Lekens betydning for læring i barnehagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lekens betydning for læring i barnehagen"

Transkript

1 Lekens betydning for læring i barnehagen Leken skal ha en fremtredende plass i barnets liv(..) Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping.(..) Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring.(kunnskapsdepartementet.2011: 32, 33) For noen år siden ble vi spurt av Høgskolen i Hedmark om vi kunne tenke oss å være med i et forskningsprosjekt som skulle ta for seg Den flerkulturelle barnehagen i rurale strøk (Andersen Sand m.fl(2012) Dette syntes vi hørtes spennende ut og svarte JA. Det var forskjellig fokus for hver av de barnehagene som var med i prosjektet, og vi bestemte oss for å se mer på leken i barnehagen. Vi hadde en forsker fra Høgskolen på observasjon og til veiledning i barnehagen. Sammen med henne oppdaget vi kjennetegn og typiske trekk i leken som gjentok seg, og gjennom diskusjoner og refleksjoner endte vi opp med mange nye spørsmål som vi ønsket å finne svaret på. Hvordan fungerer leken som en kulturell møteplass?, I hvor stor grad leker minoritetsspråklige barn sammen, men hverandre, med majoriteten, hvem leker med hvem, når og hvordan er leken.? Hva kjennertegner leken, språket og rollene i leken? Hvordan kan leken styrkes? Hvordan håndteres språk i leken? Hvordan konstruerer barna hverandre i lek, er rollene uavhengige av etnisitet? Hvordan er lekemiljøet vårt tilrettelagt?

2 Lekprosjektet ble det store fokuset i barnehagen. Alle skulle vi skrive ned praksisfortellinger, loggbok og observasjoner av gode lekesituasjoner. Veien dit var lang og kronglete for noen, lettere for andre, men alle oppdaget vi nye ting i leken som vi ikke hadde lagt merke til eller tenkt på før. Vi så plutselig leken med andre øyne enn før; blant annet så vi barnas kompetanse i leken, deres roller, deres hjelpsomhet, deres streben etter å passe inn, men vi så også vår egen tilstedeværelse og delaktighet i leken i et nytt lys. Vi vil her ta for oss temaene Lek Voksnes bevissthet i leken Felles lek-grunnlag temaarbeid - konkreter 2

3 Lek. Hvorfor: Lek er den mest dominerende form for virksomhet sier Lillemyr(1995:13) Leken er en grunnleggende menneskelig aktivitet, som stimulerer og interesserer. Lek er en aktivitet som er tilfredsstillende i seg selv. Det er en aktivitet for aktivitetens skyld sier Vedeler(2007:74) I lek gjør barn erfaringer. De utforsker, prøver ut, får kunnskaper og utvikler selvtillit. Barn sosialiseres gjennom leken og utvikler en beredskap for læring og utvikling. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom(kunnskapsdepartementet:2011:32) I flg rapporten Barns trivsel og medvirkning, står det at det å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningskaping i barnehagen og i samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse (Ytterhus 2002, Kunnskapsdepartementet 2006 i Bratterud m fl.2012). Forskning viser at barns evne til å etablere vennskap er nært knyttet til deres lekkompetanse(guralnick og Neville 1997) Det er med andre ord mye læring som skjer i lek. Å leke og få venner er derimot ikke noe som alltid kommer av seg selv. Det trengs en kompetanse for å kunne bidra i lek på lekens premisser og de som ikke klarer å innordne seg lekens regler og kriterier, faller ofte utenfor. 3

4 Lekens kriterier Vedeler sier i boka sosial mestring i barnegrupper at barna må mestre tre sosiale utfordringer for å få innpass i leken. Disse er: Hvordan få tilgang til gruppen man ønsker å delta i. Hvordan delta på en måte som vedlikeholder og utvikler den felles aktiviteten Hvordan løse de konfliktene som oppstår.(vedeler:2007:74) Garvey sier at barnet må kunne skille mellom lek og ikke lek. De må kunne abstraktere regler for samspill, samt identifisere seg med temaet for leken, utvikle den og akseptere endring. (Garvey 1979 i Lillemyr, 1998:141) Så hva vil dette egentlig si. Lamer oppsummerer dette i en enkel setning. Når barn leker sammen trenger det ferdigheter som er sentrale for sosial kompetanse.(lamer :127) Om barnet har evnen til å leke og skaffe seg venner har det forstått kriteriene for suksess i livet. Da har de lært seg den sosiale kompetansen som trengs for å fungere bra i et samfunn. Vedeler kaller dette å evnen til på en passende måte å velge hvilke interpersonlige mål man ønsker å nå, og på hvilken måte man går fram for å nå disse målene.(dodge et al, Gottmann, Guralnick i Vedeler 2007:14)Dette er med andre ord kriteriene for å lykkes. Har man sosial kompetanse er man dyktig og lykkes i sosiale sammenhenger. De barna som mangler lekkompetanse blir upopulære lekekamerater og får ikke være med(vedeler : 2007:97,99,105) 4

5 De som faller utenfor Hva så med de barna som ikke oppfyller disse kravene for lekkompetanse. Borgny Ytterhus(Ytterhus 200 I Sjøvik 2002) har i sin doktorgrad forsket på hva det er som hindrer noen fra å få delta i lek. Hun fant tre hovedelement. Disse var fysisk, språklig og relasjonelt. Særlig i utelek beveger barn seg raskt fra sted til sted og endrer handling og rom. Barn med fysiske utfordringer sliter for å henge med på denne forflytningen. Guralnick dokumenterer at barn med nedsatt funksjonsevne ofte er mindre sosialt kompetente når det gjelder å etablere kameratrelasjoner. De leker mindre og er mindre utholdene enn andre barn. Barn som er funksjonshemmet vil ikke kunne forflytte seg like raskt som kameratene og vil i verste fall dette ut av leken på denne måte.(guralnick1999,2001 i Vedeler:2007:13,101). Om barnet ikke har et solid norskspråk eller av andre grunner ikke forstår hva leken handler om, vil barnet ikke kunne bli med å utvikle leken, eller sørge for at leken holder seg stabil. Og særlig rollelek krever en utvikling. Barn med dårlig språk eller lite norskkunnskap vil derfor ikke få bli med i leken. Å vite hvordan man skal oppføre seg i forhold til andre deltakere i leken er det tredje kriteriet. Å vite når det er lek og når det er alvor. Å vite hva som forventes til en hver tid. Når man skal handle, og på hvilken måte man skal handle. Det nytter ikke bare om intensjonen er godt ment. Den må være riktig tolket også, sier Ytterhus. Noen barn sliter med dette og vil derfor bli holdt utenfor eller bli ekskludert.(ytterhus 2000 i Sjøvik: )(Vedeler:2007:79) Fellesnevneren for disse er uansett at de barna som ikke mestrer disse kriteriene vil falle utenfor eller bli holdt utenfor leken. 5

