1/10. Drammen satser miljørettet FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 29 TEMA: Side 18

Transkript

1 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F 1/10 Årgang 29 TEMA: Drammen satser miljørettet Side 18 Risikovurderinger, ROS-analyser, boblebad og skoleskyss Side 6 Støyende arbeidsmiljø i barnehager Side 23 - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Foto:

2 2 - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Mobil: E-post: kristian.s.aas@gmail.com Redaksjonsgruppe: Ann Kristin Ødegaard Svein Kvakland Eva Rizi Lise Støver Reidun Ottesen Ole Anton Engen Hanne Harlem Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien OSLO Telefon: E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/ Fagtrykk Trondheim AS L E D E R Så var det endelig her, mitt første blad som redaktør for Miljø & helse. Man får ikke lite prestasjonsangst etter å ta over for Erik Aschjem, som har styrt bladet i 13 år. Det hjelper heller ikke at jeg aldri har arbeidet med miljørettet helsevern på den måten dere gjør det, aldri har arbeidet i byråkrati eller forvaltning og aldri har utført et eneste tilsyn. Jeg har imidlertid min hovedbakgrunn fra miljøbevegelsen og dags- og fagpressen. Som aktiv i Natur og Ungdom og Naturvernforbundet siden 1988 har jeg lært masse om mye av det som skaper problemene dere arbeider med å løse. Siden 2004 har jeg arbeidet i redaksjonen i Natur & miljø, Norges Naturvernforbunds magasin, og fra 2008 har jeg vært redaktør der. Nå skal jeg styre to skuter samtidig. Likheten er der, men forskjellene er minst like store. Der Naturvernforbundet argumenterer for å endre politikken, skal Forum for miljø og helse følge opp de som arbeider med å overføre politikken til samfunnet. Begge parter trengs på veien mot et bedre samfunn: Først trengs det gode vedtak, deretter god implementering. Miljø & helse har en godt fundert formålsparagraf, som jeg selvfølgelig skal styre etter. Men det vil kreve deltakelse fra redaksjonsgruppa og andre som har interessante innspill. I dette nummeret presenterer vi de som arbeider med miljørettet helsevern i Drammen, en by som har gått fra å ha rykte som giftpøl og harryby til å få bymiljøprisen i 2003 og den europeiske byfornyelsesprisen i Der tankegangen om miljø, helse og velvære for byens befolkning ikke bare holdes innenfor en sektor, men spres utover hele forvaltningen og videre til innbyggere og næringsliv, oppnås de beste resultatene. Det er Drammen et eksempel på. I tillegg til systematisk og god satsing fra kommunens side, har entreprenører, brukerorganisasjoner og velforeninger gått sammen om å tenke miljø, helse og velvære. Et eksempel er nybygde Marienlyst skole, som kanskje er Norges mest energigjerrige bygg. Drammen var vertskap for årskonferansen til Forum for miljø og helse, og det var en opplevelse å se alt som har skjedd i Buskeruds hovedstad. To av foredragene fra årskonferansen presenteres i dette bladet, på forskjellige måter. Guttorm Eilertsens foredrag var en av høydepunktene for meg, der digresjonene var minst like interessante som hovedpoenget. Begge er bevart i artikkelen. Jeg håper å kunne videreutvikle bladet i en positiv retning, og at det kan være inspirerende at jeg har bakgrunn fra en annen del av miljøsfæren. Håper dere tar vel imot meg, og husk: Miljø & helse er et dugnadsprosjekt. Har du noe interessant å meddele andre som arbeider innen fagfeltet, er jeg svært interessert i å høre om det! Fra innholdet: SFT har blitt direktorat s.3 Skolegårder og motorikk s.4 Hva er risiko? s.5 Veileder om forurenset grunn s.13 Drammen på miljøkartet s.18 Støyundersøkelse i barnehage s.23

3 SFT har blitt Klif Tekst: Svein Kvakland Styreleder i Forum for miljø og helse Statens forurensningstilsyn (SFT) har skiftet navn til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Bakgrunnen for dette er at etaten har fått et betydelig større fokus på klimarelaterte problemstillinger. Klif forvalter og håndhever forurensningsloven, produktkontrolloven og klimakvoteloven med forskrifter. Foruten en egen organisasjonsavdeling, består Klif av avdeling for kjemikalier og lokalmiljø (kjemikalieavdelingen), avdeling for klima og industri (klimaavdelingen) og avdeling for tilsyn og vann (tilsynsavdelingen). De som besøker Klifs nettsider vil kjenne igjen mye av innholdet fra SFT. Men sidene har fått en ny visuell profil, og man kan også holde seg oppdatert via twitter og facebook. Ellen Hambro er direktør for Klimaog forurensningsdirektoratet (Klif). Foto: Klif Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere denne gangen er: Bydel Ullern har ansatt en ny medarbeider i helse- og miljøavdelingen. Hun heter Angela Hauan-Zamora og skal blant annet jobbe med Miljøfyrtårn, miljøsertifiseringer og godkjenning og tilsyn med skoler og barnehager. Marthe Bratsvedal har startet i nyopprettet stilling som helse- og miljøkonsulent i Bydel Sagene. Bydelen har lenge vært den eneste bydelen i Oslo som ikke har hatt denne funksjonen. Arbeidsoppgavene omfatter lovpålagte oppgaver etter kommunehelsetjenesteloven og med hovedvekt på miljørettet helsevern. Dette gjelder informasjon, saksbehandling og tilsynsvirksomhet vedrørende støy, forurensning og andre miljøutfordringer. Godkjenning av barnehager og skoler vil være et viktig innsatsområde. Marthe kommer fra tilsvarende stilling i Bydel St. Hanshaugen. 3

4 Skolegården viktig arena for barna Av Siri Dobloug, Undervisningsbygg I løpet av året skal ni nye lekeområder ferdigstilles ved skoler i Oslo, sier Harald Myhre i Undervisningsbygg. (Foto: Undervisningsbygg) Elevenes motoriske utvikling er stadig mer i fokus. Skolegården er en naturlig arena for utvikling av disse ferdighetene. Utfordringen i Oslo består i høye elevtall, begrensede arealer og begrenset tid til egenorganisert aktivitet. - Hvis elevene fikk bestemme, hadde mange skolegårder sett annerledes ut enn de gjør i dag! Denne utfordringen tar Undervisningsbygg på alvor ved å sette elevenes interesser mer i sentrum, sier fagansvarlig for utomhusanlegg i Undervisningsbygg, Harald Myhre. Videre forteller han at Undervisningsbygg ønsker at den nye skolegården skal bli et sted hvor elevene vil bli litt lenger, og et sted de vil komme tilbake til etter skoletid. I tillegg vil han at skolegården skal bli til nytte og glede for nærmiljøet som et allsidig flerbruksanlegg etter skoletid. - Med bedre kunnskap, håndfaste kriterier for hva en skolegård skal inneholde, nye rutiner for tilrettelegging og bedre samarbeid med planleggere, driftsansvarlige og den enkelte skole, er Undervisningsbygg klare til å skape den nye skolegården sier Myhre som fortsetter: - Vi vil jobbe for å komme frem til gode kombinasjoner av rom, natur og materiell, slik at fysisk aktivitet stimuleres hos den enkelte elev, uansett alder, nivå og ferdigheter. Arena for utvikling Skolegården er en arena for å utvikle bevegelsesferdigheter/motorikk hos elevene. 4

5 Uansett alder og nivå har Undervisningsbygg et mål om at alle elever skal finne apparater de behersker, og har interesse av å bruke. Mulighet til å utvikle egne ferdigheter og sette disse sammen er også veldig viktig, forteller Myhre. Han legger til at det er viktig å tenke på at vi i all bevegelse tar i bruk sansene våre: Vi ser, hører og føler. Elevenes adferd og holdning påvirkes av utforming og funksjoner. Nye krav i 2010 Standard Norge har lansert en ny standard om universell utforming av bygg og uteområder. Dette betyr at eiendomsforvaltere, utviklere og leietakere, allerede nå bør forberede seg på nye krav. Universell utforming skal i størst mulig grad løses gjennom produktutforming, arkitektur, planlegging og tjenesteyting. Byggesaksdelen til ny plan- og bygningslov trer antagelig i kraft 1. juli Sikkerheten Som eier av lekeplassutstyr til skolene i Oslo, har Undervisningsbygg ansvaret for at sikkerheten er ivaretatt. Sikkerhet har hatt høyeste prioritert i alle år. I dag finnes det omfattende rutiner og kontroller for ettersyn og vedlikehold på alle skoler. I løpet av noen få år er - Hvis elevene fikk bestemme, ville mange skolegårder sett annerledes ut, mener Undervisningsbyggs Harald Myhre. Nå rustes Oslos skolegårder opp. (Foto: Undervisningsbygg) det viktigste oppvekstmiljøet for barn flyttet fra nabolaget til organisert hverdag på skolen. Derfor er det viktig med allsidige flerbruksanlegg. Lite fokus tidligere Tidligere var det lite fokus og kompetanse på lekeområder. Mange av lekeapparatene hadde få funksjoner og var desto mindre interessante for elevene. Lekeapparater plassert som enkeltelementer og ikke som en helhet vekker liten interesse hos elevene. Det ble utført innkjøp av lekeapparater med svært dårlig levetid, som i tillegg krevde mye vedlikehold. Det var også et stort etterslep på vedlikehold, forteller Myhre og fortsetter: - Nå er det annerledes. Innen 2016 håper vi at vi har tatt igjen etterslepet. I 2008 gjennomførte Undervisningsbygg større utbedringer på 17 skoler. I 2009 ble det ferdigstilt 16 nye utomhusanlegg og i 2010 skal 9 skoler ferdigstilles, avslutter Harald Myhre. Annonsér i Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet 5

6 Foredrag ved årskonferansen for Forum for Miljø- og helse, Drammen 2010: Risikovurderinger ved tilsyn Av Guttorm Eilertsen, Trondheim kommune omkring risiko må gjøres lokalt ut fra tilstanden til tilsynsobjektene i den enkelte kommune. Jeg satte derfor som en betingelse for å snakke om dette temaet at det ble avsatt tid til gruppeoppgaver i etterkant, slik at en med utgangspunkt i Trondheim kommunes tilsynsplan kan diskutere hvordan en selv har lagt opp dette arbeidet med kolleger i andre kommuner. Jeg tror dere blir klokere av det enn av at jeg skal komme med en dårlig fundert fasit. Jeg kommer i stedet til å bruke det meste av plassen på å reflektere sammen med dere over tema som: Hva er risiko? Hva er risiko i relasjon til helse? Hva er sårbarhet? I tillegg vil jeg ta opp litt om ROS-analyser, 0-visjonen, økonomiske analyser i forhold til forebyggende tiltak og risikoanalysen som ligger bak tilsynsplanen til Trondheim kommune Og jeg kommer til å stille minst like mange spørsmål som jeg kommer med svar. Hva er risiko? Risiko defineres som produktet av sannsynligheten for at en hendelse oppstår og konsekvensene av hendelsen. Er strikkhopp risikofylt? Sannsynligheten for skade er svært lav, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Gerard Stolk/CC/Flickr.com) De som leser dette foredraget for å få en kokebok på hvordan de skal gjennomføre tilsynene i sin kommune, kommer til å bli skuffet. Jeg har ikke tatt mål av meg til å presentere det som myndighetene med gode grunner har vegret å gjøre. Nå har vi fått et utsagn fra Helsedirektoratet om at de overveide å komme med normgivende vurderinger, så kanskje kan vår forskrift og våre tilsyn få samme prestisje som sammenlignbare lovverk som Opplæringslova og Arbeidsmiljøloven? Dette er et svært komplekst område, og vurderingene Begrepet risiko er ikke veldig gammelt. Noen tror det stammer fra spansk eller italiensk sjøfartsterminologi hvor det betød å seile inn i fare eller å gå på en klippe.(fra resecare, spalte av i betydningen at en klippe i sjøen kan være spaltet av landet innenfor.) I kirurgien bruker vi ordet resecere som betyr å fjerne vev, spalte av vev. Andre mener det er et tidligitaliensk ord risicare, som 6

7 betyr å våge. Om noen av disse forklaringene er riktig, kan vi ikke følge ordet lengre tilbake enn til tallet. Tradisjonelt har vi med risiko ment utsiktene til noe negativt, en uheldig hendelse. Slik er det ikke nødvendigvis i dag. Vi har begrepene risikosport, noe som mange unge oppsøker og har glede av. I økonomien er også risiko og risikokapital noe som kan ha positivt fortegn. Risiko har blitt et svært forskningsfelt for blant annet sosiologer, økonomer og sikkerhetsfolk. Hva er risiko i forhold til helse? Sannsynligheten for at det skal oppstå skade/sykdom multiplisert med mulige konsekvenser av skaden/sykdommen. Hva er risikovurdering? Det er systematisk å gjennomgå hvilke uønskede hendelser som kan oppstå. I slike vurderinger er det en fordel å være flere fagfolk med ulik, adekvat fagbakgrunn. En kan også med fordel lene seg litt på andre, utenforstående fagfolk, gjerne folk med god kunnskap om drifting av tilsynsobjektet. Når det så kommer til vurdering av sannsynlighet og konsekvens, bør en så langt mulig basere seg på offentlig statistikk over insidens av sykdom/ skader knyttet til tilsynsobjektet. Som regel mangler slike data. Da må en skjele til lignende hendelser og skaffe referanser, slik vi alle har gjort det for eksempel i forhold til legionella. Hendelsene i Stavanger- og Fredrikstad har gitt oss en pekepinn på hvor stort omfanget og konsekvensene av en hendelse kan bli. Erfaringer fra fjorårets Birkebeinerritt illustrerer hvilken vanskelig oppgave vi har når vi skal vurdere risiko i forhold til helse. Arrangørene hadde nok forutsett at Hellesylt ligger utsatt til. Ved et ras i Storfjorden kan bebyggelsen bli jevnet med jorda. Hvilke risikovurderinger foretas her? (Foto: CC/Flickr.com) det kunne oppstå en del skader,men ingen hadde forutsett at det også skulle oppstå sykdom hos enkelte syklister under rittet forårsaket av spruten fra syklistene foran. Søla som de fikk i munnen, inneholdt spor av dyreekskrementer. En rekke syklister fikk mage/tarminfeksjoner på grunn av E.colismitte. Risikofokuseringen har i vår tid antatt enorme dimensjoner, og mange roper et varsku om at nok er nok. Risikofokusering kan bli en selvoppfyllende profeti, mener den tyske sosiologen Niklas Luhmann. Hvor helsefarlig er helseopplysning?, spør psykiateren Finn Skårderud i boka Uro som utkom i Hva er farligst av Dagbladet og heroin?, spør han i en spissformulering som kunne ha vært en Per Fugelli verdig. Han henviser til artikler om salmonella på Ekeberg, parasitter i Sognsvann, gale kyr, juletre fulle av muggsopp og mer. Og hans avsluttende profeti er at all risikofokuseringen i vår tid kan føre til vegring til selve livet. I sin ytterste konsekvens, skriver Skårderud, kan signalet fra samfunnet til den enkelte oppfattes som: Snurp igjen alle kroppsåpninger. Vær ditt eget kloster. Ikke så godt råd kanskje? Skal vi tro den siste tids avsløringer, er jo klosterlivet også utrygt. Skårderud gjør også et nummer av at ikke all tilsynelatende risiko er risiko. Mye av det som betegnes som risikosport, er pseudorisiko. For eksempel er hopping i verdens høyeste strikkhopp helt ufarlig i og med at ingen ennå etter flere millioner hopp har omkommet eller blitt alvorlig skadet. Konsekvensene er forferdelige, men sannsynligheten er tilnærmet null. Grader av risiko En opererer med grader av risiko. Fare er en sterk risiko. Skiltet rasfare skal signalisere at det virkelig er fare. Tyskerne opererer med begrepet restrisiko, noe som er mindre enn risiko, en svært liten risiko. Jeg har oversatt det til teoretisk risiko. At noen skulle kapre et fly og knuse det i en skyskraper på Manhatten var vel knapt annet enn en 7

8 teoretisk risiko før 11. september I dag er det i alle fall oppgradert til en risiko, kanskje sågar en fare. Et annet eksempel på vanskene med å identifisere risiko finner vi i oljealderens barndom. Da vi begynte å bore i Nordsjøen, var ingeniørene i Statoil skråsikre på at sannsynligheten for en utblåsning var like stor eller liten som at det skulle styrte flere SAS-fly daglig i ulike land verden over. Vi kjenner historien. Nordsjøen har hatt sine utblåsninger, og i disse dager pumpes det daglig enorme mengder olje ut i Mexicogulfen. Etter de første ulykkene i Nordsjøen har nettopp oljeindustrien blitt førende i alt ROS-arbeid. Disse eksemplene minner oss på at det ikke er all teoretisk risiko ved et tilsynsobjekt vi kan forutse. Hva er sårbarhet? Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. ROS-analyse (fra Kunnskapssenteret) Definér et analyseområde, dvs et organisatorisk, geografisk eller funksjonelt nivå som skal analyseres. Definér de uønskede hendelsene som kan inntreffe. Hver uønskede hendelse konkretiseres og formuleres så presist som mulig. Gjennomfør en risikoanalyse ut fra mest mulig evidensbasert kunnskap om sannsynlighet og konsekvens Mulige årsaker til hendelsene listes opp. For hver årsak beskrives de eksisterende og nye forebyggende tiltak. Hvor ofte inntreffer hendelsen? Angi hyppighet hvis det er gjort målinger (for eksempel avviksregistrering). Konsekvensene av den uønskede hendelsen beskrives. Definer dette for ulike konsekvensområder, som for eksempel pasient, personell, materiell, tjenesteproduksjon og nærmiljø. Skadebegrensende tiltak, eksisterende og nye mulige tiltak beskrives. Det er vanlig å lage seg en tabell over sannsynlighet: Sannsynlighet Begrep Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Frekvens/mulighet for forekomst av hendelsen Mindre enn 10% sjanse for forekomst Mellom 10% og 40% sjanse for forekomst Mellom 40% og 80% sjanse for forekomst Over 80% sjanse for forekomst Og en tabell over konsekvensene: Konsekvens Begrep Hendelsens konsekvenser for liv og helse: Hendelsens konsekvenser for miljø og materielle verdier: En viss fare Fare for få og små personskader Fare for mindre skader: lokale skader som er relativt enkle å utbedre Kritisk/farlig Katastrofal Fare for alvorlige personskader. Dødsfall kan forekomme Fare for betydelige personskader, dødsfall, behov for evakuering Fare for alvorlige skader: reversible relativt kortvarige kort restitusjonstid som truer miljøet og/eller materielle verdier som truer infrastruktur Svært alvorlige skader ikke reversible langvarige land restitusjonstid som truer store materielle verdier som truer infrastruktur 8

9 En ROS-analyse skal ligge til grunn for interkontrollarbeidet ved alle tilsynsobjektene vi har ansvar for, og vi må som tilsynsmyndighet gjøre en tilsvarende ROS-analyse. Jeg vil i slutten av foredraget komme tilbake til den konkrete analysen vi gjorde i Trondheim da vi lagde vår tilsynsplan, men før det skal jeg på teoretisk grunnlag problematisere beslutningsprosessen frem mot en tiltaksplan. VG hadde for noen år siden et oppslag fra Sunnmøre. En bergside holder på å løsne. Volumet av Åkneset er ca millioner m3 eller kanskje enda større, og beveger seg med 3-10 centimeter per år. Hele eller deler av bergveggen vil før eller siden falle i sjøen og forårsake en flodbølge av enorme dimensjoner. Vi snakker i verste fall om en tsunami på meters bølgehøyde. Bergveggen ligger i Sunnylvsfjorden i nærheten av Hellesylt og Stranda og ut for Geirangerfjorden. Konsekvensene for Hellesylt er katastrofale. Alt så nær som kirka og et fåtall hus blir rammet av bølgene. Det kan skje i morgen eller om 100 år. Myndighetenes dilemma er konsekvensene av eventuelle tiltak. Evakuerer en Hellesylt og utløser hele skredet, vil sannsynligvis Hellesylt bli jevnet med jorden. Det jobbes nå med alternative delløsninger, som å drenere fjellveggen. I mellomtiden overvåkes sprekkdannelsen elektronisk. Dette eksempelet viser at vi i tilsynsarbeidet alltid fullt ut må vurdere ikke bare risiko ved tilsynsobjektet, men også konsekvenser av tiltak.. Nullvisjon Når vi skal utarbeide en tilsynsplan, så må vi stille oss spørsmålet: Jobber vi etter 0-visjonen? Gjør våre tilsynsobjekt det? Vi skal først se litt på andre sektorer i samfunnet. 0-visjonen Fra Samferdselsdepartementets strategiplan: Trafikksikkerhet på veg En visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde skal ligge til grunn for Regjeringens langsiktige trafikksikkerhetsarbeid innen vegsektoren Null-visjon på norske byggeplasser? I trafikken jobber veimyndighetene etter en null-visjon - null skadde og drepte i trafikken. Bør en tilsvarende visjon etablereres for byggenæringen? Vi synes det er en interessant ide, sier HMS-ansvarlig i utleieselskapet Bautas, Arild Borud, til bladet Byggeindustrien. Regjeringens mål: Antall virksomheter som arbeider systematisk for å forebygge arbeidsulykker skal øke, slik at antall skader og skadeomfanget reduseres. Landbruksulykker Regjeringens mål: Å støtte næringsorganisasjonenes 0-visjon mot ulykker. Hjemmeulykker Regjeringens mål: Ingen eksplisitte politiske mål på området. Jernbanen blir stadig tryggere Gjennom de siste ti årene er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre sikkerheten i jernbanetrafikken. Jernbaneverkets sikkerhetsarbeid har 0-visjonen som målsetting. Så igjen: Jobber vi etter 0-visjonen? Hva er konsekvensen av en 0-visjonsstrategi for barnehager og skoler? Vi vet hva Per Fugelli mener om 0-visjonen, og 0-strategiene, men hva med oss andre? Hans bok om 0-visjonen burde være obligatorisk lesning for alle oss som driver med tilsyn, fordi den er veldig bevisstgjørende. Så får en være enig eller uenig med Per Fugelli i hans spissformuleringer. For ordens skyld: Jeg kjenner ikke Fugelli og har ingen provisjon av eventuelt salg. Jobber vi etter en 0-visjon i norske barnehager? Ifølge Per Fugelli vedtok den svenske Riksdagen i 2003 at ingen barn i svenske daghem skal pådra seg skader i daghem fra Gjennom en enorm investering i ny teknologi, sosialpsykologiske og pedagogiske programmer rettet mot personalet, barna og pårørende, skal svenske barn i 2030 leve et liv fritt for fare, fritt for risiko, fritt for skade eller med mine ord: fritt for utfordring, fritt for utvikling, fritt for å trene egen mestring, skriver Per Fugelli. Hvordan står det så til med Norge? FOR nr 703: Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Fra Forskrift om sikkerhet ved lekeplasser siterer vi: 11. Fallunderlag Lekeplassutstyr skal være utformet, konstruert og plassert slik at risikoen for at brukere eller tredjepart skades på grunn av fall fra utstyret, er redusert til et minimum. Altså jobber vi ikke etter en 0-visjon. Her står det ingen ting om å unngå dødsulykker eller alvorlige skader, bare at risikoen skal reduseres til et minimum. Og godt er det. Vi kjenner alle tautrekkingene som har gått mellom enkelte 9

10 fysioterapeuter og pedagoger på den ene siden, og de som har utformet lovverket på den andre siden. Barn må få sjanse til å utvikle seg og skaffe seg motoriske ferdigheter. Vi kunne lett ha skapt en lekesituasjon med tilnærmet 0-visjon på barnehagen, men da ville sannsynligvis barnas motoriske ferdigheter bli så dårlige at de sto i fare for å pådra seg alvorlige skader i møte med verden utenfor barnehagen. De som har ført forskriften i pennen har likevel ikke kunnet dy seg. I kommentarene til 1 Formål, står det: Forskriften omfatter ikke lekeplassutstyrets utviklende virkning eller hvor meningsfullt det er fra et pedagogisk synspunkt. Eller sagt på en annen måte: Fysioterapeuter og pedagoger og andre må mene hva de vil. Tro ikke at vi har skjelt til deres synspunkter. Vi har bare hatt barnas sikkerhet i fokus. Det pedagogiske er derimot ivaretatt i barnehagelovens 2, som sier: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassustyr sier videre: En stein eller et tre som fra naturens side hører hjemme på lekeplassområdet er ikke omfattet. Dette legitimerer likevel ikke ansvarsfraskrivelse for nødvendige risikovurderinger hos de som designer, er ansvarlige for eller tilrettelegger en lekeplass. Det legges altså opp til en betydelig grad av skjønn både hos driver og tilsynsmyndighet, og det er avgjort ingen 0-visjon vi har å forholde oss til. Men så kommer 13. Hygiene i samme forskrift som sier: Lekeplassutstyr skal være utformet og konstruert på en slik måte at det ved bruk ikke fører til infeksjon, sykdom og smitte. Og det er en 0-visjon. Så svaret på mitt spørsmål er både ja og nei. Vi arbeider etter en 0-visjon, og vi gjør det ikke. Nå er det ikke sikkert vi trenger å gruble så mye på dette i fremtiden, for Kunnskapsdepartementet har tydeligvis planer. I rapporten Ulykker i Norge - Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade , heter det: Kunnskapsdepartementet vil foreta en overordnet og prinsipiell vurdering om hvem som bør ha tilsynsansvaret for barnehagene i framtiden. Hva kan vi akseptere av risiko? Det avhenger helt av tilsynsobjektet. Det er derfor nødvendig å gjøre en selvstendig vurdering av hver enkelt hendelse for seg. Vi har vel alle en tilnærmet 0-visjon om å forebygge dødsfall og alvorlige skader i forhold til de fleste tilsynsobjekt, men det kan være nyttig å tenke igjennom dette grundig i forhold til det enkelte objekt. Er det noen som har stilt krav til renhold av ballbinger, kom det spørsmål om på Miclis. Skal vi interessere oss for det? Hva er risikoen forbundet med en ballbinge? At ungene skal bli smittet av plastballer og pådra seg forkjølelse? Hva kan vi tolerere av risiko, og er vår visjon identisk med tiltakshavers? Er tilsynsmyndighetens vurdering lik i Tustna kommune og i Oslo? Finnes det overhodet noen standard å forholde seg til? Nei, det gjør ikke det. Desto viktigere er det at vi som tilsynsmyndighet i større og mindre kommuner er bevisste på hvor vi befinner oss i landskapet. At vi diskuterer med kolleger. Og til syvende og sist er det ikke vi som skal ha det avgjørende ordet når det gjelder å bestemme hvilken risiko som kan aksepteres. Det er en politikerbeslutning som innbefatter flere andre vurderinger som økonomi, trivsel, estetikk, frihet, fleksibilitet og så videre. De skal jo blant annet godkjenne tilsynsplanen. Ressursvurderinger/ forholdsmessighetsvurderinger Som jeg har nevnt tidligere, så var Direktoratet for sikkerhet og beredskap veldig klare på at de ikke hadde tatt pedagogiske hensyn i sin vurdering av hvilke krav de skulle stille til lekeplassustyr. Skal vi ta andre hensyn enn sikkerhetshensyn ved våre tilsyn? Ja, i likhet med politikerne skal vi ta økonomiske hensyn. I henhold til Forskrift om miljørettet helsevern 6. Tilsyn og virkemidler, skal vi sørge for at det er forholdsmessighet mellom de plikter vi pålegger tiltakshaver, og hva som vil oppnås med pålegget for at vedtaket skal være gyldig. Med andre ord: I vårt arbeid med tilsyn må vi også skjele til kostnaden ved tiltak vi pålegger tilsynsobjektet og nytteeffekten av dem. Kostnad er jo ikke synonymt med kroner og øre, så kanskje har vi også i likhet med politikerne lov til å ta andre hensyn enn de økonomiske og sikkerhetsmessige? For å vurdere de økonomiske kostnadene ved ulike tiltak, har en flere mulige virke- 10

11 midler. Jeg har tatt det følgende fra en presentasjon av Kjartan Sælensminde, forsker ved Divisjon for helseøkonomi og finansiering i Helsedirektoratet. Dersom helseeffekten eller nytten av tiltaket måles i penger, kalles analysen kostnad-nytte-analyse. Fordelen med en slik analyse er at tiltaket lettere kan vurderes opp mot tiltak i sektorer utenfor helsetjenesten- i og med at effektene måles med et generelt mål: Penger. Dersom effekten måles i helseenheter - som vunne leveår, unngåtte dødsfall eller symptomfrie dager, snakker vi om en kostnad-effekt-analyse. De fleste helseøkonomiske evalueringene er av denne typen. En variant av kostnad-effekt-analyse er cost-utility-analyse. Her måles helseeffekten med såkalte kvalitetsjusterte leveår (quality adjusted life years, QUALYs). Fordelen med en slik analyse er at en får kombinert effekten på levetid og livskvalitet i ett mål. Et livsløp utgjør 80 QUALYs, og sykdom og skader og død som påvirker livsforløpet går til fratrekk i QUALYs. Verdien av en QUALY er omdiskutert, men det er vanlig å regne med et sted mellom og 1.2 mill. kroner. Beste anslag cirka kr Denne typen regnestykker ble blant annet brukt i Lønning II-rapporten om prioriteringer i norsk helsevesen. En annen variant av cost-utility-analyse er DALY (disability adjusted living years, eller livskvalitetsjusterte leveår) som anvendes av blant andre professor Per-Olof Østergren i Lund. Hvor adekvat er dette for oss? Har vi en nullvisjon når det gjelder forebygging av skader på lekeplasser? Både ja og nei, mener artikkelforfatteren. (Foto: Tregde feriesenter/cc/flickr.com) Jeg skal gi et eksempel på et problem jeg ble presentert for i min jobb nylig. I forbindelse med ombygging av en ungdomsskole i Trondheim ble det vedtatt å gi ungdommene skoletilbud i en brakkeskole på et annet sted i byen. Ungdommene ble tilbudt skolebusstransport de 4-5 kilometrene mellom gamleskolen og den nye. Det innkom etter kort tid en bekymringsmelding til Skolekontoret hvor noen foreldre stilte spørsmål ved sikkerheten til elevene under transporten. Kommunen hadde fattet et vedtak om at en ikke skulle tilby sitteplass til samtlige elever i bussene, men at en skulle ha en kapasitet som tilsa at maksimalt 10 elever hadde ståplass i hver buss. Veidirektoratet tillater inntil 40 stående passasjerer i rutebusser av denne kategorien innenfor bygrensene. Foreldrene henviste til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. hvor skolen er pålagt å sikre barna et trygt miljø både inn og ute. Dermed havnet saken på miljøenhetens bord. Vi undersøkte hvordan dette er løst utover i landet, og fant at det var ulike modeller. Lovverket gir ingen holdepunkter for å pålegge fylkene å tilby sitteplass til alle elevene, men sier det er opp til det enkelte fylket. Busser i klasse 2 og 3 har påbud om sikkerhetsbelter, men det er ikke noe krav om at fylkene skal benytte busser klasse 2 eller 3. Klasse 4, som benyttes mest i byer og tettsteder, har ingen krav om belter. Elevene har med andre ord verken krav på sitteplass eller sikkerhetsbelte om de er så heldige å få sitte. K l a g e r h e nvis t e t il rappor t e n SINTEF A6236-Åpen på oppdrag fra Samferdselsdepartementet: Sikkerhet knyttet til skolebarntransport i buss., fra mai Av rapporten fremgår: 14% av elevene som har rett på skoleskyss, blir skadd på bussen årlig. 5% får skader som medfører fravær minst én dag 2% får skader som medfører fravær minst to dager Ca. halvparten av skadene skyldes trafikkuhell som utforkjøring, humper, bråbremsing, klemt fot i dør etc. 11

12 Ca. 1/3 av skadene kom ved av- eller påstigning 18% av skadene antas å skyldes mobbing/juling Skaderisiko for stående passasjer er 6-7 ganger høyere enn for sittende Til tross for disse tallene konkluderer rapporten med at nytten ved å gi alle elever tilbud om sitteplass, ikke står i forhold til kostnadene forbundet med det. Det vil koste kroner å forebygge en skade som er verdsatt til kr Hva valgte vi å gjøre? Bussene skulle bevege seg stort sett i en trasé med 50 km/t fartsbegrensning, men med en kortere strekning på 60 km/t. Det følger med voksne og lærere på hver transport. Av- og påstigning blir underlagt streng kontroll. De samme ungdommene tar formodentlig ordinær rutebuss når de skal til sentrum på fritida, og der foregår transporten i opptil 80 km/t store deler av strekningen. De bussene tillater opptil 40 stående passasjerer. Departementet har etter grundige vurderinger vedtatt at denne risikoen skal vi akseptere. Vår konklusjon ble at vi ikke kunne påvise at sikkerheten til elevene ved skolebusstransporten var så dårlig at det kom i konflikt med Forskrift om miljørettet helsevern barnehager og skoler m.v. Men jeg har ingen god følelse i etterkant. Jeg synes det er et kjempeparadoks at vi bøtelegger bilførere med kr for å kjøre uten bilbelte i 30 km/t, mens vi tillater at folk står en meter fra frontruta på en buss med inntil 39 passasjerer bak seg i 80 km/t! Ikke minst i perspektivet av 0-visjonen til Samferdselsdepartementet. Og denne historien illustrerer nok et problemområde: Hvor stort sprik kan vi tillate oss å ha mellom våre risikovurderinger og departementenes risikovurderinger? Tilsynsplan for miljørettet helsevern Jeg skal så gå over til det dere kanskje hadde forventet at jeg skulle skrive om. En tiltaksplan kan se ut som den de har laget i Salten. De har tilsynelatende gjort det enkelt for seg. Planen er klassisk inndelt i tilsynsklasser, risikovurdering, tilsynsfrekvens og tilsynsobjekt. Og alle tilsynsobjekter er plassert inn i denne tabellen. Og kanskje er dette nok? Jeg vet ikke hvilke vurderinger som ligger bak alle valg som er gjort. Kanskje har de vært igjennom vurderinger av den typen jeg har redegjort for i første del av foredraget, og de jeg skal begi meg inn i nå. Den andre ytterligheten er tilsynsplanen de laget i Bergen i 2001, og som har tjent som mal for det arbeidet vi har gjort i Trondheim. Rannveig Fløysand og Ingvar Tveit har lagt mye arbeid i å dokumentere en faglig begrunnelse for sine valg. Vi har stort sett kunnet slutte oss til disse valgene, med noen små justeringer som er foretatt ut fra lokale forekomster og egne erfaringer. Jeg skal komme tilbake til dem. Tilsynsplanen i Trondheim ble revidert i I Bergen opererer en med tilsynsklasser 1 til 5. I Trondheim har vi tilsynsklasse A som gjelder tilsynsobjekter med tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift. Klasse C inneholder virksomheter hvor vi bare har hendelsesbasert tilsyn, og klasse B alle de andre, hvor et tall etter B-en angir tilsynsfrekvensen. Dermed blir tabellen selvforklarende. Forskjellen fra Bergens plan er egentlig kosmetisk. Boblebad I Bergen har en satt boblebad i tilsynsklasse 3 som tilsier tilsyn hvert 2. år. Vi har sagt årlig tilsyn. Bakgrunnen for det er at vi fikk innrapportert et større antall pseudomonasinfeksjoner fra et nyanlagt boblebad i Både ansatte og kunder hadde smertefulle hudinfeksjoner. En gjennomgang av samtlige boblebad i byen viste at det ble driftet flere boblebad som manglet overløpsrenner og kun hadde mekanisk rensing. Med andre ord satt opptil personer i løpet av en dag og skvalpet i hverandres badevann. Og neste dag ble det samme vannet tilbudt nye gjester kun etter en mekanisk rensing og tilsetting av klor. Ganske ulekkert! Problemet er at mange spa og hotell monterer boblebad som er tiltenkt privathusholdninger. Vi har etterlyst en nasjonal typegodkjenningsordning for boblebad som kunne være til hjelp både for de som planla spa-virksomhet og for tilsynsmyndighetene, men så langt har vi ikke blitt bønnhørt. I denne situasjonen har vi valgt å opprettholde et høyt press på bransjen. Ett spa fikk påbud om daglig utskifting av vannet i boblebadet. I dag, etter vel ett års drift er det konkurs Kjøletårn Trondheim har også hatt en legionellasak, riktignok av atskillig mindre dimensjoner enn i Stavanger 2002 og Fredrikstad/Sarpsborg To personer var sommeren 2003 innlagt med legionella. Vi hadde gjennomgått alle kjøletårn i byen som følge av epidemien i Stavanger året før, og hadde derfor god oversikt. Det var etablert en legionellagruppe bestående av personer fra kommunen, sykehuset, mattilsynet, Analysesenteret og flere. Alle tilsynsobjektene våre innenfor denne gruppen har fortsatt god fokus på kontroll og har engasjert MITCO. Vi føler derfor at vi kan slakke litt av på våre tilsyn. Solarier Vi har valgt å sette dem i tiltaksklasse B4. Med den siste tids avsløring av relativt stor forekomst av helseskadelige ansiktsrør, 12

13 blir jo praksis at vi må foreta tilsyn oftere enn hvert 4. år. Friluftsbad Vi har i likhet med andre store byer et kontinuerlig overvåkingsprogram i badesesongen. Det vi har oppdaget de siste par sesongene, er at vi etter kraftige regnskyll kan få ganske store kimtall på badeanlegg i sjøen hvor det kan forekomme overløp av kloakk. Innen vi har fått analysert prøvene, har fortynningseffekten gjort at vannet er akseptabelt igjen. Vi vil til sommeren gå ut på nettsiden vår med en generell anbefaling til publikum om ikke å bade på utvalgte badeplasser 1-2 dager etter store regnskyll. Oslo har en slik advarsel. Skoler For 10 år siden var skolene i Trondheim i relativt dårlig forfatning. I forbindelse med kravet om nygodkjenninger satte en seg ned og la en forpliktende plan for opprusting av bygningsmassen. Alle teppebelegg ble fjernet og avvik ble lukket etter en prioriteringsliste med tidsplan som ble overholdt. På det mest intense ble det brukt 1 million kroner daglig, og det ble åpnet en ny eller restaurert skole månedlig gjennom en periode på 1-2 år. Situasjonen i dag er at bygningsmessig standard er god og at nesten alle skoler er godkjente. Det er hovedgjennomgang av bygningene hvert 4. år ved driver og byggeier. Vi er ikke like fornøyde med implementeringen av internkontrollrutiner, og det er nå vårt hovedfokus i tilsynene. Nytt veiledningsmateriell til forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid Av Lise Støver, Trondheim kommune Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT), har utarbeidet kommentarer og nye veiledere til forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid. I denne artikkelen presenteres deler av veiledningsmateriellet til forurensningsforskriften, og den er på ingen måte utfyllende. Kapittel 2 regulerer opprydding og tiltak i områder med forurenset grunn hvor et planlagt terrenginngrep utløser eller øker forurensningsfaren, eller gjør området mindre tilgjengelig for opprydding. Bestemmelsene omfatter altså ikke oppryddingstiltak i forurenset grunn som skjer uavhengig av planlagt bygging og graving, og som statlig forurensningsmyndighet selv tar initiativ til i form av tillatelse eller pålegg gitt i medhold av forurensningsloven. Sistnevnte vil ofte være de mer alvorlige grunnforurensningssakene hvor oppryddingstiltak er sterkt prioritert. Forskriften gjelder ikke bare der det er konstatert forurensning i grunnen, men også der det er grunn til å tro at det finnes forurenset grunn. Det vil alltid være grunn til å tro at det er forurenset grunn i områder hvor det har vært virksomhet som kan ha forurenset grunnen eller der det finnes tilkjørte forurensede masser. Flere undersøkelser har vist at jorda i sentrumsnære områder kan være til dels betydelig forurenset, og flere kommuner har laget et aktsomhets- 13

14 kart for forurenset grunn der områder med byjord er markert som potensielt forurenset. Dersom en kommune mottar søknad etter plan- og bygningsloven 93 om tiltak i et område der kommunen har mistanke om at det befinner seg forurenset grunn, skal kommunen gjøre tiltakshaver oppmerksom på dette. Det nye veiledningsmateriellet fra Klif skal gjøre det enklere å bruke det reviderte regelverket, som trådte i kraft 1. juli I første rekke er de nye veilederne rettet mot kommunene, men også tiltakshavere, konsulenter, grunneiere og andre berørte parter finner nyttig informasjon i de nye publikasjonene. Nedenfor er en kort omtale av de forskjellige veilederne. Kommentarer til forurensningsforskriftens kapittel 2 (TA-2547/2009) Denne kommentaren forsøker å gjennomgå og klarlegge de juridiske problemstillingene som kan oppstå med bakgrunn i hver enkelt paragraf. I valg av tema og problemstillinger som bør kommenteres er det særlig tatt hensyn til kommunenes behov. Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 2 (TA-2548/2009) Forskrift om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider ble vedtatt av Miljøverndepartementet med virkning fra 1. juli Bestemmelsene i forskriften inngår som kapittel 2 i forurensningsforskriften. Denne veilederen gir praktisk informasjon om forskriften. Den omhandler ikke undersøkelser av forurenset grunn eller tilsvarende. Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA 2553/2009) Tilstandsklassene er særlig utviklet for kommunene til bruk i arbeid med saker etter forurensningsforskriften kapittel 2, men de kan også brukes av Klif og Fylkesmannen i deres arbeid med grunnforurensningssaker etter forurensningsloven. Hovedbruksområdet for kommunene er for å planlegge framtidig arealbruk på steder med forurenset grunn. Veilederen redegjør for formål og bruk av de helsebaserte tilstandsklassene for forurenset grunn, beskriver hva som kreves av prøvetakingen for å bestemme tilstandsklassene og gir noen eksempler på hvordan tilstandsklassene kan brukes i ulike situasjoner. Tilstandsklassene vil forenkle saksbehandlingen, redusere tidsforbruket, samt sikre større grad av likebehandling og forutsigbarhet. De helsebaserte tilstandsklassene bygger på en risikovurdering av helse, og bestemmes ved jordprøvetaking og -analyse. Tilstandsklassene setter grenser for hvilke nivåer av miljøgifter som kan aksepteres etter bygging og graving eller etter opprydding ved ulik arealbruk, og uttrykker helserisikoen ved å oppholde seg på en eiendom på grunn av jordas innhold av miljøgifter. Veilederen beskriver også i hvilke tilfeller det er behov for å gjennomføre en stedsspesifikk risikovurdering med tanke på spredning av miljøgifter. Kommunens rolle (TA-2549/2009) Etter forskriften plikter tiltakshaver å vurdere og eventuelt undersøke om det er forurenset grunn i området. I så fall skal tiltakshaver utarbeide tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før tiltaket kan gjennomføres. Før kommunen godkjenner tiltaksplanen, må kommunen sikre seg at nødvendige undersøkelser er gjennomført, at anleggsarbeidene ikke fører til forurensning, og at ønsket miljøkvalitet oppnås. I tillegg må kommunen forsikre seg om at disponering av forurensede masser er forsvarlig, samt at kontroll, dokumentasjon og rapportering er tilfredsstillende. En klar intensjon med reglene om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, er å effektivisere arbeidene ved i størst mulig grad å samordne behandlingen med behandling 14

15 av saker etter plan- og bygningsloven. Dette krever at kommunen utarbeider hensiktsmessige administrative rutiner for en slik samordning. Kommunene må ta stilling til om de selv ønsker å bygge opp kompetanse på fagfeltet. Et godt alternativ kan være å samarbeide med andre kommuner om slik kompetanse. For kommuner som velger å ikke bygge opp kompetanse på forurenset grunn, kan kommunene kreve at tiltakshaveren bruker foretak/konsulenter med særlig kompetanse (jf. 2 7) på undersøkelser og utarbeidelse av tiltaksplaner. Kommunen skal i stor grad kunne legge det arbeidet disse gjør til grunn i sin behandling av sakene. Kommunen kan også gjøre bruk av andre foretak/ konsulenter i den faglige vurderingen av innkomne søknader og tiltaksplaner. Tiltakshavers ansvar (TA-2561/2009) Tiltakshaver er et mye anvendt begrep i plan- og bygningsloven. I kapittel 2 legges det til grunn at begrepet har samme innhold som i plan- og bygningsloven i de sakene som også behandles etter plan- og bygningsloven. I saker som ikke behandles etter plan- og bygningsloven, vil normalt tre kriterier være bestemmende for hvem som er tiltakshaver: Hvem som har bestemmelsesretten over virksomheten, hvem som betaler kostnadene ved den og hvem som har umiddelbar interesse av den. Bestemmelsene i forurensningsforskriftens kapittel 2 er ikke til hinder for at det kan være andre som i siste instans må bære kostnadene ved de tiltak som gjennomføres. Dette kan blant annet bero på privatrettslige forhold. I forhold til kravene etter kapittel 2 er det imidlertid tiltakshaver som er ansvarlig for at grunnen undersøkes for forurensning, at tiltaksplan utarbeides og at nødvendig oppryddingsarbeid blir gjennomført i henhold til godkjent tiltaksplan. Alunskifer (TA-2560/2009) Definisjonen av forurenset grunn i 2-3 i forurensningsforskriften kapittel 2, sier blant annet at grunn som danner syre eller andre forurensende stoffer i kontakt med vann eller luft, betraktes å være forurenset. Alunskifer og noen svovelholdige bergarter omfattes av denne definisjonen, og er betraktet som forurenset grunn dersom det graves opp som del av et byggeprosjekt. Veilederen beskriver prinsipper for den beste miljømessige løsningen for graving i naturlige, syredannende bergarter, og ikke graving i andre lokaliteter med forurenset grunn. Praktiseringen av forskriften kan få en unødig streng virkning for enkelte gravearbeider i bergarter av denne type, der massene vanligvis tilbakeføres etter graving som for eksempel ved graving av rørtraséer, graving for nedlegging av kabler og gravearbeider for grøftedrenasje innen landbruket. Veilederen presiserer at den beste miljømessige løsningen ved grøftegraving som regel vil være å legge de syredannende massene tilbake i grøftetraséen. Transport av oppgravde masser til deponi eller behandlingsanlegg anses som å utgjøre en ekstra spredningsrisiko og samfunnsøkonomisk kostnad. Nytt styre Årsmøtet til Forum for miljø og helse ble holdt i Drammen, i forbindelse med årskonferansen 26. og 27. april Disse ble valgt til styret: Fra venstre Ole Anton Engen, Astrid Rutherford, Svein Kvakland (leder), Eva Rizi, Kristin Tørum og Line Angeloff. Ann-Kristin Ødegaard og Lise Støver var ikke til stede da bildet ble tatt. 15

16 Om behov for kompetanseheving innen miljørettet helsevern Av Ann-Kristin Ødegaard, styremedlem i Forum for miljø og helse Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 16 ( Folkehelsemeldinga) ble det varslet at regjeringen ville nedsette et utvalg som skulle foreta en bred gjennomgang av miljørettet helsevern. Denne gjennomgangen skulle omfatte blant annet lovgrunnlag, faglig innhold, kompetanse og forvaltning og er bakgrunnen for at en kartlegging av miljørettet helsevern ble gjennomført på vegne av Helsedirektoratet i Rapporten avdekker at det i mange av landets kommuner benyttes for lite ressurser på miljørettet helsevern i forhold til utfordringer og oppgaver. Videre konkluderes det med at det er for lite kompetanse innen miljørettet helsevern, spesielt stor er utfordringen i små kommuner. Forum for miljø og helse (FMH) har på oppdrag fra Helsedirektoratet gått i gang med et forprosjekt som skal beskrive kompetansebehovet innen miljørettet helsevern. Utfordringer FMH erfarer at regelverket for miljørettet helsevern generelt er lite kjent. Virksomhetseiere, utbyggere, arkitekter og entreprenører har ofte lite kunnskap om regelverket. Videre oppleves det at regelverket ikke tas så høytidelig, da det sjelden får konsekvenser dersom man unnlater å følge det. Det er derfor et stort behov for å gjøre regelverket både synligere og tydeligere. I forkant av ikrafttredelse av endringene i tobakkskadeloven som medførte røykeforbud på alle serveringssteder, ble det iverksatt en omfattende informasjonskampanje fra sentrale myndigheter. Erfaringer fra tilsyn med røykeloven viser at det er mye å vinne på å informere skikkelig om regelverket. Det er sjelden miljørettet helsevern opplever å komme på tilsyn på et serveringssted, der virksomhetseier eller leder ikke kjenner til gjeldende regelverk. Det har også vist seg at regelverket i større grad overholdes sammenlignet med andre områder innen miljørettet helsevern. Når det gjelder skoler og barnehager erfares det stadig at rektorer og styrere ikke kjenner til forskriftskrav. Bedre kunnskap om regelverket hos ansvarlige ledere og eiere av virksomheten vil kunne bidra til at man i praksis får gjennomslag for myndighetskrav. Situasjonen i dag er at flere virksomheter med meldeplikt ikke kjenner til forskriftskrav. Skoler og barnehager drives uten godkjenning, uten at dette får konsekvenser. Undersøkelsen om status for godkjenning av skoler på oppdrag fra kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet viser at bare 68 prosent av skolene i landet er godkjente. Dette til tross for at forskriften stiller krav til at alle skoler skulle ha vært godkjent innen utgangen av Hva slags kunnskap er det behov for og hvordan bør den formidles? Hovedtyngden av forumets medlemmer jobber med miljø og helse i forvaltningen. Det er derfor naturlig at forumets arbeid med kompetanseheving innen miljørettet helsevern rettes mot denne gruppen. Det er imidlertid viktig å peke på behovet for kompetanseheving også hos eiere og ledere av virksomheter som omfattes av regelverket. FMH mener at det er behov for kompetanseheving gjennom kurs og konferanser, nettverkssamlinger, informasjon og praktiske eksempler på forumets nettsider og i tidsskriftet Miljø & helse. Vi mener at tilknytning til et nettverk er viktig for å utveksle kunnskap og erfaringer. Fylkesnettverk og storbynettverk er eksempler på eksisterende nettverk, men ikke alle kommuner har tilknytning til slike nettverk. Fylkeskommunen vil kunne være en viktig initiativtager for fylkesnettverk. På ligger det en oversikt over flere aktive nettverk. Miljørettet helsevern-evalueringen avdekket at kompetansebehovet er størst i små kommuner, mens det i større kommuner er bedre kompetanse. Likevel har mange av disse for lite ressurser til å imøtekomme alle oppgaver innen miljørettet helsevern på en god måte. Resultatet av knappe ressurser er at behandling av klagesaker og godkjenning/tilsyn med skoler og barnehager prioriteres fremfor engasjement i plansaker, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid og kompetanseheving. Kommuneøkonomien er dermed svært avgjørende for kvaliteten på kommunens tjenester innen miljørettet helsevern. FMH er derfor opptatt av at 16

17 tilbud om kompetanseheving må gjøres tilgjengelig, relevant og så rimelige som mulig, slik at flest mulig kan delta. FMHs medlemmer har ved flere anledninger ytret ønske om bedre samordning av tilsyn med andre, for eksempel Arbeidstilsynet, samt behov for mer standardisering av tilsyn med hensyn til felles søknadsskjema, bruk av tilsynsmetodikk og utforming av vedtak. Til tross for at det er et ønske fra mange av forumets medlemmer, er det lite realistisk at det vil bli initiert felles tilsynstema med opplæring, sjekklister og skjemaer fra statlig hold. Det vil være opp til hver enkelt kommune å lage sine egne meldeskjema, søknadsskjema, revisjonsmaler, intervjuguider osv. Forumet ønsker derfor å legge til rette for at flere kommuner kan samarbeide og utveksle erfaringer fra tilsynsvirksomhet. En måte er å samarbeide om tilsynstema, utarbeide felles revisjonsmaler, intervjuguider og så videre. Dette vil være arbeidsbesparende fordi hver enkelt kommune slipper å gjøre alt forarbeidet på egenhånd. På denne måten vil tilsynspraksisen i kommunene bli likere og det vil kunne medføre kompetanseheving fordi man lærer av hverandre. I Oslo kommune har flere bydeler gått sammen om noen felles tilsynstema, der tilsynet både planlegges og gjennomføres i felleskap. På denne måten vil man kunne få bedre kvalitet på tilsynet da man slipper å gå alene på tilsyn, og det blir lettere å møte kritikk fra virksomhetsledere, som ofte mener at helsemyndighetenes tilsynspraksis er svært ulik fra kommune til kommune og bydel til bydel. Kurs i saksbehandling og tilsynsmetodikk er stadig etterspurt. FMH har bidratt til å arrangere systemrevisjonskurs fordi det er en utfordring å finne rimelige, relevante og tilgjengelig kurs. Forumet har ikke kapasitet til å arrangere denne type kurs selv, men anbefaler et samarbeid med Norsk forum for kvalitet i helse- og sosialtjenesten. Systemrevisjonskurs kan arrangeres i forbindelse med nettverksmøter. Forumet er kjent med at flere nettverk har gjennomført revisjonslederkurs på denne måten. Erfaringene fra dette kursopplegget var at kurset var praktisk og nyttig. Kursene har vært lagt opp til å gi studiepoeng for legene, for å få oppslutning fra denne gruppen. FMH har tatt kontakt med aktuelle utdanningsinstitusjoner med den hensikt å opprette et samarbeid for å tilby aktuelle kurs for miljørettet helsevernpersonell. Høgskolen i Vestfold er positive til å tilby kurs. Forumet er i gang med å kartlegge hvilke behov for kompetanseheving som finnes ute i lokal forvaltning. Forumets informasjonskanaler FMHs informasjonskanaler kan benyttes mer systematisk til å heve kompetansen innen utvalgte fagområder. For eksempel er tilsyn med skoler og barnehager svært omfattende fordi området omhandler mange tema. Miljø & helse 3-4/09 er et temanummer om skoler og barnehager og inneholder artikler fra ulike temaområder som stråling, fysisk aktivitet, jus rundt godkjenning, standardisering av tilsyn med mer. Vi tenker at FMHs hjemmeside kan utvikles til å inneholde en tilsynsverktøykasse. Webredaktøren har sørget for at vi kan benytte oss av et nyere og enklere publiseringsverktøy, noe som gjør det greiere å legge ut aktuelt stoff. Forumet er imidlertid avhengig av tilbakemelding fra medlemmene våre, det er stadig behov for tips om gode eksempler som egner seg for publisering. Dette gjelder både bladet Miljø & helse og nettsiden. På årskonferansen i Drammen ble det utdelt et spørreskjema til alle deltakere. Dette skjemaet vil også bli sendt til alle kommuner i landet. Vi håper at flest mulig vil bidra, slik at vi kan få en god oversikt over kompetansehevingsbehov innen miljørettet helsevern. Spørreskjema finnes også på Annonsér i Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet 17

18 Drammen viser vei Av Åge Fredheim, foto: Birgitte Simensen Berg kommunens bevillingsmyndighet (byggesak) anses som godt og nyttig, både i forbindelse med oppfølging av røykeloven og løsning av støykonflikter knyttet til byens serveringsvirksomheter. Samarbeidet med andre etater gjelder også prosjekter som drives av andre, men som har betydning for innbyggernes helse og trivsel. I forbindelse med luftovervåkinger har vi også samarbeid med Statens vegvesen. Det bør også nevnes at vi er tilhengere av helsediplomati og benytter denne fornuftige arbeidsmetoden før vi slår i bordet med Kommunehelsetjenesteloven. Fra venstre: Tom Hartz Nilsen, Tor Carlsen, Anniken Blichfeldt Muren, Nils Roar Halvorsen. Stående Åge Fredheim. Drammen er en by som tidligere hadde et frynsete rykte, men som har satset stort på byfornyelse, trivsel og miljø. Byen var vertskap for årets årskonferanse i Forum for miljø og helse, og her presenteres kommunens avdeling for miljørettet helsevern. I Drammen er Miljørettet helsevern organisert under kommunens helsetjeneste og består av Tom Hartz Nilsen, Nils Roar Halvorsen og Åge Fredheim. Virksomhetsleder for helsetjenesten, Anniken Blichfeldt Muren, er lokalisert i samme korridor som "oss gutta, så her er det tett og daglig kontakt. Det samme gjelder kommuneoverlege/medisinskfaglig rådgiver Tor Carlsen, selv om han organisasjonsmessig sitter i Rådmannens stab. Som alle i denne bransjen vet, må man foreta prioriteringer av gjøremål og aktiviteter. Her i Drammen resulterer dette i at det meste av vår tid går til luftovervåkning, støy, radon og tilsyn av skoler, barnehager og solarier. I tillegg behandles selvsagt klagesaker av forskjellige typer, og vi gir uttalelser blant annet til reguleringsplaner. Det kan kort nevnes at vi betjener to luftmålestasjoner og varsler luftkvaliteten (prognose) i vinterhalvåret, har bra utstyr for måling av støy, også for lengre utendørsmålinger, og mener å ha god oversikt over radonsituasjonen i Drammen ved hjelp av kommunens kartsystem. Tilsyn med skoler og barnehager er en kontinuerlig prosess med fysiske tilsyn i første runde, mens tilsyn av solarier skjer med noen års mellomrom. Vi mener å ha et godt samarbeid med andre etater i kommunen, som for eksempel Byplan. Samarbeidet med Hver av oss har sine "spesialfelt", men overlapper hverandre om nødvendig slik at henvendelser og saker ikke stopper opp på grunn av ferier, sykdom eller lignende. Seksjonen ønsker seg selvsagt flere ansatte med ennå større aktivitet, men vi som er her mener å holde skuta godt flytende. Vi kan heller ikke beskyldes for å ha stor gjennomtrekk av ansatte, da det i disse dager er 17 år siden siste ansettelse ble gjort. Ellers er vi stolte av å ha blitt spurt om å være vertskapskommune for FMH s årskonferanse, og vi håper at når dette leses så har mange av dere hatt et nyttig og hyggelig opphold i Drammen. 18

19 Støy i barnehager og effekter på hørsel hos barnehageansatte Resultater fra et prosjekt i Modum kommune Av Hanne Solberg, yrkeshygieniker, Modum Felles Bedriftshelsetjeneste Innledning Det er s y v kommunale barne - hager i Modum med i alt 105 ansatte som er medlem i Modum Felles Bedriftshelsetjeneste (MFB). Bedriftshelsetjenesten har ikke innkalt ansatte i barnehagene til rutinemessig hørselskontroll tidligere, men i forbindelse med en kartlegging av arbeidsmiljøet i de syv barnehagene høsten 2007 ble det bestemt å ta hørselskontroller av alle ansatte. Bakgrunnen var et uttrykt ønske fra de ansatte. På planmøte med undervisningsetaten ble det samtidig bestemt å kartlegge støynivået i alle barnehagene, ved hjelp av støydosimeter og vanlig støynivåmåler. Det finnes få publiserte undersøkelser om støy i barnehager eller effekter på hørsel hos barnehageansatte i Norge. På bakgrunn av dette ønsket vi å se nærmere på materialet for å kunne utarbeide en rapport. Vi fikk økonomisk støtte av Kommunal Landspensjonskasse (KLP) på kroner til å gjennomføre prosjektet. Sammendrag Undersøkelsen omfatter syv kommunale barnehager i Modum med i alt 105 ansatte. Bedriftshelsetjenesten har utført høreterskelaudiometri av ansatte, og kartlagt støynivå og etterklangstid i barnehagene. Hørselskontrollene viste at 6 av totalt 93 ansatte som var med i vurderingen, hadde støyskadegrad 1 hvor det ikke var annen kjent støypåvirkning utenom jobb. Hele gruppen hadde noe økt høreterskel ved 6000 Hz, sammenlignet med 4000 og 8000 Hz. Hvorvidt dette skyldes støypåvirkning eller måletekniske faktorer er usikkert. Hvis man skulle undersøke dette videre, burde man ha en kontrollgruppe som ikke er støyeksponert, samt nærmere kartlegging av yrkeseksponering. Kartlegging av støynivået i 23 avdelinger med personbåret dosimeter viste midlere støynivå (L Aeq ) på 79 db. Hvis man tar hensyn til at dosimetermålinger gir noe høyere resultat enn målinger gjort med håndholdt støymåler, og trekker fra 2 db, ligger fire av 23 avdelinger over eller lik 80 db, som er nedre tiltaksverdi i støyforskriften. Etterklangstiden lå over grenseverdien på 0,6 sekunder i 5 av 18 avdelinger. Det var særlig lokalene til to av barnehagene som hadde så lang etterklangstid at det krever omfattende akustiske tiltak. Vi fant også at det var korrelasjon mellom målt støynivå og etterklangstid i avdelingene. Undersøkelsen har initiert videre arbeid med støyreduserende tiltak i barnehagene. Det er blitt nedsatt en arbeidsgruppe i undervisningsetaten som jobber spesielt med iverksetting og oppfølging av tiltak i barnehagene. De har samlet inn ideer til støyreduserende tiltak fra alle barnehagene gjennom et spørreskjema. Barnehagene har laget hver sin tiltaksplan i løpet av våren 2009, og skal vurdere effekten av ulike tiltak innen utgangen av året. Del 1: Hørselskontroller Metode og materiale, hørselskontroller Alle ansatte i de kommunale barnhagene, 105 personer, ble innkalt til hørselskontroll hos MFB. Gruppen hadde en gjennomsnittsalder på 37 år, og besto av 100 kvinner og 5 menn. Av de 105 personene hadde syv ansatte hørselskader som ble bedømt av bedriftslegen usannsynlig støyrelaterte, og ble derfor tatt ut av materialet. Fem personer ble det av ulike grunner ikke tatt audiogram av. De resterende 93 personene er inkludert i rapporten. Audiometriene ble foretatt med Danplex rentone-audiometer i henhold til veiledning fra Arbeidstilsynet om hørselskontroll av støyeksponerte arbeidstakere (3). Audiometeret blir kalibrert en gang i året hos leverandør. Det ble testet for frekvensene 500, 1000, 2000, 3000, 4000, 6000 og 8000 Hz. Audiometriene ble foretatt i kabinett som er ekstra lydisolert, men bakgrunnsstøy fra trinnlyd kan nok påvirke resultatene ved de laveste frekvensene i noen grad. Ved første gangs audiometriundersøkelse kom de ansatte rett fra barnehagen, mens de 16 som ble innkalt til ny kontroll kom om morgenen før de gikk på jobb, 19

20 for å utelukke midlertidig hørselstap på grunn av nettopp opplevd støy. Resultater, hørselskontroller 16 av de 93 personene ble innkalt til ny hørselskontroll etter en til to måneder, fordi de hadde hørselstap tilsvarende støyskadegrad I eller mer ved første måling. Ved annen gangs hørselskontroll var det 9 av de 16 som fortsatt hadde støyskadegrad I. Tre av disse kunne relateres til årsaker utenom jobben, for eksempel fritidsaktiviteter med musikk. Da gjensto 6 ansatte med støyskadegrad 1, hvor det ikke var kjent støypåvirkning utenom jobben. De 77 som ikke ble innkalt til ny kontroll, hadde i gjennomsnitt signifikant høyere høreterskel ved 6000 Hz, sammenlignet med gjennomsnitt av 4000 og 8000 Hz. Gjennomsnittlig differanse var 6 db. For 41 personer var denne differansen lik eller høyere enn 10 db. Vi så også på forskjellen for ulike aldersgrupper (fig.1). Det er som forventet, korrelasjon mellom økt høreterskel og alder, for alle frekvenser unntatt 500 Hz. Når man sammenligner med aldersnormalkurver (4,5), har de barnehageansatte litt høyere høreterskel enn forventet ved 6 khz. Midlertidig hørselstap 16 av de 93 barnehageansatte ble innkalt til ny hørselstest etter en til to måneder. Test nr. 2 ble tatt om morgenen, før de hadde vært på jobb, mens test nr. 1 ble tatt i løpet av arbeidsdagen. Man kan tenke seg at tester tatt i løpet av arbeidsdagen vil vise eventuelle midlertidige hørselstap på grunn av nettopp opplevd støy. Vi har sammenlignet første og andre test for de 16 personene, og det viser en signifikant forskjell på høreterskel ved 6000 Hz (p=0,02). Det vil si at Fig 1: for de barnehageansatte fordelt på alder, n= 93 Fig 1: Gjennomsnittlig høreterskel for de barnehageansatte fordelt på alder, n= 93 db 10,0 0,0 20,0 10,0 30,0 20,0 db 40,0 30,0 db 50,0 40,0 60,0 50,0 70,0 60,0 80,0 70,0 90,0 80,0 90, db 0, Hz Hz Fig 1: Gjennomsnittlig høreterskel for de barnehageansatte fordelt på alder, n= 93 Hz Hz Fig. Fig. 2: ører ved 1. og 2. hørselskontroll, n= : Gjennomsnitt begge ører ved 1. og 2. hørselskontroll, n= 16. Fig. 2: Gjennomsnitt begge ører ved 1. og 2. hørselskontroll, n= 16. det er under 2 prosent sannsynlighet for å måle sa stor forskjell mellom gruppene hvis de egentlig var like. Gjennomsnittlig forskjell er 7 db. Det kan tyde på at man får et midlertidig hørselstap ved 6000 Hz under arbeid i barnehagen. Ansiennitet Hvis det er slik at det å jobbe i barnehage påvirker hørselen, burde man forvente en sammenheng mellom antall år som barnehageansatt og hørselstap. Vi har dessverre ikke pålitelige data på ansiennitet for denne gruppen. Vi har en grov oversikt over når de har startet i nåværende jobb, men mangler data for tidligere jobber og eventuelle permisjoner. Vi testet allikevel statistisk 1.ktr. 2.ktr. <30 år, n= år, n= år, n= år, n= 12 <30 år, n= år, n= år, n= år, n= 12 1.ktr. 2.ktr. for sammenheng mellom ansiennitet og hørselstap med våre data, men fant ingen korrelasjon. Diskusjon, hørselskontroller Det kan diskuteres hvorvidt de hørselstapene som måles, skyldes jobben i barnehager eller andre årsaker. Resultatene er sammenlignet med aldersnormalkurver (4,5). Verken Johanson & Arlinger (5) sin kurve eller den internasjonale normen, ISO 7029 (4), har noen tilsvarende dipp ved 6 khz. Hørselsundersøkelsen fra Nord-Trøndelag (1), hvor det er tatt audiometri av over personer, viser imidlertid en tydelig dipp ved 6 khz. Her nevnes det at årsaken kan være et kjent resonansproblem i øreklok- 20