: PolitiskSekretariat Kopi: Rannveig Andresen Kari Kløvstad Emne: Interpellasjon fra SV til neste kommunestyremøte Dato: 13. februar :22:23 Ordfører. SV har med uro sett på den økende konflikten mellom lærernes organisasjoner og KS i forhandlingene om ny arbeidstidsavtale. Den konflikten som nå er etablert, er uheldig for kommunens innbyggere, ansatte og politikere. Slik SV ser det, bærer KS hovedansvaret for den situasjonen som er oppstått. De krav som KS har fremmet om endring av arbeidstidsbestemmelsene i skoleverket vil føre til at lærerne er mer til stede på skolen når elevene er borte- det betyr at de er mindre til stede når elevene er der. Dette er feil vei å gå. Kravene tar heller ikke hensyn til skolehverdagen, og det krav til arbeidsinnsats som elever og foresatte forventer og har krav på i skolehverdagen. KS sine krav er også en manglende tillit til lærernes egen kunnskap og faglighet. Dette er ikke politikk SV kan stille seg bak. Jeg mener at Ski kommune heller ikke er tjent med å stille seg bak KS i dette spørsmålet. Noen mener at vi politikere ikke skal blande oss i denne betente situasjonen, av respekt for de forhandlinger som er mellom partene. Til de vil jeg minne om at kommunestyret i Ski er en av disse partene. KS er vår arbeidsgiverorganisasjon, og skal representere Ski kommunestyre som overordnet arbeidsgiver for kommunens ansatte, også lærerne i våre barne- og ungdomsskoler. Vi har derfor all mulig rett- og også plikt- til å si fra når vår interesseorganisasjon inntar standpunkt vi som arbeidsgiver ikke er tjent med. Denne saken er absolutt en slik sak. Mine konkrete spørsmål til ordføreren er: 1) Hvordan vil ordfører, som fremste representant for overordnet arbeidsgiver for våre lærere, forklare de krav som KS har fremmet i forhandlingene? 2) Vil ordfører ta initiativ slik at Ski kommunestyre kan sende nødvendige signaler til KS om å reversere de krav som er fremmet om endringer i arbeidstidsavtalen for skoleverket? Med vennlig hilsen Bård Hogstad Gruppeleder Ski SV -- This was Virus checked by Astaro Security Gateway.

15 Fra: Tuva Moflag Til: PolitiskSekretariat Kopi: Emne: Interpellasjon fra Tuva Moflag, Ski AP Dato: 27. februar :27:33 Ufrivillig deltid i Ski kommune? Muligheten til å jobbe deltid gir en fleksibilitet mange ønsker for å få arbeidsliv og familieliv til å gå opp. For noen arbeidstakere kan deltid imidlertid innebære det motsatte av fleksibilitet. For ansatte med små stillingsbrøker, blir gjerne ekstravakter løsningen for å få en større stilling og en bedre inntekt. Vakter man må ta på kort varsel og på ubekvemme tidspunkt er neppe forbundet med fleksibilitet i hverdagen for disse arbeidstakerne. I tillegg til tap av inntekt her og nå, taper ansatte som jobber ufrivillig deltid også verdifull pensjonsopptjening. Fagbladet Sykepleien viser til et prosjekt ved Gruben sykehjem i Mo i Rana. Gjennomgang av vikarbruken resulterte i ny turnus og flere hele stillinger. Med redusert vikarbruk, kunne avdelingen øke grunnbemanningen innenfor eksisterende budsjett. I tillegg til den positive effekten for de ansatte som har fått større stillinger, ser sykehjemmet også andre gode resultater som redusert sykefravær og flere aktiviteter for beboerne. I ØB kunne vi 11. februar også lese at Høyås sykehjem i Oppegård vil bort fra mye bruk av deltid. Fagforbundet opplyser om følgende nøkkeltall knyttet til deltid: Rundt 70 prosent av de som arbeider ufrivillig deltid er kvinner. 40 prosent av sysselsatte kvinner jobber deltid, tilsvarende tall for menn er 14 prosent. Litt over 40 prosent av alle som jobber ufrivillig deltid jobbet i 2012 innenfor helse- og sosialtjenester. Nesten 20 prosent jobbet i varehandel og 9 prosent jobbet i undervisning. Det er riktignok sprik i tallene som knytter seg til omfanget av ufrivillig deltid. Mens noen hevder at ufrivillig deltid kun gjelder ti prosent av de deltidsansatte, mener Fafo-forsker Leif E. Moland at det kan gjelde så mange som 50 prosent av de deltidsansatte. Kunnskap om lokale forhold er derfor viktig for å iverksette tiltak som skaper en god arbeidssituasjon for ansatte i Ski kommune. En ny lov om heltid, vedtatt 4. juni 2013, gir dessuten ansatte lovfestet rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid siste 12 måneder. Spørsmål til ordfører: Hvor stort er omfanget av deltidsansatte i Ski kommune?

16 Har det vært gjort forsøk på å øke grunnbemanning og tilby flere heltidsstillinger i virksomhetene våre? Når ble bruken av deltidsstillinger sist drøftet med de tillitsvalgte, og hva ble utfallet av drøftingene? Forslag fra Ski Arbeiderparti: Kommunestyret ber administrasjonen foreta en kartlegging av ufrivillig deltid blant kommunens ansatte. Resultatet legges frem for kommunestyret innen sommeren This was Virus checked by Astaro Security Gateway.

17 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte Arkivsaknr 14/260-2 Arknr.: 033 Meldt av: Parti: Amund Kjernli Arbeiderpartiet Mottatt dato: LEGERS RESERVASJONSRETT TIL IKKE Å HENVISE KVINNER TIL ABORT Etter regjeringsskiftet høsten 2013 har Høyre og FrP i samarbeid med KrF signalisert at de ønsker å innføre rett for fastleger til å reservere seg for å henvise kvinner til abort. Debatten ble aktuell etter at et knapt flertall i Almennlegeforeningen vedtok dette på sitt årsmøte i juni januar i år sendte helseminister Bent Høye ut sitt forslag til lovendring om leger og reservasjon. Sammen med KrF har Solberg-regjeringen flertall i Stortinget for at leger skal kunne nekte å henvise kvinner til abort. Men selv om lovendringen blir vedtatt, står kommunestyrene fritt til å sette foten ned. Dette bekrefter Helse- og omsorgsdepartementet. Ski Ap vil på bakgrunn i dette oppfordre ordfører til snarest å utarbeide en politisk sak til behandling som tar denne konkrete problemstillingen opp. Saken må resultere i et vedtak om kommunestyret ønsker en slik praksis eller ikke. Med bakgrunn i stemmerettsjubileet for kvinner i 2013 og Grunnlovsjubileet i 2014 vil det være et trist paradoks om vi i vår moderne kommune ansetter fastleger som velger å sette sin egen overbevisning foran pasienters behov. En praksis som kun vil stigmatisere ett kjønn. Kvinner som oppsøker sin fastlege i et svært sårbart ærend kan ikke risikere å bli nektet henvisning til abort i vår ellers så rause kommune. Jeg håper derfor at Ordfører vil gjøre sitt ytterste for å forhindre at så skjer i Ski.

18 2 ORDFØRERS SVAR: Helse- og omsorgsdepartementet sendte 21. januar ut et høringsnotat om Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (om hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon) Høringsnotatet inneholder også forslag til endringer i Fastlegeforskriften og i forskriften om pasient- og brukerrettigheter. Høringsnotatet har en høringsfrist som er satt til 30. april og jeg vil derfor sørge for at kommunestyret får anledning til å drøfte denne saken på en skikkelig måte før Ski kommunes høringssvar sendes inn. Denne interpellasjonen gir derfor ikke anledning til å drøfte denne saken i sin fulle bredde. Da måtte saken ha vært grundig forberedt og høringsutkastet fra departementet vært sendt ut til kommunestyrets representanter i god tid på forhånd Når det er sagt har jeg behov for å slå fast følgende: Etter abortloven 2 andre ledd har kvinner rett til selvbestemt abort dersom inngrepet kan utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke. Slik skal det fortsatt være. Høringsnotatet rokker ikke ved kvinnens lovbestemte rett til selvbestemt abort. Det er jeg glad for. Samtidig innebærer høringsnotatet en høyst nødvendig opprydning og lovregulering av en praksis som har vært fulgt i Norge i svært mange år, og det uten en klar lovhjemmel. Allerede fra tiden etter at abortloven ble vedtatt i 1975 har enkelte leger praktisert en reservasjonsordning. Med dette som utgangspunkt vil jeg derfor sørge for at kommunestyret får anledning til å drøfte saken i sin fulle bredde på kommunestyrets møte den 02. april, slik at Ski kommunestyre kan vedta en høringsuttalelse i god tid før høringsfristen 30. april.

19 Saksbehandler: Cathrine Holm Arkiv: 000 M00 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 15/ Kommunestyret 14/ FOLLO REN IKS - JURIDISK VURDERING AV SKI KOMMUNES TILKNYTNING Forslag til vedtak: Juridisk vurdering fra Kluge advokatfirma DA datert tas til etterretning. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune er ikke forpliktet utover det som fremgår av gjeldende selskapsavtale når det gjelder forholdet til Follo Ren IKS og prosjekt Kretsløp Follo. Endringer i selskapsavtalen forutsetter enstemmige vedtak av eierkommunene. I sakene vedrørende endring og utvidelse av prosjektet Kretsløp Follo er det ikke enighet mellom eierkommunene. I kommunestyrets vedtak i sak 84/13 og 85/13 følger at Ski kommune ikke vil fortsette samarbeidet om prosjektet Kretsløp Follo og at Ski kommune ikke vil utvide lånerammen med kr 140 millioner til kr 310 millioner. Kommunestyrets to vedtak innebærer imidlertid ikke at kommunen må trekke seg ut av selskapet, eller kan ekskluderes. Ski kommune står fritt til og tre ut av selskapet på lik linje med de øvrige eierkommunene. Selskapet oppløses dersom det bare er én kommune igjen. I utgangspunktet vil Ski kommune ved en eventuell uttreden kun svare for sin andel av forpliktelsene som selskapet hadde på uttredelsestidspunktet. For øvrig vil kommunen kunne få utbetalt inntil kr ,-, tilsvarende sitt innskudd i selskapet. Saksopplysninger: Kommunestyret i Ski fattet 6. november 2013 følgende vedtak i sak 84/13: "1. Ski kommune fortsetter ikke samarbeidet om renovasjonsløsningen Kretsløp Follo. 2. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med sak om fremtidig renovasjonsløsning innen mars 2014." I samme møte traff kommunestyret deretter slikt vedtak i sak 85/13: "Rådmannen bes fremlegge sak vedrørende håndteringen av allerede gitt garanti som ble gitt under andre forutsetninger. Det fremlegges også en vurdering av Ski kommunes tilknytning til Follo REN IKS." Rådmannen har innhentet en vurdering fra Kluge advokatfirma DA for å utrede konsekvensene av kommunestyrets vedtak, se vedlegg a). Side 3

20 I sin vurdering redegjør Kluge advokatfirma DA for følgende problemstillinger: 4 1. Innebærer vedtakene av 6. november 2013 et brudd på selskapsavtalen om Follo Ren IKS? 2. Medfører vedtakene en plikt for Ski kommune til å tre ut av Follo Ren IKS? 3. Kan Ski kommune bli utelukket fra Follo Ren IKS mot sin vilje? 4. Kan de andre kommunene oppløse Follo Ren IKS og gå videre med prosjektet Kretsløp Follo i et nytt IKS uten Ski kommune? 5. Kan Ski kommune nå velge (frivillig) å tre ut av Follo Ren IKS, og hva blir i så fall den økonomiske konsekvensen for Ski kommune? 6. Kan Ski kommune tre ut av Follo Ren IKS, men forbeholde seg en rett til kunne bli deltaker igjen på et eventuelt senere tidspunkt dersom slik reinntreden skulle bli politisk ønskelig? 7. Hvilken rolle kan Ski kommune ha som fortsatt deltaker i Follo Ren IKS dersom de øvrige fire kommunene velger å realisere Kretsløp Follo? 8. Medfører kommunestyrets vedtak erstatningsansvar overfor noen? Er det alternativt noen andre nærliggende handlinger fra kommunens side som kommunen bør være oppmerksom på at kan medføre erstatningsansvar? 9. Hva er betydningen nå av garantien som ble vedtatt i Ski kommunestyre den 30. mars 2011? Advokatfirma Kluge DA har for sitt arbeid med saken hatt tilgjengelig den juridiske vurderingen som advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har utarbeidet på oppdrag fra Follo Ren IKS. Denne legges også ved i saken, jf vedlegg b). Vurdering: Slik situasjonen er pr i dag foreligger det ikke omforente rammer for å gå videre med Kretsløp Follo, gitt de endrede økonomiske betingelsene som er lagt fram av selskapet. Rådmannen vurderer det derfor som usannsynlig at prosjektet lar seg realisere i den nåværende samarbeidsformen. Vedtaket av 30. mars 2011 innebærer ikke at Ski kommune har påtatt seg en mer omfattende forpliktelse enn den som følger av selskapsavtalens punkt 11.1 om låneramme sammenholdt med reglene om deltakeransvaret. Det må derfor kunne forutsettes at Follo Ren IKS vurderer den videre strategi når selskapsavtalen ikke gir mandat for realisering av det reviderte prosjektet. Når kommunens egen sak om fremtidig renovasjonsløsning foreligger, anbefales at kommunestyret klargjør om kommunens avfallshåndtering skal skje gjennom deltakelse i Follo Ren IKS eller ei. Økonomiske konsekvenser: Utover kommunens garantiansvar, som beskrevet i sakens vedlegg a), viser rådmannen til kommunens egen sak om fremtidig renovasjonsløsning som skal utarbeides senere som følge av kommunestyrets sak 84/13 punkt 2. Der vil rådmannen vurdere ulike tekniske løsninger, miljøkonsekvenser og mulige kostnader for innbyggerne. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det vises til kommunens sak om fremtidig renovasjonsløsning som skal utarbeides senere.

21 5 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at den juridiske vurderingen fra Kluge Advokatfirma DA tas til etterretning. Videre anbefaler rådmannen at kommunestyret klargjør om kommunen skal videreføre, eller avslutte, sin deltakelse i Follo Ren IKS. Sistnevnte klargjøring kan eventuelt behandles samtidig som rådmannen legger frem egen sak om fremtidig renovasjonsløsning. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Juridisk vurdering fra advokatfirmaet KLUGE DA datert 10. februar b) Juridisk vurdering fra advokatfirmaet Steenstrup Stordrange datert 16. desember Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Hanne Opdan (AP) fremmet følgende endringsforslag: «Juridisk vurdering fra Kluge advokatfirma DA datert tas til orientering.» Innstilling: Opdans endringsforslag innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling: Juridisk vurdering fra Kluge advokatfirma DA datert tas til orientering.

22 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: G21 &01 Arkivsaksnr.: 14/375-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 4/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 5/ Utvalg for omsorg og helse 12/ Utvalg for teknikk og miljø 6/ Formannskapet 14/ Kommunestyret 15/ FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT Forslag til vedtak: Alternativ 1a: 1. Ski kommunestyre vedtar å etablere Follo lokalmedisinsk senter og legevakt sammen med kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård og Ås. Virksomheten lokaliseres ved Ahus, Ski sykehus. 2. Virksomheten organiseres som et interkommunalt selskap(iks) etter Lov om interkommunale selskaper av 29. januar Vedlagte forslag til selskapsavtale fastsettes for den nye virksomheten. 4. Representantskapet/ ordførerne i deltagende kommuner, gis fullmakt til å foreta mindre justeringer i selskapsavtalen som måtte bli nødvendig etter kommunestyrebehandlingene av denne saken. 5. I tillegg til lovpålagt akuttmedisinsk enhet på til sammen 16 senger, utvides sengeenheten med 8 senger for å gi plass til primært andre utskrivningsklare pasienter med behov for etterbehandling og rehabilitering. 6. Kommunestyret garanterer for sin relative andel av det lån Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS vil ta opp til bygging av selskapets lokaler. Ski kommunes garantiansvar er på inntil mill kr. Formannskapet gis fullmakt til å utvide kommunens garantiansvar med ytterligere inntil 26 % av ovennevnte beløp dersom det er tvingende nødvendig eksempelvis fordi ikke alle kommunene velger å delta i det nye selskapet. 7. Det er en forutsetning for etableringen at minst fem follokommuner vedtar å delta i selskapet. 8. a. Kommunestyret forutsetter at driftsutgiftene for de nye akuttmedisinske sengene ikke overstiger de statlige tilskudd kommunene vil få når plikten til å gi et døgnbasert akuttmedisinsk tilbud foreligger. b. Overskytende senger på senteret vil kommunene selv dekke nødvendige driftskostnader ved. c. Driften av legevakten forutsettes dekket innenfor den kostnadsramme kommunen har til dagens legevakt. d. Vedlagte forslag til budsjett legges til grunn for den videre planlegging av prosjektet. 9. Follo legevakt, som i dag drives av Ahus på vegne av fem follokommuner, tilbakeføres deltagende kommuner og skal inngå, sammen med den nye døgnenheten, i Follo lokalmedisinske senter og legevakt. Tilbakeføringen skjer ved virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmiljølovens 16, etter at den nye døgnenheten er ferdigstilt. 10. Selskapet Follo legevakt IKS avvikles. Selskapets ansatte/tilknyttede leger tilbys ansettelse i den nye virksomheten ved virksomhetsoverdragelse og selskapets aktiva og passiva Side 6

23 7 overføres til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Styret/representantskapet for selskapet gis fullmakt til å avvikle selskapet. 11. Inntil det nye selskapet er etablert og operativt, gis Oppegård kommune ansvar for den videre planlegging, prosjektering og gjennomføring av prosjektet. Faktiske og nødvendige utgifter(basert på selvkost) Oppegård kommune forskotterer, blir refundert av det nye selskapet. 12. Det etableres en rådgivingsgruppe bestående av en representant fra legevakten og to representanter fra kommunalsjefene/helse-og sosialsjefene i Follo som deltar i utforming av det nye senteret, utarbeidere driftsplaner, og andre tiltak som er nødvendig for at senteret kan være operativt så snart lokaler ferdigstilles. 13. Rådmannsgruppen/ Follorådet holdes løpende orientert og godkjenner endelige byggeplaner. Alternativ 1b: 14. Ski kommune selger tomten ved Ski sykehus til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Rådmannen gis fullmakt til å effektuere salget. Alternativ 2: 1. Ski kommunestyre er positiv til et interkommunalt samarbeid om lokalmedisinsk senter og legevakt i Follo, og har sett positivt på å etablere dette i leide lokaler på Ski sykehus. 2. Å leie lokaler på Ski sykehus slik prosjekt «Samhandlingsreformen i Follo» anbefalte, vurderes å være den beste løsningen da den gir større frihet til å kunne planlegge for bygging/etablering av et større og mer omfattende senter på sikt. 3. Ski kommune ønsker ikke å gå videre med planene om å bygge ved Ski sykehus på nåværende tidspunkt, da konsekvensene for andre arealbehov som følge av samhandlingsreformen ikke er vurdert. En slik vurdering vil være tidkrevende og den kan blant annet være avhengig av de beslutningene som treffes rundt kommunens fremtidige ansvar for rus- og psykiatritilbudene. 4. Plikten til å ta imot pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp døgntilbud, kan for Ski kommun og evt. også de øvrige follokommunene, ivaretas i Ski kommunens mottaksavdeling fra , gjennom egne avtaler. Ingress/hovedbudskap: Follorådet har bedt om at sak om etablering av Follo lokalmedisinske senter og legevakt fremmes for kommunestyrene i de aktuelle follokommunene. Fra Oppegård kommune er det utarbeidet en felles saksfremstilling. For å skille på det som fremmes felles og de vurderinger som gjøres av rådmannen i Ski kommune, presenteres saken på følgende måte: Forslag til vedtaket alternativ 1a: Felles for de aktuelle follokommunene Forslag til vedtak alternativ 1b: Hvis alternativ 1a vedtas, foreslår rådmannen i Ski at også 1b vedtas. Forslag til alternativ 2: Rådmannen i Ski kommune fremmer dette som et mulig alternativt forslag. Under overskrift «saksopplysninger» følger felles saksfremstilling for de aktuelle follokommunene. Under overskrift «vurderinger» følger rådmannen i Ski sin begrunnelse for å fremme et alternativt forslag. Dette fremmes som en oppfølging av diskusjonen på temamøtet i Ski kommune 22.januar Under overskriften «økonomiske konsekvenser» følger rådmannen i Ski sin utdyping og vurdering relatert til både alternativ 1 og 2.

24 8 Saksopplysninger: Sammendrag: I denne saken fremmes forslag om hvordan de follokommuner som vil går sammen om å etablere et lokalmedisinsk senter ved Ski sykehus for å kunne ivareta plikten kommunene får fra til å etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Dagens felles legevakt, som i dag driftes av Ahus, foreslås organisatorisk å inngå i den nye virksomheten for å oppnå synergieffekter både faglig og økonomisk. Forslaget følger i hovedsak opp de forslag som Prosjektet Samhandlingsreformen i Follo anbefalte i sluttrapport per 20. november 2012 og som Follorådet enstemmige ga sin tilslutning til. Det nye i denne saken er det nye lokalmedisinske senteret primært lokaliseres i nybygg i tilknytning til Ski sykehus. Samlokalisering med Ahus, Ski tilrettelegger for nært samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og muliggjør tilgang på diagnostisk utstyr og faglig kompetanse i senterets tjenestetilbud som ikke vil være mulig ved annen lokalisering. Ahus har gitt administrativ tilslutning til foreliggende planer. Styrebehandling vil ventelig kunne foreligge i månedsskifte januar/februar. Foreliggende budsjetter viser at kommunes utgifter til drift av det nye øyeblikkelig hjelp tilbudet og amortisering av nødvendige lån til bygging av senteret, kan dekkes innenfor de økonomiske rammer kommunene blir tilført fra Tiltaket anbefales organisert som et interkommunalt samarbeidstiltak etter Lov om interkommunalt selskap(iks) med kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås som deltakere. Saksopplysninger: Prosjekt samhandlingsreformen i Follo ble nedsatt av Follorådet høsten Prosjektet skulle fremme forslag hvordan Follo-kommunene sammen kan møte utfordringer St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, gir kommunene. Reformen har som bl.a. som mål å sikre helhetlige helsetilbud for pasientene. Kommunene skal tilby tjenester før, i stedet for og etter sykehusopphold. Fra skal det være etablert et døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud. Dette er oppgaver det anses hensiktsmessig for kommunene å etablere sammen. I dag har kommunene et øyeblikkelig hjelp tilbud gjennom fastlegene på dagtid og Follo legevakt på kveld og natt og i helger. Legevakten driftes av Ahus, Ski, på vegne av Follokommunene. Vestby deltar ikke i Follo legevakt, men samarbeider om denne tjenesten med kommunene i Mosseregionen. Enebakk kommunes innbyggere har legevakt hhv. på Nedre Romerike legevakt og Follo legevakt og inngår i samarbeidet i Follo med 50 % av sine innbyggere. Fra 2016 vil kommunene ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp som døgntilbud etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( 3-5). Plikten kan ivaretas av kommunene selv eller ved interkommunalt samarbeid. Et sentralt krav til tilbudet er at pasientene skal få et bedre eller like godt tilbud i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud som de ville fått ved innleggelse i sykehus. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i sykehus (Helsedirektoratets veiledningsmateriell 02/2012). Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er beregnet til å utgjøre liggedøgn på landsbasis. Døgnpris er beregnet til 4330 kr., som kommunen vil få overført så snart døgntilbudet er etablert.

25 9 Sentrale helsemyndigheter har beregnet follokommunenes behov for plasser og driftstilskudd slik: Kommune Plasser per år Antall liggedøgn Ø-hjelp kroner Enebakk 1,20 (0,7 + 0,5) Frogn 1, Nesodden 2, Oppegård 3, Ski 3, Vestby 1, Ås 2, Sum 16, Målgruppe for det nye døgntilbudet er primært somatiske pasienter med langvarige kroniske sykdommer, som tidvis må innlegges i institusjon ved forverring av tilstanden. Dette kan eksempelvis være pasienter med Kols, diabetes, hjertesvikt og andre tilstander av mer kronisk karakter som ikke trenger spesialisert sykehusbehandling. Tilbudet kan også gjelde andre pasienter med behov for observasjon og behandling, hvor innleggelse i institusjon er nødvendig. Dette kan være fall uten brudd, feber eller eliminasjonsproblemer som vannlatingsbesvær, diaré, forstoppelse og lignende. Før innleggelse i døgnenheten skal pasientene alltid være tilsett av lege. Prosjektgruppens anbefalinger Prosjektgruppen(bestående av kommunalsjefer/plo-sjefer og Ahus) har anbefalt at Follokommunene går sammen om å etablere et lokalmedisinsk senter i Follo. Et felles senter kan løse mer kompetansekrevende oppgaver enn om den enkelte kommune selv etablerer et akutt døgntilbud. Dette er bl.a. begrunnet i behovet for til kompetanse, rekruttering og robusthet. Lokalisering ved Ski sykehus vil dessuten innebære en samlokalisering med legevakten, som har personell med erfaring med behandling av akutte tilstander. Lokalisering på Ski sykehus vil lette tilgangen til spesialisert diagnostisk utstyr og til den spesialistkompetanse sykehuset har. Prosjektgruppen har i sin rapport også omtalt andre forhold som det bør samarbeides om så som; Administrasjons- og systemarbeid, IKT, Friskliv, Støttetjenester (radiologi- og laboratorietjenester). I denne saken tas i hovedsak bare opp de anbefalinger som gjelder etablering av en felles akuttmedisinsk enhet. Dessuten fremmes forslag om at Follo legevakt og den nye sengeenheten slås sammen i en virksomhet da begge tiltakene har som hovedoppgave å behandle akutte sykdomstilstander. Begge deltjenestene er kommunale oppgaver og det ligger vel til rette for å oppnå synergieffekter, både faglig og økonomisk, ved å samle tjenestene i en virksomhet. Dimensjonering Som det fremgår av tabellen over trenger follokommunene til sammen (Vestby ikke medregnet)16 døgnplasser i 2016 for å ivareta plikten til øyeblikkelig hjelp. Det er dette antallet plasser som fullfinansieres gjennom økte statlige tilskudd. Prosjektgruppen anbefaler videre at den nye døgnenheten dimensjoneres for ytterligere 8 sengeplasser, slik at enheten til sammen får 24 plasser. Dette er bl.a. begrunnet i befolkningsvekst, behov for flere plasser for å ta imot utskrivningsklare pasienter og at utvidelsen vil gi rimeligere plasser enn ved opphold i sykehus (anslagsvis kr 3000 pr døgn).

26 10 Rådmennene støtter dette forslaget fordi: - innbyggertallet i Follo stiger raskt og det er realistisk å regne med at kommunene etter hvert vil få økte oppgaver på dette området - utvidelsen kan benyttes til utskrivningsklare pasienter som kommunene i dag ikke alltid makter å ta tilbake umiddelbart (og som kommunene må betale for på sykehusene). - disse plassene blir rimeligere å drifte enn akuttplassene pga stordriftsfordel, men også fordi omsorgs- behandlingsbehovet er mindre enn for øyeblikkelig- hjelp plassene. Høring Etter at prosjektgruppens forslag forelå 20. november 2012, vedtok Follorådet å sende sluttrapporten på høring til pasient-, bruker- og interesseorganisasjoner, fagorganisasjoner, Follokommunene, Legevakten, Ahus, Cato-senteret, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Kommunenes sentralforbund (KS) og Sunnaas Sykehus HF. Høringsfristen var 15. januar Høringssvarene finnes på Det kom inn høringsuttalelser fra Norges handicapforbund Øst, Eldrerådet i Ås kommune, Akershus legeforening, Fagforbundet i alle Follo-kommunene, allmennlege Tore Olai Høghjelle, Legevakten, Cato-senteret, allmennlege Tore Olai Høghjelle, virksomhetsleder Thorbjørn Engh og Vestby kommune (saksframstilling til Rådet for funksjonshemmede). Alle støtter i hovedsak anbefalingene i rapporten. Flere vektlegger at det må sikres gode IKTløsninger. Norges handicapforbund Øst støtter at samarbeidet blir mer robust jo flere kommuner som samarbeider. De ser interkommunalt tilbud for utskrivningsklare pasienter under 60 år som interessant for denne målgruppen, men at ulempen ved tiltaket at sykehjemsavdelinger ikke får beholde kompetansen. De støtter at lokalmedisinsk senter skal ha tilgang til radiologi- og laboratorietjenester. Follo legevakt mener lokalmedisinsk senter bør ligge i nærheten av legevakten, men organiseres innenfor eget IKS, og at legevakten organiseres og drives slik som i dag. Thorbjørn Engh, viser til at tallmaterialet Helsedirektoratet har lagt til grunn for kapasitetsvurderingen i øyeblikkelig hjelp døgntilbud er beheftet med usikkerhet. Han er bekymret for om det nye tilbudet vil ha tilstrekkelig kapasitet, og at dette vil svekke befolkningens tillit til tilbudet. Vestby kommune har søkt om endret sykehustilknytning, fra Ahus til Sykehuset Østfold HF. Dersom uendret sykehustilknytning, ønsker Vestby kommune å være tilknyttet lokalmedisinsk senter i Follo. Tilbud for utskrivningsklare pasienter i lokalmedisinsk senter bør finansieres av kommunene som bruker plassene. CatoSenteret mener det er viktig og riktig å etablere tilbud utenfor sykehjem for befolkningsgruppen under 60 år. CatoSenteret har høy kompetanse på rehabilitering, og har ledig kapasitet og vil gjerne delta i et samarbeid med Folloregionen om å starte opp et slikt tilbud. CatoSenteret ønsker å være med i nettverket Friskliv Follo. De vil gjerne være aktør for Follokommunene i påvente av oppbygging av en frisklivsklinikk, eller som en permanent løsning. Fagforbundene i Follo viser til at flere yrkesgrupper har kompetanse innenfor områdene samhandlingsreformen skal ivareta. De fremhever at ansattes representanter er viktige samarbeidspartnere ved iverksetting av prosjektet.

27 11 Tidligere behandling i Follorådet Follorådet ga i november 2012 sin støtte til hovedtrekkene i rapporten. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å jobbe videre med et mer konkret forslag til etablering og drift av et felles lokalmedisinsk senter, herunder organisasjonsmodell, finansiering, samarbeid med Ahus om øyeblikkelig hjelp døgntilbud mellom kommunene og helseforetak. Arbeidsgruppen har bestått av helse-og sosialsjefene/kommunalsjefene i follokommunene og rådmann Harald Toft, Oppegård. Arbeidsgruppens anbefalinger: Organisasjonsmodell Etter at flere organisasjonsmodeller har vært vurdert, anbefales at det nye lokalmedisinske senteret organiseres som interkommunalt selskap, IKS, hvor alle follokommunene inviteres til å delta. (Enebakk med 50 % av sitt innbyggertall, da deler av kommunen er orientert mot Nedre Romerike). Denne organisasjonsformen er benyttet for en rekke andre samarbeidstiltak i Follokommunene og erfaringene er i hovedsak positive for virksomheter av noe størrelse. Organisering som et samarbeidstiltak etter kommunelovens 27, som også er mye benyttet i Follo, har vært nøye vurdert. Slik organisering anses ikke egnet for dette tiltaket bl.a. fordi foreliggende planer medfører betydelige investeringer i lokaler og utstyr, som kommunene bør eie sammen i et eget selskap/juridisk enhet. Med dette som utgangspunkt er det utarbeidet forslag til en selskapsavtale som følger saken som vedlegg 1. Selskapsavtalene er bygget over samme lest som for andre IKS-er hvor follokommuner er deltagere/eiere. Follo legevakt tilbakeføres til interkommunal drift etter at den for fire år siden, etter avtale med deltagerkommune, ble overført til Aker Universitetssykehus, siden Ahus. Legetjenesten på legevakten ble liggende igjen i et eget IKS. Dette er en fragmentert og uhensiktsmessig organisering og oppgavene foreslås overført til den nye virksomheten. Lokalisering Da arbeidsgruppen avga sin rapport var forslaget at basert på tilbud fra Ahus om å stille ledig sengepost på Ski sykehus til disposisjon for follokommunene. Kort tid etter ble dette tilbudet trukket fordi Ahus selv trengte lokalene til eget bruk. Siden har det vært jobbet med planer for å bygge en ny etasje på dagens sykehus med 24 døgnplasser. Fremdriften på disse planene har trukket ut fordi det etter hvert ble klart at et slikt påbygg ville kreve ny reguleringsplan. Ski kommune er i gang med reguleringsplanarbeidet og har ambisjon om at denne skal kunne ferdigbehandles i mars/ april Som vanlig er når det gjelder reguleringsplanarbeid, er det alltid usikkerhet knyttet til utfallet. Parallelt har Oppegård kommune, i samarbeid med Ahus, foretatt undersøkelser av om Ski sykehus bygningsteknisk er dimensjonert slik at en uten betydelig kostnader kan bygge på sykehuset i høyden. Et eksternt ingeniørfirma som har vært engasjert for dette formålet, har nylig meddelt at det må fortas omfattende forsterkningsarbeid i bærende konstruksjoner for at sykehuset kan utvides med en ny etasje. Dessuten er det på det rene at et påbygg vil berøre tekniske installasjoner som ventilasjon, heis etc. på sykehuset, som er relativt gamle anlegg. Påbygg kan derfor utløse krav om oppgraderinger og ikke ubetydelige tilleggskostnader for prosjektet. Dessuten vil en ny etasje på eksisterende bygning på Ski sykehus gi en komplisert eiendomsstruktur. Etter innspill fra representant for Ski kommune, er det derfor foretatt en vurdering av om et areal på nordsiden av eksisterende sykehus kan være egnet for et nybygg. Arealet er på vel 3 da, hvorav halvparten eies av sykehuset, det resterende av Ski kommune. Arealet fremgår av vedlagte kartskisse. Vurderingene så langt viser at et tilbygg på i størrelsesorden 2000m2, fordelt på 2-3 etasjer lar seg innpasse. Dette vil være tilstrekkelig til å gi plass til ca 25 sengeplasser og lokaler for legevakten.

28 12 Administrasjonen på Ahus er positiv til å selge nødvendig tomtegrunn, styrebehandling kan skje i månedsskifte jan/febr. Ski kommune har ikke behandlet spørsmålet, men foreløpige tilbakemeldinger derfra er positive. Fordelen med å bygge nytt på egen tomt er flere: - et nytt bygg skreddersydd for formålet - unngår kompliserte sameieforhold med Ahus - oppnår betydelige statlige tilskudd, som for sykehjem, til bygging - nybygget vil ha direkte forbindelse til dagens sykehus, de faglige og økonomiske synergier som er identifisert ved samlokalisering med sykehuset vil opprettholdes med denne løsningen. Det er viktig raskt å avklare om tilbygg ved Ski sykehus er en løsning det skal jobbes videre med. Mest kritisk for å kunne realisere dette alternativet er reguleringsspørsmålet og om Ski kommune er villig til å selge tomtegrunn. Kostnader Investeringer Basert på erfaringstall fra Oppegård kommunes pågående bygging av sykehjem, anses det realistisk å kunne oppføre et nybygg på i størrelsesorden 2000m2, til en investeringskostnad på kr 83 mill kr. Anslaget er basert på følgende kostnadselementer: Byggekostnader 2000m2 a kr kr 70 mill Tomtekjøp 3 da a kr 1 mill kr 3 mill Inventar og utstyr kr 6 mill Reserve kr 4 mill Sum investeringer kr 83 mill Finansieringsplan: Mva- refusjon kr 16 mill Statlige tilskudd, 17 rom, a kr kr 30,9 mill Låneopptak kr 36,1 mill Sum finansiering kr 83 mill Utgifter til avdrag og rente på investeringslån vil beløpe seg til 2,9 mill kr første hele driftsår (basert på 4 % rente og nedbetaling over 25 år) Amortiseringskostnadene forutsettes dekket over senterets driftsbudsjett. Det forutsettes at hver av de deltagende kommuner garanterer for sin relative andel basert på folketallet i kommunene, jfr. vedlagte budsjettoppstillinger. Årlige driftsutgifter Legevaktens nettoutgifter blir i dag finansiert ved tilskudd fra kommunene. Ved tilbakeføring til kommunene legges til grunn at driften kan videreføres innenfor gjeldende kostnadsramme. Som det fremgår av vedlagte driftsbudsjett med kommentarer, vil den nye døgnenheten med de lovpålagte nye 16 sengene kunne driftes, inkludert amortisering av omtalte investeringslån, med et overskudd på 0,5 1,5 mill kr avhengig av hvor mange kommuner som blir med i tiltaket. Overskuddet er i vedlagte budsjettalternativer lagt i på post 40, med benevnelsen uforutsette utgifter/reserve. De overskytende 8 tilleggssengene har en lagt til grunn en driftskostnad på kr 3000 pr døgn. Dersom disse plassene benyttes til å ta ut ferdigbehandlede pasienter fra sykehusene betyr dette en besparelse på 25 % i forhold til gjeldende betaling for overliggere. Kostnadsfordelingsmodell. Det vises til Selskapsavtalens 6.

29 13 Som det fremgår av foreslås den nye sengeenhetens netto driftsutgifter dekket med 25 % etter folketallet i deltagerkommunene, de resterende 75 % fordeles på deltagerkommunene etter faktisk bruk av sengene. Det anses rimelig og rettferdig at de kommuner som bruker tilbudet betaler den største andelen av kostnadene i forhold til faktisk forbruk. Dette vil også stimulere deltagerkommunene til ikke å bruke tilbudet i utrengsmål. Kapasiteten i sengeenheten er svært begrenset, og det er nødvendig at kommunene også har økonomiske insitamenter for å tilbakeføre pasientene til egen kommunes omsorg så raskt det er faglig forsvarlig. Dersom ikke dette skjer er det stor fare for at kapasiteten i sengeenheten blir sprengt og den ikke har kapasitet til å ta inn nye pasienter som trenger akutt observasjon og behandling. Nettoutgiftene til legevakten fordeler i dag mellom deltagerkommune med 50 % basert på folketallet i deltagerkommune, 50 % etter antallet konsultasjoner fra innbyggerne i de deltagende kommuner. Denne fordelingen foreslås videreført jfr. Selskapsavtalens 6.2. Det har vært gjort innvendinger til denne kostnadsfordelingsnøkkelen fra enkelte kommuner. De kommuner som bruker legevakten mest mener at de betaler en uforholdsmessig stor andel av utgiftene. Spesielt er det påpekt at det er mer tids- og kostnadskrevende for tjenesten å foreta sykebesøk til pasienter som bor langt unna legevakten. Det er vanskelig å se at det er holdepunkter for denne kritikken. Legene som forestår hjemmebesøk godtgjøres direkte fra staten etter egne tariffer hvor reiselengde tas hensyn til(frem til kl ). Dessuten viser tilgjengelig statistikk fra legevakten at hjemmebesøk til pasienter i legevaktens mer perifere nedslagsfelt foretas relativt sjeldnere enn til pasienter i de mer sentrale områdene. Fremdrift Kommunene får nye plikter for å gi øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra Det betyr at det må foreligge godkjent reguleringsplan og det nye senteret må være prosjektert og klart for anbudsinnhenting før sommerferien 2014 for at det skal kunne bygges og være driftsklart i tide. Ski er i en nøkkelrolle både som reguleringsmyndighet og fordi de må selge tomt for at et nybygg ved Ski sykehus skal kunne bygges. I forslaget her er det videre foreslått at det skal etableres et nytt IKS. Det vil ta noe tid før det er etablert og nødvendig kompetanse er på plass for å forestå planlegging, prosjektering og iverksette et byggeprosjekt. Ettersom Oppegård kommune allerede er engasjert i prosjektet med byggfaglig kompetanse, vil en løsning kunne være at Oppegård kommune tar ansvar for å drive prosessen videre. Det vil bety at så snart Ski kommune har avklart sin standpunkttagen til tomtesalg og har tatt foreløpige vurderinger om mulighetene for tilbygg, må planlegging av byggeplaner/prosjektering iverksettes samtidig som reguleringsplanarbeidet pågår. Et slikt opplegg vil innebære at Oppegård kommune må forskottere utgifter som påløper, frem til det nye selskapet overtar. En forutsetning for å kunne gjøre det er at faktiske og nødvendige utgifter refunderes, når selskapet overtar. Vurdering og anbefaling. Samhandlingsreformen har gitt kommunesektoren nye og krevende utfordringer. Reformen så lang har i stor grad gått om å samarbeide med sykehusene om å tilbakeføre utskrivningsklare pasienter raskere til kommunehelsetjenesten. Denne del av reformen har vært en suksess ved at den har bidratt til å frigjøre sykehuskapasitet og korte ned liggetider i medisinske sykehusavdelinger. Neste skritt i reformen er å bygge opp øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene og forhindre unødige sykehusinnleggelser. Kommunalsjefene/helse- og sosialsjefene i Follo har anbefalt at follokommunene går sammen om denne oppgaven ved å etablere en lokalmedisinsk enhet ved Ski sykehus. Denne anbefalingen har de rådmennene og Follorådet tidligere sluttet seg til, senest ved behandling av denne saken Underveis har Vestby kommune reservert seg for å delta fordi de allerede har legevaktsamarbeid med Mosseregionen og ønsker å inngå i det nye opptaksområdet for nytt Østfoldsykehus.

30 14 Hovedbegrunnelsen for at follokommunene bør gå sammen om et lokalmedisinsksenter er at kommunene sammen vil kunne gi et langt bedre tilbud til pasientene enn om hver kommune skal løse oppgaven hver for seg. Nesten 50 % av landets kommuner har allerede etablert øyeblikkelig hjelp tilbud. Erfaringene så langt viser at de kommunene som har satset på interkommunalt samarbeid har oppnådd bedre resultater både faglig og økonomisk. Follo har også den fordel at ved lokalisering ved Ski sykehus, kan det oppnås synergier både faglig og økonomisk gjennom samarbeid med sykehuset og ved at legevakten kan integreres i lokalmedisinsk senter. En hovedutfordring i Follo har vært å skaffe egnede lokaler. Ut fra den informasjon som nå foreligger, anses det som det klart beste alternativet at de follokommunene som ønsker det går sammen om å realisere et nybygg ved Ski sykehus som kommunene eier og drifter gjennom et nytt IKS. Imidlertid vil en slik løsning avhenge at den aktuelle tomten lar seg regulere til formålet og at Ski og Ahus vil selge nødvendig tomtegrunn. Dersom dette ikke fører frem, vil kommunene måtte søke etter andre løsninger, mest sannsynlig hver kommune for seg. Ved annen lokalisering vil det nye tjenestetilbudet dessuten miste tilgang til den faglige kompetanse som samlokalisering på Ski sykehus muliggjør. Som redegjort for ovenfor og i vedlegg, vil de seks kommunene som har meldt interesse for å delta, kunne etablere og drifte en ny lokalmedisinsk sengeenhet innenfor de økonomiske rammer som kommunene er stilt i utsikt fra , inkludert amortisering av nødvendige lån. Forutsatt at minst fire andre kommuner blir med, anbefales at Oppegård kommune inngår i det videre samarbeidet med sikte på å etablere øyeblikkelig hjelp tilbud ved Ski sykehus. Dersom realisering av planene ved Ski sykehus ikke fører frem vil ny sak bli fremmet for kommunestyret innen Tomtesalg: For at et lokalmedisinsk senter som beskrevet ved Ski sykehus, skal kunne realiseres, må tomt selges til IKS et fra både Ahus og Ski kommune. Det foreligger ingen konkrete planer for Ski kommunes tomt og dersom kommunestyret i Ski vedtar å delta i samarbeidet må tomten selges som forutsatt. Vurdering: Rådmannen i Ski kommune mener det foreliggende forslaget er godt da det sikrer at kommunen innfrir kravet om etablering av et øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra Det legger også til rette for at noen flere utskrivningsklare pasienter skal få et faglig godt tilbud. I tillegg innebærer forslaget at follokommunene fortsetter å jobbe sammen til beste for regionens innbyggere. Når rådmannen likevel velger å legge frem et alternativt forslag til vedtak, så er det med begrunnelse i at en rekke ledere og fagfolk i Ski kommune har stilt spørsmål ved om bygging ved Ski sykehus er tilstrekkelig fremtidsrettet både medisinskfaglig, planfaglig og økonomisk. Rådmannen finner det riktig å opplyse kommunestyret om disse betenkningene da iverksetting av byggeprosjektet i stor grad vil «låse» for fremtidige valg. Parallelt kan opplyses at de øvrige follokommunene kan komme til å velge å etablere tilbudet ved Ski sykehus uavhengig av Ski kommunes deltagelse. Rådmannen er også usikker på om det er mulig å få realisert regulering, anbudsprosess, bygging og ferdigstillelse innen , noe som i så fall betyr at kommunene må løse øyeblikkelig hjelp døgntilbud innen egen kommune.

31 15 Fra rådmannens side har det underveis i planprosessen vært viktig å fokusere på at kommunens innbyggere skal få et samlet og forutsigbart tjenestetilbud. Det skal være enkelt å finne frem, lett tilgjengelig og i størst mulig grad være lokalisert på en slik måte at man opplever at det er «én dør inn». Å kunne samarbeide med sykehuset er en faktor, men også det å kunne samle en rekke kommunale helsetjenester som ytes over kortere tid, ulike dag- og konsultasjonstilbud, samt muligheten for å være samlokalisert med privatpraktiserende helsepersonell, kan være av sentral betydning. I dag er disse tjenestene spredt rundt i kommunen og i liten grad samlokalisert. I tillegg skal kommunen ta over ansvaret for nye områder som døgntilbud innenfor rus- og psykiatrifeltet. Rådmannen mener regionen med fordel kunne ha planlagt for et mer omfattende lokalmedisinsk senter enn det som det her legges opp til, slik at fremtidige utfordringer kan møtes på en bedre måte. På bakgrunn av dette er det reist spørsmål ved om tomten ved Ski sykehus har tilstrekkelige utbyggingsmuligheter. I Ski kommune har det vært diskutert om ikke et lokalmedisinsk senter eller «helsehus», som i tillegg til øyeblikkelig hjelp døgntilbud, burde romme eksempelvis: Mottaksplasser Det vurderes å være en fordel om alle mottaksplassene var samlet på ett sted og gjerne sammen med øyeblikkelig hjelp døgnplassene. Per i dag har Ski kommune 13 mottaksplasser. Ved å inngå samarbeid med follokommunene om til sammen 8 plasser, så vil behovet for en egen mottaksavdeling fortsatt være til stede og utgiftene til kompetanse og utstyr må fordeles på to steder. Lindrende enhet En økende andel av pasientene skrives ut fra sykehus i livets sluttfase. Kommunene kunne ha planlagt for et bedre tilbud til denne gruppen pasienter, som også omfatter relativt unge mennesker. I dag gis de døgntilbud i ordinære korttidsplasser i sykehjem. Etablering av en lindrende enhet hvor ansatte i større grad har kompetanse og erfaring i å møte døende mennesker, ville øke kvaliteten på tilbudet som ytes. Døgnplasser rus/psykiatri Det er blitt varslet at kommunen skal få et større ansvar for mennesker i disse målgruppene. Blant annet skal kommunen få ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Mange av disse pasientene har i tillegg til sin primærlidelse også medisinskfaglige behov, noe som gjør at døgntilbudet etter manges syn burde lokaliseres i-, eller i nær tilknytning til-, et helsehus. Daglegevakt Kommunen har ansvaret for legevaktstjeneste døgnet rundt og det er fra flere hold fremmet ønske om at kommunen skal ha en døgnåpen legevakt. Follo legevakt IKS har åpent fra kl på ukedagene og hele døgnet i helgene. På dagtid i ukene er det de ulike fastlegene som har daglegevakt. Ordningen har vist seg uoversiktelig og til tider lite forutsigbar for både innbyggere og samarbeidsparter. Ved å etablere en døgnåpen legevakt vil tjenesten alltid ha samme dør inn. En slik ordning vil ikke frita fastlegene fra å ta imot egne listepasienter for øyeblikkelig hjelp. Hittil har det ikke vært stemning for å utrede etablering av en døgnåpen legevakt i Follo. Kommunalt legekontor Ved å etablere et legekontor med kommunalt tilsatte leger kunne kommunen legge til rette for at kommuneleger som rekrutteres, får mulighet til å spesialisere seg innen allmennmedisin eller samfunnsmedisin mens de jobber innen kommunens helsetjeneste. Ved delvis å være på ordinært legekontor, delvis på sykehjem og delvis på helsestasjon/skolehelsetjeneste vil denne spesialiseringsretningen muliggjøres. Per i dag sliter kommunene med en stor turnover blant kommunelegene da praksisen ikke gir uttelling til spesialistgodkjenning. Alarmsentral I fremtiden vil bruken av velferdsteknologi øke, og innbyggerens behov og ønske om å nå helsetjenesten på andre måter enn i dag vil trolig være et viktig utviklingsområde. Å etablere et senter for kommunikasjon og alarmtjeneste vil være et bra tiltak på et slikt kompetansesenter som et helsehus ville representere.

32 16 Avtalespesialister Rundt i Ski sentrum er det en rekke avtalespesialister (øyelege, øre/nese/halslege, gynekolog, barnelege mv.). Mange av disse kunne med fordel ha vært samlokalisert i funksjonelle lokaler med god tilgjengelighet for kommunens innbyggere. Det finnes en rekke flere funksjoner en kunne tenke seg inn i et helsehus, funksjoner som enten er privat og/eller statlig finansiert, eller allerede en del av kommunens etablerte drift. En visjonær tilnærming til denne samlede driften er nødvendigvis ikke så mye mer kostnadskrevende enn det som driftes per i dag. Nøkkelen er å kunne samle dagens etablerte tjenester parallelt med at nye pålagte oppgaver ivaretas. Investeringsmessig kan en tenke seg at et helsehus bygges/etableres i stedet for en ytterligere utbygging av ordinære sykehjemsplasser. Etablering av ulike typer sengeplasser (mottaksplasser, lindrende enhet, korttidsplasser) i et helsehus, kan gjøres som et alternativ til nybygging av sykehjem, da disse plassene vil erstatte plassene som i dag brukes til disse formålene i kommunens sykehjem. Det vil med andre ord likevel bli en netto økning i antallet sykehjemsplasser i tråd med kommunestyrets ønske jfr. budsjettbehandlingen i desember Et annet moment som har vært trukket frem fra planmiljøet i kommunen er om beliggenheten til Ski sykehus og en videre utbygging der, er fremtidsrettet med tanke på kommunikasjon og miljø. Det er noen argumenter i saken fra follo som også bør omtales ut fra Ski kommunes perspektiv. Det foreslås en kostnadsfordeling for døgnplassene basert på at 25 % av utgiftene skal fordeles ut fra innbyggertall, mens 75 % skal fordeles ut fra bruk. Det er en kjent sak at nærkommunene alltid benytter tilbudene mer enn de perifære kommunene. På den ene siden kan en si at det da er riktig at nærkommunen skal betale mer av utgiftene, men på den annen side burde da nærkommunen hatt en større innflytelse på tiltaket. Slik forslaget nå foreligger, vil Ski kommune betale den største andelen, men likevel bare ha 1 av 6 stemmer inn i styret. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen ikke trenger å haste inn i en løsning som ikke er nøye gjennomtenkt. Kommunens plikt til å kunne ta imot øyeblikkelig hjelp døgnplasser kan ivaretas i kommunens egen mottaksavdeling fra Dersom de andre follokommunene ønsker det kan også deres plikter ivaretas i Ski kommunes mottaksavdeling og da i et interkommunalt samarbeid. I prosjekt «Samhandlingsreformen i Follo» argumenteres det for at tilbudet må etableres nær legevakt og gjerne også nær sykehustjenester. Talldata viser at 6 av 10 øyeblikkelig hjelp tilbud i Norge er lokalisert i sykehjem og bare 6 % av tiltakene er tilknyttet legevakt. Rådmannen mener kommunen kan velge å inngå i samarbeidet som skissert, eller velge å vente 8-10 år og da bygge/etablere et mer omfattende helsehus i stedet for å bygge et ordinært sykehjem. Øyeblikkelig hjelp plikten kan kommunen ivareta i mottaksavdelingen som allerede er i drift. Økonomiske konsekvenser: Ved å etablere Follo lokalmedisinske senter og legevakt i samsvar med vedtaksforslagets alternativ 1, vil Ski kommune måtte stille garantiansvar for lånet med mill. kroner. Årlige driftsutgifter for Ski kommune vil, ved en bruk av plassene tilsvarende forholdsmessig innbyggertall, utgjøre 5,7 mill. kroner for øyeblikkelig hjelp plassene og ca. 2 mill. kroner for mottaksplassene. Statistiske data tilsier at nærkommunens innbyggere vil benytte tilbudet mer enn andre, noe som tilsier at Ski kommunes andel av utgiftene vil bli større enn innbyggertallet skulle tilsi. Ski kommune vil få en økning i rammen fra med ca. 5,7 mill. kroner, og dette skulle i utgangspunktet dekke både amortisering av lånet og årlige driftsutgifter for en «normalbruk» av øyeblikkelig hjelp døgnplasser.

33 17 Ved og ikke bygge ved Ski sykehus på nåværende tidspunkt, vil investeringsbehovet utsettes noen år. Plikten til å ta imot øyeblikkelig hjelp pasienter for innleggelse kan ivaretas i kommunens mottaksavdeling. Denne er allerede bemannet opp med kvalifisert personell som til en stor grad kan ivareta det nye behovet. En liten bemanningsøkning må likevel påregnes, men omfanget er ikke utredet på nåværende tidspunkt. Kommunen vil uansett få tilskudd i rammen tilsvarende 5,7 mill. kroner, noe som både vil dekke en viss utstyrs- og bemanningsøkning, samt også eventuelle kjøp av andre sykehjemsplasser som kompensasjon for de 4 som benyttes på mottaksavdelingen. Ski sykehus og Ahus: Som nevnt i saken var utgangspunktet for et LMS at follokommunene skulle leie ledig kapasitet ved Ski sykehus. Men da Ahus for et år siden meddelte at de hadde behov for lokalene selv, startet prosessen med å finne andre løsninger. Dette er bakgrunnen for saken fra Oppegård kommune. Dersom Ahus gjennom sin vurdering av behov og bruk av Ski sykehus skulle komme frem til nye beslutninger i den videre prosessen, vil rådmannen orientere kommunestyret om dette. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert. Konklusjon: Rådmannen innstiller på 2 alternative forslag. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter og legevakt b) Driftsbudsjett c) Kommentarer til budsjettet d) Illustrasjon tomteområde e) Sluttrapport- Prosjekt samhandlingsreformen i Follo Eldrerådets behandling : Eldrerådet fremmet følgende felles forslag til uttalelse: 1. «Eldrerådet ønsker et samarbeid om Follo lokalmedisinsk senter og legevakt med de andre Follo kommunene. 2. Eldrerådet tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: 1. Eldrerådet ønsker et samarbeid om Follo lokalmedisinsk senter og legevakt med de andre Follo kommunene. 2. Eldrerådet tar saken til orientering.

34 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering. 18 Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak alt. 1a og 1b settes opp mot alt. 2 og alt. 2 tiltres med 6 (2H, 2FRP, 1KRF, 1PP) mot 5 (4AP, 1SV) stemmer. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Ski kommunestyre er positiv til et interkommunalt samarbeid om lokalmedisinsk senter og legevakt i Follo, og har sett positivt på å etablere dette i leide lokaler på Ski sykehus. 2. Å leie lokaler på Ski sykehus slik prosjekt «Samhandlingsreformen i Follo» anbefalte, vurderes å være den beste løsningen da den gir større frihet til å kunne planlegge for bygging/etablering av et større og mer omfattende senter på sikt. 3. Ski kommune ønsker ikke å gå videre med planene om å bygge ved Ski sykehus på nåværende tidspunkt, da konsekvensene for andre arealbehov som følge av samhandlingsreformen ikke er vurdert. En slik vurdering vil være tidkrevende og den kan blant annet være avhengig av de beslutningene som treffes rundt kommunens fremtidige ansvar for rus- og psykiatritilbudene. 4. Plikten til å ta imot pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp døgntilbud, kan for Ski kommune og evt. også de øvrige follokommunene, ivaretas i Ski kommunens mottaksavdeling fra , gjennom egne avtaler. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Alternativ 1a: 6 Stemmer (1 KRF, 1 SP, 4 AP) Alternativ 1b: 6 Stemmer (1 KRF, 1 SP, 4 AP) Alternativ 2: 5 stemmer (1 KRF, 2 FRP, 2 H) Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: Alternativ 1a: 1. Ski kommunestyre vedtar å etablere Follo lokalmedisinsk senter og legevakt sammen med kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård og Ås. Virksomheten lokaliseres ved Ahus, Ski sykehus. 2. Virksomheten organiseres som et interkommunalt selskap (IKS) etter Lov om interkommunale selskaper av 29. januar Vedlagte forslag til selskapsavtale fastsettes for den nye virksomheten. 4. Representantskapet / ordførerne i deltagende kommuner, gis fullmakt til å foreta mindre justeringer i selskapsavtalen som måtte bli nødvendig etter kommunestyrebehandlingene av denne saken. 5. I tillegg til lovpålagt akuttmedisinsk enhet på til sammen 16 senger, utvides sengeenheten med 8 senger for å gi plass til primært andre utskrivningsklare pasienter med behov for etterbehandling og rehabilitering.

35 19 6. Kommunestyret garanterer for sin relative andel av det lån Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS vil ta opp til bygging av selskapets lokaler. Ski kommunes garantiansvar er på inntil mill. kr. Formannskapet gis fullmakt til å utvide kommunens garantiansvar med ytterligere inntil 26 % av ovennevnte beløp dersom det er tvingende nødvendig eksempelvis fordi ikke alle kommunene velger å delta i det nye selskapet. 7. Det er en forutsetning for etableringen at minst fem follokommuner vedtar å delta i selskapet Kommunestyret forutsetter at driftsutgiftene for de nye akuttmedisinske sengene ikke overstiger de statlige tilskudd kommunene vil få når plikten til å gi et døgnbasert akuttmedisinsk tilbud foreligger. 2. Overskytende senger på senteret vil kommunene selv dekke nødvendige driftskostnader ved. 3. Driften av legevakten forutsettes dekket innenfor den kostnadsramme kommunen har til dagens legevakt. 4. Vedlagte forslag til budsjett legges til grunn for den videre planlegging av prosjektet. 9. Follo legevakt, som i dag drives av Ahus på vegne av fem follokommuner, tilbakeføres deltagende kommuner og skal inngå, sammen med den nye døgnenheten, i Follo lokalmedisinske senter og legevakt. Tilbakeføringen skjer ved virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmiljølovens 16, etter at den nye døgnenheten er ferdigstilt. 10. Selskapet Follo legevakt IKS avvikles. Selskapets ansatte/tilknyttede leger tilbys ansettelse i den nye virksomheten ved virksomhetsoverdragelse og selskapets aktiva og passiva overføres til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Styret/representantskapet for selskapet gis fullmakt til å avvikle selskapet. 11. Inntil det nye selskapet er etablert og operativt, gis Oppegård kommune ansvar for den videre planlegging, prosjektering og gjennomføring av prosjektet. Faktiske og nødvendige utgifter (basert på selvkost) Oppegård kommune forskotterer, blir refundert av det nye selskapet. 12. Det etableres en rådgivingsgruppe bestående av en representant fra legevakten og to representanter fra kommunalsjefene/helse-og sosialsjefene i Follo som deltar i utforming av det nye senteret, utarbeider driftsplaner, og andre tiltak som er nødvendig for at senteret kan være operativt så snart lokaler ferdigstilles. 13. Rådmannsgruppen/Follorådet holdes løpende orientert og godkjenner endelige byggeplaner. Alternativ 1b: 14. Ski kommune selger tomten ved Ski sykehus til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Rådmannen gis fullmakt til å effektuere salget. Formannskapets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende endring til forslag til vedtak alt. 1a, pkt. 3 og 4: «Pkt. 3: Vedlagte forslag til selskapsavtale bearbeides av ekstern kvalitetssikrer og legges deretter frem til politisk behandling.» Pkt. 4 strykes.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak alt. 1a med Wiiks endring i pkt. 3 og 4 innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1SV) mot 2 (2FRP) stemmer. 2. Forslag til vedtak alt. 1b innstilles enstemmig. 3. Forslag til vedtak alt. 2 innstilles med 2 (2FRP) mot 9 (3H, 1PP, 4AP, 1SV) stemmer.

36 20 Formannskapets mindretallsinnstilling: 1. Ski kommunestyre er positiv til et interkommunalt samarbeid om lokalmedisinsk senter og legevakt i Follo, og har sett positivt på å etablere dette i leide lokaler på Ski sykehus. 2. Å leie lokaler på Ski sykehus slik prosjekt «Samhandlingsreformen i Follo» anbefalte, vurderes å være den beste løsningen da den gir større frihet til å kunne planlegge for bygging/etablering av et større og mer omfattende senter på sikt. 3. Ski kommune ønsker ikke å gå videre med planene om å bygge ved Ski sykehus på nåværende tidspunkt, da konsekvensene for andre arealbehov som følge av samhandlingsreformen ikke er vurdert. En slik vurdering vil være tidkrevende og den kan blant annet være avhengig av de beslutningene som treffes rundt kommunens fremtidige ansvar for rus- og psykiatritilbudene. 4. Plikten til å ta imot pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp døgntilbud, kan for Ski kommun og evt. også de øvrige follokommunene, ivaretas i Ski kommunens mottaksavdeling fra , gjennom egne avtaler. Formannskapets flertallsinnstilling: 1. Ski kommunestyre vedtar å etablere Follo lokalmedisinsk senter og legevakt sammen med kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård og Ås. Virksomheten lokaliseres ved Ahus, Ski sykehus. 2. Virksomheten organiseres som et interkommunalt selskap(iks) etter Lov om interkommunale selskaper av 29. januar Vedlagte forslag til selskapsavtale bearbeides av ekstern kvalitetssikrer og legges deretter frem til politisk behandling. 4. I tillegg til lovpålagt akuttmedisinsk enhet på til sammen 16 senger, utvides sengeenheten med 8 senger for å gi plass til primært andre utskrivningsklare pasienter med behov for etterbehandling og rehabilitering. 5. Kommunestyret garanterer for sin relative andel av det lån Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS vil ta opp til bygging av selskapets lokaler. Ski kommunes garantiansvar er på inntil mill kr. Formannskapet gis fullmakt til å utvide kommunens garantiansvar med ytterligere inntil 26 % av ovennevnte beløp dersom det er tvingende nødvendig eksempelvis fordi ikke alle kommunene velger å delta i det nye selskapet. 6. Det er en forutsetning for etableringen at minst fem follokommuner vedtar å delta i selskapet. 7. a. Kommunestyret forutsetter at driftsutgiftene for de nye akuttmedisinske sengene ikke overstiger de statlige tilskudd kommunene vil få når plikten til å gi et døgnbasert akuttmedisinsk tilbud foreligger. b. Overskytende senger på senteret vil kommunene selv dekke nødvendige driftskostnader ved. c. Driften av legevakten forutsettes dekket innenfor den kostnadsramme kommunen har til dagens legevakt. d. Vedlagte forslag til budsjett legges til grunn for den videre planlegging av prosjektet. 8. Follo legevakt, som i dag drives av Ahus på vegne av fem follokommuner, tilbakeføres deltagende kommuner og skal inngå, sammen med den nye døgnenheten, i Follo lokalmedisinske senter og legevakt. Tilbakeføringen skjer ved virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmiljølovens 16, etter at den nye døgnenheten er ferdigstilt. 9. Selskapet Follo legevakt IKS avvikles. Selskapets ansatte/tilknyttede leger tilbys ansettelse i den nye virksomheten ved virksomhetsoverdragelse og selskapets aktiva og passiva overføres til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Styret/representantskapet for selskapet gis fullmakt til å avvikle selskapet. 10. Inntil det nye selskapet er etablert og operativt, gis Oppegård kommune ansvar for den videre planlegging, prosjektering og gjennomføring av prosjektet. Faktiske og nødvendige utgifter(basert på selvkost) Oppegård kommune forskotterer, blir refundert av det nye selskapet.

37 Det etableres en rådgivingsgruppe bestående av en representant fra legevakten og to representanter fra kommunalsjefene/helse- og sosialsjefene i Follo som deltar i utforming av det nye senteret, utarbeidere driftsplaner, og andre tiltak som er nødvendig for at senteret kan være operativt så snart lokaler ferdigstilles. 12. Rådmannsgruppen/ Follorådet holdes løpende orientert og godkjenner endelige byggeplaner. 13. Ski kommune selger tomten ved Ski sykehus til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Rådmannen gis fullmakt til å effektuere salget.

38 Saksbehandler: Terje Trovik Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 12/ Kommunestyret 16/ BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN : ENDRINGER I RAMMEBETINGELSER I 2014 Forslag til vedtak: 1. Budsjettpostene for skatt- og rammeinntekter nedjusteres med 9,2 mill. kroner. 2. Ordningen med frukt og grønt for skoler med ungdomsskoleelever avvikles fra skoleåret 2014/2015. Tilhørende budsjettrammer for drift av ordningen reduseres med 0,6 mill. kroner. 3. Ordningen med kulturskoletime avvikles fra skoleåret 2014/2015. Tilhørende budsjettrammer for drift av ordningen reduseres med 0,4 mill. kroner. 4. Budsjettpostene for renter og avdrag økes med 4,6 mill. kroner. 5. Prosentsatsen for likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager settes til 98 prosent fra 1. august 2014 i tråd med statsbudsjettets forutsetninger. Ingress/hovedbudskap: Saken klargjør rammebetingelsene rundt inneværende års budsjett. Rådmannen anbefaler budsjettjusteringer som hensyntar de svekkede inntektsforutsetningene fra skatt- og rammeinntekter, og justeringer i rente- og avdragsforutsetningene. Kommunestyrets budsjettvedtak, vedtatt statsbudsjett for 2014, nye tall for befolkningsutvikling, og derav ny skatt- og rammeberegning, gjør at en realistisk prognose i skrivende stund viser et innsparingsbehov også i Saksopplysninger: Statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2013 endret det økonomiske opplegget for kommunesektoren. I tillegg foreligger det nå oppdaterte befolkningstall, samt revidert beregning av rente- og avdragsutgifter. Disse endringene gjør det nødvendig å justere kommunens driftsbudsjett for Vurdering: 1. Hovedoversikt etter KST-vedtak 118/13: Budsjett og handlingsplan Budsjett og handlingsplan ble vedtatt i Kommunestyret (KST-sak 118/13). Side 22

39 23 Ny hovedoversikt etter kommunestyrets behandling er som følger: (i kr) Forslag BHP Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl. års regnskapsm. merforb Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforb Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk Kommunestyrets vedtak om innsparing, og endrede rammebetingelser medfører et uspesifisert innsparingskrav på ca. 28 mill. kroner i 2014 Kommunestyrets budsjettvedtak i KST 118/13 innebærer pt. en netto reduksjon i driftsrammen på 15,5 mill. kroner. Reviderte anslag for kommunens skatt- og rammeinntekter, som er utarbeidet etter kommunestyrets vedtak, svekker prognosen for kommunens inntektsside med 9,2 mill. kroner. I tillegg er budsjettforutsetningene for renter og avdrag revidert. Rådmannen redegjør for budsjettendringene, inkl. aktivitetsendringer som følge av statsbudsjettet, nedenfor. Dersom budsjettendringene vedtas som foreslått har kommunen et gjenstående innsparingsbehov i 2014 på 28,3 mill. kroner. Rådmannen vil følge opp innsparingsbehovet som vist i tidligere sak om oppfølging av kommunestyrets budsjettvedtak. Inntektsfallet som nå prognostiseres gjør at fokus på driftsomstillinger vil økes. a. Kommunestyrets budsjettvedtak Kommunestyrets budsjettvedtak innebærer et innsparingskrav på 15,5 mill. som fortsatt ikke er dekket inn. Iht. økonomireglementet kan rådmannen avgjøre hvordan denne samlede reduksjonen i netto driftsnivå skal fordeles/realiseres. Rådmannen vil melde tilbake til kommunestyret ved tertialrapporteringen per april hvordan reduksjonen vil håndteres. Innsparingen er spesifisert slik: Effektiviseringstiltak Generell reduksjon (100, 101, 102, 105) Omfordeling pensjon Sum 3,0 mill. kroner 2,5 mill. kroner 10,0 mill. kroner 15,5 mill. kroner

40 24 b. Skatt- og rammeinntekter Ski kommune har per en befolkning på innbyggere. Dette er en økning på 0,76 prosent fra I forhold til landsøkningen ligger Ski 0,4 prosent lavere enn landet for øvrig (vekst på 1,15 prosent). Dette er en lavere vekst enn hva som ligger til grunn for rammene i Budsjett og handlingsplan Lavere befolkningstall enn forutsatt medfører at rådmannen prognostiserer svakere skatt- og rammeinntekter enn budsjettert. Sammenliknet med de reviderte anslagene i nasjonalbudsjettet for 2014 ble skatteinngangen til kommunene 529 mill. kroner lavere i 2013 enn forutsatt på tidspunktet for utarbeidelse av budsjettforslag. I vedtaket for Budsjett og handlingsplan er det tatt utgangspunkt i en nominell skattevekst fra året før på 3,8 prosent i Rådmannen anbefaler å nedjustere skatteveksten til 3,4 prosent. Dette er 0,4 prosentpoeng høyere enn regjeringens siste anslag, men bygger på en premiss om at kommunens skatteinntekter per innbygger holder seg på samme forholdsvise nivå ift. landsgjennomsnittet som i Statsbudsjett for 2014 fra Regjeringen Solberg ble vedtatt Vedtaket medfører endringer i forhold til forslaget som lå til grunn da Budsjett og handlingsplan ble lagt frem. Endringen i prioriteringen i det økonomiske opplegget i vedtatt statsbudsjett er estimert til om lag 5,2 mill. kroner. I sum innebærer endringene i prognosen for skatt- og rammeinntekter at rådmannen anbefaler å redusere budsjettpostene for skatt- og rammeinntekter med til sammen 9,2 mill. kroner. c. Aktivitetsendringer som følge av statsbudsjettet Rådmannen anbefaler å følge opp prioriteringene fra regjeringen Solberg med følgende justeringer i budsjett for 2014 som gir en besparelse på 1 mill. kroner. Ordningen med frukt og grønt ved skolene med ungdomstrinn utgår fra høsten 2014; samlet, for skolene med ungdomstrinn, besparelse 0,6 mill. kroner Kulturskoletimen i skole/sfo utgår fra høsten 2014; samlet besparelse 0,4 mill. kroner Prosentsatsen for likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager settes til 98 prosent fra 1. august Dette gir isolert sett en besparelse på 0,6 mill. kroner, men budsjettposten anbefales likevel ikke redusert. Årsaken er at nasjonal kapitalsats, som benyttes ved fastsetting av tilskuddssatsen, har økt med over 20 prosent. d. Renter og avdrag Budsjettvedtaket legger til grunn innlånsrente på 2,75 prosent. Rådmannen gjennomførte lånopptak til gunstige betingelser i desember Betingelsene som ble oppnådd der, og signaler fra rentemarkedene, gjør at rådmannen anbefaler å redusere budsjettert rentenivå på innlån med 0,15 prosentpoeng. Samtidig har kommunen med seg et høyere lånopptak enn budsjettert, da det ikke ble akseptert bud ifm. at eiendommen ved Vevelstadsaga lå ute for salg i Til sammen betyr dette at renter og avdrag vil gi merutgifter på 4,6 mill. kroner. Økonomiske konsekvenser: Det økonomiske handlingsrommet for kommunen er strammet ytterligere inn. Med det økonomiske opplegget som er vist, forventes det at kommunens utgifter øker raskere enn inntektene.

41 25 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader. Konklusjon: Rådmannen vil i tertialrapporteringer, rammesak og frem til høstens fremleggelse av Budsjett og handlingsplan , arbeide videre med forslag til nye økonomiske grep for å tilpasse kommunens aktivitet til påregnelige inntekter fra i 2014 og etterfølgende år. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Formannskapets behandling : Hanne Opdan (AP) fremmet på vegne av AP og SV følgende forslag: «2. Ordningen med frukt og grønt for skoler med ungdomsskoleelever videreføres i Ordningen med kulturskoletime videreføres i Ordningene finansieres av det budsjettmessige overskuddet.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles med 5 (3H, 2FRP) mot 6 (4AP, 1SV, 1PP) stemmer 3. Opdans forslag til vedtak pkt. 2 innstilles med 6 (4AP, 1SV, 1PP) mot 5 stemmer (3H, 2FRP). 4. Forslag til vedtak pkt. 3 innstilles med 5 (3H, 2FRP) mot 6 (4H, 1SV, 1PP) stemmer 5. Opdans forslag til vedtak pkt. 3 innstilles med 6 (4AP, 1SV, 1PP) mot 5 (3H, 2FRP) stemmer. 6. Forslag til vedtak pkt. 4 innstilles enstemmig. 7. Forslag til vedtak pkt. 5 innstilles enstemmig. Formannskapets mindretallsinnstilling: 1. Budsjettpostene for skatt- og rammeinntekter nedjusteres med 9,2 mill. kroner. 2. Ordningen med frukt og grønt for skoler med ungdomsskoleelever avvikles fra skoleåret 2014/2015. Tilhørende budsjettrammer for drift av ordningen reduseres med 0,6 mill. kroner. 3. Ordningen med kulturskoletime avvikles fra skoleåret 2014/2015. Tilhørende budsjettrammer for drift av ordningen reduseres med 0,4 mill. kroner. 4. Budsjettpostene for renter og avdrag økes med 4,6 mill. kroner. 5. Prosentsatsen for likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager settes til 98 prosent fra 1. august 2014 i tråd med statsbudsjettets forutsetninger. Formannskapets flertallsinnstilling: 1. Budsjettpostene for skatt- og rammeinntekter nedjusteres med 9,2 mill. kroner. 2. Ordningen med frukt og grønt for skoler med ungdomsskoleelever videreføres i Ordningen finansieres av det budsjettmessige overskuddet. 3. Ordningen med kulturskoletime videreføres i Ordningen finansieres av det budsjettmessige overskuddet. 4. Budsjettpostene for renter og avdrag økes med 4,6 mill. kroner. 5. Prosentsatsen for likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager settes til 98 prosent fra 1. august 2014 i tråd med statsbudsjettets forutsetninger.

42 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 14/266-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 6/ Utvalg for oppvekst og kultur 3/ Utvalg for teknikk og miljø 4/ Formannskapet 13/ Kommunestyret 17/ PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: 1. Ski kommune bygger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL Alliansen innenfor en ramme på kr Ski kommune gir et totalt bidrag til prosjektet på kr Dette fordeler seg med et tilskudd på kr , merverdiavgiften (mva) på kr samt forskuttering av spillemidler på kr Ski kommune inngår driftsavtale med Ski IL Alliansen som påtar seg driftsansvaret. 4. Møteplassen i Ski idrettspark kan ikke pålegges brukerbetaling. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune anlegger «Møteplassen» i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL- Alliansen. Saksopplysninger: Viser til sak 49/12 fra mai Ski IL Alliansen har arbeidet med å få inn flere sponsorer og har til nå fått inn kr Tilsagnet på kr fra Gjensidigestiftelsen er gitt med en tidsbegrensning frem sommeren Denne saken må derfor fremmes utenom idrettspolitisk årshjul. Under arbeidet med ulike prosjekt i Ski idrettspark er det avdekket at grunnforholdene er svært krevende og at grunnarbeidet vil påløpe seg til ca kr.1 mill mer enn antatt. Totalrammen har derfor økt. Ski IL- Alliansen har innsamlet følgende pr desember 2013: Fra næringslivet: Ski storsenter Ski Elektriske DnB Follo Truckutleie Handelsbanken Skonnord Ivar Bjoner Sparebank stiftelsen Gjensidige Sum næringslivet Side 26

43 27 Fra idrettslaget: Ski IL Turn Ski IL Alliansen Idrettskolen Innebandy Ski Il Fotball Ski IL Håndball Sum idretten Totalt Nytt kostnadsoverslag: Grunnarbeider Levering av komplett sett med vegg elementer, benker, lys, mål, volleyball og øvrig tilbehør, som beskrevet. Monteringskostnader er også inkludert Levering og montering av Sport Court Uforutsette kostnader/byggadministrasjon Sum anlegg Mva Totalkostnad Fra 2014 er ordningen med spillemidler endret. Spillemidler til nærmiljøanlegg kan nå få maksimalt kr i tilskudd pr anleggsenhet mot tidligere kr Det vil si at det kan søkes om inntil kr ,- i spillemidler til «Møteplassen». Ny kunstisbane er ikke vurdert i dette prosjektet. Egen sak om dette vil fraemlegges senere. Vurdering: «Møteplassen» er et godt samarbeidsprosjekt, der alle særidrettene i Ski IL Alliansen støtter opp om prosjektet. I tillegg har lokalt næringsliv bidratt. Økonomiske konsekvenser: Innsamlede midler kr Ski kommune inkl. mva kr Spillemidler kr Sum kr Konsekvenser for bærekraftig utvikling: «Møteplassen» vil være et flott tilbud til barn og unge i Ski. Konklusjon: Ski kommune gir et tilskudd på kr til «Møteplassen» som utgjør tilskudd, merverdiavgift og spillemidler. Ski, Vedlegg som følger saken: a) Samlet saksfremstilling KST 49/12 b) Søknad fra Ski IL Alliansen c) Høringsuttalelse fra Ski Idrettsråd Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef

44 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : 28 Rådet ble orientert om at saken blir trukket, for videre utredning. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Amund Kjernli (AP) og Lars Christian Bilet (FRP) fremla følgende felles forslag på vegne av utvalget til punkt 5, 6 og 7: «Nytt punkt 5 Møteplassen utvides til helårs uorganisert aktivitet ved at det legges til rette for kunstis. Rådmannen bes utarbeide et kostnadsoverslag og forslag til finansiering som legges frem når saken fremmes i kommunestyret. Nytt punkt 6 Administrasjonen bistår Ski-Alliansen med å søke utsettelse for de sponsormidler som er gitt med tidsbegrensning, dersom ordinære frister ikke kan overholdes. Det søkes også om tippemidler og ytterligere sponsormidler for Møteplassen med kunstis. Nytt punkt 7 Møteplassen skal være tilgjengelig for alle kommunens innbyggere og utformes i henhold til gjeldende krav til universell utforming.» Votering Punkt 1 4: Enstemmig vedtatt. Fellesforslaget (punkt 5 7): Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: 1. Ski kommune bygger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL Alliansen innenfor en ramme på kr Ski kommune gir et totalt bidrag til prosjektet på kr Dette fordeler seg med et tilskudd på kr , merverdiavgiften (mva) på kr samt forskuttering av spillemidler på kr Ski kommune inngår driftsavtale med Ski IL Alliansen som påtar seg driftsansvaret. 4. Møteplassen i Ski idrettspark kan ikke pålegges brukerbetaling. 5. Møteplassen utvides til helårs uorganisert aktivitet ved at det legges til rette for kunstis. Rådmannen bes utarbeide et kostnadsoverslag og forslag til finansiering som legges frem når saken fremmes i kommunestyret. 6. Administrasjonen bistår Ski-Alliansen med å søke utsettelse for de sponsormidler som er gitt med tidsbegrensning, dersom ordinære frister ikke kan overholdes. Det søkes også om tippemidler og ytterligere sponsormidler for Møteplassen med kunstis. 7. Møteplassen skal være tilgjengelig for alle kommunens innbyggere og utformes i henhold til gjeldende krav til universell utforming. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Utvalg for oppvekst og kultur fremmet følgende felles forslag til tilleggs punkter: «1. Møteplassen utvides til helårs uorganisert aktivitet ved at det legges til rette for kunstis. Rådmannen bes utarbeide et kostnadsoverslag og forslag til finansiering som legges frem når saken fremmes i kommunestyret. 2. Administrasjonen bistår Ski-Alliansen med å søke utsettelse for de sponsormidler som er gitt med tidsbegrensning, dersom ordinære frister ikke kan overholdes. Det søkes også om tippemidler og ytterligere sponsormidler for Møteplassen med kunstis.

45 29 3. Møteplassen skal være tilgjengelig for alle kommunens innbyggere og utformes i henhold til gjeldende krav til universell utforming. 4. Rådmannen bes avklare drifts- og vedlikeholdsansvaret for vinterdrift av møteplassen.» Votering: Forslag til vedtak, med Utvalg for oppvekst og kulturs felles forslag til tilleggs punkter, tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet er: 1. Ski kommune bygger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL Alliansen innenfor en ramme på kr Ski kommune gir et totalt bidrag til prosjektet på kr Dette fordeler seg med et tilskudd på kr , merverdiavgiften (mva) på kr samt forskuttering av spillemidler på kr Ski kommune inngår driftsavtale med Ski IL Alliansen som påtar seg driftsansvaret. 4. Møteplassen i Ski idrettspark kan ikke pålegges brukerbetaling. 5. Møteplassen utvides til helårs uorganisert aktivitet ved at det legges til rette for kunstis. Rådmannen bes utarbeide et kostnadsoverslag og forslag til finansiering som legges frem når saken fremmes i kommunestyret. 6. Administrasjonen bistår Ski-Alliansen med å søke utsettelse for de sponsormidler som er gitt med tidsbegrensning, dersom ordinære frister ikke kan overholdes. Det søkes også om tippemidler og ytterligere sponsormidler for Møteplassen med kunstis. 7. Møteplassen skal være tilgjengelig for alle kommunens innbyggere og utformes i henhold til gjeldende krav til universell utforming. 8. Rådmannen bes avklare drifts- og vedlikeholdsansvaret for vinterdrift av møteplassen. Formannskapets behandling : Tuva Moflag (AP) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 9: «Det tilstrebes å etableres en så stor kunstisflate som mulig, fortrinnsvis minimum 800 m 2.» Innstilling: 1. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse pkt. 1-8 innstilles enstemmig. 2. Moflags forslag til nytt pkt. 9 innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling: 1. Ski kommune bygger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL Alliansen innenfor en ramme på kr Ski kommune gir et totalt bidrag til prosjektet på kr Dette fordeler seg med et tilskudd på kr , merverdiavgiften (mva) på kr samt forskuttering av spillemidler på kr Ski kommune inngår driftsavtale med Ski IL Alliansen som påtar seg driftsansvaret. 4. Møteplassen i Ski idrettspark kan ikke pålegges brukerbetaling. 5. Møteplassen utvides til helårs uorganisert aktivitet ved at det legges til rette for kunstis. Rådmannen bes utarbeide et kostnadsoverslag og forslag til finansiering som legges frem når saken fremmes i kommunestyret. 6. Administrasjonen bistår Ski-Alliansen med å søke utsettelse for de sponsormidler som er gitt med tidsbegrensning, dersom ordinære frister ikke kan overholdes. Det søkes også om tippemidler og ytterligere sponsormidler for Møteplassen med kunstis. 7. Møteplassen skal være tilgjengelig for alle kommunens innbyggere og utformes i henhold til gjeldende krav til universell utforming. 8. Rådmannen bes avklare drifts- og vedlikeholdsansvaret for vinterdrift av møteplassen. 9. Det tilstrebes å etableres en så stor kunstisflate som mulig, fortrinnsvis minimum 800 m 2.

46 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 18/ SKI KONTROLLUTVALGS ÅRSRAPPORT 2013 Forslag til vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgtes årsrapport for 2013 til orientering. Ingress/hovedbudskap: Kontrollutvalget har hatt 7 møter i 2013 og behandlet 42 saker. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet årsrapport for 2013 i sitt møte, rapporten oversendes kommunestyret med innstilling om at kommunestyret tar denne til orientering, se vedlegg a. Forslag til vedtak er i samsvar med kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Særutskrift med årsrapport 2013 Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 30

47 Saksbehandler: Enid Ninni Øyjordet Christensen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/409-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 8/ Kommunestyret 19/ ÅRSMELDING FOR ELDRERÅDET 2013 Forslag til vedtak: Årsmelding for Eldrerådet 2013 godkjennes, og legges frem for kommunestyret. Saksopplysninger: Årsmeldingen følger som vedlegg til saken. Ski, Audun Fiskvik rådmann Enid Christensen sekretær Vedlegg som følger saken: a) Årsmelding for Eldrerådet 2013 Eldrerådets behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Årsmelding for Eldrerådet 2013 godkjennes, og legges frem for kommunestyret. Side 31

48 Saksbehandler: Enid Ninni Øyjordet Christensen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/407-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 8/ Kommunestyret 20/ ÅRSMELDING FOR RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE 2013 Forslag til vedtak: Årsmelding for Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2013 godkjennes, og legges frem for kommunestyret. Saksopplysninger: Årsmeldingen følger som vedlegg til saken. Ski, Audun Fiskvik rådmann Enid Christensen sekretær Vedlegg som følger saken: a) Årsmelding for Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2013 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Årsmelding for Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2013 godkjennes, og legges frem for kommunestyret. Side 32

49 Saksbehandler: Arne Rønhovde Arkiv: U63 &13 Arkivsaksnr.: 14/56-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 5/ Kommunestyret 21/ SKJENKETIDER I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Ingress/hovedbudskap: Leder av utvalg for omsorg og helse har bedt om at det fremlegges sak om skjenketider i Ski kommune. Saken legges frem for behandling forut for eventuell utsending til høring. Saksopplysninger: Ski kommune har, utledet av alkoholloven av 2. juni 1989 og serveringsloven av 13.juni 1997, vedtatt 3 kommunale forskrifter som omhandler skjenketider/ åpningstider for serveringssteder: 1. Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv., av Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv. ved uteservering, av Forskrift om åpningstider for serveringssteder, av Alkoholloven har følgende bestemmelser om åpnings-, salgs- og skjenketider i 4.4: «Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl til Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl og Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf.» Dette innebærer at skjenkesteder for alkoholholdige drikker kan skjenke fram til hvis kommunen bestemmer det. Åpningstiden kan settes til maks 30 min etter avsluttet skjenketid. I alkoholloven skilles det ikke på inne- og ute-servering. Tabellen under viser skjenketidene som er vedtatt for Ski kommune og innenfor hvilket tidsrom alkoholloven tillater skjenking. Side 33

50 34 Skjenketider: Skjenketider etter kommunal bevilling i Ski kommune Skjenketider som loven åpner for Brennevin- hverdager Brennevin- søn/helligd *) Øl og vin - hverdager Øl og vin søn/helligd *) Lovens bestemmelse. Ikke egen kommunal bevilling. Uteservering: Brennevin, man-torsd og søn/helligd Brennevin, fre - lør Øl og vin, man- tors Øl og vin, søn/ helligd Øl og vin, fre-lør Skjenketider uteservering i Ski kommune I forskrift om åpningstider for serveringssteder, Ski kommune, Akershus heter det at serveringssteder med skjenkebevilling skal holde lukket fra til En endring av kommunal forskrift for skjenketider vil kunne medføre at forskrift om åpningstider for serveringssteder også må endres. Vurdering: Rådmannen vurderer at utvalget kan velge mellom ulike vedtak som: 1. Saken tas til orientering. Dagens bestemmelser opprettholdes. 2. Innskrenkninger/utvidelser av skjenketider på hele eller deler av bestemmelsene, innefor rammen av det som alkoholloven tillater jfr. tabellen over. Eventuelle endringer av kommunale forskrifter for skjenking av alkoholholdige drikker, må jfr. fvl. kap VII, sendes ut på høring til berørte parter. Rådmannen anbefaler at det innhentes høringsuttalelser fra politi og næringsliv. I tillegg kan andre interessenter og berørte, sende inn høringsuttalelser. Høringen vil bli annonsert på kommunens nettside og i lokalavis. Høringsfristen bør være minimum 6 uker. Ved endring av forskrift kan følgende fremdrift påregnes: Saken sendes ut på høring: 17. januar Høringsfrist: 7. mars Til 2.gangs behandling i utvalg for omsorg og helse: 9. april.

51 35 Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert Konklusjon: Eventuelle endringer av dagens forskrifter om skjenketider/ åpningstider for serveringssteder i Ski kommune, sendes ut på høring før de legges frem for endelig politisk behandling. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv., av b) Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv. ved uteservering, av c) Forskrift om åpningstider for serveringssteder, av d) Delegering til utvalg for omsorg og helse Utvalg for omsorg og helses behandling : Knut Tønnes Steenersen (FRP) fremmet følgende forslag: «Skjenketidene i Ski kommune utvides til alkohollovens maksimum.» Odd Jørgen Steen (AP) fremmet rådmannens alternativ 1: «Saken tas til orientering. Dagens bestemmelser opprettholdes.» Vedtak: Knut Tønnes Steenersens forslag til vedtak ble satt opp mot Odd Jørgen Steens forslag til vedtak og Odd Jørgen Steens forslag ble vedtatt med 8 (1H, 1KRF, 1PP, 4AP, 1SV) mot 3 stemmer (2H, 1FRP) Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Saken tas til orientering. Dagens bestemmelser opprettholdes.

52 Saksbehandler: Kristian Seiersten Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 3/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/ Utvalg for omsorg og helse 11/ Utvalg for teknikk og miljø 5/ Formannskapet 16/ Kommunestyret 22/ BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Ingress/hovedbudskap: Boligsosial handlingsplan ble tatt til orientering av Formannskapet Handlingsdelen er utarbeidet og innlemmet i boligsosial handlingsplan. Etter møte i utvalg for omsorg og helse ble saken utsatt da utvalget ønsket et tydligere språk i handlings/tiltaks-delen av planen. Administrasjonen har nå utarbeidet et nytt forslag og fremmer saken på nytt. Det utføres mye godt arbeid på det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune. Husbankens virkemidler utnyttes godt og samhandlingen mellom virksomheter er bra. Kommunen har allikevel uløste oppgaver innenfor dette fagfeltet, og den boligsosiale handlingsplanen prioriterer ulike grupper med behov. Saksopplysninger: Boligsosial handlingsplan er utarbeidet i Mandat for igangsetting ble godkjent i rådmannens ledergruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe. Prosjektgruppa har bestått av representanter fra boligkontoret, samhandlingsenheten, NAV sosial og flyktning, samt miljøarbeidertjenesten. Planen var til orientering i formannskapet hvor følgende vedtak ble fattet: Foreløpig versjon av boligsosial handlingsplan tas til orientering. Konkret handlingsdel utarbeides senere og innlemmes i den foreliggende boligsosiale handlingsplanen. Handlingsdelen er ferdigstilt høsten 2013 og tar utgangspunkt i de strategier og tiltak som ligger i planen, med utgangspunkt i de prioriterte gruppene. Handlingsdelen plasserer ansvar for oppfølging, og gir tidsperspektiv og økonomisk ramme for tiltakene. Etter behandling i utvalg for omsorg og helse ble saken utsatt etter følgende vedtak: Utvalg for omsorg og helse ønsker sak 36/13 utsatt for tydeligere språk i handlings/tiltaks delen av planen. Administrasjonen har endret planen etter utvalgets vedtak og utarbeidet et tydeligere språk. Saken fremmes nå på nytt. Side 36

53 37 Vurdering: Det utføres mye godt boligsosialt arbeid i Ski kommune. Kommunen har en aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Startlån, bostøtte og boligtilskudd utnyttes godt, og det ble i 2012 utbetalt over 70 mill. i startlån. Det er lite tap på startlån. Det er mange søkere på kommunal bolig, men ventelisten har ikke økt vesentlig. Samhandlingen mellom ulike virksomheter innenfor det boligsosiale fagfeltet er bedret etter opprettelsen av boligteamet, hvor det gjøres prioriteringer for tildeling av boliger til vanskeligstilte. Her tas det også opp andre aktuelle problemstillinger. Kommunen har økt sin boligmasse vesentlig de siste årene, og tilstanden på denne er hovedsakelig god. Kommunen finansierer boligbygging og kjøp gjennom lån og tilskudd i Husbanken, og har utnyttet disse virkemidlene godt. Boligforvaltningen er organisert som en selvfinansieringsmodell, hvor forvaltning, drift og vedlikehold, samt renter og avdrag på lån finansieres. Planen legger KOSTRA-grupper til grunn i karleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet. Her viser det seg at det er størst behov for boliger til personer med behov for tilrettelagt bolig. Ut fra KOSTRA-tall og opparbeidet kunnskap om det boligsosiale fagfeltet i kommunen mener prosjektgruppa at det er klart størst boligbehov innenfor denne gruppen. Andre prioriterte grupper i planen er behovet for midlertidig botilbud, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen. Planen viser at på tross av bedret samhandling er det fremdeles uløste utfordringer. Spesielt ved planlegging av boliger for vanskeligstilte i kommunen. Økonomiske konsekvenser: Økte rammer knyttet til bygging og/eller kjøp av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder flyktninger, funksjonshemmede, rus, psykiatri og økonomisk/sosialt vanskeligstilte. Behovet tas opp årlig i forbindelse med behandlingen av budsjett- og handlingsplan. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Ski, Vedlegg som følger saken: a) Boligsosial handlingsplan Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Eldrerådets behandling : Eldrerådet fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Eldrerådet tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Eldrerådet tar saken til orientering.

54 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering. 38 Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtak. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Formannskapets behandling : Tuva Moflag (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Utvalg for omsorg og helse holdes orientert om fremtidig boligbehov for barn og unge med spesielle behov.» Innstilling: 1. Moflags tilleggsforslag innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling: 1. Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. 2. Utvalg for omsorg og helse holdes orientert om fremtidig boligbehov for barn og unge med spesielle behov.

55 Saksbehandler: Linda Maalen Andersen Arkiv: 032 Arkivsaksnr.: 14/480-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 17/ Kommunestyret 23/ STRATEGIER TIL HOVEDTARIFFOPPGJØRET INNSPILL TIL KS Forslag til vedtak: Ski kommunes innspill til strategier til hovedtariffoppgjøret 2014 vedtas og oversendes KS Ingress/hovedbudskap: Våren 2014 skal KS forhandle Hovedtariffavtalen og gjennomføre sentralt lønnsoppgjør. Medlemmene i KS inviteres derfor til å komme med innspill om mål og prioriteringer ved årets oppgjør. Det er første gang Ski kommune kommer med innspill til strategier til hovedtarifoppgjøret. KS ønsker at kommunene skal komme med innspill til følgende spørsmål: 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Saksopplysninger: 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? KS skriver: En kraftig økning i regnskapsførte pensjonskostnader de senere år reflekterer den økningen det har vært i pensjonspremiene siden årtusenskiftet. Høy lønnsvekst i forhold til avkastning på pensjonsmidlene er en viktig årsak til premieøkningen. Premien som andel av fastlønn i kommunesektoren ligger nå på %. Arbeidstakernes andel har hele tiden ligget fast på 2 %. Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema fremover. KS mener det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsippene som alderspensjon i folketrygden, begrenser kostnadsveksten, er tilpasset arbeidslinjen og legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor. Ski kommune mener: Det er hensiktsmessig at tjenestepensjonsordningen holdes utenfor Hovedtariffoppgjøret i Man ønsker derimot at man kan se nærmere på ordningen med sikte på å forhandle denne i Hovedoppgjøret Ski kommune er generelt positive til at KS vil se nærmere på tjenestepensjonsordningen og er enige i punktene overfor som KS mener det er behov for å se nærmere på. Det er derimot, etter pensjonsreformen i 2011, fortsatt uklarheter knyttet til regelverket for offentlig tjenestepensjon. Blant annet er det per i dag kun fastsatt regler om tilpasning til ny folketrygd for de som er født før I tillegg gjenstår behandling av regelverket rundt uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger. Avklaring av regelverket bør være gjort før eventuelle forhandlinger. Side 39

56 40 Kommunen opplever, som mange andre, økte kostnader knyttet til pensjon, spesielt i forhold til premiebetalingene. Forhandling av tjenestepensjonsordningen vil derfor være et viktig tema for Ski kommune fremover. Kommunen mener derfor at det er hensiktsmessig å legge opp et løp for hvordan forhandlingene av pensjonsordningen skal foregå, med sikte på at forhandlinger gjennomføres i Ski kommune oppfatter, på den annen side, også den offentlige tjenestepensjonsordningen som et viktig ansattgode som må sees som en forlengelse av lønnspolitikken. Offentlig tjenestepensjon er med på å øke konkurransefortrinnet til kommunene, og det er ønskelig at dette fortrinnet opprettholdes. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? KS skriver: Sysselsettingen har økt vesentlig og arbeidsledigheten har vært stabilt lav siden år De siste ti årene har lønningene i de største sektorene i Norge steget årlig med 4,3 % i gjennomsnitt. Regjeringen anslår i nasjonalbudsjettet lønnsveksten til ca. 3,5 % fra 2013 til KS vil arbeide for at det i 2014 blir gjennomført et ansvarlig oppgjør og legger til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved årets lønnsoppgjør. Ski kommune mener: Ski kommune støtter at KS vil arbeide for et ansvarlig oppgjør og at frontfagsmodellen legges til grunn ved lønnsoppgjøret. Det er også viktig for kommunen at man ved rekruttering ikke taper konkurransekraft i markedet som følge av lav lønnsutvikling og det bør derfor også skjelnes til lønnsutviklingen i staten. For å sikre at arbeidstakere i kap. 4 ivaretas lokalt bør den lokale potten i år være tilsvarende potten ved forrige lønnsoppgjør. Kommunen legger til grunn at de økte lønnsutgiftene kompenseres i sin helhet. 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? KS skriver: Siden 2002 har man hatt et minstelønnsystem i HTA kap. 4. KS ser et endringsbehov for å møte fremtidens rekrutteringsutfordringer. Viktig punkter rundt dette er å beholde og rekruttere arbeidstakere, tilpasning til endringer i arbeidsmarkedet og å gi et incitament som vil stimulere til kompetanseheving blant de ansatte. KS mener at lønnssystemet bør endres fra å sikre garantert lønnsnivå (minstelønn) til å ivareta at alle gis en garantert lønnsutvikling. Et slikt nytt lønnssystem vil stille større krav til den lokale lønnspolitikken. Det å innføre et nytt lønnssystem får konverteringskostnader som vil belastes den økonomiske rammen. Bakgrunnen for ønsket om å revurdere dagens minstelønnssystem er at det er mange som ligger over minstelønn i dag. KS ønsker derfor et system som bygger videre på den grunnlønnen man til en hver tid har. Alle ansatte vil selvfølgelig ha en «garantilønn», men vil også være garantert en lønnsutvikling. KS mener dette vil være rekrutteringsfremmende. Alle tillegg man forhandler om vil legges inn i årslønnen, og dette vil forhindre at sentrale tillegg «ødelegger»/»spiser opp» det man gjør i forhandlinger lokalt.

57 41 Ski kommune mener: Ski kommune støtter KS sitt arbeid med ett nytt lønnssystem i kap. 4. Kommunen er dermed åpne for at en del av den økonomiske rammen man forhandler om ved årets hovedtariffoppgjør kan benyttes til innføring av nytt lønnssystem. Det er ønskelig at midlene tas fra de sentrale tilleggene slik at den lokale potten blir stor nok til at man også kan ivareta arbeidstakere i kap. 4 lokalt. Det er tydelige fordeler med å gå fra dagens minstelønnssystem til et nytt system basert på «garantilønn». Det at alle er garantert en lønnsvekst er noe som kan ha en positiv innvirkning på det å rekruttere og beholde arbeidstakere. At denne ordningen vil stille større krav til lokal lønnspolitikk er kommunen positive til, da det også er ønskelig med lokal lønnsdannelse og lokale prioriteringer. Det oppleves også som positivt for kommunen at lokale tillegg i det nye lønnssystemet ikke vil «spises opp» ved sentrale oppgjør, noe som har blitt oppfattet som problematisk i forhold til lokale føringer. Ski kommune ønsker at høyskolegruppene prioriteres ved årets oppgjør. Yrkesgrupper som det er viktig for kommunen å rekruttere er sykepleiere, førskolelærere og pedagogiske ledere, det vil si høyskolegrupper innen helse og omsorg og barnehage/skole. Det er også et ønske i Ski å øke antallet faglærte ansatte og det er viktig at ufaglærte arbeidstakere motiveres til å ta fagutdanning. 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Ski kommune mener: Ski kommune ønsker i utgangspunktet ikke å øke omfanget av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse. Kommunen er positiv til at medlemmer i kap. 4 blir ivaretatt både sentralt og lokalt, da dette omfatter den største delen av arbeidstakerne. I kap. 3 og 5 fungerer det bra per i dag med kun lokal lønnsdannelse, da dette er en relativt liten gruppe, samt omfatter flere ettertraktede yrkesgrupper. Denne ordningen gir også fleksibilitet og handlingsrom for kommunen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) «Tid for endring». Til debatt: Strategikonferansene 2014 Vedlegg som ligger i saksmappen: Kjell Sæther Kommunalsjef Formannskapets behandling : Bård Hogstad (SV) fremmet på vegne av SV og AP følgende forslag til uttalelse til pkt. 3 og 4 og nytt pkt. 6: «Pkt. 3 og 4: Den beskrivelse som er gitt av nytt lønnssystem er så vag at Ski kommune ikke vil gi innspill til dette temaet. Nytt pkt. 6. Ski kommune ser at arbeidstid for skoleverket blir en del av hovedtariffoppgjøret. Vår oppfatning er at skoleeier, elever og lærere er best tjent med en arbeidstidsordning i tråd med dagens avtaleverk. Ski kommune ber KS om å innrette sine krav i råd med dette.»

58 42 Vedtak: 1. Rådmannens forslag til innspill til spørsmål 1 ble enstemmig vedtatt. 2. Rådmannens forslag til innspill til spørsmål 2 ble enstemmig vedtatt. 3. Fellesforslag fra SV og AP til innspill til spørsmål 3 og 4 fikk 5 (4AP, 1SV) mot 6 (3H, 2FRP, 1PP) stemmer og falt. 4. Rådmannens forslag til innspill til spørsmål 3 og 4 ble vedtatt med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1SV) stemmer. 5. Rådmannens forslag til innspill til spørsmål 5 ble enstemmig vedtatt. 6. Fellesforslag fra SV og AP til nytt pkt. 6 ble vedtatt med 6 (4AP, 1SV, 1PP) mot 5 (3H, 2FRP) stemmer. André Kvakkestad (FRP) anker saken til kommunestyret. Formannskapets vedtak er: Ski kommunes innspill til strategier til hovedtariffoppgjøret 2014 vedtas og oversendes KS med følgende tilleggspunkt: Punkt 6: Ski kommune ser at arbeidstid for skoleverket blir en del av hovedtariffoppgjøret. Vår oppfatning er at skoleeier, elever og lærere er best tjent med en arbeidstidsordning i tråd med dagens avtaleverk. Ski kommune ber KS om å innrette sine krav i råd med dette. Saken er anket inn til kommunestyret.

59 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 020 &00 Arkivsaksnr.: 14/495-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 18/ Kommunestyret 24/ GRUNNLOVFESTING AV DET LOKALE FOLKESTYRET Forslag til vedtak: Kommunestyret oversender slik uttalelse som forslått av Kommunenes sentralforbund (KS) Ingress/hovedbudskap: Kommunalpolitisk toppmøte arrangeres 1. april 2014 med tittel «Lokaldemokratiet fjernstyrt eller folkestyrt». KS planlegger på dette toppmøtet å overbringe en sterk henstilling fra kommunene og fylkeskommunene til Stortinget om å grunnlovfeste det lokale folkestyret i løpet av Grunnlovens jubileumsår. Saksopplysninger: Ski kommune har i likhet med alle landets kommuner, mottatt brev fra KS med henstilling om å vedta uttalelse om grunnlovfesting av det lokale selvstyret. KS skriver følgende: «For å få mest mulig tyngde bak en slik henstilling, er det avgjørende at mange kommuner og fylkeskommuner har vedtatt en uttalelse om grunnlovfesting av det lokale folkestyre, slik Hovedstyret i KS har anbefalt. Det vises i den forbindelse til brev fra meg til alle ordførere og fylkesordførere datert , med vår referanse 09/ Vedtakene i kommunestyrer og fylkesting sendes til Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Som sagt i mitt brev ber vi om at KS får kopi av vedtakene, slik at de kan overleveres samlet til leder av Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Kommunalpolitisk toppmøte 1.april. Jeg håper dette lar seg gjennomføre det vil gi tyngde til markeringen. Send gjerne også en kopi til stortingsrepresentantene fra eget fylke. Det ligger nå tre forslag til grunnlovfesting av det lokale folkestyret i Stortinget. De fleste partiene på Stortinget står bak et eller flere av forslagene. Stortinget foretar nå en språklig gjennomgang av Grunnloven, og vil til høsten starte behandlingen av de ulike andre grunnlovsforslagene. Vedlagt følger forslaget til uttalelse om grunnlovsfesting av det lokale folkestyret, som også lå ved brevet av I tillegg er det vedlagt notat fra KS til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite vedrørende høring av grunnlovsfesting av lokaldemokratiet, datert , som ytterligere bakgrunn. Dette notatet omhandler forslaget som lå til behandling i 2012, men kan gjerne brukes i forhold til de nåværende forslagene i Stortinget». Med dette håper KS å få til en kraftfull markering 1. april fra alle landets kommuner. Side 43

60 44 Vurdering: Rådmannen fremlegger forslag til uttalelse som er likelydende med forslaget fra KS: «Til stortingsrepresentantene Det lokale folkestyret er en grunnstein i et levende og aktivt demokrati. Grunnloven av 1814 ivaretok ikke hensynet til at et fullverdig nasjonalt demokrati også må komme til uttrykk på det lokale planet. Manglende regulering av lokaldemokratiet står fortsatt som et hull i konstitusjonen. Forslag om grunnlovfesting har tidligere vært foreslått av representanter fra alle partiene på Stortinget, men hittil har ingen fått det nødvendige flertall. Ved markeringen av Grunnlovens 200-årsjubileum er det på tide å tette dette hullet. Stortinget skal nå stemme over tre ulike forslag om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre/lokaldemokrati. (Dokument 12:5 ( ), Dokument 12:19 ( ) og Dokument 12:26 ( )) Vi oppfordrer stortingsrepresentantene på det sterkeste til at det nå blir et nødvendig flertall for et av disse forslagene». Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling: Kommunestyret oversender slik uttalelse som forslått av Kommunenes sentralforbund (KS).

61 Saksbehandler: May-Britt Ødegård Arkiv: 080 &16 Arkivsaksnr.: 14/498-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 19/ Kommunestyret 25/ VALG AV NYTT 4. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR Forslag til vedtak: Som nytt 4. varamedlem til utvalg for oppvekst og kultur velges Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok den 5. februar 2014 å velge Anne Iren Brynildsen (KRF) som nytt medlem til utvalg for oppvekst og kultur. Brynildsen var fram til 5. februar varamedlem i samme utvalg. Kommuneloven 16, pkt. 5 sier følgende: Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.» Det må etter dette velges nytt 4. varamedlem til utvalg for oppvekst og kultur. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: Ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Forslag fremmes i kommunestyret. Side 45

62 Saksbehandler: May-Britt Ødegård Arkiv: 080 Arkivsaksnr.: 14/544-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 20/ Kommunestyret 26/ SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM 4. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR OMSORG OG HELSE - GERD INGER MATHISEN (PP) Forslag til vedtak: 1. Gerd Inger Mathisen fritas fra sitt verv som 4. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse. 2. Som nytt 4. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse velges Saksopplysninger: Gerd Inger Mathisen (PP) søker fritak fra vervet som 4. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse. Mathisen er 78 år og opplyser i en sms at hun ikke kan ha noen verv grunnet helsemessige problemer. Kommuneloven 15, pkt. 2 sier følgende: «Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.» Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Gerd Inger Mathisen gis fritak fra sitt verv som 4. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse. Ski, Formannskapets behandling : Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Ola Øygard (PP) fremmet følgende forslag: «Som nytt 4. varamedlem til utvalg for omsorg og helse foreslås: Gunnar B. Vegsgaard.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles enstemmig. 2. Øygards forslag innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling: 1. Gerd Inger Mathisen fritas fra sitt verv som 4. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse. 2. Som nytt 4. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse velges Gunnar B. Vegsgaard. Side 46

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95 1 FORSLAG TIL SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT 1. Navn Follo lokalmedisinske senter og legevakt er et interkommunalt samarbeidstiltak som er opprettet etter lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 (heretter kalt IKS). Selskapet består av to tjenesteenheter, et lokalmedisinsk senter og legevakt. Selskapet er et eget rettsubjekt, som skal registreres i Foretaksregisteret. 2. Deltakere Deltakere i selskapet er: Enebakk kommune, org.nr , Prestegårdsvn. 4, 1912 Enebakk Frogn kommune, org.nr , Rådhusvn. 6, 1440 Drøbak Nesodden kommune, org. nr , Kongleveien 2, 1450 Nesoddtangen Oppegård kommune, org.nr , Kolbotnvn. 30, 1410 Kolbotn Ski kommune, org.nr , Idrettsvn. 8, 1400 Ski Ås kommune, org.nr , Skoleveien 1, 1430 Ås 3. Formål og oppgaver Selskapets formål er å utvikle og gi helsetilbud til innbyggerne, i forlengelsen av helse- og omsorgstjenesten i den enkelte deltakerkommune og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. 3.1 Legevaktens formål er å gi råd, veiledning og formidle eller gi legehjelp til de som bor eller oppholder seg i deltagerkommunene og som trenger øyeblikkelig hjelp. Legevaktsentralen er døgnåpen og skal gi råd og veiledning og formidle legehjelp. Legevakten skal yte øyeblikkelig hjelp i den perioden av døgnet hvor fastlegene i kommunene ikke har åpne kontorer, og skal også gi legehjelp til lokalmedisinsk senter. 3.2 Lokalmedisinsk senter er en døgnenhet som skal tilby observasjon, behandling og rehabilitering til pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og som bor eller oppholder seg i deltagerkommunene og som ikke trenger sykehusbehandling. Nærmere inklusjon- og ekslusjonskriterier vil bli fastsatt for enheten. 4. Lokalisering Selskapet er lokalisert i Ski kommune. Vertskommunen eller en annen deltakerkommune skal vederlagsfritt gi selskapet råd og bistå selskapet på områder hvor det selv ikke har kompetanse. Omfang og godtgjørelse for mer omfattende tjenester som for eksempel økonomi, regnskap, innkjøp, IKT etc. skal baseres på selvkost og nedfelles i en egen avtale som styret godkjenner. 5. Innskuddsplikt og eierandeler

96 2 Deltagerne gjør før driftsstart innskudd i selskapet på til sammen 2 mill kr for å dekke nødvendige utgifter før driftsstart og sikre nødvendig likviditet. Deltagerne hefter ubegrenset med følgende prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser, beregnet i forhold til kommunens innbyggertall pr : Enebakk kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Ski kommune Ås kommune 4,7 prosentandeler 13,9 prosentandeler 16,1 prosentandeler 23,3 prosentandeler 26,3 prosentandeler 15,7 prosentandeler Prosentandelen justeres årlig. Ved fakturering legges innbyggertallet pr i regnskapsåret til grunn. 6. Finansiering 6.1 Lokalmedisinsk sengeenhet 25 % av sengeenhetens netto driftsutgifter fordeles på deltagerkommunene etter folketallet pr.1.1. i regnskapsåret.(enebakk inngår med 50 % av folketallet) De resterende 75 % av netto driftsutgifter fordeles på deltagerkommunene etter faktisk bruk av sengeplassene. For å sikre nødvendig likviditet i selskapet, skal deltagerkommunene forskuddsvis pr. 15.1, og innbetale 25% av selskapets budsjetterte netto driftsutgifter fordelt på deltagerkommunene etter innbyggertall pr i regnskapsåret. Styret kan fastsette annen forskuddsinnbetaling basert på deltagernes faktiske bruk av sengeplasser forutgående driftsår. 6.2 Legevakten Legevaktens netto driftsutgifter fordeles på deltagerkommunene med 50 % basert på folketallet pr.1.1. i regnskapsåret. Enebakk inngår med 50 % av folketallet) De resterende 50 % av netto driftsutgifter fordeles etter antall konsultasjoner. Deltagernes andel av selskapets budsjetterte driftsutgifter til legevakten innbetales selskapet pr. 15.1,15.4,15.7 og med like andeler. Senest i forbindelse med fremlegging av årsregnskap skal styret endelig fordele utgiftene mellom kommunene etter bestemmelsene i 6.1 og Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av ordførerne i deltagerkommunene, med varaordførerne som personlige vararepresentanter. Valget skjer normalt for en periode på 4 fire år og følger kommunestyrets valgperiode. Representantskapet velger selv leder og nestleder.

97 3 Hver representant har èn stemme. Den enkelte deltaker (kommunestyre) har instruksjonsmyndighet ovenfor sin representant i representantskapet. 8. Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. Innkalling til representantskapsmøte skal skje skriftlig og minst fire uker før møtet. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakerne i virksomheten. Innkallingen skal inneholde en saksliste. Representantskapsmøtet skal behandle: 1. Årsberetning og årsregnskap 2. Valg til styret 3. Valg av revisor 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften 5. Budsjettforutsetninger og -rammer 6. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 7. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Inngåelse av langsiktige samarbeidsavtaler avgjøres av representantskapet. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller en av deltagerne ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet. Styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. Vedtak gjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning. 9. Styret 1. Styret velges av representantskapet og skal bestå av en representant og personlig varamedlem fra hver av deltakerkommunene, samt en representant valgt av og blant de ansatte. Styremedlemmene valgt av representantskapet velges for kommunestyreperioden på fire år. Styret sitter til nytt styre er valgt. 2. Den som er utelukket fra valg til kontrollutvalget i selskapets deltakerkommuner, jfr. Kommuneloven 77, nr 2, kan heller ikke velges inn i styre. 3. Daglig leder har innstillings-, møte- og talerett i styremøter, om styret ikke for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet. 4. Hvert styremedlem har en stemme.

98 4 5. Styremøter avholdes når lederen finner det påkrevd eller når minst en tredjedel av styrets medlemmer krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en saksliste utarbeidet av styrelederen. Innkallingen skal også sendes til deltakerkommunene. 6. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede, deriblant leder eller nestleder. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende men likevel mer enn 1/3-del av samtlige styremedlemmer har stemt for. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 7. Styret skal påse at selskapet drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtale, årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer som er fastsatt for selskapet. 8. Styret ansetter daglig leder. Styret har instruksjonsmyndighet overfor daglig leder. 9. Representant for de ansatte har møte- og talerett i styret når disse behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 10. Styret godtgjøres etter retningslinjer og satser som gjelder for lignende/tilsvarende styre, råd og utvalg for folkevalgte i vertskommunen, med mindre representantskapet bestemmer annet. 10. Daglig leder. 1. Selskapet skal ha en daglig leder som forestår den daglige ledelsen av selskapet etter de retningslinjer som fremgår av selskapsavtalen, budsjett og handlingsplaner og andre retningslinjer, vedtak og instruksjoner styret og representantskap har gitt. Daglig leder er overordnet øvrige ansatte i virksomheten. 2. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken. 3. Det etableres et ansettelsesutvalg som består av daglig leder, nærmeste foresatte til den skal ansettes og en tillitsvalgt. Daglig leder har instruksjonsmyndighet ovenfor øvrige ansatte i selskapet. 4. Daglig leder er representantskapets og styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte.

99 5 5. Daglig leder skal se til at det er regelmessig kommunikasjon mellom selskapet og hjelpeapparatet i deltagerkommunene. Hensikten er at senteret brukere sikres adekvat oppfølging fra hjemkommunen og å unngå at opphold på senteret blir unødig langvarige. 11. Organisering av tilsynsfunksjoner og samarbeid med deltagerkommunene. Daglig leder skal holde styret orientert om forhold av betydning for selskapet, herunder økonomi- og personalforhold, og søke samarbeid med eierkommunenes administrative ledelse på områder hvor selskapet ikke har spesiell kompetanse. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. Det etableres et samarbeidsorgan mellom selskapets leder, lederne av helse- omsorgstjenesten i deltagerkommunene og Ahus for å sikre tilfredsstillende koordinering mellom selskapet, sykehuset og kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester. Samarbeidsorganet møtes minst 2 ggr.pr år, og daglig leder innkaller med mindre annet blir avtalt mellom de som inngår i samarbeidsorganet. 12. Klager 1. Klage på enkeltvedtak, herunder vedr. ytelser, tjenester m.v. fra selskapet, rettes til styret. 2. Styrets vedtak på klager som ikke har særskilt forløp etter særlovgivningen, kan påklages videre til klagenemnda i vertskommunen som siste klageinstans. Slik påklage fremmes ovenfor styret som avgir sin uttalelse samtidig med oversendelse av påklage til klagenemnda v/ rådmannen i vertskommunen. Forvaltningslovens regler i kap. VI gjelder. 13. Representasjon og signatur 1. Styret representerer virksomheten utad. 2. Daglig leder representerer selskapet i saker i den daglige driften som faller inn under daglig leders myndighet, jfr Lån og garantistillelse Selskapet kan ikke ta opp lån uten særskilt vedtak i representantskap og i deltagernes kommunestyrer. Til finansiering av lokaler og utstyr ved etablering har deltagerne gitt garanti for låneopptak på til sammen inntil kr 36,1 mill kr. Deltagernes formannskap er gitt fullmakt av respektive kommunestyrer til eventuelt å kunne øke garantirammen med ytterligere 26 % dersom det blir færre deltagere enn opprinnelig planlagt. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

100 6 15. Arbeidsgiveransvar Selskapet har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i selskapet, herunder fastsettelse av lønn til de ansatte. Lønns- og avtalevilkår skal fastsettes etter de rammer og retningslinjer som gjelder deltakerkommunene/ kontorkommunen. Styret skal se til at arbeidstakernes rettigheter etter lov og avtaleverk blir ivaretatt. 16. Regnskap og revisjon 1. Regnskapet skal avgis etter kommunale regnskapsprinsipper. 2. Daglig leder utarbeider regnskap og årsmelding som etter behandling i styre og representantskap sendes deltagerkommunene. 3. Follo Distriktsrevisjon reviderer selskapet med mindre representantskapet bestemmer annet. 17. Endringer i selskapsavtalen Alle endringer i selskapsavtalen må vedtas av de enkelte kommunestyrer. Dog kan representantskapet godkjenne endringer i deltakelsen fra andre kommuner i Follo. 18. Uttreden Den enkelte deltaker kan med 12 måneders skriftlig varsel til styret si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. Uttreden kan kun skje pr Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd. Jfr. 5 og eventuelt senere investeringstilskudd. Ved uttreden fra selskapet hefter deltakeren for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet, jfr. 5 i selskapsavtalen. 19. Oppløsning og avvikling Selskapet kan avvikles dersom deltakerne er enige om det. Ved avvikling overtas arbeidsgiveransvaret for de ansatte av eierkommunene etter eierandelene i 5. Eventuelle tvister i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning avgjøres ved voldgift, jfr. selskapsavtalens 20, om ikke annen løsning følger av lov eller forskrift. Ved oppløsning blir eiendeler og gjeld å fordele mellom de deltagende kommuner etter den fordelingsnøkkel som følger av avtalens Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av eiendeler og gjeld i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift.

101 7 21. Annet 1 Reglene i IKS gjelder der hvor nærværende selskapsavtale ikke bestemmer annet. Jf. IKS Enhver annen endring av denne selskapsavtale enn omtalt i 17 må godkjennes i kommunestyrene i deltagerkommunene. 3 Styret og enhver ansatt ved senteret er underlagt taushetsplikt om private forhold de måtte bli kjent med i sine verv/stillinger, og må underskrive erklæring om dette Selskapsavtalen er fastsatt av kommunestyrene i vedtak: Enebakk kommunestyre Frogn kommunestyre Nesodden kommunestyre Oppegård kommunestyre Ski kommunestyre Ås kommunestyre Denne avtalen er utarbeidet i 7 eksemplarer. Ett til hver av deltakerne og ett til selskapet.

102 ø.hjelp 14 plasser + KUN ø.hjelp 16 Netto driftsramme 10 øvrige plasser Lokal medisinsk senter 1. driftsår 2. driftsår uten Vestby, men økningmed 1. driftsår 2 lms plasser 1. Fastlønn, jr.kommentarene for detaljer Fastlønn, renholdere, jf kommentarer for detaljer Kvelds-/nattillegg - faste stillinger Lør-/søndagstillegg - faste stillinger Helligdagstillegg - faste stillinger Vikarer uten refusjon (korttidsfravær) Ferievikarer Kvelds-/nattillegg Lør-/søndagstillegg Helligdagstillegg Pensjon 16 % Arbeidsgiveravgift 14,1 % Sum lønnskostnader Matvarer, kr 100,- per pasient dgl. middag og tørrvarer Medikamenter Medisinsk forbruksmateriell og inkontinensartikler Serviceavtaler Kontormateriell Annet forbruksmateriell Stillingsannonser Telefon Diverse kurs Km godtgjørelse Medisinsk utstyr Vedlikehold/reparasjoner av inventar, utstyr og maskiner Inventar Rengjøringsartikler (skyllerom, til gen renhold) Årlig innkjøp av arbeidsklær, sengetøy, håndklær med mer TV lisenser Velferdstiltak Leie av driftsmidler (kopimaskiner, ol.) IKT utstyr, erom lisens/brukerstøtte-vedlikehold PPS brukerstøtte-vedlikehold IKT- avtaler, lisenser, brukerstøtte/vedlikehold Notus, Gerica, Helsenett m.m Farmasøytisk tilsyn Kommunale avgifter? Kjøp av tjenester fra private (spesialister el.)

103 ø.hjelp 14 plasser + KUN ø.hjelp 16 Netto driftsramme 10 øvrige plasser Lokal medisinsk senter 1. driftsår 2. driftsår uten Vestby, men økningmed 1. driftsår 2 lms plasser 36. Mva Strøm Utgifter til vaskeritjenester Forsikring av ansatte/invenar/utstyr m.m uforutsatte utgifter, diverse Sum andre driftskostnader Avdrag - lån Renter Sum utgifter / 14(kolonne 3, - Vestby) plasser til øyeblikkelig hjelp, betaling fra kommunene mottaksplasser for utskrivningsklare pasienter, betalt av kommunene Kompensasjon på påløpt moms i driftsregnskapet Sum inntekter SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER LMS

104 70 %

105 70 %

106 Inventar og utstyr - FORELØPIG UTKAST Antall Kostnad per stk. Totalt Diverse inventar avhengig av hva som ligger i byggekostnadene (inkl. IKT) Seng og madrass Nattbord og skap Tv-skjerm med oppheng Bord på rommene Stoler på rommene Div. medisinsk utstyr (EKG, CRP, BT Blodsukker m.m) Gardiner Dyner og puter Sengetøy, håndklær m.m Uniformer Trillebord Spisebord med stoler Div. kjøkkenutstyr inkl. servise Oppvaskmaskin Medisinskap og medisintralle Innredning på vaktrom Innredning leders kontor (inkl. avd.spl.) Mva SUM ETABLERINGSKOSTNAD INVENTAR OG UTSTYR

107 GARANTIANSVAR VED OPPTAK AV LÅN Kommuner Eierandeler Garantiansvar Prosent Mill kroner Befolkning Prosent av follobefolkning Enebakk 4, ,7 Halvert befolkningstall Frogn 13, ,9 Nesodden 16, ,1 Oppegård 23, ,3 Ski 26, ,3 Vestby 0,0-0 0,0 Ås 15, ,7 100, ,0 Investeringskostnader byggekostnader inventar reserve tomtekjøp sum investering Finansieringsplan sum investering Refusjon mva, 20% Statlig finansiering (Husbanken for 17 plasser a ) Lån Avdrag over 25 år -serielån Renter 4 %, 25 år, første år Årlig utgift

108 15605

109 1. Lønnskostnader døgnbemannet LMS Kommentarer til budsjettforslaget LMS Lønnskostnader: ( beregnet ut fra 24 plasser) Virksomhetsleder - 1,0 årsverk (à kr ) Avdelingssykepleier - 1,0 årsverk (à kr ) Sykepleier 17,0 årsverk (à kr ) Helsefagarbeider - 7,6 årsverk (à kr ) Lege - 1,92 årsverk (`kr ) Fysioterapeut - 1,0 årsverk (à kr ) Sekretær - 1,0 årsverk (à kr ) Portør, vaktmester - 0,3 årsverk (à kr ) Renholder 2,0 årsverk SUM fastlønn Virksomhetsleder ansvar for både LMS og legevakt. - Avdelingssykepleier ansvar for LMS. Ikke turnus kun dagtid. 2. Kvelds- og nattillegg kun turnuspersonell, fast ansatte. 3. Lørdags- og søndagstillegg kun turnuspersonell, fast ansatte inkl. renholdere. 4. Høytidstillegg kun turnuspersonell, fast ansatte. 5. Lønn til vikarer med korttidsfravær. 6. Ferievikarer. Lønn til vikarer i forbindelse med ferieavviklingen. 7. Kvelds- og nattillegg kun turnuspersonell, vikarer. 8. Lørdags- og søndagstillegg kun turnuspersonell, vikarer. 9. Høytidstillegg kun turnuspersonell, vikarer. 10. Pensjon lagt til grunn 16 %. 11. Arbeidsgiveravgift 14,1 %. 12. Kjøp av mat til pasientene. Det er regnet kr 100 per pasient per døgn. Beløpet inkluderer tørrmat og middag. (Samme enhetskostnad som Høyås har i dag). 13. Utgifter til medisiner og medisinsk materiell. Kostnaden er basert på en utgift på kr 89 per pasient per dag (totalt for medisiner og medisinsk utstyr). Til sammenligning har Høyås kr 34 per dag. 14. Se kommentarer i punktet over. 15. Utgifter til diverse serviceavtaler. 16. Kontormateriell. Rekvisita, bøker, papir, tonere, etc. 17. Diverse materiell og tjenester, som blomster, lyspærer m.m. Kommentarer til budsjettforslag LMS side 1

110 18. Annonser og kunngjøringer. 19. Telefon/linjeleie, datalinjer/bredbånd m.v. Avventer tilbakemelding fra MK. 20. Kurs, opplæring, konferanser. 21. Utgifter til km-godtgjørelse. 22. Utgifter til litt større medisinsk utstyr. (Denne posten vil være høyere ved etableringen av LMS og må ses i sammenheng med posten etablering inventar og utstyr i 2016). 23. Vedlikehold av inventar, utstyr og maskiner. 24. Inventar og utstyr. (Denne posten må i etableringsåret ses i sammenheng med kr som er lagt til inventar og utstyr i forbindelse med oppstarten). 25. Renholdsartikler og utgifter til renhold av skyllerom. 26. Arbeidsklær, tekstiler (sengetøy, håndklær, kluter, duker etc.). (På denne posten vil det påløpe en høyere engangskostnad ved oppstarten). 27. Utgifter kun til TV-lisenser. For datalisenser, jfr. kommentar litt lenger ned på arket. 28. Velferdstiltak for ansatte. 29. Leie av driftsmidler. Utgifter til leie av kopimaskiner og lignende. 30. IKT-utstyr vanskelig å estimere ut fra hvilket behov og systemer som skal inn. 31. PPS lisens og brukerstøtte. (Programvare) Se egen oversikt) 32. IKT avtaler. Datalisenser for Gerica, Notus, Helsenett m.v. vanskelig å si eksakt beløp. 33. Farmasøytisk tilsyn tilsyn og opplæring. I dag bruker èn institusjonen ca i året (dagens ordning). 34. Kommunale avgifter 35. Kjøp av tjenester fra private 36. Påløpt moms på anskaffelser. Moms som omfattes av generell kompensasjonsordning og som skal kreves refundert, jfr. inntektsposten lenger nede i tabellen. 37. Utgifter til strøm. 38. Vaskeritjenester - utgifter til vask av uniformer, sengetøy, håndklær, generelt renhold etc. 39. Forsikring av ansatte. Det legges til grunn kr per person og 40 ansatte. Etter forsikringsselskapet kalkyler så koster det følgende å forsikre: kr eks mva. Det er da fullverdiforsikret som helsebygg for kr 59 mill. 40. utforutsatte utgifter Kommentarer til budsjettforslag LMS side 2

111 Kostander ved bygget er det samme uavhengig av antall/typer plasser 41. Renter og avdrag - lån. Se egen oversikt. 42. Finansiering. Tilskudd fra staten kr per plass. 43. Mottaksplasser. Betaling fra kommunene for utskrivningsklare pasienter som venter på plass i egen kommune kr per plass. 44. Moms som omfattes av generell kompensasjonsordning og som skal kreves refundert, jfr. utgiftsposten lenger opp i dokumentet. Kommentarer til budsjettforslag LMS side 3

112 INVESTERINGER/ETABLERINGSKOSTNADER Inventar og utstyr Antall Kostnad per stk. Totalt Diverse inventar avhengig av hva som ligger i byggekostnadene (inkl. IKT) Seng og madrass Nattbord og skap Tv-skjerm med oppheng Bord på rommene Stoler på rommene Div. medisinsk utstyr (EKG, CRP, BT Blodsukker m.m) Gardiner Dyner og puter Sengetøy, håndklær m.m Uniformer Trillebord Spisebord med stoler Div. kjøkkenutstyr inkl. servise Oppvaskmaskin Medisinskap og medisintralle Innredning på vaktrom Innredning leders kontor (inkl. avd.spl.) Mva SUM ETABLERINGSKOSTNAD INVENTAR OG UTSTYR Ut fra beregninger fra Ole Hellem ligger inventar på ca. kr per m2. Dette medfører at beløpet på investeringer på inventar og utstyr ligger i størrelsesorden 6 mill kr. (med utg.punkt i 2000 m2) Lån Tomtekjøp Refusjoner Husbanken (20 rom à kr) Kommentarer til budsjettforslag LMS side 4

113

114 Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo Sluttrapport utredning Dato: 20. november 2012

115 Innhold 1 Sammendrag Innledning Statistikk Befolkningsvekst Flere eldre og flere med kroniske lidelser Samhandlingsreformen skal møte helseutfordringene Innleggelser i sykehus Hovedstrømmer ved innleggelser i sykehus Hovedstrømmer ved utskrivning fra sykehus Lokalmedisinsk senter Tilbud før og i stedet for sykehus Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Pasienter som kan legges inn i øyeblikkelig hjelp døgntilbud Pasienter som ikke skal inn i øyeblikkelig hjelp døgntilbud Hvem kan henvise til øyeblikkelig hjelp døgntilbud? Forholdet mellom legevakt og øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kapasitetsbehov Kompetansebehov Utstyrsmessige behov Bygningsmessige behov Tilbud etter sykehus Pasienter som kan legges inn i tilbud etter sykehus Hvem kan legge inn i tilbud etter sykehus? Kapasitets- og kompetansebehov Tjenester fra lokalmedisinsk senter IKT Side 2 av 33

116 6.1 Elektronisk pasientjournal og elektronisk melding Drift av IKT-løsninger og vaktordning Telemedisinske løsninger Forebygging, læring og mestring Friskliv Pilotprosjekt med frisklivsutvikler En fremtidig Frisklivsklinikk? Organisering og finansiering Organisasjonsmodell Faglig styring Finansieringsmodell Driftskostnader og lokalisering Tilskuddsordning for øyeblikkelig hjelp døgntilbud Reduksjon i utgifter til kommunal medfinansiering Forutsetninger for å lykkes Tiltak i kommunene Involvering av ansatte Brukermedvirkning Samarbeid med Ahus Psykiske lidelser og rusavhengighet Konklusjon og framdriftsplan Kilder Vedlegg Vedlegg 1 Sammensetning av prosjektgruppe og styringsgruppe Vedlegg 2 Sammensetning av delprosjektenes arbeidsgrupper Vedlegg 3 Tidsbruk og møtefrekvens i utredningsfasen Side 3 av 33

117 1 Sammendrag Innbyggerne skal få mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester som følge av samhandlingseformen. Kommunene skal ta over flere helseoppgaver. Det skal forebygges mer, og vi skal møte framtidens demografiske utfordringer på en bærekraftig måte. Follo-kommunene vil oppleve befolkningsvekst i alle aldersgrupper i årene framover. Samhandlingsreformens intensjon er lokalt forankrede helse- og omsorgstjenester. For noen viktige og kompetansekrevende oppgaver er interkommunalt samarbeid en aktuell løsning for å sikre et forsvarlig tilbud. Prosjektet Samhandlingsreformen i Follo ble nedsatt av Follorådet, og høsten 2011 vedtok Follorådet at prosjektet skulle utrede behovet for, og innholdet i, lokalmedisinsk senter. Det ble nedsatt fem delprosjektgrupper som jobbet med temaene administrasjons- og systemarbeid, IKT, behandlingstilbud, friskliv og støttetjenester. Prosjektet gir i all hovedsak sin tilslutning til de anbefalinger som er gitt av delprosjektgruppene. På enkelte områder mener imidlertid prosjektgruppen at anbefalingene som er gitt, er for omfattende til å kunne implementeres innenfor rammen av statlig finansiering. Videre er prosjektgruppen også uenige om lokalmedisinsk senter også bør omfatte et tilbud for utskrivningsklare pasienter. På bakgrunn av diskusjonene kan prosjektet framlegge følgende omforente forslag: 1. Det etableres et interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud med 16 plasser. Plassene lokaliseres i nær tilknytning til Follo Legevakt IKS og organiseres inn under samme virksomhet. Dette vil samle de akuttmedisinske tjenestene og bidra til et godt akuttmedisinsk fagmiljø. Plassene finansieres 100 % av tilskuddet som staten yter, tilsvarende kroner per døgn per plass. Bemanning og driftsutgifter budsjetteres innenfor denne rammen. Dess flere kommuner som deltar i samarbeidet, desto mer robust vil tilbudet være både med hensyn til kapasitet og kompetanse. 2. Parallelt igangsettes et pilotprosjekt som utreder døgntilbud for utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Tilbudet foreslås etablert sammen med øyeblikkelig hjelp døgntilbudet, og anslås å omfatte fem til ti senger for hele Follo. Målgruppen for tilbudet er yngre pasienter (<60 år) og andre utskrivningsklare pasienter med omfattende medisinskfaglige behov. Disse pasientgruppene har kommunene per i dag i egne sykehjem, og en etablering av tilbudet vil derfor måtte finansieres innenfor kommunenes egne rammer. Det anslås en døgnkostnad på kr , men dette vil utredes nærmere i pilotprosjektet. Fordelen med å samlokalisere disse sengene sammen med øyeblikkelig hjelp senger, er at kompetansen allerede finnes i avdelingen og man slipper å bygge opp kompetansen flere steder. En annen fordel er at yngre pasienter slipper å måtte få tilbudet i sykehjem, som tradisjonelt har vært tiltenkt eldre mennesker. Ulempen er at kommunene ikke får beholde kompetansen i egne sykehjemsavdelinger. 3. Gode IKT-løsninger er en forutsetning for et forsvarlig tilbud. Det anbefales et felles elektronisk pasientjournalsystem for alle kommunene og lokalmedisinsk senter (LMS). Kommuner som ikke har journalsystemet som blir valgt, kan benytte elektronisk meldingsutveksling i sin kommunikasjon med LMS. Drift av IKT-løsninger bør driftes av en Follo-kommune. Det anbefales en felles IKTvaktordning som også inkluderer andre helse- og omsorgstjenester i kommunene. Side 4 av 33

118 4. Det er behov for medisinsk utstyr for å utføre god diagnostikk og vurdere effekt av behandling i lokalmedisinsk senter. Det anbefales derfor mulighet for/lett tilgang til radiologiske tjenester og laboratorietjenester. 5. Lokalmedisinsk senter gjelder i første omgang somatiske pasienter, det vil si de med fysiske sykdommer. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer å innføre kommunal medfinansiering, betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet. Prosjektet anbefaler derfor at det i 2013 utredes interkommunalt samarbeid om tjenester til disse pasientgruppene. 6. Parallelt med opprettelse av lokalmedisinsk senter, bør det satses på forebygging, læring og mestring. Satsingen skal primært skje nært innbyggerne og i den enkelte kommune, blant annet gjennom etablering og videreutvikling av frisklivssentraler. Dette stimuleres allerede gjennom pilotprosjekt med interkommunal frisklivsutvikler. På sikt, når frisklivssentraler er etablert og utviklet i alle Follo-kommunene, kan det være hensiktsmessig å etablere lærings- og mestringssenter og frisklivsklinikk i tilknytning til lokalmedisinsk senter fordi dette er løsninger som kan øke livskvalitet og egenmestring, og redusere kronisk sykdom, sykefravær og uførhet. Det nedsettes en arbeidsgruppe som utreder nærmere finansieringsmodell, vedtekter, samarbeidsavtale med helseforetak, budsjett og leieavtale før saken kommer til behandling i kommunene. 2 Innledning Prosjektet Samhandlingsreformen i Follo har på bakgrunn av vedtak i Follorådet høsten 2011 utredet behovet for og innhold i lokalmedisinsk senter i Follo. Vedtaket i Follorådet var basert på anbefalinger i Prosjektets delrapport datert 14. oktober 2011 Prosjektplan utredning 2012 Disse kan lastes ned på Lenker/. Samhandlingsreformens mål er helhetlige helse- og omsorgsoppgaver til innbyggerne, flere oppgaver til kommune, økt satsing på forebygging og helsefremmende arbeid og møte fremtidens demografiske endringer, befolkningsvekst og flere eldre, på en bærekraftig måte Prosjektet samhandlingsreformen i Follo har utredet interkommunale samarbeidstiltak for å nå reformens mål. Lokalmedisinsk senter kan være en arena for å løse nye kompetansekrevende helse- og omsorgsoppgaver. Lokalmedisinsk senter tilbyr tjenester før, i stedet for og etter sykehus. Tjenester før og i stedet for sykehus vil være den nye plikten til øyeblikkelig hjelp døgntilbud, som trer i kraft i 2016, med en innfasingsperiode på fire år. Kommunene har et behov for å ruste opp Side 5 av 33

119 behandlingstilbudet etter sykehus fordi pasienter skrives raskere ut fra sykehus. Dette følger blant annet av kommunenes nye betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Kommunene skal stimuleres til å satse på forebyggende og helsefremmende tiltak gjennom det nye finansieringsansvaret for egne innbyggere på sykehus, såkalt kommunal medfinansiering (KMF) av sykehusbehandling. Prosjektet har hatt følgende resultatmål: Behov for og innhold i lokalmedisinsk senter er avklart, herunder: Kartlagt grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten i den enkelte kommune, og etablert en omforent standard for grunnmuren Funnet fram til egnet eierskap, organisering og styring av lokalmedisinsk senter Avklart økonomiske forhold ved lokalmedisinsk senter Avklart IKT-løsninger for forsvarlig og effektiv drift Avklart tjenester det er aktuelt å etablere som interkommunalt samarbeid i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter Avklart tjenester det er ønskelig å desentralisere fra spesialisthelsetjenesten i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter Avklart tjenester det er aktuelt å etablere som samarbeidstiltak mellom kommunene og Ahus i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter Avklart bygningsmessige og utstyrsmessige behov ved tjenestene i lokalmedisinsk senter Etablert samarbeid med forskningsinstans for følgeforskning og evaluering av prosjektet Lagt fram prosjektplan for gjennomføringsfasen av prosjektet Utviklet forslag til fokusområder innen helse for Follo i årene framover Prosjekteier er Follorådet, og prosjektet har vært organisert med en styringsgruppe, prosjektgruppe, prosjektleder og fem delprosjekter med arbeidsgrupper. Delprosjektene har vært: 1. Administrasjons- og systemarbeid 2. IKT 3. Behandlingstilbud 4. Friskliv 5. Støttetjenester For sammensetning av disse gruppene, tidsbruk og møtefrekvens, se vedlegg 1, 2 og 3. Utredningsfasen har vart fra januar til november Side 6 av 33

120 3 Statistikk 3.1 Befolkningsvekst Fram mot 2040 forventes en samlet befolkningsvekst i Follo på 37,8 % (SSB, framskrivning juni 2011). Det vil si fra om lag til om lag innbyggere. Det forventes vekst i alle aldersgrupper, og 67 år og eldre forventes å øke mest. Kilde: Follo kjennetegnes av en ung befolkning. Andelen av befolkningen over 80 år per er 35 prosent lavere i Follo enn gjennomsnittet i landet, og 18 prosent lavere enn fylkesgjennomsnittet. Ytterpunktene er Oppegård med den eldste befolkningen, og Enebakk og Vestby med den yngste befolkningen. Befolkningsvekst betyr økt etterspørsel etter kommunale tjenester. Dette må kommunene ta med i planlegging av omfang og kvalitet på tjenestene. Med befolkningsvekst øker også andelen av yngre Side 7 av 33

121 tjenestemottakere. Toppfinansieringsordningen ressurskrevende tjenester skal sikre tjenestemottakere under 67 år som trenger omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen, et best mulig tilbud uavhengig av kommunenes økonomiske situasjon. Fra 2011 til 2012 økte antall tjenestemottakere innenfor denne ordningen med 6,3 prosent (Prop 1 S ( ) KRD) Flere eldre og flere med kroniske lidelser Alderssammensetningen i befolkningen er den viktigste faktoren som påvirker bruk av helse- og omsorgstjenester. Økt antall eldre gir altså økt behov for sykehustjenester og økt behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, som hjemmetjenester og sykehjemsplasser. Behovet er særlig høyt for gruppen eldre over 80 år. Det blir flere mennesker med kroniske sykdommer fordi de medisinske tilbudene er blitt så gode at vi overlever den akutte fasen, og at vi kan leve lenge med en kronisk sykdom. Til og med kreft vil i dag for mange være en kronisk sykdom fordi behandlingen er god nok til å holde sykdommen i sjakk, men ikke god nok til å fjerne den helt. Moderne behandling gjør det mulig å leve gode liv selv om man har en kronisk sykdom. I et folkehelseperspektiv framstår kroniske sykdommer som en bekymringsfull epidemi. Det er avgjørende at vi klarer å forebygge at innbyggere havner i behandlingsapparatet, eller at vi klarer å utsette det til et senere tidspunkt i livet. Det er også nødvendig å satse på lærings- og mestringstiltak slik at kronisk syke mennesker kan lære å leve med sykdommen. Blant de mest utbredte kroniske lidelsene og plagene finner vi psykiske lidelser, muskel- og skjelettsykdommer, fedme, KOLS og type 2 diabetes (Folkehelseinstituttet 2010). I Vestby, Ski og Enebakk er det en overrepresentasjon av personer som blir behandlet i sykehus for hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten ligger likevel under landsgjennomsnittet og tilnærmet fylkesgjennomsnittet, men unntak av Enebakk som ligger 15 prosent over landet og 31 prosent over fylkesgjennomsnittet. Svært mange KOLS-tilfeller behandlet i sykehus for Enebakk, og svært mange legemiddelbrukere i Vestby av type 2-diabetesmedisin Samhandlingsreformen skal møte helseutfordringene Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal motiveres til å forebygge og arbeide helsefremmende. Dette innebærer tiltak innen fysisk aktivitet, kosthold, røyking, alkohol, utdanning og arbeid. Med kravet om medfinansiering for sykehusinnleggelser, vil kommunene få et økonomisk insentiv til å forebygge kroniske sykdommer og livsstilssykdommer. 3.2 Innleggelser i sykehus I rapporten Samhandlingsstatistikk 2010 fra Helsedirektoratet (2012) refereres kommunal medfinansiering (KMF) som et finansielt insentiv til samarbeid mellom nivåene i helsesektoren. Data viser at 53 % av kronene i KMF gjelder akutte innleggelser for døgnbehandling, 15 % gjelder planlagte døgnbehandlinger og 29 % gjelder poliklinisk behandling. 3 % gjelder dagbehandling. Side 8 av 33

122 For pasienter 80 år og eldre, er 77 % av kronene i KMF for disse pasientene knyttet til akutte døgnopphold, 8 % til planlagte døgnopphold, 12 % til polikliniske konsultasjoner og 3 % til dagbehandling. De største diagnosegruppene med hensyn til kommunal medfinansiering er sykdommer i åndedrettsorganer (14 %) og sirkulasjonsorganer (10 %). For de eldste pasientene er tallene hhv. 20 og 16 %. Dernest kommer sykdommer i nervesystemet (10 %). Dette betyr at det sannsynligvis også vil være innen disse sykdommene potensialet er størst for å forebygge sykehusinnleggelser, både gjennom forebyggingstiltak (friskliv, læring og mestring) og behandlingstiltak. I forarbeidene til Helse- og omsorgstjenesteloven (Prop 91 L ( )) omtales erfaringer fra Fosenkommunene, som har et særlig utbygd døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. De rapporterer fire typiske pasientgrupper: KOLS-pasienter med forverring av tilstanden eldre pasienter med ubehag eller smerter i magen pasienter med kjent angina pectoris og smerteanfall kreftpasienter med forverring av smerter I proposisjonen vises det også til at det i kommuner som har etablert øyeblikkelig hjelp døgntilbud, faller innleggelsesraten i sykehus med % Hovedstrømmer ved innleggelser i sykehus Tallmateriale fra Helsedirektoratet viser at de fleste (ca. 90 %) både blir innlagt fra hjemmet og tilbakeført til hjemmet etter sykehusopphold. Det er fastleger og legevaktsleger som i stor grad står for innleggelsene. Av de akutte innleggelsene er det legevakten som står for de fleste innleggelsene. Side 9 av 33

123 Delprosjekt 3 påpeker i sin rapport at man må påregne noe flere reinnleggelser i sykehus, særlig for en stor gruppe multisyke eldre som ikke lenger er overliggere i sykehuset, det vil si at de skrives raskere ut fra sykehus. Fordi de skrives raskere ut, blir det kortere tid for observasjon og dermed kan relevante symptomer overses. Dette mener gruppen er underkommunisert fra sentralt hold. Delprosjekt 3 påpeker at det er grunn til å anta at en reduksjon på % i innleggelser på sykehus som følge av opprettelse av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud er optimistisk. De viser til at noen innleggelser i det nye tilbudet vil erstatte pasienter som observeres i hjemmet. Det er grunn til å anta at innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud vil heve pasientsikkerheten for denne gruppen. Det vil også kunne avlaste hjemmetjenesten Hovedstrømmer ved utskrivning fra sykehus Om lag 90 prosent av pasientene skrives ut til eget hjem etter at de har vært på sykehus. Mange av disse har hjemmesykepleie. Om lag åtte prosent skrives ut til institusjon. Majoriteten av disse er over 67 år. Erfaringer med samhandlingsreformen og nye finansieringsordninger i 2012 er at pasientene skrives ut raskere enn før. Tall fra 2011 sammenliknet med tall fra 2012 viser at omfanget av utskrivningsklare pasienter fra sykehus har økt. Mange av pasientene har et betydelig behandlingsbehov når de kommer fra sykehus. 4 Lokalmedisinsk senter Helsedirektoratet viser til følgende gevinster ved opprettelse av lokalmedisinsk senter: Det sikres tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av geografi og den enkelte kommunes størrelse og robusthet til oppgaveløsing Det etableres tverrfaglige miljø som bedre sikrer gode pasientforløp Det etableres robuste fagmiljø som kan trekke til seg kompetent personell og utgjøre en kompetansebase som kan gi veiledning til det øvrige tjenesteapparatet Funksjoner som samlokaliseres vil kunne gi synergieffekter Det sikres tjenester og utnyttelse av helsesektorens ressurser basert på beste effektive omsorgsnivå Helsedirektoratet anbefaler at det bør vurderes om legevakt utenom fastlegenes ordinære kontortid bør sees i sammenheng med lokalmedisinsk senter. Nærhet til spesialisthelsetjenester som røntgen og laboratorium vil være en nøkkelfaktor. Prosjektet har utredet behov for og innhold i lokalmedisinsk senter, det vil si et tilbud med tjenester før, i stedet for og etter sykehusopphold. Side 10 av 33

124 4.1 Tilbud før og i stedet for sykehus Tilbud før og i stedet for sykehus innebærer å etablere tjenester der pasienter legges inn for observasjon og behandling. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er en ny plikt i helse- og omsorgstjenesteloven Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud I dag har kommunene et øyeblikkelig hjelp-tilbud gjennom fastlegene på dagtid og Follo legevakt IKS fra kl Vestby kommune samarbeider om legevakt med kommunene i Mosseregionen. Enebakk kommunes innbyggere har legevakt hhv. på Nedre Romerike legevakt og Follo legevakt. Pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp døgntilbud legges inn på Ahus. Fra 2016 vil kommunene ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp som døgntilbud etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( 3-5). Tilbudet fases inn over fire år ( ). Plikten kan løses kommunalt eller interkommunalt. Det kan eventuelt inngås avtale med et regionalt helseforetak om å yte tjenesten på vegne av kommunen mot kompensasjon. Et sentralt krav til tilbudet er at pasientene skal få et bedre eller like godt tilbud i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud som de ville fått ved innleggelse i sykehus. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i sykehus (Helsedirektoratets veiledningsmateriell 02/2012). Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er beregnet til å utgjøre liggedøgn på landsbasis. Beregnet døgnpris er 4330 kr Pasienter som kan legges inn i øyeblikkelig hjelp døgntilbud Prosjektet anbefaler følgende på bakgrunn av rapport fra delprosjekt 3: Målgruppe for det nye tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander og på forhånd avtalt behandling. De må være tilsett av lege før innleggelse. Dette kan være pasienter som har kjent KOLS (lungesykdom) eller hjertesvikt med typisk forverring, eller diabetes med behov for justering av medsiner. Tilbudet kan også gjelde for pasienter med behov for observasjon og behandling hvor innleggelse i institusjon er nødvendig. Dette kan være fall uten brudd, feber eller eliminasjonsproblemer som vannlatingsbesvær, diaré eller forstoppelse. Det kan også være mulig å etablere tilbud for observasjon og utredning av pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, hvor det etter konferering med lege i sykehus ikke anses nødvendig med innleggelse i sykehus. En del av pasientene som er aktuelle for å legges inn i øyeblikkelig hjelp døgntilbud over 80 år. Rapporten Helsetjenester til syke eldre (2011) har gjort følgende inndeling med hensyn til hvor disse skal legges inn for å sikre eldre et forsvarlig helsetilbud: Eldre pasienter med ukarakteristiske symptomer og usikker diagnose: Side 11 av 33

125 1. Akutt forløp (< 1 uke): Disse trenger rask diagnostisk avklaring for å identifisere og behandle utløsende årsak(er). Sykehusets diagnostiske ressurser og kompetanse er oftest nødvendig. 2. Subakutt forløp (1 uke 3 måneder): Her kan innleggelse i sykehus i mange tilfeller unngås dersom pasienten får adekvat diagnostisk utredning, og behandlingstiltak igangsettes i pasientens hjem før pasienten blir så syk at innleggelse i sykehus blir uunngåelig. Dette vil si at syke eldre under akutt forløp (1) skal på sykehus. Syke eldre med subakutt forløp (2) kan vurderes for opphold i øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Dette gjelder både hjemmeboende og sykehjemspasienter. Det anbefales at seleksjon av pasienter til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud utføres etter fastsatte inklusjons- og eksklusjonskriterier ut fra hvilket behandlingsnivå/kompetansenivå tilbudet har. Gjennom samarbeid mellom hjemmesykepleie og fastlege på et tidlig tidspunkt ved forverring hos kronikere, kan kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud være rett alternativ, framfor innleggelse i sykehus. Legevaktslege har oftest begrenset kunnskap om den aktuelle pasient og kortere observasjonstid, og trenger således fastere inklusjons- og ekslusjonskriterier enn fastlege. Ved usikkerhet etter initial/første vurdering, kan lege i bakvakt på sykehus (Ahus) konfereres med tanke på hvilket behandlingsnivå pasienten trenger. Det blir viktig å ha fokus på kontinuerlig kvalitetssikring av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, med gode retningslinjer for seleksjon og innleggelse. Pasienter med kjent terminal sykdom kan legges inn i øyeblikkelig hjelp døgntilbud, men det bør vurderes om lindrende behandling/palliativt tilbud/hospice bør etableres som en egen avdeling Pasienter som ikke skal inn i øyeblikkelig hjelp døgntilbud Prosjektet støtter anbefaling fra delprosjekt 3 som mener det aktuelt å benytte eksklusjonskriteriene i rapporten Helsetjenester til syke eldre (2011). a. Pasienter med klar diagnose som kan behandles hjemme b. Pasienter som er klinisk ustabile og kritisk syke Prosjektet anbefaler at pasienter under 16 år ikke skal inn i øyeblikkelig hjelp døgntilbud Hvem kan henvise til øyeblikkelig hjelp døgntilbud? Lege må ha tilsett pasienten før innleggelse i øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fastlege, legevaktslege og lege i sykehjem kan henvise pasienter til øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Andre instanser som ambulansetjeneste og sykehuslege må ta kontakt med disse for henvisning. Det skal være medisinskansvarlig lege ved tilbudet som ut fra gitte inklusjons- og eksklusjonskriterier avgjør om øyeblikkelig hjelp døgntilbud er riktig behandlingssted. Dette er i tråd med anbefaling fra delprosjekt 3. Side 12 av 33

126 4.1.5 Forholdet mellom legevakt og øyeblikkelig hjelp døgntilbud Delprosjekt 3 anbefaler at legevakt og øyeblikkelig hjelp døgntilbud samlokaliseres. Prosjektet støtter dette. Det er primært legevakt som henviser pasienter til øyeblikkelig hjelp på sykehus i dag, og derfor grunn til å tro at legevakt vil være den instans som vil henvise til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det vil derfor være skånsomt for pasienten at disse tilbudene er samlokalisert. Det vil samtidig redusere presset på ambulansetjenesten. Samlokalisering vil bidra til et større fagmiljø både for legevakt og øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Til sammen vil disse bidra til en helhetlig akuttmedisinsk tjeneste. Interkommunalt samarbeid om legevakt gjør det naturlig å ha interkommunalt samarbeid om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det vil være stordriftsfordeler knyttet til å ha felles utstyr og støttetjenester. For å sikre oversiktlige ansvarsforhold anbefaler delprosjekt 3 at legevakt og øyeblikkelig hjelp døgntilbud bør være to organisatoriske/juridiske enheter. Prosjektgruppen mener det er tilstrekkelig at disse er to forskjellige avdelinger i samme juridiske enhet. Det legges til grunn at dagens organisering av legevakten består, herunder ordningen med akutt hjelp gjennom fastlegene på dagtid Kapasitetsbehov I følge Helsedirektoratets beregninger (2012) har Follo-kommunene følgende antall plasser til øyeblikkelig hjelp døgntilbud: Kommune Plasser per år Enebakk 1,20 (0,7 + 0,5) Frogn 1,99 Nesodden 2,21 Oppegård 3,35 Ski 3,62 Vestby 1,82 Ås 2,10 Sum 16,29 Enebakk kommune planlegger å dele sitt øyeblikkelig hjelp døgntilbud tilsvarende dagens delte legevaktssamarbeid med Nedre Romerike (4 500 innbyggere) og Follo (6 051 innbyggere). Vestby kommune er invitert til å samarbeide om øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Mosseregionen der de har Side 13 av 33

127 legevaktssamarbeid. Nesodden kommune utreder å etablere eget øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Avhengig av avklaringer i disse kommunene vil et øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Follo utgjøre mellom 11,76 senger og 15,79 senger. Dette er et robust antall senger, gir rom for høy kompetanse og vil innebære stordriftsfordeler, sammenliknet med om kommunene skulle gjort dette hver for seg. Det anbefales at så mange Follo-kommuner som mulig samarbeider om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det vil være lettere å etablere et høyt faglig nivå på tjenestene jo flere som er med, siden kommunene mottar tilskudd på kr per plass. Tilskuddet kan ikke brukes til andre formål. Tjenesten er rammefinansiert fra Det er særlig døgnkontinuerlig legeressurs i tilbudet som vil være lettere å oppnå med flere samarbeidende kommuner. Behovet for øyeblikkelig hjelp døgnplasser er muligens større enn tildelte plasser. Det anbefales derfor løpende å evaluere om tilbudet er tilstrekkelig. Beregningene av sengekapasitet fra Helsedirektoratet tar utgangspunkt i 100 % belegg. I et akuttilbud er det viktig å ha ledig kapasitet ved behov. En beleggsprosent på 85 prosent vil derfor være et aktuelt nivå. Det anbefales en liggetid tre døgn. I Helsedirektoratets beregningsgrunnlag for kostnader knyttet til øyeblikkelig hjelp døgntilbudet i kommunene, er det lagt til grunn antall gjennomsnittlig liggedøgn på 72 timer/3 døgn Kompetansebehov Det er behov for høy kompetanse i et tilbud før og i stedet for sykehus for å sikre et forsvarlig tilbud. Tilbudet skal erstatte innleggelser i sykehus. Det stilles andre krav til forsvarlighet til tilbud for pasienter som utskrives fra sykehus, fordi de er utredet og diagnostisert i spesialisthelsetjenesten først. Veilederen fra Helsedirektoratet fremhever observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse, samt prosedyrekunnskap som blant annet hjerte/lungeredning. Det er svært viktig å kunne vise hva slags kompetanse tilbudet skal ha. Fastlegene må vite at det er et forsvarlig tilbud, ellers vil de ikke henvise pasienter til tilbudet. Kompetanse avgjør hva slags effekter tiltaket får. Prosjektgruppen anbefaler å knytte tilbudet til legevakt og akuttmedisinsk kompetanse, framfor å legge tilbudet til et eller flere sykehjem i Follo Personellbehov og tilgjengelighet Veilederen fra Helsedirektoratet stiller krav om at sykepleiere er til stede hele døgnet (24/7), og en plan for legens funksjons- og ansvarsområder og tilstedeværelse. Behov for antall stillinger og kompetanse må ses i sammenheng med dimensjonering av tilbudet og pasientkategorier. Sykepleiere bør ha relevant spesialisering og erfaring. Delprosjekt 3 anbefalte lege til stede hele døgnet for også kunne ta imot uavklarte pasienter, og dermed forebygge flere sykehusinnleggelser. Dette var ut fra en dimensjonering av tilbudet på plasser. Side 14 av 33

128 En dimensjonering på plasser vil inkludere både øyeblikkelig hjelp døgnplasser og tilbud etter sykehus for utskrivningsklare pasienter. Gitt en dimensjonering mindre enn dette, anbefales det at leges tilstedeværelse i tidsrommet skjer i samarbeid med legevakten. Lege bør være fast ansatt, og ha relevant spesialisering, som allmennlege eller indremedisiner. Det bør tilstrebes tverrfaglighet i tilbudet, blant annet for å sikre rask mobilisering. Dette ble understreket i anbefalinger fra delprosjekt 5. For at pasienten skal få best mulig behandling, er det er en viktig forutsetning at tilbudet har optimal konfereringsmulighet med spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har etter spesialisthelsetjenesteloven 6-3 veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Nærhet til spesialisthelsetjeneste kan effektivisere tilbudet og flyten i pasientbehandlingen, og bidra til et større fagmiljø. Dette er ikke avgjørende for et forsvarlig tilbud, men vil kunne være hensiktsmessig Utstyrsmessige behov Det er behov for medisinsk utstyr for å utføre en god diagnostikk og vurdere effekt av behandling. Til tross for at en pasient kan ha en kjent sykdom, kan forverring av tilstanden skyldes nye forhold. Prosjektet anbefaler mulighet for/lett tilgang til radiologiske tjenester, i perioden Røntgenbilder må tas av radiograf og vurderes av radiolog. Det anbefales muligheter for/lett tilgang til laboratorietjenester. Stasjonære laboratorietjenester bør være tilsvarende et legekontor. Delprosjekt 5 utredet behov for støttetjenester og har anbefalt at blant annet radiologiske tjenester og laboratorietjenester optimalt sett er stasjonære eller samlokalisert med behandlingsstedet. Se for å lese rapporten fra delprosjekt Bygningsmessige behov Tilbudet bør etableres i lokaler som har lett tilgang til røntgen og laboratorium, nærhet til legevakt og spesialisthelsetjeneste. Øvrige bygningsmessige behov er fleksible rom med mulighet for en til to eller fire senger, og at noen rom kan benyttes som akuttrom med tilgang til oksygen, monitorering, EKG, etc. Delprosjekt 3 gir i sin rapport anbefalinger om ytterligere bygningsmessige behov, se Det er også viktig at det er mulig å etablere telemedisinske løsninger på undersøkelsesrom og vaktrom. Side 15 av 33

129 4.2 Tilbud etter sykehus Lokalmedisinsk senter kan tilby tjenester etter sykehus. Enkelte pasientgrupper har behov for høy kompetanse på tjenestene etter sykehus. Det kan være hensiktsmessig for kommunene å samarbeide om dette. Dette tilbudet må finansieres gjennom egeninnsats fra kommunene Pasienter som kan legges inn i tilbud etter sykehus Flere har behov for etterbehandling fordi de ikke er ferdigbehandlet når de utskrives fra sykehus. Medisinsk komplekse utskrivningsklare pasienter fra sykehus vil ha behov for mye av den samme kompetansen som etableres i øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Dette vil gjelde pasienter med behov for høy kompetanse, ofte kronisk syke, med behov for hyppig legetilsyn og lett tilgang til røntgen- og laboratorietjenester. Det vil dermed ligge stordriftsfordeler ved å etablere tilbud etter sykehus sammen med øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Kompetanse i øyeblikkelig hjelp døgntilbud vil utnyttes bedre. Pasienter mottar i dag tjenester i egen kommune etter utskrivning fra sykehus. Et interkommunalt behandlingstilbud etter sykehus vil derfor være et supplerende tilbud til disse plassene. Det vil gi flere behandlingsmuligheter og dermed valgmuligheter for pasientene. Det er ønskelig å gi flere valgmuligheter særlig til yngre utskrivningsklare pasienter som til vanlig bor i egen bolig, men som trenger institusjonsplass etter utskrivning fra sykehus. Ved å organisere tilbudet som et pilotprosjekt, vil man kunne evaluere om det er behov for å gi pasienter under 60 år et slikt tilbud. Behandlingstilbudet bør ha særlig fokus på tidlig mobilisering/rehabilitering, læring og mestring. Det anbefales å etablere interkommunalt samarbeid om behandlingstilbud etter sykehus. Samarbeidet opprettes som et pilotprosjekt med en tidsperiode på to år. Driften og samarbeidet bør evalueres løpende på viktige indikatorer som pasienttilfredshet, pasientsikkerhet, behov for kommunale tjenester, reinnleggelser på Ahus, utskrivningspraksis på Ahus, etc. Kommunene vil få viktige erfaringer med interkommunalt samarbeid om utskrivningsklare pasienter. Det kan være nyttig dersom det senere skal samarbeides om utskrivningsklare pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet Hvem kan legge inn i tilbud etter sykehus? Det anbefales at innleggelse i tilbud etter sykehus styres av bestillerkontor/forvaltningskontor eller tilsvarende i den enkelte kommune. Liggetid anbefales å være inntil 14 dager (uten vedtak, jfr lov om kommunale helse- og omsorgstjenester) Kapasitets- og kompetansebehov For å lande på et hensiktsmessig antall senger, bør dimensjonering baseres på tallene for utskrivningsklare pasienter fra 2012 når disse er klare en gang i Gitt et tilbud primært for pasienter under 60 år, kan foreløpige tall tyde på at det dreier seg om mellom fem og ti senger for Follokommunene samlet. Kommunene skal kunne benytte plassene for pasienter med store utfordringer og behov for kompetanse også over 60 år, dersom det er ledig kapasitet. Det anbefales en legedekning i tilbud etter sykehus som tilsvarer om lag ti pasienter per legeårsverk, det vil si tre legetimer per uke per pasient. Side 16 av 33

130 Tverrfaglighet i bemanningen av tilbudet vil være viktig for å sikre tidlig mobilisering, læring og mestring. Flere av pasientene vil ha flere komplekse diagnoser og ha sammensatte problemstillinger. Tilbudet bør utvikles i tett samarbeid med pasienten og tjenestetilbudet i pasientens hjemkommune. Det anbefales et kompetansenivå i tilbudet ut fra en døgnpris per seng på kr. Dette ligger mellom kompetansenivå og kostnad per seng i øyeblikkelig hjelp døgntilbud, og kompetansenivå og kostnad per ordinær sykehjemsseng. Disse pasientgruppene har kommunene per i dag i egne sykehjem, og en etablering av tilbudet vil derfor måtte finansieres innenfor kommunenes egne rammer. Interkommunalt behandlingstilbud både før, i stedet for og etter sykehus, i lokalmedisinsk senter (LMS), vil kunne ha en rolle som felles fagmiljø for kommunene. Det vil kunne bidra til å danne fagnettverk på tvers av kommunene og være pådriver for utvikling, innovasjon og forskning i Follo. 5 Tjenester fra lokalmedisinsk senter Prosjektet anbefaler tett samarbeid mellom lokalmedisinsk senter (LMS), pasient og helse- og omsorgstjenestene i den enkelte kommune. Dette bør skje gjennom koordineringsmøter på individ/pasientnivå og samarbeidsmøter knyttet til samarbeidsrutiner, råd og veiledning på systemnivå. LMS bør ha en veiledningsfunksjon særlig knyttet til helsepersonell/ansatte som skal ta imot pasienter fra LMS, eller som skal overføre pasienter til LMS. Det anbefales ikke ambulante tjenester fra LMS til pasienter og kommunale tjenester. Det vises til ambulante team fra Ahus. Det er ikke ønskelig å overta den funksjonen disse har. Videre har flere av Follo-kommunene ambulante team som bidrar i forbindelse med utskrivning av pasienter. Disse skal ikke utføre behandling inne på LMS, men samarbeide aktivt med LMS og bidra i planlegging av tilbud i hjemkommunen. En slik involvering av kommunale ambulante team vil kunne styrke eierskapet til LMS i den enkelte kommune. 6 IKT Tilgang til informasjon om den enkelte pasients helsetilstand, behandling og resultater er avgjørende for å sikre god kvalitet i pasientbehandlingen. Oppdaterte pasientopplysninger må være tilgjengelig for helsepersonell som pasienten er i kontakt med i sitt behandlingsforløp. Gode IKT-løsninger er en forutsetning for å ivareta pasientsikkerheten i lokalmedisinsk senter. 6.1 Elektronisk pasientjournal og elektronisk melding Det er nødvendig med et system for pasientdokumentasjon i lokalmedisinsk senter (LMS). Elektronisk pasientjournal (EPJ) ivaretar alle krav til pasientoppfølging. Delprosjekt 2 IKT anbefaler at helsepersonell i LMS og i pasientens hjemkommune benytter et felles EPJ-system der det føres en felles journal for pasienten. De ansatte i LMS får lesetilgang til pasientopplysningene, og de får tilgang til å registrere pasientopplysninger i pasientjournalen. Denne informasjonen vil være tilgjengelig for helsepersonellet i Side 17 av 33

131 kommunen når pasienten reiser hjem og kommunens helse- og omsorgstjenester overtar ansvaret for pasienten (Forskrift om virksomhetsovergripende pasientjournal i formalisert arbeidsfellesskap). Felles journal for pasienten forutsetter at lokalmedisinsk senter og kommunene har samme type elektronisk pasientjournalsystem, det vil si fra samme leverandør. Ved å velge en slik løsning, må enkelte kommuner skifte pasientjournalsystem. For å unngå dette, er det et alternativ at kommuner som ikke har journalsystemet som blir valgt i arbeidsfellesskapet, benytte elektronisk meldingsutveksling i sin kommunikasjon med LMS. Det forutsettes at alle kommuner og LMS benytter elektronisk meldingsutveksling som samhandlingsmåte mot andre samhandlingsaktører som sykehus, legevakt og fastlege. Prosjektet støtter anbefalingene fra delprosjekt 2 IKT. Rapporten fra delprosjektet kan lastes ned fra Drift av IKT-løsninger og vaktordning LMS skal ha døgnbemannede senger for observasjon og behandling. Dette stiller krav til stabil IKT-drift. Det må sikres døgnkontinuerlig overvåkning av IKT-løsningene. Det vil være lite aksept for nedetid. Driften av IKT-løsninger ved LMS er vurdert ut fra at LMS skal ha kommunal tjenesteyting som formål. Driften kan utføres av ulike leverandører. Det kan opprettes egen lokal drift av IKT-løsningene, men dette vil utgjøre et lite miljø og vil være mer sårbart og kostbart. Alternativt kan en kommune gis i oppdrag å drifte IKT-løsningene ved LMS på vegne av alle kommunene. Follo-kommunene har per i dag samarbeid på noen IKT-tjenester, og vertskommunemodellen er organisasjonsformen som benyttes. Delprosjekt 2 IKT mener en slik løsning er mest aktuell. Prosjektet anbefaler at en av Follo-kommunene ivaretar driften av IKT-løsningene i LMS med vertskommunemodellen som organisasjonsform. Det anbefales i tråd med rapporten fra delprosjekt 2 IKT, en vaktordning som sikrer drift 24/ Denne vaktordningen kan gjelde også for andre helse- og omsorgstjenester med døgnkontinuerlig drift i Follo-kommunene. Det vil dermed knyttes stordriftsfordeler til tilbudet. Det anbefales at IKT Follo får ansvaret for å utrede og etablere en slik vaktordning. 6.3 Telemedisinske løsninger Til tross for Follo-kommunene sentrale plassering med relativt korte avstander til spesialisthelsetjenester, anbefaler delprosjekt 2 IKT å legge til rette for telemedisinske løsninger i LMS. IKT-løsninger vil være skånsomt for pasientene og ressursbesparende. Pasienter vil slippe å reise til sykehus, og vil i stedet få utført behandling i nærmiljøet. Sårbehandling, diabetesdagbok, KOLS-koffert, pasientundervisning, kompetanseoverføring for helsepersonell og møtevirksomhet er behandling eller funksjoner som er aktuelle for telemedisinske løsninger. Innføring av telemedisinske løsninger medfører behov for organisasjonsutvikling og samhandling mellom partene som skal kommunisere. Det må tas tak i disse forholdene i den videre prosessen med utvikling av lokalmedisinsk senter. Side 18 av 33

132 7 Forebygging, læring og mestring Sentrale mål i samhandlingsreformen er økt satsing på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Prosjektet samhandlingsreformen i Follo ga i sin rapport datert 14. oktober 2011 anbefaling om at alle Follo-kommunene satser på forebyggende og helsefremmende tiltak, blant annet ved å opprette frisklivssentral i hver kommune. Dette er satsing i tråd med nasjonale føringer. Det ble nedsatt et delprosjekt som utredet dette nærmere. Rapporten Delprosjekt 4 Friskliv kan leses på Friskliv Friskliv er et nytt begrep i det sykdomsforebyggende arbeidet, og knyttes særlig til frisklivssentral. En frisklivssentral er et kommunalt kompetansesenter og koordinerende ledd innenfor mestring, livsstilsendring og helsefremmende tiltak lokalt. Hovedfokus er på fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Sentralene ledes av frisklivskoordinatorer, som har samtaler med brukere, motiverer til endring av livsstil, og bidrar til å opprette og organisere gruppetilbud og kurs. Delprosjekt 4 - Friskliv hadde i oppgave å utrede og anbefale interkommunale frisklivstiltak i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter grenseoppgang mellom spesialisthelsetjenestens og kommunenes ansvar og anbefale interkommunale lærings- og mestringsfunksjoner i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter følgeforskning av delprosjektet Pilotprosjekt med frisklivsutvikler Delprosjektet anbefaler i sin delrapport å starte Friskliv Follo, et nettverk av alle frisklivskoordinatorene i Follo, der det blant annet samarbeides om tiltak over kommunegrensene. I Follo har kommunene Oppegård og Ski etablert frisklivssentral og drevet disse i flere år. Kommunene Nesodden og Ås har etablert frisklivssentral i Kommunene Frogn, Enebakk og Vestby har mottatt prosjektmidler for å starte frisklivssentral. Oppegård kommune har i tillegg utviklet lærings- og mestringsfunksjoner i tilknytning til frisklivssentralen (Tårnåsen aktivitetssenter). Dette er et tilbud utviklet i samarbeid mellom fagpersoner og brukere og deres organisasjoner. Behandlingen skjer i grupper, der fokus er på brukernes ressurser og muligheter. Metodene er basert på dialog, veiledning og erfaringsutveksling. Målet er å forebygge og lære å leve med sykdom og/eller skade. Ved tildeling av samhandlingsmidler for 2012 fra Helsedirektoratet mottok Follo-prosjektet kr til utprøving av tiltak. Det ble i august 2012 engasjert en interkommunal frisklivsutvikler, formelt ansatt på frisklivssentralen i Oppegård. Tiltaket er organisert som et pilotprosjekt med ett års varighet. Frisklivsutvikleren skal bidra i etablering av nye frisklivssentraler og videreutvikling av allerede etablerte sentraler i Follo. En viktig oppgave er å etablere frisklivstiltak over kommunegrensene gjennom et Side 19 av 33

133 Friskliv Follo-nettverk. Det er iverksatt utviklings- og forskningsaktiviteter i pilotprosjektet. Mer informasjon om pilotprosjektet: Delprosjekt 4 anbefaler at det opprettes et interkommunalt lærings- og mestringssenter i Follo, der fokus er å forebygge og lære å leve med livsstilssykdommer og lettere psykiske lidelser. Frisklivssentraler i den enkelte kommune og et interkommunalt lærings- og mestringssenter vil overlappe hverandre, og bør ses i sammenheng med hensyn til oppgaver. Prosjektet anbefaler at et interkommunalt lærings- og mestringssenter er en målsetting på sikt, når frisklivssentralene i den enkelte kommune er etablert, og det er utviklet et godt interkommunalt samarbeid gjennom Friskliv Follo-nettverket En fremtidig Frisklivsklinikk? Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet og psykiske lidelser har i følge NAVs statistikk de siste årene stått for over halvparten av det samlede sykefraværet i Norge. For å hjelpe disse menneskene tilbake i jobb og til bedre helse er det viktig å korte ned tid til utredning og behandling. Delprosjekt 4 anbefaler derfor å opprette en frisklivsklinikk. Klinikken skal være et sted for rask og helhetlig tverrfaglig utredning og behandling, og bestå av tverrfaglig sammensatt team med legespesialister, psykolog, fysioterapeut, treningspedagoger, etc. Dette skal være til forskjell fra dagens ofte fragmenterte og tidkrevende tilbud der pasienten behandles av fastlege, forskjellige spesialister og behandlere på ulike steder. Tiltaket vil blant annet være sentralt for personer som mottar ytelser fra NAV. Prosjektet mener en frisklivsklinikk kan være en løsning for å redusere kronisk sykdom, innleggelser i sykehus, sykefravær og uførhet. I mange tilfeller består sykdomsbildet av sammensatte vansker og problemer som ikke lett kan oppsummeres i en eller to diagnosekoder. Dette perspektivet ivaretar frisklivsklinikken. Side 20 av 33

134 Prosjektet mener en frisklivsklinikk kan høre til i Friskliv Follo sammen med frisklivssentraler i den enkelte kommune og et interkommunalt lærings- og mestringssenter. Dette må utvikles over tid. Det knyttes blant annet utfordringer til finansiering og organisering av tiltaket. Prosjektet støtter delprosjektets anbefaling om en trinnvis opprettelse. Organisering, finansiering og omfang må utredes nærmere. 8 Organisering og finansiering 8.1 Organisasjonsmodell Valg av organisasjonsmodell for lokalmedisinsk senter bør styres av mål i prosjektet. Sentrale mål er God politisk og administrativ styring og tydelig ansvar Ivaretar nye helse- og omsorgsoppgaver med kompetanse, kostnadseffektivitet, bærekraftighet og forutsigbarhet Helse- og omsorgstjenester som fremmer livskvalitet og mestring for innbyggerne, helhet og tjenester på beste/laveste effektive omsorgsnivå (BEON/LEON) Samhandling mellom kommuner og sykehus til beste for innbyggerne Det er særlig vertskommunemodellen og interkommunalt selskap (IKS) som er modeller som er vurdert som aktuelle organisasjonsmodeller. Begge modellene ivaretar flere av målene i prosjektet. Samkommunemodellen er aktuell for omfattende interkommunalt samarbeid, og er derfor ikke inkludert i vurderingen. Det er også vurdert om eksisterende samarbeid kan benyttes, og om det er tradisjon for bruk av noen modeller framfor andre. Gitt disse forholdene, peker IKS-modellen seg ut som aktuell organisasjonsmodell for lokalmedisinsk senter. Side 21 av 33

135 Etablering av nye interkommunale helsetjenester bør ses i sammenheng med allerede eksisterende interkommunale helsetjenester. Dette innebærer Follo legevakt IKS. Det er et viktig organisatorisk og styringsmessig grep å samle dette til en organisatorisk overbygning. Ved å utvide et eksisterende samarbeid er det fordeler knyttet til transaksjons- og driftskostnader. Dette tilsvarer løsningen som samhandlingsprosjektet i Indre Østfold har valgt. Der etableres lokalmedisinsk kompetansesenter IKS gjennom endring av selskapsavtalen for Indre Østfold legevakt IKS. Legevakten opprettholdes som egen avdeling i senteret. Dette vil bidra til å styrke både den politiske og faglige styringen av tjenestene. Omdanning av et eksisterende selskap er en enklere prosess både juridisk og økonomisk enn å avvikle Follo Legevakt IKS, for så å etablere et nytt selskap. En omdanning av Follo Legevakt IKS vil kreve endringer i eksisterende selskapsavtale som igjen skal vedtas av hvert kommunestyre Faglig styring Det er rom for ytterligere styring av IKS, enn det som gjøres i dag. IKS-eierne står fritt til å hjemle styringsorganer innenfor rammene av loven. Her kan nevnes eiermøter, eierdag kontaktutvalg/bestillerfora som samordner bestillertjenesten på vegne av kommunene opp mot virksomheten, og linje mellom daglig ledelse og fag i alle kommunene Ved etablering av lokalmedisinsk senter IKS, vil kommunenes administrasjon være en bestiller og mottaker av tjenester fra selskapet. Det er derfor viktig å sikre at kommunene har nødvendig bestillerog kvalitetskompetanse i egen kommune. Det bør hjemles i selskapsavtalen at kommunene etablerer en bestillerenhet som Helsefaglig forum. Dette skal være kommunenes nødvendige administrative og helsefaglige dialogplass med LMS hvor kvalitet, pasientflyt og kompetanseutvikling står på dagsorden. Helsefaglig forum kan ikke overprøve styrets og eiernes beslutninger, men skal være en sentral møteplass for kommunene og senteret for å sikre en sømløs og kvalitativ tjeneste for pasienter og brukere. Det anbefales at det sommeren 2013 etableres lokalmedisinsk senter, med basis i Follo legevakt IKS. Organisasjonsform er Lov om interkommunale selskap. Hensikten med senteret vil være å bistå kommunene i å realisere samhandlingsreformens intensjon om å ivareta nye oppgaver, og sikre et robust og kompetent akuttmedisinsk fagmiljø. Senteret vil sikre kompetanse den enkelte kommune vil ha utfordringer med å sikre alene. Senteret skal utvikle og drifte kompetansekrevende helsefaglige tjenester som eierne til enhver tid delegerer likelydende myndighet til. Sentrale mål er: Senteret skal gi forsvarlige helsetjenester før, i stedet for og etter sykehusopphold, og redusere presset på spesialisthelsetjenesten Senteret skal rekruttere og beholde viktig helsekompetanse i regionen Senteret skal bidra til å utvikle en helhetlig akuttmedisinsk beredskap Side 22 av 33

136 8.2 Finansieringsmodell Alle kommunene får etter søknad tildelt tilskudd fra staten til opprettelse og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud (fullfinansiering). Fra 2016 inngår dette i rammetilskuddet til kommunene. Når det gjelder finansiering av tilbud etter sykehus, må dette skje gjennom egeninnsats fra kommunene. Aktuelle finansieringsmodeller kan være: 1. Likt grunnbeløp, eierandel i selskapet ut fra innbyggertall, og avregning mellom kommuner ved årets slutt 2. Eierandel i selskapet ut fra innbyggertall Det anbefales at det nedsettes en arbeidsgruppe som med utgangspunkt i rapporten blant annet utreder nærmere finansieringsmodell for tiltaket. 8.3 Driftskostnader og lokalisering Antall samarbeidende kommuner og dermed finansiering avgjør hva slags kompetanse det er mulig å etablere i tilbudet. Det er grunn til å anta at det vil være sammenheng mellom kompetansenivå i tiltaket og reduksjon i innleggelser i sykehus. Målet vil være å redusere akutte innlegger i medisinsk avdeling i sykehus med mellom 10 og 30 prosent. Ved å etablere mellom 12 og 16 senger i øyeblikkelig hjelp døgntilbud, sammen med mellom fem og ti senger i tilbud etter sykehus, vil det oppnås klare stordriftsfordeler ved tiltaket. Dersom tiltaket lokaliseres på Ski sykehus, vil en avdeling med 24 senger som per dags dato står tom være svært egnet. Follo legevakt IKS leier i dag lokaler på Ski sykehus, Ahus, og sykepleierressurser av Ahus. Styret for lokalmedisinsk senter IKS vil få til oppgave å, i samarbeid med eierne, tilrettelegge for at virksomheten har tilstrekkelig og egnede lokaler på kort og lang sikt. Lokaliseringen skal gi gode muligheter for flyt av kompetanse på tvers av avdelinger og tjenester i senteret, underbygge sambruk av aktuelle fellesfunksjoner (merkantile funksjoner, kjøkken, lunsj- og møterom, telemedisin), samt ivareta nærhet til sykehusfunksjonene (radiologi, lab og poliklinikk, i dag lokalisert på Ski sykehus) Tilskuddsordning for øyeblikkelig hjelp døgntilbud Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er fullfinansiert fra staten med kr per plass. Det må søkes om tilskudd hos Helsedirektoratet. Kommunene vil bli prioritert kronologisk i henhold til det angitte tidspunkt for oppstart av tilbudet. Nødvendig dokumentasjon er blant annet samarbeidsavtale mellom kommunene og helseforetaket. Tilskuddsordningen finansierer kommunenes utgifter til etablering og drift av døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Side 23 av 33

137 Oppstart av tilbudet behøver ikke å bety at man må starte med det fulle antall plasser kommunen(e) er tildelt. Tilbudet kan gradvis trappes opp. Tidspunkt for oppstart av tilbudet vil være fra første seng er i drift Reduksjon i utgifter til kommunal medfinansiering Redusert antall innleggelser i sykehus gir også reduserte utgifter til kommunal medfinansiering for kommunene. Opprettelse av øyeblikkelig hjelp døgntilbud skal redusere innleggelser i sykehus. Norske kommunene fikk i 2012 økt rammetilskudd for å dekke utgifter knyttet til kommunal medfinansiering. Det ble samtidig trukket 30 mill. kroner av denne økningen med henvisning til at oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i 2012 ville redusere utgiftene til kommunal medfinansiering. I 2013 trekkes norske kommuner 83 mill. kroner fra rammetilskuddet, med samme begrunnelse. Det er grunn til å anta at det samme vil skje i 2014 og Ut fra dette vil Follo-kommunene til sammen trekkes flere millioner kroner fra rammetilskuddet hvert år fram til 2016, uavhengig av om kommunene har etablert øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Først når tilbudet er etablert, og antallet innleggelser i sykehus reduseres, vil kommunene få reduksjon i utgifter til kommunal medfinansiering. Det er derfor økonomisk gunstig å komme i gang med øyeblikkelig hjelp døgntilbud så snart det lar seg gjøre. Det er grunn til å tro at faglig nivå, kompetanse, utstyr og robusthet i tilbudet vil kunne påvirke antall innleggelser i sykehus, og dermed også utgifter til kommunal medfinansiering av sykehusbehandling. Et interkommunalt tilbud etter sykehus vil øke den samlede institusjonskapasiteten i Follo-kommunene. Det vil øke muligheten til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Det vil også kunne hindre reinnleggelser i sykehus, og dermed redusere utgifter til kommunal medfinansiering. Videre vil det dempe presset på øvrige helse- og omsorgstjenester i kommunene. 9 Forutsetninger for å lykkes Det er en rekke forutsetninger som må på plass for at kommunene skal lykkes med samhandlingsreformen. 9.1 Tiltak i kommunene Et av resultatmålene for utredningsfasen var å kartlegge grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten i den enkelte kommune, og etablert en omforent standard for grunnmuren. Follo-kommunenes helse- og omsorgstjenester har hver sine særtrekk, og det har derfor vært mest hensiktsmessig å peke på tiltak i kommunene som framover vil bidra til gode pasientforløp og samhandling. Ved opprettelse av interkommunale behandlingstiltak blir samarbeid med helse- og omsorgstjenesten i pasientens hjemkommune viktig. Det må utvikles systemer for samarbeid. Fastlege, hjemmetjeneste, rehabiliteringstjeneste og sykehjem deltar aktivt når pasienten er innlagt i lokalmedisinsk senter. Dette Side 24 av 33

138 kan bidra til at kommunenes ansatte har faglig utbytte av samarbeidet og opplever eierskap til lokalmedisinsk senter. Sykehjemsplasser, sykehjemsleger og kompetanse blant personale i sykehjem er viktige satsingsområder. Dette vil bidra til å heve kvaliteten på tjenestene til sykehjemsbeboere og forebygge innleggelser i sykehus. 90 % av pasientene som skrives ut fra sykehus drar hjem. Mange av disse mottar hjemmetjenester. Follo-kommunene erfarer at antall utskrivningsklare pasienter øker. Hjemmetjenesten og fastlegene er derfor viktige satsingsområder. Systematisk oppfølging av pasienten etter utskrivning både fra hjemmetjeneste, rehabiliteringstjeneste og fastlege er tiltak med dokumentert effekt. Follokommunene starter høsten 2012 et arbeid med å systematisere og standardisere pasientforløp på kommunalt nivå. Metoden kalles Helhetlige pasientforløp i hjemmet, HPH. Denne satsingen finansieres av skjønnsmidler fra fylkesmannen. Mobile helsetjenester, som røntgen, lab og ultralyd kan være nyttig og skånsomt for sykehjemspasienter og hjemmeboende. Det vises til prosjektet Mobil medisinsk service som utreder hvilke helsetjenester det er størst behov for å gjøre mobile. De leverer sin sluttrapport 1. januar Prosjekt Mobilt røntgen kjører til sykehjem og fengsler for å diagnostisere via et mobilt røntgenapparat, og driftes av åtte romerikskommuner og Ahus. Prosjektet vil gjerne utvide sitt tilbud til Follo-regionen. 9.2 Involvering av ansatte Involvering av ansatte og ansattes organisasjoner står sentralt i planlegging og gjennomføring av samhandlingsreformen, både nasjonalt og lokalt. Ansatte berøres sterkt av reformen. Ansatte skal bidra til å sikre helhetlige pasientforløp og utvikle og jobbe med nye oppgaver i kommunene. Samhandlingsreformen har mål om å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester i framtiden, og riktig bruk av helsepersonellressurser er en forutsetning for å lykkes med det. Ansattes representanter har vært med i prosjektgruppen og i delprosjektgrupper. Det har vært et mål om konsensus, likeverdighet mellom partene, dialog og kollektivt ansvar på prosjektmøter. Dette har utfordret, men også forpliktet. Tillitsvalgte i kommunene har også vært involvert gjennom informasjonsmøter om prosjektet. I iverksettingen av prosjektet vil videre involvering av ansatte stå sentralt. Nye behandlingstilbud, nye IKT-løsninger og nye samarbeidsstrukturer vil kreve systematisk informasjons- og opplæringsarbeid og kompetansehevende tiltak. 9.3 Brukermedvirkning Pasient- og brukerrollen har fått stor plass i lover og stortingsmeldinger som vedrører samhandlingsreformen. Brukermedvirkning skal være på plass også i planlegging av tjenestene. Brukermedvirkning er når en bruker eller brukerrepresentant går i dialog med politikere og/eller tjenesteytere og på like fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap basert på egne og/eller andre erfaringer for å løse ulike samfunnsproblemer. Side 25 av 33

139 Brukerrepresentanter har deltatt i prosjektet tilsvarende ansattes representanter. Rådene for funksjonshemmede og eldrerådene i alle Follo-kommunene har fått informasjon om og gitt tilbakemeldinger på prosjektet. Det har vært felles dialogmøter med alle rådene. Kronikere fra mange grupper vil komme til å benytte lokalmedisinsk senter. Å forstå, mestre og ta ansvar for egen livssituasjon og helse er særdeles viktig. Det må legges til rette for brukermedvirkning både på systemnivå og individnivå. Det anbefales at det etableres et brukerråd i lokalmedisinsk senter. Rådet bør oppnevnes av representanter fra kommunale brukerråd, råd for funksjonshemmede og eldreråd. Det anbefales også at det etableres et eget delprosjekt i implementeringen av prosjektet som har som mandat å sikre brukermedvirkning i lokalmedisinsk senter på individnivå. 9.4 Samarbeid med Ahus En sentral erfaring fra Follorådets arbeidsseminar i Trondheimsregionen i mai 2012 var at (inter-) kommunale samhandlingstiltak hadde et tett samarbeid med St. Olavs hospital HF, Orkdal sjukehus HF og Helse Midt-Norge RHF, og at dette var å anse som en suksessfaktor. Dette underbygges i sentrale meldinger og rapporter. Veilederen Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold (2012) står det at kommunenes tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal bli til ved et samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. De lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak skal regulere tilbudet. Det er minimum tre hovedområder som bør inkluderes i avtalen: Kompetanse, støttefunksjoner og utstyrsbehov, samt lokalisasjon av tilbudet. Partene lager konkrete avtaler på disse områdene for å sikre forsvarlig kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Kompetanse: Hva kan helseforetaket bidra med for å bygge kompetanse, jfr. 6-3 i spesialisthelsetjenesteloven? Hvordan kan kompetanse i helseforetaket være tilgjengelig for tilbudet? (ambulerende virksomhet, konsultasjonsmuligheter med spesialister) Støttefunksjoner og utstyr: Hvordan kan partene samarbeide om bruk av utstyr og støttefunksjoner? Kan bruk av telekommunikasjon benyttes i etablering og drift av tilbudet, for eks visitter, fortolkning av røntgen, etc? Lokalisasjon: Er det en eller flere av partene som kan stille lokaler tilgjengelig? Kan tilbudet samlokaliseres med sykehjem, legevakt, lokalmedisinsk senter, etc? Side 26 av 33

140 På Helsedirektoratets hjemmeside står det at etablering av lokalmedisinske tjenester som tilbud før, i stedet for og etter sykehusbehandling vil kreve en annen kompetanse enn hva som er vanlig i dag. Det vil kreve høyere generalistkompetanse og tilgjengelighet til spesialistkompetanse. ( ) Stor grad av tverrfaglig samarbeid, samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten blir nødvendig. I Strategisk utviklingsplan for Ahus HF står det følgende om samarbeid med kommunene og primærhelsetjenesten: Vi vil i tett dialog med primærhelsetjenesten avklare oppgavefordeling innen alle store fagområder. Vi vil etablere gode alternativer til innleggelse. ( ) Ved å bedre tilgjengeligheten til poliklinikkene, etablere øyeblikkelig hjelp-poliklinikker, øke tilgjengeligheten til dagbehandling og til ambulante tjenester, vil etterspørsel etter akutte innleggelser reduseres. En god konsultasjonstjeneste mot primærhelsetjenesten er en forutsetning for å få til dette. ( ) Gjennom oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst RHF, og som en del av innføring av samhandlingsreformen, skal Ahus HF i strategiperioden kartlegge muligheter for kostnadseffektive samarbeidsprosjekter som erstatter behandling i sykehus, og vurdere etablering av lokalmedisinske sentre. Ahus har i prosjektet gitt uttrykk for at det er ønskelig at kommunene bygger opp spesialiserte tilbud, og at kommunene har en tydelig regional overbygning for samarbeid med Ahus. Helsegruppen er i en slik sammenheng et godt tiltak. Follo-kommunene er avhengig av et godt samarbeid med Ahus for å lykkes med samhandlingsreformen. 10 Psykiske lidelser og rusavhengighet Lokalmedisinsk senter med tjenester før, i stedet for og etter sykehus gjelder somatiske pasienter, det vil si de med fysiske sykdommer, og ikke pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer å innføre kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet. Det samme gjelder kommunal plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Prosjektet anbefaler at det i 2013 utredes interkommunalt samarbeid om tjenester til disse pasientgruppene. I veiledningsmateriell fra Helsedirektoratet står det at det kan være en fordel å planlegge for at investeringer og opplegg for drift gis en utforming og organisering som på et senere tidspunkt forenkler innlemming av psykisk helse og rus (Veiledningsmateriell 02/2012). 11 Konklusjon og framdriftsplan På bakgrunn av utredningen foreslår prosjektet at det etableres interkommunalt samarbeid om lokalmedisinsk senter i Follo med tjenester før, i stedet for og etter sykehus. Tjenestene vil bestå av et øyeblikkelig hjelp døgntilbud og pilotprosjekt med tjensester for utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Side 27 av 33

141 Det anbefales at det nedsettes en arbeidsgruppe som med utgangspunkt i rapporten tar tak i følgende før saken kommer til behandling i kommunene: 1) Utrede nærmere finansieringsmodell for lokalmedisinsk senter. 2) Utarbeide en samarbeidsavtale mellom kommunene og Ahus om øyeblikkelig hjelp døgntilbud, herunder eventuell leieavtale. 3) Søke Helsedirektoratet om tilskuddsmidler til øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Samarbeidsavtale med Ahus må vedlegges søknaden. For å motta midler i 2013, er søknadsfristen 1. mars ) Utarbeide ny selskapsavtale for legevakten og lokalmedisinsk senter. 5) Konkretisere blant annet inklusjons- og eksklusjonskriterier for innleggelse i lokalmedisinsk senter. 6) Forberede oppstart med tilsettingsprosesser våren 2013 og drift fra september 2013 av øyeblikkelig hjelp døgntilbud og tilbud etter sykehus. 7) Etablere pilotprosjekt for utskrivningsklare pasienter. 8) Etablere evaluerings- og forskningssamarbeid. Side 28 av 33

142 Kilder Folkehelserapport 2010:2 Helsetilstanden i Norge, Folkehelseinstituttet 1:0:0:::0:0&MainLeft_5583=5603:84163::1:5699:67:::0:0&4496=5699:2 Kunnskapsgrunnlag 2011 om folkehelsen i Akershus, Akershus fylkeskommune Folkehelseprofil 2012 Follo-kommunene, Akershus fylkeskommune Folkehelseprofil Vestby kommune Folkehelseprofil Ski kommune Folkehelseprofil Ås kommune Folkehelseprofil Frogn kommune Folkehelseprofil Nesodden kommune Folkehelseprofil Oppegård kommune Folkehelseprofil Enebakk kommune Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet, framskrevet befolkning Faktaark, KS, Hva koster befolkningsveksten kommunene fram mot 2015, november Samhandlingsstatistikk 2010, Helsedirektoratet, Rapport IS Kostnadsberegning ø-hjelp døgnopphold i kommunene Veien frem til helhetlige pasientforløp faglige-utdypninger/5.1-prosjektet-samhandlingskjede-for-pasienter-med-kronisksykdom/samhandling/helhetligpasientforloep/utvikling%20av%20pasientforloep%20stoettet%20av%20elektronisk%20samhandling.pd f Pulsen opp for bedre helse, Statusrapport 2012, Legeforeningen Anders Grimsmo 0praksis,%20Anders%20Grimsmo.pdf Side 29 av 33

143 Prop 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester html?id= Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell 02/ Helsetjenester til syke eldre. Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av helse- og omsorgsdepartementet df Structured community-based inpatient rehabilitation of older patients is better than standard primary health care rehabilitation - an open comparative study. Johansen I, Lindbæk M, Stanghelle JK, Brekke M Mar Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Rapporten Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Helsedirektoratet, Tilskuddsbrev til kommunene høsten Prop 1 S ( ) Helse- og omsorgsdepartementet html?id= Prop 1 S ( ) Kommunal- og regionaldepartementet html?id= Forskrift om virksomhetsovergripende pasientjournal i formalisert arbeidsfellesskap Side 30 av 33

144 Vedlegg Vedlegg 1 Sammensetning av prosjektgruppe og styringsgruppe Styringsgruppe Rådmannskollegiet Prosjektgruppe Rune Hallingstad, kommunaldirektør, Enebakk kommune Aud Palm, enhetsleder hjemmebaserte tjenester, Frogn kommune Anita Nilsen, kommunalsjef, Nesodden kommune Else Karin Myhrene, kommunalsjef, Oppegård kommune Eli Thomassen, kommunalsjef, Ski kommune Torhild Kongshaug, RO-leder, Vestby kommune Marit Roxrud Leinhardt, helse- og sosialsjef, Ås kommune Anita Lorentzen, tillitsvalgt, Ski kommune Sverre Bergenholdt, brukerrepresentant, Vestby kommune Anne Marie Lervik, leder samhandlingsenheten, Ahus Morten Oppegård, rådgiver, Kommunenes sentralforbund (KS) Ingvild Belck-Olsen, prosjektleder Vedlegg 2 Sammensetning av delprosjektenes arbeidsgrupper Delprosjekt 1 Administrasjon og systemarbeid Bestod av prosjektgruppen. Delprosjekt 2 IKT, arbeidsgruppe Ellen Nordmannseth (delprosjektleder), systemansvarlig, Ås kommune Jane Palmquist, Gericakonsulent, Frogn kommune Side 31 av 33

145 Berit Soløy, rådgiver, Nesodden kommune Vigdis Lillejord Kaldahl, Fagleder IKT, Ski kommune Elisabeth Sogge, avdelingssykepleier, Follo legevakt IKS Andreas Brodahl, service- og kommunikasjonssjef, Ås kommune/follo IKT Sonja Brugman, Prosjektleder, Ahus Arbeidsgruppe 3 Aina Geitz (delprosjektleder), Virksomhetsleder helsetjenesten, Oppegård kommune Wenche Risnes, saksbehandler bestillerkontor, Ås kommune Per Kristian Larsen, leder Nesoddtunet bo- og servicesenter, Nesodden kommune Kristian Kamben, sykehjemslege, Enebakk kommune Hanne Marthinussen, virksomhetsleder, hjemmetjenesten, Vestby kommune Liv Høgås Steen, fagleder hjemmetjenesten, Ski kommune Turid Krane, tillitsvalgt NSF, Ski kommune Roar Johansen, fastlege og spesialist i onkologi, Frogn kommune Ole Kristen Karslrud, medisinskfaglig leder overlege, Follo legevakt IKS Jan Emil Kristoffersen, overlege samhandlingsenheten, Ahus Sverre Bergenholdt, Norges handicapforbund, brukerrepresentant Arbeidsgruppe 4 Olav Heie (delprosjektleder), fastlege, Frogn kommune Ingjerd Olimb Anderson, ergoterapeut, Enebakk kommune Anne Ervik, fysioterapeut, Enebakk kommune Trude Backer Mortensen, klinisk ernæringsfysiolog Tårnåsen aktivitetssenter, Oppegård kommune Liv Marit Bølset, folkehelserådgiver, Ski kommune Inger Johanne Strand, folkehelsekoordinator, Vestby kommune Bente Sperlin, leder folkehelse/frisklivsenheten, Ås kommune Side 32 av 33

146 Helge Bentzen, leder Gruppe 13, Frogn IL, brukerrepresentant, Frogn kommune Sissel Bjerkely, Fagforbundet, tillitsvalgt, Enebakk kommune Mette Dybvad, rådgiver NAV, Ski kommune Anne Margrete Fletre, kommunalsjef, Frogn kommune Reidun Rønningen, forebyggingsavdelingen, Ahus Arbeidsgruppe delprosjekt 5 Støttetjenester Robert Montsma (delprosjektleder) Sykehjemslege 1, Ski kommune Charlotta Lindqvist, leder sykehjem, Enebakk kommune Helena Wanczyxkyj, Leder Ullerud sykehjem, Frogn kommune Torstein Hagen Michelet, Fastlege, Ski kommune Bente Bøhler, leder hjemmetjenesten, Nesodden kommune Stine Janitz, Fagsykepleier, Oppegård kommune Bente Authen, Sykepleier, Vestby kommune Edel Hall, Tillitsvalgt, Nesodden kommune Bente H. Gerner, rådgiver, Ahus Vedlegg 3 Tidsbruk og møtefrekvens i utredningsfasen 2012 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Hovedprosjekt x x x x x x x x x x x Delprosjekt 1 x x x x x x x x x x Delprosjekt 2 x x x x x Delprosjekt 3 x x x x x x x Delprosjekt 4 x x x x x Delprosjekt 5 x x x x x x Prosjektgr-møter x x x x x x x x x x x x x x x Styringsgr-møter x x x x x Follorådet x x x Side 33 av 33

147 Til formannskapet og kommunestyret i Ski FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT. Viser til sak Follo lokalmedisinske senter og legevakt som skal opp i formannskapet og kommunestyret Forslaget er basert på prosjektet Samhandlingsreformen i Follo hvor det var deltagelse fra de tillitsvalgte. Det var oppnevnt en tillitsvalgt for alle foreningene i Follo, hvor den tillitsvalgte var Anita Lorentzen fra Fagforbundet, Ski. I prosjektet var det viktig at dette var godt forankret for alle i Follokommunene. Den tillitsvalgte hadde en klar forståelse av at når det endelige forslaget forelå, skulle dette også behandles i administrasjonsutvalgene/partsammensattutvalgene i alle kommunene. De tillitsvalgte reager på at denne saken ikke har vært til behandling i sentralt samhandlingsutvalg og partsammensatt utvalg, slik det ble forespeilet. Vi mener at forslagene som foreligger kan få konsekvenser for ansatte i Ski kommune. Fagforbundene i Follo leverte en høringsuttalelse til prosjektrapporten som ble utarbeidet, og vi har hele tiden vært opptatt av Follo lokalmedisinske senter. Da alternativ 2 innholder punkter som kan konsekvenser for ansatte synes det underlig at denne saken ikke blir behandlet i sentralt samhandlingsutvalg og partsammensattutvalg. Follo lokalmedisinske senter og legevakt har vært drøftet i administrasjonsutvalget i Oppegård kommune før saken gikk til formannskapet og kommunestyret. Vi ser det som helt nødvendig at Follokommunene samarbeider om et lokalmedisinsk senter, noe som vil gi pasientene et bedre tilbud. I denne saken fremmes det flere forslag til alternativer for Ski kommune. Det er viktig at man tenker samarbeid med Follokommunene, stort og ikke bare eget bruk. Vi tror det er viktig at alle Follokommunene samarbeider, og tenker mer enn et lokalmedisinsk senter innen akuttmedisinsk enhet. Det viser seg i dag at de plassene man satte av til utskrivningsklare pasienter er for lite, og at man har måttet utvide på Langhus Bo- og servicesenter. I rådmannens alternativ 2 ved å ikke bygge ved Ski sykehus på nåværende tidspunkt, vil plikten til å ta imot pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp døgntilbud for Ski kommune og evt., også de øvrige Follokommunene kunne ivaretas i Ski kommunes mottaksavdeling fra Det er positivt at vi med den situasjonen Ski kommune er i per dag dato, ser at vi kan bruke/utvide det vi har i dag. Dette vil kunne medføre at man må sette inn tiltak for å heve kompetansen til de ansatte på avdelingen, og yterligere søke etter flere ansatte. Da det bør gjøres et stykke arbeid med å se på flere muligheter med tanke på utbygging, forventer de tillitsvalgte at de skal delta i denne prosessen, hvor mottaksavdeling blir utvidet med øyeblikkelig hjelp døgntilbud. På vegne av de tillitsvalgte Anita Lorentzen Fagforbundet

148 Samlet saksframstilling Arkivsak: 12/590-7 Arknr.: D11 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10/ Utvalg for teknikk og miljø 7/ Formannskapet 21/ Kommunestyret 49/ PROSJEKT MØTEPLASSEN I SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: 1. Ski kommune bygger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL - Alliansen. 2. Mva - kompensasjonen for Møteplassen, beregnet til kr ,- tilføres prosjektet. 3. Ski kommune forskutterer for spillemidler, kr ,- som tilbakeføres når spillemidlene tildeles. 4. Ski kommune inngår driftsavtale med Ski IL - Alliansen. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune anlegger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL - Alliansen. Saksopplysninger: Ski IL - Alliansen er ett idrettslag bestående av flere særidretter. Særidrettene består av håndball, fotball, idrettskolen tennis, ishockey, turn, friidrett og innebandy. Det er totalt i 2443 medlemmer i aldersgruppen 5-18 år. Ski idrettspark blir benyttet i tidsrommet for skolene på dagtid og fra til organisert idrett på kveldstid og i helgene. I tillegg benytter Follo Kvalifiseringssenter anlegget en gang i uken på dagtid Idrettsparken i Ski ligger midt i ett bolig område. Parken er under oppsyn og er derfor ikke plaget med hærverk og ødeleggelser. Ski Idrettspark består i dag av 3 innendørs håndballbaner, en innendørs tennishall, en ishall. Samt kunstgressbane, utvendige tennisbaner, stadion med godkjent friidrettsbane og flere fotballbaner. Ski kommune prosjekterer i samarbeid med Ski IL Alliansen om ny kunstgressbane i idrettsparken. Møteplassen er ett nærmiljøanlegg utviklet med og for ungdom. Dette er et tilbud til organisert og ikke minst uorganisert idrett på kommunal grunn som er regulert til idrettsformål. Prosjektet er rettet mot all ungdom i aldersklassen 7-19 år. Idrettsparken i Ski er ett samlingspunkt for hele Ski tettsted med ca innbyggere. Møteplassen kan bidra til at flere benytter seg av idrettsparken over lengre tid, fordi mange av de øvrige anleggene er opptatt til organisert idrett.

149 Side 2 av 4 Møteplassen er spesielt gunstig for de som ikke er i organisert idrett, i tillegg til at den er et supplement for de som allerede benytter parken til organisert idrett. Møteplassen består av 3 enheter som er; utvendig beachhåndballbane/volleyballbane, utvendig håndballbane/bandybane og en basketballbane. Samt en paviljong med sitteplasser under tak. Banene er godkjent av NHF (Norges håndballforbund) og NBBF (Norges basketballforbund). NHF er svært positive til prosjektet. Ski IL Alliansen har søkt Sparebankstiftelsen DNB NoR om 1 million kroner til Møteplassen. Søknadsfristen var 15. februar og vi vet ikke når evt. tilsagn foreligger. Vurdering: Ski kommune er søker pga mva-kompensasjonen, og vil avstå grunn til dette prosjektet. Ski IL - Alliansen står for gjennomføringen. Møteplassen skal plasseres bak tribunene til eksisterende kunstgressbane. Økonomiske konsekvenser: Møteplassen er tenkt finansiert slik: Ski IL - Alliansen ,- Ski kommune (momskompensasjon)* ,- Spillemidler ** ,- Sparebankstiftelsen DNB ,- Sum ,- *Prosjektet genererer momskompensasjon. Disse pengene tilbakeføres fra Ski kommune til prosjektet. **Ski Kommune forskutterer spillemidlene og tilbakeføres til kommunen når de blir utbetalt. Spillemidler til Møteplassen går under spillemidler til Nærmiljøanlegg og for søknader i 2013 har ikke Ski kommune flere prosjekter, dvs at Møteplassen blir satt på 1. prioriet i Ski kommune kan forvente å få tilbake forskutteringen av spillemidlene over få år. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Møteplassen vil være et flott tilbud til barn og ungdom som ikke driver med organisert idrett. Konklusjon: Ski kommune hjelper Ski IL Alliansen med forskuttering av spillemidler til Møteplassen slik at prosjektet kan bli realisert. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Søknad fra Ski IL - Alliansen

150 Side 3 av 4 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse: 1. Ski kommune bygger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL - Alliansen. 2. Mva - kompensasjonen for Møteplassen, beregnet til kr ,- tilføres prosjektet. 3. Ski kommune forskutterer for spillemidler, kr ,- som tilbakeføres når spillemidlene tildeles. 4. Ski kommune inngår driftsavtale med Ski IL - Alliansen. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Melding om vedtak fra møte i Eldreråret ble delt ut i møte. Mina S. Mjærum Johansen, SP fremmet følgende forslag til nytt pkt. 1: Ski kommune bygger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL-Alliansen forutsatt finansiering på 1 mill. kr. fra Sparebankstiftelsen. Administrasjonens forslag til vedtak med nytt pkt. 1 ble enstemmig uttalt. Utvalgets uttalelse til formannskapet: 1. Ski kommune bygger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL-Alliansen forutsatt finansiering på 1 mill. kr. fra Sparebankstiftelsen. 2. Mva - kompensasjonen for Møteplassen, beregnet til kr ,- tilføres prosjektet. 3. Ski kommune forskutterer for spillemidler, kr ,- som tilbakeføres når spillemidlene tildeles. 4. Ski kommune inngår driftsavtale med Ski IL - Alliansen. Formannskapets behandling : André Kvakkestad (F) fremmet følgende fellesforslag fra formannskapet som tillegg til pkt 1 innenfor en ramme på kr ,- under forutsetning av tilskudd fra Sparebankstiftelsen og innvilgning av spillemidler på kr ,- Hanne Opdan (AP) fremmet forslag til nytt pkt 5 Møteplassen i Ski idrettspark kan ikke pålegges brukerbetaling Innstilling: Fellesforslaget fra formannskapet med tillegg til pkt 1, innstilles enstemmig Forslag til vedtak pkt 1-4 innstilles enstemmig Aps forslag tilnytt pkt 5, innstilles enstemmig Kommunestyrets behandling : Enstemmig vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

151 Side 4 av 4 Kommunestyrets vedtak er: 1. Ski kommune bygger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL Alliansen innenfor en ramme på kr ,- under forutsetning av tilskudd fra Sparebankstiftelsen og innvilgning av spillemidler på kr ,-. 2. Mva - kompensasjonen for Møteplassen, beregnet til kr ,- tilføres prosjektet. 3. Ski kommune forskutterer for spillemidler, kr ,- som tilbakeføres når spillemidlene tildeles. 4. Ski kommune inngår driftsavtale med Ski IL - Alliansen. 5. Møteplassen i Ski idrettspark kan ikke pålegges brukerbetaling. Utskrift sendt til: Anne Berit Hogstad

152 Ski Kommune Ski 23.januar 2014 Søknad om Støtte til prosjektet møteplassen i Ski Idrettspark Ski IL Alliansen søker med dette Ski kommune om midler til gjennomføring av Prosjekt møteplassen i Ski Idrettspark. Det søkes om kr ,- til prosjektet og som tidligere forskuttering av spillemidler og mva. Om søker: Ski Alliansen er ett idrettslag bestående av flere særidretter. Vi representerer håndball, fotball, idrettskolen tennis, ishockey, turn, friidrett og innebandy. Totalt i 2443 medlemmer i aldersgruppen 5-18 år. Ski Idrettspark ligger i gangavstand fra Ski sentrum med kort avstand til videregående skole, ungdomsskole og barneskole. Parken blir benyttet i tidsrommet for skolen på dagtid og fra til organisert idrett på kveldstid og i helgene. I tilegg benytter Follo Kvalifiseringssenter anlegget en gang i uken på dagtid. Dette er en klasse med flerkulturell ungdom. Idrettsparken i Ski ligger midt i et boligområde. Parken er under oppsyn og er derfor ikke plaget med hærverk og ødeleggelser. Idretten i Ski er godt etablert, og det er i dag flere ansatte som har sitt daglige virke i parken. I Ski Alliansehall AS er det en ansatt vaktmester i 50% stilling og en dagligleder i 100% stilling. I tillegg til faste ansatte i bl.a Ski IL håndball og Ski IL Fotball. Ski Alliansehall AS har sagt ja til å ta seg av vedlikehold og drift av møteplassen. Hva er Prosjekt møteplassen Målet for prosjektet er å få bygget møteplassen (se beskrivelse lenger ned) til glede for barn og unge som bruker Ski idrettspark. Møteplassen er ett nærmiljø anlegg utviklet med og for ungdom. Møteplassen består av 3 enheter; beachåndballbane/volleyballbane, håndballbane/bandybane og en basketballbane. I tillegg også en paviljong med sitteplasser under tak. Banene er godkjent av NHF og NBF. NHF er svært positive til prosjektet. Se for øvrig vedlegg for visuell fremstilling. Prosjektet møteplassen er forankret gjennom styrevedtak i Ski Alliansen i Det betyr at idretten i Ski står bak dette prosjektet. Prosjektet er rettet mot all ungdom i aldersklassen 7-19 år. Idrettsparken i Ski er ett samlingspunkt for hele Ski tettsted med ca innbyggere. Møteplassen kan bidra til at flere benytter seg av idrettsparken over lengre tid, fordi mange av de øvrige anleggene er opptatt til organisert idrett. Den er spesielt gunstig for de som ikke er i organisert idrett, i

153 tilegg til at den er et supplement for de som allerede benytter parken til organisert idrett. I tillegg vil anlegget kunne benyttes av skoler, SFO og barnehager på dagtid. Finansiering. Finansieringskostnaden til prosjektet er beregnet til kr ,- (inkl. MVA). Dette er pris som prosjektgruppen har kommet frem til ved anbud på grunnarbeider og oppføring av selve møteplassen. Så langt har Ski Alliansen skaffet følgende midler til veie: Gjensidige stiftelsen Kr ,- (Godkjent) Sparebankstiftelsen DnB NOR Kr ,- (Godkjent) Fra idretten i Ski Kr ,- (Godkjent) Kronerulling: næringsliv og private Kr ,- (Godkjent) Totalt Kr ,- Vi søker Ski kommune om kr ,- I tillegg søker vi om momsrefusjon og forskuttering av spillemidler. Om anlegget Møteplassen leveres av Scansis AS, som er den ledende leverandøren i Norge med 25 års erfaring. Materialet som benyttes er levert på alle kontinenter og har god erfaring med vårt klima. Det er 15 års garanti på installasjonen. Materialvalget er vedlikeholdsfritt og utviklet gjennom mange år. Her er det lagt vekt på kvalitet på konstruksjon som er egnet for intens bruk. Drift og vedlikehold Ski Alliansehall AS påtar seg drift og vedlikehold av anlegget. Møteplassen ligger rett utenfor Ski Alliansehall, og det er enkelt å ha oppsyn med anlegget. Ski Alliansehall drifter også til daglig hele ski idrettspark for kommunen. De har erfaring med hva som skal til for at anleggene blir ivaretatt. Med ønske om positiv behandling Vi håper kommunen stiller seg bak dette prosjektet. Ski IL Alliansen anser søknadsbeløpet overfor Ski kommune som rimelig tatt i betrakting annen finansiering, drift og vedlikehold, og ikke minst gleden anlegget vil ha for barn og unge i Ski i mange år fremover. Med vennlighilsen For Ski Alliansen Kari Norum Daglig leder

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167 ÅRSMELDING FOR 2013 Eldrerådet i Ski kommune Eldrerådet i Ski kommune Kommunestyret har valgt Eldrerådet, som har bestått av følgende medlemmer i 2013: Kråkstad menighetspleie Medlem: Edgar Berger Vara: Britt Bredal Langhus 60+ Medlem: Irene Oseth Vara: Berit Bilet Siggerud Pensjonistforening Medlem: Halvor Skjelbred Vara: Gertrud Lüthcke Fra august: Medlem: Gertrud Lüthcke Vara: Tor Bratager Hygge og Reiseklubben Medlem: Liv Karin Dahle Vara: Lillian Schou Johansen Hyggelaget i ØB Medlem: Ingrid Faarlund Vara: Fritz Bjørge Ski pensjonistforening Medlem: Ivar Kirkeng Vara: Inger Langhaug Representanter oppnevnt av kommunestyret: Medlem: Turid Johansen (AP) Vara: Dagfinn Thoresen (AP) Medlem: Vara: Karin Skage (PP) Anne Iren Brynildsen (KrF)

168 Årsmelding for 2013 Eldrerådet i Ski kommune Budsjett og regnskap Rammen for 2013 har dekket møtegodtgjørelse, annonsering, deltakeravgifter og eventuelle kjøregodtgjørelser. Rammen dekker behovet. Møtevirksomhet Eldrerådet hadde 6 møter i Alle møter var åpne for publikum. Møtene avholdes i Ski rådhus. Rådmannen besørger sekretariat. Antall saker behandlet i 2013 Eldrerådet hadde 27 politiske saker til behandling. I tillegg kom orienteringer, eventuelt saker og forberedelser til bl.a. Eldredagen. De viktigste sakene i 2013 ELD 12/13 orienteringssak Måling av brukertilfredshet Finstadtunet sykehjem 2012 ( ) ELD-18/13 Kirkeveien 3 Sentrumskjøkken ( ) ELD 21/13 Budsjett og handlingsplan ( ) ELD-23/13 Demensplan Ski kommune ( ) Orienteringer til Eldrerådet Folkeakademiet Finstadtunet «Visst virker kultur» og Den Kulturelle Spaserstokken, v/ Anne Lundgård fra Finstadtunet Aktivitetene på Solborg bo- og aktiviseringssenter, v/ Camilla Damengen fra Solborg Samhandlingsreformen og status for 2012 og Follo-samarbeidet ang. lokal medisinsk senter, v/ Kommunalsjef Eli Thomassen Områderegulering Ski sentrum, områderegulering Ski vest og kommunedelplan bydel Ski øst v/ Plan- og næringssjef, Grethe Salvesvold Planer for Seniorkontaktens arbeid, v/ Seniorkontakt Torgunn Lippestad Dahl Kirkeveien 3 Sentrumskjøkken v/ Rådmann Audun Fiskvik 2

169 Årsmelding for 2013 Eldrerådet i Ski kommune Eldrerådets uttalelser ELD 3/13 Forslag til felles uttalelse fra Eldrerådene i Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Vedrørende Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo ( ); «Follo-kommunene må samarbeide så langt som det er praktisk mulig når det gjelder helse- og omsorgstjenester til befolkningen i regionen. Eldrerådene gir sin støtte til det samarbeidet som er foreslått og til de foreslåtte utredninger/ pilotprosjekter som foreligger så langt. Eldrerådene forventer å bli holdt orientert om det videre arbeidet.» ELD 6/13 Seniorkontaktens arbeid - Erfaringer ( ); 1. «Eldrerådet foreslår at Seniorkontakten, under telefonsamtalen som følger opp tilbud om besøk, spør om vedkommende benytter internett. Hvis ikke bør informasjon om Seniorkontakten gis på en annen måte, i tillegg til på Ski kommunes nettsider.» 2. «Eldrerådet foreslår at eldre over 75 år som nylig har blitt enke/enkemenn følges opp spesielt, med tilbud om oppfølging/hjelp.» ELD 8/13 Informasjon om tjenesten praktisk bistand ( ); «Husstander med inntekt under 2G må slippe egenandel. Eldrerådet ber om at dette blir tatt med under neste budsjettbehandling» ELD 26/13 Organisering av Frivilligsentralen i Ski «Eldrerådet mener Ski kommune skal gå for alternativ 1 eller alternativ 3: Eldrerådet mener at Ski kommune skal være like involvert i driften av Frivilligsentralen videre, som frem til i dag.» I de øvrige saker ble forslag til vedtak tiltrådt eller saken tatt til orientering. Andre aktiviteter i Eldrerådet Konferanse om aldersdiskriminering, v/ Statens Seniorråd, Fellesmøte for Eldrerådene og Rådene for likestilling av funksjonshemmede i Follo, Frogn Eldredagen 1. oktober i samarbeid med de ulike foreningene som er representert i Eldrerådet Deltakelse på fellesmøter for Eldrerådene i Follo Fagkonferanse «Eldre ressurs eller utgift?» i Ski kommune Brev til Ruter AS med forespørsel om utvidelse av Servicelinjene til Ski sentrum på lørdager Brev til Statens vegvesen ang intervallet på den grønne lyset på fotgjengerovergangene i Jernbaneveien 3

170 ÅRSMELDING FOR 2013 Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede i Ski kommune Kommunestyret har valgt Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede, som har bestått av følgende medlemmer i 2013: Ann Kristin Krokan Robert Gjertsen Svein Gaasvik Ingunn Birgitte Rogne Mathis Gundersveen SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) NFU (Norsk forbund for Utviklingshemmede) NBF (Norges Blindeforbund) SAFF (Ski aktivitetslag for funksjonshemmede) HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) Vibeke M. Melstrøm 1. vara SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) Arne Kolstadbråten 2. vara NFU (Norsk forbund for Utviklingshemmede) Bjarne Skogheim 3. vara NBF (Norges Blindeforbund) Ole Eivind Skogheim 4. vara LPP (Landsforeningen for pårørende innen psykiatri) Anne Bjørg Treekrem 5. vara HLF (Hørselshemmedes Landsforbund)

171 Årsmelding for 2013 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Representanter oppnevnt av kommunestyret: Hans Martin Larssen Leder H Åse Kirkerød Medlem KrF Thorbjørn Pedersen Medlem PP Kristoffer Martinsen 1. vara FrP Jostein Nyhammer 2. vara H Katrine Behsert 3. vara FrP Anne May Haugland 4. vara H Inger Lise Andresen Nestleder AP Jalal Al-Mustafa Medlem SP Gry Lybeck Kjernli 1. vara AP Bård Egil Hogstad 2. vara SV 2

172 Årsmelding for 2013 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Budsjett og regnskap Rammen for 2013 har dekket møtegodtgjørelse, annonsering, deltakeravgifter og eventuelle kjøregodtgjørelser. Rammen dekker behovet. Møtevirksomhet Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede hadde 8 møter i Alle møter var åpne for publikum. Møtene avholdes i Ski rådhus. Rådmannen besørger sekretariat. Antall saker behandlet i 2013 Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede hadde 39 politiske saker til behandling. I tillegg kom orienteringer og eventuelt-saker. De viktigste sakene i 2013 RFF-3/13 Universell utforming på serveringssteder ( ) RFF-16/13 Ressursgruppe for universell utforming i Ski kommune ( ) RFF-17/13 Områderegulering Ski sentrum, områderegulering Ski vest og kommunedelplan bydel Ski øst ( ) RFF-18/13 Detaljregulering Follo omsorgsboliger 1. gangs behandling ( ) RFF-21/13 Tilråding vedrørende etablering av borettslag som senere selges til utviklingshemmede ( ) RFF-23/13 Kirkeveien 3 sentrumskjøkken ( ) RFF-30/13 Budsjett og handlingsplan ( ) RFF-31/13 Boligsosial handlingsplan ( ) Følgende virksomheter/fagavdelinger har sendt saker til Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede Grunnskolene Fellestjenester Plan, Byggesak og Geodata Pedagogisk virksomhet Kommunalteknikk Samhandlingsenheten Økonomi Botjenester Eiendom 3

173 Årsmelding for 2013 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Rådet for Likestilling av Funksjonshemmedes uttalelser RFF-1/13 Nasjonale prøver høsten 2012 ( ) «Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede ønsker å forsikre seg at prøvene er universelt utformet slik at alle, uavhengig av funksjonsevne kan delta. Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede ber om å få en slik orientering senere.» RFF-2/13 Tilstandsrapport; grunnskolen i Ski kommune for skoleåret ( ) «Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede ønsker å få inn i Tilstandsrapporten forgrunnskolen i Ski et punkt om universell utforming på skoler og utearealer, i undervisning og andre aktiviteter, for alle, uavhengig av funksjonsevne.» RFF-6/13 Midtsjøvann badeplass sanitæranlegg ( ) «Hvis man går for å rehabilitere eksisterende anlegg, forutsettes det at det legges til rette for funksjonshemmede.» RFF-11/13 Opprettelse av ny fastlegehjemmel i Ski kommune ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede ber rådmannen stille krav om at ny fastlegehjemmel skal være plassert i lokaler som er tilgjengelig for funksjonshemmede.» RFF-12/13 Statusrapport boligteam ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede anmoder rådmannen om å arbeide for at kommunale boliger er universelt utformet eller har livsløpsstandard.» RFF-18/13 Detaljregulering Follo omsorgsboliger 1. gangs behandling ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede gjør oppmerksom på nasjonale føringer som anbefaler et maksimalt antall på 5-6 samlokaliserte boenheter.» RFF-21/13 Tilråding vedrørende etablering av borettslag som senere selges til utviklingshemmede ( ) «Nytt punkt 4.: Det forutsettes at dette ikke forsinker kommunens øvrige innsats i forhold til boliger for denne gruppen.» RFF-24/13 Orienteringssak om byggeprosjektet Follo omsorgsboliger II ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede er bekymret over den store konsentrasjon av boliger for funksjonshemmede ved Follo Omsorgsboliger. Ved framtidig bygging av boliger for denne gruppen må det tilstrebes små enheter inn i den ordinære boligmasse.» RFF-27/13 Forslag til forskriftsendring Krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i helse- og omsorgstjenesten. Høring ( ) «Nytt kulepunkt under 3. Oppgaver og innhold i tjenestene, 2. avsnitt: «Det forutsettes at Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) baseres på prinsippene i intensjonen bak ordningen.»» RFF-35/13 Kommunal transportordning for ansatte på Empo AS ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede ber Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon.» I de øvrige saker ble forslag til vedtak tiltrådt eller saken tatt til orientering. 4

174 Årsmelding for 2013 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Saker der Rådet for Likestilling av funksjonshemmedes tilrådninger og uttalelser har blitt tatt hensyn til RFF-11/13 Opprettelse av ny fastlegehjemmel i Ski kommune ( ); - Utvalg for Omsorg og på Helses uttalelse til Formannskapet OH-16/13 ( ): 1. Ski kommune vedtar å opprette ny fastlegehjemmel. 2. Kommunestyret ber rådmannen stille krav om at ny fastlegehjemmel skal være plassert i lokaler som er tilgjengelig for funksjonshemmede. - Formannskapets innstilling FSK-31/13 ( ): Utvalg for omsorg og helses uttalelse innstilles enstemmig. - Kommunestyrets vedtak KST-51/13 ( ): 1. Ski kommune vedtar å opprette ny fastlegehjemmel. 2. Kommunestyret ber rådmannen stille krav om at ny fastlegehjemmel skal være plassert i lokaler som er tilgjengelig for funksjonshemmede. RFF-21/13 Tilråding vedrørende etablering av borettslag som senere selges til utviklingshemmede ( ); - Utvalg for Omsorg og på Helses uttalelse til Formannskapet OH-22/13 ( ): Nytt punkt 4: Det forutsettes at dette ikke forsinker kommunens øvrige innsats i forhold til boliger for denne gruppen. - Formannskapets innstilling FSK-53/13 ( ): Nytt punkt 4 innstilles enstemmig. - Kommunestyrets vedtak KST-71/13 ( ): 4: Det forutsettes at dette ikke forsinker kommunens øvrige innsats når det gjelder boliger for denne gruppen. Orienteringer til Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede Nøytral merking av søppel containerne, v/ Follo Ren IKS pr. e-post til leder, Hans Martin Larssen Sikkerheten for funksjonshemmede i Follo-tunnelene generelt og sikkerheten i Oslofjordtunnelen v/ Torbjørn Tollefsen, Brannvernleder i Oslo. Sikkerheten i tunnelen i den kommende Follo-banen v/ Per Egil Christoffersen, Leder beredskap i Nordre Follo Brannvesen. Hvordan NAVs brukerundersøkelse er tilrettelagt for synshemmede v/ Roar Sivertsen, Virksomhetsleder NAV. Det settes av nødvendige midler slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta på folkevalgtopplæringen. Bolig-politisk handlingsplan v/ Rådmann Audun Fiskvik. Tjenesten Personlig Assistent (PA) og bruk av bil som transportmiddel til/fra aktiviteter v/ Rafael Vo, Virksomhetsleder i Miljøarbeidertjenesten. 5

175 Årsmelding for 2013 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Saker Rådet for likestilling av funksjonshemmede har tatt opp på eget initiativ Aktivitet og rapporteringsplikt: Rådmannen sendte følgende beskjed til Øyvind Kramer, Virksomhetsleder HR, den pr. e-post: Rådet for likestilling av funksjonshemmede ber om at alle virksomheter rapporterer om og hvordan en følger opp loven om universell utforming. Som ansvarlig for den delen av årsmeldingen ber jeg HR følge opp dette overfor virksomhetene og sørge for at dette blir omtalt i årsmeldingen. Forslag om skjenkeløyver med krav om universell utforming. RFF-3/13 Universell utforming på serveringssteder ( ) Hvordan kommunen ivaretar aktivitetsplikten i h.h.t. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. RFF-16/13 Ressursgruppe for universell utforming i Ski kommune ( ). Henvendelse til Ruter AS i samarbeid med Eldrerådet, ang. ønsket om utvidelse av servicelinjene til Ski sentrum med lørdagsruter. Henvendelse til Statens vegvesen i samarbeid med Eldrerådet, ang. ønsket om å forlenge intervallet på de grønne signalene for fotgjengere i Jernbaneveien. Tjenesten Personlig Assistent (PA) og bruk av bil som transportmiddel til/fra aktiviteter Personlig Assistent benytter bil som disponeres av assistansemottaker. Anmodning om høringsuttalelse fra Ski kommune om endring i pasient og brukerrettighetsloven rett til Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Orientering om hvilke planer Ski kommune har for utbygging av omsorgsboliger fremover; plassering, størrelse, tidsplan og om planene er i tråd med nasjonale føringer. RFF-31/13 Boligsosial handlingsplan ( ). Transport av arbeidstakere i EMPO til og fra arbeid. RFF-35/13 Kommunal transportordning for ansatte på Empo AS ( ). Andre aktiviteter i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Deltakelse på fellesmøte for Rådene for likestilling av funksjonshemmede og eldrerådene i Follo ang. Samhandlingsreformen, Nesodden 24. januar. Deltakelse på fellesmøte for Rådene for likestilling av funksjonshemmede og eldrerådene i Follo ang. Lokal Medisinsk Senter (LMS) og kommunalt ansvar for rus/psykiatri, Frogn 30.mai. Alle faste medlemmer i Rådet for likestilling av funksjonshemmede fikk utlevert ipad og opplæring i bruk av denne. For faste medlemmer ble alle møteinnkallinger og protokoller kun tilgjengelig på ipad i løpet av våren En oppfølgingsliste med punkter/saker som ikke er fulgt opp skal være et fast punkt i møteprotokollen. 6

176 Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker m.v., Ski kommune, Akershus. Dato FOR Publisert II Ikrafttredelse Sist endret FOR Endrer Gjelder for Ski kommune, Akershus Hjemmel LOV Kunngjort Rettet Korttittel Forskrift om skjenketider, Ski Fastsatt av Ski kommunestyre 7. oktober 1992 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v Endret 15 des 1997 nr Skjenketid for brennevin Skjenking av brennevin etter kommunal bevilling kan skje på hverdager i tidsrommet kl Endret ved forskrift 15 des 1997 nr Skjenketider for øl og vin Skjenking av øl og vin kan på hverdager skje i tidsrommet kl Skjenking av øl og vin på søn- og helligdager kan skje i tidsrommet kl og Denne forskrift trer i kraft straks.

177 Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv. ved uteservering, Ski kommune, Akershus. Dato FOR Publisert II 2004 hefte 4 Ikrafttredelse Sist endret FOR Endrer Gjelder for Ski kommune, Akershus. Hjemmel LOV Kunngjort Rettet Korttittel Forskrift om skjenketider ute, Ski Fastsatt av Ski formannskap 9. juni 2004 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v Endret 1 juni 2005 nr Skjenketid for brennevin Skjenking av brennevin etter kommunal bevilling til uteservering kan skje i følgende tidsrom: Perioden fra og med 1. januar til 31. desember: Mandag - torsdag og søndager/helligdager: kl kl Fredager - lørdager: kl kl Skjenketider for øl og vin Skjenking av øl og vin etter kommunal bevilling til uteservering kan skje i følgende tidsrom: Perioden fra og med 1. januar til 31. desember: Mandag - torsdag kl kl Søndager/helligdager kl kl Fredag - lørdag kl kl Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks.

178 Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Ski kommune, Akershus Dato FOR Publisert II 2008 hefte 5 Ikrafttredelse Sist endret Endrer FOR Gjelder for Ski kommune, Akershus Hjemmel LOV Kunngjort kl Rettet Korttittel Forskrift om serveringstider, Ski Hjemmel Fastsatt av Ski kommunestyre 26. november 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) Serveringssteder i Ski kommune uten skjenkebevilling kan ha åpent 24 timer i døgnet. 2.Serveringssteder i Ski kommune med skjenkebevilling skal holde lukket fra kl til kl Ikrafttreden Forskriften trer i kraft med virkning fra 1. januar Samtidig oppheves forskrift 15. desember 1997 nr om åpningstider for serveringssteder, Ski kommune, Akershus.

179 Delegering til: Utvalg for omsorg og helse Utvalg for omsorg og helse er opprettet i medhold av kommuneloven 10 og består av 11 medlemmer med varamedlemmer og velges av kommunestyret. Utvalg for omsorg og helse har det folkevalgte ansvaret for å fatte vedtak/innstille til kommunestyret innenfor følgende områder i den utstrekning ikke annet framgår av gjeldende lovgivning, eller myndigheten er delegert til rådmannen: Kommunehelsetjenesten ( kommunal helse-og omsorgslov) Sosialtjenesten (kommunal helse-og omsorgslov) Barnevern Helsevern (forbygging og kontroll) Miljørettet helsevern Rehabilitering Tiltak og tjenester for eldre og funksjonshemmede Psykiatritjenesten Pleie og omsorg (åpen og i institusjon) Forebygging og rehabilitering ved rusmisbruk Samhandlingsreformen Overordnede planer (psykiatriplan, ruspolitisk handlingsplan mv.) Fritt brukervalg Brukerundersøkelser Serviceerklæringer Retningslinjer for tldeling av kommunale boliger for vanskeligstilte Retningslinjer for tildeling av startlån Boliger for vanskeligstilte Saker til høring innenfor utvalgets faglige område Deltakelse i byggekomiteer Serverings-og skjenkesaker: Avgjørelser om tildeling av salgs- eller skjenkebevilling og om tiden for salg og skjenking av alkohol delegeres til utvalg for helse og omsorg. Det samme gjelder myndighet til inndragning av bevillinger når vilkårene i alkoholloven eller kommunale bestemmelser ikke lenger er oppfylt. I saker der utvalget behandler saker som skal til kommunestyret, innstiller utvalget direkte til kommunestyret med mindre sakene har økonomiske konsekvenser. Slike saker skal forelegges formannskapet for innstilling til kommunestyret. Kommunestyret kan likevel kreve å få seg forelagt de saker det ønsker. Et vedtak i utvalget etter delegert myndighet kan bringes inn for kommunestyret dersom minst 1 medlem krever det, dersom ikke annet er bestemt i særlov. Slikt krav må framsettes før møtets avslutning og må protokolleres.

180 Sist oppdatert Innholdsansvarlig Iren Hagen

181 SKI KOMMUNE Boligsosial handlingsplan Prosjektgruppe boligsosial handlingsplan

182 Innhold Innledning... 4 Aktuelle lovhenvisninger... 4 Kommunens juridiske ansvar... 5 Effektmål for boligsosial handlingsplan... 7 Om Ski... 8 Hva er en boligsosial handlingsplan, og hvem er den for?... 9 Hvorfor boligsosial handlingsplan? Boligsosial handlingsplan skal føre til: Definisjon av vanskeligstilte KOSTRA-rapportering om vanskeligstilte på boligmarkedet Flyktninger Personer med behov for tilrettelagt bolig eldre, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede Personer med psykiske lidelser Rusmisbrukere Rus og psykiske lidelser Personer med andre problem som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og økonomiske forhold) Andre grupper med boligbehov utenom venteliste til kommunal bolig Midlertidig botilbud (NAV) Unge i etableringsfasen Tjenester og virkemidler på det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune Tildeling av kommunale boliger Nye søknader om kommunal bolig i Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering i egen bolig Boligtilskudd til tilpasning av bolig Om boligtilskudd Bostøtte Depositum Kommunalt botilskudd Økonomisk sosialhjelp Boveileder bostedsløse

183 Gjeldsrådgiving Frivillig forvaltning Bosetting av flyktninger Kommunens boligteam Samhandling og kompetanse Samhandling på individnivå Bruk av IP individuell plan i brukersaker Samhandling på systemnivå Kompetanse Kommunale boliger Kommunens boliger Boligmassens tilstand Prisfastsetting og husleienivå på kommunale boliger Anskaffelse av kommunale boliger Samlokaliserte boliger Kommunale eiendommer og tomter Boligbehov for vanskeligstilte i Ski kommune Kostra-tall Personer med behov for tilrettelagt bolig eldre, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede Personer under 67 år Personer over 67 år Flyktninger Rus, Rus og psykiske lidelser Personer med andre problemer som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og økonomiske forhold) Andre kartlagte boligbehov for vanskeligstilte i Ski kommune utenom KOSTRA Rusavhengige Midlertidig bolig Solborgveien 4-6: Prioriterte grupper og arbeidsområder i handlingsplanen Fysisk og psykisk funksjonshemmede Eldre Demens Behovet for midlertidige botilbud

184 Unge og familier i etableringsfasen Flyktninger Strategier og tiltak Handlingsdel Oppsummering og oppfølging av den boligsosiale handlingsplanen Vedlegg kostrarapportering for perioden Vedlegg administrativ retningslinje for tildeling av kommunal bolig Vedlegg funksjonsbeskrivelse for boligteamet Vedlegg sluttrapport boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming og autisme Vedlegg mandat

185 Innledning Denne boligsosiale handlingsplanen har som mål å legge grunnlaget for et godt og samordnet boligsosialt arbeid i Ski kommune. Planen beskriver det arbeidet som gjøres av ulike virksomheter i kommunen, kartlegger behov og foreslår ulike strategier og tiltak for å gjøre arbeidet enda bedre. I løpet av arbeidet med planen har det vist seg at det både er blitt utført og utføres godt boligsosialt arbeid i Ski kommune. Ski kommunes forrige plan innen fagområdet (boligpolitisk handlingsplan) ble vedtatt i november I løpet av disse årene har kommunen utført godt boligsosialt arbeid. Det er bygget samlokaliserte boliger for mennesker med sammensatte og til dels omfattende hjelpeog tilsynsbehov. Det er kjøpt inn ordinære, frittstående leiligheter i ulike boområder i hele kommunen for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er kjøpt opp hele boligkomplekser, som for eksempel Åsveien 4, Idrettsveien 64 og de tidligere ansattboligene til Ski sykehus i Vardåsveien. Det er bosatt over 200 flyktninger i kommunen gjennom de siste 10 årene. Ski kommune har en offensiv bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte fra Husbanken særlig rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet. Det arbeides kontinuerlig systematisk for å utnytte Husbankens ordninger på en best mulig måte. Summen av arbeidet som kommunen systematisk har utført i siste planperiode har resultert i at ventelisten på boliger for vanskeligstilte ikke har økt, og at kommunen har godt kjennskap til menneskene som står på ventelisten til kommunale boliger for vanskeligstilte. I perioden fra 2003 til 2013 har kommunens innbyggere økt med 3152 personer. Boligsosialt arbeid utføres tverrfaglig av ulike virksomheter i kommunen. Sentrale virksomheter er boligkontor, samhandlingsenheten, NAV og miljøarbeidertjenesten. Det er opprettet et boligteam som arbeider tverrfaglig med utfordringer på det boligsosiale fagfeltet Aktuelle lovhenvisninger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Boliger til vanskeligstilte 1 LOV nr 30 4

186 Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1 2 heter det at formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 12 står det at kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggerens levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer. Og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15 heter det at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 er kommunen forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer seg selv. Lov om husleieavtaler 3 regulerer leieforholdet mellom utleier og leietaker. Kommunene er underlagt denne i sine utleieforhold. Kommunene har allikevel noen utvidede fullmakter beskrevet i Husleieloven 11.1 Kommunens juridiske ansvar Kommunen har et tilretteleggingsansvar for å skape en ønsket boligutvikling og struktur, samt et medvirkningsansvar for at alle skal kunne bo i en egnet bolig. Videre er kommunen forpliktet til å skaffe midlertidig husvære for de som har et akutt behov for dette. I utgangspunktet er det enhver borgers eget ansvar å skaffe bolig, men økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer kan gjøre at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg eller beholde egen/egnet bolig. Både den nasjonale og lokale politikken det siste tiåret er at så mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Som på mange andre samfunnsområder er også ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken delt mellom tre hovedaktører: 2 LOV LOV

187 Staten utformer sentrale mål, fastsetter lover og andre rammebetingelser, tilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulerer til forsknings- og utredningsarbeid Kommunen har hovedansvaret for den praktiske gjennomføringen av boligpolitikken. Dette innebærer at kommunen gjennom sitt planarbeid skal sørge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger samt vedlikehold av eksisterende. Videre har kommunen hovedansvaret for å realisere målsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger samt forvaltning, vedlikehold og utbedring i deler av boligmassen generelt i kommunen. Kommunen har først og fremst et tilretteleggings- og medvirkningsansvar. Det lovmessige ansvaret for å skaffe og tilrettelegge boligtilbud er først og fremst knyttet til deler av befolkningen med særskilte behov, det vil si for eldre og funksjonshemmede med omsorgsbehov og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. 6

188 Effektmål for boligsosial handlingsplan Kartlegge og synliggjøre vanskeligstilte grupper i Ski kommune Denne planen er bygget på kommunens utførte kartlegging og kjennskap til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Deler av denne informasjonen skal synliggjøres i planen og være styrende for fremtidige boligpolitiske prioriteringer i kommunen. Bred forankring Ski kommune ønsker at boligsosialt arbeid skal ha bred forankring i organisasjonen. Det betyr at medarbeidere og ledere i virksomheter som arbeider med mennesker må få kjennskap til boligsosial handlingsplan og ha en aktiv bruk av denne planen inn i sine egne arbeidsområder. Boligsosial handlingsplan skal medvirke til: Økt kompetanse på boligsosiale virkemidler Ski kommune ønsker at den generelle kompetansen på boligsosialt arbeid og virkemidler må styrkes i organisasjonen. Økt kompetanse på statlige og kommunale boligsosiale virkemidler og kompetanse om kommunens tiltak og planer på området, vil styrke kommunens serviceprofil og muligheter for å gi god og korrekt rådgivning. Styrke en effektiv ressursutnyttelse Ski kommune ønsker at det boligsosiale arbeidet og virkemidler skal brukes og forvaltes med ytterligere effektivitet, slik at flere innbyggere kan bli hjulpet inn på boligmarkedet. Å synliggjøre vanskeligstilte grupper Å skape bred forankring Mer kompetanse på boligsosiale virkemidler Effektiv ressursutnyttelse 7

189 Om Ski Ski er regionsenter i Follo og opplever en jevn befolkningsvekst. Endringer i demografien vil også kunne påvirke omfanget av vanskeligstilte i samfunnet. For Skis del kan vi på bakgrunn av det ovenstående forvente en utvikling som følger: 4 Forventet befolkningsvekst Ski forventet befolkningsutvikling for årene fordelt på aldersgrupper: år år år år år år og eldre Sum totalt Vi ser at veksten i den eldre delen av befolkningen er betydelig større enn den yngre. Dette betyr at Ski kommune må legge til rette for en type boligbygging som dekker de praktiske og trygghetsmessige behov eldre kan få. 4 SSB, middels anslag 8

190 Hva er en boligsosial handlingsplan, og hvem er den for? I kommuneplanen for Ski kommune forutsettes det at kommunen skal «revidere og oppdatere boligpolitisk handlingsplan». Den forrige planen ble vedtatt i 2003, og rådmannen har besluttet at denne forutsetningen skal løses ved at man utarbeider en ny boligsosial handlingsplan. Dette er også blitt etterspurt politisk. Mandat til planen ble godkjent i rådmannens ledergruppe (Se vedlegg) En boligsosial handlingsplan er en plan som skal være sentral i utformingen av boligpolitikken i Ski kommune og som skal danne grunnlag for helhetlig tenkning og prioritering. Den boligsosiale handlingsplanen er laget ut fra en gjennomgang og delvis kartlegging av status blant de vanskeligstilte som står på kommunens venteliste pr. desember Planen har fokus på effektmål og tiltak for å løse behovene som vanskeligstilte har på boligmarkedet. Boligsosial handlingsplan omhandler boliger og botiltak for de gruppene av Ski kommunes innbyggere som har vansker med å skaffe seg eller beholde en egnet bolig på egen hånd. Ressursfordelingen til de enkelte tiltakene i planen prioriteres i kommunens arbeid med budsjett- og handlingsplan. Boligsosiale prioriteringer er også tatt opp i kommuneplanen jf. kap. 4.4 Boligpolitikk: «4.4.3 Boliger for innbyggere med særskilte behov Statlig politikk pålegger kommunene å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Ski kommune disponerer i 2010 om lag 300 boliger som er: - omsorgsboliger med og uten bemanning (eldre, utviklingshemmede, rus, psykiatri) - boliger for fysisk funksjonshemmede - utleieboliger for vanskeligstilte - boliger for flyktninger - ungdomsboliger - gjennomgangsboliger 9

191 Behovet antas fortsatt å øke jevnt. Ulike grupper trenger ulik grad av tilrettelegging. Det er ønskelig med stor variasjon i boligtypene, blant annet flere sentrumsnære små og mellomstore boliger. Boliger for innbyggere med særskilte behov bør være integrert i vanlig bebyggelse. For personer med omfattende behov for bistand kan boliger i grupper (samlokaliserte boliger) være mest hensiktsmessig. Staten kan gjennom Husbankens låne- og tilskuddsordninger tilby Ski kommune gode finansieringsmuligheter. Kommunen vil årlig vurdere behovet for boliger til vanskeligstilte og benytte disse ordningene. En egen boligpolitisk handlingsplan vil følge opp behovet Kommunens virkemidler Gjennom plan- og bygningsloven har kommunen styringsmuligheter for å ivareta hele befolkningens interesser. Initiativ til regulering og boligbygging skal i stor grad gjennomføres av private. Det er ønskelig med god og tidlig dialog med utbyggere om mål og føringer i boligpolitikken. Nødvendig infrastruktur og tjenester må være tilstede før utbygging. Kommunen kan stille krav til forhold som berører helse, miljø, sikkerhet, universell utforming, estetikk og barns behov for lek. Utbyggingsavtaler skal brukes som virkemiddel der utbygger og kommunen finner det hensiktsmessig. «Hvorfor boligsosial handlingsplan? Fordi en del av innbyggerne i Ski kommune ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig på det ordinære boligmarkedet. Fordi mangel på tilfredsstillende bolig rammer enkeltmennesker og familier hardt. Fordi mangel på tilfredsstillende bolig vanskeliggjør menneskers forsøk på rehabilitering. Fordi mangel på boliger medfører dyre og dårlige innlosjeringsløsninger Boligsosial handlingsplan skal føre til: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om statlige og kommunale virkemidler Effektiv utnyttelse av kommunens boligmasse Effektiv bruk av boligsosiale virkemidler 10

192 Definisjon av vanskeligstilte Det finnes ikke noen entydig definisjon av vanskeligstilte på boligmarkedet. Om noen er vanskeligstilt kan skyldes en rekke forhold som kan variere fra kommune til kommune eller fra person til person. Stortingsmelding nr.17 ( ) Byggje bu leve, definerer vanskeligstilte på boligmarkedet slik: 5 Vanskelegstilte på bustadmarknaden..dess lågare inntekt ein har, dess større er sjansen for at ein har udekte bustadbehov. Disposisjonsform, bustadøkonomi og bustandard gjev likevel berre indikasjonar på bustadproblem. Personlege prioriteringar og preferansar spelar òg ei rolle. Ein kan vere nøgd med buforholdet sjølv om buutgiftene utgjer ein stor del av inntekta eller bustaden ikkje er romsleg. Vanskelegstilte på bustadmarknaden kan seiast å vere personar som slit med å finne seg ein tilfredsstillande stad å bu og å bli buande. Det finst ikkje éin fast definisjon av vanskelegstilte på bustadmarknaden, og omgrepet er blitt operasjonalisert på fleire måtar i statistikk og analysar. Nedanfor følgjer nokre innfallsvinklar til å gje eit bilete av dei som slit på bustadmarknaden. Vanskelegstilte på bustadmarknaden omfang og samansetjing Bustadutvalet (NOU 2011: 15) fekk gjennomført ein analyse av kor mange som er vanskelegstilte på bustadmarknaden, og kven dei er. Analysen inkluderte to grupper: (1) Personar med låginntekt, som anten budde i ein ueigna bustad eller hadde høg buutgiftsbelasting, og (2) bustadlause. På grunnlag av analysen meinte utvalet at rundt personar kan reknast som vanskelegstilte. Analysen viser at dei fleste vanskelegstilte leiger bustaden sin. Dei som bur aleine er overrepresenterte, og mange av dei vanskelegstilte bur i Oslo. Tre av fire av dei vanskelegstilte har vedvarande låginntekt, det vil seie at dei har hatt låginntekt dei siste tre åra. Vegen ut av situasjonen med låginntekt ser først og fremst ut til å gå gjennom auka arbeidstilknyting. Overslaget som utvalet gjorde er usikkert, og ikkje alle opplever situasjonen som vanskeleg. Samstundes kan det vere mange som slit på bustadmarknaden som ikkje blir fanga opp av slike analysar. Til dømes er det ein del vaksne med nedsett funksjonsevne eller utviklingshemming som bur hjå foreldra fordi dei ikkje får tilgang til ein eigna bustad. 5 Fra side 39 11

193 Flyktningar som kjem til Noreg via FNs Høgkommisær eller som ventar i mottak i påvente av ein busetjingskommune, er også ei gruppe som ikkje er inkludert i analysen. KOSTRA-rapportering om vanskeligstilte på boligmarkedet Alle kommuner i Norge rapporterer grupper av vanskeligstilte og tall på disse gjennom KOSTRA. Denne planen legger til grunn KOSTRA- tall i kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet. KOSTRA-rapporteringen har egne definerte grupper som beskrives under. Flyktninger Med flyktninger menes overføringsflyktninger eller personer som har fått asyl/ beskyttelse i Norge. SSB bruker begrepet «personer med flyktningbakgrunn» om personer som har kommet til Norge av fluktgrunner, og familieinnvandrede av disse Personer med behov for tilrettelagt bolig eldre, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede Fysisk funksjonshemmede som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skader og må ha fysiske tilrettelegginger i boligen for å fungere mest mulig selvhjulpen i en bosituasjon. Psykisk utviklingshemmede er en samlebetegnelse for en lang rekke forskjellige tilstander med høyst forskjellig årsaksforhold. Utviklingshemningen viser seg ofte tidlig ved at læreevne og evne til å klare seg i samfunnet er svekket. Dette omhandler også funksjonshemminger som ikke naturlig hører inn under tidligere nevnte kategorier (for eksempel ADHD og autisme) Eldre gjelder personer over 67 år som er vanskeligstilte på boligmarkedet med fysisk eller andre typer funksjonshemminger. Personer med psykiske lidelser Psykiske vansker er ofte normale reaksjoner forbundet med en vanskelig livssituasjon. Psykiske lidelser referer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose. Rusmisbrukere Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt boforhold på det ordinære boligmarkedet. 12

194 Rus og psykiske lidelser Personer som både har et erkjent rusmisbruk og en diagnostisert alvorlig psykisk lidelse. Personer med andre problem som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og økonomiske forhold) Personer som har økonomiske problemer med å skaffe seg eller beholde egnet bolig. Sosialt vanskeligstilte kan være personer som ikke naturlig hører inn under andre kategorier, men som har boligproblemer. Andre grupper med boligbehov utenom venteliste til kommunal bolig I Ski kommune vil de som rapporteres til KOSTRA være tildelt en plass på venteliste til kommunal bolig. Dette gjør at personer som ikke oppfyller de krav Ski kommune har til å komme på venteliste ikke blir rapportert, jf. for eksempel krav om botid. (se vedlegg) Midlertidig botilbud (NAV) Personer / familier som har akutte boligproblemer og som mangler «tak over hodet» Unge i etableringsfasen Unge i etableringsfasen er ikke vanskeligstilte i seg selv, så sant de ikke faller inn under definisjonen av vanskeligstilte ovenfor, eller har kommet på venteliste til kommunal bolig. Denne planen vil allikevel omhandle tiltak og strategier fra Ski kommunes side som vil være aktuelle for denne gruppen. Dette med bakgrunn i mandatet til planen og den generelle boligsituasjonen i kommunen. Mange unge har problemer med å etablere seg på boligmarkedet, enten i eid eller leid bolig. Dette skyldes økte boligpriser i store deler av landet, og kommunene i Follo har opplevd en voldsom prisutvikling på bolig de senere årene. Tjenester og virkemidler på det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune Boligsosialt arbeid utføres, som nevnt ovenfor, tverrfaglig i mange virksomheter i kommunen. Tjenestene utfyller hverandre, og representanter for de fleste tjenestene og virkemidlene er også representert i kommunens boligteam. Nedenfor presenteres de mest sentrale tjenestene og virkemidlene på området. 13

195 Tildeling av kommunale boliger Prioriteringer til ledige kommunale boliger gjøres i kommunens boligteam. Boligteamet består av representanter fra ulike virksomheter. Disse har oppgaver og/eller ansvarsområder som retter seg inn mot brukere som står på venteliste til kommunale boliger for vanskeligstilte. Saksbehandlings- og tildelingsansvar (vedtak) ligger til Samhandlingsenheten i kommunen. Tabell 1: Antall søknader om kommunal bolig per 1000 innbygger sammenlignet med andre kommuner i Follo. Søknad om kommunal bolig Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Som vi ser av Tabell 1 er det stor pågang i søknad om kommunal bolig i Ski kommune sammenlignet med andre kommuner i Follo. Mange av søkerne til kommunal bolig opplever seg som vanskeligstilte på boligmarkedet. Majoriteten av de som søker har aldri eiet sin egen bolig og de har gjennomgående lav inntekt. Den lave inntekten skyldes enten at de helt eller delvis står utenfor arbeidsmarkedet, for eksempel at de er trygdet. Av de som søker om kommunal bolig har mange funksjonsnedsettelser og/eller andre sosiale problemer i tillegg til lav inntekt. Boligprisene i Ski kommune er høye og stigende både på kjøp og leie av bolig. Dette medfører at flere innbyggere opplever det stadig vanskeligere å kjøpe egen bolig eller skaffe 14

196 seg egnet utleiebolig på det private markedet. Det er satt et økt krav til egenfinansiering 6 ved kjøp av bolig, noe som forutsetter at flere unge må spare i lang tid før et eventuelt kjøp. Nye søknader om kommunal bolig i 2012 I 2012 var det 168 nye personer / familier som søkte om kommunal bolig for vanskeligstilte i Ski kommune. Av disse fikk 79 personer / familier avslag på sin søknad fordi de ikke fylte kommunens retningslinje for tildeling av boliger til vanskeligstilte. 7 Det ble gjennom året tildelt 60 kommunale boliger til personer /familier som sto på ventelisten og foretatt 48 forlengelser av eksisterende leiekontrakter. Ski kommune har i mange år ført venteliste over personer som etter søknadsbehandling fyller kommunens retningslinjer for vanskeligstilte. Disse blir ført opp på en venteliste som hovedsakelig administreres fra samhandlingsenheten i kommunen. Det venter omtrent 100 personer til enhver tid på kommunale boliger for vanskeligstilte i kommunen. Ventelisten har holdt seg stabil i forhold til antallet som venter på kommunal bolig for vanskeligstilte gjennom flere år. Det har med andre ord, ikke vært en økning i antallet som venter. Sammensetningen av enkeltpersoner eller grupper av ventende varierer etter kommunens byggeaktivitet og innkjøp av boliger. 2012: 168 personer søkte om kommunal bolig 60 personer fikk tildelt kommunal bolig 48 personer fikk forlenget sitt leieforhold Startlån Boligkontoret i Ski kommune saksbehandler søknader om startlån. Ski kommune er aktiv bruker av ordningen som ble etablert i Årlig (2012) opptas kr 70 mill. i lån fra Husbanken for videreutlån til innbyggerne. Kommunen har egne retningslinjer og økonomireglement som regulerer bruken. Startlån er i første rekke et tilbud til 6 Finanstilsynet rundskriv 29/2011 Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål 7 Administrativ retningslinje for samarbeid rundt «tildeling av boliger for vanskeligstilte» versjon 2.0/ se vedlegg 15

197 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk unge i etableringsfasen, barnefamilier, og andre vanskeligstilte som ikke har mulighet til lån i privat bank, enten ved førstegangs boligetablering eller unntaksvis de som har problemer med å bli boende i egen bolig. Startlån som gis av Ski kommune kan brukes til å kjøpe nøktern bolig i kommunen. Lånet gis i de aller fleste tilfeller som toppfinansiering i tillegg til lån i privat bank. Dette er også hovedregelen når startlån innvilges. Ski kommune merket i 2012 en økt pågang i søknader om startlån. Mange av disse kan forklares med innstramming i egenkapitalkrav fra finanstilsynet. Startlån ble fritatt for dette kravet grunnet målgruppen ordningen er tiltenkt. Det har kommet anmodninger fra Husbanken om at kommunene må sørge for at det er rett målgruppe som benytter seg av startlån. Ski kommune mottok i søknader om startlån og utbetalte ca 73 mill. Tabell 2 Startlån utlånt fra kommuner i Follo 2012 i beløp kroner Beløp kroner Beløp kroner

198 Tabell 3: Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen sammenlignet med andre kommuner i Follo 2012 Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Av statistikken fremkommer det at Ski kommune bruker Startlån mer aktivt enn de andre kommunene i Follo. Dette medfører også et økt press på saksbehandlingen ved boligkontoret. Det er ikke restriksjoner på for eksempel bosted, botid o.l. for å søke startlån i kommunen. Dette kan medføre et økt press på boligprisene. Samtidig vil den aktive bruken av startlån kunne ha vært medvirkende til at ventelisten på kommunal bolig ikke har økt de siste årene. De vanskeligstilte på boligmarkedet som kan klare å betjene lån til kjøp av egen bolig, vil kunne få hjelp til dette i Ski kommune. Det er lite tap på startlån (formidlingslån). Tidligere år har kommunen hatt anledning til å avsette 10 % av årlig mottatt boligtilskudd til fond tap formidlingslån. De siste årene har dette ikke vært mulig fordi det har vært små tap, men det kan søkes Husbanken spesielt hvis det skulle oppstå tap. Tapsfondet er pr på kr ,-. Tapsfondet blir årlig tillagt renter. I tillegg er det en ordning med tapsdeling mellom Husbanken og kommunen. Den er 2012: 240 søknader om startlån 73 mill. utbetalt i startlån 17

199 ikke helt enkel å benytte og vil kun gjelde store tapssaker. Det må søkes Husbanken spesielt. Det er ikke store restanser (renter og avdrag) pr er det kr ,- som er utestående mer enn en måned, men kun kr ,- som er utestående mer enn 12 måneder. Det er fra 2004 frem til og med 2012 tapsført kr Tapsføringen har ikke nødvendigvis ført til endelig tap, men ligger på overvåkingsliste. Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering i egen bolig. Dette er svært begrensede midler, og bare de med størst behov kan påregne å bli prioritert. Boligtilskudd til etablering i egen bolig er strengt behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Boligtilskudd til etablering kan gis til varig økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet, og gis som hovedregel i tillegg til startlån. Praksis har vært maksimalt 30 % av kjøpesum. Ski kommune har valgt å se på bruk av boligtilskudd til etablering mer aktivt i prosjektet «leie til eie». Tilskuddet nedskrives over 20 år. Ordningen administreres av boligkontoret og har egne retningslinjer i tillegg til retningslinjer fra Husbanken. 18

200 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Tabell 4: Beløp boligtilskudd i etablering tildelt 2011 av kommunene i Follo Beløp boligtilsk Beløp boligtilsk Alle tiltak. Alle brukergrupper. Tabell 5: Beløp per innbygger boligtilskudd 2012 i kommuner i Follo Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen 2012 Tabellene ovenfor viser at Ski kommune også på dette området har en aktiv bruk av boligsosiale virkemidler. 19

201 Boligtilskudd til tilpasning av bolig Boligtilskudd til tilpasning av bolig kan gis til personer med nedsatt funksjonsevne, for eksempel eldre og funksjonshemmede som ved hjelp av tilskuddet kan få tilrettelagt sin egen bolig ut fra sine behov. Ved behandling av søknader skal det legges spesielt vekt på at noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne bli boende i boligen over tid. Tilskuddet kan brukes til enkle tiltak som å fjerne terskler for å bedre tilkomsten til boligen, men også til større ombygginger for å tilrettelegge boligen i forhold til søkers funksjonsnedsettelse. Det gis som hovedregel inntil kr ,- uten at det tas pant i bolig eller stilles krav om nedskriving. Tilskuddet kan gis sammen med startlån. Om boligtilskudd I 2012 ble det bevilget kr ,- i samlet boligtilskudd til Ski kommune. Av det var kr ,- til boligtilskudd til etablering, og kr til boligtilskudd til tilpasning. Bostøtte Bostøtte bidrar til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Alle som har fylt 18 år kan søke bostøtte. Personer i førstegangstjeneste eller siviltjeneste og studenter uten barn kan ikke få bostøtte. Denne ordningen må ses i sammenheng med forvaltning av de kommunale utleieboligene. Ski kommune har svært god utnyttelse av ordningen, og alle som flytter inn i kommunal bolig søker bostøtte. I Ski kommune er det ca 470 husstander som hver måned mottar bostøtte. Av disse bor litt over 200 i kommunal eller kommunalt disponert bolig. Det er gode rutiner for at personer som flytter inn i kommunal bolig, eller som mottar økonomisk hjelp til boutgifter fra NAV Ski, søker bostøtte. Bostøtte er med på å redusere utgiftene NAV Ski har til økonomisk sosialhjelp. Ski kommune er plassert i kommunegruppe 4 i Husbankens bostøtteordning. Det betyr at kommunen har lavere inntektsgrenser og godkjente øvre boutgifter for vanskeligstilte på boligmarkedet enn andre nærliggende kommuner som Frogn, Nesodden og Oppegård. Ordningen administreres av boligkontoret. Bostøtte er et samarbeid mellom kommunene og Husbanken. Kommunene mottar og saksbehandler søknaden, mens vedtaket fattes av Husbanken. Kommunene er underlagt Husbankens regelverk i form av forskrift om bostøtte 8. I 2012 ble det utbetalt kr ,- til innbyggerne i kommunen. 8 FOR

202 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Tabell 6: Utvikling i antall mottakere av bostøtte i Ski kommune. Mottakere Ski Mottakere Av tabellen ovenfor fremgår det at det er en klar økning i antall mottakere av bostøtte i Ski kommune. Tabell 7: Mottakere per 1000 husstander i kommuner i Follo. Mottakere per tusen husstander Mottakere per tusen husstander Tabellen ovenfor viser at Ski kommune har aktiv bruk av ordningen, men ville sannsynligvis hatt enda flere mottakere hvis vi hadde hatt de samme inntekts og boutgiftsgrensene som Nesodden, Frogn og Oppegård kommuner. Det har tidligere blitt arbeidet aktivt fra 21

203 kommunens side for å få Ski inn i kommunegruppe 3. Tross iherdige forsøk fra både administrasjon og ordfører, ble vi ikke hørt av Krd 9 og Husbanken. Depositum For mange vanskeligstilte kan det være en ekstra utfordring å fremskaffe depositum til både private og kommunale leiligheter. For denne gruppen kan NAV Ski stille med enten depositums garanti eller kontant depositum slik at de kan få leid en leilighet. Kommunalt botilskudd For personer med lav inntekt over tid og som bor i en kommunal bolig er det mulig å søke om kommunalt botilskudd. Dette er et tilskudd som skal gå til å dekke boutgifter. Det kommunale botilskuddet kan gå til å dekke hele leien eller deler av leieutgiften den enkelte har. I 2012 var det 43 husstander som mottok kommunalt botilskudd. Det var i tillegg til dette også 39 flyktninger. Den totale summen som ble utbetalt var nærmere 3,9 millioner. Økonomisk sosialhjelp For personer som ikke har tilstrekkelig inntekt til å dekke sine boutgifter og livsnødvendigheter kan det søkes om økonomisk sosialhjelp. Dette jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 18 hvor det står at de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. I 2012 var det i gjennomsnitt 250 personer og husstander som mottok dette hver måned. Boveileder bostedsløse Boveileder bostedsløse er et tiltak finansiert gjennom tilskudd gitt over statsbudsjettet, og har som overordnet resultatmål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Tiltaket faller inn under boligsosialt arbeid, og skal bidra til å fremme et helhetlig tjenestetilbud til brukerne i tråd med Kvalitetsstrategien. Tilskudd til boligsosialt arbeid er et ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Tilskuddskommunene skal arbeide for gode boligløsninger som muliggjør gode tjenester, med særlig innsats på å redusere bruken av midlertidige botilbud. Målgruppe: - Boveileder skal ha et stort fokus på bostedsløse rusmiddelavhengige i Ski kommune. Herunder personer som skal tilbakeføres kommunen etter endt rusbehandling og/eller soning. Det er også viktig å følge opp rusmiddelavhengige som har bolig, men som har liten eller manglende boevne. 9 Kommunal og regionaldepartementet 22

204 Målsetting: - Flest mulig av de rusmiddelavhengige med liten eller manglende boevne skal få veiledning slik at de kan mestre å flytte i ordinær bolig (privat/kommunal), samt å beholde boligen over tid. - Boveileder bostedsløse har plass i kommunens Boligteam, hvor man søker å bidra til at rett bolig tildeles rett person, forebygge utkastelser, synliggjøre rusmiddelavhengiges boligbehov. - Boveileder bostedsløse innehar en rolle i prosjektet med å bygge nye boliger for vanskeligstilte rusmiddelavhengige. Gjeldsrådgiving I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 17 heter det at kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forbygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke gi slik hjelp, skal den så vidt det er mulig sørge for at andre gjør det. Ved NAV Ski er økonomisk rådgivningstjeneste en del av tjenestetilbudet. Formålet med økonomisk rådgivning er å gi råd, veiledning og praktisk bistand til skyldneren og dennes husstand, slik at skyldner får kontroll og styring over sin økonomi. Jf. Gjeldsordningsloven Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer. De økonomiske rådgiverne ved NAV er kjent med de boligsosiale virkemidlene fra Husbanken som kommunen administrerer, og disse brukes i det daglige arbeidet for å sikre at den enkelte kan bli boende i egen bolig. Dette gjøres for eksempel ved at gjeld refinansieres slik at den kan bakes inn i boliglånet. Frivillig forvaltning NAV Ski har også tjenesten Frivillig forvaltning som en del av tjenestetilbudet. Med frivillig forvaltning av en persons økonomi medfører det at vedkommende overlater helt eller delvis til det offentlige å disponere sine midler til dekning av nødvendige livsopphold og andre forpliktelser som følger av avtalen (Landsdekkende veiledningsrutiner 2008). En avtale om frivillig forvaltning er en tidsbegrenset avtale. Økonomisk rådgivning og frivillig forvaltning er et viktig virkemiddel i det sosialfaglige arbeidet. Kommuner eller NAV kontor har en viktig rolle i å bidra til å forebygge gjeldskriser for privatpersoner og bistå innbyggere som har behov for hjelp. Mange kommuner eller NAV kontor opplever at det er nødvendig med økonomisk rådgiving i forkant, eller samtidig med forvaltning av inntekt for å forhindre bl.a. fravikelser fra bolig. (Landsdekkende veiledningsrutiner 2008). 23

205 Bosetting av flyktninger Ski kommune har bosatt flyktninger i over 30 år, og har en avtale med staten om å bosette 105 flyktninger i perioden De sentrale mål fra staten er rask, god og stabil bosetting i områder med mulighet for kvalifisering, arbeid og utdanning. Raskere bosetting gir flyktningene mulighet til raskere å bli deltagere i arbeidsliv og samfunnsliv. Rask bosetting vil si at flyktninger som bor på mottak og overføringsflyktninger skal bosettes innen seks måneder etter vedtak om oppholdstillatelse, mens målet for bosetting av enslige mindreårige er tre måneder. I Ski kommune er det NAV Ski, Flyktningteam som har ansvar for bosetting, etablering, kvalifisering og integrering av nyankomne flyktninger i inntil 5 år hvor bo oppfølging og boligsosialt arbeid er sentrale arbeidsoppgaver. Flyktningarbeidet i Ski kommune er selvfinansierende gjennom statlige tilskudd. NAV Ski, Flyktningteam har boligforvaltning av 55 leiligheter som er til fremleie for bosatte flyktninger. 27 leiligheter leies av private utleiere, mens 28 leies fra Boligkontoret i Ski kommune. I tillegg har NAV Ski, Flyktningteam tilvisning på 16 kommunale boliger. Kommunens boligteam Kommunens boligteam ble opprettet i mai Boligteamet består av representanter fra boligkontoret, samhandlingsenheten, NAV (sosial, rus og flyktning) og miljøarbeidertjenesten. Etter å ha vært virksomme i to år vurderer prosjektgruppa boligteamet som et meget godt tilskudd til det boligsosiale arbeidet som gjøres i Ski kommune. Det er en arena for samhandling rundt tildeling av boliger for vanskeligstilte som tidligere har vært savnet. Prosjektgruppa slutter seg hovedsakelig til årsmelding 2012 for boligteamet og den vurdering som er gjort der. Samhandling og kompetanse Samhandling om boligsosiale utfordringer skjer på to nivå: Individnivå og systemnivå Individnivået fordrer at hjelpeapparatet setter den vanskeligstilte i sentrum og bidrar på individets premisser. Systemnivået må jobbe med effektivitet, rasjonalitet, kommunikasjon og ikke minst; helhetstenking. 24

206 Samhandling på individnivå Mange av dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet har et sammensatt behov som fordrer at flere virksomheter i kommunen bidrar. Det er ikke sjelden at brukere må forholde seg til flere virksomheter, for eksempel NAV, Miljøarbeidertjenesten, Samhandlingsenheten og Boligkontoret. Denne kompleksiteten kan medvirke til at kommunens hjelpeapparat framstår som fragmentert for brukeren og det kompliserer samhandlingen mellom virksomheter som har ulike ansvars- og oppgavefordelinger. Brukermedvirkning blir dermed vanskeliggjort. Bruk av IP individuell plan i brukersaker En individuell plan er et verktøy som skal sikre koordinerte tjenester til den enkelte bruker. Brukere som har behov for langvarig og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal være tilpasset behovene til brukeren og ta utgangspunkt i hva brukeren eller pasienten selv ønsker å oppnå. Planen legger til rette for gode samhandlingsrelasjoner og rasjonell arbeids- og ansvarsfordeling. Hjelp til å skaffe seg bolig og oppfølging i bolig kan være blant tiltakene i en individuell plan. I boligsammenheng bruker Ski kommune individuell plan i arbeidet med brukere som har store funksjonshemminger og som allerede mottar flere tjenester fra kommunen. Individuell plan brukes også for brukere som sliter med rus- og/eller psykiske lidelser. Samhandling på systemnivå Den boligsosiale organiseringen i kommunen er sammensatt. Den involverer flere virksomheter og fordrer samhandling mellom disse virksomhetene. Et godt samarbeid kan være avgjørende for at tildeling og bosetting blir vellykket. Ski kommune har en 2-nivåmodell med få koordinerende ressurser over virksomhetsnivået. En slik organisering krever evne og vilje hos virksomhetsledere og fagmiljøene til å tenke helhetlig. For å bedre samhandlingen på systemnivå opprettet kommunen i 2011 et boligteam. Dette har bidratt til forbedret samhandling og forståelse av kompleksiteten rundt boligsaker. 10 Kompetanse Helhetlig boligsosial kompetanse og tenking er viktig. Mangel på kompetanse vil begrense hjelp og gode løsninger for den vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligsosiale virkemidler og tiltak er ofte forutsetninger for at behandlingstiltak lykkes. Derfor må kunnskap om boligsosiale virkemidler kontinuerlig oppdateres og deles. Tilgjengelig kompetanse henger tett sammen med graden av samhandling mellom 10 Funksjonsbeskrivelse for boligteamet versjon 1.0/ se vedlegg 25

207 virksomhetene. Kompetanse er en forutsetning for at helhetstenking ivaretas og riktig kompetanse på rett sted betinger koordinering. 11 Kommunale boliger Kommunens boliger De kommunale utleieboligene i Ski kommune ble i 2001 samlet under boligkontoret, og boligforvaltningen slik vi kjenner den i dag ble opprettet. De kommunale boligene led på den tid under mangelfullt vedlikehold og uklare ansvarsforhold. Målet med å samle boligene i boligforvaltningen som en selvfinansierende enhet, var å endre på dette. Selvfinansieringsmodellen betjener renter og avdrag på lån til kjøp og oppføring av boliger. All erfaring tilsier at dette har vært vellykket. Gjennom å synliggjøre inntekter og utgifter i FDV av boligmassen har standarden på boligene bedret seg betydelig siden Ski kommune har per boliger: Boliger Frittliggende boliger Samlokaliserte boliger 12 Antall Stiftelsen kontra Totalt Ski kommune har i tillegg tildelingsrett på 17 ungdomsboliger i Tyttebærlia på Langhus. Til KOSTRA er det rapportert at 178 av de kommunalt eide boligene er rullestoltilpasset, tidligere kalt livsløpsstandard. Alle nye kommunale boliger som bygges blir universelt utformet. Vedlikeholdet av boligene kartlegges og utføres av boligforvaltningen, og tjenestene kjøpes inn via kommunens rammeavtaler. Kommunen har fått 135 flere kommunale boliger siden Jf. kommunens boligteam 12 Med og uten bemanning 26

208 Noen tjenester, som renhold, fakturering tilsvarende 60 % stilling, kjøpes internt. Overskudd i boligforvaltningen er blitt brukt til å innfri lån i Husbanken. Boligmassens tilstand De kommunale utleieboligene til vanskeligstilte i Ski kommune holder hovedsakelig god standard. Boligkontoret jobber med å kartlegge vedlikeholdsbehovet på de kommunale boligene, og har god oversikt over det generelle behovet. Store oppussingsarbeider, der det er behov for det, foretas som regel når boligene skifter leietager. De kommunale utleieboligene blir utsatt for stor slitasje, og det er viktig med oppfølging av leiekontrakten for å ha oversikt over vedlikeholdsbehov. Når store vedlikeholdsoppgaver må utføres, er kommunen avhengig av å ta dette fra det ordinære årsbudsjettet til boligforvaltningen. Det kunne på sikt vært nyttig å opprette et vedlikeholdsfond som kunne brukes til slike formål. Idrettsveien 64 ble kjøpt inn høsten 2012, og det jobbes nå med å kartlegge vedlikeholdsbehovet av denne eiendommen. Dette er et hybelbygg som inneholder 18 små leiligheter. 27

209 Prisfastsetting og husleienivå på kommunale boliger Leietagerne i boligene betaler etter politisk vedtak tilnærmet markedsleie (gjengs leie), og Ski kommune etterstreber å holde en god, men nøktern standard på boligene. Med leieavtalen har kommunen inngått en skriftlig avtale med leietager, hvor den har forpliktelser til å levere en bolig i god stand. Dette krever sitt av vedlikeholdsbudsjettet da slitasjen på kommunale boliger til tider er stor. I tillegg må store vedlikeholdsoppgaver som oppussing av bad, utskifting av kjøkken og større utvendig vedlikehold tas av ordinært budsjett. Det ble i 2009 kst 72/08 vedtatt at Ski kommunes boliger skulle ha følgende satser: Betegnelse Består av Leiepris-spenn avhengig av standard og størrelse, per måned Hybel 1 rom uten eget bad og kjøkken 1-roms 1 rom med eget bad og kjøkken 2-roms Stue, kjøkken, bad og soverom 3-roms Stue, kjøkken, bad og soverom 4-roms Stue, kjøkken, bad og 3 soverom Det har ved innkjøp av nye boliger til tider vært behov for å gå ut over grensene for å finne egnede boliger til vanskeligstilte. Husleiene reguleres årlig etter konsumprisindeks. For at boligene skal kunne ha en god standard er det nødvendig med husleier på et nivå som muliggjør at det kan utføres påkrevet vedlikehold. 28

210 Tabell 8: Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger i kommuner i Follo Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 2012 Som det fremgår av tabellen ovenfor har Ski kommune godt med kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger sammenlignet med andre kommuner i Follo. Allikevel ser vi her at forskjellen er mindre enn ved for eksempel bruk av andre boligsosiale virkemidler som startlån. Tabell 9: Oversikt over kommunalt eide boliger Ski kommune 0213 Ski Kommunalt eide boliger Ski Kommunalt eide boliger

211 Statistikken (tabell 9 og 10) er vesentlig lagt om fra og med Det vil bare være noen få variable der tall fra og med 2009 vil være helt sammenlignbare med tall for 2008 og bakover i tid. Brudd i tidsserien er markert for hver variabel det gjelder. Mange variable er nye fra og med 2009.Antall eide kommunale boliger og antall boliger kommunen leier inn til videre framleie, kan for 2011 være påvirket av en presisering av disposisjonsformene. Boliger eid av kommunale AS eller kommunale stiftelser regnes nå som innleid til videre fremleie og ikke som kommunalt eide boliger. Tabell 10: Oversikt over kommunalt disponerte boliger Ski kommune 0213 Ski Totalt antall kommunalt disponerte boliger Ski Totalt antall kommunalt disponerte boliger Som det vises av tabellene ovenfor (9 og 10) har både antall kommunalt eide og kommunalt disponerte boliger økt de senere år. De kommunalt eide har økt mer enn de kommunalt disponerte. Forklaringen på dette er at kommunen har sett seg nødt til å kjøpe boliger av FOBAS (Nå USBL) som eide kommunalt disponerte boliger. FOBAS hadde mottatt lån og boligtilskudd fra Husbanken for å leie ut boliger til vanskeligstilte i Ski kommune. Da nedskrivingen av tilskuddet (10 år) var gjort, ville FOBAS i mange tilfeller selge boligene. Kommunen måtte derfor, i fare for å miste helt nødvendige boliger, kjøpe boligene tilbake. Det ble i mange tilfeller ikke gitt boligtilskudd på nytt til kommunen. Prisen på boligene hadde også økt vesentlig på 10 år. Dette ble dyre boliger i innkjøp og førte i noen tilfeller til økte husleier hos leietagerne. Anskaffelse av kommunale boliger Boligkontoret har ansvar for kjøp og anskaffelse av kommunale boliger. Boligene finansieres med lån og tilskudd fra Husbanken. Det kan til vanlige kommunale boliger gis inntil 20 % 30