Lekens betydning for læring i barnehagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lekens betydning for læring i barnehagen"

Transkript

1 Lekens betydning for læring i barnehagen Leken skal ha en fremtredende plass i barnets liv(..) Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping.(..) Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring.(kunnskapsdepartementet.2011: 32, 33) For noen år siden ble vi spurt av Høgskolen i Hedmark om vi kunne tenke oss å være med i et forskningsprosjekt som skulle ta for seg Den flerkulturelle barnehagen i rurale strøk (Andersen Sand m.fl(2012) Dette syntes vi hørtes spennende ut og svarte JA. Det var forskjellig fokus for hver av de barnehagene som var med i prosjektet, og vi bestemte oss for å se mer på leken i barnehagen. Vi hadde en forsker fra Høgskolen på observasjon og til veiledning i barnehagen. Sammen med henne oppdaget vi kjennetegn og typiske trekk i leken som gjentok seg, og gjennom diskusjoner og refleksjoner endte vi opp med mange nye spørsmål som vi ønsket å finne svaret på. Hvordan fungerer leken som en kulturell møteplass?, I hvor stor grad leker minoritetsspråklige barn sammen, men hverandre, med majoriteten, hvem leker med hvem, når og hvordan er leken.? Hva kjennertegner leken, språket og rollene i leken? Hvordan kan leken styrkes? Hvordan håndteres språk i leken? Hvordan konstruerer barna hverandre i lek, er rollene uavhengige av etnisitet? Hvordan er lekemiljøet vårt tilrettelagt?

2 Lekprosjektet ble det store fokuset i barnehagen. Alle skulle vi skrive ned praksisfortellinger, loggbok og observasjoner av gode lekesituasjoner. Veien dit var lang og kronglete for noen, lettere for andre, men alle oppdaget vi nye ting i leken som vi ikke hadde lagt merke til eller tenkt på før. Vi så plutselig leken med andre øyne enn før; blant annet så vi barnas kompetanse i leken, deres roller, deres hjelpsomhet, deres streben etter å passe inn, men vi så også vår egen tilstedeværelse og delaktighet i leken i et nytt lys. Vi vil her ta for oss temaene Lek Voksnes bevissthet i leken Felles lek-grunnlag temaarbeid - konkreter 2

3 Lek. Hvorfor: Lek er den mest dominerende form for virksomhet sier Lillemyr(1995:13) Leken er en grunnleggende menneskelig aktivitet, som stimulerer og interesserer. Lek er en aktivitet som er tilfredsstillende i seg selv. Det er en aktivitet for aktivitetens skyld sier Vedeler(2007:74) I lek gjør barn erfaringer. De utforsker, prøver ut, får kunnskaper og utvikler selvtillit. Barn sosialiseres gjennom leken og utvikler en beredskap for læring og utvikling. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom(kunnskapsdepartementet:2011:32) I flg rapporten Barns trivsel og medvirkning, står det at det å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningskaping i barnehagen og i samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse (Ytterhus 2002, Kunnskapsdepartementet 2006 i Bratterud m fl.2012). Forskning viser at barns evne til å etablere vennskap er nært knyttet til deres lekkompetanse(guralnick og Neville 1997) Det er med andre ord mye læring som skjer i lek. Å leke og få venner er derimot ikke noe som alltid kommer av seg selv. Det trengs en kompetanse for å kunne bidra i lek på lekens premisser og de som ikke klarer å innordne seg lekens regler og kriterier, faller ofte utenfor. 3

4 Lekens kriterier Vedeler sier i boka sosial mestring i barnegrupper at barna må mestre tre sosiale utfordringer for å få innpass i leken. Disse er: Hvordan få tilgang til gruppen man ønsker å delta i. Hvordan delta på en måte som vedlikeholder og utvikler den felles aktiviteten Hvordan løse de konfliktene som oppstår.(vedeler:2007:74) Garvey sier at barnet må kunne skille mellom lek og ikke lek. De må kunne abstraktere regler for samspill, samt identifisere seg med temaet for leken, utvikle den og akseptere endring. (Garvey 1979 i Lillemyr, 1998:141) Så hva vil dette egentlig si. Lamer oppsummerer dette i en enkel setning. Når barn leker sammen trenger det ferdigheter som er sentrale for sosial kompetanse.(lamer :127) Om barnet har evnen til å leke og skaffe seg venner har det forstått kriteriene for suksess i livet. Da har de lært seg den sosiale kompetansen som trengs for å fungere bra i et samfunn. Vedeler kaller dette å evnen til på en passende måte å velge hvilke interpersonlige mål man ønsker å nå, og på hvilken måte man går fram for å nå disse målene.(dodge et al, Gottmann, Guralnick i Vedeler 2007:14)Dette er med andre ord kriteriene for å lykkes. Har man sosial kompetanse er man dyktig og lykkes i sosiale sammenhenger. De barna som mangler lekkompetanse blir upopulære lekekamerater og får ikke være med(vedeler : 2007:97,99,105) 4

5 De som faller utenfor Hva så med de barna som ikke oppfyller disse kravene for lekkompetanse. Borgny Ytterhus(Ytterhus 200 I Sjøvik 2002) har i sin doktorgrad forsket på hva det er som hindrer noen fra å få delta i lek. Hun fant tre hovedelement. Disse var fysisk, språklig og relasjonelt. Særlig i utelek beveger barn seg raskt fra sted til sted og endrer handling og rom. Barn med fysiske utfordringer sliter for å henge med på denne forflytningen. Guralnick dokumenterer at barn med nedsatt funksjonsevne ofte er mindre sosialt kompetente når det gjelder å etablere kameratrelasjoner. De leker mindre og er mindre utholdene enn andre barn. Barn som er funksjonshemmet vil ikke kunne forflytte seg like raskt som kameratene og vil i verste fall dette ut av leken på denne måte.(guralnick1999,2001 i Vedeler:2007:13,101). Om barnet ikke har et solid norskspråk eller av andre grunner ikke forstår hva leken handler om, vil barnet ikke kunne bli med å utvikle leken, eller sørge for at leken holder seg stabil. Og særlig rollelek krever en utvikling. Barn med dårlig språk eller lite norskkunnskap vil derfor ikke få bli med i leken. Å vite hvordan man skal oppføre seg i forhold til andre deltakere i leken er det tredje kriteriet. Å vite når det er lek og når det er alvor. Å vite hva som forventes til en hver tid. Når man skal handle, og på hvilken måte man skal handle. Det nytter ikke bare om intensjonen er godt ment. Den må være riktig tolket også, sier Ytterhus. Noen barn sliter med dette og vil derfor bli holdt utenfor eller bli ekskludert.(ytterhus 2000 i Sjøvik: )(Vedeler:2007:79) Fellesnevneren for disse er uansett at de barna som ikke mestrer disse kriteriene vil falle utenfor eller bli holdt utenfor leken. 5

6 Hvordan Voksenrollen- Voksnes tilstedeværelse. To jenter, Andrea(5) og Tuva(4)bygger med lego. En annen jente, Emilie(5) får ikke være med. Dette var ikke første gangen hun ikke fikk være med i leken. Jeg satte meg derfor ned med Emilie og vi lekte med lego, ved siden av disse jentene. Vi bygde et slott. Et kjempefint og stort slott. Litt etter litt fanget vi Andrea og Tuva sin oppmerksomhet. Trenger dere en sånn en i slottet deres? spør Tuva og holder opp en kloss. Ja sier jeg og tar imot. Stadig nye ting blir rakt mot oss. Plutselig sitter Tuva og Andrea ved siden av oss. Alle leker med slottet. Vi valgte å bruke praksisfortellinger som vårt verktøy i lek-prosjektet. Gjennom å observere gode lekesituasjoner, oppdaget vi mer og mer at vår rolle i leken var svært avgjørende for leken. Dette var spennende syns vi, og dette ville vi forske mer på. Hver enkelt fikk i oppgave å finne ut hvordan DERES rolle var i forhold til ungene i lek. Som utgangspunkt for denne kartleggingen brukte vi lekens mange roller av Wood m.fl. Miljøtilrettelegger Observatør Parallellek Lekekamerat Leder av leken Virkelighetens talsmann (Wood m.fl.) Lekte vi parallelt? Ledet vi leken, eller sto vi utenfor og observerte barna i lek? Gjennom å bruke praksisfortellinger som arbeidsmetode oppdaget vi vår rolle i leken. Vi så hvordan vi påvirket leken på godt og vondt, og det vi oppdaget skapte endring hos oss. I gruppa diskuterte vi hvordan leken ble påvirket av den rolle vi tok, og funderte sammen på hvordan leken hadde vært om vi hadde hatt en annen rolle. Å se sin rolle i lek gjennom praksisfortellinger, lærte oss veldig mye. Vi forsto at gjennom å være tilstede og involvert, lettere kunne oppdage bra og mindre bra ting ved barnas lek. Gjennom å være tilstede i leken kunne vi øke barnas lek-kompetanse og skape et innkluderende lekemiljø for alle barna. 6

7 Vi lærte oss å kjenne som gode lekekamerater, samtidig som vi ble bevisste den makt vi har som voksne i lek med barn. Den voksne må gå inn med forsiktighet, empatisk innlevelse og ikke minst ha innsikt i hva som er målet i leken som foregår.(lamer) Den som eier leken Det er alltid en person som starter leken og som sitter med makta. Om et barn ikke spør den riktige eieren av leken om å få bli med, vil dette barnet bli nektet adgang til leken. Om vi som voksne kommer inn og overstyrer lederen blir leken oppløst eller snudd på hodet. Vi fant ut at vi måtte gi rom for leken og dens eier. Vi har veldig lett for forlange at barna skal inkludere alle i leken sin. Hvorfor vil vi det og hvordan kan vi vite lekens forløp og handling om vi ikke ser på leken med observasjonsøyne? spurte vi oss. Om vi observerer leken på sidelinjen, kan vi sammen med barna finne ut at det denne leken trenger, er en tante, eller en lillebror, en butikkmann eller en frisør, og slik hjelpe barna inn til deltakelse i leken. På lekens premisser. Dette fører til, ikke bare deltakelse i leken, med en kompetanseøkning hos barnet. Andre ganger er det viktig å faktisk akseptere nei fra eierne av leken uten å forsøke å inkludere andre, men dette ser vi ved å observere leken før vi går inn. Det vi så og lærte i prosjektarbeidet med HiHm har gjort noe med oss. Det påvirker hverdagen vår også i dag. Leken har både fått mer plass og mer status i vår barnehage.. Et eksempel på dette ser vi her. Jeg ser Nadia, Rana og Johanne stå foran en stor stein i barnehagen. Bak steinen sitter Zhada med en kvist i hånda. Jeg stille meg bakerst i køen. Er du med? spør Zhada etter en stund. Ja sier jeg. Ja vel sier Zhada. Vel framme ved steinen spør Zhada meg hvor jeg har vondt. I magen sier jeg. Zhada skriver noe på steinen med kvisten og ber meg gå å vente. Imens ligger nå Johanne på ryggen over en annen stein, og Zhada går bort til henne. Rana og Nadia mister nå interessen og går sin vei. Jeg venter til Johanne er ferdig behandlet, og så er det min tur til å ligge på steinen. Zhada begynner å stryke med pinnen over magen min. Kanskje jeg har spist for mye sier jeg Ja her ser jeg fire ostesmørbrød sier hun 7

8 Hun ber meg ta noen tabletter og så må jeg drikke vann. Jeg takker for konsultasjonen og går. Johanne og Zhada fortsetter leken. Pedagogisk leder kom ikke og lurte på hva alle gjorde eller stilte spørsmål. Hun observerte og gjorde det som krevdes. Som observatør, så lekekamerat. Et annet eksempel ser vi her Kristoffer er med meg i skuret. Han spør om vi ikke kan ta ut det blå som ligger på hylla. (det er deler som kobles sammen til en bane med vann) Det brukes til båter og vann sier jeg, men det er ødelagt Kan vi ikke bruke den til bilbane da, sier han. Ja det skulle gå an sier jeg Dette var en lur ide sier jeg. Ja sier Kristoffer- det var jeg som fant på den. Her vet barnet hvem som eier leken, og den voksne gir rom til dette. Vi merket i vårt prosjekt at vi var veldig populære lekekamerater. At vi voksne har et fortrinn i leken med barna. Vi sitter med en kompetanse for inkludering og anerkjennelse. Med oss trenger ikke barna å ha rette kriteriene for å bli med i lek. Vi velger å forstå dem riktig, og forklare i stedet for å avvise. Jeg var ute i barnehagen på vinteren. Vi har en fin liten høyde som vi bruker til akebakke og denne er veldig populær.. Jeg tok med meg noen små barn dit, siden de trenger å sitte sammen med en voksen på madrassen ned bakken. Akkurat kommet opp bakken, så kommer det første barnet bak meg. Får jeg sitte på Jada sier jeg og vi aker nedover og ler. Neste gang kommer det et barn til. Denne gangen kobler vi sammen madrassene våre og aker nedover. Enda mer gøy er det nå. For hver runde kommer det flere og flere barn som skal ake sammen. Tilslutt er det ingen som aker alene. Alle er koblet sammen eller sitter på hverandres madrass. Den voksne er bindeleddet som skaper samhold om felles aktivitet, og er modell for hvordan behandle hverandre. Leontjew (Lilleby 1998:125) legger stor vekt på den voksnes betydning som modell for barns lek. Barn med spesielle behov søker voksne i enda større grad da de ser tryggheten for beskyttelse og hjelp til inkludering og deltakelse i lek som andre er med på. Det er viktig at vi er vår rolle 8

9 bevisst, og sørger for å styrke barnas lekkompetanse og sosiale kompetanse når vi er så heldige og bli gitt denne makta. Personalet har ansvaret for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for felleskapet. (..)Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning(..)(kunnskapsdepartementet2011:23) 9

10 Felles lek grunnlag Tre jenter fra tre forskjellige land lekte mor, lillesøster og storesøster. Ei jente få 3 år, med norsk som morsmål skulle være lillesøster. De to andre jentene var 4 og 5 og fra Uiguhristan og Irak fikk rollene som storesøster og mamma. Jenta på tre, som hadde et rikt norskspråk, var enebarn og visste ikke hvordan hun skulle spille rollen som lillesøster, mens de to andre jentene var begge lillesøstre og kunne leke denne rollen. Siden vi hadde jobbet en stund med prosjektet, og hadde fokus på leken, oppdaget vi gjennom denne observasjonen at det var grunnlaget for lek, eller referansen som var avgjørende for barnas involvering i leken, ikke først og fremst språket som vi først trodde. Noen barn fikk alltid rollen som hund og katt, baby og lillesøster, mens andre fikk rollen som mamma, supermann, prinsesse og lærer. Vi trodde årsaken til dette var at barna var små eller minoritetsspråklige med et fattigere norskspråk, men forsto at det var flere årsaker til dette. Vår lekekultur er en del av vår kulturarv, og selv om vi har fått denne inn med morsmelken, har ikke alle barna i barnehagen vår erfart vår kulturarv før. En stor andel av våre barn kommer fra fjerntliggende land med kultur som er svært forskjellig fra den norske kulturen, og grunnlaget deres, eller bakgrunnsstoffet deres for lek vil være annerledes enn for barn født av norske foreldre. Språket er selvfølgelig viktig i lek, men forståelsen av hva som lekes er avgjørende for inkludering i leken. Jo likere referanse eller kulturell bakgrunn barna har, jo lettere kan de finne felles forståelse for leketema. Leken med de tre jentene ble oppløst, og de gikk over til å leke noe annet som alle kunne identifisere seg med. Vedeler sier: For at barn skal kunne involvere seg i samlek, enten det gjelder, rollelek, regellek eller konstruksjonslek, må de ha noe felles forståelse av hva det handler om. (Vedeler:2007:121) Dette fant også vi ut, og dette måtte vi gjøre noe med.. Barnehagene er en av de største formidlerne av norsk kultur. Sanger, eventyr, regler og vers er en del av hverdagen vår. Vi synger og leser og dramatiserer, og tenker ikke alltid over hvordan vi formidler denne kulturarven. En tradisjon som vi har i barnehagen er at bursdagsbarnet får litt ekstra oppmerksomhet på bursdagen sin. Da får han/hun også velge seg et eventyr fra eventyrboka vår. Dette valget fikk alle barna, selv om 10

11 de ikke forsto noen ting av det som ble fortalt. Vi forsto at det ikke er nok å lese om Bukkene Bruse, eller synge om fargene på kjolen. Det er ikke dette som gir barna en felles kompetanse. Vi bestemte oss for å endre praksis. Og nettopp eventyrene våre ville vi begynne med. Alle i personalet fikk i ansvar å lage hver sin eventyrboks fra et av våre mange eventyr. Disse eventyrboksene ble fylt med rekvisitter for å kunne formidle eventyrene våre på en konkret og visuell måte. Om vi formidler eventyrene våre på en måte som er forståelig for alle barna, vil flere ha et grunnlag for lek, og en felles referanseramme å bygge leken på. På denne måten trengs det ikke god norskkunnskap for å forstå innholdet, men man kan ved hjelp av sin egen bakgrunn og kulturarv og med støtte fra konkreter og bilder ikke bare lære, men forstå innholdet i eventyrene våre. Piaget kaller det assimilering. Assimilering vil si når barnet fortolker situasjonen ut fra egen erfaringsbakgrunn og viten og tilpasser all ny kunnskap til sin tidligere erfaring. (Lillemyr:1998:86) Dette er en kontinuerlig prosess som vi hele tiden bygger ut og videreutvikler etter som behovet melder seg. Også sanger og enkelte bøker har blitt visualisert og brukes bevisst på samlinger med barna. I tilegg til å jobbe med eventyrbokser, viste det seg at temaarbeid var, og er viktig for felles referanse og lekgrunnlag. Om avdelingen eller et rom kan gjøres om til jungelrom, 11

12 dinosaurverden, butikk, eller bondegård hjelpes barna til forståelse av tema ved å selv erfare temaet. Lillemyr sier at opplevelser spiller en stor rolle for tilegnelsen av læring.(lillemyr:2004:51) han sier også at læring vil alltid være avhengig av sansing, hukommelse, tolkning og kontekst.(lillemyr:2004:51) Barn lærer best ved å erfare på kroppen, og oppleve, se, og ta på. Det er viktig å danne en referanseramme og forståelse av konteksten sier Vedeler.(Vedeler:2007:79) I år har vi utviklet temapermer til bruk gjennom året. Disse permene inneholder sanger, vers, eventyr og aktiviteter forbundet med tema. Tema i denne permen kan være kroppen min, Barnehagen, Familien min og meg, Kjøretøy, Vennskap og følelser og lignende. Disse permene er i hovedsak et hjelpemiddel for å jobbe bedre og mer bevisst på styrking av det norske språket og begrepene ved å nettopp gruppere disse til et overordnet tema. Samtidig fungerer permene som hjelp til avdelingen på å fokusere, ikke bare på språket, men på tematisk jobbing med barna over en tid. (Idè fra Saupstadringen barnehager og Saupstad skole) Læring skjer best om det repeteres over tid og bygger på noe konkret. (Glanzer, Kunitz:1966 kilde fra internett) Derfor ser vi nytteverdien i disse permene. Kanskje kan vi sørge for at barna hos oss har en felles forståelse av i hvert fall noen begreper og ord. St.meld.nr 41 sier Barn i barnehage skal få en felles plattform og en god start på den livslange læringen. Med disse ord velger jeg å avslutte denne rapporten fra Gjøvik barnehage. Dette er et utdrag av alt vi gjør. Stadig i endring og med blikket framover. Kjernen i arbeidet vårt vil likevel være å sørge for en barnehage som alltid søker barnets beste. Det er mange veier å gå for å komme dit, men dette er vår vei.. Hilsen personalet i Gjøvik barnehage sommeren

13 Litteraturliste: Kunnskapsdepartementet, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, (2011) Kunnskapsdepartementet Lamer K.; Du og jeg og vi to- et rammeprogram for sosial kompetanse, (1997) oslo, universitetsforlaget Lillemyr O F.;Lek Opplevelse Læring I barnehage og skole.(2004) Oslo, Universitetsforlaget Lillemyr O F, Leik på alvor (1998) Spydeberg, Tano Sjøvik P, En barnehage for alle- spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2002) Oslo, Universitetsforlaget Utdanningsdirektoratet, Barns trivsel-voksnes ansvar.forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen, Utdanningsdirektoratet. Vedeler L, Sosial mestring i barnegruppen, Oslo, Universitetsforlaget 13

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015 TYRIHANS : Evaluering av høsten 2015 Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser voksne Voksne vok Læringsmiljø Struktur Naturen Måltid Fysisk miljø Fysisk miljø Frokost Lunsj inne ute Frukt

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» 1 Innholdsfortegnelse: Side 2 Innholdsfortegnelse Side 3 Innledning Side 4 Veien videre 2015 Side 5 Vår pedagogiske profil

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste vedrørende:

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE 1 INNLEDNING... 3 Barnehagens formål og samfunnsmandat:... 3 TØYEN BARNEHAGES RAMMEBETINGELSER... 4 Historien vår... 4 Barnehagens visjon og pedagogiske grunnsyn...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 En trygg start ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og er en privat barnehage drevet av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Tiedemannsjordet Barnehage

Tiedemannsjordet Barnehage - ET GODT STED Å VÆRE ADR: Tiedemannsjordet 1, 3727 SKIEN TLF: 35 53 63 58 FAX: 35 53 74 58 E-MAIL: tiedemannsjordet.barnehage@skien.kommune.no Forord Tiedemannsjordet barnehage er en tre avdelings barnehage.

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser

Detaljer

ÅRSPLAN MOSVIK BARNEHAGE 2014/2015 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ÅRSHJULET. Godkjent SU 11.11.14 sak 22/14

ÅRSPLAN MOSVIK BARNEHAGE 2014/2015 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ÅRSHJULET. Godkjent SU 11.11.14 sak 22/14 ÅRSPLAN MOSVIK BARNEHAGE 2014/2015 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har pr. d.d. 29 plasser fordelt på 2 avdelinger. Mosvik barnehage

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter 3-årsplan 2013-2016 Velkommen til oss. I denne årsplanen vil dere få et innblikk i hva vi som barnehage vil arbeide med gjennom de neste 3 årene. Årsplanen vil

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Grønnposten FEBRUAR 2016

Grønnposten FEBRUAR 2016 Grønnposten FEBRUAR 2016 MÅNEDEN SOM HAR GÅTT Januar kom til oss med vinter og snø, og tenk: den ble til og med liggende i flere dager! For de minste var dette noe ganske uvant; det ble en del famlende

Detaljer

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege

Detaljer

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013 Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Storm&Kuling Toddlerne STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013 FOKUS FOR MARS/APRIL: MÅL FOR MARS/APRIL: Natur, miljø og teknikk Naturen er en arena for opplevelser

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan Hvittingfoss barnehage Barnehageåret 2012 / 2013 Barnehageåret 2012 / 2013 Hvittingfoss barnehage 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er

Detaljer

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! TEMA: Jeg og barnehagen min Periode: august november 2015 Satsningsområde: «Språk, sosial kompetanse og nærmiljø» MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! Delmål: Vi i Martodden jobber mot:

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger Adresse: Toveien 30, 1407 Vinterbro Telefon: 64962711 E post: Togrenda.barnehage@as.kommune.no Nettadresse: www.togrendabarnehage.no Småforskerne i Ås - kan, vil og våger PRESENTASJON Barnehagen er en

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING Oktober-november 2014 Satsningsområde: Vennskap Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for for barns trivsel og meningskaping i barnehagen. I samhandling med

Detaljer

Periodeplan for Nøtteliten Våren 2014. «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat»

Periodeplan for Nøtteliten Våren 2014. «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat» Periodeplan for Nøtteliten Våren 2014 «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat» Glade for å være på tur sammen igjen, etter ferien Innledning: Vi er godt i gang med 2014. Det var hyggelig å møte barna

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Målsetninger for prosjektet

Målsetninger for prosjektet LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? Målsetninger for prosjektet Hvordan kan tospråklig assistanse i barns lek og relasjoner bidra til å

Detaljer

Avdelingsplan for Småkryp Barnehageåret 2014/2015

Avdelingsplan for Småkryp Barnehageåret 2014/2015 Avdelingsplan for Småkryp Barnehageåret 2014/2015 INNHOLDSFORTEGNELSE v Innledning s.3 v Barnehagehverdagen s.4 - Barnegruppa på Småkryp s.4 - Personalet på Småkryp s.4 - Dagsrytmen på Småkryp s.4 - Ukeplan

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016 Årsplan for Årsplan 2016 Tollmoen barnehage 2016 I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære. 1 Barnehagen skal i følge barnehagelovens 2 være en pedagogisk virksomhet som gir barn

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

Troens Liv Barnehage

Troens Liv Barnehage Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse side 2 Innledning - praktiske opplysninger side 3 Barnehagens personale - Barnegruppa side 4 Leken Barnehagens satsningsområde side 5 Haltdalen barnehage side

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR FOSSEN 2014 2015

INFORMASJONSHEFTE FOR FOSSEN 2014 2015 INFORMASJONSHEFTE FOR FOSSEN 2014 2015 VELKOMMEN TIL FOSSEN I dette informasjonsheftet vil dere kunne lese litt om hvordan vi tenker oss at hverdagen på Fossen skal være, hvilket innhold vi vil gi dagen

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING Januar, februar og mars 2015 Satsningsområde: Vennskap Prosjektarbeid Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen.

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Lykke til med lesing og bruk, og ta gjerne kontakt dersom det er noe i årsplanen du vil gi tilbakemelding på.

Lykke til med lesing og bruk, og ta gjerne kontakt dersom det er noe i årsplanen du vil gi tilbakemelding på. 1 Til alle lesere av Biri barnehages årsplan! Årsplanen gir foreldre og andre interesserte informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid, og er et arbeidsverktøy for personalet. Årsplanen beskriver barnehagens

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer