Uverdige forhold hos Langemyhr. Uwłaczające warunki pracy u Langemyhr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Uverdige forhold hos Langemyhr. Uwłaczające warunki pracy u Langemyhr"

Transkript

1 BYGNINGSARBEIDEREN Nr , 6. årgang Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening e-post: Returadresse: Møllergata Oslo Uverdige forhold hos Langemyhr Stort intervju på s. 10 Uwłaczające warunki pracy u Langemyhr Tøyenbadet pusses opp Forliksrådet venter for Norgesved Drodzy zwiazkowcy! Side 15 Side 14 Side 8 Side 4 Aktuelt Obszerny wywjad na stronie 11 Oslo Bygningsarbeiderforening starter kampanje for solidaransvar

2 2 BYGNINGSARBEIDEREN Leder Åpent i ferien Innfør solidaransvar Fagforeningskontoret holder åpent hele ferien. Åpningstider: Mandag til torsdag Fredag Det er slutt på at det er lovlig å betale bygningsarbeidere i kongeriket under minstelønna i byggfagoverenskomsten. Allmenngjøring og aktiv innsats for å organisere utenlandsk arbeidskraft er en bra start. Likevel, kampen mot sosial dumping er ikke kommet lenger enn et stykke ut av startgropa. Firmaene Harald Langemyhr og Engra har til det fulle bevist at norske minstelønnsbestemmelser er ikke det firmaledelsene har studert mest. For noen dager siden slo Arbeids- og inkluderingsdepartementet fast at deres handlingsplan mot sosial dumping er fullført. Tiltakene fra departementet er skritt på veien, men hindrer ikke lønnsdumping. I tillegg vil Pølse-Hansen ta bort overgangsordningene fra 1.januar og gi tillatelse til økt arbeidsinnvandring fra ikke EØS-land. Da kan hvilken som helst lønn avtales, utenom om offentlige anskaffelser og der tariffavtalen er allmenngjort. Det gjør det ikke lettere å tvinge de mange rølpefirma til å respektere minstelønnssatsene. NHO gjør i tillegg så godt de kan, blant annet ved å trenere enhver ny allmenngjøring, samt å Roy undergrave den eksisterende: Hver dag sier NHO det er OK å betale under minstelønna. De glemmer samtidig at mange av deres egne medlemmer ikke kan konkurrere med firma som driver lønnsdumping. Dessverre har NHO mer å glede seg over: I EUland er det kommet flere dommer som svekker fagbevegelsens kampkraft. «Vaxholm» og «Rüffert» er blitt skjellsord i europeisk fagbevegelse. Mot NHO og EUs fri-flyt-kapitalisme trenges nye verktøy for å sikre arbeidsfolk det de har krav på. Derfor krever fagforeninger i byggebransjen: Innfør solidaransvar. Fellesforbundet og LO går for kravet. Om arbeidsgiver ikke betaler, må ansatte kunne kreve oppdragsgiver eller hovedentreprenør, for lønn, overtid og feriepenger. Dermed motiveres de som vil være seriøse til å påse at innleide eller underentreprenørers ansatte ikke betales under minstelønna. Underskriftsaksjonen med krav om solidaransvar må få full oppbacking! Sykepenger Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra 1.mai 2008 kr ,- Maksimal utbetaling av sykepenger er 6G eller kr ,- Omregnet gir dette kr ,46 pr. uke. Beregnet etter 7,5 timers dag gir dette kr. 216,17 pr. time. Styret Foreningens studiestøtte Medlemmer kan søke støtte fra foreningen på inntil kr 5.000,- per studieår. Det må være relevant utdanning innen eller nær beslektede områder, i forhold til foreningens fagområder. I tillegg har LO eget utdanningsfond. Vi hjelper gjerne til med søknaden. Søknader og spørsmål rettes til Liv Bjerknæs i foreningen. God sommer BYGNINGSARBEIDEREN Oslo Bygningsarbeiderforening Sentralbord Telefaks Du kan nå hver enkelt direkte: Vi tar gjerne i mot innlegg. De kan skrives for hånd på A4 ark, og sendes/leveres på foreningens kontorer. Stoff må være undertegnet med navn, og artikkelen bør ikke være lenger enn en A4 side (maskinskrevet). Vi tillater oss å rette opp skrivefeil før stoffet trykkes. Redaksjonen: Jonas Bals, Tim Robinson, Tor Mostue, Roy Pedersen, Odd Magnar Solbakken, Vidar Lund og Petter Vellesen. Layout: Nr 1 Arktrykk as, Mysen Børre Hagen Iren Stegen Jan Peter Lyngstad John Erik Melby Jonas Bals Julia Maliszewska Kjell Skjærvø Liv Bjerknæs Odd Magnar Solbakken Petter Vellesen Roy Pedersen Stein Måreng Tove Myrvold Zhanna Furunes Trykk: Hjemmeside: Nr1 Trykk as Kontoradresse: Møllergaten 24, 0179 Oslo. Telefon: Telefaks: Kontorets åpningstider: Mandag torsdag Fredag Sommertid: 15. mai til 15. september, kontoret stenger kl hver dag. E-post offisielt til foreningen: Foreningen: Leder: Roy Pedersen. Nestleder: Børre Hagen. Sekretær: Stein Måreng. Ungdomsleder: Morten Rønningen. Styremedlemmer: Harald Braaten, Magne Solfjeld, Terje Larsen, Arne Berntsen, Arne Sveen, Kåre Thorkildsen og PetterVellesen. Vararepresentanter: Finn Moe, Ronny Løkkevik, Hasse Boquist og Anders Melin. Oppmålere: Børre Hagen, Jan Peter Lyngstad, Stein Måreng, PetterVellesen og John Erik Melby. Ombud: Odd Magnar Solbakken. Studieleder: Børre Hagen. Forretningsfører: Liv Bjerknæs. Kartotek: Tove Myrvold. Regnskap: Iren Stegen. Ombud for polske arbeidere: Julia Maliszewska. Ombud for baltiske arbeidere: Jonas Bals, Ina Holmstad, Zhanna Furunes. Ombud: Kjell Skjærvø.

3 BYGNINGSARBEIDEREN I N G S A R B E I D E R F O R E N Årsmøtet 2008 B Y G N O S L O I N G Siden forrige gang har styret vedtatt og jobbet med følgende: Avholdt årsmøte 4.april. Foreningen gikk i 07 med overskudd dersom kontingent, målegebyr og finansinntekter tas med. Både beretninger og regnskap ble enstemmig vedtatt. I styret ble Miroslaw Cieplak valgt inn som ny. Medregnet to nye ombud på timebasis for latviske, litauiske og russisktalende bygningsarbeidere har foreningen i alt 15 ansatte. 3. april avholdt Oslo Bygningsarbeiderforening sitt årsmøte. Det var 39 medlemmer til stede. Møtet ble avholdt i Folkets Hus. Foreningens beretning avspeiler en høy aktivitet i foreningen, og regnskapene viser at økonomien er god. Handlingsplanen for 2008 og budsjettene legger opp til at dette skal fortsette. Valgene ble svært udramatiske da alle kandidater tok gjenvalg og den eneste forandringen var at Miroslaw Cieplak ble valg som varamann til styret. Årsmøtet vedtok enstemmig to uttalelser: «Innfør solidaransvar for lønn, overtid og feriepenger» og «Stopp pensjonsranet». Petter Vellesen tilhørere på Youngstorget 1. mai, tross et heller labert vårvær Nedsatt et utvalg for å fremme forslag til LO-kongressen som avholdes i mai 09. Fått ,- kroner fra Fellesforbundet som støtte til jobbinga mot sosial dumping og organisering av utenlandsk arbeidskraft. Gjennomført akkordtariffkurs og kurs for nye tillitsvalgte i samarbeid med Fellesforbundet Oslo-Akershus. Gjennomført møte i Oslofjordkonferansen der 18 fagforeninger er enig om å sette i gang en underskriftskampanje med krav om solidaransvar for lønn, overtid og feriepenger. T-trøye med tekst «Solidaransvar» er laget. Kom innom og få en. Etablert foreningens nettside: Roar Flåthen gikk hardt ut mot sosial dumping. Parolene våre viser at Oslo Bygningsarbeiderforening også gjør det. Tradisjonen tro var det stort oppmøte på 1. mai-frokosten i Folkets Hus denne gangen også. Bygg band spilte som vanlig og ei polsk folkemusikkgruppe sang og spilte. Det var kanskje litt uvant for forsamlingen den hyllesten til paven vi ble formidlet. Men sangen og musikken falt i smak. Roar Flåthen var årets hovedtaler på torget. Under LO i Oslo sin hovedparole på balustraden «Stopp pensjonsranet. Kampen for en rettferdig pensjon og AFP fortsetter», så forsikra Flåthen at AFP er sikra. Flåthen gikk hardt ut mot sosial dumping og NHOs holding. Han påpekte med rette at NHO alltid har motarbeidet fagbevegelsens rettmessige krav mot sosial dumping. Han forsikra imidlertid Finn Bergersen i NHO om at LO skal vinne kampen om et anstendig arbeidsliv. Kleiv Fiskvik, leder i LO i Oslo, var ikke like overbevist som LO-lederen i spørsmålet om AFP. Han mente at pensjonsforliket på Stortinget innebærer framtidige besparelser som vil slå uheldig ut for de som trenger det mest og fortsatte: «Det nye pensjonssystemet tar fra folk på Østkanten og gir til folk på Vestkanten. Vi må snu dette og etablere en mer rettferdig ordning». Odd Magnar Trykket ny presentasjonsbrosjyre. Bevilget en tusenlapp til Norsk Folkehjelps arbeid i Sør-Sudan. Deltatt i LO i Oslos 1.mai-demonstrasjon sammen med 6100 andre. Vår hovedparole var «Sosial dumping nei takk» på latvisk, litauisk, polsk og tysk. På felles 1.mai-frokost var det rundt 180 som deltok. Bevilget kr ,- til LO i Oslos rekrutteringsfilm. Svart positivt på henvendelse fra Heismontørenes Fagforening om samarbeid i kampen mot sosial dumping og rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Roy Nye fjes i foreningen Zhanna Furunes Oslo Bygningsarbeiderforening har ansatt Zhanna Furunes som ombud for litauiske og russisktalende arbeidere og Ina Holmstad som ombud for latviske arbeidere. Begge er ansatt på timebasis. Både Zhanna og Ina har tidligere vært ansatt i Fellesforbundet, men Oslo Bygningsarbeiderforening har nå overtatt arbeidsgiveransvaret. Stillingene blir støttet økonomisk av Fellesforbundet. Zhanna kan nås på mobil nr og Ina på Ina er for tiden i barselspermisjon og i permisjonstiden vikarierer Evija Sakina. Hun kan nås på samme nr. Ina Holmstad

4 4 BYGNINGSARBEIDEREN Er du fornøyd med lønnsoppgjøret? Vann i bassengene! Grasrota om lønnsoppgjøret Anders Barthelsson, forskalingssnekker, G.M. Backe Ja, jeg er fornøyd med det økonomiske, og jeg tror AFP-delen ble bedre enn ventet. Dessuten er jeg glad det ikke ble streik. Arne Sveen, kranfører og hovedtillitsvalgt, AF Skandinavia Nei! Jeg mener AFP-ordningen er dårligere enn den vi hadde og er skuffa over at LO går fra prinsippene sine. Det økonomiske er heller ikke bra nok. Det blir ikke penger av et generelt tillegg på 2 kr. Det eneste jeg er fornøyd med er at minstelønna ble heva, men det må fortsatt være en prioritert oppgave å heve denne ytterligere. Bjørn Grimstad, murer, Murus Jeg er fornøyd med AFPen, rett og slett fordi jeg er så gammel at jeg høster godene av det. Når det gjelder det økonomiske har jeg ikke god nok informasjon om det, men det skal bli spennende å se hva vi får ut av de lokale forhandlingene. Jan Erik Hansen og Bjørn Grimstad legger siste hånd på verket på barnebassenget. Da Tøyenbadet sto ferdig i 1976 var det Norges flotteste bad. Etter tredve år med vedlikeholdsetterslep var det ikke lenger tilfelle. Badet trengte sårt en ansiktsløftning. «Vann i bassengene» var en stor valgkampsak for de rødgrønne ved siste stortingsvalg. Formålet har det muligens vært enighet om, men metodene har vært forskjellige. Oslos Høyre/Fr.P-byråd har sverga til privatiseringslinja og ville at private aktører skulle kjøpe og drive badet. Merkelig nok var det ingen som var interessert i det, i hvert fall ikke hvis de ikke kunne få bygge hotell eller noe sånt på tomta. Dermed ble enden på visa at Tøyenbadet fortsetter som offentlig bad. Badet var imidlertid sterkt nedslitt som sagt, og når badet stengte for oppussing 1. april 2007 var det høyst nødvendig. Bygningsarbeideren besøkte plassen en fredag, og da var det relativt rolig der. Mange på plassen er svenske og hadde fri, men murerne fra Murus/Veidekke var på plass. Bjørn Grimstad er bas for flisleggerne. -Vi er to flislag her, sier han, altså 8 9 mann til sammen, men det kommer flere etter hvert. Det er litt av en jobb murerne har foran seg. De har allerede utført litt av en jobb for den saks skyld. Vi er stort sett ferdige i garderobene og fellesarealene og bare det utgjør et par tusen kvadratmeter med flis. Barnebassenget er også nesten ferdig og nå står hovedbassenget for tur. Enhver kan vel tenke seg dimensjonene på et internasjonalt 50- meters basseng. -Nesten ingen av dem som er her nå har vært på et basseng før, fortsetter Bjørn, så det er jo litt av en utfordring å gå fra små baderom i Veidekkes boligblokker til dette her. Nå har vi pussa bassenget og støpt nye vannrenner og deretter skal det flislegges. Egentlig har det vært klart for flislegging en god stund, men det har kommet noen kjelker i veien. Blant annet skulle man fylle bassenget og prøve det for lekkasjer. Etter hva Bygningsarbeideren erfarer lakk bassenget som en sil, men det ble våtinjisert og etter hva som sies fungerte den løsningen godt og bassenget er nå potte tett. Imidlertid hadde man glemt å ta høyde for at hele operasjonen med oppfylling, nedtømming og ikke minst uttørking av betongen tok fire uker. Ikke nok med det, «man» klarte heller ikke å bestemme seg for om bassenget skulle ha internasjonale mål eller ikke. Nå er den bestemmelsen tatt, og bassenget må forlenges med seks sju centimeter. Dermed måtte man inn med betongskjærer og piggmaskin. -Men når det er ferdig kan det i hvert fall settes rekorder her. Bjørn forteller at dette også byr på utfordringer: Her har vi ikke mange millimeter å gå på, verken på høyde lengde eller i diagonalen, sier han. Vi jobber omtrent med kikkerten i hånda. For det første er det jo dette med de internasjonale måla for at det skal godkjennes rekorder. Dessuten har vi jo vannkanten og den juger jo ikke. Det er jo det beste vateret som fins, så her er det ikke rom for juks. Utfordringene er for så vidt ikke slutt med det. Flislegginga er en relativt komplisert jobb med mange runde vinduer, ledelinjer som skal stemme med hverandre og et utall ventiler og dyser, men det skal vi nok klare, avslutter Murus-basen. Men dette er også en historie om forsinkelser, budsjettoverskridelser og dårlig prosjektstyring. Det er ingen rehabilitering dette her, sier Bjørn

5 BYGNINGSARBEIDEREN Grimstad, men i beste fall en oppussing. Det er bare det mest nødvendige som blir tatt, og mye vil bli stående som før uten å bli gjort noe med. Oppussingen av Tøyenbadet skulle opprinnelig koste 104 millioner, men det er nå klart at regningen kommer på minst 20 millioner mer. Dessuten er prosjektet sterkt forsinka. Badet skulle etter planen åpne 1. april, men åpninga er utsatt, foreløpig til 1. oktober. Det blir altså ikke bading der i sommer heller. De 20 millionene i merkostnader blir selvsagt tatt fra andre planlagte tiltak for barne- og ungdomsidrett. -De oppsiktsvekkende overskridelsene ved Tøyenbadet i Oslo viser at byrådet har veldig dårlig styring på prosjektene de legger fram for oss i bystyret, sa Rina Mariann Hansen fra AP til Dagsavisen 30.april. Det har vært store mangler ved oppfølgingen av prosjektet, både fra innleid byggherreombud og entreprenør, fortsetter hun. For egen regning vil vi legge til at det er merkelig at vi i rike Norge ikke kan bevilge nok penger til et slikt prosjekt, samtidig som vi ser fram til et nyoppusset bad i oktober. Dag Spanne, Eckhardt Boysen og Bjørn Grimstad har en stor jobb foran seg... når det er ferdig kan det i hvert fall settes rekorder her. Bjørn forteller at dette også byr på utfordringer: Her har vi ikke mange millimeter å gå på, verken på høyde lengde eller i diagonalen, sier han. Vi jobber omtrent med kikkerten i hånda. Hovedbassenget blir forlenga med seks centimeter. AF kjøper Hagen & Nygård AF Gruppen ASA (AFG) styrker satsingen innenfor virksomhetsområdet Miljø ved å inngå en intensjonsavtale om kjøp av 100 prosent av aksjene i Hagen & Nygård AS. Hagen & Nygård AS er en entreprenør som utfører rivearbeider og miljøsanering. Selskapet vil inngå i forretningsenheten AF Decom Onshore. (Kilde: Byggeindustrien, ) Peab kjøper entreprenør Peab Norge har inngått avtale om kjøp av Senter Bygg Entreprenør AS på Åmot i Buskerud. Vi får med dette over 100 nye dyktige medarbeidere og et velrenommert selskap med godt utviklingspotensial. Dette styrker vår posisjon og muligheter ytterligere i Østlandsområdet, sier Stein Eriksen, adm. direktør i Peab Norge AS. (Kilde: Byggeindustrien, )

6 6 BYGNINGSARBEIDEREN Det gamle nye I følge ham bruker amerikanerne sjelden kran på bygninger under fire etasjer. Det er billigere å bruke meksikanske dagarbeidere til å bære materialene opp. Fra min utkikkspost har jeg i den siste tida kunnet observere et bosnisk arbeidslag slite seg gjennom dagene. For ikke lenge siden kom det en østeuropeisk trailer lastet med fliselim til byggeplassen. Arbeidsgjengen det var nok en av dem skred til verket og dannet et levende transportbånd. To mann på planet lempa 40-kilos sekker på skuldra til arbeids - kameratene, som tok turen inn i bygget, opp trappene og fram til lagerplassen før det ble ny tur. Kjeden var ubrutt og uten slakk, tempoet var jevnt og høyt og bilen ble lossa på noen timer. Et par dager etter kom flisene, og de ble håndtert på samme måten. Dette var altså Oslo Et annet sted så jeg to polske unggutter sjaue gipsplater fra morgen til kveld sju etasjer opp en trang baktrapp. De dreiv på en ukes tid. Jobben kunne vært gjort på et par timer med en lastebilkran. Næringslivet i Norge, med NHO i spissen, er for sosial dumping. Begrunnelsen er at totalkostnadene (les: lønnskostnadene) må ned for at bedriftene skal gjøres konkurransedyktige. Arbeidskrafta er nå altså blitt så billig at det er mer økonomisk å sjaue med håndmakt enn å investere i avanserte hjelpemidler som en palletralle eller en materialheis. Verden går framover. Undres hvordan det går med konkurranseevnen... En amerikansk bekjent undrer seg over at det er så mange byggekraner i Europa. I følge ham bruker amerikanerne sjelden kran på bygninger under fire etasjer. Det er billigere å bruke meksikanske dagarbeidere til å bære materialene opp. Det er amerikanske økonomer og næringslivsideologer som står for tanken om et lavkostnadsorientert næringsliv. I USA har de kommet langt i å sette disse ideene ut i livet, og amerikanske entreprenører har langt på vei gjennomført alle tanker om et oppsplitta næringsliv, uten faste ansettelser, men med sub- og sub-subcontracting som prinsipp. Så har det da også gitt resultater. I USA ligger fortjenestemarginene i byggebransjen visstnok på en prosent eller så... Her hjemme skyr ikke NHO bare alle tiltak mot sosial dumping. De er også mot alle forbedringer av lovverket som skal gagne arbeiderne. Når Bondevik-regjeringa liberaliserte Arbeidsmiljøloven slik at det ble lettere adgang til midlertidige ansettelser, utvida tillatelse til overtidsarbeid og svekka stillingsvern kjørte NHO den ideologiske kampen under påskudd av at dette var en modernisering av lovverket. «Stivbeinte» regler var gammeldags mens det å sette regelverket årevis tilbake i tid var nytenkning... NHO og høyrekreftene fører altså en kamp mot faglige rettigheter ved hjelp av honnørord som modernisering og nytenkning. Et annet slikt honnørord, som er blitt populært ikke bare i partier som Venstre og Fremskrittspartiet, men i hele det politiske establishment, er ordet «gründervirksomhet» altså å «begynne for seg selv». I alle norske kommuner med respekt for seg selv er det støtteordninger for folk som vil starte egen virksomhet, mens normal arbeidsformidling stort sett er privatisert og overlatt til bemanningsselskaper. Tankegangen er at nye ideer og tanker bare kan oppstå hvis det gagner den enkelte økonomisk, og innenfor sin egen bedrift, mens det å være «vanlig» ansatt blir ansett for å være bakstreversk og hemmer utviklinga. Selv på Oslo Arbeiderpartis hjemmesida finner vi under overskriften «Skape og dele» en anekdote fra en middag med statsminister Chr. Michelsen og Hydro-stifterne Eyde og Birkeland. Moralen er: «Vi er på vårt beste når vi får til et slikt samarbeid.» Denne ideologien har ført til at det å bli «selvstendig næringsdrivende» har blitt så lett at det brukes bevisst for å undergrave faglige rettigheter. Østfold-bedriften Nordic Trade Company registrerte i polske bygningsarbeidere som selvstendig næringsdrivende mot deres vitende. LO gikk på vegne av polakkene til sak mot bedriften for at den skulle betale ut tilgodehavende lønn og feriepenger. Arbeiderne vant en knusende dom hvor det ble slått fast at fremgangsmåten var et arrangement for å unndra arbeidsgivers ansvar og sosiale utgifter som pensjon osv. Saken er imidlertid ikke enestående, og det hele gjentar seg i mars i år, da 13 latviske arbeidere må gå til aksjon for å bli ansatt på normal måte, og altså gjøre nøyaktig den samme jobben på nøyaktig samme måte som før. Disse sakene fikk en lykkelig utgang, men sannheten er at disse arbeidernes «arbeidsgivere» opptrådte helt i tråd med den rådende nye - ideologi. Petter Vellesen Borgerskapet har alltid ropt på det nye og tenkt på det gamle. I 1939 skrev Bertolt Brecht diktet «Det gamle nye». Utdraget er i Georg Johannesens gjendiktning: «Jeg stod på en haug, da jeg så det gamle nærme seg, men det kom som det nye. Det krøp frem på nye krykker som man aldri så make til og det stinket med en stank av forråtnelse som man aldri før hadde luktet.... Rundt om stod noen, revet med av skrekk, og skrek: Her kommer det nye, alt dette er nytt, hils det nye, vær så nye som vi!» Tegning: Tomasz Boncza-Ozdowski

7 BYGNINGSARBEIDEREN Nye satser Fellesoverenskomsten for BYGGFAG: Minstelønnssats for fagarbeidere høynes til kr. 141,75 ( 2-2) Minstelønn for arbeidstakere uten fag eller svennebrev ( 2-3) Uten bransjeerfaring høynes til kr. 127,50 Med minst ett års bransjeerfaring høynes til kr. 132,50 Minstelønnssats for unge arbeidere under 18 år høynes til kr. 85,00 ( 2-4) Bastillegget høynes til minst kr. 5,40 ( ) Satsen for overtid og korte velferds - permisjoner høynes til kr. 188,50 ( 2-8, 2-9 og 6-2). Lærlingene betales med samme overtidssats som ufaglærte. Smusstillegget høynes til kr. 3,30 ( ) Verktøygodtgjørelsen høynes til kr. 1,45 for forskalere og tømrere og kr. 1,05 for murere, sementpussere og flisleggere ( 2-12) Mat- og kafépenger høynes til henholdsvis kr. 60,00 og kr. 23,00 ( og ) Skifttillegget for 2. og 3. skift høynes til henholdsvis kr. 21,07 og kr. 33,66 per time ( 6-4.2) Satsene for reise/gangtid endres ( og 7-2.2) Når du sjøl sørger for transport: 7,5 15 km... kr. 68, km... kr. 114, km... kr. 133, km... kr. 153,30 Når arbeidsgiver sørger for transport: 7,5 15 km... kr. 41, km... kr. 68, km... kr. 81, km... kr. 95,60 Påslagsprosenter for akkordtariffene ( 4-2.1) Byggtapetserer... 6,08 % Malerfaget... 6,08 % Murerfaget... 3,30 % Betongfagene ny minstekronefaktor... kr. 178,65 Satsene gjelder fra 1.april. Det samme gjelder det generelle tillegget på kr. 2,- per time. Unntatt er satsen for kort velferdspermisjon som gjelder fra 1.mai og satsene for overtid, skiftarbeid og reise/gang tid som gjelder fra 24.april. Overenskomsten for BYGGEINDUSTRIEN: Minstelønnssats for nybegynnere høynes til kr. 127,50 og som etter ett år høynes til kr. 129,50 ( 2-2.1) Fagarbeidertillegget høynes til kr. 8,25 ( 2-2.2) Minstelønnssats for ferievikarer år høynes til kr. 112,00 ( 2-2.4) Engangsbeløpet som erstatning for endring av arbeidstid høynes til kr. 570,00 ( 2-4) Minstelønnssatser for lærlinger høynes til kr. 54,30 per time for 3.året og kr. 81,45 for 4.året ( 2-6.2) Minstelønnssats for unge arbeidere under 18 år høynes til kr. 91,00 ( 2-7) Verktøygodtgjørelsen høynes til kr. 1,45 ( 2-8.2) Minstesatser for skifttillegg, for 2. og 3. skift samt helg, høynes til henholdsvis kr. 14,70, kr. 19,00 og kr. 69,50 per time. ( 3-3.4) Matpenger høynes til kr. 70,00 ( 3-6) Satsene gjelder fra 1.april. Det samme gjeldet det generelle tillegget på kr. 2,- per time. Overenskomsten for ASFALTARBEID OG VEIVEDLIKEHOLD: Satsen for øvede arbeidstakere høynes til kr. 140,- per time ( 2-1.1) Satsen for øvrige øvede arbeidstakere høynes til kr. 134,- per time ( 2-1.2) Satsen for arbeidstakere over 18 år uten yrkeserfaring høynes til kr. 130,- per time ( 2-2.3) Satsene gjelder fra 1.april. Det samme gjelder det generelle tilegget på kr. 2,50 per time. Bort med 1.mai som fridag? Dette foreslår Hans Petter Sjøli, leder av Fremskrittspartiets Ungdom i følge Klassekampen 3/ Han vil ha fri 8.mai i stedet. Argumentet er at 1.mai er en loslitt dag for ekstremister. Partiets nestleder Per Sandberg kaller forslaget spennende. Vi tror ikke disse «loslitte ekstremistene» er helt enige. Kjøpesentre kan overkjøre tariffavtalen En fersk dom i Arbeidsretten slår fast at kjøpesentrenes åpningstider er viktigere enn tariffavtalens bestemmelser om fri på påskeaften. Dette må vi gå nøye igjennom, sier Margit Glomm i Handel og Kontor. (Kilde:Eva Ler Nilsen/HK-Nytt, ) Kjøpesentrenes åpningstider er viktigere enn tariffavtalens bestemmelser...

8 8 BYGNINGSARBEIDEREN Ragnhildsløkken hevdet i retten at firmaet hadde betalingsevne. Vi tviler sterkt på det. Men skulle evnen være der så mangler i så fall viljen. Norgesved as og Entreprenør Ragnhildsløkken as Norgesved as er et aksjeselskap med Knut Ragnhildsløkken som daglig leder og styreleder. Det ble stifta Men først skal vi en liten tur til et annet firma hvor daglig leder og styreleder også er Knut Ragnhildsløkken. Dette firmaet har stiftelsesdato og flere av de ansatte i Norgesved as ble overført til det nye firmaet. I mai 2007 fikk vi besøk av 3 ansatte. Firmaet hadde slutta å betale lønn. Firmaet er Entreprenør Ragnhildsløkken as og drev med utleie til blant annet Mesta. Mesta har oppegående tillitsvalgte og vi oppfordra også Mesta til å ansette folka fra Ragnhildsløkken så skulle vi ta oss av lønnskravene. Og to ble ansatt hos Mesta og Mesta betalte også skyldig lønna for april og mai. Den siste hadde skaffet seg nytt arbeid allerede. Og da var vi et stykke på vei. Det viste seg imidlertid at Norgesved as ikke hadde betalt feriepenger til gutta etter at de ble sagt opp der og ansatt i Entreprenør Ragnhildsløkken as. En hadde også lønn til gode. Så ble konkurskverna satt i gang. Like før jul 2007 var det rettsmøte i Nedre Romerike tingrett. Ragnhildsløkken hadde ingen ønsker om å bli slått konkurs og avviste at Norgesved as var insolvent. Han viste fram en faktura til Mesta på rundt kroner og overbeviste dommeren om at firmaet kunne gjøre opp gjelda si. Fakturaen til Mesta var imidlertid ikke fra Norgesved as men en rekning fra Entreprenør Ragnhildsløkken as til Mesta. Og det var jo ikke dette firmaet som var begjært konkurs. Men sånne detaljer brydde ikke den unge dommerfullmektigen seg om og følgelig ble det ikke åpna konkurs men avtalt nytt rettsmøte. Det skal også tilføyes at momsbeløpet på fakturaen var rundt kroner. Det er jo litt rart. Firmaet er nemlig ikke momsregistrert. Og hvor havner momsen da? Vanligvis i lomma på den som utsteder fakturaen og ikke hos myndighetene som er den som rettmessig skal ha pengene. Av ulike årsaker var det bare to av våre medlemmer som formelt var part i konkursbegjæringen men i rettsboka innrømmer firmaet gjelda til den siste også. Når utbetalinga faktisk kommer første uka i januar er det bare for de to som konkursbegjæringa formelt gjaldt. Firmaet innrømmer kravet men hevder at de ikke innrømmet at de ville betale!!? Det ble litt seinere gjort en avtale om en nedbetalingsplan for det siste kravet med 4 avdrag. Det ble laget et såkalt eksigibelt gjeldsbrev, men Ragnhildsløkken og advokaten hans klarte ikke å få dette til med de nødvendige underskrifter og da kunne det ikke brukes til noe vettugt. Det første avdraget på rundt kroner ble betalt, men så vart det bråstopp. For de tre til sammen dreide det seg om kroner. For medlemmet hvor det ble inngått en nedbetalingsplan var gjelden i underkant av kroner. Så nå er det forliksrådet som venter. Ragnhildsløkken hevdet i retten at firmaet hadde betalingsevne. Vi tviler sterkt på det. Men skulle evnen være der så mangler i så fall viljen. Det kan nok virke som det er mangel både på evne og vilje. I følge offentlige registre er det registrert 47 inkassosaker, forliksrådsdommer eller offentlige kunngjøringer på firmaet. Spørsmålet nå er hvem som kommer først til mål. Firmaet er varslet tvangsoppløst. Regnskapet for 2006 er ikke sendt inn. Revisor har også fratrådt. Men den offentlige mølla maler langsomt. Regnskapene har for øvrig aldri vært sendt inn til godkjenning innen fristens utløp heller. Selskapet ble også varslet tvangsoppløst den grunnet at revisor hadde fratrådt. Det finnes imidlertid mange slag revisorer og ny kom på plass den , men allerede trakk denne seg også. Det var den sjette i rekka siden firmaet ble stiftet. Og nå får vi tru at grensa er nådd for revisorstanden også. Entreprenør Ragnhildsløkken as ble varslet tvangsoppløst grunnet

9 BYGNINGSARBEIDEREN manglende revisor. Men «Knutern» skaffet ny den For øvrig den samme som trådte til i Norgesved as. Men historien ble foreløpig kortvarig her og. Den var det nok og revisor trakk seg og da blir det ny varsel om tvangsoppløsning om ei stund om revisorstanden fortsatt holder seg på matta. Hvorfor «Knutern» stifta Entreprenør Ragnhildsløkken når han allerede hadde et firma? Vanskelig å si. Men det er kanskje bedre å spre inkassosakene over flere firmaer. Det er imidlertid «bare» registrert 23 inkassosaker / forliksrådsdommer her. Men så har jo ikke firmaet eksistert i mer enn 16 måneder da. Og det blir jo bare litt over 1 i måneden i snitt. Brødrene Dahl as har til gode 264 kroner, mens Skedsmo Betong gjerne vil ha kroner fra Ragnhildsløkken. Det begynte imidlertid med enkeltpersonsforetaket Knut Ragnhildsløkken. Men her er heller ikke kreditorene fornøyde. Verken tannlegen, Unicon, Asker og Bærum budstikke eller Hjemmet Mortensen forlag er fornøyd. I alt 16 saker til inkasso. Men Ragnhildsløkken har visst fortsatt et ønske om å gjøre opp for seg overfor vårt medlem i følge Ragnhildsløkkens advokat. Men advokatkontoret representerer ikke, i følge våre opplysninger, sin tidligere klient lenger. Vi har ingen formening om hva årsaken til dette kan være. Ragnhildsløkken og hans firmaer er en ting, men det som er vel så alvorlig er at det mer eller mindre offentlige selskapet Mesta benytter seg av Ragnhildløkkens sine firmaer. Ingen av hans firmaer er momsregistrert. Men det blir fakturert med moms. Og man burde vel forvente at et firma som Mesta har tilgang til internett og Brønnøysundregistrene for å sjekke så enkle ting som dette. Men vi ble fortalt at Ragnhildsløkken skaffet så flinke folk. Grunnen til at Mesta ansatte våre medlemmer og etter det vi har forstått avsluttet innleieforholdet var ikke bekymringene for forholdene i utleiebedriften, men de var redde for at det kunne bli presseoppslag dersom vi kom inn i bildet med lønnskrav osv. Hvor er moralen i de offentlige bedriftene? Er det noen seriøs vilje til å kontrollere og sørge for at norsk lov følges? Eller er det enkleste og billigste det beste? Odd Magnar Solbakken Bekrefter luselønn på Ansgar Av hensyn til familien hjemme i Bosnia vil han være anonym, men han er provosert av Engra-sjef Edin Baltas uttalelser til aviser i Bosnia-Hercegovina. Her uttaler Balta at skandalen ved Choice-hotellet i Norge skyldes renkespill fra tre tidligere Engra-ansatte. «Denis» er en av de tre som hoppet av fra arbeidet på Ansgar, organiserte seg i Fellesforbundet og fikk seg ny jobb med lønn over minstenivå i Norge. Denis» forteller at han fikk sjokk da han fikk vite om minstelønnen i Norge på kroner 125,50. Selv var han fagmann og fikk 35 kroner timen på Ansgar. Likevel var lønnen doblet i forhold til det han fikk betalt hjemme i Bosnia. Bolig og kost i Norge var riktignok inkludert. Kontrakten med en timelønn på 35 kroner timen for arbeidet i Norge er den eneste jeg har skrevet under på, sier «Denis». Arbeidstiden var fra klokken 7-18 hver dag - altså elleve timer. Men de ansatte måtte skrive under på norske timelister hver uke som viste under åtte timers arbeid daglig, ifølge «Denis». Han klager ikke på hverken boforhold eller arbeidsmiljø. (Kilde: E24, ) Rekordvekst i bemanningsbransjen Bemanningsbransjen økte omsetningen med over 30 prosent i fjor. Nesten personer fikk jobb gjennom bemanningsbyråene. Årsaken til veksten er at det har vært gode tider i Norge. Etterspørselen etter arbeidskraft har aldri vært større, og det gjelder særlig i bygg- og anleggsbransjen, sier fagsjef Even Hagelien i NHO Service. NHO Service representerer rundt 85 prosent av bemanningsbransjen i Norge, og medlemsbedriftene hadde i fjor en omsetning på 12,5 milliarder kroner. Det er en økning på hele 32,6 prosent fra året før. Men de gode tidene har tiltrukket seg flere aktører som ikke følger norsk lov. Vi ser derfor fram til at den varslede registreringsordningen for bemanningsbyråer trer i kraft. Den vil gi bedre oversikt over selskapene i bransjen, sier Hagelien. (Kilde: NTB, ) Må betale kroner for å slutte Firmaet Arbeidskraft.pl as krever kroner fra polske arbeidere som sier opp og tar arbeid hos en klient før det er gått seks måneder. Arbeidskraft leier ut polske arbeidere til andre bedrifter. I kontrakten står det at arbeideren må betale kroner, hvis de tar jobb hos en av Arbeidskraft sine klienter, innen seks måned etter at de sluttet å jobbe for klienten. (Kilde: Fvn.no, )

10 10 BYGNINGSARBEIDEREN Harald Langemyhr as en historie fra virkeligheten De to polakkene som har vært ansatt i Harald Langemyhr as ønsker å være anonyme. I dette intervjuet blir de kalt Adam og Roman. Etter en fortvilet leting i en halv time etter den oppgitte adressen så jeg endelig lyset i tunnelen det var Adam som kom meg i møte. Dette stedet var også nytt for Adam og Roman. I går hadde de flyttet inn til en ny leilighet. Huset er omgitt av blomstrende trær og busker. Hele stedet har atmosfære av en hyggelig idyllisk forstad med duft av syrin. Arbeidstilsynet opprettholder pålegg i Langemyhr-saken Vi opprettholder de påleggspunktene vi varslet. De blir brakt videre som pålegg, sier avdelingsleder Pål Lund i Arbeidstilsynet til Aftenposten. Han peker på at påleggene går på helt elementære forhold i norsk arbeidsliv, som må være på plass. Det går på arbeidsplass, arbeidstid og lønn. Det er ukompliserte forhold som det ikke er noen grunn til å la være å gjennomføre i dette firmaet også, slår han fast. Byggmester Harald Langemyhr får nå frist på seg til 15. juli for å ordne opp i forholdene. Blir det ikke ordnet opp i, vil det vanke dagbøter og tvangsmulgt. (Kilde: E24, ) Hvordan fant dere veien til Norge? En av mine kompiser arbeidet allerede i Norge. Det visste seg at firmaet Langemyhr trengte polakker. Jeg meldte meg, forteller Adam. Senere hadde de behov for flere folk og da ga jeg beskjed til Roman. Vi kjente hverandre fra Szczecin. Ble deres forventninger om arbeid i Norge innfridd? Helt fra starten av visste det seg at ingenting stemmer med det vi ble lovet verken lønn, arbeidstid, eller boforhold, sier Adam. Vi måtte jobbe timer daglig seks dager i uken. Når vi sa at etter vår arbeidsavtale skulle vi jobbe 45 timer, lo de av oss. Ingen hadde lov å være syk. Når noen var misfornøyd og kritisk, fikk han svar du kan bare pakke sammen, det er mange som venter på din plass, sier Roman. Ingen betaling for overtid, ingen feriepenger, våre timelister var på kontoret skrevet på «nytt», selvfølgelig i vår disfavør. Det stemmer, legger Adam til. Sommer - en 2007 arbeidet ca 120 personer i firmaet. Folk ble skiftet ut så fort, at jeg hadde ikke tid nok til å lære navn på de nye kollegaene. Rekrutteringen fra Polen var så godt organisert at det kom nye mennesker hele tiden. De sa opp folk samtidig som nye ble ansatt. Man var ferdig med jobben om kvelden og fikk en flybillett til Polen med avreise neste dag. For å unngå diskusjoner og spørsmål, sier Roman, gjorde de det slik at formannen fra byggeplassen på Sinsen sa opp folk fra byggeplassen på Økern og omvendt. Når folk spurte hvorfor, så visste de det ikke. De hørte ikke til denne byggeplassen. Adam og Roman forteller vekselvis. Verst var det med bosted. Vi var fire menn i en konteiner på 12,5 m 2. Til å begynne med betalte vi ikke for det, men fra juli 2007 måtte vi «gamle» betale kr 2500, per mnd. Hver av oss. Nye folk, som kom i februar, betalte fra begynnelsen av. Men det var ikke bare oss som ble lurt. På byggeplassen gikk mennesker omkring som gjorde absolutt ingenting, såkalte «statister». Deres jobb var å være der, slik at man kunne få betalt for dem fra kommunen som var oppdragsgiveren. Det var forferdelig irriterende å se på alt dette, særlig når vi selv måtte arbeide så hardt. Selve arbeidet var greit, men de behandlet oss med arroganse og uten respekt. Vi så nesten aldri Harald Langemyhr og hvis han en sjelden gang dukket opp så ville han ikke snakke med oss. Han sendte oss alltid til en formann. De polske «sjefens menn» var verst. En personalansvarlig og to ledere alle var ekstremt overivrige. Psykisk var situasjonen uutholdelig. Først arbeid i timer og så på den samme plassen et bosted som lignet på et lite kott. Slik komfort som kjøkken, dusj og toalett var plassert i andre brakker og det måtte vi dele med flere andre. Man var overarbeidet, usikker og isolert fra et normalt liv. Det var lett å finne trøst i et glass. Jeg er helt sikker på at hvis denne situasjonen hadde fortsatt slik enda lenger, ville jeg i dag ha hatt alkoholproblemer sier Adam. Hvordan har dere opprettet kontakt med fagbevegelsen? Roman tenker en stund. Jeg meldte meg inn i mars Brev kom til firma, men de ga ikke posten fra fagforeningen videre til meg. Etter noen uker ringte jeg til Oslo Bygningsarbeiderforening og spurte hvorfor jeg ikke får giro for betaling av kontingent. Da visste det seg at det ble sendt, men firmaet holdt det tilbake. I mars i fjor kom Jonas Bals til oss. Jeg visste at han var fagforeningsmann, men jeg kunne ikke snakke med han fordi jeg hadde formannen stående bak ryggen min. To dager senere, sammen med Adam, reiste vi til Oslo Bygning og fortalte om forholdene i firma. Jonas og Julia sa til oss at det må være flere organiserte for å kunne lettere hjelpe oss. Jeg husker, sier Roman, at i løpet av to dager klarte jeg å overbevise ca 30 personer om å melde seg inn. Til å begynne med var det kun 6 personer av 100. Hvor kommer den skepsisen til fagbevegelsen fra? Det stammer ennå fra Polen, svarer Adam. Folk har ikke tro på redelighet og styrke til fagbevegelsen. Dessuten ender medlemskap i en fagforening både i Polen og Norge ofte med problemer eller oppsigelse. Hvordan ville dere beskrive hjelpen dere fikk fra Oslo Bygningsarbeiderforening? Denne hjelpen var veldig viktig og nødvendig. Takket være den ble «arbeidsleiren» stengt. Arbeidstilsynet gjorde inspeksjon hos oss. Når de så hvordan vi bodde, kunne de ikke tro på det, og det var mennesker som har sett det både ene og det andre. Etter tre dager var hele byggeplassen stengt. Dessuten alle ser ut til å få det de har krav på og som de har jobbet veldig hardt for. Det gjelder også de uorganiserte. Senere kom de til meg, sier Roman, og innrømte at jeg hadde rett, at det var en ordentlig fagforening og at de vet det nå. Dessuten, legger Adam til, ble vi kjent med norsk arbeidsmiljølov og regler i arbeidslivet som gjelder her. Vi vet hva vi har krav på og hvordan man skal behandles. Hvordan skjedde det at firma Harald Langemyhr as ble førstesidestoff, tema for tv- og radioprogrammer? Media ble kontaktet NRK, Aftenposten og andre aviser. Saken fikk dekning hver dag. Etterpå tok journalistene kontakt direkte med oss. Det gikk virkelig ikke en eneste dag uten at noen ringte oss og spurte om intervju. De som tok bilder av våre brakker fikk et lettere sjokk og kunne ikke tro at det går an å bo slik. Hvilket råd ville dere gi til andre polakker som jobber her i Norge under lignende forhold? Man kan ikke akseptere alt. Mange polakker som kommer hit tror at de har vunnet et lotterilodd. Selv om de ikke får det de har krav på, er det likevel mer enn det de får i Polen. De er redde for å miste jobben og derfor tillater de at noen utnytter dem. Adam og Roman er enige i at penger ikke er alt. Man kan ikke tillate at folk blir fratatt verdighet og at andre skal berike seg på deres bekostning. Av og til må man si nei. Hvis vi ikke eier selvrespekt, blir vi ikke respektert av andre. Og til slutt det siste rådet: Det lønner seg å være organisert. For fagforeningskontingent får man en følelse av sikkerhet og en bevissthet om at hvis man får problemer på jobben så får man hjelp. Man blir ikke alene. Elzbieta Maliszewska Boforholdene var slik at Arbeidstilsynet ikke ville tro det, og det var folk som hadde sett litt av hvert.

11 BYGNINGSARBEIDEREN Verst var det med bosted. Vi var fire menn i en konteiner på 12,5 m 2. Til å begynne med betalte vi ikke for det, men fra juli 2007 måtte vi «gamle» betale kr 2500, per mnd. Hver av oss. Nye folk, som kom i februar, betalte fra begynnelsen av. Hos Langemyhr måtte fire mann bo i en konteiner på 12,5 m2. Harald Langemyhr as historia z zycia wzieta Obaj Polacy, ktorzy byli zatrudnieni w firmie Harald Langemyhr as, zycza sobie zachowac anonimowosc. W tym wywiadzie beda nazywani Adam i Roman. Po polgodzinnym rozpaczliwym bladzeniu zeby znalezc podany mi adres, ujrzalam nareszcie swiatlo w tunelu, to znaczy Adama, ktory wyszedl mi na przeciw. Miejsce to bylo nowe takze dla Adama i Romana, ktorzy dzien wczesniej wprowadzili sie do nowego mieszkania. Dom stoi wsrod kwitnacych drzew i krzakow. Cale to miejsce ma atmosfere milej podmiejskiej sielanki z zapachem bzu. W jaki sposob trafiliscie do Norwegii? Jeden moj kolega pracowal juz w Norwegii. Okazalo sie, ze w firmie Harald Langemyhr potrzebuja Polaków. Zglosilem sie, opowiada Adam. Pozniej potrzebowali nowych ludzi, wiec zawiadomilem Romana. Znamy sie ze Szczecina. Czy Wasze oczekiwania co do pracy w Norwegii sprawdzily sie? Od samego poczatku okazalo sie, ze nic nie jest tak jak bylo obiecane - ani zarobki, ani czas pracy, ani warunki mieszkalne, mowi Lukasz. Musielismy pracowac po godzin dziennie szesc dni w tygodniu. Kiedy mowilismy, ze mamy wedlug umowy 45 godzin tygodniowo, to sie z nas smiali. Nikt nie mial prawa byc chory. Kiedy ktos byl niezadowolony i cos krytykowal, to dostawal odpowiedz, ze moze sie zwijac, na jego miejsce jest wielu chetnych - mowi Roman. Zadnych oplacanych nadgodzin, zadnych feriepenger, nasze listy godzin pracy byly w biurze przepisywane na «nowo», oczywiscie na nasza niekorzysc. - I rzeczywiscie - dodaje Adam. Latem 2007 pracowalo w firmie okolo 120 osob. Ludzie zmieniali sie tak szybko, ze ja nie mialem dosc czasu, zeby nauczyc sie imion nowych kolegow. Rekrutacja z Polski byla tak dobrze zorganizowana, ze dostarczala nowych ludzi na zawolanie. Zwalniali tak, jak zatrudniali. Ktos schodzil wieczorem z pracy i dostawal do reki bilet powrotny do Polski na nastepny dzien. - Zeby uniknac dyskusji i pytan, mowi Roman, to szef budowy na Sinsen zwalnial ludzi z Økern i vice versa. Kiedy pytali - dlaczego? - to on nic nie wie, on nie z tej budowy. Adam i Roman opowiadaja na zmiane. - Najgorzej bylo z mieszkaniem. Bylo nas czterech w jednym kontenerze o 12,5 m2. Na poczatku za to nie placilismy, ale od lipca 2007 starzy» pracownicy musieli placic 2 500,- kr od osoby miesiecznie. Nowi, ktorzy przyjechali do pracy w lutym placili od razu. - Ale nie tylko nas oszukiwano, wtraca Adam. Na budowie krecili sie ludzie, ktorzy absolutnie nic nie robili, tak zwani statysci». Ich praca byla sama obecnosc, zeby brac za nich pieniadze od gminy, ktora byla zleceniodawca. Potwornie irytujace bylo na to patrzec, szczegolnie w sytuacji kiedy mysmy musieli tak ciezko pracowac. Sama praca byla w porzadku, ale traktowali nas arogancko, bez szacunku. Langemyhra prawie nigdy nie widywalismy, a jesli juz sie pojawil, to w ogole nie chcial z nami rozmawiac. Zawsze odsylal do kierownikow. A ci polscy ludzie szefa» byli najgorsi. Personalna i dwoch kierownikow - wyjatkowo nadgorliwi. Psychicznie sytuacja byla nie do wytrzymania. Najpierw praca przez godzin, a potem w tym samym miejscu malenka klitka. Takie wygody jak kuchnia, prysznic i toaleta znajdowaly sie w nastepnych barakach. Dzielilismy je z wieloma innymi kolegami. Czlowiek byl zmeczony i zahukany, odizolowany od normalnego zycia. W takiej sytuacji latwo bylo siegac po kieliszek. - Jestem pewien, ze gdyby to dluzej potrwalo, to wpadlbym w alkoholizm - mowi Adam. - W jaki sposob nawiazaliscie kontakt ze zwiazkiem zawodowym? Roman mysli przez chwile. - Ja zapisalem sie do zwiazku w marcu 2007 roku. Korespondencja przychodzila na adres firmy i oni mi tych listow ze zwiazku nie oddawali. Po wielu tygodniach zadzwonilem do Oslo Bygningsarbeiderforening, zeby sie dowiedziec czemu nie dostaje blankietu do zaplacenia skladek i wtedy sie okazalo, ze te listy byly wysylane, ale firma je zatrzymywala. W marcu zeszlego roku przyszedl do nas Jonas Bals. Ja wiedzialem, ze to zwiazkowiec, bo go wczesniej poznalem, ale nie moglem z nim rozmawiac, bo szef stal za moimi plecami. Dwa dni pozniej, razem z Adamem, pojechalismy sami do Oslo Bygning i opowiedzielismy co sie w firmie dzieje. Jonas i Julia powiedzieli nam, ze wiecej ludzi musi zapisac sie do zwiazkow, bo inaczej ciezko bedzie im nam pomoc. Pamietam, mowi Roman, ze przez dwa dni udalo mi sie przekonac okolo 30 osob, bo na poczatku bylo nas tylko szesciu na stu pracownikow. Skad bierze sie ten sceptycyzm do zwiazkow zawodowych? To jeszcze z Polski, odpowiada Adam. Ludzie nie wierza w rzetelnosc i sile zwiazkow. Poza tym i w Polsce i tutaj w Norwegii przynaleznosc czesto konczy sie wyrzuceniem albo klopotami w pracy. Jak oceniacie pomoc jaka dostaliscie z Oslo Bygningsarbeiderforening? Ta pomoc byla bardzo wazna i niezbedna. Dzieki niej zamknieto oboz pracy». Arbeidstilsynet zrobil u nas inspekcje. Kiedy zobaczyli jak mieszkamy, to nie mogli w to uwierzyc, a to sa chyba ludzie, ktorzy niejedno juz widzieli. Po trzech dniach zamknieto cala budowe. No i dzieki zwiazkowi wyglada na to, ze dostaniemy pieniadze, ktore nam sie naleza, na ktore rzetelnie i ciazko pracowalismy. Dotyczy to takze tych, ktorzy sie do zwiazku nie zapisali. Potem przychodzili do mnie, mowi Roman, i przyznawali mi racje, ze to sa porzadne zwiazki, ze teraz to widza. Poza tym, dodaje Adam, poznalismy norweskie prawo pracy i reguly jakie tu obowiazuja w zyciu zawodowym. Wiemy, co nam sie nalezy i jak powinnismy byc traktowani. Jak do tego doszlo, ze firma Harald Langemyhr as nagle stala sie materialem na pierwsze strony gazet, tematem programow telewizyjnych i radiowych? Media zostaly powiadomione - NRK, Aftenposten i inne gazety. Sprawa byla omawiana kazdego dnia. Potem juz dziennikarze kontaktowali sie z nami bezposrednio i naprawde nie bylo dnia, zeby ktos do nas nie dzwonil i pytal o wywiad. Ci, ktorzy robili zdjecia naszych barakow tez doznali lekkiego wstrzasu. Nie mogli uwierzyc, ze tak mozna mieszkac. Jakie rady dalibyscie Polakom pracujacym w Norwegii w podobnych warunkach? Czlowiek nie moze zgadzac sie na wszystko. Wielu Polakow, ktorzy tu przyjezdzaja, uwazaja ze wygrali los na loterii. Nawet jesli nie dostaja tego co im sie nalezy, to i tak jest to wiecej niz w Polsce. Boja sie stracic prace i dlatego godza sie na to, ze sa wyzyskiwani. Adam i Roman sa zgodni co do tego, ze pieniadze to nie wszystko. Nie wolno pozwolic zeby ludzi pozbawiano godnosci i zeby na nich inni sie bogacili. Czasami trzeba powiedziec - nie. Jesli sami siebie nie szanujemy, to nikt nas nie bedzie szanowal. No i na koniec ostatnia rada: warto zapisac sie do zwiazku. Za te skladke czlonkowska dostaje sie poczucie bezpieczenstwa i swiadomosc, ze w razie problemow w pracy mozna liczyc na pomoc. Nie bedzie czlowiek sam. Elzbieta Maliszewska

12 12 BYGNINGSARBEIDEREN Konkurser siden sist (15/ /5 2008) Østlandsområdet Kilde: Brønnøysundregistrene (NUF = norskregistrert utenlandsk foretak) Firma Org.nr Firma Org.nr Firma Org.nr Tranvik Rørservice as Bråthen Bygg og Innredning IEM Bygg ltd (nuf) Skolmar Bygg as Embeen Michal Borowiak Mesterflisleggern as R-H Bygg og Eiendom ANS Jan Lunde Bygg og Vedlikehold Numedal Laft K.V. Loftsgård Norgesarmering as Jozef Zymanski CWK (nuf) Sandum Jolanta Mesterhåndverkeren R. A. Hovind Røa Flis & Interiør as O Hasle Bygg as Trond Jansen Armering K.L Konsulting Kurt Lian Langdalen Nymalt Prosjekt og Vedl Hellind Mur as Trojan Bygg as Gjøvik Flis, Mur & Brannsikring as Østbygg as Norges Armering (nuf) S.R. Byggtjenester (nuf) Maskin Øst as Liber Entreprenør (nuf) Årnes Snekkerservice Koza Services Tømmermester Roger D. Bygg as Vmek Bygg (nuf) Fjøsne Byggteknikk as Abocon as Fasade & Bomiljø as Clasic Bygg og Maling as Tre-Bygg Øst as Sigurd Jonsson Steinlegging Multiteknikk Bygg as Rostad Bygg as Marek Ponichtera Eurobygg1 as (utleie) Oslo Innredningsmontasje ltd (nuf) Røranlegg as Teambuild as (utleie) Andersen & Lankut (nuf) Hus- og Industriservice (nuf) Vedlikeholdsnett as Altmuligmannen Hakan Bayracki LS Consult limited (nuf) Strømmen Fjelltak as Øyvind Aamo Nor-Riv as Scheibert Boligforbedring Steffen Gøran Andersen Bo Entreprenør as HJ Vedlikehold as Oslo Malerservice Torsten Frenzel Bozena Apcewicz Tunhovd Laft og Bygg Jan G Haga Eiendomsgruppen Oslo as Maler K Fivelsdal Maler Jørn Hagen Fredriksens Arbeidsservice Eiendom Bygg Monteringer as Svein Erik Johansen Norpol Entreprenør (nuf) Port Gitter og Industriservice as Helbygg as Bemanningssentralen (nuf/utleie) Rali as Rhombus Bygg as Murar Stian Aaland as Mannskapsbehov (nuf / utleie) Tor André Enger B M Gulvservice Mathistad Higgis Rehab Roman Sieniewicz Jeshus as Lars Paulsen as Scan Investment ltd as Oslo Anlegg og Personellservice as CE Jecon as Yngve Flink Rognes Takservice Tømrermester Lars-Roar Larsen Nordby Tak og Fasade Nor Entreprenør as Jenbro as Interiør Prosjektgulv as LGF Mannskapsutleie as Hans Petter Mellem Montasje Valda Norway UAB (nuf) Qwork Norway as (utleie) Malerfirma Jarle Werner CR Bygg as Uledal Entreprenør as AM Bygg og Montasje as Lerdal Universal Michelle L Hagen Per Utgården Mækiperæ Seppo Topi Teambygg as Negaard as Himling og Rengjøring Noziglia Oslo Mur og Rørservice as Tony Bygg Mui Van Truong Bygg Studio as J. R. Johansen Maskin as Lier Bygg as Engelstads Byggmontasje Bos Utbygging as Lysgård Elias Johnny Akershus Ventilasjon as Michon as Invention Development Construction Casco Bygg as Bramming Rør & Industri Montage as A & N Co Norway ltd (nuf) Cesars Malerservice as Kim William Fonseca Holmene Håndverkservice as Tekton as Lars Søland & Sønner as New Byggenterprise as Nettsted mot sosial dumping Den lanserte Arbeidstilsynet et nytt nettsted med informasjon og regler og tips til hvordan man skal unngå sosial dumping. Arbeidstilsynet setter i verk en bred innsats mot sosial dumping for å skape et mer etisk arbeidsliv i Norge. Målet er at ingen skal bruke utenlandsk arbeidskraft til uakseptable betingelser. Nettstedet ing er blant tiltakene for å skape holdninger som forebygger at utenlandsk arbeidskraft får arbeidsvilkår som strider med kjørereglene i det norske arbeidslivet. På nettstedet finner du informasjon om sosial dumping på norsk, engelsk og polsk, pressemeldinger og nyttige linker.

13 BYGNINGSARBEIDEREN Finansfolket og oss Hvorfor vil den politiske eliten ta pensjon fra oss? Hva er egentlig årsaken til den store innstrammingen i Folketrygden som kalles pensjonsreform? Var det ikke noe med at vi ikke har råd? Det er først nå at folk flest får en følelse av hva som er i ferd med å skje med pensjonen vi skulle leve av som gamlinger. Det var stor strid om AFP i tariffoppgjøret. Vi kom ut med et resultat som sparer de første årskullene, men deretter blir det store tap. I 2010 kommer det nye systemet. Dagens 45-åringer med vanlige inntekter kan tape over kroner i året livet ut, sammenlignet med dagens AFP, hvis de må gå av som 62-åring. Men ikke bare AFP-ere rammes. De store innstrammingene Stortinget har vedtatt rammer alle i Folketrygden, som enten må jobbe forbi 67 eller få kutt i pensjon. Dette skal spare staten for rundt 20 milliarder kroner i folketrygd hvert eneste år når vi er kommet til Hvorfor? Argumentet har vært at vi ikke har råd. At hvis vi ikke strammer inn nå, vil systemet ikke være bærekraftig i framtida. Det vil «kollapse». Vi er mange som ikke har kjøpt argumentet om at verdens rikeste land ikke har råd til Folketrygden. Vi har påpekt at alt som trengs for å spare oss for innstrammingene er en forsiktig forsterking av skatteinnsatsen, med 3 4 prosentpoeng fram til Men vi har ikke vunnet noe stortingsflertall i den retning. Men hva skjer nå, etter at Statistisk sentralbyrå har presentert tiårets glad - nyhet: «Pensjonsforliket er unødvendig,» meldte NTB 16. mai. «Norge har råd til å senke skattene, beholde det gamle pensjonssystemet, og bevare velferdsnivået,» ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Da politikerne vedtok pensjonsreformen, gikk de ut fra en oljepris på 25 dollar fatet. I dag er prisen over 120 dollar. SSBs beregninger går ut fra et forsiktig anslag på 50 dollar fatet. Selv en senioranalytiker i private Nordea, Steinar Juel, må si seg enig med SSB: «Politikerne har bommet så grovt på oljeprisen at pensjonsforliket var unødvendig,» uttaler han. Hva skjedde etter at beregningene fra statens eget statistiske sentralbyrå kom på bordet? Ingenting. Ingen Martin Kolberg som jublet på Youngstorget over at han nå kan legge vekk innstrammingen i folk flests pensjon. Ingen statsminister Stoltenberg som mottok de gode nyhetene med et smil. Nei, strammes inn skal det, uansett. Det er på tide å spørre seg hva som egentlig ligger bak. Hvorfor skal den fellesskaplige pensjonen strammes inn, hvis det slett ikke er nødvendig for å unngå «kollaps»? Det er ikke så vanskelig å se hva som kommer til å skje. Når folk flest får vite hvor lite pensjon de ligger an til fra Folketrygden, kanskje bare 50 prosent av lønn eller mindre, vil de som kan begynne privat sparing. I Storebrand. I Vital. Hos den private finansnæringa. Som vil få fingrene i milliarder og atter milliarder av pensjonskroner. Som de kan skumme fløten av. De private selskapene tar seg nemlig godt betalt for å «forvalte» sparepengene dine i sine fond. Det gjør ikke Folketrygden. Kanskje det er privatisering dette handler om. Samfunnet som helhet kommer nok etter Reformen til å spare like mye til pensjon som før. Men i stedet for å gjøre det solidarisk og velferdsstatlig, i fellesskap over skatteseddelen, vil vi mer og mer gjøre det usolidarisk og markedsbasert, gjennom privat pensjonssparing. Taperne i denne omleggingen er først og fremst de som ikke har god råd og ikke kan legge seg opp en liten formue til livets høst. Vinnerne er de private finanseierne. Dette er allerede dokumentert. Bare synet av innstrammingene i Pensjonskommisjonens innstilling i 2004 førte til at det private pensjonsmarkedet «tok helt av», ifølge nettsidene til den store privataktøren Vital Forsikring (Klassekampen ). Børsverdien til den private forsikringsgiganten Storebrand økte med en milliard kroner i dagene etter at Stortinget våren 2005 vedtok at det skal gjøres innstramminger i Folketrygden. Dette er selvsagt bra for folk som Rune Bjerke, Jens Stoltenbergs barndomsvenn som nå er toppsjef for finansgiganten DnB NOR. Det er sikkert positivt sett med øynene til Stoltenbergs tidligere stats - rådkollega Grete Faremo, som var konserndirektør i Storebrand fra 1997 til Også sjefen for Fafo, en mann som gjerne uttaler seg om pensjons - politikk tidligere konserndirektør i Storebrand Jon Hippe synes kanskje mer penger til forsikringsbransjen er gode greier. Jeg forstår hvordan finansfolket tenker. Men hva skal LO mene? Hva vedtar kongressen i 2009? MAGNUS E. MARSDAL Dagens 45-åringer med vanlige inntekter kan tape over kroner i året livet ut, sammenlignet med dagens AFP, hvis de må gå av som 62-åring.

14 14 BYGNINGSARBEIDEREN Drodzy zwiazkowcy! Od 2004 roku, w rezultacie powiekszenia Unii europejskiej, zaczeli Polacy przyjezdzac do Norwegii w celach zarobkowych, glownie w branzy budowlanej. Kiedy rozszerzenie UE stalo sie faktem Oslo Bygningarbeiderforening zatwierdzil postanowienie, ze jest oddzialem zwiazkowym dla ludzi pracujacych w Norwegii a nie tylko dla Norwegow. Z tym postanowieniem wiazalo sie szereg przygotowan i wprowadzenie nowych form pracy, aby nawiazac kontakt i zrzeszac w zwiazku robotnikow, ktorzy nie mowia ani po angielsku ani po norwesku. Na dzien dzisiejszy stanowia Polacy najwieksza grupe imigrantow. Polska ambasada ocenia liczbe Polakow pracujacych w Norwegii na okolo W naszym oddziale zwiazkowym mamy okolo 700 Polakow, co stanowi 1/3 wszystkich czlonkow. Kiedy moja Matka w 2005 pomagala zwiazkowi zrzeszac pierwszych Polakow, ich problemy byly bardziej zlozone i nie dotyczyly tylko zycia zawodowego. 3 lata pozniej warunki zmienily sie na troche lepsze. Czesciowo dzieki temu, ze niektore punkty ogolnokrajowej umowy branzowej (tariffavtalen) obowiazuja w calym kraju. Inna wazna przyczyna tej poprawy jest to, ze ci Polacy, ktorzy sa w Norwegii od dawna znaja tutejsze warunki pracy i przekazuja swoje doswiadczenia nowoprzybylym. Wczesniej pomagalismy naszym polskim zwiazkowcom znalezc mieszkanie, zalatwic zasilek na dzieci i generalnie pomoc w roznych sprawach dotyczacych osiedlenia sie w nowym kraju. Dzisiaj wiecej czasu mozemy poswiecic na wlasciwa dzialalnosc zwiazkowa, czyli dotyczaca warunkow pracy. I to wlasnie robimy. Zadamy w Waszym imieniu zaplaty takiej jaka sie nalezy, wyplacenia urlopowego, uczestniczymy w negocjacjach dotyczacych konfliktow w pracy jak wypowiedzenie, nagana, ostrzezenie i.t.p. Poza tym zwiazki zawodowe co drugi rok biora udzial w negocjacjach centralnych o lepsze warunki pracy i placy. Istnieja dwie mozliwosci azeby miec tak zwana norweska pensje», czyli lepsza niz pensja minimalna, za ktora wielu naszych polskich czlonkow pracuje. Ta pierwsza to zatrudnienie w norweskiej firmie z tariffavtalen, ale to nie jest takie proste, bo firmy wzbraniaja sie przed przyjeciem na stale nowych pracownikow. Zeby w ogole miec szanse, trzeba znac dosyc dobrze jezyk norweski albo angielski. Druga mozliwosc, to polepszyc warunki pracy i placy w zakladach, gdzie pracuja glownie Polacy i inni imigranci z Europy wschodniej. W jaki sposob to osiagnac? Nasz oddzial zwiazkowy w ostatnim czasie swiadomie i celowo pracuje nad rekrutacja. Robimy to w ten sposob, ze wybieramy piec zakladow pracy, gdzie mamy juz naszych zwiazkowcow i odwiedzamy ich na placach budowy zeby dyskutowac sprawy, ktore sa dla nich najwazniejsze i zeby pozyskac nowych czlonkow. Potem organizujemy wieczorne zebranie, na ktorym wybierani sa mezowie zaufania sposrod zrzeszonych pracownikow. Ta grupa 3-5 osobowa tworzy zarzad klubu, czyli najmniejszej komorki zwiazkowej na terenie zakladu pracy. Te osoby moga wziac udzial w szkoleniu dla mezow zaufania. Tam ucza sie jak korzystac z tekstow Arbeidsmiljøloven (Prawo pracy), Hovedavtalen (Umowa ogolnokrajowa) i Tariffavtalen (Ogolnokrajowa umowa branzowa). Poza tym poznaja rozne techniki negocjowania i przygotowuja sie do pelnienia funkcji posrednika miedzy pracownikami a pracodawca. Adecco podpisalo tariffavtalen. Jest to wiazaca umowa miedzy stronami w zyciu zawodowym, ktora zobowiazuje zaklad pracy do roznych postanowien o warunkach pracy i placy. Warunki te sa zawsze korzystniejsze niz te, ktore sa zawarte w Arbeidsmiljøloven i ktore obowiazuje w zakladach bez tariffavtalen. Jednym z praw jakie zapewnia tariffavtalen jest mozliwosc utworzenia klubu zwiazkowego na terenie zakladu pracy. Najwazniejszym zadaniem klubu jest prowadzenie lokalnych negocjacji. Sa one dodatkiem do negocjacji centralnych i daja niepowtarzalna mozliwosc polepszenia warunkow pracy i placy w sprawach, ktore czlonkowie zwiazku uwazaja za najistotniejsze. Adecco ma mezow zaufania we wszystkich wiekszych miastach i jeden z nich jest zatrudniony na pelnym etacie. Prowadzili oni lokalne negocjacje juz dwa lata z rzedu. Rezultatem jest system plac, ktory opiera sie na stazu pracy i dodatku za ustna i pisemna znajomosc jezyka norweskiego. Warunkiem podpisania tariffavtale jest wysoki i stabilny procent zwiazkowcow w zakladzie pracy, najlepiej ponad 50%. I wlasnie na tym polega Wasza rola - czlonkow Oslo Bygningsarbeiderforening. My, z oddzialu zwiazkowego, przychodzimy na place budowy, zeby rekrutowac nowych czlonkow, ale to jest zadanie zlozone i pochlania wiele czasu. Dlatego bardzo wazne i niezbedne jest to, abyscie Wy sami organizowali nowych zwiazkowcow sposrod Waszych kolegow poprzez informowanie o pracy zwiazku i o doswiadczeniach jakie sami macie jako czlonkowie. To jest jedyny sposob, jesli zalezy Wam na tym, zeby w Waszym zakladzie pracy zostala podpisana tariffavtalen. Wam jest latwiej przekonac kolegow o pozytywnych stronach czlonkostwa, bo nikt nie bedzie podwazal szczerosci Waszych motywow. W kazdym razie na pewno zajmie to mniej czasu, niz gdybysmy tylko my mieli sie tym zajmowac. To co jest wazne, to wytlumaczyc kolegom jakie zalety ma przynaleznosc do zwiazku. Tutaj mozemy Wam sluzyc pomoca. Chodzi tez o to, zeby nie powstala taka sytuacja, ze ludzie zapisuja sie do zwiazku, podpisuje sie tariffavtale, po czym polowa sie wymeldowuje, bo cel zostal osiagniety. Tariffavtalen to pewnego rodzaju stempel jakosci dla obu stron - pracownikow i pracodawcy i nie powinien byc wykorzystywany przez zadna ze stron. Dobrze funkcjonujacy klub zwiazkowy w zakladzie pracy pilnuje, zeby pracodawca wypelnial swoje zobowiazania. W razie lamania postanowien tariffavtale, zglaszacie to do Oslo Bygningsarbeiderforening. Szkolenie mezow zaufania rozpoczyna sie jesienia tego roku. Dlatego namawiam Was, zebyscie wykorzystali lato na rekrutacje nowych czlonkow i wybrali mezow zaufania, ktorzy mogliby wziac udzial w tym szkoleniu. Zycze Wam wspanialego lata! Julia Maliszewska Kjære fagforeningskamerater! (oversatt fra teksten ovenfor) Siden 2004, som et resultat av EU-utvidelsen, har polakker ankommet Norge for å jobbe, de fleste i byggebransjen. Da utvidelsen var et faktum vedtok Oslo Bygningsarbeiderforening at de er en forening for folk som jobber i Norge, og ikke bare for nordmenn. Vedtaket innebar en rekke tiltak og tilrettelegging for å kunne komme i kontakt med og organisere arbeidere som verken snakker norsk eller engelsk. Pr i dag utgjør polakkene den største gruppen av innvandrere i Norge. Den polske ambassaden anslår at det finnes om lag polske arbeidsinnvandrere. I foreningen har vi ca 700 polske organiserte som utgjør en tredjedel av medlemmene. Da min mor i 2005 bistod foreningen med å organisere polakker var problemene de hadde svært omfattende og begrenset seg ikke kun til arbeidslivet. Tre år etter er forholdene blitt noe bedre. Til dels skyldes det at deler av byggfagoverenskomsten er allmenngjort. Men også at det etter hvert er mange som har vært her en god stund, orienterer seg i norsk arbeidsliv og videreformidler sine erfaringer til nyankomne. Da vi tidligere hjalp våre polske fagforeningskamerater med å finne et sted å bo, søke om barnetrygd og mye knyttet til det å skulle etablere seg i et nytt land, kan vi nå i større grad konsentrere oss om problemer knyttet til arbeidslivet. Og det gjør vi også. Vi stiller krav om lønn og feriepenger dere rettmessig har krav på og bistår i forhandlinger knytta til advarsler, usaklige oppsigelser og andre tvister. I tillegg forhandler fagforeningene om lønns- og arbeidsvilkår ved sentrale forhandlinger annen hvert år. Det finnes to muligheter til å få såkalte «norske lønninger». Den ene er å begynne i norske tariffbedrifter, men det er slettes ikke lett fordi bedriftene lider av «ansettelsesvegring». I det minste forutsetter det gode norsk- eller engelskkunnskaper. Den andre muligheten er å forbedre forholdene innad i bedriftene hvor det stort sett jobber polakker, og kanskje andre østeuropeere. Og hvordan gjør man det? Foreningen har i omtrent et halvt år jobbet mer målrettet med rekruttering. Det vil si at vi plukker ut fem bedrifter om gangen hvor vi allerede har en del medlemmer, besøker de på byggeplassene for å diskuterer saker de er opptatt av og prøver å rekruttere flere. Deretter organiserer vi kveldsmøte hvor de som er medlemmer velger seg tillitsvalgte eller en såkalt klubb bestående av 3-5 personer. Disse vil få tilbud om et tillitsmannskurs. Kurset går ut på å lære hvordan man finner frem i, arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og tariffavtalen, samt forhandlingsteknikker og forberede de tillitsvalgte på hva det vil si å være «leddet» mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver. Adecco har undertegnet tariffavtale. Dette er en bindene avtale mellom partene i arbeidslivet som forplikter bedriften til en rekke lønns- og arbeidsvilkår som er bedre enn arbeidsmiljøloven. En av rettighetene i tariffavtalen er å ha en klubb. Klubbens viktigste oppgave er å gjennomføre lokale forhandlinger. Disse forhandlingene kommer i tillegg til de sentrale og gir en unik mulighet til å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene ytterligere på bakgrunn av hva medlemmene i bedriften prioriterer høyest. Adecco har tillitsvalgte i alle de store byene, en av dem ansatt på heltid. De har gjennomført lokale forhandlinger i 2 år. Resultatet har blitt et lønnssystem som baserer seg på ansiennitet og tillegg for muntlig og skriftlig norskkunnskaper. Forutsetningen for å tegne tariffavtale med en bedrift er å ha relativt høy og stabil medlemsandel, gjerne godt over 50%. Og det er her dere medlemmer kommer inn. Vi i foreningen er på byggeplasser for å rekruttere, men det er omfattende og tidkrevende. Derfor er det viktig og høyst nødvendig at dere selv verver nye medlemmer, ved å fortelle om og spre erfaringer med foreningen, hvis dere ønsker tariffavtale i overskuelig fremtid. Egentlig er det «lettere» å overbevise arbeidskolleger om hvorfor det er viktig å være organisert fordi det er lite sannsynlig at deres motiver vil bli trukket i tvil. I alle fall vil det gå raskere, enn om foreningen skulle stå for all rekruttering alene. Men det er viktig å kunne forklare hva medlemskap innebærer, og her vil vi i foreningen selvsagt stille oss til disposisjon, slik at folk ikke melder seg inn for å kreve tariffavtale for deretter å melde seg ut igjen. Det er også slik at denne avtalen er et slags kvalitetsstempel så det er også et poeng å forhindre at bedriften utnytter seg av det. Det kan man unngå ved å ha en velfungerende klubb som kan rapportere til foreningen om avtalen ikke blir overholdt. Kurset for tillitsvalgte begynner på høsten. Derfor oppfordrer jeg dere til å bruke sommeren til å rekruttere kolleger til fagforeningen og velge tillitsvalgte slik at de kan delta på kurset. Riktig god sommer! Julia Maliszewska

15 BYGNINGSARBEIDEREN Kampanje for solidaransvar Oslo Bygningsarbeiderforening har nylig dratt i gang en aksjon for solidaransvar for lønn i byggenæringen. Aksjonen gjennomføres på oppdrag fra Oslofjordkonferansen, som består av avdelinger i Fellesforbundet som organiserer bygningsarbeidere. Det er slutt på at det er lovlig å lønne polske og baltiske arbeidere som arbeider på våre byggeplasser under minstelønna i tariffavtalen. Men i praksis kan det være svært vanskelig for dem å få den lønna de har krav på. Særlig gjelder det om arbeidsgiveren er et utenlandsk selskap, eller et såkalt NUF, det vil si norskregistrert utenlandsk selskap. Derfor vil vi at om arbeideren ikke får den lønna han har krav på av arbeidsgiveren sin, skal han kunne gå på oppdragsgiver, helt opp til hovedentreprenør, og kreve han, uten at han må gå til rettslige skritt mot arbeidsgiveren sin først. Vi vil ha ei ny lovgiving der hovedentreprenør og underentreprenører i hele kontraktskjeden svarer sammen med arbeidsgiver for lønn som har forfalt til betaling men som ikke er betalt. Det gjelder lønn, overtidsbetaling og feriepenger som er opptjent på byggeplassen. Vi har allmenngjort minstelønnsbestemmelsene i tariffavtalen. Vi har utviklet et omfattende fagforeningsarbeid blant østeuropiske arbeidere. Det vi mangler er en håndsrekking fra regjeringa ved at det innføres solidaransvar. Da kan vi virkelig kan sikre utenlandske arbeidere den lønna de har krav på. Regjeringa vil til høsten under statsbudsjettet legge fram en ny handlingsplan mot sosial dumping. Her må solidaransvar for lønn ha en sentral plass. Byggenæringen må ta ansvar solidaransvar Det er slutt på at det er lovlig å betale bygningsarbeidere i Norge under tariffavtalens minstelønn. Men om arbeidsgiver er et utenlandsk postkasseselskap, uvillig til å betale eller umulig å oppdrive, opplever mange at de har liten eller ingen mulighet til å få det de har krav på. Derfor trengs ei lovgiving om solidaransvar for lønn. Om arbeidsgiver ikke betaler, må arbeideren kunne kreve oppdragsgiver for lønn, overtidsbetaling og feriepenger. Solidaransvar gjør byggenærin - gen mer seriøs ved at arbeiderne får noen å rette krav til når arbeidsgiver ikke betaler, seriøse firmaer motiveres til å påse at innleide arbeidstakere eller underentreprenørens ansatte ikke blir underbetalt, og de tenker seg to ganger om, før de hyrer inn et firma som de ikke vet om vil betale arbeiderne sine det de har krav på. Skriv under på oppropet på Vi vil ha ei ny lovgiving der hovedentreprenør og underentreprenører i hele kontraktskjeden svarer sammen med arbeidsgiver for lønn som har forfalt til betaling men som ikke er betalt. Historisk tiltale mot streikevakter i Sverige Streikeseier for migranter i Hellas I desember 2006 ble restauranten Izakaya Koi i Malmø utsatt for faglig blokade av Malmö Hotell och Restaurangsyndikat av SAC-Syndikalistene, etter at en av de ansatte der var blitt banket opp av arbeidsgiveren sin på en «inspirasjonsreise.» Politiet mente blokaden forstyrret den offentlige ro og orden, og valgte en noe utradisjonell fremgangsmåte overfor de streikende. Flere streikevakter ble angrepet med pepperspray, etterfulgt av en masse arrestasjon av 26 mennesker som befant seg i nærheten av blokaden. De ble alle siktet for «egenmäktigt förfarande och ohörsamhet mot ordningsmakten,» en siktelse som det i slutten av februar i år ble kjent at skal prøves for domstolene. I Sverige er det praksis at staten skal holde seg nøytral i konflikter mellom arbeidsmarkedets parter. Det har inntil nå betydd at politiet holder seg i bakgrunnen, også under streiker og blokader. Man må derfor nesten 100 år tilbake i tid for å finne eksempler på at streikevakter i Sverige er blitt angrepet og pågrepet av politiet. Kristina Granat, ombud for Malmø Hotell och Restaurangsyndikat, mener at tiltalen er «ett försök att kriminalisera fackliga stridsåtgärder och kamp och undergräva våra rättigheter. De försöker skrämma upp fackligt aktiva genom att urskillningslöst gripa och åtala alla som befann sig i närheten av stridsåtgärden. I en tid när arbetarrörelsen befinner sig under attack från sittande regering väcks ett åtal vars syfte är att förmå oss att släppa ett viktigt konfliktvapen.» Jonas Bals En streik blant albanske, bulgarske, rumenske og pakistanske jordbærplukkere i Na Manolada, 27 mil sydvest for Aten, endte i begynnelsen av juni med seier. De streikende arbeidet timer dagen for 22 euro, og fikk økt lønna til 28. Giorgos Lliopoulos i den lokale bygningsarbeiderforeningen, som har bistått de streikende, sier i en kommentar at seieren var et viktig skritt på veien for å bedre de ansattes vilkår. Jonas Bals Papirløse migranter streiker i Frankrike Siden 15. april har 1000 papirløse arbeidere i Frankrike streiket, med krav om at arbeidsgiverne deres søker om oppholds- og arbeidstillatelse for dem. I Frankrike kan arbeidsgivere søke om å legalisere ulovlige arbeidsforhold, dersom de kan dokumentere at den ansatte er «nødvendig for deres økonomi.» Hittil har streiken ført til at ca. 100 migranter har fått arbeids- og oppholdstillatelse. De streikende får bistand fra fagforbundet CGT. Jonas Bals

16 16 BYGNINGSARBEIDEREN Ny vervebrosjyre fra foreningen Foreningen utarbeider for tida en hel liten serie med nytt informasjonsmateriell. Så snart de nye minstesatsene er allmenngjort, vil vi publisere brosjyrer i lommeformat på polsk, latvisk, litauisk, rumensk, bulgarsk, tysk, bosnisk-serbisk-kroatisk, russisk og engelsk. På norsk foreligger allerede brosjyren «Ikke stå aleine!,» som henvender seg til norskspråklige, uorganiserte bygningsarbeidere. Vi håper materiellet tas i bruk av medlemmer og tillitsvalgte ute på byggeplassene kom innom Møllergata og ta med deg en bunke, eller ring oss! Jonas Bals Nepiekrīti sava darba devēja piedāvājumam re istrēt tevi kā individuālo uz ēmēju! Aizvien biežāk ārzemju darba ēmēji tiek piemānīti, kārdināti vai piespiesti piere- istrēties kā individuālie uz ēmēji. Šādā veidā darba devēji mē ina apiet pamatstandartus, kurus arodbiedrību kustība ir panākusi, pateicoties vispārinātajām tarifu norunām. Būt savas firmas īpašniekam varbūt izklausās kārdinoši, bet tas var izrādīties bīstams slazds. Kā individuālajam uz ēmējam tev ir jāmaksā MVA nodoklis (pievienotās vērtības nodoklis), kā arī priekšapmaksas nodoklis un darba devējam attiecībā uz tevi vairs nav jāpilda tie pienākumi, kādi vi am būtu, ja jūsu starpā pastāvētu darba devēja un darba ēmēja attiecības. Tas nozīmē, ka tu neesi apdrošināts pret nelaimes gadījumiem darba vietā, no tevis var pieprasīt atbildību par sabojātiem materiāliem un darbarīkiem, kā arī tev nav tiesību prasīt atva inājuma naudu, samaksu par virsstundu darbu, kā arī slimības naudu. Visas šīs pasības darba Neleisk savo darbdaviui užregistruoti individualiąįmonę tavo vardu! Coraz więcej pracowników zagranicznych jest oszukiwanych, zmuszanych lub zachęcanych do rejestracji jako niezale ne firmy jednoosobowe. Tym sposobem pracodawcy chcą ominąć minimum obowiązujacych przepisów, które ju wcześniej zostały wywalczone i wprowadzone przez związki jako ogólnie obowiązujące umowy. Posiadanie własnej firmy mo e wydawać się atrakcyjne i zachęcające, ale jest to niebezpieczna pułapka. Mając własną firmę musisz płacić VAT, a Twojego pracodawcę nie obowiązują przepisy, które obowiązują przy normalnym zatrudnieniu. Innymi słowy nie jesteś ubezpieczony od wypadku przy pracy, mo esz być pociągnięty do odpowiedzialności za materiały i sprzęt, nie masz prawa dostawać wynagrodzenia urlopowego, dodatkowego devējam ir jāpilda tikai tad, ja vi am ar tevi ir noslēgts kontrakts kā ar darba ēmēju par pie emšanu darbā. Savukārt kā individuālais uz ēmējs tu sa emsi slimības naudu tikai pēc 16 dienām un tikai 65% apmērā, salīdzinoši ar 100% slimības naudu, uz kuru tev ir tiesības kā darba ēmējam. Īsi sakot: tava situācija būs daudz nestabilāka un «priekšrocības» kā individuālajam uz ēmējam var k ūt par traucēk iem. wynagrodzenia za nadgodziny i zasiłku chorobowego, w przeciwieństwie do tych którzy są zatrudnieni jako zwykli pracownicy. Prawo do zasiłku chorobowego przysługuje Tobie dopiero på 16 dniach choroby i tylko w wysokości 65% pensji zamiast 100%. Krótko mówiąc: Twoja sytuacja jest du o bardziej niepewna i «wolność» w prowadzeniu własnej firmy mo e okazać się zgubna. Nie pozwól swojemu pracodawcy zarejestrować się jako firma jednoosobowa! Vis daugiau darbuotojų užsieniečių būna apgauti prispausti arba suvilioti užregistruoti individualią įmonę savo vardu. Tokiu būdu darbdaviai nori apeiti minimalias darbuotojų teises, kurias iškovojo profsąjunga ir kurios yra nustatytos bendruose susitarimuose. Gal tai atrodo labai viliojančiai būti savo įmon s savininku, bet tai yra pavojingi spąstai. Individuali įmon privalo mok ti įvairius mokesčius, be to, tavo darbdavys netur s jokių įsipareigojimų tau, kaip samdomam darbuotojui. Tai reiškia, kad tu netur si draudimo nuo nelaimingų atsitikimų darbe, prisiimsi atsakomybę už padarytą žalą įrankiams bei medžiagoms, netur si teis s gauti atostoginius, priedą už viršvalandinį darbą bei ligos pašalpą iš darbdavio už pirmas 16 dienų. Socialin kontora mok s tau ligos pašalpą tik nuo septynioliktos dienos ir tik 65 procentų dydžio nuo pajamų, vietoje 100 procentų, kaip gauna samdomi darbuotojai. Kitaip sakant tavo pad tis bus nesaugi ir tavo «laisv», kaip individualios įmon s savininko, tau atrodys visai atvirkščiai.

17 BYGNINGSARBEIDEREN EU-truslene mot I historiens lys kollektivavtalene I dagens avisverden er Dagens Næringsliv det vi kan kalle gift mot dumheten, det vil si mot mye naiv tenkning om dagens samfunn som presteres av alle dagsutgavene av ukebladet Se og Hør. Et godt eksempel på Dagens Næringsliv på sitt ærligste og beste, er lederartikkelen i avisa 7. april i år, med tittelen «Godt fra EU». Den refererer til tre dommer i EF-domstolen det siste året, dommer som avisa mener vil fremme EUs såkalte Lisboa-strategi fra år 2000 om å bli «verdens mest dynamiske og konkurransedyktige økonomi innen 2010», som det heter. Den første av disse tre dommene gjaldt et skip som seilte under finsk flagg og med finsk flagg mellom Helsinki og Tallin, og som det finske rederiet Viking Line i 2003 ville flagge ut til Estland for å kutte lønnskostnadene ved å gå over fra finsk til estisk tariff. Det finske sjømannsforbundet svarte med å true med streik, og ITF, den internasjonale transportarbeiderføderasjonen, påla det estiske medlemsforbundet sitt ikke å forhandle med rederiet Viking Line. Rederiet mente da at ITF og det finske forbundet brøyt prinsippet i EUretten om fri etableringsrett og gikk til sak. I desember i fjor felte EF-domstolen dom for at retten til arbeidskonflikter er underlagt EU-retten. Slik fungerer «demokratiet» i EU: Lovverk som er vedtatt i folkevalgte nasjonalforsamlinger i medlemslanda, blir satt til side av en domstol utafor folkevalgt kontroll. Det prinsipielt viktige ved denne dommen er nettopp at kampmidlene i en arbeidskonflikt blir underlagt EUretten. Kampmidlene skal ikke bare underordnes den frie etableringsretten, men samtlige markedsfriheter som er slått fast i EU-retten, også prinsippet om fri flyt av tjenester et prinsipp som det såkalte tjenestedirektivet skal lette gjennomføringa av. Dette viste seg i den neste og andre dommen i EF-domstolen som Dagens Næringsliv var så tilfreds med 7. april, den såkalte Vaxholm-dommen. I 2004 tok et latvisk selskap, Laval, med seg bygningsarbeidere fra Latvia til byggeoppdrag i Vaxholm i Sverige, på latvisk tariff, og nekta å inngå tariff - avtale med det svenske bygningsarbeiderforbundet, Byggnads. Byggnads blokkerte da byggeplassene til Laval, og fikk følge av Elektrikerforbundet og Transportarbeiderforbundet. Laval svarte med å reise saka for den svenske Arbetsdomstolen, som sendte den videre til EF-domstolen. I slutten av desember i fjor felte EF-domstolen følgende dom: Den nasjonale arbeidsretten er underlagt EU-retten, foretak som er etablert i andre land (altså gjerne av svensker i dette tilfellet) kan ikke pålegges å følge svensk tariff når de utfører oppdrag i Sverige, faglige aksjoner må holdes innafor rammene som EF-domstolen setter, og til slutt: Blokader for å tvinge fram tariffavtale med et utenlandsbasert selskap på oppdrag i Sverige hindrer på urimelig måte den frie flyten av tjenester og arbeidskraft, og er derfor ulovlige. Den tredje og siste dommen som Dagens Næringsliv jubla over på lederplass, har fått navnet Rüffert-dommen, og er så fersk som fra begynnelsen av april i år. Delstaten Niedersachsen hadde vedtatt en lov som krever at offentlige byggeoppdrag og lokal persontransport bare kan gis selskap som betaler lønninger i samsvar med «fastsatt tariffavtale». Hovedentreprenør skal også være forplikta til å pålegge eventuelle underentreprenører de samme vilkåra. Høsten 2003 vant et tysk selskap en byggekontrakt i Niedersachsen. Et polsk selskap fikk en underentreprise, og etetr hvert kom det fram at de 53 arbeiderne i dette selskapet fikk under halvparten av gjeldende tarifflønn. Hovedentreprenøren mista dermed oppdraget og gikk konkurs, men engasjerte stjerneadvokaten Dirk Rüffert til å gå til sak mot delstaten, som endte i EFdomstolen. Den 4. april i år felte EF-domstolen dom for at det er forbudt å stille slike krav til offentlige byggeoppdrag som Niedersachsen hadde stilt, og som minner sterkt om det lovforslaget dagens norske regjering har gått inn for i samme sammenheng. Slike krav hindrer nemlig den frie flyten av tjenester som er et grunnprinsipp i EU-traktaten, artikkel 49, som det heter. EF-domstolen sier altså åpent at EUretten setter til side de nasjonale tariffavtalene som arbeiderne har kjempa seg til gjennom 100 år, til fordel for internasjonal samling av alle arbeidere i bånn, ved å ugyldiggjøre lover som verner om avtalene og å forby fagorganisasjonen å ta i bruk de nødvendige kampmidler i forsvaret av dem, slik som de borgerlige regjeringene i Norge i begynnelsen av 30-åra forsøkte med de arbeiderfiendtlige lovene sine (jfr. den forrige utgaven av denne spalta her i Bygningsarbeideren). Men vi behøver altså ikke gå til EU, EØS, EF-domstolen, utlandet eller norsk mellomkrigstid for å finne trusler mot arbeidernes faglige organisering og samhold her i landet. De er høyst levende fra NHO og partiet «for folk flest», som nå sikler på makta og allerede tenker på å avskaffe 1. mai som offentlig høytidsdag, det såkalte Fremskrittspartiet. Viking Line ville flagge ut skipet Rosella til Estland for å kutte lønnskostnadene Harald Berntsen Harald Berntsen er historiker. Han har skrevet en rekke bøker, bl. a. Norsk Bygningsindustriarbeiderforbunds historie. I 2007 har han utgitt en biografi om tidligere statsminister Per Borten, samt «Tilbake til start?», en pamflett om arbeiderbevegelsens historie de siste hundre åra. Harald er i tillegg en ivrig debattant.

18 18 BYGNINGSARBEIDEREN Klubbavis en god informasjonskanal! Alt er tufta på at det skal være informasjon fra begge fagforeningene hvor vi har medlemmer, både Oslo Bygnings - arbeiderforening og Tømrer og Byggfagforeningen. Klubb Nytt Distrikt Oslo heter Veidekkeklubbens avis. Bortsett fra AF-klubbens avis, Reka, som imidlertid har ligget i dvale en stund kjenner vi ikke til andre klubber i Oslo-området med egen avis. Avisa kom med sin første demoutgave i desember 2006, og vi mener at det er blitt en god informasjonskanal til medlemmene, sier klubbleder Morten Rønningen til Bygningsarbeideren. Hvor ofte kommer avisa deres ut, spør vi? -Det er meningen at den skal komme ut første mandag i hver måned, sier Morten, Morten Rønningen er stolt av Veidekkeklubbens avis. og det greier vi stort sett, hvis det ikke er langhelg eller liknende. Vi satser på at hver utgave skal være på minst 15 sider, og vi har faktisk ikke vært under 20 sider på halvannet år. Hva er det viktigste innholdet? Alt er tufta på at det skal være informasjon fra begge fagforeningene hvor vi har medlemmer, både Oslo Bygningsarbeiderforening og Tømrer og Byggfagforeningen. Dette er bygd på referater fra styremøtene. Dessuten informerer vi selvsagt fra klubbstyret, også det i henhold til referatene. Så har vi med litt fast stoff, som sudoku og en god vits. I tillegg tar vi med informasjon fra bedriften, for eksempel om firmahytter, fiskeforeningen og andre velferdsgoder. Ellers varierer innholdet en god del. Bygningsarbeideren har hatt den glede å lese igjennom mai-nummeret av kubbavisa, og her er det sannelig variert stoff. I tillegg til de nevnte referatene fra fagforningene og klubbstyret er det informasjon om Veidekkes «sykle/gå/løpe-til-jobben aksjon» samt golfturneringer (!). Resultatet fra tariffoppgjøret får selvsagt plass og det er informasjon om Oslofjordkonferansen pluss en reportasje fra samlinga Oslofjordkonferansen hadde 23. mars. Og av «lettere» stoff er det en lengre fotoreportasje fra en dansketur i klubbens regi. Det må da være mye jobb å utgi en sånn avis hver måned? Det er egentlig umulig å si hvor mye arbeid det egentlig er, for jeg jobber på en måte kontinuerlig med avisa. Når jeg allikevel er på nett for eksempel, og kommer over noe av interesse er det bare å legge det rett inn i programmet. Vi bruker Microsoft Publisher, og når hvert nummer er ferdig er det bare å sende det rett fra PCen og over til kopimaskinen som trykker dobbeltsidig og stifter automatisk. Er du alene om dette? Nei, alle i klubbstyret har sin oppgave og sitt område å bringe stoff fra. Lærlingerepresentanten ringer for eksempel rundt til alle lærlingene og skriver en A4 side om lærlingesituasjonen til annethvert nummer omtrent. Tømrerrepresentanten rapporterer fra Tømrer og Byggfagforeningen og så videre. Alle medlemmer som sender inn stoff blir dessuten honorert med et krus. Ikke så mye kanskje, men det blir i hvert fall brukt. Det var stor skepsis til klubbavis til å begynne med, fortsetter Morten. Mange mente vi gapte for høyt, men vi har mange sider med samme tema hver gang, så nå går det nesten av seg selv. Noen ganger har vi nesten et luksusproblem i og med at det kan bli for mye stoff! Hvordan distribuerer dere avisa? Den går til alle byggeplasser med internposten. Til de som er på reiseoppdrag, utlånt til andre avdelinger eller liknende sender vi den direkte i posten, så alle medlemmene skal få avisa. Hvilken nytte mener du at klubben og klubbstyret har av en sånn avis? Personlig har jeg i hvert fall merka stor nedgang i enkle forespørsler, og det må jo bety at informasjonen når fram. Det har jo vært hovedformålet. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger og alle er enige i at dette er bra og alle er enige i at avisa skal fortsette. Vi er litt stolte av å ha fått til dette og jeg vil oppfordre alle klubber til å prøve på noe liknende i hvert fall. Det er ikke så mye jobb som en skulle tro, selv om det kan gå litt tregt i starten. Det gjelder å ikke gi opp! Petter Vellesen 130 boligspekulanter tatt for svindel Skatteetaten har avdekket hele 130 tilfeller av svarte gevinster på videresalg av prosjekterte leiligheter i Akershus, Hedmark, Oppland, Oslo og Østfold. Nå får boligspekulantene som puttet pengene rett i lomma uten å melde fra til skattemyndighetene svi. Totalt skulle rundt 26 millioner av inntektene ved disse resalgene vært beskattet. (Kilde: E24, Marthe Skaar, )

19 BYGNINGSARBEIDEREN Maleren i en brytningstid Malerfaget har lange røtter som håndverk. I Norge ble det vanlig å male husene på 1600-tallet, og når man omkring 1650 fikk peisovn med pipe unngikk man nedsotete vegger og kunne dekorere innendørs. Stadig større vindusflater ga bedre lys, og nye malingssorter og pigmenter ga stadig flere muligheter. Interiørmoten skiftet, men det krevdes hele tida dyktige håndverkere til å utføre arbeidet. Helt til langt inn på 1900-tallet var det vanlig å engasjere profesjonelle malere også for vanlige boligeiere. Malerhåndverket var for avansert til at menigmann kunne ta det fatt. Maleren måtte beherske hele prosessen, fra å rive fargepigmentet og brekke fargen, til å mestre de forskjellige malerteknikkene. Men gjennom de siste hundre årene har faget gjennomgått en rivende utvikling. Malerhåndverket har blitt pressa fra to sider: På den ene sida fra industrialiseringa, på den andre fra en økende skare av gjør-det-selv-malere. Det er flere grunner til denne utviklinga. Man kan nevne alt fra et økende behov for ufaglært arbeidskraft via nye eierformer i boligmarkedet til smaks- og moteluner, men en hovedgrunn har utvilsomt vært framveksten av stadig nye malingstyper og redskaper. På Folkemuseet vises nå utstillingen «Maler'n», om maleren, hans oppgaver og kundekrets i perioden Utstillingen viser bl.a. framgangsmåten ved å framstille maling, gamle redskaper og teknikker. Sentralt står et «autentisk» malerverksted fra 1950-tallet, midt i brytningstida mellom håndverket og de nye produksjonsmidlene. Alle med interesse for malerfaget og håndverk generelt vil ha glede av denne utstillinga, som er et samarbeid mellom Folkemuseet og Malerfagets historielag. Utstillinga vil stå ut året. Petter Vellesen På Folkemuseet står et «autentisk» malerverksted sentralt i utstillinga. Foreningen er på nett I løpet av våren har Oslo Bygningsarbeiderforening bygget opp en hjemmeside på adressen Siden er fortsatt under konstruksjon, men bør allerede nå kunne fungere som en nyttig ressursside for medlemmer og tillitsvalgte. I tillegg til å inneholde nyheter og informasjon fra foreningens arbeid, inneholder den blant annet informasjon om lønns- og arbeidsvilkår, om lover og avtaleverk, og om kurs og konferanser man kan delta på som medlem. Siden vil dessuten snart finnes på flere språk, slik at utenlandske arbeidere som har tenkt seg til Oslo for å jobbe, kan bli informert om hva de har krav på, og hva fagbevegelsen står for i Norge. Foreningen har kjøpt opp domenenavn på 10 ulike språk, som for eksempel bauarbeiter.no (tysk) og gradjevinac.no (bosnisk/serbisk/kroatisk), noe som forhåpentligvis vil føre mange av de som søker informasjon på nettet til vår side. Hjemmesiden har også et debattforum, som er åpent for alle som registrerer seg som brukere. Selv om vi ikke forventer den helt store aktiviteten med det første, håper vi selvsagt at forumet på sikt vil benyttes til å diskutere faglige og politiske spørsmål, omtrent som i brakka. Endelig vil siden også inneholde faste nyheter fra NHO, og deres utrettelige kamp for å normalisere sosial dumping på det norske arbeidsmarkedet. Jonas Bals

20 20 BYGNINGSARBEIDEREN Tvistesaker TVIST OM TREKK FOR MANGEL- FULLT ARBEID HOS MJØNDALEN MUR OG PUSS Et medlem ble urettmessig trukket omtrent tre lapper, med påstand om mangelfullt utført arbeid. Et brev oppklarte saken og denne er rapportert tilbake som løst. TVIST OM OPPSIGELSESTID I ADECCO Et medlem fikk fast ansettelse og ny arbeidsavtale etter forhandlingsmøte med foreningen. I denne ble inntatt ny prøvetid selv om ansettelsesforholdet hadde vart lengre. Oppsigelse fra medlemmet senere ble likevel oppfattet å være i prøvetiden og vedkommende fikk dermed kun 14 dagers oppsigelse med lønn. Etter henvendelse fra foreningen ble denne utvidet til en måned noe som også inkluderte helligdagsgodtgjørelse. DIVERSE FORHOLD HOS MUR OG FLISARBEID En sak dreide seg om manglende helligdagsgodtgjørelse. Denne ble ordnet. En annen sa selv opp muntlig. Dette ble det litt klabb og babb rundt. I et forhandlingsmøte ble saken opp og avgjort på en måte som begge parter kunne leve med. En tredje sak dreide seg om manglende feriepenger ved arbeidsforholdets opphør. En telefon løste også den saken. OPPSIGELSER I UC BYGGESERVICE To medlemmer ble oppsagt der oppsigelsene fra firma inneholdt en rekke formfeil. De oppsagte ønsket ikke å fortsette i firma. I et forhandlingsmøte ble det ryddet opp og det ble enighet om utbetaling av lønn og feriepenger som de hadde krav på. JOBBETAT Et polsk medlem avsluttet sitt arbeidsforhold i firmaet 4. juli 2007 uten at det ble foretatt noe sluttoppgjør. Det ble sendt skriftlig krav to ganger hvor det også ble krevd betaling for overtid 26. februar 2008 ble hele kravet innfridd. (kr minus kr i mottatt, men ikke avregnet forskudd) PLUSS PERSONELL AS Tre polske medlemmer hadde til gode betaling for overtid samt at de hadde mottatt avskjed/oppsigelse som var datert , men først sendt rekommandert og mottatt av arbeidstakerne i april. I svarbrev fra firmaet til oss ble det opplyst at de veldig gjerne ville utbetale det de sjøl mente de skyldte de ansatte, men firmaet er nå dessverre insolvent. Saken oversendt distriktskontoret med anmodning om konkursbegjæring. ACRO BYGG AS Et polsk medlem hadde ikke fått lønn for ukene 9-13 i år. En telefon til firmaet ble bare prat, men arbeidsgiver ringte seinere på dagen og ba om et møte. Det ble lovt å betale. Saken skal nå være i orden. CENTENA AS 5 polske medlemmer. Her var det spørsmål om feriepenger for 2005, overtidsbetaling, lønn i arbeidsgiverperioden under permittering og lønn som var holdt tilbake for arbeidsgiver mente at gutta hadde jobba for sakte, sabotert. Etter et ryddig forhandlingsmøte hvor firmaets advokat var til stede ble de fleste «tvistene» ryddet av veien. Mesterjobb Human Resources Et medlem ble trukket for strøm og vask av leilighet når han slutta, selv om det i kontrakten sto fri bolig. Pengene er tilbakebetalt. ADECCO NORGE AS To medlemmer fikk advarsel. Medlemmene hevda at advarslene var et resultat av at de ikke ville jobbe mer enn normalarbeidsdag. Ble enige om at hvis ingen nye advarsler av samme karakter ble gitt i løpet av de neste 3 måneder trekkes advarslene tilbake. Medlemmene fornøyd med det resultatet. ADB MALERENTREPRENØR GJERT OLSEN En tidligere ansatt hadde ikke fått lønn for november i fjor. Etter mye fram og tilbake hvor det ble lovt utbetaling skjedde ingenting. Det ble derfor sendt et konkursvarsel og etter en telefon fra arbeidsgiver om at han nå ikke orka mer etter konkursvarselet er pengene utbetalt. Kr ,- før skatt. BERMINGRUD ENTREPRENØR AS Et medlem ble muntlig oppsagt i mars, og har bedt om forhandlinger med firmaet om dette. Dette har han ikke fått, med henvisning til at han var prosjektansatt. Ettersom både oppsigelsen og prosjektansettelsen er å regne som ulovlige, ba foreningen firmaet om et forhandlingsmøte i begynnelsen av mai. Dette har vi ikke fått noe svar på. Saken er nå oversendt Fellesforbundets Distriktskontor Oslo og Akershus. LØVRAK ANLEGGSSERVICE AS Tre litauiske medlemmer har ikke fått feriepengene for 2007, i tillegg til at deler av lønna for 2008 har uteblitt. Foreningen fremsetter krav om etterbetaling av både lønn og feriepenger. Roy, Liv, Jonas, Julia, Odd Magnar. I hue på en gammal gubbe Tor Mostue Gamlekara forteller Mens jeg gikk i læra, havna jeg på en jobb i Asker. Byggherre var den kjente eiendomsbaronen Trygve Brudevoll. Her blei en luksusvilla ombygd til å bli enda mer luksuriøs. I tillegg blei det satt opp to boliger til tjenestefolket, samt et eget bygg med gymsal og diverse treningsfasiliteter. Et eksisterende svømmebasseng på tomta blei fylt igjen med bygningsavfall og betongslumper. Men alt søpla og betongen blei seinere gravd opp for å gjøre plass til et til et bomberum. (Den utenrikspolitiske situasjonen var ganske spent den gangen). Og som en av murera sa: «Brudevoll har så mye penger at han har ikke råd til å daue!» Den samme mureren karakteriserte Brudevoll som et «geitebein» som vel kan oversettes med noe sånt som jålebokk. Han kjørte rundt i en diger lilla-farga cabriolet av merket Cadillac («fordi Cadillac er verdens beste bil,» som han sa), og på et byggemøte måtte han plutselig stikke «for å rekke flyet til Helsinki. Jeg må kjøpe gardiner til kjøkkenet, finnene er så dyktige på tekstiler». Osv., osv. «Geitebein»-karakteristikken var grei nok. Men alt dette er utenomsnakk. Foruten mureren sitert over, besto laget av godt voksne gubber tett opp til pensjonsalderen. Og som alltid når eldre gutter kommer sammen blei det mye prat og historier fra gamle dager. Her skal jeg forsøke å gjenfortelle en av dem. I det nazi-okkuperte Norge anstrengte Quisling-regimet seg for å innsette sine folk til å lede fagforeningene. Så blei også gjort i Murernes Union. En av disse var en murer ved navn Gunnar. Om han var noen overbevist nazist er vel heller tvilsomt. Han var heller kjent for å være ganske naiv. Han var videre kjent for ikke å spytte i glasset. Men krigen tok slutt. Nazi- Tyskland lå med brukket rygg. Quisling og hans leiesvenner var arrestert. Og oppgjørets time var kommet. Så også i Murernes Union. Medlemsmassen i foreningen var delt i to: Arbeiderpartiet gikk inn for at Gunnar & co. skulle ekskluderes fra foreningen (noe som på den tida betydde de facto yrkesforbud). Kommunistene mente at de skulle få beholde medlemskapet hvis de gjorde selvkritikk. På et stappfullt medlemsmøte blei saken avgjort. Kommunistenes linje vant med knapt flertall. Gunnar måtte opp på talerstolen. Gråtende fikk han stønna fram: «Gutter! Jeg angrer veldig på det jeg har gjort! Men jeg kan love dere en ting gutter, på ære og samvittighet: Jeg skal aldri gjøre det mer!» Opp gjennom tidene har det i Murernes Union vært framsagt mange replikker som har ført til rungende latter. Men ingenting har noen sinne kunnet konkurrere med det latterbrølet som nå fulgte. Ordstyreren forsøkte å gå videre på dagsorden. Men måtte gi opp. Stadig var det spøkefugl i salen som ropte: «Jeg skal aldri gjøre det mer!» Med påfølgende skoggerlatter fra salen. Ordstyreren ga opp. Resten av dagsorden blei utsatt til neste møte.

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner GI D E R F ORENIN IKKE STÅ ALEINE! I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner og sosial dumping er virkeligheten for stadig flere.

Detaljer

Lønn lærling Vedlegg til lærekontrakten fra 01.04.14

Lønn lærling Vedlegg til lærekontrakten fra 01.04.14 Lønn lærling Vedlegg til lærekontrakten fra 01.04.14 2 år i bedrift: Lærlinger avlønnes etter følgende prosentskala. (Grunnlaget for beregning av lønnen er nyutdannet fagarbeiders fortjeneste.) Måneder

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Hva kan de tillitsvalgte og andre i NTL gjøre? 26.09.2013 1 - Dette er «skrubben» og ikke selve kjøkkenet. Vi skulle gjerne ønske vi hadde mere plass,

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Kulturforskjeller og utfordringer. Forsvinner de useriøse? Stein Bjørndal. Seniorinspektør Arbeidstilsynet Oslo Arbeidstilsynet 1 O Państwowej Inspekcji

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms!

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Vi trenger DEG som medlem! Annonsen utløper: ALDRI!!!!!!! -Hvordan er vår organisasjon

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012 Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

SERIØSE KONTRAKTBESTEMMELSER. Innlegg for KS 24.9.2015, Bjørn Kuvås

SERIØSE KONTRAKTBESTEMMELSER. Innlegg for KS 24.9.2015, Bjørn Kuvås SERIØSE KONTRAKTBESTEMMELSER Innlegg for KS 24.9.2015, Bjørn Kuvås KORT OM STATSBYGG Byggherre Utleier/forvalter Rådgiver STATSBYGG SOM INNKJØPER Investerer i byggeprosjekter for ca. 3 mrd. årlig Kjøper

Detaljer

Seminar om lærlingsituasjonen. Opplæringskontoret for tømrerfaget

Seminar om lærlingsituasjonen. Opplæringskontoret for tømrerfaget Seminar om lærlingsituasjonen Arvid Søgaard Opplæringskontoret for tømrerfaget Fafo Arbeidstakere i byggenæringen g Hvem er de, hvor kommer de fra og hvor går de? Rapporten konkluderte med at næringen

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012 Viseadministrerende direktør Anne Jensen Døråpner for servicesektoren Næringsorganisasjon med medlemmer innen alle former for tjenesteleveranser også til

Detaljer

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift?

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? KS Bedriftenes møteplass 2013 Quality Expo Hotel, Fornebu 9. april 2013 Advokat Hanne Lyngstad Solberg, KS Advokatene Vikarbyrådirektivet skapte reaksjoner

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Påstand om diskriminering - ulike arbeidsvilkår - nasjonal opprinnelse

Påstand om diskriminering - ulike arbeidsvilkår - nasjonal opprinnelse Vår ref.: Dato: 09/1916 17.08.2012 Påstand om diskriminering - ulike arbeidsvilkår - nasjonal opprinnelse Sammendrag To polske statsborgere kom til Norge for å arbeide for Adecco Norge AS, divisjon bygg

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

PENGESPILLAVHENGIGHET ARBEIDSLIVETS NYE UTFORDRING!!

PENGESPILLAVHENGIGHET ARBEIDSLIVETS NYE UTFORDRING!! BHT-AVISA Nr 1, Juni 2007 21. årgang PENGESPILLAVHENGIGHET ARBEIDSLIVETS NYE UTFORDRING!! Har du ansatte med økende sykefravær og korttidsfravær? Er det hyppige avbrekk? Forsvinner noen fra arbeidsplassen

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge NORSK Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Informasjon til arbeidstakere fra Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn Velkommen som arbeidstaker i Norge Fellesforbundet

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

SERIØSITET ENDRINGER I BLÅBOKA OG SHA-PLANEN. Frokostmøte 16.9.2015

SERIØSITET ENDRINGER I BLÅBOKA OG SHA-PLANEN. Frokostmøte 16.9.2015 SERIØSITET ENDRINGER I BLÅBOKA OG SHA-PLANEN Frokostmøte 16.9.2015 AGENDA 0800: Velkommen og servering av frokost 0815: Innledning v/ byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg 0830: Blåboka nye kontraktkrav

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

ØKT BEMANNING? INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver. Glass og Fasadeforeningen

ØKT BEMANNING? INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver. Glass og Fasadeforeningen ØKT BEMANNING? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Foto: Shutterstock Glass og Fasadeforeningen Utgitt av Glass og Fasadeforeningen i samarbeid

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Innleie ikke bare bare Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Tema/avgrensninger - Innleie - intro - Innleie fra bemanningsselskap vs. fra produksjonsbedrift - Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service

Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service ENDRET VED: Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service ÅRSMØTE 16. OKTOBER 2003, REVIDERT 25. OKTOBER 2006, REVIDERT 24. OKTOBER 2007, REVIDERT 18. OKTOBER 2012, IKKE ENDRET 23. OKTOBER 2013, REVIDERT

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

3, 7018 +47 73 96 60 00, +47 94 000 111, 993 168 335 VI TILBYR KAPASITETEN DU TRENGER!

3, 7018 +47 73 96 60 00, +47 94 000 111, 993 168 335 VI TILBYR KAPASITETEN DU TRENGER! VI TILB DU Y R KAPASITETEN TRENGER! Svane Bemanning AS Er et landsdekkende bemannings selskap fleksible og effektive konsulent- og bemannings lengre oppdrag innenfor Svane Bemanning AS Er i hovedsak en

Detaljer

Generelle forretningsvilkår arbeidsleie

Generelle forretningsvilkår arbeidsleie Generelle forretningsvilkår arbeidsleie Sammen med Oppdragsbekreftelsen gjelder disse Generelle forretningsvilkår arbeidsleie som People4you utfører for oppdragsgivere, om ikke annet uttrykkelig er avtalt

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Årsberetning 2013 Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Styrets sammensetning 2013 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Espen Lyse Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær Varamedlemmer:

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Innhold 1. Formål med Vikarhåndboken 2. Vår organisasjon 3. Fordeler som vikar 4. I oppdrag for Emerio 5. Timelister og lønn 6. Skattekort 7. Arbeidstid 8.

Detaljer

År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien.

År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien. År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien. Tilstede: For Kjemisk Forbund: Birger Blomkvist For arbeidstakerne: Ståle Pettersen,

Detaljer

SHIPKON Postboks 130 4297 SKUDESNESHAMN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

SHIPKON Postboks 130 4297 SKUDESNESHAMN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.09.2011 2011/17856 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Thor-Egil Mølstre tlf 406 14 333 SHIPKON Postboks 130 4297 SKUDESNESHAMN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Arbeidstilsynet

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. 1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt

Detaljer

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013 Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Agenda for dagen Innledning Hva er nytt og hva er ikke? Likebehandlingsprinsippet Tilgang til felles

Detaljer

Slik gjør vi det. Hans Hagby. erfaring fra en enkeltanskaffelse. Områdeleder SHA, miljø, kvalitet T2 OSL Gardermoen 08.12.2013

Slik gjør vi det. Hans Hagby. erfaring fra en enkeltanskaffelse. Områdeleder SHA, miljø, kvalitet T2 OSL Gardermoen 08.12.2013 Slik gjør vi det erfaring fra en enkeltanskaffelse Hans Hagby Områdeleder SHA, miljø, kvalitet T2 OSL Gardermoen T2 prosjektet Oslo Lufthavn Gardermoen PROSJEKTOMFANG Ny pir nord Utv. sentralbygget Omb.

Detaljer

Åpent arbeidsmarked. HMS-sjef Leiv Hillestad NCC Construction AS

Åpent arbeidsmarked. HMS-sjef Leiv Hillestad NCC Construction AS Åpent arbeidsmarked Utfordringer for HMS HMS-sjef Leiv Hillestad NCC Construction AS Åpent arbeidsmarked og HMS Et åpent arbeidsmarked gir også mange positive effekter: Faglig, dyktige håndverkere Løser

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet

Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet Møtt: Fritz (vara, trer inn som medlem), Terje, Knut Erik og Øystein. Knut meldte avbud og Aase er på ferie. Protokolltilførsler Godkjenning av styremøtereferat

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETER FRA EØS-/EFTA-OMRÅDET

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETER FRA EØS-/EFTA-OMRÅDET INFORMASJON TIL VIRKSOMHETER FRA EØS-/EFTA-OMRÅDET Driver du næringsvirksomhet i Norge? 1 Driver du næringsvirksomhet i Norge? Side 3: Opphold For å kunne jobbe i Norge, trenger de fleste en oppholdstillatelse

Detaljer

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 572 Forskrift om Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli

Detaljer

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1 Fagdager 5. og 6.11.2014 1 Magne Kristensen, seniorinspektør/faginspektør sosial dumping Tlf: 915 40 868 magne.kristensen@arbeidstilsynet.no www.arbeidstilsynet.no 2 Tema i dag: Litt om Lover og forskrifter

Detaljer

INFORMASJON TIL NORSKE VIRKSOMHETER. Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området?

INFORMASJON TIL NORSKE VIRKSOMHETER. Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området? INFORMASJON TIL NORSKE VIRKSOMHETER Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området? 1 Skal du rekruttere fra utlandet? Side 3: Opphold For å kunne jobbe i Norge, trenger de fleste en oppholdstillatelse

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Leveringsbetingelser. ABC Personell Vikar- og rekrutteringsbyrå AS

Leveringsbetingelser. ABC Personell Vikar- og rekrutteringsbyrå AS Leveringsbetingelser ABC Personell Vikar- og rekrutteringsbyrå AS ABC Personell AS Storgaten 39 0182 Oslo Telefon: 22 98 93 90 Telefaks: 22 98 93 91 E-post: adm@abcpersonell.no LEVERINGSBETINGELSER Dette

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer