Hvilken betydning har elev lærer-relasjon for elevenes trivsel i en ungdomsskole?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvilken betydning har elev lærer-relasjon for elevenes trivsel i en ungdomsskole?"

Transkript

1 Hvilken betydning har elev lærer-relasjon for elevenes trivsel i en ungdomsskole? En empirisk undersøkelse Gro Breili Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt for spesialpedagogikk, Det Utdanningsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2007

2 SAMMENDRAG Bakgrunn, tema og formål: Min masteroppgave retter søkelys på hvilken betydning elev-lærer-relasjon har for elevenes trivsel i en ungdomsskole. Media viser til nyere forskning som indikerer at ungdom har dårlig holdning til skolearbeid, og at lav motivasjon ofte fører til mye uro i timene, og vanskeliggjør det pedagogiske arbeidet. Jeg opplever det slik at læreren ofte blir syndebukk for denne kritikken. Skolen har i dag et større innslag i de unges liv, og ungdommen har en annen livssituasjon enn for noen få ti-år siden. Med dette som bakgrunn mener jeg oppgaven er høyst relevant og tidsaktuell. Tradisjonelt har forskningskunnskap om barn og ungdom fremkommet uten at de selv har vært aktive deltakere i forskningsprosessen. Barn og ungdom har i liten grad vært brukt som informanter. Nyere forskning viser at informasjon hentet fra ungdommen selv, i liten grad samsvarer med informasjon fra sekundærkilder. Jeg har valgt å gå direkte til primærkilden, ungdommen selv. Ved å sette ungdommen i sentrum for mitt forskningsprosjekt, vil jeg synliggjøre ungdommens kompetanse til å fortelle om egne hendelser og opplevelser på skolen og i klasserommet. Formålet med min masteroppgave er, på bakgrunn av overnevnte å fokusere på hva som skal til for at elevene trives på skolen. Jeg vil se på hvem som bestemmer det som skjer på skolen og i klasserommet. Jeg vil også fokusere på hva som skal til for at elevene skal føle seg trygge på skolen og om elevene får ros og anerkjennelse fra lærerne. Problemstilling: Masteroppgaven besvarer følgende problemstilling: Hvilken betydning har elev lærer-relasjon for elevenes trivsel i en ungdomsskole? Teori og empiri: For å skape innsikt og forståelse bygger det teoretiske fundamentet i min oppgave på nyere forskning på relasjon elev lærer. Jeg knytter funnene opp mot trivsel, makt, omsorg og ros. I tillegg ser jeg på trivsel knyttet til læring og daglig fysisk aktivitet, og om trivselsbegrepet har fokus i Kunnskapsløftet.

3 Metode: Ut i fra problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ forskningsmetode. Jeg forsøker å få svar på problemstillingen gjennom skriftlige elevbesvarelser og to kvalitative intervjuer. Ved bruk av elevbesvarelser har jeg valgt et fullt strukturert intervju som verktøy. Når det gjelder de to muntlige kvalitative intervjuene har jeg valgt et semistrukturert intervju (Robson, 2002). Jeg har benyttet informanter fra ett trinn på en ungdomsskole. I følge Andersen (1997) er dette et kasuistisk forskningsstudie. Resultater: Funnene i min forskning bekrefter at de fleste elevene trives på skolen. Informantene vektlegger at det er viktig med faglig flinke lærere, blide, positive, engasjerte og hyggelige lærere. Spesielt blir praktisk, estetiske fag som kunst og håndverk og kroppsøving nevnt som trivselsfag. Midttimene med daglig frivillig fysisk aktivitet har blitt en suksess, og en viktig trivelsfaktor. Elevene deltar, og gir positive tilbakemeldinger om at de føler seg mer opplagt, det er morsomt og de har fått flere venner. Ingen sier noe om relasjonen til lærerne i denne sammenheng. Mange informanter ønsker større innflytelse på flere områder. De vil ha mindre tavleundervisning og enetale fra lærerens side. Noen informanter sier de har bedre kontakt med enkelte lærere. Resultatene av denne undersøkelsen viser at det er sammenheng mellom elevenes trivsel og de personlige egenskapene og de kvaliteter læreren innehar. I hovedsak er dette kvaliteter som vennlighet, systematikk og engasjement. De aller fleste informantene tror lærerne liker dem. De sier at de merker dette når de er på konferansetime og i elevsamtale. De får ros og positive tilbakemeldinger, spesielt på faglige prestasjoner. Flere informanter ønsker flere elevsamtaler. De fleste mener gutter og jenter får omtrent like mye ros. Jeg leser informantenes utsagn som at de trives sammen med lærere som setter pris på dem, gir dem innflytelse på egen hverdag og viser at de liker dem.

4 FORORD Prosessen med å skrive masteroppgave har vært spennende, lærerik og krevende, både faglig og personlig. Det er mange som fortjener en takk i forbindelse med forskningsprosjektet. For det første vil jeg takke hver enkelt ungdom som har bidratt til at jeg har fått økt innsikt i, og ny kunnskap om deres skolehverdag. Alle informantene har vært positive og bidratt med sine erfaringer, tanker, følelser og holdninger. Jeg vil også takke for oppmuntring, støtte og tålmodighet fra familie og venner. En stor takk går til min veileder Bjørn Damsgaard, han har vært konstruktiv, grundig og motiverende. Hole, mai 2007 Gro Breili

5 Innhold 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA KORT OM EGEN UNDERSØKELSE Formål Problemstilling DISPOSISJON FOR RESTEN AV OPPGAVEN TEORI OG FORSKNING RELASJON TRIVSEL Læring Fysisk aktivitet HVA SIER KUNNSKAPSLØFTET OM TRIVSEL? MAKT OMSORG ROS VITENSKAPSTEORETISK OG METODISK TILNÆRMING FORSKNINGSTILNÆRMING OG VALG AV METODE UTVALG Endelig utvalg INTERVJU SOM INSTRUMENT INTERVJUPROSESSEN Utarbeidelse av intervjuguide...47

6 3.4.2 Gjennomføring av intervjuene og elevbesvarelsene BEARBEIDING OG ANALYSE AV DATAMATERIALET VALIDITET, GENERALISERING OG RELIABILITET ETISKE REFLEKSJONER RESULTATER OG DRØFTING AV FUNN RELASJON ELEV LÆRER, TRIVSEL Relasjon elev lærer, ulike fag Midttime og fysisk aktivitet RELASJON ELEV LÆRER, MAKT RELASJON ELEV LÆRER, OMSORG RELASJON ELEV LÆRER, ROS AVSLUTTENDE REFLEKSJONER OG TANKER OM FREMTIDEN KILDELISTE OVERSIKT OVER VEDLEGG... 82

7 7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for valg av tema Gjennom media har det i den seinere tid vært spesiell fokus på faglig nivå og elevprestasjoner i den norske skole. Mange mener de norske elevene presterer lite og oppnår dårlige faglige resultater. Det henvises i media til resultater av PISA undersøkelsen (PISA, Programme for International Student Assessment). PISA er en internasjonal undersøkelse i regi av OECD som har til oppgave å måle 15-åringers kunnskaper og ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag. Hovedfokus i år 2000 var på leseforståelse. Rapporten bygger på et omfattende forskningsmateriale fra 32 land, og fra Norge deltok over 4000 elever fra 180 skoler. Elevene og skolene som var med i undersøkelsen var trukket ut ved tilfeldig utvalg. Målet for OECD-prosjektet er å finne ut mer om hvor godt skolene forbereder elevene på fremtidens utfordringer. Institutt for prosjektgjennomføringen og de nasjonale analysene, lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo har hatt ansvaret for de nasjonale undersøkelsene (Kjærnslie m.fl. 2004). Leseforståelsen blant norske elever ligger om lag på gjennomsnittet i OECD-landene. Det er oppsiktsvekkende at norske elever er blant dem som har minst positiv holdning til lesing, dette gjelder spesielt guttene. Det er særlig foruroligende at det er så stor spredning i leseforståelse blant norske elever. Mange norske elever har negative holdninger til skolearbeid. Lav motivasjon fører til mye uro i timene og vanskeliggjør det pedagogiske arbeidet i klassene. I matematikk og naturfag skårer norske 15-åringer nær gjennomsnittet i OECD-landene. Norge blir sammenlignet med Finland, og igjen skårer Finland langt bedre enn Norge og de andre nordiske landene (Grønlie Straumheim 2004).

8 8 Jeg opplever det slik at læreren ofte blir syndebukk for det som oppfattes som kritikkverdig i denne sammenheng. Regjeringen har nå gått inn for et kunnskapsløft, og er i ferd med å innføre nye lærerplaner på alle trinn i både grunnskole og den videregående skole. Kunnskapsløftet begynte med arbeidet i Kvalitetsutvalget da Trond Giske (Ap) var utdanningsminister. Senere tok Kristin Clemet (H) over. I følge Kunnskapsminister Øystein Djupedal er det stor tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformen (Ruud 2006). Skolen har i dag et større innslag i de unges liv, og ungdommen har en annen livssituasjon utenfor skolen enn for noen få ti-år siden. Medie- og informasjonsmangfoldet i dagens samfunn gir barn og ungdom en rekke muligheter til læring, lek, forlystelse og kunnskapsutvikling. Barn og unge har høy kompetanse i bruk av ulike informasjons- og kommunikasjonsverktøy (IKT), og barn og unge bruker mye tid på medier. TV er fremdeles det mediet som tar opp mestparten av tiden utenfor skolen til barn og ungdom, men bruken av PC, Internett og datspill er også meget omfattende, og i rask vekst. Ungdomskulturen gjennom internet og dataspill er blitt en motkultur hvor det er vanskelig for lærere å bryte gjennom. Lærernes rolle som inspirator er krevende fordi skolen hele tiden preges av et ytre press. Dette betyr at foreldrenes rolle svekket. Begge foreldrene jobber og hjemmet er ofte redusert til en transportsentral, sier Gudmund Hernes på Utdanningsforbundets landsmøte høsten 2006 (Skjelbred 2006). Denne endringen i samfunnet har bidratt til at noe av oppdragerrollen og trening på sosial fungering har blitt overført til skolen. Dette får igjen konsekvenser for relasjon elev lærer. Med dette som bakgrunn mener jeg relasjonen elev lærer i ungdomsskolen er meget relevant for alt arbeidet i skolen og at jobbing med sosial fungering må ligge til grunn for arbeidet med faglige prestasjoner. I tillegg til å ha et tett samarbeid med foreldre har jeg gjennom mange år brukt fysisk aktivitet og friluftsliv for å fremme gode relasjoner mellom elevene og relasjon elev lærer. Dette er et felt jeg selv liker veldig godt og innehar kompetanse innenfor.

9 9 Ungdomsskolen jeg arbeider på har denne høsten endret noe på timeplanen. Skoledagen er noe utvidet, og det er kuttet ut noen korte friminutt. Denne endringen har resultert i en midttime. Denne midttimen skal brukes til daglig fysisk aktivitet. Aktivitetene er frivillig. Det er et tilbud til både elever og lærere. Aktivitetene spenner fra gåtur, sykkeltur, ballspill til aerobic, dans og lek. Jeg viser for øvrig til vedlagte plan over skolens aktiviteter (VEDLEGG A). Målet med aktiviteten er selvfølgelig å få flest mulig fysisk aktive. Som ukentlig aktiv i de ulike aktiviteten ser jeg at det også kan ligge en positiv gevinst i forhold til relasjon elev lærer. I mitt kasuistiske studie vil det være spennende å se på om denne daglige fysiske aktiviteten har bidratt til større trivsel. Det er også interessant å se om det har bidratt positivt i relasjon elev lærer. Arbeidet med relasjon elev elev, relasjon hjem - skole og relasjon elev - lærer er viktig. Jeg mener bestemt det kontinuerlig må jobbes med dette. Mitt arbeid skal fokusere på relasjon elev lærer. Kunnskapsminister Øystein Djupedal poengterer i bladet Utdanning at Norge mangler forskning på det som skjer i interaksjon elev og lærer, og at vi har behov for mer klasseromsforskning (Ruud 2006). De siste årene har det vært gjennomført en trivselsundersøkelse på den ungdomsskolen jeg jobber. Denne er jeg imidlertid så heldig å ha tilgang til (VEDLEGG B). Elevene på ungdomsskolen gjennomfører undersøkelsen tre ganger, det vil si i 8., 9. og 10. klasse. Trivselsundersøkelsen gjennomføres i desember hvert år og tar temperaturen på skolemiljø, følger utviklingen over tid og ser om elevenes beskrivelser stemmer overens med lærernes. Et vanlig utgangspunkt for dagens trivselsundersøkelse er å fokusere på et trygt skolemiljø. Et trygt skolemiljø vil si et miljø fritt for mobbing, plaging og erting. Resultatene fra trivselsundersøkelsen forteller at skolen er opptatt av elevenes ve og vel. Spørsmålene i undersøkelsen (VEDLEGG B) setter søkelys på elevenes egen

10 10 opplevelse av sin hverdag. Det betyr at spørsmålene er rettet mot generell trivsel, omfanget av mobbing, elevenes opplevelse av trygghet og forhold til venner. Undersøkelsen er omfattende. Jeg er imidlertid overrasket over at undersøkelsen mangler fokus på elev lærer - relasjon. Blant mange spørsmål med hovedtyngden på trygghet og mobbing, finner jeg to spørsmål som direkte omhandler elev lærer - relasjon. Spørsmålene som omhandler elev lærer - relasjon blir i spørreundersøkelsen presentert slik: a) Har noen av lærerne mobbet, f.eks. vært spydig eller på annen måte plaget deg? Ja Nei b) Hvis ja, - på hvilken måte? Har du dette skoleåret sett at lærere har mobbet, f.eks. vært spydig, oversett eller på annen måte plaget andre elever? Ja Nei b) Hvis ja, - på hvilken måte? Jeg ser det som en mangel at en trivselsundersøkelse i hovedsak omhandler spørsmål knyttet til elev elev relasjon. Mitt utgangspunkt er at forholdet mellom elever og lærere på en eller annen måte har stor betydning for elevenes trivsel i det daglige på skolen, og at det vil påvirke læringsmiljøet til elevene. En av grunnene til at trivselsundersøkelsen mangler slike spørsmål kan være at lærerne opplever dette for nært. En annen grunn kan være at skolen de siste årene har vært opptatt av mobbing. Og i denne mobbingen blir det i hovedsak fokusert på at

11 11 elever mobber elever. Med dette som bakgrunn skal jeg i denne oppgaven finne ut mer om relasjon elev lærer. Det er også interessant å se på forskjeller på gutters og jenters oppfatning av elev lærer relasjon. Gjennom egen praksis ser jeg at guttene ofte får mye oppmerksomhet. I relasjon elev lærer vinner ofte guttene i forhold til den tiden de får av oppmerksomhet. Jeg ser også at guttene ofte er opptatt av konkurranse og jentene mest opptatt av å bygge relasjoner. Forskjellen på gutter og jenters oppfatning blir ikke vektlagt i min oppgave. Jeg vil få tak i hvordan elevene selv, uansett kjønn, mener de trives på skolen. Deretter vil jeg finne ut hva trivsel innebærer for elevene, og hvilken betydning samspillet mellom elev og lærer har fra elevenes side. Det er lærerne og måten de møter elevene på som vil være i fokus i denne oppgaven. Hele tiden setter jeg søkelyset på hvordan lærerne møter elevene, sett med elevenes øyne, altså med elevperspektivet. Det er begrepet trivsel som er det sentrale, og ikke læring eller læringsmiljø i denne oppgaven. Relasjon er et kjernebegrep i min oppgave. Jeg vil ta tak i hva relasjonen mellom elev lærer bærer preg av. Jeg vil se på relasjonen fra informantenes øyne. Jeg tenker meg at relasjonen bærer preg av trygghet eller utrygghet, nærhet eller avstand, strenge regler/normer eller likegyldighet med mer. Gjennom elevenes svar vil begrepene konkretiseres.

12 Kort om egen undersøkelse Formål Formålet mitt i denne oppgaven blir å belyse elevenes egen erfaring og oppfatning av relasjon elev lærer. Jeg vil se på elevenes egen oppfatning av begrepet trivsel og hvordan de synes skolen og læreren takler begrepene makt, omsorg og ros. Gjennom denne oppgaven håper jeg å kunne få mer kunnskap om hva jeg som lærer, og hva skolen konkret skal fokusere på og jobbe med, for å få en positiv relasjon til elevene. Resultatet av denne undersøkelsen håper jeg kan bli brukt for å videreutvikle og tilrettelegge et positivt læringsmiljø og bygge positive relasjoner mellom elever og lærere på mange ungdomsskoler Problemstilling Gjennom skriftlige elevbesvarelser og to kvalitative intervjuer søker jeg å besvare følgende problemstilling: Hvilken betydning har elev lærer- relasjon for elevenes trivsel i en ungdomsskole? Følgende underspørsmål er valgt for å utdype problemstillingen: Hva skal til for at elevene trives på skolen? Hvem bestemmer det som skjer på skolen og i klasserommet? Hva skal til for at elevene føler seg trygge på skolen? Får elevene ros og anerkjennelse fra lærerne?

13 13 Jeg velger å bruke elever som informanter. Gjennom uformelt samarbeid og teamsamarbeid mellom lærere i skolen er det oftest lærerne selv som mener hva som er viktig i relasjon elev lærer. Jeg erfarer gjennomgående at vi er for lite flinke til å dra med elevene på beslutninger og aktiviteter. Dette betyr at informasjonen avgrenses i den forstand at den kommer fra elevene selv. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming i oppgaven, da jeg ønsker å gå i dybden av utfordringen relasjonen elev lærer i en ungdomsskole. Jeg bruker elever fra en ungdomsskole som informanter. Trinnet jeg bruker som informanter består av 90 elever. De elevene som er på skolen den dagen undersøkelsen gjennomføres besvarer spørsmålene, det vil si elevbesvarelsene. En skole og et trinn er klart en avgrenset og noe snever informantgruppe.

14 Disposisjon for resten av oppgaven Denne innledningen gir en presentasjon av videre oppbygning av oppgaven: Kapittel 1: Her gis en kort presentasjon av oppgavens ulike deler. Kapittel 2: Dette kapitlet omhandler oppgavens teoretiske referanseramme. Her utdyper jeg problemfeltet og velger ut sentrale begrep. De utvalgte sentrale begrepene presenteres og knyttes til teori og forskning. Her har jeg valgt begrepene relasjon, læring, trivsel, makt, omsorg og ros. Jeg vil også se på fysisk aktivitet og hva Kunnskapsløftet sier om trivsel og læringsmiljø. Kapittel 3: Med utgangspunkt i problemstillingen blir det viktig for meg å jobbe fram en vitenskapelig undersøkelsesmetode som gir meg svar på de spørsmålene jeg har. Jeg vil derfor fokusere på metode og vitenskapsteori. Jeg vil derfor utdype valg av forskningsmetode med vekt på utvalgskriterier og generelt bruk av elever som informanter. I tillegg presenterer jeg også noen refleksjoner omkring utarbeidelse av intervjuguide og gjennomføringen av elevoppgavene og de kvalitative intervjuene. I dette kapitlet vil jeg også komme med refleksjoner rundt validitet, reliabilitet og metodisk tilnærming. De etiske refleksjonene presenteres også i dette kapitlet. Her drøfter jeg ulike etiske aspekter ved elevbesvarelser og bruk av ungdomsskoleelever som informanter. I tillegg blir det her drøftet validitets- og reliabilitetsspørsmål. Kapittel 4: I dette kapitlet analyserer og presenterer jeg datamaterialet. Dette inkluderer fremgangsmåten ved analyseprosessen, presentasjon av datamaterialet, elevbesvarelsene og de kvalitative intervjuene. I tillegg tolker og drøfter jeg funnene opp mot relevant teori. Kapittel 5: I dette kapitlet er det viktig for meg å få fram en konklusjon og hvilke konsekvenser denne konklusjonen får for relasjon elev lærer på ungdomsskolen. Til slutt vil jeg komme med noen refleksjoner over resultatene samt tanker for fremtiden.

15 15 I tillegg til teoridelen i kapittel 2 finner jeg det hensiktsmessig å definere sentrale begrep underveis i oppgaven. Dette gjør det mulig å drøfte begrepene inngående i naturlig kontekst.

16 16 2. Teori og forskning I dette kapitlet redegjør jeg for den teori og forskning jeg mener er viktig i relasjon elev lærer, og har valgt å ta for meg følgende teoretiske områder: Relasjon, trivsel, makt, omsorg og ros. Under kapitlet trivsel har jeg også valgt å si noe om læring og fysisk aktivitet. Undersøkelsesskolen har innført daglig fysisk aktivitet i midttimen. Det er derfor naturlig for meg å si noe teoretisk om fysisk aktivitet i forhold til trivsel. Jeg har også valgt å se på hvilke syn Kunnskapsløftet har på trivsel og læringsmiljø. 2.1 Relasjon Gjennom informantenes øyne vil jeg forsøke å få tak i hva relasjonen mellom elevene og lærerne bærer preg av. Denne relasjonen kan bære preg av trygghet eller utrygghet, strenge regler eller likegyldighet ovenfor regler, nærhet eller avstand. Jeg vil forsøke å finne ulike innfallsvinkler til hva en relasjon mellom elev og lærer kan innebære. Kvaliteten på relasjonen mellom voksne og unge ser ut til å være helt avgjørende for all samhandling. På skolen blir elevene motivert av lærere som respekterer dem, og som legger vekt på å ha et positivt forhold til dem (Sørlie og Nordahl 1998). Den sterke betydningen av relasjoner mellom voksne og unge kan forstås som et uttrykk for at relasjoner til nære andre er et fundamentalt menneskelig behov (Heggen m.fl., 2003). I følge Nordahl er relasjon en slags innstilling til eller oppfatning du har av andre mennesker. I dette ligger implesitt også hva andre mennesker betyr for deg (Nordahl 2005). Relasjonene vil være påvirket av hvilke oppfatninger andre har av deg, og hvordan de forholder seg til deg. Relasjoner blir bygget på og utvikles i interaksjon med andre mennesker. Jeg oppfatter det slik at kjernene i en god relasjon handler om å være et godt menneske, og kunne kommunisere og samhandle med andre som likeverdige partnere.

17 17 Jeg er opptatt av hvilken betydning elev lærer- relasjon har for elevenes trivsel. En relasjon som bidrar til trivsel er en relasjon som bidrar til trygghet, glede, selvstendighet og positiv selvoppfatning hos hver enkelt elev. Selvreflektivitet er et sentralt begrep i Schibbye sin teori. Hun utdyper selvrefleksjon slik: selvrefleksjon dreier seg om den spesifikt menneskelige egenskap: å forholde seg til seg selv, til å være sitt eget objekt, til å kunne observere seg selv, stille seg utenfor seg selv og betrakte seg selv (Schibbye 2001:164). Jeg tenker meg at elever som har en god relasjon til seg selv og andre vil trives. Ut i fra dette tenker jeg meg at elevene i ungdomsskolen trives, når de verdsetter seg selv, det vil si opplever positiv selvrefleksjon. Slik jeg forstår det er elevene avhengig av andres bekreftelse for å oppnå selvaktelse, eller føle trygghet og glede (Bae 1996). Synet vi har på oss selv, har derfor å gjøre med hvordan vi blir møtt av andre. I denne delen av oppgaven har jeg valgt å forholde meg til begrepene relasjonell makt (Germeten 2002) og relasjonell omsorg (Noddings 1997) samt en relasjon preget av ros. Dette er begreper som ligger til grunn for drøfting av relasjon elev lærer. Dette er relevant nettopp fordi det har skjedd mye i skolen de siste tiårene, blant annet i synet på relasjon elev lærer. Med relasjon mener jeg her hvilken innstilling du har til andre og hva andre betyr for deg. Med bakgrunn i forskningsmessige tilnærminger peker Nordahl på hva som defineres som vesentlige faktorer i læringsmiljøet knyttet til relasjon elev lærer: Relasjoner mellom elev og lærer. Med dette menes det sosiale forholdet som eksisterer mellom elev og lærer. Normer og regler i skolen innebærer de regler som blir anvendt i skolen, og som faktisk betyr noe for elevenes utvikling. Klasse/ gruppeledelse er den ledelse som den enkelte lærer utøver i møte med grupper av elever. Engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats (Nordahl 2005:44 og 45). Nordahl peker videre på at elevenes opplevelse av disse faktorene har en relativt sterk sammenheng med den atferd og de læringsresultater elevene oppnår i skolen. Det

18 18 betyr i praksis at elevene viser mindre problematferd og et sterkere engasjement i skolefaglige aktiviteter når de har et godt forhold til læreren sin. Gjennom skole og fritidsaktiviteter er det lett å se at voksne kan møte barn og ungdom på en slik måte at de føler seg vel, liker seg og blir trygge, eller på en slik måte at de føler seg utrygge. Dette betyr at en god kvalitet på relasjonen mellom elev lærer bidrar til at elevene trives. Eleven og læreren befinner seg i et asymmetrisk forhold til hverandre. Læreren er overordnet elevene når det gjelder læring og tilrettelegging. Læreren har en rolle der de både har plikt til og rett til å ta ansvar for både faglig og sosial læring i skolen. En forutsetning for å fungere godt som lærer er at denne asymmetrien ikke forveksles med å utøve autoritær makt (Damsgaard 2003). Det er viktig at relasjonen mellom lærer og elev i praksis preges av likeverd og respekt. I skolen blir elevene motivert av lærere som respekterer dem, og legger vekt på å ha et positivt forhold (Sørlie og Nordahl 1998). Kjernen i en god relasjon handler altså om å være et godt menneske, kunne kommunisere og samhandle i tillegg til å være raus. Ikke raus med penger og gaver, men raus med å akseptere at alle er forskjellige, med ulike ønsker og behov. Begrepet signifikant andre brukes for å vise hvordan sosialiseringen foregår, og hvor viktig de rundt oss er. Signifikant andre viser at noen er spesielt viktig for vår læring og utvikling. I denne sammenheng kan signifikant andre forstås som personer elevene har nær relasjon til, det kan være både jevnaldrende barn og ungdom og voksne (Nordahl 2005). Mange lærere vektlegger å bli kjent med sine elever. Dette er ingen lett oppgave. Gruppestørrelsen består ofte av elever (Ogden 2004). Ogden peker samtidig på at elev lærer relasjon ikke bare er et spørsmål om hvor mye kontakt man har, men også kvaliteten av den. En lærer som behandler elevene høflig og oppmerksomt og som i tillegg unngår nedlatende og ironisk tiltale oppleves av de fleste elever som positiv.

19 19 Det er sannsynligvis vanskelig å gi noen beskrivelse av bestemte teknikker for hvordan vi etablerer en god relasjon med et annet menneske. Det vil allikevel være målet gjennom min oppgave å peke på enkelte sentrale forhold og prinsipper som vi voksne og lærere kan bruke i møte med barn og ungdom. 2.2 Trivsel I norsk synonymordbok av 1964 finner jeg følgende synonymer til ordet trivsel, behag, fremgang, vel, lyst, tilfredshet, velbefinnende, velbehag, medgang, oppsving, resultat og suksess" (Gundersen 1964). Alle disse ordene er positivt ladet og fokuserer på gode følelser. I denne synonymordboken ser jeg at trivsel forbindes med vekst. Ordet vekst forbinder jeg med mestring i skolesammenheng. I skolen er det ønskelig og viktig med en elev lærer relasjon som bidrar til at elevene mestrer og føler fremgang. Mestring har nær forbindelse med elevenes selvoppfatning (Lauvland 1989). I forlengelse av dette er det naturlig å tenke seg at en positiv selvoppfatning har innvirkning på elevenes trivsel. I følge min erfaring har relasjonen mellom elev og lærer stor betydning for elevens trivsel eller mangel på trivsel, det vil si god eller dårlig trivsel. Det ser ikke ut som det er enkelt å finne utfyllende teori om begrepet trivsel. Dette til tross for den interessen begrepet har i forhold til elevers læring, arbeidsinnsats og økt produktivitet. At jeg ikke finner klare definisjoner på trivselsbegrepet kan blant annet forklares med at det er elevene selv som sitter med fasiten. Oxford Reseasch s rapport fra den landsomfattende Elevundersøkelsen i 2006 ser på begrepet trivsel som et flerdimensjonalt begrep hvor de skiller mellom faglig og sosial trivsel:

20 20 Med sosial trivsel menes i skolesammenheng at det sosiale samværet mellom elevene er trygt og godt. At elevene har glede av samvær, føler seg trygge i den sosiale konteksten, at de føler de har venner blant medelevene og at de føler seg verdsatt. Dette fører til at de ser fram til sosiale samvær i seg selv, uavhengig av hvilke aktivitet de er engasjert i. Denne sosiale trivselen antar vi derfor er relativt uavhengig av interessen for det faglige innholdet i skolen. Vi antar at det som fører fram til sosial trivsel, er at elevene føler seg sosialt inkludert. Med faglig trivsel mener vi interessen for de faglige aktiviteter og glede over å lære, mestre og få innsikt. Denne dimensjonen av trivsel må derfor sees som en betingelse for læring, dels fordi den fremmer innsats og dels fordi den fremmer konsentrasjon og gode læringsstrategier (Furre m.fl. 2006:68). Med dette som bakgrunn kan jeg ikke se at det er noe motsetning mellom trivsel og læring. Utdanningsdirektoratet presenterer gjennom skoleporten resultater etter den landsomfattende elevundersøkelsen. Denne presentasjonen viser til at flere forskningsmiljøer har analysert dataene fra undersøkelsen. Forskningsmiljøene det henvises til i elevundersøkelsen i 2006 er Oxford Research og Norges Teknisk Vitenskapelige Universitet. Høy grad av trivsel er avhengig av at skolens sosiale miljø er preget av vennskap, gjensidig tillit og respekt, åpenhet, sympati og empati (Furre m.fl. 2006) Forskningen fra elevundersøkelsen viser at elever som trives, sjelden eller aldri opplever mobbing. På skoler der elever trives, opplever de å bli sett, anerkjent, respektert og verdsatt. Resultatene indikerer at den sosiale trivselen er høyere enn den faglige. Dette gjelder både for 2005 og 2006 (Furre m.fl. 2006). Trivselen styrkes når elever og lærere samarbeider godt, og når samarbeidet mellom skole og hjem er godt. Det pekes på at trivselen ikke skal bli det eneste målet, siden det finnes skoler der elevene trives kjempegodt, men ikke er spesielt interessert i å lære (Furre m.fl. 2006). Elever som synes de har motiverte lærere, trives bedre på skolen enn elever som synes de har lærere som er lite motiverte. Undersøkelsen sier videre at lærere som

21 21 oppleves som motiverende av elevene, har en tendens til selv å oppleve sin ledelse som støttende, klar og tydelig (Furre m.fl. 2006). Jeg oppfatter det slik at det er en klar sammenheng mellom motiverende lærere og arbeidsmiljøet på skolen. Det er videre en klar sammenheng mellom lærernes vurdering av arbeidsmiljøet ved skolen og hvordan de vurderer ledelsen. På skoler hvor lærerne vurderer ledelsen positivt, vurderer de også arbeidsmiljøet som positivt. Der ledelsen arbeider aktivt med en systematisk evaluering av arbeidet på skolen, vurderes arbeidsmiljøet også mer positivt. Lærerne som synes ledelsen er aktive i forhold til gjennomføring av en systematisk evaluering av arbeidet på skolen, mener også i større grad at arbeidsbelastningen er mindre, at man har større mulighet for faglig utvikling og bedre muligheter for å tilrettelegge sitt eget arbeid (Dahl m.fl. 2004). Faglig utvikling og bedre mulighet for tilrettelegging av arbeidet vil komme elevene til nytte og øke trivsel både for elever og lærere. Den aktive, handelkraftige og utviklingsorienterte lederen, som i tillegg benytter seg av systematiske grep for å evaluere hva skolen foretar seg, og som samtidig lærerne har tiltro til og kan henvende seg til, er den lederen lærerne vil ha. Det er under en slik leder at arbeidsmiljøet er best og fleksibiliteten er størst for lærerne. I teorien er det en slik leder en lærende organisasjon vil ha. Det er en utviklende, systematisk og samhandlende leder som forholder seg til skolens praksis. Det er interessant at denne lederen på ingen måte står i konflikt med lærernes ønske om å forme sitt eget arbeid og utvikle individuelle og faglige ferdigheter (Dahl m.fl. 2004). Trivselsbegrepet har vært mye benyttet i sammenheng med målsettinger for skolen. Det har ikke vært vanlig å spørre elevene hva de legger i trivselsbegrepet. Er det slik at trivsel i skolen alltid brukes som et middel om å oppnå læring? Jeg oppfatter at trivselsbegrepet i skolen alltid er knyttet opp mot det å lære noe, det å bli noe, eller en faglig utvikling for fremtiden. Det kan spørres om dette faktisk kan gå på bekostning av at elevene trives på skolen. Bae bruker begrepet reduksjonistisk perspektiv på trivsel (Bae 1996). Dette innebærer at skolen kun betrakter trivsel som et middel i lærings- og utviklingsprosesser. I denne prosessen er det muligens ikke rom for at

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Føringer for innhold i SFO

Føringer for innhold i SFO Føringer for innhold i SFO ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Stavanger kommune Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 "Fokusområdene i Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 er: 1. Sosial kompetanse gjennom

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

«Glød og go fot Hele dagen!»

«Glød og go fot Hele dagen!» «Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER Opprop I generasjoner har skolen undervist om elevenes kroppslige helse. Fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen. Formålet

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole Pedagogisk plattform for Romolslia skole Ved Romolslia skole settes læring i høysetet. Vi er opptatt av å skape et trygt og stimulerende skolemiljø som fremmer lærelyst og kreativ tenking. Vi tror på den

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Sammen om positiv lek og læring

Sammen om positiv lek og læring Sammen om positiv lek og læring Opplæringsloven 13-7. Skolefritidsordninga, fastslår at «Kommunen skal ha et eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Fredheim skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 123 2013 121 2014 117 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer