CALCULE PE BAZA FORMULEI CHIMICE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CALCULE PE BAZA FORMULEI CHIMICE"

Transkript

1 CALCULE PE BAZA FORULEI CHIICE O).. Deteriarea raportului atoic. Exeplu:H SO 4 raport atoic: H : S : O : ::4 (la atoi H corespud, ato S şi 4 atoi. Deteriarea asei oleculare. olul. Exeplu: H SO 4 HSO4 A H + A S + 4A O ua. ol H SO 4 98g ol subst g oli subst g - asa olară asa uui ol î grae Exeplu: Câţi oli se găsesc î 49g acid sulfuric? HSO4 49 g? ,5 oli H SO 4 HSO4 98 ua 3. Deteriarea raportului de asă. Exeplu: HSO4 98 ua raport de asă: H : S : O : 3 : 64 : 6 : 3 4. Deteriarea copoziţiei procetuale a) procete de asă - di asa oleculară: HSO4 98 ua 98g H SO g H g S g O 00 g H SO x g H y g S z g O x,04 g H y 3,65 g S - di raport de asă z 63,30 g O R :,04 % H; 3,65 % S; 63,30 % O. H : S : O : 6 : 3 49 g H SO g H g S g O 00 g H SO x g H y g S z g O

2 x,04 g H y 3,65 g S z 63,30 g O R :,04 % H; 3,65 % S; 63,30 % O. b) procete de volu U aestec gazos coţie l H şi 3 l N. Să se deterie copoziţia î procete de volu. 5 l aestec l H l N 00 l aestec x l H y l N x 40 l H c) procete olare y 60 l N R: 40 % H ; 60 % N Îtr-u aestec gazos se găsesc ol Cl şi 3 oli H. Să se deterie copoziţia î procete olare. 4 oli aestec ol Cl oli H 00 oli aestec x oli Cl y oli H x 5 oli Cl y 75 oli H R: 5 % Cl ; 75 % H ** Procetele de volu procete olare. 5. Deteriarea catităţii ditr-u eleet, coţiută îtr-o auită catitate de substaţă. Exeplu: Ce catitate de sulf se găseşte î 96 g acid sulfuric? HSO4 96g S? HSO4 98 ua 98 g H SO g S 96 g HSO x g S x 64 g S R: 64 g S 6. Deteriarea catităţii ditr-o substaţă ce coţie o auită catitate ditr-u eleet. Exeplu: Ce catitate de acid sulfuric coţie 3 g oxige? O 3 g H SO 4? 98 g H SO g O x g H SO g O H SO 4 98 ua x 49 g H SO 4

3 3 R: 49 g H SO 4 CALCULE CHIICE PE BAZA ECUAŢIEI REACŢIEI CHIICE. Uităţi de ăsură: asă volu oli g c 3 (l) ol g d 3 ( l ) ol kg 3 kol t - -. Algoritul de calcul : - otarea datelor probleelor; - scrierea ecuaţiei reacţiei chiice; - arcarea substaţelor care se iau î calcul; - trecerea datelor probleei pe ecuaţia reacţiei; - otarea aselor olare îulţite cu coeficieţii; - efectuarea calculelor. Exeplu:a) Ce catitate de apă (expriată î grae şi oli ) se obţie pri arderea a 8 g hidroge? H 8 g 8g x O? H + O H O O? 8 H O 3 x HO g H O oli H O R: 7 g H O; 4 oli H O **Catităţile cuoscute de substaţe se pot expria î uităşi de asă, valu sau oli. Pe ecuaţie se pot trece î acelaşi tip toate cele trei tipuri de uităţi de ăsură,dar petru o substaţă se foloseşte aceeaşi uitate de ăsură. b) 30 g zic reacţioează cu o soluţie de acid clorhidric. Se cere: a) uărul de oli de clorură de zic obţiută;

4 4 b) voluul de hidroge degajat (c..) Z 30g 30g x oli y l ZCl? Z + HCl ZCl + H V H? 65,4 30 a) x oli ZCl 65 30,4 b) y 44,8 l H 65 R: oli ZCl ; 44,8 L H.. Deteriarea forulei oleculare. Petru deteriarea forulei oleculare trebuie să se cuoască forula procetuală, sau raportul de aă şi asa oleculară. Se trasforă raportul de asă î raport atoic,îpărţid catitatea corespuzătoare la asele atoice şi apoi rezultatele la uărul cel ai ic obţiut, astfel îcât să obţie valori îtregi. Se obţie forula brută, iar petru stabilirea forulei oleculare, ai ales la substaţele orgaice, trebuie să ţie cot de asa oleculară. Procetul de oxige,la substatele orgaice, u se deteriă experietal ci pri difereţă ; dacă sua procetelor este 00, substaţa u coţie oxige, dacă u este 00 se calculează procetul de oxige pri difereţă. Exeplu: a) Osubstaţă coţie,58 % hidroge,, % azot şi 76,9 % oxige. Să se deterie forula oleculară.,58 % H H:,58,58, % N N:, 4,58 :,58 f.. HNO 3 76,9 % O O: f..? 76,9 6 4,76 3 b) O substaţă coţie 8,8 % carbo, 8,8 % hidroge şi are asa oleculară 44.Să sedeterie forula oleculară. 8,8 % C 00 ( 8,8 + 8,8 ) 0,0 0 > substaţa u coţie 8,8% H oxige

5 5 44 C: f..? H: 8,8 8,8 6,8 : 6,8 ( C H.,67 ) 8,8,67 +, > f..: C 3 H 8 c) Pri arderea a 4,6g substaţă orgaică se obţi 4,48 l dioxid de carbo şi 5,4g apă. Desitatea î raport cu aerul a substaţei este,59. Să se deterie forula oleculară a substaţei. s.o. 4,6g V CO 4,48 l HO 5,4g d aer,59 f..? - se deteriă catităţile de C, H, O.,4 l CO g C 8g H O g H 4,48 l CO xg C 5,4g H O yg H x,4 g C y 0,6 g H 4,6g subst. org. (,4g C + 0,6g H ),6g O - se deteriă d aer aer >,59 8, se deteriă f.. etode I C: H: O:,4 0,6,6 6 0, (C H 6 O ) forula brută 0,6 : 0, 6 ( ) 46 0, > f..: C H 6 O etoda II 4,6 g s.o ,4 g C ,6 g H ,6 g O

6 6 46 g s.o x g C y g H z g O x 4 g C C 4 atoi C y 6 g H H 6 6 atoi H > f..: C H 6 O z 6 g O O 6 6 ato O I. LEGEA CONSERVĂRII ASEI SUBSTANŢELOR IN REACTIA CHIICĂ. Sua aselor reactaţilor sua aselor produşilor de reacţie. Exeplu: Ce catitate de oxige este ecesară petru ca di 0 g calciu să se obţiă 8 g CaO? Ca 0 g CaO 8 g Ca + O CaO Ca + O CaO O? 0 + O 8 O 8 g R: 8 g O I. LEGEA ECHIVALENŢILOR CHIICI. Două substaţe reacţioează ître ele î catităţi proporţioale cu echivaleţii lor chiici. Echivalet chiic ( echivalet gra), Eg catitatea de substaţă ce reacţioează cu g H sau 8 g O. Reguli de stabilire a Eg: Eg etal A - valeţa etalului Eg Ca 40 0g Eg (OH) r. grupărilor hidroxil Eg Fe(OH) ,66 g Eg acid 98 valeţa radicalului Eg HSO4 49 g

7 7 Eg sare. x -val et., x- idice Eg Fe(SO4) ,66 g 3. 6 Eg redox uărul electroilor schibaţi, depide de reactia ce are loc. Eg A A Eg B B Exeplu: Oxidul uui etal divalet coţie 8,57 % oxige. Să se deterie etalul. O 8,57 g 00 8,57 7,43g Eg O 8g O Eg Eg O > 8,57 7,43 8 Eg > Eg 0g Eg A > A 40 ua > : Ca V. LEGILE GAZELOR. a) La trecerea uui gaz ditr-o stare, caracterizată pri paraetrii p, V, T, itr-o stare, caracterizată pri paraetrii p, V, T, ître aceste ării există relaţia: p V T p T V Exeplu: Cuoscâd că la 0 o C, presiuea uei catităţi de azot ditr-u recipiet este de atosfere, să se afle la ce teperatură azotul di recipiet va avea presiuea de 6 atosfere. p at. t 0 o C T K p 6 at. p V T p T V V V T p p T K T? t o C R: 606 o C

8 8 b) Legea lui Avogadro - Volue egale de gaze diferite,aflate î aceleaşi codiţii de teperatură şi presiue, coţi acelaşi uăr de particule. - N A 6, ol catitatea de substaţă egală cu asa oleculară expriată î grae; - Voluul olar voluul ocupat de ol de gaz î codiţii orale (0 o C, at.) V,4 l V V Exeplu: Să se deterie: uărul de oli, uărul de olecule şi voluul ocupat î c.. de 0 kg hidroge. H ua 0 > 5 oli H N H N A 5 6, ,5 0 3 olecule V H V 5,4 l c) Deteriarea asei oleculare şi a desităţii gazelor. - desitatea absolută - asa uităţii de volu., dacă şi V V ( c.. ) > V, 4 g/l,,4 - desitatea relativă ( d) arată de câte ori desitatea uui gaz este ai are decât desitatea gazului de referiţă. d /,4 /,4 > d Cel ai des se utilizează desităţile relative ale gazelor faţă de hidroge şi aer : d ; 8,9 d aer 8,9 Exeplu: ) Să se deterie şi daer a oxigeului. 3,4, 4,48 g/l daer 3 8,9 8, 9,07 ) 0, g substaţă gazoasă, cu olecula diatoică,ocupă î c.. u volu de, l. Să se deterie substaţa gazoasă. V V > 0,,,4 > > A gazul : H

9 9 d) Ecuaţia de stare a gazelor perfecte. - codiţii orale : p o at., t o 0 o C ( T 73 K ), V,4 l povo To pv T povo To R R costata geerală a gazelor perfecte > petru ol de gaz pv RT; petru oli pv RT - ecuaţia de stare a gazelor perfecte. at.,4 l/ol R 73 K 0,08 l at/k ol R 760 Hg K c c3 Hg / K ol,03 R 0 5 N/,4 73 K 3 /kol 8,3 0 3 J/kol K Exeplu: Ce volu ocupă 4, g Cl la 73 o C şi 6 at.? Cl 4,5 g t 73 o C > T K p 6 at. pv RT ; V? pv RT V RT 4,4 0,08 p ,49 l Cl R:,49 l Cl d) Legea presiuulor parţiale. ( legea lui Dalto) - presiue parţială presiuea pe care o are u gaz dacă s-ar găsi sigur î vas ( Pi); - presiuea uui aestec de gaze este egală cu sua presiuilor parţiale ale gazelor copoete ale aestecului ( legea lui Dalto); P P + P + P P - fracţia olară ( x i ) raportul ditre uărul de oli ai uui copoet şi uărul total de oli;

10 0 x i i ; x i - Pi x i P > P x P + x P + x 3 P P - petru u aestec de gaze se deteriă - asa oleculară edie, - desitatea absoluteă edie şi d - desitatea relativă edie. + x x ;,4 g/l ; d aer. aer x Exeplu : Se dă u aestec de gaze ce coţie : 0,5 oli CO, 33,6 l CO, 8g H şi 0,00 koli N. Să se deterie : ; şi d aer. CO 0,5 oli CO 44 V CO 33,6 l CO 33,6,4,5 oli CO 8 H 8g H 8 4 oli H N 0,00 koli N ol N 8 a. 0,5 +, oli CO CO + CO CO + H H + N N 0,5, ,8 4,8,4, 4 0,6375 g/l d aer 4,8 8, 9 aer 0,494. Exeplu : Îtr-u rezervor de 8 l se află, la 35 o C, u aestec de H şi N. Ştiid că î rezervor se găsesc oli N şi că presiuea parţială a hidrogeului este de 0,8 at., să se deterie presiuea totală a aestecului de gaze. P P N + P H PV RT P N V N RT T K

11 P N 0, ,3 at. P 6,3 + 0,8 7, at. R : 7, at. Cocetraţia soluţiilor. a) Cocetraţia procetuală ( % ) grae substaţă dizolvate î 00 g soluţie. d asa substaţei dizolvate; s asa soluţiei; s g soluţie d g subst.dizolvată 00 g soluţie C g subst. dizolvată C cocetraţia procetuală d + HO s C d 00 s Exeplu : Ce cocetraţie are soluţia obţiută pri dizolvarea a 30 g sare î 70 g apă? sare 30 g s g apă 70 g C? C d s 00 0 % R: C 0 % ** pe ecuaţie se trece totdeaua d Exeplu : Zicul reacţioează cu 300 g soluţie de acid clorhidric de cocetraţie 36,5 %. Ce volu de hidroge se obţie ( c..)? s 300 g 09,5 g x l C 36,5 % Z + HCl ZCl + H V H? 36,5,4 d C s 00 d , ,5,4 x 36,5 09,5 g HCl 33,6 l H R: 33,6 l H

12 ** Cocetraţia procetuală a soluţiilor de cristalohidraţi se raportează la sarea ahidră. Exeplu: Ce cocetraţie procetuală va avea soluţia obţiută pri dizolvarea a 5 g CuSO 4 5 H O î 75 g apă? CuSO4 5 HO 5 g 50 g CuSO 4 5 H O g CuSO 4 HO 75 g 5 g CuSO 4 5 H O x g CuSO 4 C? CuSO4 5 HO CuSO4 + 5 HO x 5 x g CuSO 4 ( d ) ua s CuSO4 5 HO + HO g C d s ,33 % R: C 5,33 % ** Solubilitatea substaţelor di puct de vedere catitativ,se expriă pri asa de substaţă dizolvată î 00 g apă, petru a obţie o soluţie saturată. Exeplu: La 60 o C solubilitatea iodurii de potasiu este de 45 g / 00 g apă. Care este cocetraţia procetuală a soluţiei? KI 45 g s KI + HO g HO 00 g C? C d s ,03 % R: C 3,03 % ** Î reacţiile chiice î care reactatul este acidul sulfuric, î practică se foloseşte frecvet,soluţia de oleu - SO 3 dizolvat î acid sulfuric. Exeplu: Ce catitate de oleu 0 % SO 3 este ecesară petru a prepara 300 g soluţie H SO 4 98 %? ( la adăugarea oleuului î apă trioxidul de sulf reacţioează cu apa şi forează acid sulfuric). Oleu 0 % SO 3 la 0 g SO 3 corespud 80 g H SO 4

13 3 0g x SO 3 + H O H SO x 0 x ,5 g H SO ,5 04,5 > 00 g oleu va fora 04,5 g H SO 4, deci oleuul se va coporta ca o soluţie de acid sulfuric de cocetraţie 04,5 % HSO4 di oleu HSO4 di sol.98 % otă cu a asa de oleu C d C 00 > d s 00 s 04, a 300 > a 8,33 g oleu 00 R: 8,3 g oleu. b) Cocetraţia olară ( olaritatea ) uărul de oli dizolvaţi î u litru soluţie. Vs - voluul soluţiei; Vs l soluţie oli subst. dizolvată uărul de oli l soluţie C oli subst.dizolvată C cocetraţia olară d C ; > C Vs Vs Exeplu : Se dizolvă 80 g NaOH î apă şi se obţi 4 l soluţie. Să se deterie cocetraţia olară a soluţiei. NaOH 40 ua NaOH 80 g C? d oli NaOH C 0,5 R: C 0,5 Vs 4 Exeplu : Ce catitate de ageziu reacţioează cu 500 l soluţie de HCl 0,5?

14 4 Vs 500 l 0,5 l x g 0,5 ol C 0,5 g + HCl gcl + H g? 4 C Vs 0,5 0,5 0,5 oli HCl x 4 0,5 3 g g R: 3 g g c) Cocetraţia orală ( oralitatea) C N uărul de echivaleţi gra / l soluţie. Eg echivaletul gra; e uărul de echivaleţi gra; Vs voluul soluţiei. l soluţie C N echivaleţi gra Vs l soluţie e echivaleţi gra e C N Vs echivalet gra Eg grae e echivaleţi gra d grae e d Eg Exeplu: Se obţi litri soluţie pri dizolvarea î apă a 37 g hidroxid de calciu.să se deterie cocetraţia orală a soluţiei. Ca(OH) 37 g Vs l C? Eg Ca(OH) g e d 37 Eg 37 e C N 0,5 N R: CN 0,5 N Vs 3. Puritatea substaţelor. p asa pură p + ipurităţi i

15 5 i asa ipură p puritatea ( % ) i g subst.ipură p g subst. pură 00 g subst.ipură p g subst. pură p p 00 i ** pe ecuaţie se trece totdeaua p. Exeplu: a) Ce catitate de calcar de puritate 80 % este ecesară petru a obţie 560 g oxid de calciu? CaO 560 g x 560 g p 80 % CaCO 3 CaO + CO i? CaCO3 00 CaO 56 x g CaCO 3 (p) P p 00 i i g calcar R: 50 g calcar 80 %. b) Ce catitate de oxid de calciu de obţie di 500 g calcar de puritate 80 %? calcar 500 g 400 g x p 80 % CaCO 3 CaO + CO CaO? p p 00 p i g CaCO 3 x g CaO R: 4 g CaO 4. Radaet.

16 6 Cp catitatea practică catitatea de aterie priă care se trasforă sau catitatea de produs obţiută; Ct catitatea teoretică catitatea de aterie priă luată î lucru ( ar trebui să se trasfore),sau catitatea de produs care se obţie dacă toată ateria priă se trasforă. - radaet procetul di ateria priă luată î lucru care se trasforă î produşi de reacţie. Ct at priă luată î lucru Cp at. priă setrasforă Cp 00 Ct ** Cp, Ct se pot expria î uităţi de asă,volu sau oli. Exeplu: Pri reacţia a 4 g azot cu hidrogeul rezultă 5 g aoiac. Cu ce radaet s-a lucrat? N 4 g 4g x NH3 g N + 3 H NH 3? 8 7 Cp x Ct 8 7 g NH ,3 % 7 R: 88,3 % ** N 4g Ct N este reactat, această catitate se ia î lucru; NH3 g Cp NH 3 este produs de reacţie,această catitate se obţie; dacă pe ecuaţie se trece Cp, se calculează Cp; dacă pe ecuaţie se trece Ct, se calculează Ct; Cp şi Ct corespud la aceeaşi substaţă. ** Î idustria chiică orgaică ateria priă etrasforată se separă şi se reitroduce î procesul de fabricaţie, astfel se realizează o trasforare a ateriei prie î procet ai are. De aceea se folosesc oţiuile: Cu (coversie utilă), Ct (coversie totală), ( R ) (radaet). Cu - catit. de at. priă trasf. î produs util x 00 / catit. totală de at.priă

17 7 Ct cat. de at. priă trasforată x 00 / catit. totală de at. priă u uăr de oli trasforaţi î produs util; t uăr de oli trasforaţi ; uăr total de oli. Cu u 00 ; Ct t Cu 00; 00. Ct Exeplu: Se fabrică acetileă pri procedeul arcului electric. Gazele ce părăsesc cuptorul de cracare coţi î volue: 3 % acetileă, 7 % eta şi restul hidroge. Să se deterie Cu, Ct şi ( ) oli H î reacţia II CH 4 C H + 3 H u 6 oli 0,5 t 6 + 0,5 36,5 oli CH 4 C(s) + H 63,5 oli 7 7 Cu ,94 % 63,5 CH 4 CH 4 Ct 36, ,48 % 63,5 63, ,94 57, , %. R: Cu 40,94 %; Ct 57,48 %; 7, %.

METODA REDUCERII LA UNITATE

METODA REDUCERII LA UNITATE METODA REDUCERII LA UNITATE Metoda reducerii la unitate constă în compararea mărimilor date în problemă, cu aceeaşi mărime, luată ca unitate. Această metodă prezintă avantajul că este foarte accesibilă

Detaljer

Tratarea numerică a semnalelor

Tratarea numerică a semnalelor LUCRAREA 3 Tratarea umerică a semalelor Aaliza semalelor î domeiul frecveţă Istrumetele pricipale care fac trecerea reprezetării uui semal di domeiul timp î domeiul frecveţă şi ivers sut Trasformatele

Detaljer

R.ANNAMALAI

R.ANNAMALAI PTA - I-V M.Sc (Che).,M.Sc (Psy).,M.Phil.,B.Ed. PGT(CHEMISTRY), GOVT. GIRLS HR. SEC. SCHOOL GINGEE, email: ssssmalai@gmail.com. PTA - - I E n =-313.6/n 2, E n =-34.84 n XeF 4 AgCl AgNO 3 AgF AgBr MnO 2

Detaljer

REACȚII CHIMICE ȘI PROCESE UNITARE

REACȚII CHIMICE ȘI PROCESE UNITARE MARIA ELENA UDREA REACȚII CHIMICE ȘI PROCESE UNITARE SUPORT DE CURS PENTRU MODULUL TERMODINAMICĂ ŞI CINETICA CHIMICĂ CLASA A XII-a Calificarea Tehnician în chimie industrială Editura Universul Școlii,

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

GHID DE PREGATIRE ONLINE BACALAUREAT 2011, MATEMATICĂ M1

GHID DE PREGATIRE ONLINE BACALAUREAT 2011, MATEMATICĂ M1 Coordoator: Adrei Octavia Dobre Silvia Brabeceau, Nicolae Breazu, Delia Valetia Bulgăr, Georgiaa Caache, Viorica Ciocăaru, Ioa Lug, Viorica Lugaa, Bladia Maiţiu, Ştefa Flori Marcu, Coreliu Măescu-Avram,

Detaljer

Fe(OH) MgCO3 (A) 21.87% (B) 45.83% (C) 54.17% (D) 78.13% 286 kj0mol. 393 kj0mol. mol. (D) 74 kj0mol. (C) 64 kj0mol. mol. (B) 64 kj0. (A) 74 kj0.

Fe(OH) MgCO3 (A) 21.87% (B) 45.83% (C) 54.17% (D) 78.13% 286 kj0mol. 393 kj0mol. mol. (D) 74 kj0mol. (C) 64 kj0mol. mol. (B) 64 kj0. (A) 74 kj0. 1. hûv± (A) µ{u (B) µ ph 7 (C) µfe Fe(OH) ˆ (D) µ 5 þæd Ã{u. p hûv± (A) mp (B) k k (C) këžu Ædº µ{u µ{õu (D) këžu Ædº µ{du µ{õu. CaCO MgCO j.8 x CO à CaO MgO j.6 xºãj } CaCO ÝrÕÎl%(ã C1 O16 Mg Ca 0 ) (A)

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

1 :,, { 5 " 1 - { ({ - 2, ( ) 1, 3, ( ) , ( 6{11, ). : - (-,,,,,,, - ).,, ( -, ),.. 2 ( 10!) ( )., - (,, -, ) -, (,,.., ). ( 2. 2!

1 :,, { 5  1 - { ({ - 2, ( ) 1, 3, ( ) , ( 6{11, ). : - (-,,,,,,, - ).,, ( -, ),.. 2 ( 10!) ( )., - (,, -, ) -, (,,.., ). ( 2. 2! 74.200.58 88... 2001 /....:, 2002. 208.:.. - (,,,,,, ).,,,,, -,. 74.200.58. (),.. (),.. (-... (),.. (),.. (), ),. (),.. (),.. (),. ( ),.. (),.... (),.. (),.. (). (ISSEP). -,.,,.,. http://www.mccme.ru/olympiads/turlom/

Detaljer

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK104 Grunnleggende kjemi Sensurfrist : tirsdag 23. september 28 Lærer : Birte J. Sjursnes Grupper : K3A Dato : 02.09.28 Tid

Detaljer

CONDENSATOARE USCATE DE JOASA TENSIUNE PENTRU COMPENSAREA FACTORULUI DE PUTERE

CONDENSATOARE USCATE DE JOASA TENSIUNE PENTRU COMPENSAREA FACTORULUI DE PUTERE CONDENSATOARE USCATE DE JOASA TENSIUNE PENTRU COMPENSAREA FACTORULUI DE PUTERE EL-nesss.r.l. Domeniul de utilizare si tehnologia folosita : Condensatoarele sunt folosite pentru imbunatatirea factorului

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsning Prøve 7

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsning Prøve 7 Program for Elektro og Datatekikk/ AFT Prøveeksame i Fysikk/kjemi Løsig Prøve 7 Oppgave 1 a) Det skal settes av på fem forbidelser. i) N2O4 : Diitrogetetraoksid (Forbidelse mellom to ikke-metaller) ii)

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 2015

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 2015 NTNU Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Fakultet for aturviteskap og tekologi Istitutt for aterialtekologi TT4110 KJEI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 015 OPPGAVE 1 Vi starter ALLTID ed å

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit. Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som Syrer og r Det fies flere defiisjoer på hva r og r er. Vi skal bruke defiisjoe til Brøsted: E Brøsted er e proto door. E Brøsted er e proto akseptor. 1s 1 Et proto er et hydrogeatom som har mistet sitt

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

LUCRARE DE LABORATOR DE INIŢIERE Verificarea legii conservării energiei mecanice la rostogolirea unei bile pe un uluc înclinat

LUCRARE DE LABORATOR DE INIŢIERE Verificarea legii conservării energiei mecanice la rostogolirea unei bile pe un uluc înclinat UNIVERSITATEA TEHNICĂ A MOLDOVEI LUCRARE DE LABORATOR DE INIŢIERE Verificarea legii conservării energiei mecanice la rostogolirea unei bile pe un uluc înclinat Îndrumar de laborator la fizică Chişinău

Detaljer

Tích Vô Hướng Và Ứng Dụng

Tích Vô Hướng Và Ứng Dụng Trần Thành Minh Phan Lưu iên - Trần Quang Nghĩa H ÌNH H Ọ 10 h ư ơng. Tích Vô Hướng Và Ứng Dụng http://www.sasangsng.cm.vn/ Save Yur Time and Mney Sharpen Yur Self-Study Skill Suit Yur Pace hương. Tích

Detaljer

MATEMATIKK. Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt) Sus/în top/peste. Ord og begreper

MATEMATIKK. Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt) Sus/în top/peste. Ord og begreper MATEMATIKK Ord og begreper Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt) Få Obține Mange Mulți Venstre Stânga Høyre Dreapta Øverst Sus/în top/peste Nederst Inferior/Jos Lite Puţin Mye Mult Flest Cel mai mult/cele

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn.

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 43. Internasjonale Kjemiolympiaden 2011 i Ankara, Tyrkia Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

HOTĂRÂREA NR. pe tru lo ui ţele pe tru ti eri desti ate î hirierii, o struite pri Age ţia. pri Hotărârea Co siliului Lo al al Mu i ipiului Tul ea r.

HOTĂRÂREA NR. pe tru lo ui ţele pe tru ti eri desti ate î hirierii, o struite pri Age ţia. pri Hotărârea Co siliului Lo al al Mu i ipiului Tul ea r. HOTĂRÂREA NR. pe tru odificarea si co pletarea Hotărârii Co siliului Local al Mu icipiului Tulcea nr.27/27.02.2017 privind aprobarea cuantumului chiriei pentru locui ţele pe tru ti eri desti ate î chirierii,

Detaljer

s Ss H= ul ss i ges su Es $ ieig *isx E i i i * r $ t s$ F I U E,EsilF'Ea g g EE $ HT E s $ Eg i i d :; il N SR S 8'i R H g i,he$r'qg5e 3

s Ss H= ul ss i ges su Es $ ieig *isx E i i i * r $ t s$ F I U E,EsilF'Ea g g EE $ HT E s $ Eg i i d :; il N SR S 8'i R H g i,he$r'qg5e 3 "t q) )t 9q ) nf;'=i \0.l.j >, @ N c\, l'1 { rrl r) cg K X (), T t'1 s Ss q r' s S i i * r $ t s$ iig *isx i i gs su s $ Ss N SR S f, S = ul ss i? X $ $ g $ T s i :; il \ei V,t. =R U {N ' r 5 >. ct U,sil'

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

MINERALOGISK OG GEOKJEMISK KARTLEGGING AV TAILINGS, CASE STUDY FRA SYDVEST USA

MINERALOGISK OG GEOKJEMISK KARTLEGGING AV TAILINGS, CASE STUDY FRA SYDVEST USA MINERALOGISK OG GEOKJEMISK KARTLEGGING AV TAILINGS, CASE STUDY FRA SYDVEST USA BY Ingar Walder og Patrizia Walder Kjeøy Research & Education Center, Vestbygd, Norge Hydrologi og Geokjemi seminaret, Trondhjem

Detaljer

ROBOŢII SCARA Seria THL.

ROBOŢII SCARA Seria THL. ROBOŢII SCARA Seria THL NOILE MODELE LITE ALE SERIEI THL Performanta la preturi accesibile! Mai usor cu pana la 50% fata de modelele anterioare! Impact redus asupra mediului inconjurator. Reducere de pana

Detaljer

VEDLEGG 5. 1 Støy og skyggekast. 1.1 Resultater støy

VEDLEGG 5. 1 Støy og skyggekast. 1.1 Resultater støy VEDLEGG 5 Ifølge regelverket skal støynivået ved helårsboliger og fritidsboliger ikke overstige den anbefalte grenseverdien på Lden 45 db. Dersom det vurderes som nødvendig for vindkraftverkets realiserbarhet

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).

Detaljer

= y y 0. ax + by + c = 0. x = x 0 + λl y = y 0 + λm

= y y 0. ax + by + c = 0. x = x 0 + λl y = y 0 + λm Capitolul 1 Conice 1.1 Dreapta în plan Fie {O, i, j } un reper cartezian ortogonal în plan. Ecuaţia canonică a dreptei determinată de punctul M 0 (x 0, y 0 ) şi de vectorul director v = l i + m j (cu l

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Cappelens kjemikurs. Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne

Cappelens kjemikurs. Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne Cappelens kjemikurs Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne Utstyr Store plastbegere Små plastbegere Reaksjonsbrett Pipetter Rør Stativer

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et. Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme

Detaljer

.C.I. 90 de e variante. elului lului elabo. (coordonator) Elena Andone Ionel Brabeceanu Silvia Brabeceanu Nicolae Breazu. Csaba Oláh.

.C.I. 90 de e variante. elului lului elabo. (coordonator) Elena Andone Ionel Brabeceanu Silvia Brabeceanu Nicolae Breazu. Csaba Oláh. Culegere Online Evaluare Naţionalăă la Matematică 010 011 o.ro 90 de e variante realizate după upă mode elului lului elabo orat de M.E.C.I..C.I. Andrei Octavian Dobre (coordonator) Elena Andone Ionel Brabeceanu

Detaljer

Bună! Bună ziua! Pa! Pe curând! Bun venit!, te rog! Poftim! Mulțumesc! Cu plăcere. Da, te rog. Scuze! Aici.

Bună! Bună ziua! Pa! Pe curând! Bun venit!, te rog! Poftim! Mulțumesc! Cu plăcere. Da, te rog. Scuze! Aici. Viktige uttrykk Expresii importante Hei! God morgen! God dag! God kveld! God natt! Ha det bra! Ha det! Vi sees! Velkommen! Hvordan har du det? Bra, takk., vær så snill! Vær så god! Takk! Tusen takk! Kunne

Detaljer

KJ1000 Generell kjemi, General Chemistry Norsk og Engelsk Student no.: Studieprogram:

KJ1000 Generell kjemi, General Chemistry Norsk og Engelsk Student no.: Studieprogram: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi, General Chemistry Norsk og Engelsk Student no.: Studieprogram: Eksamen mandag 18. 12. 2006, 0900-1300

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Platformă de e-learning și curriculă e-content pentru învățământul superior tehnic

Platformă de e-learning și curriculă e-content pentru învățământul superior tehnic Platformă de e-learning și curriculă e-content pentru învățământul superior tehnic Proiect nr. 154/323 cod SMIS 4428 cofinanțat de prin Fondul European de Dezvoltare Regională Investiții pentru viitorul

Detaljer

CATALOGO 2018 EASY KIT

CATALOGO 2018 EASY KIT CATALOGO 2018 EASY KT EASY KT COMPLETO: E o o o o : Co o o Co o o CE E EC CC E E E E E E E E E C E E C E E E E C E E C E CC E E E E E E EASY KT 2 ZONE Cod. KT-2ZONE-MOT o C d. 4.094,00 PLENUM Plenum mandata

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Program for lektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på 10 ioner : i) SO4 2 : sulfation ii) S 2 : sulfidion iii) Cl : kloridion iv)

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi - løsningsforslag 13. januar 2017 kl. 09.00 13.00 Oppgavesettet består av 18 oppgaver med vekting angitt

Detaljer

Case 1:11-cr RNS Document 781 Entered on FLSD Docket 03/27/2013 Page 1 of M a u u - g u 'a M M M u..a u i < < < < < < < < <.Q? <.t!

Case 1:11-cr RNS Document 781 Entered on FLSD Docket 03/27/2013 Page 1 of M a u u - g u 'a M M M u..a u i < < < < < < < < <.Q? <.t! Cas :2033RNS Dun 78 End n FLSD Dk 03/27/203 Pag f 6 i I jj @ :j j j C I i!, I I! l I : I l!! I ;, ;!, ; 4 k! @ j j ; ;, I I, jji l i I! I j I; l i! l ; : i I I! v z l! l g U U J B g g 6 q; J Y I : 0 ;

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I TMT4110 KJEMI

EKSAMENSOPPGAVE I TMT4110 KJEMI Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt fr materialteknlgi Faglig kntakt under eksamen: Institutt fr materialteknlgi, Gløshaugen Sigrid Hakvåg, tlf.: 73594079, (mb) 47633624 EKSAMENSOPPGAVE

Detaljer

FASIT (Oppg. bok / ekstra oppg.)

FASIT (Oppg. bok / ekstra oppg.) Fsit 6 FASIT (Oppg. bok / ekstr oppg.).1 Syre-bsereksjoner.1 En syre er et stoff som kn vgi H -ioner. En syre gir sur løsning i vnn. b 1 Syre Sur løsning Syre Syre 5 Sur løsning. HBr H O Br H O b HNO H

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for materialteknologi Faglig kontakt under eksamen: Dagfinn Bratland, tlf.

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for materialteknologi Faglig kontakt under eksamen: Dagfinn Bratland, tlf. NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt fr materialteknlgi Faglig kntakt under eksamen: Dagfinn Bratland, tlf. 93976 EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI Lørdag 20. mai 2006 kl. 09001300 Hjelpemidler:

Detaljer

SURSE NEÎNTRERUPTIBILE LINE-INTERACTIVE SURSE NEÎNTRERUPTIBILE ON-LINE. înapoi la cuprins

SURSE NEÎNTRERUPTIBILE LINE-INTERACTIVE SURSE NEÎNTRERUPTIBILE ON-LINE. înapoi la cuprins SURSE NEÎNTRERUPTIBILE LINE-INTERACTIVE 346-347 SURSE NEÎNTRERUPTIBILE ON-LINE 348-352 345 SERIA WINDIALOG PLUS, 400 VA - 650 VA Alimentare calculatoare personale PC Centrale telefonice Circuite electrice

Detaljer

cwalisticsktikeheik LB YR( Nr årgang Oslo, 9. februar 1967 INNHOLD Detaljomsetningen i desember 1966

cwalisticsktikeheik LB YR( Nr årgang Oslo, 9. februar 1967 INNHOLD Detaljomsetningen i desember 1966 cwalisticsktikeheik LB YR( Oslo, 9. februar 967 Nr. 6-8. årgang NNHOLD Detaljomsetningen i desember 966 Ordretilgangen i 4. kvartal 966 og ordrereserven pr. 3. desember 966 Skattefrie fondsavsetninger

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Oppgave 1. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag. Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Tirsdag 19.

EKSAMENSOPPGAVE. Oppgave 1. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag. Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Tirsdag 19. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Tirsdag 19. april 2016 Lærer: Birte J. Sjursnes Grupper: 15Kje+Y+tress og 15Bio+Y Antall

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for materialteknologi Faglig kontakt under eksamen: Dagfinn Bratland, tlf.

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for materialteknologi Faglig kontakt under eksamen: Dagfinn Bratland, tlf. NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt fr materialteknlgi Faglig kntakt under eksamen: Dagfinn Bratland, tlf. 93976 EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI Lørdag 12. august 2006 kl. 0900-1300

Detaljer

ffi,\ii o åffi{ffi i * Åmsp[hruen 5.-7"TRINN I FAGoP Pt ÆRING på MonsnnÅu NATURFAG SAMFUNNSFAG TIL HJELP OG M ED TREKANTSAMARBEI DET ffi

ffi,\ii o åffi{ffi i * Åmsp[hruen 5.-7TRINN I FAGoP Pt ÆRING på MonsnnÅu NATURFAG SAMFUNNSFAG TIL HJELP OG M ED TREKANTSAMARBEI DET ffi i i,\ii Åsp[hue NATURAG OG SAMUNNSAG.7"TRNN TL HLP AGP Pt ÆRNG på MsÅu i * OG M D TRKANTSAMAR DT AV.ÆRRN på z.u vtntrn HALSN SKOL åi{i i .D, 0Q tl L U' 0l ;t t T 0, t O t å O t' < 0, O t.

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Murat Van Ardelan, Institutt for kjemi Tlf.: 95281601 Eksamensdato: lørdag 25. mai 2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Tverrpolitisk liste for A

Tverrpolitisk liste for A KOMMUN6 2, P.AM- 2015 G

Detaljer

23. Coordonate stelare şi planetare

23. Coordonate stelare şi planetare 23. Coordonate stelare şi planetare 23.1. Coordonate stelare Nu de multe ori, poate, v-aţi întrebat dacă stelele pe care le priviţi noaptea sunt situate toate la aceeaşi distanţă sau, dimpotrivă, sunt

Detaljer

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1 2 Bufferar OPPGÅVER Repetisjon frå kjemi 1 2.0.1 a) Kva vil det seie at HNO3(aq) er ei sterk syre? Vis det med ei likning. b) Kva for eit ion er karakteristisk for sure løysningar? Kva heiter ionet? c)

Detaljer

Fjerning av tungmetaller i flygeaske

Fjerning av tungmetaller i flygeaske "Fra avfall til råvare" Fjerning av tungmetaller i flygeaske Per Bakke, OiW Process AS Årsmøtekonferansen 17. april 2018 NORSEP selskap og prosjekt F&U og konsulenttjenester i prosessteknologi Utvikler

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008 Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor.

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Mandag 21. desember Lærer: Birte J. Sjursnes Grupper: 15Kje+Y+tress og 15Bio+Y Dato: 30.11.2015

Detaljer

Figurer o *

Figurer o * 19 Norske ftdselsrater for ettrive aldersklasser, 1968-1972 av jan M. Hoem, Er1mn Berge o7 Liv Hanson K NNHOLD L nnledning o 00000 0004 006 0* 2. Bereningsmatoder... 3. Karakteristiske trekk vej kurvene

Detaljer

Utviklingen av arbeidet i Verdensarvkomiteen

Utviklingen av arbeidet i Verdensarvkomiteen Seksjonssjef Reidun Vea Riksantikvaren Utviklingen av arbeidet i Verdensarvkomiteen KAFF Lillehammer.-21.10.09 Verdensarvkonvensjonen Konvensjonen om verdens kultur- og naturarv ble vedtatt av Generalkonferansen

Detaljer

Integrale cu parametru

Integrale cu parametru 1 Definiti integrlei cu prmetru Derivre integrlelor cu prmetru Integrre unei integrle cu prmetru 2 3 Definiti integrlei cu prmetru Definiti integrlei cu prmetru Derivre integrlelor cu prmetru Integrre

Detaljer

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk www.ife.no Innhold Hva er hydrogen Produksjon Fra naturgass ZEG -konseptet Fra vann Sluttbruk Marked Grunnstoff med kjemisk

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

H. Aschehoug & Co. Side 1 av 5

H. Aschehoug & Co.  Side 1 av 5 1 Kvalitativ uorganisk analyse 1 a gl, aso og ZnO a,, F og G,,, F og G c,, og F d a Løs unnfallet i varmt vann (ly(ii)klorid løses) og sentrifuger Test filtratet med KI og K ro Gult unnfall av PI og PrO

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.

Detaljer

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Alkohol med mange OH-grupper

Alkohol med mange OH-grupper Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyvinylakohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Robineti termostatici. Jürgen Schlösser Armaturen. Perfection in heating

Robineti termostatici. Jürgen Schlösser Armaturen.  Perfection in heating ARMATUREN Robineti termostatici Jürgen Schlösser Armaturen www.juergen-schloesser-armaturen.de Perfection in heating Descriere tehnică: Robineții termostatici produși de Jürgen Schlösser Armaturen România

Detaljer

Noţiuni introductive. Mărimi topografice. Clasificarea instrumentelor topografice Instrumente pentru măsurarea directă a distanţelor

Noţiuni introductive. Mărimi topografice. Clasificarea instrumentelor topografice Instrumente pentru măsurarea directă a distanţelor INSTRUMENTE ŞI APARATE TOPOGRAFICE CUPRINS 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Noţiuni introductive. Mărimi topografice. Clasificarea instrumentelor topografice Instrumente pentru măsurarea directă a distanţelor 2.1.

Detaljer

UEFA EURO 2016 PNA ticketing FAQs Romanian Football Federation

UEFA EURO 2016 PNA ticketing FAQs Romanian Football Federation UEFA EURO 2016 PNA ticketing FAQs Romanian Football Federation Sumar 1. Unde și când vor avea loc jocurile?... 5 2. Câte bilete sunt disponibile pentru UEFA EURO 2016?... 5 3. Ce tipuri de bilete sunt

Detaljer