Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtedato: Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 11:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr PS 12/1 PS 12/2 Tittel Årsmelding 2011 Harstad Eldreråd Reglement for politiske styringsorganer PS 12/3 Valg av arrangementskomité for Den Internasjonale Eldredagen 2012 PS 12/4 PS 12/5 PS 12/6 PS 12/7 Helse- og omsorgsplan for Harstad kommune Samarbeidsavtale - UNN HF og Harstad kommune Prosjekt "Nært og kjært" Evaluering av tildelingsenheten - sluttrapport fra konsulentfirma Orienteringer: Brev av fra Fylkesmannen om oppfølging av Demensplan 2015 Forslag til reguleringsplan for Hotell Arcticus, påbygg Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på ordførerens kontor. Harstad, 5.januar 2012 Ivar Østberg leder 1

2 Saksdokument Saksmappenr: 2012/22 Saksbehandler: Harriet Karlsen Arkivkode: 033 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /1 Kommunestyret ÅRSMELDING 2011 HARSTAD ELDRERÅD Saksdokumenter: Årsmelding 2011 Forslag til vedtak: 1. Harstad Eldreråd vedtar leders forslag av til Årsmelding for Harstad Eldreråd 2011 som sin Årsmelding. 2. Med hjemmel i Eldreloven 4 og Harstad kommunes Reglement for politiske styringsorganer , oversender Harstad Eldreråd sin Årsmelding for 2011 til behandling i Harstad kommunestyre. Ivar Østberg leder 2

3 Årsmelding 2011 Harstad Eldreråd Harstad Eldreråd har i 2011 fram til bestått av Ivar Østberg leder, Johanne Pedersen nestleder, Hjørdis Bergsås, Jarle Jakobsen, Liv Kristiansen og Magnar Stenhaug med Jarle Larssen, Bodil Hansen og Ottar Antonsen som varamedlemmer. Ottar Antonsen døde i august og vi lyser fred over hans minne. Kommunestyret valgte nytt Eldreråd under sak PS 11/130 den 27.10, bestående av Ivar Østberg, Hjørdis Bergsås, Jarle Larssen, Liv Kristiansen og Johanne Pedersen med Kurth Myrland, Ernst Værdal og Mona Aas som vararepresentanter. Eldrerådet forutsetter at Harstad kommunes Reglement for politiske styringsorganer endret av kommunestyret i sak 167/07, hvor det heter at Harstad kommunes eldreråd skal ha seks medlemmer blir endret, eller at det blir valgt ett medlem til. Harstad Eldreråd valgte i sitt konstituerende møte Ivar Østberg til leder og Johanne Pedersen til nestleder. Harstad Eldreråd har i 2011 hatt 9 møter i Representanter fra eldrerådet har deltatt på Generasjonskonferansen 2011 Å bety noe for andre i regi av Ungdommens fylkesråd og Fylkeseldrerådet i Troms i Tromsø i mars. Etter konferansen inviterte Harstad ungdomsråd Harstad Eldreråd på middag en velsmakende og hyggelig begivenhet. Eldrerådet deltok i mai på samlingen for eldrerådene i Sør-Troms i Hamnvik på Rolløya, Ibestad kommune. I september ble seminaret Vi tar eldrebølgen avviklet i Harstad med deltagelse fra eldrerådet. Den 31.august deltok leder av eldrerådet på Seniorsakens åpne møte om Eldreomsorgen i Harstad. Eldrerådet avsluttet året med Fagdag på Røkens Gård i desember, hvor Roger Rasmussen hadde forelesning om Smarthusteknologi og ny teknologi i helse- og omsorgssektoren. Representanter for eldrerådet ved arrangementskomiteen for Den internasjonale eldredagen og eldrerådets leder deltok i et studentprosjekt ved Høgskolen i Harstad som skulle gjennom film dokumentere den frivillige sektors betydning. Prosjektet To rette og ingen vrang. Vi deltok på premieren i slutten av mai. Vi har fortsatt vært representert i referansegruppen for Bergsodden sykehjem, arbeidsgruppe Helse- og omsorgsplan, Vi tar Eldrebølgen og Gruppen som arbeider med en plan for Universell utforming i Harstad. Leder eller nestleder har representert eldrerådet i kommunestyremøtene, formannskaps- møtene, møtene i økonomiutvalget og i Utvalg for omsorg. Arrangementet i Kulturhuset i forbindelse med den Internasjonale Eldredagen 1.oktober har vært planlagt gjennom en rekke møter, godt ledet av komiteens leder Liv Kristiansen med god hjelp fra komiteens øvrige medlemmer og medhjelpere i kommunen og kulturhuset. Avviklingen av forestillingen er økonomisk mulig gjennom Hålogaland Kraft sitt store bidrag sammen med Harstad kommune og Troms fylkeskommune og andre bidragsytere. Harstad Eldreråd har behandlet mange store saker. Allerede i januarmøtet ble skisse til forbedret fritaksordning for eiendomsskatt behandlet uten oppfølging fra administrasjonen. Eldrerådet ga også ga et godt og fyldig innspill til nasjonal helse- og omsorgsplan. Det dreide seg om Indremedisinsk virksomhet, Geriatri, Palliativ/lindrende behandling og slagbehand- ling. Eldrerådet har ikke fått tilbakemelding om eventuelt hvordan Harstad kommune har videresendt innspillene. Eldrerådet ga også innspill til høringssvar på kommunal helse- og omsorgslov og forslag til folkehelselov uten å få tilbakemelding om videre behandling. 3

4 Eldrerådet har videre engasjert seg i transportordningen for funksjonshemmede og deltatt på møter med fylkesråden for samferdsel. Rådet er blitt orientert om framdriften av prosjektet Bergsodden sykehjem og arbeidet med Harstad kommunes Helse- og omsorgsplan. I marsmøtet ble Tjenestebeskrivelse for hjemmesykepleie, praktisk bistand og sykehjem behandlet. Det ble gitt tilslutning til utvalg for omsorg sin innstilling med viktige tilegg/endringer vedrørende både Hjemmesykepleie, Praktisk Bistand og Sykehjem. Eldrerådet foreslo i møtet i mai, tilegg til mandatet for evaluering av Tildelingsenheten. Det gjaldt Oppfølging av målsetting om økonomisk drift av kommunen og Vurdering av klagebehandlingsprosedyren i forhold til FVLs bestemmelser ang. tidsfrister. Harstad eldreråd har videre bl.a. behandlet kommunens årsrapport og påpekt at 2/3 av omsorgsmottakere i kommunen er under 67 år, og at befolkningen under 20 år reduseres mens befolkningen over 67 år øker. Dette må det tas hensyn til i arbeidet med å få ballanse i kommuneøkonomien. Rådet har også behandlet tertialrapportene og saker om framdrift av Bergsodden sykehjem. I sitt møte i september behandlet rådet høringsutkast til Helse- og omsorgsplan Det ble satt ned en gruppe som innen skulle levere rådets synspunkter. Harstad Eldreråd var meget skuffet over at ikke var utarbeidet forslag til Handlingsplan etter så lang tids arbeid med planen. Arbeidsgruppen bestående av leder, nestleder og Jarle Jakobsen leverte en fyldig uttalelse til Ordfører og rådmann. I plandokumentet som omtaler kommunens Visjon og overordnet mål etterlyses begrepet verdig. I visjonen for tjenesteområdet helse og omsorg heter siste setning: God helse og omsorg for alle. Eldrerådet foreslo: God helse og verdig omsorg for alle. Til rådets skuffelse er dette ikke tatt med i planen som nå ligger til behandling i kommunen. Det ble arbeidet mye med kapittelet Strategi og tiltak da dette kunne danne grunnlag for den manglende handlingsplan. Kapittelets 9 områder med en rekke tiltak ble gjennomgått og det ble fremmet prioriterte forslag for alle områder. I det framlagte forslaget er det fremmet forslag til handlingsplan først fra 2015, noe Eldrerådet finner uhørt at vi ikke skal ha en forpliktende handlingsplan før i Harstad Eldreråd tok også opp behovet for at tannhelse skulle behandles på lik linje med øvrige helseutfordringer. Vi ba også om at det måtte etableres fritt tannlegevalg, slik det er fritt legevalg, for de som får fri tannlegebehandling fordi de er pasienter i hjemme- sykepleien. Dette ble til vår store undring avvist. Rådet vil ta opp disse forhold ved behandlingen av forslaget til Helse- og omsorgsplan Høstens store arrangement. Den Internasjonale Eldredagen 2011 ble avviklet 30.september for at vi skulle få hjelpere til rullestolbrukerne, de som benyttet seg av rullatorer og andre som trengte hjelp. Vi er takknemmelig for de som stilte fra asylmottaket, fra Røde Kors og fra Sanitetsforeningen. Vi er takknemmelig for hjelpen fra sykehjemmene og de som sto for transporten. Uten all denne frivillige bistand hadde vi aldri kunnet gjennomføre arrangementet. Vi har beredskap fra sykehusets akuttjeneste og kommune- overlegen parat, vi takker for det. Publikum koste seg over et godt og variert program, hvor bl.a. Eldrerådets nestor Hjørdis Bergsås leste dikt av Sølvi Ytterstad. Kaffen og bløtekakene som Tobjørns Catering serverer etterforestillingen settes det også stor pris på. Vi hadde invitert gjester fra alle kommunene i Sør-Troms regionråds nedslagsfelt, ETS-kommunene og Kommunene i HLK sitt område 10 kommuner i alt. Vi fikk besøk fra Bjarkøy, Kvæfjord og Tjeldsund. De øvrige kommunene hadde egne program. Foruten å markere at det er FN som har etablert dagen, håper vi at vi viser at Harstad er Attraktiv hele livet og at Det er artig å bli gammel i Harstad. Vi er avhengig av fortsatt økonomisk støtte for å klare et slikt 4

5 arrangement både fra offentlige og private bidragsytere hvor Hålogaland Kraft er den største med kr ,-. Takk! I møtet tok Eldrerådet igjen opp forslag om forbedret fritaksordning for eiendomsskatt. Det ble vist til ordninger både i Skedsmo og Moss. Formannskapet og kommunestyret fulgte opp, og rådmannen er bedt om å lage utkast til en forbedret ordning og legge forslaget fram for kommunestyret. Vi håper på en rask fremleggelse av en sak som tar hensyn til de av oss med minst økonomisk evne og til Nybyggerne i kommunen. Eldrerådet tok også opp en sak om et forsøk med fallforebyggende golvbelegg på Bergsodden sykehjem i samarbeid med NORSFETY As. Også dette ble til rådets store tilfredshet fulgt opp av Utvald for omsorg og kommunestyret. Også VHP ble behandlet med eldrerådets anbefalinger til kommunestyret. I kommunestyrets desembermøte benyttet leder Ivar Østberg seg av Innbyggernes spørretime og stilte spørsmål til ordfører Marianne Bremnes vedrørende enhetsleder/kommuneoverlegens forslag om dugnadsinnsats fra pårørende mellom kl 16 og 20 for å klargjøre kaffe og kveldsmat ved en sykehjemsavdeling. Østberg ba ordfører stoppe iverksetting av denne type ulovlig virksomhet, slik at det ikke blir nødvendig å klage kommunen inn til Fylkeslegen/Helsetilsynet. Harstad Ivar Østberg leder Harstad Eldreråd 5

6 Saksdokument Saksmappenr: 2012/24 Saksbehandler: Harriet Karlsen Arkivkode: 033 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /2 Kommunestyret REGLEMENT FOR POLITISKE STYRINGSORGANER Harstad kommunes Reglement for politiske styringsorganer ble endret av kommunestyret i sak 167/07, hvor det nå i heter at Harstad kommunes eldreråd skal ha seks medlemmer. Dette er i samsvar med Eldrerådsloven som 2, hvor det i første setning heter: Kommunestyret avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. I kommunestyresak PS 11/130 den ble det valgt 5 medlemmer til eldrerådet. Dette forutsetter at Harstad kommunes Reglement for politiske styringsorganer blir endret, eller at det blir valgt ett medlem til. Forslag til vedtak: 1. Harstad Eldreråd anbefaler Harstad kommunestyre å endre i Reglement for politiske styringsorganer, eventuelt å foreta tilleggsvalg på en representant til eldrerådet. 2. Harstad Eldreråd oversender saken til behandling i Harstad kommunestyre. Ivar Østberg leder 6

7 Saksdokument Saksmappenr: 2012/25 Saksbehandler: Harriet Karlsen Arkivkode: 033 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /3 VALG AV ARRANGEMENTSKOMITÉ FOR DEN INTERNASJONALE ELDREDAGEN 2012 Arrangementskomiteen for Den internasjonale Eldredagen 2011 besto av Liv Kristiansen, leder, Hjørdis Bergsås og Jarle Larssen. Siden Eldrerådet står som arrangør har rådets leder, Ivar Østberg deltatt i komiteens arbeid. Komiteen har fått bistand fra Ingeborg Skjervum og Solveig Rostøl Bakken fra kommunen og Ola M. Løkholm fra Kulturhuset. Som hovedsponsor er også Hålogaland Kraft tilbudt plass i komiteen. Forslag til vedtak: 1. Liv Kristiansen, leder, Hjørdis Bergsås og Jarle Larssen velges til arrangementskomite for Den Internasjonale Eldredagen Komiteen suppleres med Eldrerådets leder, og benytter seg av nødvendig hjelp fra kommunen og Kulturhuset. Ivar Østberg leder 7

8 Saksdokument Saksmappenr: 2012/26 Saksbehandler: Harriet Karlsen Arkivkode: 033 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /4 HELSE- OG OMSORGSPLAN FOR HARSTAD KOMMUNE FORSLAG TIL HELSE- OG OMSORGSPLAN FOR HARSTAD KOMMUNE Vedlegg: Forslag til Helse- og omsorgsplan Harstad kommune. Strategi og tiltak for perioden Høringsinnspill Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Kommunestyresak 09/100 Ingress: I kommunestyrets vedtak i VHP om planstrategi er det vedtatt å utvikle en langtidsplan for helse- og omsorgsområdet. Planarbeidet startet i desember 2009, med mål om å legge frem en plan til politisk behandling primo I planprosessen har det blitt vedtatt nye helselover som en del av virkemidlene i statlig samhandlingsreform. For å kunne legge frem en fremtidsrettet og helhetlig helse- og omsorgsplan har administrasjonen valgt å innarbeide lovkravene i planen, som har forsinket planprosessen noe. Et av hovedgrepene i nytt lovverk er at kommunen får et større og mer tydelig ansvar for å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Det lovfestes et prinsipp om at det er helse i alt vi gjør som skal omfatte alle tjenester. Dette får konsekvenser ved at lokale helseutfordringer skal inngå i planstrategien jmf plan- og bygningslov. Overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet skal være en del av kommuneplanen med politisk forankring. Kommunen får tydeliggjort sitt ansvar ved at det stilles krav til planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av virksomheten. Plikten om å ha en øyeblikkelig-hjelps-ordning (legevakt), utvides til også å være et tilbud som skal inneholde mottak av pasienter til døgnopphold. Slikt tilbud skal være på plass innen og er fullfinansiert fra statens side. Det innføres plikt for kommunen til å inngå samarbeidsavtaler med helseforetak om oppgavefordeling og samarbeidstiltak. Lovens setter krav til et omfattende samarbeid, både med private og offentlige aktører, kommuner, samt med pasienter, pårørende og frivillige organisasjoner. 8

9 Kommunen får økt økonomisk ansvar for å finansiere deler av spesialisthelsetjenesten. Slik plikt er i prinsippet fullfinansiert fra staten. Hensikten med en slik finansieringsplikt er å stimulere kommunen til å forebygge og å behandle pasienter på et lavere nivå enn sykehus. Harstad kommune får i 2012 økt sine frie inntekter med 27 mnok i forhold til nye oppgaver i samhandlingsreformen. Tildelingen er ment å dekke kommunens utgifter til medfinansiering av sykehusbehandling og kostnad for utskrivingsklare pasienter. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre vedtar vedlagt Helse- og omsorgsplan for Harstad kommune Saksopplysninger Bakgrunn Harstad kommunestyre har i sak 09/100, kommuneplan med tilhørende planstrategi for , vedtatt å utvikle en langtidsplan for helse- og omsorgsområdet. Hensikt Beskrive utfordringer som kommunen står overfor innen helse og omsorgssektoren de nærmeste 15 år. Det skal legges særlig vekt på de ti første årene i planperioden. I prosessen har det tilkommet utfordringer på hvordan kommunen skal ivareta tiltak og krav i forhold til nytt lovverk jmf samhandlingsreformen. Mål Helse- og omsorgsplanen skal gjelde for perioden og skal beskrive kommunens utfordringer. Det skal legges frem en plan som beskriver en fremtidig helse og omsorgstjeneste som dekker befolkningens behov basert på befolkningsutvikling, offentlige krav, samt kommunens forutsetninger og prioriteringer. Planen skal ha grunnlag i kommuneplanens visjon om velferd og helse: Livskvalitet for alle, med gode levevilkår og likeverdige tjenester. God helse og omsorg for alle. Tjenesten verdigrunnlag, Mestring Muligheter Mening, skal ivaretas. Målet var å legge frem en plan for politisk behandling ved årsskiftet 2010/2011. På grunn av behovet for å innarbeide krav og utfordringer i henhold til samhandlingsreform og nytt lovverk, ble tidsplan endret. Oppgave Prosjektbeskrivelsen hadde følgende mandat: Beskrive status dagens tjenester Fremlegge en oversikt over offentlige krav og behov, samt politiske prioriteringer, gitt i sentrale dokumenter Identifisere utfordringer og manglende tilbud, med spesiell vekt på befolkningsutvikling og ressursknapphet Fremme forslag til nye tiltak innen helse og omsorg, med tjenester som skal være dekkende for fremtidige behov, og tilpasset en fremtidsrettet, 9

10 forebyggende, initiativrik og entusiastisk kommune en attraktiv kommune hele livet Planen må gi oversikt og tiltak i forhold statlige føringer innen forbyggende helsearbeid og folkehelse Det må utarbeides en norm på ressurstildelingen innen sektoren som skal være basert på kommunens visjon og verdigrunnlag Ressursene strekker ikke til hva kan den enkelte bruker bidra med? Tiltak må være relatert til offentlige krav og føringer, befolkningens ønsker, samt kommunale prioriteringer Fremme forslag til tiltak som kan gjennomføres i samarbeid med andre kommuner, helseforetak, private og organisasjoner Prosess Prosjektorganisasjonen ble opprettet i desember 2009, med styringsgruppe og tre arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene ble organisert i funksjonsområdene behandling, forebygging og hjemmetjenester. Eldreråd, Råd for funksjonshemmede og Utvalg for omsorg har vært referansegruppe i prosessen. Rådmannen har vært ansvarlig for prosjektet. Organisasjoner og etater har fått skriftlig informasjon om planarbeider og det er informert om muligheter for innspill gjennom annonsering i dagspressen. Disse har hatt mulighet til innspill på utfordringer og komme med forslag til tiltak. Det ble gjennomført en åpen høring i april Harstad kommune presenterte fremtidsbildet i forhold til de utfordringer som vil komme i helseog omsorgssektoren, med påfølgende dialog. Det har i perioden vært gjennomført en rekke informasjonstiltak mot politiske partier, arbeidstakerorganisasjoner, interesseorganisasjoner og regionråd. Som en del av strategien med å få ut informasjon om utfordringer for fremtidens helse- og omsorgstjenester, er det gjennomført to fagkonferanser. Konferansen henvendte seg til kommunene i regionen, med fagfolk, ledere og politikere. Konferansens innhold ble evaluert til å være så bra at konferansen forsøkes videreført som et årlig tiltak. Kunnskapsgrunnlag Store deler av kunnskapsgrunnlaget i forslag til helse- og omsorgsplan, er hentet fra aktuelt lovverk, proposisjoner, St.meldinger og nasjonale utredninger. De viktigste dokumentene vil være: Prop.91L: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Prop.90L: Lov om folkehelsearbeid. Prop.115S: Kommuneproposisjon St.meld.nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen. St.meld.nr. 25 ( ). Mestring, muligheter og mening. St.meld.nr. 20 ( ). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. St.meld.nr.7 ( ). Et nyskapende og bærekraftig Norge. Meld.St.16 ( ): Nasjonal helse- og omsorgsplan NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene. NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt en sammenhengende helsetjeneste. Høring 10

11 Forslag til helse- og omsorgsplan for Harstad kommune, med strategi og tiltaksplan for perioden , har vært lagt ut på høring og til offentlig ettersyn. Planforslaget er forelagt Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune, Sør-Troms regionråd og Universitetssykehuset Nord-Norge for eventuelle innspill. Flere av elementene fra tilbakemeldingen, er innarbeidet i planen. Høringssvar er vurdert av styringsgruppen. Oversikt over innspill og vurdering av disse følger som vedlegg. Følgende har gitt tilbakemelding på høringsutkast: Fylkesmannen i Troms Sør-Troms regionråd Universitetssykehuset Nord-Norge Eldrerådet Fellesorganisasjonen Delta Fagforbundet Seniorsaken Planstatus Kommunal planstrategi for satte ingen føringer til hvilken type plan som skulle utarbeides, jmf reglene i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Planprosess ved utarbeidelse av helse- og omsorgsplan er ikke gjennomført i henhold til krav til kommunedelplan, men som temaplan. I følge ny planstrategi som vedtas høsten 2011, vil Helse og omsorgsplanen settes opp til ny rullering i Gjennomføring av prosess ved rullering av helse- og omsorgsplan, vil da bli i henhold til lovens krav og plan vil endre status til kommunedelplan. Elementer i planforslaget Det forslås å videreføre den strategi som har vært fulgt de senere årene (se vurdering). Kommunens strategiske prinsipper bygger på at tjenestene skal følge prinsippet om beste effektive omsorgsnivå (BEON). Fokus settes på forbygging og at behandling skjer ut fra pasientens bosted og skal skje i samhandling mellom alle utøvere, uavhengig av organisering og nivå. På overordnet nivå ønsker Harstad kommune å innrette sin helse- og omsorgstjeneste etter følgende strategiske prinsipper: Den enkelte er ansvarlig for egen helse Det skal tilrettelegges for egen mestring og deltakelse Forebyggende helsetjenester skal være grunnleggende Tidlig intervensjon prioriteres for å gi et tilbud på laveste nivå og omfang Helse og omsorgstilbudet skal i prinsippet gis til brukeren i eget hjem Behandlings- og korttidstilbudet skal organiseres i spesialiserte helsehus Botilbudet skal organiseres i omsorgssenter med ulike nivå Aktiv omsorg skal gjelde for alle grupper Fremtidsrettet infrastruktur skal støtte opp under tjenestetilbudet Samhandling mellom alle ledd i tjenesten Helse- og omsorgstjenesten skal være tilgjengelig Forsvarlighet og verdighet legges til grunn for all tjenesteutøvelse Ny helselovgivning gir kommunen økt ansvar innen helse og omsorgsområdet, samt at kommunen får en annen rolle enn tidligere. Denne rollen innebærer at kommunen får et større ansvar for helheten og som vil utfordre oss i forhold til økt behov for ressurser, spesielt på kort sikt. På sikt skal god forebygging føre til et mindre ressursbehov, men det vil gi økte kostnader å komme dit. 11

12 Kommunen ønsker å iverksette tiltak som skal forsterke fokuset på forebyggende arbeid, øke kompetansen for å sikre god kvalitet i alle ledd av tjenesten, effektivisere tjenestene og sørge for tilbud som ivaretar den enkeltes behov ved å: Utarbeide strategi og handlingsplaner for forebyggende arbeid og folkehelsearbeidet Utarbeide plan for det fremtidige kompetanse- og ressursbehov Utarbeide plan som viser kommunens behov for institusjonsplasser og boliger Etablere funksjon for lavterskeltilbudet familiens hus Forsterke fag og ressurs innenfor det forebyggende arbeidet Inngå forpliktene samarbeidsavtaler med alle deltakende parter Etablere lokalmedisinsk senter med funksjoner for rehabilitering og behandling Ta i bruk bedre IKT-løsninger, ta i bruk smarthusteknologi og omsorgteknologi Styrke den hjemmebaserte omsorgstjeneste Etablere økt kapasitet på dagsenter og aktivitetstilbud Etablere system for veiledning og støtte i pårørendeomsorgen Styrke omfanget og tilbud som skal sørge for gode sosiale relasjoner Forsterke behandlingsressursen i sykehjem Vurdering Hovedinnretningen i kommunens politikk for helse- og omsorgsområdet foreslås videreført. Harstad kommune har de senere år redusert antall institusjonsplasser og økt kapasiteten i hjemmebaserte tjenester. Det har vært en betydelig økning av bo- og behandlingskapasiteten innenfor feltet rus og psykiatri. Forebygging og rehabilitering har hatt økt fokus, og det er prioritert å bygge omsorgsboliger og fornye deler av sykehjemskapasiteten. Tjenesteorganiseringen har også endret seg fra å være generell, til å bli rettet mot spesifikke faggrupper. Tiltak og utvikling de siste årene gir kommunen en god basis for å utvikle tjenesteområdet i forhold til nye utfordringer og krav. Helse- og omsorgsplanen foreslår å videreutvikle dagens tilbud i retning av økt satsing på forebygging, fremfor behandling og reparasjon. I en tidlig fase vil det være økte kostnader knyttet til arbeidet med forebygging, men det antas at resultatet vil gi en helsegevinst og lavere driftskostnader over tid. Innenfor forebygging vil en sentral oppgave være å aktivisere og sosialisere personer for å utsette sykdom og forhindre sosial isolasjon. Den demografiske og epidemiologiske utfordring de neste årene vil utfordre kommunen på behovet for økt kompetanse, flere hender i omsorg og økte ressurser for å løse oppgavene. Utviklingen viser at det blir flere som trenger offentlige omsorgstjenester og færre yrkesaktive som skal yte i form av arbeidskraft og skatteinntekter. Kommunen har de nærmeste årene et visst tidsvindu før behovet for økning i behov for ressursene, boliger og behandlingsplasser setter inn. Dette tidsrommet må utnyttes ved å planlegge, bygge opp kapasitet og kompetanse for å være i stand til å ivareta økt omfang av tjenestebehov. Rådmannen viser til at tiltak i planen som medfører økte kostnader er ikke finansierbar i kommende VHP periode. Dette pga kommunens vanskelige økonomiske situasjon med behov for kostnadsreduserende tiltak på om lag 100 mill kr. pr år i planperioden. Ut fra dette kan derfor rådmannen ikke foreslå at 12

13 kostnadsøkende tiltak innarbeides i VHP før fra Planens handlingsdel tar utg pkt i dette. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen enhetsleder Leders kommentar: Helse og omsorgsplan ble send ut til møtet som sak PS 11/34. Planen sendes derfor ikke ut på nytt. Eldrerådet vedtok å utsette realitetsbehandlingen av planen til etter møtet i Utvalg for omsorg den 08.12, hvor forsker Siri Tønnesen og Sykehusprest Odd Bjarne Bruun hadde innlegg på temamøtet. Deres innlegg er sendt elektronisk til eldrerådets medlemmer tidligere. Det vises videre til Harstad Eldreråds høringsuttalelse til Helse- og omsorgsplanen Harstad kommune, behandlet på møte under sak PS 11/24 og oversendt pr e-post den til ordfører, rådmann, ass.rådmann og saksbehandler. Uttalelsen ble sendt i kopi til daværende eldreråd. Uttalelsen vedlegges. Det vises også til kommentar i Harstad Eldreråds Årsmelding for Det vises også til brev fra fylkesmannen i Troms av ref. 2007/ , Demensplan 2015 Den gode dagen Fire år igjen, kor e vi nu?. Leder av eldrerådet vil i den forbindelse påpeke at Harstad Eldreråd allerede på sitt møte under sak 07/47 behandlet Demensplan 2015 Den gode dagen og fattet vedtak om å anbefale innarbeidet forslag i Demensplanen i arbeidet med Harstad kommunes Helse- og Omsorgsplan. Dette er ikke fulgt opp, men må i følge fylkesmannen skje i årene fram mot Vurdering: Eldrerådet viser til sin behandling av Demensplan 2015 i desember 2007, Fylkesmannens brev av vedrørende Demensplan2015 Den gode dagen Fire år igjen, kor e vi nu?, og planforslagets understrekning nødvendigheten av å tilby dagtilbud til hjemmeboende demente. Planforslaget understreker at det i tillegg til å redusere kostnadene for å oppnå ballanse i kommuneøkonomien også må skaffes rom for å prioritere nye nødvendige tiltak. Eldrerådet mener dagtilbud til demente er et slikt nødvendig tiltak. Eldrerådet viser til sitt vedtak i sak PS 08/51 Boligsosial handlingsplan Planforslaget til Helse- og omsorgsplan viser til at denne Boligsosial handlingsplan skal rulleres og utvides til også å omfatte behovet for institusjonsplasser. Eldrerådet ga i sin høringsuttalelse til planforslaget uttrykk for skuffelse over manglende handlingsplan i forslaget. Fylkesmannen etterlyste også at planforslaget ikke inneholder prioriteringer av tiltak eller kostnadsbergninger. Svaret er: Kostnadsberegninger og prioritering av tiltak vil fremkomme i kapittel 9 om handlingsplan. Planforslaget som nå legges fram inneholder fortsatt ikke et slikt kapittel, men i kapittel 7.6 Handlingsplan, heter det: Handlingsplanen foreslås gjeldende for perioden Da Eldrerådet påpekte mangel av Handlingsplan var svaret: Tas til etterretning og 13

14 innarbeides i plan. Dette er ikke gjort og kan ikke aksepteres. Handlingsplanen blir lagt fram som vedlegg 1 og går fra 2015 til Eldrerådet oversendte sin Høringsuttalelse til Næringsplan den og pekte der på behovet for et rehabiliteringssenter for landsdelen som kan løse de samme oppgavene som Sunnås sykehus i nordområdet med Nordkalotten som opptaksområde. Med henvisning til kommunens ansvar i forhold til Samhandlingsreformen etterlyser Eldrerådet sitt forslag om: Nordkalotten rehabiliteringssenter Harstad. Eldrerådet registrerer også med forundring at vårt forslag om at Kommuneplan for Harstad sin visjon for tjenesteområdet helse og omsorg; Livskvalitet for alle med gode levevilkår og likeverdige tjenester. God helse og omsorg for alle., ikke kan utvides til God helse og verdig omsorg for alle. Eldrerådet henviser til planforslagets egen understrekning av verdighet i omsorgstilbudet, og til Forskrift om en verdig eldreomsorg, fastsatt ved kgl. res 12. november 2010, som trådte i kraft 1.januar Eldrerådet er fortsatt av den oppfatning at tannhelse er del av det som bør være et naturlig ledd i en Helse- og omsorgsplan. Pasienter som har tilbud om hjemmesykepleie har også rett til fri tannbehandling. De får imidlertid ikke beholde sin egen tannlege men må benytte seg av den offentlige tannhelsetjeneste. Vi har rett til fritt sykehusvalg og bør også ha fritt tannlegevalg med refusjon etter HELFO sine satser. Forslag til vedtak: Harstad Eldreråd anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Harstad kommunestyre vedtar vedlagte temaplan som Helse- og omsorgsplan for Harstad kommune. 2. Harstad kommunestyre ber rådmannen legge fram forslag til Handlingsplan for til behandling i junimøtet Harstad kommunestyre vedtar at kommuneplanens visjon for tjenesteområdet helse og omsorg skal lyde: Livskvalitet for alle med gode levevilkår og likeverdige tjenester. God helse og verdig omsorg for alle. 4. Harstad kommunestyre vedtar at rullering av Boligsosial handlingsplan og Institusjonsplan legges fram til behandling i junimøtet Harstad kommunestyre vedtar at tiltak som dagtilbud til demente, skal innarbeides i handlingsplan for å oppfylle forpliktelsene i forhold til Demensplan Harstad kommunestyre ber ordfører bl. a. gjennom KS-Troms å fremme forslag om fritt tannlegevalg for pasienter i hjemmesykepleien. Ivar Østberg leder 14

15 Høringsuttalelse til: Helse- og omsorgsplan Harstad kommune. Strategi og tiltaksplan for perioden Fra: Harstad Eldreråd Harstad I) Plandokumentet Harstad Eldreråd vil konsentrere sitt høringssvar til kapittel 8 i planen. Under overskriften Visjon og overordnet mål pekes det på Kommuneplan for Harstad sin visjon for tjenesteområdet helse og omsorg; Livskvalitet for alle, med gode levevilkår og likeverdige tjenester. God helse og omsorg for alle. Harstad Eldreråd sier seg enig i denne visjon, men anbefaler at ett helt nødvendig ord føyes til i siste setning: God helse og verdig omsorg for alle Harstad Eldreråd savner en innledende drøfting om forholdet mellom de enkelte planer i kommunenes planverk. Det er nødvendig nok en gang å slå fast forholdet mellom Virksomhetsplan Overordnet planverk og Sektorplaner. Ikke minst viktig er det å utarbeide konkrete handlingsplaner og samordne disse med bindene og forpliktende kommunale vedtak, så planverket ikke fremstår som verdiløst papirarbeid uten gjennomføringskraft. Harstad Eldreråd vil f.eks. peke på at vi under sak PS 08/51 behandlet Boligsosial handlingsplan og fattet et omfattende vedtak som vi fortsatt står på uten at dette har medført konkret handling på flere punkter. Harstad Eldreråd savner sterkt kapittel 9 Handlingsplan i høringsutkastet. Harstad Eldreråd anbefaler at det utarbeides forslag til prioritert handlingsplan før Helse og omsorgsplan Harstad kommune. Strategi og tiltaksplan for perioden legges frem til politisk behandling. Planen må etter Harstad Eldreråds syn behandler innen utgangen av II)Strategi og tiltak Harstad Eldreråd vil nå ta for seg de enkelte temaer i kapittel 8, og peke på de punkter rådet mener må prioriteres, og som derfor kan peke fram mot en handlingsplan. Harstad Eldreråd sier seg generelt enig i alle kapittelets strategier og forslag til tiltak, men mener altså at tiltakene MÅ prioriteres. Harstad Eldreråd vil derfor understreke følgende: Forebygging Harstad Eldreråd vil understreke at strategien om at forbygging skal være et prioritert område som meget viktig. Harstad Eldreråd vil peke på 4 kulepunkter: Etablere lavterskel tilbud etter prinsippene om Familiens hus som er tverrfaglig og omfatter alle nødvendige samarbeidsparter. Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med økte ressurser for helsesøster, skolelege og fysioterapeut i tråd med utviklingsstrategien for helsestasjons og skolehelsetjenesten. Helsestasjonen for eldre MÅ opprettholdes og videreutvikles. 15

16 Utarbeide tiltaksplan for forbygging av ulykker og skader. Jfr. Handlingsplan Harstad kommune Trygt og tilgjengelig. Tygge lokalsamfunn. Legge til rette for og stimulere befolkningen til fysisk aktivitet. Jfr. plan om Fysisk aktivitet og naturopplevelse. Eksempelvis Stien langs sjøen. Behandling og rehabilitering Harstad Eldreråd vil understreke at vi fortsatt må ha et kompetent lokalsykehus i Harstad som tilfredsstiller befolkningen i Sør-Troms og nordre Nordland sitt behov for medisinsk behandling og rehabilitering på lokalsykehusnivå. Harstad Eldreråd viser for øvrig til sin høringsuttalelse i sak PS 10/7 Lokalsykehusstrategi for Helse Nord Harstad sykehus. I denne uttalelsen pekte Harstad Eldreråd spesielt på; 1) Indremedisin, 2) Geriatri, 3) Palliativ/ lindrede behandling, 4) Slagbehandling og 5) Habilitering og Rehabilitering. Harstad Eldreråd vil også vise til uttalelsen fra eldrerådene i Sør-Troms vedr. Traumesykehus av Harstad Eldreråd vil peke på 4 kulepunkter: Etablere mobile fagteam for hjerte og lungesykdommer, demens, kreft/lindrende behandling/ omsorg ved livets slutt, rus, psykiatri, rehabilitering, som kan fungere som bufferteam ved plutselig oppståtte situasjoner. Etablere nye behandlingsplasser (ved Slottet helsehus) for personer med omfattende behov for behandling og omsorgstjenester. Etablere nye behandlingsplasser (ved Stangnes helsehus) for personer med demens med omfattende behov for behandling og omsorgstjenester. Realisere målsettingen i Demensplan Hjemmebaserte tjenester Harstad Eldreråd vil peke på 5 kulepunkter: Etablere dagsenter med 5 dagers drift for demente. Etablere dagsenter på Bergsodden. Etablere 10 korttidsplasser i sykehjem beregnet på avlastning. Kjøp av tjenester innen grønn omsorg. Samarbeid med NAV for å tilrettelegge for økt antall arbeidsplasser for arbeidstrening, samt varig tilrettelagte arbeidsplasser. Samhandling Harstad Eldreråd vil peke på 4 kulepunkter: Etablere koordinator funksjon mot eksterne samhandlingspartnere, spesielt med tanke på samarbeid med frivillige organisasjoner. Iverksette tiltak for bedre samhandling mellom pasient og behandler. Etablere rutiner for samhandling med rolle- og oppgavefordeling mellom psykiatritjenesten og barne- og ungdomstjenesten i kommunen og psykiatritjenesten i spesialisthelsetjenesten Søke samarbeid med Høgskolen i Harstad i forhold til etablering av utdanningstilbud for helse og omsorg, etablert i felleskap med kommunal behandlingsinstitusjon. Organisasjon Harstad Eldreråd vil peke på 5 kulepunkter: Antall lærlingeplasser økes. 16

17 For å sikre tilstrekkelig personellressurs i direkte pasientrettede tjenester, kan enheter tilsette personell tilsvarende 80 % av den ressurs sykefraværet representerer. Revisjon med tanke på tilpassing av tjenester som praktisk bistand, mattilbud/ernæring, trygghetsalarm, transport, hjelpemidler. Vurdering av det skal innføres terskelverdier/nivåer på totalt kostnadsbilde ved tildeling av tjenester som grunnlag for bestemmelse av type tjeneste. Alle enheter etablerer system for trenings- og mosjonstilbud for sine ansatte. Kompetanse Harstad Eldreråd vil understreke den gode strategi med tilstrekkelig ressurs og gode rutiner som skal sørge for tjenester med god kvalitet. Harstad Eldreråd vil peke på 2 kulepunkter: Iverksette et arbeid for å sikre at pasientsikkerheten er god, og delta i nasjonal kampanje. Kvalitetssikring av data i Profil basen. Teknologi Harstad Eldreråd vil understreke den gode strategi: Omsorgsteknologi og IKT skal tas i bruk og være med på å øke sikkerheten og kvalitet for brukeren. Dette må IKKE gå på bekostning av medmenneskelig kontakt og omsorg. Harstad Eldreråd vil peke på ett kulepunkt: Iverksette elektronisk meldingsutveksling mellom alle fagsystemene i helse- og omsorgssektoren, internt og eksternt. Bolig og institusjon Harstad Eldreråd sier seg enig i strategien og vil peke på 5 kulepunkter: Ferdigstille Bergsodden sykehjem med dagsenter uten flere forsinkelser! Rullering av boligsosial handlingsplan med kartlegging av dagens situasjon og fremskriving av bolig og institusjonsbehovet de neste 20 år, herunder vurdering av videreføring av nedlagte institusjonsplasser. (Jfr. det som tidligere er sagt om Boligsosial handlingsplan) Iverksette bygging av omsorgsboligprosjekt Gangsås med 48 enheter. Vedtak om ombygging av sykehjemsplasser til bolig med heldøgns omsorg og tilsyn i Melvik reverseres. Bolig med heldøgns omsorg og tilsyn etableres kun ved nybygg og ikke ved omgjøring avetablerte sykehjemsplasser. III) Tannhelse Harstad Eldreråd har i egne uttalelser, bl a i høringsuttalelsen om Lokalsykehusstrategi, sammen med eldrerådene i Sør-Troms og sammen med Fylkeseldrerådet, understreket at tannhelse MÅ få de samme betingelsene som helsetjenesten til de øvrige deler av kroppen. På side 31 i høringsutkastet er de nevnt som kan oppnå fri tannhelsetjeneste. Harstad Eldreråd er av den oppfatning at det på lik linje med det øvrige helsetilbud burde innføres egenandelsordninger og frikort etter HELFO sine satser for alle tannhelsepasienter. For å nyte godt av fri tannbehandling, må man benytte den offentlige tannhelsetjeneste. Man kan altså bli tvunget til å forlate sin tannlege over mange år for å oppnå fri behandling ved en offentlig 17

18 tjeneste som ofte er ustabil med stor variasjon av tannleger. Harstad Eldreråd er uenig en slik praksis. På side 59 i høringsutkastet redegjøres det for at departementet har startet en helhetlig vurdering av tannhelsefetet. På tross av at en ser mangler og utfordringer ønsker man ikke å vurdere utforingene og inntar en avventende stilling. Harstad Eldreråd er uenig i at Harstad kommune skal ta en slik passiv holdning til dette store problemet for mange eldre og unge i kommunen. Harstad Eldreråd anbefaler Harstad kommune gjennom KS, Troms fylkeskommune og sentrale politiske organer å fremme følgende krav: Det må innføres egenandelsordninger og frikort for alle tannhelsepasienter. Det må innføres fritt tannlegevalg etter HELFO sine satser for de pasientene som har fri tannhelsetjeneste. 18

19 Saksdokument Saksmappenr: 2011/6318 Saksbehandler: Brynjulf S. Hansen Arkivkode: G00 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /5 Utvalg for omsorg Kommunestyret Råd for funksjonshemmede SAMARBEIDSAVTALE - UNN HF OG HARSTAD KOMMUNE Vedlegg: Overordnet avtale mellom UNN og kommunene Tjenesteavtale 1 Tjenesteavtale 3 Tjenesteavtale 5 Tjenesteavtale 11 Rutine for melding av avvik Andre saksdokumenter: Prop.91L: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Prop.90L: Lov om folkehelsearbeid. Meld.St.16 ( ): Nasjonal helse- og omsorgsplan Prop.115S: Kommuneproposisjon Kommunestyresak 103/2011; Orientering om samhandlingsreformen Ingress: Samhandlingsreformen trådte i kraft og som en konsekvens av dette skal det inngås 1 overordnet og 11 tjenesteavtaler mellom helseforetakene og kommunene. I denne sak fremmes forslag til overordnet avtale og 4 tjenesteavtaler mellom UNN og kommunene. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre godkjenner forslag til Overordnet samarbeidsavtale mellom UNN og Harstad kommune Tjenesteavtale 1 Helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre. Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 5 Retninglinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra sykehus. Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Kommunestyret forutsetter at det tas en fortløpende evaluering av samarbeidet og avtalene. Arbeidet med evalueringen av nevnte avtaler bør starte så snart de resterende tjenesteavtaler er ferdig og senest tidlig høst Rådmannen bes følge opp avtalene slik det fremgår av saken. 19

20 Saksopplysninger I kommunestyremøte 25. august 2011 la rådmannen fram sak om Samhandlingsreformen. I St. meld. nr. 47 ( ) er det presentert enkelte grep og overordnede prinsipper som skal sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og på de store samfunnsøkonomiske utfordringene ved den demografiske utviklingen og endring i sykdomsbildet. Samlingsreformen skal bidra til en mer effektiv ressursbruk samlet sett, og sikre en bærekraftig utvikling av helse- og omsorgssektoren. Samhandlingsreformens mål kan hovedsakelig oppsummeres slik: Å angi rammene for en ny kommunerolle kommunenes oppgaver skal tydeliggjøres Økt innsats på folkehelse og forebygging Bedre legetjeneste i kommunene Understøtte en klarere pasientrolle/helhetlig pasientforløp Legge til rette for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjeneste Legge til rette for at spesialisthelsetjenesten kan utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Samhandlingsreformen består av to nye lover, endringer i 42 lover, opphevelse av 3 lover, samt nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden Det foreslås vesentlige endringer i spesialisthelsetjenesteloven, tilsynsloven, pasientrettighetsloven og helsepersonelloven. Det iverksettes et omfattende gjennomføringsprosjekt frem til Det er inngått en avtale mellom KS og HOD om gjennomføring av reformen. Det iverksettes et forskningsprosjekt for å følge med gjennomføring av reformen. I saken ble det presentert ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, ny lov om folkehelse og nasjonal helse- og omsorgsplan , samt utdrag fra Kommuneproposisjon 2012 samt konsekvensene for kommunen av de forskjellige forslag. Sentrale hovedtrekk i planen oppsummert Kommunens ansvar Lovforslaget innebærer at det blir en felles lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, til erstatning for kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Med andre ord oppheves det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. Et hovedgrep som gjøres i lovforslaget, er at kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenesten tydeliggjøres. Med et overordnet sørge-for-ansvar ønsker departementet å sikre at kommunene innenfor de rammer lov og forskrift setter, selv kan velge hvordan de vil organisere virksomheten og tjenestene ut fra lokale forhold og behov. I forlengelsen av dette ønsker departementet også å lovfeste en overordnet og profesjonsnøytral angivelse av kommunens plikter. Det er departementets vurdering at en slik regulering av kommunens plikter vil være mer dynamisk og anvendbar i forhold til helsefaglig utvikling og nye måter å organisere tjenestetilbudet på. Overordnet og profesjonsnøytral lovgivning vil understøtte tjenesteytelse på tvers av fagprofesjoner og samarbeid mellom deltjenester. Lovforslaget viderefører gjeldene ansvar og oppgaver som kommunen har i dag etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Dette gjelder både med hensyn til forebygging for å dempe behovet for helse- og 20

21 omsorgstjenester og med hensyn til at større deler av pasientforløpet kan håndteres i kommunens helse- og omsorgstjeneste i stedet for i spesialisthelsetjenesten. Finansieringsordningene i samhandlings-reformen, blant annet kommunal medfinansiering og finansiering av utskrivningsklare pasienter, vil legge til rette for økt aktivitet i kommunene ved at større deler av pasientbehandlingen kan finne sted i kommunene. Det foreslås imidlertid lovfestet to nye oppgaver for kommunene. Den ene oppgaven er innføring av en plikt for kommunen til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelige helse- og omsorgstjenester. Den andre oppgaven er at kommunene skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Videre tydeliggjør lovforslaget kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunen er den sentrale arenaen for folkehelse-, forebyggende- og helsefremmende arbeid, og departementet ønsker å tydeliggjøre dette arbeidet. Et annet sentralt grep i lovforslaget er å tydeliggjøre kommunens virksomhetsansvar for å tilby forsvarlige tjenester. Kommunens ansvar for å yte eller tilby forsvarlige tjenester er i dag indirekte og fragmentert regulert sammenlignet med spesialisthelsetjenesten. Det foreslås derfor en ny lovbestemmelse som presiserer at helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. I forlengelsen av dette forelås det også et lovbestemt krav om at alle virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten skal drive systematisk kvalitetsforbedrings- og pasient- og brukersikkerhetsarbeid. Pasienter og brukere, samt personell Lovforslaget innebærer at pasient- og brukerrettigheter knyttet til helse- og omsorgstjenester i all hovedsak videreføres, men samles i pasientrettighetsloven. I lovforslaget foreslås en plikt for kommunene til å oppnevne en koordinator for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Videre foreslås det at Fylkesmannen skal være felles klage- og tilsynsinstans for alle tjenester etter den nye loven. Det foreslås at helsepersonelloven i all hovedsak skal gjelde for alt personell som yter tjenester som omfattes av loven. Forslaget innebærer at personell som i dag yter tjenester etter sosialtjenesteloven i utgangspunktet vil omfattes av helsepersonellovens bestemmelser, herunder bestemmelser om krav til forsvarlig yrkesutøvelse og krav til taushetsplikt. Samhandling mellom kommunene og helseforetakene Et av hovedgrepene for å bedre samhandlingen er forslaget om å innføre et lovpålagt avtalesystem mellom kommuner og helseforetak/regionale helseforetak. I lovforslaget foreslås det å gi departementet myndighet til å stille krav om at dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk. Finansiering Et nytt grep om finansiering i lovforslaget er forslaget om å innføre kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Videre foreslås det at kommunen skal ha ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra dag én. Lovpålagte krav om lokale avtaler mellom kommuner og helseforetak I gjeldende lovverk finnes en del enkeltstående bestemmelser om samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Men det er ikke gitt pålegg om å drive med systematisk samarbeid eller å utarbeide avtaler om samarbeid på systemnivå. 21

22 Avtalene mellom kommuner og foretak er ulikt utformet. Enkelte avtaler har en ensidig fokusering på håndtering av utskrivingsklare pasienter, mens andre regulerer en rekke forhold. Avtalene etablerer gode rutiner for informasjonsoverføring, gode samarbeidsrutiner for innleggelse og utskrivning. Noen avtaler regulerer også veiledning og kompetanseoppbygging. I loven er det pålagt et avtalesystem som skal bidra til å iverksette og understøtte samhandlingsreformen. Lovteksten: 6-1 Plikt til å inngå samarbeidsavtale Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene. 6-2 Krav til avtalens innhold Det skal i tillegg til Overordnet avtale etableres avtaler innenfor flg 11 områder: 1. Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. 2. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus. 4. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd. 5. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. 6. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. 7. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. 8. Samarbeid om jordmortjenester. 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt. 10. Samarbeid om forebygging. 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. 22

23 Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres. 6-3 Frist for inngåelse av avtale Departementet kan fastsette en frist for når avtale som nevnt i 6-1 skal være inngått. Det kan settes ulik frist for de forskjellige kravene etter Innsending av avtaler til Helsedirektoratet De regionale helseforetakene skal sende avtaler som nevnt i 6-1 til Helsedirektoratet innen en måned etter at de er inngått, og senest en måned etter utgangen av frist fastsatt med hjemmel i Endring og oppsigelse av avtaler Avtalepartene skal årlig gjennomgå avtalen med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser. Avtalen kan sies opp med ett års frist. Når en av partene sier opp avtalen, skal det regionale helseforetaket varsle Helsedirektoratet. I denne saken behandles avtaler i hht pkt 1, 3, 5 og 11 over. Utdrag fra proposisjonen: Departementet mener at lovpålagte samarbeidsavtaler er et egnet virkemiddel for å oppnå samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten for å kunne tilby pasienter og brukere koordinerte tjenester og helhetlige pasientforløp når de har behov for det. Samarbeidsavtalene vil være av både praktisk og prinsipiell betydning for kommunens oppfyllelse av det lovpålagte ansvaret for den kommunale helseog omsorgstjenesten. Ansvaret for at det lovpålagte ansvaret for å inngå samarbeidsavtaler oppfylles, bør derfor legges på øverste politiske nivå i kommunen, hos kommunestyret, slik at politikerne blir orientert om og engasjert i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Forslaget om å legge ansvaret for å vedta avtalene på kommunestyret, er ikke til hinder for at kommunestyret overlater til administrasjonen å utarbeide og fornye avtalene. Det er inngått avtaler mellom helseforetakene og kommunene på grunnlag av den nasjonale rammeavtalen om samhandling på helse- og omsorgsområdet som er inngått mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Det forutsettes at de foreslåtte lovpålagte avtalene skal bygge videre på disse avtalene. Dessuten skal Helsedirektoratet i samarbeid med KS utarbeide et veiledningsopplegg, herunder standardavtaler og maler til samarbeidsavtaler. Dette vil antakelig føre til at avtalene over hele landet blir relativt like. Det vil være hensiktsmessig at partene i forbindelse med avtaleinngåelsen arbeider med å etablere en felles forståelse for hverandres ansvar og oppgaver, og dermed avdekker eventuell uenighet, misforståelser og eventuelle ulike oppfatninger eller tolkningstvil når det gjelder oppgavefordelingen. I avtalene skal det inngå et eget punkt som beskriver øyeblikkelig hjelptilbudet i kommunene. På den måten oppfordres partene til å se øyeblikkelig hjelp-tilbudene sine i sammenheng, og bli enige om løsninger som er hensiktsmessige både for kommunene, helseforetakene, og ikke minst pasientene. Dersom kommuner og foretak etablerer et samarbeid som skal legge til rette for alternative tiltak til innleggelse av pasienter i sykehus, for eksempel med 23