Hvilken betydning har elev lærer-relasjon for elevenes trivsel i en ungdomsskole?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvilken betydning har elev lærer-relasjon for elevenes trivsel i en ungdomsskole?"

Transkript

1 Hvilken betydning har elev lærer-relasjon for elevenes trivsel i en ungdomsskole? En empirisk undersøkelse Gro Breili Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt for spesialpedagogikk, Det Utdanningsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2007

2 SAMMENDRAG Bakgrunn, tema og formål: Min masteroppgave retter søkelys på hvilken betydning elev-lærer-relasjon har for elevenes trivsel i en ungdomsskole. Media viser til nyere forskning som indikerer at ungdom har dårlig holdning til skolearbeid, og at lav motivasjon ofte fører til mye uro i timene, og vanskeliggjør det pedagogiske arbeidet. Jeg opplever det slik at læreren ofte blir syndebukk for denne kritikken. Skolen har i dag et større innslag i de unges liv, og ungdommen har en annen livssituasjon enn for noen få ti-år siden. Med dette som bakgrunn mener jeg oppgaven er høyst relevant og tidsaktuell. Tradisjonelt har forskningskunnskap om barn og ungdom fremkommet uten at de selv har vært aktive deltakere i forskningsprosessen. Barn og ungdom har i liten grad vært brukt som informanter. Nyere forskning viser at informasjon hentet fra ungdommen selv, i liten grad samsvarer med informasjon fra sekundærkilder. Jeg har valgt å gå direkte til primærkilden, ungdommen selv. Ved å sette ungdommen i sentrum for mitt forskningsprosjekt, vil jeg synliggjøre ungdommens kompetanse til å fortelle om egne hendelser og opplevelser på skolen og i klasserommet. Formålet med min masteroppgave er, på bakgrunn av overnevnte å fokusere på hva som skal til for at elevene trives på skolen. Jeg vil se på hvem som bestemmer det som skjer på skolen og i klasserommet. Jeg vil også fokusere på hva som skal til for at elevene skal føle seg trygge på skolen og om elevene får ros og anerkjennelse fra lærerne. Problemstilling: Masteroppgaven besvarer følgende problemstilling: Hvilken betydning har elev lærer-relasjon for elevenes trivsel i en ungdomsskole? Teori og empiri: For å skape innsikt og forståelse bygger det teoretiske fundamentet i min oppgave på nyere forskning på relasjon elev lærer. Jeg knytter funnene opp mot trivsel, makt, omsorg og ros. I tillegg ser jeg på trivsel knyttet til læring og daglig fysisk aktivitet, og om trivselsbegrepet har fokus i Kunnskapsløftet.

3 Metode: Ut i fra problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ forskningsmetode. Jeg forsøker å få svar på problemstillingen gjennom skriftlige elevbesvarelser og to kvalitative intervjuer. Ved bruk av elevbesvarelser har jeg valgt et fullt strukturert intervju som verktøy. Når det gjelder de to muntlige kvalitative intervjuene har jeg valgt et semistrukturert intervju (Robson, 2002). Jeg har benyttet informanter fra ett trinn på en ungdomsskole. I følge Andersen (1997) er dette et kasuistisk forskningsstudie. Resultater: Funnene i min forskning bekrefter at de fleste elevene trives på skolen. Informantene vektlegger at det er viktig med faglig flinke lærere, blide, positive, engasjerte og hyggelige lærere. Spesielt blir praktisk, estetiske fag som kunst og håndverk og kroppsøving nevnt som trivselsfag. Midttimene med daglig frivillig fysisk aktivitet har blitt en suksess, og en viktig trivelsfaktor. Elevene deltar, og gir positive tilbakemeldinger om at de føler seg mer opplagt, det er morsomt og de har fått flere venner. Ingen sier noe om relasjonen til lærerne i denne sammenheng. Mange informanter ønsker større innflytelse på flere områder. De vil ha mindre tavleundervisning og enetale fra lærerens side. Noen informanter sier de har bedre kontakt med enkelte lærere. Resultatene av denne undersøkelsen viser at det er sammenheng mellom elevenes trivsel og de personlige egenskapene og de kvaliteter læreren innehar. I hovedsak er dette kvaliteter som vennlighet, systematikk og engasjement. De aller fleste informantene tror lærerne liker dem. De sier at de merker dette når de er på konferansetime og i elevsamtale. De får ros og positive tilbakemeldinger, spesielt på faglige prestasjoner. Flere informanter ønsker flere elevsamtaler. De fleste mener gutter og jenter får omtrent like mye ros. Jeg leser informantenes utsagn som at de trives sammen med lærere som setter pris på dem, gir dem innflytelse på egen hverdag og viser at de liker dem.

4 FORORD Prosessen med å skrive masteroppgave har vært spennende, lærerik og krevende, både faglig og personlig. Det er mange som fortjener en takk i forbindelse med forskningsprosjektet. For det første vil jeg takke hver enkelt ungdom som har bidratt til at jeg har fått økt innsikt i, og ny kunnskap om deres skolehverdag. Alle informantene har vært positive og bidratt med sine erfaringer, tanker, følelser og holdninger. Jeg vil også takke for oppmuntring, støtte og tålmodighet fra familie og venner. En stor takk går til min veileder Bjørn Damsgaard, han har vært konstruktiv, grundig og motiverende. Hole, mai 2007 Gro Breili

5 Innhold 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA KORT OM EGEN UNDERSØKELSE Formål Problemstilling DISPOSISJON FOR RESTEN AV OPPGAVEN TEORI OG FORSKNING RELASJON TRIVSEL Læring Fysisk aktivitet HVA SIER KUNNSKAPSLØFTET OM TRIVSEL? MAKT OMSORG ROS VITENSKAPSTEORETISK OG METODISK TILNÆRMING FORSKNINGSTILNÆRMING OG VALG AV METODE UTVALG Endelig utvalg INTERVJU SOM INSTRUMENT INTERVJUPROSESSEN Utarbeidelse av intervjuguide...47

6 3.4.2 Gjennomføring av intervjuene og elevbesvarelsene BEARBEIDING OG ANALYSE AV DATAMATERIALET VALIDITET, GENERALISERING OG RELIABILITET ETISKE REFLEKSJONER RESULTATER OG DRØFTING AV FUNN RELASJON ELEV LÆRER, TRIVSEL Relasjon elev lærer, ulike fag Midttime og fysisk aktivitet RELASJON ELEV LÆRER, MAKT RELASJON ELEV LÆRER, OMSORG RELASJON ELEV LÆRER, ROS AVSLUTTENDE REFLEKSJONER OG TANKER OM FREMTIDEN KILDELISTE OVERSIKT OVER VEDLEGG... 82

7 7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for valg av tema Gjennom media har det i den seinere tid vært spesiell fokus på faglig nivå og elevprestasjoner i den norske skole. Mange mener de norske elevene presterer lite og oppnår dårlige faglige resultater. Det henvises i media til resultater av PISA undersøkelsen (PISA, Programme for International Student Assessment). PISA er en internasjonal undersøkelse i regi av OECD som har til oppgave å måle 15-åringers kunnskaper og ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag. Hovedfokus i år 2000 var på leseforståelse. Rapporten bygger på et omfattende forskningsmateriale fra 32 land, og fra Norge deltok over 4000 elever fra 180 skoler. Elevene og skolene som var med i undersøkelsen var trukket ut ved tilfeldig utvalg. Målet for OECD-prosjektet er å finne ut mer om hvor godt skolene forbereder elevene på fremtidens utfordringer. Institutt for prosjektgjennomføringen og de nasjonale analysene, lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo har hatt ansvaret for de nasjonale undersøkelsene (Kjærnslie m.fl. 2004). Leseforståelsen blant norske elever ligger om lag på gjennomsnittet i OECD-landene. Det er oppsiktsvekkende at norske elever er blant dem som har minst positiv holdning til lesing, dette gjelder spesielt guttene. Det er særlig foruroligende at det er så stor spredning i leseforståelse blant norske elever. Mange norske elever har negative holdninger til skolearbeid. Lav motivasjon fører til mye uro i timene og vanskeliggjør det pedagogiske arbeidet i klassene. I matematikk og naturfag skårer norske 15-åringer nær gjennomsnittet i OECD-landene. Norge blir sammenlignet med Finland, og igjen skårer Finland langt bedre enn Norge og de andre nordiske landene (Grønlie Straumheim 2004).

8 8 Jeg opplever det slik at læreren ofte blir syndebukk for det som oppfattes som kritikkverdig i denne sammenheng. Regjeringen har nå gått inn for et kunnskapsløft, og er i ferd med å innføre nye lærerplaner på alle trinn i både grunnskole og den videregående skole. Kunnskapsløftet begynte med arbeidet i Kvalitetsutvalget da Trond Giske (Ap) var utdanningsminister. Senere tok Kristin Clemet (H) over. I følge Kunnskapsminister Øystein Djupedal er det stor tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformen (Ruud 2006). Skolen har i dag et større innslag i de unges liv, og ungdommen har en annen livssituasjon utenfor skolen enn for noen få ti-år siden. Medie- og informasjonsmangfoldet i dagens samfunn gir barn og ungdom en rekke muligheter til læring, lek, forlystelse og kunnskapsutvikling. Barn og unge har høy kompetanse i bruk av ulike informasjons- og kommunikasjonsverktøy (IKT), og barn og unge bruker mye tid på medier. TV er fremdeles det mediet som tar opp mestparten av tiden utenfor skolen til barn og ungdom, men bruken av PC, Internett og datspill er også meget omfattende, og i rask vekst. Ungdomskulturen gjennom internet og dataspill er blitt en motkultur hvor det er vanskelig for lærere å bryte gjennom. Lærernes rolle som inspirator er krevende fordi skolen hele tiden preges av et ytre press. Dette betyr at foreldrenes rolle svekket. Begge foreldrene jobber og hjemmet er ofte redusert til en transportsentral, sier Gudmund Hernes på Utdanningsforbundets landsmøte høsten 2006 (Skjelbred 2006). Denne endringen i samfunnet har bidratt til at noe av oppdragerrollen og trening på sosial fungering har blitt overført til skolen. Dette får igjen konsekvenser for relasjon elev lærer. Med dette som bakgrunn mener jeg relasjonen elev lærer i ungdomsskolen er meget relevant for alt arbeidet i skolen og at jobbing med sosial fungering må ligge til grunn for arbeidet med faglige prestasjoner. I tillegg til å ha et tett samarbeid med foreldre har jeg gjennom mange år brukt fysisk aktivitet og friluftsliv for å fremme gode relasjoner mellom elevene og relasjon elev lærer. Dette er et felt jeg selv liker veldig godt og innehar kompetanse innenfor.

9 9 Ungdomsskolen jeg arbeider på har denne høsten endret noe på timeplanen. Skoledagen er noe utvidet, og det er kuttet ut noen korte friminutt. Denne endringen har resultert i en midttime. Denne midttimen skal brukes til daglig fysisk aktivitet. Aktivitetene er frivillig. Det er et tilbud til både elever og lærere. Aktivitetene spenner fra gåtur, sykkeltur, ballspill til aerobic, dans og lek. Jeg viser for øvrig til vedlagte plan over skolens aktiviteter (VEDLEGG A). Målet med aktiviteten er selvfølgelig å få flest mulig fysisk aktive. Som ukentlig aktiv i de ulike aktiviteten ser jeg at det også kan ligge en positiv gevinst i forhold til relasjon elev lærer. I mitt kasuistiske studie vil det være spennende å se på om denne daglige fysiske aktiviteten har bidratt til større trivsel. Det er også interessant å se om det har bidratt positivt i relasjon elev lærer. Arbeidet med relasjon elev elev, relasjon hjem - skole og relasjon elev - lærer er viktig. Jeg mener bestemt det kontinuerlig må jobbes med dette. Mitt arbeid skal fokusere på relasjon elev lærer. Kunnskapsminister Øystein Djupedal poengterer i bladet Utdanning at Norge mangler forskning på det som skjer i interaksjon elev og lærer, og at vi har behov for mer klasseromsforskning (Ruud 2006). De siste årene har det vært gjennomført en trivselsundersøkelse på den ungdomsskolen jeg jobber. Denne er jeg imidlertid så heldig å ha tilgang til (VEDLEGG B). Elevene på ungdomsskolen gjennomfører undersøkelsen tre ganger, det vil si i 8., 9. og 10. klasse. Trivselsundersøkelsen gjennomføres i desember hvert år og tar temperaturen på skolemiljø, følger utviklingen over tid og ser om elevenes beskrivelser stemmer overens med lærernes. Et vanlig utgangspunkt for dagens trivselsundersøkelse er å fokusere på et trygt skolemiljø. Et trygt skolemiljø vil si et miljø fritt for mobbing, plaging og erting. Resultatene fra trivselsundersøkelsen forteller at skolen er opptatt av elevenes ve og vel. Spørsmålene i undersøkelsen (VEDLEGG B) setter søkelys på elevenes egen

10 10 opplevelse av sin hverdag. Det betyr at spørsmålene er rettet mot generell trivsel, omfanget av mobbing, elevenes opplevelse av trygghet og forhold til venner. Undersøkelsen er omfattende. Jeg er imidlertid overrasket over at undersøkelsen mangler fokus på elev lærer - relasjon. Blant mange spørsmål med hovedtyngden på trygghet og mobbing, finner jeg to spørsmål som direkte omhandler elev lærer - relasjon. Spørsmålene som omhandler elev lærer - relasjon blir i spørreundersøkelsen presentert slik: a) Har noen av lærerne mobbet, f.eks. vært spydig eller på annen måte plaget deg? Ja Nei b) Hvis ja, - på hvilken måte? Har du dette skoleåret sett at lærere har mobbet, f.eks. vært spydig, oversett eller på annen måte plaget andre elever? Ja Nei b) Hvis ja, - på hvilken måte? Jeg ser det som en mangel at en trivselsundersøkelse i hovedsak omhandler spørsmål knyttet til elev elev relasjon. Mitt utgangspunkt er at forholdet mellom elever og lærere på en eller annen måte har stor betydning for elevenes trivsel i det daglige på skolen, og at det vil påvirke læringsmiljøet til elevene. En av grunnene til at trivselsundersøkelsen mangler slike spørsmål kan være at lærerne opplever dette for nært. En annen grunn kan være at skolen de siste årene har vært opptatt av mobbing. Og i denne mobbingen blir det i hovedsak fokusert på at

11 11 elever mobber elever. Med dette som bakgrunn skal jeg i denne oppgaven finne ut mer om relasjon elev lærer. Det er også interessant å se på forskjeller på gutters og jenters oppfatning av elev lærer relasjon. Gjennom egen praksis ser jeg at guttene ofte får mye oppmerksomhet. I relasjon elev lærer vinner ofte guttene i forhold til den tiden de får av oppmerksomhet. Jeg ser også at guttene ofte er opptatt av konkurranse og jentene mest opptatt av å bygge relasjoner. Forskjellen på gutter og jenters oppfatning blir ikke vektlagt i min oppgave. Jeg vil få tak i hvordan elevene selv, uansett kjønn, mener de trives på skolen. Deretter vil jeg finne ut hva trivsel innebærer for elevene, og hvilken betydning samspillet mellom elev og lærer har fra elevenes side. Det er lærerne og måten de møter elevene på som vil være i fokus i denne oppgaven. Hele tiden setter jeg søkelyset på hvordan lærerne møter elevene, sett med elevenes øyne, altså med elevperspektivet. Det er begrepet trivsel som er det sentrale, og ikke læring eller læringsmiljø i denne oppgaven. Relasjon er et kjernebegrep i min oppgave. Jeg vil ta tak i hva relasjonen mellom elev lærer bærer preg av. Jeg vil se på relasjonen fra informantenes øyne. Jeg tenker meg at relasjonen bærer preg av trygghet eller utrygghet, nærhet eller avstand, strenge regler/normer eller likegyldighet med mer. Gjennom elevenes svar vil begrepene konkretiseres.

12 Kort om egen undersøkelse Formål Formålet mitt i denne oppgaven blir å belyse elevenes egen erfaring og oppfatning av relasjon elev lærer. Jeg vil se på elevenes egen oppfatning av begrepet trivsel og hvordan de synes skolen og læreren takler begrepene makt, omsorg og ros. Gjennom denne oppgaven håper jeg å kunne få mer kunnskap om hva jeg som lærer, og hva skolen konkret skal fokusere på og jobbe med, for å få en positiv relasjon til elevene. Resultatet av denne undersøkelsen håper jeg kan bli brukt for å videreutvikle og tilrettelegge et positivt læringsmiljø og bygge positive relasjoner mellom elever og lærere på mange ungdomsskoler Problemstilling Gjennom skriftlige elevbesvarelser og to kvalitative intervjuer søker jeg å besvare følgende problemstilling: Hvilken betydning har elev lærer- relasjon for elevenes trivsel i en ungdomsskole? Følgende underspørsmål er valgt for å utdype problemstillingen: Hva skal til for at elevene trives på skolen? Hvem bestemmer det som skjer på skolen og i klasserommet? Hva skal til for at elevene føler seg trygge på skolen? Får elevene ros og anerkjennelse fra lærerne?

13 13 Jeg velger å bruke elever som informanter. Gjennom uformelt samarbeid og teamsamarbeid mellom lærere i skolen er det oftest lærerne selv som mener hva som er viktig i relasjon elev lærer. Jeg erfarer gjennomgående at vi er for lite flinke til å dra med elevene på beslutninger og aktiviteter. Dette betyr at informasjonen avgrenses i den forstand at den kommer fra elevene selv. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming i oppgaven, da jeg ønsker å gå i dybden av utfordringen relasjonen elev lærer i en ungdomsskole. Jeg bruker elever fra en ungdomsskole som informanter. Trinnet jeg bruker som informanter består av 90 elever. De elevene som er på skolen den dagen undersøkelsen gjennomføres besvarer spørsmålene, det vil si elevbesvarelsene. En skole og et trinn er klart en avgrenset og noe snever informantgruppe.

14 Disposisjon for resten av oppgaven Denne innledningen gir en presentasjon av videre oppbygning av oppgaven: Kapittel 1: Her gis en kort presentasjon av oppgavens ulike deler. Kapittel 2: Dette kapitlet omhandler oppgavens teoretiske referanseramme. Her utdyper jeg problemfeltet og velger ut sentrale begrep. De utvalgte sentrale begrepene presenteres og knyttes til teori og forskning. Her har jeg valgt begrepene relasjon, læring, trivsel, makt, omsorg og ros. Jeg vil også se på fysisk aktivitet og hva Kunnskapsløftet sier om trivsel og læringsmiljø. Kapittel 3: Med utgangspunkt i problemstillingen blir det viktig for meg å jobbe fram en vitenskapelig undersøkelsesmetode som gir meg svar på de spørsmålene jeg har. Jeg vil derfor fokusere på metode og vitenskapsteori. Jeg vil derfor utdype valg av forskningsmetode med vekt på utvalgskriterier og generelt bruk av elever som informanter. I tillegg presenterer jeg også noen refleksjoner omkring utarbeidelse av intervjuguide og gjennomføringen av elevoppgavene og de kvalitative intervjuene. I dette kapitlet vil jeg også komme med refleksjoner rundt validitet, reliabilitet og metodisk tilnærming. De etiske refleksjonene presenteres også i dette kapitlet. Her drøfter jeg ulike etiske aspekter ved elevbesvarelser og bruk av ungdomsskoleelever som informanter. I tillegg blir det her drøftet validitets- og reliabilitetsspørsmål. Kapittel 4: I dette kapitlet analyserer og presenterer jeg datamaterialet. Dette inkluderer fremgangsmåten ved analyseprosessen, presentasjon av datamaterialet, elevbesvarelsene og de kvalitative intervjuene. I tillegg tolker og drøfter jeg funnene opp mot relevant teori. Kapittel 5: I dette kapitlet er det viktig for meg å få fram en konklusjon og hvilke konsekvenser denne konklusjonen får for relasjon elev lærer på ungdomsskolen. Til slutt vil jeg komme med noen refleksjoner over resultatene samt tanker for fremtiden.

15 15 I tillegg til teoridelen i kapittel 2 finner jeg det hensiktsmessig å definere sentrale begrep underveis i oppgaven. Dette gjør det mulig å drøfte begrepene inngående i naturlig kontekst.

16 16 2. Teori og forskning I dette kapitlet redegjør jeg for den teori og forskning jeg mener er viktig i relasjon elev lærer, og har valgt å ta for meg følgende teoretiske områder: Relasjon, trivsel, makt, omsorg og ros. Under kapitlet trivsel har jeg også valgt å si noe om læring og fysisk aktivitet. Undersøkelsesskolen har innført daglig fysisk aktivitet i midttimen. Det er derfor naturlig for meg å si noe teoretisk om fysisk aktivitet i forhold til trivsel. Jeg har også valgt å se på hvilke syn Kunnskapsløftet har på trivsel og læringsmiljø. 2.1 Relasjon Gjennom informantenes øyne vil jeg forsøke å få tak i hva relasjonen mellom elevene og lærerne bærer preg av. Denne relasjonen kan bære preg av trygghet eller utrygghet, strenge regler eller likegyldighet ovenfor regler, nærhet eller avstand. Jeg vil forsøke å finne ulike innfallsvinkler til hva en relasjon mellom elev og lærer kan innebære. Kvaliteten på relasjonen mellom voksne og unge ser ut til å være helt avgjørende for all samhandling. På skolen blir elevene motivert av lærere som respekterer dem, og som legger vekt på å ha et positivt forhold til dem (Sørlie og Nordahl 1998). Den sterke betydningen av relasjoner mellom voksne og unge kan forstås som et uttrykk for at relasjoner til nære andre er et fundamentalt menneskelig behov (Heggen m.fl., 2003). I følge Nordahl er relasjon en slags innstilling til eller oppfatning du har av andre mennesker. I dette ligger implesitt også hva andre mennesker betyr for deg (Nordahl 2005). Relasjonene vil være påvirket av hvilke oppfatninger andre har av deg, og hvordan de forholder seg til deg. Relasjoner blir bygget på og utvikles i interaksjon med andre mennesker. Jeg oppfatter det slik at kjernene i en god relasjon handler om å være et godt menneske, og kunne kommunisere og samhandle med andre som likeverdige partnere.

17 17 Jeg er opptatt av hvilken betydning elev lærer- relasjon har for elevenes trivsel. En relasjon som bidrar til trivsel er en relasjon som bidrar til trygghet, glede, selvstendighet og positiv selvoppfatning hos hver enkelt elev. Selvreflektivitet er et sentralt begrep i Schibbye sin teori. Hun utdyper selvrefleksjon slik: selvrefleksjon dreier seg om den spesifikt menneskelige egenskap: å forholde seg til seg selv, til å være sitt eget objekt, til å kunne observere seg selv, stille seg utenfor seg selv og betrakte seg selv (Schibbye 2001:164). Jeg tenker meg at elever som har en god relasjon til seg selv og andre vil trives. Ut i fra dette tenker jeg meg at elevene i ungdomsskolen trives, når de verdsetter seg selv, det vil si opplever positiv selvrefleksjon. Slik jeg forstår det er elevene avhengig av andres bekreftelse for å oppnå selvaktelse, eller føle trygghet og glede (Bae 1996). Synet vi har på oss selv, har derfor å gjøre med hvordan vi blir møtt av andre. I denne delen av oppgaven har jeg valgt å forholde meg til begrepene relasjonell makt (Germeten 2002) og relasjonell omsorg (Noddings 1997) samt en relasjon preget av ros. Dette er begreper som ligger til grunn for drøfting av relasjon elev lærer. Dette er relevant nettopp fordi det har skjedd mye i skolen de siste tiårene, blant annet i synet på relasjon elev lærer. Med relasjon mener jeg her hvilken innstilling du har til andre og hva andre betyr for deg. Med bakgrunn i forskningsmessige tilnærminger peker Nordahl på hva som defineres som vesentlige faktorer i læringsmiljøet knyttet til relasjon elev lærer: Relasjoner mellom elev og lærer. Med dette menes det sosiale forholdet som eksisterer mellom elev og lærer. Normer og regler i skolen innebærer de regler som blir anvendt i skolen, og som faktisk betyr noe for elevenes utvikling. Klasse/ gruppeledelse er den ledelse som den enkelte lærer utøver i møte med grupper av elever. Engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats (Nordahl 2005:44 og 45). Nordahl peker videre på at elevenes opplevelse av disse faktorene har en relativt sterk sammenheng med den atferd og de læringsresultater elevene oppnår i skolen. Det

18 18 betyr i praksis at elevene viser mindre problematferd og et sterkere engasjement i skolefaglige aktiviteter når de har et godt forhold til læreren sin. Gjennom skole og fritidsaktiviteter er det lett å se at voksne kan møte barn og ungdom på en slik måte at de føler seg vel, liker seg og blir trygge, eller på en slik måte at de føler seg utrygge. Dette betyr at en god kvalitet på relasjonen mellom elev lærer bidrar til at elevene trives. Eleven og læreren befinner seg i et asymmetrisk forhold til hverandre. Læreren er overordnet elevene når det gjelder læring og tilrettelegging. Læreren har en rolle der de både har plikt til og rett til å ta ansvar for både faglig og sosial læring i skolen. En forutsetning for å fungere godt som lærer er at denne asymmetrien ikke forveksles med å utøve autoritær makt (Damsgaard 2003). Det er viktig at relasjonen mellom lærer og elev i praksis preges av likeverd og respekt. I skolen blir elevene motivert av lærere som respekterer dem, og legger vekt på å ha et positivt forhold (Sørlie og Nordahl 1998). Kjernen i en god relasjon handler altså om å være et godt menneske, kunne kommunisere og samhandle i tillegg til å være raus. Ikke raus med penger og gaver, men raus med å akseptere at alle er forskjellige, med ulike ønsker og behov. Begrepet signifikant andre brukes for å vise hvordan sosialiseringen foregår, og hvor viktig de rundt oss er. Signifikant andre viser at noen er spesielt viktig for vår læring og utvikling. I denne sammenheng kan signifikant andre forstås som personer elevene har nær relasjon til, det kan være både jevnaldrende barn og ungdom og voksne (Nordahl 2005). Mange lærere vektlegger å bli kjent med sine elever. Dette er ingen lett oppgave. Gruppestørrelsen består ofte av elever (Ogden 2004). Ogden peker samtidig på at elev lærer relasjon ikke bare er et spørsmål om hvor mye kontakt man har, men også kvaliteten av den. En lærer som behandler elevene høflig og oppmerksomt og som i tillegg unngår nedlatende og ironisk tiltale oppleves av de fleste elever som positiv.

19 19 Det er sannsynligvis vanskelig å gi noen beskrivelse av bestemte teknikker for hvordan vi etablerer en god relasjon med et annet menneske. Det vil allikevel være målet gjennom min oppgave å peke på enkelte sentrale forhold og prinsipper som vi voksne og lærere kan bruke i møte med barn og ungdom. 2.2 Trivsel I norsk synonymordbok av 1964 finner jeg følgende synonymer til ordet trivsel, behag, fremgang, vel, lyst, tilfredshet, velbefinnende, velbehag, medgang, oppsving, resultat og suksess" (Gundersen 1964). Alle disse ordene er positivt ladet og fokuserer på gode følelser. I denne synonymordboken ser jeg at trivsel forbindes med vekst. Ordet vekst forbinder jeg med mestring i skolesammenheng. I skolen er det ønskelig og viktig med en elev lærer relasjon som bidrar til at elevene mestrer og føler fremgang. Mestring har nær forbindelse med elevenes selvoppfatning (Lauvland 1989). I forlengelse av dette er det naturlig å tenke seg at en positiv selvoppfatning har innvirkning på elevenes trivsel. I følge min erfaring har relasjonen mellom elev og lærer stor betydning for elevens trivsel eller mangel på trivsel, det vil si god eller dårlig trivsel. Det ser ikke ut som det er enkelt å finne utfyllende teori om begrepet trivsel. Dette til tross for den interessen begrepet har i forhold til elevers læring, arbeidsinnsats og økt produktivitet. At jeg ikke finner klare definisjoner på trivselsbegrepet kan blant annet forklares med at det er elevene selv som sitter med fasiten. Oxford Reseasch s rapport fra den landsomfattende Elevundersøkelsen i 2006 ser på begrepet trivsel som et flerdimensjonalt begrep hvor de skiller mellom faglig og sosial trivsel:

20 20 Med sosial trivsel menes i skolesammenheng at det sosiale samværet mellom elevene er trygt og godt. At elevene har glede av samvær, føler seg trygge i den sosiale konteksten, at de føler de har venner blant medelevene og at de føler seg verdsatt. Dette fører til at de ser fram til sosiale samvær i seg selv, uavhengig av hvilke aktivitet de er engasjert i. Denne sosiale trivselen antar vi derfor er relativt uavhengig av interessen for det faglige innholdet i skolen. Vi antar at det som fører fram til sosial trivsel, er at elevene føler seg sosialt inkludert. Med faglig trivsel mener vi interessen for de faglige aktiviteter og glede over å lære, mestre og få innsikt. Denne dimensjonen av trivsel må derfor sees som en betingelse for læring, dels fordi den fremmer innsats og dels fordi den fremmer konsentrasjon og gode læringsstrategier (Furre m.fl. 2006:68). Med dette som bakgrunn kan jeg ikke se at det er noe motsetning mellom trivsel og læring. Utdanningsdirektoratet presenterer gjennom skoleporten resultater etter den landsomfattende elevundersøkelsen. Denne presentasjonen viser til at flere forskningsmiljøer har analysert dataene fra undersøkelsen. Forskningsmiljøene det henvises til i elevundersøkelsen i 2006 er Oxford Research og Norges Teknisk Vitenskapelige Universitet. Høy grad av trivsel er avhengig av at skolens sosiale miljø er preget av vennskap, gjensidig tillit og respekt, åpenhet, sympati og empati (Furre m.fl. 2006) Forskningen fra elevundersøkelsen viser at elever som trives, sjelden eller aldri opplever mobbing. På skoler der elever trives, opplever de å bli sett, anerkjent, respektert og verdsatt. Resultatene indikerer at den sosiale trivselen er høyere enn den faglige. Dette gjelder både for 2005 og 2006 (Furre m.fl. 2006). Trivselen styrkes når elever og lærere samarbeider godt, og når samarbeidet mellom skole og hjem er godt. Det pekes på at trivselen ikke skal bli det eneste målet, siden det finnes skoler der elevene trives kjempegodt, men ikke er spesielt interessert i å lære (Furre m.fl. 2006). Elever som synes de har motiverte lærere, trives bedre på skolen enn elever som synes de har lærere som er lite motiverte. Undersøkelsen sier videre at lærere som

21 21 oppleves som motiverende av elevene, har en tendens til selv å oppleve sin ledelse som støttende, klar og tydelig (Furre m.fl. 2006). Jeg oppfatter det slik at det er en klar sammenheng mellom motiverende lærere og arbeidsmiljøet på skolen. Det er videre en klar sammenheng mellom lærernes vurdering av arbeidsmiljøet ved skolen og hvordan de vurderer ledelsen. På skoler hvor lærerne vurderer ledelsen positivt, vurderer de også arbeidsmiljøet som positivt. Der ledelsen arbeider aktivt med en systematisk evaluering av arbeidet på skolen, vurderes arbeidsmiljøet også mer positivt. Lærerne som synes ledelsen er aktive i forhold til gjennomføring av en systematisk evaluering av arbeidet på skolen, mener også i større grad at arbeidsbelastningen er mindre, at man har større mulighet for faglig utvikling og bedre muligheter for å tilrettelegge sitt eget arbeid (Dahl m.fl. 2004). Faglig utvikling og bedre mulighet for tilrettelegging av arbeidet vil komme elevene til nytte og øke trivsel både for elever og lærere. Den aktive, handelkraftige og utviklingsorienterte lederen, som i tillegg benytter seg av systematiske grep for å evaluere hva skolen foretar seg, og som samtidig lærerne har tiltro til og kan henvende seg til, er den lederen lærerne vil ha. Det er under en slik leder at arbeidsmiljøet er best og fleksibiliteten er størst for lærerne. I teorien er det en slik leder en lærende organisasjon vil ha. Det er en utviklende, systematisk og samhandlende leder som forholder seg til skolens praksis. Det er interessant at denne lederen på ingen måte står i konflikt med lærernes ønske om å forme sitt eget arbeid og utvikle individuelle og faglige ferdigheter (Dahl m.fl. 2004). Trivselsbegrepet har vært mye benyttet i sammenheng med målsettinger for skolen. Det har ikke vært vanlig å spørre elevene hva de legger i trivselsbegrepet. Er det slik at trivsel i skolen alltid brukes som et middel om å oppnå læring? Jeg oppfatter at trivselsbegrepet i skolen alltid er knyttet opp mot det å lære noe, det å bli noe, eller en faglig utvikling for fremtiden. Det kan spørres om dette faktisk kan gå på bekostning av at elevene trives på skolen. Bae bruker begrepet reduksjonistisk perspektiv på trivsel (Bae 1996). Dette innebærer at skolen kun betrakter trivsel som et middel i lærings- og utviklingsprosesser. I denne prosessen er det muligens ikke rom for at

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Sosial handlingsplan GVS

Sosial handlingsplan GVS 9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER Opprop I generasjoner har skolen undervist om elevenes kroppslige helse. Fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen. Formålet

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer