Khrono i krysspress. Evaluering av den uavhengige nettavisen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen.

Transkript

1 Khrn i krysspress Evaluering av den uavhengige nettavisen ved Høgsklen i Osl g Akershus Paul Bjerke g Lars J. Halvrsen Høgskulen i Vlda September

2 Frrd Denne rapprten presenterer resultatene fra en evaluering av Høgsklen i Osl g Akershus sin uavhengige nettavis Khrn. Oppdragsgiver er Høgsklen i Osl g Akershus. Vi takker Anne Christel Jhnsgaard g Arne Krumsvik fr gde innspill underveis, Eva Tønnessen fr hjelp med lesertall g versending av artikler g Per Steinar Iversen fr teknisk bistand i frbindelse med leserundersøkelsen. Vi vil gså takke alle ansatte g studenter sm har tatt seg tid til å delta i leserundersøkelsen i en ellers hektisk hverdag. Vlda 30.september 2014 Paul Bjerke (prsjektleder) g Lars J. Halvrsen 2

3 Innhld Frrd... 2 Innhld... 3 Figurliste... 4 Tabell-liste Sammendrag Om undersøkelsen g datamaterialet Innhldsanalysen Leserundersøkelsen Frafall ansatte etter fakultet kjønn g fakultet Frafall studenter etter kjønn g studietid Lederundersøkelsen Praktisering av frmålsparagrafen Om Khrns frmelle stilling g frmålsparagrafen Nærmere m Khrns stilling i frhld til Lv m redaksjnell fridm Redaktørplakaten Vær Varsm Plakaten Andre bestemmelser i frmålsparagrafen Øvrige retningslinjer Tematikk Kilder g frfattere Antallet kilder Hvem er kildene? Frfattere av debatt- g kmmentarartikler Frm Persnrientering Ft mm Knflikt Frenkling Kvalitative mmenter Hldning Hldning til interne kilder Hldning til HiOAs ledelse Kvalitative mmenter Lesernes mening... 35

4 4 Målgruppens bruk g vurderinger av Khrn Bruken av Khrn Lesernes vurdering av Khrns dekning av ulike tema Brukernes tilfredshet med Khrn Har man nådd målene med Khrn? Hvrdan blir Khrn brukt g lest Khrns lesertall Bruken av Khrn Digitale kmmentarer Khrn i krysspress Hva slags uavhengighet Frtelling eller redegjørelse Referanser Vedlegg Vedlegg 1 Spørreskjema leserundersøkelse Vedlegg 2 Lederundersøkelsen Vedlegg 3 Kdeskjema innhldsanalysen Figurliste Figur 1. Studentrespndentenes frdeling etter studietid ved HiOA N= Figur 2. Ansatte g studenters vurdering av Khrns dekning av yrkes g prfesjnsutøvelse (N=611) Figur 3. Ansatte g studenters vurdering av påstanden Khrn ivaretar HiOAs prfesjnsrettede prfil på en gd måte (N=574) Figur 4. Ansattes vurdering av påstanden Khrn ivaretar HiOAs prfesjnsrettede prfil på en gd måte etter arbeidssted (N=445) Figur 5. Studenter g ansattes stilling til påstanden Khrn lykkes i å fremstille kmplisert stff frståelig g krrekt (N=611) Figur 6. Asattes stilling til påstanden Khrn lykkes i å fremstille kmplisert stff frståelig g krrekt etter arbedissted (N=478) Figur 7. Studenter g ansattes stilling til påstanden Khrn pptrer sm en uavhengig g kritisk avis (N=613) Figur 8. Svarfrdeling blant studenter på spørsmålet Hvr fte leser du Khrn? etter studietid (N=727) Figur 9. Svarfrdeling ansatte på spørsmålet: Hvr fte leser du Khrn etter arbeidssted (N=619).. 37 Figur 10. Svarfrekvenser studenter på spørsmål m Khrns dekning av ulike tema (N=728) Figur 11. Svarfrekvenser ansatte på spørsmål m Khrns dekning av ulike tema (N=619) Figur 12. Svarfrekvenser ansatte på spørsmål m Khrns dekning av arbeidsmiljø (N=619) Figur 13. Frekvensfrdeling på spørsmålet Hva er din generelle tilfredshet med Khrn (N=1161)

5 Figur 14. Utvikling i unike sidevisninger fr Khrn, Figur 15. Antall ukentlige «brukere» i utvalgte uker etter utgivelsesår Figur 16. Frekvensversikt ver leservaner i Khrn fr studenter g ansatte samlet (N=1347) Figur 17. Studenter g ansattes stilling til påstanden Khrn stimulerer til meningsutveksling g faglig debatt (N=1211) Tabell-liste Tabell 1. Respndenter i leseerundersøkelsen per årsverksinnsats ved HiOA Tabell 2. Artiklenes hvedfkus (internt/eksternt) etter avis, prsent Tabell 3. Artiklenes hvedtema etter avis, prsent Tabell 4. Artiklene i Khrn etter m de har fkus på ett fakultet eller ikke, prsent. (N=204) Tabell 5. Artikler med innretting på enkeltfakultet etter antall studenter. Antall Tabell 6. Artikler med innretting på enkeltfakultet etter antall ansatte. Antall Tabell 7. Artikler i Khrn med mtale av prfesjnsutøvelse etter sjanger. Prsent Tabell 8. Antall synlige muntlige kilder i nyhetsartiklene etter avis. Prsent Tabell 9. Hvedkildes kjønn i nyhetsartikler etter avis. Prsent Tabell 10. Hvedkildens tilknytning (intern/ekstern) i nyhetsartikler etter avis. Prsent Tabell 11. Intern hvedkildes psisjn/stilling i nyhetsartikler etter avis. Prsent Tabell 12. Artiklenes persn/saksrientering etter avis. Prsent Tabell 13. Andel artikler sm har riginalft, grafikk, vide g lenker etter avis. Prsent Tabell 14. Nyhetsartikler med knfliktramme etter avis. Prsent Tabell 15. Nyhetsartiklenes hldning til nyhetskilder fra egen institusjn etter avis. Prsent Tabell 16. Nyhetsartiklenes hldning til viktigste interne nyhetskilde i Khrnartikler etter kildens psisjn. Prsent Tabell 17. Artiklenes hldning til egen institusjnsledelse etter avis. Prsent Tabell 18. Artiklenes hldning til egen institusjnsledelse etter hvedfkus g avis. Prsent Tabell 19. Kritisk/negativ hldning til HiOA-ledelsen i Khrn-artikler etter tema. Prsent Tabell 20. Andelen ukentlige lesere av Khrn etter kjønn g rlle. Prsent. N= Tabell 21. Generell tilfredshet med Khrn etter psisjn. Gjennmsnitt g standardavvik Tabell 22. Studenters generelle tilfredshet med Khrn etter kjønn g studietid. Gjennmsnitt g standardavvik Tabell 23. Ansattes generelle tilfredshet med Khrn etter ansettelseslengde. Gjennmsnitt g standardavvik Tabell 24. Ansattes generelle tilfredshet med Khrn etter stillingstype g arbeidssted. Gjennmsnitt g standardavvik Tabell 25. Unike sidevisninger fr Khrn, målt i undersøkelsesukene i utgivelsesperiden Tabell 26. Estimat av faktiske brukere Tabell 27. Gjennmsnittlige lesertall, delinger g kmmentarer per artikkel etter år Tabell 28. Lesertall, delinger g kmmentarer etter hvedfkus (internt/ekstert). Gjennmsnitt. N= Tabell 29. Lesertall, kmmentarer g delinger etter tema. Gjennmsnitt g standardavvik (fr lesertall) Tabell 30. Mest leste artikler i Khrn etter «unike sidevisninger» i periden april august

6 1 Sammendrag Denne rapprten presenterer resultater fra en evaluering av Høgsklen i Osl g Akershus sin uavhengige nettavis Khrn. Evalueringen av Khrn baserer seg på analysen av tre empiriske kilder. De t viktigste er en innhldsanalyse av et utvalg artikler fra Khrn, Universitetsavisa g Unifrum g en leserundersøkelse mt ansatte g studenter ved Høgsklen i Osl g Akershus (HiOA). I Khrns frmålsparagraf slås det fast at avisa skal: «ha en redaksjnell prfil sm spesialfrum fr HiOA-relatert stff g -debatt. Dette søkes etterlevd ved å: dekke høgsklens virksmhet g relaterte temaer g belyse mangfldet av aktiviteter g miljøer ved høgsklen bringe stff sm analyserer frutsetningene fr, g resultatene av HiOAs virksmhe stimulere til meningsutveksling g faglig debatt» Analysen viser at Khrn helt klart drives i tråd med første punkt i frmålsparagrafen: Dekke høgsklens virksmhet g relaterte temaer g belyse mangfldet av aktiviteter g miljøer ved høgsklen. T tredjedeler av artiklene i Khrn har internt hvedfkus. Stfftilfanget er bredt g mange miljøer slipper til. Punktet m at Khrn skal bringe stff sm analyserer frutsetningene fr, g resultatene av HiOAs virksmhet, er vanskeligere å perasjnalisere både fr redaksjnen g fr evalueringen. Vi har analysert innslaget av plitikk, sm er en viktig del av frutsetningene fr Hias virksmhet g finner at 15 prsent av artiklene handler m utdannings- g frskningsplitikk. Det er ne mer enn i avisene vi sammenlikner med. Derimt finner vi frhldsvis få artikler sm mtaler prfesjnsrelaterte spørsmål utenfr sklen. Vi finner videre at Khrn i betydelig grad stimulerer til meningsutveksling g faglig debatt. Minst ukentlig er det en artikkel sm genererer mer enn ti digitale debattinnlegg, g et massivt flertall av leserne er enig i en påstand m at Khrn bidrar til meningsbrytning. Leserundersøkelsen viser videre at 60 prsent av de ansatte leser Khrn ukentlig mt 11 prsent av studentene. Menn leser avisen ne ftere enn kvinner, g leserfrekvensen er høyere fr studenter g ansatte med lengre fartstid ved HiOA. De ansatte ved frskningssentrene er underrepresenterte blant de hyppige leserne. Leserundersøkelsen viser gså at det stre flertallet av både studenter g ansatte ppfatter Khrn sm en «kritisk g uavhengig avis», mens innhldsanalysen viser at Khrn-artiklene samlet sett er nkså balanserte i sin hldning til ledelsen. Mens m lag halvparten er både/g eller nøytrale, er de øvrige delt m lag i t. Frdelingen er i det stre g hele svært lik frdelingen i de t avisene vi sammenlikner med. Khrn benytter flere kilder i sine artikler enn de t universitetsavisene. De benytter gså i ne større utstrekning kvinnelige hvedkilder, men bruken av kvinnelige hvedkilder er lavere enn kvinners 6

7 relative andel av høysklens ansatte g studenter. Khrn benytter seg gså i str grad av skriftlige kilder sm synliggjøres i artiklene. Det er et mål at Khrn skal være tablid i den «psitive meningen av begrepet». Analysen tyder på at Khrn evner å framstille saker frståelig g krrekt, men utver dette synes ikke avisa å være utpreget tablid i frm eller innhld. Khrn har ikke ne spesielt sterkt persnfkus g flertallet av sakene har heller ikke utpreget knflikt-framing. Leserne er middels tilfreds med Khrn. Tilfredsheten varierer mer innenfr enn mellm ulike grupper. Kjønn ser ikke ut til å ha særlig betydning fr respndentenes tilfredshet med Khrn. Den sterkeste sammenhengen i materialet er at ansatte er klart mer tilfredse med Khrn enn studentene. Det er gså en viss tendens til at tilfredsheten med Khrn øker når studentene g de ansattes «fartstid» ved HiOA går pp. Blant de ansatte varierer tilfredsheten etter hvilket arbeidssted de er knyttet til. 7

8 2 Om undersøkelsen g datamaterialet Evalueringen av Khrn baserer seg på analysen av tre empiriske kilder. De t viktigste er en innhldsanalyse av et utvalg artikler fra Khrn, Universitetsavisa g Unifrum g en leserundersøkelse mt ansatte g studenter ved Høgsklen i Osl g Akershus (HiOA). I tillegg er det gjennmført en egen spørreundersøkelse mt ledere ved HiOA. Det ble gså gjennmført en respnskartlegging mt et panel studenter ved Høgskulen i Vlda sm har lest utvalgte artikler i Khrn, men dette datasettet ga lite relevant infrmasjn g er ikke nærmere behandlet i rapprten. 2.1 Innhldsanalysen Vi har gjennmført en kvantitativ innhldsanalyse av Khrn ved å velge ut alle publiseringer gjrt i 14 utvalgte uker frdelt ver periden fra avisens ppstart i april 2013 til g med juli Vi valgte ut m lag hver fjerde uke, men justerte fr påske g jul. På denne måten mener vi å kunne gi et rimelig gdt g representativt bilde av hvrdan Khrn har framstått i løpet sin krte eksistens. Artiklene ble stilt til dispsisjn av Khrns redaksjn etter våre anvisninger. Avisa lagrer alle sine publiseringer i et krnlgisk, digitalt arkiv der gså innsendte kmmentarer blir behldt g antall delinger blir registrert. Utvalget av artikler fra Khrn består av i alt 204 artikler. De ble kdet på 40 ulike innhldsvariabler fr å finne å kartlegge fire dimensjner ved Khrns frm g innhld: tematikk, kildebruk, sjanger/frm g hldning. Dimensjnen «tematikk» dreier seg dels m artikkelens fkus er på høyskleinterne frhld eller ikke g dels m hva slags saksfelt artikkelen dreier seg m. «Kildebruk» handler m kategrier sm antall kilder i artiklene, kildenes kjønn, stilling g institusjnstilknytning (HiOA/ekstern) sv. «Sjanger»- variablene vil kartlegge frm g framstilling, men den siste dimensjnen «hldning» skal måle m artikkelen viser en uavhengig/kritisk hldning til høgsklen g dens ansatte/studenter eller ikke. I tillegg registrerte vi delinger på ssiale medier g pplastede kmmentarer til hver enkelt artikkel. Ved hjelp av Khrns redaksjn fikk vi gså til gang til lesertall («unike sidevisninger») fr hver av de utvalgte artiklene. Kdeskjemaet er trykt sm vedlegg i rapprten. Kdingen ble gjennmført av studentassistenter under veiledning av frskerne. Vi har gjennmført en kntrllkding av et utvalg artikler g fant rimelig gdt samsvar mellm studentenes kdinger g frskernes, med unntak fr nen av de variablene sm var mest vurderingsbaserte. Dette ble frbedret ved at nen av variablene ble tatt ut av undersøkelsen, blant annet inndelingen i «episdisk» g «tematisk framing» sm viste seg lite egnet på dette materialet, mens andre ble rekdet av frskerne (f.eks. hldning til HiOA-ledelsen). Fr å kunne gjøre en sammenlikning mellm Khrn g t andre nettaviser utgitt av høyere utdanningsinstitusjner g med nenlunde samme type frmålsparagraf, har vi gjennmført en tilsvarende innhldsanalyse av Universitetsavisa ved NTNU i Trndheim g Unifrum ved 8

9 Universitetet i Osl. 1 Her var - av frskningsøknmiske hensyn - utvalget artikler mindre. Vi valgte ut i alt åtte uker til denne sammenlikningen (ukene 32, 37, 41 g 45 i 2013 g uke 8, 12, 15 g 20 i 2014). Artiklene sm var publisert av Unifrum disse ukene ble stilt til dispsisjn av redaktøren. Fr Universitetsavisa benyttet vi, etter anvisning fra redaksjnen, en søkefunksjn på deres nettside fr å finne fram de aktuelle ukene. På denne måten er 69 artikler fra Unifrum g 86 artikler fra Universitetsavisa med i undersøkelsen. Vi mener å kunne begrunne at utvalget er representativt. Men utvalget blir ttalt ganske lite, slik at multivariate analyser må tlkes med betydelig varsmhet. Vi har gså hatt tilgang til lesertall («unike sidevisninger») fr de enkelte artiklene. Tallene er stilt til dispsisjn av Khrns redaksjn, g vi har gså fått tilgang til Ggle analytics (systemet sm måler trafikken på Khrns sider), slik at vi kunne gjøre egne kjøringer. En artikkel måtte utelates fra nen av de statistiske analysene frdi den skilte seg dramatisk ut. Det dreier seg m et referat g et videpptak fra et fredrag ved ssialmedisiner Per Fugelli. Siden hadde ver unike visninger, 699 delinger g 67 digitale kmmentarer. Årsaken er at den sannsynligvis på grunn av et kntrversielt tema («Nrge er blitt et feigt land») g en nasjnal kjent g mstridt persn - fikk mfattende spredning gjennm ssiale medier g dermed nådde et langt bredere, nasjnalt publikum enn Khrn nrmalt gjør. Vi gjennmførte gså en mindre kvalitativ studie av nen utvalgte artikler. I den kvalitative studien la vi hvedvekten på å vurdere i hvr str grad Khrn framstår «kritisk g uavhengig» g i hvilken grad avisa har et tablid («i gd frstand») frmspråk. 2.2 Leserundersøkelsen Det empiriske grunnlaget fr leserundersøkelsen er en elektrnisk survey sendt ut til ansatte g studenter ved HiOA. Surveyen ble sendt ut 2. september 2014, med purringer 5. g 10.september. Ttalt km det inn 619 svar fra de ansatte g 732 svar fra studentene. I tillegg har vi mttatt 72 epsthenvendelser (61 fra ansatte g 11 fra studenter) der avsender enten ppgir å ikke vite hva Khrn er eller ikke å ha lest Khrn. Epstlistene sm vi har fått verlevert fra ppdragsgiver mfatter mer enn den reelle ppulasjnen ansatte g studenter (blant annet inkluderer de en gd del tidligere ansatte g studenter). Vi har derfr ikke hatt mulighet til å beregne nøyaktig svarprsent. Hvis vi tar utgangspunkt i det ppgitte antallet ansatte g studenter på HiOAs hjemmesider kan vi anslå svarandelene fr ansatte til ca 33 % g fr studenter til ca 4 %. Vi vurderer at svarandelen fra de ansatte gir et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere de ansattes bruk g vurderinger av Khrn. Svarandelen fr studenter er såpass lav at alle analyser av studentenes bruk g vurderinger av Khrn er heftet med svært str usikkerhet. 1 Universitetsavisa «utgis av NTNU g redigeres etter Redaktørplakaten g pressens Vær Varsm-plakat. Avisen er medlem av Den nrske fagpresses frening» (Avisas nettside). Unifrum «redigeres etter Redaktørplakaten g Vær Varsm-plakaten g er medlem av Fagpressen» (Unifrums vedtekter paragraf 1). Khrns frmålspragraf er mtalt i kapittel 3. 9

10 2.2.1 Frafall ansatte etter fakultet kjønn g fakultet Siden vi ikke kjenner den reelle ppulasjnen nøyaktig, har vi ikke kunnet gjennmføre en presis frafallsanalyse i frhld til viktige variabler sm alder g ansettelsestid. DBH-databasen har derimt en versikt ver årsverksinnsatser frdelt på kjønn g fakultet fr Vi har brukt dette sm et utgangspunkt fr å vurdere skjevheter i utvalget. Kvinneandelen blant de ansatte ved HiOA målt i årsverksinnsatser, var i 2013 i 67,2 % mens kvinneandelen i vårt svarmateriale var 68,5 %. Med andre rd synes frafallet å være jevnt frdelt etter variabelen kjønn. I figurene nedenfr er antallet svar frdelt etter fakultet sett pp mt årsverksinnsatsene fr de samme fakultetene. Fr å kunne sammenligne svarandelene mellm fakultetene har vi knstruert målet Respndenter per årsverksinnsats. Svarandel per årsverksinnsats 2013 Fakultet Antall respndenter Årsverksinnsatser 2013 Respndenter per årsverksinnsats 2013 Helsefag ,28 Samfunnsfag ,43 Lærerutdanning g ,31 internasjnale studier Teknlgi, kunst g design ,24 Tabell 1. Respndenter i leseerundersøkelsen per årsverksinnsats ved HiOA Sm det fremgår av tabellen varierer frafallet en del mellm fakultetene. Ansatte ved Fakultet fr samfunnsfag er markant verrepresentert i utvalget mens Fakultet fr Teknlgi, kunst g design er klart underrepresentert Frafall studenter etter kjønn g studietid I følge DBH-databasen var kvinneandelen blant studentene (målt i heltidsekvivalenter) i % mt 72 % i vårt materiale. Med andre rd synes frafallet å være jevnt frdelt etter variabelen kjønn. 10

11 Studietid ved HiOA 10 % inne i første semester 39 % fullført 1-5 semestre 51 % fullført 6 semestre eller flere Figur 1. Studentrespndentenes frdeling etter studietid ved HiOA N=728. Figuren viser at 39 % av studentrespndentene er inne i sitt første semester ved HiOA. Selv m vi ikke kjenner nøyaktig til hvrdan ppulasjnen studenter varierer i frhld til sted i studieløpet, synes førstesemesterstudentene å være sterkt verrepresentert i materialet. 2.3 Lederundersøkelsen Det ble gjennmført en egen undersøkelse av ledernes bruk g vurdering av Khrn. Et spørreskjema med ni spørsmål (i all hvedsak med åpne svarkategrier) ble sendt til i alt 14 ledere (rektratet, dekanene g høgskledirektørens ledergruppe). Vi fikk ni svar. Spørreskjemaet er trykt i vedlegg 2. 11

12 3 Praktisering av frmålsparagrafen 3.1 Om Khrns frmelle stilling g frmålsparagrafen Styret ved Høgsklen i Osl g Akershus vedtk i 2012 å publisere en nettavis. Nettavisen har fått navnet Khrn etter tidsguden i gresk mytlgi. Khrn har et eget styre sm er ledet av førsteamanuensis Birgitte Kjs Fnn. Redaksjnen har t faste redaksjnelle medarbeidere g bruker i tillegg en del frilansere. Ansvarlig redaktør er Tve Lie. Avisa har publisert daglig på nettet siden april Høgsklens styre har vedtatt en frmålsparagraf fr Khrn der det innledningsvis heter at den er en «uavhengig nettavis, redigert etter Redaktørplakaten, Lv m redaksjnell fridm g pressens Vær Varsm-plakat (VVP). Avisen er medlem i Den nrske fagpresses frening» Nærmere m Khrns stilling i frhld til Lv m redaksjnell fridm Spørsmålet m avisa faktisk er mfattet av Lv m redaksjnell fridm er ikke helt avklart. I lvens paragraf 3 heter det at bestemmelsene gjelder «peridiske publikasjnar sm driv jurnalistisk prduksjn g frmidling av nyhende, aktualitetsstff g samfunnsdebatt», men likevel ikke «medium sm har sm hvudføremål å drive med reklame eller marknadsføring, eller sm hvudsakleg er retta mt medlemmer eller tilsette i bestemte rganisasjnar, freiningar eller selskap.» Det er den siste bisetningen sm gjør det uklart m Khrn er mfattet av lven, g det er neppe avgjørende at høgsklestyret har vedtatt at avisa skal mfattes. Et slikt spørsmål må i siste instans avgjøres av dmstlene. Det finnes ingen relevante dmmer, 2 men spørsmålet har vært vurdert av Kulturdepartementet sm i et brev til Høgsklen i Osl g Akershus skrev: Fr publikasjner sm ikkje er rent interne, vil det avgjørende dermed være m de har betydelig ( mnaleg ) nedslagsfelt ut ver medlemsmassen, g en ambisjn m å være premissgiver g deltaker i samfunnsdebatten på sitt felt, dvs. ut ver de rganisasjner, freninger eller selskap sm publikasjnen er tilknyttet. Hvedpenget er ma. at publikasjnen må være rettet mt den allmenne ffentligheten g ikke bare et lukket frum. Her vil det særlig være relevant å se på m khrn.n har en ambisjn m å bli, g faktisk blir, lest ut ver gruppen av studenter g ansatte på HiOA. 3 Departementet viser videre til at Khrn selv har sm målsetting å nå utver høgsklens egne studenter g ansatte g at hvis det lykkes, mfattes avisa av Lven. Denne undersøkelsen gir nen indikasjner på spredningen av Khrns lesere g dermed en indikasjn på m lven gjelder. Men så lenge styret har vedtatt at Redaktørplakaten gjelder, har dette liten praktisk betydning i denne sammenhengen. 2 Hvr uavhengige er vi egentlig. Rapprt. Fagpressen, september Brev fra Kultudepartementet til Kunnskapsdepartementet

13 3.1.2 Redaktørplakaten Redaktørplakaten er en privatrettslig avtale mellm medieutgivernes rganisasjn (Mediebedriftenes Landsfrening) g redaktørenes rganisasjn (Nrsk Redaktørfrening). 4 Plakaten regulerer frhldet mellm eier/utgiver g redaktøren. Både redaktørplakaten g lven slår fast at en redaktør frutsettes å dele «sitt mediums grunnsyn g frmålsbestemmelser» (plakatens frmulering), g Redaktørplakaten sier at redaktøren plikter å tre tilbake hvis han eller hun kmmer «i uløselig knflikt med mediets grunnsyn». På den annen side sier både plakaten g lven at redaktøren ikke kan verprøves av eieren i den daglige virksmheten. Det heter f.eks. i plakaten at «innenfr denne rammen (mediets grunnsyn, vår anm.) skal redaktøren ha en fri g uavhengig ledelse av redaksjnen g full frihet til å frme mediets meninger, selv m de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret». Og i paragraf 4 i lven heter det at «eigaren av medieføretaket eller den sm på eigaren sine vegner leier føretaket, kan ikkje instruere eller verprøve redaktøren i redaksjnelle spørsmål, g kan heller ikkje krevje å få gjere seg kjend med skrift, tekst eller bilete eller høyre eller sjå prgrammateriale før det blir gjrt allment tilgjengeleg.» 5 Kjernen i bestemmelsene er altså at redaktøren innenfr de generelle rammene sm gis av styret, skal stå helt fritt til å redigere sin avis uten innblanding g styring fra eierne/utgiverne, i dette tilfellet styret g ledelsen ved HiOA. Dermed skiller Khrns virksmhet seg prinsipielt fra virksmheten til Avdeling fr samfunnskntakt g kmmunikasjn ved sklen sm er direkte underlagt Høgskledirektøren. Denne enheten redigerer f.eks. nettsiden sm mtaler en del av de samme sakene sm Khrn. Det er en frutsetning fr medlemskap i nrsk fagpresses frening, Fagpressen, at Redaktørplakaten gjelder. Men en ny undersøkelse tyder på at praksis kan være ne varierende. 27 prsent av de spurte fagpresseredaktørene sier at eier eller utgiver har frsøkt å instruere eller verprøve redaktøren i redaksjnelle spørsmål. 6 Vi har ikke undersøkt m eieren har handlet slik verfr Khrns redaktør Vær Varsm Plakaten Høgsklestyret slår gså fast at Khrn skal følge Vær Varsm Plakaten (VVP) 7 sm er nrsk presses etiske regelverk. VVP er vedtatt av Nrsk Pressefrbund, sm er en paraplyrganisasjn fr nrske medieutgivere, redaktører g jurnalister. Fagpressen er medlem av Pressefrbundet. Regelverket håndheves av Pressens Faglige Utvalg sm er ppnevnt av Pressefrbundet. VVP er gså tsidig. Plakaten sier på den ene siden (kapittel 1) at redaksjnen skal være fri g uavhengig g ikke kan «gi etter fr press fra nen sm vil hindre åpen debatt, fri infrmasjnsfrmidling g fri adgang til kildene.» Dette gjelder gså publikasjnens eiere. På den annen side er VVP en etisk begrunnet begrensning i redaksjnens frihet når det gjelder en rekke frhld knyttet til redaksjnell praksis g publisering Lv m redaksjnell fridm i media, 6 Hvr uavhengige er vi egentlig. Rapprt. Fagpressen, september

14 3.1.4 Andre bestemmelser i frmålsparagrafen Eieren har videre i frmålsparagrafen bestemt at Khrn skal tilstrebe en «kritisk g seriøs jurnalistikk, i tråd med den frie pressens idealer». Det viktigste innhldet i denne frmuleringen er etter vårt syn at Khrn skal være en jurnalistisk publikasjn m Høgsklen, styrt av jurnalistikkens yrkesnrmer g prfesjnsetikk, altså ikke f.eks. et infrmasjnsrgan fr HiOA styrt av infrmasjnsyrkets nrmer g verdier. Vi går videre ut fra at den «frie pressens idealer» må frstås slik pressen selv framstiller sine dem. Dette idealet har flere elementer. Fr det første kreves uavhengighet fra alle eksterne aktører, gså (til dels) fra eierne. Denne uavhengigheten er i Khrns tilfelle frmalisert, både gjennm avtaler, lvverk g etiske plakater. Fr det andre stiller den «frie presses idealer» krav m et spesielt innhld. Dette innhldskravet er vanskeligere å perasjnalisere g frmalisere, delvis frdi et slikt krav i seg selv kan kmme i strid med uavhengigheten. Men innhldskravet blir nrmalt frmulert sm et «samfunnsppdrag» (Hutchinskmmisjnen 1947, Siebert & al 1956, Hallin g Mancini 2004, Rppen & Allern 2012). Dette ppdraget er fr knsesjnsstyrte etermedier frmalisert i ulike typer juridiske avtaler, kntrakter g plakater der Staten er part, fr øvrige media er samfunnsppdraget selvpålagt g fte frmulert i en frmålsparagraf eller ulike typer redaksjnelle regler. De siste årene er det blitt vanligere å gjøre rede fr hvrdan redaksjnen selv mener å ha ivaretatt dette samfunnsppdraget. 8 Vår undersøkelse, sm gjennmføres på ppdrag fr Khrns eier, kan sees sm et ledd i denne trenden. Khrns «samfunnsppdrag» er frmulert i frmålsparagrafen g i et sett redaksjnelle regler. Disse bestemmelsene begrenser Khrns redaksjnelle frihet ved å slå fast at avisa skal: «ha en redaksjnell prfil sm spesialfrum fr HiOA-relatert stff g -debatt. Dette søkes etterlevd ved å: dekke høgsklens virksmhet g relaterte temaer g belyse mangfldet av aktiviteter g miljøer ved høgsklen bringe stff sm analyserer frutsetningene fr, g resultatene av HiOAs virksmhet stimulere til meningsutveksling g faglig debatt» 9 De t første punktene er krav til nettavisas temavalg. Artiklene skal dekke høgsklens virksmhet g «relaterte temaer», g den skal «belyse mangfldet» av aktiviteter g miljøer. Vi tlker dette sm at Khrn skal legge hvedvekten på å dekke det sm fregår ved sklen, men gså kan mtale spørsmål i tilknytning til virksmheten («relaterte temaer», sm det heter). Det andre punktet er ne vanskeligere å perasjnalisere. Hva sm er «frutsetningene fr» g «resultatene av» HiOAs virksmhet er ikke selvinnlysende. «Frutsetningene fr» virksmheten kan i prinsippet være det meste, frdi en høgskle plassert (i hvedsak) midt i Osls sentrum, vil være 8 Se f.eks. Nrsk Redaktørfrening: Redaksjnell årsrapprt Referert fra Høgsklens tilbudsfrespørsel. 14

15 avhengig av g prisgitt fr eksempel landets makrøknmi, studentmter g kmmunale reguleringsplaner. «Resultatene av» må henvise til samfunnsmessige g indviduelle effekter av HiOAs virksmhet, knyttet til både til utdanning av tusenvis av studenter hvert år, en betydelig frskningsinnsats på mange felt g en utstrakt frmidlingsvirksmhet (der Khrn selv spiller en rlle). Vi har gså tlket det slik at frdi HiOA ønsker å være å prfesjnsrettet institusjn g på sikt bli et prfesjnsuniversitet, vil Høgsklens frhld til de sentrale prfesjnene sm Høgsklen utdanner kandidater til (sykepleier, ingeniør, ssinm, lærer sv.), være sentralt. Det siste punktet i frmålsparagrafen handler m Khrns funksjn. Avisa skal bidra til «meningsutveksling» g «faglig debatt». Dette kan måles på ulike vis, i denne undersøkelsen har vi dels samlet inn tall fr lesing, deling g kmmentering g dels spurt målgruppa hva de mener m spørsmålet. Vi har vurdert Khrns temavalg pp mt frmålsbestemmelsene ved hjelp av en innhldsanalyse av utvalgte artikler g ved hjelp av en survey der brukergruppa sier ne m hvrdan den ppfatter avisas temavalg Øvrige retningslinjer I tillegg til frmålsparagrafen (sm er vedtatt av høgsklestyret), har Khrns styre vedtatt egne retningslinjer. Først g fremst har styret utpekt avisas målgruppe til å være «alle ansatte g alle studenter ved HiOA, i tillegg kmmer alle andre sm er interessert i stff fra avisens nedslagsfelt». Det heter at «selv m avisen skal være et spesialfrum fr HiOA-relatert stff skal den gså ha allmenn interesse». Vi har analysert i hvilken grad Khrn når ut til studenter g ansatte ved HiOA ved hjelp av en leserundersøkelse. Og vi har gjrt et frsøk på å analysere hvrdan den når andre ptensielt interesserte gjennm analyser av trafikktall. Avisstyret har gså fastlagt en sjanger- g frmbeskrivelse sm lyder slik: «Vi skal nå den høyt utdannede målgruppen til avisen, blant annet ved å: Gjøre vanskelig stff tilgjengelig, frenkle uten å verfrenkle Benytte grafiske virkemidler, bilder/vide fr å visualisere kmplekse saker Frtelle histrier, frmidle saker via mennesker/persner, der dette er hensiktsmessig g mulig Være like mye pptatt av mennesker sm av saker Avisen skal baseres på etterrettelig, seriøs g kritisk jurnalistikk. Avisen skal bygge tillit g trverdighet i høgsklemiljøene. Den skal være nyttig g underhldende fr målgruppen, gså 15

16 mdig g gjerne kntrversiell. Saklighets- g vesentlighetsprinsippet skal ligge til grunn. Det er et mål å sette dagsrden i samfunnsdebatten, samt å bli sitert av andre medier.» 10 På Khrns nettside er dette frmulert sm å «være tablid i frmen, i den psitive betydningen av sjangeren». Det er ikke selvinnlysende hva en slikt mål innebærer. Vi drøfter det videre i avsnitt 3.4. Fr å kartlegge hvrdan Khrn ppfyller avisstyrets sjanger- g frmbeskrivelser har vi anvendt både en kvantitativ g kvalitativ innhldsanalyse g brukt nen spørsmål i leserundersøkelsen. 3.2 Tematikk Vi har kartlagt Khrns temavalg, med særlig vekt på m artiklene har hvedfkus på interne frhld ved HiOA eller eksterne spørsmål. Det er selvsagt ikke alltid like enkelt å kategrisere artikler på denne måten. Mange ppslag handler m begge deler, fte er generelle samfunnsspørsmål «caset», dvs. belyst ved intervjuer med ansatte g/eller studenter ved Høysklen. Men hvedfrdelingene når vi tvinger fram en diktm frdeling mellm «internt» eller «eksternt» fkus ser slik ut Artiklenes hvedfkus Khrn Unifrum Universitetsavisa Hvedfkus Debatt/mening Nyhet/reprtasje Ttalsum Ttalsum Ttalsum Eksternt 55 % 23 % 30 % 35 % 38 % Internt 45 % 76 % 70 % 65 % 62 % Ttalsum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % N= Tabell 2. Artiklenes hvedfkus (internt/eksternt) etter avis, prsent Sm tallene viser, er det en klar vervekt av artikler med internt hvedfkus, særlig i nyhetsdekningen. Frfatterne av debattinlegg legger i større grad hvedvekt på spørsmål sm (gså) gjelder frhldene utenfr sklen. De t andre nettavisene har m lag den samme frdelingen mellm artikler med internt g eksternt hvedfkus. Når det gjelder tematikk, viser tabellen under at nettavisa tar pp et bredt spekter av saker g tema Artiklenes hvedtema Avis Artikkelens hvedtema Khrn Unifrum Universitetsavisa Administrasjn g ledelse 10 % 14 % 10 % Frskning 19 % 12 % 12 % Næringsliv/arbeidsliv 5 % 17 % 17 % Ssialt liv 14 % 4 % 7 % Studentplitikk 2 % 3 % 1 % Utdanning 34 % 17 % 28 % Annet 17 % 32 % 24 % Ttalsum 101 % 100 % 100 % N= Tabell 3. Artiklenes hvedtema etter avis, prsent 10 Referert fra Høgsklens tilbudsfrespørsel 16

17 Khrns hvedvekt ligger, sm vi ser, på utdanningsspørsmål, drøyt tredjeparten av artiklene handler m praksis g plitikk knyttet til utdanning. De t andre dminerende temaene er «frskning» g «ssialt liv». Nærings- g arbeidsliv vies ppmerksmhet i ne mindre grad. Her skiller Khrn seg fra de t andre avisene først g fremst ved at Unifrum g Universitetsavisa legger mer vekt på næringsliv g arbeidsliv g mindre på utdanning/undervisning. Det er ingen stre frskjeller i frdelingen mellm tema hvis vi kntrllerer fr variable sm sjanger, mtalt fakultet, år sv. Vi har mkdet den samme variablen fr å se i hvr str grad avisene dekker plitiske spørsmål. Da finner vi følgende: Artiklenes hvedtema (plitikk) Avis Artiklenes hvedtema Khrn Unifrum Universitetsavisa Plitikk 15 % 7 % 12 % Administrasjn g ledelse 10 % 14 % 10 % Annet 12 % 20 % 19 % FU-praksis g frskningsfunn 16 % 7 % 9 % Næringsliv/arbeidsliv 5 % 17 % 17 % Ssialt liv ansatte 1 % 0 % 3 % Ssialt liv studenter 12 % 4 % 3 % Studentplitikk 2 % 3 % 1 % Utdanningspraksis 22 % 14 % 19 % Øknmi 5 % 12 % 6 % Ttalsum 100 % 100 % 100 % N= Tabell 3b. Artiklenes hvedtema etter avis, prsent Vi ser at 15 prsent av Khrns artikler handler m plitikk, nærmere bestemt frskningsplitikk g utdanningsplitikk. 5 % dreier seg m øknmi, sm gså fte har plitiske undertner. Andelen plitiske artikler er høyere enn i de t andre avisene. Men hvis vi tar med øknmi blir frdelingen mtrent lik i alle de tre avisene. Vi har videre undersøkt m artiklene handler m et spesielt fakultet eller er mer generelt innrettet. Fkus på ett fakultet eller ikke Fkusert fakultet Generelt 72 % Utdanning 11 % Samfunnsfag 6 % Teknlgi, kunst g design 7 % Helsefag 3 % SPS 1 % Ttalsum 100 % Tabell 4. Artiklene i Khrn etter m de har fkus på ett fakultet eller ikke, prsent. (N=204) 17

18 Vi finner her at hele 72 prsent av artiklene har en mer generell tilnærming til høgsklen eller samfunnet fr øvrig, mens 27 prsent er ppslag med mer fakultetspesifikk innretting.. Bare en artikkel dreier seg særskilt m et av HiOAs tre sentre. 11 Vi har sammenliknet antall artikler med innretting på et spesielt fakultet med antall ansatte g antall studenter på det aktuelle fakultetet g finner følgende frdeling Innretting på fakultet etter antall studenter Omtalt fakultet Opptakstall ved mtalt fakultet 2013 Teknlgi, kunst g design ,8 Utdanning ,2 Samfunnsfag ,0 Helsefag ,0 Tabell 5. Artikler med innretting på enkeltfakultet etter antall studenter. Antall Innretting på fakultet etter antall ansatte Artikler Årsverksinnsatser ved mtalt fakultet 2013 Teknlgi, kunst g design ,9 Utdanning ,6 Samfunnsfag ,4 Helsefag ,5 Artikler per 100 årsverksinnsatser Artikler per 1000 studenter Tabell 6. Artikler med innretting på enkeltfakultet etter antall ansatte. Antall Sm vi ser, er Fakultet fr helsefag underrepresentert hvis vi regner på denne måten, både når det gjelder ansatte g studenter. Men vi vil understreke at siden de aller fleste artiklene ikke er fakultetsspesifikke, dreier det seg m små tall. HiOA ønsker å prfilere seg sm en prfesjnsrettet høgskle (g etterhvert sm et prfesjnsrettet universitet). I hvilken grad Khrn følger pp dette, framgår av tabellen under: Prfesjnsutøvelse Debatt/mening Nyhet Ttalsum Ja 34 % 39 % 38 % Nei 66 % 61 % 62 % Ttalsum 100 % 100 % 100 % N= Tabell 7. Artikler i Khrn med mtale av prfesjnsutøvelse etter sjanger. Prsent Drøyt hver tredje artikkel mhandler prfesjnsutøvelse. Det gjelder både debattartikler (sm f.eks. et innlegg m bruken av pstdktrstillinger på HiOA) g nyhetsdekningen (sm f.eks. en artikkel m tidligere studenter ved lærerinnesklen i husstell sm skrev felles dagbk i 60 år). Vi har valgt en lav 11 De tre er Senter fr prfesjnsstudier, Senter fr velferds- g arbeidslivsfrskning, Nasjnalt senter fr flerkulturell pplæring. 18

19 terskel fr å kde artiklene sm å «mhandle prfesjnsutøvelse». En nærmere analyse tyder på at prfesjnsfkuset er sterkere i 2014 enn i Det gjelder både nyheter g kmmentarer. Vi knkludere med at Khrn har et internt hvedfkus. Artiklene er tematisk svært varierte, g de fleste handler m høgsklen sm sådan, ikke m et enkeltfakultet eller -institutt. Vi finner gså at faglige spørsmål knyttet til utdanning g frskning blir mer mtalt enn administrasjn/ledelse g arbeidsliv/næringsliv utenfr sklen. Vi finner gså et mange artikler sm i større eller mindre grad handler m prfesjnsutøvelse, men mindre mtale av næringsliv/arbeidsliv utenfr sklen enn vi finner Unifrum g Universitetsavisa. Khrns prfesjnsfkus har så langt vært mer internt enn eksternt. Hva sier så leserne? I leserundersøkelsen stilte vi respndentene t spørsmål m temaet. Det første dreide seg m hva de synes m mfanget av Khrns dekning av yrkes- g prfesjnsutøvelse. Svarene var slik: Vurdering av mfanget av Khrns dekning av yrkes- g prfesjnsutøvelse Ansatt 1% 65% 34% Student 2% 73% 25% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Fr str dekning Passe dekning Fr liten dekning Figur 2. Ansatte g studenters vurdering av Khrns dekning av yrkes g prfesjnsutøvelse (N=611) Det framgår av figuren at 65 prsent av de ansatte synes Khrn har en «passe» dekning av prfesjnsutøvelse mens 73 prsent av studentene svarer det samme. Nesten ingen synes det er fr mye dekning, mens en tredel av de ansatte g en firedel av studentene synes det er fr liten dekning. Vi har gså bedt respndentene ta stilling til påstanden m at «Khrn ivaretar HiOAs prfesjnsrettede prfil på en gd måte». Svarene er gjengitt i figuren nedenfr: 19

20 Khrn ivaretar HiOAs prfesjnsrettede prfil på en gd måte Ansatt 6% 11% 27% 28% 28% Student 2% 4% 26% 31% 37% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Figur 3. Ansatte g studenters vurdering av påstanden Khrn ivaretar HiOAs prfesjnsrettede prfil på en gd måte (N=574) Vi ser at 68 prsent av studentene g 56 prsent av de ansatte er helt eller delvis enige i at Khrn «ivaretar HiOAs prfesjnsprfil på en gd måte» - mt bare tre prsent av studentene g 17 prsent av de ansatte sm er helt eller delvis uenige. Et flertall av leserne er altså frnøyde, men nesten halvparten av de ansatte svarer «verken enig eller uenig» eller er helt eller delvis uenige i påstanden. De ansattes stilling til påstanden varierer ne etter arbeidssted. Det framgår av figuren nedenfr: 20

21 Khrn ivaretar HiOAs prfesjnsrettede prfil på en gd måte 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Helsefag 2% 8% 22% 33% 35% Samfunnsfag 5% 11% 28% 20% 36% Lærerutdanning g internasjnale studier 5% 9% 28% 28% 30% Teknlgi, kunst g design 3% 42% 29% 26% SPS 23% 8% 8% 46% 15% SVA 57% 29% 14% Fellesadministrasjnen 9% 18% 26% 28% 19% Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Figur 4. Ansattes vurdering av påstanden Khrn ivaretar HiOAs prfesjnsrettede prfil på en gd måte etter arbeidssted (N=445) Figuren viser at synet på påstanden varierer en del etter arbeidssted. De ansatte ved SPS g Fellesadministrasjnen skiller seg ut med en str innbyrdes variasjn i hldning til påstanden g har gså de klart største andelene helt eller delvis uenige. De ansatte ved SVA g de fire fakultetene stiller seg derimt gjennmgående nøytrale til eller helt eller delvis enige i påstanden. I lederundersøkelsen gis det gså nkså sprikende svar på spørsmålet «Hvrdan vurderer du Khrns evne til å synliggjøre HiOA sm en institusjn med prfesjnsrettet prfil?» Svarene varierer fra «liten grad» via «blandet - stfftilfanget like mye rganisatrisk sm faglig fkus» til «relativt bra». Vi ser at selv m våre tall viser at en ganske str andel av artiklene på et eller annet vis handler m prfesjnsutøvelse, er en del av respndentene likevel ikke tilfredse med dette. Man skal her riktignk ta i betraktning at lesere har en tendens til alltid å ville ha mer av det meste når de blir spurt på denne måten. Våre funn bekrefter i all hvedsak at Khrn drives i i tråd med første punkt i frmålsparagrafen: Dekke høgsklens virksmhet g relaterte temaer g belyse mangfldet av aktiviteter g miljøer ved høgsklen. Det er vanskeligere å evaluere det andre punktet i frmålsparagrafen m å «bringe stff sm analyserer frutsetningene fr, g resultatene av HiOAs virksmhet». Men vi finner altså at 11 prsent av artiklene handler m utdannings- g frskningsplitikk, sm åpenbart er en del av «frutsetningene fr» høgsklens virksmhet. Vi finner gså et visst antall artikler sm dreier seg m prfesjnsutøvelse utenfr sklen, sm i alle fall delvis er «resultater av HiOAs virksmhet». 3.3 Kilder g frfattere Persner blir synliggjrt i Khrn enten ved at de blir intervjuet eller sitert på annen måte av jurnalistene i nyhetsartikler - eller ved at de skriver debattinnlegg eller krnikker sm publiseres på 21

22 nettsida. Det er avisas ansvarlige redaktør sm i siste instans bestemmer hvilke kilder sm skal benyttes g hvilke debattinnlegg sm skal kmme på «trykk». Khrn praktiserer dessuten i mtsetning til vanlig praksis i nrsk dagspresse - frhåndskntrll av nline debattinnlegg 12, slik at det gså er redaktøren sm avgjør hvem sm skal slippe til i kmmentarfeltene Antallet kilder Vi har først kartlagt hvr mange kilder Khrn benytter i sine nyhetsartikler. Antall synlige muntlige kilder Avis Khrn Unifrum Universitetsavisa Ttalsum 0 8 % 17 % 12 % 11 % 1 28 % 28 % 47 % 32 % 2 24 % 20 % 25 % 24 % 3 eller flere 40 % 35 % 16 % 33 % Ttalsum 100 % 100 % 100 % 100 % N= Tabell 8. Antall synlige muntlige kilder i nyhetsartiklene etter avis. Prsent Det framgår at HiOAs nettavis har et relativt få enkildesaker. 64 prsent av nyhetsppslagene har mer enn en kilde. Dette er mer enn i lkalaviser (Allern 2001, Dimmen 2012) g ne mindre enn i de stre riksmediene. 13 Vi ser gså at Khrn har flere kilder i sine artikler enn de t universitetsavisene, særlig Universitetsavisa. Artiklene i Khrn med null muntlige kilder er dels ppslag med skriftlige kilder, dels tekster sm intrduserer g mtaler videpptak av møter g knferanser Hvem er kildene? Hvedkildens kjønn i de tre avisene varierer slik: Hvedkilde i nyhetsartikler etter kjønn g avis Khrn Unifrum Universitetsavisa N= Kvinne 51 % 33 % 30 % 114 Mann 49 % 67 % 70 % 155 Ttalsum 100 % 100 % 100 % N= Tabell 9. Hvedkildes kjønn i nyhetsartikler etter avis. Prsent Khrn har en liten vervekt av kvinnelige hvedkilder i sine nyhetsartikler, i mtsetning til både Unifrum, Universitetsavisa g nrsk nyhetspresse i sin allmennhet 15 sm har en klar mannsvervekt. Det kan naturligvis skyldes at HiOA har flere kvinnelige ansatte. HiOA har 67 prsent kvinnelige 12 Opplyst av jurnalist Eva Tønnessen i Khrn i samtale 5. august Upubliserte data fra et kildeprsjekt ved Høgskulen i Vlda. 14 Innhldet i videinnslagene er av frskningsøknmiske grunner utelatt fra undersøkelsen. 15 se f.eks. NOU 2012:16 22

23 ansatte ved HiOA mt 50 prsent ved UiO g 45 prsent ved NTNU. 16 Men en annen mulig frklaring er at det er resultat av bevisste valg hs den kvinnelige redaksjnen. Blant de nest viktigste kildene i Khrnartiklene er det en liten mannsvervekt. Er så hvedkilden i artiklene «intern», dvs. ansatt eller student på HiOA, eller ekstern? Avis Khrn Unifrum Universitetsavisa Ekstern 32 % 23 % 42% Intern 68 % 77 % 58% Ttalsum 100 % 100 % 100 % N= Tabell 10. Hvedkildens tilknytning (intern/ekstern) i nyhetsartikler etter avis. Prsent Sm vist ver (i avsnitt 3.2) har flertallet av artiklene i Khrn internt hvedfkus. Det er da ikke uventet at kildebruken gså er dminert av internt ansatte g HiOAstudenter. Andelen hvedkilder med intern tilknytning er høyere enn andelen artikler med internt hvedfkus. 68 prsent av hvedkildene har tilknytning til HiOA, 32 prsent har det ikke. Det betyr at en del av artiklene sm har eksternt hvedfkus benytter seg av HiOAS ansatte eller studenter sm hvedkilde. Et typisk eksempel på dette er et ppslag der t faglig ansatte ved HiOA diskuterer den nasjnale skleplitikken. 17 Frdelingen mellm interne g eksterne hvedkilder er m lag sm i Unifrum, mens Universitetsavisa i Trndheim, sm har et ne sterkere eksternt fkus i sin nyhetsdekning, gså har et høyere antall eksterne hvedkilder. Hvilke grupper er det sm kmmer mest til rde sm hvedkilde i nyhetsartiklene? Det går fram av tabellen under: Avis Psisjn intern kilde Khrn Unifrum Universitetsavisa Faglig/vitenskapelig ansatt 40 % 30 % 46 % Rektr, prrektr, dekan 18 % 26 % 16 % Student 25 % 9 % 11 % Teknisk/administrativ ansatt 17 % 33 % 27 % Ttalsum 100 % 100 % 100 % N= Tabell 11. Intern hvedkildes psisjn/stilling i nyhetsartikler etter avis. Prsent Av tabellen går det fram at fire av ti interne hvedkilder er faglig/vitenskapelige ansatte ved HiOA, fulgt av studenter sm frekmmer i en fjerdedel av tilfellene g ledelsen samt teknisk/administrativt 16 DBH-databasen 17 «Hva skjer i skleplitikken», Khrn Merk at N faktisk er 100 i denne klnnen 23

24 ansatte, begge i en drøy sjettedel av tilfellene. Sammenlignet med de andre nettavisene benytter Khrn studenter sm hvedkilde ne ftere g teknisk/administrativt ansatte ne sjeldnere. Khrn benytter seg gså i str grad av skriftlige kilder sm synliggjøres i artiklene. I alt 47 prsent av artiklene har slike kilder. Det kan dreie seg m alt fra lvfrslag g HiOAs strategidkumenter via dikt av Stein Mehren g ulike blgginnlegg, til surveyundersøkelser g valgmålinger. Av 70 artikler med skriftlige kilder er 42 hentet utenfra, altså en vesentlig større andel enn de muntlige kildene. Khrn kmbinerer altså ikke så sjelden skriftlige eksterne kilder, med interne muntlige kilder. Ut fra våre data synes Khrns kildebruk i nyhetsartiklene å være faglig slid, preget av bredde g i tråd med nrmal nrsk jurnalistisk praksis i dag Frfattere av debatt- g kmmentarartikler Det er t hvedtyper eksterne debattinnlegg i Khrn. Den første typen er de sm velges ut av redaksjnen g plasseres med rdinært redaksjnelt utstyr, altså slik debatten ble redigert i papiravistida. Den andre typen debattinnlegg er en nyvinning sm km med nettavisene, nline debattinnlegg, replikker g kmmentarer i åpne kmmentarfelt under artiklene. Vi har registrert 42 debattinnlegg/kmmentarer av den første «papir»typen. Alle er skrevet av tilsatte eller studenter ved Høgsklen. En betydelig andel av disse interne meningsartiklene er blgginnlegg 19 fra studenter. Av de «autriserte» kmmentarartiklene er hver fjerde en studentblgg, de fleste fra t blgger sm er en del av nettstedet Khrn.n (Life 2.0 g Sfies blgg). Av de 29 kmmentarene sm ikke er blgger er tlv skrevet av faglige ansatte, åtte av HiOA-ledere g fem av studenter. Sm nevnt i kapittel 2 er det en str variasjn i temaene i debattinnlegg g kmmentarer. Åpne kmmentarfelt finnes både i tilknytning til nyhetsppslag g til debatt/kmmentarartikler. 20 Ttalt sett er den siste typen tekster dminerende i antall. I vårt utvalg er det altså 204 artikler. Disse har ttalt generert 395 kmmentarer i Disqus, 21 knyttet til 97 ulike ppslag. Vi drøfter debatten mer utfyllende i kapittel Frm Sm nevnt legger Khrn-styret i sine retningslinjer vekt på at avisa skal ha en lett tilgjengelig jurnalistisk frm. På Khrns nettside er dette frmulert sm å være tablid i frmen, i den psitive betydningen av sjangeren. Hva er så «tablid» jurnalistikk? Diskusjnen er gammel, g har til dels vært av nkså mralistisk art (f.eks. Sparks & Tullch 2000). Fr å frenkle (tablidisere) debatten: Det finnes en tradisjn sm ppfatter tablidisering sm «frfall», i Nrge er denne psisjnen f.eks. representert ved filsfen 19 Blgger er gjerne definert sm et «nettsted eller del av nettsted fr publisering av såkalte blgginnlegg eller blggpster sm vanligvis skrives av en enkeltpersn eller et fåtall persner» (Wikipedia). Den engelskspråklige Life 2.0 er derfr en blgg frdi det er en egen del av nettstedet Khrn der et fåtall persner publiserer jevnlige innlegg sm arkiveres i mvendt krnlgisk rekkefølge. 20 Alle artikler åpnes fr debatt. I dagspressen er det vanlig å stenge debattfeltet i artikler knyttet til nen typer temaer (Ihlebæk & Krumsvik 2014) 21 Disqus er en system fr å rganisere g drifte diskusjns- g kmmentarfunksjner på en nettside. Det benyttes av Khrn g av flere andre nrske nettpublikasjner 24

25 Hans Skjervheim sm skarpt kritiserte «den nye medieidelgien» sm legger vekt på «sensasjns- g skandalejurnalstikk, persnrientering g human tuch» - i mtsetning til den saksrienterte g kritiske kvalitetsjurnalistikken (Skjervheim 1985, 1987). På den andre fløyen har representanter fr de «tablide» mediene framhevet deres demkratiserende g maktkritiske funksjn. F eks. har Pål T. Jørgensen (med erfaring fra både VG, Dagbladet g TV2) frmulert seg slik. «Fr meg er tablid et hnnørrd, En beskrivelse på en jurnalistikk sm frenkler, eksemplifiserer, sm tar enkeltmenneskets parti g sm stiller makta til ansvar» (sitert i Allern 2001:34). Jurnalistikkfrskningen gir nen svar m «tablide medier». Fr det første: Tablid jurnalistikk er gammel. Ppulærjurnalistiske løssalgsaviser har dminert avismarkedet i stre deler av verden i snart t hundre år (Sparks & Tullch 2000). Fr det andre: En del av ppulærjurnalistikkens frmgrep (persnrientering, tilspissing g frenkling) er i dag utbredte i alle typer nyhetsjurnalistiske medier (Campbell 2001). Fr det tredje: det skarpe skillet mellm tablide «ppulæraviser» g bradsheet «kvalitetsaviser» har alltid vært langt mindre i Nrge enn i mange andre land (Eide 1998). Fr det fjerde: Et skille mellm ppulær «tablidjurnalistikk» på den ene siden g «kvalitetsjurnalistikk» på den andre siden er lite fruktbart (Olsen, R. K. 2013). Gunhild Ring Olsen beskriver f.eks. «gd» tablid på denne måten: Tablid gjør vanskelig stff tilgjengelig fr flk flest gjennm spissede vinklinger, frenkling g vekt på gde bilder g grafikk. Vektleggingen av persner, pplevelser g følelser gjør at sakene får flere lesere. (Olsen, G.R. 2012) Når Khrn derfr skal være både «seriøs» g «tablid» er det derfr ikke nødvendigvis selvmtsigende. Med det betyr en eksplisitt avgrensing mt det synet på kvalitetsjurnalistikk sm f.eks. Skjervheim representerte. Han avviste i mtsetning til Olsen & Olsen - både «persnrientering» g «human tuch» sm ptensiell kvalitet. Tablid frm er uansett ikke så enkel å måle. Vi har derfr tatt utgangspunkt i elementene fra Khrnstyrets egen frmbeskrivelse: «den skal frenkle uten å verfrenkle, bruke grafiske virkemidler, bilde/vide, frtelle histrier, være like mye pptatt av mennesker sm av saker. I tillegg skal avisen være nyttig g underhldende g mdig g kntrversiell». Vi har frsøkt å måle dette på t måter, dels gjennm en innhldsanalyse, dels gjennm å innhente lesernes ppfatninger av spørsmålene. I den kvantitative innhldsanalysen har vi registrert m sakene er persn- eller saksrientert, g vi sett har på m de er knfliktrienterte g m det brukes bilder/vide g grafiske virkemidler. I den kvalitative innhldsanalysen har vi lett etter elementer av histriefrtelling g andre tablide kjennetegn. Vi har endelig spurt leserne m de ppfatter at Khrn evner å frenkle uten å verfrenkle Persnrientering I hvr str grad er artiklene i avisene persnrienterte. 25