PINGVINEN. Ei fløy for framtida. A-fløya skal gi hele UNN mer arealer og bedre pasientflyt.

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 7 Ei fløy for framtida A-fløya skal gi hele UNN mer arealer og bedre pasientflyt. 6-7 Pupp er pop. 2-3 Mindre ventetid. OL-låt fra UNN-lege TILBAKE ETTER HJERNESKADE GJESTEN FAG I FESTLIG LAG KUNSTEN

2 Forskning Leder Ett tastetrykk unna Nordlys UNN innfører i disse dager nytt femsifret telefonnummer til sentralbordet. Nå skal alle som ønsker kontakt med UNN Tromsø eller UNN Harstad ringe Det er enkelt og geografisk logisk ettersom 6- og 7-tallet fra det gamle retningsnummeret er beholdt. Med andre ord, ikke et tilfeldig valg. Vi har «smakt» på en stund og kjent at, ja; det er lett å kommunisere og lett å huske. Men når noe fremstår enkelt, er det gjerne en hake ved det. Også denne gang. Med færre siffer er sjansen for at et telefonnummer kan være nokså identisk med et annet nummer ganske stor. Og gjett hvem UNN skal konkurrere om kundene med? Jo, landsdelsavisa Nordlys med sentralbordnummer Sjansen for trafikk-kaos på linja til landsdelsavisa hvis pasienter og pårørende bommer på siste siffer, er tilstede. Hvis den misfornøyde pasienten er litt slumsen i fremførelsen av begrepet direktør, og sentralbordet hører redaktør, er førstesiden i Nordlys sikret i månedsvis. Men vi kan jo se mulighetene. Se for deg abonnenten som slår for å fornye sitt årsabonnement. Når sentralbordbetjenten imøtekommende setter over til IVF i kvinneklinikken for tilbud om assistert befruktning, kan årsabonnementet bli av noe lengre varighet. En annen artig tanke er en sammenslåing av landsdelsavisa Nordlys og landsdelssykehuset UNN. I disse krisetider i mediebransjen hadde det vært en fusjon i god nordområdeånd. Egon Olsen kvitrer på nettet, direkte fra rehabiliteringsavdelingen. Tenk deg mengden av pensjonister som på PC-en oppdaterer seg om naboer og venners opptrening og veien tilbake til pensjonistlaget. Og for alle UNN-ansatte som aldri ble A-kjendis i byen, eller troner blant topp-10 når skattelisten offentliggjøres. Dette hadde vært en reell mulighet for å stramme opp statusen. Når spres ut i alle kanaler, og markedsføres i hele landsdelen, må UNNs medarbeidere være oppmerksom på muligheten for tastefeil fra innringer. De fleste feiltastinger kommer nok ikke lenger enn til sentralbordet. Men dersom innringer lurer på hvor mye han får i tipshonorar for en god sak, skal du ta imot tipset, takke høflig for praten og ringe redaktøren i Pingvinen. Vi ser frem til en spenstig samhandling mellom og Hilde Pettersen Redaktør i Pingvinen - ikke Nordlys «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Gry Strand ronald Aune Jensen Viktor Enoksen Ole Petter Barø Høgseth Gunnar Lund Fotograf Arthur Arnesen Marius Fiskum Kristoffer Ås Art Director Tor Åge L Vorren Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: tips@mediateam-reklame.no Fakta Miljøgifter finnes i mat, luft, vann eller andre stoffer rundt oss De mest kjente er organiske miljøgifter som PCB, sprøytemidler, og toksiske metaller som kvikksølv og bly Andre «nyere» miljøgifter er for eksempel bromerte flammehemmere, ftalater og parabener Linda Hanssen, Phd-student og Pupp og Tradisjonelle miljøgifter i morsmelk er betydelig redusert de siste tiårene. Og det er bare helt spesielle fiskesorter gravide bør styre unna. Ron Røstad Tekst Roy-Morten Østerbøl Foto Nivåene er såpass lave at de gir ingen grunn til frykt hos ammende mødre i Norge. Til tross for funn av miljøgifter i morsmelk, er anbefalingen fortsatt fullamming et halvt år og total ammeperiode til barnet er minst ett år. Det kan synes som om de negative effekter av miljøgifter i morsmelk oppveies av de positive egenskaper knyttet til amming, sier Solrunn Hansen, som er stipendiat og jordmor. Spis fisk Norge har lave nivåer av de tradisjonelle miljøgifter sammenliknet med mange andre land. Dette skyldes at vi har et relativt rent miljø, men forurensning fra andre steder transporteres gjennom luft og vannstrømmer. De som lever på tradisjonelt vis i Arktis, og som spiser mye sjøpattedyr og fisk, har høyere nivåer av miljøgifter. Det betyr ikke at man skal være redd for å spise fisk. For både barn og voksne er helsefordelene med å spise fisk større enn eventuelle farer knyttet til miljøgifter. For gravide er fisk veldig bra å spise på grunn av dens næringssammensetning. Det er kun helt spesielle fiskesorter gravide bør spise i begrenset mengde eller unngå, sier Hansen. Hun viser til Mattilsynets nettside ( for nasjonale kostholdsråd til gravide og ammende. To mål Over 500 mødre og barna deres har PINGVINEN Februar 2010

3 3 kjemiker ved ISM og NILU, deltar i arbeidet med å kartlegge nivåer av miljøgifter i Nord-Norge. fisk er trygt deltatt i en undersøkelse for å kartlegge mengden miljøgifter i Nord Norge. Undersøkelsen har to hovedmålsetninger. Vi skal kartlegge nivåer av miljøgifter i Nord-Norge, og vi skal finne ut mer om effekten de forskjellige stoffene har på helsen, sier Torkjel Sandanger, seniorforsker på NILU i Polarmiljøsenteret. Det er under svangerskapet og de første leveårene at man er mest påvirkelig for miljøstoffer. Spesielt viktig er de tre første månedene av svangerskapet. Derfor forskes det på mødre og barn. Mellom våren 2007 og høsten 2009 har vi tatt hårprøver, blodprøver og morsmelkprøver fra frivillige deltagere i hele landsdelen. Dessuten inngår studiet i en større undersøkelse om miljøgifter i arktiske strøk, sier Sandanger. Tidlig fase Foreløpig dreier studien seg om å kartlegge miljøgifter hos mor, samt å undersøke enkelte helseutfall hos mor og barn. Vi håper at vi får mulighet til å fortsette studien, slik at vi kan følge barna i flere år fremover, sier Anna Sofia Veyhe, stipendiat og jordmor. Dette er en forutsetning for å finne ut mer om «Det kan synes som om de negative effekter av miljøgifter i morsmelk oppveies av de positive egenskaper knyttet til amming.» Solrunn Hansen (t.v) og Anna Sofia Veyhe sender en stor takk til de over 500 kvinnene som har deltatt i undersøkelsen. effektene av miljøgifter. Man tror at eksponering for miljøgifter tidlig i livet kan forstyrre den nevrofysiologiske og mentale utvikling, redusere immunforsvaret, virke hormonforstyrrende og påvirke fruktbarheten. I tillegg kan noen stoffer være kreftfremkallende. Undersøkelser viser at nivåer av tradisjonelle organiske miljøgifter viser en nedadgående trend. For andre forbindelser øker derimot konsentrasjonene. Men det er mye vi ikke vet, spesielt hva som skjer når forskjellige stoffer virker sammen. Målet er å kunne påvise hvilke stoffer som har en negativ effekt og dermed redusere tilførselen til miljøet eller ta de ut av produksjon, sier Sandanger. Undersøkelsen har vært mulig på grunn av innsatsen til over 500 mødre over hele Nord-Norge. Kvinner fra Bodø til Kirkenes har deltatt i undersøkelsen og donert prøver, noe vi er svært takknemlige for, sier Veyhe og Hansen. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, NILU i Polarmiljøsenteret. Ansvarlig for undersøkelsen er Jon Øyvind Odland som er professor i samfunnsmedisin og leder for flere liknende studier internasjonalt. Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd, Norske Kvinners Sanitetsforening, Helse Nord og Universitetet i Tromsø. De første publikasjoner ventes våren 2010.

4 4 Gjesten Mer enn vei, vann og kloakk Helge Eriksen, ordfører i Harstad Myten om oss ordførere er at vi er mest opptatt av vei, vann og kloakk. Nå skal det tilføyes at dersom det svikter innenfor disse nokså fundamentale områdene sliter vi alle. Likevel: Jeg skal i denne artikkelen forsøke å utvide perspektivet noe. Jeg vil skryte av alle UNNansatte. Etter mitt syn jobber ikke dere i «Helsevesenet» dere jobber i berge,- forlenge-, berike livet tjenesten. Hva kan være mer motiverende og meningsfullt enn å møte mennesker i gata i Tromsø, Narvik eller Harstad som for noen måneder siden lå i respirator hos dere - enkelte med en fot i døden. Nå går de rundt friske og raske og med tro på fremtiden. Ved hjelp av kunnskap, innsats og erfaring gir dere håp, livsmot og livskvalitet. Og når døden kommer og dere har gjort det som kan gjøres, kan ingen klandres. Jeg skjønner at et sykehus med flere tusen ansatte er en kompleks organisasjon med mange fag-grupper som skal jobbe sammen, og etter beste evne holde et budsjett. Men jeg oppfordrer dere til «å gå opp i helikopteret» og se ned på dere selv. Dere vil se mye stolthet, profesjonalitet og takknemlighet. Generelt vil jeg si at alle som er i lederposisjoner må bli flinkere til å takke. Det lille ordet med de fire bokstavene betyr mer enn vi aner. Ledere og ledelse er viktig, men medarbeiderne er viktigere. Det handler om mennesker og det handler om livet. Livet består av mange «gråsoner». Ingen er bare vinnere eller bare tapere, ingen er bare sterk eller bare svak. Og når vi er syke er vi ikke bare syk. Å lede gjennom motivasjon og eksemplets makt er og blir viktig. Men jeg vil gjerne tilføye - godt humør. Jeg tror det ligger mye uforløst inspirasjon og ressurser i en hverdag preget av en uformell og omgjengelig tone. Selvsagt må den gode replikken eller den gode historia passe til sted, tid og situasjon. Noen ganger er det full fokus, konsentrasjon og handlekraft som gjelder. Men det jevne gode humør uten de store svingninger gir arbeidsglede og et godt arbeidsmiljø. Ofte med redusert sykefravær som resultat. Med Samhandlingsreformen går både spesialisthelsetjenesten/sykehusene og primærhelsetjenesten/kommunene en spennende og krevende tid i møte. Men det er også en tid med mange nye muligheter. De må vi se og de må vi ta sammen. For vi skal over fra samarbeid til samhandling. Ressurser skal flyttes fra sykehusene til kommunene på en måte som gjør pasienter og brukere til vinnere. Det er lett å se at dette må vi bruke en del tid på, og kanskje også gjøre noen justeringer underveis, men i løpet av 2010 må det meste være klart, slik at vi kan gå fra ord til handling de påfølgende årene. Mitt inntrykk er at viljen er god på begge sider. Vi på kommunesiden er imidlertid nøye med å understreke at det må følge penger fra staten med denne reformen. Den må fullfinansieres. Litt for ofte har ikke det vært tilfellet. Reformen må også føre til et forpliktende kommunesamarbeid skal vi lykkes. Her må vi ordførere vise vei. Kvalitet og kvantitet. UNN Tromsø er betydelig større enn Narvik og Harstad til sammen. Personlig er jeg ikke noen tilhenger av bildet av «storebror» mot Lillebror. Jeg tror ikke kvalitet nødvendigvis måles etter disse kriteriene. Men mye ressurser i UNN-systemet er samlet i Tromsø. Det mener jeg pålegger ledelse og styre et spesielt ansvar for å sikre gode og varierte tilbud også i Narvik og Harstad. En mest mulig desentralisert modell med pasienten i fokus er også i Tromsøs interesse. Et sykehus er ikke bare et sykehus. Det er også en «kunnskapsbedrift». Som Harstad-ordfører er jeg svært opptatt av at byens sykehus også er en spennende og utviklende arbeidsplass for unge helsespesialister. Betydningen av gode fagmiljøer som det er lett å rekruttere til, må derfor ikke undervurderes. Høgskolen i Harstad (HiH) har innledet fusjonsforhandlinger med Universitetet i Tromsø (UiT). Jeg mener det bør få positive lokale ringvirkninger også i forhold til Universitetssykehuset og medisinerutdanningen.

5 ME-syke skal til Rehabiliteringsklinikken Endelig har pasienter med mulig kronisk utmattelsessyndrom fått felles adresse i UNN HF. Dermed er veien fram til utredning blitt atskillig lettere. Vårt oppdrag er å etablere en koordinerende funksjon som skal ta imot alle henvisninger om MEutredning fra primærhelsetjenesten. Vi kan fullføre søknadsvurderingen og selv gjøre kliniske vurderinger, sier Terese Fors, konstituert seksjonsoverlege, Rehabiliteringsklinikken UNN HF. (Kilde: Fastlegenytt) Terese Fors. Virker testosteron? Ønsket om evig ungdom har skapt et marked for medikamenter som kan påvirke aldringsprosessen. Testosteron er ett av de hormoner som har stått i fokus. Selv om flere publikasjoner har vist at testosteron-behandling har svært gunstige effekter ved behandling av yngre menn, er det ikke klarlagt om testosteron substitusjon til eldre menn er gunstig, ifølge seksjonsleder, professor dr.med. endokrinologisk seksjon Medisinsk klinikk, Johan Svartberg. (Kilde: Fastlegenytt) Johan Svartberg. 5 Samlet UNNder ett nummer Hele UNN skal nås på samme telefonnummer. Snart trenger du bare å huske Viktor Enoksen Tekst og Foto Fra 22. februar trenger du kun å huske fem siffer for å komme til UNNs sentralbord, uavhengig av om du bor i Harstad eller Tromsø. I løpet av året skal det nye nummeret tas i bruk ved UNN Narvik også. Vi har systemet for å legge hele UNN under ett nummer på plass, men vi ønsker å starte forsiktig, sier Bjørn Stenersen i Helse Nord IKT. Vi ønsker å tydeliggjøre at UNN er ett sykehus, uavhengig av geografi, poengterer kommunikasjonsrådgiver ved UNN, Marit Einejord. Bedre system I tillegg til at det blir enklere for pasienter og helsepersonell å huske nummeret til UNN, gir den nye telefoniløsningen nye muligheter for IKT-avdelingen i Helse Nord. Det nye systemet ser hvor du ringer i fra, og setter deg over til rett sentralbord. Andre fordeler er at det blir lettere å endre den automatiske talemeldingen, og at telefontrafikken kan omdirigeres i tilfelle stor pågang. Ved for eksempel en stor ulykke i Tromsø-området kan journalister og pårørende ta hele kapasiteten med dagens system. Men når vi bytter kan strømmen omdirigeres til sentralbordet ved Harstad og Narvik, slik at systemet ved UNN Tromsø ikke kveles, forklarer Stenersen. Virker til 15. mars De gamle telefonnumrene til UNNs sentralbord skal fungere som normalt frem til 15. mars. Etter det vil du bli møtt med en Kommunikasjonsrådgiver i UNN, Marit Einejord og ansvarlig for telekommunikasjon i Helse Nord IKT, Bjørn Stenersen, er fornøyd med at hele UNN snart får et felles telefonnummer. telefonsvarer som forteller at nummeret er endret. Og en gang til, det nye nummeret er PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms:

6 6 Hovedsak: A-fløya Fyller nye behov Vi ser påbyggingen av A-fløya ved UNN Tromsø og nye UNN Narvik i sammenheng, sier administrerende direktør Tor Ingebrigtsen og driftsog eiendomssjef Leif Tore Hanssen. Hilde Pettersen Tekst Gry Strand Tekst Marius Fiskum Foto I møtene fram mot mai 2010 må styringsgruppa for A- fløya finne svar på mange viktige spørsmål. Allerede i ble en påbygging av A-fløya ved UNN Tromsø diskutert, men den gang fant vi at plassmangelen ved sykehuset kunne løses ved interne omrokkeringer. Få år etter innså vi at dette likevel ikke var tilstrekkelig. En ny utredning startet derfor i , og denne gang ser det ut til at planen blir en realitet, forteller Tor Ingebrigtsen. Utvidet kapasitet En påbygging av A-fløya vil kunne utvide kapasiteten betraktelig og samtidig frigjøre arealer andre steder i sykehusbygget. Ved overføring av tjenester fra andre bygg til den nye fløya vil bygningsmasse frigjøres til andre formål, sier drifts- og eiendomssjef Leif Tore Hanssen. Utbyggingspotensialet for A-fløya er fra plan 5 til plan 10, det vil si fra femte til og med tiende etasje. Fløya kan i teorien ekspandere med hele 4500 m2 netto, alt etter hva styringsgruppa og arbeidsgruppa finner nødvendig. Tomta her i Breivika er allerede godt utbygd, derfor må det meste bygges i høyden, forklarer Hanssen. Helhetlige UNN Det nye sykehuset i Narvik og A-fløya ses i sammenheng, og har mange av de samme medlemmene i sine styringsgrupper. Da sammenslåingen med Narvik og Harstad var en realitet i 2007, måtte vi tenke mer helhetlig i forhold til at vi skal behandle pasienter ved flere lokalisasjoner. Det ble også nødvendig å tenke mer framtidsrettet om hvilke funksjoner de ulike sykehusene skal ha. I framtida vil både UNN Harstad og Arbeidsgruppe for A-fløya Arbeidsgruppen som jobber med konseptfasen for A-fløya består av følgende personer: Tove Skjelbakken, Medisinsk klinikk Hanne Frøyshov, Medisinsk klinikk Joakim Sjøbeck, MIA Anne Stina Nordmo, Rehabiliteringsklinikken Helga Jentoft, Drifts- og eiendomssenteret Olav M. Sivertsen, Operasjons- og intensivklinikken Petter Eldevik, Diagnostisk klinikk Snorre Sollid, Operasjons- og intensivklinikken Tor-Arne Hanssen, Diagnotisk klinikk Ola Jørgensen Bøckmann Lie Tone Arntsen, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken Inger Njølstad, Det helsevitenskap. Fakultet, UiT I teorien kan A-fløya øke med 4500 m2 netto. Dette gir muligheter for drifts- og eiendomssjef Leif Tore Hanssen og administrerende di UNN Narvik stå rustet til å kunne ta en større andel av lokalsykehuspasientene. Det betyr igjen at Tromsø kan ta sikte på å dekke behovet for vekst i regionfunksjonene, forklarer direktør Ingebrigtsen. Dette er blant de utviklingstrekk styringsgruppa nå forsøker å innlemme i sine kalkuleringer. Praktisk gode løsninger Fram til mai 2010 har styringsgruppa på tolv personer mange problemstillinger de må finne svar på. Ikke minst handler det om hvor stort behovet for arealer er, hvilke funksjoner som skal inn i A-fløya og hva som skal ut av andre bygg ved UNN Tromsø. Vi ser for oss at det blir mer poliklinisk dagbehandling i den nye A-fløya, mye av praktiske hensyn. Pasienter som skal inn for poliklinisk behandling skal slippe å gå gjennom sykehuset, men heller få det enklest mulig ved at vi samler disse tjenestene nært hovedinngangen, sier direktøren. Ivaretar det faglige De faglige hensyn og behov skal i konseptfasen ivaretas av ei arbeidsgruppe på 12 personer fra UNN. Vi i styringsgruppa møter fagpersonene jevnlig for oppdateringer. I arbeidsgruppa diskuteres det nå hva A-fløya bør og skal inneholde av faglige funksjoner. Når konseptfasen avsluttes til våren, og rapporten sluttvurderes, vil det bli mer klart hvor stor bygningsmasse som er påkrevd for funksjonene ved A-fløya. Det vil likevel være for tidlig å si når selve byggingen kan starte. Det gjenstår enda flere trinn i planleggingen, presiserer drifts- og eiendomssjef Leif Tore Hanssen. Her skal det bygges i høyden, forteller Leif Tore Hanssen og Tor Ingebrigtsen.

7 Langt fra start til mål Det er en omfattende prosess og en stor investering å bygge nytt sykehus eller utvide et sykehus med nye bygninger. 7 Sykehusbygging gjennomføres prosessuelt i tre faser: 1. Idéfasen 2. Konseptfasen 3. Forprosjekt Når det gjelder utvidelse av A-fløya i Tromsø, er UNN nå inne i konseptfasen. Det innebærer grov beregning av faglig innhold, dimensjonering av kapasitetsbehov (deriblant anslag av antall senger) og arkitektonisk skisse. Konseptfasen ender ut i en rapport som for A-fløya er beregnet ferdig i løpet av våren Konseptfaserapporten forelegges Helse Nord RHF for godkjenning. Dersom konseptfaserapporten godkjennes, går UNN videre med planleggingen i et forprosjekt. I forprosjektet går man inn i en mer detaljert planarbeid blant annet når det gjelder utforming av rom. De som er med i arbeidet i konseptfasen for A-fløya er; Sintef Helse i Trondheim, Drifts- og eiendomssenteret i UNN (prosjekteier), styringsgruppen og arbeidsgruppen for A-fløya. Flere eldre flere pasienter Flere eldre i samfunnet vil øke det generelle behovet for helsetjenester. Dermed må også UNN øke sin kapasitet i forhold til geriatri. Roy-Morten Østerbøl Tekst rektør Tor Ingebrigtsen. Styringsgruppe for A-fløya Styringsgruppa for A-fløya består av følgende personer: Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør Marit Lind, assisterende direktør Markus Rumpsfeld, Medisinsk klinikk Arthur Revhaug, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken Eva Hanne Hansen, Operasjons- og intensivklinikken Jorun Støvne Pettersen, Rehabiliteringsklinikken Cathrin Carlyle, brukerutvalget UNN Leif Tore Hanssen, Drifts- og eiendomssenteret Jan Norum, fagsjef Helse Nord RHF Tor-Arne Haug, Helse Nord RHF Arnfinn Sundsfjord, Det helsevitenskap. Fakultet, UiT Tove Elisabeth Svee, konserntillitsvalgt, Helse Nord For fagrådet i geriatri Helse Nord er det ikke avgjørende i hvilken fløy det geriatriske tilbudet gis, men at kapasiteten og kvaliteten er i samsvar med behovet, sier Adri Vermeer. (Privat foto) Planene for den nye A-fløya må ta hensyn til at det vil bli flere eldre pasienter fremover. I denne forbindelse er vi opptatt av kapasitet, kvalitet og god organisering, sier Adri Vermeer, overlege ved områdegeriatrisk tjeneste for Midt-Troms og leder for fagrådet i geriatri ved Helse Nord RHF. Han mener at cirka 50 prosent av alle akuttmedisinske innleggelser i framtiden vil dreie seg om pasienter over 70 år, og at omtrent halvparten av disse trenger et geriatrisk tilbud. Et aktuelt spørsmål vil være om alle disse pasientene må ligge like lenge på sykehus, eller om flere av dem med fordel kan bli overført til kommunehelsetjenesten tidligere enn i dag. Eldrebølgen Om cirka ti år regner man med at eldrebølgen for alvor vil merkes i Norge. Derfor må det allerede nå legges planer for hvordan UNN skal takle økningen av eldre pasienter. Vermeer understreker at eldre pasienter ikke er en homogen gruppe. Det eksisterer vesentlige forskjeller blant eldre mennesker. En 75 åring som har problemer med hjertet, vil bli behandlet ved Hjertemedisinsk avdeling. Hvis vedkommende ellers er frisk, vil han ikke trenge noe ekstra behandling. Men en annen 75 åring kan være meget preget av alderdom, og ha sammensatte sykdommer. Ett spesialisert helsetilbud vil ikke være godt nok for denne type pasienter. Og det er nettopp dette som er utfordringen for geriatrien: Å behandle pasienter med et helt spekter av plager og sykdommer. Jo bedre vi klarer å behandle slike pasientene i en tidlig fase, desto færre vil bli såkalte «svingdørspasienter». s «m

8 Hovedsak: A-fløya s Dette vil være best for pasienten, og totalt sett kostnadsbesparende for alle parter. Spesialisthelsetjenesten Ifølge Vermeer handler geriatri mye om dyktige fagpersoner og tverrfaglighet. Kompetansen ligger hos dem som jobber med pasientene, mindre på teknisk utstyr. God geriatrisk behandling avhenger av godt, systematisk samarbeid mellom blant annet leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere. Et godt universitetssykehus er meget viktig for oss som jobber med geriatri. Våre spissfunksjoner må bli ivaretatt gjennom dokumentasjon, forskning og utdanning. Det er meget viktig at UNN Tromsø forsker enda mer på geriatriske løsninger, og fortsetter utdannelsen av nye geriaterer. «Adri Vermeer mener at cirka 50 prosent av alle akuttmedisinske innleggelser i framtiden vil dreie seg om pasienter over 70 år.» Primærhelsetjenesten Jeg vet at kommunehelsetjenesten tar planene med Samhandlingsreformen på alvor. Tanken er at en del av de eldre skal overføres fra UNN til kommunene. I utgangspunktet er alle enig om at dette er bra. Men hvem skal organisere dette? Det må myndighetene finne ut før de setter i gang en slik overføring, sier Vermeer og legger til: Hvis dette løser seg kan sykehusene jobbe mer med det de er gode på, og ha kapasitet til å et godt tilbud når de eldre bli akutt syke. Da vil ikke denne pasientgruppen i så stor grad oppta medisinske plasser på sykehusene. Men dette vil også avhenge av at kommunene får tilgang på mer kvalifisert personell, og at det etableres intermediæreavdelinger, gjerne interkommunalt organisert, sier Vermeer. Videre påpeker han at primærhelsetjenesten må ha hjelp fra spesialisthelsetjenesten for å få gode resultat. Det må være et mål om å oppdage sykdommer hos eldre tidligst mulig, slik at de unngår unødige komplikasjoner. En viktig oppgave blir å hjelpe de eldre til å holde seg friske lengst mulig. Bedre humør over Internett Dagens betalingssystem er et hinder for god behandling av lidelser som depresjon og angst, mener allmennlege og førsteamanuensis Nils Kolstrup, Tromsø. UiT og utvalgte fastleger vil derfor forsøke internettbehandling av pasienter med milde og moderate depresjoner. (Kilde: Fastlegenytt) Nils Kolstrup. Oppfølgningsstudie på depresjon Marianne Halvorsen forsvarte 4. desember 2009 sin doktorgradsavhandling i psykologi ved Universitetet i Tromsø. Hovedformålet med studien hennes var å undersøke både grad av tilbakefall av depresjon over 9 år, samt personlighetstrekk, tankesett og væremåter forbundet med økt risiko for slike plager. Marianne Halvorsen.

9 Søker smidige løsninger Målet med nye A-fløya er mer arealer og bedre oppgaveløsninger for hele UNN. Konseptforslaget må derfor være mest mulig fleksibelt. Roy-Morten Østerbøl Tekst Areal og personell må utnyttes på tvers. Vi ser på hva som kan samlokaliseres, og hva som kan deles og lokaliseres på ulike steder. Vi avdekker gevinster og ulemper i forhold faglige behov og drift, sier Asmund Myrbostad, prosjektleder og spesialist på sykehusplanlegging ved SINTEF Helse i Trondheim. Han ønsker en best mulig driftsmodell for A-fløya, hvor det blir tatt høyde for faglig kvalitet, samt dagens og framtidens behov. Komplekst Modellene som SINTEF benytter, beregner etterspørselen av sykehustjenester fram mot A-fløya må sees i sammenheng med fremtidige behov for kapasitet og arealer både for hele UNN HF og hele sykehuset i Breivika. I prosesser som dette vil det alltid være usikkerhet og diskusjon om hva som er mest gunstig, forteller Myrbostad. Å forutsi nøyaktig A-fløyas innhold og utforming er altså en utfordring, men sentrale momenter er: Økt kapasitetsbehov og bedre løsninger for intensivbehandling og dagkirurgi. Det samme vil gjelde for oppvåkning og laboratoriet. I tillegg vil framtidsprognoser og kapasitetsbehov for ulike pasientgrupper og funksjoner være avgjørende. Ett opptaksområde UNN HF ønsker at aktivitet og kapasitetsbehov skal sees under ett for alle sykehusene. UNN Tromsø er både et spesialsykehus for hele regionen, og et lokalsykehus med stort opptak fra blant annet Midt- og Nord-Troms. Planleggingen av A-fløya sees derfor i sammenheng med planene for det nye sykehuset i Narvik, og det planlagte pasienthotellet i Tromsø. Samhandlingsreformen er en annen faktor vi må ta høyde for i planleggingen. Endringer som færre innleggelser og liggedøgn ved UNN Tromsø, kommer til å påvirke planene for A-fløya. Hvis behovet for senger øker ut over det man har kapasitet for i Tromsø, kan en løsning være å øke antall sengeplasser i Narvik, mener Myrbostad. Spesialbehov Et viktig spørsmål blir hvordan UNN Tromsø skal utvikles som universitetssykehus. Et universitetssykehus har en rekke spesialiteter som ikke finnes på vanlige akkuttsykehus. UNN Tromsø skal fremstå attraktivt for forskning og medisinsk utvikling i konkurranse med byer som Trondheim, Bergen og Oslo. Den integrerte universitetssykehusmodellen i Tromsø styrkes i våre planer, understreker Myrbostad. En annen utfordring blir økningen av eldre pasienter - en pasientgruppe som vil trenge mange tjenester og mye plass. Dette kan komme i konflikt med spisskompetansen som kreves av et universitetssykehus. Scenarioer Konseptrapporten skal være klar i slutten av april, og tidlig i juni skal den legges fram for styret i UNN. Det I denne omgang arbeider vi med plassering av funksjoner og sammenhenger for den nye A-fløya. Selve detaljene vil komme på plass senere, forteller prosjektleder ved SINTEF Helse i Trondheim, Asmund Myrbostad. (Privat foto) arbeides med alternative løsninger for både A-fløya og sykehuset i Narvik. Gjennom planleggingsprosessen og samarbeidet med ledelsen og fagmiljøene ved UNN HF, skal det utvikles et hovedalternativ for begge prosjektene. Scenarioene kan sammenlignes med store brikker og klosser. De representerer funksjoner og kapasitet. For oss er det viktig å ta hensyn til eventuelle endringer i behov. Det blir nødvendig å bygge inn fleksibilitet i bygget. Forslagene våre må ikke bli for stive og lite foranderlige. Du vet, det er enklere å flytte kontorer enn operasjonssaler. Prosjektfaktorer: Hvordan bruker kommunene UNN Tromsø? Organisering av kommunenes helsetjenester Bruk av pasienthotell og observasjonsenhet Omstillinger i dagbehandling Forandring av liggetid på grunn av endringer i pasientforløp Hvordan påvirkes sykehustjenester av forbruksrater i samfunnet? Undersøkelse av elementer som alder, kjønn, yrke, sosial status, geografi og så videre

10 10 Mot en bedre morgendag Brukte hybridbiler. Garantert av Toyota og Lexus. Miljøvennlig Lave utslipp av CO 2 Lavt drivsto orbruk suveren driftskvalitet, lave driftskostnader Vi tar innbytte i din bruktbil 2006 Lexus RX400h, km., kr , - HYBRID HYBRID 2008 Toyota Prius 1,5 Executive m/ skinn, navi, km., kr , Lexus RX400h Full Hybrid, km., kr , - HYBRID Toyota Prius 1,5 Hybrid, km., kr , - HYBRID 2005 Toyota Prius Executive Navi, km., kr , - HYBRID Alle priser eks. omreg.avgift og årsavgift. Leveres med garanti og tilstandsrapport Gjennomgår profesjonell bilklargjøring Garantert ingen heftelser Biler garantert av Toyota er blant markedets mest populære og trygge biler. Gå inn på eller kom innom for å sjekke utvalget og for en uforpliktende bruktbilprat. HYBRID 2004 Toyota Prius 1,5 Hybrid Exec., km., kr , Toyota Prius, km., kr , - HYBRID 2005 Toyota Prius Executive Business, km., kr , - HYBRID HYBRID HYBRID HYBRID Finansieringstilbud: 3 års fast miljørente 2,95 % 2005 Toyota Prius Executive Full Map Navi, km., kr , Toyota Prius 1,5 Executive m/navi, km., kr , Toyota Prius Hybrid, km., kr , - - din Toyota-forhandler i nord Skattøravn. 44, 9291 Tromsø. Tlf: , Fax Åpent: man-ons , tors , fre , lør UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Enhetsleder Tøyforsyningen, Drift og eiendomssenteret. Fast stilling. Kontakt: Nora M. Andreassen, tlf / Helsesøster/jordmor, Longyearbyen sykehus. Fast stilling. Kontakt: Else Paulsen/Søren Nissen, tlf Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. Fast stilling og vikariater ved Hud/ØNH/Revmatologisk avd. Kontakt: Jorunn Nilsen, tlf Sekretær, Operasjon og intensivklinikken. Vikariat. Kontakt: Marly Nilsen, tlf / Konsulent, Rehabiliteringsklinikken. Vikariat ved Habiliteringsavd. - Narvik. Kontakt: Per Wilhelmsen, tlf / eller Vivian Schølberg, tlf / Avdelingsleder/HR-rådgiver, HR-senteret. Fast stilling ved HR-utvikling. Kontakt: Elin Anita Nilsen, tlf / Avdelingsingeniør Medisinsk teknikk, Diagnostisk klinikk. Fast stilling ved Medisinsk teknisk avd., arb.sted Tromsø. Kontakt: Leiv Hellefossmo, tlf eller Jan Eirik Søreng, tlf Vi har behov for sykepleiere til ferievikariater ved de fleste avdelinger. Se for nærmere informasjon. Barne- og ungdomsklinikken Spesialsykepleiere: Faste stillinger og vikariater ved Barneavdelingen - seksjon for nyfødtintensiv. Kontakt: Mona Mørkved, tlf eller Per Ivar Kaaresen, tlf Psykolog/rådgiver, Regionsenteret for døvblinde. Fast 50% stilling. Kontakt: Trine Seljeseth, tlf eller Grete Furu, tlf Rus og spesialpsykiatrisk klinikk Fagkonsulent: Fast stilling og vikariat ved Avd. for psykiatri og rusbehandling, arb.sted Bodø. Kontakt: Jorunn Lorentsen, tlf eller Terje Simonsen, tlf /891. Psykolog: Vikariat ved Avd. for alderspsykiatri. Kontakt: Margit Måsø, tlf eller Melne M. Danielsen, tlf Sykepleiere: Deltidsstillinger natt ved Færingen, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Tone Bakke, tlf / Psykologspesialist: Fast stilling ved Restart, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Rune Frydenlund, tlf eller Rita Helle, tlf Allmennpsykiatrisk klinikk Psykolog: Fast stilling ved BUP Narvik. Kontakt: Ritt Marie Dalan, tlf Spesialsykepleier/sykepleier: Ledige stillinger ved Akuttpost Tromsø, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Siv Inger Rørnes, tlf /27640 eller Brit Fosse, tlf Medisinsk klinikk Sykepleiere: Faste stillinger, hel/deltid, ved Infeksjonsmedisinsk sengepost, Sykepleieavdelingen. Kontakt: Hege Benonisen, tlf eller Anne- Grethe Johnsen, tlf Sykepleiere: Faste stillinger og vikariater ved Gastro, nyre og geriatrisk sengepost. Kontakt: Frank Gunnar Fredriksen, tlf , Sara Wallen, tlf eller Anne-Grethe Johnsen, tlf Akuttmedisinsk klinikk: Sykepleiere: Vikariater ved Akuttmottaket. Kontakt: Susan Amdal, tlf eller Inger Ruderaas, tlf Sykepleiere: Ferievikariater ved Akuttmottaket og Observasjonsposten. Kontakt: Susan Amdal, tlf eller Torild Johnsen, tlf Ambulansearbeidere: Faste stillinger og vikariater ved Ambulansetjenesten, ambulanseområdene 1-7. Kontakt: Se fullstendig annonsetekst på Helsesekretær: Fast 80% stilling ved Medisinsk kontortjeneste. Kontakt: Monica Ramsvik, tlf / Elektronisk søknad via PINGVINEN Februar 2010

11 11

12 12 Tilbake etter hjerneskade Å være pårørende til en pasient med hjerneskade er en utfordring. Derfor er det viktig med kurs for å styrke seg selv. Ron Røstad Tekst og foto Torgunn Andreassen, fagkonsulent ved Ambulant Rehabiliteringsteam, og Merete Enoksen Strand, fagkonsulent ved Lærings og Mestringssenteret, begge UNN Tromsø. Under helikopterdekket på UNN Tromsø holder Lærings- og mestringssentret til. Sammen med Ambulant Rehabiliterings- Team og brukerorganisasjonene har de siden 2007 holdt kurs for pårørende til pasienter, som har lettere kognitiv svikt etter hjerneslag, hjerneblødning eller traumatisk skade. Denne pasientgruppen har problemer med hukommelse, orientering, innsikt og forståelse. De pårørende blir viktige støttespillere for dem i denne situasjonen. At de pårørende har overskudd og kunnskap kommer pasienten til gode. Det er ikke uvanlig at pasienter mister mye av sitt sosiale nettverk etter en slik skade, sier Torgunn Andreassen, fagleder for Ambulant Rehabiliterings- Team. Tilbudet består av to gruppekurs. Et hovedkurs på to dager, samt et oppfølgingskurs etter 5-6 måneder. Første dag er en informasjonsdag, med Narvik videregående skole og fagskole FAGSKOLEUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG med fordypning innen rus- og psykisk helsearbeid 1-årig utdanning over 2 år, godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), tilbys i Tromsø i samarbeid med Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk UNN og KoRus-Nord. Utdanningen skal dekke kommunenes og spesialisthelsetjenestens kompetansebehov innen målgruppens arbeidsområde. Målgruppe/ opptakskrav: Utdanningen bygger på eksamen fra videregående skole/ fagbrev. F. eks. hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, aktivitører og helsefagarbeidere. Realkompetanse blir også vurdert. Organisering: Modulbasert deltidsstudium over 2 år med fellessamlinger i Tromsø, nettstøttet undervisning og selvstudium. I tillegg kommer praksis/ prosjektarbeid m/ veiledning i 10 uker. Oppstart: Mai 2010 Studieavgift: Ingen ( Studiemateriell må dekkes av den enkelte) Søknadsfrist: 25.februar 2010 Kontaktpersoner: Else Samuelsen og Per Børre Seloter E- post: else.samuelsen@nfk.no og perborre.seloter@nfk.no Søknadsskjema og informasjon på: eller tlf frantz.no informasjon om hjernen og dens funksjon, og hvilke konsekvenser skader kan gi. Vi går også inn på rettigheter i forhold til trygd og andre ytelser. I del to fokuserer vi på de pårørende selv. Hovedfokus er hvordan man kan mestre hverdagen i en situasjon som for mange er vanskelig, sier Andreassen. Målsetninger Kurset gir pårørende mulighet til å treffe andre i samme situasjon. Det er viktig å møte andre pårørende for å utveksle erfaringer, og knytte kontakter, sier Merete Enoksen Strand, fagkonsulent ved Lærings- og mestringssentret ved UNN Tromsø. Det jobbes i grupper gjennom hele kurset med diskusjoner og erfaringsdeling knyttet til aktuelle tema. En av gruppeoppgavene er å lage målsetninger for seg selv. En slik målsetning kan være å styrke seg selv som pårørende gjennom å gi seg selv luft eller rom, sier Strand. Seks måneder etter det første kurset holdes et oppfølgingskurs som varer en dag. Deltageren tar opp hvordan ting har vært siden det første kurset. Hvordan de har jobbet med målsetninger og hvordan de kan jobbe videre med dem. I tillegg har dette kurset et faglig innhold. I fjor holdt psykolog Martin Backman et foredrag om endringer hos personer som har fått hjerneskade, sier Strand. Tilbakemeldingene fra deltagerne er viktig for å utvikle kurstilbudet. Det gjøres både en skriftlig og muntlig evaluering, og tilbakemeldingene fra brukeren er gode. Mange sier det viktigste med kurset er å treffe andre i samme situasjon. Derfor har vi også tilrettelagt for en sosial sammenkomst på kveldstid - gjerne at vi går ut og spiser. Hvem er de pårørede? Målgruppen for kurset er pårørende eller viktige nærpersoner til den som har skade. De må være over 18 år. Pasientene kan variere stort i alder, og gruppen av pårørende gjenspeiler dette. Det er både foreldre, ektefeller, barn eller søsken av den skadede, sier Andreassen. Kurset er et tilbud til hele helseregionen, men til nå har det vært mest deltagere fra Troms og Finnmark. Pårørende som deltar på kurset får refundert reise og oppholdsutgifter etter gjeldende satser, mot en egenadel, opplyser Strand. Kursene arrangeres to ganger i året, et om høsten og et om våren. Neste kurs holdes mars. PINGVINEN Februar 2010

13 13

14 14 Portrettet

15 15 Blinkskudd Det var bare fela som manglet for å få den siste finishen på årets OL-låt. Nå er den også i boks. Elin Vinje Jensen Tekst Arthur Arnesen Foto Aleksander Rybak hadde ikke tid, og Arve Tellefsen svarte aldri på mailen. Men så viste det seg at søstera til fjorårets spellemannprisvinner, Gjermund Larsen, var kollega med Hans Prøsch på UNN og slik gikk det til at låta «OL Vancouver 2010» fikk proffe toner fra en av landets beste felespillere. Helnorsk låt, med andre ord? Ja, det kan du si. Det var noe som manglet, den trengte det folkelige preget, men når fela kom inn falt alt på plass. Nå sitter den! Rørosingen Hans Prøsch er målrettet. Ikke bare som tidligere skiskytter på rekruttlandslaget og verdensmester i lagkonkurranse, eller i sin legegjerning på UNN der han spesialiserer seg på øre, nese og hals. Men nå også som nyslått rockemusiker. Det nærmet seg jul og Norge hadde ennå ingen OL-låt. Hans satt seg ned og skrev sangen, som etter to intense innspillingsdager sammen med gitaristen Dag Øivind Thingstad nesten ble ferdig. Men ingen OL-låt uten blide idrettfolk med ruvende stemmer på tape og film. Etter en lang karriere i skisporet har trønderen gode kontakter blant skieliten. Et logistisk puslespill på tampen resulterte i at de pensjonerte skiheltene Vegard Ulvang, Bjørn Dæhli, Oddvar Brå, Bjørn Wirkola, Eirik Kvalfoss, Bjarte Engen Vik og Anita Moen deltar med ablegøyer på musikkvideoen. Er det sånn du er, når ingen andre gjør det, tar du saken i egne hender? He, he, skal man få noe gjort, kan man ikke bare stå med hodet under armen. Jeg har jo gjort dette mest for at det er artig og fordi jeg alltid har likt å holde på med musikk på hobbybasis. Jeg spilte i band i ungdomsåra og har skrevet noen låter. Så begynte ballen å rulle før jul. Det har vært hektisk, men også veldig gøy og ikke minst lærerikt. Noe du vil satse videre på? Jeg trives godt med jobben min på UNN. Men jeg har nå fått en liten smakebit av hvordan musikertilværelsen kan være, nokså strevsomt, men også veldig artig. Om låta som toner ut fra mobilen hans når den ringer under intervjuet blir vinterens hit vil vise seg. Men den spilles jevnlig på radio, og er hyppig lastet ned fra NRK Urørt der lyttere også har skrevet inn kommentarer, alt fra ris til ros. Mest skryt da, men vi kan også lese at noen har tro på låta bare vokalisten byttes ut Men sånn er det. Jeg må også tåle kritikk når jeg stikker hodet fram, sier han. To tusen singler slippes ut for salg i første omgang, og noe av inntektene går til jordskjelvofrene i Haiti. Sånn kan idretten vise solidaritet med dem som har andre og viktigere ting enn OL å tenke på i februar. Han gir selv ut plata for egen regning sammen med et par kompiser, tidligere kollega Alexander Wiig og broren har støttet han både økonomisk og mentalt i denne prosessen. Blir det noe fortjeneste på dette? Det tror jeg skal mye til, hittil har det bare vært utgifter og banklån. For at vi skulle få prosjektet i land måtte vi kjøre på for egen maskin. Dette var noe vi hadde troen på, og selv om det ikke går i balanse økonomisk, har selve prosessen vært såpass lærerik og moro at det har vært verdt det. Da er det godt å ha jobben som lege på øre-nesehals avdelingen på UNN i ryggen. Der har han arbeidet etter at han var ferdig på medisinstudiet i Tromsø, med unntak av turnustida på Lillehammer og Skjervøy, etterfulgt av kommunelegevikariat på den frodige øya. Men han bosatte seg ikke i Tromsø i påvente av OL i byen. Jeg håpet at Tromsø fikk OL. Men jeg bor her fordi jeg trives på jobben, UNN er en meget bra arbeidsplass. Samtidig som jeg elsker naturen og folket her nord. Har det vært greit å være OL-tilhenger på UNN der sterke stemmer har frontet motstand? Det har gått helt fint det, men jeg er klar over at mange er imot OL her. Men kollegaene har tatt godt i mot OL-låta. De synes det er sprekt gjort. Ingen er særlig overrasket over at Hans har satt i gang musikkprosjektet. Mannen er jo kjent for å ha et aktivitetsnivå over det normale. «Hans ligger aldri på sofaen og sløver», sier en. Det har han ikke tid til. Etter at han la opp som aktiv skiskytter i 2007, det samme året som han kom på femte plass i NM, har han roet ned treningen betraktelig. Selv nøyer han seg med fem, seks treningsøkter i uka. Med andre ord fortsatt i god form. Det er fortsatt artig med trening, men nå med en mer bedagelig innstilling. Denne kvelden, etter å ha slappet av med er par pils på sportsbaren Flyt, skal han videre på kick-off fest for topp-tur konkurransen «Skittentind Rando» som han og et par kompiser stakk av med førsteplassen på i fjor. Men det er stadig denne dragningen mot musikken. Jeg er spillekåt! Jeg ønsker å spille mere og kunne godt tenke meg å spille i et band på hobbybasis her i Tromsø. Men jeg kjenner ikke så godt til musikkmiljøet i byen, og har lyst å sjekke det litt ut. På Myspacesida si har han fire, fem sanger, og noen av dem har han spilt inn med hjelp av OL-låt makkeren Thingstad som også er musikkskolelektor på Skjervøy og har eget musikkstudio der. I skrivebordskuffa hjemme er det enda flere sanger, som hungrer etter spilletid. Responsen på OLlåta som ble snekret sammen i all hast har gitt mersmak. Men han styrer unna alt som minner om IDOL. Det har han prøvd, men falt ikke i smak. Du måtte nevne den ja, sier han med et lurt smil Jeg fant ut at audition måtte forsøkes. Så jeg stilte opp og sang en Blondie-låt med stort engasjement, til juryens relativt lave begeistring. Det var som en kombinasjon av et lokomotiv med for høy hastighet, og et sirkus med litt for mye armer og bein, fikk jeg høre. Men innslaget ble aldri vist på TV «Dette var noe vi hadde troen på, og selv om det ikke går i balanse økonomisk, har selve prosessen vært såpass lærerik og moro at det har vært verdt det.» Så får vi se om «OL Vancouver 2010» kommer gjennom nåløyet og blir vist på TV under OL-sendingene. Ja, klart, det har vært målsetningen hele tida. Vi har et konsept som vi har stor tro på, og vi var villig til å satse høyt for å få det gjennomført. Jeg tror at låta og musikkvideoen i lag vil fenge det norske folk, på en positiv, morsom og bra måte. Jeg garanterer at det vil sette folk i en god OL-stemning, sier han usjenert. Fakta Navn: Hans Prøsch Yrke: Lege ved øre-nese-halsavdelingen på UNN og lege for juniorlandslaget til skiskytterne Alder: 31 år Sivil status: Kjæreste Aktuell : Den tidligere skiskytteren har skrevet det som kan bli årets OL-hit

16 16 Kortere ventetid med samarbeid Felles ventelister og tettere samarbeid har åpnet for et bredere tilbud og bedre spesialisttilgang ved sykehuset i Harstad. Hit kommer pasienter fra hele Troms og noen fra Finnmark og nordre Nordland. Gunnar Lund Tekst og Foto Som lokalsykehus må UNN Harstad kunne håndtere akutte situasjoner på en god og trygg måte og være i beredskap hele døgnet, året rundt. Sykehuset har i dag 600 ansatte. Samarbeidet med UNN Tromsø gjør at vi kan utvide det planlagte tilbudet til våre pasienter ved at kirurger kommer hit i perioder og tar unna ventelister. Vi har spesielt utviklet god kompetanse på kikkhullskirurgi, og bruker metoden ved flere og flere sykdommer. Felles ventelister mellom sykehusene gjør at vi kan gi et tilbud til pasienter fra hele fylket, pluss enkelte pasienter fra Finnmark og nordre Nordland, sier Trond Ellingsen, overlege ved kirurgisk avdeling. Felles ventelister UNN-sykehusene har felles ventelister. Det gir større fleksibilitet og den nødvendige funksjonsfordelingen går lettere. Kortere ventetid er naturligvis en stor fordel både for pasienter og leger i systemet. Kompliserte inngrep og større kreftoperasjoner skal gjøres i Tromsø. Kommer det i tillegg inn alvorlig skadde personer, kan kapasiteten være sprengt i flere uker. I slike tilfeller er det praktisk at hverdagskirurgien ruller og går ved et lokalsykehus. Her er det mindre forhold og lettere å planlegge hverdagen. I tillegg kan vi være en buffer for Tromsø ved kapasitetsproblemer på intensivavdelingen. På denne måten blir lokalsykehuset en viktig brikke i det totale ansvaret vi har for våre pasienter, forteller Ellingsen. Rekruttering Hvordan vurderer du fremtiden for dagens samarbeidsmodell? UNN-sykehusene har felles ventelister og for en stor del felles spesialister. Det gir god fleksibilitet, sier Trond Ellingsen, overlege ved kirurgisk avdeling. Samarbeidet kan nok strømlinjeformes enda mer og samarbeidet kan videreutvikles. Men mye vil avhenge av fremtidig rekruttering. Siden januar 2009 har en prosjektgruppe arbeidet med å utforme en framtidig strategi for lokalsykehusene i Helse Nord. Prosjektgruppa ser blant annet på behovet for rekruttering av fagfolk. Det er bra, for rekrutteringen til sykehuset er veldig vanskelig. Her ligger faktisk vår største trussel. Jeg mangler fem spesialister ved kirurgisk avdeling. I denne situasjonen er samarbeidet med UNN Tromsø veldig viktig. I tillegg vil det være behov for vikarinnleie. Det er kostbart og ingen fullgod løsning på sikt. UNN Harstad sykehus er til tross for mange omorganiseringer, like oppegående faglig som det alltid har vært. Konkurranse Hva kan gjøres for å få flere spesialister? UNN Harstad sykehus har i mange år hatt et godt rykte blant nyutdannede leger. Vi må holde den faglige fanen høyt og bevare det gode miljøet. I tillegg trenger vi andre stimuleringstiltak som for eksempel rekrutteringsstipend. Dette for å sikre oss at vi får noen av de yngre legene som reiser til universitetssykehusene for spesialisering tilbake. Sykehuset hadde en slik ordning tidligere, men den avskaffet da vi ble slått sammen med Universitetssykehuset i Nord-Norge. Imidlertid har jeg fått positive signaler fra direktøren om at man ved behov vil se på en slik ordning på nytt, dersom det kan bidra til å bedre spesialisttilgangen, sier Ellingsen. Ønsker å hjelpe Barnelegene Martin Sørensen og Niklas Stabell har reist til Haiti. For å hjelpe barn etter jordskjelvkatastrofen. Roy-Morten Østerbøl Tekst Vi fikk en forespørsel fra Prosjekt Haiti om å bidra med barneleger. Få dager senere meldte Sørensen og Stabell seg frivillig. Nå er de begge nede på Haiti og gjør en innsats, forteller en stolt leder på Barneavdelingen ved UNN Tromsø, Elin Gullhav. Base Sørensen og Stabell har base på en provisorisk nødhjelpsstasjon ved Prosjekt Hatitis barneskole Petit Troll i Port au Prince. Etter forholdene skal det være relativt trygt i dette området. Det er ordnet med latriner og vannet skal være ok på nødhjelpsstasjonen. Barnelegene har naturligvis tatt alle nødvendige vaksiner før avreise. Massevaksinasjon står sannsynligvis først på programmet. De har fått beskjed om at mange barn er tungpustete og lider av diaré og underernæring, sier Gullhav. Bidra Det er første gang Stabell og Sørensen reiser på denne type oppdrag. De kommer til å lære veldig mye under slike vanskelig omgivelser. Det er flott at vi kan bidra med kompetanse fra vår avdeling. Jeg er også stolt over at kollegaene deres stiller opp for dem her hjemme, sier Gullhav. Barnelegene skal være på Haiti i 14 dager. De har tatt med seg kamera for å dokumentere sine erfaringer. Når de kommer tilbake til Tromsø skal de holde foredrag om sine opplevelser. En spent barnelege Martin Sørensen rett før avreise til Haiti. Bagen hans er full av medisiner og utstyr. (Foto: Privat) PINGVINEN Februar 2010

17 17 På lag med pasientene Arbeidsgruppen fra UNN Narvik er godt i gang med å utvikle pasienttilbudet i Narvik. Sentrale personer i dette arbeidet er fra venstre: Øystein Nymoen, Kari Fiske, Jon Harr, Mai-Britt Jensen, Pøni Nakkevangen og Ole Edvard Gabrielsen. Nylig gikk startskuddet for pasientforbedringsprosjektet: Samarbeid på tvers. UNN Harstad og UNN Narvik skal modernisere og utvikle sitt pasienttilbud. Hilde Pettersen Tekst og Foto Ved Universitetssykehuset Nord-Norge er utvikling og modernisering av pasienttilbudet en vedvarende prosess. Formålet med dette prosjektet er å sikre at pasienter som behandles ved alle UNNs enheter får et tidsriktig tilbud i tråd med dagens krav til sykehusdrift, ønsker fra befolkningen og innenfor de budsjettrammer samfunnet gir oss, sier assisterende direktør og leder av styringsgruppen, Marit Lind. Kontinuerlig forbedring UNN har de siste to årene jobbet kontinuerlig med utvikling av organisasjonen, for å være i stand til å møte fremtidens behov fra befolkningen og fra overordnede myndigheter. Ved UNN Tromsø er det gjennomført en større omlegging av driften gjennom sammenslåing av sengeposter, etablering av observasjonspost, vridning av drift ved flere polikliniske enheter og etablering av nye pasienthotellsenger. I tillegg til å øke den faglige ivaretakelsen, har omleggingen blant annet ført til en bedre hverdag for pasientene ved at pasientforløp er endret, og man har fått bort en del unødvendige innleggelser. I UNN Harstad og Per Valle, Trond Ellingsen, Frank Nordlund, Anne Marie Waldahl, Henriette Fagertun og Liss Karin Sandvik er i ressursgruppen som skal se på mulighetene for å utvikle et enda bedre pasienttilbud ved UNN Harstad. UNN Narvik er dette forbedringsarbeidet ikke kommet like langt. Lokale løsninger Det er et mål at vi skal ha pasienttilbud av lik kvalitet uavhengig av hvor i UNN pasienten får sin behandling. Det er ikke meningen at medarbeiderne i Harstad og Narvik skal kopiere det som er gjort i Tromsø. De må ta utgangspunkt i sine egne lokale forhold. Forbedringene skal gjøres på en måte som er hensiktsmessig og gir god kvalitet for egne pasientgrupper, bemanning og fysiske forhold. Og så er det budsjettert en innsparing på om lag 10 millioner kroner som effekt av arbeidet, sier Marit Lind. Etablert arbeidsgrupper Prosjektets styringsgruppe har etablert to arbeidsgrupper, med medlemmer som har sitt arbeidssted henholdsvis i Harstad og Narvik. Kari Fiske er koordinator for arbeidsgruppen i Narvik, mens Anne Marie Waldahl ivaretar denne funksjonen i Harstad. I tillegg er det oppnevnt en prosjektleder og en sekretær. Tillitsvalgte er representert med medlemmer i arbeidsgruppene og i styringsgruppen.

18 18 Malangen Brygger er et nytt reiselivsanlegg ved den fiskerike Malangsfjorden en god times kjøring fra Tromsø. 76 moderne og velutstyrte leiligheter, hytter og rorbuer i sjøkanten, idyllisk natur og et stort spekter av aktivitetspakker som båtutleie, kajakk, teatersport, hundekjøring, turløyper, bålstue, badestamper og glassbadstue. Eksotiske møter! 21. mai åpner hotellet ved Malangen Brygger. Bygge bit for bit? Eller strategi? Du behøver ikke bite tennene sammen i trange møterom for at store tanker skal bli til handling. I Malangen finnes både armslag og øvrige fasiliteter for opp til 120 personer. (25 personer i møterom frem til 21. mai.) Ring Hilde , Trine , , eller send mail til post@malangenbrygger.no og be om forslag på et opplegg. den korteste veien til ny energi SOMMERJOBB - UTEARBEID Teknisk Drift, Uteseksjonen søker etter sommerhjelpere til våre lokaliteter i Tromsø, Harstad og Narvik for sesongen Arbeidsoppgavene er gressklipping, luking og annet utearbeid på UNNs eiendommer. Arbeidet er fysisk krevende og kan være problematisk for personer med pollenallergi. Alle som er over 16 år, eller fyller 16 i 2010 er velkommen til å søke. NB!Aldersgrense 18 år for å betjene gressklippere. Vi oppfordrer spesielt sesongarbeidere med tidligere erfaring og førerkort til å søke. Det vil bli noe redusert inntak i starten av sesongen. Vi oppfordrer derfor søkere om å stille seg tilgjengelig på andre tidspunkt enn de tre første ukene etter skoleslutt. Søknad må inneholde opplysninger om navn, fødselsdato, adresse, tlf.nr og ønsket arbeidsperiode/sted. Skriftlig søknad sendes: Universitetssykehuset Nord Norge HF, Teknisk Drift v/ Tore Renland, Postboks 47, 9038 Tromsø. Merk konvolutten: Sommerjobb Søknadsfrist er PINGVINEN Februar 2010

19 19 Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Det lønner seg å være Coop-medlem! NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund

20 20 Ulovlige helsepåstander i reklame Reklamen for de populære naturmidlene tranebær og dvergpalme, som blir brukt mot henholdsvis urinveisinfeksjoner og prostatabesvær, kan villede forbrukerne, ifølge en ny studie publisert i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. Av 122 undersøkte annonser inneholdt 34 prosent ulovlige påstander, og alle utenom en annonse inneholdt helsepåstander og/eller medisinske påstander. (Forskning.no) Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: post@nnov.no PINGVINEN Februar 2010