6 Hvordan Voksenrollen- Voksnes tilstedeværelse. To jenter, Andrea(5) og Tuva(4)bygger med lego. En annen jente, Emilie(5) får ikke være med. Dette var ikke første gangen hun ikke fikk være med i leken. Jeg satte meg derfor ned med Emilie og vi lekte med lego, ved siden av disse jentene. Vi bygde et slott. Et kjempefint og stort slott. Litt etter litt fanget vi Andrea og Tuva sin oppmerksomhet. Trenger dere en sånn en i slottet deres? spør Tuva og holder opp en kloss. Ja sier jeg og tar imot. Stadig nye ting blir rakt mot oss. Plutselig sitter Tuva og Andrea ved siden av oss. Alle leker med slottet. Vi valgte å bruke praksisfortellinger som vårt verktøy i lek-prosjektet. Gjennom å observere gode lekesituasjoner, oppdaget vi mer og mer at vår rolle i leken var svært avgjørende for leken. Dette var spennende syns vi, og dette ville vi forske mer på. Hver enkelt fikk i oppgave å finne ut hvordan DERES rolle var i forhold til ungene i lek. Som utgangspunkt for denne kartleggingen brukte vi lekens mange roller av Wood m.fl. Miljøtilrettelegger Observatør Parallellek Lekekamerat Leder av leken Virkelighetens talsmann (Wood m.fl.) Lekte vi parallelt? Ledet vi leken, eller sto vi utenfor og observerte barna i lek? Gjennom å bruke praksisfortellinger som arbeidsmetode oppdaget vi vår rolle i leken. Vi så hvordan vi påvirket leken på godt og vondt, og det vi oppdaget skapte endring hos oss. I gruppa diskuterte vi hvordan leken ble påvirket av den rolle vi tok, og funderte sammen på hvordan leken hadde vært om vi hadde hatt en annen rolle. Å se sin rolle i lek gjennom praksisfortellinger, lærte oss veldig mye. Vi forsto at gjennom å være tilstede og involvert, lettere kunne oppdage bra og mindre bra ting ved barnas lek. Gjennom å være tilstede i leken kunne vi øke barnas lek-kompetanse og skape et innkluderende lekemiljø for alle barna. 6

7 Vi lærte oss å kjenne som gode lekekamerater, samtidig som vi ble bevisste den makt vi har som voksne i lek med barn. Den voksne må gå inn med forsiktighet, empatisk innlevelse og ikke minst ha innsikt i hva som er målet i leken som foregår.(lamer) Den som eier leken Det er alltid en person som starter leken og som sitter med makta. Om et barn ikke spør den riktige eieren av leken om å få bli med, vil dette barnet bli nektet adgang til leken. Om vi som voksne kommer inn og overstyrer lederen blir leken oppløst eller snudd på hodet. Vi fant ut at vi måtte gi rom for leken og dens eier. Vi har veldig lett for forlange at barna skal inkludere alle i leken sin. Hvorfor vil vi det og hvordan kan vi vite lekens forløp og handling om vi ikke ser på leken med observasjonsøyne? spurte vi oss. Om vi observerer leken på sidelinjen, kan vi sammen med barna finne ut at det denne leken trenger, er en tante, eller en lillebror, en butikkmann eller en frisør, og slik hjelpe barna inn til deltakelse i leken. På lekens premisser. Dette fører til, ikke bare deltakelse i leken, med en kompetanseøkning hos barnet. Andre ganger er det viktig å faktisk akseptere nei fra eierne av leken uten å forsøke å inkludere andre, men dette ser vi ved å observere leken før vi går inn. Det vi så og lærte i prosjektarbeidet med HiHm har gjort noe med oss. Det påvirker hverdagen vår også i dag. Leken har både fått mer plass og mer status i vår barnehage.. Et eksempel på dette ser vi her. Jeg ser Nadia, Rana og Johanne stå foran en stor stein i barnehagen. Bak steinen sitter Zhada med en kvist i hånda. Jeg stille meg bakerst i køen. Er du med? spør Zhada etter en stund. Ja sier jeg. Ja vel sier Zhada. Vel framme ved steinen spør Zhada meg hvor jeg har vondt. I magen sier jeg. Zhada skriver noe på steinen med kvisten og ber meg gå å vente. Imens ligger nå Johanne på ryggen over en annen stein, og Zhada går bort til henne. Rana og Nadia mister nå interessen og går sin vei. Jeg venter til Johanne er ferdig behandlet, og så er det min tur til å ligge på steinen. Zhada begynner å stryke med pinnen over magen min. Kanskje jeg har spist for mye sier jeg Ja her ser jeg fire ostesmørbrød sier hun 7

8 Hun ber meg ta noen tabletter og så må jeg drikke vann. Jeg takker for konsultasjonen og går. Johanne og Zhada fortsetter leken. Pedagogisk leder kom ikke og lurte på hva alle gjorde eller stilte spørsmål. Hun observerte og gjorde det som krevdes. Som observatør, så lekekamerat. Et annet eksempel ser vi her Kristoffer er med meg i skuret. Han spør om vi ikke kan ta ut det blå som ligger på hylla. (det er deler som kobles sammen til en bane med vann) Det brukes til båter og vann sier jeg, men det er ødelagt Kan vi ikke bruke den til bilbane da, sier han. Ja det skulle gå an sier jeg Dette var en lur ide sier jeg. Ja sier Kristoffer- det var jeg som fant på den. Her vet barnet hvem som eier leken, og den voksne gir rom til dette. Vi merket i vårt prosjekt at vi var veldig populære lekekamerater. At vi voksne har et fortrinn i leken med barna. Vi sitter med en kompetanse for inkludering og anerkjennelse. Med oss trenger ikke barna å ha rette kriteriene for å bli med i lek. Vi velger å forstå dem riktig, og forklare i stedet for å avvise. Jeg var ute i barnehagen på vinteren. Vi har en fin liten høyde som vi bruker til akebakke og denne er veldig populær.. Jeg tok med meg noen små barn dit, siden de trenger å sitte sammen med en voksen på madrassen ned bakken. Akkurat kommet opp bakken, så kommer det første barnet bak meg. Får jeg sitte på Jada sier jeg og vi aker nedover og ler. Neste gang kommer det et barn til. Denne gangen kobler vi sammen madrassene våre og aker nedover. Enda mer gøy er det nå. For hver runde kommer det flere og flere barn som skal ake sammen. Tilslutt er det ingen som aker alene. Alle er koblet sammen eller sitter på hverandres madrass. Den voksne er bindeleddet som skaper samhold om felles aktivitet, og er modell for hvordan behandle hverandre. Leontjew (Lilleby 1998:125) legger stor vekt på den voksnes betydning som modell for barns lek. Barn med spesielle behov søker voksne i enda større grad da de ser tryggheten for beskyttelse og hjelp til inkludering og deltakelse i lek som andre er med på. Det er viktig at vi er vår rolle 8

9 bevisst, og sørger for å styrke barnas lekkompetanse og sosiale kompetanse når vi er så heldige og bli gitt denne makta. Personalet har ansvaret for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for felleskapet. (..)Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning(..)(kunnskapsdepartementet2011:23) 9

10 Felles lek grunnlag Tre jenter fra tre forskjellige land lekte mor, lillesøster og storesøster. Ei jente få 3 år, med norsk som morsmål skulle være lillesøster. De to andre jentene var 4 og 5 og fra Uiguhristan og Irak fikk rollene som storesøster og mamma. Jenta på tre, som hadde et rikt norskspråk, var enebarn og visste ikke hvordan hun skulle spille rollen som lillesøster, mens de to andre jentene var begge lillesøstre og kunne leke denne rollen. Siden vi hadde jobbet en stund med prosjektet, og hadde fokus på leken, oppdaget vi gjennom denne observasjonen at det var grunnlaget for lek, eller referansen som var avgjørende for barnas involvering i leken, ikke først og fremst språket som vi først trodde. Noen barn fikk alltid rollen som hund og katt, baby og lillesøster, mens andre fikk rollen som mamma, supermann, prinsesse og lærer. Vi trodde årsaken til dette var at barna var små eller minoritetsspråklige med et fattigere norskspråk, men forsto at det var flere årsaker til dette. Vår lekekultur er en del av vår kulturarv, og selv om vi har fått denne inn med morsmelken, har ikke alle barna i barnehagen vår erfart vår kulturarv før. En stor andel av våre barn kommer fra fjerntliggende land med kultur som er svært forskjellig fra den norske kulturen, og grunnlaget deres, eller bakgrunnsstoffet deres for lek vil være annerledes enn for barn født av norske foreldre. Språket er selvfølgelig viktig i lek, men forståelsen av hva som lekes er avgjørende for inkludering i leken. Jo likere referanse eller kulturell bakgrunn barna har, jo lettere kan de finne felles forståelse for leketema. Leken med de tre jentene ble oppløst, og de gikk over til å leke noe annet som alle kunne identifisere seg med. Vedeler sier: For at barn skal kunne involvere seg i samlek, enten det gjelder, rollelek, regellek eller konstruksjonslek, må de ha noe felles forståelse av hva det handler om. (Vedeler:2007:121) Dette fant også vi ut, og dette måtte vi gjøre noe med.. Barnehagene er en av de største formidlerne av norsk kultur. Sanger, eventyr, regler og vers er en del av hverdagen vår. Vi synger og leser og dramatiserer, og tenker ikke alltid over hvordan vi formidler denne kulturarven. En tradisjon som vi har i barnehagen er at bursdagsbarnet får litt ekstra oppmerksomhet på bursdagen sin. Da får han/hun også velge seg et eventyr fra eventyrboka vår. Dette valget fikk alle barna, selv om 10

11 de ikke forsto noen ting av det som ble fortalt. Vi forsto at det ikke er nok å lese om Bukkene Bruse, eller synge om fargene på kjolen. Det er ikke dette som gir barna en felles kompetanse. Vi bestemte oss for å endre praksis. Og nettopp eventyrene våre ville vi begynne med. Alle i personalet fikk i ansvar å lage hver sin eventyrboks fra et av våre mange eventyr. Disse eventyrboksene ble fylt med rekvisitter for å kunne formidle eventyrene våre på en konkret og visuell måte. Om vi formidler eventyrene våre på en måte som er forståelig for alle barna, vil flere ha et grunnlag for lek, og en felles referanseramme å bygge leken på. På denne måten trengs det ikke god norskkunnskap for å forstå innholdet, men man kan ved hjelp av sin egen bakgrunn og kulturarv og med støtte fra konkreter og bilder ikke bare lære, men forstå innholdet i eventyrene våre. Piaget kaller det assimilering. Assimilering vil si når barnet fortolker situasjonen ut fra egen erfaringsbakgrunn og viten og tilpasser all ny kunnskap til sin tidligere erfaring. (Lillemyr:1998:86) Dette er en kontinuerlig prosess som vi hele tiden bygger ut og videreutvikler etter som behovet melder seg. Også sanger og enkelte bøker har blitt visualisert og brukes bevisst på samlinger med barna. I tilegg til å jobbe med eventyrbokser, viste det seg at temaarbeid var, og er viktig for felles referanse og lekgrunnlag. Om avdelingen eller et rom kan gjøres om til jungelrom, 11

12 dinosaurverden, butikk, eller bondegård hjelpes barna til forståelse av tema ved å selv erfare temaet. Lillemyr sier at opplevelser spiller en stor rolle for tilegnelsen av læring.(lillemyr:2004:51) han sier også at læring vil alltid være avhengig av sansing, hukommelse, tolkning og kontekst.(lillemyr:2004:51) Barn lærer best ved å erfare på kroppen, og oppleve, se, og ta på. Det er viktig å danne en referanseramme og forståelse av konteksten sier Vedeler.(Vedeler:2007:79) I år har vi utviklet temapermer til bruk gjennom året. Disse permene inneholder sanger, vers, eventyr og aktiviteter forbundet med tema. Tema i denne permen kan være kroppen min, Barnehagen, Familien min og meg, Kjøretøy, Vennskap og følelser og lignende. Disse permene er i hovedsak et hjelpemiddel for å jobbe bedre og mer bevisst på styrking av det norske språket og begrepene ved å nettopp gruppere disse til et overordnet tema. Samtidig fungerer permene som hjelp til avdelingen på å fokusere, ikke bare på språket, men på tematisk jobbing med barna over en tid. (Idè fra Saupstadringen barnehager og Saupstad skole) Læring skjer best om det repeteres over tid og bygger på noe konkret. (Glanzer, Kunitz:1966 kilde fra internett) Derfor ser vi nytteverdien i disse permene. Kanskje kan vi sørge for at barna hos oss har en felles forståelse av i hvert fall noen begreper og ord. St.meld.nr 41 sier Barn i barnehage skal få en felles plattform og en god start på den livslange læringen. Med disse ord velger jeg å avslutte denne rapporten fra Gjøvik barnehage. Dette er et utdrag av alt vi gjør. Stadig i endring og med blikket framover. Kjernen i arbeidet vårt vil likevel være å sørge for en barnehage som alltid søker barnets beste. Det er mange veier å gå for å komme dit, men dette er vår vei.. Hilsen personalet i Gjøvik barnehage sommeren

13 Litteraturliste: Kunnskapsdepartementet, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, (2011) Kunnskapsdepartementet Lamer K.; Du og jeg og vi to- et rammeprogram for sosial kompetanse, (1997) oslo, universitetsforlaget Lillemyr O F.;Lek Opplevelse Læring I barnehage og skole.(2004) Oslo, Universitetsforlaget Lillemyr O F, Leik på alvor (1998) Spydeberg, Tano Sjøvik P, En barnehage for alle- spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2002) Oslo, Universitetsforlaget Utdanningsdirektoratet, Barns trivsel-voksnes ansvar.forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen, Utdanningsdirektoratet. Vedeler L, Sosial mestring i barnegruppen, Oslo, Universitetsforlaget 13

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner Tema for prosjektarbeidet er i år, som i fjor, relasjoner. Når vi jobber med prosjekt sammen med de yngste barna har vi fokus på trygghet, trivsel og

Detaljer

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11

Detaljer

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Målsetninger for prosjektet

Målsetninger for prosjektet LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? Målsetninger for prosjektet Hvordan kan tospråklig assistanse i barns lek og relasjoner bidra til å

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek: Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

Årsplan for Trollebo

Årsplan for Trollebo Årsplan for Trollebo Hei alle sammen Dette året har vi en litt annerledes sammensatt gruppe på Trollebo. Fordi vi ikke hadde mulighet til å flytte alle overflytterne i fjor høst så får vi en 1-4 års avdeling.

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Refleksjonsbrev for Veslefrikk - november 2015

Refleksjonsbrev for Veslefrikk - november 2015 HVERDAG OG PROSJEKT PÅ VESLEFRIKK I møte med deg utvikler jeg meg! Satsningsområder: - Pedagogisk dokumentasjon og språk - Kommunikasjon, fysisk miljø og voksenrollen Et prosjekt med fokus på kommunikasjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo 2016/2017 Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper alle har hatt en fredelig og god julefeiring og er klare for hverdagen og et nytt halv-år i barnehagen! VIKTIGE DATOER I JANUAR : 4.1 EMILIE

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» 1 Innholdsfortegnelse: Side 2 Innholdsfortegnelse Side 3 Innledning Side 4 Veien videre 2015 Side 5 Vår pedagogiske profil

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013 Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Storm&Kuling Toddlerne STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013 FOKUS FOR MARS/APRIL: MÅL FOR MARS/APRIL: Natur, miljø og teknikk Naturen er en arena for opplevelser

Detaljer

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 FORORD er en enhet i Molde kommune. Det er 12 kommunale barnehager i Molde. I følge loven skal hver barnehage ha en årsplan som skal gi opplysninger om barnehagene

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Troens Liv Barnehage

Troens Liv Barnehage Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi

Detaljer

God dag alle sammen!

God dag alle sammen! Trondheim 13. april 2015 God dag alle sammen! Lars Maanum Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo 3 barnehager, 288 barn 44 år i naturen med barn Over 55 år på kryss og tvers

Detaljer

Lykke til med lesing og bruk, og ta gjerne kontakt dersom det er noe i årsplanen du vil gi tilbakemelding på.

Lykke til med lesing og bruk, og ta gjerne kontakt dersom det er noe i årsplanen du vil gi tilbakemelding på. 1 Til alle lesere av Biri barnehages årsplan! Årsplanen gir foreldre og andre interesserte informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid, og er et arbeidsverktøy for personalet. Årsplanen beskriver barnehagens

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT God håndhygiene er det viktigste tiltaket ved bekjempelse av smitte i hverdagen. Barnehagebarn leker tett og er utsatt for mer infeksjoner enn barn som ikke går i barnehage.

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom

Velkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom Velkommen til foreldremøte Trivelig og annerledes - en herlig barndom Fjelltrolla Line Møller Anita Dalen Celine Lopes Arruda Nilsen Frode Engen Kaia Jøsendal Hilde Bjørkevik Mosatrolla Ina Insam Tanja

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk

Detaljer

Marspost for Bukkene Bruse 2019

Marspost for Bukkene Bruse 2019 Marspost for Bukkene Bruse 2019 Pedagogisk tilbakeblikk I februar har vi hatt mange gode øyeblikk sammen. Vi startet med å lære mer om samene i forbindelse med Samenes dag, som var den 6 februar. I år

Detaljer

Teskjekjerringa Februar Oppvekst- og kulturetaten

Teskjekjerringa Februar Oppvekst- og kulturetaten Da er enda en vintermåned forbi og vi gleder oss over at Mars banker på døra og vil inn. Vi har kost oss masse i Februar. Det har vært karneval. Alle som deltok syntes at dette var en artig fest. Vi startet

Detaljer

FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan)

FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan) FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan) AVDELINGENS FOKUS : Personalet på Blåklokkene har barnet i fokus,

Detaljer

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Frelsesarmeens barnehager Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ I Frelsesarmeens barnehager vil vi utruste barna til dager i alle farger; de

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Avdelingens plan Trollebo

Avdelingens plan Trollebo Avdelingens plan Trollebo Hei alle sammen Her er vår årsplan. Her kan dere lese om hva vi på Trollebo er opptatt av og hvordan vi ønsker å jobbe. Denne høsten blir vi 14 barn på avdelingen. 10 barn født

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Nytt barnehage år og ny Rammeplan

Nytt barnehage år og ny Rammeplan NØTTA-NYTT Nytt barnehage år og ny Rammeplan Hei velkommen til nytt barnehageår. I skrivende stund har alle barnehagene i landet fått ny rammeplan. Den er ikke en grunnlov (vi har egen lov om barnehager).

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 En trygg start ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og er en privat barnehage drevet av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2011 Hei alle sammen! Nå er vi i gang med barnehageåret 2011/2012 og det er mye nytt og annerledes på Sverdet. Ny barnegruppe, nytt voksenteam og nye prosjekter å

Detaljer

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015 TYRIHANS : Evaluering av høsten 2015 Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser voksne Voksne vok Læringsmiljø Struktur Naturen Måltid Fysisk miljø Fysisk miljø Frokost Lunsj inne ute Frukt

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen. Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været

Detaljer

PROSJEKT I NESÅSEN BARNEHAGE SA

PROSJEKT I NESÅSEN BARNEHAGE SA Vennskapsbånd PROSJEKT I NESÅSEN BARNEHAGE SA 2012/2013 Et prosjekt om vennskap, lek og tilhørighet. Presentasjon av barnehagen: Nesåsen Barnehage SA er en foreldre-eid barnehage som ble startet i 2002.

Detaljer

SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum

SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN 2018-2023 Barnas beste - 1Alltid i sentrum INNHOLD Innhold 3 Hvem er vi og hvilke mål har vi? 4 Hva er kompetanse 4 Hva kan personalet gjøre sammen for kompetanseheving

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET MARS 2014 Enda en måned er over og vi har hatt en litt annerledes måned inne på Skjoldet. Den 17 mars fikk vi en ny medarbeider inne hos oss, Mike. Han jobber hos oss mandager,

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Mål for året: Glede, humor, læring og danning gjennom lek. Årets fokus: Språk, lek og drama ICDP

Mål for året: Glede, humor, læring og danning gjennom lek. Årets fokus: Språk, lek og drama ICDP Mål for året: Glede, humor, læring og danning gjennom lek Årets fokus: Språk, lek og drama ICDP 5. Hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har felles opplevelse av det som er rundt dere

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer