Antall saker pr. saksbehandler i 1.linje barnevern. Erfaringstall fra barnevernledere i Oslo og Akershus.
|
|
- Tove Dahlen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Antall saker pr. saksbehandler i 1.linje barnevern. Erfaringstall fra barnevernledere i Oslo og Akershus. Undersøkelsen er gjort av Stein Grødal, Nordstrand barneverntjeneste, stein.grodal@bns.oslo.kommune.no, tlf , i perioden desember 2009 / januar Undersøkelsen er kommentert av; Vigdis Bunkholt, Mimmi Kvisvik, Anders Mathisen, Inger Tofthagen og Maria Reklev.
2 Oppsummering av undersøkelse om erfaringstall fra barnevernledere i Oslo og Akershus. Oppsummeringen inneholder: 1. Bakgrunn for og gjennomføring av undersøkelsen. 2. Resultat av undersøkelsen. 3. Erfaringer, kommentarer som er oppstått i dialog underveis i undersøkelsen. 4. Kommentarer på resultat av undersøkelsen fra; a. Vigdis Bunkholt, (Psykolog, spesiallist i klinisk psykologi. Hun har lang erfaring med barnevernsaker og driver et eget firma for undervisning og veiledning i barnevernet. Hun er særlig opptatt av fosterhjemsplasseringer fosterbarn og fosterforeldre. 3.revisjon av hennes bok Fosterhjemsarbeid gis ut på Gyldendal forlag om kort tid.) b. Mimmi Kvisvik (3.nestleder i Fellesorganisasjonen (FO. Har vært helse- og sosialsjef i Notodden kommune i 10 år, arbeidet ved institusjon for ungdommer med sosiale og personlige tilpassningsvansker i 17 år. Utdannet sosionom, sosialpedagog og har grunnfag i kriminologi, fritidspedagogikk og prosjektledelse.) c. Anders Mathisen (Utviklingskonsulent i NOVA (Norsk forskningsinstitutt for oppvekst, velferd og aldring) med barnevern som sitt fagfelt og med arbeidserfaring fra akuttpsykiatrien, flyktningmottak, UNGBO, samt seks år som organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn. Utdannet sosiolog.) d. Inger Tofthagen (fylkesmannen i O&A, har lang fartstid med tilsyn og oppfølging av bydeler og kommuner i Oslo og Akershus innefor barnevernfeltet. Hun har lang erfaring i drøftelser med ledere av barneverntjenester som sliter. Som tidligere leder i sosial- og familieavdelingen og i nåværende stilling som rådgiver har hun god innsikt i utfordringer som barneverntjenesten lever med. ) e. Maria Reklev (Organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn (Lfb). Utdanningsbakgrunn innenfor psykologi og kriminologi. Har arbeidet med konfliktråd og megling over flere år med særlig vekt på opplæring og systemutvikling. Har videre ledet prosjekter med fokus på voldelige jenter i gjeng samt utført flere tiltak på oppdrag fra barnevernet. I sitt arbeid i Lfb har hun nærkontakt med barnevernsbarn som merker direkte konsekvensene av hvordan barnevernet fungerer og betydningen av en stabil saksbehandler med nok tid til menneskene i hver enkelt sak.) 5. Vedlegg. 1. Bakgrunn for og gjennomføring av undersøkelsen. På fylkesmannens konferanse på Klækken våren 2009, ble det dannet en gruppe med representanter fra noen kommuner og bydeler. Bakgrunnen for dannelsen av gruppen var en urovekkende stor arbeidsbelastning på ansatte i 1.linje tjenesten i barneverntjenesten. Gruppen skulle se nærmere på mulighetene for å finne en norm på antall saker pr. saksbehandler, slik mange andre yrkesgrupper har. Dette bl.a. for å gjøre arbeidssituasjonen for saksbehandlere i barneverntjenesten tilfredstillende / god nok og gjennom dette øke barneverntjenestens mulighet for å kunne gjøre en tilfredstillende jobb overfor barn og unge og deres familier i henhold til barnevernloven. Som ledd i drøftingen ble det foretatt en undersøkelse av barnevernlederes opplevde erfaring. En erfaring som ble konkretisert ned i tall. Erfaringstall som helt sikkert vil bestrides av flere, men som mange vil kunne mene, kan gi en pekepinn på hva barnevernledere i Oslo / Akershus opplever er et riktig tall for dem.
3 Barnevernledere fikk tilsendt spørreskjema i posten (1.spørrerunde). Noen svarte direkte på dette uten å kommentere ytterligere. Andre flettet inn kommentarer, selv om det i utgangspunktet ikke var lagt til rette for det. Noen barnevernledere tok kontakt pr. telefon for å høre mer om tanken bak undersøkelsen. Særlig gjaldt dette for barneverntjenester som hadde ulik organisering fra spørsmålene. Enkelte lurte også på om kontorfaglig personell skulle medregnes. Det ble da klargjort at barnevernleder kun skulle tenke på saker som den enkelte saksbehandler skulle arbeide med. Kommentar om betydning av kontorfaglig hjelp ble knyttet inn som kommentar. Selv om man ble bedt om å samle seg om ett tall for hvert spørsmål, var det likevel noen som valgte å gi tilbake en skala (dvs. stryke under flere tall). Det fremkommer i spørreskjemaet at dersom du stryker under flere tall vil gjennomsnittet av disse tallene bli forstått som svaret eller erfaringstallet du gir. Gjennomgående ble midtverdi brukt og ikke gjennomsnitt. Når midtverdien for eksempel kom på 16,5 ble barnevernleder ringt opp og spurt om tallet derved ble 16 eller 17. Det var spennende å erfare at mange barnevernledere da hadde klare tanker om at tallet fra dem skulle være slik eller slik. Opplevelsen som sitter igjen fra dette er at de fleste barnevernledere hadde en klar oppfatning av hva som var riktig for dem, dvs. om tallet skulle opp eller ned når forskjellen var 0,5. Opplevelsen av maksgrense (maks antall saker pr. saksbehandler) var viktig for flere å få frem i det svar de gav. Det var også noen få barnevernledere som ringte tilbake å endret sitt erfaringstall etter å ha tenkt ytterligere gjennom dette. 2. spørrerunde, dvs. en påminningsrunde til de som ennå ikke hadde svart ble gjort pr. e-post. Flere svarte da tilbake på e-post, enten ved bare å gi tilbakemelding med tall. Noen valgte også her å knytte noen kommentarer til tilbakemeldingen. 3.spørrerunde ble gjort pr. telefon til barnevernleder. I denne runden fremkom også mange interessante kommentarer. Alle kommentarene ble dernest prøvd samlet under pkt. 3, slik at ingen bydeler/kommuner skulle kunne gjenkjennes som den som hadde gitt svarene. Det kan selvsagt være enkelte kommentarer som ikke har kommet med, men hovedinnholdet i kommentarene anses likevel å fremkomme under kulepunktene i pkt. 3. Kommentarene som er fremkommet anses å gi viktig informasjon som må knyttes til erfaringstallene under. Gjennomgående har undersøkelsen fått svært god respons. Interessen for at ansatte i barneverntjenesten har for mye å gjøre er overveldende blant dets ledere. Se for øvrig vedlegg.
4 2. Resultat av undersøkelsen. Forutsettingen for svarene på Sp. 1 og Sp. 2 er at barnevernleder tenker at saksbehandler i 1.linjetjenesten arbeider med: 1. Mottak, undersøkelse og tiltak. 2. Oppfølging av fosterhjem. Sp. 1 Sp. 2 Antall svar sp..1 Antall svar sp..2 Lavest tall sp..1 Høyest tall sp..1 Lavest tall sp..2 Høyest tall sp..2 Oslo Kommune av av Akershus av av *16 *14 34 av av Oslo Kommune & Akershus *= erfaringstallene fra alle bydeler og kommuner som har svart, del på antall bydeler og kommuner (Oslo og Akershus) som har svart totalt. 3. Erfaringer, kommentarer som er oppstått i dialog underveis i undersøkelsen. Alle bydeler / barnevernledere i Oslo Kommune har svart på henvendelsen. En barnevernleder gav uttrykk for at det var umulig å svare på Sp.1 på grunn av bydelens særlige organisering. I Akershus har alle kommuner / barnevernledere besvart henvendelsen unntatt to barnevernledere / kommuner. En barnevernleder viser til at vedkommende ikke er fortrolig med at det skal handle om norm pr. saksbehandler. Fordi dette er en så kompleks jobb og at et hvert kontor har fokus på ulike områder og hvordan man skal jobbe. Det vises videre til at det er leders oppgave å hele tiden melde fra om hvilke oppgaver man ikke får løst i tjenesten på grunn av knappe ressurser og rapportere om hvilke konsekvenser det får, eks. på hvilke områder man ikke klarer å følge lovpålagte oppgaver. Andre barnevernledere har også uttrykt at det er vanskelig å skulle tenke seg at en saksbehandler skal arbeide med mottak, undersøkelse og tiltakssaker fordi dette ikke er tilfelle i den organisering de selv er ansvarlig for nå. Likevel har altså de fleste barnevernledere valgt å svare ut ifra sin erfaring. Flere har vist til mange år i barnevernsbransjen og derved til at erfaring er ut ifra opplevd kompetanse over tid. Noen barnevernledere har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å bli hengt ut for de tall de har oppgitt, og det har vært nødvendig å klargjøre at det ikke er tallene fra hver bydel eller hver kommune som er måltallene her, men midtverdien av Oslo og Akershus, alene og felles. Uroen hos enkelte barnevernledere for å bli hengt ut, synes å være fremtrendene hos barnevernledere som ligger i det høyeste eller i det laveste skikt av tallene. De fleste viser til at man kan ha flere mottak, undersøkelse og tiltakssaker enn fosterhjemssaker, mens andre mener motsatt. De fleste viser til at de i sine erfaringstall har lagt vekt på tanken om at saksbehandler skal kunne gjøre en tilfredstillende jobb, barnevernfaglig og innenfor lov og regelverk. Mange viser også til at når man har for mange saker, klarer man ikke å ha tilfredstillende oversikt og at barn derved ikke får den hjelp og støtte som barnevernloven fordrer. Flere barnevernledere sier de har drøftet antall saker med sin barneverngruppe og at tallet de har havnet på er speilet av dette. En trekker frem at man som leder kanskje er blitt for vant med at mange saker pr. saksbehandler er normalt / riktig og viser til at tankeprosess rundt dette gav et annet erfaringstall en først tenkt. Andre argumenter som er fremkommet er i kortversjon; Individuell arbeidskapasitet er avgjørende for hvor mange saker den enkelte kan ha. Kort eller lang erfaring i barneverntjenesten kan ha betydning. Det kan variere over en tidsperiode hvor mange saker en saksbehandler kan ha. Det spiller inn hvor mange saker som har en medsaksbehandler (nr. 2). Hver enkelt saks kompleksitet er avgjørende.
5 Om den enkelte sak er del av en familie eller ei påvirker antallet saker pr. saksbehandler. Antall familier pr. saksbehandler er med i vurderingen. Om saksbehandler har kontorfaglig støtte i enkelte arbeidsoppgaver er avgjørende. Om saksbehandler har god tilgang på støtte, veiledning og hjelp til å prioritere fra ledelse er avgjørende. Andre arbeidsoppgaver som den enkelte saksbehandler er pålagt er avgjørende. Ulike kontorer har ulike fokusområder og jobber ulikt i forhold til forebyggende arbeid, samt prioriteringer i ulike saker. Kulturen på arbeidsplassen for opplevd mengde arbeid hver enkelt skal kunne ha knyttet til kvalitet i hver enkelt sak, kan spille inn. Antall akuttsaker kan ha betydning. Antall saker til fylkesnemnd og saker i rettsystemet kan ha betydning. Hvordan bydel / kommune internt arbeider sammen knyttet til familier innenfor psykisk helsevern, familier med behov for sosialhjelp etc. kan ha betydning. Antall saker med behov for tolk kan ha betydning (språkvansker). Antall oppfølgingsbesøk i fosterhjem som er langt vekk kan ha betydning. (4 lovpålagte besøk, kontra mengde redusert antall besøk til 2 pr. år). Fosterhjem innebærer også godkjenninger og plasseringer / innflytting i fosterhjem. Antall fosterhjemssprekk kan ha betydning. Antall mengde tilsynsansvar i bydel, kommune kan ha betydning. Hvorvidt bydelen / kommunen man arbeider i har et godt omdømme kan ha en betydning. Bydelens / kommunens personalpolitikk kan ha betydning. Hvorvidt kontoret tar imot studenter fra høyskolene kan ha betydning. Høyt sykefravær påvirker at andre må steppe inn i andres saker påvirker. Slitasje på saksbehandlere over tid har betydning, bl.a. for stabilitet på arbeidsplassen. Stadig unge nye medarbeidere, stor turn-over på arbeidsplassen påvirker kapasitet. Antall adopsjonsaker pr. kontor pr. saksbehandler har betydning. Antall råd / veiledningssamtaler som ikke vises som sak, kan ha betydning for mengde pr. saksbehandler. 4. a. Kommentarer på resultat av undersøkelsen fra Vigdis Bunkholt. Det er verdifullt at det ble tatt initiativ til kartlegging av opplevd arbeidsbelastning i 1.linjetjenesten. Egne erfaringer stemmer godt med inntrykket av at 1.linjen sliter med høy belastning, og at det kan være av interesse å se nærmere på muligheter for å få en arbeidssituasjon saksbehandlere kan leve med. Når jeg ser på resultatet av undersøkelsen, ser det ut for meg som om normering er en vanskelig vei å gå. Svarene viser jo tydelig hvor mange faktorer som påvirker kompleksiteten og belastningen i saker og hvor variable ressurser som går til saksbehandlingen. Det er imidlertid interessant at diskusjonen rundt spørsmålene som er stilt i undersøkelsen gav opphav til å tenke nytt omkring et ønsket gjennomsnittstall. Refleksjon over egen praksis er alltid gunstig! Hvis en skulle lande på et ønsket gjennomsnitt, tenker jeg det er viktig at hele teamet er informert om hvilken belastning det ligger i de enkelte sakene, og at bydelsadministrasjonen, ev. andre administrativt overordnete også er orientert. Uansett om man lander på et tall eller hvilket tall man i så fall lander på, må det også være svært interessant å se på hvilke rammer 1.linjen har for arbeidet sitt. Jeg tenker lønn, antall stillinger, både generelt i barnevernet og knyttet til enkeltkontorer, kompetansekrav, tilgang til veiledning, merkantil støtte, samarbeidsforhold utenfor barneverntjenesten osv. (flere av disse faktorene ble nevnt over). Og ikke minst: Hva slags
6 forhold saksbehandlerne har til sin leder og lederen til sin bydelsadministrasjon (eller andre). I den sammenheng er det bekymringsfullt at enkelte barnevernleder er redde for å bli hengt ut hvis de ligger over eller under gjennomsnittet. En barnevernleder kan komme i klem mellom sine saksbehandlere og sin administrasjon. Jeg er ikke sikker på at alle administrative ledere har tilstrekkelig innblikk i den komplekse virkeligheten barnevernet arbeider i, samtidig som de jo også er fanget" i den byråkratiserte og økonomiske tenkningen som nå gjennomsyrer barnevernet. Jeg forstår at refleksjoner som disse ligger utenfor den aktuelle undersøkelsen, men ville allikevel nevne det. Jeg synes det er vanskelig å kommentere utover dette, men håper det gir litt innblikk i hvilke assosiasjoner jeg fikk da jeg leste oppsummeringen. 4. b. Kommentarer på resultat av undersøkelsen fra Mimmi Kvistvik. Fellesorganisasjonen (FO) har inneværende Kongressperiode på dagsorden at vi skal arbeide med å utvikle bemannings- og kompetansenormer. Vi har for tiden under utarbeidelse en videre strategi for dette arbeidet i forbundet. Denne strategien vil inneholde et forankrings-, dialogbasert utviklingsarbeid og politisk påvirkningsarbeid. Bakgrunnen for at FO er opptatt av å utvikle bemannings- og kompetansenormer er fordi vi anser kapasitet og kompetanse som viktige faktorer for å sikre god kvalitet i tjenestene. Dernest fordi vi mener at en veiledende norm kan gi grunnlag for gode drøftinger i den enkelte tjeneste på hva som er et faglig forsvarlig antall saker å arbeide med pr. saksbehandler. Da vi for kort tid siden ble kontaktet av Arbeidsgruppe for stillingsnorm i barnevernet passet dette godt inn i arbeidet vårt, og samarbeidet har representert et godt bidrag i arbeidet. Dette har også aktualisert at vi konsentrerer oss i første omgang om å utvikle en bemanningsnorm for det kommunale barnevernet. Videre ønsker vi gå videre å utvikle tilsvarende normer for andre tjenesteområder som er aktuelle for FO-medlemmer. I første møte med Arbeidsgruppe for stillingsnorm i barnevernet ble foreløpige resultater for undersøkelse om erfaringstall fra barnevernledere i Oslo og Akershus lagt fram. Dette var en svært interessant undersøkelse for oss da vi også primært ønsker å bygge normsettingen på erfaringer fra feltet; fra tillitsvalgte, aktuelle fagmiljøer og forskere m.fl. Det er bra at undersøkelsen er gjort, og det gir allerede gode og målrettede diskusjoner lokalt og i arbeidet som skjer i arbeidsgruppe for bemanningsnorm. Jeg er derfor glad for at jeg har fått anledning til å kommentere funnene i undersøkelsen. Dette er en foreløpig tilbakemelding fra meg som 3. nestleder i FO, og ingen tilbakemelding som har vært underlagt organisatorisk behandling i FO. Undersøkelsen har en svært god svarprosent. Jeg vurderer at dette kan si noe om interesse og behov for en bemanningsnorm i fagfeltet. Utvalget for undersøkelsen er barnevernledere som dekker en stor andel (22 %) av det kommunale barnevernet i Norge; samtlige kommuner i Oslo og Akershus. Undersøkelsen har en svært god svarprosent ved at 35 av 37 kommuner har besvart. Begge forhold gir funnene tyngde. Det er videre liten forskjell på medianscore mellom Oslo og Akershus, og de to fylkene samlet. Det er heller ikke stor forskjell mellom mottak, undersøkelse og tiltak (sp 1) og oppfølging av fosterhjem (sp 2). Samlet kan dette gi grunnlag for å si noe generelt rundt bemanningsnorm (antall saker/saksbehandler). På den annen side forteller spriket 10 lavest og 22 høyest at det ikke er enkelt å sette ett tall, og at det sannsynligvis vil være behov for å sette et intervall. Dette intervallet bør ikke være så stort som fra 10 til 22 saker. Det som kommer frem under andre argumenter kan forklare noe av forskjellen mellom de avgitte erfaringstallene. Faktorer som presenteres under andre argumenter kan på denne måten forstås som ulike faktorer som kan øke eller redusere antallet saker/saksbehandler.
7 Fellesorganisasjonen (FO) har samarbeidet med Dansk Socialrådgiverforening og latt seg inspirere av deres arbeid i vårt arbeid med å utvikle bemanningsnormer, og de har valgt å sette et veiledende intervall for ca antall saker pr saksbehandler. I tillegg har de utviklet ulike faktorer som innvirker på normtallet. Slik jeg ser det kan det være mulig å utvikle informantenes andre argumenter til slike faktorer. Vi ser fram til et videre samarbeid med arbeidsgruppe stillingsnorm i barnevernet og ønsker å fortsette arbeidet med å utvikle en bemanningsnorm bl.a. sammen med dere. 4. c. Kommentarer på resultat av undersøkelsen fra Anders Mathisen. Undersøkelsen som foreligger gir et godt utgangspunkt for en videre diskusjon rundt praktiske, faglige og politiske utfordringer ved det å finne frem til en norm på antall saker pr. saksbehandler. Kulepunktene under kapittel tre gir en god indikasjon på hvor kompleks en slik prosess er. Tallene i denne undersøkelsen er erfaringstall, et godt begrep som illustrerer metoden som er brukt av respondentene. Barnevernsledere bruker all den erfaring, kompetanse og kunnskap de besitter og resonerer seg frem til et tall for sin tjeneste. Et alternativ ville være å utarbeide en felles mal/veileder for hvordan man skulle regne seg frem til et normtall. Da ville alle respondentene i undersøkelsen ha brukt samme fremgangsmåte i sine beregninger/vurderinger. Dette ville igjen gjøre det teoretisk mulig å sammenlikne tallene mellom kommuner og bydeler. Spørsmålet blir som følger: Klarer en mal/veileder å fange opp den kompleksiteten som er beskrevet under kulepunktene i denne undersøkelsen? Hvordan skal man eventuelt vekte momentene som må med i en mal/veileder? Det første spørsmålet understreker en metodisk utfordring, det andre understreker både metodisk, juridisk, politisk utfordringer. Det hadde vært meget spennende å begynne utviklingen av en slik veileder slik arbeidsgruppa fra Klekken, FO og NOVA har diskutert. NOVA som jeg representerer hadde sett på dette som et forskningsbasert utviklingsarbeid, der praksisfeltet, fagorganisasjonen og forskere går sammen for å utvikle en veileder. Det er imidlertid flere utfordringer på veien: Kanskje finner man ut at momentene vanskelig lar seg operasjonalisere og veilederen ikke vil holde faglig og metodisk? Kanskje vil arbeidet med en veileder bli for politisk betent? Uansett vil det være viktig å starte opp en prosess og et arbeid med en veileder og dermed få svar på spørsmålene ovenfor. Enten så holder en veileder både faglig og politisk og blir en realitet, eller så står vi igjen med erfaringstall. Det er viktig å presisere her at erfaringstall ikke er basert på kunnskap av en dårligere kvalitet, kanskje tvert i mot, svakheten er bare at en ikke kan bruke de til å sammenlikne tjenester. Denne lille rapporten gir allerede noen interessante innspill for veien videre i jakten på å finne en norm på antall saker pr saksbehandler. 4. d. Kommentarer på resultat av undersøkelsen fra Inger Tofthagen. Jeg har vært med på flere diskusjoner opp gjennom årene om det er mulig å finne en veiledende norm for antall saker pr. saksbehandler i barneverntjenesten. Resultatet har hver gang strandet på alle hensyn som må tas for å komme frem til et slikt tall. Disse hensynene kommer godt frem i tilbakemeldingene fra barnevernlederne i undersøkelsen. I tillegg kommer ulik type organisering og nye typer stillinger inn i barneverntjenesten. Gjennom de halvårlige rapporteringene om status i barneverntjenesten til Fylkesmannen ser vi hvor problematisk det er å definere hvilke stillinger som skal medregnes som fagstillinger i rapporteringen. En del større barneverntjenester har etter hvert ansatt egne personer til ulike typer tiltak i stedet for å kjøpe tjenester til å utføre disse oppgavene. Skal man dele antall barn i barneverntjenesten på antall fagstillinger vil dette derfor komme skjevt ut. Mindre
8 barneverntjenester som kjøper ulike type tjenester vil fremstå med større belastning pr. stilling enn store kontorer som ansetter egne personer. Ser vi utviklingen over år i forhold til økende antall meldinger til barneverntjenestene ser vi at økningen i antall stillinger ikke holder tritt med innkomne meldinger. Her er det forskjeller mellom de ulike bydeler og kommuner, men sett under ett er det ingen tvil om at belastningen på de ansatte i tjenestene har økt kraftig. Tall for 2000 og 2009 i Oslo og Akershus vil kunne illustrere dette: Oslo: Meldinger pr Akershus: pr e. Kommentarer på resultat av undersøkelsen fra Maria Reklev. Det har vært en økning i antall saker i barnevernet. Antall saksbehandlere har ikke økt i tilsvarende grad. Barn og ungdom i barnevernet forteller om saksbehandlere som det er vanskelig å få tak i, om at alt tar så lang tid men at samtaler tar for kort tid. De forteller også om et stadig skifte av saksbehandler som de skal skape en relasjon til og, ikke minst, få tillit til. De forteller også om uutholdelige situasjoner enten hjemme eller i fosterhjemmet som ikke blir tatt skikkelig tak i slik at de får riktig hjelp tidsnok. Hvert enkelt barn har også foreldre og et nettverk som bør ivaretas og inkluderes for en best mulig håndtering. Dette er stemmene til de barna som har fått kommet inn i barnevernet. Det er også viktig å sette fokus på de barna som ikke er en sak. De barna hvor undersøkelsen avsluttes. Noen av dem burde vært en sak. Det er langt fra sikkert at grunnen til bekymringsmeldingen er den mest alvorlige svikten i omsorgen. Det kan ta lang tid og grundige undersøkelser før for eksempel overgrep og rus avdekkes. En kapasitet som det ser ut til ikke alltid er der. At barn ikke får den hjelpen de skal ha fra barnevernet skyldes flere faktorer, men det er tydelig i de tilbakemeldinger som Lfb får at kapasiteten, kompetansen og rammebetingelsene som den enkelte barneverntjeneste har er vesentlig for barnets beste. Det kan være vanskelig å sette en fast norm for antall saker som skal gjelde alle og alt. Undersøkelsen peker selv på dette. Men, det er viktig å få en indikator som kan si noe om dette da det opplagt er en begrensning i antall saker en enkelte saksbehandler kan sitte med og samtidig ivareta sakene i henhold til barnevernloven og til barnets beste. Jeg ønsker også å påpeke at barnevernsledere uttrykker bekymring for å bli hengt ut er et signal som er viktig å ta seriøst og gå lenger inn i. Det er svært viktig å tilstrebe et barnevern som er åpent for innsyn og rapportering samtidig som alle ansatte opplever trygghet og støtte fra sine øverste ledere. Innsyn og muligheten for å si fra om vanskelige forhold er en forutsetning for å kunne foreta hensiktsmessige endringer som vil gjøre barnevernet optimalt både for de man skal hjelpe og for de ansatte. 5. Vedlegg: 1.) Brev til barnevernledere med bakgrunn for undersøkelsen og spørreskjema. Att: Barnevernledere i Oslo og Akershus. Vedlegg 1.
9 Som noen av dere kanskje husker fra Fylkesmannens konferanse på Klækken våren 2009, fremkom at barneverntjenestene i disse to fylkene representerte ca. 25% av landets barnevern. Ett tema var en urovekkende stor arbeidsbelastning på ansatte i 1.linje tjenesten. I dette temaet ble det vist stor interesse for problemstilling knyttet til; antall saker pr. saksbehandler. Noen uttrykte behov for å finne en norm på antall saker pr. saksbehandler, slik mange andre yrkesgrupper har. Det var enighet om at temaet burde drøftes nærmere for om mulig å komme frem til noe som kunne brukes til å gi viktige signaler til overordnede myndigheter i utarbeidelse av lov og retningslinjer. På Klækken ble det satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra ulike barneverntjenester i Oslo og Akershus for å se nærmere på dette. Gruppen har hatt ett møte. På møtet fremkom mange spennende problemstillinger, men det var enighet om at temaet er komplisert dersom man forventer å få med seg alle ulike problemstillinger i en innstilling. Istedenfor å tenke kompleksitet, vil vi dra nytte av din opplevde erfaring. Vi ønsker at din erfaring konkretiseres ned i tall. Erfaringstall som helt sikkert vil bestrides av flere, men som mange vil kunne mene, kan gi en pekepinn på hva barnevernledere i Oslo / Akershus opplever er et riktig tall for dem. Når alle erfaringstallene er innkommet vil man oppsummere disse og gi tilbakemelding til dere alle om hva denne undersøkelsen basert på erfaring viste. Erfaringstall kan også viderebringes byråd og rådmenn, samt fylkesmannen i Oslo og Akershus for bruk slik de best finner det for godt. Det forutsettes at du kun tenker på saksbehandlere i 1.linjtjenesten som arbeider med: 3. Mottak, undersøkelse og tiltak. 4. Oppfølging av fosterhjem. Om du har spørsmål til undersøkelsen kan du kontakte Stein Grødal, Nordstrand barneverntjeneste, tlf , eller sende en e-post til stein.grodal@bns.oslo.kommune.no Dersom du velger å sende svarene på e-post, er det helt i orden. Bruk e-postadressen ovenfor. Dersom du vil bruke skjemaet og sende pr. post, send til Nordstrand barneverntjeneste, Raschvei 38a, 1153 Oslo. Merk konvolutten erfaringstall. Frist for innlevering er: Resultatet vil bli drøftet i arbeidsgruppen den Spørsmålene vi ønsker at du besvarer er følgende (se side 2) : ( 1. Mottak, undersøkelse og tiltak.) I gjennomsnitt, hvor mange saker (ett barn er en sak) pr. saksbehandler opplever du vil være riktig for at en enkelt saksbehandler skal kunne få gjort en tilfredstillende jobb, eller god
10 nok jobb overfor de barn/familier som er i barnevernet. (Understrek det tallet på antall saker pr. saksbehandler, du opplever gjennom din erfaring, blir det riktigste tallet for deg. Dersom du mener at antall sakser pr. saksbehandler skulle være lavere enn 10, ev. høyere enn 29, skriver du inn tallet selv. Dersom du stryker under flere tall vil gjennomsnittet av disse tallene bli forstått som svaret eller erfaringstallet du gir). (Et lavere tall enn 10: ) 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29 (Et høyere tall enn 29: ) ( 2. Oppfølging av fosterhjem.) I gjennomsnitt, hvor mange saker (ett barn er en sak) pr. saksbehandler opplever du vil være riktig for at en enkelt saksbehandler skal kunne få gjort en tilfredstillende jobb, eller god nok jobb overfor de barn/familier som er i barnevernet. (Understrek det tallet på antall saker pr. saksbehandler, du opplever gjennom din erfaring, blir det riktigste tallet for deg. Dersom du mener at antall sakser pr. saksbehandler skulle være lavere enn 10, ev. høyere enn 29, skriver du inn tallet selv. Dersom du stryker under flere tall vil gjennomsnittet av disse tallene bli forstått som svaret eller erfaringstallet du gir). (Et lavere tall enn 10: ) 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29 (Et høyere tall enn 29: ) Erfaringstallene over er gitt av :... (tittel og navn). Fra barneverntjenesten i:.kommune / bydel. Tallene er gitt ut fra min erfaring den (dato)
Kartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid
Kartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innhold 1. Bakgrunn og formål med dialogmøtene... 1 2. Utvelgelse av kommuner og bydeler... 2 3. Oppsummering
DetaljerBrukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008
Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens
DetaljerFaktorer som påvirker bemanningsnorm (Versjon 1.september 2010)
Faktorer som påvirker bemanningsnorm (Versjon 1.september 2010) Denne listen er ment som en inspirasjon til diskusjon. Listen inneholder en rekke faktorer som kan påvirke hvor mange saker en saksbehandler
DetaljerInnspill til barnevernslovutvalget
Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerInnhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18
Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem
DetaljerResultater brukerundersøkelsen 2011 14. november 2. desember
NAV Sør-Trøndelag Resultater brukerundersøkelsen 211 14. november 2. desember Hvordan tolke funnene i undersøkelsen Målgruppe: Personer som henvendte seg i mottaket eller hadde timeavtale med veileder.
DetaljerOfot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.
Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerOslo kommune Kommunerevisjonen
Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200044-5 Hanne Sophie Hem 126.6 Revisjonsref: Tlf.: 23 48 68 18 BARNEVERNTJENESTENES
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerVedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018
Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018 Vedlagt følger rapporter fra kommunenes halvårsrapportering for første halvår 2018. 1. Multirapport 2. Fylkesoppstilling 3.
DetaljerPresentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015. «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern»
Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015 «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern» oktober 2014 2 Bakgrunn Barneombudets hovedprosjekt sommeren 2014 høsten 2015 er tvangsbruk
DetaljerEtterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn
DetaljerUtilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010
Utilsiktet flytting fra fosterhjem Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Adrian 17 år; 6 år i samme fosterhjem rømte - nå: tredje institusjon på knappe to år - Hva
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerBarne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014
Barne- og familietjenesten Fosterhjemsundersøkelsen 214 Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Om Fosterhjemsundersøkelsen 214...5 1.2. Datagrunnlag, svarprosent og avgrensninger...5 1.3. Hvordan lese og tolke
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED HOMANSBYEN FAMILIEVERNKONTOR
Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED HOMANSBYEN FAMILIEVERNKONTOR Dato for tilsynsbesøk: 14.10.2014. Tilsynet ble utført av Berit Roll Elgsaas og Mary Jonassen. Tilsynet ble gjennomført
DetaljerLOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE
LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,
DetaljerMaster i barnevern av Anita Sæther Jensen
Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode
DetaljerHva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?
Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av
DetaljerEgenvurdering. Ressurser og muligheter
Egenvurdering Ressurser og muligheter // Egenvurdering Hvilke ressurser har jeg? Hvordan kan jeg best gjøre bruk av min kunnskap og erfaring? Hvordan og når kan jeg komme i ønsket arbeid eller aktivitet?
DetaljerKartleggingsrapport 2015
Kartleggingsrapport 2015 Tilsyn med barn i fosterhjem Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innhold 1. Bakgrunn og formål med kartleggingen... 2 2. Tilsynsoppfølging og kartlegging... 2 3. Dialogmøter... 3 4.
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerOslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 200500772 Arkivkode: 042.1 Saksbeh: Borgny Arthur Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 06.03.2006 Oppvekstkomite 13.03.2006 Bydelsutvalget
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerForvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem
Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerNyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 13-18 år
Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500
DetaljerBrukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...
BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0
DetaljerFOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK
Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN OG UNGE KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerPraktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.
NKI-seminar 10.september 2009 Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. Læreplanen Jeg er forpliktet til å si
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerFylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem ved Numedal barneverntjeneste 2014 Vertskommunens adresse: Nore og Uvdal kommune, Sentrum 16, 3630 Rødberg
DetaljerBarnevernet - til barnets beste
Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov
DetaljerBARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR
Saksframlegg Arkivsak: 10/1900-7 Sakstittel: BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2011 K-kode: F47 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerFoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK
Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK «Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil med meg når jeg
DetaljerFriskere liv med forebygging
Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....
DetaljerBrukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune
Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....
DetaljerSPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013
SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerStudiestedenes tematisering av overgrepsproblematikk.
Studiestedenes tematisering av overgrepsproblematikk. Av Hans StifossHanssen. Dette er den siste delen av empirien, som handler om hva som gjøres av forskjellige ting for at kirken skal kunne bli et mye
DetaljerHvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon?
Hvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon? Juni 2014 Ph.d.-kandidatutvalget ved Det humanistiske fakultet, UiB (STIP-HF) 1 Innhold Bakgrunn Resultater Utvalg Hvor fornøyd var ph.d.-kandidatene
DetaljerNordreisa Familiesenter
Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt
DetaljerSøknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 26.02.2013 011/13 UBER Kommunestyret 07.03.2013 017/13 UBER Saksansv.: Anne Regi Ring Arkiv:K1-410 - Ansettelser, engasjementer
DetaljerVeiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven
Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger
DetaljerLandsomfattende tilsyn
Landsomfattende tilsyn 2013-2016 2013-2014: Tilsyn med oppfølging av barn i fosterhjem 2015-2016: Tilsyn med barneverntjenestens arbeid med meldinger 2013/2014 -Tilsyn med oppfølging av barn i fosterhjem
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste
DetaljerHvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?
Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig
DetaljerRapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011
Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerRapport fra rådgivningstjenesten 2015
Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål
DetaljerDeres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO
ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310 5020
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF
FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø
DetaljerBarnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal
Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Gausdal kommunes barneverntjeneste Seks ansatte: 5.2 fagstillinger, 0.2 merkantil stilling Tre barnevernpedagoger og to sosionomer, Unni Giljarhus,
DetaljerOrganisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)
Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet e-post: postmottak@bld.dep.no Oslo 11.12.2013
DetaljerBarne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo
Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem
DetaljerNTL-UNDERSØKELSEN 2015
NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 0-12 år
Til deg som bor i fosterhjem 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsfører: Saksbehandler: Forord til de voksne Denne brosjyren er laget for barn i aldersgruppen 0-12 år som bor i fosterhjem. Teksten er utformet
DetaljerSTUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2013-2014 Innhold 6.4 Studentmedvirkning 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater... 4 3. Uttalelse fra Studentutvalget...
DetaljerForelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger
Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:
DetaljerArbeidsmiljøundersøkelsen 2005
Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET NEDRE ROMERIKE
Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET NEDRE ROMERIKE Dato for tilsynsbesøk: 13.11.2012. Tilsynet ble utført av Mary Jonassen og Gro Bakkerud. Tilsynet ble gjennomført
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. Tilsyn med fosterhjem
TRONDHEIM KOMMUNE Tilsyn med fosterhjem Januar 2004 Forord Denne rapporten oppsummerer resultatet av undersøkelsen Tilsyn med fosterhjem. Undersøkelsen ble foretatt i desember 2003. Rådmannen har hatt
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerRÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015.
RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. Bente Nestvold, Barnevernleder Verdal kommune TAKK det er en ære å få muligheten til å snakke til denne forsamlingen. Og - det er viktig for det barnevernfaglige
DetaljerKommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo
1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD
DetaljerIkke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012
Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk
DetaljerSkriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger
Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerModell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor
Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor Bufetat, region sør 2016 MODELLBESKRIVELSE AV BARN I MEKLING (BIM) Historikk Barn i mekling (BIM)
DetaljerMedarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen
Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerAVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA
AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerResultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)
Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation
DetaljerForskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015
Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka
DetaljerFaggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN
Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...
DetaljerSosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?
Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole
Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerBLI TRAINEE. i Bufetat! Traineeprogrammet i Barne-, ungdoms- og familieetaten
BLI TRAINEE Traineeprogrammet i Barne-, ungdoms- og familieetaten i Bufetat! Vi søker deg som har ikke-vestlig minoritetsbakgrunn og sosialfaglig utdanning Folder_BufDir_Trainee.indd 1 25.02.10 13.56 ETNISK
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med Bydel Frogners arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem Virksomhetens adresse: Sommerogata 1, Oslo Tidsrom for tilsynet: 27.11.2013 26.5.2014 Kontaktperson
Detaljer