SANGER FRA FORENINGEN

Transkript

1 SANGER FRA FORENINGEN

2 Sanger fra Foreningen Den Mektige Soldat...3 De reisende...5 I et annet liv...6 Gamle Saga...7 Lørenskog...8 Tore Østby...10 Alt for Oline...13 Truls Johnsen og...15 Ragnar Aas...15 Gaupevise...17 Men jeg slo deg aldri...18 Balladen om Johan og Johanna...19 Drivved...21 Marigold...23 Feil side av Fjellhamar...24 Stodderelva

3 Den Mektige Soldat ****Vanlige akkorder Intro2 D-G-D-A Gravtale D-G-D Hm-A-G Vers D-G-A G-A-D-G G-A-Hm Ref G-A-D-G G-F#m-Hm-A G-A-F#m-G G-A-Hm ****m/capo 2. bånd Intro2 C-F-C-G Introvers C-F-C Am-G-F Vers C-F-G F-G-C-FF F-G-Am Ref F-G-C-F F-Em-Am-G F-G-Em-F F-G-Am "Den mektige soldat" vakke en vanlig fyr Men Spøtner Aune skapt aldri styr Vi minnes ham i kveld og hva han pleid å si: "Lediggang gjør ingen mann fri Lediggang gjør ingen mann fri" En lang tid trodd vi du skul leve evig For det vakke en kjeft som kunne knekke deg Den gang Knallbom gikk omkull spurt Oline om høyrull Du kippan mens pikken fortsatt ut hang På saga bar du alltid mer enn andre og du hjalp en stakkar som var mindre sterk En brande stor som fjell, med et hjerte som hørt tell Du blei aldri hata mer enn respektert Hvil i fred Vi må nok klar oss uten deg i helvete Hvil Aune Takk Herre, for at du gav folk som han Spøtner vi tømmer det glass ut som hadd rukket å få oss passe full Du etterlot vår gjeng non minner og et hull Den mektige soldat ble lagt til jords i dag Og ikke et øye tørt i hans lag Han tok dem som de kom når de på druen var Knekte armer, sprengte blodkar Knekte armer, sprengte blodkar 3

4 På båten fulgte du med dine gamle og vi drakk deg ut som om du var avgått Norge for Amerika Losby for Minnesota Vi lærte oss ditt minne før din tid Fem overgått da du kom trygt tilbake Det ble aldri nevnt hva som hendt oversjøs Selv når vi var til drekkastov og vi spurte og vi grov Du svart: "Sløs ei whisky på gammalt bøss" Hvil i fred Vi må nok klar oss uten deg i helvete Hvil Aune Takk Herre, for at du gav folk som han Spøtner Vi tømmer det glass ut som hadd rukket å få oss passe full Du etterlot vår gjeng non minner og et hull Tale: Vi er samlet her i dag for å begrave en her mange holder kjær: Finn Spøtner Aune, snekker, født det herrens år 1839 Av hans arbeidskamerater har jeg blitt oppfordret til å gjenta det han så ofte pleid å si: "Lediggang gjør ingen mann fri" Den mektige soldat ble lagt til jords i dag Og ikke et øye tørt i hans lag 4

5 De reisende BPM=164.1 Intro Am-Dm G-F E Intro 2 Am-Dm Vers Am-Dmx2 E-B-Amx2 Am-Dmx2 E-B-Am E-B-Dm-G-E ref Am-Dm G-F E 1.de rir stille med nattens mulm og mulkt hvis en høylytt banking har du ei bokstaven fulgt be tyst til Vårherre "led de reisende forbi spar oss ta noen andre som har sløst med Herrens tid 2.de rir stille nattens folk på reis har du husket å lås døra tjuvpakket er underveis ref ulven deres lynne skjæren deres sjel kryss du deres leide lev du ei tel å fortel gjedda deres amme bjønn sådd deres frø råk ut ille med dem skjebne verre enn å dø 3. de rir stille jæverns forlengede arm slepp dem over terskern minsten vil gå febervarm pass lommeboka rundt deres menn forbli habil pass smekken rundt deres kvinner og forbli fertil 4. de rir stille i natten på grusvei mens kjerrene blir flere pønsker de å stæl fra deg de stæler alt du elsker kjenner ei non sympati så kors deg og lukk aua de stæl aldri frykta ri gjem vekk dine tanker de kan lukte frykta ri kragen under senga kniven over strupa ri 5

6 I et annet liv 3/4 - BPM 200 Intro A-A/H-A/C#-etc Vers A-D Pre Hm-E-A-C#m Hm-E Vers 2 og 3 avsluttes med: D-Dm i stedet for E Intro2 A-D Ref A-D-Ex2 Hm-D-A-E D-Dm jeg kjend spastiske Bror som var større enn stor hver en valk fylt til randen av humør håpern et varnt sted bor med et evig koldtbord setter farge som en vandrende kulør har'n daua vil jeg si: håper det var hans tid verden mindre uten hans fylleflir tålte ikke trynet vårt og dro men vi savner han jo tettrulla som et garnnøste hyggelig det varn men Frans vakke god med mus og menn sku bli doktorn og karn og reist til Ungarn fikk frakk og vi så han aldri igjen har'n daua vil jeg si håper det var hans tid verden treng sine kasus rigid tålte ikke trynet vårt og dro men vi savner han jo alle mann! vi hever glassa for dem som forsvann og synger alle mann slitt vekk av gnissinga fra tidens tann brukte tida vi hadd til å komme på kant og å kom på kant klart vi til gangs D-Dm i et annet liv får vi en ny sjans jeg kjend Skrinn fra Fjellhamar en gang bestiser vi var mora sleit litt når det gjalt humør en arv minstesønn bar og på ondskapsfulle dar fikk han meg til å gjør ting man ikke bør har'n daua vil jeg si håper det var hans tid og med tiden vil tilgi mitt svik tålte ikke trynet pån og dro men jeg savner han jo 6

7 Gamle Saga Intro: Am Em H Em Vers: Em G D Em Ref.: Am Em H Em I Akershus len, på Lørenskauen, før Losbyelva flyt svart Der ligg eit vatn lokalfolk kjenn til og ei sag som no ligger brakk Tømmerfløtin på Mønevann, han Torbjørn vart full Sønn t'en Johnsen falt under tralla og Ragnar Aas skøtin Drikk opp, nu er det slut Alle mann må ut Kvar måned så fikk vi ei påsa med lønn, kvar måned så drakk vi han opp Vi jobba, vi sloss og vi spytta og sang til '08 da fogden sa stopp Hardekara på Mønevann, Lars skjenka'n Torbjørn full Ragnar Aas glapp tralla en dag, gamle Johnsen greip Kragen Drikk opp, nu er det slut Alle mann må ut Sønn t'en Johnsen ligg kald Men hindrer det øss fra en trall? NEI! Trallaralla etc. Gamla saga på Mønevann, der ligg no kun restar og brenn Gamle gubber vart værande så, unger guter vart menn 7

8 Lørenskog Intro Em-A-Em-C-H-Em Vers Em-C-H-A-H-Em A-H-Em Ref: C-D-G-Em Am-H-D C-H-Em velkommen, skal du ha la meg vise deg rundt, min venn, i området der vi bor; skauen noe vest for Strømmen det sies at du kommer hit men drar aldri herfra igjen før flaska griper fatt i deg velkommen til fyllikens hjem velkommen til fyllikens hjem vi starta forsiktig på Hanaborg med en kald ei som fort ble glemt før vi kom oss ned bakken til Fjellhamar hadde Bollinger gjort oss bortskjemt det blei styrta non Fernet mens elva ført oss til Nordbyhagans land da vi endelig kom oss til Bårli, var det faen meg tid for dram faen meg tid for dram REF når sola står opp over Vittenberg vet vi at vi på et vis har kommet hjem til varmen fra bålet med frender i ring før det øyeblikket vi delte har blitt glemt for lengst på Kurland var det urterøyk, og mengder med legesprit da vi løp i fra regninga skreik vi "krit for faen krit" sånn beina vi over Østby, til en bar vodka på Sørli holdt oss varme før vi til Glenmorradi på Vallerud satte vår lit til morradi satte vår lit i Bjørndalen fikk vi alkohol, men ingen visste hva det var så vi klatra opp veien til Røykås, der vi drakk Beefeater bar all spriten gjord oss retningsvill, men vi fann Visperud til slutt der lefla vi litt med sake, det var sølevann uten krutt sølevann uten krutt REF når sola står opp over Vittenberg vet vi at vi på et vis har kommet hjem til varmen fra bålet med frender i ring før det øyeblikket vi delte har blitt glemt for lengst 8

9 før Kjenn rakk vi å bli slitne, men så fikk vi Havanna rom blanda ut med med lime og Cola, lenge leve sukkerproduksjon så var vi ved Langvannet, noen foreslo Mønevann vi dro av oss klærne i avmakt og tok en varm whisky dram tok en varm whisky dram vi har revet oss i løs fra Skedsmo, for de horene vikke vi ha nå september, og festa som faen helt siden januar vi har brukt alle spenna på spritsorter drekki oss pengelens Men et fåtall vil bryr seg om spenna Her i fyllikens hjem Velkommen til fyllikens hjem REF når sola står opp over Vittenberg vet vi at vi på et vis har kommet hjem til varmen fra bålet med frender i ring før det øyeblikket vi delte har blitt glemt for lengst 9

10 Tore Østby VERS Hm-Em-Hm G-A-F#-G Em-G-F# REF Em-Hm G-D-F# Em-Hm G-A-F# Em-A-Hm På den tida da det lakk for unionen ut i leireskogen levde det en mann av Østby-bondeætt, med rykte for å gjør rett Han gikk god for 75 tønneland Noen sier han en dag gikk fra forstanden, andre sier om ham han en dag gikk lei Man kan kall ham idiot, i blant mange andre navn, men man kan aldri kalle Tore Østby feig intro/hovedtema Fogden kom til vanlig tid midt i desember til et frostlagt juleforberedt Østbytun Før han fikk sitt øk steget av, en stemme til seg kjenne gav "Her ønskes ei velkommen fogd eller fut.» og vil Dem gi en reprimand hvis De, min herre, ikke snart trer fram" Tore Østby steg frem fra en låves skygge med sin velsmurte Krag-Jørgensen i sin favn Ropte: "Du taler gjevt, min venn, men du virker å ha glemt at du er på mitt, ikke Oscar den annens land" "Min herre, jeg vet godt hvis land jeg har ankommet Spørsmål er nok heller vet De hvor De bor?" Fogden spyttet og fortsatt: «De har utestående skatt Noe fra forrige halvår og i fjor" REF Mens vi legger våre kvinner, mens vi legger våre barn, ber vi om den dag de våkner opp i eget land Vi gravlegger våre brødre, vi gravlegger tapre menn Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm hovedtema Fogden svarte uten å se en tilhører "Jeg har her kommet i Unionens navn. Jeg er kongens representant, 10

11 Fogden trakk pusten og begynte på ny setning Men ingen vet hvordan den setning vil ha lydt Gjennom hans øye kula fór Sendte ham englenes kor Et skudd mang en jeger siden på seg skrytt Tore senket byttet sitt og så sin rifle siden kalte han på sin lojale mann «En kilde til irritasjon den mannen var endestasjon for mitt samarbeid med Oscar den annen" Med hjelp fra flere fikk Tore løftet opp fogden spente han over den hest som han med ankom hang fogden som en sekk med mel ba til Vårherre for hans sjel før Tore Østby ville sette punktum: "Min døde fogd, du gjorde mang en drittsekks ærend Ditt siste oppdrag skal du utføre for meg" Tok grep i luggen og sitt blad rykket til, og inn i pannen skar Initialene T.Ø og ordet "Nei!" REF Mens vi legger våre kvinner, mens vi legger våre barn, ber vi om den dag de våkner opp i eget land Vi gravlegger våre brødre, vi gravlegger tapre menn Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm hovedtema m/variasjon Hm-G-A-D Em-A-G-D F# Tore fikk svar, men først rakk vinter bli til sommer i mellomtiden levde han med sine menn Han var på jordet med sin sønn, marken ga løfter om sin lønn Et halvår rant fort bort i optimismens brønn En julidag skulle bli Tore Østbys siste Han våknet av sitt fjøs som i full flamme sto Til lyden av kyras dødssang, skjenket han en siste dram før han befalte «Sønn, ta løp mot Hammer bro!" Tore tok stilling, siktet rifla mot skogslinja Tok ut to i kongens klær med kragens ild Et sted fra trærne ut det sang: «Gi opp, gi opp i kongens navn, du er en, vi er tredve og flere til" «Det var da faen til et leven lørdagsmorgen, men til din oppfordring har jeg følgende svar: Jeg har samme tilbud til deg snu Dem rundt og gå din vei hvis du vil leve, må du gi alt du har"

12 Epilog: D-Hm Em-A G-A-Hm Skulle du en gang befinne deg i Lørenskog, kikk sør-øst der grensa mot Rælingen skrår Der ligg et staselig gårdsbruk hvor man lev godt av jordens buk og den heter fortsatt Østby gård 12

13 Alt for Oline INTRO: C-G-C/F-C-G-C VERS:C-G-C PRE:Am-G-F-Cx2 Dm-G VERS1 ut ved losbysaga der en gang det sto ei gammel brakke for stinn til å bo i det var rift om en stolplass på et vassent jordgølv det var her arbeideskara ville møtes for øl VERS2 det var Styggen fra Røykås som lakk som ei sil det var Sjølstryker-Arne som ble håmofil det var Dritmann og Bendern og Arveløse Trond det var Paddehatten Paulsen og Knallbom PRE1 og når diskusjon sklei ut, og kniver vart trekt var det alltid ei som vist oss døra når nota lå på bordet vi prøvd snik oss vekk men du var der og held oss i øra du var en en av oss REF1 et glass lager og varmen som mor aldri ga alt hos oline dobbel whisky og disiplin vi trengt fra'n far alt hos Oline en for deg en for meg du er alltid hos meg mens jeg drekker en til deg to til meg og inntil dagen vi dør så gjør vi som før: alt for Oline VERS3 seks fot høy, my å ta i og eit brunt krøllat hår fikk mang ein arbeidar tel å stopp for ein tår sjenka sprit som ein tømrar og slåss som ein mann slo han Torbjønn i håndbakk kvar einaste gang PRE2 når du sto der i baren og noen strakk ut ei arm var du kjapp med å slå han på handa og du holdt deg til Skriften, men dømt aldri oss men du kløyp ein stakkar hvis han banna du var en en av oss 13

14 REF 2 et glass pilsener og klemmen som mor aldri ga alt hos oline dobbel vodka og disiplin vi trengt fra'n far alt hos Oline en for deg en for meg du er alltid hos meg mens jeg drekker en til deg to til meg og inntil dagen vi dør så gjør vi som før: alt for Oline REF1 et glass lager og varmen som mor aldri ga alt hos oline dobbel whisky og disiplin vi trengt fra'n far alt hos Oline en for deg en for meg du er alltid hos meg mens jeg drekker en til deg to til meg og inntil dagen vi dør så gjør vi som før: alt for Oline VERS 4 men en dag var du vekke og en ble til to på den trea så samla vi et lag å dro det gikk rykter om finner ved et vatn mot øst for det syn vi her møtte finnes ei noen trøst VERS 5 ved en kald finlandsbålplass, under brunt krøllat hår fekk mang en arbeider tel å fell en tår du hadde slått fra deg vel, men det er flertall som rår nån hadde vært ufin mot jenta vår PRE3 så vi gravla deg der mens vi sverga vår hevn før vi ba for deg til himlen komme og vi reiste før daggry fant finnan før kveld og vi hang dem før natta var omme du var en en av oss 14

15 Truls Johnsen og Ragnar Aas Intro Vers Am-Dm-Am-F-E Han Truls lå vaken seint om kveld selvom han ble lovt mange tel av hu Oline Den dag derpå kjøm alt for fort og snart sku' livet hans gå bort på losbysaga I fra morgensolens lys nervøst han stavret inn sin arbeidsgivers port En kvarting whisky, ti-tolv øl før han ble pælma ut for bøll av ho Oline En søndagskveld var nokså kort men Ragnar Aas var i sin sport selvutnevnt maestro I fra morgensolens lys ramlet han inn gjennom sin arbeidsgivers port F-Am-G Hei, Truls! si meg gutt, finner du aldri ro? du skal få sove nå fra evigheten sett du fortsatt ditt spor på oss og Ragnar Aas det er sagt: "din første arbeidsdag er siste dagen din livsglad" Truls intet unntak han ble beordret av Johan: "følg med Ragnar til Mønevann og hent planktralla" i fra middagssolens lys fulgt han sin nyervervde arbeidskamerat Ragnar Aas følte seg litt klein, og sa: "hold/kil tralla med et bein" til sønn te Jonsen men nedoverbakken vinner fort over en fjortenårig kropp snart falt Truls under i fra middagssolens lys bar Ragnar sin døde arbeiderkamerat Hei, Truls! si meg gutt, finner du aldri ro? du skal få sove nå fra evigheten sett du fortsatt ditt spor på oss og Ragnar Aas truls jonsen sett fortsatt sitt spor Dm-G-C-F B-Dm-E en gjeng arbeidere samlet seg for å se Truls en blodig deig da Ragnar Aas bar gutten til sin far og Gamle Johnsen okket seg, men bare en tåre fordreiv og sa til Ragnar: "du og jeg har sett vår siste gode dag kan noen bringe meg min Krag før det blir kveld skal en av oss dø" "en mannsalder brukt i forbønn til hvilken nytte for min sønn var det, min Herre? han var et skjørt, spirende blad, men kanskje ikke på ei sag hadd no å fære Jonsen lukket sin sønns øyne før han siktet steilt på Ragnar med sin krag 15

16 "Johnsen, nå bør du hør på meg, det var et uhell" "Faen, nei, om du kjem unna" Johnsen skaut kula i hans lår "Truls, han var bare fjorten år, du har holdt tralla lenger" Skjult av Losbysagas støv la Ragnar haltende på sprang mot skogslinja Ragnar lå vaken svett den kveld og fantaserte om en tel hos ho Oline Men blodet pumpa altfor fort og snart skul livet hans gå bort i Losbyskogen Rørt av grålysningens sang sa Ragnar sin første og siste "Fadervår" 16

17 Gaupevise Am-Am/H-C F-G-C F-G-C Am-Am/H-C F-G-C F-C-G F-Am-E Dm-G-C-F Am-Am/H-C En mann, et sted, en tid sliter hele sitt liv mens gården hans dør hen gjør han seg flid et fjøs med sine kyr siste spene, morgengry den sæd falt ved veien tar aldri fyr og Konow breker høyt i morgenyr et land, et sted, en tid brorparten av hans liv ga stjernene om natten ham ny giv på veien hjem fra byn da været tok hans syn og hesten råka ille av et lyn den rettskafne ser ned når Herren tyn men jeg venter ingen dråpe av frisk regn jeg synger bare min takknemlighet til deg jeg synger bare min takknemlighet... En mann, et sted, en tid sliter hele sitt liv mens kroppen visner hen gjør han seg flid til smaken av drøvtygg føl han på solsvidd bygg med smerter i hans bryst fell han på rygg mens pusten ebber ut føl han seg trygg lit jeg undrer aldri og jeg spør aldri hva blir meg forunt i mørke tier har jeg følt alderdom går jeg nær busker og venter en brann? jeg sår ei tvil, her svinner allting hen, 17

18 Men jeg slo deg aldri Vers F#-C#-F#-H F#-C#-F# Refreng Ebm-C#-F#-H Ebm-C#-F# Ebm-C#-F#-H Ebm-C#-H-C# Det er noen timer til lys og jeg kan ingen søvn få kan føle varmen fra deg her jeg ligger Jeg har angra på my Og jeg har hatt mine tvil Men på at går kveld var rett, der er jeg sikker Du hadde alltid noe å si på den måten jeg meg bar men jeg slo deg aldri før du ville krangle Du sa en fyllik jeg var, og jeg drekk som en gris Men jeg slo deg aldri før jeg var full nok du hadde aldri noen på si slik som luddere har men jeg slo deg en gang i blant for å være sikker vi hadde krangler vi to sånn som ektepar har men jeg slo deg aldri, slo deg aldri hardt nok kjenner lukten fra deg på min pute av tre hvis jeg glemmer hardt nok er du nær meg Rakk knapt noen uker som gift Før du nevnt økonomi Jeg hadde alltid trodd du visst hva du kom til vi hadde bark nok til klær så åffer ber du om mer du veit jeg kanke ha jobb sånn jeg drekker 18

19 Balladen om Johan og Johanna Vers: Em-H-Am-H-Em Pre: Am-H-Em-Am/Am-C-D-Em Ref:D-Am-C-Em/D-Am-C-H 1. Skrøntne Per Johan ble på underes vis formann På første skift av to før saga sto i brann De fleste kara talte vondt om Per Johan Formann var en ensom kalv og dette er hans sang Så hør min venn, la lykken smile i mot dem Som har funnet den, den falmer fort, og den smiler ei igjen Her er til den som / ei temmer kvinnen i sitt hjem Hvis jeg glemmer er hun like fin Helvetes forgård er bakgården min 2. Det sies det går med han lik lyten tek affær Og den høsten fikk Johan en sekretær Hun var spinkelgjort av tæring, just som han Johanna var den ene som skulle gjøre Johan til mann 3. Hymens lenker ble så smidd i januar Johan visst å sette pris på det man har En kvinne stygg som få, men pen for ham Ja, Johan var en lykkens mann En lykkens mann blant menn Og snart var det viden kjend At Johanna var blant dem Som tok beilere til sitt bryst utenfor sitt hjem Så hør min venn, la lykken smile i mot dem Som har funnet den, den brenner fort og levner sot igjen En skål til dem som / ei temmer kvinnen i sitt hjem Her jeg leger meg med terpentin Hvis jeg glemmer er hun like fin Helvetes forgård er bakgården min 4. Den siste som får vite er en skjøges mann De fleste tviler til det siste, og Johan Hun var hans pust, hans grunn, hans liv, nå knapt et navn Et nyskapt hjem skulle bli revet ned som i en brann 5. Konfrontasjonen kom sent en het julidag Hennes entre ble møtt av husbonds lette slag Jeg har gitt deg alt, nå krever jeg et svar Det hadde sluttet der hvis ei for hva Johanna sa Hun sa: Han får meg til å stønn Og han har lovt meg en sønn. Og så fikk sirissangen selskap av en kvinnes siste bønn Ref. Så hør min venn, la lykken smile i mot dem Som har funnet den, den falmer fort, og den smiler ei igjen Kjærligheten, bryt ned de sterkeste av menn Hans mantra da han grov et høl ved bjørka i hagen 19

20 Hunndjevelen / far att til Helvetet og brenn! Han skrek mens han den spinkle halsen gav en siste klem En skål til dem som ei temmer kvinnen i sitt hjem Ved alteret sa hun evig din Nå, jeg leger meg med terpentin Hvis jeg glemmer er hun like fin Helvetes forgård er bakgården min 20

21 Drivved Am-Dm-G-E Am-Dm-E Am-Dm-G-E Dm-E-Am Dm-E-Amx2 Dm-E-Am-G F-E-Am G-Dm-Am Am-E-F-Dm-G F-G-Em-AM F-G-Dm-E Vi sang Det er mer, og det var nå det det stort sett var der vi satt rundt et bål ved brunelva på Fjellhamar Vi hadde alle kasta loss, for ansvar var ikke for oss og hjemme fantes bare folk å slåss Så i ti år fløyt alt hen inntil 1895 i januar Så lenge spriten varmer meg vandrer jeg målløst ved den vei jeg kjenner Forsamling av møkkete pakk, brokete knuste menn som stakk: Drekkvenner Vi hadd Migbolt som drap sin egen kamerat for spriten Han hang seg i et tre opp ved Svartjern et sted, Takk for kriten Ikke ei natt gikk forbi uten at vi drakk whisky, eller sats hvis det var ei dårlig tid Ingen som var klein nevnte at hans kropp var lei eller sliten Tynnert var en holden kar som vandra ut i februar, men ei glemsel Alle så vel hvor det bar, men ingen syntes å vær var for skremsel I beste fall fikk de nok Våre tørste kamerater som aldri sa stopp Vi var dem og de var oss Vi hadde Lørenskog til hjelp og gjorde alle ting på tross Ingen for drita eller seig Ingen for brusa eller feig Folk bragte trøbbel eller fut men vi kutta aldri ut Ingen på krita eller lån Ingen for sigen eller på n Vi hadde fylla og non likesinnede få Sammen på den vei vi skulle trå 21

22 Vi satt rundt å så mens det bål vi hadde tent brant ned Ikke en kjeft var i stand til å reise seg å sanke ved Vi hadde strøjobber på si til vårt flaskedeponi, men å arbe var ei jævla stri Mang en grusstein blei pælma vår vei hvert et sted Reka var den først av oss, som følte hangen til å slåss for sporten Møtte Spøtner Aune kloss, som dengan, blødde som en foss, lød rapporten Vi lært tidlig å gi beng, etter tonner med deng fra våre fedre All hud var slått til træl, mens fylla var vår tæl, gjord oss bedre Vi hadd Hanaborg som bar, og brukte skauens inventar Ingen visste henner ferden bar Men som regel satt vi fast i en evig drekkarast der vi var I beste fall fikk de nok Våre tørste kamerater som aldri sa stopp Vi var dem og de var oss Vi hadde Lørenskog til hjelp og gjorde alle ting på tross Ingen for drita eller seig Ingen for brusa eller feig Folk bragte trøbbel eller fut men vi kutta aldri ut Ingen på krita eller lån Ingen for sigen eller på n Vi hadde fylla og non likesinnede få Sammen på den vei vi skulle trå Så lenge spriten varmer meg vandrer jeg målløst ved den vei jeg kjenner Forsamling av møkkete pakk, brokete knuste menn som stakk: Drekkvenner 22

23 Marigold Vers: G-C-G-D G-C-D G-C-G-D C-D-G Ref.: Em-G-C-D Jeg heiv ei tynn ei neri i halsen hilsa pent på Marigold Slang et par skilling til barkaren, holdt hue kaldt. Jeg heiv ei tynn ei neri halsen Snakka varnt til Marigold Slang et par skilling til barkaren, holdt hue kaldt. Heiv ei ny tynn ei neri halsen Satt meg nære Marigold Slang et par skilling til barkaren, holdt hue kaldt. Ref. Det fær ei Føhn-vind over Lørenskog og kvinsa spring frem over alt Vi må nok kjøle ned med whisky For Langvannet er fortsatt kaldt Jeg heiv ei tynn ei neri halsen Snakka varnt til Marigold Slang et par skilling til barkaren, holdt hue kaldt. Heiv ei ny tynn ei neri halsen Satt meg nære Marigold Slang et par skilling til barkaren, holdt hue kaldt. Ref. Det fær ei Føhn-vind over Lørenskog og kvinsa spring frem over alt Vi må nok kjøle ned med whisky For Langvannet er fortsatt kaldt Jeg heiv ei tynn ei neri halsen Strauk låret til Marigold Slang et par skilling til barkaren, holdt hue kaldt. Jeg fikk ei tynn ei kylt i trynet av ei amper Marigold Slang et par skilling til barkaren, holdt hue kaldt. 23

24 Feil side av Fjellhamar Intro Am-C-G-Am F-E-Am Jeg vokst opp på Blåkollen med far min Klart oss greit fra mor drakk seg i hjel Skul' bli mann før jeg fann det var forskjell på folk Og et skille på Fjellhamar Så jeg starta på lokalskolen Gikk i klasse med hu' jeg fikk kjær Men det gikk minst ti år før jeg oppdaga først At jeg elska Vår Bache-Skiaer Vår var oppdratt på Øvre Grønli Hadde kjoler som året har dar Men jeg vann henne først, og snart møttes vi fast Det var sommer på Fjellhamar Soss eller pakk, mens vi bælma, de drakk Og skillet gikk ved stasjon Pomp eller krakk, vi bar kniver, de stakk Og skillet gikk ved stasjon For feil side av Fjellhamar For feil side av Fjellhamar Men med sensommern kom mørke skyer Da jeg skjønt gutta hadd sin tvil Min venninne var en soss og dem skar vi med kniv Jeg var blenda av horesmil Soss eller pakk, mens vi bælma, de drakk Og skillet gikk ved stasjon Pomp eller krakk, vi bar kniver, de stakk Og skillet gikk ved stasjon For feil side av Fjellhamar For feil side av Fjellhamar Mellomspill Am-Em-F Am-F-G F-Em-Am-G F-E Vår blei introdusert for gjengen Som fulgt meg sia jeg pjokken var Vi på gressbakken sang, mens vi kylte ned sprit Vi var konger på Fjellhamar 24

25 Bro Dm-F-Am-G Dm-F-Am-G F-E-Am Så vi la en slags plan før vi gikk til aksjon Og jeg ba henne møte meg sent ved stasjon En våt kveld i august blei den tillit jeg bygd Brutt mens jeg og tre venner tvang jenta på rygg Og jeg så neri bakken, undvek hennes blikk Mine venner fra barnsbein skreik: "Hora treng pikk!" Da hun sprang, hennes lår var som pensla med rødt Og jeg undra på hvem som egentlig var født På feil side av Fjellhamar Am-Am/G-C Am-Am/G-C Am-Am/G-C-G F-E-Am Jeg ser aldri meg sjøl i speilet Uten å minnes hvordan hun var Sommmeruker med Vår var de beste jeg levd På feil side av Fjellhamar F-Am-G-E F-Am-G-E F-E-Am Soss eller pakk, mens vi bælma, de drakk Og skillet gikk ved stasjon Pomp eller krakk, vi bar kniver, de stakk Og skillet gikk ved stasjon For feil side av Fjellhamar For feil side av Fjellhamar 25

26 Stodderelva Vers Am-Am/G-C-G-Am Ref F-C-Am-G F-C-G-E Bro Dm-F-Am-G Dm-F-G-E Soloppgangen brenn hål i nån slitne auelokk Handa søker flaska for ei brennertår Leppesting, for enten har jeg tryna eller sloss Så jeg spytter ut ei tann jeg fann i går Ingen pekefinger, ingen synd jeg har begått Ikk en kjeft igjen som jeg kan spør om lov Vinden stryker rolig, men blir sirkla av en flått Så jeg stabler meg fra åkern der jeg sov Slår meg ned i gresset, ikke langt fra Sørli kro Og jeg åpner opp rommen for nok et slag På veien, mens jeg bikker flaska, mist en pjokk sin sko Mens jeg undrer hvilken dag det er i dag Det er mer ved livet, bare skyll det ned no Mens folka arbe, valgt jeg spritens ro Det er mer ved livet, bare skyll det ned no Noen satt mens alle andre dro Det er mer ved livet, bare skyll det ned no Mens folka arbe, valgt jeg spritens ro Det er mer ved livet, bare skyll det ned no Noen satt mens alle andre dro Tråkker grus langs kornet, mens jeg spytter spy og blod Hvis jeg møter folk på veien ser jeg ned Hviler på gelenderet, tar ei klunk på Hammer bro Og tenker på vennene som aldri fant fred Det er mer ved livet, bare skyll det ned no Mens folka arbe, valgt jeg spritens ro Det er mer ved livet, bare skyll det ned no Noen satt mens alle andre dro 26