Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 04.03.2014"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtested Vitenparken, Campus Ås Fredrik A. Dahlsv 8, 1430 Ås Møtedato Tid 17:00 Program Kl Kl Kl Kl Ca. kl Felles transport fra Galleriet Oppmøte nederst ved trappene ved hovedinngangen til Galleriet. Seminar om «Grunnlovens far» Christian Magnus Falsen Gruppemøter med bevertning Hovedutvalgsmøte Retur Galleriet med felles transport Vennligst gi beskjed til innen , om du vil benytte deg av felles transport. Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 9/14 Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner - Oslo og Akershus - årsmelding /14 Akershusstatistikk 2/ Temahefte om folkehelse - påvirkningsfaktorer i folkehelsearbeidet 11/14 Akershus fylkeskommunes arbeid for å fremme god folkehelse 12/14 Utvidelse av Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) /14 Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - Akershus 2010 / Rullering av sektorplanens handlingsprogram for /14 Gradering av områder med hensyn til kulturminner - oppfølging av FT-vedtak i sak 24/13 om rullering av handlingsprogram for kulturminner /14 Riksantikvarens prioriteringsbrev for /14 Videre utvikling ved Akershus teater 17/14 Rapportering og oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 2. halvår 2013 Eventuelt Orienteringer: Orientering fra Landsforeningn for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner-oslo og Akershus Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 9/14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) Oslo og Akershus - årsmelding 2013 Innstilling Saken tas til orientering Organisasjonen LLH Oslo og Akershus har en liten administrasjon på 1,6 årsverk. De har gjennomført 14 styremøter. De ulike aktivitetene har organisert 357 tillitsvalgte og frivillige som har jobbet 7023 timer. Dette har skapt 515 arrangementer med over 8200 besøkende på ett år. Eksempler på aktiviteter er Seniornettverket, Regnbuefamilier, Lesber i dagslys, Rabalder Innebandy, Skeive Toner, Skeiv Aften Jessheim, Late Bloomer Ladies, Oslo Frontrunners, Homofonien, Trans* ell. Disse aktivitetene er med på å høyne livskvaliteten for mange og er i så måte med på å legge forholdene til rette for en bedret folkehelse. Et spesielt satsningsområde som må trekkes fram, er informasjonsarbeidet i skolene. Dette arbeidet er omfattende og vil også i framtiden kreve ekstra ressurser. I tillegg har det vært et satsningsområde å ivareta personer med innvandrerbakgrunn. LLH Oslo og Akershus er et eksempel på en organisasjon som har etablert seg godt i regionen med et bredt spekter av ulike aktiviteter. De har høy medieprofil og har dermed klart å synliggjøre mange av de utfordringene vi har som samfunn hva gjelder inkludering, mangfold og toleranse. Oslo Saksbehandler: Janne Lundgren Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Årsmelding LLH Oslo og Akershus Regnskap 2013 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Hovedutvalg for samferdsel Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 6/14 Yrkesopplæringsnemnda Akershusstatistikk 1/2014 Oversikt over noen faktorer som kan påvirke folkehelsen Innstilling Akershusstatistikk 1/2014 oversikt over noen faktorer som kan påvirke folkehelsen, tas til orientering. Sammendrag Dette temaheftet er et av flere bidrag fra fylkeskommunen for å støtte opp om kommunenes løpende arbeid med relevante oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Heftet er et supplement til de oversikter som allerede finnes i tabellbanken og i andre Akershusstatistikkhefter. Hensikten med heftet er å gi en kortfattet oversikt over noen faktorer som kan påvirke helsen innen noen av de oppgaver som er lagt til kommunene og fylkeskommunen. Heftet gir ikke en uttømmende oversikt over alle påvirkningsfaktorer, eller hvordan kommunene bruker disse påvirkningsmulighetene. Innholdet er begrenset til det vi har data på, bl. a. fra Statistisk sentralbyrå. Saksutredning Status, prosess og veien videre Ifølge folkehelseloven 21 «skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne». I forskriften er dette konkretisert til både å ha en «løpende oversikt» og utarbeide et oversiktsdokument hvert fjerde år som grunnlag for arbeidet med planstrategien etter plan- og bygningsloven. For både kommune og fylkeskommune er det «innenfor de oppgaver og med de virkemidler som de er tillagt, herunder utvikling, planlegging, forvaltning og tjenesteyting at folkehelsen skal fremmes». Side45

46 Fylkeskommunen er videre pålagt å bistå og «understøtte kommunene i dette arbeidet, blant annet ved å gjøre opplysninger tilgjengelige». Fylkestinget pekte i sitt vedtak av , til sak om Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus, på forskjellene i levekår og folkehelse i Akershus. «Statistikken viser til dels store forskjeller i levekår og folkehelse i Akershus. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for å fremme god folkehelse og bidra til små forskjeller i hele fylket. Fylkesutvalget ber om en sak hvor en belyser grundigere disse forholdene. Både i et fylkeskommunalt perspektiv, og med hensyn til hvordan fylket kan støtte kommunene i deres folkehelsearbeid. Spesielt må det fokuseres på kommuner som har de mest utfordrende folkehelseprofilene i befolkningen sin. Akershusstatistikken tas for øvrig til orientering». Akershus fylkeskommune oppfyller sin plikt om å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden gjennom blant annet statistikk- og tabellbanken på fylkeskommunens nettsider og ulike statistikkhefter som for eksempel Akershusstatistikk 1/2013, men vi har begrenset oversikt over påvirkningsfaktorer som kan virke inn på helsetilstanden. Dette heftet er et ledd i arbeidet med å utvikle slike oversikter, og et grunnlag for arbeidet med det 4.årige pålagte oversiktsdokumentet. Heftet kan sammen med øvrige publikasjoner på web gi et grunnlag for å videreutvikle et godt oversiktsdokument i samarbeid med kommunene. De temaene som omtales i heftet er barnehage, barnevern, skole, kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester, tannhelse, kultur og frivillighet, og temaer som er relevant innen arealplanlegging som rammevilkår for fysisk aktivitet, betydningen av reiseavstand, trafikkskader, trivsel og bostedstilknytning. Første kapittel gir en kort presentasjon av bakgrunnsvariabler i forhold til sosial ulikhet i helse. Som oppfølging av fylkestingets vedtak 17. juni 2013 legges det også fram en egen orienteringssak om fylkeskommunens arbeid for å fremme god folkehelse. Fylkesrådmannen ønsker at dette heftet skal bidra til en dialog med kommunene om folkehelseutfordringer som må løftes inn i neste regionale planstrategi , og særskilt for de kommuner som har de mest omfattende folkehelseutfordringene. Kort sammendrag av heftets innhold Sosioøkonomiske forskjeller som utdanningsnivået mellom regionene har i liten grad blitt utjevnet over en generasjon. Akershus har likevel landets høyeste medianinntekt for alle husholdninger etter skatt. Innbyggerne i Asker og Bærum har størst forskjeller i inntekter, mens det er minst forskjeller i kommunene på Øvre Romerike. Kommunene skal gjennom egne oppgaver bidra til å fremme folkehelsen. Barnehagen kan for eksempel gi positive effekter på barns utvikling. I dag er det 13 prosent minoritets-språklige barn i Akershus som ikke går eller har gått i barnehage før skolealder, mot 8 prosent i akershusbefolkningen totalt. Barnevernet er en annen kommunal oppgave som kan bidra til å sikre barn god helse og utvikling. Vi finner tydelige sammenhenger mellom foreldrenes utdanningsbakgrunn og hvordan elevene presterer i videregående opplæring, men et positivt læringsmiljø kan bidra til å utjevne forskjellene noe. Det er også tydelige sammenhenger i Akershus mellom karakterinntak til videregående og avgangskarakterer, men vi har eksempler på at en særlig satsing på tilrettelagt Side46

47 undervisning og et positivt læringsmiljø kan bidra til å øke andelen fullført og bestått ved skoler med lav gjennomsnittlig inntakskarakter. Samhandlingsreformen innebærer økonomiske incentiver til mer forebyggende arbeid i kommunene. I tråd med dette bygger kommunene nå ut frisklivssentraler for voksne, med veiledning og tiltak innen områdene fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Å ha bolig, jobb og inntekt er forutsetninger for god helse. Akershus har relativt få boliger som disponeres av kommunene, og en større andel søkere som får avslag på kommunal bolig sammenlignet med Oslo og landet samlet. Tannhelsen i Akershus er generelt god, men de samme sosiale og regionale helseforskjellene vi ellers finner i Akershus, finner vi også på dette området. Tannhelsetjenesten jobber forebyggende med blant annet opplæring av ansatte innenfor pleie- og omsorgstjenesten i kosthold og munnhygiene for eldre pleietrengende, og med informasjon om kosthold og tannhelse til innvandrere ved de kommunale opplæringssentrene, og til barn i barnehage og skole. Dette har vist seg å gi god effekt. Frivillige organisasjoner er viktige som arena for nettverksbygging i lokalmiljøet. Kommunale og fylkeskommunale tilskudd til ulike kultur- og fritidstilbud kan kompensere noe for skjev sosial rekruttering. Tilgang og nærhet til områder å være fysisk aktive i er viktig for alle aldersgrupper. Gjennom arealplanlegging kan kommunene legge til rette for flere gående og syklende. Korte avstander og sammenhengende gang- og sykkelveier mellom bolig, arbeid og ulike private og offentlige service- og tjenestetilbud, betyr mye for gange- og sykling i kommunen. For alle grupper har det betydning at det er trygg tilgjengelighet til aktivitetsområder. Flere undersøkelser viser at innbyggere i Akershus er godt fornøyd med offentlige tjenester. En undersøkelse fra 2013 viste at Akershus kom ut som beste fylke å bo og leve i - i Norge, med fire kommuner blant de fem beste Bærum, Asker, Ullensaker og Lørenskog. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget tar Akershusstatistikk 1/2014 til orientering som en del av fylkeskommunens løpende oversiktsarbeid innen folkehelse. Fylkesrådmannen vil legge til rette for at heftet presenteres for å tas i bruk i partnerskapsarbeid med kommunene. Statistikkheftet vil både understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid og være et viktig bakgrunnsdokument for det lovpålagte oversiktsdokumentet om folkehelse, som skal være et grunnlag for drøfting av folkehelseutfordringer i vår neste planstrategi. Fylkesrådmannen vil også legge til rette for et godt samarbeid med kommunene om utviklingen av et godt oversiktsdokument. Saksbehandler: Stein-Owe Hansen Oslo, 17. februar 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: Akershusstatistikk 1/2014 Oversikt over noen faktorer som kan påvirke folkehelsen Side47

48 Side48

49 AKERSHUSSTATISTIKK 1/2014 OVERSIKT OVER NOEN FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE FOLKEHELSEN Side49

50 Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d m a r k Hurdal Eidsvoll B u s k e r u d Nannestad o Ullensaker Nittedal Gjerdrum Nes Oslo Skedsmo Sørum Bærum Asker Nesodden Oppegård Lørenskog Rælingen Fet Aurskog-Høland Frogn Ås Ski Enebakk V e s t f o l d Vestby Ø s t f o l d 2 Side50

51 Forord Folkehelseloven pålegger kommunene og fylkeskommunen å fremme folkehelsen innen egne oppgaver og virkemidler. Folkehelseperspektivet skal inngå i planlegging og lokal samfunnsutvikling. Kommunene skal i følge loven ha oversikt over påvirkningsfaktorer som kan bidra til å hemme eller fremme folkehelsen. Dette temaheftet er et av flere bidrag fra fylkeskommunen i å støtte opp om kommunens løpende oversiktsarbeid. Hensikten med heftet er å gi en oversikt over hvordan kommunene og fylkeskommunen på utvalgte tjenesteområder kan bidra til å fremme helse, og utjevne helseforskjeller. I tillegg presenteres flere bakgrunnsvariabler om sosial ulikhet i helse. Det er brukt statistikk fra Statistisk sentralbyrå, fylkeskommunens eget tallmateriale og faglitteratur om ulike emner. Tabellene viser til dels store forskjeller mellom kommuner, både når det gjelder kjennetegn ved befolkningen og statistiske indikatorer. Heftet gir ikke en fullstendig oversikt over påvirkningsfaktorer. Når det gjelder oversikt over helsetilstanden i Akershus vises det til «Akershusstatistikk 1/ Tall og fakta om Akershus», fylkeskommunens statistikk- og tabellbank, og fylkeskommunens nettsider om statistikk. Statistikk- og tabellbanken inneholder blant annet mange detaljer om sykdommer, lidelser og legemiddelbruk. Statistikkheftene og tabellbanken har også omfattende informasjon om befolkningssammensetning. Målgruppen for heftet er akershuskommunene og andre interessenter og samarbeidspartnere på folkehelseområdet. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med å understøtte kommunenes arbeid på folkehelseområdet, med vekt på kompetanseutvikling og utjevning av sosiale helseforskjeller i Akershus. Oslo, 18.februar 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Side51

52 Innholdsfortegnelse Kort om innholdet... 5 Kapittel 1. Bakgrunnsvariabler. 8 Kapittel 2. Barnehage 17 Kapittel 3. Barnevern 19 Kapittel 4. Skole. 21 Kapittel 5. Kommunehelsetjenesten. 25 Kapittel 6. Sosiale tjenester og kommunale boliger Kapittel 7. Tannhelse. 34 Kapittel 8. Kultur og frivillighet Kapittel 9. Rammevilkår for fysisk aktivitet Kapittel 10. Trafikkskader, avstander og reisevaner Kapittel 11. Trivsel og bostedstilknytning 49 Tabell og figur oversikt.. 51 Referanser Side52

53 Kort om innholdet Det er et krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha løpende oversikt over folkehelsen herunder helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Statistikken kan fortelle noe om hvordan kommunen bruker sine muligheter til å fremme folkehelsen innen egne oppgaver. Det er til dels stor variasjon mellom kommunene i befolkningssammensetning, organisering av tjenestene, og prioriterte områder og innsatsfelt. Forskjeller i helsetilstand henger sammen med sosioøkonomiske kjennetegn som utdanning, inntekt og arbeids- og yrkestilknytning. I Akershus er det betydelige forskjeller mellom kommunene. Dette er belyst i første kapittel i dette temaheftet (bakgrunnsvariabler). Tjeneste- og temakapitlene redegjør for utvalgte påvirkningsfaktorer. Kapitlene innledes ofte med en kort oppsummering av forskningsfunn. Følgende tjenester, tema og nøkkeltall er tatt med: Barnehage Barnevern Skole Kommunehelsetjeneste Sosiale tjenester og kommunale boliger Tannhelse Kultur og frivillighet Rammevilkår for fysisk aktivitet Trafikkskader, avstander og reisevaner Trivsel og bostedstilknytning Barnehagedekning Minoritetsspråklige barn Førskolelærerutdanning Barnevernstiltak Undersøkelser Nasjonale prøver på grunnskolenivå Karakterutvikling og gjennomføring på videregående skoler Røykevaner Skolehelsetjenesten Fallskader Pleie og omsorg Sosialhjelpsmottakere Bemanning Kommunale boliger Behandling Tannhelsestatus Dekningsgrad Driftsutgifter Kommunale tilskudd Idrettsanlegg Tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng Gang- og sykkelveier Trafikkulykker Reiseavstand til kommunesenter Reisevaner Tilfredshet ved å bo og leve Inn- og utflytting I tabellene er det ofte valgt å vise et gjennomsnitt over flere år fremfor et enkelt år, og gjerne flere årganger slik vi vanligvis presenterer statistikk. Ved å velge gjennomsnitt 5 Side53

54 over flere år unngår vi å velge år som for enkelte kommuner er preget av tilfeldigheter og ekstraordinære hendelser. For å gjøre tabellene mer leservennlig er det brukt farger som kun viser forskjeller i tallverdier. Det gjør det lettere å se hvordan verdiene for den enkelte kommune er sammenlignet med andre kommuner. Kommuner med verdier som skiller seg sterkt fra andre kommuner - enten høyt eller lavt, vil dermed enten ha en sterk mørk eller hvit farge. Dette gjør det lettere å kunne utforske data visuelt, samt å se mønstre og trender. 6 Side54

55 7 Side55

56 Kapittel 1. Bakgrunnsvariabler Årsaksforhold og påvirkningsfaktorer Det finnes mange måter å illustrere helserelaterte årsaksforhold og påvirkningsfaktorer. Figur 1 viser en ofte brukt illustrasjon av Dahlgren og Whitehead (1991). Modellen viser at summen av generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser, sosiale nettverk og individuelle livsfaktorer påvirker helsen. I tillegg spiller alder, kjønn og biologi eller arv inn. Figur 1: Påvirkningsfaktorer Kilde: Dahlgren & Whitehead, 1991 Bakgrunnsvariabler og sosial ulikhet i helse Det er et nasjonalt mål å redusere årsaker til tidlig død, og helseforskjeller som skyldes sosiale ulikheter. Helseforskjeller har blant annet sammenheng med ulikheter i oppvekstvilkår, helseatferd, helsetilbud, utdanning, arbeid, bosted og inntekt. Det er ikke et avgrenset sett av faktorer som bidrar til ulikhetene, men et bredt spekter av årsaker som hver for seg ikke er avgjørende, men som alle bidrar på forskjellig måte og med ulik styrke (Elstad 2005). Vi ser her nærmere på fordelingen av noen bakgrunnsvariabler mellom akershuskommunene. Demografi Folkehelsearbeid og kommunalt tjenestetilbud bør ta utgangspunkt i kjennetegn ved befolkningen og befolkningssammensetningen. Tabell 1 viser utvalgte aldersgrupper 8 Side56

57 og hvor stor andel av akershusbefolkningen disse utgjorde per Det er noe variasjon mellom kommunene, størst for de eldste aldersgruppene. Tabellen viser også innvandrernes andel av kommunenes befolkning, og forventet prosentvis vekst i befolkningen fra 2012 til Her er det relativt stor forskjell mellom kommunene. Tabell 1: Befolkningssammensetningen i 2013, samt forventet befolkningsvekst Andel av befolkning, år 6-15 år år 80 år og eldre Innvandrerandel 2013 Forventet befolkningsvekst Bærum 8,0 13,8 8,3 4,9 17,8 14,9 Asker 7,7 14,2 8,7 4,0 17,0 18,1 Vestby 8,3 14,0 8,9 2,6 13,6 34,7 Ski 8,0 14,0 8,9 3,5 14,7 22,6 Ås 8,2 12,8 8,2 3,6 18,4 56,9 Frogn 6,7 13,3 10,4 3,5 10,4 22,8 Nesodden 7,4 14,1 7,8 3,3 12,2 19,1 Oppegård 7,7 13,8 9,5 4,0 12,7 19,6 Enebakk 8,6 14,1 7,5 2,3 11,9 26,1 Aurskog-Høland 6,8 12,2 9,9 4,7 9,3 32,2 Sørum 8,8 14,2 7,6 3,2 14,2 51,5 Fet 7,8 12,9 9,1 3,1 12,5 27,9 Rælingen 8,3 12,5 8,2 2,5 19,3 24,7 Lørenskog 7,3 13,3 8,5 3,2 22,5 25,4 Skedsmo 7,5 13,0 8,8 3,6 21,8 36,1 Nittedal 8,1 14,5 8,5 2,5 13,2 24,3 Gjerdrum 7,7 14,8 7,9 2,8 17,9 38,4 Ullensaker 8,9 14,1 7,6 2,7 12,6 60,3 Nes 6,9 12,7 8,5 3,9 9,6 21,8 Eidsvoll 7,9 12,6 8,5 3,6 11,0 37,7 Nannestad 7,6 14,1 8,0 3,1 14,0 26,4 Hurdal 6,5 12,4 11,1 5,5 7,5 10,6 Akershus 7,8 13,6 8,6 3,7 16,1 27,3 Oslo 8,3 9,8 6,6 3,6 30,4 28,0 Norge 7,4 12,2 8,9 4,4 14,1 21,1 Kilde: SSB tabell 07459, og 09482, andeler og prosentvis vekst laget av AFK. Mørk grønt angir de høyeste verdiene. Tabell 2 presenterer befolkningsframskriving i Tabellen viser først de samme aldersgruppene som i tabell 1 og deres andel av befolkningen i 2030 (i følge SSBs framskrivingsalternativ «middels nasjonal vekst»). Deretter viser tabellen differansen mellom de ulike aldersgruppenes befolkningsandel i 2013 og Nedgang i andel er markert med blått og oppgang er markert med rødt i tabellen. Her kommer det tydelig frem at andelen av befolkningen som er under 16 år vil holde seg stabil eller gå ned i de aller fleste kommuner, mens andelen eldre (over 67) vil øke. Befolkningsveksten gjør at det blir flere personer i alle aldersgrupper, men befolkningssammensetningen vil for enkelte kommuner endre seg mye. Tabell 2 viser videre at det i Skedsmo forventes at befolkningssammensetningen kan holde seg noenlunde stabil selv med en sterk befolkningsvekst. På Nesodden forventes derimot andelen i befolkningen som er mellom 67 og 79 år å øke med 5,5 prosentpoeng fra 2013 til 2030 (fra relativt sett lave 7,8 til 13,3 prosent). Andelen barn i alderen 6 til 15 år er beregnet å gå ned med 3,0 prosentpoeng i Gjerdrum fram 9 Side57

58 mot år Aurskog-Høland forventes å få vekst i alle de fire utvalgte aldersgruppenes andel av befolkningen fram mot Tabell 2: Befolkningssammensetningen i 2030 og endring i befolkningssammensetningen (prosentpoeng), SSBs alternativ middels nasjonal vekst (MMM) Andel av befolkning, 2030 Differanse , prosentpoeng 0-5 år 6-15 år år 80 år og eldre 0-5 år 6-15 år år 80 år og eldre Bærum 7,5 13,2 11,5 5,6-0,5-0,6 3,2 0,7 Asker 7,7 13,6 11,4 5,6 0,0-0,6 2,7 1,6 Vestby 7,6 13,9 10,3 5,8-0,7-0,1 1,4 3,2 Ski 7,3 13,4 11,1 5,7-0,7-0,6 2,2 2,2 Ås 8,6 14,9 8,2 4,1 0,4 2,1 0,0 0,5 Frogn 7,3 13,3 12,3 6,7 0,6 0,0 1,9 3,2 Nesodden 6,9 13,2 13,3 5,8-0,5-0,9 5,5 2,5 Oppegård 7,2 13,3 12,5 6,3-0,5-0,5 3,0 2,3 Enebakk 7,4 12,6 10,2 5,5-1,2-1,5 2,7 3,2 Aurskog-Høland 7,4 13,1 10,3 6,0 0,6 0,9 0,4 1,3 Sørum 7,6 13,5 8,6 4,0-1,2-0,7 1,0 0,8 Fet 7,1 12,7 11,3 5,5-0,7-0,2 2,2 2,4 Rælingen 7,0 12,6 11,3 5,4-1,3 0,1 3,1 2,9 Lørenskog 7,4 13,0 11,3 5,8 0,1-0,3 2,8 2,6 Skedsmo 7,6 13,0 9,2 5,0 0,1 0,0 0,4 1,4 Nittedal 7,5 12,6 10,8 5,5-0,6-1,9 2,3 3,0 Gjerdrum 6,7 11,8 9,0 4,5-1,0-3,0 1,1 1,7 Ullensaker 8,2 13,7 8,2 4,0-0,7-0,4 0,6 1,3 Nes 6,8 12,2 12,2 5,8-0,1-0,5 3,7 1,9 Eidsvoll 7,3 13,1 11,4 5,4-0,6 0,5 2,9 1,8 Nannestad 7,1 12,4 11,5 5,3-0,5-1,7 3,5 2,2 Hurdal 7,0 12,4 16,0 7,8 0,5 0,0 4,9 2,3 Akershus 7,5 13,2 10,8 5,4-0,4-0,4 2,2 1,7 Oslo 8,1 10,3 8,4 4,2-0,1 0,5 1,8 0,6 Norge 7,4 12,2 11,4 5,8-0,1 0,0 2,5 1,4 Kilde: SSB tabell Differansen er laget av AFK. Blå farge viser færre i aldersgruppen i 2030 enn i Sosioøkonomiske forskjeller mellom kommunene Det er betydelige helseforskjeller mellom befolkningsgrupper i Norge, etter inntekt, utdanningslengde, yrkestilknytning eller en kombinasjon av dette. De sosialt betingede helseforskjellene er slik at helsen viser seg å være bedre jo høyere «opp» i det sosioøkonomiske hierarkiet man kommer (NOU 2009:10). Tilsvarende forskjeller i helse kan også finnes på kommunenivå i Akershus etter innbyggernes utdanningsog inntektsnivå. Tabell 3 viser andel av befolkningen over 16 år i kommunene etter høyeste fullførte utdanning. De siste 30-år har utdanningsnivået økt betraktelig. Det er flere i Akershus med høyere utdanning enn i Norge samlet. Denne forskjellen har ikke endret seg de siste 30 år. Det har vært en like sterk økning i utdanningsnivået både i fylket og i landet samlet. Endringen i andel med høyere utdanning har vært særlig sterk i Oslo. I 2012 hadde andelen med høyere utdanning i Akershus økt til en tredel av befolkningen, mens den i Oslo nærmet seg halve befolkningen. Selv om alle kommuner i tidsperioden har fått et høyere utdanningsnivå, har forskjellene mellom akershuskommunene i 30-årsperioden forsterket seg. De 10 Side58

59 kommunene som hadde høyest utdanningsnivå i 1982, har i perioden også hatt den sterkeste økningen. Forskjellene mellom akershuskommunene i siste generasjonsperiode er ikke utjevnet. Tabell 3: Høyeste fullførte utdanning per kommune i et generasjonsperspektiv Andel med grunnskole og videregående Andel med Universitetsog høyskoleutdanning Prosentpoeng endring År Bærum 70,6 51,1 29,4 48,9 19,5 Asker 72,5 53,8 27,5 46,3 18,8 Vestby 85,0 69,5 15,0 30,4 15,4 Ski 83,3 67,2 16,6 32,9 16,3 Ås 77,3 60,6 22,7 39,4 16,7 Frogn 84,5 66,6 15,5 33,3 17,8 Nesodden 80,7 58,9 19,3 41,1 21,8 Oppegård 78,9 60,4 21,1 39,6 18,5 Enebakk 89,5 79,5 10,4 20,4 10,0 Aurskog-Høland 93,6 83,7 6,3 16,3 10,0 Sørum 89,4 73,3 10,6 26,7 16,1 Fet 91,4 74,6 8,5 25,4 16,9 Rælingen 87,4 72,8 12,6 27,3 14,7 Lørenskog 84,5 69,8 15,4 30,2 14,8 Skedsmo 86,5 71,8 13,5 28,3 14,8 Nittedal 85,8 69,2 14,2 30,8 16,6 Gjerdrum 88,8 73,0 11,1 27,1 16,0 Ullensaker 89,3 76,0 10,7 24,0 13,3 Nes 93,3 81,8 6,8 18,2 11,4 Eidsvoll 92,1 79,5 7,8 20,6 12,8 Nannestad 93,2 80,6 6,8 19,3 12,5 Hurdal 91,9 82,3 8,2 17,6 9,4 Akershus 81,8 65,5 18,3 34,4 16,1 Oslo 80,5 53,5 19,5 46,5 27,0 Norge 88,0 70,2 12,0 29,8 17,8 Kilde: SSB tabell og Akershus fylkeskommune tabellbank. Tabell 4 viser medianinntekt for alle husholdninger og for enslige mødre og fedre med barn under 18 år. Medianinntekten for Akershus er høyest av alle fylker i landet. For alle husholdninger er det bare Hurdal som har medianinntekt under landsnivået, men likevel over Oslo. Medianinntekten for enslige med barn er under landsgjennomsnittet i tre kommuner (Hurdal, Aurskog-Høland og Nes). 11 Side59

60 Tabell 4: Medianinntekt for husholdningstyper, inntektsforskjeller 1 og fattigdom, inntektsår 2011 Medianinntekt for alle husholdninger, etter skatt Medianinntekt - enslig mor/far med barn 0-17 år Andel personer under 18 år i husholdninger med inntekt under 60 % av medianinntekt jf EU-skalaen Inntektsfordelingen; Ginikoeffisient Bærum ,3 0,296 Asker ,9 0,282 Vestby ,7 0,224 Ski ,1 0,219 Ås ,2 0,229 Frogn ,9 0,247 Nesodden ,232 Oppegård ,9 0,243 Enebakk ,6 0,201 Aurskog-Høland ,1 0,202 Sørum ,207 Fet ,6 0,200 Rælingen ,8 0,210 Lørenskog ,1 0,233 Skedsmo ,6 0,225 Nittedal ,8 0,210 Gjerdrum ,1 0,219 Ullensaker ,4 0,209 Nes ,1 0,193 Eidsvoll ,3 0,196 Nannestad ,9 0,196 Hurdal ,1 0,203 Akershus ,1 0,249 Oslo ,7 0,304 Norge ,5 0,237 Kilde: SSB, tabell 06944, Mørk grønn angir høyere medianinntekt enn lysere grønnfarge. Mørk rød angir flere husholdninger under 60 % av medianinntekten i Norge, og skjevere inntektsfordeling enn andre. Innbyggerne i Bærum og Asker har størst forskjell i inntekter (målt i gini-koeffisient), mens det er minst forskjell i kommuner på Øvre Romerike. I Bærum og Asker er de relative forskjellene i inntekt tilsvarende den inntektsforskjellen vi finner i Oslo, men laveste inntektsnivå er høyere i disse to kommunene enn i Oslo. Vi finner derfor en lavere andel fattige barnefamiliehusholdninger i Bærum og Asker enn i Oslo. I Akershus har to kommuner en andel fattige barnefamiliehusholdninger omtrent tilsvarende landsgjennomsnittet. I Oslo var det nesten dobbelt så mange fattige barnefamilier som landsgjennomsnittet. 1 GIni-koeffisienten varierer mellom null og en, der null betyr at alle har lik inntekt, og en betyr at ett individ har hele inntekten i samfunnet. 12 Side60

61 Tabell 5 viser at arbeidsledigheten i Akershus har ligget under landsgjennomsnittet i perioden Asker og Bærum har hatt lavest ungdomsledighet, mens Nes og Hurdal har hatt høyest ledighet blant ungdom. Når det gjelder voksne arbeidsledige er ledigheten lavest i Oppegård, Nittedal, Gjerdrum og Asker, og høyest i Skedsmo og Eidsvoll. Tabell 5: Registrerte arbeidsledige, legemeldt sykefravær og andel uføre Registrerte arbeidsledige, år, som prosent av befolkning. Gjennomsnitt Registrerte arbeidsledige, år, som prosent av befolkning. Gjennomsnitt Arbeidstakere med legemeldt sykefravær (prosent). Gjennomsnitt Andel uføre som prosent av befolkningen år, per Bærum 2,0 1,9 4,4 4,9 Asker 2,0 1,7 4,5 4,8 Vestby 3,4 2,2 5,9 7,3 Ski 3,3 2,2 5,3 6,4 Ås 2,7 1,8 5,3 5,7 Frogn 2,5 2,2 5,8 6,6 Nesodden 3,3 2,3 5,9 6,9 Oppegård 2,8 1,6 4,9 6,1 Enebakk 3,2 2,2 6,3 7,5 Aurskog-Høland 4,0 2,3 6,2 8,3 Sørum 3,2 2,1 5,7 6,9 Fet 3,4 2,2 5,2 7,7 Rælingen 3,3 2,1 5,3 6,9 Lørenskog 3,0 2,4 5,0 6,9 Skedsmo 3,9 2,7 5,2 7,2 Nittedal 2,8 1,7 5,3 7,0 Gjerdrum 2,9 1,7 5,6 6,6 Ullensaker 4,0 2,5 6,2 6,7 Nes 4,7 2,3 6,2 9,5 Eidsvoll 4,3 2,6 7,1 10,6 Nannestad 3,6 2,3 6,8 6,8 Hurdal 4,5 1,8 7,2 11,3 Akershus 3,1 2,1 5,3 6,5 Oslo 3,2 3,5 4,6 5,5 Norge 3,8 2,5 5,6 9,5 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank. Grønt angir positive verdier som lav arbeidsledighet, mens rødt angir negative verdier som høy arbeidsledighet, høyere sykefravær mm. 2 Disse tallene gjelder registrert ledighet, altså de som har registrert seg som arbeidsledige hos NAV. Man må være registrert arbeidsledig hos NAV for å kunne motta dagpenger. Personer som ikke mottar dagpenger registrerer seg ikke alltid som arbeidssøkende hos NAV. 13 Side61

62 Tabell 5 viser for øvrig at det er et visst samsvar mellom legemeldt sykefravær og andel uføre 3. Det var høyest andel uføre i Hurdal og Eidsvoll, og lavest andel uføre i Asker og Bærum. Levealder og dødelighetsforskjeller Tabell 6 viser forventet levealder og tidlig død for kvinner og menn i to tidsperioder. Levealderen for menn har økt med 3 år og med 2 år for kvinner. Tabell 6: Forventet levealder og tidlig død etter kommune, Akershus, Oslo og landet Forventet levealder, Forventet levealder, Dødelighet (0-74 år) per innb standardisert, Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Bærum ,9 177,2 Asker ,7 171,0 Vestby ,8 171,6 Ski ,0 209,8 Ås ,4 193,0 Frogn ,9 183,9 Nesodden ,5 228,1 Oppegård ,0 191,1 Enebakk ,7 228,9 Aurskog-Høland ,0 270,7 Sørum ,4 168,8 Fet ,0 255,8 Rælingen ,2 235,6 Lørenskog ,3 219,4 Skedsmo ,6 222,3 Nittedal ,0 210,2 Gjerdrum ,3 227,6 Ullensaker ,9 244,8 Nes ,4 232,3 Eidsvoll ,6 270,5 Nannestad ,8 258,1 Hurdal ,6 192,0 Akershus ,0 206,3 Oslo ,9 250,7 Norge ,9 225,9 Kilde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. Forventet levealder har økt i alle kommuner, men i enkelte kommuner mer enn andre. I Gjerdrum og Nesodden har menns levealder økt med 4 år, mens den i Nes 3 I Akershus har i underkant av 5 prosent av befolkningen (per første halvår 2013) rett til arbeidsavklaringspenger (AAP), dvs vedtak på å motta denne ytelsen. AAP gis til personer som har fått nedsatt arbeidsevnen sin med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade og som ikke har krav på sykepenger eller har fått innvilget uføretrygd. AAP er en tidsbegrenset ytelse (normalt inntil fire år). I tilfeller hvor arbeid ikke er et alternativ skal det gis en rask avklaring i forhold til rett til uførestønad. AAP erstatter de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og midlertidig uførestønad. 14 Side62

63 har økt med 2 år. Forventet levealder for kvinner har ikke økt like mye som for menn. Forventet levealder for kvinner varierer mellom ingen økning i Gjerdrum og 4 år i Hurdal, i snitt 2 år for fylket. Når det gjelder tidlig død, er det både forskjeller mellom kommunene for begge kjønn, og mellom kjønn i samme kommune. I Akershus er dødeligheten på regionnivå (målt per innbyggere i aldersgruppen 0 74 år) høyest på Øvre Romerike. På kommunenivå har Nes høyest dødelighet for menn, mens Aurskog- Høland og Eidsvoll har høyest dødelighet for kvinner. Tabellen viser også interessante forskjeller i forventet levealder og dødelighet mellom kjønn i Hurdal, hvor kvinner synes å ha en betydelig bedre helse enn menn. 15 Side63

64 16 Side64

65 Kapittel 2. Barnehager Barnehagen kan ha positive effekter for senere utvikling og læring Barnehager kan gi barn et fortrinn ved skolestart framfor barn som ikke har gått i barnehage. Størst positiv betydning har barnehagen for språkutvikling og læring, mens forskningen er mindre entydig når det gjelder betydning for adferd og sosial og emosjonell utvikling (NOU 2010:8). Statistikk fra den norske «Mor-Barn-undersøkelsen» viser at 3-åringer som ikke går i barnehage, dobbelt så ofte har forsinket språkutvikling sammenlignet med jevnaldrende som går i barnehage (Rege og Mogstad 2009). Forskjellene i språkutvikling mellom 3-åringer som går i barnehage, og de som ikke gjør det, er særlig store for minoritetsspråklige barn, og barn fra lavinntektsfamilier og av lavt utdannede mødre (Rege og Mogstad 2009). En god barnehagedekning, et godt pedagogisk tilbud, samt ekstra ressurser til styrket tilbud, vil være viktige påvirkningsfaktorer for tidlig språkutvikling og læring. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage varierer sterkt mellom kommunene Tabell 7 viser utvalgte nøkkeltall knyttet til barnehager. Andel barn med barnehageplass i Akershus lå omtrent på landsgjennomsnittet i 2012, men med relativt stor variasjon mellom kommunene i fylket. Gjerdrum hadde høyest andel barn med barnehageplass (98,1 prosent), mens Hurdal hadde lavest andel (84,5 prosent). Andel minoritetsspråklige barn i barnehage (av alle innvandrerbarn i barnehagealder) varierte fra 56,4 til 91,9 prosent. Tabellen viser også differansen mellom barnehagedekningen i befolkningen som helhet og barnehagedekningen blant minoritetsspråklige barn. Det var lavere andel barn i barnehage blant minoritetsspråklige barn enn i befolkningen som helhet i alle kommuner. Forskjellen var minst i Lørenskog (2,7 prosentpoeng forskjell), og størst i Fet og Nesodden (29,0 prosentpoeng). Andelsberegninger vil kunne påvirkes av at noen barn går i barnehagen i en annen kommune enn der de bor i. Mindre forskjeller mellom kommunene må derfor tolkes med forsiktighet. Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud er størst i Lørenskog og Skedsmo som også har en høy andel minoritetsspråklige barn befolkningen. Tabell 7 viser også variasjon i andelen ansatte med førskolelærerutdanning eller annen pedagogiske utdanning samt andel menn blant de ansatte i barnehagene i kommunen. Andelen barnehagebarn som gikk i kommunal barnehage varierer fra 17,1 prosent i Nittedal til 88,8 prosent i Oppegård. 17 Side65

66 Tabell 7: Barnehage, nøkkeltall om kommuner i Akershus Andel barn 1-5 år med barnehageplass (2012) Andel minoritetsspråklige* barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land** (2012) Differansen mellom andel barn med barnehageplass og andel minoritetsspråklige med barnehageplass (2012) Andel minoritetsspråklige* barn i barnehagen ( ) Andel barn som får ekstra Andel barn i ressurser til kommunale styrket tilbud barnehager ( ) ( ) Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning*** ( ) Andel ansatte menn ( ) Bærum 91,3 80,9-10,4 9,8 17,0 49,5 32,0 11,3 Asker 91,4 73,4-18,0 10,4 16,1 45,3 37,2 10,0 Vestby 92,1 77,2-14,9 8,0 12,0 54,3 32,6 8,0 Ski 89,7 82,9-6,8 8,7 12,7 73,1 39,4 7,8 Ås 94,0 83,6-10,4 12,3 16,4 47,2 34,9 8,2 Frogn 90,5 68,8-21,7 5,5 10,6 57,9 29,2 6,2 Nesodden 94,6 65,8-28,8 4,8 8,1 48,3 32,3 12,1 Oppegård 92,6 82,5-10,1 6,6 13,0 88,8 31,5 7,7 Enebakk 87,6 62,5-25,1 5,3 9,0 34,7 24,8 4,2 Aurskog-Høland 89,3 65,4-23,9 4,1 11,4 55,2 26,5 3,4 Sørum 89,5 70,1-19,4 7,3 12,9 29,5 30,8 4,7 Fet 85,4 56,4-29,0 5,1 11,2 63,1 27,0 4,7 Rælingen 91,0 74,6-16,4 11,9 15,7 56,6 31,7 8,1 Lørenskog 94,6 91,9-2,7 18,2 22,6 56,6 33,5 6,4 Skedsmo 88,8 73,2-15,6 17,3 23,9 59,2 29,5 5,9 Nittedal 92,4 79,2-13,2 8,3 12,3 17,1 30,7 7,3 Gjerdrum 98,1 87,2-10,9 7,7 13,6 33,8 22,0 3,8 Ullensaker 95,2 89,2-6,0 10,4 14,0 20,7 27,4 7,3 Nes 91,1 75,7-15,4 5,4 9,4 21,5 29,5 4,6 Eidsvoll 92,5 73,6-18,9 6,2 10,4 32,6 26,2 7,5 Nannestad 87,3 77,6-9,7 8,0 14,9 43,8 26,9 7,0 Hurdal 84,5 75,0-9,5 3,3 6,8 68,7 27,7 7,8 Akershus 91,4 78,5-12,9 10,2 15,3 48,3 31,6 8,2 Oslo 85,3 74,8-10,5 23,4 28,9 61,6 35,5 14,2 Norge 90,1 74,9-15,2 10,1 15,85 52,7 36,2 8,1 * Minoritetsspråklige barn er barn med morsmål annet enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk ** Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia *** Slått sammen to ssb-variabler Kilde: SSB, tabell Side66

67 Kapittel 3. Barnevern Barnevernet som en forebyggende og familieorientert tjeneste Både andel og antall barn med barnevernstiltak i Norge har økt kraftig siden Dette kan blant annet ha sammenheng med en endring i barnevernets rolle. Barnevernet har utviklet seg fra primært å handle om å avdekke og sette inn tiltak mot omsorgssvikt, til å arbeide forebyggende for å sikre barn god helse og utvikling. Barnevernet kan forstås som en familieorientert tjeneste som svarer på behov hos både foreldre og barn (Fauske mfl. 2009). En del av veksten i barnevernet skyldes også økt satsning på ettervern 1 (Bergjordet, Dyrhaug og Haugen 2011). Omsorgssvikt er oppgitt som årsak i rundt 30 prosent av meldingene barnevernet mottar og mange saker meldes av foreldre/foresatte. I en undersøkelse gjennomført av prosjektet «Det nye barnevernet» oppga 40 prosent av foreldrene at de selv hadde vært delaktige i opprette kontakten med barnevernet (Fauske mfl. 2009). Kjennetegn ved barnevernet og barnevernsfamilier Barnevernet er ofte i kontakt med familier der foreldrenes helse og psykososiale belastning gir grunn til bekymring uten at det er noen akutt bekymring for barna. Hjelpen disse familiene får kan forebygge ugunstig utvikling for både foreldre og barn, og tiltak kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse. «Barnevernsfamilier» tilhører i stor grad marginaliserte grupper med lav sosioøkonomisk status (lave inntekter, svak tilknytning til arbeidsmarkedet), og høy forekomst av somatisk og psykisk sykdom. En høy andel barnevernsbarn er også barn av aleneforsørgere (Fauske mfl.2009). De fleste barnevernstiltak er hjelpetiltak som gis når barnet bor sammen med sine egne foreldre. Hjelpetiltak kan for eksempel være foreldreveiledning, økonomisk hjelp, avlastningstiltak, barnehage/sfo, fritidsaktiviteter og støttekontakt. Å ta barnet ut av hjemmet (omsorgstiltak) er kun aktuelt når barnet av ulike grunner vil ta skade av å bo sammen med foreldrene. Mange barn på hjelpetiltak i en kommune trenger ikke å bety at det er ekstra mange «utsatte» barn i kommunen, det kan også tolkes som at kommunen er opptatt av forebyggende arbeid gjennom de tjenestene barnevernet kan tilby. Det er også frivillig å motta hjelpetiltak slik at befolkningens tillit til barnevernet kan påvirke omfanget. Barnevernsstatistikk må tolkes med forsiktighet og i sammenheng med annen tilgjengelig informasjon. Tabell 8 viser omfanget av barn på barnevernstiltak og andel barn med undersøkelse i de ulike kommunene i Akershus. Det er til dels stor variasjon mellom kommunene. Det er en tendens til at mindre kommuner i fylkets geografiske ytterkant, har høyere andel barn på tiltak og/eller undersøkelse enn større kommuner. 1 Barnevernets ettervern er et frivillig oppfølgingstilbud fra barnevernet og kan gis til tidligere barnevernsbarn fra de fyller 18 fremt til de fyller 23 år. 19 Side67

68 Tabell 8: Barnevern, andel barn med undersøkelser og tiltak, gjennomsnitt Andel barn 0-22 år med hjelpetiltak per Andel barn 0-22 år med omsorgstiltak per Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak, snitt ( ) Andel barn 0-17 år med undersøkelse, snitt ( ) Andel undersøkelser som fører til tiltak, snitt ( ) Asker 1,6 0,2 3,2 2,7 40,1 Bærum 1,5 0,3 2,8 2,1 42,0 Vestby 1,8 0,4 3,9 3,4 48,9 Ski 1,8 0,3 3,8 2,4 46,5 ÅS 1,4 0,2 2,8 3,0 43,8 Frogn 1,9 0,5 4,1 3,5 49,0 Nesodden 1,7 0,2 3,3 3,2 47,9 Oppegård 2,0 0,3 3,7 3,0 48,2 Enebakk 1,7 0,7 4,2 3,6 43,9 Aurskog-Høland 2,5 0,5 5,3 3,5 54,5 Sørum 2,2 0,3 4,5 3,4 54,0 Fet 1,5 0,2 3,5 4,0 40,2 Rælingen 2,3 0,3 4,3 3,9 47,0 Lørenskog 1,3 0,3 2,7 2,5 40,5 Skedsmo 1,3 0,3 3,0 3,0 38,7 Nittedal 1,8 0,2 3,8 3,8 49,7 Gjerdrum 1,2 0,4 3,2 3,1 44,6 Ullensaker 1,6 0,4 3,4 3,6 36,2 Nes 1,9 0,4 4,2 3,6 45,8 Eidsvoll 2,5 0,4 4,6 4,2 34,4 Nannestad 2,2 0,7 5,1 5,4 47,4 Hurdal - - 7,5 7,3 47,2 Akershus 1,7 0, Oslo 2,1 0,4 4,6 3,7 43,0 Norge 2,1 0,5 4,6 3,7 48,5 Kilde: SSB, tabell og Side68

69 Kapittel 4. Skole Det er sammenheng mellom utdanning og helse Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og senere helse i livsløpet og helseulikheter i befolkningen (Elstad 2008). Utdanning kan gi en form for kompetanse som gjør oss bedre i stand til å mestre utfordringer, og gi et livsløp som fører til bedre levekår og helse. Forskning viser at det er en tydelig sosial helsegradient etter utdanningsnivå, hvor de med videregående skole har bedre helse enn de med kun grunnskoleutdanning, og de med høyere utdanning har bedre helse enn de med kun videregående (Elstad 2008). Om mestring og skoleprestasjoner Det er et uttalt mål å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Andelen som fullfører og består videregående opplæring i Norge har vært stabil siden Reform 94 (Chaudhary 2011). I tillegg til sosioøkonomisk status er det først og fremst skoleprestasjonene fra grunnskolen som synes å påvirke hvorvidt man fullfører og består videregående opplæring. Svake skoleresultater er også, ved siden av mobbing, en viktig risikofaktor for psykiske vansker blant ungdom (St. melding 34 ( )). Foreldrenes utdanningsbakgrunn er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan barn presterer på skolen (Opheim mfl. 2010). Det er lite som tyder på at dagens skole virker sosialt utjevnende, men samtidig har foreldrenes utdanningsnivå mindre å si på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt. Samarbeid og kontinuitet mellom barnehage, grunnskole og videregående er viktig for å forebygge frafall i videregående opplæring (Hernes 2010). Nasjonale prøver skal gi informasjon om hvordan elevene mestrer lesing, regning og engelsk. Prøvene gir skoler og skoleeiere kunnskap for kvalitetsutvikling. Figur 2 og 3 viser sammenhengen mellom elevers målte mestringsnivå i lesing og regning og foreldrenes utdanningsnivå for 9.trinn i Akershus i Figur 2: Sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver i leseferdigheter og foreldrenes utdanningsnivå i Akershus, trinn. Kilde: SSB Merknad: Nivå 5 er beste mestringsnivå. 21 Side69

70 Figur 3: Sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver i regneferdigheter og foreldrenes utdanningsnivå i Akershus, trinn. Kilde: SSB Merknad: Nivå 5 er beste mestringsnivå. 32,8 prosent av barna som hadde foreldre med utdanning fra universitets- eller høyskole fikk mestringsnivå 5 i lesing, mens 1,5 prosent fikk mestringsnivå 1. For barn av foreldre med grunnskole eller ingen fullført utdanning ble kun 6,8 prosent målt til høyeste mestringsnivå. «Ny GIV» er en flerårig nasjonal satsing som har som mål å forbedre elevenes forutsetninger for å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Gjennom satsingen på «Den gode Akershusskolen» er det nå etablert et fast samarbeid med kommunene for å ivareta hele det 13. årige skoleløpet. (www.akershus.no). I tilstandsrapporten for videregående opplæring var det en økning på 1,5 prosent fra foregående skoleår som fullførte og besto videregående opplæring i Akershus. Over tid har Akershus også vært det fylket som har høyest andel elever med fullført og bestått, i siste skoleår 84,2 prosent. Tabell 9 viser at det er en sammenheng mellom karakterer ved inntak til videregående skole og avgangskarakterer. Samtidig viser tabellen en sammenheng mellom høyt karaktersnitt og høy andel fullført og bestått videregående skole. Resultatene fra Kjelle, som er en internatskole med tilrettelagt undervisning, viser at det er mulig å ha høy andel fullført og bestått ved skoler med lav gjennomsnittlig inntakskarakter. 22 Side70

71 Tabell 9: Karakterutvikling, fullført og bestått vgs (gjennomsnitt av fire skoleår), Akershus Gje nnom s nittlig innta k s k a ra k te r Gje nnom s nitts - k a ra k te r ve d s lutte n a v s k ole å re t Fullført og be s tå tt As ke r vid e re g å e n d e s ko le 4,6 4,5 9 0,3 B je rtn e s vid e re g å e n d e s ko le 4,1 4,0 7 7,5 B jørke la n g e n vid e re g å e n d e s ko le 4,0 3,9 7 9,4 B le ike r vid e re g å e n d e s ko le 3,7 3,8 6 6,3 D røm to rp vid e re g å e n d e s ko le 4,0 4,0 7 9,2 D øn s ki vid e re g å e n d e s ko le 3,8 3,8 7 4,7 E id s vo ll vid e re g å e n d e s ko le 4,0 4,0 7 6,9 E ike li vid e re g å e n d e s ko le 4,0 3,9 8 2,4 Fro g n vid e re g å e n d e s ko le 4,1 4,0 8 2,7 H va m vid e re g å e n d e s ko le 4,0 4,0 8 0,2 Je s s h e im vid e re g å e n d e s ko le 4,0 4,0 7 8,8 K je lle vid e re g å e n d e s ko le 3,9 4,2 9 2,6 L ille s trøm vid e re g å e n d e s ko le 4,7 4,5 8 5,6 L øre n s ko g vid e re g å e n d e s ko le 4,1 3,9 7 9,1 Ma ila n d vid e re g å e n d e s ko le 4,2 4,1 8 1,7 N a d d e ru d vid e re g å e n d e s ko le 4,7 4,6 9 1,8 N a n n e s ta d vid e rg å e n d e s ko le 4,0 4,0 7 4,2 N e s vid e re g å e n d e s ko le 3,9 3,9 7 5,0 N e s b ru vid e re g å e n d e s ko le 4,1 4,1 8 1,6 N e s o d d e n vid e re g å e n d e s ko le 4,2 4,1 7 6,6 R o a ld Am u n d s e n vid e re g å e n d e s ko le 4,2 4,1 8 3,0 R o s e n vild e vid e re g å e n d e s ko le 4,1 4,0 7 9,4 R u d vid e re g å e n d e s ko le 4,0 4,0 7 4,2 R æ lin g e n vid e re g å e n d e s ko le 4,0 3,9 7 5,0 S a n d vika vid e re g å e n d e s ko le 4,4 4,3 8 6,4 S ke d s m o vid e re g å e n d e s ko le 4,2 4,2 8 5,9 S ki vid e re g å e n d e s ko le 4,6 4,4 8 8,7 S ta b e kk vid e re g å e n d e s ko le 4,2 4,1 8 4,7 S trøm m e n vid e re g å e n d e s ko le 3,8 4,0 7 4,0 S øru m s a n d vid e re g å e n d e S ko le 3,8 3,9 7 3,1 Va lle r vid e re g å e n d e s ko le 4,8 4,6 9 2,3 Ve s tb y vid e re g å e n d e s ko le 3,7 3,7 7 1,7 Ås vid e re g å e n d e s ko le 4,0 4,0 7 6,3 Kilde: AFK Tabell 10 viser at de kommuner som har et høyt gjennomsnitt på elevenes inntakskarakterer, også har elever med et høyt karaktersnitt på slutten av skoleåret og en høy andel elever med fullført og bestått. Det er i stor grad er de samme kommunene som skårer høyt på nasjonale prøver som også har en høy andel elever med fullført og bestått etter fem år. Det er også en viss sammenheng mellom andelen i befolkningen med høyere utdanning og skoleresultater (se tabell 3, kapittel 1). Et av unntakene er Hurdal kommune, som har gode skoleresultater samtidig som befolkningen i kommunen generelt har lavt utdanningsnivå. 23 Side71

72 Tabell 10: Fullført og bestått vgs, grunnskolepoeng, resultat nasjonale prøver, kommuner i Akershus Andel ikke fullført og bestått vgs etter fem år, ( kullene) Gjennomsnittlig grunnskolepoeng, Nasjonale prøver 5.trinn 2012 Nasjonale prøver 8.trinn 2012 Lesing Regning Lesing Regning Bærum 13,6 42,6 2,2 2,1 3,5 3,6 Asker 19,5 42,0 2,2 2,3 3,5 3,6 Vestby 29,9 40,4 1,9 1,9 3,1 3,2 Ski 21,5 40,2 2,1 2,1 3,2 3,3 Ås 24,2 40,7 2,1 2,0 3,1 3,0 Frogn 24,5 40,7 2,0 2,0 3,3 3,3 Nesodden 23,7 42,1 2,2 2,0 3,4 3,4 Oppegård 21,8 42,5 2,2 2,2 3,4 3,4 Enebakk 31,2 40,1 2,0 2,0 3,0 3,0 Aurskog-Høland 28,4 38,7 2,0 1,9 3,0 2,8 Sørum 24,1 39,1 1,9 2,1 3,2 3,1 Fet 24,3 41,2 2,0 1,8 - - Rælingen 28,0 40,2 2,0 2,0 3,1 3,0 Lørenskog 21,8 40,4 2,0 2,0 3,1 3,2 Skedsmo 25,5 40,2 2,0 2,1 3,1 3,2 Nittedal 28,7 40,4 2,0 2,2 3,3 3,1 Gjerdrum 26,0 40,3 2,0 2,1 - - Nes 30,2 38,9 1,9 1,9 2,9 2,9 Ullensaker 30,3 39,1 2,0 1,9 2,8 2,7 Eidsvoll 29,9 37,9 1,8 1,9 - - Nannestad 35,5 38,1 2,2 2,1 - - Hurdal 23,3 39,8 2,1 2,1 3,2 3,3 Akershus 22,8-2,2 2,2 3,3 3,4 Oslo - 40,5 2,0 2,0 3,1 3,1 Kilde: Kunnskapsdepartementet, gjennomføringsbarometeret 2013:1, SSB 06410, Skoleporten Hvordan elevene har det på skolen vil påvirke skoleprestasjonene og motivasjonen for videre utdanning. Elevundersøkelsen er en spørreundersøkelse fra Utdanningsdirektoratet hvor elever får si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Generelt sett er det små forskjeller mellom kommunene og de videregående skolene i Akershus i denne undersøkelsen, og fylket totalt sett skårer nær landsgjennomsnittet på alle indikatorer. Hovedinntrykket fra elevundersøkelsen er at elevene i Akershus trives godt og opplever både mestring og faglige utfordringer i skolehverdagen. 24 Side72

73 Kapittel 5. Kommunehelsetjenesten Samhandlingsreformen et virkemiddel for økt forebygging Forslaget om en samhandlingsreform ble lagt fram for Stortinget i St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Reformen begrunnes i behovet for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten med formål «å forebygge mer for å behandle mindre». Meldingen viser til at statens utgifter til spesialisthelsetjenesten ikke er bærekraftig på sikt. Det har derfor blitt sett på som nødvendig å skape incentiver til tidlig innsats i kommunene, for mer helsefremmende arbeid og forebygging av de sykdommer og lidelser som kan forebygges. Et slikt incentiv er kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, noe som innebærer at kommunene må ta en del av regningen når kommunens innbyggere legges inn på sykehus. I første rekke er dette innført innen somatiske sykdommer og lidelser. Mors røykevaner endres ved svangerskap Når det gjelder forebyggende arbeid rettet mot gravide har vi data på røykevaner. Røyking under svangerskap medfører risiko for helseskader hos foster og det nyfødte barnet. Opplysning om dette har derfor høy prioritet hos helsestasjonene ved svangerskapskontroll. Tabell 11 viser at Akershus har den nest laveste andelen mødre som røykte både ved svangerskapets begynnelse og slutt. 31,7 prosent av mødrene sluttet å røyke i løpet av svangerskapet. Tabell 11: Mors røykevaner ved svangerskapets begynnelse og slutt, 2011 Med røykeopplysning Mødre som røykte ved svangerskapets begynnelse Mødre som røykte ved svangerskapets slutt Prosentvis reduksjon i andel røykere Østfold 99,9 12,6 8,6 31,7 Akershus 99,8 6,3 4,3 31,7 Oslo 99,6 3,1 1,6 48,4 Hedmark 97,3 16,3 9,2 43,6 Oppland 99,4 15,6 7,8 50,0 Buskerud 99,9 9,0 5,6 37,8 Vestfold 99,9 10,1 7,0 30,7 Telemark 99,8 12,2 7,4 39,3 Aust-Agder 100,0 12,1 10,5 13,2 Vest-Agder 100,0 12,2 9,0 26,2 Rogaland 100,0 10,2 7,3 28,4 Hordaland 100,0 7,4 5,9 20,3 Sogn og Fjordane 99,9 8,8 6,2 29,5 Møre og Romsdal 100,0 11,9 7,6 36,1 Sør-Trøndelag 100,0 8,5 4,6 45,9 Nord-Trøndelag 100,0 10,8 7,2 33,3 Nordland 99,8 13,5 9,0 33,3 Troms 99,8 13,7 8,3 39,4 Finnmark 100,0 16,5 11,0 33,3 Norge 99,8 9,2 6,0 34,8 Kilde: Tabell 16a, Medisinsk fødselsregister. 25 Side73

Sakskart til møte i Eldrerådet 03.03.2014 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato 03.03.2014 Tid 10:15

Sakskart til møte i Eldrerådet 03.03.2014 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato 03.03.2014 Tid 10:15 Møteinnkalling Sakskart til møte i Eldrerådet 03.03.2014 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato 03.03.2014 Tid 10:15 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 4/14 Godkjenning av

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS Innbyggertall i Akershus pr. 01.01. 2013 var 566 399. Det er 33 bibliotekavdelinger i Akershus, fordelt på 22 hovedbibliotek og 11 filialer. 2 bibliotek er kombinasjonsbibliotek

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk Vista Analyse AS for Akershus fylkeskommune Tor Homleid Vivian Almendingen

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Vedlegg til folkehelseoversikt Tabeller og figurer. Helsetilstand, levekår og levevaner - Slik er folkehelsen i Buskerud 2015

Vedlegg til folkehelseoversikt Tabeller og figurer. Helsetilstand, levekår og levevaner - Slik er folkehelsen i Buskerud 2015 Vedlegg til folkehelseoversikt Tabeller og figurer Helsetilstand, levekår og levevaner - Slik er folkehelsen i Buskerud 2015 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen desember 2015 Forord I følge Folkehelseloven

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Her finner du oversikt over tildelte tilskudd etter denne ordningen På Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) budsjett er det satt

Detaljer

Protokoll fra møte i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 04.03.14

Protokoll fra møte i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 04.03.14 Møteprotokoll Protokoll fra møte i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 04.03.14 Møtested: Vitenparken, Campus Ås Fredrik A. Dahlsv 8, 1430 Ås Møtedato: 04.03.2014 Tid: 17:00 18:50 1 Faste

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Buskerudstatistikk. Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdeling januar 2014

Buskerudstatistikk. Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdeling januar 2014 Buskerudstatistikk 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdeling januar 2014 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Buskerud fylkeskommune er leddet mellom stat og kommuner. Enkelt sagt tar fylkeskommunen seg av oppgaver

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Akershus August 2011

Arbeidsmarkedet i Akershus August 2011 Arbeidsmarkedet i Akershus August 2011 Registerte arbeidssøkere, faktiske tall Tabell 1. Arbeidsledige, personer på arbeidsmarkedstiltak, delvis ledige og personer med nedsatt arbeidsevne ved utgangen

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Overordnede folkehelsemål

Overordnede folkehelsemål 26. mai 2014 Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og fylkeskommunalt planarbeid Fylkesordfører Anette Solli Overordnede folkehelsemål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer