g n e r o N. S tin r a M : to o F / th o o B y le h s A t: u o y a L Ø N S K E B A R N

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "g n e r o N. S tin r a M : to o F / th o o B y le h s A t: u o y a L Ø N S K E B A R N"

Transkript

1 Layout: Ashley Booth / Foto: Martin S. Noreng ØNSKEBARN

2 1 Jobber du som førskolelærer, barnehageassistent, familierådgiver, barnevernspedagog, lærer? Møter du barn og deres familier i din yrkeshverdag? Denne brosjyren er ment for deg! Mange norske barn vokser opp i familier hvor en eller to av foreldrene er homofile. Noen barn er født inn i familier bestående av mor og far, men hvor en av foreldrene etter hvert erkjenner sin seksuelle identitet som homofil og velger å stå fram. Mange barn fødes også inn i homofile familier. Noen av disse barna er blitt til gjennom assistert befruktning i utlandet, andre ved at for eksempel en lesbisk kvinne og en homofil mann blir enige om å lage barn sammen. Dette heftet skal gi et lite innblikk i hverdagen til noen slike familier. Når en som fagperson møter homofile familier, er det viktig å huske på at disse familiene er like forskjellige og unike som andre familier. Mange homofile og lesbiske er, i likhet med andre, ikke spesielt glad i å bli «satt i bås». Selv om mange har felles opplevelser i kraft av å tilhøre en minoritet, er det mer som skiller enn forener også de homofile familiene. Det grunnleggende prinsippet må være at også disse familiene får den individuelle behandling de har behov for. Likevel mener vi at det er viktig for fagfolk å få et innblikk i de særtrekkene som finnes, blant annet den forskjellsbehandlingen noen homofile familier opplever å bli utsatt for. Det kan også være greit å bli litt bevisst på at man ikke må ta det for gitt at det alltid finnes en mor og en far i en familierelasjon. Vi ønsker også å gi et overblikk over viktige juridiske rettigheter for homofile familier og deres barn. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH)

3 2 Hva sier forskningen om barn som vokser opp med lesbiske og homofile foreldre? av Margrethe Seeger Halvorsen, psykolog ved institutt for psykologi ved Universitetet i Oslo Det finnes fortsatt mange fordommer og antakelser om homofile og lesbiske. En av dem er at homofile og lesbiske ikke er gode nok foreldre, og at barn tar skade av å vokse opp i enkjønnete familier. I løpet av de siste årene har det blitt gjort en rekke internasjonale studier som har sett på barns fungering i «skeive barnefamilier». Denne artikkelen gir en kort oppsummering av vanlige spørsmål som stilles i forbindelse med oppvekst i skeive familier, og hvilke svar psykologisk forskning gir på disse. Har homofile og lesbiske barn? Ja, det har de, men det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange barn som vokser opp med lesbiske og homofile foreldre i Norge i dag. Av de ca 3000 lesbiske og homofile som deltok i NOVA-undersøkelsen (1999) oppgir 10% av kvinnene og 1% av mennene at de bor sammen med egne barn. Tall fra USA viser at 20% av de lesbiske og 10% av de homofile er biologiske foreldre. I en svensk rapport har man oversatt disse tallene til Sverige, og kommet fram til at ca svenske barn har homofile og lesbiske foreldre. På bakgrunn av dette har enkelte hevdet at ca norske barn har homofile og lesbiske foreldre. Det understrekes at dette er et svært usikkert anslag. Tar barn skade av å vokse opp med lesbiske og homofile foreldre? Nei, her er forskningen entydig. Hovedandelen av forskningen har sett på ulike sider ved barns fungering i lesbiske og homofile familier, og sammenlignet dette med barn som vokser opp med mor og far, eller mor alene. Resultatene fra denne forskningen viser at barn i lesbiske og homofile familier fungerer relativt likt som andre barn, dvs at de hverken har mer eller mindre atferdsmessige eller emosjonelle problemer enn andre barn, og at de deltar i sosiale aktiviteter og fungerer i vennegjengen på linje med andre barn. Blir barna mobbet pga foreldrenes seksuelle orientering? Dette er kanskje et av de vanligste argumentene som trekkes fram i debatten rundt homofile og barn. Forskningen viser at barn i lesbiske og homofile familier ikke mobbes mer enn andre barn. Det hender at barn får problemer med omgivelsenes reaksjoner på foreldrenes seksuelle orientering, men det synes som om disse problemene er relativt små. Blir barna homofile selv? Barn som vokser opp med lesbiske og homofile foreldre viser en tradisjonell seksuell identitetsutvikling på linje med barn av heterofile foreldre. Det er med andre ord ingen økt sannsynlighet for at de selv blir homofile eller lesbiske. Enkelte studier viser imidlertid at barn av lesbiske og homofile er mer utforskende i forhold til seksualitet og at de er mer fleksible i sine sosiale kjønnsroller.

4 5 Hvordan får homofile barn? av Guro Sibeko, nestleder i LLH Mange homofile bruker lang tid på å erkjenne at de er homofile. På veien har mange heterofile kjærester, og en god del rekker å få barn i heterofile forhold før de bestemmer seg for å leve homofilt. Inntil ganske nylig var nesten alle barn av homofile barn fra tidligere heterofile forhold eller ekteskap. De siste årene har imidlertid flere og flere lesbiske og homofile valgt å få barn etter at de har erkjent at de er homofile. Da velger ulike mennesker ulike løsninger på hva slags familieliv de ønsker å leve. Noen ganger går et lesbisk og et mannlig homofilt par sammen om å lage barn. Noen ganger går en enslig lesbisk eller homse sammen med et par av motsatt kjønn. Noen ganger går en enslig homse sammen med en enslig lesbisk. Noen ganger lager et lesbisk par barn ved hjelp av sæddonor. Noen ganger lager et mannlig homofilt par barn ved hjelp av surrogatmor og/eller eggdonor. Noen ganger lager enslige lesbiske barn ved hjelp av sæddonor og noen ganger lager enslige homser barn ved hjelp av surrogat. I Norge kan enslige homser eller lesber adoptere barn, også. Å lage barn er ganske enkelt, og hvis barnet skal ha minst en mamma og minst en pappa, klarer man det som oftest uten andre hjelpemidler enn en steril beholder og en sprøyte uten spiss. Men også lesbiske og homofile kan ha fertilitetsproblemer. Det offentlige helsevesenet kan hjelpe til med undersøkelser og hormonbehandlinger, men ikke med ivf-behandling (prøverør). Det må alle som ikke er heterofilt gifte eller samboende reise til utlandet og betale for. Hvis barnet ikke skal ha en pappa, trenger man en sæddonor. Noen syns at muligheten til å finne sitt biologiske opphav er viktig, og velger å få hjelp av noen de kjenner. I Norge er det ikke mulig å lage juridisk bindende avtaler om at en donor ikke skal være far til barnet, og vi kjenner både til tilfeller der donoren har ombestemt seg og krevd foreldrerett, og tilfeller der mødrene har ombestemt seg og krevd barnebidrag. Alternativet til en privat donor er å få sæd fra en offentlig sædbank. Det er mulig i mange europeiske land, men ikke i Norge. Mange reiser til våre nordiske naboland for å få hjelp til å bli gravide. Da er donoren anonym, og barnet har ingen mulighet til å få vite hvem donoren er. Hvis lesbiske kvinner etter hvert får rett til offentlig inseminasjon i Norge vil dette endre seg, fordi donorene i den norske sædbanken ikke er anonyme. Barnet kan få vite hvem donoren er når det har blitt myndig. Omtrent de samme problemstillingene møter menn som vil lage barn uten å ha en mor. Det er liten hjelp i å ha en bekjent eller venninne som er villig til å bære frem barnet, for i Norge vil hun alltid bli regnet som mor. Både eggdonasjon og surrogasi er foreløpig forbudt i Norge. For å få profesjonell hjelp reiser de fleste til USA. Der får de som oftest egg fra en donor som befruktes og settes inn i livmoren til en surrogat. Det er vanlig å ha tett kontakt med surrogaten gjennom svangerskapet og faren eller fedrene er med på fødselen og overtar barnet så snart det er født. Resultatet av alle disse inseminasjonene og prøverørsbehandlingene er barn med veldig ulike familier. De har bare mamma, eller bare pappa, eller to mammaer, eller to pappaer, eller både to mammaer og to pappaer, eller en mamma og en pappa. Akkurat som mange barn i moderne, heterofile familier. Men det er viktig å huske på at det å ha en utradisjonell familie ikke er det nest beste for våre barn, slik det ofte er det for barn av heterofile. De utradisjonelle familiene våre er ikke resultatet av en kjernefamilie som sprakk, eller kjærester som slo opp. Det er i disse utradisjonelle familiene barna har blitt planlagt og født. Derfor føler verken vi homofile eller barna våre at familiene våre er et substitutt for den heterofile kjernefamilien. Familiene våre er grupper av mennesker som er glade i hverandre, som støtter hverandre, og som hjelper hverandre til å leve gode liv. Det er akkurat sånn vi vil ha det.

5 6 7 Å snakke om homofili av Hanne Børke, sosionom og prosjektleder i LLH Helse- og sosialarbeidere kan mange ganger kvie seg for å snakke om homofili. Man vet ikke helt hvor direkte man skal være, når man skal ta det opp eller hva man skal si. Mange er også redde for å si ting som kan oppfattes «feil», mens atter andre mener at det å være homofil i våre dager er så greit at det ikke behøver å være et tema. På den andre siden ønsker mange lesbiske og homofile å være åpne i møte med helse- og sosialtjenesten. De ønsker å bli sett som den de er, og slippe å lyve eller skjule seg for hjelpeapparatet. Samtidig er mange redde for at åpenhet skal føre til at de blir avvist, møtt med fordommer, at de får dårligere behandling og ikke blir tatt på alvor. Møtet mellom den profesjonelle hjelperen og den lesbiske/ homofile brukeren byr derfor ofte på ekstra utfordringer, og stiller noen særlige krav til deg som yrkesutøver. Det aller viktigste er selvfølgelig å huske at homofile og lesbiske, som alle andre klienter, er og lever forskjellig. Noen er single, andre lever i parforhold. Noen har barn, andre er frivillig eller ufrivillig barnløse. Opplevelsen av seg selv og sitt liv, og det å være homofil, varierer fra individ til individ. Som i alt annet klientarbeid er det derfor viktig å se individet i situasjonen, og lytte til klienten/ brukerens egen opplevelse og forståelse av situasjonen. Vi vil likevel minne deg på noen ting det kan være greit å vite om i møte med homofile og lesbiske. Vær bevisst dine egne holdninger! Tenk gjennom dine egne holdninger og følelser, og kjenn på dine begrensninger. Dersom du lurer på noe, eller har et uavklart eller negativt forhold til homofile og lesbiske er det viktig at du enten tar det opp med en veileder, eller at du overlater saken til en kollega. Ikke anta at alle du møter er heterofile! De fleste har en slags ubevisst forestilling om at alle er heterofile. For eksempel tar man det gjerne som en selvfølge at når noen snakker om kjæresten sin, er det en av motsatt kjønn. Dersom du som yrkesutøver går i den fella, risikerer du både å miste viktig informasjon om klienten/ brukeren, samt at du sender signaler om at det å være homofil eller lesbisk både er uvanlig, og kanskje også unormalt. Bruk et kjønnsnøytralt språk! Still spørsmål, og snakk på en måte som gjør at klienten/ brukeren slipper å korrigere deg for å kunne snakke om sitt liv. Åpne spørsmål som kan besvares uansett legning, oppleves som inkluderende og normaliserende. Bruk for eksempel begreper som kjæreste/ partner i stedet for mann/ kone, og lytt til klientens eget valg av ord. Hvordan snakker vedkommende om seg selv og eventuelle partnere? Legg til rette for at det er greit å snakke om identitet/ seksualitet! Vis verbalt, non-verbalt og ved bruk av symboler at du håndterer å snakke om homofili. Dette kan du oppnå ved å nettopp bruke et kjønnsnøytralt språk, og ved å ha for eksempel synlige plakater, brosjyrer og blader som omhandler homofili på kontoret, venteværelset etc. Gi respons! Dersom klienten/ brukeren bringer temaet på bane er det viktig at du gir positiv respons. Si for eksempel at det er fint at vedkommende forteller deg dette, og spør om han/ hun ønsker å snakke mer om det. Behandle alle individuelt! Homofile og lesbiske er ikke en ensartet gruppe, vi lever like forskjellig og like likt som heterofile. Ikke tro at du har fått masse informasjon om et menneske bare på bakgrunn av hvilken legning det har. Unngå stereotypier og årsaksforklaringer. Ikke stakkarsliggjør! Husk at majoriteten av homofile og lesbiske er meget ressurssterke. De har høy utdanning, god inntekt, en aktiv fritid, og gode og stabile vennenettverk. Pass deg derfor for å tenke at det er «synd på» eller «trist». Det er det ikke! Legning er ikke nødvendigvis konstant! Legning/ identitet kan forandres og være i bevegelse over tid. Noen menn har sex med menn uten å definere seg som homofile, andre definerer seg som lesbiske selv om de bor sammen med en mann. Mange har hatt, og kommer til å ha, sex med en av motsatt kjønn selv om de definerer seg som homofile og lesbiske. Husk igjen å lytte til klientens/ brukerens egen opplevelse av situasjonen. «Jeg er litt opptatt av at homofile og lesbiske skal få adoptere. Det synes jeg de skulle få. Det er litt dumt at de ikke får lov, for de er jo akkurat som andre. Jeg har lyst til å skrive sånn leserbrev til sånn norsk barneblad, for der går det en sånn debatt, og si at mora mi er lesbisk, og at det er helt greit» Erik 13 år «Jeg synes ikke det er noe spesielt i det hele tatt å være barn av en mor som er lesbisk, men jeg forstår jo at andre synes at dette er litt spesielt. At de trenger å få vite mer om det.» Hilde 19 år «Det er en kamp det å få folk til å skjønne at vi har det bra. Det er ikke synd på oss. Vi er ikke en stakkarslig gruppe som står borte i en krok og skjelver, altså Når politikerne går ut på tv og forteller om hvorfor homser og lesber ikke kan få oppdra barn, så tenker jeg, guri meg, hva tror de skjer nå, da? Tror de ikke at det er noen homser og lesber som har unger?» Beate 25 år Kilde: Stiklestad, Sigrun Saur: Ungdommer med lesbiske mødre: Hvordan tar de det?

6 9 To mammaer, Jackie Chan og en stjernekikkert av Elin Vestrum, informasjonssekretær i LLH Magnus er 17 og et halvt år. Han går på videregående og planlegger å bli jurist. Han har en kjæreste han er utrolig glad i. Og så er han litt sånn kostholdsfrik, tenker på hva han putter i seg. Dessuten liker han å trene. Han røyker litt, selv om han synes det er en teit ting å gjøre. Magnus har vokst opp på Ormøya, ti minutter utenfor Oslo. Han er en helt vanlig gutt med sjarm så det holder. Og så kan jeg ikke helt skjønne at 17 år gamle gutter flest er så reflekterte? Det er ellers fint lite som skiller Magnus fra andre ungdommer på 17. Men en liten ting er det, selv om det ikke er noe han selv tenker over. Magnus kommer fra en familie som mange nok tenker at er «annerledes». Han har nemlig vokst opp med to mødre - mamma og «mimmi». Magnus ble til fordi Kjersti (mamma) og Ellen (mimmi), ønsket seg barn. Kjæresteparet ble enige med en mann om å lage et barn som Kjersti og Ellen skulle være foreldre for.

7 Jeg har alltid sett på mamma og mimmi som mine foreldre, selv om jeg også bestandig har visst at jeg har en far der ute. Etter at mamma og mimmi gikk fra hverandre da jeg gikk i sjette klasse, har jeg vært hos mimmi annenhver helg og tilbrakt ferier og sånn hos henne. Selv om hun ikke er min biologiske mor ser jeg på henne som en forelder og vi står hverandre veldig, veldig nær, forteller Magnus. Magnus sier han aldri har savnet å vokse opp med en far. - Nei, det har aldri vært et savn for meg. Selv om han ikke var til stede i livet mitt fra starten av har jeg jo alltid visst at han fantes. I perioder i oppveksten tenkte jeg på han, og da jeg var syv ville jeg treffe han, så da reiste vi på besøk for første gang. Jeg mener at alle barn trenger både mannlig og kvinnelig input i livene sine, men det er ikke noe problem å få til selv om barn ikke har en far til stede i oppveksten. Jeg har onkler og morfar i mitt liv, og dessuten har mamma mange kompiser og venner. Alle disse har fungert som mannlige rollemodeller for meg. Dessuten hadde jeg filmen da, sier Magnus og ler litt. I oppveksten var jeg helt oppslukt av film og da digget jeg rått sånne voksenfilmer med de mest machomacho mannfolka du kan tenke deg. Det gikk i Schwarzenegger, Bruce Lee, Steven Seagal og Jackie Chan. Jackie Chan var favoritten. De var selvfølgelig ikke farsfigurer på noen måte altså, men du kan trygt si de gav meg sånn macho input. Jeg tenker ikke det er sånn det er å være skikkelig mann- mye muskler og liten hjerne, men det var kanskje en slags motvekt da, til å ha to mødre. Jeg trener på treningsstudio nå og der kryr det jo av sånne typer menn. Supermacho. Jeg ser ikke på dem som noe ideal eller noe som jeg vil være, men det er morsomt å se på dem. De blir litt karikerte, litt sånn som på film. Mange argumenterer mot lesbiske og homofile som foreldre fordi de mener barna vil bli mobbet. Magnus har aldri opplevd å bli mobbet fordi han hadde to mødre. At jeg hadde to mammaer var noe alle visste helt fra starten. Lærerne, elevene på skolen og naboer og sånn. Jeg tror det er viktig å være åpen på sånt. Å vokse opp på Ormøya med to mødre var aldri noe problem for meg. Det var egentlig aldri noe jeg tenkte over. Det hadde sikkert vært mye verre å være utlending eller «fattig» og vokse opp der. Da kunne man helt sikkert blitt mobba for det. Vet ikke om det er fordi det er et ganske konservativt miljø på Ormøya. Folk har gjerne utdannelse, er selvstendig næringsdrivende og har reist mye. Homofili er ikke noe tema. Jeg har blitt mobba på skolen, men det var fordi jeg hadde skikkelig temperament, jeg var veldig hissig som barn. Det mobba de meg litt for. Barn kan jo bli mobba for alt mulig rart egentlig. Men det er ingen som har mobba meg eller gitt uttrykk for fordommer mot min familie. Jeg spør Magnus om hvordan han forholder seg til samfunnets evige debatt om hvorvidt homofile bør ha barn. Det er jo mange som mener det ikke er bra for barn å vokse opp med homofile foreldre. Er den type holdninger noe som sårer han? - Nei, det sårer meg ikke. Jeg tenker at det handler om uvitenhet. At de uttaler seg om ting de ikke vet noe om. De har ikke gått i dybden og satt seg inn i hvordan det egentlig er. Jeg synes faktisk litt synd på dem jeg, tenker sånn «stakkars, de vet ikke bedre!». Men jeg synes jo det er ille når folk setter seg til doms over andre. Tillater seg å dømme andre mennesker, deres liv og deres valg. For eksempel har jeg fulgt litt med på debatten om homofile og kirken, siden jeg er kristen selv. Jeg tror ikke gud vektlegger om man er homo eller ikke. Det er andre ting som avgjør om man kommer til himmelen. Det høres sikkert fjernt ut for dem som ikke tror på Gud, men sånn tenker jeg. Det provoserer meg når prester og politikere dømmer andre mennesker. Det burde ingen gjøre. Tror du du har satt større spørsmålstegn ved din egen seksuelle identitet enn barn av heterofile? Har du lurt på om du kanskje kunne være homo, siden du har vokst opp med to lesbiske mødre? Nei, det har jeg faktisk aldri tenkt på. At jeg kunne være homo. Jeg har visst hele tiden at jeg likte jenter jeg, på den måten da. Har alltid vært tiltrukket av jenter. Hvordan har det vært å fortelle venner og kjærester at din mor har oppdratt deg sammen med en annen kvinne? Da jeg var liten var det aldri noe jeg tenkte over. Alle visste jo det, at jeg hadde to mammaer som var samboere. Når jeg ble eldre og fikk nye venner og for eksempel gikk på date og sånn, var det ikke noe jeg tenkte over å ta opp. Ikke at det var vanskelig å si det eller noe, men det er liksom ikke det du snakker om på date uansett- mora di? Hvem snakker vel om mora si på date? Når jeg tok med nye venner og nye kjærester hjem kom mamma meg ofte i forkjøpet, faktisk. Jeg hadde bare ikke tenkt på å fortelle det og så ble det bare helt naturlig for henne å nevne det. Jeg har egentlig aldri tenkt over det som noe problem. Hva tenker du om at flere og flere lesbiske og homofile får barn? - Jeg tenker at det er helt uproblematisk. De er like gode foreldre de. Kanskje åpnere overfor barna sine. Jeg tror homofile som foreldre ofte har et åpent og nært forhold til barna sine. De har vært gjennom noen runder med seg selv, og mange har opplevd tøffe ting og lært seg selv å kjenne. Kanskje det gjør at de er ærligere og tør ha et nærere og åpnere forhold til sine egne barn enn andre foreldre. De er kanskje ikke så opptatt av at ting skal være «korrekt» og A4. Jeg vet ikke. Jeg generaliserer veldig nå. Men sånn har i alle fall min oppvekst vært. Mamma, mimmi og jeg har et veldig åpent og nært forhold. Intervjuet er over og Magnus skal hjem til Ormøya og mamma Kjersti. - Jeg må bare få si at jeg har hatt en utrolig god oppvekst. Mamma og mimmi var strenge da, og pedagogiske. Jeg har aldri fått med meg alkohol hjemmefra når jeg skal på fest, og jeg får ikke en gang smake på en slurk vin. Og da jeg var liten fikk jeg ikke playstation til 2000, for det var ikke bra for kreativiteten min, men en stjernekikkert til det fikk jeg! Det var helt greit for meg det, sier Magnus med et lunt smil. I hodet mitt oppsummerer jeg hvordan en god oppvekst også kan være: to mammaer, Jackie Chan og en stjernekikkert på Ormøya.

8 12 Beate Holing (42), mamma til Iver, 5 år Hva er viktig for deg som forelder når barnet ditt skal begynne i barnehage/skole? Å få anledning til å informere om familiesituasjonen til personalet, samt foreldre til medelever og eventuelt medelevene også. Har du som forelder noen gode råd til barnehagepersonell/lærere/familierådgivere? Spør hvis det er noe du lurer på. Det er ingenting det er dumt å spørre om.gi beskjed hvis det kommer spørsmål fra medelever / foreldre. Kan du dele noen positive erfaringer dere som homofil familie har hatt i møte med barnehage/skole/andre viktige instanser? Har kun møtt avslappet, positiv holdning. Opplever du at det at du er lesbisk preger din måte å være forelder på? Kanskje jeg prøver å følge opp enda bedre enn jeg ellers ville gjort. Hva er den største utfordringen ved å være homofil forelder? Kanskje det er å gi «passe mye» informasjon til de rette personer. - Spør derfor! Det kan være psykisk litt tappende å hele tiden ha en beredskap i forhold til å kanskje måtte forklare seg i enhver sammenheng. Det kan jo være dager da det ikke er akkurat det man håper på. Thomas Tønseth (40), far til Jakob 5 1/2 år Hva er viktig for deg som forelder når barnet ditt skal begynne i barnehage/skole? Det viktigste er selvfølgelig at Jakob har det bra i barnehagen, at han trives og blir møtt på sine premisser. Det er viktig for meg at personalet vet hvordan familien til Jakob er og at vi blir møtt som de vi er. Jeg orienterte personalet under innkjøringen om våre noe annerledes familieforhold, dette ble tatt på strak arm som den naturligste ting av verden, og all informasjon til oss foreldre har blitt hengt opp i to eksemplarer, som jeg regner med de gjør til skilte foreldre ellers. Mer hokus pokus er det ikke. Har du som forelder noen gode råd til barnehagepersonell/lærere/familierådgivere? Vær åpne, forhold dere til de faktiske forhold. Spør om det dere lurer på. Vær vanlige medmennesker. Kan du dele noen positive erfaringer dere som homofil familie har hatt i møte med barnehage/skole/andre viktige instanser? Siste foreldresamtale i barnehagen var med den nye mannlige, pedagogiske lederen på Jakobs avdeling. Han fortalte at han hadde lurt fælt på familieforholdene hos Jakob, da han hørte om så mange mennesker og to hjem. Han var så blitt orientert av de andre voksne på avdelingen. Dette fortalte han på foreldresamtalen og fortsatte; «og da tenkte jeg; kan det være noe bra da? Og så har jeg tenkt og jeg har lært Jakob å kjenne, og så har jeg kommet til; Ja, dette er bra!» Jeg synes dette er forbilledlig; han er åpen om sine reaksjoner, han er ærlig og skaper trygghet og tillit. Opplever du at det at du er homofil preger din måte å være forelder på? Ja, til en viss grad. Jeg er opptatt av at Jakob skal lære om mangfoldet i det å være menneske, at man er forskjellig, at ikke alle passer inn i den gitte heteronormen, jeg er opptatt av at han ikke formes i tradisjonelle kjønnsroller. Jeg tror jeg er mer bevisst dette enn den gjengse heteroforelder.

9 14 15 Astrid Urdal (29) og Guri Tajet (34), mødre til Marius Tajet Urdal, seks måneder Mona Hovland Jakobsen (42), medmor til Sara på 6 og Line på 9 Hva er viktig for dere som foreldre når barnet deres skal begynne i barnehage/skole? At de voksne møter spørsmål og kommentarer fra de andre barna på en god måte, og at det etableres en åpen dialog mellom hjem og barnehage/skole. Det er viktig at barnehagepersonell/lærere spør oss om ting de lurer på, og at vi informeres dersom det oppstår problemer. Det vanskeligste er jo å få dette til å bli en passe stor sak: Ikke gi det verken for lite eller for mye plass. Hvis verken barn eller voksne synes det at Marius har to mammaer er vanskelig å håndtere, er det jo ingen grunn til å diskutere dette på foreldremøter. Har dere som foreldre noen gode råd til barnehagepersonell/lærere/familierådgivere? Den mest effektive måten å ufarliggjøre ting på, er å snakke om det. Homofili er et mye større tabu hos befolkningen i alderen 40 pluss, enn hos barn og ungdommer. Ellers bør det være nulltoleranse i forhold til å bruke homorelaterte skjellsord. Kan dere dele noen positive erfaringer dere som homofil familie har hatt i møte med barnehage/skole/andre viktige instanser? Vi hadde et veldig bra møte med de som jobbet på fødsels- og barselavdelingen på Bærum sykehus. Her møtte vi mennesker som var vant til å forholde seg til mange ulike familiekonstellasjoner og ikke lot seg stresse av at vi var en litt annerledes familie. Vi følte oss godt tatt vare på. Opplever dere at det at dere er lesbiske preger deres måte å være foreldre på? Det er litt tidlig å si enda, men vi er mindre opptatt av rosa og blå babyer enn det som ser ut til å være normen. Det kommer oppdragelsen også til å bære preg av. Hva er viktig for deg som forelder når barnene dine skal begynne i barnehage/skole? Det som nok er viktigst er at jeg er trygg på det miljøet som barna befinner seg i. Det er viktig at miljøet rundt barna er ganske oversiktlig, at det er aksepterende og at det er åpenhet om temaet homofili. For å oppnå aksept må du være åpen selv. Vi vet jo ikke hvilke holdninger andre har, hvis vi ikke gir oss tilkjenne. Folk må ha noe å reagere i forhold til. Har du som forelder noen gode råd til barnehagepersonell/lærere/familierådgivere? Det er åpenhet og ærlighet som gjelder nok en gang. De som er ansatt i skolen eller i barnehagen må våge å spørre oss. Ikke alle foreldre er like åpne, men da er det viktig at personalet kommer i forkant og spør. På denne måten viser man aksept og at man «ser» folk. Hva man kan spørre barna om, kommer an på barnas alder og personlighet. Når det gjelder de voksne synes jeg egentlig at det ikke er så mange ting personalet eller de ansatte ikke kan spørre om. Men de ansatte enten det er i barnehager eller på familievernkontorer hadde sikkert profitert på å ta opp temaet homofili og homofile familiekonstellasjoner internt. Er homofile og lesbiske familier et interessant og spennende tema for en fagsamling eller en temadag for eksempel? Kan du dele noen positive erfaringer dere som homofil familie har hatt i møte med barnehage/skole/andre viktige instanser? Jeg opplever stort sett bare positive reaksjoner blant andre foreldre og personalet på skolen og i barnehagen. Folk er positive og takknemlige når man viser dem tillit i form av åpenhet. Da eldste datteren min ble født fikk vi for eksempel familierom på sykehuset. Alle oss fire foreldre ble betraktet og behandlet som foreldre av personalet. Opplever du at det at du er lesbisk preger din måte å være forelder på? Det er klart at jeg har et spesielt ansvar for å ruste barna ekstra i forhold til spørsmål fra folk rundt. Vi opplever 9- års alderen som en alder barna begynner å reflektere omkring egen familiesituasjon. Eldste datteren min på 9 år får en del spørsmål som hun synes det er vanskelig å svare på. Derfor er det viktig at vi i så stor grad som mulig snakker om spørsmål hun får og hva hun kan svare hjemme. Barna er ikke nødvendigvis flaue over situasjonen, men det er ikke alltid lett å finne ord på ting og forklaringsmodeller. Dette må vi som er voksne hjelpe de med.

10 16 17 Litt om jus av Anette Tandberg, juridisk rådgiver i LLH 1. Rettsvirkninger av ekteskap og partnerskap Det klare utgangspunkt er at bestemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere, jfr. partnerskapsloven 3 annet ledd. Registrering av partnerskap og inngåelse av ekteskap vil bl.a. få betydning i forhold til trygdeytelser, private og kollektive forsikringsordninger, arvelovens bestemmelser, og reglene om felleseie, særeie og underholdsplikt. Det at man som homofil og lesbisk ikke har anledning til å inngå ekteskap, har imidlertid også svært viktige rettsvirkninger dersom det er barn inne i bildet, se nedenfor. For tiden utredes spørsmålet om en felles ekteskapslov som skal gjelde alle. 2. Retten til adopsjon 2.1 Innledning Lesbiske og homofile som lever i partnerskap kan ikke vurderes som adoptivforeldre, jfr. partnerskapsloven 4 første ledd. Dette skaper blant annet problemer i forhold til de nokså få tilfeller der de biologiske foreldrene ønsker at to lesbiske eller homofile partnere de kjenner skal ta vare på barna deres. Lesbiske og homofile som lever i partnerskap kan heller ikke adoptere barn de er eller har vært fosterforeldre for. Adopsjonsloven stenger ikke for at enslige heterofile, lesbiske og homofile kan vurderes som adoptivforeldre. 2.2 Stebarnsadopsjon Innledning og hva innebærer egentlig de nye retningslinjene? Registrerte partnere fikk anledning til å adoptere den andre partnerens barn, såkalt stebarnsadopsjon, i 2001, jfr. partnerskapsloven 4 annet ledd, jfr. adopsjonsloven (adl.) 5a annet ledd. I forarbeidene til endringen, Ot.prp. nr. 71 ( ) ble det vektlagt at adgang til slik adopsjon ville gi barn trygge juridiske rammer for oppveksten. Gjennom lovendringen er det nå formell likestilling mellom ektepar og registrerte partnere når det gjelder adgangen til å søke stebarnsadopsjon. Inntrykket av likestilling forsterkes også av at det i retningslinjene for stebarnsadopsjon er sagt at søknad om stebarnsadopsjon fra registrerte partnere og ektefeller skal behandles og vurderes likt. Videre ble det fastsatt nye retningslinjer for stebarnsadopsjon i juni De nye retningslinjene er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende regelverk. Endringen er avgrenset til de saker som gjelder stebarnsadopsjon i registrert partnerskap der barnet har vært planlagt i familien og det ikke har vært mulig å fastsette farskapet, og farskapssaken derfor er blitt henlagt etter barnelovens regler. Kravet til at forholdet mellom barnet og steforelder skal ha vart i noe tid, kan fravikes. Det registrerte partnerskapet bør ha vart i to år før det gis adopsjonsbevilling slik at forholdet skal ha vist sin stabilitet. Et dokumentert samboerforhold forut for inngåelsen av det registrerte partnerskapet kan tillegges vekt. Videre skal det legges vekt på barnets behov for to juridiske foreldre. Departementet legger også vekt på at søknaden om stebarnsadopsjon må kunne behandles og avgjøres «på et så tidlig tidspunkt i barnets liv som mulig». Det skal altså gjøres unntak for kravet om at forholdet mellom barnet og den av forelderen som ikke er biologisk forelder «bør ha vart i noen tid». Det avgjørende for vurderingen vil alltid være om adopsjonen samlet sett vil bli til barnets beste. Ved gjennomført adopsjon får barnet samme rettsstilling i forhold til begge foreldrene som om det var deres felles barn. Det er som den helt klare hovedregel ikke mulig å oppheve et adopsjonsforhold Vilkårene Nedenfor presenteres de viktigste vilkårene for stebarnsadopsjon Til gagn for barnet, jfr. adl. 2 første pkt. I utgangspunktet er det en bred skjønnsmessig vurdering som skal foretas i forbindelse med stebarnsadopsjon. I stebarnsadopsjonssaker som gjelder lesbiske og homofile kan det imidlertid med styrke argumenteres for at prosessen bør være enklere. Dette finner man støtte for i Bufetats tolkning av de nye retningslinjene: Det er klart uttalt i informasjonen om stebarnsadopsjon at «presiseringen av regelverket legger til grunn at begge partnerne er foreldre til barnet og gjør assistert befruktning til en enklere adopsjonsprosess enn ordinær stebarnsadopsjon». Dette er for øvrig også en naturlig konsekvens av at det i disse sakene ofte ikke er en biologisk far inne i bildet, noe som kan komplisere prosessen. Det er barnets beste som er utgangspunktet for vurderingen. I lys av de nye retningslinjene må det legges til grunn at det er til barnets beste å bli adoptert slik at det får to juridiske foreldre. Rundskriv Q-1045 gir ikke særlig veiledning i forhold til hvilke momenter som skal vurderes i vurderingen. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering med støtte fra de hensyn som ligger bak prinsippet om barnets beste i barneloven, forarbeider, rettspraksis, juridisk litteratur og barnekonvensjonen. I informasjonen man finner på Bufetats nettsider går det for øvrig frem at det «blir lagt vekt på om barnet lever i en stabil familierelasjon i forhold til den som søker om stebarnsadopsjon. Videre blir det lagt vekt på om barnet har et sterkt behov for rettslig tilhørighet til søker.» Etter vårt skjønn må man ha klare holdepunkter/ informasjon om at søker er uegnet til å oppfostre et barn før man kan konkludere med at adopsjon i disse sakene ikke er til barnets beste. Vurderingen må også sees i lys av at barnet kun har en juridisk forelder. I endringsdokumentet til de nevnte retningslinjer står det eksplisitt at sosialrapporten som skal utarbeides «ikke trenger å være så omfattende». Det er også fastslått at det skal foretas en konkret vurdering i forhold til om man i det hele tatt trenger tilleggsopplysninger, så som om det er nødvendig å belyse blant annet søkers egnethet og motivasjon i forhold til adopsjonsprosessen Aldersgrense, jfr. adl. 3 første ledd Bevilling til å adoptere kan som utgangspunkt bare gis til den som har fylt 25 år. Når sterke grunner taler for det, kan departementet likevel gi bevilling til den som har fylt 20 år. I rundskriv Q-1045 er det uttalt at det «rent unntaksvis er [det likevel] åpnet for at det kan gis bevilling til den som har fylt 20 år» Samlivskravet, jfr. adl. 5a annet ledd Den ene partneren i et registrert partnerskap kan med samtykke fra den andre partneren adoptere dennes barn med mindre barnet er et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon, jfr. adopsjonsloven 5a. Det er altså et vilkår at de som vil adoptere sammen er registrerte partnere, og dette er et absolutt vilkår jfr. retningslinjene. Kravet innebærer at forholdet må ha vist sin stabilitet, noe som er gjentatt i de nye retningslinjene. Vurderingen skal imidlertid ikke være for streng, jfr. retningslinjene. Det kan også legges vekt på dokumentert samboerforhold før partnerskapsinngåelsen. Slik dokumentasjon kan for eksempel være utskrift fra folkeregisteret eller kopi av leiekontrakt og liknende.

11 Hva skjer dersom adopsjon ikke blir gjennomført? Det er svært viktig at man får adopsjonsprosessen i gang så tidlig som mulig, og gjerne før fødsel. Vi har eksempel på at Bufetat Vest har startet behandling av søknader før fødsel. Dersom det skulle skje et samlivsbrudd og adopsjon ikke er gjennomført, vil den som ikke er biologisk forelder ikke ha noen rettigheter eller plikter knyttet til for eksempel samvær eller barnebidrag. Man vil imidlertid kunne argumentere om at samvær skal skje ut i fra en barnets beste vurdering selv om dette ikke er direkte lovregulert. Det samme gjelder dersom biologisk mor skulle falle fra før adopsjon er gjennomført. I følge barnelovens 45, kan imidlertid andre enn «foreldra» få samværsrett, ved at «når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha». Retten til samvær for andre knyttes altså opp mot at den ene forelderen eller begge er død(e), og det samme gjelder i forhold til foreldreansvar. Oppsummeringsvis kan man si at hensynet til barnets beste er at adopsjonsprosessen avgjøres på tidligst mulig tidspunkt. 3. Retten til assistert befruktning 3.1 Innledning Med assistert befruktning menes innføring av sæd i kvinnen på annen måte enn ved samleie, og befruktning av egg utenfor kvinnens kropp, jfr. bioteknologiloven 2-1. For kvinner som lever i et registrert partnerskap vil assistert befruktning ofte være det eneste reelle alternativet dersom man ønsker barn sammen. Etter bioteknologiloven 2-2 er det imidlertid et vilkår for tilbud om assistert befruktning at man er gift eller samboer med en mann i et ekteskapslignende forhold. Kravene innebærer at enslige kvinner og kvinner som lever sammen som samboere eller i registrerte partnerskap, ikke kan gis tilbud om assistert befruktning i regi av det offentlige helsevesen. Vilkårene innebærer en klar forskjellsbehandling av personer i partnerskap og ekteskap. 3.2 Foreldreskap Når assistert befruktning utført på heterofile resulterer i et barn vil mor og far være barnets juridiske foreldre fra fødselstidspunktet. Etter barneloven 3-4 regnes en mann som far dersom han er gift med mor på fødselstidspunktet eller dersom han vedgår farskapet under svangerskapet eller etter fødsel. Behovet for trygghet for foreldre og barn vil være det samme i registrerte partnerskap som i ekteskap. Hvis lesbiske tilbys assistert befruktning i regi av det offentlige er det LLHs klare standpunkt at den samme regelen må gjelde for biologiske mors partner. Ut fra argumentasjonen om barnets beste er det dette som må bli resultatet. Dette vil innebære at disse barna sikres de samme rettigheter som andre barn, og at man ikke trenger å gå den tunge veien om stebarnsadopsjon for å sikre disse barna. 4. Fosterhjem Enslige homofile og partnere har anledning til å være fosterforeldre, jfr. retningslinjer for fosterhjem av 15. juli Etter retningslinjenes punkt 5.1 må fosterforeldre ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. De må ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. Det stilles også krav om at fosterforeldrene har økonomi, bolig og et sosialt nettverk som gir barnet mulighet til livsutfoldelse. Fosterforeldrene må videre ha god vandel og må kunne legge frem tilfredsstillende politiattest, jf. fosterhjemsforskriften 3. Ifølge fosterhjemsforskriften 4 tredje ledd bør fosterhjemmet bestå av to fosterforeldre av forskjellig kjønn. Homofile, lesbiske og enslige fosterforeldre kan velges dersom barneverntjenesten finner at dette vil være til det aktuelle barnets beste, jfr. retningslinjene pkt Alle som ønsker å gjøre en innsats som fosterforeldre har rett til å bli vurdert. Det er omsorgsevnen og behovet til det konkrete barnet som er viktig ved denne vurderingen, ikke seksuell legning eller sivilstand. Homofile som lever i partnerskap kan imidlertid ikke adopterte de barna de er fosterforeldre for, jfr. adl Retten til trygdeytelser 5.1 Retten til omsorgspermisjon etter arbeidsmiljøloven 12-3 I forbindelse med fødsel har faren rett til to ukers permisjon for å bistå moren. Hvis foreldrene ikke bor sammen, kan retten til permisjon utøves av en annen som bistår moren, jfr. arbeidsmiljøloven 12-3 (1). Det er i utgangspunktet ingenting i veien for at ikkebiologisk mor i et lesbisk parforhold tar ut permisjon etter bestemmelsen. Man har imidlertid ikke krav på lønn. Betalt permisjon må i så fall reguleres av tariffavtale eller annen avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er heller ikke noe i veien for at man får slik permisjon ved stebarnsadopsjon, men dette må i så fall avtales direkte med arbeidsgiver. 5.2 Retten til foreldrepenger (tidligere fødselspenger) jfr. ny fltr Medmor kan nå få betalt permisjon (foreldrepenger) etter folketrygdloven, jfr. folketrygdlovens 14-5 tredje ledd. Søknad om foreldrepenger kan først sendes når adopsjonsvedtaket foreligger. Forslaget innebærer at adoptivforelderen får tilsvarende rettigheter som fedre i den resterende del av stønadsperioden. For at dette skal bli en reell rettighet er det av stor betydning at adopsjonsvedtaket foreligger snarest mulig. Dette er også av betydning i forhold til foreldrenes og arbeidsgivers mulighet til forutsigbarhet og planlegging av permisjonstiden. All den tid det som oftest ikke finnes en kjent biologisk far (inseminasjon i utlandet) og formålet med bestemmelsene i all hovedsak er å knytte bånd mellom foreldrene og barnet på et tidligst mulig tidspunkt, er dette en viktig endring av regelverket. 5.3 Retten til barnebidrag og barnetrygd En kvinne som lever i partnerskap og får barn sammen med en annen kvinne får ikke utvidet barnetrygd etter lov om barnetrygd 9, jfr. rundskriv og praksis i trygdeetaten. Hun regnes altså ikke som enslig forsørger i folketrygdlovens forstand. Vi har imidlertid fått informasjon om at man i enkelte tilfeller har fått barnebidrag før adopsjonsvedtaket foreligger.

12 20 03 Homofile og Barn - en gruppe for homofile og lesbiske med barn, eller som ønsker barn. Homofile og barn arbeider for å synliggjøre homofile og lesbiske som omsorgspersoner. Gruppen organiserer åpne møter med aktuelle temaer, tilbyr rådgivning og nettverk og arrangerer sosiale arrangementer for barn og voksne. Gruppen kan stille med innledere og foredragsholdere i ulike sammenhenger hvor temaet er homofile og barn. Gruppen har ikke medlemskontingent. Gruppen holder til i Oslo, men kan formidle kontakt til nettverk i Bergen og Trondheim. Hjemmesider: Kontakt: oslo.homofileogbarn@llh.no Foreningen for partnerskapsbarn Foreningen for partnerskapsbarn arbeider for at barn som er født inn i partnerskap skal få de samme rettighetene som barn som er født inn i ekteskap. Foreningen mener myndighetene må endre barneloven slik at barna ikke «straffes» for at de har to mødre. I tillegg vil foreningen skaffe barna et nettverk av andre i samme situasjon. E-postlisten brukes til å utveksle erfaringer og informasjon om inseminasjon, stedbarnsadopsjon og andre relevante tema og til å sende ut oppfordringer til forskjellige aktiviteter i foreningen. Foreningen har hatt mange forskjellige aktiviteter fra hyggelunsj med barna, til politisk lobbyvirksomhet mot regjering, partier og ombud. Det avholdes bare møter når noen medlemmer mener det er nødvendig og tar initiativ til det. Det står alle medlemmer fritt å starte aktiviteter. Det er gratis å være medlem i foreningen. Hjemmesider: Kontakt: webmaster@partnerbarn.no Informasjonsmateriell tilgjengelig gjennom LLH: «Ta ansvar - vis omsorg» - brosjyre for helsepersonell/lærere «Forelsket» - brosjyre for ungdom «Å høre hjemme» - folder om LLH «Glad i deg uansett» - brosjyre for foreldre/foresatte med homofile barn Litteraturtips: - Lesbiske og homofile i møte med sosialtenesta. Oslo: Samlaget. Ohnstad/Malterud (red) (2006) - Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn. Oslo: NOVA (Rapport 1/99). Hegna/Kristiansen/Moseng - Norsk homoforskning. Oslo: Universitetsforlaget Brandsæter, M. C. (m.fl red) (2001) - Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge. Stortingsmelding nr 25 ( ) For flere tips om litteratur, se: Kontaktinformasjon: post@llh.no Tlf: Skeiv Ungdom (LLHs ungdomsorganisasjon) post@skeivungdom.no Homofiles Ungdomstelefon unge svarer unge søndag-fredag hut@skeivungdom.no Brosjyren er utgitt av LLH og finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Introduksjon til lærerveiledning

Introduksjon til lærerveiledning Introduksjon til lærerveiledning Dette undervisningsopplegget vil bli videreutviklet via www.ungioslo.org. Intensjonen er at erfaringer vil bli delt via nettsiden slik at dette kan bli en verktøykasse

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Høringsuttalelse til farskapsutvalgets forslag til endringer i barnelovens kapitler om foreldreskap - NOU 2009:5 Farskap og annen morskap

Høringsuttalelse til farskapsutvalgets forslag til endringer i barnelovens kapitler om foreldreskap - NOU 2009:5 Farskap og annen morskap Barne-, ungdomso BARNE.013 LIKESTILUNGSDEP. Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Adtiktaft. Dato: 2.10 Salumr Deres ref: Vår ref: 2009/53189-8 Arkivkode: 008 Dato: 18.08.2009

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli

Detaljer

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Intervju og feltarbeid: 24 idrettsutøvere som oppgir å leve lesbisk/homo/bi fra 13 ulike

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år Til deg som bor i fosterhjem 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsfører: Saksbehandler: Forord til de voksne Denne brosjyren er laget for barn i aldersgruppen 0-12 år som bor i fosterhjem. Teksten er utformet

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.

Detaljer

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? ? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg: VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Oslo 2017 Utgiver: Blå Kors Norge Trykkeri: BK Grafisk Opplag: 100 000 Design: Torill Stranger 3 DERFOR BØR DU SNAKKE MED TENÅRINGEN DIN OM

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Trinn 15 Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Skolerelaterte emner er foreldremøter, skolekontakt, formelle møtepunkter mellom hjem

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Mekling. for. foreldre

Mekling. for. foreldre Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Sæd er ikke som blod

Sæd er ikke som blod Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Seksualisert mobbing på nett

Seksualisert mobbing på nett Seksualisert mobbing på nett Likestillingens døtre Rosa framtid Best på skolen Kvinneflertall i høyere utdanning Unge kvinner er mer fornøyd med sexlivet sitt enn unge menn Kvinners seksualitet er moderne

Detaljer

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole. TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer