LANDSRÅD-NYTT HØSTKONFERANSEN , 17 OKT PÅMELDINGSSKJEMA I MIDTEN AV BLADET SIDE 24 SIDE 22 SIDE 26 TILBUD FOR ELDRE FUNK- SJONSHEMMEDE

Transkript

1 LANDSRÅD-NYTT UTGIVELSE NR HØSTKONFERANSEN , 17 OKT PÅMELDINGSSKJEMA I MIDTEN AV BLADET SIDE 22 TILBUD FOR ELDRE FUNK- SJONSHEMMEDE SIDE 24 ARBEIDSOMME KARER PÅ BKA SIDE 26 ENDELIG PÅ PLASS FOR OPT

2 STYRELEDERS SPALTE. Jeg har innflytelse, og jeg kan.. er tittel på vår kommende Høstkonferanse i Oslo oktober. Konferansen er spesielt rettet mot deltakere og tjenestemottakere i skjermet og offentlig sektor, men like aktuell for alle som er engasjert innenfor vår bransje. Dette blir vår 2. konferanse som tilrettelegges spesielt mot dem vi jobber for. Fjorårets konferanse ble en ubetinget suksess, og vi fikk også bekreftet riktigheten av i større grad å åpne opp for tjenestemottakere sine behov til å kunne delta i våre fora. Det handler om vilje og evne til å involvere, og skal mulighet for innflytelse kunne realiseres - er det viktig å legge til rette for det. Fredrik Langfeldt, styreleder Prinsippene i EQUASS kvalitetssystem fremhever at vi skal fremme deltagelse og inkludering på alle nivå i virksomhetene. Gjennom å legge til rette for involvering, selvbestemmelse og myndiggjøring vil den enkelte selv i større grad kunne ta ansvar til å finne de gode løsninger for seg selv. Over 300 virksomheter er nå sertifisert, og forplikter seg til klare føringer for så vel hvorfor og hvordan det skal legges til rette for bl. a. aktiv deltagelse og inkludering av dem vi jobber for. Ved at vi i LAFY nå har åpnet muligheten for at også våre deltagere kan delta i våre fora, håper vi å kunne bidra til en kultur hvor den enkelte i størst mulig grad fremmer ansvar for egen situasjon i forhold til arbeid og livskvalitet. Behovet for egenkraftmobilisering er ikke annerledes hos våre tjenestemottakere enn andre i samfunnet. Vi vet at betydningen av arbeid ofte er sterkere for dem vi jobber for, og ser nå stadig flere eksempler på suksesshistorier blant de som blir gitt mulighet for økt aktiv deltagelse. Kommende konferanse er ment å skulle gi innsikt samt oppmuntre og dermed gi næring til en størst mulig grad av selvinnsikt samt nytteverdi i å være involvert for egen utvikling. Vi har engasjert Kjetil Ramberg som er en svært kunnskapsrik, engasjert og dyktig foredragsholder. Han vil gjennom sine ulike emneområder belyse hvordan en kan få frem kunnskaper om seg selv, samt hvordan jobbe aktivt med disse. Fra Bærum kommunale arbeidssentre vil tre av arbeidstakerne derfra presentere sine jobber, og dele sine erfaringer med oss om hvordan de har møtt sine utfordringer. Vi vet at mange av deltagerne fra i fjor, gjerne vil delta også denne gang. For øvrig håper vi at programmet og konferansen generelt vil appellere til langt flere. Konferansekostnadene er derfor satt svært lavt, for å gi denne muligheten til mange. Som arrangør gleder vi oss, og ønsker alle velkommen til LAFYs Høstkonferanse. Fredrik Langfeldt styreleder

3 Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Fredrik Langfeldt c/o Prima as Idrettsveien Heimdal Mob: E-post: lafy@online.no Hjemmeside: Ansvarlig redaktør og grafisk design David Johansen Auby Tlf: E-post: daubyj@gmail.com Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Fredrik Langfeldt Prima AS Tlf E-post: fredrik.langfeldt@ prima-as.no Nestleder Audun Auby Larvik kommune, Arbeid og Kvalifisering Tlf: E-post: audun.auby@ larvik.kommune.no Styremedlemmer: Mona Fredriksen OK-Service as post@ok-service.no Eivor Iversen Hamar Arbeid & Aktivitet Tlf: E-post: eivor.iversen@hamar. kommune.no Vararepresentanter: Jane Midtbø ASVO Kongsberg Tlf: E-post: jane.m@asvo-kongsberg.no Elisabeth Lund Uni-K as Tlf: E-post: 202@uni-k.no Trykk: Arbeid og Kvalifisering i Larvik. 5 Fø r s t m e d s v a n e m e r k i n g 7 Re s e r v e r t e k o n t r a k t e r 10 Vå r k o n f e r a n s e n På m e l d i n g Hø s t k o n f e r a n s e n 22 El d r e f u n k s j o n sh e m m e d e 24 Arbeidsomme karer på BKA 26 En d e l i g p å p l a s s f o r OPT

4 Hvorfor er det slik at folk som spiser frukt på jobben, gjør en bedre jobb? Tar du deg en banan når du føler at energien synker, får du raskt et energipåfyll. Spiser du en pære en halvtime før lunsj, får du fart på fordøyelsen. Og velger du frukt som mellommåltid både én og to ganger om dagen, blir du lett til sinns og lett i kroppen. Sånn er det. Derfor er det lurt av ledelsen i enhver virksomhet å tilby frukt på jobben. Både fordi det er godt, fordi det er fristende og fordi det øker trivsel, ytelse og arbeidsglede. Flere og flere har forstått dette. Derfor leverer vi i Jobbfrukt fristende fruktkurver til stadig nye kunder, både offentlige og private. Alle kurvene innholder frisk frukt av topp kvalitet. Og alle blir pakket og levert av en bedrift i nærheten av deg. Jobbfruktbedriftene gir arbeid til personer som trenger litt ekstra tilrettelegging. Vi gleder oss til å samarbeide med deg! Gå inn på jobbfrukt.no for å bestille eller for mer informasjon. Det er lett å kjenne igjen en god arbeidsplass Over 600 personer i totalt 80 bedrifter arbeider med Jobbfrukt. Bli med på Jobbfruktlaget. Jobbfrukt.no / tlf. Jobbfrukt.no

5 På Uni-Ks vaskeri gjøres det en grundig jobb. Førstemann ut med Svanemerking Den ble Uni-K den første tiltaksbedriften som ble svanemerket i Norge. Det var vaskeriet hos Uni-K som ble godkjent etter kriteriene Miljømerking av vaskerier. Tekst: David Auby Et svanemerket vaskeri oppfyller krav til redusert forbruk av energi og dermed lavere klimaeffekt, redusert forbruk av vann og kjemikalier, miljøtilpasset emballasje, pakking og distribusjon av tekstiler og vaskemidler, og minst mulig slitasje på vasketøy. Per idag er det 23 svanemerkede vaskerier. Nesten alle tilhører de to landsdekkende kjedene Breeze og Nor Tekstil. Uni-K as er den eneste tiltaksbedriften med godkjenning innenfor vaskeridrift. Uni-K as vasker med barriere vaskemaskiner, mens alle andre godkjente vaskerier vasker med vaskerør. Vaskerør har mindre vannforbruk og energiforbruk enn barriere vaskemaskiner. Dette fører til at Uni-K må ha god kontroll på vaskeprosessen og god logistikk for å holde vann- og energiforbruket lavt. Uni-K har vist at vaskeritjenester fra en tiltaksbedrift ikke trenger å belaste miljøet mer enn store vaskerier. Vi har tatt en prat med nestleder på Uni-K, Rune Troland, for å høre hva Uni-K gjør og har gjort for å bli svanemerket. 5

6 fakta om svanemerket Fire stykker i sving på Uni-Ks vaskeri. Hvordan holder dere kontroll på vann og energiforbruket? - Vi gjør en månedlig avlesning på vann og gass som gjør at vi kan ha kontroll på forbruket. Svanemerket har konkrete begrensninger som vi må forholde oss til. Kontinuerlig måling av strøm, vann og gass gjør at vi for eksempel raskt kan oppdage om det er en lekkasje eller lignende. Som kjent bruker Uni-K Barriere vaskemaskiner istedenfor vaskerør. Hva ligger bak det valget? - Alle andre godkjente vaskerier vasker med vaskerør, mens vi har valgt å bruke Barriere vaskemaskiner. Dette er både fordi vaskemaskinene tar godt vare på tøyet, og fordi bruk av vaskemaskiner gjør at flere arbeidstakere har arbeidsoppgaver de kan mestre. Hvor mye har logistikk å si i et miljøvennlig vaskeri? - Når det gjelder logistikk er fyllingsgraden i maskinene noe av det viktigste. Vaskemaskinene bruker like mye vann uansett hvor mye tøy som er fylt opp maskinene. Når man vasker 250 tonn tøy i året slik som vi gjør kan en liten feilberegning per maskin gi store utslag. For å opprettholde et svanemerke er man nødt til hele tiden å være oppdatert. Kravene til svanemerking av vaskerier justeres annen hvert år, og kravene blir hele tiden strengere. Svanemerket er det offisielle, nordiske miljømerket, etablert av Nordisk Ministerråd. I Norge ble Stiftelsen Miljømerking opprettet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å forvalte merket. Svanemerket har utarbeidet miljøkrav for en rekke forskjellige produktgrupper. For å få svanemerket er en bedrift nødt til å oppfylle en rekke krav innen råvarer, prodkuksjon, bruk og avfallshåndtering. Spørsmål som svanemerket stiller kan for eksempel være hvordan en vare er pakket og fraktet? hvor mye energi som brukes for å produsere en vare/tjeneste? eller hvordan en bedrift håndterer avfallet det produserer? Gå inn på svanemerket.no for å se om din bedrift kan innfri kravene! 6

7 Begrenser konkurransen for arbeidsmarkedstiltaksbedrifter Haugesund kommune er en blant flere kommuner som har tatt i bruk mulightene som ligger i de Reserverte kontraktene i den nye forskriften om offentlige anskaffelser fra Tekst: David Auby Den nye forskriften om offentlige anskaffelser (F0A) trådte i kraft 1. januar I den nye forskriften innføres det også et begrep om Reserverte kontrakter (FoA 3-12). Men hva innebærer dette? 3-12 Reserverte kontrakter Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmet, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dersom oppdragsgiver benytter denne muligheten, må det opplyses om dette i kunngjøringen. Bruk av FOA 3-12 vil si at det gis anledning til å begrense en konkurranse til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. For øvrig gjennomføres konkurransen på vanlig måte i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Dette betyr at kontraktens gjenstand og verdi avgjør utlysningsområde og konkurranseform. Dette betyr igjen at arbeidsmarkedstiltaksbedrifter som Haugesund kommune helt eller delvis eier må påregne å konkurrere om kontrakter med tilsvarende arbeidsmarkedstiltaksbedrifter nasjonalt eller innen hele EØS området. Bestemmelsen om reservert kontrakt etter 3-12 har som utgangspunkt at anskaffelsens verdi tilsier at det skal gjennomføres en konkurranse etter regelverket. En må imidlertid også for anskaffelser av mindre verdi etterspørre pristilbud fra flere enn en leverandør (arbeidsmarkedstiltaksbedrift) dersom dette er mulig, jfr. regelverkets prinsipp om konkurranse fra første krone. Hvorfor reserverte kontrakter? Bestemmelsen om reserverte kontrakter er tett knyttet til formålbestemmelsen i Lov om offentlige anskaffelse (LOA) 1 hvor det heter: Loven og tilhørende forskrift skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet og sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillitt til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenelig måte. Regelverket fra 2007 har et sterkt fokus på at det offentlige også skal tenke helhetlig innenfor anskaffelsesområdet og at en i tillegg til å inngå gode avtaler også benytter markedsmakt til å fremme og forvalte offentlige verdier. Hvordan tilnærme seg problemstillingen Utgangspunktet når en skal vurdere fremtidig bruk av reserverte kontrakter er kommunens behov for varer og tjenester. Rådmannen ser det som fornuftig å ha klare føringer på området. Det er behov for å skape forutsigbarhet og flagge aktuelle produktområder for både nye og eksisterende arbeidsmarkedstiltaksbedrifter i regionen. I tillegg vil egen organisasjon ha behov for retningslinjer som gir et nødvendig og fornuftig handlingsrom. 7

8 For å kunne være i stand til å peke på innkjøpsområder som kan være aktuelle for reserverte kontrakter har en gjort følgende: En har foretatt en kartlegging av hva som produseres av arbeidsmarkedstiltaksbedrifter i regionen. Opplysningene er hentet fra årsmeldinger, nettsider m.v. og uttalelse hos de aktuelle bedriftene. En har på generelt basis forsøkt å få en oversikt over hvilke produktområder som tilbys av arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. Med bakgrunn i innkjøpsbehov, kunnskap om aktuelle produktområder og kunnskap om arbeidsmarkedstiltaksbedrifter, har rådmannen forsøkt å peke på aktuelle innkjøpsområder (jfr. pkt. 4). HAUGESUND KOMMUNE TAR I BRUK DE RESERVERTE KONTRAKTENE Fra og med tok Haugesund kommune bruk av Forskrift om offentlige anskaffelser (F0A) 3-12 som gir mulighet til å begrense konkurranser til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. Innen følgende anskaffelsesområder skal bruk av FOA 3-12 alltid vurderes: Transportoppdrag Pakking/utsendelse Postomdeling/distribusjon Park-/grøntarealer Vaskeritjenester Vedlikehold/ryddearbeid Søm/reparasjoner Fruktordninger (jobb, skole, barnehage m.m.) Kantinedrift Unntak fra bruk av reservert kontrakt innen disse områdene skal begrunnes i anskaffelsesprotokollen. Økonomi Når en som oppdragsgiver har gjennomført en konkurranse begrenset til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter kan en ikke trekke konkurransen fordi en ikke synes tilbudene er gode nok/ville ha fått bedre pris i det åpne markedet. (Dette forutsatt at en har fått mer enn ett tilbud). Videre vil en begrenset konkurranse medføre færre tilbydere som igjen kan ha betydning for pris. Et argument mot at kostnadene vil stige er at arbeidsmarkedstiltaksbedriftene normalt vil ha lavere lønnsutgifter enn ordinære produksjonsbedrifter. Det legges imidlertid til grunn at kostnadene for flere av de utpekte produktområdene kan bli høyere for kommunen når en konkurranse begrenses til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. En antar at dette spesielt vil gjelde i en overgangsfase inntil konkurransen blant arbeidsmarkedstiltaksbedrifter blir skjerpet. Det er ikke hensiktsmessig at det skal gis kompensasjon til forvaltningsområder eller resultatenheter som derved får en ekstra kostnad. Med bakgrunn i at det er en spredning i de avtaleområder som er plukket ut, må en anta at det på sikt vil bli en utjevning av eventuell merkostnad. Blir et produktområde for eksempel delt geografisk i to konkurranser, en åpen og en begrenset etter 3-12, må en kunne godta at to resultatenheter betaler ulikt for samme vare. 8 Oppsummering I tråd med vedtatt Innkjøpsstrategi anbefales det at det gis sentrale føringer for anskaffelsesområder

9 der kommunen skal ta i bruk FOA 3-12 ved å reservere planlagte konkurranser til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. For å komme raskt i gang og for å skape oversikt, anbefales det at en i første omgang pålegger kommunens enheter å vurdere reservert kontrakt innen følgende ni områder; transportoppdrag, pakking/utsendelse, postomdeling/distribusjon, park- 7 grøntarealer, vaskeri, vedlikehold/ryddearbeid, søm/reparasjon, fruktordninger og kantinedrift. Det oppfordres videre til å benytte 3-12 også innenfor andre anskaffelsesområder der en finner at dette er hensiktsmessig. Intervju med Kjell Arne Wilhelmsen Kjell Arne Wilhelmsen er daglig leder i Uni-K. Finnes det en oversikt over de kommunene som har inngått denne avtalen? Er dette en forskrift man er nødt til å følge eller er det opp til hver kommune? - Nei, tror ikke det er noen oversikt. Burde kunne bli laget av LAFY/ASVL. Forskriften trengs ikke følges, men vår regionale erfaring er at de færreste kommuner kjenner til den, og er ofte i utgangspunktet litt skeptiske ift. lov om offentlige anskaffelser. Dette med egenregi. Kan du forklare litt nærmere? Har ikke satt meg så mye inn i dette, iom. det kreves at mer enn 90 % av omsetningen til bedriften må være i relasjon til eierkommunen for at det skal kunne foretas direktetildeling av oppdrag uten å lyse dem ut som anbud (inkl. reservert kontrakt). Haugesund kommune skal innen alle anskaffelsesområder aktivt ta i bruk Forskrift om offentlige anskaffelser. Er dette noe som er satt igang? - Ja, i fortsettelsen av det du spør om står det Forskrift om offentlige anskaffelser (F0A) 3-12 som gir mulighet til å begrense konkurranser til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. Poenget er at de aktivt skal ta i bruk unntaksbestemmelsen som åpner opp for å lyse det ut som resevert kontrakt, dvs. kun til arbeidsmarkedsbedrifter. Har det kommer frem noen uventede konsekvenser av denne forskriften? - Ikke meg bekjent, utover det faktum at kunnskapen har spredt seg her i regionen blant rådmennene, og at de (sammen med eiere/politikere) ser fordelen med aktiv eierpolitikk og at samfunnsmessige, viktige oppgaver ivaretas av våre bedrifter. Er det andre sider av denne forskriften du ønsker å kommentere? - Ikke annet enn at budskapet/kunnskapen bør spres i hele Norge. 9

10 Per Fugelli under LAFYs vårkonferanse. Ett skritt Nærmere Årets glimrende foredragsholdere på vårkonferansen førte oss ett skritt nærmere LAFYs mål om meningsfullt arbeid for alle. Tekst: David Auby 8 og 9. mai var det duket for LAFYS vårkonferanse for Temaet denne gangen var Ett skritt nærmere - en konferanse om endringer og arbeidsglede. Litt over 60 deltakere var påmeldt, noe vi syntes var litt i underkant av det vi hadde håpet på - spesielt med tanke på det riktig gode programmet som var satt sammen for anledningen. Denne vårkonferansen bød nemlig på det ene glimrende innslaget etter det andre. Første konferansedag åpnet med en både humoristisk og innsiktsfull åpningstale av tidligere ordfører i Trondheim - Marvin Wiseth. Deretter tok vår egen Fredrik Langfeldt over showet og guidet oss videre til neste post på programmet, nemlig Per Fugelli med hans foredrag Trivsel tross travelhet. Etter lunsj tok Trond Stiklestad over og fortalte oss om Relasjonell ledelse - en ledelsesform som setter dialog og samhandling i sentrum. I et interessant foredrag bryter Stiklestad ned gamle myter om ledelse og viser til en ny ledelsesideologi med kommunikasjon og gjensidig respekt som viktigste ingredienser. Kvelden ble naturligvis avsluttet med middag og stilsikker underholdning fra en av byens originaler. Neste dag var dominert av Lisbeth Pipping og hennes fortellinger fra sin barndom med en psykisk utviklingshemmet mor - noe som ga et verdig punktum på årets vårkonferanse. 10

11 billedgalleri fra vårkonferansen Marvin Wiseth sto for konferansens åpningsforedrag og bydde på mye humor og innsikt om Norges flotteste by. Trond Stiklestad med en mykere ledelsesfilosofi i form av konseptet Relasjonsledelse. Trond Stiklestad og nestleder i LAFY Audun Auby. Kveldens underholdning kom fra en av Trondheims originaler. Middagsselskapet satte et sosialt punktum på konferansens første dag. Lisbeth Pipping fortalte hjerteskjærende, men varme fortellinger fra sin barndom med en psykisk tviklingshemmet mor. 11

12 Nytt fra departementet Vi fortsetter med vår faste spalte Nytt fra departementet. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFY-interesserte. Tekstene er hentet fra regjeringen.no TILSKUDD TIL KOMPETANSEHEVINGS- OG INFORMAS- JONSTILTAK FOR UNIVERSELL UTFORMING Det kan nå søkes om tilskudd til kompetansehevings- og informasjonstiltak for universell utforming. Frist for å søke om midler er 7. september. Midlene inngår i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Visjonen i handlingsplanen er at Norge skal være universelt utformet innen Innenfor planens rammer gjennomføres det en rekke tiltak innen 15 departementers ansvarsområder. Målet med denne tilskuddsordningen er å øke kunnskapen om universell utforming blant prosjekterende av bygg og uteområder. Aktuelle tiltak vil for eksempel være fagkurs og andre informasjonstiltak som kan øke kompetansen om universell utforming ved prosjektering av nye anlegg og ved oppgraderinger av eksisterende. Tilskuddsordningen er ikke rettet mot forskings- og utviklingsprosjekter og finansiering av konkrete tiltak i bygg og anlegg. Kriterier for tildelingen: Søknader om tilskudd vil bli vurdert ut fra følgende kriterier: Tidsramme: Tiltaket skal ha en klar tidsavgrensning, slik at det ikke legges føringer ut over det enkelte budsjettår. Gjennomføringsevne: I søknaden må det presenteres en realistisk plan for gjennomføring og måloppnåelse. Finansieringsbehov: I søknaden må det redegjøres for finansieringsbehov. Tilskudd skal som hovedregel bidra til å utløse prosjekter som ellers ikke ville bli realisert. 12

13 LOKAL MEDVIRKNING - VIKTIG FOR Å SIKRE GODE TJENES- TER TIL PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Representasjonsordningen for mennesker med nedsatt funksjonsevne er viktig for å sikre god medvirkning. Det er personene som benytter seg av kommunenes tjenester som best vet hvor skoen trykker, sier statsråd Inga Marte Thorkildsen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt ut et nytt rundskriv om lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Gjennom godt fungerende råd kan en sikre seg at viktige erfaringer blir systematisert og tatt med i kommunenes utvikling av tjenestene. Dette kan gjelde alt fra helse, arbeid, bolig til hvordan lovverket om universell utforming fungerer, sier Thorkildsen. Det nye rundskrivet skal være en hjelp for kommuner og fylkeskommuner og for de som skal representere personer med nedsatt funksjonsevne. Dokumentet inneholder en orientering om hvilke regler som gjelder på området. Rundskrivet er sendt alle kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn og er tilgjengelig her Loven trådte i kraft 10. september Et rundskriv som ble gitt ut i 2007, ga rettledning til loven. Det nye rundskrivet erstatter det gamle. 13

14 Døv, døvblind eller hørselshemmet. Signo Rycon AS har fire ulike arbeidstrening/arbeidsmarkeds tiltak for NAV Oslo. Kontakt oss for mer informasjon på Vi skaper arbeidsglede admin 14

15 Industri Lambertseter AS Cecilie Thoresensvei 9-11, 1154 Oslo Tlf: Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT 15

16 16 Konferansen avholdes på Quality Hotel 33

17 påfunn på scenen 17

18 18

19 Påmeldingsskjema Høstkonferansen oktober 2012 i Oslo Faktura sendes: Bekreftelse sendes på e-post adresse: Deltakere: Stilling: Konferanseavgift medlemmer kr ,- Antall Kr. Konferanseavgift IKKE medlemmer kr ,- Antall: Kr. Helpensjon okt enkeltrom pr.pers. Helpensjon okt dobbeltrom pr.pers Tilslutningsdøgn okt kr. 2180,- Antall: Kr. kr. 1980,- Antall: Kr. kr. 1150,- Antall: Kr. Dagspakke pr. person dag 1 -IKKE boende kr. 700,- Antall: Kr. Dagspakke pr. person dag 2 -IKKE boende kr. 700,- Antall: Kr. Konferansemiddag 16.okt -IKKE boende Kr. 425,- Antall: Kr. Sum total: Kr. MERK: Påmeldingen er bindende! Helpensjon i enkeltrom/dobbeltrom inkl. alle måltider fra lunsj 16.okt t.o.m. lunsj 17.okt Påmeldingsfrist: 14.september 2012 Skjema returneres i utfyllt stand til: Konferansen holdes på: Landsrådet v/eivor Iversen Quality hotel 33 E-post: Eivor.Iversen@hamar.kommune.no Østre Aker vei 33 Telefaks: Oslo Telefon: Telefon:

20 Annonseinformasjon LANDSRÅD-NYTT Utgiver Redaktør Adresse Telefon E-post Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede David Johansen Auby LAFY v/ Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal Tidskriftets mål og funksjon Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er engasjert i de yrkeshemmedes hverdag. Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere som jobber med relaterte oppgaver. Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet. Annonsepriser for medlemsbedrifter Annonsemaler Stilling ledig: 100 x 142mm Småannonse, liten: h37 x 61 mm Småannonse, stor: h67 x 61 mm 1/2 side: 215 x 142 mm + 3 mm utfallende kanter 1/1 side: 215 x 285 mm + 3 mm utfallende kanter Annonsepriser 1/2 side 4 farger: kr ,- 1/1 side 4 farger: kr ,- Baksiden 4 farger: kr ,- Annonsene leveres i pdf eller eps-format, CMYK fargeprofil. Oppløsning: minst 300 dpi i 100% størrelse. For utgivelsesplan 2012 ta kontakt med oss på telefon eller . Stilling ledig Småannonser 1/2 side 4 farger 1/1 side 4 farger Kr ,- Kr. 500,- Kr ,- Kr ,- Kun medlemmer 40 % rabatt 40 % rabatt

21 Organisasjonen Grunnleggende prinsipper Yrkeshemmede har rett til arbeid. Alle mennesker har rett til vekst og utvikling på det nivå de befinner seg. Arbeid er en grunnleggende verdi som alle skal ha muligheten til å velge. Verdiskapning skal også være rettet mot et ordninært arbeid. Begrepet arbeid skal være i utvikling, og gjenstand for diskusjon. Samarbeid, deltakelse og kordinering er forutsetninger for vekst og kompetanseheving. Er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som gir, eller er aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Medlemsmassen spenner fra kommunale arbeidssentra og dagtilbud til tiltak for yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetatens regi. Ivaretar medlemmenes interesser og behov for å skape et utviklende fag- og arbeidsmiljø. Er et verktøy for å heve de yrkeshemmedes status. Er en pådriver overfor premissleverandørene og engasjerer seg i den aktuelle samfunnsdebatt. Avholder årsmøter hver vår. Er delt inn i fylkeslag. Gir ut bladet Landsråd-Nytt, som er et kontaktorgan for medlemmsvirksomhetene. Arrangerer regionale og landsdekkende kurs og konferanser. Holder levende den filosofiske debatt rundt sentrale begrep som arbeid, menneskeverd, miljø, medvirkning, utvikling, helse osv. Samarbeider med organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Har kontakter i fagmiljøer, som medlemsvirksomhetene kan dra nytte av. Arbeider for et nettverkssamarbeid, og utgjør en gjensidig læringskultur for virksomheter som gir arbeid til yrkeshemmede Medlemsskap i Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede? Medlemsskapet kan tegnes av alle som gir eller er aktivt engasjert i arbeid til yrkeshemmede, uansett om de er tilknyttet fylkeskommunen, kommunen, arbeidskraftsmyndighetene, private bedfrifter eller andre typer organisering. Kontingenten 1. Virksomheter med bare kommunale tilskudd kr. 3000,- pr. år 2. Virksomheter med maksimum 10 plasser kr. 3000,- pr. år 3. Øvrige virksomheter kr. 7500,- pr. år 4. Enkeltmedlemmer kr. 3000,- pr. år Jeg ønsker medlemskap Type virksomhet... Antall yrkeshemmede arbeidstakere... Navn... Adresse... Fyll ut kupongen og send eller faks den til: LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal. Postnr./sted... Tlf... Faks... Kontaktperson...

22 Tildbud for eldre funksjonshemmede Det har i liten grad vært egnede aktivitetstilbud for eldre utviklingshemmede. Med dette som bakgrunn startet AoK i 2005 avd. Senior. Seniorgruppa er med på å gi denne gruppa et aktivitetstilbud på dagtid som ivaretar deres behov. Tekst: Vigdis Sjøblom og Hanne Islund Larvik kommune ved Arbeid og Kvalifisering (AoK) startet i 2005 avd. Senior. Bakgrunn for dette var at det i liten grad var egnede aktivitetstilbud til de eldre, samt at det ble konstatert flere eldre utviklingshemmede som hadde et annet behov for tjenester enn det som var etablert. Eldre med utviklingshemning er ingen homogen gruppe og variasjonene er store i forhold til utfordringer, noe kommunene hadde liten bevissthet om, forhold til og kunnskap om. Etableringen av avd, Senior var en erkjennelse av at vi visste svært lite om eldre med utviklingshemming og deres levekår, livssituasjon og behov i denne fasen av livet. Med et økende antall eldre utviklingshemmede og nye faglige utfordringer ble det viktig for Larvik kommune å gjøre dette til et satsningsområde for fremtiden. Noe som også resultatene fra spørreundersøkelsene i prosjektperioden klart viste. Et økende antall eldre med utviklingshemning og nye faglige utfordringer gjør dette til et satsnings-område for fremtiden. Undersøkelser viser at personer med utviklingshemning utvikler aldersrelaterte lidelser tidligere enn andre, blant annet demens. Vi må regne med at flere i årene fremover har behov for omfattende pleie og omsorgstjenester (Ovesen 1994, Janicki 1995). I følge Stortingsmelding nr.50(1998/99) vil mange ha omfattende hjelpebehov som kan være annerledes enn eldrebefolkningen generelt. 22

23 Hensikt og formål med Avd. Senior Målet for Seniorgruppa er å gi eldre med utviklingshemning et aktivitetstilbud på dagtid som ivaretar deres behov og ønsker for en god alderdom. Dette gjøres gjennom: Sosialt fellesskap Opplevelse av trygghet Opplevelse av omsorg Tilpassede aktiviteter Opplevelser som skaper innhold og glede Seniorgruppa gir aktivitetstilbud til personer med utviklingshemming over 50 år og personer med Down Syndrom over 45 år som har endret arbeidsevne/redusert produksjonsevne og/eller generell alderdomssvekkelse. Tjenesten er forankret i lov om sosiale tjenester 4-2. I tillegg viser det seg at personer med utviklingshemming også har et behov for et aktivitetstilbud som seniorgruppa etter fylte 67 år. I dag har seniorgruppa tre brukere over 67 år. Pr.1.juli 2011 har avd. Senior en årsverksramme på 5,66 og 20 brukere. Innenfor denne rammen bidrar OmFu som en del av samarbeidet, med 0,4 årsverk, samt at enkelt brukere har med personal to ganger pr uke. Disse ressursene følger ikke avd. Senior hvis bruker ikke benytter plassen. Samarbeidsprosjekt med Omsorgstjenesten for funksjonshemmede(omfu) I etableringen av avd. Senior inngikk AoK og OmFu et samarbeid. Bakgrunnen var å: Skape muligheter til å lage et tilrettelagt tilbud til eldre med utviklingshemning som trenger et annet dagtil bud grunnet aldring og/eller endret funksjonsevne. Gi aktivitetstilbud til de som ikke lenger har dette grunnet alder, endret arbeidsevne, generell alderdoms svekkelse eller har sluttet i sitt tidligere arbeid. Gi den enkelte mulighet for korte og/eller færre dager i rolige omgivelser. Føre til større grad av samarbeid mellom enheter og tjenesteytere. Det har vært flere grunner til å etablere samarbeidet mellom AoK og OmFu. For det første har brukere som er over 67 år fått et bedre kvalitativt tilbud gjennom seniorgruppa. Disse personene ville ikke hatt krav på tilbud ved AoK etter fylte 67 år. Videre vil flere av brukerne som har tilbud på seniorgruppa i dag mest sannsynelig ikke benyttet seg av et vanlig aktivitetstilbud på AoK selv om de er under 67 år på grunn av tidlig aldring. Det betyr at OmFu ville vært nødt til å yte tjenester for disse på dagtid. I de senere år har flere brukere som har hatt aktivitetstilbud ved ivekst søkt seg inn i seniorgruppa. Dette er personer som trolig ikke ville hatt tilbud på dagtid hvis de ikke hadde benyttet seg av tilbudet på seniorgruppa. En annen grunn til samarbeidet har vært å gi personal fra OmFu en bedret turnus gjennom tidligvakter. Evaluering av avd. Senior viser at det er stor grad av tilfredshet i å få mulighet for dette blant de ansatte. En tredje grunn har vært å dra veksel på samarbeidspartenes kunnskap og kompetanse og nytte hverandres ressurser for å jobbe mot et felles mål. Sett under ett viser disse argumentene at OmFu ville vært nødt til å gi flere og mer omfattende tjenester til disse brukerne hvis de ikke hadde benyttet avd. senior. Det betyr at med stor sannsynlighet ville Omfu hatt mer kostnadskrevende tjenester enn de 0,4 årsverk som OmFu bidrar med i dag. Videre gir samarbeidet en betydelig gevinst i forhold til at brukere hevder at de har økt livskvalitet ved å benytte seg av tilbudet. På bakgrunn av dette kan det hevdes at avd. Senior gir bedret faglig og økonomisk ressursutnyttelse. 23

24 Arbeidstagerne Martin Sletten Eriksen og Kristian Kervel arbeider stødig på BKA. arbeidsomme karer på BKA På Bærum Kommunale Arbeidssenter jobbes det dagen lang. Flere av arbeidstakerne har i tillegg jobb utenom arbeidssenteret. Vi tok en tur til BKA for å høre mer om denne ordningen. Tekst: David Auby Bærum kommunale arbeidssenter er opptatt av at arbeidstakere med funksjonsnedsettelser også skal kunne få mulighet til å delta i ordinært arbeidsliv. På årets høstkonferanse skal tre av BKAs arbeidstakere presentere sine jobber utenfor BKA. På BKA ble jeg godt tatt imot av arbeidstagerne Martin Sletten Eriksen og Kristian Kervel, som gjerne ville vise meg rundt på bygget. I tillegg traff jeg avdelingsleder Lene Valaker som kunne fortelle meg mye interessant om BKA og deres forskjellige engasjementer: - Endel av arbeidstakerne på BKA er med i rådgivningsgruppa i Bærum. Det er et politisk vedtak om at vi skal ha en rådgivningsgruppe for psykisk utviklingshemmede i Bærum kommune. Der uttaler de seg til politikere og kommuneadministrasjonen angående saker som gjelder psykisk utviklingshemmede. Akkurat nå har de engasjert seg i blant annet FN-konvensjonen, særlig med tanke på menneskerettigheter og anti-diskriminering. Det er jo et ganske tungt stoff som de er opptatt av å formidle videre på en måte som gjør det lettere å forstå. Hvor stor er BKA og ligger de forskjellige avdelingene? - Vi har 100 arbeidstakere til sammen, så vi er ganske store. Og 45 arbeidsledere. BKA er spredt utover store deler av Bærum - blant annet Convis på Høvik, Bærum arbeidssenter, Emma arbeidssenter og Hegnatun aktivitetssenter. 24

25 Martin Sletten Eriksen på gressklipperen foran BKA. Vi har fått ansvaret for hjelpemiddelutlånet i kommunen. Hjelpemiddelsentralen må ha et sted i kommunen der de skal levere alt av hjelpemidler som skal til brukere i kommunen, det mottaksapparat har vi nå fått inn under oss. Det håper vi også at skal kunne skape muligheter for våre arbeidstakere - at vi skal kunne kjøre ut til folk eller sette sammen hjelpemidlene osv. Hvor jobber du Martin utover BKA? - Jeg jobber som assisterende vaktmester én dag i uken på Emma Hjort barneskole. Jeg begynte som assistent, men nå er jeg assisterende vaktmester. Da får jeg litt mer kontroll og litt mer myndighet. På skolen har jeg flere arbeidsoppgaver. Noe av det første jeg gjør er å tømme søppelet og putte det i en komprimator. Så sjekker jeg blant at det er lys overalt på skolen. Vaktmesteren har flere skoler å ta seg av, så når han ikke er tilstede må lærerne henvende seg til meg. - Arbeidssenteret (BKA) og den tilrettelagte jobben sees på som like viktig, forteller Lene. Her får for eksempel arbeidstakerne sykepenger når de er syke selv om de har en uføretrygd i bunnen. Det hender noen ganger at de kommer inn og har attføring i starten, og så går de over på uføretrygd etter hvert. Hvordan fungerer lønnsordningene? - Martin får motivasjonsgodtgjørelse hos oss. John Erling som jobber på Rimi har jobbet frem sin egen avtale. Mens Trond som jobber på Toyota har en VTAO-ordning som da tilsier en varig tilrettelagt arbeidsplass i ordinær virksomhet. Vi har også noen som jobber på Plantasjen, det er også en VTAO-ordning. Da får altså bedriften tilskudd fra NAV for å tilrettelegge for arbeidstakerne og for å betale ut motivasjonslønn. Det er alltid en balanasegang, for det er jo meningen at man skal kunne skru opp og ned trygden sin i forhold til hvor mye man jobber. Vi i Landsråd-nytt takker BKA for et hyggelig besøk og mye nyttig informasjon. Vi sees på høstkonferansen i Oslo den oktober! 25

26 Anne Kirsti Melhus ønsker velkommen til OPTs nye lokaler i Østre Aker vei 24B Endelig på plass OPT - Oslo Produksjon og tjenester AS er endelig på plass i sine nye lokaler på Økern i Oslo. Ideen var først og fremst at de skulle romme hele OPT! Reportasje av Jan Peter Hegg OPT har nettopp flyttet fra deres gamle lokaler på Bryn og bare vært på Økern i ca. 1 uke. Det skulle en nesten ikke tro, fordi de fleste av OPT`s ulike produksjonslinjer/virksomhetsområder var allerede i full gang. De har ca kvm. å boltre seg på og lokalene er fordelt over 2 etg. Landsråd-nytts utsendte gjør det helt klart med engang; Jeg ble skikkelig begeistret av OPTs nye produksjonslokaler, makan til flotte lokaler. Jeg fikk en flott omvisning av daglig leder Anne Kirsti Melhus, og det var en lettet og fornøyd daglig leder som viste rundt. Flytting tar på, men nå var det hele i boks, og alle jeg møtte bare smilte og var veldig stolte over sitt nye rike, noe de har all grunn til å være. Gratulerer Anne Kirsti med nye lyse, trivelige og funksjonelle produksjonslokaler. Meget profesjonelt! Kan du kort fortelle leseren hvem dere er, hvilke ulike tiltak bedriften har og hva dere produserer? - Tusen takk det er kjempemoro at vi nå til slutt er på plass i nye lokaler! Vårt fokus på kundesiden er å levere høykvalitets tjenester til bedriftsmarkedet. Det gjør vi innenfor bilpleie, gardinproduksjon, innramming, vaskeritjenester, pakking og montering, miljøretur og catering. Vi har 82 VTA-plasser, 20 APS-plasser og 24 AB-plasser, og i tjenesteproduksjonen vår jobber arbeidstagerne våre på VTA side om side med deltagere på APS, arbeidsledere, veiledere og produksjonsmedarbeidere som er spesialister på sitt fagområde. 26

27 Arbeidstagerne på pakkeavdelingen er fornøyde med nye lokaler, og med å jobbe tett sammen med deltagerne på APS. - Vi har forresten mange privatpersoner som kunder også, men det er kunder som ønsker seg samme kvalitetsnivå som det profesjonelle markedet. OPT bilpleie på Høvik vil aldri ta opp priskonkurransen med de useriøse i markedet, og sånn tenker vi innenfor alle våre områder. Hva har vært viktig for OPT når dere var på jakt etter nye lokaler? - Da vi begynte å lete satte vi opp en relativt kort, men viktig liste over hva vi ønsket å få til i våre nye lokaler. Først og fremst skulle de romme hele OPT, i de siste årene har vi vært spredd på tre adresser på Bryn, og det har ikke vært ideelt! Helt sentralt var det selvsagt at de skulle gi et godt arbeidsmiljø for alle hos oss, både for trivsel og motivasjon, og selvsagt gi en bra ramme for gode arbeidsoppgaver. Det var en utfordring i de gamle lokalene, som var så trange at vi i store deler av året måtte starte dagen med å frakte masse paller med jekketralle ut på plassen utenfor for å få plass til å jobbe inne, og så avslutte dagen med å jekke alle pallene inn igjen. Ikke særlig effektivt, og på ingen måte motiverende arbeidsoppgaver. Lokaler som ga muligheter for effektiv logistikk var derfor viktig for oss, og vi satte også krav til universell utforming, slik at det ikke lenger skulle være hindre for eksempel for bevegelseshemmede. Og så ønsket vi mer fleksible lokaler, slik at vi kan vokse videre i de avdelingene vi har vekst, men også skalere ned etter behov i tråd med ev endringer i markedet. - En flytteprosess tar tid! Selv om vi etterpå har skjønt at i det store og hele har vi gjennomført dette ganske fort. Fra vi var på første befaring på 10 ulike lokaler i april 2011 og til vi hadde første arbeidsdag i de nye lokalene, gikk det 16 måneder. Ledergruppa la frem sin innstilling i desember 2011, og mellom det og første arbeidsdag her den 27. august har det vært massiv planlegging med uttegning av lokaler, planlegging av trykkluft og avløp og elektrisk opplegg og dørterskler og ventilasjon og i det hele tatt en enorm mengde av store og små valg som må gjøres og planer som må legges. - Desto morsommere er det da å se at vi nå er i full produksjon på alle områder, og ikke minst at alle våre medarbeidere trives. Vi var forberedt på at mange av arbeidstakerne skulle synes at det var vanskelig med en så stor forandring, men går du rundt i lokalene nå, er det masse smil, og alltid mange som forteller hvor godt de trives her. Vi reiste hit på besøk i forkant sånn at alle skulle få se hvor vi skulle, og mange har også øvd på reiseveien i forkant, så den overgangen har rett og slett gått kjempefint. 27

28 Det at dere nå har økt kapasiteten i vaskeriavdelingen tyder kanskje på at dere satser mer på vaskeriet. Hvilke nye muligheter ser du for deg i denne sammenhengen? - Vaskeriet vårt i Østensjøveien har alltid hatt utrolig fornøyde kunder, men har jobbet under usedvanlig enkle og nærmest kummerlige forhold. På tross av det opplevde de så stor pågang at de faktisk måtte takke nei til nye oppdragsgivere. Nå er både lokaler og maskinpark oppgradert, og vi kan ta imot flere kunder innenfor vask av arbeidstøy og mopper, som er hovedkundene vi har per i dag, men vi kan også ta imot kunder på områder som for eksempel matter. Dermed får vi også muligheten til å utvide med flere arbeidsplasser både på VTA, praksis og muligens også ordinært ansatte. Vi har investert i en ny maskin som håndterer like mye vask på en gang som tre av de andre maskinene gjør til sammen. Vi måtte faktisk kjøpe ny dør også for å få den inn! Mange firmaer har dyre og veldig rigide avtaler på mattevask. Vi starter nå opp en matteservice som blir mye mer fleksibel for kundene vi har tro på at kundene skal bli hos oss fordi de er fornøyde ikke fordi de ikke slipper ut av en kontrakt. Kantina har også fått mye større og bedre forhold, og i tillegg til å servere lunsj til ca 100 personer hver eneste dag, vil vi nå satse på mer catering. De første forespørslene har allerede kommet fra nabobedriftene i området som blant annet håper på at de også kan benytte kantina. Dere har valgt en mer åpen løsning mellom de ulike avdelinger som søm, rammeverksted, og annen produksjon, samt blandet ulike tiltak i hverandre. Hvorfor har dere valgt dette? - Det var viktig for oss å få mer fleksibilitet, og vi har tro på at ved å fjerne skiller som vegger er veien kortere til å prøve noe nytt. Med den åpne løsningen vi har nå, er det mye lettere å få arbeidstagerne med i alle arbeidsprosesser, og det gjør det enkelt å skalere opp og ned etter behov, og å trå til hvis det plutselig er mye å gjøre i en avdeling, og ledig kapasitet i en annen. Det verste våre arbeidstagere vet er å bli sittende uten noe å gjøre, så dette er viktig for trivselen. - Det at vi har integrert APS helt og fullt med de andre produksjonsavdelingene utviklet seg som et naturlig valg i løpet av prosessen med å finne gode løsninger for de nye lokalene. På de første tegningene hadde attføringsavdelingen fortsatt et eget produksjonsområde på de siste var de helt integrert. Disse første ukene i nye lokaler har APS vært involvert i oppdrag på pakkeavdelingen, og det har fungert veldig bra. Det fører jo igjen til at vi kan påta oss flere oppdrag innenfor pakking og montering, der både lokaler og antall mennesker tidligere har satt begrensningene når vi har fått forespørsler om nye oppdrag. - Vi tror det er verdifullt for alle å jobbe sammen med ulike personer med ulike historier, og at det gir alle noe å strekke seg etter - på forskjellige områder. Hele flytteprosessen har medført at vi har måttet stille oss mange spørsmål på nytt og at vi fant helt andre svar på dem. Vi har også besøkt mange andre bedrifter i denne perioden, for å hente erfaringer fra hva som fungerer godt og mindre godt hos de forskjellige. Vi opplevde at andre bedrifter i bransjen var både åpenhjertige og hjelpsomme, og det var veldig nyttig i forhold til våre interne diskusjoner og valg. OPT AS er en attføringsbedrift eiet av Oslo Kommune Vår visjon er å utvikle medmennesker gjennom arbeid Vi skal opprettholde vår styrke med en stor bredde i arbeidsoppgaver, for å kunne tilby meningsfylt og samfunnsnyttig arbeid med rom for tilrettelegging og utvikling ut fra den enkeltes funksjonsnivå OPT s viktigste forretningsområde er høykvalitets tjenester til bedriftsmarkedet. Innenfor områdene vi driver, har vi alltid som målsetning å være den beste samarbeidspartneren - sett fra kundens ståsted - over tid. Dette fordrer at vi kontinuerlig tilpasser oss markedsendringer, tidsmessige produksjonsmetoder og -utstyr Vi mener at et godt arbeidsmiljø i OPT er strategisk viktig for å ha fornøyde oppdragsgivere og arbeidstakere/deltakere Til slutt Anne Kirsti, hvilke utfordringer ser du våre bedrifter står overfor i dag? Og hva mener du LAFY bør ta tak i? 28

29 Katrine Haga ved OPT s nyeste og definitivt største vaskemaskin. I bakgrunnen arbeidsleder Anne- Cath Reppen. - Jeg tror at vår type bedrifter kommer til å oppleve store forandringer i rammebetingelser fra oppdragsgiverne våre både når det gjelder tiltaksplasser og på kundesiden. Vi tror at det blir mindre skiller mellom ulike typer tiltak, mellom vår type bedrifter og andre ordinære bedrifter at det kort sagt blir mer åpenhet hele veien. Det å klare å utvikle seg hele tiden blir derfor helt avgjørende for å fortsatt tilby gode arbeidsplasser og gode tjenester. Hvis vi skal ønske oss noe fra LAFY blir det nok at dere er en aktiv bidragsyter for bedriftene til å tenke nytt, gjerne i felles fora med tilsvarende bedrifter, men like gjerne med helt andre bedrifter og fagområder. Det å hente inn inspirasjon, idéer og gode eksempler fra både Norge og andre land kan fort bli for lavt prioritert i en travel hverdag i den enkelte bedrift, og da er det veldig verdifullt dersom for eksempel LAFY kan initiere og organisere. Landsråd-nytt fikk også en kort prat med avdelingssjef Inger Sandset i avdelingen: Tekstil, annen produksjon og rammearbeider. Hva sier du nå i dag, etter dere har fått samlet alt på ett plan? Dere produserer i et krevende marked. Hva er viktige suksesskriterier for å lykkes videre? - Først og fremst er det markedet som råder og hvordan vi klarer å håndtere og utvikle de muligheter som ligger der. Til daglig dreier alt seg om å klare å levere og ikke minst ønsket om å kunne levere noe som i utgangspunktet kan se umulig ut. Miljøet og holdninger i bedriften er avgjørende for å få til det umulige. - Vår strategi er å ha en jevn produksjon og samtidig ivareta behov for variasjon og spenn i vanskelighetsgrad. Vi har ønske om å utvikle arbeidsmetoder som bidrar til økt motivasjon, effektivitet og heve arbeidstakernes kompetansenivå med aktiv deltakelse i en teknologisk sett moderne produksjon. Vi er opptatt av å holde oss oppdatert på nye metoder og ny teknologi, og velge løsninger som er tilpasset den arbeidsstokken vi har. Vi har ønske om å fjerne skiller mellom de ulike arbeidstaker- og deltakergrupper, og å skape et miljø hvor vi jobber sammen og har gode forbilder som kan bidra til utvikling av den enkelte. Til slutt vil Landsråd-nytt takke alle de dyktige folka i OPT for et hyggelig møte og vil ønske Anne Kirsti med sitt mannskap lykke til videre med sitt nye flotte bygg og bedrift. 29

30 En etterlengtet nyhet! HÅNDBOK I VEDPRODUKSJON Vedhåndboka gir en grundig innføring i mange sider knyttet til vednæringen. Viktige emner som behandles er råvirke, ved som klimanøytral brensel, hogst og framkjøring, kapping og kløyving, tørking emballering og transport. Kun 349, Medlemspris 279, 30 Norsk Ved tlf: post@norskved.no

31 Klart flertall ønsker modell 1 Nær 140 instanser har svart på Brofoss-høringen. Et klart flertall ønsker i fremtiden å organisere arbeidsmarkedstiltakene etter NOU-utvalgets modell 1. En gjennomgang av høringssvarene ASVL har gjort, viser at minst 110 støtter modell 1, mens 14 ønsker modell 2, den såkalte arbeidsinkluderingsmodellen. Kun NHO og YS går inn for modell 3, mens de øvrige ikke tar stilling til modell. Blant tilhengerne av modell 2 er NAV, enkelte brukerorganisasjoner, samt Trondheim kommune og Oslo kommune. Les ASVLs og andres høringsuttalelser og innspill på ASVL sine hjemmesider Vi i Landsråd-Nytt er alltid på utkikk etter nytt stoff, nye saker og personer som har tilknytning til de yrkeshemmedes situasjon. Har du noe du brenner inne med, ta kontakt med oss! For tiden er vi spesielt på utkikk etter relevant forskning og fagartiker. Hilsen oss i Landsråd-Nytt Ønsker du å skrive for Landsråd-nytt? Vi søker gjesteskribenter! Kontakt oss for nærmere avtale.

32 Arbeid og kvalifisering Arbeid Aktivisering og kvalifisering og AoK er delt inn i flere grupper, blant annet AoK Bil der det utføres vask, polering, lakkrens, lakk-konservering og interiør-rens. Under Arbeid og Kvalifisering finner man også snekkergruppa, pakk og montasje, datagruppa, vedgruppa, søm/vev-gruppa, keramikkgruppa, miljøgruppa og seniorgruppa. I snekkergruppa lages det nå søppelskur. I tilegg produseres det blant annet barnekjøkkenmoduler, nydelige hvite JA-benker og bord. Sperrebukker lages på bestilling for private og kommune. Det meste kan lages, så det er kapasiteten som kan avgjør om et produkt kan produseres. I vedgruppa drives det hovedsakelig med vedproduksjon, men det gjøres også annet arbeid som henting av hageavfall og trefelling. Vi tar oppdrag fra: Privatpersoner Næringsliv Kommunale enheter Ta kontakt med oss!