Magasin for fag, kultur og utdanning. Lektorbladet. Fokus på Arbeidsmiljø

Transkript

1 Magasin for fag, kultur og utdanning Lektorbladet Fokus på Arbeidsmiljø Nr årgang

2 norsk lektorlag mener Redelig ledelse. Destruktiv ledelse. Arbeidsmiljø er et ledelsesansvar, og det er en lederoppgave å sørge for at kritikkverdige forhold rettes på. Men hvis det er selve utøvelsen av ledelse som er kritikkverdig, blir det en tung prosess å få saken på bordet. I prinsippet skal det finnes varslingsrutiner som gir ansatte kanaler for å reise alvorlig kritikk på en betryggende måte. En undersøkelse om varsling i Hordaland fylkeskommune viser mye ugjort på området. AUD- rapport nr sier blant annet at til saman 34 % av respondentane oppgir at dei har opplevd eller vore vitne til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen i løpet av det siste året. Det er ein større del av dei som er tilsett i skolesektoren som har opplevd dette, enn av dei som er tilsett i fylkesadministrasjonen og tannhelsetenesta. Det som flest har opplevd eller har vore vitne til av kritikkverdige forhold, er destruktiv leiing. Deretter følgjer kritikkverdig arbeidsinnsats og mobbing/ trakassering. Krevende skoleledelse Lite tilsier at varslingsrutiner og arbeidsmiljø er verre i Hordaland enn i andre fylkeskommuner. Norsk Lektorlag registrerer dessverre enkelttilfeller av destruktiv ledelse over hele landet. Ikke minst er skoleledelse krevende. Ofte glemmer rektor sitt arbeidsgiveransvar når rettighetsbevisste elever og trange budsjetter skaper stress. Rektors ledelsesoppgave blir også dobbelt krevende fordi en rektor som selv fungerer dårlig i lederrollen, svekkes som pedagogisk forbilde og mangler troverdighet og autoritet som leder av skolens pedagogiske arbeid. Arbeidstilsynet.no peker på organisatoriske forhold som fører til psykososiale plager, og skriver at alle typer Det følger av høy utdannelse og høy kompetanse at man har vel begrunnede meninger om faglige oppgaver, og vel begrunnede meninger om hva som holder faglig mål. Om man likevel ikke gis myndighet til å avgjøre hvordan arbeidet skal utføres, oppleves dette som en belastning. miljøforhold kan sies å ha en psykisk og/eller sosial komponent. Særlig belastende er arbeidssituasjonen når det ikke er samsvar mellom høye krav og den hverdagsmakten en arbeidstaker har over hvordan arbeidet skal utføres, og når det er lite støtte fra ledelse og/eller kollegaer. Det følger av høy utdannelse og høy kompetanse at man har vel begrunnede meninger om faglige oppgaver, og vel begrunnede meninger om hva som holder faglig mål. Om man likevel ikke gis myndighet til å avgjøre hvordan arbeidet skal utføres, oppleves dette som en belastning. Slik er situasjonen i mange kunnskapsyrker, ikke minst innen utdanningssystemet. Særlig på to områder registrerer vi mange konflikter og mye frustrasjon i skolen. Det ene gjelder vurdering, dokumentering og elever som klager på karakterer. Det andre gjelder arbeidstidsordninger og arbeidsbelastning. Lydhør kunnskapsledelse Det har vært hevdet at akademikere, enten de er lektorer eller professorer, vanskelig lar seg lede. Dette kan henge sammen med at akademikere ganske nådeløst er i stand til å formulere kritikk av ledelsens beslutninger - som faglig sett uholdbare, ubegrunnede eller uopplyste. Dette gjør at ledelse i kunnskapsorganisasjoner ikke kan baseres på kommandostrukturer. Professor Tian Sørhaug ved UiO sier at autoritet er noe mer enn en overtalelse og noe mindre enn en ordre. (..) I den industrielle kapitalismen har autoritet vært sterkt knyttet til en styringsrett basert på eiendoms- og kontrollrett. Kunnskap er ikke noe som kan eies som en ting. Den må deles for å ha verdi. Kunnskapsutvikling handler mer om gjensidighet og tillit enn om regler og kontroll. Det heter at i moderne kunnskapsbedrifter sitter produksjonsmidlene mellom ørene på de ansatte, og hver ettermiddag når de ansatt går hjem, er bedriften konkurs. Det blir ledelsens oppgave å få de ansatte til å bringe produksjonsmidlene i bedriften tilbake hver eneste dag. Sett i en slik sammenheng blir dårlig psykososialt miljø og destruktiv ledelse et større problem for organisasjonen som helhet enn for den enkelte ansatte. Offentlig sektor har ikke råd til å la destruktiv ledelse passere. Det finnes neppe enkle oppskrifter på god kunnskapsledelse, men man kommer et godt stykke på vei med lydhørhet. Da er åpenhet og gode varslingsrutiner viktige verktøy. 2 Lektorbladet nr. 2-10

3 Innhold 8 Dårlig forebyggingsinnsats i skolen Faste spalter: Fra sentralstyret... s. 4 Fra generalsekretæren... s. 6 Jobben min... s. 32 Juridisk talt... s Norsk skole: ujevn med uklare forventninger TEMA: Fokus på arbeidsmiljø Dårlig forebyggingsinnsats i skolen... s. 8 Elevklager en arbeidsmiljøbelastning for lærerne... s. 12 Sykefravær som fortjent... s. 14 Tidsbruk en ledelsesutfordring... s. 15 Brukermedvirkning i byggeprosessen en nødvendighet?... s. 16 Oppfølging mot frafall... s. 17 Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune... s Tariffoppgjøret 2010: lønnsløft for lektorene! Aktuelt: Studentene velger tradisjonelt... s. 19 Ny grunnskolelærerutdanning i rute... s. 19 Norsk skole: ujevn med uklare forventninger... s. 20 Tariffoppgjøret i 2010: Lektorlønnen må økes!... s. 22 Kunnskapsløftet tung bør å bære?... s. 24 Norskfaget og behovet for forandring... s. 25 Pedagoger skolens healere?... s. 27 Bedre skolemiljø... s. 29 Overdreven PC-bruk i skolen... s. 30 Pensjonisttreff i NLL... s. 31 Forsidefoto: Scanpix (RF) LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 2 april årgang ISSN: X Akersgt. 41, 0158 Oslo Tlf.: , faks: E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Årsabonnement: kr. 350,- Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Tlf: Design & trykk: Flisa Trykkeri AS guro@flisatrykkeri.no Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB 3/10: 30.april, med utgivelse 4.juni Redaksjonen av dette nummer avsluttet 15. mars Lektorbladet nr

4 Fra sentralstyret Gro Elisabeth Paulsen Foto:Caroline Roka Tidsbruk og tidstyveri Det trengs en nyorientering innen ledelseskulturen på alle nivåer i skolen når det gjelder synet på tidsbruk: Tidsmessige konsekvenser av ulike oppgaver må utredes. Det sies stadig at Norges viktigste nasjonalformue ikke er oljefondet, men befolkningens samlede kunnskaper, skaperevne og arbeidsevne. I en slik sammenheng blir skolen et viktig ledd i verdiskapningskjeden, og barn og unge omtales som framtidas økonomiske ressurser. Hvis man forfølger denne økonomiske logikken, blir ressurssløsing i form av tidssløsing et viktig tema. De uker, måneder og år elevene tilbringer i skolen, skal ikke kastes bort. Skolen blir ikke et sted å være, men et sted å lære og et sted der man viser respekt for andre menneskers tid. I februar 2008 oppfordret Jens Stoltenberg til kamp mot alle tidstyvene i skolen og til å bruke skoletimene til god læring. Det såkalte Tidstyvutvalget, eller Tidsbrukutvalget, som var det offisielle navnet, ble oppnevnt. Utvalget avla rapport Tidsbruk også et problem i videregående skole Norsk Lektorlag ga innspill til det videre arbeidet mot tidssløseri under et høringsmøte i departementet i februar. Uvettig tidsbruk virker negativt, både på elevenes læringsutbytte, for undervisningspersonalets mulighet til å gjøre godt faglig arbeid og for skolens omdømme som arbeidsplass. Både lærere og lektorer sier at de trenger mer tid til skolens kjerneoppgaver. Arbeidstidsavtalens system med todeling av årsverket i arbeidsplanfestet tid styrt av skolens ledelse, og egendisponert tid, styrt av faglærer selv, gir en fleksibilitet og selvstendighet som de fleste lærere verdsetter høyt. Den grønne sonen som man selv disponerer, gjør det mulig å håndtere arbeidstoppene i forbindelse med karakteroppgjør og vurdering av store mengder skriftlige arbeider. Ulempen med denne grønne sonen er at den gjør det enkelt for arbeidsgiver å skyve stadig flere oppgaver inn i årsverket fordi tidsmessige konsekvenser ganske enkelt skyves videre ut i den grønne sonen. Dette har gitt grobunn for en ledelseskultur med mer fokus på å planfeste tid enn på å bruke denne tiden fornuftig. Resultatet blir tidspress og utilstrekkelig tid til kjerneoppgavene, et problem som er like påtrengende i videregående skole som i grunnskolen. Dette bekreftes blant annet av Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse våren 2009, som viser stort sammenfall med Tidsbrukutvalgets funn. Hele 63,6 prosent av lektorene melder om forverring av arbeidstidsordningene, og 56,2 prosent sier seg helt enig i at kravene til dokumentasjon og rapportering går ut over tid til undervisningsarbeid. Dette stemmer også med funn i rapport fra NIFU STEP 1 som skriver at både i videregående skole og i grunnskolen er lærerne bekymret for kravene til dokumentasjon og rapportering. Norsk Lektorlag beklager derfor at Tidsbrukutvalgets mandat ikke også omfattet videregående opplæring. Det trengs en bedre ledelseskultur når det gjelder tidsbruk i hele skolesystemet. Skoleeierne uten oversikt over tidsmessige konsekvenser i egne skoler? Norsk Lektorlag mener at kunnskapsminister Kristin Halvorsen har helt rett når hun sier at god ledelse er viktigste forutsetning for god tidsbruk. Hun høster lovord når hun selv lover at hun heretter skal sørge for å tidsfeste nye forslag og tiltak som kommer fra departementet, eller utrede tidsmessige konsekvenser som Tidsbrukutvalget oppfordrer til. Departementet og direktoratet kan bidra NIFU STEP 42/2009: Kunnskapsløftet tung bør bære? 4 Lektorbladet nr. 2-10

5 Morguefile til en bedre ledelseskultur ved å gjennomgå dagens regelverk, men det er først og fremst skoleeier, i egenskap av arbeidsgiver, som må endre holdninger når det gjelder tidsbruk. I prinsippet bør alle skolens oppgaver og tiltak per dags dato vurderes ut fra a) en analyse av tidsressurser som står til disposisjon, b) et kvalifisert overslag over tidsbruk for alle oppgaver som ønskes utført, c) en kvalifisert vurdering av kost/nytte i forhold til mål, d) en avveining og prioritering av oppgaver og tiltak. Tidsmessige konsekvenser av nye oppgaver kan først defineres dersom man allerede har en formening om tidsmessige konsekvenser av gamle oppgaver og dermed har en viss oversikt over status. Analyse av tidsressursene som ligger i arbeidstidsavtalen Norsk Lektorlag mener det trengs nærmere analyser av skolens arbeidstidsordninger slik at man får oversikt over hvor mye eller lite tid som faktisk står til disposisjon innenfor det totale årsverket. Vi har foretatt noen analyser som viser forholdet mellom tid og arbeidsbyrde for norsklærene. Når den meget knappe, disponible tiden relateres til innholdet i fagplanene, til elevenes rettigheter til individuelt tilpasset opplæring og individuelle vurderingssamtaler, til krav om dokumentasjon, til krav om yrkesretting innen ulike programområder, til kontakt med fagmiljøer og næringsliv osv., blir det mulig å avveie tidsbruk og ambisjoner. Mye tyder på et systematisk mis- forhold mellom elevenes rettigheter til individuell oppfølging og den arbeidstidsressursen som foreligger. Det er derfor urovekkende at en annen rapport om tid i skolen, fra Utredningsgruppen for årstimetall og eksamen, levert til Utdanningsdirektoratet , fremmer forslag i retning av å tillate skolene å drive timekutt i fagene. Det antydes et Lektorbladet nr

6 Fra sentralstyret timekutt på 10 prosent, men utredningsgruppen analyserer ikke de tidsmessige konsekvensene dette får, verken for elever eller faglærere som skal forholde seg til det samme innholdet i fagplanene men med færre undervisningstimer for elevene og færre arbeidstimer for faglærene. Utdanningsdirektoratet har hittil stått fast på at timetallet i læreplanene skal gjelde, men skoleeierne ønsker en mindre komplisert tidsplanlegging og økte muligheter for rasjonalisering og lønnsinnsparing. Norsk Lektorlag vil fraråde at Utdanningsdirektoratet tillater timekutt, fordi dette forverrer tidspresset på den enkelte faglærer og svekker den faglige oppfølgingen av elevene. Arbeidssituasjonen for både lærere og elever vil med andre ord forverres. Skolens troverdighet som institusjon Skolens troverdighet som institusjon er avhengig av et samsvar mellom elevenes rettigheter, de oppgaver som følger av læreplanene, og den arbeidstidsressursen som faktisk stilles til disposisjon. Ressursene til undervisningsoppgaver i videregående skole ble i sin tid dimensjonert for et kollektivt undervisningstilbud med få krav til dokumentasjon. Denne tradisjonelle dimensjonering av arbeidstid kan ikke imøtekomme elever og foreldre som forventer en individuell tilpasning som nærmer seg det som tidligere het privatundervisning, bare under skolens tak. Balanseringen av elevenes rettigheter mot fellesskapets ressurser er i siste instans et politisk spørsmål. Både nasjonale og lokale krav til dokumentasjon må dimensjoneres i forhold tidsbruk. Norsk Lektorlag mener at behovet for dokumentasjon av prosesser underveis kan reduseres dersom resultatene til slutt, altså elevenes læringsresultater, prøves og dokumenteres gjennom eksamener med bruk av eksterne sensorer. På barnetrinnet bør kartleggingsprøver og tidlig innsats fortsatt være et satsningsområde, men arbeidet med underveisvurdering på alle trinn bør forenkles mest mulig og styres av pedagogiske behov. Norsk Lektorlag mener at den strategien som ble valgt ved innføringen av Kunnskapsløftet, med nasjonale læreplaner med relativt åpne mål som skal brytes ned i utallige lokale læreplaner, er lite rasjonell og lite egnet til å sikre god kvalitet over hele landet. Arbeidet med veiledninger og vurderingskriterier til de nasjonale læreplanene i samtlige fag bør derfor intensiveres slik at vi så raskt som mulig kan bøte på dette. Fra generalsekretæren Medlemsvekst og organisasjonsutvikling Nok et år har Norsk Lektorlag opplevd solid medlemsvekst, og ekstra gledelig er det at veksten er størst blant de yngre aldersgruppene. Otto Kristiansen Foto:Caroline Roka Den økende oppslutningen om vår forening vitner om styrket lektorbevisshet, og den gir oss økt styrke i våre bestrebelser for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. En organisatorisk konsekvens av veksten er at en delegatordning til landsmøtet blir utredet. Medlemsvekst Revisorbekreftede medlemstall viser at medlemsveksten i 2009 ble på 13 %. Vi har dermed lagt bak oss nok et år med solid medlemsvekst, og den svært positive medlemsutviklingen vi har hatt siden 2001, ser dermed ut til å fortsette. Med tilsvarende vekst i 2010 vil vi ved neste årsskifte passere 3000 medlemmer med god margin. Ekstra gledelig er det at vi vokser mye i den yngre aldersgruppen, spesielt blant studenter. Gjennomsnittsalderen går stadig nedover. En illustrasjon på dette er at studentgruppen økte med 50 % i 2009, mens pensjonistgruppen økte med 11 %. 6 Lektorbladet nr. 2-10

7 Fra generalsekretæren Jeg tillater meg å hevde at det er Norsk Lektorlags fortjeneste at lektortittelen har overlevd, ja faktisk fått økt prestisje de siste årene, og at det er den styrkede lektorbevisstheten hos stadig flere som gjør at de søker til vår fagforening. Medlemsveksten så langt i 2010 har vært over all forventning og gir all mulig grunn til optimisme. Den viser at Norsk Lektorlag er det naturlige førstevalg som fagforening for stadig flere studenter og nyutdannede lektorer. Jeg tillater meg å hevde at det er Norsk Lektorlags fortjeneste at lektortittelen har overlevd, ja faktisk fått økt prestisje de siste årene, og at det er den styrkede lektorbevisstheten hos stadig flere som gjør at de søker til vår fagforening. Med økende medlemsmasse øker naturlig nok også vår innflytelse overfor arbeidsgiversiden og de organer som forvalter skole- og utdanningspolitikken. Vår representativitet styrkes ytterligere når vi ser den i sammenheng med det totale antall lektorer som er organisert i Akademikerne. Denne gledelige utviklingen vil vi bruke til å kjempe ufortrødent videre for å bedre lektorenes lønns- og arbeidsforhold og sikre kvaliteten i hele utdanningsløpet. Delegatordning Den positive medlemsveksten har medført at innføring av en delegatordning på landsmøtet har blitt aktuelt, og i den forbindelse fattet landsmøtet 2009 følgende vedtak: Landsmøtet ønsker delegatordning innført fra og med Landsmøtet i Sentralstyret bes utrede ulike modeller for en delegatordning og legge frem nødvendige forslag til vedtektsendringer på Landsmøtet i Sentralstyret har besluttet å gjennomføre en grundig utrednings- og høringsprosess i løpet av En komité på fem personer er oppnevnt for å utrede ulike modeller for en delegatordning. Komiteen består av Olav Myklebust, fylkesleder i Møre og Romsdal, Bjørn Frosthammer, fylkesleder i Nord-Trøndelag, Siv Paus Brovold, lokaltillitsvalgt på Frogn vgs i Akershus, Bente Stausland Skartveit, medlem på Stavanger katedralskole i Rogaland og generalsekretær Otto Kristiansen. Ovennevnte komité skal etter planen ha et første utkast til modeller for en delegatordning klar i begynnelsen av juni i år. Dette utkastet skal ut på en første høringsrunde hos fylkeslederne medio juni med en høringsfrist i slutten av august. Komiteen vil følge opp høringsinnspill på en fylkesledersamling i slutten av september, der også sentralstyret vil være til stede. På sentralstyremøtet tidlig i november er det meningen at sentralstyret skal avgjøre hvilke modeller som skal ut på en omfattende høringsrunde hos alle lokale tillitsvalgte. Denne høringsrunden skal etter planen foregå fra medio november til 31. januar Når denne høringsrunden er gjennomført, vil sentralstyret avgjøre hvilken modell/hvilke modeller det vil legger frem for landsmøtet i Straks avgjørelsen er tatt, vil den bli presentert for medlemmene slik at man kan få en grundig debatt før landsmøtet. For å forankre komiteens arbeid best mulig i organisasjonen i startfasen har sentralstyret oppnevnt en referansegruppe på åtte personer som skal representere menige medlemmer, lokale tillitsvalgte, ulike tariffområder og ulike geografiske områder. Det er meningen at delegatkomiteen skal rådføre seg med referansegruppen i fasen frem til første høringsrunde hos fylkeslederne. Sentralstyret har bevisst unnlatt å være representert i noen av komiteene, først og fremst for å sikre best mulig innflytelse fra lokale nivåer i organisasjonen, men også for å sikre en reell debatt i sentralstyret. Åpne seminarer Vi vet at de seminarene som har vært arrangert i tilknytning til landsmøtet, har blitt satt stor pris på av deltagerne. Flere av deltagerne har ytret ønske om at det ved en innføring av delegatordning fortsatt bør være mulig å delta på seminarene. Sentralstyret er meget tydelig på at det ved en innføring av delegatordning vil ta vare på de åpne seminardelene i en eller annen form. Slike seminarer reguleres ikke i vedtekter, men sentralstyret vil i sitt forslag for landsmøte i 2011 synliggjøre måter å avvikle åpne seminarer på. Nå er det å håpe at den planlagte prosessen, bidrar til en grundig debatt slik at sentralstyret kan få et best mulig beslutningsgrunnlag når det skal vedta sitt forslag, og at landsmøtet i 2011 får et godt grunnlag for å fatte sitt vedtak. Det er en svært vesentlig organisasjonsmessig endring som skal behandles, og da er det viktig at prosessen er åpen og grundig. Profesjonelt handlingsrom Selv om lektortittelen har styrket sin anseelse, og de skolepolitiske vinder blåser vår vei, er det et stykke igjen før vi kan hevde at lektorene har gjenvunnet sitt profesjonelle handlingsrom. De fleste skolepolitikere og skoleeiere snakker om lærerens betydning for elevenes skoleprestasjoner og hvor viktig det er å rekruttere godt kvalifiserte lærere og gjenreise lærernes autoritet. GNIST-kampanjen er ment å være et bidrag til dette. Disse store ord og gode intensjoner står i skarp kontrast til den skolehverdagen kommuner og fylkeskommuner bidrar til gjennom dårlige arbeidstidsordninger og mindre pedagogisk frihet for lærerne. Et profesjonelt handlingsrom forutsetter nettopp at læreren/lektoren betraktes som profesjonell og får den nødvendige tillit og fleksibilitet i arbeidshverdagen. En naturlig følge av å bli betraktet som profesjonell, er også at læreren får den nødvendige styringsretten i klasserommet. Lektorbladet nr

8 TEMA: Fokus på arbeidsmiljø Tilsynsrunden: Med skolen som arbeidsplass Hensikt: Bedre skolens systematiske forebyggende HMS-arbeid rettet mot sykefravær og utstøting. Målsetning: Gjennom tilsynssatsingen å bidra til at skoleeier og skolene settes bedre i stand til å jobbe systematisk og sikre at lokale arbeidsmiljøer gir grunnlag for en helsefremmende og en meningsfylt arbeidssituasjon for arbeidstakerne, med full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Hvem: Arbeidstilsynet ( i alle syv regioner). Når: Hvor: Over det ganske land. 418 skoler fikk tilsyn i Det vil bli gjennomført 300 nye tilsyn i Morguefile Resultat i 2009: Det ble gitt 2437 pålegg i De fleste av disse ble gitt fordi arbeidsgiver ikke har iverksatt hensiktsmessige helsefremmende tiltak for å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Tilsynet Med skolen som arbeidsplass - Dårlig forebyggingsinnsats i skolen Norske skoler har rutiner for å følge opp sykefravær, men de svikter i det systematiske arbeidet med å forebygge at folk blir syke av arbeidet. Det er Arbeidstilsynets konklusjon etter 538 tilsyn og 2437 pålegg i fjorårets store IA-satsing Med skolen som arbeidsplass. Av: Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Vi har møtt positive og ressurssterke ansatte som trives i jobben sin, og som gir mye for at elevene skal ha et godt læringsmiljø. Men våre tilsyn viser at skolene ikke jobber godt nok for at de ansatte selv skal ha et sunt og trygt arbeidsmiljø. Rutinene for å forebygge sykefravær og utstøting er ikke gode nok, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet gjennomførte i fjor 418 tilsyn i skoler og 120 tilsyn blant skoleeiere over hele landet. Tilsynsrunden har undersøkt hvordan skolene jobber systematisk for å skape et godt arbeidsmiljø 8 Lektorbladet nr. 2-10

9 som kan bidra til å forebygge sykefravær og utstøting. Arbeidstilsynets inspektører har i skoleprosjektet sett spesielt på hvordan skolene forebygger og håndterer arbeidsforhold som kan ha uheldige virkninger på ansatte og arbeidsmiljøet. Sentrale temaer i tilsynene har vært vold- og trusselsituasjoner, konflikter, omstillingsprosesser og inneklimasituasjonen. Lektorbladet tok en prat med prosjektleder Lene Cecilie Skahjem i Arbeidstilsynet med utgangspunkt i tilsynsprosjektets statusrapport for Hva var bakgrunnen for at tilsynssatsingen ble igangsatt? Arbeidstilsynets tilsynssatsing kom i gang bl.a. etter innspill fra partene og departementet og på bakgrunn av Arbeidstilsynets tilsynserfaring, henvendelser fra sektoren over tid og på bakgrunn av funn i et forprosjekt vi iverksatte i undervisningssektoren i 2008, sier Skahjem. Basert på lignende tilsynsrunder og generelle erfaringer, kan du beskrive hvordan du oppfatter status for HMSarbeidet i skolen? Våre tilsyn i undervisningssektoren i 2009 viser at det er mangler i systematikken og sikringen av et forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid flere steder. Vi ser at arbeidsmiljøarbeidet i varierende grad er satt på dagsorden i skolene og blant skoleeierne. Hovedansvaret for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ligger hos skoleeier (kommunalt/fylkeskommunalt nivå), og det er viktig at dette nivået gir klare føringer, forventninger og sikrer tilstrekkelig kunnskap om ansvarsfordeling og oppgaver knyttet til dette arbeidet også for underliggende virksomheter/skolene, forklarer Skahjem. Bes ta risikoen på alvor En SSB-rapport fra 2002 viste en økning i andelen lærere som rapporterte at de var utsatt for trusler og vold på arbeidsplassen. Samtidig viser tilsynsrapporten fra 2009 at halvparten av skolene som fikk tilsyn, manglet rutiner for å håndtere trusler og vold. Skahjem forteller at Arbeidstilsynets inntrykk er at hendelser knyttet til vold og trusler er en reell risiko for ansatte i skolesektoren, ikke bare knyttet til lærere, men også for andre yrkesgrupper ved skolen, som for eksempel SFOansatte, elevassistenter etc. Vi ser det som vesentlig å ta risikoen på alvor ved blant annet å ha beredskapsplaner som sikrer at virksomheten har rutiner for håndtering av eventuelle episoder/hendelser. Dette for å trygge de ansatte, samt å minimalisere de uheldige konsekvensene for dem som utsettes for vold eller trusler. Her er det viktig å ha noen tanker om hvordan det er forventet at den ansatte eventuelt skal opptre, gjennom rolleavklaring, ansvarsavklaring etc. Det er også viktig at beredskapsplanen sikrer at dette er et tema som jevnlig og systematisk blir tatt opp og diskutert på bakgrunn av det risikobildet som er til stede i virksomheten til enhver tid. Det er også viktig å ha rutiner som sikrer at ansatte som opplever uheldige belastninger knyttet til bl.a. vold og trusler, blir fulgt opp i etterkant, sier Skahjem. - Det er uheldig at mange skoler ikke har rutiner for håndtering av vold og trusler, men ofte ser man ikke behovet for slike rutiner før man står midt oppe i problemet, sier Skahjem. Arbeidstilsynet håper nå at mange skoler vil stå bedre rustet når det gjelder å håndtere nåværende og kommende utfordringer innenfor dette feltet. Etter din mening, på hvilket systemnivå kan rutinene endres for å bedre situasjonen når det gjelder vold og trusler? - Rutinene kan i mange tilfeller endres både på fylkeskommunalt-, kommunaltog virksomhetsnivå. De skriftlige rutinene må sikre at temaet er satt på dagsorden, og at virksomheten gjennomfører en risikovurdering jevnlig og systematisk av hvor sannsynlig det er at slike hendelser Forebygging av vold og trusler på jobben Arbeidstilsynet har i samarbeid med hovedorganisasjonene utviklet en brosjyre med informasjon om hvordan en kan forebygge og håndtere vold og trusler på jobben. Brosjyren kan fås ved henvendelse til NLLs sekretariat. Arbeidstilsynets konkrete råd til arbeidstaker: Be om opplæring i hvordan du skal håndtere truende situasjoner. Dersom du opplever at noen er truende, er det viktig å opptre rolig. Du bør alltid snakke med noen etter vold eller trusler om vold. Slik gjennomføres tilsynene: 1.Skoleeier og skolene blir varslet i forkant av tilsynene. 2.Selve tilsynet ved en skole tar ca. fire timer. Først møter Arbeidstilsynet ledelsen og verneombudet, eventuelt andre som har formelle roller i arbeidsmiljøarbeidet. Deretter har Arbeidstilsynet møte med fire til åtte ansatte som leder, verneombud og tillitsvalgte har plukket ut. Så gjennomføres et oppsummeringsmøte med skoleeier, der også representanter fra de besøkte skolene er tilstede. 3.I etterkant skriver Arbeidstilsynet sine tilsynsrapporter, eventuelt med varsel om pålegg deretter vedtak om pålegg. 4. Påleggene følges opp fra Arbeidstilsynets side inntil virksomheten har oppfylt de vilkårene som har blitt satt. Det blir gitt tidsfrist i forhold til dette arbeidet. 5. Følges ikke dette opp fra virksomheten innen tidsfristen, varsles det eventuelt tvangsmulkt. Dette skjer i tråd med Arbeidstilsynets retningslinjer for tilsynsarbeidet. Lektorbladet nr

10 TEMA: Fokus på arbeidsmiljø Som ansatt skal du vite: hvordan du skal melde avvik (uønskede hendelser) Morguefile hvordan du kan rapportere om opplevde samarbeidsutfordringer/ konflikter hvordan det er forventet av du skal opptre ved en eventuell vold og/ eller trusselepisode hvordan aktivitetsplikten arter seg i en eventuell sykefraværsoppfølgingsprosess hvordan eventuelle klager på deg eller kollegaer fra elever og foreldre vil bli håndtert Arbeidsmiljøloven stiller krav til arbeidsgiver når det gjelder systematisk arbeid for å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfullt arbeid... Slik gjør de beste det: De skolene og skoleeierne som arbeidet systematisk forebyggende, beskriver Arbeidstilsynet med følgende kjennetegn: En aktiv ledelse og aktiv vernetjeneste er viktig for et velfungerende HMS-arbeid på arbeidsplassen Kunnskap og avklaring av roller i forbindelse med det systematiske HMS-arbeidet Eget arbeidsmiljø er systematisk satt på dagsorden for å sikre kunnskap og medvirkning fra ansatte i dette arbeidet Medvirkning er en forutsetning for et levende forebyggende arbeidsmiljøarbeid, og en viktig forutsetning for at nødvendige og hensiktsmessige tiltak og rutiner iverksettes og benyttes. vil kunne skje hos dem basert på den ansattgruppe, den elevgruppen, den foreldregruppen etc. som virksomheten har i den perioden. Det er viktig at temaet diskuteres: Hvilke forventninger har skoleledelsen til ansatte hvis det skulle oppstå slike situasjoner? Hva er akseptabel adferd? Hvilken standard skal skolen/virksomheten ha overfor slik adferd, eventuelt fra elever, eventuelt fra foreldre, eventuelt fra andre..? Hvor like skal ansatte være når det gjelder hva som er akseptabelt? Plikter å gi opplæring Skahjem forteller at virksomheten også har en plikt til å opplyse og gi ansatte tilstrekkelig opplæring knyttet til det risikobildet som ansatte står overfor i sitt arbeid også knyttet til vold og trusler. Skriftlige rutiner bør beskrive hvordan og når dette arbeidet skal gjøres på en hensiktmessig og reell måte. Noen ting må gjentas regelmessig for å gjøre deg best mulig rustet til å håndtere en vanskelig situasjon. Man kan sammenligne opplæring i håndtering av vold og trusler med førstehjelpskurs man trenger å holde fokuset oppe og å få regelmessig trening, sier Skahjem. Mangelfulle rutiner I pressemeldingen som fulgte rapporten for 2009 står det at utfordringene er påfallende like over hele landet. Kan de gjennomgående mangelfulle rutinene beskrives som en systemsvikt? Arbeidsmiljøloven stiller krav til arbeidsgiver når det gjelder systematisk arbeid for å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfullt arbeid, med full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Et av virksomhetens viktigste redskap for å sørge for dette er et levende, systematisk HMS-arbeid. Plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler den som er ansvarlig for virksomheten. Dette skal imidlertid gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, jfr. arbeidsmiljøloven 3-1 (1). Formålet er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for samtlige arbeidstakere i virksomheten, i alle ledd. Av den grunn er det vesentlig å ha avklart roller, ansvar og forventninger når det gjelder dette arbeidet, samt sikre kunnskap og forståelse omkring hensikten med dette arbeidet i alle ledd i virksomheten. Men i dette tilfellet er det også viktig at man har klare rutiner på kommunalt- og fylkeskommunalt nivå. Mange pålegg knyttet til inneklima Ca. halvparten av skoleeierne som fikk besøk av Arbeidstilsynet i 2009, fikk pålegg om utbedringer innen det systematiske arbeidet med inneklima. Disse skolene manglet rutiner for å sikre løpende kartlegging, vurdering og rapportering av forhold for å sikre inneklima i skolebyggene. Fordelingen 10 Lektorbladet nr. 2-10

11 av påleggene viser seg å være rimelig likt fordelt nasjonalt, men det er gitt få reaksjoner på dette området blant privatskolene. Hva er de vanligste svakhetene tilsynet avdekket når det gjelder inneklima? Kommune/fylkeskommune/skoleeier forventes å ha skriftlige rutiner for løpende vurdering og rapportering av forhold og hendelser som kan innvirke på inneklima og arbeidstakernes helse. De skal ha utarbeidet drifts- og vedlikeholdsplaner som kan sikre en tilfredsstillende velferdsmessig standard, og som ivaretar utbedring av forhold som har eller kan få negativ innvirkning på arbeidstakernes helse. Problemer med tilrettelegging I tilsynsrapporten for 2009 beskrives det hvordan Arbeidstilsynet gjennom dialogen med ansatte og ledere har fått inntrykk av at skolesektoren har utfordringer knyttet til å gjennomføre generelle tilretteleggingstiltak. Det fremkommer også at ansatte til tider opplever det å være sykemeldt som belastende og derfor heller velger å komme på jobb med helseplager. I forbindelse med eget sykefravær virker det ikke uvanlig at en del ansatte utarbeider timeplaner og undervisningsopplegg for sine vikarer. Enkelte gir uttrykk for at en del foreldre og elever også fort blir frustrerte og misfornøyde hvis skolens ansatte er borte fra arbeidet, hyppig eller i en periode. Inntrykket er at det i visse tilfeller oppleves mer belastende å være sykemeldt enn å gå på jobb med helseplager. Et forbedringspotensial Direktør Ingrid Finboe Svendsen mener det ligger et forbedringspotensial i skolene og hos skoleeier i å sikre et aktivt og systematisk arbeidsmiljøarbeid. Sykefraværssituasjonen kunne ha vært bedre enn den er i dag dersom flere arbeidsgivere jobbet systematisk med helse-, miljø og sikkerhet, slik de skal etter arbeidsmiljøloven. Jeg vil rette oppmerksomheten mot lederes ansvar for å forebygge at folk blir syke av jobben. Mange arbeidsgivere har i stor grad forstått IA-avtalens intensjon med å tilrettelegge og følge opp etter at ansatte er blitt syke. Men den kanskje viktigste jobben er å forebygge og tilrettelegge før sykefravær inntrer. Her ligger det et uforløst potensial som arbeidsgivere for alvor må ta tak i, sier Finboe Svendsen i en pressemelding. Arbeidstilsynet påpeker følgende arbeidsmiljøutfordringer i skolesektoren: En av tre besøkte skoler mangler rutiner som kartlegger og risikovurderer utfordringer knyttet til mellommenneskelige forhold og hvordan arbeidet er organisert og tilrettelagt. En av tre besøkte skoler mangler skiftlige rutiner for å melde fra om og håndtere uønskede hendelser. Det viser seg også at ansatte i skolene i flere tilfeller har manglende kjennskap til bruken av disse systemene. Halvparten av de besøkte skolene mangler rutiner for å håndtere eventuelle konflikter, klager fra elever og foreldre, vold, trusler og omstillinger. Det er gitt færre pålegg knyttet til sykefraværsoppfølging. De fleste besøkte skolelederne og skoleeierne har kjennskap til og skriftlige rutiner for å følge opp sykefravær. 85 prosent av de besøkte skolene utarbeider oppfølgingsplaner ved 6 ukers fravær og gjennomfører dialogmøter etter 12 ukers sykefravær. Mer enn halvparten av skolene mangler systematisk sikring av vedlikehold, og de mangler rutiner for å kartlegge, vurdere og sikre inneklimaet i skolebyggene. Tilsyn med inneklima i skolene har i 2009 vært rettet mot skoleeierne. Arbeidstilsynet fortsetter med nye skoletilsyn over hele landet i Grunnleggende utfordringer I rapporten som oppsummerer tilsynsrunden i 2009, skriver Arbeidstilsynet at deres inntrykk er at de ansatte i sektoren gjennomgående har vist et stort engasjement, faglig stolthet og stor omsorg for elevenes velferd og fagutvikling. Mange ytrer likevel bekymring og noe uro knyttet til endringene og det bildet som skapes av skolesektoren i Norge den siste tiden. Dette er faktorer som beskrives av så mange skoleansatte at Arbeidstilsynet mener de er gjennomgående: Opplevelsen av høy/økende arbeidsbelastning f. eks. økte dokumentasjonskrav og andre arbeidsoppgaver Opplevelsen av hyppige omstillinger/endringer Opplevelsen av økende grad av krevende elevatferd (opplevd mangel på kompetanse til å håndtere situasjoner, og opplevd mangel på ressurser til å tilby alternativ undervisning ved behov) Tidvis opplevde samarbeidsutfordringer - for eksempel knyttet til elever, foreldre, kollegaer, ledelseslinjen etc. Opplevde stramme rammebetingelser Opplevelsen av uegnede bygningsmasser Overordnet HMS-system lite implementert og kjent i enkelte underliggende skoler Generelt større mangler når det gjelder det primærforebyggende arbeidet, og at HMS kan være et sykdomsforebyggende verktøy Skoleledelsen kan være klar over arbeidsmiljøutfordringene, men opplever å ha relativt lite handlingsrom til å gjøre noe med det. Lektorbladet nr

12 TEMA: Fokus på arbeidsmiljø Morguefile Elevklager en arbeidsmiljøbelastning for lærerne Opplæringsloven gir som kjent elevene et sterkt rettighetsvern, og det er i de fleste tilfeller bra. Av: Jon Sand, rådgiver NLL Men i forbindelse med klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer (spesielt lokalgitt muntlig eksamen) opplever mange lektorer og lærere at rektor og skoleeier har en tendens til å gi elevene medhold i klagene og dermed overkjøre faglærers og sensors evaluering og begrunnelse for karaktersettingen. Følgende historie fra en videregående skole i Østfold er et godt og skremmende eksempel på hvordan to erfarne faglærere og sensorer opplever at deres arbeidsgivere velger å ha større tiltro til elevens påstander enn til lektorenes vurderinger i en klagesak. Lektor GLF, faglærer i historie, fikk i juni 2009 opp et parti i muntlig eksamen i historie vg3. Lektoren hadde hatt disse elevene i historie i to år, og resultatene til denne muntlige eksamen stemte ganske godt med kandidatenes standpunktkarakterer. En av kandidatene hadde sterke ambisjoner om å få beste karakter og ble derfor svært skuffet da vedkommende kun oppnådde karakteren 4. Under eksaminasjonen fikk 12 Lektorbladet nr. 2-10

13 kandidaten svært sentrale spørsmål og redegjorde for en del historiske sammenhenger, men var upresis, rotet med flere detaljer og hadde problemer med å vurdere betydningen av hendelser (formuleringer fra sensors notater). Både eksaminator og sensor hjalp kandidaten, satte vedkommende på sporet og gav vedkommende litt ekstra tid for å summe seg. En time etter eksaminasjonen fikk lektor GLF en SMS fra denne eleven der vedkommende innrømmet å ikke ha gjort det så godt til muntlig eksamen og bad GLF om å endre standpunktkarakteren fra 5 til 6. Av faglige og juridiske grunner kunne han naturligvis ikke gjøre det. Noen dager senere klaget eleven på denne karakteren til Østfold Fylkeskommune via skolens rektor. Her er det viktig å presisere at ved lokalgitt muntlig eksamen kan det kun klages på formelle feil som kan ha hatt betydning for eksamensresultatet (forskrift til Opplæringsloven, Kap.5. Klage på vurdering). Begrunnelsen for klagen var todelt påstand om at eleven hadde ligget og vippet mellom 5 og 6 i standpunkt, og at eksaminator og sensor hadde holdt eleven inne i 40 minutter utover vanlig tid, som er 30 minutter. I henhold til loven var den første påstanden irrelevant som klagegrunn, og når det gjaldt påstand to, ble den tilbakevist av begge lærerne i svar til skolen/fylket. Hva skjedde så? Jo, i brev til Klagenemnd Østfold Fylkeskommune anbefaler rektor at klagen fra eleven tas til følge fordi det kan ha forekommet en formell feil ( ved at kandidaten skulle ha blitt eksaminert i 1t 10 min!!) selv om rektor innrømmet at det var vanskelig å avgjøre om det i dette tilfellet forelå et brudd på forskriften... Så kom avgjørelsen og vedtaket i fylkets klagenemnd: Karakteren i muntlig historie annulleres. Klagenemnda la vekt på følgende: Klagenemnda var i tvil om det som påklages i denne saken, strengt tatt er en formell feil, og om eksamen eventuelt burde ha vært særskilt tilrettelagt. Men nemnda har lagt avgjørende vekt på rektors anbefaling i denne saken. På bakgrunn av disse forhold gis medhold i klagen. At temaet særskilt tilrettelagt eksamen nevnes i vedtaket, stiller lektor GLF seg helt uforstående til. Dette hadde aldri vært noe aktuelt tema i dette tilfellet. Eleven var både intellektuelt og sosialt normalt utrustet. At stadig flere elever benytter seg av sin rett til å klage på karakterer, er ikke det mest oppsiktsvekkende her. Det alvorlige er at skoleleder og skoleeier gir en elev medhold i en klage uten at det kan påvises formelle feil ved eksaminasjonen. Både eksaminator og sensor hadde fulgt retningslinjene for gjennomføringen av eksamen og prosedyren ved elevklagen. Man kan bare spekulere i årsaken til dette famøse vedtaket.. En time etter eksaminasjonen fikk lektor GLF en SMS fra denne eleven der vedkommende innrømmet å ikke ha gjort det så godt til muntlig eksamen og bad GLF om å endre standpunktkarakteren fra 5 til 6. Av faglige og juridiske grunner kunne han naturligvis ikke gjøre det. Vedtaket fra Klagenemnda betydde altså at eleven skulle få en ny mulighet, men nå i et annet fag. Denne gangen ble det Religion og Etikk, og karakteren ble 3. Siden har verken skole eller faglærer hørt noe mer fra denne eleven. I samtale med Lektorbladet uttrykker lektor GLF sterkt raseri over det som hadde skjedd. Det verste var å bli mistrodd av sin leder og ikke ha rektors tillit. Han opplever at det ble tråkket på hans faglighet og integritet som lektor. Slike opplevelser er rett og slett ødeleggende for arbeidsmiljøet, hevder han. Det rektor og fylkesklagenemnda har gjort, fortsetter GLF, er å undergrave den virksomhet som er vårt samfunns viktigste oppgave: å gi våre elever kunnskap, dannelse, ansvar, innsikt og god arbeidsmoral. Denne historien er dessverre ikke enestående, selv om den kanskje er den mest outrerte. NLL har fått flere henvendelser fra lektorer som opplever at skoleledere er redde for å støtte sine ansatte i forbindelse med elevklager av frykt for å bli konfrontert med ressurssterke foreldre. Dette er alvorlig, ikke bare fordi man gjør elevene en bjørnetjeneste i oppdragelsen til å bli gagns mennesker, men like mye fordi dette virker negativt inn på lektorenes arbeidsvilkår i lærergjerningen. Og enda mer alvorlig: Nok en grunn til å ta sin paraply, som Elias Rukla gjorde, og forlate klasserommet for godt. Lektorbladet nr

14 TEMA: Fokus på arbeidsmiljø Sykefravær som fortjent Publisert i Aftenposten Gjengitt med Aftenpostens og forfatterens tillatelse. Lav arbeidsmoral kan øke sykefraværet, men bare i organisasjoner som fortjener det, viser en omfattende studie. AV: BÅRD KUVAAS - professor, Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI I en av de metodisk best gjennomførte studiene av sykefravær ble en offentlig organisasjon i USA med over ansatte fordelt på 115 ulike enheter, undersøkt over seks år. Hensikten med studien var å undersøke i hvilken grad det lokale arbeidsmarkedet kunne forklare korttidsfraværet i de ulike enhetene, for å teste hypotesen om at et stramt arbeidsmarked fører til økt sykefravær fordi medarbeiderne da i mindre grad vil skjerpe seg og ikke være borte fra jobben uten grunn altså synkende arbeidsmoral. Arbeidsledighet Tankegangen er at i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter arbeidskraft vil konsekvensene for den enkelte av å miste jobben bli mindre, da det vil være lettere å få seg ny jobb. Forskerne fikk støtte til denne hypotesen, men bare i enheter med lav jobbtilfredshet og lav organisasjonsforpliktelse, som vil si at medarbeiderne i liten grad føltes seg som en del av «familien» i organisasjonen. I disse enhetene var sykefraværet syv til åtte prosent lavere i perioder med høy arbeidsledighet, sammenlignet med perioder med lav arbeidsledighet. Hva med enheter hvor medarbeiderne rapporterte høye nivåer av jobbtilfredshet og organisasjonsforpliktelse? I disse enhetene var fraværet lavt, uavhengig av arbeidsmarkedet. Overført til dagens debatt betyr disse resultatene at lav arbeidsmoral kan være en viktig forklaring på det korte sykefravær, men bare i organisasjoner med dårlig ledelse og organisering. Som fortjent Siden jobbtilfredshet og organisasjonsforpliktelse neppe har noen relevant genetisk komponent, og slike holdninger i det alt vesentligste blir bestemt av hvordan medarbeiderne blir behandlet, er det naturlig å konkludere med at lav arbeidsmoral kan forklare sykefravær i organisasjoner som fortjener det. Samtidig tyder omfattende forskning på organisasjonsforpliktelse på at i den grad arbeidsmoralen er synkende, er det fordi mange organisasjoner ikke gjør seg fortjent til lojale og oppofrende medarbeidere. Gode arbeidsplasser Denne omfattende studien støtter en påstand mange kjenner seg igjen i, nemlig at det handler om å skape gode arbeidsplasser. Hva er så en god arbeidsplass? Litt forenklet handler det om god ledelse og organisering og tilrettelegging for motiverende arbeidsoppgaver. Førstnevnte dreier seg i hovedsak om redelige ledere som ser hver enkelt medarbeiders individuelle behov. Tilrettelegging for motiverende arbeidsoppgaver er om mulig enda enklere. En nylig publisert oversiktsanalyse av arbeidstagere fra nesten hele verden viser at medarbeidere som opplever å ha selvbestemmelse i jobben, er mer tilfredse med jobben, med ledelsen, med kolleger, med lønnen sin, og med muligheter for avansement, vekst og utvikling. I tillegg har de høyere organisasjonsforpliktelse, jobbinvolvering og indre motivasjon og leverer bedre arbeidsprestasjoner, har mindre stress, angst, utbrenthet, rollekonflikt, rolletvetydighet og fravær. Morguefile Rapporteringsiver Hvis vi holder slike robuste forskningsfunn opp mot en rekke trender i dagens offentlige og private organisasjoner, vil vi oppleve at mange forsøk på å skape gode og produktive arbeidsplasser resulterer i det motsatte. Det er ikke bare lærere og mange andre kommuneansatte som opplever at målstyringsog rapporteringsiveren ikke bare reduserer selvbestemmelsen og dermed arbeidsgleden, men også muligheten til å få gjort det som egentlig er jobben på en skikkelig måte. Demotiverende I privat sektor er det nå en trend at man klassifiserer sine medarbeidere eller gir dem karakterer som for eksempel «talentfull», «gjennomsnittlig» og «underyter» til tross for at forskningen innenfor motivasjonspsykologien tilsier at slike rangeringer er direkte demotiverende. 14 Lektorbladet nr. 2-10

15 Tidsbruk- en ledelsesutfordring Tidsbrukutvalgets rapport gir råd om hvordan lærerne kan få mer tid til kjerneoppgavene. Norsk Lektorlag har gjentatte ganger beklaget at mandatet ikke omfattet videregående opplæring. Tidsbrukutvalgets gjennomgang av foreliggende forskning og rapporter viser at lærerne i grunnskolen mener disse oppgavene tar for mye tid i arbeidshverdagen: konfliktløsning, holde ro og orden og starte opp undervisningen fellesmøter på skolen (ikke-faglige) dokumentasjon rundt enkeltelever lokalt læreplanarbeid oppfølging av og kontakt med enkeltelever rapportering til skoleeier og skoleledelse kontakt med foreldre/foresatte og kontakt med enkeltelever utenom undervisningen praktiske oppgaver Tidsbrukutvalget peker på disse sentrale områdene: Tid til kjerneoppgavene Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver. Skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet. Reformtretthet Tiden er kommet for konsolidering av læreplanverket. Antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres. Den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt. Tydeligere regelverk Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag. Mindre dokumentasjon Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven. Andre yrkesgrupper Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen. Ansvarlig skoleeier Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning. Tidlig innsats Skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig. Hjem og skole Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole. Lærerutdanning og kompetanseutvikling Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling. Lektorbladet nr

16 TEMA: Fokus på arbeidsmiljø Fotot: Privat Brukermedvirkning i byggeprosessen- en nødvendighet? Etter at Nordland fylkeskommune i 1994 slo sammen de tre videregående skolene på Fauske, fattet fylkestinget vedtak i 1997 om å bygge en ny skole. Dette vedtaket ble omgjort i Det skulle bygges nytt ved avdelingen for allmenne fag på Vestmyra og ved avdeling Søbbesva for tyngre yrkesfag. På Vestmyra skulle fremtidens skolebygg realiseres, et såkalt case, basert på vedtatte prinsipp i fylkeskommunen. Først i 2006 startet byggeprosessen. Byggeplanene har derfor vært endret mye. Bare to av de tre enhetene ville bli samlokalisert, og bygget ville bli betraktelig mindre enn antatt. Av: Åse Jektvik, lektor ved Fauske vgs Ut fra tanken om at brukermedvirkning skaper gode løsninger og eiendomsfølelse for prosjektet ble en ny brukergruppe nedsatt i 2003, og to år senere ble den supplert slik at den framstod som en bredt sammensatt gruppe. Gruppen ble ledet av rektor Leif-Magne Eggestad, og den besto ellers av to arkitekter, en representant fra fylkeskommunens eiendomsavdeling, prosjektleder, skolens driftssjef, etter hvert en interiørarkitekt, elever, og ellers var ansatte ved de ulike avdelingene representert, og de representerte samtidig ulike arbeidstakerorganisasjoner. Vurderte hver millimeter I denne gruppen ble det gjort et meget grundig arbeid, alt fra å diskutere omrisset av skolebygningen til å foreslå helt detaljerte løsninger. I ettertid føles det nesten som om hver millimeter av skolens areal var gjenstand for vurdering. Intet ble overlatt til tilfeldighetene. Gruppen kunne for eksempel bli innkalt på ganske kort varsel dersom arkitektene hadde spørsmål de måtte ha avklart raskt. Til utformingen av spesialrommene ble de 16 Lektorbladet nr. 2-10

17 aktuelle brukerne av disse tatt med på råd. Det skapte eierskap til de nye løsninger som ble valgt. At arkitektene var lydhøre, var en forutsetning for at denne prosessen skulle bli vellykket. Økonomiske rammebetingelser og byggeteknisk regelverk satte dessuten klare begrensninger, og fysiske forhold når nytt og gammelt skulle tilpasses, måtte også tas hensyn til. Forestillingen om den tavleløse skole med mange åpne løsninger fikk aldri fotfeste blant skolens ansatte, men en del glassløsninger har gjort at dagslyset slipper inn i korridorer og rom som tidligere syntes mer lukket. At scenen i det gamle gymnasets aula ble fjernet, og tre båser med mulighet for skjermede samtaler kom i stedet, var kanskje noe av det mest drastiske som ble gjort, slik enkelte ser det. Det de fleste merker seg slik skolen står i dag, er utvilsomt den vellykkede kombinasjonen av kantine, bibliotek og oppholdsrom i skolens inngangsparti. På kort tid har dette rommet blitt elevenes tilholdssted både for leksegjøring og sosialt samvær. Her holdes det dessuten konserter, korseminarer m.m. Personalrommets vinduer vender ut mot dette arealet, og på denne måten innlemmes også de ansatte uten at gruppene forstyrrer hverandre. De gamle klasserommene er beholdt til teorifaglige formål, mens nye klasserom er tilpasset de yrkesfaglige retningene. Spesialrom som kjøkken, restaurant, laboratorier og auditorium er nybygde. En kunstgruppe har hatt ansvaret for opphenging av bilder. De ansatte har i stor utstrekning fått innrede arbeidsrommene selv. Det virker som om elever og ansatte generelt sett er godt fornøyd med skolebygget. Men det ville vel være unaturlig at alt skulle fungere optimalt. Det er dessverre et faktum at det tar lang tid å få lufteanlegget riktig innstilt, så i en stor del av bygget er det dårlig inneluft. Lange korridorer er ikke en fordel verken for rengjøringspersonalet eller andre. En del praktiske innretninger som solskjerming, plass til å henge opp klær og lignende var ikke på plass ved skolestart. Men etter hvert har en del kommet på plass. Alt areal er utnyttet, så skolen er i hvert fall ikke bygget for stor. Da At arkitektene var lydhøre, var en forutsetning for at denne prosessen skulle bli vellykket. Økonomiske rammebetingelser og byggeteknisk regelverk satte dessuten klare begrensninger, og fysiske forhold når nytt og gammelt skulle tilpasses, måtte også tas hensyn til. byggeprosessen startet, opphørte brukergruppen å fungere. Kanskje kunne den ha bidratt positivt under denne prosessen også. Ved denne utbyggingen var det altså sterk grad av brukermedvirkning. At det må sees som en styrke for å få en funksjonell skole, er vel ganske logisk. God dialog og bred involvering av ansatte er viktig for at resultatet skal bli bra. Oppfølging mot frafall Gudmund Hernes lanserte 4. mars Fafo-rapporten Gull av gråstein, hvor han anbefaler tiltak som kan redusere frafall i videregående opplæring. Gudmund Hernes foreslår ett hovedtiltak mot frafall: Oppfølging, oppfølging, oppfølging - Alle er enige i at oppfølging på flere områder virker. Rapporten burde derfor sagt mer om hva som likevel går galt og hvorfor, sier leder av Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen i en kommentar. Hvilke mekanismer finnes i den skolepolitikken som departementet, direktoratet og skoleeierne fører, som gjør at oppfølgingen, som man vet virker, likevel lammes? Rapporten sier at det ikke finnes én enkelt løsning, men at frafallet kan og bør reduseres ved å kombinere flere tiltak. Ingen kan si seg uenig i det, sier Paulsen. Hernes peker på flere av forslagene fra Karlsen-utvalget, som bør følges opp. Han gir også gode råd om hvordan et læringsopplegg bør være, og første skritt er å stille klare og etterprøvbare gjerne ambisiøse krav og forventninger til elevene. Rapporten ble skrevet på oppdrag fra LO og Utdanningsforbundet, og er ment som en synteserapport om frafall i videregående opplæring i Norge, og som et bidrag til debatten om hvordan gjennomstrømningen kan bedres. Dette er vi enig i, så hva er det som hindrer oss? Hernes gir ikke noe godt svar på dette spørsmålet, sier Lektorlagets leder. Fafo-rapport 2010:03 Gull av gråstein tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring Lektorbladet nr

18 TEMA: Fokus på arbeidsmiljø Om varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr November 2009 (Utdrag frå AUD- rapport nr , november 2009:) Hordaland fylkeskommune (HFK) innførte i 2007 rutinar for varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) har på oppdrag frå varslingsutvalet gjennomført ei spørjeundersøking blant dei tilsette i HFK om temaet varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Oppsummering av rapporten: Berre om lag 4 av 10 tilsette kjenner til varslingsrutinane for HFK. Kjennskapen er større blant dei som arbeider i fylkesadministrasjonen, enn blant dei som arbeider i tannhelsetenesta og skolesektoren. Internett/intranett er den kanalen som flest først fekk kjennskap til varslingsrutinane gjennom. Til saman 34 % av respondentane oppgir at dei har opplevd eller vore vitne til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen i løpet av det siste året. Det er ein større del av dei som er tilsett i skolesektoren, som har opplevd dette, enn av dei som er tilsett i fylkesadministrasjonen og tannhelsetenesta. Det som flest har opplevd eller har vore vitne til av kritikkverdige forhold, er destruktiv leiing. Deretter følgjer kritikkverdig arbeidsinnsats og mobbing/trakassering. Av dei kritikkverdige forholda som dei tilsette har opplevd, er det tilfella av mobbing/trakassering som vert vurderte som mest alvorlege. 40 % av dei som har opplevd eller vore vitne til noko kritikkverdig på arbeidsplassen, har varsla om dette. Den største delen av dei som har varsla, har varsla om mobbing/trakassering, etterfølgd av destruktiv leiing og kritikkverdig arbeidsinnsats. Over 6 av 10 av dei som har varsla, har varsla til nærmaste leiar, medan nesten halvparten har varsla til overordna leiar. Det er ein svært liten del som har varsla eksternt (4 %). Det er mest vanleg å varsle munnleg og ikkje-anonymt. Berre 27 % av dei som har varsla, seier at dei fekk informasjon om vidare saksgang og tidspunkt for når resultatet av varslinga var forventa å liggje føre. 32 % av dei som har varsla, seier at varslinga ikkje har ført til noka endring i forholdet. Blant dei som har opplevd endring, er det ei overvekt som har opplevd endring i positiv retning. Det er også flest som har opplevd positive konsekvensar for eigen del. Den mest vanlege konsekvensen er positive reaksjonar frå kollegaer (34 %) og leiing (17 %). Den negative konsekvensen som flest har opplevd, er refs frå leiar (12 %). Det er berre eit mindretal (35 % ) som oppgir at dei har fått tilbakemelding frå leiinga om resultatet av varslinga. 78 % av dei som har varsla, seier at dei ville ha gjort det på nytt ved eit seinare høve dersom det skulle bli aktuelt. Dei som har lete vere å varsle, oppgir at dei ikkje trur det nyttar å seie ifrå som den viktigaste årsaka til dette. Den største delen (60 %) av dei som ikkje har varsla, oppgir at dei først ville ha varsla til nærmaste leiar dersom dei skulle ha varsla. 18 Lektorbladet nr. 2-10

19 aktuelt Morguefile Studentene velger tradisjonelt Stadig flere kvinner velger å ta høyere utdanning, og de utgjør nå et klart flertall av studentene ved norske læresteder. Samtidig bærer norske studenters valg av fag fortsatt preg av tradisjonelle kjønnsroller. Det viser en artikkel av Alice Steinkellner i Samfunnsspeilet (SSB). Det har lenge vært slik at jenter går ut av grunnskolen med bedre karakterer i naturfag og matematikk enn guttene. Likevel er det flest menn på disse fagene på universiteter og høgskoler. Kvinneandelen innenfor realfagene i Norge ligger på bunnen i Norden og er svært lavt sett i et internasjonalt perspektiv. Holdninger starter tidlig Det kan virke som om den tradisjonelle orienteringen mot bestemte fag starter nokså tidlig. Resultater fra de internasjonale skoleundersøkelsene PISA og TIMSS tyder på at betydelige kjønnsforskjeller i selvoppfatning og motivasjon for realfagene utvikles fra andre halvdel av barnetrinnet til elevene avslutter grunnskolen. Resultater fra de nasjonale prøvene viser også at jentene gjør det svakere enn guttene i regning både på 5. og 8. trinn. Likevel har jentene bedre standpunktkarakterer på 10. trinn i samtlige fag bortsett fra kroppsøving, viser tall fra De har dermed minst like gode faglige ferdigheter innenfor matematikk og naturfag som guttene. Tradisjonelle valg i videregående I valg av videregående utdanning er kjønnsdimensjonen svært tydelig. Ni av ti elever innenfor helse- og sosialfag er jenter, mens i teknikk og industriell produksjon er situasjonen omvendt. På utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk er 96 prosent gutter, og på elektrofag er over 94 prosent gutter. Tilsvarende er det 90 prosent jenter på design- og håndverksfag. Jenter velger i større grad et studieforberedende utdanningsprogram enn gutter. Mens flertallet av jentene, i alt 54 prosent, startet på et studieforberedende utdanningsprogram på videregående trinn 1 (Vg1) i 2008, gjaldt dette bare 44 prosent av guttene. Kilde: SSB Samfunnspeilet nr 1,2010: Alice Steinkellner: Utdanning og kjønnslikestilling: Fra den første kvinnelige student Ny grunnskolelærerutdanning i rute Kunnskapsdepartementet melder at de har fastsatt forskriftene for de nye grunnskolelærerutdanningene som fra høsten avløser allmennlærerutdanningen. Hovedgrepet er spesialiseringen mot årstrinnene 1 7 og 5 10, som vil gi lærerstudentene et styrket pedagogisk og faglig grunnlag for å undervise de årskullene de velger å spesialisere seg for. - Med dette rammeverket og det gode arbeidet som nå foregår ved institusjonene, vil vi få en bedre lærerutdanning for grunnskolen. Jeg har forventninger om at utdanningene skal bli attraktive, og at mange velger å søke innen søknadsfristen går ut 15. april, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland i en pressemelding. Lektorbladet nr

20 Gjesteskribenten Norsk skole: ujevn Marianne Aasen Foto: Stortingsarkivet med uklare forventninger Debatten om norsk skole har pågått lenge. Det siste halvåret har diskusjonen tatt en ny dreining etter at filmteam fra TV gikk inn skoleporten og skildret klasserommet og menneskene der. Av Marianne Aasen (leder KUF-komiteen på Stortinget) De medieetiske sidene ved seriene lar jeg ligge. Men særlig NRK-serien som følger klasse 10 b fra Skedsmo, eksemplifiserer noen av problemene med skolen for det norske folk. Min hovedanalyse etter å ha vært leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i et halvt år, er at mye er bra. Mange skoler er gode og langt bedre enn det vi som er voksne, noen gang fikk oppleve. Men samtidig må vi erkjenne at nivået på norsk skole er variabelt, og at kunnskapene avgangselevene besitter, er unødig ujevne. Det er mulig å oppnå mer med de ressursene vi legger inn i skolen. Som samfunn er det ikke godt nok, siden kompetanse og kunnskap utgjør drøye 80 prosent av verdiskapningen vår. Dessuten er det tusenvis av ungdom som ikke får den skolegangen vi forespeilet dem og foreldrene deres. For mange ungdommer kan ikke skrive godt nok, de kan ikke lese godt nok, og de kan ikke regne godt nok til å kunne klare seg i et samfunn som blir mer og mer kunnskapsbasert. For meg er det et svik mot de elevene som mislykkes. I tillegg går vi glipp av talenter og en arbeidskraft som er dyrebar. I dag er det høyst tilfeldig for alt for mange hva de får ut av skolegangen sin. Hovedproblemet i norsk skole er todelt: For det første er den ujevn. At vi har en enhetsskole er en myte. Den er ikke todelt avhengig av inntekt hos mor og far, slik det er i land med mange private skoler av kommersiell karakter. Men den enkelte skole er prisgitt lærerstaben, rektors dyktighet og ikke minst skolens kompetanse som profesjonell skoleeier. Jeg er kritisk til tonivåmodellen som har gått som en farsott omkring i kommune- Norge. I alt for mange kommuner forsvant skolekompetansen på rådhuset i samme slengen. Store kommuner som Oslo har en egen utdanningsetat med virkemidler de bruker for å oppnå vedtatte mål. I mange små kommuner har de liten mulighet til å følge opp nasjonale prøver, trivselsundersøkelser og akutte utfordringer som måtte oppstå i bestemte klasser og på bestemte skoler. Utdanningsdirektoratet er bekymret for manglende oppfølging av svake resultater i små kommuner. For det andre er skolen preget av uklare forventninger. Hva kan elevene forvente av skolen sin? Hva forventer skolen av elevene? Hva slags rolle skal foreldrene ha? Hva forventer lokalpolitikerne av skolen? Jeg mener hovedmålet er todelt. Skolen skal gi alle barn en trygg og trivelig hverdag, fri fra mobbing og sosiale nederlag. Og skolen skal lære alle barn å lese, skrive og regne slik at de klarer seg godt i samfunnet. Denne basiskompetansen gjør barna i stand til å nå alle de andre delmålene som står i læreplanverket i Kunnskapsløftet. Dessverre er det slik at for mange elever på ungdomsskolen og i videregående opplæring ikke har denne basiskompetansen på plass. Det er en av grunnene til at teorien oppleves som tung, og at frafallet fra videregående skole er altfor høyt. 20 Lektorbladet nr. 2-10