I Danmark gjøres ingen undersøkelse av rubellaantistoffer i svangerskapet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I Danmark gjøres ingen undersøkelse av rubellaantistoffer i svangerskapet."

Transkript

1 Immunitet mot rubella: betydning av lavt antistoffniva hos personer som har fa tt minst to doser rubellavaksine Innhold Sammendrag... 1 Bakgrunn... 2 Rubellavaksinering i Norge og antistoffnivå i vaksinerte befolkningsgrupper... 2 Respons på rubellavaksine... 3 Manglende respons på rubellavaksine... 3 Cellulær immunitet etter rubellavaksinering... 3 Rubellaimmunitet hos kvinner som har vokst opp i andre land... 3 Anbefalinger i andre land... 4 Oppsummering og konklusjon... 4 Gruppens anbefalinger... 5 Referanser... 5 Sammendrag Folkehelseinstituttet mottok i mai 2014 en henvendelse fra Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs Hospital. Spørsmålet gjaldt hvor vidt fertile kvinner, som var vaksinert med to doser MMRvaksine, men likevel hadde antistofftiter mot rubella under «beskyttende nivå», hadde behov for revaksinering. Norske kvinner født i 1963 eller senere har fått tilbud om rubellavaksine. Over 95 % responderer på vaksinen, men antistoffene faller over tid. Antistoffnivået er høyere hos kvinner som har hatt rubella eller sannsynligvis blitt utsatt for naturlig boostring enn hos dem som har vokst opp i en vaksinert befolkning. Det finnes ingen litteratur om beskyttende effekt av svært lave antistoffer eller respons på en tredje dose rubellavaksine og svært lite om cellulær respons på rubellavaksine, selv om det er grunn til å tro at cellulær immunitet er viktig. Det er grunn til å tro at immuniteten hos kvinner oppvokst i andre land kan være noe lavere enn hos dem som vokst opp i Norge. Testing og oppfølging av dem er derfor viktig. 1

2 Andre lands anbefalinger varierer, men det ser ut til at mange land har gått bort fra måling av rubellaantistoffet i hvert svangerskap. De vektlegger i stedet dokumentasjon på to vaksinedoser, og anbefaler vaksinasjon med eller uten forutgående antistoffmåling hvis dette mangler. Anbefalinger: - Hvis kvinnen har fått to doser rubellaholdig vaksine og / eller det er påvist beskyttende antistoffer, er det ikke behov for å måle antistoff ved senere svangerskap. - Hvis kvinnen er seronegativ eller antistoffnivået ligger under «beskyttende nivå», bør hun få tilbud om MMR-vaksine etter fødselen. Det anbefales ikke testing etter denne dosen. - Det anbefales ikke å tilby mer enn tre doser rubella vaksine totalt. - Det er tydelig at land der rubella er eliminert, som Norge, går bort fra rutinemessig antistoffmåling hos gravide. Folkehelseinstituttet vil derfor foreslå for Helsedirektoratet at det blir tatt initiativ til en slik vurdering. Bakgrunn Folkehelseinstituttet mottok i mai 2014 en henvendelse fra Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs Hospital. Spørsmålet gjaldt fertile kvinner, som var vaksinert med to doser MMR-vaksine, men likevel hadde antistofftiter mot rubella under «beskyttende nivå». Hadde de behov for / nytte av revaksinering? Forespørselen ble behandlet i Sykdomsprogrammet «Sykdommer vi forebygger i barnevaksinasjonsprogrammet». Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere det faglige grunnlaget for å komme med råd på dette feltet. Gruppen har bestått av Øistein Riise, SMVA, Susanne Dudman, Regine Barlinn og Kirsti Vainio, SMVI og Hanne Nøkleby, ILDI (leder). Rubellavaksinering i Norge og antistoffnivå i vaksinerte befolkningsgrupper Rubellavaksine har vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden De første årene ble vaksinen tilbudt jenter ved 15 års alder. Alle kvinner oppvokst i Norge og født i 1963 eller senere har derfor fått tilbud om minst en dose rubellavaksine. Fra 1983 har alle barn får tilbud om to doser MMR-vaksine ved hhv. 15 måneders og års alder. Alle kvinner født i 1982 eller senere har derfor fått tilbud om to vaksinedoser. Vaksinasjonsdekningen har fra midten av 1980-tallet ligger over 90 %. Blodprøvetaking av gravide fulgt av tilbud om rubellavaksinering i barselseng ble vanlig i mye av landet fra midten av 1980-tallet. Tilbudet ble imidlertid ikke fastlagt gjennom rundskriv før i Rundskrivet åpnet samtidig for gratis rubellavaksine til alle seronegative kvinner i fertil alder. I praksis har dette først og fremst skjedd gjennom vaksinasjon i barselperioden av dem som tester negativ ved screening under graviditet. 2

3 Respons på rubellavaksine Vaksinasjonsdekningen i Norge har de siste 10 årene i følge SYSVAK ligget på mellom % for 2- åringer % for 16 åringer (1). Av disse vil over 95 % utvikle beskyttende antistoffer. Rubella sirkulerte i befolkningen med epidemier hvert 3-5 år før vaksinen ble innført, men senere forekom sirkulerende rubellavirus svært sjelden inntil sykdommen ble helt eliminert. De siste 15 årene er det kun meldt mellom 0-4 rubella tilfeller i året i Norge. Dette betyr at for mange vil antistoffnivået kun være basert på vaksinen og ikke på naturlig infeksjon eller boostring som følge av eksponering for virus. En studie på gravide i Norge viste at både andelen seropositive og nivået av rubellaantistoffer hos kvinner født før to dose vaksinasjonsregimet ble innført var høyere enn hos dem født etter dette (2). WHO anser en dose rubella vaksine som tilstrekkelig, men ofte anbefales to doser på grunn av at vaksinen gis sammen med meslinger i MMR vaksinen (3). I en studie økte andelen seropositive fra 92 til 100 % etter 2. dose (4). Studier har vist god beskyttelse over 20 år etter 2. dose, selv om antistoffnivået faller (5, 6). Vanlig søk ga ingen artikler om respons etter 3. dose. Produsentene (GSK, Sanofi Pasteur MSD) har heller ikke gjennomført studier på respons etter 3. dose. Manglende respons på rubellavaksine Manglende respons på vaksinasjon kan skyldes blodoverføring eller blodprodukter som inneholder rubellaantistoffer de siste 3. md før vaksinasjon (f. eks. Rh 0 (D) immun globulin) (7). Toleranse for rubellavirusantigen kan tenkes å forekomme ved tidligere eksponering for viruset. Dette er beskrevet hos pasienter med medfødt rubellasyndrom (8). Tilstedeværelse av lave antistoffer som nøytraliserer vaksinen og genetiske faktorer hos den vaksinerte er andre mulige årsaker til manglende respons (9, 10). Cellulær immunitet etter rubellavaksinering Ved rubella vaksinasjon induseres både humoral og cellulær immunitet slik det også observeres ved naturlig infeksjon. Samlet gir disse beskyttelse mot reinfeksjon. Måling av antistoffer har i praksis vært den eneste metoden som har vært brukt til å undersøke immunitet etter rubellavaksinasjon eller infeksjon og har vært grundig studert, i motsetning til den cellulære immuniteten ved rubella. Det er derfor ukjent hvor stor betydning den cellulære immuniteten har for beskyttelse. En studie fra 2009 (4) undersøkte både humoral og cellulær immunitet i en stor gruppe unge voksne, men fant kun svak korrelasjon uten sikker signifikans mellom cytokin IL-6 og IFN-γ produksjon og antistofftitre etter MMR vaksinasjon. Flere faktorer ble foreslått å forklare den manglende korrelasjonen, blant annet at tidspunkt for målingen var for lenge etter vaksinasjon til at nivået på cytokinresponsen var detekterbar. Selv om cellulær immunitet uten tvil har betydning for beskyttelsen mot rubella, måles den i praksis ikke på grunn av manglende mal for korrelat til beskyttelse samt metoder som er lite egnet til rutinediagnostikk. Rubellaimmunitet hos kvinner som har vokst opp i andre land Norge har i dag mange kvinner i fertil alder som har vokst opp i Asia, Afrika eller Øst-Europa. De fleste av dem har ikke fått tilbud om rubellavaksine gjennom oppvekstlandets vaksinasjonsprogram. Rubella sirkulerer i land som ikke vaksinerer, men flere undersøkelser viser at immuniteten i den 3

4 voksne befolkningen er noe lavere i varmere land en i Nord-Europa. Vi må derfor regne med at rundt 10 % av kvinner oppvokst i andre land kan mangle immunitet mot rubella (12, 13 14). Testing av disse kvinnene er derfor viktig. Om mulig bør vi komme frem til et system der testingen skjer før første svangerskap, slik at vaksinasjon kan skje før de blir gravide. Anbefalinger i andre land I Sverige anbefales prøvetaking før graviditet for kvinner som ikke har fått to doser vaksine eller vet at de er immun fra tidligere prøvetaking. Hvis ikke-beskyttende titer påvises hos kvinner som har fått to doser, anbefales i praksis en tredje dose og ny testing (personlig meddelelse Kari Johansen). Testing i svangerskapet anbefales bare for kvinner som har vært utsatt for mulig smitte. I Finland betraktes rubella som utryddet. Det gjøres ingen undersøkelse på rubellaantistoffer i svangerskapet. Rubella er heller ikke nevnt i informasjon om sykdommer blivende foreldre bør unngå. I Danmark gjøres ingen undersøkelse av rubellaantistoffer i svangerskapet. I Tyskland anbefales ikke antistoffmåling hos kvinner som har dokumentasjon på at de har fått to doser rubellavaksine. Antistoffer måles bare hos kvinner med usikker vaksinasjonsstatus. I så fall gis en dose vaksine ved titer under «beskyttende verdi». I USA anbefales prenatal screening bare for kvinner som ikke har dokumentasjon på rubellavaksinering. Kvinner som har fått en eller to vaksinedoser, og har negative eller usikre resultater, anbefales en dose vaksine uten ytterligere testing. I Storbritannina kan det se ut til at retningslinjene for svangerskapsomsorg og rådene for vaksinering ved mulig smitte ikke er helt harmonisert. Retningslinjene for svangerskapsomsorg anbefaler at alle kvinner testes i hvert svangerskap, og at det gis en vaksinedose etter fødsel hvis titer er under beskyttende verdi. I veiledning for behandling av gravide kvinner som utsettes for mulig smitte med utslettsykdom, angis det at kvinner som har fått to eller flere doser rubellavaksine og har målbart antistoffnivå, neppe har nytte av ytterligere vaksinedoser. De anbefaler likevel at kvinner som utsettes for mulig rubellasmitte i løpet av svangerskapet, følges opp. Oppsummering og konklusjon Norske kvinner født i 1963 eller senere har fått tilbud om rubellavaksine. Over 95 % responderer på vaksinen, men antistoffene faller over tid. Antistoffnivået er høyere hos kvinner som har hatt rubella eller sannsynligvis blitt utsatt for naturlig boostring enn hos dem som har vokst opp i en vaksinert befolkning. Det finnes ingen litteratur om beskyttende effekt av svært lave antistoffer eller respons på en tredje dose rubellavaksine og svært lite om cellulær respons på rubellavaksine, selv om det er grunn til å tro at cellulær immunitet er viktig. Det er grunn til å tro at immuniteten hos kvinner oppvokst i andre land kan være noe lavere enn hos dem som vokst opp i Norge. Testing og oppfølging av dem er derfor viktig. 4

5 Andre lands anbefalinger varierer, men det ser ut til at mange land har gått bort fra måling av rubellaantistoffet i hvert svangerskap. De vektlegger i stedet dokumentasjon på to vaksinedoser, og anbefaler vaksinasjon med eller uten forutgående antistoffmåling hvis dette mangler. Gruppens anbefalinger På bakgrunn av den litteratur som foreligger og de retningslinjer som følges i andre land, vil gruppen gi følgende anbefalinger: Hvis kvinnen har fått to doser rubellaholdig vaksine og / eller det er påvist beskyttende antistoffer, er det ikke behov for å måle antistoff ved senere svangerskap. Hvis kvinnen er seronegativ eller antistoffnivået ligger under «beskyttende nivå», bør hun få tilbud om MMR-vaksine etter fødselen. Det anbefales ikke testing etter denne dosen. Det anbefales ikke å tilby mer enn tre doser rubella vaksine totalt. Det er tydelig at land der rubella er eliminert, som Norge, går bort fra rutinemessig antistoffmåling hos gravide. Antistoffer måles bare når det er usikkert om kvinnen har fått to doser rubellaholdig vaksine. Det er grunn til å vurdere om Norge bør endre sine retningslinjer på lignende måte. Folkehelseinstituttet vil derfor foreslå for Helsedirektoratet at det blir tatt initiativ til en slik vurdering. Vurderingen bør i så fall gjøres av en bredt sammensatt gruppe, som sikrer legitimitet i de aktuelle miljøene (mikrobiologi, gynekologi, pediatri, innvandrerhelse). Referanser 1. Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK). 2. Regine Barlinn, Kirsti Vainio, Helvi Holm Samdal, Svein Arne Nordbø, Hanne Nøkleby, Susanne G. Dudman: Susceptibility to cytomegalovirus, parvovirus B19 and age-dependent differences in levels of rubella antibodies among pregnant women. J Med Virol 86: (2014) 3. Rubella Vaccines: WHO position paper. Weekly epidemiological Record 2011, 86, Kremer JR, Schneider F, Muller CP. Waning antibodies in measles and rubella vaccinees - a longitudinal study. Vaccine, 2006, 24: Davidkin I, Jokinen S, Broman M, Leinikki P, Peltola H. 2008b. Persistence of measles, mumps, and rubella antibodies in an MMR-vaccinated cohort: a 20-year follow-up. J Infect Dis 197(7): Kakoulidou M, Forsgren M, Lewensohn-Fuchs I, Johansen K. Serum levels of rubella-specific antibodies in Swedish women following three decades of vaccination programmes. Vaccine Jan 22;28(4): Vaksinasjonsboka. 8. Mauracher CA, Mitchell LA, Tingle AJ. Selective tolerance to the E1 protein of rubella virus in congenital rubella syndrome. J Immunol, 1993 Aug 15; 151(4): Vaananen P, Mäkelä P, Vaheri A. Effect of low level immunity on response to live rubella virus vaccine.vaccine. 4: Ovsyannikova IG, Pankratz VS, Vierkant RA, Jacobson RM, Poland GA. Human leukocyte antigen haplotypes in the genetic control of immune response to measles-mumps-rubella vaccine. J Infect Dis 2006:193(5):

6 11. Tosh PK, Kennedy RB, Vierkant RA, Jacobson RM, Poland GA. Correlation between rubella antibody levels and cytokine measures of cell-mediated immunity. Viral Immunology ;6: Byrne L 1, Brant L, Reynolds C, Ramsay M. Seroprevalence of low rubella IgG antibody levels among antenatal women in England tested by NHS Blood and Transplant: Is rubella susceptibility increasing? Vaccine Jan 5;30(2): doi: /j.vaccine Epub 2011 Nov Bjerke SE 1, Vangen S, Holter E, Stray-Pedersen B. Infectious immune status in an obstetric population of Pakistani immigrants in Norway. Scand J Public Health Jul;39(5): doi: / Epub 2011 Feb Kakoulidou, M., et al. (2010). Serum levels of rubella-specific antibodies in Swedish women following three decades of vaccination programmes. Vaccine 28(4): Oslo 30. oktober

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon

Detaljer

Meslingesituasjonen i Norge og Europa

Meslingesituasjonen i Norge og Europa Meslingesituasjonen i Norge og Europa Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Vaksinedagene, 25.09.2008 Meslinger globalt - 2006 242 000 døde av meslinger (beregnet 68% reduksjon fra 2001 Flest

Detaljer

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)

Detaljer

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon

Status for HPV-vaksinasjon Status for HPV-vaksinasjon Folkehelseinsituttet, Fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

2.24 Varicella og herpes zoster (vaksiner og spesifikt immunglobulin)

2.24 Varicella og herpes zoster (vaksiner og spesifikt immunglobulin) Oppdatering f.o.m. 1.1.2015 (Varitect CP) 2.24 Varicella og herpes zoster (vaksiner og spesifikt immunglobulin) 2.24.1 Vannkopper (varicella) og helvetesild (herpes zoster) Varicella-zoster-virus tilhører

Detaljer

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 20-21. mars 2014 Rotavirus Viruset ble identifisert i 1973 RNA-virus,

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Smitteverndagene 2015 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015 Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon Lill Trogstad 25. september 2015 HPV-status HPV vaksine til kvinner født 1991-1996 HPV-vaksine til gutter Vaksinasjonsdekning Effekt Bivirkninger HPV vaksine til kvinner

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Kine Willbergh og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Case: Innhenting av vaksinasjon Case 1: Innhenting

Detaljer

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Vaksinasjon noen oppdateringer Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Utvalgte temaer Influensa Meningokokker Rotavirus Meslinger Hepatitt B Influensavaksine en barnevaksine? Sykeligheten

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2 184 av 194 land har hepatitt B-vaksine i sine

Detaljer

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Mone Tsahai Kildal avdelingshelsesøster Vaksinedagene 2009, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar FIRM konferanse Bodø 25.08.13 Eigil Gulliksen Forsvaret Stamina Bryggeklinikken Disposisjon Kort om immunsvikt Immunsvikt og vaksinering generelt Immunsvikt

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

Rotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program

Rotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program Rotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013 Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 213 Agenda Bakgrunn Dokumentasjon fra lab forsøk Dokumentasjon fra felt Konklusjoner 2 Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Silje Bruland Lavoll Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Fredag 28.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 BCG ved utenlandsopphold BCG ved utenlandsopphold

Detaljer

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og graviditet Babill Stray-Pedersen Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og svangerskap Svangerskapet Reisen Sted Vaksinasjon Pre-konsepsjonell veiledning Anamnese Tidligere

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon

Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene, 2008-09-25 1 Kikhoste i Norge 1942-1959

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

Rotavirus. Rotavirusgastroenteritt. Smitte. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine

Rotavirus. Rotavirusgastroenteritt. Smitte. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Endelig avgjørelse hos HOD Tilpasning til programmet Kost-nytte analyse Folkehelseinstituttet

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-humant papillomavirus Mer enn 120 kjente typer 30-40 affiserer slimhinner De fleste ufarlige,

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Nytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nytt om influensavaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nytt på influensavaksinefronten Erfaring med levende, nasal vaksine Influensavaksiner med adjuvans Helt nye influensavaksiner Levende,

Detaljer

Profylakse mot varicella etter eksponering.

Profylakse mot varicella etter eksponering. Profylakse mot varicella etter eksponering. Cand.pharm Jeanette Schultz Johansen jeajoh@ous hf.no 1 Varicella zoster virus (VZV) Primærinfeksjon gir varicella eller vannkopper. Endogen reaktivering av

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Uønskede hendelser etter vaksinasjon Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Gravide og influensavaksinasjon

Gravide og influensavaksinasjon Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300

Detaljer

Rotavirus. Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine 28.08.

Rotavirus. Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine 28.08. Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Folkehelseinstituttet Fylkesvise forelesninger 2014 Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine Endelig avgjørelse hos HOD Tilpasning

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Saksgang Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede 02.06.2015 Barne- og

Detaljer

Sykdom etter vaksinasjon betyr tidsmessig sammenheng også årsakssammenheng? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Sykdom etter vaksinasjon betyr tidsmessig sammenheng også årsakssammenheng? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Sykdom etter vaksinasjon betyr tidsmessig sammenheng også årsakssammenheng? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Alle vaksiner kan føre til uønskede hendelser Lokale reaksjoner Systemiske reaksjoner

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Nasjonalt folkehelseinstitutt. Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO. Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn

Nasjonalt folkehelseinstitutt. Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO. Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn v4-29.07.2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 15/4984-7 Saksbehandler: Karin Stubberud Stey Dato: 02.11.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av

Detaljer

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet Berit Sofie Wiklund Seniorrådgiver, Cand. Pharm Folkehelseinstituttet, Div. for smittevern, Avd. for vaksine Smitteverndagene

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer

Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer John- Arne Rø9ngen DM Arena 10.09.2015 Vaksinasjonsprogram gjennom livet Hvorfor vaksinasjonsprogram? BeskyHe enkelindividet

Detaljer

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter)

Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) Helse- og omsorgsdepartementet Strategi Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) Innledning WHOs visjon for hepatittområdet er: «En verden der det ikke skjer smitte av hepatitt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.

Detaljer

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi?

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn dør fortsatt av infeksjoner 7.6 mill. barn døde før 5 års alder i 2010. 64 % døde av infeksjoner

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom

Detaljer

Influensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten

Influensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten Influensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksinasjon og immunologi Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Smittevernseminar,

Detaljer

Trendrapport vaksiner 2012

Trendrapport vaksiner 2012 2012 Trendrapport vaksiner 2012 Viktige spørsmål og utviklingstrekk knyttet til vaksiner og vaksinasjonsprogrammer Hanne Nøkleby Trendrapport vaksiner 2012 Viktige spørsmål og utviklingstrekk knyttet

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Bokmål Om vaksiner Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Når man har

Detaljer

Poliovaksinering. Utvidet anbefaling 2014. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Poliovaksinering. Utvidet anbefaling 2014. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Poliovaksinering Utvidet anbefaling 2014 Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1939 1941 1943 1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961

Detaljer

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende

Detaljer

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling

Detaljer