Knallharde foreldrekrav XXXXXXXXX XXXXX

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Knallharde foreldrekrav XXXXXXXXX XXXXX"

Transkript

1 Mitt tips 20 Tvinneroppskriften Intervju 22 Lærerblogger fra Skottland Fotoreportasje 24 Forundringshagen Gylne øyeblikk 29 Ferskingen fikk kjørt seg OKTOBER Hovedsaken Xxxx xx XXXXXXXXX XXXXX Knallharde foreldrekrav 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen OKTOBER 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist 12 Hovedsaken: KRAVSTORE FORELDRE Det finnes absolutt foreldre som stiller urimelig høye krav til lærere og barnehagelærere på vegne av sine barn, ifølge kilder Utdanning har snakket med. Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Gylne øyeblikk Denne gangen handler spalten om én nyansatt SFO-leder og tre skolefritids-barn, én handletur og tre sparkesykler. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Intervju 22 Fotoreportasje 24 Friminutt 28 Frisonen 29 På tavla 30 Innspill 32 Debatt 40 Kronikk 48 Stilling ledig/ kunngjøringer 52 Lov og rett 55 Fra forbundet Mitt tips Via nettet samarbeider elever ved Spetalen skole i Østfold med skoleklasser i mer enn 40 europeiske land. Her ser vi Ingrid, Inger Helene og Milla med flere ved PC-en. 2 UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 22 xx Lærerblogger fra Skottland Steve Brown underviser flyktninger og innvandrere i engelsk ved West College Scotland. Han er også ivrig blogger med lesere verden over. 24 Fotoreportasje Landøya barnehage vil være barnehage uten leikeplass. I tre år har de ansatte i Asker-barnehagen i Akershus planlagt og bygget det nye området, som foreløpig heter «forundringshagen». William Netzén balanserer i høstsola. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet «Mitt barn først!» Utdanning setter søkelyset på en helt spesiell type foreldre til barn i barnehage og skole. Illustrasjon: Egil Nyhus Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Regjeringsdannelse med flere ukjente I skrivende stund pågår sonderingene rundt dannelsen av den nye regjeringen fortsatt for fullt, og det er mange spekulasjoner om hva det hele ender med. De fire partiene forsøkte i valgkampen å gi inntrykk av at de var enige om mye, men det som er skjedd de siste ukene, tyder på det motsatte. Det eneste de kanskje var helt enige om, var at den sittende regjeringen skulle skiftes ut. For Fremskrittspartiet og delvis Høyre har helt andre prioriteringer enn det Kristelig Folkeparti og Venstre har. Store skattekutt og aller mest til de rikeste i landet - passer dårlig sammen med økt satsing på skole, omsorg og kollektivtrafikk. Bare for å ha nevnt noe. En av de skarpeste kommentatorene i norsk presse, Marie Simonsen i Dagbladet, formulerer det slik: «I fire år har de fire partiene til sammen hatt flertall. De to siste åra har det i praksis vært klart for brakseier og regjeringsskifte. Du skulle tro de hadde hatt rikelig tid til uformelle sonderinger, til å finne ut om de likte hverandre, til å lese partiprogrammer og snakke om politiske løsninger. I stedet høres det ut som om de møtes for første gang og er overrasket over hvordan de ser ut nakne. De fire har levd etter filosofien «hus under hver busk, men nå er plutselig vinteren her.» Det som er lekket ut fra de nesten lydtette møterommene, er at partiene trolig vil gå inn for en omfattende kommunereform. Det innebærer at vi kan få en utvikling der de over 400 kommunene her i landet blir redusert til bare drøyt 100. Partiene sier at de vil satse på frivillighet i alle fall gjør Venstre og Kristelig Folkeparti det men vil ikke kommunene slå seg sammen, så skal de tvinges til det. Det er etter vår oppfatning ingen tvil om at det kan være hensiktsmessig å slå sammen kommuner flere steder, men å gjøre dette stikk i strid med folkeviljen virker ikke spesielt klokt. Og vi er heller ikke overbevist om at store kommuner nødvendigvis gir et bedre tilbud enn små kommuner. Erfaringene fra Danmark tyder på at gevinstene er relativt små samtidig som avstanden mellom de folkevalgte og folk flest øker. Innen midten av oktober må både sonderingene og forhandlingene om den nye regjeringen uansett være over, for da er det klart for selve regjeringsskiftet. Det de fleste av oss husker best fra valgdebattene i august og begynnelsen av september, var at lærere og skole ble nevnt i annethvert innlegg. Det kommer den nye regjeringen til å bli minnet om fra dag én etter at den hyggelige fotoseansen på Slottsbakken er over. 3 UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

4 Aktuelt Innsats for Mellom-Amerika Gjennom Operasjon Dagsverk 2013 skal norske skoleelever og Redd Barna jobbe for at ungdommer ved 70 skoler i Mexico, Honduras og Guatemala gis god og trygg utdanning som vil hjelpe dem til å velge bort gjenger og kriminalitet. Årets Internasjonale uke holdes i tidsrommet oktober som en innledning til selve aksjonsdagen 31. oktober. Sosial mobilitet Millionsatsing på utjevning For å redusere betydningen av sosial bakgrunn i barnehage og skole vil Oslo kommune bruke 50 millioner kroner. Utdanningsforbundet reagerer på at lærerne ikke er tatt med i arbeidet. TEKST Jørgen Jelstad Forskning viser at barns sosioøkonomiske bakgrunn er viktig for hvordan det går med dem i utdanningssystemet. I forbindelse med budsjettet for 2014 presenterte Oslo kommune 25. september en strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole. Prislapp: 50 millioner kroner over fire år. Vi ser at norsk skole i altfor liten grad klarer å utjevne sosiale forskjeller. Blant annet er det overraskende at andelen unge som tar høyere utdanning enn sine foreldre, er lavere i Norge enn i mange sammenlignbare land i Europa. Vi ønsker med disse tiltakene å utjevne sosiale forskjeller gjennom utdanningsløpet i Oslo i enda større grad enn det vi klarer nå, sier byråd for kultur og utdanning i Oslo kommune, Torger Ødegaard (H). - Norsk er nøkkelen Den største bevilgningen på 25 millioner kroner er foreslått til et intensivert språkprogram. Det vil settes i gang på et utvalg skoler, og det vil bestå av grupper på 6 10 elever. Tilbudet skal gis i bolker på 6 og 12 uker. Vi må først gjennomføre et forsøk ved et visst antall skoler for å se hvordan det fungerer. Sannsynligvis er det snakk om skoler i første omgang, sier Torger Ødegaard og fortsetter: Det å lære norsk er nøkkelen til å tilegne seg kunnskap innenfor alle andre områder. Hver fjerde elev som startet i Oslo-skolen i fjor, måtte ha særskilt norskopplæring til tross for at flertallet av dem hadde gått i barnehage. Vi vil at alle som går i våre barnehager, skal kunne begynne på skolen uten å måtte ha behov for særskilt norskopplæring, sier Ødegaard. Noen vil frykte at en del av tiltakene innebærer enda mer kartlegging og skjemaer for lærerne. Kan du love at det ikke gjør det? Det kan jeg love, sier Ødegaard. Les hele saken på utdanningsnytt.no/25913 Det blir ikke mer kartlegging og flere skjemaer for lærerne, lover Torger Ødegaard. ARKIVFOTO MARIANNE RUUD Satsing på sosial mobilitet Pengene fordeles på følgende tiltak: 25 millioner til et intensivert språkprogram for elever på trinn med svake norskspråklige ferdigheter. 15 millioner til styrking av ledelsesutdanning i barnehagen. 7 millioner til utvikling av språkkartleggingsverktøy for 3-åringer. 3 millioner til innkjøp av språkstimuleringsmateriell i barnehagene. Snakk med lærerne Terje Vilno, leder av Utdanningsforbundet Oslo, mener det er et stort problem at lærere og ledere i skoler og barnehager ikke har vært involvert. Ingen har snakket med lærerne og lederne i arbeidet med dette, så det er et skrivebordprosjekt gjort fra rådhuset. Det betyr selvsagt ikke at alle tiltakene nødvendigvis er dårlige, men når det er knapphet på ressurser, skulle vi ønske at man satte seg ned og lyttet til lærere og ledere for å finne ut hvordan vi skal få til ting bedre, sier Vilno. Han sier imidlertid at strategien har gode intensjoner og gir en ganske god beskrivelse av utfordringene i Oslos skoler og barnehager. Vi er positive til det som går på økt støtte og kompetanse i skole og barnehage. Men vi ser også at det er mye større satsing på kompetanse i skolen enn det er på barnehagelærere. Det betyr at byrådet undervurderer betydningen av kompetanse i barnehagen. Vi ser at mange av de utfordringene som skisseres i meldingen, bunner i mangel på nok kompetanse i barnehagene, sier Vilno. Sosial bakgrunn skal få mindre betydning for hvordan elever klarer seg på skolen. Det er tanken bak satsingen i Oslo kommune. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT 4 UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

5 Bamse ved barnehage En bjørn har de siste ukene kommet tett på bebyggelsen i Målselv i Troms. Den er blant annet blitt sett 300 meter fra Olsborg barnehage, skriver Nordlys. Vi har foreløpig ikke fått noen henvendelser fra bekymrede foreldre om dette, men jeg vil nok tro at de fleste nok tenker litt over det, sier styrer Inger Stenseth til avisa. Barnehage med fellingskvote Polarflokken barnehage i Longyearbyen er sannsynligvis den eneste barnehagen i landet med rett til å drepe. Nå har deres kvote på to reinsdyr blitt felt. Barnehagebarna rakk ikke å se selve fellingen av dyrene, men de så på da jegerne tok ut innvollene og skar hull på magesekken, skriver Svalbardposten. Barnehagelærere Vis fagkompetansen deres Barnehagelærere må vise tydeligere at standpunktene deres er basert på faglige vurderinger, sier førstelektor Per Tore Granrusten. TEKST Arne Solli, Første Steg Per Tore Granrusten, som er førstelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) for barnehagelærerutdanning i Trondheim, ser behovet for en bedre lederutdanning for barnehagelærere. Han understreker imidlertid at man først og fremst trenger barnehagelærere som våger å stå fram i kraft av sine faglige kunnskaper og ferdigheter. En barnehagelærer må våge å stå på og argumentere for sine faglige funderte standpunkter i diskusjoner med assistenten som har vært der i 30 år og er like gammel som mora hennes, og som har vært der siden barnehagelæreren gikk i barnehagen selv. Faglighet er viktig, poengterer Granrusten. I møtet med en faglig bestemt barnehagelærer vil en forelder møte en faglighet som forteller forelderen at hun står overfor en leder. Han viser til erfaringer fra intervjuundersøkelser som tyder på at det er barnehagens utfordring å synliggjøre hva som skjer i barnehagen, blant annet at det skjer viktig læring der, som det alltid Per Tore Granrusten, førstelektor ved DMMH FOTO ARNE SOLLI Det er viktig at barnehagelærere får tydelig fram at det er faglige vurderinger som ligger bak avgjørelser, mener Per Tore Granrusten. ILL.FOTO THOR-WIGGO SKILLE har gjort. Inn under denne læringen hører det også at barna utvikler sosial kompetanse som vil være grunnleggende for dem senere, blant annet når de etter hvert begynner i skolen. Trenger modige pedagogiske ledere Styrer Anita Vangstad ved Sletten barnehage i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag peker på at man som styrer i barnehagen trenger modige pedagogiske ledere som vet hva de vil og som skjønner hvor de skal ut fra barnehagens formål. Styrerne er ofte i den situasjon at de knapt ser barna, sier Vangstad. Det blir derfor styrerens oppgave å lede gjennom andre, først og fremst gjennom de pedagogiske lederne, som er de utøvende, men i stor grad må også de lede gjennom andre, nemlig assistentene. Styrerne har imidlertid det pedagogiske ansvaret. De pedagogiske lederne synes de arbeider mindre med barna nå enn de gjorde før, supplerer Granrusten. Han er enig med Vangstad i at assistentene ofte arbeider alene sammen med barna. Det blir dermed snakk om to såkalte tilbakeføringssløyfer, en mellom styrer og pedagogisk leder, og en mellom pedagogisk leder og assistent. Prosjekt fram til august 2016 Granrusten er en av forskerne bak prosjektet Ledelse for læring, Utfordringer for barnehager i Norge, som blant annet består av en stor spørreundersøkelse som omfatter barnehager over hele landet. De øvrige er prosjektleder og professor Ole Fredrik Lillemyr, førstelektor Kari Hoås Moen, førsteamanuensis Yngve Skjæveland og ph.d.-stipendiat Gunn Irene Heggvold alle ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) i Trondheim. Dessuten deltar professor Kjell-Åge Gotvassli ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og professor Kjetil Børhaug ved Universitetet i Bergen. Vangstad er styrer i Klæbu, en av prosjektets tre samarbeidskommuner, de to andre er Bergen og Trondheim. Prosjektet, som ble påbegynt for vel ett år siden, skal pågå fram til 31. juli UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

6 Aktuelt Krever kursendring i kunnskapspolitikken Ledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ber de borgerlige partiene om å omprioritere ressursene til høyere utdanning og forskning, og satser på kunnskap som skaper verdier og løser utfordringene innenfor de store velferdsområdene. Norge må styrke lærerutdanningen fordi gode lærere er en forutsetning for en god skole og all høyere utdanning, skriver rektor Kari Toverud Jensen i en pressemelding. Tariff 2014 Ønsker klare meldinger fra g Utdanningsforbundet har satt i gang en medlemshøring om tariffoppgjøret til våren. Ledelsen i forbundet håper på stor aktivitet og mange tilbakemeldinger i løpet av høsten. TEKST Knut Hovland De er optimister og håper på stort engasjement om tariffhøringen som nå er i gang: 1. nestleder Terje Skyvulstad, leder Ragnhild Lied og 2. nestleder Steffen Handal. FOTO MARIANNE RUUD Det er første gang i Utdanningsforbundets historie vi går ut med en tariffhøring organisert på denne måten. Håpet vårt er at flest mulig medlemmer engasjerer seg og deltar i høringen. Vi lover på vår side å ta alle tilbakemeldinger og innspill på alvor, sier ledertrioen Ragnhild Lied, Terje Skyvulstad og Steffen Handal til Utdanning. Møter over hele landet Det er ennå lenge til hovedtariffoppgjøret 2014, men forberedelsene til det er allerede i full gang. Også flere ganger tidligere har Utdanningsforbundet hatt høringer i forkant av tariffoppgjør, men denne gangen er det medlemmene som blir direkte utfordret til å komme med innspill. Over hele landet blir det møter med tariff som tema i ukene som kommer. Stort engasjement og mye aktivitet kan føre til et forventningspress i forkant av oppgjøret til våren. Dere er ikke redde for at fallhøyden kan bli stor? Nei, her er ikke poenget å skape urealistiske forventninger. Tvert om, vi ønsker at medlemmene skal tas med i en prosess hvor vi sammen finner fram til det vi skal ha på topp i I høringen utfordrer vi blant annet medlemmene til å ta stilling til noen foreløpige prioriteringer som sentralstyret har gjort. I forrige hovedoppgjør ble medlemmene med lengst utdanning prioritert, det er noe vi ønsker å videreføre til våren, sier Ragnhild Lied. Frustrasjon i fjor Det var ikke bare jubelrop å høre etter det som skjedde i fjor, det kom flere frustrerte leserinnlegg fra medlemmer med treårig utdanning. Ja, og det skal vi selvsagt også ta på alvor. Men Utdanningsforbundet har som et klart mål å få all lærerutdanning på mastergradsnivå, og flere og 6 UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

7 De små er snillest Det er mye lettere å få gode karakterer ved de små universitetene enn ved de store og gamle, viser en ny forskningsrapport, melder NRK. Fra de strengeste til de snilleste lærestedene er det en forskjell på en hel karakter i gjennomsnitt, ifølge en forskningsrapport fra Senter for økonomisk forskning. Dobbelt så mange menn dropper ut I alt 2303 personer startet på førskolelærerstudiet i prosent av kvinnene som begynte på denne utdanningen, droppet ut i løpet av 5 år. For menn var andelen nesten dobbelt så høy: 31 prosent. rasrota flere tar nå en lengre utdanning enn tidligere. Det må også gi uttelling rent økonomisk. I flere oppgjør har medlemmer med kortere utdanning kommet best ut, og det har ført til at vi har fått et veldig sammenpresset lønnsområde for våre grupper. Nå ønsker vi å gå litt motsatt vei, og det tror vi mange er enige med oss i. Samtidig er det viktig å understreke at alle medlemmer skal ivaretas, derfor vil vi fortsatt gå inn for et prosentvis generelt tillegg til alle, sier Terje Skyvulstad. Noen synes også det er urettferdig eller usolidarisk, det gir størst tillegg til dem som har mest fra før? Vi ønsker ikke å skape nye, store lønnsforskjeller i Norge. Samtidig ønsker vi å prioritere dem med lengst utdanning, og det innebærer at de vil få noe mer enten de jobber i skolen, i barnehagen eller andre steder i utdanningssystemet. Solidaritet må ikke bare innebære at de med lengst utdanning skal bidra, her må det gå begge veier. Vi tror det er stor aksept for at utdanning skal gi uttelling blant våre medlemmer, sier ledertrioen i Utdanningsforbundet. Ikke så vanskelig Steffen Handal mimrer tilbake til da han selv var et menig medlem og skulle delta i diskusjoner om tariffoppgjørene. Det ble ikke alltid det store engasjementet, blant annet på grunn av et temmelig teknisk og internt språk. Begreper som overheng og glidning er ikke akkurat noe de fleste omgir seg med daglig. Det er synd at det ble slik tidligere, men i denne høringen prøver vi å unngå stammespråket i størst mulig grad. Vi ønsker å få alle medlemmer i tale, og det er ikke så vanskelig å snakke om tariff som mange kanskje har inntrykk av. Her har de tillitsvalgte rundt om i landet en viktig jobb å gjøre framover, de må legge til rette for gode og inkluderende diskusjoner, sier Handal. Delta på nettet De tre lederne gleder seg nå til å reise rundt i landet og delta på mange møter om tariffoppgjøret. Det samme skal resten av sentralstyret gjøre. Rundt 140 lokallag skal få besøk fra sentralt hold i løpet av høsten. Det blir sikkert mange gode diskusjoner, og det er viktig at signalene kommer videre uansett «Solidaritet må ikke bare innebære at de med lengst utdanning skal bidra, her må det gå begge veier.» om vi er der eller ikke. Samtidig er det grunn til å understreke at alle også kan sende inn spørsmål og delta i diskusjoner på nettet. Vi følger nøye med hele tiden og vil svare så godt vi kan på alle henvendelser som kommer. Roser Unio Forbundsledelsen berømmer samarbeidet i hovedorganisasjonen Unio, og mener dette er en styrke for Utdanningsforbundet. Prioriteringen mellom kravene fra de ulike organisasjonene kan ofte være krevende, men alle støtter opp om det som blir vedtatt. Det er ikke «alle mot alle». Anders Folkestad skal ha en god del av æren for at samholdet i Unio er så bra som det er. Som leder har han klart å få organisasjonene til å jobbe sammen, selv om interessene til tider har vært sprikende. Unio er både en sterk og seriøs hovedorganisasjon, mener ledertrioen i Utdanningsforbundet. SSB spår 3,7 prosent lønnsvekst De kommer ikke til å tallfeste noen tariffkrav på lang tid ennå, de ønsker heller ikke så mye som å antyde noen prosentsats. Men Statistisk sentralbyrå har en foreløpig prognose for 2014 som tilsier en årslønnsvekst på 3,7 prosent. Når statsbudsjettet kommer i midten av oktober, får vi vite mer om hva den sittende regjeringen tenker seg. Hva den nye regjeringen vil prioritere vet vi ikke så mye om ennå, men minst to av partiene har kommet med konkrete løfter til både skolen og lærerne. Skal diskutere tariff med 140 lokallag I løpet av høsten skal 140 av lokallagene til Utdanningsforbundet få besøk av sentralstyremedlemmer. Sammen skal de diskutere tariffoppgjøret Noen av sentralstyremedlemmene har allerede vært ute på møter og kan melde om stort engasjement og mange tilbakemeldinger, ifølge Utdanningsforbundet. Sentralstyremedlemmene skal delta på medlemsmøter over hele landet for å lytte, få innspill og diskutere. I tariffdokumentene som nå er distribuert til alle medlemmene, har sentralstyret foreslått noen veivalg og prioriteringer som alle skal få mulighet til å uttale seg om. Sentralstyremedlemmene ser fram til interessante diskusjoner om disse forslagene. Det er nå medlemmene kan engasjere seg og påvirke de kravene Utdanningsforbundet skal stille i hovedoppgjøret til våren. Det er lokallagene, og deretter fylkeslagene, som sammenfatter tilbakemeldingene. På nyåret i 2014 vil sentralstyret konkludere. Oversikten over lokallagene som får besøk, finner du her: utdanningsnytt.no/ UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

8 Aktuelt Nå skal fagskolene gjennomgås Det er oppnevnt et offentlig utvalg som skal gjennomgå fagskolesektoren. Utvalget skal blant annet se på hvordan det best kan legges til rette for at studenter på en hensiktsmessig måte kan bevege seg mellom fagskoler og høyskoler og universiteter. Professor Jan Grund ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal lede utvalget. Valgfag i ungdomsskolen Skolene velger bort forskning Kun hver fjerde skole tilbyr faget forskning i praksis. Realfagene må framsnakkes, ønsker Nito-president Trond Markussen. TEKST Paal M. Svendsen Trond Markussen, president i Nito. FOTO NITO Valgfag I 2011 la regjeringen frem stortingsmeldingen der gjeninnføring av valgfag for alle elever var ett av hovedpunktene. Åtte valgfag ble innført i fjor høst. Fra denne høsten skal elevene kunne velge mellom 14 valgfag. Valgfagene teknologi i praksis og forskning i praksis tilbys kun av henholdsvis 36 og 24 prosent av ungdomsskolene i år, viser en undersøkelse utført av Ipsos MMI for Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (Nito). Det er riktignok en bedring fra i fjor. Andelen som tilbyr teknologi i praksis, har økt fra 24 prosent til 36 prosent, mens forskning i praksis har økt fra 19 prosent til 24 prosent. Av skolene som allerede tilbyr ett av disse fagene, sier 9 av 10 at de vil gjøre det samme til neste år. Det er en oppgang, men likevel ser det ut til at disse fagene nedprioriteres. Hvorfor er det slik? Dette er fag som krever en del av lærerne. De må etterutdannes. Og så kreves det en del utstyr som koster noe. I tillegg er dette et felt som man kanskje ikke kjenner så godt til, sier Markussen til Utdanning. Han mener at det kan være enklere å komme i gang med andre valgfag. Trenger drahjelp Den viktigste årsaken til at skoler ikke tilbyr disse fagene, er manglende lærerkompetanse. Deretter følger manglende interesse fra elever og mangel på ressurser. Undersøkelsen viser videre at de viktigste virkemidlene for å kunne tilby praksisorientert realfagsundervisning er kompetanse, motiverte og engasjerte lærere samt utstyr i klasserommet. Hva kan gjøres for å få flere skoler til å tilby disse fagene? Foreldre må framsnakke disse fagene, og de må motivere ungene hjemme. Man må dessuten slutte å si at realfagene er vanskelige og kjedelige, sier han. Kun ved 16 prosent av skolene har skoleeier lagt føringer for hvilke valgfag som skal tilbys, og i disse tilfellene kommer både forskning i praksis og teknologi i praksis høyest oppe på lista etterfulgt av fysisk aktivitet og helse og media og kommunikasjon. Hvor viktig er det at skoleeier legger slike føringer? Veldig viktig. Vi trenger drahjelp fra skoleeier, og vi trenger tilbakemeldinger fra dem om hva vi kan bidra med for at teknologi og forskning skal bli et satsingområde, sier Markussen. Samarbeid utad Skolene ønsker et sterkere samarbeid med organisasjoner og næringsliv. Flere enn 7 av 10 skoler svarer positivt på påstanden «Vår skole ønsker et sterkere samarbeid med organisasjoner og næringsliv i forbindelse med gjennomføring av valgfagene.» Det viktigste virkemiddelet for at skolen skal få et sterkere samarbeid med organisasjoner og næringsliv, er flere invitasjoner fra næringslivet. Deretter følger motiverte og engasjerte lærere og mer kunnskap om aktuelle organisasjoner og næringsliv i regionen. Halvparten av skolene har samarbeid med Vitensenter, Newtonrom og Forskerfabrikken eller en annen tilbyder av pedagogiske opplegg for realfag. Svakest i matematikk Bare et mindretall av ungdomsskoleelev Ved lærerutdanningsinstitusjonene er kompetanse i regning dårligst. I de andre satsingsområdene, klasseledelse, lesing og skriving, er situasjonen bedre. I forbindelse med innføringen av valgfag på ungdomstrinnet og satsing på etterutdanning av lærere på dette trinnet, har Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim kartlagt hvordan kompetansen ute på lærerutdanningsinstitusjonenes er regning, skriving og lesing, samt klasseledelse. Lærerutdannerne sier at de har god kjennskap til forskning innenfor satsingsområdene regning, lesing, skriving og klasseledelse for ungdomsskolen. Ett unntak er for regning som grunnleggende ferdighet, hvor det er betydelig færre som oppgir kjennskap til forskning enn for de øvrige områdene. Rapporten viser at det er stor spredning mellom institusjonene. Fordelin- 8 UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

9 Alle barn har fått plass i Rogaland Kommunane i Rogaland har gitt barnehageplass til alle barn med rett til plass, syner ei kartleggjing som Fylkesmannen har gjort. Barn som fyller eitt år seinast innan utgangen av august det året det blir søkt, har rett til barnehageplass i kommunen der dei er busett. Lite å spare på sammenslåing I 2007 ble 271 danske kommuner redusert til 98.. Ett av målene var stordriftsfordeler og et billigere byråkrati. Nå viser en evaluering utført for den danske regjeringen at 55 prosent av de nye storkommunene økte de administrative kostnadene per innbygger, skriver Aftenposten. Fagpresse sfag Utdanning brøt ikke god presseskikk Bladet Utdanning opptrådte i tråd med presseetikken i omtalen av et spesialtiltak i Alta, konkluderer Pressens faglige utvalg. TEKST Harald F. Wollebæk ene får tilbud om valgfag innen teknologi og forskning. ILL.FOTO SXC gen av kompetansen er imidlertid jevnere hvis man gransker resultatene på regionnivå. Bakgrunnen for undersøkelsen er innføringen av valgfag i ungdomsskolen i fjor høst. Utdanningsdirektoratet har blant annet lovet lærere tilbud om kompetanseutvikling i klasseledelse, lesing, skriving og regning. Dette vil være det mest omfattende tiltaket i satsinga på ungdomstrinnet. Fram til i dag har det vært en prøveordning med 22 skoleeiere og et utvalg skoler. Fra denne høsten og til og med skoleåret 2016/2017 uttaler direktoratet at de skal gi støtte til denne typen kompetanseutvikling «i stor skala». 24. mai fortalte Utdanning om en 15-åring i Alta som var tatt ut av skolen og i stedet fikk undervisning på et nedlagt verksted, i perioder som eneste elev. Arbeidsplasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Alta ungdomsskole klaget bladet inn for Pressens faglige utvalg (PFU). På møtet 24. september konkluderte et samlet utvalg at Utdanning ikke har brutt god presseskikk. Klageren reagerte på kildebruk og kontroll av opplysninger og mener lærerne ved spesialtiltaket skulle fått uttale seg i artikkelen. I klagen ble det også lagt vekt på at eleven var identifisert og at mor og sønn burde vært beskyttet mot seg selv. Utdannings redaktør har bestridt klagen og pekt på blant annet moren og sønnens rett til å uttale seg om det de opplever som urett begått mot dem. Utdanning mener identifiseringen var viktig for å bryte med tabulagte tema, og det anføres at mor og sønn ikke har noe å skamme seg over. Videre viser Utdanning til at det er ordinærskolen som har ansvaret for eleven og den part som har rett til å svare for seg. I sin konklusjon understreker PFU at en av pressens viktigste oppgaver er å avdekke kritikkverdige forhold, ikke minst når det gjelder mulige forsømmelser fra det offentlige overfor enkeltpersoner. Utvalget anerkjenner Utdannings konklusjon om å identifisere i dette tilfellet. Dessuten mener utvalget det var tilstrekkelig å få kommentar fra guttens skole, siden denne hadde ansvaret. Rektoren ved skolen ønsket imidlertid ikke å gi noen kommentar. Det gjorde i stedet kommunallederen for oppvekst og kultur i Alta. Han skrev i en e-post til Utdanning at «tilbudet på Altagård har en klar forutsetning om å være et tidsavgrenset tilbud for elever der målet er en egen klasse og en egen skole.» Avslutningsvis skriver utvalget i sin konklusjon: «Etter det som har fremkommet i tilsvarsrunden, kan heller ikke utvalget se at omtalen skulle være feilaktig på en slik måte at det rammes av Vær Varsom-plakaten. Utdanning har ikke brutt god presseskikk.» Kjennelsen kan leses på pfu.no PFU har sju medlemmer fra pressen og allmennheten. Leder er Hilde Haugsgjerd, sjefredaktør i Aftenposten. 9 UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

10 Aktuelt navn Stortingets vertinne Den høytidelige åpningen av det 158. storting finner sted 9. oktober. Stortingets direktør Ida Børresen er vertinne for seremonien. TEKST Kari Oliv Vedvik FOTO Stortinget Ida Børresen (63) Hvem Direktør for Stortinget Aktuell Stortinget trer sammen 1. oktober. 8. oktober trer det 158. storting sammen til konstituerende møte der nytt presidentskap blir valgt. Offisiell åpning av det 158. storting er 9. oktober. «De som kunne trengt en lekse, er de som bare tenker på seg selv.» Har det noe å si for deg at mye blir nytt; nye representanter, presidentskap og regjering? Absolutt. Med nytt presidentskap får jeg på en måte nytt styre, der jeg er sekretæren. Veldig mye skal på plass på forhånd, både kontorer og leiligheter for de nyvalgte. Er det mange som prøver å overtale deg til å gi dem de beste kontorene og grupperommene? Jeg kan løse det meste, men ikke romkabalen. Det ligger en del prinsipper i bunn, og det pleier å gå greit. Noen ganger bytter partiene seg imellom. Hva er din rolle under åpningen? Jeg tar imot alle gjestene, inkludert kongeparet og kronprinsen. Jeg er dagens vertinne, kan en godt si. Kongen kan ifølge grunnloven ikke være til stede under Stortingets forhandlinger. Derfor er det min oppgave når åpningsseremonien er ferdig, å sjekke ut av vinduet at kongen faktisk har forlatt huset. Deretter går jeg inn i salen igjen og bukker for presidenten. Det er signalet på at det formelle møtet kan starte. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Marie Curie, en av kjernefysikkens pionerer. Hvilke organisasjoner er du medlem av? Norsk Forbund for utviklingshemmete. Hva liker du best ved deg selv? Godt og jevnt humør. Hva er din favorittbok? Den første voksenboken jeg leste, «Anna Karenina» av Lev Tolstoj. Den har jeg lest mange ganger. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg la ut bilde av havet, fra ferien min i Marbella. Jeg holder en lav profil på Facebook. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Jeg ville ha satt fokus på at alle må bidra når det gjelder miljøet. Hvem ville du gitt straffelekse? Straff har jeg lite tro på. De som kunne trengt en lekse, er de som bare tenker på seg selv og er opptatt av å mele sin egen kake. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Jeg prøver å være miljøbevisst, sortere avfall og har kompost. I tillegg har jeg ett fadderbarn. Hvem er din favorittpolitiker? Nelson Mandela. Hvilke tvangstanker har du? Jeg kan engste meg for at det skjer noe med mine nærmeste, om det kan kalles tvangstanker. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Frustrasjonene går ofte ut over mannen min, han må høre på meg, men han trenger ikke svare, og så er det over. 10 UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

11 Reis med hjerte, hjerne og holdning NYHET! OPPLEV DIN EGEN AMERIKANSKE DRØM! s swingende sørstater med utdanning En rundreise i USAs sagnomsuste sørstater, fra jazzfylte New Orleans til countrybyen Nashville og Elvis Memphis med Albatros-reiseleder, 13 dager Opplev de fargerike sørstatene der den legendariske kjærlighetshistorien mellom Scarlett O Hara og Rhett Butler utspilte seg! Vi tar deg med til historiske plantasjer og epokens grandiose bygninger, på båttur i sumpen og til Elvis eget Graceland. Vi går i Martin Luther Kings fotspor, utforsker det hyggelige French Quarter og blir oppslukt av det kreolske mylderet i New Orleans. Og mens sørstatsjazzen vibrerer i luften nyter vi vår brunch og begir oss etterpå ut på Mississippielva i en gammeldags hjuldamper. Kjenn historiens vingesus, bli en del av sørstatenes elegante omgivelser og kreolske gateliv, tramp taken til countrymusikk bli forført av Tatt av vinden! Avreise 19. februar 2014 KUN kr ,- Tillegg for enkeltrom kr ,- Dagsprogram Dag 1 Oslo Atlanta Dag 2 Atlanta Chattanooga Lynchburg Nashville. Jack Daniels whiskydestilleri Dag 3 Nashville. Byrundtur og Country Music Hall of Fame Dag 4 Nashville Memphis. Graceland Dag 5 Memphis. Byrundtur og tid på egen hånd Dag 6 Memphis. Tid på egen hånd og videre til Baton Rouge Dag 7 Baton Rouge Oak Alley-plantasjen båttur på sumpen New Orleans Dag 8 New Orleans. Byvandring i French Quarter, jazzbrunch og hjuldamper på Mississippi Dag 9 New Orleans. Dag på egen hånd Dag 10 New Orleans Montgomery. Flymuseum og tid på egen hånd Dag 11 Montgomery Hank Williams-museum Road to Tara-museet og Stately Oaksplantasjen Atlanta. Avskjedsmiddag Dag 12 Atlanta. Byrundtur og hjemreise Dag 13 Ankomst til Oslo Prisen inkluderer Norsk/svensk reiseleder Fly Oslo Atlanta t/r Utflukter og entréer ifølge program Innkvartering på gode hoteller i delt dobbeltrom Frokost daglig Brunsj dag 8 Lunsj dag 3 Middag dag 4 og 11 Skatter og avgifter Les mer på Vennligst opplys reisekode LR-UTD Reis med oss Albatros Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring! Besøk oss på Ring på ÅPNINGSTIDER: Hverdager 8:30-17:00 (lør søn 10:00-15:00) Medl. DK RGF

12 Hovedsaken Fordringsfulle foreldre: Krever det umulige Lærere i skole og barnehage forteller om trusler fra foreldre og advokater, krav om at barna får gå først i Luciatoget og om å få utlevert helseopplysninger om de ansatte. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken FORDRINGSFULLE FORELDRE Foreldrene ville vite hvilke ansatte som hadde hatt svineinfluensa for å kunne holde barna unna dem, forteller tidligere lærer og rektor Bjørg Nakling. TEKST Kari Oliv Vedvik ILLUSTRASJON Egil Nyhus Kontroll-frikene Bjørg Nakling FOTO PRIVAT Utdanning har snakket med flere kilder som forteller at kravene fra enkelte foreldrene til lærere og barnehagelærere på vegne av egne barn, kan virke urimelig høye. En av lærerne er Bjørg Nakling, som kan skilte med flere eksempler fra sin yrkeskarriere, blant annet foreldre som krevde å få vite hvem av lærerne som hadde vært syke av svineinfluensa. Å gå ut med de ansattes sykdommer er selvfølgelig ikke lov, men foreldrene mente at jeg måtte det, for at deres barn ikke skulle være i kontakt med dem som hadde vært syke. De mente også det var mitt ansvar hvis deres barn ble sykt. Foreldre meldte denne saken til kommunelegen, som også nektet, forteller Nakling. Hun har også vært rektor ved både barne- og ungdomsskoler i Bærum og assisterende skolesjef. I dag er hun pensjonist. Også andre fra pensjonistenes rekker har opplevd litt av hvert i løpet av yrkeskarrieren. «Velg mitt barn først» Luciafeiringen i barnehagen sto for døren, og de største barna gledet seg til at det var deres tur til å gå i Luciatoget. Praksisen var at alle barnas navn ble skrevet på lapper, og så ble årets Lucia trukket. Ett foreldrepar hadde imidlertid et spesielt ønske på vegne av sitt barn. De forventet at deres barn skulle bli Lucia og gå først i toget, ellers ville hun bli så skuffet, forteller pensjonert førskolelærer Randi Frafjord. Foreldrene mente at Frafjord bare kunne gjemme lappen med deres barns navn på inne i hånden, og så trekke henne. Da jeg sa at det nok ikke var mulig, og at det å bli skuffet var noe alle barn opplever innimellom, var de ikke så lydhøre. «Foreldre som krever at deres egne barn skal komme først, uttrykker en holdning til barnehagens ansatte som var de et privat tjenerskap for familiens prinser og prinsesser.» Liv Duesund, professor i spesialpedagogikk Foreldrene valgte å holde barnet hjemme den dagen det var Luciafeiring i barnehagen, sier Frafjord, som har 40 års erfaring bak seg i yrkeslivet. Det nye tjenerskapet En som mener dette er et ekstremt utslag av at vi lever i individualismens tidsalder, er Liv Duesund, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun skriver følgende i en e-post til Utdanning: Foreldre som krever at deres egne barn skal komme først, uttrykker en selvopphøydhet på egne vegne, en tilsidesettelse av sosiale spilleregler på barnets vegne og en holdning til barnehagens ansatte som var de et privat tjenerskap for familiens prinser og prinsesser, og bare for dem. Barnehager ber om hjelp Lou Catrin Norreen er rådgiver hos Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og reiser rundt og holder foredrag om ulike temaer i barnehager. Barnehager spør om vi kan holde foredrag om hvordan de ansatte bør håndtere krevende foreldre, forteller hun. De finnes i enkelte barnehager med mange velutdannede, verbalt sterke foreldre med god økonomi. Noen av dem kan oppleves som svært krevende, sier Norreen. Særlig i noen bydeler i Oslo er det etterspørsel etter faglige råd om hvordan foreldre med ekstreme krav skal møtes. Personalet føler seg presset og verbalt overkjørt. Er en ung og nyutdannet, kan det være tøft å møte krav som virker urimelig høye. Barnehagene vil gjerne levere, men innenfor rimelighetens grenser. Norreen er utdannet førskolelærer og jobbet på alle nivå i løpet av sine 27 år i barnehagen. Likevel er det veldig bra at foreldre bryr seg mer om det indre livet i barnehagen. FUB får også mange henvendelser fra foreldre som er usikre på sin rolle og hva de kan påvirke i barnehagen. Noen opplever også å bli overkjørt eller holdt utenfor av styrer eller personale. Personalet bør generelt skoleres i god dialog og et konstruktivt samarbeid med alle foreldre. Det handler om å være faglig trygg og å møte den enkelte åpent og tydelig og med interesse. 14 UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

15 Barnehagen: Stabil bemanning på klagetoppen Antall henvendelser til FUB var i 2012: 267, og i 2011: 150. Så langt i år har FUB mottatt 138. De aller fleste henvendelsene til Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) fra foreldre er krav til stabil og kvalitetspreget bemanning. Den nest største gruppen henvendelser handler om hva barna har rett, plikt og krav på. Skolen: Kommunikasjonssvikt på klagetoppen I første halvdel av 2013 handler 52 av klagene til Foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG) fra foreldre om dårlig kommunikasjon med skolens ledelse. I løpet av de første seks månedene i 2013 fikk FUG 293 henvendelser. I 2012 kom det 373 henvendelser. Randi Frafjord, pensjonert førskolelærer. FOTO KARI OLIV VEDVIK Da er du rustet til å håndtere ytterpunktene i foreldregruppene, sier Norreen. De aller fleste henvendelsene til FUB fra foreldre handler om bemanning, med krav om at den er stabil og har kvalitet. Den andre store kategorien er hva barna har rett, plikt og krav på. Antallet henvendelser til FUB var i fjor på 267, og året før fikk de 150 henvendelser. Så langt i år har de mottatt 138. Også i Foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG) ser man en økende tendens. Foreslår forventningssamtale Antallet klager til oss er høyere. Foreldre vet hvilke rettigheter deres barn har, for eksempel at alle barn har krav på tilpasset opplæring. Mange skoler klarer ikke å oppfylle kravene, og da klager foreldrene, sier Christopher Beckham, leder av FUG. Foreldre som klager, føler seg ofte overhørt og overkjørt av rektor. Det er rektors ansvar å ha en åpen dør for foreldre og elever som har noe på hjertet. De må oppleve at de blir lyttet til og tatt alvorlig, sier Beckham. Han foreslår at eleven, foreldrene og læreren bør ha en samtale etter høstens skolestart der det klargjøres hva skolen venter av eleven og foreldrene, og der foreldre og elev kan si hva de venter seg av skolen. Det ville ha forhindret mange klager og frustrasjoner, mener han. Er noen av kravene og klagene urimelige? Noen ganger, men det kan også komme av frustrasjon. Foreldre som ikke tas alvorlig og bare blir avfeid, kan bli veldig sinte, med god grunn. Beckham er engstelig for at det er altfor få som vet at de kan klage: Det er oftest de ressurssterke foreldre som sier ifra. I første halvdel av 2013 handlet 52 av klagene til FUG fra foreldre om dårlig kommunikasjon med skolens ledelse. I løpet av årets første seks måneder fikk FUG 293 henvendelser. Til sammenligning kom det i hele fjor 373 henvendelser. Foreldre går i noen tilfeller til det skritt å engasjere juridisk bistand. Sparket inn dør Krav om innsyn i lærernes sykdommer var bare én av flere episoder pensjonist Bjørg Nakling husker fra sitt lange yrkesliv som lærer og skoleleder. Foreldre som engasjerer advokat, er ikke en myte. Jeg har mottatt noen brev fra advokater gjennom tidene. Foreldre nekter for ting barnet deres har gjort. Jeg husker et barn som oppførte seg Liv Duesund, professor i spesialpedagogikk. FOTO PRIVAT > 15 UTDANNING nr.16/4. oktober 2013

16 Hovedsaken FORDRINGSFULLE FORELDRE uakseptabelt og fikk beskjed om at neste gang klassen skulle på tur, fikk ikke det barnet være med. Advokaten tok oss i saksbehandlingsfeil. Vi skulle ha informert foreldrene før vi sa ifra til barnet. Eleven lærte vel ikke så mye av sine feil i det tilfellet? spør Nakling, tidligere lærer i Bærum. I enkelte av disse møtene har foreldre trakassert Nakling. De har spurt meg: Hvor mye tjener du? Hvorfor har du denne jobben? De har sagt at de kunne gjort jobben bedre selv. Da har skolens gode FAU-ledere vært gull verdt. (FAU = foreldrerådets arbeidsutvalg, red.anm.) En elev sparket inn en dør med tre vitner til stede, men far nektet for at sønnen hadde begått hærverket. Foreldrene engasjerte en advokat, og sønnen gikk klar. Jeg tenker med ubehag på hvordan unger med foreldre som alltid dekker over og skjermer dem, må få det senere i livet, sier Bjørg Nakling. Dagens curlingforeldre er et yndet tema for debatt. Hva har det å si at foreldrene går til ytterligheter for å skjerme og fremme sine barn? «Det er de andre som har plikter, mens vi selv utelukkende har rettigheter og krav som omverdenen skal innfri.» Liv Duesund Oppblåst selvbilde Professor i spesialpedagogikk Liv Duesund mener slike holdninger avspeiler de skyhøye forventningene foreldre har til barna sine, og er en stadig mer uttalt trend også ellers i samfunnet. Barna skal ikke lenger ut i arbeidslivet, men gjøre strålende karrièrer, og lykkes de ikke, blir nederlaget stort. Den polsk-engelske filosofen Zygmunt Bauman sier at en ny form for «rasisme» har oppstått: «intellektuell rasisme». Med det sikter han til en ny form for sosial segregering, basert på evner og utdanningsnivå. Ifølge Duesund synes det for enkelte foreldre å medføre skam at barnet deres ikke er den sjeldne begavelsen de ønsket seg. For forholdet mellom barnet og dets foreldre er dette katastrofalt, og for barnet selv en ulykke; innfrir det ikke forventningene, vokser selvforakten. Hvis kjærlighet og anerkjennelse forbeholdes enerne, er det store flertallet av barn ille ute, sier Duesund, og fortsetter: Når det gjelder atferd og oppførsel, setter vi ikke lenger samme krav til oss selv som vi gjør til andre. Det er de andre som har plikter, mens vi selv utelukkende har rettigheter og krav som omverdenen skal innfri. Før var elevers dårlige selvbilde en utfordring for skole, utdanning og oppdragelse. I dag er ofte det motsatte tilfelle, et skyhøyt selvbilde som ikke er forankret i realiteter. Professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund har skrevet en rekke bøker om barneoppdragelse og mener det er direkte skadelig ikke å lære seg å takle motgang. «Bomullsbarn» refererer til foreldre som prøver å skjerme sine barn mot enhver skuffelse eller ethvert nederlag. Alle vanlige barn blir sterkere med litt motgang, sier Ulvund. Foreldre som mener at deres barn skal velges på bekostning av andre, bør avfeies og ikke tas alvorlig. Jeg håper og tror at det er en marginal gruppe som mener at det er greit å forskjellsbehandle barn for at deres barn skal få fordeler. Det er forståelig at foreldre stiller krav til barnehage og skole, det skal de gjøre, men innenfor rammen av hva som er barnets beste, sier Ulvund. Faglig anerkjennelse Førskolelærer Randi Frafjord har ikke bare kuriøse Lucia-historier å bidra med, hun kan også bekrefte at foreldre, historisk sett, stiller høyere krav nå enn før. I løpet av hennes yrkesliv ble nemlig pedagogisk opplegg og fagutdannede i barnehagen sett på som stadig viktigere. Stadig flere foreldre spurte om det var førskolelærere blant de ansatte. Fra ikke å skulle si at vi hadde utdannelse, da jeg var ferdigutdannet i 1968 til i dag hvor det er stas å si at en er førskolelærer, har det skjedd masse, forteller Frafjord, som begynte som praktikant i barnehage i Det var stas for oss utdannete at vi fikk mer og mer anerkjennelse, men pendelen slo over, kanskje litt for langt. Ressurssterke foreldre kan mye og mangt, men de er ikke eksperter på andres barn. Ofte måtte vi stoppe foreldrene for å beskytte andres barn. Mange ganger måtte vi veilede foreldrene, forteller hun. Frafjord ble etter hvert styrer i en barnehage med to avdelinger. I løpet av hennes tid der ble den bygd ut til åtte avdelinger med om lag 100 barn. Stadig flere foreldre har voldsomme krav til dem som passer deres barn. Det er flott med engasjement, men barnehagen må være tydelig om at der er de ansatte ekspertene og vet mest om hvordan barna opptrer i gruppe. Brev fra advokat Også på andre måter har samfunnet endret seg siden Randi Frafjord trådte over terskelen i en barnehage i 1963, ikke minst når det gjelder samlivsbrudd. Ved samlivsbrudd velger mange foreldre å dele samværet i to. Overbringelsen kan skje ved at barnet leveres i barnehagen av en forelder og hentes om ettermiddagen av den andre. At bager og bilstoler må oppbevares i barnehagen når barnet skifter bolig, må en bare løse. Men barnehagen skal ikke være budbringer mellom de skilte foreldrene, sier Frafjord. Har du eksempler? At mor sier at vi skal gi beskjed til faren om at alle klærne må være rene når barnet returneres. Det er ikke vår jobb. Enkelte prøvde å omgå dette ved å teipe opp en konvolutt på barnets plass. Det tillot vi heller ikke. Når foreldre henter barnet i barnehagen, skal fokuset være på barnet og hentingen. Beskjeder kan de utveksle andre steder. Barnet skal i størst mulig grad skjermes for de voksnes konflikter. Det finnes tilfeller der foreldrenes konflikt gikk så langt at Randi valgte å melde fra: Barnet hadde det ikke bra. Da fikk jeg brev fra advokaten deres. Saken løste seg: fordi begge var så rasende på meg, begynte de å samarbeide. Helt greit, bare barnet fikk det bedre, avslutter Frafjord. 16 UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

17 På bloggen til Pia Skjelstad finner en innlegg om ting som opptar henne, blant annet fiktive brev til lærere. FOTO KARI OLIV VEDVIK Bønna-bloggen Den litt i overkant krevende mammaen til «Bønna», som opptrer på bloggen «Pias verden», føres i penn av lærer Pia Skjelstad (42). De fiktive brevene til læreren angående Bønnas ve og vel har fått enorm oppmerksomhet, og mange av de som kommenterer bloggen er lærere eller førskolelærere. Pia opptrer sjelden i media selv, men har takket ja til å stille opp i Utdanning. Jeg ønsker ikke å henge ut noen eller tråkke noen på tærne i innleggene om «Bønna». Dette er mange krevende mødre og sønner pakket sammen i én og samme familie. Jeg må likevel innrømme at jeg humrer inni meg når jeg forfatter disse «Bønna-brevene», forteller Pia. Hun sitter ved det store kjøkkenbordet i huset på Kongsberg, der hun bor sammen med mann, fire barn og en katt som nettopp har fått fem mjauende nøster. Lang lærererfaring Pia Skjelstad har jobbet som lærer i 18 år, de siste ti årene som norsklærer på voksenopplæring. Jeg kunne aldri ha skrevet disse innleggene hvis jeg hadde jobbet i grunnskolen. Da ville noen trodd at det var dem jeg refererte til. En og annen tror jo at disse brevene er skrevet i fullt alvor, men det er vel ingen som har vannintoleranse? Jeg tar det så langt ut som jeg bare kan, sier Pia, som begynte å blogge for tre år siden. Det aller første «Bønna-brevet» kom i fjor høst: et infoskriv til læreren. Det er det mest leste innlegget mitt gjennom tidene. Over har vært inne på bloggen og lest det brevet. Hvordan oppsto Bønna? Med fire barn og x antall foreldremøter bak meg, i tillegg til mine år i skolen, har jeg etter hvert observert og hørt det meste. Ofte har jeg himlet med øynene inni meg og tenkt at det kan da ikke være mulig. Jeg laget denne helt ekstreme mammaen. Hun venter at læreren skal stå på pinne hele tiden og gjøre alt for hennes sønn, i tillegg til at hun er vanvittig overbeskyttende, uten at hun skal løfte mer enn fingrene over tastaturer mens hun bebreider alle andre. Hennes sønn er rampete, ufordragelig og pysete på en gang. Utdrag fra «Bønna-brev» «Vikaren hadde påstått at Bønna hadde risset ukvemsord inn i de nye pultene, men vi har aldri utsatt Bønna for stygge ord! Skulle han ha skrevet slike ord, må det være fra skolen han har lært det. Og lar dere virkelig en tiåring sitte med kniv i klasserommet? Det er jo uhørt!» Hadde trengt et spark på leggen I piasverden.com trues det med både det ene og det andre hvis ikke «Bønna» får det akkurat sånn som mor krever. «Han er bare et barn! Greit at han en gang var uheldig og påførte en medelev neseblod, hårtap og knust kneskål, men gutter er gutter;) ( ) Vi reagerer sterkt på hvordan den episoden ble håndtert å sende en stakkars elev direkte inn til rektor uten at vi ble informert er vel strengt tatt ikke lov? Dessuten har vi hatt en samtale med Bønna hvor det kom fram at den nå sterkt pleietrengende eleven faktisk hadde sendt Bønna ertende blikk i hele første klasse. Vi kommer til å gå videre med denne saken, bare sånn at dere er forberedt på det.» Både i 2009 og 2010 ble piasverden.com kåret til årets morsomste mammablogg. Bønna fremstår som litt av en lømmel, som blir forsvart av sin mor til «the bitter end». Selvfølgelig skal foreldre få lov å kreve ting av skolen, men det er pinadø noen foreldre som hadde trengt et spark på leggen. Det er bra at foreldre har fokus på barna sine, men barn skal ikke bestemme alt og få lov til alt de vil. Vi kan ikke skjerme barna våre for alt, sier firebarnsmor og lærer Pia Skjelstad. 17 UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

18 Kort og godt «Forhåpentlig kommer jeg til å leve lenger enn denne vanvittige tanken.» Louis Agassiz ( ), Harvard-professor i geologi og zoologi, om Charles Darwins utviklingslære Barnehage Barnehage Godt tilbud gir økonomisk gevinst Gode barnehagetilbud bidrar til bedre skoleprestasjoner for den enkelte og økonomisk gevinst for samfunnet. ILL. FOTO KIRSTEN ROPEID God kvalitet på barnehagetilbudet fører til bedre skoleresultater, bedre læringsevne og er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ifølge Dagsavisen er det ny forskning fra England og USA som viser hvor viktig det er med god kvalitet i barnehagen. - Den positive effekten er aller størst for barn fra familier med lav utdanning og inntekt. Funnene viser at barnehagen har en unik posisjon for å få til sosial utjevning - noe vi vet at norsk skole sliter med, sier Arne Holte, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet til Dagsavisen. Forskningen viser at bedre barnehagetilbud gir bedre skoleprestasjoner senere, og det gir en varig positiv effekt på barnas læringsevne. Tidspunkt for barnehagestart ser ikke ut til å ha betydning verken for atferdsutvikling eller senere skoleprestasjoner. I tillegg viser forskning fra USA at høykvalitetsbarnehager fra tre års alder gir en reell avkastning tilsvarende 1,8 millioner kroner per barn. - Selv om vi foreløpig ikke har norsk forskning som dokumenterer dette, mener jeg det er rimelig å tenke at det også i Norge er en stor samfunnsmessig gevinst i det å satse på kvalitet i barnehagetilbudet i kjølvannet av full barnehagedekning, sier Henrik Daae Zachrisson, barnehageforsker ved Atferdssenteret i Oslo, til Dagsavisen. Videregående Avvikler anonym retting Landbruk Mat på naturlig vis I Møre og Romsdal er påbudet fra fylkeskommunen om anonym retting i videregående skole trukket tilbake etter at en rapport om effekten forelå. Forskjellene på anonym og kjent retter var ikke målbare. Utdanningsutvalget i Møre og Romsdal fylke omgjorde kravet om anonym retting ved fylkets videregående skoler på et møte 5. september. Heretter skal det være opp til Verneombud Ny app som hjelpemiddel fagmiljøet ved den enkelte skole å avgjøre om rettingen skal foregå anonymt. Skoleåret 2012/13 gjennomførte videregående opplæring i Møre og Romsdal en prøveordning med anonym retting av siste terminprøve før eksamen i engelsk på Vg1 og i norsk på Vg3. Vedtaket ble møtt med massive protester fra Utdanningsforbundet Møre og Romsdal. Unio har lansert en app som skal være et praktisk og lett tilgjengelig verktøy for alle verneombud. «Verneombudshjelpen» kan lastes ned fra App Store, og er gratis. Det er lett for et verneombud å gå seg vill i jungelen av lover, regler, rollefordeling, plikter og rettigheter i arbeidet med å ivareta de ansattes interesser i arbeidsmiljøsaker. Unio har derfor utviklet et egen app der det gis svar på spørsmål vedkommende måtte ha enten det gjelder egen rolle, forhold til Arbeidstilsynet eller lover, avtaler og forskrifter. Her er også nyttige lenker videre til aktuelle og viktige nettsider, egne verktøykasser og idebanker. Appen er utviklet i samarbeid med Arbeidsmiljøsenteret, skriver Unio i en pressemelding. Skal vi kunne spise kjøtt, må vi slakte dyr. Det er en brutal sannhet, men det er tilfellet hver gang vi spiser kjøtt. Denne sammenhengen lærer elevene når de har undervisning på Tingvoll barne- og ungdomsskole og Geitmyra matkultursenter. 16. september ble den sinte hanen på Geitmyra slaktet. Dagen etter ble hanen servert og et lam partert. Slaktingen gjøres i forbindelse med nasjonal lanseringen av undervisningsopplegget «Mat på naturlig vis» utarbeidet av Christin Løkke Hagen ved Tingvoll barne- og ungdomsskole/økokommuneprosjektet, Geitmyra matkultursenter for barn og Bioforsk Økologisk. Heftet er laget som en ressurs til andre skoler i Norge, som et resultat av 10 års erfaring med opplegget. Fire elever fra Tingvoll barne- og ungdomsskole reiser til Oslo for å være med på lanseringa. På Geitmyra og på Tingvoll er vi opptatt av at vi skal komme nærmere maten vi spiser. Slakting og partering øker forståelsen for hvor maten kommer fra, sier Andreas Viestad, faglig ansvarlig på Geitmyra, i en pressemelding. 18 UTDANNING nr. 13/24. august 2012

19 Ut i verden Hellas Russland Greske lærarar i streik Medlemmer i den greske lærarorganisasjonen OLME protesterer mot kutt i skuleverket. FOTO GIANNIS PAPANIKOS/ZUMA PRESS/SCANPIX Fritt fram for å droppe lekser Det er opp til kvar enkelt skule om elevane skal få heimelekser eller ikkje, ifølgje det russiske utdanningsdepartementet. Klargjeringa kjem etter at leiinga ved ein av skulane i Moskva kutta ut lekser for på det høgste alderstrinnet fordi arbeidspresset på elevane vart for stort. Lærarane og kvar enkelt skule har rett til å avgjere undervisningsmetode. Så dersom skulen saman med foreldra kjem fram til at dei når læringsmåla utan lekser, har dei rett til å gjere dette, fastslår viseutdanningsministeren i Russland, Natalija Tretjak, ifølgje nyhendebyrået Ria Novosti. Den greske lærarorganisasjonen OLME tok 16. september medlemmene sine ut i streik i protest mot kutta i offentleg sektor. Det einaste vi krev og kjempar for, er at regjeringa, EU og Det internasjonale pengefondet, som i fire år har tvunge på oss denne politikken og gjort det greske samfunnet fattig, forsvinn, seier Grigoris Kalomiris, som er lærar og representant for samanslutninga for offentleg tilsette, ADEDY, til TV-kanalen Euronews. Den økonomiske krisa i Hellas har ført til massive kutt i dei offentlege utgiftene. Regjeringa vil mellom anna slå saman skular for å redusere talet på lærarar. Arbeidsløysa i Hellas er på 27 prosent, og i perioden må talet på offentleg tilsette ned med ytterlegare I løpet av året skal dessutan arbeidstakarar i offentleg sektor evaluerast, og deretter får dei beskjed om dei skal overførast til andre stillingar eller misse jobben. Israel Fryktar høgrevridd samfunnsfagpensum Rådet for israelske samfunnsfaglærarar protesterer mot at utdanningsdepartementet har utnemnd berre éin akademikar til å revidere nye skulebøker i samfunnsfag, skriv den israelske avisa Ha aretz. Jusprofessor Aviad Bakshi er kjend for framlegget om å sette staten Israel sin jødiske karakter høgare enn demokratiet, som han var med å arbeide fram for nokre år sidan, då han var politisk rådgjevar i nasjonalforsamlinga Knesset. Det er særleg kapittelet «Å vere borgar av Israel», som har skapt debatt, etter at departementet avgjorde at det skulle skrivast om, fordi det var for kritisk til staten. Rådet for samfunnsfaglærarar meiner ein arabiskisraelsk akademikar òg må vere med på revideringa. Departementet svarar på si side at dette ikkje er naudsynt, og at konsekvensen kan bli at den nye utgåva vert forseinka. 19 UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Hilde Øen Hvem Kontaktlærer ved Spetalen skole i Råde kommune i Østfold. Tvinneroppskriften Aktuell Er etwinningambassadør i Østfold. Elevene til lærer Hilde Øen samarbeider med skoleklasser i over 40 land i hele Europa. Antallet norske lærere som hopper på etwinning er i sterk vekst. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad Prosjektoren ved Spetalen skole i Østfold viser en filmsnutt av tre spente elever foran en dataskjerm. Så dukker en hel skoleklasse fra Irland opp foran dem på skjermen. Med nisseluer og norske flagg. Hello everybody, sier de tre jentene på Spetalen skole i kor. Videosamtalen via Skype var en del av et tidligere etwinning-prosjekt i den forrige fjerdeklassen til lærer Hilde Øen. Dette var stas for elevene å jobbe med, sier Øen. Sharing is learning Hennes klasser har samarbeidet med andre klasser fra hele Europa gjennom små og store prosjekter. Sluttresultatene legges ut på etwinning-portalen og deles som redigerte filmer, lydfiler, powerpointpresentasjoner, interaktive bøker og QR-koder som kan leses og spilles av på mobiltelefonen. etwinning er en digital plattform hvor lærere og skoleklasser kan utveksle ideer og samarbeide om pedagogiske prosjekter over landegrensene. På skjermen viser Øen en av filmene fra fjorårets prosjekt «European figures», hvor elevene har dramatisert litt av livet til kroatiske Faust Vrancic, mannen som fant opp fallskjermen. Det er basert på en powerpoint-presentasjon laget av en klasse i Kroatia. Først måtte vi finne ut hvilken kjent person vi vil jobbe med, så måtte vi skrive det inn på PC. Etterpå planla vi hvordan bildene på filmen skulle være. Så leste vi inn teksten på engelsk, sier Ingrid, en av elevene i 6.-klassen til lærer Øen. Filmen er lastet opp på YouTube, der den kroatiske klassen kan se sluttresultatet. Over 2000 norske lærere Det er nå over 2200 lærere i Norge som har registrert seg på etwinning-portalen. Antallet nyregistrerte norske lærere mer enn doblet seg gjennom fjoråret. Og antall nystartede etwinning-prosjekter ble nesten tredoblet fra året før. Vi runder nå tusen norske skoler med lærere som er registrert i etwinning, sier Lisbeth Knutsdatter Gregersen, seniorrådgiver ved Senter for IKT i utdanningen, som følger opp etwinning i Norge. Hun peker på det nye valgfaget, Internasjonalt samarbeid, som en viktig forklaring på interessen. Vi ser i år at det er mange nyregistreringer og nystartede prosjekter på ungdomstrinnet. Både utstyr og lærerkompetanse begynner også å komme på plass mange steder. Da er det viktig at lærerne har tilgang til forslag og eksempler på hvordan man kan jobbe med IKT i fagene på de ulike trinnene, sier Gregersen. En uke eller et år Lærerne utvikler selv de pedagogiske prosjektene, og etwinning-portalen inneholder alt fra korte ukesprosjekter til større samarbeid som kan vare et helt år. I årets prosjekt med klassen er det 52 lærere og deres klasser fra forskjellige land som er involvert, sier lærer Hilde Øen. Prosjektet går i hovedsak ut på å lage digitale kokebøker, og oppskriftene skal filmes med elevene som TV-kokker. I år har vi faget mat og helse, og derfor passet det supert med et slikt prosjekt. Deltagerklas- etwinning Digital plattform hvor europeiske lærere og skoleklasser kan samarbeide om skoleprosjekter over landegrensene. Tilbyr også kurs for lærere. Det organiseres også kontaktseminarer, hvor lærere som jobber med etwinning kan møtes. EU-midler dekker reise og opphold for noen norske deltakere hver gang. På er over lærere og nærmere skoleprosjekter registrert. 20 UTDANNING nr. 16/4. oktober 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

USAS FARGERIKE OG SVINGENDE SØRSTATER

USAS FARGERIKE OG SVINGENDE SØRSTATER USAS FARGERIKE OG SVINGENDE SØRSTATER Tilbring påsken med oss i USAs fantastiske sørstater! En reise gjennom musikken, historien og det «swingende» sørlige USA. Du reiser gjennom legendariske sørstatsbyer

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev Abonnement 2014 Utdanningsforbundet Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev hvilket abonnement passer for deg? Er du skoleleder, lærer, styrer i barnehage, barnehagelærer, rådgiver,

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

I februar innkaller vi til dagskurs for arbeidsplasstillitsvalgte grunnskole og videregående opplæring hver for seg (delte dagskurs).

I februar innkaller vi til dagskurs for arbeidsplasstillitsvalgte grunnskole og videregående opplæring hver for seg (delte dagskurs). Besøks- og postadresse: Brynsengveien 2, 0667 Oslo. Telefon: 23 13 81 00 Epost: oslo@udf.noweb: www.udf.no/oslo Facebook: www.facebook.com/udfoslotwitter: www.twitter.com/udfoslo Du mottar denne e-post

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Framtidens barnehage

Framtidens barnehage Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 7 Notat 7:5 Innledning - - Strand skole Osen kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Strand skole, 7 Steinkjer 7 - - Strand

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi?

Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi? Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi? Hva er våre styrker og hva er våre svakheter? Har vi konkurrenter

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker elevers læring?

Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Mona Røsseland Doktorstipendiat Universitetet i Agder Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer