Når barnehage / skole og PPT møter kvarandre

Transkript

1 Når barnehage / skole og PPT møter kvarandre Utfordringar knytt til å skape samanheng i prosessar frå uro til tilvising, sakkunnig vurdering, enkeltvedtak og IOP. De fire kvalitetskriteriene: PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats 1

2 5. Gjennomføringsfasen 6. Evalueringsfasen 1. Bekymringsfasen 4. Vedtaksfasen 3. sakkyndighetsfasen 2. Henvisningsfasen 2

3 1. Bekymringsfasen Skjema for resultater kartleggingsprøver: 1.kl: Å skrive bokstaver Å finne lyder i ord Å trekke lyder sammen til ord Å stave ord Å les e ord Å lese er å forstå Per Pål Ola Lise Trine Trude Johan Martin Morten Grete Bente Merete Erik Aleksander Kristoffer Benedikte Birgitte Helene Finn Rolf Kåre Marit Birgit Hanne

4 Kartlegginsprøvene Bekymringsgrense: 20% ing=1 4

5 Elevundersøkelsen 5

6 Andre tilnærminger: 6

7 Bekymringsfasen Møter skolen/bhg på systemnivå Læringsmiljø Lærerkompetanse Vurderingspraksis Lokalt læreplanarbeid Hvordan fungerer klassen / trinnet / barnegruppen? Hvilken kompetanse har personalet? Hva sier kartlegginger? Nasjonale prøver? Kjenner PPT Vokal? 1. Bekymringsfasen 2. Henvisningsfasen 7

8 Henvisningsfasen Eksempler: Bærum Karmøy Hva er henvisningsgrunn? Kun spesialundervisning? Bør man i henvisningen begrunne hvorvidt eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte? - eller er det selvsagt? Ikke fullstendig henvisning? Sende tilbake? 8

9 1. Bekymringsfasen 3. sakkyndighetsfasen 2. Henvisningsfasen SAKKYNDIGHETSFASEN Samtale med foresatte Observasjoner Kartlegginger Utarbeidelse av sakkyndig Tilbakemelding til skolen 9

10 Hva skal en sakkyndig inneholde? Elevens utbytte av ordinær opplæring Elevens lærevansker og andre forhold som er viktige for opplæringen Elevens realistiske opplæringsmål Elevens muligheter i ordinær opplæring Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud 19 Hva skal en sakkyndig inneholde (førskolebarn): a) om det foreligger sen utvikling og lærevansker hos barnet b) realistiske mål for barnets utvikling og læring c) om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet d) hvilken type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring e) hvilket omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig, og hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha 10

11 Realistiske opplæringsmål for utvikling og læring: Generell del: Læreplanverket for Kunnskapsløftet (ikke avvik) Kompetansemålene: På trinnet På lavere trinn (ikke avvik) (avvik) Alternativt innhold for elever med store avvik: (avvik) Egenomsorg Kommunikasjon Nærhet og samhørighet: Verdsatte sosiale roller Praktiske ferdigheter Avvik fra kompetansemål: 22 11

12 23 Norsk muntlig: Karakteren 2: Gjengir noe kunnskap, fortelle om og uttrykke egne meninger om tekster og enkelte faglige emner i ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner Gjengir innhold og gir eksempler på enkelte sider ved tekster, forklarer kjente virkemidler Presenterer fagstoff på en forståelig måte og kan bruke enkelte presentasjonsverktøy Finner og gjengir informasjon fra enkelte kilder Gir tilbakemeldinger og begrunner til en viss grad egne meninger om eget og andres arbeid ut fra kriterier Gir tilbakemeldinger og begrunner til en viss grad egne meninger om eget og andres arbeid ut fra kriterier Lytter og deltar til en viss grad i samtaler og diskusjoner, gir innspill og formulerer egne meninger Bruker et forståelig språk og enkelte begrep fra grammatikk og tekstkunnskap i forberedte kommunikasjonssituasjoner 12

13 Hva skal en sakkyndig inneholde? Elevens utbytte av ordinær opplæring Elevens lærevansker og andre forhold som er viktige for opplæringen Elevens realistiske opplæringsmål Elevens muligheter i ordinær opplæring Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud 25 Muligheter innenfor ordinær opplæring: Hvilken form for tilpasning og tilrettelegging har eleven behov for, og kan tilpasningen og tilretteleggingen gjøres innenfor rammene av den ordinære opplæringen? Kan eleven få et tilfredsstillende utbytte ved at man gjør endringer med hensyn til organisering, innhold og progresjon i den ordinære opplæringen? Er den individuelle utviklingen og mestringen så begrenset at særskilte tilpasninger og tiltak bør settes i verk utover tiltak i ordinær opplæring? 13

14 Avvik fra organisering: (veiledning om organisering av elevene) Elever lærer av hverandre gjennom interaksjon i klassen Lav medelevseffekt i egne grupper med lavt faglig nivå Elevgrupper med svakt presterende elever ender ofte opp med de minst dyktige lærerne (forskningsmessige antakelser) Feilplasseringer 27 Reglene for gruppeorganisering: Alle elever skal ha en sosial tilhørighet i klasse / gruppe Når den sosiale stabiliteten og tilhørigheten i opplæringen er ivaretatt i klassen / basisgruppen ( ) kan elevene i deler av tiden deles inn i andre grupper etter behov Til vanleg skal organiseringen ikke skje etter faglig nivå, kjønn eller Etnisk tilhørighet - ikke strekk «til vanlig» for langt (s.3-4) Må foreligge tungtveiende elevhensyn Det må foretas en forsvarlighetsvurdering Organiseringen bør bli mest mulig begrenset i tid og den må være fleksibel Ikke nødvendig med enkeltvedtak hvis elever tilhører en ordinær klasse / basisgruppe 28 14

15 Alternativ opplæringsarena: Muligheten for skolen til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning er snever Hensynet til eleven går foran hensynet til skole osv. Eleven må ha enkeltvedtak Det må foreligge en avtale mellom tilbyder og skole Er tiltaket til barnets beste? Det skal være krav om pedagogisk innhold i krav med opplæringslovens forskrifter Opplæringen er skolens ansvar 29 SAKKYNDIGHETSFASEN Samtale med foresatte Observasjoner Kartlegginger Utarbeidelse av sakkyndig Tilbakemelding til skolen 15

16 MØTET: Hva gir et forsvarlig opplæringstilbud? Barn / foreldre Tilbakemelding mht behov Drøfting av tiltak: PPT Bhg / skole Hvilke behov klarer bhg / skolen å tilpasse i forhold til? Hvilke behov bør organiseres som spes.ped. Hjelp / spesialundervisning og hvordan? 1. Bekymringsfasen 4. Vedtaksfasen 3. sakkyndighetsfasen 2. Henvisningsfasen 16

17 Forholdet mellom sakkyndig, vedtak og IOP Rettigheter er knyttet til enkeltvedtak, ikke til sakkyndig Tydelig Vedtaket bygger på den sakkyndige IOP bygger på enkeltvedtaket Kan ikke avvike fra læreplanverket hvis dette ikke er sagt i enkeltvedtaket Vedtak for spesialpedagogisk hjelp skal inneholde: a) hva hjelpen skal gå ut på b) hvor lenge hjelpen skal vare c) hvilket timeomfang hjelpen skal ha d) hvordan hjelpen skal organiseres e) hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha f) tilbud om foreldrerådgivning 17

18 Delegering av myndigheten til å fatte avvik: Skoleeier kan delegere myndighet til å fatte enkeltvedtak til rektor, skoleeier har ansvar for at delegeringen er forsvarlig Ansvaret kan ikke delegeres Grunnet stor andel private bhg er det sjelden vedtaksmyndigheten delegeres vekk fra kommunens barnehagemynde. 35 Vedtaksfasen Ikke fullstendig henvisning Ikke fullstendig sakkyndig Ugyldig vedtak 18

19 Hvordan bite seg selv i halen: PPT en del av et forsvarlig system? Kommunen / fylkeskommunen og skolen og privat skole ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene blir oppfylte. ( 13.10) Kan PPT være en samarbeidspart? Kan PPT være en naturlig del av skolens pedagogiske utviklingsarbeid? Kan skoleeier initiere dette? Hvordan utnytter skoleeier den høye fagkompetansen i PPT? Er PPT skodd for en slik rolle? 19

20 5. Gjennomføringsfasen 1. Bekymringsfasen 4. Vedtaksfasen 3. sakkyndighetsfasen 2. Henvisningsfasen GJENNOMFØRINGSFASEN: En god IOP: Har en enkel form Er lett å forstå Har en relativt lite arbeidskrevende utfylling Har en logisk oppbygging Viser helhet og sammenheng i elevens opplæringstilbud Gir et godt grunnlag for å evaluere opplæringen 20

21 En god IOP II: Mål Innhold Arbeidsmåter Vurderingsformer også rett til underveisvurdering Organisering Må samordnes med planen for den ordinære opplæringen slik at eleven får et helhetlig opplæringstilbud 41 Årsrapport Hvordan har elevens opplæring vært? Hvordan har elevens utvikling vært sett i forhold til målene i IOP? Er målene fortsatt relevante eller er det behov for å justere dem? Bør tiltakene som gjelder organisering av arbeidsmåter justeres? Er det fortsatt behov for spesialundervisning? Hvordan bør det videre arbeidet legges opp? Bør det gjøres justeringer i opplegget for øvrig? 42 21

22 Når er et mål konkret nok? Du må kunne svare ja eller nei Fra kompetansemål til læringsmål - et hjelpeskjema Kva må alle kunne for å kunne lese enkle tekster med sammenheng og forståelse både på papir og skjerm Bruke ulike strategier for å lese og stave ord Lese med forståelse Lese på skjerm og papir Meistr ar Meistr ar delvis Mestrer fonologisk lesing God ordforståelse Kan bruke skjerm Meistrar ikkje Mestrer ikke ortografisk lesing Vansker med ortografisk lesing hindrer forståelse Prioriterte delmål - Å mestre ortografisk lesing: - Å kjenne igjen større større enheter som stavelser, stavemønstre og hele ord Som over 22

23 Fra læringsmål til spesifikke mål: Kva må elev kunne for å mestre ortografisk lesing? Lese høyfrekvente ord ortografisk Lese stavelser Meistr ar Meistr ar delvis Mestrer pronomer eg, meg, det Meistrar ikkje konsonantforbindelser Prioriterte delmål Kunne de 100 mest brukte ord Mestre ord som begynner på gr, pr, kr. tr, pr først i ordet 23

24 Et hjelpeskjema Fra delmål til detaljert mål -Delmål: Etablere positiv kontakt 24

25 Langsiktig mål: Å fungere sosialt i lag med andre Utviklingsområde: Etablere positiv kontakt Hvordan dokumentere videre? Ukeplaner? 6-ukersplaner? Arbeidsark? 25

26 5. Gjennomføringsfasen 6. Evalueringsfasen 1. Bekymringsfasen 4. Vedtaksfasen 3. sakkyndighetsfasen 2. Henvisningsfasen Evalueringsfasen Hva skal evalueres Mål og måloppnåelse Tiltak og gjennomføring Hvem skal evaluere Lærar Assistent Foreldre Leiing Hva skal evalueringen brukes til? Barnets måloppnåing? Skolens/bhg gjennomføringsevne Foreldres oppfølging eller tilfredshet? Effekt av tiltak på organisasjonsnivå? Grunnlag for å vurdere videre behov Er vi i mål og kan avslutte? Er det et fortsatt behov, og i så fall for hva? Starte på nytt i tiltaksskjeden med vurdering av behov, mål og tiltak. 26

27 Sluttord PPT Bhg / skole PPT Bhg / skole 27

28 Hvem inviterer? Hvem inviterer? 28

29 Hvem inviterer? Sluttord: Se hverandre som en ressurs Forstå hverandres utfordringer Avklar roller Skoleeier har en betydelig rolle mht å tilrettelegge slik at skole og PPT kan samarbeide bedre / enda bedre 29