g n e r o N. S tin r a M : to o F / th o o B y le h s A t: u o y a L Ø N S K E B A R N

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "g n e r o N. S tin r a M : to o F / th o o B y le h s A t: u o y a L Ø N S K E B A R N"

Transkript

1 Layout: Ashley Booth / Foto: Martin S. Noreng ØNSKEBARN

2 1 Jobber du som førskolelærer, barnehageassistent, familierådgiver, barnevernspedagog, lærer? Møter du barn og deres familier i din yrkeshverdag? Denne brosjyren er ment for deg! Mange norske barn vokser opp i familier hvor en eller to av foreldrene er homofile. Noen barn er født inn i familier bestående av mor og far, men hvor en av foreldrene etter hvert erkjenner sin seksuelle identitet som homofil og velger å stå fram. Mange barn fødes også inn i homofile familier. Noen av disse barna er blitt til gjennom assistert befruktning i utlandet, andre ved at for eksempel en lesbisk kvinne og en homofil mann blir enige om å lage barn sammen. Dette heftet skal gi et lite innblikk i hverdagen til noen slike familier. Når en som fagperson møter homofile familier, er det viktig å huske på at disse familiene er like forskjellige og unike som andre familier. Mange homofile og lesbiske er, i likhet med andre, ikke spesielt glad i å bli «satt i bås». Selv om mange har felles opplevelser i kraft av å tilhøre en minoritet, er det mer som skiller enn forener også de homofile familiene. Det grunnleggende prinsippet må være at også disse familiene får den individuelle behandling de har behov for. Likevel mener vi at det er viktig for fagfolk å få et innblikk i de særtrekkene som finnes, blant annet den forskjellsbehandlingen noen homofile familier opplever å bli utsatt for. Det kan også være greit å bli litt bevisst på at man ikke må ta det for gitt at det alltid finnes en mor og en far i en familierelasjon. Vi ønsker også å gi et overblikk over viktige juridiske rettigheter for homofile familier og deres barn. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH)

3 2 Hva sier forskningen om barn som vokser opp med lesbiske og homofile foreldre? av Margrethe Seeger Halvorsen, psykolog ved institutt for psykologi ved Universitetet i Oslo Det finnes fortsatt mange fordommer og antakelser om homofile og lesbiske. En av dem er at homofile og lesbiske ikke er gode nok foreldre, og at barn tar skade av å vokse opp i enkjønnete familier. I løpet av de siste årene har det blitt gjort en rekke internasjonale studier som har sett på barns fungering i «skeive barnefamilier». Denne artikkelen gir en kort oppsummering av vanlige spørsmål som stilles i forbindelse med oppvekst i skeive familier, og hvilke svar psykologisk forskning gir på disse. Har homofile og lesbiske barn? Ja, det har de, men det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange barn som vokser opp med lesbiske og homofile foreldre i Norge i dag. Av de ca 3000 lesbiske og homofile som deltok i NOVA-undersøkelsen (1999) oppgir 10% av kvinnene og 1% av mennene at de bor sammen med egne barn. Tall fra USA viser at 20% av de lesbiske og 10% av de homofile er biologiske foreldre. I en svensk rapport har man oversatt disse tallene til Sverige, og kommet fram til at ca svenske barn har homofile og lesbiske foreldre. På bakgrunn av dette har enkelte hevdet at ca norske barn har homofile og lesbiske foreldre. Det understrekes at dette er et svært usikkert anslag. Tar barn skade av å vokse opp med lesbiske og homofile foreldre? Nei, her er forskningen entydig. Hovedandelen av forskningen har sett på ulike sider ved barns fungering i lesbiske og homofile familier, og sammenlignet dette med barn som vokser opp med mor og far, eller mor alene. Resultatene fra denne forskningen viser at barn i lesbiske og homofile familier fungerer relativt likt som andre barn, dvs at de hverken har mer eller mindre atferdsmessige eller emosjonelle problemer enn andre barn, og at de deltar i sosiale aktiviteter og fungerer i vennegjengen på linje med andre barn. Blir barna mobbet pga foreldrenes seksuelle orientering? Dette er kanskje et av de vanligste argumentene som trekkes fram i debatten rundt homofile og barn. Forskningen viser at barn i lesbiske og homofile familier ikke mobbes mer enn andre barn. Det hender at barn får problemer med omgivelsenes reaksjoner på foreldrenes seksuelle orientering, men det synes som om disse problemene er relativt små. Blir barna homofile selv? Barn som vokser opp med lesbiske og homofile foreldre viser en tradisjonell seksuell identitetsutvikling på linje med barn av heterofile foreldre. Det er med andre ord ingen økt sannsynlighet for at de selv blir homofile eller lesbiske. Enkelte studier viser imidlertid at barn av lesbiske og homofile er mer utforskende i forhold til seksualitet og at de er mer fleksible i sine sosiale kjønnsroller.

4 5 Hvordan får homofile barn? av Guro Sibeko, nestleder i LLH Mange homofile bruker lang tid på å erkjenne at de er homofile. På veien har mange heterofile kjærester, og en god del rekker å få barn i heterofile forhold før de bestemmer seg for å leve homofilt. Inntil ganske nylig var nesten alle barn av homofile barn fra tidligere heterofile forhold eller ekteskap. De siste årene har imidlertid flere og flere lesbiske og homofile valgt å få barn etter at de har erkjent at de er homofile. Da velger ulike mennesker ulike løsninger på hva slags familieliv de ønsker å leve. Noen ganger går et lesbisk og et mannlig homofilt par sammen om å lage barn. Noen ganger går en enslig lesbisk eller homse sammen med et par av motsatt kjønn. Noen ganger går en enslig homse sammen med en enslig lesbisk. Noen ganger lager et lesbisk par barn ved hjelp av sæddonor. Noen ganger lager et mannlig homofilt par barn ved hjelp av surrogatmor og/eller eggdonor. Noen ganger lager enslige lesbiske barn ved hjelp av sæddonor og noen ganger lager enslige homser barn ved hjelp av surrogat. I Norge kan enslige homser eller lesber adoptere barn, også. Å lage barn er ganske enkelt, og hvis barnet skal ha minst en mamma og minst en pappa, klarer man det som oftest uten andre hjelpemidler enn en steril beholder og en sprøyte uten spiss. Men også lesbiske og homofile kan ha fertilitetsproblemer. Det offentlige helsevesenet kan hjelpe til med undersøkelser og hormonbehandlinger, men ikke med ivf-behandling (prøverør). Det må alle som ikke er heterofilt gifte eller samboende reise til utlandet og betale for. Hvis barnet ikke skal ha en pappa, trenger man en sæddonor. Noen syns at muligheten til å finne sitt biologiske opphav er viktig, og velger å få hjelp av noen de kjenner. I Norge er det ikke mulig å lage juridisk bindende avtaler om at en donor ikke skal være far til barnet, og vi kjenner både til tilfeller der donoren har ombestemt seg og krevd foreldrerett, og tilfeller der mødrene har ombestemt seg og krevd barnebidrag. Alternativet til en privat donor er å få sæd fra en offentlig sædbank. Det er mulig i mange europeiske land, men ikke i Norge. Mange reiser til våre nordiske naboland for å få hjelp til å bli gravide. Da er donoren anonym, og barnet har ingen mulighet til å få vite hvem donoren er. Hvis lesbiske kvinner etter hvert får rett til offentlig inseminasjon i Norge vil dette endre seg, fordi donorene i den norske sædbanken ikke er anonyme. Barnet kan få vite hvem donoren er når det har blitt myndig. Omtrent de samme problemstillingene møter menn som vil lage barn uten å ha en mor. Det er liten hjelp i å ha en bekjent eller venninne som er villig til å bære frem barnet, for i Norge vil hun alltid bli regnet som mor. Både eggdonasjon og surrogasi er foreløpig forbudt i Norge. For å få profesjonell hjelp reiser de fleste til USA. Der får de som oftest egg fra en donor som befruktes og settes inn i livmoren til en surrogat. Det er vanlig å ha tett kontakt med surrogaten gjennom svangerskapet og faren eller fedrene er med på fødselen og overtar barnet så snart det er født. Resultatet av alle disse inseminasjonene og prøverørsbehandlingene er barn med veldig ulike familier. De har bare mamma, eller bare pappa, eller to mammaer, eller to pappaer, eller både to mammaer og to pappaer, eller en mamma og en pappa. Akkurat som mange barn i moderne, heterofile familier. Men det er viktig å huske på at det å ha en utradisjonell familie ikke er det nest beste for våre barn, slik det ofte er det for barn av heterofile. De utradisjonelle familiene våre er ikke resultatet av en kjernefamilie som sprakk, eller kjærester som slo opp. Det er i disse utradisjonelle familiene barna har blitt planlagt og født. Derfor føler verken vi homofile eller barna våre at familiene våre er et substitutt for den heterofile kjernefamilien. Familiene våre er grupper av mennesker som er glade i hverandre, som støtter hverandre, og som hjelper hverandre til å leve gode liv. Det er akkurat sånn vi vil ha det.

5 6 7 Å snakke om homofili av Hanne Børke, sosionom og prosjektleder i LLH Helse- og sosialarbeidere kan mange ganger kvie seg for å snakke om homofili. Man vet ikke helt hvor direkte man skal være, når man skal ta det opp eller hva man skal si. Mange er også redde for å si ting som kan oppfattes «feil», mens atter andre mener at det å være homofil i våre dager er så greit at det ikke behøver å være et tema. På den andre siden ønsker mange lesbiske og homofile å være åpne i møte med helse- og sosialtjenesten. De ønsker å bli sett som den de er, og slippe å lyve eller skjule seg for hjelpeapparatet. Samtidig er mange redde for at åpenhet skal føre til at de blir avvist, møtt med fordommer, at de får dårligere behandling og ikke blir tatt på alvor. Møtet mellom den profesjonelle hjelperen og den lesbiske/ homofile brukeren byr derfor ofte på ekstra utfordringer, og stiller noen særlige krav til deg som yrkesutøver. Det aller viktigste er selvfølgelig å huske at homofile og lesbiske, som alle andre klienter, er og lever forskjellig. Noen er single, andre lever i parforhold. Noen har barn, andre er frivillig eller ufrivillig barnløse. Opplevelsen av seg selv og sitt liv, og det å være homofil, varierer fra individ til individ. Som i alt annet klientarbeid er det derfor viktig å se individet i situasjonen, og lytte til klienten/ brukerens egen opplevelse og forståelse av situasjonen. Vi vil likevel minne deg på noen ting det kan være greit å vite om i møte med homofile og lesbiske. Vær bevisst dine egne holdninger! Tenk gjennom dine egne holdninger og følelser, og kjenn på dine begrensninger. Dersom du lurer på noe, eller har et uavklart eller negativt forhold til homofile og lesbiske er det viktig at du enten tar det opp med en veileder, eller at du overlater saken til en kollega. Ikke anta at alle du møter er heterofile! De fleste har en slags ubevisst forestilling om at alle er heterofile. For eksempel tar man det gjerne som en selvfølge at når noen snakker om kjæresten sin, er det en av motsatt kjønn. Dersom du som yrkesutøver går i den fella, risikerer du både å miste viktig informasjon om klienten/ brukeren, samt at du sender signaler om at det å være homofil eller lesbisk både er uvanlig, og kanskje også unormalt. Bruk et kjønnsnøytralt språk! Still spørsmål, og snakk på en måte som gjør at klienten/ brukeren slipper å korrigere deg for å kunne snakke om sitt liv. Åpne spørsmål som kan besvares uansett legning, oppleves som inkluderende og normaliserende. Bruk for eksempel begreper som kjæreste/ partner i stedet for mann/ kone, og lytt til klientens eget valg av ord. Hvordan snakker vedkommende om seg selv og eventuelle partnere? Legg til rette for at det er greit å snakke om identitet/ seksualitet! Vis verbalt, non-verbalt og ved bruk av symboler at du håndterer å snakke om homofili. Dette kan du oppnå ved å nettopp bruke et kjønnsnøytralt språk, og ved å ha for eksempel synlige plakater, brosjyrer og blader som omhandler homofili på kontoret, venteværelset etc. Gi respons! Dersom klienten/ brukeren bringer temaet på bane er det viktig at du gir positiv respons. Si for eksempel at det er fint at vedkommende forteller deg dette, og spør om han/ hun ønsker å snakke mer om det. Behandle alle individuelt! Homofile og lesbiske er ikke en ensartet gruppe, vi lever like forskjellig og like likt som heterofile. Ikke tro at du har fått masse informasjon om et menneske bare på bakgrunn av hvilken legning det har. Unngå stereotypier og årsaksforklaringer. Ikke stakkarsliggjør! Husk at majoriteten av homofile og lesbiske er meget ressurssterke. De har høy utdanning, god inntekt, en aktiv fritid, og gode og stabile vennenettverk. Pass deg derfor for å tenke at det er «synd på» eller «trist». Det er det ikke! Legning er ikke nødvendigvis konstant! Legning/ identitet kan forandres og være i bevegelse over tid. Noen menn har sex med menn uten å definere seg som homofile, andre definerer seg som lesbiske selv om de bor sammen med en mann. Mange har hatt, og kommer til å ha, sex med en av motsatt kjønn selv om de definerer seg som homofile og lesbiske. Husk igjen å lytte til klientens/ brukerens egen opplevelse av situasjonen. «Jeg er litt opptatt av at homofile og lesbiske skal få adoptere. Det synes jeg de skulle få. Det er litt dumt at de ikke får lov, for de er jo akkurat som andre. Jeg har lyst til å skrive sånn leserbrev til sånn norsk barneblad, for der går det en sånn debatt, og si at mora mi er lesbisk, og at det er helt greit» Erik 13 år «Jeg synes ikke det er noe spesielt i det hele tatt å være barn av en mor som er lesbisk, men jeg forstår jo at andre synes at dette er litt spesielt. At de trenger å få vite mer om det.» Hilde 19 år «Det er en kamp det å få folk til å skjønne at vi har det bra. Det er ikke synd på oss. Vi er ikke en stakkarslig gruppe som står borte i en krok og skjelver, altså Når politikerne går ut på tv og forteller om hvorfor homser og lesber ikke kan få oppdra barn, så tenker jeg, guri meg, hva tror de skjer nå, da? Tror de ikke at det er noen homser og lesber som har unger?» Beate 25 år Kilde: Stiklestad, Sigrun Saur: Ungdommer med lesbiske mødre: Hvordan tar de det?

6 9 To mammaer, Jackie Chan og en stjernekikkert av Elin Vestrum, informasjonssekretær i LLH Magnus er 17 og et halvt år. Han går på videregående og planlegger å bli jurist. Han har en kjæreste han er utrolig glad i. Og så er han litt sånn kostholdsfrik, tenker på hva han putter i seg. Dessuten liker han å trene. Han røyker litt, selv om han synes det er en teit ting å gjøre. Magnus har vokst opp på Ormøya, ti minutter utenfor Oslo. Han er en helt vanlig gutt med sjarm så det holder. Og så kan jeg ikke helt skjønne at 17 år gamle gutter flest er så reflekterte? Det er ellers fint lite som skiller Magnus fra andre ungdommer på 17. Men en liten ting er det, selv om det ikke er noe han selv tenker over. Magnus kommer fra en familie som mange nok tenker at er «annerledes». Han har nemlig vokst opp med to mødre - mamma og «mimmi». Magnus ble til fordi Kjersti (mamma) og Ellen (mimmi), ønsket seg barn. Kjæresteparet ble enige med en mann om å lage et barn som Kjersti og Ellen skulle være foreldre for.

7 Jeg har alltid sett på mamma og mimmi som mine foreldre, selv om jeg også bestandig har visst at jeg har en far der ute. Etter at mamma og mimmi gikk fra hverandre da jeg gikk i sjette klasse, har jeg vært hos mimmi annenhver helg og tilbrakt ferier og sånn hos henne. Selv om hun ikke er min biologiske mor ser jeg på henne som en forelder og vi står hverandre veldig, veldig nær, forteller Magnus. Magnus sier han aldri har savnet å vokse opp med en far. - Nei, det har aldri vært et savn for meg. Selv om han ikke var til stede i livet mitt fra starten av har jeg jo alltid visst at han fantes. I perioder i oppveksten tenkte jeg på han, og da jeg var syv ville jeg treffe han, så da reiste vi på besøk for første gang. Jeg mener at alle barn trenger både mannlig og kvinnelig input i livene sine, men det er ikke noe problem å få til selv om barn ikke har en far til stede i oppveksten. Jeg har onkler og morfar i mitt liv, og dessuten har mamma mange kompiser og venner. Alle disse har fungert som mannlige rollemodeller for meg. Dessuten hadde jeg filmen da, sier Magnus og ler litt. I oppveksten var jeg helt oppslukt av film og da digget jeg rått sånne voksenfilmer med de mest machomacho mannfolka du kan tenke deg. Det gikk i Schwarzenegger, Bruce Lee, Steven Seagal og Jackie Chan. Jackie Chan var favoritten. De var selvfølgelig ikke farsfigurer på noen måte altså, men du kan trygt si de gav meg sånn macho input. Jeg tenker ikke det er sånn det er å være skikkelig mann- mye muskler og liten hjerne, men det var kanskje en slags motvekt da, til å ha to mødre. Jeg trener på treningsstudio nå og der kryr det jo av sånne typer menn. Supermacho. Jeg ser ikke på dem som noe ideal eller noe som jeg vil være, men det er morsomt å se på dem. De blir litt karikerte, litt sånn som på film. Mange argumenterer mot lesbiske og homofile som foreldre fordi de mener barna vil bli mobbet. Magnus har aldri opplevd å bli mobbet fordi han hadde to mødre. At jeg hadde to mammaer var noe alle visste helt fra starten. Lærerne, elevene på skolen og naboer og sånn. Jeg tror det er viktig å være åpen på sånt. Å vokse opp på Ormøya med to mødre var aldri noe problem for meg. Det var egentlig aldri noe jeg tenkte over. Det hadde sikkert vært mye verre å være utlending eller «fattig» og vokse opp der. Da kunne man helt sikkert blitt mobba for det. Vet ikke om det er fordi det er et ganske konservativt miljø på Ormøya. Folk har gjerne utdannelse, er selvstendig næringsdrivende og har reist mye. Homofili er ikke noe tema. Jeg har blitt mobba på skolen, men det var fordi jeg hadde skikkelig temperament, jeg var veldig hissig som barn. Det mobba de meg litt for. Barn kan jo bli mobba for alt mulig rart egentlig. Men det er ingen som har mobba meg eller gitt uttrykk for fordommer mot min familie. Jeg spør Magnus om hvordan han forholder seg til samfunnets evige debatt om hvorvidt homofile bør ha barn. Det er jo mange som mener det ikke er bra for barn å vokse opp med homofile foreldre. Er den type holdninger noe som sårer han? - Nei, det sårer meg ikke. Jeg tenker at det handler om uvitenhet. At de uttaler seg om ting de ikke vet noe om. De har ikke gått i dybden og satt seg inn i hvordan det egentlig er. Jeg synes faktisk litt synd på dem jeg, tenker sånn «stakkars, de vet ikke bedre!». Men jeg synes jo det er ille når folk setter seg til doms over andre. Tillater seg å dømme andre mennesker, deres liv og deres valg. For eksempel har jeg fulgt litt med på debatten om homofile og kirken, siden jeg er kristen selv. Jeg tror ikke gud vektlegger om man er homo eller ikke. Det er andre ting som avgjør om man kommer til himmelen. Det høres sikkert fjernt ut for dem som ikke tror på Gud, men sånn tenker jeg. Det provoserer meg når prester og politikere dømmer andre mennesker. Det burde ingen gjøre. Tror du du har satt større spørsmålstegn ved din egen seksuelle identitet enn barn av heterofile? Har du lurt på om du kanskje kunne være homo, siden du har vokst opp med to lesbiske mødre? Nei, det har jeg faktisk aldri tenkt på. At jeg kunne være homo. Jeg har visst hele tiden at jeg likte jenter jeg, på den måten da. Har alltid vært tiltrukket av jenter. Hvordan har det vært å fortelle venner og kjærester at din mor har oppdratt deg sammen med en annen kvinne? Da jeg var liten var det aldri noe jeg tenkte over. Alle visste jo det, at jeg hadde to mammaer som var samboere. Når jeg ble eldre og fikk nye venner og for eksempel gikk på date og sånn, var det ikke noe jeg tenkte over å ta opp. Ikke at det var vanskelig å si det eller noe, men det er liksom ikke det du snakker om på date uansett- mora di? Hvem snakker vel om mora si på date? Når jeg tok med nye venner og nye kjærester hjem kom mamma meg ofte i forkjøpet, faktisk. Jeg hadde bare ikke tenkt på å fortelle det og så ble det bare helt naturlig for henne å nevne det. Jeg har egentlig aldri tenkt over det som noe problem. Hva tenker du om at flere og flere lesbiske og homofile får barn? - Jeg tenker at det er helt uproblematisk. De er like gode foreldre de. Kanskje åpnere overfor barna sine. Jeg tror homofile som foreldre ofte har et åpent og nært forhold til barna sine. De har vært gjennom noen runder med seg selv, og mange har opplevd tøffe ting og lært seg selv å kjenne. Kanskje det gjør at de er ærligere og tør ha et nærere og åpnere forhold til sine egne barn enn andre foreldre. De er kanskje ikke så opptatt av at ting skal være «korrekt» og A4. Jeg vet ikke. Jeg generaliserer veldig nå. Men sånn har i alle fall min oppvekst vært. Mamma, mimmi og jeg har et veldig åpent og nært forhold. Intervjuet er over og Magnus skal hjem til Ormøya og mamma Kjersti. - Jeg må bare få si at jeg har hatt en utrolig god oppvekst. Mamma og mimmi var strenge da, og pedagogiske. Jeg har aldri fått med meg alkohol hjemmefra når jeg skal på fest, og jeg får ikke en gang smake på en slurk vin. Og da jeg var liten fikk jeg ikke playstation til 2000, for det var ikke bra for kreativiteten min, men en stjernekikkert til det fikk jeg! Det var helt greit for meg det, sier Magnus med et lunt smil. I hodet mitt oppsummerer jeg hvordan en god oppvekst også kan være: to mammaer, Jackie Chan og en stjernekikkert på Ormøya.

8 12 Beate Holing (42), mamma til Iver, 5 år Hva er viktig for deg som forelder når barnet ditt skal begynne i barnehage/skole? Å få anledning til å informere om familiesituasjonen til personalet, samt foreldre til medelever og eventuelt medelevene også. Har du som forelder noen gode råd til barnehagepersonell/lærere/familierådgivere? Spør hvis det er noe du lurer på. Det er ingenting det er dumt å spørre om.gi beskjed hvis det kommer spørsmål fra medelever / foreldre. Kan du dele noen positive erfaringer dere som homofil familie har hatt i møte med barnehage/skole/andre viktige instanser? Har kun møtt avslappet, positiv holdning. Opplever du at det at du er lesbisk preger din måte å være forelder på? Kanskje jeg prøver å følge opp enda bedre enn jeg ellers ville gjort. Hva er den største utfordringen ved å være homofil forelder? Kanskje det er å gi «passe mye» informasjon til de rette personer. - Spør derfor! Det kan være psykisk litt tappende å hele tiden ha en beredskap i forhold til å kanskje måtte forklare seg i enhver sammenheng. Det kan jo være dager da det ikke er akkurat det man håper på. Thomas Tønseth (40), far til Jakob 5 1/2 år Hva er viktig for deg som forelder når barnet ditt skal begynne i barnehage/skole? Det viktigste er selvfølgelig at Jakob har det bra i barnehagen, at han trives og blir møtt på sine premisser. Det er viktig for meg at personalet vet hvordan familien til Jakob er og at vi blir møtt som de vi er. Jeg orienterte personalet under innkjøringen om våre noe annerledes familieforhold, dette ble tatt på strak arm som den naturligste ting av verden, og all informasjon til oss foreldre har blitt hengt opp i to eksemplarer, som jeg regner med de gjør til skilte foreldre ellers. Mer hokus pokus er det ikke. Har du som forelder noen gode råd til barnehagepersonell/lærere/familierådgivere? Vær åpne, forhold dere til de faktiske forhold. Spør om det dere lurer på. Vær vanlige medmennesker. Kan du dele noen positive erfaringer dere som homofil familie har hatt i møte med barnehage/skole/andre viktige instanser? Siste foreldresamtale i barnehagen var med den nye mannlige, pedagogiske lederen på Jakobs avdeling. Han fortalte at han hadde lurt fælt på familieforholdene hos Jakob, da han hørte om så mange mennesker og to hjem. Han var så blitt orientert av de andre voksne på avdelingen. Dette fortalte han på foreldresamtalen og fortsatte; «og da tenkte jeg; kan det være noe bra da? Og så har jeg tenkt og jeg har lært Jakob å kjenne, og så har jeg kommet til; Ja, dette er bra!» Jeg synes dette er forbilledlig; han er åpen om sine reaksjoner, han er ærlig og skaper trygghet og tillit. Opplever du at det at du er homofil preger din måte å være forelder på? Ja, til en viss grad. Jeg er opptatt av at Jakob skal lære om mangfoldet i det å være menneske, at man er forskjellig, at ikke alle passer inn i den gitte heteronormen, jeg er opptatt av at han ikke formes i tradisjonelle kjønnsroller. Jeg tror jeg er mer bevisst dette enn den gjengse heteroforelder.

9 14 15 Astrid Urdal (29) og Guri Tajet (34), mødre til Marius Tajet Urdal, seks måneder Mona Hovland Jakobsen (42), medmor til Sara på 6 og Line på 9 Hva er viktig for dere som foreldre når barnet deres skal begynne i barnehage/skole? At de voksne møter spørsmål og kommentarer fra de andre barna på en god måte, og at det etableres en åpen dialog mellom hjem og barnehage/skole. Det er viktig at barnehagepersonell/lærere spør oss om ting de lurer på, og at vi informeres dersom det oppstår problemer. Det vanskeligste er jo å få dette til å bli en passe stor sak: Ikke gi det verken for lite eller for mye plass. Hvis verken barn eller voksne synes det at Marius har to mammaer er vanskelig å håndtere, er det jo ingen grunn til å diskutere dette på foreldremøter. Har dere som foreldre noen gode råd til barnehagepersonell/lærere/familierådgivere? Den mest effektive måten å ufarliggjøre ting på, er å snakke om det. Homofili er et mye større tabu hos befolkningen i alderen 40 pluss, enn hos barn og ungdommer. Ellers bør det være nulltoleranse i forhold til å bruke homorelaterte skjellsord. Kan dere dele noen positive erfaringer dere som homofil familie har hatt i møte med barnehage/skole/andre viktige instanser? Vi hadde et veldig bra møte med de som jobbet på fødsels- og barselavdelingen på Bærum sykehus. Her møtte vi mennesker som var vant til å forholde seg til mange ulike familiekonstellasjoner og ikke lot seg stresse av at vi var en litt annerledes familie. Vi følte oss godt tatt vare på. Opplever dere at det at dere er lesbiske preger deres måte å være foreldre på? Det er litt tidlig å si enda, men vi er mindre opptatt av rosa og blå babyer enn det som ser ut til å være normen. Det kommer oppdragelsen også til å bære preg av. Hva er viktig for deg som forelder når barnene dine skal begynne i barnehage/skole? Det som nok er viktigst er at jeg er trygg på det miljøet som barna befinner seg i. Det er viktig at miljøet rundt barna er ganske oversiktlig, at det er aksepterende og at det er åpenhet om temaet homofili. For å oppnå aksept må du være åpen selv. Vi vet jo ikke hvilke holdninger andre har, hvis vi ikke gir oss tilkjenne. Folk må ha noe å reagere i forhold til. Har du som forelder noen gode råd til barnehagepersonell/lærere/familierådgivere? Det er åpenhet og ærlighet som gjelder nok en gang. De som er ansatt i skolen eller i barnehagen må våge å spørre oss. Ikke alle foreldre er like åpne, men da er det viktig at personalet kommer i forkant og spør. På denne måten viser man aksept og at man «ser» folk. Hva man kan spørre barna om, kommer an på barnas alder og personlighet. Når det gjelder de voksne synes jeg egentlig at det ikke er så mange ting personalet eller de ansatte ikke kan spørre om. Men de ansatte enten det er i barnehager eller på familievernkontorer hadde sikkert profitert på å ta opp temaet homofili og homofile familiekonstellasjoner internt. Er homofile og lesbiske familier et interessant og spennende tema for en fagsamling eller en temadag for eksempel? Kan du dele noen positive erfaringer dere som homofil familie har hatt i møte med barnehage/skole/andre viktige instanser? Jeg opplever stort sett bare positive reaksjoner blant andre foreldre og personalet på skolen og i barnehagen. Folk er positive og takknemlige når man viser dem tillit i form av åpenhet. Da eldste datteren min ble født fikk vi for eksempel familierom på sykehuset. Alle oss fire foreldre ble betraktet og behandlet som foreldre av personalet. Opplever du at det at du er lesbisk preger din måte å være forelder på? Det er klart at jeg har et spesielt ansvar for å ruste barna ekstra i forhold til spørsmål fra folk rundt. Vi opplever 9- års alderen som en alder barna begynner å reflektere omkring egen familiesituasjon. Eldste datteren min på 9 år får en del spørsmål som hun synes det er vanskelig å svare på. Derfor er det viktig at vi i så stor grad som mulig snakker om spørsmål hun får og hva hun kan svare hjemme. Barna er ikke nødvendigvis flaue over situasjonen, men det er ikke alltid lett å finne ord på ting og forklaringsmodeller. Dette må vi som er voksne hjelpe de med.

10 16 17 Litt om jus av Anette Tandberg, juridisk rådgiver i LLH 1. Rettsvirkninger av ekteskap og partnerskap Det klare utgangspunkt er at bestemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere, jfr. partnerskapsloven 3 annet ledd. Registrering av partnerskap og inngåelse av ekteskap vil bl.a. få betydning i forhold til trygdeytelser, private og kollektive forsikringsordninger, arvelovens bestemmelser, og reglene om felleseie, særeie og underholdsplikt. Det at man som homofil og lesbisk ikke har anledning til å inngå ekteskap, har imidlertid også svært viktige rettsvirkninger dersom det er barn inne i bildet, se nedenfor. For tiden utredes spørsmålet om en felles ekteskapslov som skal gjelde alle. 2. Retten til adopsjon 2.1 Innledning Lesbiske og homofile som lever i partnerskap kan ikke vurderes som adoptivforeldre, jfr. partnerskapsloven 4 første ledd. Dette skaper blant annet problemer i forhold til de nokså få tilfeller der de biologiske foreldrene ønsker at to lesbiske eller homofile partnere de kjenner skal ta vare på barna deres. Lesbiske og homofile som lever i partnerskap kan heller ikke adoptere barn de er eller har vært fosterforeldre for. Adopsjonsloven stenger ikke for at enslige heterofile, lesbiske og homofile kan vurderes som adoptivforeldre. 2.2 Stebarnsadopsjon Innledning og hva innebærer egentlig de nye retningslinjene? Registrerte partnere fikk anledning til å adoptere den andre partnerens barn, såkalt stebarnsadopsjon, i 2001, jfr. partnerskapsloven 4 annet ledd, jfr. adopsjonsloven (adl.) 5a annet ledd. I forarbeidene til endringen, Ot.prp. nr. 71 ( ) ble det vektlagt at adgang til slik adopsjon ville gi barn trygge juridiske rammer for oppveksten. Gjennom lovendringen er det nå formell likestilling mellom ektepar og registrerte partnere når det gjelder adgangen til å søke stebarnsadopsjon. Inntrykket av likestilling forsterkes også av at det i retningslinjene for stebarnsadopsjon er sagt at søknad om stebarnsadopsjon fra registrerte partnere og ektefeller skal behandles og vurderes likt. Videre ble det fastsatt nye retningslinjer for stebarnsadopsjon i juni De nye retningslinjene er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende regelverk. Endringen er avgrenset til de saker som gjelder stebarnsadopsjon i registrert partnerskap der barnet har vært planlagt i familien og det ikke har vært mulig å fastsette farskapet, og farskapssaken derfor er blitt henlagt etter barnelovens regler. Kravet til at forholdet mellom barnet og steforelder skal ha vart i noe tid, kan fravikes. Det registrerte partnerskapet bør ha vart i to år før det gis adopsjonsbevilling slik at forholdet skal ha vist sin stabilitet. Et dokumentert samboerforhold forut for inngåelsen av det registrerte partnerskapet kan tillegges vekt. Videre skal det legges vekt på barnets behov for to juridiske foreldre. Departementet legger også vekt på at søknaden om stebarnsadopsjon må kunne behandles og avgjøres «på et så tidlig tidspunkt i barnets liv som mulig». Det skal altså gjøres unntak for kravet om at forholdet mellom barnet og den av forelderen som ikke er biologisk forelder «bør ha vart i noen tid». Det avgjørende for vurderingen vil alltid være om adopsjonen samlet sett vil bli til barnets beste. Ved gjennomført adopsjon får barnet samme rettsstilling i forhold til begge foreldrene som om det var deres felles barn. Det er som den helt klare hovedregel ikke mulig å oppheve et adopsjonsforhold Vilkårene Nedenfor presenteres de viktigste vilkårene for stebarnsadopsjon Til gagn for barnet, jfr. adl. 2 første pkt. I utgangspunktet er det en bred skjønnsmessig vurdering som skal foretas i forbindelse med stebarnsadopsjon. I stebarnsadopsjonssaker som gjelder lesbiske og homofile kan det imidlertid med styrke argumenteres for at prosessen bør være enklere. Dette finner man støtte for i Bufetats tolkning av de nye retningslinjene: Det er klart uttalt i informasjonen om stebarnsadopsjon at «presiseringen av regelverket legger til grunn at begge partnerne er foreldre til barnet og gjør assistert befruktning til en enklere adopsjonsprosess enn ordinær stebarnsadopsjon». Dette er for øvrig også en naturlig konsekvens av at det i disse sakene ofte ikke er en biologisk far inne i bildet, noe som kan komplisere prosessen. Det er barnets beste som er utgangspunktet for vurderingen. I lys av de nye retningslinjene må det legges til grunn at det er til barnets beste å bli adoptert slik at det får to juridiske foreldre. Rundskriv Q-1045 gir ikke særlig veiledning i forhold til hvilke momenter som skal vurderes i vurderingen. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering med støtte fra de hensyn som ligger bak prinsippet om barnets beste i barneloven, forarbeider, rettspraksis, juridisk litteratur og barnekonvensjonen. I informasjonen man finner på Bufetats nettsider går det for øvrig frem at det «blir lagt vekt på om barnet lever i en stabil familierelasjon i forhold til den som søker om stebarnsadopsjon. Videre blir det lagt vekt på om barnet har et sterkt behov for rettslig tilhørighet til søker.» Etter vårt skjønn må man ha klare holdepunkter/ informasjon om at søker er uegnet til å oppfostre et barn før man kan konkludere med at adopsjon i disse sakene ikke er til barnets beste. Vurderingen må også sees i lys av at barnet kun har en juridisk forelder. I endringsdokumentet til de nevnte retningslinjer står det eksplisitt at sosialrapporten som skal utarbeides «ikke trenger å være så omfattende». Det er også fastslått at det skal foretas en konkret vurdering i forhold til om man i det hele tatt trenger tilleggsopplysninger, så som om det er nødvendig å belyse blant annet søkers egnethet og motivasjon i forhold til adopsjonsprosessen Aldersgrense, jfr. adl. 3 første ledd Bevilling til å adoptere kan som utgangspunkt bare gis til den som har fylt 25 år. Når sterke grunner taler for det, kan departementet likevel gi bevilling til den som har fylt 20 år. I rundskriv Q-1045 er det uttalt at det «rent unntaksvis er [det likevel] åpnet for at det kan gis bevilling til den som har fylt 20 år» Samlivskravet, jfr. adl. 5a annet ledd Den ene partneren i et registrert partnerskap kan med samtykke fra den andre partneren adoptere dennes barn med mindre barnet er et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon, jfr. adopsjonsloven 5a. Det er altså et vilkår at de som vil adoptere sammen er registrerte partnere, og dette er et absolutt vilkår jfr. retningslinjene. Kravet innebærer at forholdet må ha vist sin stabilitet, noe som er gjentatt i de nye retningslinjene. Vurderingen skal imidlertid ikke være for streng, jfr. retningslinjene. Det kan også legges vekt på dokumentert samboerforhold før partnerskapsinngåelsen. Slik dokumentasjon kan for eksempel være utskrift fra folkeregisteret eller kopi av leiekontrakt og liknende.

11 Hva skjer dersom adopsjon ikke blir gjennomført? Det er svært viktig at man får adopsjonsprosessen i gang så tidlig som mulig, og gjerne før fødsel. Vi har eksempel på at Bufetat Vest har startet behandling av søknader før fødsel. Dersom det skulle skje et samlivsbrudd og adopsjon ikke er gjennomført, vil den som ikke er biologisk forelder ikke ha noen rettigheter eller plikter knyttet til for eksempel samvær eller barnebidrag. Man vil imidlertid kunne argumentere om at samvær skal skje ut i fra en barnets beste vurdering selv om dette ikke er direkte lovregulert. Det samme gjelder dersom biologisk mor skulle falle fra før adopsjon er gjennomført. I følge barnelovens 45, kan imidlertid andre enn «foreldra» få samværsrett, ved at «når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha». Retten til samvær for andre knyttes altså opp mot at den ene forelderen eller begge er død(e), og det samme gjelder i forhold til foreldreansvar. Oppsummeringsvis kan man si at hensynet til barnets beste er at adopsjonsprosessen avgjøres på tidligst mulig tidspunkt. 3. Retten til assistert befruktning 3.1 Innledning Med assistert befruktning menes innføring av sæd i kvinnen på annen måte enn ved samleie, og befruktning av egg utenfor kvinnens kropp, jfr. bioteknologiloven 2-1. For kvinner som lever i et registrert partnerskap vil assistert befruktning ofte være det eneste reelle alternativet dersom man ønsker barn sammen. Etter bioteknologiloven 2-2 er det imidlertid et vilkår for tilbud om assistert befruktning at man er gift eller samboer med en mann i et ekteskapslignende forhold. Kravene innebærer at enslige kvinner og kvinner som lever sammen som samboere eller i registrerte partnerskap, ikke kan gis tilbud om assistert befruktning i regi av det offentlige helsevesen. Vilkårene innebærer en klar forskjellsbehandling av personer i partnerskap og ekteskap. 3.2 Foreldreskap Når assistert befruktning utført på heterofile resulterer i et barn vil mor og far være barnets juridiske foreldre fra fødselstidspunktet. Etter barneloven 3-4 regnes en mann som far dersom han er gift med mor på fødselstidspunktet eller dersom han vedgår farskapet under svangerskapet eller etter fødsel. Behovet for trygghet for foreldre og barn vil være det samme i registrerte partnerskap som i ekteskap. Hvis lesbiske tilbys assistert befruktning i regi av det offentlige er det LLHs klare standpunkt at den samme regelen må gjelde for biologiske mors partner. Ut fra argumentasjonen om barnets beste er det dette som må bli resultatet. Dette vil innebære at disse barna sikres de samme rettigheter som andre barn, og at man ikke trenger å gå den tunge veien om stebarnsadopsjon for å sikre disse barna. 4. Fosterhjem Enslige homofile og partnere har anledning til å være fosterforeldre, jfr. retningslinjer for fosterhjem av 15. juli Etter retningslinjenes punkt 5.1 må fosterforeldre ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. De må ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. Det stilles også krav om at fosterforeldrene har økonomi, bolig og et sosialt nettverk som gir barnet mulighet til livsutfoldelse. Fosterforeldrene må videre ha god vandel og må kunne legge frem tilfredsstillende politiattest, jf. fosterhjemsforskriften 3. Ifølge fosterhjemsforskriften 4 tredje ledd bør fosterhjemmet bestå av to fosterforeldre av forskjellig kjønn. Homofile, lesbiske og enslige fosterforeldre kan velges dersom barneverntjenesten finner at dette vil være til det aktuelle barnets beste, jfr. retningslinjene pkt Alle som ønsker å gjøre en innsats som fosterforeldre har rett til å bli vurdert. Det er omsorgsevnen og behovet til det konkrete barnet som er viktig ved denne vurderingen, ikke seksuell legning eller sivilstand. Homofile som lever i partnerskap kan imidlertid ikke adopterte de barna de er fosterforeldre for, jfr. adl Retten til trygdeytelser 5.1 Retten til omsorgspermisjon etter arbeidsmiljøloven 12-3 I forbindelse med fødsel har faren rett til to ukers permisjon for å bistå moren. Hvis foreldrene ikke bor sammen, kan retten til permisjon utøves av en annen som bistår moren, jfr. arbeidsmiljøloven 12-3 (1). Det er i utgangspunktet ingenting i veien for at ikkebiologisk mor i et lesbisk parforhold tar ut permisjon etter bestemmelsen. Man har imidlertid ikke krav på lønn. Betalt permisjon må i så fall reguleres av tariffavtale eller annen avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er heller ikke noe i veien for at man får slik permisjon ved stebarnsadopsjon, men dette må i så fall avtales direkte med arbeidsgiver. 5.2 Retten til foreldrepenger (tidligere fødselspenger) jfr. ny fltr Medmor kan nå få betalt permisjon (foreldrepenger) etter folketrygdloven, jfr. folketrygdlovens 14-5 tredje ledd. Søknad om foreldrepenger kan først sendes når adopsjonsvedtaket foreligger. Forslaget innebærer at adoptivforelderen får tilsvarende rettigheter som fedre i den resterende del av stønadsperioden. For at dette skal bli en reell rettighet er det av stor betydning at adopsjonsvedtaket foreligger snarest mulig. Dette er også av betydning i forhold til foreldrenes og arbeidsgivers mulighet til forutsigbarhet og planlegging av permisjonstiden. All den tid det som oftest ikke finnes en kjent biologisk far (inseminasjon i utlandet) og formålet med bestemmelsene i all hovedsak er å knytte bånd mellom foreldrene og barnet på et tidligst mulig tidspunkt, er dette en viktig endring av regelverket. 5.3 Retten til barnebidrag og barnetrygd En kvinne som lever i partnerskap og får barn sammen med en annen kvinne får ikke utvidet barnetrygd etter lov om barnetrygd 9, jfr. rundskriv og praksis i trygdeetaten. Hun regnes altså ikke som enslig forsørger i folketrygdlovens forstand. Vi har imidlertid fått informasjon om at man i enkelte tilfeller har fått barnebidrag før adopsjonsvedtaket foreligger.

12 20 03 Homofile og Barn - en gruppe for homofile og lesbiske med barn, eller som ønsker barn. Homofile og barn arbeider for å synliggjøre homofile og lesbiske som omsorgspersoner. Gruppen organiserer åpne møter med aktuelle temaer, tilbyr rådgivning og nettverk og arrangerer sosiale arrangementer for barn og voksne. Gruppen kan stille med innledere og foredragsholdere i ulike sammenhenger hvor temaet er homofile og barn. Gruppen har ikke medlemskontingent. Gruppen holder til i Oslo, men kan formidle kontakt til nettverk i Bergen og Trondheim. Hjemmesider: Kontakt: Foreningen for partnerskapsbarn Foreningen for partnerskapsbarn arbeider for at barn som er født inn i partnerskap skal få de samme rettighetene som barn som er født inn i ekteskap. Foreningen mener myndighetene må endre barneloven slik at barna ikke «straffes» for at de har to mødre. I tillegg vil foreningen skaffe barna et nettverk av andre i samme situasjon. E-postlisten brukes til å utveksle erfaringer og informasjon om inseminasjon, stedbarnsadopsjon og andre relevante tema og til å sende ut oppfordringer til forskjellige aktiviteter i foreningen. Foreningen har hatt mange forskjellige aktiviteter fra hyggelunsj med barna, til politisk lobbyvirksomhet mot regjering, partier og ombud. Det avholdes bare møter når noen medlemmer mener det er nødvendig og tar initiativ til det. Det står alle medlemmer fritt å starte aktiviteter. Det er gratis å være medlem i foreningen. Hjemmesider: Kontakt: Informasjonsmateriell tilgjengelig gjennom LLH: «Ta ansvar - vis omsorg» - brosjyre for helsepersonell/lærere «Forelsket» - brosjyre for ungdom «Å høre hjemme» - folder om LLH «Glad i deg uansett» - brosjyre for foreldre/foresatte med homofile barn Litteraturtips: - Lesbiske og homofile i møte med sosialtenesta. Oslo: Samlaget. Ohnstad/Malterud (red) (2006) - Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn. Oslo: NOVA (Rapport 1/99). Hegna/Kristiansen/Moseng - Norsk homoforskning. Oslo: Universitetsforlaget Brandsæter, M. C. (m.fl red) (2001) - Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge. Stortingsmelding nr 25 ( ) For flere tips om litteratur, se: Kontaktinformasjon: Tlf: Skeiv Ungdom (LLHs ungdomsorganisasjon) Homofiles Ungdomstelefon unge svarer unge søndag-fredag Brosjyren er utgitt av LLH og finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

godtas. Side 3 4 Departementet skriver i høringsnotatet at også annen dokumentasjon enn folkeregisteradresse på samboerforholdet kan

godtas. Side 3 4 Departementet skriver i høringsnotatet at også annen dokumentasjon enn folkeregisteradresse på samboerforholdet kan Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Vår ref: 07/027-004 Deres ref: 200803360-/TSV Dato: 14.11.2008 Høring forslag til forskrift til barnelova

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

N O T A T. Sak: Kommentarer til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi for etablering av likeverdig foreldreskap

N O T A T. Sak: Kommentarer til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi for etablering av likeverdig foreldreskap 1 Dato: Torsdag 9. februar 2012 Fra: Nordisk nettverk for ekteskapet Til: Stortingets familie- og kulturkomité N O T A T Sak: er til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

HOMOsapiens. ... klienten er kanskje ikke heterofil?

HOMOsapiens. ... klienten er kanskje ikke heterofil? HOMOsapiens... klienten er kanskje ikke heterofil? Homofile og lesbiske i møte med familievernet et opplæringshefte for deg som jobber med familievern 1 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil informasjon til helsepersonell Som helsearbeider kan du være en viktig støttespiller for

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010

Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010 Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010 HØRING; NOU 2009: 21 Adopsjon til barnets beste Grunnen til at Bioteknologinemnda

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Introduksjon til lærerveiledning

Introduksjon til lærerveiledning Introduksjon til lærerveiledning Dette undervisningsopplegget vil bli videreutviklet via www.ungioslo.org. Intensjonen er at erfaringer vil bli delt via nettsiden slik at dette kan bli en verktøykasse

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par

Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 07/027-002 Deres ref: 200701773 Dato: 10.09.2007 Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Bioteknologinemnda

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Ekteskap er en menneskerett. Retten til å inngå ekteskap er en av de grunnleggende rettighetene i FNs

Ekteskap er en menneskerett. Retten til å inngå ekteskap er en av de grunnleggende rettighetene i FNs Ekteskap for alle Fagstoff EINAR GJÆREVOLD En ny lov om ekteskap trådte i kraft i Norge 1. januar 2009. Med den kom en rekke nye bestemmelser som regulerer samlivet mellom mennesker som velger å gifte

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

SØKNAD OM ADOPSJON (Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr 8)

SØKNAD OM ADOPSJON (Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr 8) SØKNAD OM ADOPSJON (Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr 8) OPPLYSNINGER OM SØKERNE/SØKER Kvinnelig søker Stilling Telefon arbeid Trossamfunn Mannlig søker Stilling Telefon arbeid Trossamfunn Søkerens

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Innst. O. nr. 101 (2000-2001)

Innst. O. nr. 101 (2000-2001) Innst. O. nr. 101 (2000-2001) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon og i lov 30.april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN Suppe, såpe og frelse siden 1865 4. september 2009 Det Kongelige Barne- og Likestillingsdepartement v/ Hilde Hol Postboks 8036 Dep 0030 Oslo BARNE-OG LIKESTILLI", q... -,,'e:. _ ; 2' Dra, U-- Sa::; r..c

Detaljer

Dato: 23.02.2015 Vår ref: 14/7527 - SHS (15/7119) Deres ref: 14/3734

Dato: 23.02.2015 Vår ref: 14/7527 - SHS (15/7119) Deres ref: 14/3734 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Dato: 23.02.2015 Vår ref: 14/7527 - SHS (15/7119) Deres

Detaljer

Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par

Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 622.2-07/002-001 Deres ref: 200606457-/03 Dato: 01.02.2007 Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske

Detaljer

Innst. O. nr. 63. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 33 (2007 2008)

Innst. O. nr. 63. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 33 (2007 2008) Innst. O. nr. 63 (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen Ot.prp. nr. 33 (2007 2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova,

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementets kommentarer til: Forskrift av 15. desember 2008 nr. 1362 om fastsetjing av medmorskap

Barne- og likestillingsdepartementets kommentarer til: Forskrift av 15. desember 2008 nr. 1362 om fastsetjing av medmorskap Vedlegg til SKDs rundskriv nr. 3,2009 Barne- og likestillingsdepartementets kommentarer til: Forskrift av 15. desember 2008 nr. 1362 om fastsetjing av medmorskap 1. Assistert befruktning Definisjonen av

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Vår ref.: Deres ref.: Dato: 09/1639-15- 11.10.2012 Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Ombudet fant at formuleringen «samlivsform kan bli

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Vil du vite mer? Litteraturtips: www.skeivbok.no. Andre ressurser:

Vil du vite mer? Litteraturtips: www.skeivbok.no. Andre ressurser: Vil du vite mer? Materiell tilgjengelig gjennom LLH: Glad i deg uansett - brosjyre for foreldre/foresatte med homofile barn Ønskebarn - brosjyre om homofile barnefamilier En felles drøm - brosjyre om LLH

Detaljer

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no Rosa kompetanse Møt alle med åpenhet, uansett seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet Hilde Arntsen hilde@llh.no Rådgiver Rosa kompetanse FRIs formålsparagraf FRIs mål er et samfunn der

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? ? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Representantforslag 41 S

Representantforslag 41 S Representantforslag 41 S (2011 2012) fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Geir Jørgen Bekkevold Dokument 8:41 S (2011 2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Foreldreansvar Hva er foreldreansvar? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Personlige forhold vil si saker som

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008).

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008). Organisasjons- og personalhåndbok / Høringsuttalelser / Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par 11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret

Detaljer

Sæd er ikke som blod

Sæd er ikke som blod Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq RAPPORT FRA EN INTERDEPARTEMENTAL wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Rosa kompetanse - alle kan være annerledes

Rosa kompetanse - alle kan være annerledes Rosa kompetanse - alle kan være annerledes Fagdag, Helsefagarbeidere Onsdag 04.desember 2013 Anders Dalsaune Jansen - adj@llh.no Hva er Rosa kompetanse? LLH ved Rosa kompetanse skal hjelpe de ulike profesjonene

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2013 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MKO-14/20383-2 2707/15 14.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 24.02.2015 Stavanger

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Barnehagene Oppvekst og levekår Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500 Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@stavanger.kommune.no

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer