Møteplass for ungdom JAN STORØ. Beskrivelse av et tiltak for tidligere plasserte unge, og noen refleksjoner om tiltaket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteplass for ungdom JAN STORØ. Beskrivelse av et tiltak for tidligere plasserte unge, og noen refleksjoner om tiltaket"

Transkript

1 JAN STORØ Møteplass for ungdom Beskrivelse av et tiltak for tidligere plasserte unge, og noen refleksjoner om tiltaket JAN STORØ barnevernpedagog, cand.polit høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo. Møteplass Oslo er ett eksempel på en måte å drive oppfølging eller ettervern, om man vil - med utgangspunkt i en institusjon. Tilbudet var svært lite kostnadskrevende. Det bygget på en idè om å samle tidligere barnevernungdommer med en felles forankring i (tidligere) klientstatus ved en bestemt institusjon. Således utfordret dette tilbudet vante forestillinger i feltet om gode faglige holdninger. Artikkelen oppsummerer erfaringene med Møteplass Oslo og diskuterer disse sammenholdt med enkelte momenter som lå til grunn i den faglige tankegangen bak. Artikkelforfatteren er en av de to personene som drev Møteplass Oslo. Åse Lunde er den andre. Vi benytter anledningen til å kreditere henne for hennes bidrag til artikkelen. NORGES BARNEVERN - NR

2 Grepperød barnevernsenter drev i perioden et tilbud som fi kk navnet Møteplass Oslo. Bakgrunnen var at tidligere innskrevne ungdommer ofte oppsøkte institusjonen og på denne måten ga uttrykk for at de ønsket kontakt med det stedet og de menneskene som hadde spilt en betydningsfull rolle i deres unge liv. Ettersom Grepperød barnevernsenter er en institusjon som eies av Oslo Kommune (og derfor er et tilbud til ungdom hjemmehørende i Oslo), men ligger i Østfold, er det tungvint for de ungdommene som fl ytter tilbake til Oslo som unge voksne å oppsøke institusjonen etter oppholdet. Vi mente å se at en del av disse var alene om strevet med å fi nne seg til rette i sin nye voksentilværelse, og ønsket å undersøke om vi kunne bidra til å gjøre denne prosessen tryggere. Vi ønsket også å organisere og kvalitetssikre vår egen innsats overfor disse ungdommene. Undersøkelse i forkant I forkant av oppstarten gjennomførte vi en undersøkelse blant ungdommer som hadde vært skrevet inn de siste tjue årene. Undersøkelsens tema var om de unge så nytten av et mulig møteplasstilbud i regi av institusjonen. Dette ble gjort ved at et spørreskjema ble sendt ut til alle de ungdommene vi fremdeles hadde adressen til, førti i tallet. Spørreskjemaet vekslet mellom konkrete spørsmål og åpne felter der den unge selv kunne fylle inn egne betraktninger eller utdype svarene. Vi fi kk sytten skriftlige svar tilbake, og dessuten ringte syv og benyttet anledningen til en samtale med folk de kjente på institusjonen, men besvarte ikke spørsmålene skriftlig. Tre ble forhåndsintervjuet, og hensikten var delvis å teste ut spørsmålene. Disse tre ble ikke tatt med i oppsummeringen. De som besvarte undersøkelsen var mellom 23 og 29 år da den ble utført, med unntak av èn som var 17 år. I sine svar ga mange av de tidligere beboerne uttrykk for at de hadde hatt kontakt med ulike instanser som barnevern, trygdekontor, sosialkontor, psykolog og familiekontor etter utfl yttingen. Noen mente det var vanskelig å gjøre dette alene, og ville ha ønsket hjelp fra for eksempel institusjonen. Andre mente at de klarte det på egenhånd. En tredjedel av de spurte hadde befunnet seg i en situasjon der de hadde hatt behov for hjelp, men ikke søkt eller fått hjelp. På direkte spørsmål oppga de fl este at de i sin nåværende situasjon hadde mennesker å dele gleder og sorger med. De fl este var blitt kontaktet av institusjonen etter utfl ytting og hadde dessuten selv tatt kontakt. De vurderte denne kontakten som positiv med ett unntak. Rundt to tredjedeler av de spurte hadde opplevd å ha vært i en situasjon der han/hun hadde tenkt på å ta kontakt, men valgt å ikke gjøre det. Alle ga uttrykk for at de hadde satt pris på å bli kontaktet av og til og noen skrev at en slik kontakt var noe de savnet. Alle de unge utenom èn hadde hatt kontakt med andre ungdommer fra institusjonen etter at de hadde fl yttet ut. På spørsmål om de hadde hatt behov for hjelp etter utskrivning, svarte en tredjedel bekreftende. To svarte bekreftende på spørsmålet om de hadde et slikt behov på tidspunktet for undersøkelsen. De som ønsket hjelp beskrev behovet som å ha noen å snakke med om det som er vanskelig; om vanskelige situasjoner i hverdagen. Alle utenom èn oppga at de ville ha oppsøkt et treffsted for ungdommer som hadde vært innskrevet ved institusjonen dersom det hadde eksistert. De skrev at de kunne tenke seg å komme for å møte tidligere medbeboere og ansatte ved institusjonen for å snakke om sorger og gleder, dele erfaringer og få råd. De ønsket også å kunne utveksle gamle minner fra tiden da de bodde på institusjonen. Dessuten ble det uttrykt behov for å kunne le sammen og gjøre hyggelige ting sammen, som å gå på kino. En del beskrev også behov for å kunne få hjelp med en jobbsøknad, selvangivelse og lignende. 26 NORGES BARNEVERN - NR

3 Avgjørelsen Undersøkelsen var sterkt medvirkende til at Grepperød barnevernsenter bestemte seg for å sette i verk et tilbud om et sted å møtes for unge som hadde vært innskrevet ved institusjonen. Tilbudet ble opprettet vinteren 1999, og ble drevet i drøye fi re år. Etter dette ble det lagt ned, da vi som hadde stått for driften gikk over i andre stillinger. Det ble vurdert som mindre aktuelt å videreføre tilbudet med nye ansvarspersoner ettersom institusjonen i mellomtiden hadde utviklet en rekke andre tiltak som krevde sin innsats av personalet. I forberedelsen av arbeidet med Møteplass Oslo besøkte vi to andre tilsvarende tilbud; Baglandet i København og SOVA Cast i Sheffi eld i England. Erfaringene fra disse besøkene ble bakt inn i driftsmodellen til Møteplass Oslo så langt de var overførbare til de rammebetingelsene vi hadde for vårt tilbud. Utprøvingen av en modell for en møteplass var en integrert del av «Prosjekt Ettervern», som artikkelforfatteren drev i perioden Prosjektet var i hovedsak et fagutviklingsprosjekt, men tok også sikte på å bidra til å utvikle enkelte praktiske arbeidsformer overfor den aktuelle ungdomsgruppa (eks. Storø 2003). Jeg har tidligere tatt til orde for at tilbud om ettervern og oppfølging bør være fl eksible og tilpasset den eller de som tilbudet retter seg mot (Storø 2001). Senere har informantene i en studie om overgangen til en selvstendig tilværelse bekreftet denne antagelsen (Storø 2004). Kritiske vurderinger Et møteplasstilbud til unge som er på vei ut av klientposisjonen kan synes paradoksalt. Noen vil nok være engstelig for at vi gjennom dette tiltaket bygget nettverk med negativt innhold. Vi inntok derfor det standpunktet at vi var forpliktet til å stille spørsmål om denne typen nettverk bidrar til videre klientifi sering, til fortsatt avhengighet og stigmatisering. Kanskje er det slik at disse ungdommene stivner i vante mønstre gjennom å delta i nettverkene av tidligere barnevernsbarn. Hjelmdal et.al. (1998) peker på at et mulig negativt utslag av selvhjelpsgrupper kan være utvikling av felles offeridentitet. Eller er det slik at disse nettverkene kan bidra til forankring og erfaringsutveksling i felles historie, til selvhjelpsmuligheter og ressursfokusering. Kanskje er disse nettverkene likevel de rikeste nettverkene disse ungdommene faktisk har tilgang til? Kanskje kan vi anta at de kan brukes til felles støtte og hjelp på veien ut av klienttilværelsen? Vi ville gjennom Møteplass Oslo prøve ut om vi som barnevernarbeidere kunne gjøre aktive intervensjoner i disse nettverkene som ville kunne gi positive effekter for de unge som deltok i dem. Et av mine utgangspunkt for disse refl eksjonene fant jeg i en amerikansk studie. Iglehart (1994) fant at de unge som fl yttet fra fosterhjem i Los Angeles og de barnevernarbeiderne som arbeidet med dem i overgangen, hadde svært ulike syn på om de unge skulle støttes i overgangen til en selvstendig tilværelse. Sosialarbeiderne mente at de unge ikke burde få ettervern, de var redde for at ungdommene skulle gjøre seg avhengige av hjelpen. De unge selv derimot mente det var ansvarlig å be om hjelp på veien mot egen selvstendighet. Spennet i syn på hva som er viktig i overgangen interesserte meg. Spørsmålene vi stilte oss, var: Kan vi være sammen med våre tidligere klienter i den fasen da de øver seg på å ikke lenger være klienter uten å forsterke deres avhengighet? Og dessuten: Kan nettverkene som springer ut fra klientposisjonen fungere positivt frigjørende for de som deltar i dem? Et positivt svar på disse spørsmålene utløser i neste omgang et nytt spørsmål: Hvordan arbeider vi i så fall med disse oppgavene? NORGES BARNEVERN - NR

4 Organisering av møteplassen Møteplassen ble organisert på enkleste måte ved at to ansatte fra institusjonen holdt åpent hus fi re timer hver mandag ettermiddag i et lite lokale i Oslo. Tanken var at det skulle være lett for tidligere beboere å oppsøke tilbudet og at det skulle være hyggelig å være der. Vi serverte kaffe og enkel mat (brød med pålegg, vafl er, suppe og noen ganger enkel varm mat) hver gang vi hadde åpen kveld. Lokalet besto av et hovedrom, et røykerom og et kjøkken. Hovedrommet ble brukt til felles samvær, de andre rommene til spontane og uformelle en-til-en samtaler og røyking og matlaging (dette var før dagens røykelov ble vedatt). Noen ganger arrangerte vi spesielle sammenkomster, som felles kinotur, piknik, museumsbesøk og lignende. I èn periode inneholdt de åpne dagene en tre kvarters gruppesamtale om utvalgte temaer som vi regnet med var interessante for ungdommene, men dette ble senere tatt bort ettersom interessen for dette tiltaket ikke var så stor. Temaene dreide seg om mangt som berører livet til unge voksne; hvordan styrer jeg min egen økonomi, hva gjør jeg når jeg og kjæresten min er uenige, hvordan kan jeg motvirke ensomhet, hva har institusjonsoppholdet betydd for meg osv. Noen ganger ble det livlig diskusjon over temaene, men etter hvert følte vi som drev tiltaket at de unge deltok i diskusjonen mest for å være høfl ig overfor de voksne. Denne typen organiserte gruppesamtaler ble derfor avviklet etter å være blitt prøvd ut over to halvt års perioder. Det viste seg likevel at den type samtaler som vi her ønsket å legge til rette for, relativt ofte oppsto spontant i forbindelse med ulike hendelser i de unges liv. I de drøye fi re årene tilbudet var i drift hadde vi 124 åpne kvelder. Totalt hadde vi 530 besøkende i denne perioden. Av disse var det 69 besøk hvor den unge hadde med seg egne barn. Dette utgjør et snittbesøk på litt mer enn 4 personer på hver åpne kveld, utenom barna. Vanligvis ble møteplassen oppsøkt av to seks ungdommer hver gang. Noen var gjengangere, mens andre kom sjeldnere. De fl este som oppsøkte møteplassen hadde fl yttet mer enn ett til to år tidligere. Vi observerte at de «yngste voksne» åringene - ikke fant det like naturlig å oppsøke dette tilbudet som de som hadde etablert seg i en selvstendig tilværelse. Denne tendensen holdt seg gjennom hele driftsperioden, selv om vi etter hvert inviterte de nyutfl yttede til å komme på besøk. I tillegg til de registrerte besøkene var det en del telefonaktivitet knyttet til de åpne kveldene. Unge som ikke oppsøkte oss, sendte hilsener gjennom de som kom, eller de ringte oss direkte for å slå av en prat og fortelle nyheter. De sendte også hilsener pr. tekstmelding I en periode tok et par av de unge initiativ til en mødregruppe. De samlet de av brukerne av møteplassen som hadde barn til noen samlinger der temaet var ulike spørsmål knyttet til hverdagen som ung mor. Mødregruppa lånte møteplassens lokaler på andre tidspunkter enn de åpne kveldene til sine samlinger. Gruppa oppløste seg selv etter noen måneder ettersom to av de som drev den kom i fast arbeid. Underveis har møteplassen samarbeidet med forskeren Elisabeth Fransson som på denne tiden arbeidet med en avhandling om ungdommenes overgang til voksenlivet (Fransson 2005). Hun besøkte møteplassen fl ere ganger, bedrev deltagende observasjon og hun intervjuet dessuten fl ere av ungdommene. Da møteplasstilbudet ble lagt ned forelå det planer for å utvide det til også å omfatte unge som hadde bodd ved andre ungdomsinstitusjoner. Dette ble aldri realisert i driftsperioden, i hovedsak på grunn av problemer med å få tilgang til et stort nok lokale. 28 NORGES BARNEVERN - NR

5 Hvordan la vi opp arbeidet med de unge i møteplassen? Vi bestemte oss for å lage et sted for å treffes, uten at kravene for å delta var særlig store. Det var ingen som forventet at de som brukte møteplassen skulle forplikte seg til å komme ofte for å være inkludert. Vi satte ikke andre krav til type deltagelse enn at man skulle oppføre seg ordentlig når man var på møteplassen og være helt rusfri inne på treffene. Med dette ønsket vi å signalisere en åpen og inkluderende holdning til alle som ønsket å komme. Vi regnet med at det var selve miljøet på møteplassen som ville kunne ha positive effekter på de unge. Vi håpet at miljøet skulle bidra til positive endringsprosesser mot at ungdommene i større grad skulle være selvhjulpne, vurdere seg selv positivt og delta i positive nettverk. Vår faglige grunntanke om møteplassen bygget på ideen om «hjelp til selvhjelp», og vi ønsket å fremme en slik tankegang i et nettverksperspektiv. Vi ønsket å bidra til at de unge beveget seg fra en problemrolle til en problemløserrolle (Storø 2001). Dermed la vi oss også på en linje der terskelen for å intervenere i miljøterapeutisk forstand skulle være svært høy. Vi mente at disse ungdommene skulle behandles som voksne både i samværet vi hadde med dem og når det gjaldt hvem som hadde ansvaret for å ta fatt i de problemene de hadde. Dette førte til et valg om at miljøterapeutrollen måtte være annerledes enn den er på resten av institusjonen. Egentlig tenkte vi i liten grad på oss selv som miljøterapeuter i denne sammenhengen, vi oppfattet at vi ble brukt mer som voksenvenner. I dette ligger en forståelse av at det asymmetriske aspektet ved miljøterapeutrollen var mer avdempet enn det vi hadde lagt opp til overfor de samme ungdommene tidligere, da de bodde på institusjonen. Det skulle altså mye til for at vi skulle gå direkte inn i ulike situasjoner med miljøterapeutiske intervensjoner, men når vi gjorde det, gjorde vi det med tydelige påpekninger. Denne rollen fordret at vi voksne var svært tilbakelent, en kan nesten si avslappet, hele tiden. Samtidig var vi også parat til å sette tydelige grenser dersom det skulle være nødvendig, fortrinnsvis gjennom verbal intervensjon. Dette ble nødvendig noen få ganger i situasjoner der en av ungdommene kom med negative kommentarer overfor en av de andre og et par ganger der en av dem neglisjerte barnet sitt. I disse tilfellene sa vi fra kort og entydig og leverte så ansvaret tilbake til den det gjaldt. En viktigere situasjon der det kunne være behov for en intervensjon var når vi så at en av ungdommene hadde det dårlig, at han eller hun på en eller annen måte ga inntrykk av å ikke være «helt på plass». Førstevalget var da likevel å intervenere indirekte å be noen av de andre å snakke med vedkommende. Dette førte nesten alltid til at den som trengte noen å snakke med fi kk snakke med en av de andre ungdommene. Andrevalget var å intervenere selv - ved å gå inn i samtale med den unge på røykerommet. Dette skjedde noen få ganger og ble oppsummert positivt av de unge som ble denne formen for intervensjon til del. Vi defi nerte noe av vår funksjon på møteplassen til å lytte til ungdommene. Ett eksempel på dette var da vi på et treff i romjula spurte de oppmøtte hvordan de hadde hatt det de siste dagene, og der noen av dem fi kk fortalt at de ikke hadde hatt så veldig bra i jula. Vi ønsket på denne måten å gi mulighet for å legge noe fra seg, slik at vi kunne romme (containe) de opplevelsene de hadde hatt gjennom høytiden. Men mange ganger kom ungdommene og fortalte positive ting om sine suksesser - og da mente vi det var viktig at det var noen som også kunne ta imot dette. Denne positive holdningen til de unge som møtte opp var et ledd i en bredere forståelse av at det er nødvendig å ikke fordømme negative handlinger i et slikt tilbud. De som ikke var i jobb eller i utdannelse skulle ikke dømmes for dette. Tanken bak dette valget var at en kommunikasjon som er støttende og ikke konfronterende har større potensiale i NORGES BARNEVERN - NR

6 seg til å være endringsdrivende i den gitte konteksten. Samtidig prøvde vi å gi tydelige bilder av holdninger som vi mente var positive, ved at vi for eksempel ga uttrykk for at det er ok å jobbe, og ved at vi åpenlyst roste de som gjorde det. Utformingen av voksenrollen bygget på et ønske om at ungdommene skulle oppleve at det var annerledes å snakke med oss nå enn det var da de var beboere ved institusjonen. Innbakt i dette miljøterapeutiske prosjektet lå også et forsøk på å arbeide med ungdommenes holdninger ved å påpeke hvordan de slo ut i konkret atferd (positiv og negativ) og å stå for holdninger vi mente var gode voksenholdninger. På denne måten ønsket vi å bekrefte «den store, voksne» utgaven av ungdommene, den som mestrer. Tidligere (under oppholdet på institusjonen) hadde vi i større grad forholdt oss til problemsiden ved de samme ungdommene. En viktig funksjon ved møteplassen var å la disse ungdommene få «bade» i rikelige mengder av den oppmerksomheten som bekrefter deres ressursside. Slik sett ønsket vi dessuten å gi dem bilder av at deres relasjon til oss var i utvikling. Fra tid til annen kom enkeltungdommer og ba om hjelp til ulike ting, det kunne være hjelp til å søke jobb, eller hjelp til å ta et valg. Vår plan for våre egne handlinger i slike tilfeller fulgte alltid en fi re trinns modell. Først lyttet vi til hva den unge hadde å si, ikke minst fordi vi antok at dette kanskje kunne være en god nok intervensjon. Så ga vi støtte til det den unge eventuelt kunne fortelle om av gode løsningsforsøk. Dersom det fremdeles var behov for å snakke videre eller få råd, ba vi han eller henne ta kontakt med en av de andre, eller vi ba en av de andre hjelpe den som hadde problemer. Først som et mulig fjerde trinn grep vi selv en aktiv og direkte rolle i den aktuelle situasjonen. Noen ganger kom et særlig tema opp blant de unge. Det var de som hadde behov for å levere fra seg negative hendelser de hadde vært involvert i, eller negativ atferd der de for eksempel hadde påført andre problemer som smerte, fortvilelse, vold eller frykt i løpet av oppholdet på institusjonen. Det kunne se ut til at temaet var en undersøkelse av hva den enkelte ungdom hadde med seg av ikke oppgjort materiale inn i voksenlivet. Dette hadde det tilsynelatende ikke vært mulig å tematisere tidligere, men i den alderen mange på møteplassen var (over 20 år), så det ut til at slike temaer var under utvikling og endring. Vi så fl ere eksempler på at unge følte de kunne slappe mer av etter at de hadde fått levert fra seg og sagt unnskyld. Fra vår side som voksne var vi i slike situasjoner nøye på å gi ungdommene mulighet til å gjøre seg ferdig med hendelsene ved å si at vi nå var ferdige med dem, men samtidig påpeke at vi verken da eller nå kunne akseptere de konkrete handlingene i de hendelsene der vold var en del av bildet. For de av ungdommene som brukte oss på denne måten, til å få lagt fra seg negativ historie, så dette ut til å ha en god funksjon. Den kunnskapen som disse situasjonene ga oss har jeg senere brukt som grunnlag for beskrivelser av arbeid med ungdom som fl ytter for seg selv, blant annet ved mitt forslag til en «Ettersamtale» idet den unge avslutter sin barnevernkarriere og som et verktøy for de som ønsker å gjøre opp for seg (Storø 2003). Hvordan brukte ungdommene møteplassen? Noen ungdommer kom nesten hver gang, andre kom sjeldnere. I begge gruppene var det unge som fortalte de voksne mye om hendelser i livet sitt. Andre igjen kom innom uten å fortelle så mye om hva som hadde skjedd siden sist. Det ble ikke lagt opp til noe krav om å fortelle om seg selv eller hva slags livsførsel de hadde. Vi antok at den virksomme faktoren i vårt miljøarbeid ville måtte framkomme på andre måter. Ett stikkord for denne tankegangen var at vi ønsket å legge stor vekt på frivillighetsaspektet ved tilbudet. Det skulle være enkelt og «lystbetont» å komme til møteplassen. 30 NORGES BARNEVERN - NR

7 Dessuten ønsket vi å bekrefte den voksne og ansvarlige delen av de unge, og vi antok at dette betød at vi i langt mindre grad kunne og burde grensesette på tradisjonelt vis enn hva vi ville gjort om de var skrevet inn på institusjonen. De som oppsøkte oss brukte møteplassen på ulike måter. De brukte oss som nettverk, kanskje i en liknende posisjon som de slektninger har i sosiale nettverk; noen man ikke ser hver dag, men som er betydningsfullt inne i kortere eller lengre perioder i livet. Andre brukte møteplassen mer som en aktivitet, en fast ting å gjøre på mandager. For noen av disse kunne møteplassen kanskje sammenliknes med en forening eller klubb med løst medlemsskap, eller altså et sted for gruppetilhørighet. Vi opplevde også at noen defi nerte denne tilhørigheten i retning et skjebnefellesskap; «vi som har bodd i barnevernet». Noen ganger forsøkte enkelte å bruke oss som en sosialrådgivningstjeneste - men her satte vi tydelige grenser. Som tidligere beskrevet arbeidet vi bare indirekte med de unge når de trengte hjelp, og oppfordret dem til å stille opp for hverandre. Prinsippet om hjelp til selvhjelp lå tydelig inne som premiss for vår handling i slike situasjoner. Enkelte ganger opplevde vi at en ungdom som ikke hadde brukt møteplassen før trengte «drahjelp» for å komme første gangen. Noen ganger brukte vi en annen av de unge og ba han eller henne ta med seg den nye første gangen. Andre ganger ble vi enige om å møte han eller henne nede i byen og så gå til møteplassen sammen. Det kunne virke som det var vanskelig for den nye å komme inn døra alene første gangen. Slike observasjoner førte til at vi refl ekterte over om det kunne ligge en stolthetskodeks bak en slik tilbakeholdenhet; at en ikke uten videre ønsket å vise seg fram for de andre i tilfelle de hadde kommet lengre i livene sine enn en selv. Vi fi kk relativt lite materiale til å utforske denne refl eksjonen, men vurderte den som interessant, gitt at disse unge hadde gått gjennom en del hendelser sammen i en sentral brytningsperiode i livet. En annen refl eksjon om denne tilbakeholdenheten var hvorvidt den nye utviste en form for sjenerthet overfor de andre unge, unge de hadde hatt et slags søskenforhold til tidligere og der dette forholdet var blitt brutt i og med at de hadde fl yttet fra institusjonen. Ett annet samtaleemne som var mye oppe i hverdagen på møteplassen var ulike varianter av historiefortellinger fra tiden på institusjonen. Relativt ofte kom samtalen inn på hvordan det var å bo på institusjonen og hva som skjedde der i den perioden de enkelte hadde vært beboer. Disse historiene handlet noen ganger om å fortelle oss som drev møteplassen om hendelser som det ble antatt at vi ikke kjente til, gjerne historier om regelbrudd. De unge ble tidvis overrasket over at vi likevel visste om disse hendelsene, men like ofte kunne de fortelle oss om detaljer vi ikke hadde kunnskap om. Andre fortellinger ble fortalt for å få vår (de voksnes) versjon av hva som hadde skjedd, og deretter å diskutere ulike forståelser av hendelsene. Slike samtaler kom som regel i gang ved at en av de unge spurte: «Husker du den gangen da.» og så beskrev sitt eget hukommelsesbilde av hendelsene, gjerne etterfulgt av en beskrivelse av hvilke følelser han eller hun hadde hatt i den beskrevne situasjonen. I slike samtaler hadde de vanligvis god hukommelse om de voksnes reaksjoner i den situasjonen der hendelsen opprinnelig hadde utspilt seg. Det kunne virke som dette var materiale de hadde «lagret». Derfor ble historiene ofte ledsaget av spørsmål eller utsagn som: «Hvorfor ble du så sinna da det skjedde?», eller «Jeg husker jeg var så glad for at du snakket med meg akkurat da.» Samtalene som fulgte av slike spørsmål eller utsagn var vanligvis noe de unge på møteplassen kunne holde gående i timer, der den ene fortellingen avløste den andre. Det var vårt inntrykk at ungdommene hadde et oppdemmet behov for å arbeide seg gjennom de hukommelsesbildene som lå bak disse fortellingene. Fra første dag og gjennom hele driftsperioden var møteplassen preget av en god og NORGES BARNEVERN - NR

8 ivaretagende tone mellom de unge, og overfor oss voksne. Vi satte noen klare og kommuniserte standarder for samvær de første gangene, og disse ble det henvist til enkelte ganger siden, når de ble utfordret. Vi trengte imidlertid i svært liten grad å grensesette på dette området. Selv om enkelte av de unge i perioder hadde klare konfl ikter seg i mellom så vi ikke tegn til mobbing eller at noen av dem ble skviset ut av fellesskapet. I slike situasjoner løste enkeltungdommer dette heller ved å holde seg borte fra møteplassen en periode inntil det hele hadde roet seg. Det innebar at vi i liten grad måtte tematisere konfl ikter i det daglige (les: ukentlige) samværet. De få gangene det var nødvendig å mekle, gikk vi raskt og tydelig inn og ba de unge rydde opp, eventuelt med vår hjelp. Dette bidro altså til en standard der alle var enige om å skape et godt miljø på møteplassen. De unge ga relativt ofte uttrykk for at de tok denne oppgaven på alvor. Dermed fi kk vi i stor grad et fellesskap av tidligere beboere, der selv de som hadde bodd på institusjonen i ulike perioder og altså ikke kjente hverandre fra før, kunne fortelle om en samhørighet. De kunne ofte utveksle historier om de samme voksne, om de samme husene, reglene og annet som hadde preget hverdagen i institusjonen. Samtidig var de ofte opptatt av hvordan det var på institusjonen nå, etter at de selv hadde fl yttet ut. De ba oss fortelle om hendelser i den hverdagen de selv ikke lenger deltok i. Enkelte ganger kom det opp at enkeltungdom hadde en vanskelig periode eller slet med et spesielt problem. Da ble det gjerne mobilisert støtte på en åpen kveld, enten ved at vi ble kontaktet av en av de unge som ba oss intervenere eller ved at de selv tok initiativ til å snakke med den det gjaldt mens de likevel møttes på møteplassen. Noen ganger ba de oss være med på en slik samtale, andre ganger ba de oss holde oss i et annet rom slik at de kunne ordne opp selv. Skole og arbeid Ett viktig moment i vår tilnærming var å oppmuntre ungdommene til å ta i bruk sin utdannelse. Mange av dem hadde ikke skolegang utover ungdomsskolen og fl ere så seg selv som skoletapere, og derfor også marginalisert i arbeidslivet. Dette ble fra tid til annen uttrykt eksplisitt. Det skal anføres i denne sammenhengen at Grepperød barnevernsenter er en institusjon med egen skole, og mange av de ungdommene som får plass der har defi nerte skoleproblemer i tillegg til de familiemessige problemene som hadde ført til barnevernvedtaket om plassering. Et vanlig omkved fra enkelte av de som brukte møteplassen var: «Vi kan ikke noe, vi har ikke lært noe på skolen». Jeg har tidligere nevnt vår uttrykte positive holdning til å gå på skole og å arbeide kombinert med at vi ikke dømte de som ikke gikk på skolen eller arbeidet. I tillegg forsøkte vi å oppmuntre dem til å stole på egne ressurser. Dette kunne for eksempel komme til uttrykk i samtaler der vi ba dem undersøke sitt eget forhold til læring og mestring, for eksempel slik: «Kan det hende at du har lært noe, men ikke lært deg å bruke det at du nå, når du er ferdig med ungdomstiden, kan bruke det, bare du tør å hente det fram?» I løpet av den tiden vi drev møteplasstilbudet var det fl ere av de unge som ikke hadde vært i skole eller arbeid tidligere, som endret status til skoleelev eller arbeidstaker. Ved avslutningen hadde alle som brukte Møteplass Oslo en eller annen dagbeskjeftigelse. I ettertid kan vi ikke påberope oss sikker viten om hvor stor møteplassens innvirkning på dette temaet hadde vært. Vi antar likevel at den har vært svært betydningsfull, ikke minst fordi vi sammen med de unge klarte å skape et miljø der de oppmuntret hverandre til å ta fatt på skolegang og arbeid. 32 NORGES BARNEVERN - NR

9 Verdifull forankring og verdifulle nettverk? Vi visste fra den kontakten vi allerede hadde med våre tidligere beboere at noen av dem hadde kontakt med hverandre. Dette ble også bekreftet i forundersøkelsen. I ettertid kan vi likevel si at vi ble overrasket over hvor tett og forpliktende denne kontakten var for noen av dem. Vi møtte til dels et levende nettverk der vi kanskje ikke hadde forventet å fi nne det. En del av våre tidligere beboere hadde altså fortsatt vennskapene med hverandre etter at de ble voksne. I seg selv er dette for så vidt ikke overraskende. På samme måte som voksne vennskap ofte dannes i barndom og ungdomstid gjennom felles skolegang, må vi kunne anta at også institusjonsbeboere inngår denne typen kontakter med hverandre. Imidlertid har slike kontakter ofte ikke blitt oppmuntret fra institusjonspersonalet eller fra barneverntjenesten. Man har ment at barnevernungdommene burde søke seg nye, potensielt problemfrie nettverk som unge voksne. Møteplasstilbudet som her beskrives snur altså på slike vurderinger og setter seg heller fore å undersøke om nettverkene av tidligere klienter kan ha verdi for de som inngår i dem. Motstand mot «endringsteknologi»? Det var først og fremst de som hadde bodd i en selvstendig tilværelse i ett til to år som så nytten av møteplassen. Flere av de som fl yttet ut i forbindelse med 18 års dagen var mindre ivrig på å oppsøke oss. Kanskje er det slik at de befi nner seg i en «utmattelsesfase», i den første tiden i en selvstendig tilværelse, der kontakt med miljøterapeuter som arbeider via handlingsplaner og ansvarsgruppemøter ikke er så attraktivt. Kanskje har en del av disse unge et behov for å markere selvstendighet og avstand til de menneskene som står for endringsorienteringen og til den teknologien som ledsager den. Men så kan det, ut fra vår erfaring med møteplassen, se ut til at disse unge på et noe senere tidspunkt får et behov for å under- søke sin tilknytning til det systemet og de menneskene de hadde forlatt. Èn av de som brukte møteplassen over en periode på ett års tid hadde en slik måte å forholde seg til oss på. Han fl yttet ut som 18 åring og ga tydelig uttrykk for at han ikke ønsket oppfølging. Både institusjonen og barneverntjenesten rådet ham til å motta oppfølging, men han var svært bestemt på sin avgjørelse. To år etter oppsøkte han møteplassen. Han kunne fortelle at han mange ganger hadde angret på avgjørelsen, det hadde vært vanskelig å skulle greie seg alene. Samtidig sa han: «Jeg kunne ikke ha gjort det annerledes, selv om jeg allerede da visste at det ikke var det lureste». Som 20-åring oppsøkte han oss altså igjen, og ba om hjelp til å fi nne tilbake til arbeidslivet. Slik hjelp fi kk han, ikke i form av annet enn samtaler om å ta i bruk sine muligheter og et fellesskap å være tilstede i over en avgrenset periode. Ikke lenge etter var han i arbeid, og sluttet å bruke møteplasstilbudet. Søndagsmiddagen en familiær funksjon En del av de andre som brukte møteplassen knyttet sterkere vennskapsbånd. Vi fi kk kjennskap til økt aktivitet i nettverkssamhandlingen på andre arenaer enn de vi så på de treffpunktene vi hadde med de unge. Kanskje kan man si at møteplassen bidro til en familiær følelse blant de som brukte den. Dette skal ikke trekkes for langt ettersom de aller fl este av dem hadde egne familier. Rett nok til dels svakt fungerende familier der det ikke var så mye å hente som kunne fungere som drivstoff i den unges selvstendighetsutvikling. Vi så altså eksempler på at noen valgte en svak tilknytning til møteplassen og til de som var der. Andre brukte miljøet på en mer forpliktende måte der de opprettet nettverkskontakter som de vedlikeholdt også i andre sosiale sammenhenger. Slik sett NORGES BARNEVERN - NR

10 har vi tolket deres valg om hvor tett tilknytningen skulle være som individuelt orienterte valg som den enkelte unge gjorde ut fra egne behov. Vi kunne ikke se spor av tvangbaserte valg som oppmuntret til passiviserende avhengighet av hjelper og klientsystem slik Faureholm (1996) advarer mot. Kanskje kan man heller snakke om møteplassen som et alternativt forankringspunkt. Et sted der man kunne være som den man er i et aksepterende fellesskap, og så ta dette med seg ut i sin egen hverdag. Slik sett kunne man si at møteplassen fylte opp en funksjon som familier ellers ivaretar. Jeg har refl ektert over hva slags familiefunksjon dette er, og kommet til at jeg vil sammenlikne den på et ytre plan med søndagsmiddagene. I norske familier har søndagsmiddagene en helt spesiell plass, enten de arrangeres eller mer eksisterer som idè andre steder i familiens liv enn søndager. Jeg har utvekslet mitt bilde av søndagsmiddagene med mange mennesker etter hvert i forbindelse med at jeg har holdt seminarer om ettervern, og det begynner å bli relativt tydelig. Søndagsmiddagene (i familier der den unge har fl yttet ut for ikke så lenge siden) begynner gjerne med at den unge kommer til barndomshjemmet noen timer før selve middagen. Med seg har han eller hun en bag. Bagen overleveres mamma, som uten å kommentere situasjonen (altså med den største selvfølgelighet) legger innholdet av bagen i vaskemaskinen. Så tilbringes ettermiddagen og kanskje kvelden i ulike sosiale utvekslinger mellom mamma, pappa og barn, enten de er hjemmeboende eller innom for nettopp å ta del i de ritualene som er knyttet til fenomenet søndagsmiddag. Selve måltidet er kun en avgrenset del av «programmet» for dagen. Det viktigste er samtalene der nyheter utveksles, der ros og ris gis (gjerne fra de voksne til den unge som er på besøk), der et utvalg av familiens mange anekdoter gjenfortelles, der myter, roller og posisjoner prøves ut og utfordres eller bekreftes, men også umerkelig endres dog sjelden dramatisk, men heller slik at det kun er merkbart over tid. Noen søndagsmiddager er hyggelige og gir deltagerne positivt påfyll til å begynne en ny uke, andre er ladet av negative følelser og inneholder konfl ikt. Søndagsmiddagene trenger altså ikke være harmoniske for å bidra til å fortelle familiens historie. Det hele avsluttes gjerne med at den unge forlater huset medbringende en helt spesiell bagasje: Bagen er med - nå med renvasket innhold men den inneholder noe mer; et par porsjonspakker av restene fra måltidet, slik at middagen er sikret både mandag og tirsdag. Dessuten en hundrelapp eller to i lomma og et par myndige formaninger om dette og hint til bruk for de neste fjorten dagene. Når den unge forlater søndagsmiddagen er han eller hun altså både i direkte og indirekte betydning utstyrt for tilværelsen. Jeg antar at den unge også legger noe fra seg når han eller hun forlater huset sen ettermiddag eller kveld disse søndagene. Og det viktigste innenfor rammen av denne artikkelen er kanskje at han eller hun legger fra seg noen av de siste bitene av sin egen barndom forstått som en historisk fortelling om en livsfase som den unge har felles med sine foreldre og søsken. Disse narrative bestanddelene av en oppvekst legges kanskje ikke igjen i den forstand at den unge forlater dem. Det er kanskje heller snakk om at de deponeres, at de oppbevares hos foreldrene, på samme måte som fotoalbumene som gjerne ligger trygt forvart i en skuff i mors og/eller fars hus og som dokumenterer noe av det samme. Gjennom de søndagsmiddagene den unge nyutfl yttede deltar i de første årene i sin selvstendige tilværelse befestes hans eller hennes status som fortsatt medlem av familien, men med posisjon som utfl yttet. Dette må vi anta er en svært viktig presisering av tilhørighet, og hvordan tilhørighet kan arte seg, som legger et grunnlag for den unges indre arbeid med å defi nere seg selv som selvstendig individ. I følge Stierlin (1974) kan løsrivningen når den unge fl ytter ut beskrives som en «push and pull prosess» be- 34 NORGES BARNEVERN - NR

11 stående av krefter som både trekker den unge ut i verden og inn mot familien. Prosessen kan være smertefull for både foreldrene og den unge fordi den innebærer at begge parter må nyorientere seg både individuelt og i forhold til hverandre. Søndag ettermiddag blir slik sett for den unge et sted for å undersøke sin tilknytning, men også sin selvstendighet (Storø 2004). Konklusjoner Erfaringene fra Møteplass Oslo har ledet til refl eksjon om hvilke «familiære» tilknytnings og løsrivningsfunksjoner den kanskje kan ha ivaretatt. For ungdom som fl ytter ut fra barneverninstitusjoner, men også fra fosterhjem eller andre barneverntiltak, er slike funksjoner ikke alltid like selvsagte som de er for de fl este av deres jevnaldrende. Ved å sette opp et tilbud om kontakt med tidligere omsorgspersoner og tidligere medbeboere så vi at de unge tok i bruk liknende funksjoner som de jeg har beskrevet i denne artikkelen. Dette kan tyde på at de hadde behov for nettopp noe slikt på sin vei mot selvstendighet. I lys av denne refl eksjonen kan vi få øye på et svar på spørsmålet jeg stilte lengre opp; om vi kan være sammen med våre klienter mens de øver seg på ikke å være klienter. Svaret antyder at et slikt samvær på det beste nettopp kan hjelpe de unge ut av klientrollen. Det synes imidlertid ikke som noen selvfølge at det fungerer slik. Dersom det miljøet man tilbyr i denne fasen skal støtte opp under den unges eget utviklingsarbeid (jfr. Larsen 2004) i retning en selvstendig tilværelse, må det legges til rette med dette for øye. Vår erfaring med dette konkrete tilbudet, slik vi selv oppsummerer den, er at den miljøterapeutiske innsatsen i denne fasen av barnevernkarrieren kan ha sterk positiv effekt. Dersom vi, som Larsen (2004), deler miljøterapibegrepet i to, miljø og terapi og dermed setter søkelyset både på tilretteleggelse av miljøkvaliteter og terapeutisk endringsarbeid, gir vi oss selv også mulighet til å vekte disse to komponentene mot hverandre. I vårt møteplasstilbud har arbeidet med miljøkvalitetene vært i fokus. Vi har nedtonet aktive grep for endringsarbeid, her forstått som behandlingsintervensjoner. Denne måten å gripe oppgaven på tangerer en siste fase i den forståelsen Larsen (1992) beskriver når han omtaler det optimale institusjonsforløpet som en utvikling fra et kunstig mot et normalt miljø. Institusjonen må begynne å arbeide der ungdommene er, og utvikle forventningene til der de unge bør være. Utviklingen av kulturen og holdningene på møteplassen var ikke del av en selvfølgelig prosess. Det måtte gjøres en innsats for å skape og vedlikeholde et miljø som pekte mer i retning ressurssyn enn offeridentitet. Slike prosesser er det, ut fra denne erfaringen, mulig å arbeide med overfor klienter som er på vei ut av klientposisjonen. Follesø (2004) viser at liknende diskusjoner har vært aktuelle i forbindelse med driften av Landsforeningen for barnevernsbarn. Vi som drev Møteplass Oslo har altså i ettertid oppsummert tilbudet som en nyttig og funksjonell måte å drive oppfølging på. Erfaringene bør kunne være interessante for andre som driver liknende tilbud. Vi får for øvrig fremdeles henvendelser fra de som benyttet seg av møteplassen der de gir uttrykk for den verdien den hadde for dem. Disse henvendelsene er også av og til ledsaget av frustrasjon over at tilbudet er lagt ned, slik at ikke nye ungdommer kan benytte seg av det. Noen av de unge som brukte Møteplass Oslo har senere brukt erfaringene fra dette tilbudet ved å bidra aktivt til å utvikle møteplasstilbudet som Landsforeningen for barnevernsbarn har opprettet i Oslo. Litteratur Faureholm, J. (1996): Fra livstidsklient til medborger. København: Munksgaard. Rosinante. Follesø, R. (2004): Bruker eller brukt? Landsforeningen for barnevernsbarn analyse av en interesseorganisasjon i møte med dagens barnevern. Dr.polit avhandling, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Trondheim, Institutt for sosi- NORGES BARNEVERN - NR

12 alt arbeid og helsefag, Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Fransson, E. (2005): Avhandling i sosiologi. Universitet i Oslo. Ferdigstilles 2005 Hjelmdal, O.K., Nilsen, S. og Seim, S. (1998): Selvhjelp. Kunsten å løfte seg etter håret. Oslo; Cappelen Akademisk Forlag Larsen, Erik (1992): Miljøarbeid og arbeidsmiljø i barnevernets ungdomsinstitusjoner. Synspunkter på innhold og organisering. Temahefte fra Barnevernets utviklingssenter 2/92. Larsen, E. (2004): Miljøterapi med barn og unge. Organisasjonen som terapeut. Oslo: Universitetsforlaget Stierlin, H. (1974): Separating Parents and Adolescents. A Perspective on Running Away, Schizophrenia and Waywardness. New York, Quadrangle. Storø, J. (2001): På begge sider av atten. Om ungdom, barnevern og ettervern. Oslo: Universitetsforlaget. Storø, J. (2003): Klar, ferdig fl ytt! Verktøykasse for ungdom. Oslo: Gyldendal Akademisk Storø, J (2004): Å gå over brennende bruer. En kva- liativ studie av barnevernungdommers overgang til en selvstendig tilværelse. Hovedfagsoppgave, Høgskolen i Oslo NYE BØKER Kommunikasjonsverksted i sosialt arbeid Bente Lindbæk (red.) Høyskoleforlaget Denne boka handler om kommunikasjon og kommunikasjonstrening i sosialt arbeid. Studenter i sosialog helsefagutdanningene inviteres inn i et kommunikasjonsverksted der de får anledning til å øve seg i samtalens og kommunikasjonens kunst. Rollespill og video er sentrale verktøy i dette verkstedet for samhandling og samtale, vekst og utvikling. Det er de profesjonelle som har ansvaret for at samtalene med klientene blir så gode som mulig. Forfatterne fokuserer på ulike sider ved kommunikasjonsprosesser, hva som er viktig for å få til gode samtaler, samt perspektiver på og innfallsvinkler til det som er vesentlig for samtalen og samtalens kunst. Forfatterne viser hvordan en systemisk tilnærming kan være et overordnet perspektiv for forståelsen av kommunikasjon, og hvordan den kan benyttes som rammeverk og analyseredskap i opptrening av kommunikasjonsferdigheter. Bente Lindbæk er utdannet sosionom og familieterapeut med hovedfag i helsefag. I de senere år har hun vært særlig interessert i ferdighetstrening med rollespill og video som pedagogiske virkemidler. Hun har mange års erfaring som høgskolelektor og faglig veileder ved Høgskolen i Bergen. Anne-Marie Aubert er høgskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer. Hun har hovedfag i helsefag og er fagansvarlig for veilederutdanningene ved avdeling for helse- og sosialfag (AHS). Lars Even Olsen er utdannet sosionom og har bred yrkeserfaring som sosialkurator, sosialsjef, styrer og prosjektleder, helse- og sosialsjef og familieterapeut. Siden 1995 har han vært konsulent og bedriftsrådgiver i Unik Utvei. HJEMKOMST Kjersi Ericsson Roman. Forlaget Oktober I 1947 rekvirerer okkupasjonsmyndighetene i Tyskland en bygning som huser et barnehjem. Barna viser seg å ha norske mødre og tyske fedre. Under krigen ble de etterlatt i SS-organisasjonen Lebensborns varetekt, på føde- eller barnehjem som den norske avdelingen drev. Derfra ble de sendt til Tyskland små ariske spedbarn som Føreren hadde store planer for. Så døde Føreren i bunkersen sin, og barna ble glemt. Hva skal nå skje med dem? Dette er historien om menneskene som strever for å gi barna ei framtid: Røde Kors-medarbeideren Martin Rørvik vil redde dem fra Tysklands nød og ruiner: Emilie og Jack Travis styrer et overgangshjem og ønsker å gi barna en trygg, ny start. Men mest er det historien om barna, som ble fanget mellom storpolitikkens møllesteiner og merket på kropp og sjel. Kjersti Ericsson (f. 1944) er kriminolog og forfatter av en rekke sakbøker, sist Krigsbarn i fredstid sammen med Eva Simonsen (2005). Siden den skjønnlitterære debuten i 1968 har hun utgitt til sammen åtte diktsamlinger. Hjemkomst er hennes fjerde roman, den forrige Hekketid, kom i NORGES BARNEVERN - NR

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I

barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I Fotsvinner det kompetente barnet i overgangen? Skulebokkunnskap etter teik? Det et barna som skaper sammenhengene Barna bør skjermes mot mattepresset Samarbeidet og sammenhengene i vår skotekrets Skotestartsamtater

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune 1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan høsten 2011 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Og de her doktorene som putret hele tida

Og de her doktorene som putret hele tida En dyptgripende faglig uenighet fikk lov til å prege gjennomføringen av kurset. En uenighet som ikke bare var knyttet til kursets arbeidsmetoder, tema og læringsmål, men også til Felleskurs første studieårs

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

MOSOGN ESO 2015/2016

MOSOGN ESO 2015/2016 MOSOGN ESO 2015/2016 1 INNHOLD INNLEDNING 2 ELEVER 3 ANSATTE 3 OM ESO 4 DAGSRYTME 5 LEK 6 FRITIDSAKTIVITETER, IDRETTS- OG FRILUFTSAKTIVITETER 7 OMSORG OG TRYGGHET 8 KULTURAKTIVITETER 9 TILBUD OG PRISER

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Richard Juhlin. Best i verden

Richard Juhlin. Best i verden Talerforum matcher riktig taler, ekspert, inspirator med dine møter og kurs! Champagne, O Boy med blåbær og lidenskap Best i verden Richard er kjent for sin oppsiktsvekkende treffsikkerhet ved blindprøver,

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 ... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 BÆRUM KOMMUNE Prosjektet Små barn i barnehagen Et av målene i Bærum kommunes handlingsprogram for 2011 2014 var Barnehagen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer