Samarbeid med, og oppfølging av foreldre som har barn plassert utenfor hjemmet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeid med, og oppfølging av foreldre som har barn plassert utenfor hjemmet"

Transkript

1 Samarbeid med, og oppfølging av foreldre som har barn plassert utenfor hjemmet Familiesamarbeidsmodell ved Hegglia barnehjem Kristin Horneman og Cecilie Elmkvist Rapport 2013 Høgskolen i sør-trøndelag og Frelsesarmeen

2

3 Høgskolen i Sør-Trøndelag og Frelsesarmeen Samarbeid med, og oppfølging av foreldre som har barn plassert utenfor hjemmet Familiesamarbeidsmodell ved Hegglia barnehjem Kristin Horneman og Cecilie Elmkvist 2013

4

5 Forord Denne rapporten handler om hvordan en kan samarbeide med foreldre, og følge opp foreldre som har barn plassert utenfor hjemmet. I rapporten har vi vektlagt å vise hvorfor det gagner barnet at foreldrene blir fulgt opp, og vi beskriver en modell for hvordan dette kan foregå i praksis. Vi har snakket med foreldre for å få fram deres synspunkter og erfaringer på samarbeid og oppfølging. Prosjektet er «bestilt» av Hegglia barnehjem, og de ansatte har vært viktige premissleverandører for utformingen av familiesamarbeidsmodellen, slik den presenteres i kapittel 5. Prosjektet har vært ledet av Kristin Horneman, Høgskolen i Sør-Trøndelag, og medarbeider fra Hegglia barnehjem har vært Cecilie Elmkvist. Rapporten er i hovedsak ført i pennen av prosjektleder Kristin Horneman, mens «Familiearbeid ved Hegglia barnehjem før og etter 2005» er skrevet av prosjektmedarbeider Cecilie Elmkvist. Kapittel 6 Veien videre, er skrevet i fellesskap. Leder ved Hegglia barnehjem, Sindre Fottland, har vært medforfatter i punktet om målgruppe og målsetting. Vi takker alle bidragsytere, især foreldre og ansatte ved Hegglia barnehjem. En takk går også til professor Graham Clifford som har vært inspirator i hele prosjektperioden, og gitt konstruktive innspill til rapporten. Trondheim, august 2013 Kristin Horneman og Cecilie Elmkvist «Det er viktig for barna å se at vi på Hegglia synes foreldrene er allright og at vi får til et godt samarbeid. Det er også viktig for barna å se at foreldrene synes personene på Hegglia er greie, for da blir det mye enklere for barna å slå seg til ro. 3

6 Innhold Kapittel 1 Innledning Målsetting med prosjektet...6 Hegglia barnehjem...6 Målgruppe og målsetting...7 Fagsyn...8 Familiearbeid ved Hegglia barnehjem før og etter Hegglia barnehjem fram til Hegglia barnehjem fra Utvikling av familiearbeidet noen refleksjoner i forkant...10 Kapittel 2 Hva sier forskning og praksis Innledning...12 Familiene i barnevernet...12 Politiske føringer...13 Hjelp til foreldrene gagner barnet...15 Om barneverninstitusjoner...17 Frelsesarmeen...18 Heggeli et barnehjem med foreldre støttende innsatsformer...19 Villa Vika...19 Relasjoner betydningsfulle andre...20 Kapittel 3 Metode framgangsmåte Prosjektfasene...21 Valg av metode...22 Datainnhenting...22 Etiske og metodiske overveielser...23 Kapittel 4 Empiri Sammendrag intervju ansatte...25 Sammendrag intervju foreldre...30 Observasjoner...33 Oppsummert

7 Kapittel 5 Familiesamarbeidsmodellen Inntak...34 Før inntak/innflytting:...34 Innflytting...35 Ansvarsgruppemøtet...36 Oppholdet...37 Utflytting...38 Utflytting og overgangen til familiehjem...38 Familiehjems koordinator...39 Utprøving av modellen...39 Hovedkontaktenes erfaringer...39 Foreldre/foresattes tilbakemeldinger...40 Kapittel 6 Veien videre Hva vil Hegglia ha fokus på framover...44 Familieterapeut...44 Foreldregruppene...45 Foreldrestøtte...46 Hvilke ressurser må tilføres...46 Noen betraktninger til slutt...47 Om foreldrene...47 Om institusjon som tiltak...47 Litteraturoversikt...49 Vedlegg Vedlegg 1 Samarbeidskontrakt med plasserende kommune Vedlegg 2 Intervjuguide hovedkontaktene Vedlegg 3 Program for avslutningsseminar 28. mai 2013 Vedlegg 4 Intervjuguide foreldre Vedlegg 5 informasjonsbrev og samtykkeerklæring foreldre Vedlegg 7 Familiesamarbeidsmodellen Vedlegg 8 Plan for evalueringer ved plasseringer på Hegglia barnehjem Vedlegg 9 Godkjenning fra NSD 5

8 Kapittel 1 Innledning Prosjektet er finansiert av samarbeidsmidler til felles prosjekter mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for helse- og sosialfag og andre praksisarenaer enn spesialisthelse-tjenesten. Hegglia barnehjem tok kontakt med barnevernspedagogutdanningen våren 2011 og ønsket et samarbeidsprosjekt om metode utvikling for systematisk familie arbeid ved institusjonen. I tråd med formålet med samarbeidsmidlene bidrar prosjektet til å styrke koblingen mellom utdanningen og fagutviklingsprosjekt i praksisfeltet, samt gi kompetanseheving på praksisstedet. Prosjektets deltakere Kristin Horneman prosjektleder, Høgskolen i Sør-Trøndelag Cecilie Elmkvist prosjektkoordinator, Hegglia Sindre Fottland referansegruppe, leder ved Hegglia (permisjon fra høsten 2012) Margrethe Leinum referansegruppe, ledende miljøterapeut ved Hegglia Tanja Netteland Pedersen 3. års student ved barnevernspedagogutd. (til juni 2012) Heidi Thorsen 3. års student ved barnevernspedagogutd. (til juni 2012) Målsetting med prosjektet Hegglia barnehjem ønsker å ha fokus på å etablere et godt samarbeid med familiene til barna som er plassert ved institusjonen. Erfaringer og forskning viser at godt samarbeid med foreldrene skaper bedre forutsetninger for at barna får gode utviklingsmuligheter, uansett type plassering etterpå. Barn som plasseres utenfor hjemmet er ofte bekymret for foreldrene sine. Slik sett vil det være positivt for barna å vite at foreldrene blir «fulgt opp» og at Hegglia og foreldrene samarbeider. Inspirasjon til å se nærmere på hvordan en kan samarbeide med foreldrene fikk institusjonen i 2009 på en studietur til Solliden børnehjem i København, som hadde utviklet en modell for familiearbeid. Studieturen og de gode erfaringene fra familiearbeidet ga mange faglige refleksjoner i etterkant vedrørende videreutvikling av arbeidet: Hvordan kan institusjonen legge til rette for at familiene skal ha reell påvirkning på arbeidet som gjøres ved institusjonen? Hva kan gjøres for at barna skal kunne opprettholde sitt familienettverk etter plassering? Hvordan kan institusjonen kartlegge ressursene i nettverket og benytte seg av disse? Målsettingen med prosjektet er å utarbeide en systematisk metode for å øke familiens medvirkning ved institusjonsoppholdet. Vi håper også at resultatene kan benyttes av andre institusjoner i barnevernsfeltet. Hegglia barnehjem Hegglia barnehjem eies og drives av Frelsesarmeen. Organisasjonsmessig ligger institusjonen under Sosialtjenesten og er en avdeling under seksjon for Frelsesarmeens Barne- og Familievern. Institusjonen har avtale med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for kjøp av 5 plasser for barn og unge med tilleggsproblematikk og 1 plass for barn og unge med behov for akuttplassering, med mulighet for søskenplassering. Barnehjemmet er en korttids utredningsinstitusjon med en botid på 6 måneder, men ofte lengre. Institusjonen har to avdelinger, en bo-avdeling og en familiehjems-avdeling. Familiehjems- avdelingen ble opprettet i 2009, og har pr. i dag 11 familiehjem. Institusjonen har 1 akuttplass med mulighet for søskenplassering. Den målgruppe og målsetting Hegglia arbeider med i dag, ble godkjent i Frelsesarmeen har drevet barnehjem i Trondheim i over 100 år, og i dagens lokaler fra begynnelsen av 1960-årene. 6

9 Hegglia barnehjem kan ta imot barn fra hele landet, men primært kommer barna fra Midt Norge, hvor Trondheim kommune er den største brukeren. I de siste fem årene har det også vært barn fra kommunene Oppdal, Ørland, Steinkjer, Hemne og Levanger. Målgruppe og målsetting Hegglia barnehjem er godkjent for plassering av inntil 5 barn, i særtilfeller 6 barn, i alderen 6-12 år ved inntak etter Lov om barneverntjenester 4-4, 5. ledd, 4-12 og 4-6. Ved akuttplassering er institusjonen godkjent for aldersgruppen 0-17 år. Institusjonsplassering for denne målgruppe skal i følge Bufetat skje i liten grad, og det er derfor få institusjoner for denne aldersgruppen på landsbasis. Barna som blir plassert ved institusjonen har ulik bakgrunn. Mange av barna har en eller flere brudd bak seg fra fosterhjem/beredskapshjem. Andre kommer rett fra hjemmet. Et fellestrekk er at barna vurderes vanskelig å plasseres i andre tiltak, og at målsettingen med plassering er å få gjort en grundig kartlegging og eventuell utredning i samarbeid med BUP. Dette skal gi et godt grunnlag for et tilpasset tilbud etter endt opphold. Kartleggingen tar utgangspunkt i bestillingen/tiltaksplanen som utarbeides av kommunen, men omhandler i de fleste sammenhengene en beskrivelse av helse, skole, familie/nettverk, fritid, ADL ferdigheter og sosial kompetanse. I tillegg bistår BUP med en eventuell fastsettelse av diagnose. I utgangspunktet er det ønskelig at plasseringene ikke har en lengre varighet enn et år. Ved inntak oppfordres barne- og familietjenesten til kun å fatte vedtak for et halvt år om gangen, og at det allerede fra dag en startes med plan for videre tiltak. Dette gjør at utflytting til egnet tiltak kan skje når kartleggingen og utredningen er sluttført. Modellen under beskriver mulige plasseringsalternativer etter oppholdet: Ordinær fosterhjemsplassering Inntak Kartlegging/utredning Fosterhjem under Hegglia Tilbakeføring til hjemmet Institusjonsplassering 7

10 Barna som blir plassert har ulik problematikk. Mange har omfattende sosiale og emosjonelle problemer, og kan ha psykiske vansker som f. eks angst, depresjon og søvnvansker. Noen har psykiske lidelser som f. eks ADHD, Tourette, Asberger, non-verbale lærevansker, angst, depresjon, reaktiv tilknytningsforstyrrelse, posttraumatisk stressyndrom og atferds-forstyrrelser. Mange av barna har utfordrende atferd og utageringsproblematikk er ikke uvanlig hos de som plasseres. I noen tilfeller har det vært plassert barn med ulike typer funksjonsnedsettelser som lettere psykisk utviklingshemming. Fagsyn Frelsesarmeens barne- og familievern har utarbeidet et felles fagsyn for hele virksomheten. De bygger sin virksomhet på det kristne grunnsyn som innebærer omsorg for hele mennesket, synliggjort i fire «puslespillbrikker»: Fysisk Sosialt Psykisk Åndelig Hegglia barnehjem har med utgangspunkt i det felles fagsynet utformet sitt eget fagsyn tilpasset målgruppe og målsetting, (Institusjonsplan 2011), se modellen under: For en bedre morgendag METODE OG PRAKTISK ARBEID Endringsarbeid sammen med brukeren Samarbeid med familie, nettverk og andre samarbeidspartnere Dokumentasjon Personalkompetanse Fagutvikling FAGTEORETISK STÅSTED Humanistiske teorier Systemteori Relasjonsorientert utviklingsteori Sosial læringsteori Kognitiv teori Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell VERDIGRUNNLAG Den fysiske dimensjonen Den psykiske dimensjonen Den sosiale dimensjonen Den åndelige dimensjonen 8

11 Familiearbeid ved Hegglia barnehjem før og etter 2005 Behovet for å systematisere og utvikle samarbeidet i forhold til foreldrene dreier seg også om hvilken målgruppe Hegglia har hatt de siste tiår, samt i tidligere. Likeledes har det vært en dreining i fag forståelsen mot at foreldre i større grad bør trekkes mer med som en samarbeidspartner. Vi tar derfor med en liten gjennomgang av noen historiske linjer. Omsorg for hele mennesket preger Frelses armeens barne- og familievern der en ønsker å bidra til at barn, unge og familier får en kvalitativ god omsorg til enhver tid. Frelsesarmeens 8 institusjoner har et felles mål- og strategidokument, felles verdigrunnlag og en felles faglig plattform. Frelsesarmeens menneskesyn legger vekt på å ha et ressurs-orientert perspektiv i det faglige arbeidet. Alle institusjonene har løsningsfokuserte metoder hvor refleksjon og mestring er hovedelementene. Hegglia barnehjem fram til 2005 Frelsesarmeens institusjon for utsatte barn i Trondheim, ble første gang opprettet i Hegglia barnehjem har eksistert i dagens lokaler siden 1960, tidligere med både barn og ungdom som målgruppe. Disse bodde sammen, senere ble det ungdomshjem, for så i 2005 å bli barnehjem slik det er i dag. Arbeidet med beboerne har endret seg over disse årene, dels pga. sammensetninga av målgruppe men også som en naturlig utvikling i forhold til perspektivet man har vedrørende det miljøterapeutiske arbeidet. Hvordan har utviklinga vært og hva er annerledes i dag? Fram til 1980-tallet eksisterte det lite papirer på barna. Omsorgen var fratatt foreldrene i nesten alle tilfellene. Barna ble, uansett plasseringsgrunnlag, hjemsendt hver tredje helg der dette lot seg gjøre. Institusjonen holdt stengt og ingen var igjen på huset. Fram til årene 1985/86 var aldersgruppa 0-18 år, søsken kunne bo her og det var vanlig å dele rom. Alt i alt var det 12 plasser tilgjengelig. Barnehjemmet var en omsorgsinstitusjon og tidsperspektivet var oftest langsiktig. Praksisen var mye at de eldste barna passet på de yngre. Barna bodde på institusjonen til de flyttet inn i egen bolig som ble finansiert av kommunale tilskudd. Det var svært liten grad av foreldreinvolvering, denne var i praksis nærmest fraværende. Bestyrerinnen hadde noe sporadisk kontakt med enkelte foreldre. Samvær med foreldrene var det også lite av, noen hadde litt, dette var veldig individuelt. I Barnevernlovens endringer av 8. juni 1979 ble ansvaret for barn i barneverninstitusjoner ett fylkeskommunalt ansvar, fra 2004 blir barneverninstitusjonene statlig. Endringene av 1979 medførte nye krav. Særlig krav om skriftlighet og krav om egne oppnevnte oppfølgere med ansvar for Hegglia barnehjem. I 1990 kom en endelig driftsplan for Hegglia. Det ble fra 1985 og i åra framover struktur på gjennomføring av ansvarsgruppemøter, i tillegg ble det nå utnevnt hovedkontakt for hvert barn. Foreldrene ble invitert mer inn, eksempelvis på ansvarsgruppemøtene. Når det gjaldt kontakt opp mot annen familie og nettverk var dette sporadisk og noe tilfeldig. Noen av barna hadde blant annet jevnlig kontakt med sine besteforeldre. Det som så skjer er en glidende overgang av målgruppa over til en ungdomsinstitusjon. Dette handlet mye om etterspørselen av plasser. Samarbeidet med plasse rende instans ble mer formalisert og systematisert. Rundt 1990 kom det samværsplaner som fulgte barna/ungdommene. Ansvaret for disse lå til Trondheim kommune, i det som da het hjelpe tjenesten. I realiteten var det Hegglia som utarbeidet planene i starten. Hegglia var nå en institusjon for ungdom i alderen år, dette varte fram til Hegglia barnehjem fra 2005 I 2005 ble det som følge av omorganisering endring av institusjonen fra ungdomshjem, aldersgruppe år, til barn i aldersgruppe 6-12 år. Hegglia ble nå omdefinert til å være en korttids kartleggingsinstitusjon for barn. Man hadde en overgangsperiode der det ble jobbet med fagsyn, hvordan 9

12 jobbe med barn, teori og metoder ble diskutert. Det første barnet flyttet inn sommeren Den første tida var preget av ei personalgruppe som var i omstilling i forhold til målgruppen fra ungdommer til barn. Herunder endring av fokus, endring av hvordan man definerer omsorgsbegrepet og generelt hvordan man jobber terapeutisk med beboerne. Eksempelvis har ungdommer andre rettigheter i forhold til selvbestemmelse. Ungdommene var bl.a. opptatt av hvem og når det kunne tas imot besøk. De ønsket ikke at andre skulle vite at de bodde på en institusjon og kunne bruke taushetsplikten som ett argument mot at de andre beboerne kunne ta imot enkelte besøk. Dette medførte at institusjonen var nokså lukket i forhold til andre utenfor, slik som familie og nettverk. Dette hang noe igjen i starten. I 2007 kom Frelsesarmeen med et eget kvalitetssystem som er ett overordna dokument for alle ansatte ved Frelsesarmeen. I denne står det kort nevnt noe om familiearbeid ved Frelsesarmeens institusjoner. Hegglia barnehjem utarbeidet en egen institusjonsplan, der familiearbeid ble tatt inn som eget punkt (jfr. Frelsesarmeens kvalitetssystem). Familiene var fra starten av en del av ansvarsgruppa. Her mottar foreldrene informasjon fra de ulike instansene rundt barnet. Det vil si at det ved 4-4, 5.ledd plasseringer alltid ble, og blir, invitert til deltagelse mens det ved 4-12 plasseringer verken var, eller er, en selvfølge. I de sakene var og er det opp til den enkelte plasserende instans sin innstilling i saken. Foreldrene ble fra starten av inkludert i institusjonen ved at en ved samvær inviterte foreldrene til å ha disse på Hegglia. Var det pålagt tilsyn ved samvær, utførte Hegglia dette selv uten å ta betalt, og på den måten forsøkte en å gjøre samværet så naturlig som mulig. Ved samvær i dag varierer det hvorvidt disse tar sted på institusjonen eller ikke, enkelte ganger er det gjerne en kombinasjon av begge. Der tilsyn er påkrevet utføres dette av andre, eksempelvis egne oppfølgere eller eventuelt barnevernsvakta. I dag er foreldrene en mer naturlig del av dagliglivet til barna mens de bor ved institusjonen. Foreldrene inviteres på besøk før innflytting for å se institusjonen og for å hilse på ansatte. I 2010 kom vi også i gang med hjemmebesøk i forkant av innflytting hvor hovedkontakt og enkelte ganger også ledende miljøterapeut deltok. I 2010 ble foreldrene inkludert i årshjulet ved Hegglia. Dette innebar at foreldrene ble invitert til deltagelse ved enkelte arrangementer slik som juleavslutning o.a. Ellers ble familiemiddager tatt inn i enkelte handlingsplaner. Det innebar at man avtaler med foreldrene og barnet når foreldrene kan komme og delta ved middager på institusjonen. Plasseringsgrunnlaget vil spille inn når det gjelder hyppighet og Fylkesnemda kan ha fattet begrensninger vedrørende samvær. Hovedkontaktene til det enkelte barn har stort sett hatt jevnlig telefonkontakt med foreldrene til sine barn. Dette uavhengig av plasseringsgrunnlag, dog noe ulikt i hyppighet og innhold ut i fra plasseringsgrunnlaget og kontakten ellers. På denne måten oppdateres foreldrene med informasjon og institusjonen opprettholder en kontakt inn mot foreldrene. Her skal nevnes at det ved Hegglia har vært slik at ledende miljøterapeut har vært inne og avlasta i særlig vanskelige saker. Denne har da tatt telefonsamtalene og også deltatt ved enkelte møter. Utvikling av familiearbeidet noen refleksjoner i forkant I starten av prosjektet stilte vi bl.a. spørsmålet om hvor stor grad av involvering vil Hegglia ha i forhold til foreldrene. Engasjement i og fra foreldrene virker positivt inn på barna og gjør sitt til at grunnlaget for ett godt utbytte av plasseringen gjøres enklere. De ansattes samtaler med foreldrene, etterstreber en god tone og at foreldrene skal kunne oppleve anerkjennelse og respekt. Ved inntak er det en samtale der foreldrene blir bedt om å si noe om barnet sitt, hvor det blir signalisert at de som foreldre er viktige for barnet og at institusjonen ønsker ett godt samarbeide. Denne kan utvikles mer. 10

13 Som tidligere nevnt var Hegglia i 2009 på studiebesøk ved Solliden børnehjem i København, Danmark, for å se på hvordan de drev familiearbeid. Dette inspirerte til refleksjoner vedrørende vårt eget faglige arbeid med barna og deres familie og nettverk. Tanker og spørsmål omkring hvordan Hegglia kan jobbe for at foreldrene blir inkludert og ivaretatt når deres barn bor ved institusjonen. I tillegg hvordan Hegglia kan jobbe for at barna får opprettholdt sitt familienettverk etter plasseringa. Og hvordan institusjonen kan kartlegge ressursene i nettverket og benytte seg av disse. Som en videre følge av disse refleksjonene kontaktet Hegglia barnehjem våren 2011 barnevernspedagogutdanninga ved HIST. Man ytra ønske om ett samarbeidsprosjekt. Dette i forhold til metodeutvikling for systematisk familiearbeid ved institusjonen. Slik startet prosjektet og operasjonalisering av målsettingene. 11

14 Kapittel 2 Hva sier forskning og praksis Innledning Gjennomgangen har hovedfokus på forskning og praksis som gjelder barn som blir plassert utenfor hjemmet, i hovedsak i institusjon. Her presenteres et utdrag av forskning som viser hvorfor det også er nødvendig å ha fokus på familiene til barn som blir plassert utenfor hjemmet. Vi har satt fokus på at å samarbeide med foreldrene gagner barnet, og vi viser til politiske og faglige føringer når det gjelder oppfølging av foreldre som har barn plassert utenfor hjemmet. Videre gis eksempler på hvordan dette er organisert av noen utvalgte institusjoner. Når det gjelder gjeldende rett har barneverntjenesten et kontinuerlig oppfølgingsansvar overfor barnet og barnets foreldre. Dette er nedfelt i Bvl. 4-5 Oppfølging av hjelpetiltak og 4-16 Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse. Som et ledd i oppfølgingsansvaret skal barneverntjenesten også følge utviklingen til barnets foreldre. Dette ble presisert i høringsnotatet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om forslag til endringer av barnevernloven (BLD, 2012, s.107). Høringsnotatet viser til NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling, også kalt Raundalen utvalget. Et av forslagene til Raundalen utvalget er at «biologiske foreldre som har behov for det, får hjelp og oppfølging». Et annet er at «kommuner pålegges å tilby foreldre støtteperson når barnet er plassert utenfor hjemmet» (side 25). Høringsnotatet viser også til Barnevernpanelet (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2011:1) og støtter deres forslag om «innføring av erfarings konsulenter og tillitspersoner i barnevernet, samt institusjonalisering av familieråd som metode» (side 24). Seinere i kapitlet utdyper vi dette i punktet «Politiske føringer». Dilemma som kan oppstå er hvordan barneverntjenesten og institusjonen kan samarbeide om dette oppdraget. Det vil si hvordan en kan sette eksisterende lov ut i livet. Det er dette vi har prøvd å systematisere ved å utarbeide familiesamarbeidsmodellen. Familiene i barnevernet Tidligere og ny forskning viser at familiene i barnevernet oftere kjennetegnes av dårligere livsvilkår enn befolkningen for øvrig. Barna i barnevernet vokser i større grad opp i familier med enslige foreldre (mødre), dårligere økonomi, lavere utdanning, arbeidsløshet, dårligere boforhold, sosiale problemer som misbruk, dårligere psykisk og fysisk helse og vold i familien, enn barn i befolkningen for øvrig (Fauske, Lichtwarck, mfl., 2009; Slettebø, 2009; Bache-Hansen, mfl. 2010). Dette ble også grundig dokumentert i NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Undersøkelser viser at familier med minoritetsbakgrunn er hyppigere representert i barnevernet enn etnisk norske (Kalve og Allertsen, 2006), noe som gir flere utfordringer når det gjelder barnevernets samarbeid med familiene. Clifford (2012) sier at det er en kjent sak at barnevernets barn og unge ofte trenger hjelp med psykiske vansker, men at foreldrene også trenger hjelp. «Det nyliberale hjelpeapparatets vekt på brukermedvirkning og empowerment som redskap for mest mulig effektiv hjelp til barn og unge, medfører i realiteten krav til hvordan foreldre som har barn med store behov, bør opptre. Det er foreldrene i barnevernet som risikerer å komme til kort, når slike krav stilles» (side 259). Og videre sier han «fagtradisjoner og den nyliberale ideologis påtrykk setter søkelys på foreldrene som medvirkende til barnas vansker, eller medansvarlig. Uansett hva en måtte mene om gehalten ved dette, blir foreldrenes posisjon svært vanskelig» (side 260). Clifford viser til DNBV-materialet (Det nye Barnevernet, et forskningsprosjekt som startet i 2007, og fortsatt pågår) der mange foreldre har egne erfaringer med psykiske vansker, enten selv eller i egen oppvekst og familie. Derfor, sier Clifford, har de fleste familiene, på lik linje som befolkningen for øvrig, en forståelse for egne barns psykiske vansker og kan identifisere seg med barnas situasjon og utfordringer. Han mener at foreldrene i barnevernet ikke får den hjelpen de trenger fordi hjelpeapparatet ikke ser hvilke påkjenninger foreldre av barn 12

15 med psykiske vansker kan oppleve. I stedet blir foreldrene oppfattet som årsak til, eller medvirkende til problemene. Christiansen og Anderssen (2011) viser i sin undersøkelse hva som avspeiles i saksbehandlernes vurdering av hvilke situasjoner og forhold som oppfattes som så skadelige at barn må flyttes og hvordan de kommer fram til denne beslutningen (87 informanter med saker som omhandlet til sammen 109 barn). Studien viser bl.a. at saksbehandlerne legger sterk vekt på foreldrenes livsvilkår som eksempler på at foreldrene ikke maktet å etablere trygge og stabile omsorgsrammer for barna. Studien konkluderer bl.a. med at det er behov for å legge mer vekt på barnets situasjon, og betydningen saksbehandlerens samhandling med foreldrene har for forløpet og vurderingene denne gjør i saken. Christiansen og Anderssen stiller en del spørsmål omkring dette; bl.a. at det synes å være en implisitt forståelse hos saksbehandlerne at en kan vurdere hvordan foreldre forholder seg til sine barn ut fra hvordan saksbehandleren opplever foreldrene i samtaler og møter. De spør om det kan forholde seg slik fordi det er dette de har kjennskap til, og i langt mindre grad har kjennskap til barnets faktiske situasjon. Politiske føringer Vi er godt kjent med hvilke risikofaktorer som preger familiene i barnevernet og hvilke faglige utfordringer dette gir når tiltak skal vurderes og iverksettes. I tillegg er det godt dokumentert hvorfor foreldre i barnevernet bør få oppfølging og tilbud om hjelp, noe vi kommer tilbake til. Denne oppmerksomheten har resultert i en lovendring som altså presiserer det selvstendige ansvaret barnevernet har for å følge opp foreldrene; Bvl. 4-5 Oppfølging av hjelpetiltak og 4-16 Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse. Tematikken er ikke ny. Den politiske ledelsen gjennom Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet (BLD) påpekte tidlig behovet for også å ha et fokus på barnets familie i NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Her benevner de samhandlingen mellom barn, familie og barnevernet som varierende og situasjonsbestemt (side 122). I sammendraget kommer utvalget med noen kjennetegn på et godt barnevern, bl.a.: «faglig og menneskelig kvalitet i møte med familien, der respekt, personlig integritet og en samarbeidende holdning må settes i høysetet» og «det er kontinuitet i oppfølgingsarbeidet, og familien er fritatt for å forholde seg til mange personer eller instanser» (side 15). I Bufdir sin rapport om «Kvalitet i barneverninstitusjoner», var en av de viktigste anbefalingene at «Alle institusjoner skal ha kompetanse på familiearbeid og beskrevne rutiner for familieinvolvering og samarbeid. Alle institusjoner skal ha særskilte stillinger for dette arbeidet» (punkt 3d, side 6, Bufdir 2010). I 2009 ga BLD ut veilederen «Oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert i fosterhjem eller på institusjon». Veilederen er i hovedsak rettet mot ansatte i den kommunale barneverntjenesten, men er også ment å være nyttig for det statlige barnevernet. I forordet skriver departementet: «Barne- og likestillingsdepartementet er klar over at ikke alle foreldre har fått en tilstrekkelig oppfølging av barneverntjenesten etter plassering av barnet utenfor hjemmet. En bedre oppfølging av foreldrene bygger på en forståelse av at hjelp til foreldrene gagner barnet. Et mål er at foreldrene skal oppleve verdighet i kontakten med barneverntjenesten, uavhengig av hvilke tiltak som settes inn for å skape de beste oppvekstbetingelsene for barnet.» Tor Slettebø har skrevet veilederen på oppdrag fra BLD. Mye av den faglige grunnlagsforståelsen for utarbeiding av veilederen er hentet fra Slettebøs doktoravhandling om foreldres medbestemmelse i barnevernet. Veilederen begrunner foreldres behov for oppfølging fra barneverntjenesten etter plassering i fosterhjem eller institusjon, med følgende: Foreldre er en utsatt gruppe; utsettes ofte for stigma fordi de bryter med de sosiale og kulturelle forventningene som knytter seg til det å være foreldre, de er en risikoutsatt gruppe (som tidligere beskrevet), og de blir marginalisert oppfattes ofte som årsak til barnas problemer. Dette kan bidra til at det utvikles negative hold- 13

16 ninger til foreldrene, både i offentligheten og blant de ansatte i hjelpeapparatet. Plasseringen av barnet oppleves ulikt; som en trygghetsskapende faktor og som en lettelse, eller som en psykisk krise hvor savnet og fortvilelsen oppleves like sterk som hos andre foreldre. Opplevelse av umyndiggjøring og maktes løshet er ikke uvanlig, særlig der omsorgen er overtatt. De kan for eksempel være ydmyket av hva andre har uttalt om dem i sakspapirene, og de kan skamme seg over at de ikke har lyktes som foreldre. Reaksjoner som protest og sinne kan være en måte å uttrykke følelser av skam og skyld. Mange trenger derfor hjelp til å bearbeide de følelsesmessige sidene ved at barnet blir plassert, særlig der omsorgen for barnet blir tatt. Psykososiale problemer i etterkant av en omsorgsovertakelse; skam overfor barna, familien, venner, naboer eller arbeidskollegaer. Noen utvikler ulike overlevelsesstrategier som å velge å holde familien samlet og vise motstand mot forandring diktert utenfra. Andre kan velge flukt ved å flytte, flukt fra familie eller nærmiljø, flukt til misbruk og retrett til uheldige miljøer. Mange foreldre føler seg ensomme og sosialt isolert. Noen får konsentrasjonsproblemer, samt søvnproblemer og spiseproblemer fordi de bekymrer seg for hvordan barnet har det i fosterhjemmet eller institusjonen. Det kan også være vanskelig å takle barnets reaksjoner, for eksempel dersom barnet klandrer foreldrene. Og de kan føle at de har sviktet barnet, noe de i utgangspunktet ikke ønsker. God oppfølging av foreldrene kan være å hjelpe dem til å utvikle en annen og bedre mestringsstrategi for seg selv, som også kan komme barna til gode ved at foreldrene kan få en større forståelse for barnets behov. Oppfølgingen gjelder både mødre og fedre; foreldreskap er ikke kjønnsnøytralt og det må tas hensyn til at begge foreldre har behov for ulik form for oppfølging. Hjelpen må ta utgangspunkt i foreldenes utfordringer; viser her til de ni punktene i Veilederen, side 17. NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling, viser til noen av tiltakene som er beskrevet i veilederen fra 2009; spesielt nevnes familieråd, og familievernkontorene som en aktuell samarbeidspartner. Raundalen utvalget anbefaler at familievernkontorene får ansvar for foreldreomsorg, støtte og oppfølging til foreldre etter at barnet er plassert utenfor hjemmet. Der det er snakk om tilbakeføring, mener de at det er viktig å benytte separasjonstiden mellom barn og foreldre til å hjelpe foreldrene med deres liv slik at deres livsførsel og deres form for tilknytning til, og samhandling med barnet, når et godt og utviklingsfremmende nivå der det er mulig. Utvalget anbefaler også at det bør lov festes at kommunen skal tilby en støtteperson/et støttesenter til den forelder/de foreldre som har del i foreldreansvaret i forbindelse med at barnet plasseres utenfor hjemmet. (Se eksempel på dette under Heggeli, side 18.) Barnevernpanelet foreslo det samme i sin rapport fra året før. I forslag 7 foreslår de at foreldre som blir fratatt omsorgen for sine barn, får rett til en støtteperson betalt av det offentlige. I forslag 8 foreslår de at foreldre som blir fratatt omsorgen for sine barn får informasjon om og rett til gratis deltagelse i foreldrehus. Og i forslag 9 ber de om at familieråd institusjonaliseres som arbeidsmetodikk. I 2011 avla «arbeidsgruppe fosterhjem» sin rapport om tiltak for å styrke arbeidet med kommunale fosterhjem. Et av mandatpunktene var å vurdere tiltak overfor biologiske foreldre som kan virke positivt inn på fosterhjemsplasseringen. Arbeidsgruppa peker på at oppfølgingen fra barneverntjenesten av foreldre er forsømt i barnevernet. De for klarer dette med konfliktfylte saker der det er store interessemotsetninger mellom foreldre og barneverntjenesten. De foreslår at familievernet gis oppgaven å tilby hjelp til foreldrene for å bearbeide tap, og hjelp til å finne annen måte å være foreldre på. De foreslår også at det etableres gruppetilbud til foreldre etter plassering i fosterhjem. (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2011:2) I april 2013 la BLD fram forslag om endringer i barne vernloven i Prop. 106 L ( ). I 4-4 Hjelpe tiltak for barn og barnefamilier, 1. ledd, er 14

17 det foreslått ny setning: «Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien». I høringsdokumentet menes dette hjelpetiltak av strukturerende karakter. Det vil si at de bør ha som formål å bidra til positiv endring og utvikling i familien gjennom å styrke foreldreferdighetene og bedre samspillet mellom barn og foreldre. I 4-16 Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse, er det allerede nedfelt at barnverntjenesten skal kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging, eller formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. I forslaget foreslår departementet at det tas inn en presisering om at barnverntjenesten etter omsorgsovertakelse har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet og foreldrene. Som vi har vist over er de politiske føringene positive i forhold til oppfølging av foreldre, og det foreligger en veileder for hvordan barneverntjenesten kan gjøre dette (BLD 2009). På den annen side ser vi at det nye lovforslaget ikke har tatt inn annet enn en presisering når det gjelder oppfølging av foreldrene. Forslaget om for eksempel å legge oppfølgingen til familievernet er ikke tatt inn. Hjelp til foreldrene gagner barnet For å gi hjelp til foreldrene slik at det gagner barnet, kreves det at en samarbeider med familiene på en slik måte at de opplever å bli inkludert og tatt på alvor. Graden av hvor mye det er aktuelt at foreld rene skal involveres, bestemmes i en viss grad av plasseringsparagraf, dvs. hva grunnlaget for plasseringen dreier seg om. Men foreldre bør uansett oppleve at de blir sett, og får et tilbud om hjelp. Begrepet samarbeid brukes her i samme forståelse som begrepet brukermedvirkning. Mye forskning har vist at det faglige og politiske målet om brukermedvirkning, bl.a. i barneverntjenesten i liten grad er nådd. Det vil si at det er et stykke igjen til at «brukerne» av barnevernets tjenester opplever reell brukermedvirkning. Slettebø (2009) omtaler dette som symbolsk innflytelse, dvs. en form for «skinninnflytelse». Moldestad og Skilbred (2010) gjorde en undersøkelse hvor de bl.a. intervjuet 20 norske foreldre som hadde barn i fosterhjem om deres opplevelser av samarbeidet med barneverntjenesten. En tredjedel av foreldrene hadde store konflikter i forhold til barneverntjenesten, og disse anså forsøk på samarbeid og oppfølging fra barneverntjenesten som nytteløst. Moldestad og Skilbred viser til flere andre undersøkelser som «bekrefter at foreldre kan oppleve både manglende forståelse og lite hjelp fra barneverntjenesten i forbindelse med omsorgsovertakelse» (side 36). Foreldrene etterlyste gjensidig utveksling av informasjon om barnet, å få formidle det de selv hadde av erfaringer og kunnskap om barnet, tilbud om møteplasser á la foreldre grupper, å bli lyttet til, bli vist respekt, ydmykhet og medmenneskelighet. Det var også viktig for foreldrene å fortsatt bli regnet med i barnets liv; «barnevernsarbeidernes evne til å involvere foreldre og demonstrere forståelse var viktig for å oppnå økt brukertilfredshet og respekt» (side 41). Flere foreldre syntes det var vanskelig å være uenig i saksbehandler fordi de fort ble oppfattet som lite sam arbeidsvillig, og også aggressive. Ble de for passive kunne de bli oppfattet som uinteressert i barnet. De foreldrene som ønsket et samarbeid med barne verntjenesten, hadde sam tidig problemer med å uttrykke hva de ønsket hjelp til og hva det skulle samarbeides om. Det kan være mange flere for klaringer på dette, noe vi ikke går nærmere inn på her, men viser til artikkelen. Moldestad og Skilbred (ibid) viser til flere studier som støtter deres forståelse av at en måte å få økt opplevelsen av brukermedvirkning, er «å ha flere samtaler med foreldrene for å finne ut hva en kontrakt om hjelp og oppfølging kan inneholde» Og «at barneverntjenesten hjelper til å avklare hvordan rollefordelingen mellom foreldre, barnevern tjenesten og fosterforeldre kan praktiseres til barnets beste» (side 45). De sier at det også er viktig at det blir en god match mellom foreldre og den personen som skal følge dem opp. Selv om undersøkelsen dreier seg om foreldre med barn plassert i fosterhjem, kan kunnskapen lett anvendes i forhold til samarbeid som gjelder barn som er plassert i institusjon. 15

18 De offentlige barnevernsinstitusjonene og de ideelle barnevernsinstitusjonene har alle et samarbeid med barnas opprinnelsesfamilie, og flere har rutiner for samarbeidet. Dette er de pålagt gjennom godkjenningsordningene og forskriftene. Her kan foreldrenes medvirkning dreie seg om deltakelse i inntaksmøte, evalueringsmøte, ansvarsgruppemøte og sluttmøte. Noen institusjoner har ansatt egne familiekonsulenter, og noen har helgesamlinger for foreldrene. Det er imidlertid færre som har satt dette inn i en systematisert form som en del av institusjonens behandlingsopplegg. Når det gjelder institusjonenes samarbeid med barneverntjenesten og Bufetat, kan dette variere. Thorsen (2012) stiller spørsmål ved om ikke et godt samarbeid med foreldrene fra institusjonens side, kan være en beskyttelsesfaktor for barnet. Om det er et godt samarbeid, kan kanskje barnet lettere godta at det skal bo ved institusjonen, og barnet slipper å føle at det må forsvare den ene parten overfor den andre. Videre at barn som flytter til institusjon må få informasjon om hvilken hjelp foreldrene tilbys. «Først da kan kanskje barnet senke skuldrene og vite at mor og/eller far er trygge og får hjelp av profesjonelle.» (side 24). Hun viser også til Bronfenbrenners økologiske modell; om barnet vet at foreldrene har det bra, kan det påvirke systemet for øvrig, både i positiv og negativ retning. Videre at institusjonen bør legge til rette for at barnet får opprettholde kontakt med signifikante andre, om personen er til det beste for barnet. Netteland Pedersen (2012) diskuterer hva institusjoner kan gjøre for å sikre et godt samarbeid med foreldrene. Hun understreker viktigheten av å inngå en klar og forutsigbar avtale med foreldrene fra inntak til utskriving og ser det som formåls tjenlig å differensiere samarbeidet med foreldrene fordi foreldre ønsker, og har behov for, ulik grad av kontakt med institusjonen. En måte å møte behovet på, er å opprette en støtteperson for foreldrene som først og fremst skal dekke foreldrenes behov slik at hovedkontakten kan ha mest fokus på barnet og relasjonen mellom dem. Hun reiser også spørsmål ved om hva skjer dersom relasjonen mellom foreldre og støtteperson ikke blir bærende, men at relasjonen kun blir på støttepersonens premisser, og knytter dette til maktbalanse, eller mangel på det. Videre mener hun at en rolleavklaring mellom støtteperson og hovedkontakt vil tjene både foreldre og barnet; foreldrene får veiledning og barnet kan oppleve det som positivt å vite det, samtidig som hovedkontakten kan gi mest oppmerksomhet til barnet. Hun argumenterer med at støtteperson for foreldrene vil gagne barnet, uansett graden av samvær foreldrene har med barnet. Å samarbeide med foreldrene er en måte å vise omsorg for dem på, sier hun videre. For å være i stand til det, må vi ha «et begrep om hva moralske handlinger vil si Vi er gitt et ansvar når vi skal jobbe med barnet til de foreldrene som vi også skal samarbeide med. Dette ansvaret må vi ta på alvor og vi må la foreldrene uttrykke seg i saker der også de kan oppleve mestring.» (side 19) Sam tidig sier hun også at der det er interessemotsetninger mellom barn og foreldre, er det barnets beste som skal gå foran. I bacheloroppgaven skriver hun om hvorfor det er viktig å sikre et godt samarbeid, bl.a.: «Barn som plasseres på institusjon er enten plassert frivillig som et hjelpetiltak, akutt eller med tvang, omsorgsovertakelse. Jeg har selv erfart at alle barn har ulike grunner til at de er på institusjoner, og de har også ulike grunnlag for plasseringen. Dette gjør at samarbeidet med foreldrene, etter min mening, må tilpasses menneskene og saken. En omsorgsovertakelse kan oppleves på forskjellige måter hos foreldrene, men de fleste opplever dette som en sterkt krisepreget påkjenning (NOU 2012:5), derfor er det viktig at personalet på institusjoner jobber for å kunne veilede og støtte foreldrene på best mulig måte. Dersom foreldre har fått fratatt omsorgen for sine barn kan det være vanskelig å bli tvunget til å samarbeide med de yrkesgruppene som har tatt avgjørelsen i saken, men ofte er det akkurat dette som forventes av foreldrene (NOU 2012:5). Jeg mener at ansatte på barneverninstitusjoner kan ha en unik mulighet til å gjenopprette en god relasjon til foreldre dersom samarbeidet mellom foreldre, barn og barneverntjenesten tidligere har vært anstrengt. Ved at miljøterapeut og foreldre prøver å komme godt overens, ved at foreldrene våger å betro seg til støttepersonen om tanker, følelser og feiltrinn og ved at 16

19 institusjonens ansatte viser at de bryr seg om foreldrene og ønsker å hjelpe dem med de problemer foreldrene selv synes er viktige, kan en god arbeidsrelasjon oppstå (Shulman, 2003). Dersom det klargjøres hva som forventes av foreldre, og hva de kan forvente seg av oss, skapes det en forutsigbarhet som foreldrene ofte kan ha bruk for. Dette kan åpne for en god dialog som kan skape et godt miljø for barnet.» (Side 20) Slettebø, Oterholm og Stavrum (2010) har gjort en undersøkelse som dreier seg om bruker-medvirkning i det statlige regionale barnevernet. De har samlet data fra ansatte i ulike ledd innenfor tjenesteenheter for barnevernet (Bufetat og ulike institusjoner) og kartlagt de ansattes oppfatning av brukermedvirkning for barn, ungdom og foreldre. Når det gjelder institusjonene, skiller undersøkelsen mellom institusjoner for barn og institusjoner for ungdom. Her er det interessant å merke seg at undersøkelsen viser ulik grad av medvirkning ut fra målgruppens alder; ved institusjoner for barn kan det se ut som om foreldrene har mindre grad av medvirkning enn ved institusjoner for ungdom. En forklaring kan være at det er flere omsorgsplasseringer ved institusjoner for barn. Rapporten viser at medvirkning for foreldrene ved disse institusjonene skjer i noen grad gjennom evalueringsmøter. Da oppgis det at foreldrene blir lyttet til. Ved institusjoner for barn er det få som har tilrettelagt for brukermedvirkning tilpasset minoritetsfamilier. Ved institusjonene for ungdom oppgir en stor andel at de har rutiner for praktisering av brukermedvirkning. Her har foreldrene ulik grad av innflytelse i ansvarsgruppemøter, inntaksmøter og evalueringsmøter, og flere oppgir at foreldrene (og ungdommen) kan delta i forhandlinger. Ved disse institusjonene oppgir omtrent en tredjedel at brukermedvirkning var tilpasset familier med minoritetsbakgrunn. Undersøkelsen sier også noe om hvilke muligheter det er for økt medvirkning. Her oppgir de ansatte behovet for klarere rutiner og behovet for økt kompetanse både for de ansatte og brukerne. Det sies at en viktig forutsetning for brukermedvirkning er informasjon. En måte å gjøre det på er å utvikle gode hjemmesider, eller gode dokumenter. Mange av institusjonslederne oppgir høyt arbeidspress som et hinder for økt brukermedvirkning, så arbeidstidsordningen er et område for utvikling. Hjelp til foreldrene gagner barnet, med det har vi bl.a. forsøkt å vise at barnevernet må samarbeide med foreldrene. Samtidig er det viktig å understreke at et samarbeid med foreldrene ikke må gå på bekostning av barnets stemme. Barnet må få fortelle sin historie og barnevernet må (tørre å) spørre barnet. Dette går vi ikke nærmere inn på her, men viser for eksempel til Barne- og likestillingsdepartementet sitt strategidokument for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ), Barndommen kommer ikke i reprise. Om barneverninstitusjoner Bache-Hansen m.fl. (2011) har i forbindelse med evalueringen av barnevernreformen av 2004 vurdert institusjonstilbudet. De viser at det har foregått en tiltaksvridning i retning færre institusjonsplasseringer til økning i fosterhjemsplasseringer og statlige hjelpetiltak. Som en følge av dette har det utviklet seg et syn på institusjon som «siste utvei» eller «nødvendig onde». Mange har lenge vært bekymret for denne utviklingen, og stiller spørsmål ved om tiltaksvridningen har gått for langt. På den andre siden vil mange hevde at vi har fått en økt kvalitetssikring av barneverninstitusjonene etter barnevernreformen. Det er innført godkjenningsordninger og tilsynet er skjerpet. I de seinere årene har institusjonene i økende grad styrket det faglige arbeidet, det være seg innføring av evidensbaserte metoder, til større fokus på strukturert miljøterapeutisk arbeid. I Bufdir (2010) sin rapport om kvalitet i barneverninstitusjonene er et av hovedforslagene en tydeligere differensiering av tiltak bl.a. for å redusere noen av de uheldige påvirknings-kildene i institusjon, og gi økt mulighet for tilrettelegging for hver enkelt ungdom etter behov. Dette forslaget er nå i ferd med å bli implementert. 17

20 Tjersland, Engen og Jansen (2010) sier at atferds smitte og tilbakeføringsproblemer i mange tilfeller ikke er tilstrekkelige argumenter mot institusjonsplassering, men heller kan det være en innvending mot måten institusjoner drives på. De har en gjennomgang av behandlings- forskning som begrunner hvorfor noen barn og ungdom profilerer på opphold ved en institusjon. Miljøterapiens «far» i Norge når det gjelder institusjonene, Erik Larsen, har i mange tiår vist hvorfor, og hvordan, noen barn og unge profiterer på opphold ved en institusjon. Dette er bl.a. beskrevet i boka «Miljøterapi med barn og unge. Organisasjonen som terapeut» (Larsen, 2004). Her setter han miljøterapien inn i sammenheng med familie, nettverk og samfunn; «Fra et sosialøkologisk og systemorientert perspektiv blir det viktig at delsystemer og strukturer rundt barnet og den unge kan sam arbeide til deres beste i arbeidet med å få den primære miljøterapeutiske oppgaven løst» (side 139). Han sier også at for at det skal «bli større plass» til barnets økte selvstendighet og sosiale kompetanse, må foreldrene og familien også jobbe med sin forandring og utvikling. «Familie- og foreldrearbeidet skal skape mulighet for en økt følelse av sammenheng, større begripelighet, forbedret håndterbarhet og større meningsfullhet som en forutsetning for økt engasjement og interesse.» (side 146). Under sier vi litt om Frelsesarmeens fokus på foreldre samarbeidet. Vi har også tatt med Heggeli barnehjem ved Kirkens bymisjon, som et godt eksempel på hvordan samarbeid med foreldrene kan settes inn i en systematisert form som en del av institusjonens behandlingsopplegg. Til slutt viser vi kort til Brusetkollen, og til evalueringsstudien fra Villa Vika. Frelsesarmeen Etter oppdrag fra Frelsesarmeen (FA) har NOVA foretatt en gjennomgang av de åtte barnevernsinstitusjonene FA driver. Tema som ble belyst var fagutøvelse, miljøterapi, verdier, idealisme, arbeidsmiljø, organisering og brukermedvirkning (Mathisen, 2010). Informantene var ansatte ved barnevernsinstitusjonene, Home-Start, Nesten voksen (et prosjekt i Drammen) og ledelsen i seksjonen for barne- og familievernet i Frelsesarmeen. 18 Undersøkelsen har ikke et spesielt fokus på samarbeidet med foreldrene/familien til barna som bor ved institusjonene, jfr. spørreskjemaet som ble brukt, men i empirien som blir presentert kan en likevel lese noe om dette. I de ansattes beskrivelse av arbeidsoppgaver de opplever som meningsfylte, sies det «Å skape en relasjon til barna, ungdommene og foreldre, er helt klart det viktigste miljøterapeutiske prinsippet ved institusjonene,» (Mathisen, 2010, side 32). Under arbeidsoppgaver som beskrives som utfordrende og vanskelige, vises det til at flere respondenter nevner at familier ikke samarbeider med institusjonen, og at samarbeid med biologisk familie kan være krevende. I konklusjonen av svarene på spørsmålet om de viktigste mulighetene og hindringene for å få til en positiv utvikling for barna og ungdommene, nevnes manglende samarbeid med foreldrene som en av hindringene. Under muligheter, nevnes ikke foreldre/familie. Under spørsmålet om hva miljø terapeuten ville ha gitt som råd til en nyansatt er følgende nevnt i forhold til foreldre/familie: «Ta deg tid til å bli kjent med familien. Ha fokus på relasjonen og kommunikasjonen og vis at de kan ha tillit til dem. Vis respekt for de foresatte og deres situasjon i møte med dem.» (side 40). Under spørsmålet om brukermedvirkning ble det nevnt «samhandling med familien på alle plan» og «Foreldre er med i teamarbeidet hvor deres egen sak blir diskutert og vurdert.» (side 84). Under spørsmålet om hva miljøterapeutene tror beboerne setter mest pris på ved institusjonen, går et av svarene på at beboerne setter pris på den omsorg og respekt som vises av de ansatte overfor familie og foresatte: «Barn er også opptatt av om foreldrene deres liker seg når de kommer til samvær. Dersom foreldrene har gitt uttrykk for at de føler seg godt mottatt hender det at barn formidler dette til personalet.» (side 88). I konklusjonen er foreldres medvirkning tatt med som en viktig del av brukermedvirkningen. I undersøkelsens oppsummering og konklusjoner presiseres det i rapporten at formålet med undersøkelsen var «å forsøke å finne frem til hva som kjennetegner institusjoner og en miljøterapeutisk praksis hvor lange tradisjoner og sterke verdier møter høy faglig kompetanse» (Mathisen 2010, side 112). Rapporten gir en analyse og beskrivelse av dette.

21 Den gir derimot i liten grad et bilde av hvordan institusjonene tilrettelegger for samarbeidet med foreldre/foresatte til barna og ungdommene som bor ved institusjonene. En grunn til dette kan være at en ikke har hatt et særskilt fokus på hvordan en kan innlemme samarbeidet med foreldre/foresatte på en systematisk måte som en del av institusjonenes metodikk. Men som beskrevet innledningsvis er prosjektet ved Hegglia et resultat av at en ønsker å utvikle familiesamarbeidet slik at det utgjør en del av metodikken ved institusjonen. Under gir vi et eksempel fra en annen institusjon på hvordan det kan gjøres. Heggeli et barnehjem med foreldre støttende innsatsformer Heggeli barnehjem i Oslo inngår i Kirkens Bymisjons senter for barn, unge og familier (FORUS), og er et tilbud for barn i alderen 2-12 år der barnevernet har overtatt omsorgen. Institusjonen har fem plasser og 14 fosterhjem. Barna har et opphold på institusjonen, hvor bl.a. barnets behov kartlegges før de overføres til det matchende fosterhjem. I perioden 2009 til 2011 gjennomførte Heggeli prosjektet Røtter fra motspiller til medspiller: Oppfølging av foreldre som ikke lenger har omsorgen for barna sine. Utgangspunkt for prosjektet var at en over tid hadde sett et stort behov for tiltak rettet mot foreldrene. Dette med en forståelse om at å gi et tilbud til foreldre/familie, så vil barnas iboende ressurser lettere kunne forløses. Barna vil lettere komme i gang med sin egen utvikling på en positiv måte, og får det bedre i sin hverdag når de vet at noen også følger med på hvordan foreldrene har det. (Sluttrapport 2012). Prosjektet omfatter to tilbud. Det ene er et tilbud om støtteperson til foreldre med barn tilknyttet Heggeli barnehjem, og det andre er et tilbud om deltakelse i Foreldrestøtten, et månedlig gruppetilbud til (alle) foreldre i Oslo som ikke lenger har omsorgen for sine barn. Tilbudet er rettet mot kontakt med foreldrene og ikke mot problemstillinger rundt deres barn eller barnas omsorgssituasjon (Haugseth, 2012). Støttepersonen skal i hovedsak ivareta foreldrenes behov og være en som lytter til det de har på hjertet. Etter hvert er det ofte den samme personen som i rollen som konsulent, veileder barnets fosterfamilie og treffer barnet jevnlig. Sær kontaktene under institusjonsoppholdet, har kontakt med foreldrene i forbindelse med samvær og andre forhold som gjelder barnet. Det er utarbeidet tre faser for arbeidet som støtteperson. I korthet dreier første fase seg om etablering av kontakt. Andre fase er bearbeiding av foreldrenes følelser, sorg og smerte. Tredje fase har fokus på barnets situasjon og behov. I denne fasen arbeider en bl.a. med å legge til rette for best mulig samvær og styrke samarbeidet mellom opprinnelsesfamilie og fosterforeldrene. Foreldre/ opprinnelsesfamilie gir positiv respons på støtteperson-funksjonen. Dette går bl.a. ut på at de får bred informasjon om barnet sitt gjennom en person som kjenner barnet, kjenner fosterforeldrene og som kan snakke med barnet i foreldrenes sted. I tillegg har foreldrene tillit til støttepersonen. Dette har virket konflikt dempende i forholdet foreldre og fosterforeldre, slik at foreldrene i bedre grad har kunnet støtte barnet der hvor barnet bor. «Naturlig nok bidrar dette til en positiv utvikling hos barnet i fosterhjemmet, sammen med en stabil oppvekstsituasjon, inklusive tett oppfølging av fosterhjemmet med utgangspunkt i barnas behov.» (Haugseth, 2012, side 42). Villa Vika I evalueringsstudien fra langtidsinstitusjonen Villa Vika i Sør-Trøndelag, er tre foreldre spurt om deres erfaringer med institusjonen (Landrø og Hyrve, 2013). Det oppsummeres med at Villa Vika «gis svært gode skussmål blant foreldre og foresatte som er intervjuet i denne undersøkelsen. Disse foreldrene uttrykker takknemlighet og beundring over Villa Vikas arbeid med barn og disse barnas familier. Eventuelle utfordringer eller usikkerhet og skepsis fra foreldrene sin side, ser ut til å ha blitt møtt med åpenhet og dialog, ifølge erfaringene referert overfor. (s.63)» Det kommenteres spesielt positivt at de ansatte har møtt foreldrene med omsorg og forståelse for deres egen situasjon, noe som framheves flere steder i rapporten. Dette begrunnes bl.a. i Villa Vikas holdning til familiesamarbeid som gjør at de ofte får etablert en relasjon til foreldrene, og i neste omgang blir brobygger mellom foreldrene 19

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014 Prop. 106 L (2012-2013) Inneholder både proposisjonsdel og meldingsdel Proposisjonsdelen inneholder: Lovendringer for å styrke rettssikkerhet

Detaljer

UTVIKLING AV OMSORGSBASER ET ALTERNATIV TIL INSTITUSJONSPLASS

UTVIKLING AV OMSORGSBASER ET ALTERNATIV TIL INSTITUSJONSPLASS UTVIKLING AV OMSORGSBASER ET ALTERNATIV TIL INSTITUSJONSPLASS Gode livsvilkår for alle barn krever et mangfoldig tiltaksapparat; noen kan få oppfølging hjemme, noen på institusjon, noen i fosterhjem og

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

God oppfølging - gjør veien lettere!

God oppfølging - gjør veien lettere! Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) God oppfølging - gjør veien lettere! Oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse v/ Benedikte Breivik, fung. leder, Merethe Løland, fung. nestleder og Hege

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

AD HØRING OM FORSKRIFTER TIL SENTRE FOR FORELDRE OG BARN

AD HØRING OM FORSKRIFTER TIL SENTRE FOR FORELDRE OG BARN Barne- og Likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Horten 13.07.10 AD HØRING OM FORSKRIFTER TIL SENTRE FOR FORELDRE OG BARN Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet sender i disse

Detaljer

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /

Detaljer

Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN

Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN Oslo kommune Barne og familieetaten Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN Organisasjon og drift 4 familieleiligheter for : Familiehuset Akuttplassering Utredning STYRK, styrking av foreldrekompetanse

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Oppdatert 20. mars 2015 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Om avdelingene og tilhørende målgrupper

Om avdelingene og tilhørende målgrupper Organisasjonsform Privat ideell stiftelse etablert i 1989 som en gave fra Kirkens Bymisjon. Om stiftelsen Opprinnelig besto stiftelsen av 1 avdeling, hvor det hovedsakelig ble drevet utredning. Tilbudet

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær

Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær Fra Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær På bakgrunn av to

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse forslag til endringer i lov 17.juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Ringerike kommune viser til departementets

Detaljer

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Rapporter og evalueringer

Rapporter og evalueringer Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015. «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern»

Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015. «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern» Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015 «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern» oktober 2014 2 Bakgrunn Barneombudets hovedprosjekt sommeren 2014 høsten 2015 er tvangsbruk

Detaljer

BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom

BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom BOenheten er en barneverninstitusjon som gir individuelt og tilpasset behandling til ungdom mellom 16 20 (23) år. BOenheten er en institusjon

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester.

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester. Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Samfunnsplan Mette Solum Sandnes, 05.12.2014 Deres ref: Vår ref: 14/08285-2 Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Situasjonen i barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Hva er fortellingen om barnevernet? Paradokset: Aldri har vi sett så mye omsorgssvikt Aldri har vi hatt et

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet

! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet 1 SAMHANDLING MELLOM BUP OG BARNEVERN OSF BRUSETKOLLEN AS ASSISTERENDE INSTITUSJONSSJEF ELIN FLATEBØ ASKER BUP, BUPA, VESTRE VIKEN HF SEKSJONSLEDER JØRGEN BLOM! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Hvordan støtte fosterforeldrene til å stå i krevende omsorgsoppdrag? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Hvordan støtte fosterforeldrene til å stå i krevende omsorgsoppdrag? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Hvordan støtte fosterforeldrene til å stå i krevende omsorgsoppdrag? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Slik er det ikke. PAGE 2 Kunnskapsbasert praksis i barnevernet Med kunnskapsbasert barnevern menes

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/40781 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Presentasjon av funn fra en spørreundersøkelse blant landets barnevernsledere Dag Skilbred RKBU Vest Bergen november 2014 Spørreundersøkelsen Hva brukes

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Veileder. Oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert i fosterhjem eller på institusjon

Veileder. Oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert i fosterhjem eller på institusjon Veileder Oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert i fosterhjem eller på institusjon s U Y Veileder Oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert i fosterhjem eller på institusjon INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

Barne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014

Barne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014 Barne- og familietjenesten Fosterhjemsundersøkelsen 214 Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Om Fosterhjemsundersøkelsen 214...5 1.2. Datagrunnlag, svarprosent og avgrensninger...5 1.3. Hvordan lese og tolke

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Høringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven

Høringssvar - forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Sendes kun på epost postmottak@bld.dep.no Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: - HBORING F47 &13.12.2014 S14/4665 L64627/14

Detaljer

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet Atferdskonferansen/ høsten 2014 Foredragsholder: Janne Hauge og Unni Hilde Wilmann Seniorrådgiver Barne-,

Detaljer

Solstrand i utvikling

Solstrand i utvikling Solstrand i utvikling Nye og supplerende tjenestetilbud 1 Foreldre & barn tiltak 5 2 Evidensbaserte tiltak, WS/PMT-O/ART 7 3 Fosterhjemstiltak 9 4 EMA bosettingstiltak 11 5 Veiledning 13 6 Barnebolig pu/psyk

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene FORORD Byrådsavdeling for kultur og utdanning opprettet i 2010 prosjekt Oslobarnehagen

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Forord. Og til slutt en varm takk fra prosjektleder til alle i OBF styret for deres innsats og engasjement i dette prosjektet!

Forord. Og til slutt en varm takk fra prosjektleder til alle i OBF styret for deres innsats og engasjement i dette prosjektet! SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Prosjektnummer: 2014/FBM9237 (2013/1/0465) Prosjektnavn: Foreldrestøtte til barns beste Søkerorganisasjon: Mental Helse 1 Forord Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)

Detaljer

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Familie- og kulturkomiteen Stortinget Familie-kultur@stortinget.no Vår saksbehandler: age Vår dato: 22.04.13 Vår ref: Høringer 2013 Deres ref.: Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Landsgruppen

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Ikke alle barn kan bo hjemme

Ikke alle barn kan bo hjemme Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer