MILJØRAPPORT Ytre miljø, Universitetet i Oslo UNIVERSITETET I OSLO 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILJØRAPPORT 2013. Ytre miljø, Universitetet i Oslo UNIVERSITETET I OSLO 1"

Transkript

1 MILJØRAPPORT 2013 Ytre miljø, Universitetet i Oslo UNIVERSITETET I OSLO 1

2 Innhold Forord 3 Grønt UiO i Avgrensninger og forutsetninger Energi ENØK-tiltak Energiledelse Endringer i areal, studenter og tilsatte Areal Antall studenter og tilsatte Forbruk i kwh Forbruk i kroner Om UiO sine energikilder Elektrisitet Fjernvarme Referanseverdi for energiforbruk Bioolje Fossil energibruk Klima Opprinnelsesgarantier Klimakvoter Lokal handling UiOs klimagassutslipp Avfall Gjennomførte tiltak Statistikk Transport Jobbreiser Kjøregodtgjørelse, taxi, leiebil og kollektivtransport Flyreiser Sykling, løping og gange Prosjekter og prosjektoppfølging Miljø i kommende prosjekter Miljø i gjennomførte prosjekter Miljøledelse Vannforbruk Innkjøp Øvrige miljøaspekter 30 Vedlegg 31 FOTO: UIO/TERJE HEIESTAD Miljørapporten er utarbeidet av Eiendomsavdelingen ved UiO. Design og layout: Millimeterpress Forsidebilde: UiO/Francesco Saggio Bilder av ledelsen: UiO/Terje Heiestad Trykk: Reprosentralen ved UiO 241 MILJØMERKET Trykkeri 778 Fjorårets miljørapport fra det som da het Teknisk avdeling (TA), var den første i sitt slag. Siden den gang har datamaterialet forbedret seg noe, og det har blitt besluttet å distribuere og presentere rapporten også for eksterne utenfor Eiendomsavdelingen (EA). 2 MILJØRAPPORT 2013

3 Forord Av og til kreves det at man setter miljøarbeidet i kontekst. Dette hjelper oss til å forstå meningen bak miljøforskningen og hvorfor vi tilbyr studieemner innen miljø, men bidrar også til å skape en dypere forståelse for alle tiltakene og prosjektene vi gjennomfører innen miljøområdet i vår egen virksomhet. En slik kontekstgivende begivenhet var vi vitne til da NASAs forskere 1 på nyåret i år kunngjorde at 2013 ble nok et år som bekreftet trenden om global oppvarming var faktisk sammen med årene 2006 og 2009, det syvende varmeste siden Med unntak av 1998 har de ti varmeste årene de siste 134 år, inntruffet etter år Når vi vet at klimaendringene allerede i dag truer hundrevis av millioner menneskers velferd, livskvalitet og rettigheter til vann, mat, helsetjenester og et sted å bo bør dette også inspirere til handling vednorges største og eldste universitet. Universitetet i Oslo (UiO) har lenge tatt dette på alvor, og er i funksjon av sin størrelse også en viktig samarbeidspartner for Oslo kommune i sine bestrebelser for å begrense og redusere byens miljøbelastning. Kommunens målsettinger er nedfelt i Byøkologisk Program ( ) og samarbeidet med UiO er formalisert gjennom Næring for Klima. Gjennom å signere samarbeidsavtalen har UiO forpliktet seg til å: Bidra til å oppnå Oslos klimamål om halvering av klimagassutslippene innen 2030 Gjennomføre konkrete klimatiltak i egen virksomhet Rapportere om tiltakene og klimaeffekten av disse årlig Delta aktivt i nettverket Næring for klima I tillegg har UiO nå en egen miljøstrategi som omfatter en rekke andre miljøaspekter. Disse ivaretas og følges opp av Eiendomsavdelingen. Årets miljørapport er for øvrig den tredje i rekken etter at miljørapporteringen ble satt i system fra og med Nytt av året er det at rapporten ikke bare omfatter Eiendomsavdelingen, men nå også tar for seg UiO som helhet med utgangspunkt i miljøstrategiens målsettinger. God lesning! Blindern, Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Universitetsdirektør Ole Petter Ottersen Rektor 1 UNIVERSITETET I OSLO 3

4 4 MILJØRAPPORT 2013

5 UiO/Francesco Saggio På studentparkeringsplassen på Blindern er det plassert elbiler som kan benyttes til ærend i arbeidstiden, eller til privat bruk for studenter, ansatte og andre. Les mer på: transport/elbilpool/index.html UNIVERSITETET I OSLO 5

6 Grønt UiO i 2013 OM GRØNT UIO I 2013 I Strategi 2020 skriver vi at Universitetet i Oslo skal ta et tydeligere ansvar for å møte de utfordringene verdenssamfunnet står overfor, og gjennom en økt og samlet innsats etablere oss som et grønt universitet. Grønt UiO har vært en av virkemidlene for å oppnå denne målsettingen. En evaluering av Grønt UiO i 2013, foretatt av Universitetsstyret, konkluderte imidlertid med at man ønsker en mer integrert innsats på miljøområdet. Grønt UiO vil derfor slutte å opphøre som en egen enhet fra og med Merkenavnet Grønt UiO vil bli videreført. I året som gikk spilte Grønt UiO en viktig rolle i flere nettverk, herunder Nordic Sustainable Campus Network (NSCN) og UNICA Green Academic Footprint (UGAF). UiO stod også som arrangør av en konferanse med tittelen A sustainable university Why and how? for Nordic Association of University Administrators (NUAS). Hva gjelder miljøsertifisering har Grønt UiO kjørt pilotprosjekter for å få universitetsenheter til å miljøsertifisere seg. Deler av kostnadene i forbindelse med slik førstegangssertifisering har vært dekket av Grønt UiO. Universitetsbiblioteket fikk sitt sertifikat i Grønt UiO har også jobbet for miljøsertifisering av konferanser ved UiO. I tillegg til dette har Grønt UiO også vært involvert i Eiendomsavdelingens planlegging av nye mer miljøvennlige energiløsninger på Tøyen, deltatt aktivt i Oslo kommunes næringslivsnettverk Næring for Klima og arrangert en rekke lunsjmøter under navnet Grønt Møtested. Grønt UiO leide i 2013 også inn en kontainer for demonstrasjon av moderne miljøteknologi på Blindern campus. NOEN UTVALGTE STUDENTPROSJEKTER I 2013: Effektivt til stede Det ble gjennomført to større studentprosjekter i Det ene tok for seg videomøter og hadde to tett sammenhengende deler. Det ene gikk ut på å spre bevissthet og å hjelpe folk i gang gjennom å tilby brukerstøtte og gjennom å utforme brukerveiledninger. Den andre delen gikk ut på å undersøke hva som fremmet og hindret bruk av videomøter ved UiO. Les mer på URL: multimedia/video/videokonferanser/ida/ effektivt-til-stede-v1.pdf UiOs transportvaneundersøkelse Det ble i 2013 gjennomført en transportvaneundersøkelse ved UiO. Undersøkelsen ble gjennomført som en spørreundersøkelse blant ansatte og studenter med tanke på å kartlegger deres reisevaner. Funnene, men også en diskusjon av mulige tiltak, har blitt samlet i en rapport publisert i Transportøkonomisk institutts rapportserie: https://www.toi.no/getfile.php/ Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/ 2013/ /1270-hele%20rapporten%20nett.pdf NOEN UTVALGTE ARRANGEMENTER I 2013: 22. april Jordens dag Denne dagen ble valgt for presentasjon av miljørapporter og tall for 2012 ved UiO. Les mer på URL: com/2013/04/23/uio-presenterer-sinemiljotal-og-ein-ny-energivideo/ 15. august Grønn post Grønt UiO fulgte opp suksessen fra i 2012 og deltok med en egen grønn post under fadderordningens rebusløp. Les mer på URL: september Europeisk mobilitetsuke UiO deltok som året før, også under årets mobilitetsuke. Les mer på URL: parking-day-at-uio/ oktober Green IT SchooL 15 personer fra 8 land delte gjennom en hel uke erfaringer og fikk kunnskap om hvordan IT kan bidra til et bedre ytre miljø ved høyere utdanningsinstitusjoner. Hensikten er at deltagerne skal ta med seg kunnskapen hjem og om sette den i konkrete tiltak ved sin institusjon. 6 MILJØRAPPORT 2013

7 FOTO: UIO/FRANCESCO SAGGIO 14. november Kampanje for vintersykling Nytt av året var at Grønt UiO valgte å arrangere en vintersyklistens dag. Mange valgte å benytte anledningen til å få hjelp til dekkbytte og annet før vinteren satte inn med full tyngde. Les mer her: wordpress.com/2013/11/16/mange-vilsykle-om-vinteren/ EcoCube er et midlertidig møtested for studenter og ansatte ved UiO, plassert i en container på Blindern campus. Lokalet har 6 sitteplasser og kan brukes som møterom eller til ulike arrangementer og standvirksomhet. Ecocube vil bli stående på Blindern campus til medio Les mer om Ecocube her: 20. november Europeisk uke for avfalls reduksjon Grønt UiO arrangerte uoffisielt NM i kildesortering i slutten av november. Konkurransen hadde som hensikt å øke bevisstheten om hva som skal kastes hvor. Les mer her: com/?s=kildesortering UNIVERSITETET I OSLO 7

8 1.0 Avgrensninger og forutsetninger Mens EA for 2012 fant det naturlig å rapportere miljøpåvirkningen fra aktiviteter som var direkte relatert til egne ansattes aktiviteter og ansvarsområde, har vi for 2013 valgt å rapportere for hele UiO. Dette henger sammen med at miljøstrategien som EA utarbeidet og som ble vedtatt i 2013, ble besluttet å gjelde for UiO som helhet. Konsekvensen er at det for 2013 også rapporteres på transport, miljøledelse og klimagassutslipp for UiO som helhet. Ettersom det allerede ble rapportert på UiO-nivå for energibruk, avfall og vannforbruk i 2012, blir det ingen endring i rapporteringen for disse miljøaspektene. Miljørapporten tar ikke for seg faktorer og forhold knyttet til brukerne av byggene som sådan, herunder endringer i energibruk knyttet til brukerutstyr som avtrekksskap, IT-utstyr, og lignende som enhetene i all hovedsak etterspør og bekoster selv. Rapporten tar heller ikke opp forhold som ikke er målsatt i miljøstrategien, altså utviklingen og aktiviteten innen studier og forskning. Alle data i denne rapporten er framstilt i god tro, og under forutsetning om at de er korrekte og fullstendige. 8 MILJØRAPPORT 2013

9 2.0 Energi Energi er en av de mest betydningsfulle miljøaspektene ved UiO, og potensialet for å realisere lønnsomme energieffektiviserings gevinster er fremdeles stort. I en verden preget av stadig større energiknapphet og en høy andel ikke-fornybare energikilder, blir dette arbeidet stadig viktigere. Når overføringskapasiteten til Europa blir bedre bygd ut, vil ikke bare energiprisene i Norge kunne bli høyere, men våre ubrukte kilowattimer kan dermed i større grad også gå til å erstatte kull og atomkraft på kontinentet. Økte energipriser er i denne sammenhengen bra, ettersom det vil gjøre det mer lønnsomt å energieffektivisere. Økt overføringskapasitet gjør det også mulig å lagre europeisk overskuddsenergi i norske vannreservoarer gjennom å pumpe vann opp i disse, for så å senere ta denne energien ut igjen på tider av døgnet når man har større behov for kraft. Dette kapittelet tar for seg ENØK-forhold, energiledelse og stasjonær energibruk ved UiO. 2.1 ENØK-TILTAK UiO har fått støtte til gjennomføring av ENØK-tiltak fra Enova. Hensikten med støtte ordningen er at ellers ikke-lønnsomme ENØK-tiltak skal gjennomføres. Søknaden omfatter en prosjektperiode som løper fra til UiO har forpliktet seg til å effektivisere med kwh. For å oppnå denne besparelsen har UiO forpliktet seg til å investere inntil kr over fem år. Støttesatsen er ca. 16 %, og vil ved oppnåelse gi en utbetaling på kr Effektiviseringsgevinstene er beregnet på bakgrunn av teoretiske beregninger hos Enova. Det skal altså ikke dokumenteres via målt forbruk i 2013 og differanse i målt forbruk i For vår egen del kan det allikevel være ønskelig å gjøre dette som en kontroll på om tiltakene har hatt den tilsiktede effekten. Planen for 2013 omfattet 150 små tiltak fordelt på elektro-, bygg- og VVS-fagene. Det ble avsatt 15 millioner til arbeidet. Av avsatte midler ble det brukt omlag 7,3 millioner. Identifiserte tiltak var et resultat av ENØK-analysene som ble utarbeidet i samband med energimerkingen av byggene. Beregningene viste seg å ikke være pålitelige. Kostnader og forventet effekt stod ikke i forhold til beregningene. I rapporteringen for 2013 til Enova ble det også lagt inn ENØK-tiltak utført med andre midler. Enova har godkjent innrapporterte tiltak for 9 millioner kroner for 2013, hvorav UiO vil bli tilgodesett med en utbetaling på om lag 1,4 millioner kroner. FOTO: UIO/SVEIN VENJUM UNIVERSITETET I OSLO 9

10 TABELL 2.1 ENDRINGER I AREAL, STUDENTER OG TILSATTE FAKTOR/ÅR Areal Studenter Ansatte Se vedlegg ENERGILEDELSE UiOs miljøstrategi satte som målsetting at energiledelse skulle innføres i løpet av Så langt kom man ikke. Rent teknisk ble de fleste bygningene lagt inn i energioppfølgingssystemet (EOS), herunder også forskerboligene. Etter dette ligger 96 % av eide og leide kvadratmeter inne, og gir et godt grunnlag for registrering og analyse. Målertettheten er imidlertid lav, og dette må det jobbes videre med i året som kommer. Energiledelse har i tillegg til den tekniske delen, også en organisatorisk del. Basisen for denne er energipolitikken. EA vedtok en slik politikk i Det er den organisatoriske delen av energiledelsen som vil resultere i energieffektiviseringsgevinster ved implementering. Hovedårsaken til at man ikke kom i mål med innføring av energiledelse i 2013 må tilskrives manglende ressurser. Det er et behov for tettere oppfølging av de tekniske anleggene i områdene, noe som forutsetter kompetent og motivert personell med nødvendig kapasitet ute i områdene. Muligens er det også behov for å styrke incentivene til å prioritere dette arbeidet. Ettersom UiO ikke lyktes med den organisatoriske delen av innføringen i 2013, betyr det at dette arbeidet vil måtte fortsette i Steinar Almløv er ny i jobben som Energirådgiver, og vi benytter anledningen til å ønske han lykke til med både energieffektiviseringen og energisparingen. 2.3 ENDRINGER I AREAL, STUDENTER OG TILSATTE Energibruken ved UiO må sees i sammenheng med endringer i areal, antall studenter og antall tilsatte. Disse forklaringsfaktorene presenteres derfor her. Tallene er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning AREAL I løpet av 2013 har arealet ved UiO blitt redusert med kvm. Mesteparten av endringen skyldes rivingen av Veilabben på kvm. Ut over dette er det kun mindre arealendringer i Det er for øvrig ikke iverksatt tiltak for økt arealeffektivitet i løpet av året. Noen helhetlig plan eller norm for dette er foreløpig heller ikke utarbeidet. Totalarealet siste fem år fremgår av tabellen på neste side ANTALL STUDENTER OG TILSATTE Antallet registrerte studenter og ansatte har siden 2012 økt med henholdsvis 53 og 39 stykker. Arealet har i perioden blitt redusert med kvm. Arealeffektiviteten har ut fra disse tallene altså blitt forbedret. Dette skulle tilsi et redusert energiforbruk i perioden, men vi har altså registrert det stikk motsatte. Det ser ut til at endringene i areal, studenter og tilsatte ikke kan forklare det økte spesifike energiforbruket fra 2012 til FORBRUK I KWH Størsteparten av energibruken i UiO sine bygninger stammer fra tradisjonell elforsyning og fjernvarme. UiO sin miljøstrategi som ble vedtatt i 2013, bruker et referansenivå for energimålene, angitt ved det graddagskorrigerte energiforbruket per kvadratmeter (kvm) i Miljørapporten for 2012 anslo under negativ usikkerhet dette nivået til 243 kwh per kvm. Gjennom 2012 har dette tallet blitt kvalitetssikret ytterligere, og er p.t. 296 kwh per kvm. Tallet er basert på energidata fra 96 % av arealet UiO eier og leier, og må således 10 MILJØRAPPORT 2013

11 FIGUR 2.1 UTVIKLINGEN I ENERGIFORBRUK VED UIO 325 Mål Forbruk KWh per kvm Den 250påbegynte trenden av 2013 lover ikke bra for det videre arbeidet med å kutte energiforbruket ved UiO. Fra 2013-nivået må 2012 det nå kuttes kwh per kvm innen Kostnadsmessig 2015 betyr 2013-nivået at UiO må betale 10,2 millioner kroner mer for kraften årlig, sammenlignet med mållinjen, forutsatt en kraftkostnad på en krone per kwh. God økonomistyring forutsetter at man får kontroll med kraftkostnaden og kraftforbruket. antas å være pålitelig. UiO sin miljøstrategi definerer en målsetting om å senke energiforbruket med 10 % og 15 % i forhold til Referanseverdien, innen henholdsvis 2016 og Forbruket per kvm for 2013 havnet på 305 kwh, og representerer en utvikling i feil retning. Hovedårsakene til dette er: Manglende gjennomføring av planlagte ENØK-tiltak. Manglende styring av prosjektenes energipåvirkning. At det har tatt lenger tid enn forventet å etablere et operativt energiledelsessystem. Manglende minstekrav ved prosjektering av kraftkrevende løsninger, komponenter og infrastruktur. Med et slikt forverret utgangspunkt, kreves det en ekstra innsats i 2014 og 2015, om UiO skal lykkes med å redusere sitt energiforbruk til 269 kwh per kvm innen 2016, slik man har satt seg som mål å gjøre. 2.5 FORBRUK I KRONER Miljørapporten for 2011 identifiserte en urovekkende trend med en gjennomsnittlig økning i energikostnaden i størrels esorden 10 millioner kroner per år i perioden 2007 til Dette skyltes i hovedsak rene forbruksøkninger. I 2012 ble denne trenden brutt nedad, og da som følge av lavere energi priser. I fjor økte energikostnadene igjen fra om lag 111,5 millioner kroner i 2012 til 116,3 millioner kroner i 2013 en økning på 4,8 millioner kroner. I energikostnadene er alle stasjonære energi kilder, herunder uperiodisert forbruk av fossilt brensel til oljefyrer og nødstrømsaggregater inkludert. Likeledes er nettleie og andre relaterte kraftkostnader tatt med. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til om alle energikostnader i UiO sine leie forhold er inkludert, ettersom energikostnaden i noen leieforhold er inkludert i leiekostnaden, og dermed ikke spesifisert regnskapsmessig. UiO har for hele 2013 ligget i spotmarkdet for elektrisk kraft. UNIVERSITETET I OSLO 11

12 FIGUR 2.2 ENERGIKOSTNAD PER ANSATT, STUDENT OG ANSATTE OG STUDENTER SAMLET Energikostnad per ansatt Energikostnad per student Energikostand samlet for ansatte og studenter Kr Figur 2.2. viser energikostnaden siste syv år per ansatt, student og for ansatte og studenter samlet. Tallene er ikke inflasjonsjusterte. 2.6 OM UIO SINE ENERGIKILDER UiO hadde i 2013 et målt energiforbruk på ,59 MWh, opp 2,93 prosent fra ,98 MWh i Tallene omfatter elkraft og fjernvarme, er graddagskorrigerte og framkom av vårt energioppfølgingssystem (EOS) per I tillegg hadde UiO et forbruk av fossil fyringsolje, diesel til nødstrømsaggregater og bioolje tilsvarende ca MWh i Tallene vil i det følgende presenteres mer i detalj, men ikke analyseres, da vi foreløpig har et for dårlig informasjonsgrunnlag til å si noe kvalifisert om hva endringene i forbruket skyldes. Det vi kan si med sikkerhet er at endringene i forbruket av elkraft og fjernvarme ikke skyldes variasjon i utetemperaturen, ettersom tallene er korrigert for dette. fjorårets miljørapport. Det ble da samtidig presisert at denne referanseverdien måtte kvalitetssikres ytterligere, og at eventuelle justeringer ville bli dokumentert. Ettersom det har vist seg å være behov for dette i forbindelse med at vi har fått på plass et bedre datagrunnlag, har vi valgt å gjøre nettopp dette. Justert referansenverdi Referanseverdien for energi er angitt som spesifikk tilført energi 4, og basert på oppdaterte og justerte 2012-data fra energioppfølgingssystemet (EOS), samt innrapporterte arealverdier til Database for statistikk om høgre utdanning ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) i tillegg til omregnede verdier for oljeforbruk og forbruk av diesel til reservestrømsaggregater. Forbruksverdiene for diesel og fossil olje er basert på innkjøpt kvantum. Referanseverdi oppgitt i miljørapporten for 2012: 245 kwh/kvm. Revidert referanseverdi for 2012 per : 296 kwh/kvm 4 Med spesifikk tilført energibruk menes mengden tilført energi i løpet av ett år dividert på oppvarmet areal. Ved UiO har det betydd summen av elkraft, fjernvarme og fyringsolje REFERANSEVERDI FOR ENERGI- FORBRUK I strategien for Eiendomsavdelingen er det definert som målsetting å redusere energiforbruket med ti prosent per kvm innen 2016 i forhold til 2012-nivå. En referanseverdi for dette 2012-nivået ble definert i ELKRAFT UiO hadde et graddagskorrigert elkraftforbruk på ,75 MWh i Det var en nedgang på 2,2 prosent fra 2012-nivå. Av dette var elkraft til kjøling oppført med 12 MILJØRAPPORT 2013

13 4 357,87 MWh, en økning på 36 prosent fra foregående år FJERNVARME EOS oppga et graddagskorrigert forbruk av fjernvarme på ,84 MWh i 2013, opp fra ,11 MWh i Det tilsvarer en årlig forbruksøkning på 8,99 prosent. Ser vi på energimiksen oppgitt av Hafslund for fjernvarmen UiO fikk levert i 2013, så fremkommer det at andelen fossile brensler (LNG og fossil fyringsolje) var om lag fire prosent. Tilsvarende tall for 2012 var syv prosent, altså en nedgang på tre prosentpoeng. Regner vi inn en fornybarhetsgrad på 50 prosent for elektrisiteten (Hafslund kjøper ikke opphavsgarantier) og en virkningsgrad på varmepumpene på 1 3, så blir fossilandelene for fjernvarmen henholdsvis 32, 26 og 23 prosent for årene i perioden Utviklingen i energimiksen er altså positiv hva gjelder en redusert fossilandel, noe som er i tråd med Oslo kommunes mål settinger og UiO sine målsettinger om reduserte klima gassutslipp. En annen trend energimiksen viser, er at det forholdsmessige elforbruket øker. Ettersom Hafslund Fjernvarme ikke har planer om å kjøpe opphavsgarantier for fjernvarmens elforbruk, vil spørsmålet melde seg om UiO nå bør gjøre dette. Det er også verdt å merke seg at avfall som energikilde for første gang står for over halvparten av energien som genereres og leveres. Isolert sett må dette ansees som positivt, da premisset for etableringen av fjernvarmeanlegget har vært å redusere mengden deponert avfall. Økningen i avfallsmengden kan ikke uten videre forklares med at det produseres mer avfall, og må sees i sammenheng med tilbud og etterspørsel etter brennbart avfall i det internasjonale markedet, men også i lys av eventuelle strategiske og kostnadsmessige prioriteringer fra Hafslund Fjernvarme sin side. FIGUR 2.3 UTVIKLINGEN I FJERNVARMENS ENERGIMIKS FOR PERIODEN Gwh 0 Avfall Varmepumper Elkjeler Biofyringsolje LNG Fossil fyringsolje BIOOLJE Nytt av året var utfasingen av fossil olje på Vikingskiphuset til fordel for bruk av bioolje. Forbruket for 2013 (basert på innkjøpt kvantum) summerte seg til liter. Omleggingen gjør at vi ikke lenger har klimagassutslipp relatert til oppvarming av dette bygget. Dette er selvsagt hyggelig. Les gjerne mer om oljen som benyttes her: UNIVERSITETET I OSLO 13

14 FIGUR 2.4 UTVIKLING I UIO SIN TOTALE ENERGIKOSTNAD ,0 % 3,1% 6,3% UiO sin totale energikostnad Prosentvis endring i total energikostnad fra året før % 4.2% % Kr FIGUR 2.5 ENERGIKOSTNAD PER KVADRATMETER VED UIO Energikostnad per kvm Kr Tallene inkluderer kun stasjonært energiforbruk, i hovedsak oljefyrer og nødstrømsaggregater, og omfatter ikke gass til oppvarming, m.v. Periodisering har ikke vært mulig grunnet manglende fullstendig status per årsskifte. Tallene er ikke korrigert for utetemperatur. Alle tall i liter FOSSIL ENERGIBRUK 5 EA har i 2012 fortsatt den gode fler årige trenden (Se figur 2.5) med å redusere forbruket av fossile brensler. Det største og viktigste bidraget til dette i 2013, var overgangen til bioolje for Vikingskiphuset. Ettersom overgangen skjedde fra høsten 2013, vil full forbruksmessig effekt først vise seg i Etter dette vil gjenværende fossile brensler i hovedsak være brensler til reservestrømsaggregater og ett leid lokale i St. Olavsgate MILJØRAPPORT 2013

15 FIGUR 2.6 UTVIKLING I BRUK AV STASJONÆRE FOSSILE ENERGIKILDER Liter FIGUR 2.7 UPERIODISERT FORBRUK PER BYGG SISTE SEKS ÅR FOR STASJONÆRE FOSSILE ENERGIKILDER, HERUNDER OGSÅ RESERVESTRØMSAGGREGATER Liter 0 St. Olavs gt. 29 Nye drivhus Vikingskipmuseet Astrofysisk Institutt Victoriahuset Zoologisk museum Ole Johan Dahls hus Kristen Nygaards hus Annet UNIVERSITETET I OSLO 15

16 3.0 Klima 6 nyheter/anklager-norge-for-klima-hykleri html no/media/2382/klimakalkulatoren_bakgrunnstall_dokumentasjon_ pdf 9 flyreiser-i-det-bla Det begynner å bli allment akseptert at den alvorligste globale miljøutfordringen er klimaendringene. Samtidig vet vi at de samlede norske utslippene av klimagasser har økt med rundt åtte prosent siden 1990, mens de fleste andre vesteuropeiske land kan vise til reduksjoner i den samme perioden 6. Tar man med fossile ressurser utvunnet i Norge og eksportert for forbrenning i utlandet, blir regnestykket enda verre. Det er derfor viktig at Norge bestreber seg på å redusere både utvinning og utslipp om man ønsker å gjøre noe for redusere de menneskeskapte klimaendringene. 3.1 OPPRINNELSESGARANTIER UiO besluttet i 2012 å anskaffe opprinnelsesgarantier for sin elektriske kraft. Denne praksisen har fortsatt i Det finnes tre ulike typer opprinnelsesgarantier. Typen UiO har valgt, gjelder elektrisitet fra fornybare kilder. Dette betyr at man som kjøper har en garanti for at det produseres like mye fornybar kraft som den mengden kraft man kjøper opprinnelsesgarantier for. Tanken bak systemet er at merprisen opprinnelsesgarantiene innebærer skal gjøre det mer lønnsomt å produsere og bygge ut fornybar kraft. Desto høyere etter spørselen etter opprinnelsesgarantiene er, desto dyrere vil disse bli, og mer lønnsomt vil investeringer i fornybar kraftproduksjon bli. EA kjøpte på vegne av UiO opprinnelsesgarantier for kroner i For oss betyr dette at vi kan se bort fra klimagassutslipp fra vårt elkraftforbruk. UiO kjøper foreløpig ikke opprinnelsesgarantier for elkraften i fjernvarmemiksen. 3.2 KLIMAKVOTER En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn med CO2. Store deler av industrien må ha kvoter for sine utslipp. Disse deles ut gratis, eller må betales for. Privatpersoner, organisasjoner, bedrifter og alle andre kan frivillig velge å kjøpe kvoter for sine utslipp. Kvoteprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel i markedet. Hensikten med kvotesystemet er ikke å redusere utslippene, men at utslippskuttene skal tas der det er billigst. Klimakvoter som tiltak for reduksjon av klimagassutslipp har helt fortjent høstet mye kritikk. Ett av ankepunktene har vært ordningens store innslag av frivillighet. Ordningen bidrar også i liten grad til faktiske utslippsreduksjoner. Kvotekjøp for eksempelvis flyreiser bør derfor ikke brukes som argument for ikke å redusere og vurdere omfanget av reise virksomheten. Dette er også bakgrunnen for at vi i denne miljørapporten ikke legger til grunn at kvotekjøpene annulerer utslippene fra virksomhetens flyreiser. UiO kjøpte klimakvoter for sine flyreiser for kroner i Det totale klimagassutslippet for disse flyreisene summerte seg til tonn. Verdt å merke seg er at effekten av CO2-utslipp i høyere atmosfæriske lag antas å ha en sterkere klimaeffekt enn tilsvarende bakkenære utslipp. Cicero 7 har beregnet en mulig tilleggsfaktor på mellom 1,2 og 1,8. Vi har tatt høyde for dette i våre beregninger som baserer seg på det samme beregningsgrunnlaget som klimakalkulatoren.no 8. Utslippene er basert på utslippsfaktoren for flyreiser i Europa eksklusive Skandinavia. Tallene vedrørende flyreiser er usikre, noe også andre norske universiteter opplever LOKAL HANDLING UiO deltar i Næring for klima. Dette er en dugnad for å redusere Oslos klimagassutslipp med 50 prosent i forhold til 1991-nivå innen 2030, og gjøre byen klimagassnøytral innen Ettersom kommunens egne utslipp er på under fem prosent av de totale utlippene, og byen er den raskest voksende i Europa, vil næringslivets bidrag være helt avgjørende for å komme i mål. UiO ønsker å være en pådriver for å få fortgang i arbeidet med å gjøre Oslo klimanøytral, og den viktigste delen av jobben gjør vi internt i vår egen virksomhet. 3.4 UIOS KLIMAGASSUTSLIPP Nytt av året er det at miljørapporten rapporterer på klimagassutslipp for hele UiO. Ettersom det har vist seg vanskelig å kvantifisere utslippene fra transport, innkjøp, avfallsområdet, m.v., så har vi valgt å 16 MILJØRAPPORT 2013

17 fokusere på utslipp fra stasjonær energibruk og stasjonære fossile brensler i inneværende strategiske periode som løper fram til Utslippene fra UiO sine flyreiser er imidlertidig betydelige, og kan ikke overses mye lenger. Derfor jobbes det også med å få en oversikt over disse. Grafen nedenfor viser faktiske klimagassutslipp målt mot målsettingen innenfor klima i UiOs miljøstrategi. Som vi ser ligger vi godt an i forhold til våre målsettinger, noe som må tilskrives en 1/3 reduksjon i forbruket av fossile energikilder til stasjonære formål. Samtidig har fjernvarme miksen blitt mindre fossil, og utslippene av CO2 per kwh er redusert fra 73 gram per kwh i 2012 til 62 gram per kwh i Hva gjelder utsiktene for de neste to årene, kan vi ikke nødvendigvis forvente at Hafslund klarer å kutte fossilandelen ytterligere. Det betyr at UiO enten må effektivisere fjernvarmeforbruket, eller anvende mer biodiesel for å oppnå ytterligere reduksjoner. TABELL 3.1 KLIMAGASSUTSLIPP KILDE CO 2 -UTSLIPP 2012 (TONN) CO 2 -UTSLIPP 2013 (TONN) Elektrisitet Fjernvarme Stasjonært fossilt energiforbruk (Til oppvarming og nødstrømsaggregater) SUM FIGUR 3.1 KLIMAGASSUTSLIPP VED UIO FOR STASJONÆR FOSSIL ENERGIBRUK Mål Utslipp i tonn tonn Grunnet kjøp av opprinnelsesgarantier 11 Dette tallet er korrigert fra fjorårets rapporterte utslipp på tonn. Dette skyldes at energiledelsessystemet har fanget opp at fjernvarmeforbruket var vesentlig høyere i 2012 enn først antatt. UNIVERSITETET I OSLO 17

18 4.0 Avfall Det kommer ofte spørsmål om hvem som har ansvaret for avfallsområdet ved UiO. I dag er det EA som har ansvaret for å inngå og følge opp renovasjonsavtalene. EA har også ansvar for å bestille avfallshåndteringsutstyr og tømming, samt å bringe avfall ut av byggene til nærmeste avfallsstasjon. EA tømmer dessuten avfallet utendørs på Blindern campus, og plukker sneiper og søppel ved innganger og lignende. Det er også EA som har ansvaret for avfallsrommene der farlig avfall mellomlagres i påvente av avhenting. Fakultenene og de underliggende instituttene har ansvar for interntransport, deklarering og ivaretakelse av slikt farlig avfall inntil det er avhentet. Studenter og ansatte for øvrig har også ansvar for å kildesortere og påse at det mer generelle avfallet som produseres avhendiges på riktig måte. 4.1 GJENNOMFØRTE TILTAK 2013 var året da man ønsket å utarbeide en plan for kildesortering og renovasjon med tanke på gjennomføring i Ettersom EA var under omorganisering i 2013, ble ansvarsforholdene med tilhørende budsjettfullmakter ikke endelig avklart før forholdsvis langt inn i året. Sammen med et ønske om en grundigere gjennomgang enn først tiltenkt, bidro dette til at disse planene nå er forskjøvet ett år. Det var også planlagt en sikring og oppgradering av miljøstasjonen ved Kulturhistorisk museum, å innføre brukerstyrt makulering av sensitive data, samt sikre substitusjonsplikten i EA. Ingen av disse tingene kom man helt i mål med i Det man imidlertid lyktes med var å kartlegge alle mellomlagringssteder for avfall ved UiO, og fremme forslag til forbedringer. En del forbedringer ble iverksatt og gjennomført allerede samme år. 4.2 STATISTIKK Det ble totalt samlet inn tonn avfall ved UiO i Det er en nedgang på hele 12,4 prosent fra fjorårets tonn. I et miljøperspektiv er det veldig positiv at avfallsmengden avtar. Mindre positivt, men også mindre konsekvensrikt var det at kilde sorteringsgraden sank fra et 2012-nivå på 32,0 % til 30,1 %. UiO har satt seg som mål å øke kildesorteringsgraden til minst 50 % innen Det burde være fullt mulig, men det krever rask handling og implementering i tiden som kommer. Tallene nedenfor må for øvrig leses i lys av følgende: Farlig avfall er ikke inkludert i kildesorteringsgraden slik kotymen for dette er. En betydelig mengde møbler ble avhendiget gjennom en flytteoperatør i Dette kom ikke med i statistikken, og tilsier at kildesorteringsgraden nok var enda lavere enn oppgitt ovenfor. Avfall fra bygge- og rehabiliteringsprosjekter er ikke medregnet. Vi har foreløpig ingen samlet statistikk på dette området. FIGUR 4.1 UTVIKLING I SORTERINGSGRADEN VED UIO Mål Sorteringsgrad MILJØRAPPORT 2013

19 FIGUR 4.2 TOTAL AVFALLSMENGDE 2013 FOR UIO I TONN FORDELT PÅ ET UTVALG FRAKSJONER Rene masser 0,5% Trevirke 0,6% Plast 0,1% Farlig avfall 2,7% Glass og metall 2,4 % EE-avfall 3,6% Makulatur 1,4% Papir, papp og kartong 20,7% Restavfall 68% Figur 4.1 viser at det ble avhendiget 994 tonn restavfall og 302 tonn papir, papp og kartong i Den tredje største avfallskategorien etter disse var EE-avfall med 52 tonn og fire prosent av den totale avfallsmengden. EE-avfall består av komponenter og produkter som trenger elektrisk kraft for å fungere. Denne fraksjonen omfatter derfor også lyskilder som lyspærer og lysstoffrør. Produkter som avhendiges som EE-avfall er som regel svært ressurskrevende både i produksjon og bruk, og det er derfor viktig at man gjør en grundig behovsvurdering og livssyklusanalyse i forbindelse med anskaffelser av slikt utstyr. Figur 4.1 viser også at UiO produserte 21 tonn makulatur i Dette er sensitive dokumenter som er destruert og sendt til forbrenning, eventuelt sendt direkte til forbrenning. For UiO vil det trolig være mer regningssvarende og mer miljøvennlig å makulere slike dokumenter lokalt og deretter avhendige makulaturen sammen med papiravfallet. På den måten reduserer man transportbehovet og kostnadene. Figur 4.2 viser sammensetningen av avfalls kategorien farlig avfall slik den var i Totalt sett utgjorde denne fraksjonen om lag tre prosent av den totale avfallsmengden for året, tilsvarende 39 tonn avfall. Det må være en målsetting å produsere så lite farlig avfall som mulig, og en oppfølging av dette vil være naturlig sett i sammenheng med praktisering av substitusjonsplikten. Figuren viser også at de største fraksjonene innenfor farlig avfall er smitttefarlig avfall og organisk avfall med og uten halogen. At spillolje utgjør fem prosent av det farlige avfallet ved UiO, er kanskje også egnet til å overraske noen. Ellers ser vi at kategorien Annet står for hele 16 % av avfalls mengden innen farlig avfall. Dette er en samlekategori som er laget for å gjøre kakediagrammet mer lesbart. Avfallsfraksjoner som sorterer under Annet er bl.a. oljeforurenset masse (0,65 tonn), forurensede masser (5,04 tonn), animalske produkter (0,16 tonn), asbest (0,12 tonn), spraybokser (0,03 tonn) og rengjøringsmidler med 0,04 tonn. UNIVERSITETET I OSLO 19

20 FIGUR 4.3 FARLIG AVFALL VED UIO I 2013 I TONN OG PROSENT, SAMT DETS SAMMENSETNING Organiske løsemidler med halogen 0,5% Organiske løsemidler uten halogen 1,7% Gasser i trykkbeholdere 0,5% Spillolje, ikke refusjonsbrettiget 4,8% Annet farlig avfall 16,2% Maling, lim og lakk 1,6% Kvikksølvholdig avfall 0,1% Uorganiske salter og annet 1,3% Blyakkumulatorer 0,4% Uorganiske løsninger og bad 0,2% Syrer, uorganiske 2,0% Baser, uorganiske 0,1 % Surt organisk avfall 0,3% Organisk avfall med halogen 10,1% Organisk avfall uten halogen 14,4% Smittefarlig avfall 44,6% Fotokjemikalier 1,3% 20 MILJØRAPPORT 2013

21 5.0 Transport I miljøsammenheng er transport et viktig miljøaspekt for de fleste virksomheter, også for UiO. For komplekse virksomheter som vår er det også krevende å få en fullstendig oversikt over hvordan reisene gjennomføres. En av utfordringene i dag er at ikke alle benytter bestillingssystemet eller angir feil typer, noe som i neste omgang medfører at reiser feilklassifiseres eller faller helt ut av statistikken. Styringsdataene blir aldri bedre enn datagrunnlaget, og på dette området blir dette spesielt tydelig. 5.1 JOBBREISER Reiser til og fra jobb kan best kartlegges gjennom reisevaneundersøkelser som den Grønt UiO gjennomførte i Resultatene fra denne vises i figur 5.1 nedenfor. Ettersom flere benyttet seg av mer enn ett transportmiddel til jobb, summerer prosentene seg til mer enn 100 prosent. Ikke overraskende er kollektivandelen svært høy, noe som er å forvente for UiO sine lokasjoner. Dette er trolig også med på å forklare den lave andelen syklister, spesielt blant studentene. En bysykkelordning på Blindern vil trolig kunne representere en endring til det bedre. Et liberalt parkeringsregime må antas å forklare den høye andelen ansatte som kjører bil til jobb. Les gjerne rapporten for ytterligere analyser og mer informasjon om metodebruk. 5.2 KJØREGODTGJØRELSE, TAXI, LEIEBIL OG KOLLEKTIVTRANSPORT Miljørådgiveren har ikke lyktes med å ta fram pålitelige tall for transportmidler som nevnt over, benyttet i arbeids medfør og ved UiO i FLYREISER Totalt ble det i 2013 fløyet 58,5 millioner km med fly ved UiO. Dette ga et CO2-utslipp på ca. 6 millioner tonn. Dette tilsvarer den mengden CO2 som seks millioner trær klarer å binde i løpet av sin levetid. Tallene er basert på tabell 5.1 som igjen er basert på statistikk fra UiO sin reiseoperatør Hogg Robins Group (HRG). Det er verdt å merke seg at flyreiser som bestilles utenom denne reiseoperatøren ikke registreres i statistikken. Man må derfor anta at det totale omfanget av flyreiser er enda noe høyere. Flyreiser belaster miljøet mest per personkilometer ved korte reiser. Det er derfor viktig at man erstatter de korteste reisene med kollektivtransport eller andre transportmidler når dette er mulig. For de lengste reisene som i følge denne statistikken, samlet sett står for de største klimagassutslippene, er det naturlig å tenke seg at man i økt grad gjør en behovsprøving av reisen og vurderer å delta per videokonferanse, påvirker i forhold til at arrangementer streames. I dag har det blitt stadig mer vanlig at man også holder innlegg og taler over nettet. TABELL 5.1 FLYREISER VED UIO I 2013 (HRG) OMRÅDE KM CO2 NITROGEN -OKSIDER HYDRO- KARBONER CO KWH Innenlands ,7 367, , Norden ,2 218,6w 728, Europa ,0 68, , Verden ,3 26, , Sum ,2 680, , www 12 https://www.toi.no/ getfile.php/publikasjoner/t%c3%98i%20rapporter/2013/ /1270-hele%20rapporten%20nett.pdf UNIVERSITETET I OSLO 21

22 Helårssyklistene ➊ Hvor ofte og hvor langt sykler du? ➋ Føler du deg trygg når du sykler? Nina Frederike Jeppesen Edin Postdoktor biofysikk og medisinsk fysikk Thomas Hansen Senioringeniør Institutt for informatikk ➊ Jeg bor kun en kilometer unna og er helårs syklist. I tillegg sykler jeg i forbindelse med arbeidet et par ganger i uken til Radiumhospitalet. ➋ Ja, men ikke hvis jeg skal sykle nede i bysentrum. Jeg merker også en forskjell fra sykkelkulturen i Danmark, der jeg kommer fra. I Norge viser man mindre hensyn i trafikken, og er ikke like flinke til å vise tegn som i Danmark. ➌ Jeg har vokst opp i en sykkelkultur og ettersom jeg bor så nær arbeidsplassen som jeg gjør, er det det mest naturlige for meg å gjøre. ➍ Først og fremst at det er kort avstand. ➎ Tidligere ble jeg frastjålet sykkelen min etter kun en uke. Nå har jeg en sykkel til kun halve prisen (5 000,-), og den har fått stå i fred. Kanskje ville bedre sikkerhet fått flere til å sykle? Norske syklister kan forøvrig bli mer oppmerksomme på trafik kreglene og intern signalisering. ➊ Jeg har syv kilometer til jobb og sykler hele året. ➋ Ja, men jeg foretrekker å ligge i veibanen framfor i de stiplede sykkelfeltene der det er anlagt slike, da disse ofte er fulle av grus, snø eller utsatt for bildører som åpner seg. ➌ Når jeg sykler vet jeg hvor lang tid jeg bruker. Med bil er det langt mer uforutsigbart og avhengig av tid på døgnet, trafikkulykker, etc. I tillegg er det gratis og en tidseffektiv måte å få trent på. ➍ Etter at IFI2 kom, er det mulig å parkere sykkelen i garasjeanlegget. Det er en forbedring fra tidligere. ➎ Det hadde vært fint med en bedre og sikrere sykkelparkering med kortleser. I tillegg kunne garderobeplassen vært større, slik at det hadde blitt plass til et tørkeskap. ALLE FOTO: UIO/TORBJØRN BJØNNES 22 MILJØRAPPORT 2013

23 Vår miljørådgiver i EA har intervjuet noen av UiO sine barskeste helårs ansattsyklister for å få deres perspektiv på hvordan det er å sykle i første rekke til og fra jobben ved UiO. ➌ Hvorfor sykler du? ➍ Hva er bra med å sykle til UiO? ➎ Hva kan bli bedre? Tone Rogstadkjærnet Seksjonssjef Regnskapsavdelingen Arne Kirkhorn Rødvik Stipendiat Institutt for spesialpedagogikk ➊ Jeg sykler 6 km hver vei. Noen ganger løper jeg også, da har jeg klesskift på jobb, slik at jeg kan klare meg med en litt lettere ryggsekk. Tidligere har jeg syklet litt vår, sommer og høst. Dette er første sesongen jeg er vintersyklist, og det har gått overraskende bra. ➋ Ja, jeg har sykkelsti hele veien. I tillegg lar jeg være å kle meg i sportsklær og har en sykkel med oppreist stilling. Da blir bilistene også mindre provosert. ➌ Jeg sykler for treningens skyld. Som seksjonssjef har jeg også et ansvar for å gå foran som et godt eksempel for andre. Vi legger også mye vekt på å stimulere de ansatte til økt fysisk aktvitet, og har blant annet installert en tredemølle på kontoret. ➍ Her på Sogn Arena, som er et leid bygg, er tilretteleggingen god. Sykkelparkeringen er under tak og vi har garderober med garderobeskap og en temperatur som gjør at klærne tørker fort. Fra garderobene er det bare å ta heisen så kommer vi rett inn på kontoret. ➎ Saltingen og brøytingen kan tidvis bli bedre. Først og fremst langs sykkelstiene. Vi har også tre sykler for interntransport i arbeidstiden. Disse er lite brukt på grunn av dårlig vedlikehold. Dette kunne det ha vært gjort noe med. ➊ Jeg sykler 6 km hver vei og har vært helårssyklist de siste seks årene. ➋ Blindernveien forbi Meteorologisk institutt mangler sykkelfelt og kan oppleves som utrygg i rushtiden. Ellers er det stort sett sykkelstier hele veien der jeg sykler. ➌ Jeg sykler hovedsakelig for treningens- og for den friske luften sin skyld. Det betyr også noe å slippe å irritere seg over bilkøene. ➍ Sykkelstativene er aldri fulle og har god kapasitet. ➎ Snøbrøytingen av gangveiene er generelt sett for dårlig. Ellers hadde det vært fint med overdekninger for syklene og mulighet for å spyle av saltet. Jeg bytter kjede og drev en gang i løpet av sesongen pga saltskader. Når det er veldig kaldt kan gir og kjede også fryse. Da hadde det vært fint med innendørs oppvarmet sykkelparkering. De som har dyre sykler savner sikkert også muligheten for å låse sykkelen inn. UNIVERSITETET I OSLO 23

24 På Sogn Arena har man gode fasiliteter med sykkelparkering i kjelleren, direkte inngang til garderober med skap og dusjer, samt heis direkte opp til kontoret. Man har dessuten lagt til rette ved å etablere en arbeidsstasjon med tredemølle for ansatte som ønsker å bevege seg mer i løpet av arbeidsdagen. 5.4 SYKLING, LØPING OG GANGE Per i dag ytes det kjøregodtgjørelse på 1 krone per kilometer ved bruk av egen sykkel i tjeneste ved UiO og i Staten for øvrig. Noen statlige aktører tilbyr den samme satsen til syklister som for bilister, og UiO har trolig også denne muligheten. Det koster å holde seg med en sykkel, og det er derfor ikke urimelig med en slik godtgjørelse. Argumentet for samme sats som for bil må være at man ønsker å bidra til å gi virksomheten et bedre omdømme, redusere utslippene og stimulere til fysisk aktivitet. I 2013 har det ikke blitt iverksatt betydelige nye tiltak på garderobesiden eller incentiver for å stimulere til økt sykling, løping og gange ved UiO. FIGUR 5.1 REISEVANER FOR STUDENTER OG ANSATTE TIL OG FRA UIO. T-bane Bilsjåfør Studenter Ansatte Til fots Buss Trikk Tog Sykkel Bilpassasjer Annet Drosje Motorsykkel/Moped 0 Prosent MILJØRAPPORT 2013

25 6.0 Prosjekter og prosjektoppfølging En vesentlig del av EAs miljøpåvirkning kan spores tilbake til prosjektene som gjennomføres. I 2013 ble det gjennomført prosjekter for til sammen 265 millioner kroner. Prosjektenes totale miljøpåvirkning er i likhet med foregående år ikke registrert og derfor heller ikke mulig å rapportere for Det vil jobbes med å utarbeide og implementere bedre rutiner for slik rapportering i årene som kommer. 6.1 MILJØ I KOMMENDE PROSJEKTER Oslo har muligheter til å videreutvikle en sterk verdikjede fra grunnleggende naturvitenskapelige fag til medisin og miljøfag. Disiplinene utgjør leddene i kjeden, og den tverrfaglige aktiviteten ivaretar sammenkoplingen. En nødvendig forutsetning for å kunne utnytte potensialet bedre er å etablere et enda tettere forsknings- og undervisningssamarbeid på tvers av de naturvitenskapelige og medisinske miljøene 13. Et godt grep for å få dette til, er å bygge et nytt toppforskningsbygg når fagene kjemi og farmasi skal få sine nye bygg nær Blindern. Dette bygget vil kunne få sterk effekt når det blir liggende mellom campus på Blindern, Oslo universitetssykehus, Institutt for informatikk og SINTEFs laboratorium for nye materialer, som alle ligger i kort gangavstand fra hverandre. Bygget blir på populærspråket referert til som Life Science, og har ambisjon om å bli et skreddersydd toppforskningsbygg for livsvitenskap. Geir Solheim i EA er UiO sin prosjektleder for Life Science-bygget. Forsknings og undervisningsbygg for livsvitenskap, kjemi og farmasi, Illustrasjon, Lund Hagem Arkitekter (2009) 13 vi-forsker-pa/naturvitenskap-teknologi/livs/bygg.html UNIVERSITETET I OSLO 25

26 I Kommunaldepartementets supplerende oppdragsbrev til UiO av het det følgende: Kunnskapsdepartementet aksepterer at i den fasen prosjektet er inne i nå, legges de miljømål som er lagt fram og drøftet i prosjektrådet til grunn for miljøambisjonene. Målene framkommer nedenfor. Energi Bygget skal minimum tilfredsstille nesten nullenergi-nivå. Det skal utvikles et konsept for miljøvennlig energiforsyning. Arealeffektivitet Arealbehov og arealeffektivitet, samt generalitet, fleksibilitet og elastisitet skal vurderes og optimaliseres før løsninger utarbeides. Klimagassutslipp Det skal velges løsninger som bidrar til å redusere klimagassutslipp fra bygget for energi, materialer, transport og uteområder. Det skal søkes å redusere klimagassutslippene med 50 % i forhold til praksis ved prosjektoppstart. Materialer Det skal velges klimaeffektive og miljøvennlige byggematerialer. Avfall og forurensing Avfallshåndtering, både i drift og på byggeplass, skal løses miljøeffektivt og framtidsrettet. Uteområder Plassering av bygg på tomten samt uteområder skal baseres på en lokalklimaanalyse, som omfatter minimum energiforsyning, transport, luftforurensning og støy. Opparbeiding av friområdet og gjenåpning av Gaustadbekken skal planlegges og anlegges iht byøkologiske prinsipper. Overvann skal håndteres lokalt med åpne løsninger, fordrøyning og infiltrasjon før eventuelle utslipp til den gjenåpnede Gaustadbekken. Det skal gjøres attraktivt for brukerne av bygget å benytte alternative transportformer. 6.2 MILJØ I GJENNOMFØRTE PROSJEKTER I 2013 ble det gjennomført en rekke prosjekter med miljørelevans. Arbeidet med utfasing av ozonlagnedbrytende kjølemedier er godt i gang, og ENØK-prosjektene vi har fått Enova-støtte til har resultert i flere gjennomførte tiltak spesielt hva gjelder lysstyring. Vi har også faset ut bruken av fossil olje til oppvarming i Vikingskiphuset. Det er allikevel rom for en sterkere miljøprofil i alle prosjekter, noe som må antas å bidra til å styrke prosjektenes tilbakebetalingsgrad og brukernes tilfredshet med prosjektresultatene. Fokusområder framover bør være rapportering av miljødata fra prosjektgjennomføringene, utarbeidelse av klare kravspesifikasjoner per fagområde og å ta fram data på hvordan prosjektene våre påvirker energibruken og vannforbruket i byggene våre. 26 MILJØRAPPORT 2013

27 7.0 Miljøledelse Universitetsbiblioteket ble Miljøfyrtårn i I den forbindelse ble overbibliotekar ved HumSam-biblioteket, Halvor Kongshavn, invitert til å holde et innlegg på Grønt Møtested 21. mars. Vi var samlet både til oppvarming før Earth Hour, og for å markere og feire at biblioteket nå er miljøfyrtårnsertifisert. Diplomet skimtes nederst til høyre i bildet. Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser krevde at alle statlige virksomheter skal ha et miljøledelsessystem. Handlingsplanen vekt legger også viktigheten av måling og statistikk i sammenheng med oppfølging av planen. For de med betydelig miljøbelastning skal systemet være sertifisert i henhold til ISO og/eller EMAS. Alle virksomheter som enten har over 250 årsverk eller driver med mer enn vanlig kontordrift bør ta utgangspunkt i et ISO 14001/EMAS-sertifisert system 14. UiO har foreløpig valgt å la innføring av miljøledelse være en frivillig ordning ved UiO. EA støtter med tilrettelegging og finansiering av enkelte tiltak ved førstgangssertifisering. Følgende enheter ved UiO hadde en gyldig miljøsertifisering ved utgangen av 2013: Institutt for spesialpedagogikk (UV) Miljøfyrtårn Universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups Hus (UB) Miljøfyrtårn Reprosentralen (EA) Svanemerket Rent faktisk er altså 2/11 fakulteter miljøsertifiserte, og i sentraladministrasjonen er det kun trykkeriet underlagt EA som er sertifisert. Trenden er imidlertid klar, stadig flere enheter ønsker å gå for dette. Universitetsbiblioteket ble Miljøfyrtårn i I den forbindelse ble overbibliotekar ved HumSam-biblioteket, Halvor Kongshavn, invitert til å holde et innlegg på Grønt Møtested 21. mars. Vi var samlet både til opp varming før Earth Hour, og for å markere og feire at biblioteket nå er miljøfyrtårnsertifisert. Diplomet skimtes nederst til høyre i bildet. Fakultetssekretariatet (UV) Miljøfyrtårn Pedagogisk forskningsinstitutt (UV) Miljøfyrtårn 14 bakgrunn-for-krav-om-miljoledelse UNIVERSITETET I OSLO 27

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport 2014. Ytre miljø, Universitetet i Oslo. Miljørapport 2014 1

Miljørapport 2014. Ytre miljø, Universitetet i Oslo. Miljørapport 2014 1 Miljørapport 2014 Ytre miljø, Universitetet i Oslo Miljørapport 2014 1 241 MILJØMERKET Trykkeri 778 Miljørapporten er utarbeidet av Eiendomsvadelingen ved UiO. Layout og trykk: Reprosentralen ved UiO,juni

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

MILJØRAPPORT 2012. Eiendomsavdelingen, Universitetet i Oslo UNIVERSITETET I OSLO 1

MILJØRAPPORT 2012. Eiendomsavdelingen, Universitetet i Oslo UNIVERSITETET I OSLO 1 MILJØRAPPORT 212 Eiendomsavdelingen, Universitetet i Oslo UNIVERSITETET I OSLO 1 Innhold Forord Forord 3 Grønt UiO i 212 6 1. Avgrensninger og forutsetninger 8 2. Energi 9 2.1 ENØK-tiltak 9 2.2 Energiledelse

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Miljørapport - Kommunalbanken AS Miljørapport - Kommunalbanken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 640,00 Millioner kr. 2009

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø

Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning Millioner kr Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS - Nordnes Verksteder AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2009,90 Millioner kr. 20,30 Millioner kr.

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

Teko print & kopi AS

Teko print & kopi AS 6.1.215 Statistikk Teko print & kopi AS Miljøfyrtårn Teko print & kopi AS Miljørapport for 214 Du har levert miljørapporter for årene: 29 21 211 212 213 214 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 25 2 21 %

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1, Millioner kr. 654 213 869, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Detaljer

MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015. Universitetet i Oslo UNIVERSITETET I OSLO 1

MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015. Universitetet i Oslo UNIVERSITETET I OSLO 1 Foto: UiO / francesco saggio MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015 Universitetet i Oslo UNIVERSITETET I OSLO 1 Innhold Forord 3 Introduksjon 6 Sammendrag 7 1 Visjon 9 2 Strategiske satsingsområder 10 2.1 Energi

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Atlanten videregående skole Miljørapport 21 Generelt År Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole - Tingvoll vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. 2 Kommentarer: Staples: 8 produkter, Norengros: 4 produkter

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. 1 Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner kr. 2009 139,00

Detaljer

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Haram vidaregåande skule - Haram vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 28 3, Millioner

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 357,16 Millioner

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljørapport - Rauma videregående skole - Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233

Detaljer

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Miljørapport - Ålesund videregående skole - Ålesund videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 8,85 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kristiansund vgs

Miljørapport - Kristiansund vgs Miljørapport - Kristiansund vgs Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2013 03.04.2013 2010 2011 NB! Omsetning var registrert inkludert mva. t.o.m. 2009-rapporten Arbeidsmiljø

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-1977/2003 ISBN 82-7655-221-8 Sammendrag SFTs miljøindikatorer for viser samlet sett mer variasjon enn tidligere år. Vi har registrert økt energiforbruk, flere

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 8,6 Millioner

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole Miljørapport - Sykkylven videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Sykkylven videregående skole Miljørapport 212 Generelt År

Detaljer

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Innhold Innledning Gjennomgang av UiTs satsningsområder for miljøledelse, opp

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 482,8 Millioner kr. 7 213 555,2 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 6,6 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Avigo Barnehage AS

Miljørapport - Avigo Barnehage AS Miljørapport - Avigo Barnehage AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Avigo Barnehage AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning Antall barnehagebarn

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 8 1,9 Millioner kr 2 9 3,5

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 10 000,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Handlingsplan for 2010 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver MILJØSERTIFISERT SYKEHUS Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning.

Detaljer

Miljørapport - Renholdssoner AS

Miljørapport - Renholdssoner AS Miljørapport - Renholdssoner AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Renholdssoner AS Miljørapport 212 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen Lang tittel TA- 2885/12 Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2009 648,00 Millioner kr. 2010 680,00

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

Miljørapport - Nasta AS

Miljørapport - Nasta AS - Nasta AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning årsverk 213 75, Millioner kr. 78 796, Millioner kr. 73 NB! Omsetning ble

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 6,6 Millioner kr 11,2 Millioner kr

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer