Utviklingsscenarier for mineralnæringa i Barentsregionen. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. Kirkeneskonferansen, 8.

Transkript

1 Utviklingsscenarier for mineralnæringa i Barentsregionen Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Kirkeneskonferansen, 8. februar 2012

2 Vi er her for å fylle samfunnets behov for mineraler!

3 Innhold Verden EU Norske ressurser resten av Barents Potensialet Hvordan utløse det Scenarieprosjekt om samfunnsansvar

4 Behov for samfunnsaksept Utfordring nr 1! Lett å se problemene NIMBY (Not In My Back Yard!) Men andre steder God interessenthåndtering er viktig! Norge har vært heldig nok til å få geologiske ressurser Disse må forvaltes!

5 Ressursknapphet Verdens befolkning øker - mot 9 mrd. i 2050 Global urbanisering Hver person forbruker tonn mineraler pr. år

6 Maktforskyvning i global økonomi Makt flyttes fra vest til øst Forskyvning av økonomisk tyngdepunkt og dermed av makt fra Vesten til BRIC-land med flere Folkerike land tar kontroll over egne og andre ressurser (jf. Kina i Afrika) Europa må tenke langsiktig ressursforsyning (forbruker 20% av verdens malm og mineraler produserer < 4%) Norsk Bergindustri/norske myndigheter: direkte dialog med EUkommisjonen Europa er like interessert i våre ressurser som vi er i markedstilgang

7 Viktige malm- og mineralforekomster i Norden og NV Russland (Eilu, 2011) (kart basert på data fra FODD Fennoscandian Ore Deposit Database samarbeid mellom GTK, NGU, SGU og partnere i NV Russland) EU ser Barentsregionen som en viktig del av løsningen!

8 Dekning av magnetiske data av god kvalitet Finland 100% Sverige 90% Norge 14%

9 Suurikuusikko Metallproduksjon Finland Funnet ved systematiske undersøkelser over mange år. Geofysiske (magnetiske) kart har vært meget viktig

10 Jernmalmprosjekter i Norbotten LKAB: Jernmalm produksjon -> 35 Mt/år Apatitt ressurser vurderes REE potensial vurderes Northland Resources: Tapuli/Sahavaara: 5 Mt/år fra 2014 Kolari: 2 Mt/år fra?2015 Lastebil transport til Svappavaara og jernbane til Narvik Scandinavian Resources (Kiruna Iron): Omfattende boring planlagt i et område SV for Kiruna Kart fra: Technical Review of the Kaunisvaara Iron Project (Northland Resources, 2010)

11 Norge: Aftenposten 24.mars 2010

12 Det er et potensial for ny virksomhet Finnmark: Vårt geologisk mest interessante fylke Vidda med gull og tilhørende herligheter Nussir kobberforekomst Nyåpning av Sydvaranger Gruve AS Etablerte virksomheter innen naturstein og industrimineraler Vil gå mot tidligere høyder som et av våre viktigste bergindustrifylker Utfordring: urfolks rettigheter

13 NB! Bergindustrien er ikke bare metaller! Pukk og grus: stabil og jevn omsetning på rundt 4 mrd kr (bergindustriens ryggrad ) Industrimineraler: eksportverdien mer enn doblet de siste 20 år (relativt stabil etter årtusenskiftet) Naturstein: et vakkert og naturlig material Larvikitt, vår nasjonalbergart, er helt unik i verdenssammenheng, og både denne og skifer fra Alta, Otta og Oppdal har en god internasjonal status Også foredling basert på norske og importerte råstoffer skaper grunnlag for verdiskaping og arbeidsplasser EU anslår at 14% av alle jobber i EU er avhengig av mineralske råstoffer

14 Framtidens bergindustri Sentral i grønne industrier Vindkraft Solcelle Hybridbiler Elektriske batterier Nanoteknologien kommer Nye mineraler Nye anvendelser

15 Behov for forutsigbarhet Stor risiko enkeltprosjekter Geologisk Politisk Hvis risikoen er for stor: investorene velger andre land Finland/Sverige: i ferd med å få på plass strategi for forvaltning av mineralske ressurser Hva gjør Norge?

16 Deponi vår viktigste miljøutfordring Tre valg: 1. Redusere avfall Avhenger av teknologi At det fins et marked for restproduktene Avstand til markedet 2. Landdeponi Titania det eneste i drift i Norge Har sine konsekvenser Støving Avrenning Sikring et poeng Volum gir ruvende størrelser 3. Sjødeponi Norge er heldig som har fjorder og mulighet Livet kommer tilbake etter avslutning NHD har bedt Institutt for geologi og bergteknikk om søknad om et forskningsprofessorat om oppredning, flotasjon og deponi, - skulle vurderes statsbudsjettet 2012 kom ikke da

17 Norsk Bergindustri ønsker ikke en prinsipiell vurdering for eller mot sjødeponi Bærekraft i det enkelte tilfellet må være målet Landdeponi er slett ikke ukomplisert, bl.a. i forhold til avrenning og sikring Vi kan ikke si nei til bergindustri Vi klarer oss ikke uten og kommer neppe noen gang til å gjøre det Norge har et ansvar overfor verden til å bidra med våre ressurser Det er ikke sånn at vi kan outsource all aktivitet som har negative effekter til den tredje verden og så sitte og nyte godt av sluttproduktene Hvor relevant er det å sammenligne seg med bl.a. Papua New Guinea selv om begge tillater deponi i sjø Vellykkede erfaringer fra Norge kan på sikt også legge grunn for ny praksis andre steder

18 Urfolk og bergindustri Samisk kjerneområde = geologisk svært interessant område Sametinget aksepterte ikke mineralloven Urfolksvederlag Samer utenfor Finnmark Konsultasjonsregler Norsk Bergindustris medlemmer ønsker å være positive samfunnsaktører også i samiske områder Finne praktiske løsninger i det enkelte tilfellet Reinen rundt neste sving? Stenge i sårbare perioder? Gode dialogprosesser Finnmark mineralforum Flere bedrifter inngår intensjonsavtaler med reinbeitedistrikter og med Sametinget

19 Kompetanse som utfordring Nye kompetansekrav i mineralloven Generasjonsutfordringen/ Forgubbing Rekruttering/påfyll av unge Konkurranse om relevant arbeidskraft med olje Utdanning Tilgang på relevant kompetanse på alle nivå Forskning Nytt bransjeprogram Minforsk på gang Utvikling Mineralklynge Nord Finnmarksbedriftene i Norsk Bergindustri: spesielt rammet av mangel på kvalifisert arbeidskraft felles initiativ sammen med sine tillitsvalgte - til diskusjon om hva man kan gjøre med dette

20 Økonomiske rammebetingelser Kommunene får i dag belastningen og har kun fordel gjennom arbeidsplassene Like vilkår er viktig Kommunene beholde deler av selskapsskatten El-sertifikater: Likestille med Sverige Stimulans til kartlegging Olje: refunderer deler av letekostnaden Ikke spekulasjon rundt forekomster

21 Norsk Bergindustri siden etableringen: Hardt arbeid mot myndigheter og interessenter: Forankring og dialog om behovet for en mineralstrategi Mineralstrategien er vår aller viktigste sak

22 Status mineralstrategi januar 2012 Norsk Bergindustri fortsetter forankringen Møte med Rikke Lind 12. januar Møte med Kunnskapsdepartementet (Kyrre Lekve) 31.januar Brev Jens Stoltenberg 20. januar Fulgt oppmøte med Lind med notat til NHD om viktigste punkter

23 Brevet til Jens Hvorfor: I forbindelse med innspurten i mineralstrategien gjøre regjeringen og statsministeren personlig oppmerksom på visse forhold som er av spesiell betydning for bergindustrien: Innhold: Formålet med strategien bør være å løfte og forankre samfunnets behov for mineralske ressurser Strategien bør sammen med mineralloven utgjøre en samlet mineralpolitikk Viktig at kontroll- og tilsynsorganer har troverdighet i befolkningen, hos motstanderne og internt i forvaltningen Problematisk at det reises spørsmål om utredernes troverdighet fordi de er "kjøpt og betalt" En tydeliggjøring av regjeringens forventninger til regionale og lokale myndigheter: Vurdere hvilke ressurser finnes Legge til rette for aktivitet Hindre utilgjengelighet gjennom arealbruk som kommer i konflikt med Norsk Bergindustri treffer Jens Stoltenberg og Karl Eirik Schøtt-Pedersen om muligheter i nord i Kirkenes i juni 2011

24 Masteroppgave om bergindustri og samfunnsansvar mot år 2025 Scenariefokus: Hvordan vil feltet samfunnsansvar som satsingsområde utvikle seg i Norge, og hvilken betydning får dette for norske bedrifter? Strategispørsmål: Skal/kan norsk bergindustri bli, og bli oppfattet, som mer samfunnsansvarlig?

25

26 2025 Materialisme SCENARIER NORSK BERGINDUSTRI MOT 2025 Onkel Skrue Vektlegging av: Materialisme, vekt på ressurser, forvaltning av verdier, samarbeid for å tjene egeninteresse Beskrivelse: Norge innovervendt og opptatt av egne problemer. En sterk stat Politikk: statsminister Axel Stoltenberg for Felleskap for Vekst Eksempel på hendelse: Deep Sea Mining etablert i Barentshavet 2020 Sterke, bindende internasjonale avtaler Verdiendringer Vektlegging av: Egeninteresse, kjappe løsninger, et materialistisk samfunn Beskrivelse: Den sterkestes rett råder. Transnasjonale selskaper er sentrale aktører. Politikk: Statsminister Ketil Solvik Olsen for Ressursbalansen Eksempel på hendelse: Trans Global China reserver halvparten av studieplassene ved IGB for kandidater til sine prosjekter Fetter Anton 2025 Globale avtaler miljø og arbeid 2025 Fragmentering i internasjonale avtaler - konflikt nasjonalt Bestemor Duck Vektlegging av: Fellesskap, omsorg, solidaritet Beskrivelse: Norge har bærekraftøkonomi (paradigmeskifte) og tverrpolitisk strategi for bærekraftig verdiskaping Politikk: statsminister Ingeborg Gjærum for partiet Balanse Eksempel på hendelse: Jens Stoltenberg kandidat til president i Verdensregjeringen 2025 Vektlegging av: Hva fungerer/hva løser problemet, smarte bærekraftige løsninger Beskrivelse: Annerledeslandet, et postmaterialistisk samfunn med bærekraftøkonomi Politikk: statsminister Kadra Yusuf for Bærekraftalliansen Eksempel på hendelse: Knausgårdmuseet reises utenfor Kristiansand i norsk granitt Idealisme Petter Smart

27 Hovedkonklusjon: Et visst samfunnsansvarsengasjement vil lønne seg nesten uansett Selv i en materialistisk verden der Norge er seg selv nok vil NIMBY syndromet gjøre det lønnsomt å pleie berørte interessenter Det dreier seg bl.a. om hvilke verdier en skal legge til grunn for det en driver med

28

29