Hanne Sophie Greve om norsk rettsvesen Vil at juristene skal se fremover

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hanne Sophie Greve om norsk rettsvesen Vil at juristene skal se fremover"

Transkript

1 JURIST kontakt w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Hanne Sophie Greve om norsk rettsvesen Vil at juristene skal se fremover På innsiden av fakultetet i Oslo // Biografi om Paal Berg Studenter vant i Haag // Vil bli barnas advokat

2 Aktuelle bøker Knut Lindboe Barnevernrett 6. utgave Barnevernrett gir en fremstilling av rettsreglene om barnevern. Boken er ajourført med ny rettspraksis, lovendringer, forskrifter og rundskriv samt henvisninger til ny litteratur på barnevernrettens område. Barnevernrett er spesielt for jurister som arbeider med barnevernssaker, samt ansatte i barnevernet og studenter som utdanner seg til disse yrkene. Pris: 549,- Magnus Aarbakke, Asle Aarbakke, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad og Jan Skåre. Aksjeloven og allmennaksjeloven 3. utgave Denne kommentarutgaven behandler de tolkningsspørsmål som lovene kan reise. Spørsmålene er besvart med utgangspunkt i lovtekst, lovforarbeider, rettspraksis, teori og den aksjerettslige tradisjon, slik denne er videreført fra eldre aksjelover. Pris: 2149,- Harald Hauge Realisasjonsprinsippet - skatterettslig tidfesting av kostnader I skatteretten er det viktig å fastslå når en inntekt kommer til beskatning. Er det f.eks. når den er inntjent eller når den kommer til utbetaling? Realisasjonsprinsippet - skatterettslig tidfesting av kostnader gir en grundig analyse av regelverket om tidfesting etter skatteloven. Pris: 599,- Einar Harboe Skattemessig gjennomskjæring Skattemessig gjennomskjæring gir en grundig analyse av læren om ulovfestet skattemessig gjennomskjæring. Boken gjennomgår utførlig den rettspraksis som danner grunnlaget for ulovfestet skattemessig gjennomskjæring. Både vilkårene for, og virkningen av, gjennomskjæring drøftes. Pris: 699,- 8: (:

3 Innhold 5 6 Leder Hanne Sophie Greve 6 Hanne Sophie Greve Hun vil bygge et rettsvern for dårligere tider. 12 Siden sist 14 Naturen utfordrer lovene Hviletidsforskrift Studenter vil til politiet Bak kulissene på UiO Cecilia Dinardi 14 Natur og lover Ekstremvær gir juridiske konsekvenser, sier Steinar Taubøll ved UMB. 30 Lønnsoppgjøret Vant Telders i Haag NORDEM ønsker jurister 20 Bak kulissene Professor Kirsti Strøm Bull viser oss innsiden av fakultetet i Oslo. 35 Hett boligmarked 38 Paal Berg Doktorgrader Arbeidslivet Fagartikkel 28 Cecilia Dinardi Hun etterlyser jusperspektivet i barnevernet og snakker av erfaring. 49 Juss-Buss kommenterer De historiske dokumentene Fag / Meninger / Debatt Fredrik Heffermehl Bernhard Halvorsen Normann Rudi 32 Oppdrag i utlandet Observatørstyrken NORDEM ønsker seg jurister. 59 Stilling ledig 64 Nytt om navn Først når jurister, og også økonomer, blir en del av barnevernet, kan man snakke om reell tverrfaglighet. Cecilia Dinardi, side 29 Doktorgrader side 42

4 kommentarutgaver.no Universitetsforlagets blå kommentarutgaver på nett Nå med elleve titler! 3 Søk i lovkommentarer 3 Jevnlige oppdateringer 3 Lenking til Lovdata Kommentarutgaver.no er Universitetsforlagets verktøy for nettbaserte lovkommentarer. De digitale utgivelsene inneholder lenker direkte til Lovdata som gjør at en raskt får direkte tilgang til rettskildene. Nå med disse titlene: Arveloven Plan- og bygningsloven Tvisteloven Tvangsfullbyrdelsesloven Odelsloven Voldgiftsloven Petroleumsloven Opplæringslova Gjeldsbrev- og deponeringsloven Dyrevelferdsloven Vegtrafikkloven + flere utgaver i 2012 Den digitale utgaven blir jevnlig oppdatert av forfatterne, som fanger opp den nyeste utvikling i lov og rettspraksis. Bestill gratis prøvetilgang på kommentarutgaver.no

5 Å planlegge i fredelige tider Det har vært ti uker der norsk rettsvesen og norsk rettsprosess har hatt alles øyne rettet mot seg i 22.juli-rettssaken. Mye har vært kringkastet på tv og nesten alt har blitt referert fortløpende på nettet. Aldri har vel en rettssak vært så offentlig alle har fått med seg hva som har skjedd, både inne i rettssalen og utenfor. Har rettsvesenet og det norske systemet kommet godt ut av flombelysningen? Vi i alle fall fått helt nødvendige debatter spesielt om rettspsykiatri, men også om mye annet. denne utgaven har vi intervjuet I lagmann Hanne Sophie Greve. Hun påpeker at saken er med å sette søkelys på det norske rettsvesenet generelt, og det er hun glad for. Hun peker på en rekke forbedringspunkter for det norske rettsvesenet og sier vi har noen store utfordringer i årene som kommer. Juristkontakt har tidligere skrevet om Greves kritikk av norsk bevissikring og i saken lenger ut i bladet går hun dypere inn i både denne og andre problemstillinger og sier det haster med reformer. Ingen var forberedt på det som kom, sies det om 22.juli. Men som Greve sier; det er i fredelige tider man må forberede seg. Men det glemmer man gjerne. Hanne Sophie Greve er inne på noe vesentlig når hun snakker om en slags norsk lykkerus som kan være risikabel vi skal være verdens beste og verdens rikeste. Men det gjør at vi ofte ikke tenker over ting i forkant. være forberedt, om enn på en Å annen måte, handler også saken om barnevernet i denne utgaven. Les intervjuet med jusstudent, barnerettsforkjemper og juridisk rådgiver Cecilia Dinardi, som mener barnevernet må styrke jusperspektivet sitt. Hvis ikke kan det gå galt med rettssikkerheten for barn og unge. Dinardi kom selv under omsorg av barnevernet som trettenåring, så hun har mer enn en teoretisk tilnærming til feltet. Også hun peker på at det ikke er nok å bare pøse ut penger og tro at alt løser seg. Det har skjedd en forbedring av barnevernet gjennom økte pengebevilgninger, men likevel får vi stadig historier om regelbrudd og grove avvik fra regler, sier hun. Det er et signal om at det juridiske perspektivet bør styrkes. Vi har også snakket med jurister ved Universitetet for miljø og Biovitenskap på Ås i denne utgaven, også det en sak om å planlegge og forberede seg. De forteller at flom og ekstremvær skjerper krav til areal bruk og at mangelfull planlegging kan få juridiske konsekvenser. Samfunnet vil trenge jurister for å avklare lovgivningen og for å balansere økte krav til ulike aktører. Dette er siste utgave før sommeren vi er tilbake med ny papirutgave i slutten av august. Men følg oss på nett, der ikke minst stillingsportalen vår er populær blant dem som ønsker å følge med på jobbmarkedet for jurister. Vi ønsker alle våre lesere en flott sommer! Ole-Martin Gangnes redaktør JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Silje Katrine Robinson Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 13. august Redaksjonen avsluttet 12. juni Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.:

6 Greves blikk på norsk rettsvesen Vi har noen store utfordringer i årene som kommer Lagmann Hanne Sophie Greve satt seks år som dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fra 1998 til Det og hennes øvrige internasjonale virke formet mye av hennes syn på jus, og gjorde at hun kom hjem med et litt annet blikk på rettsvesenet også i Norge. Av Henrik Pryser Libell Foto: Silje Katrine Robinson Vi har et godt og velfungerende rettssystem i Norge, noe vi skal være stolte av. Men vi har dessverre også en frykt for å se at det er noen områder der vi kan bli bedre, lære av utviklingen i andre land og tilpasse oss til en ny virkelighet i vårt eget land. Det ville vært lettere om vi hadde litt større åpenhet rundt maktinstitusjonene både i domstolene og politikken, sier Hanne Sophie Greve til Juristkontakt. Men hun er flittig til også å gi ros til norsk rettsvesen. Ellers blir bildet ensidig og derved uriktig, sier hun. Jeg ville ikke vært dommer om jeg mente det var noe grunnleggende galt med norsk rettsvesen. Det mener jeg ikke det er. Men jeg mener at vi har noen store utfordringer i årene som kommer. Det haster å ta fatt i dem, og det må være mulig å gjøre det uten å havne i skyttergravene, sier hun til Juristkontakt. Greve mener at dårlig bevissikring i straffesaker er den fremste svakheten ved det norske systemet. I Norge har vi knapt noen reel bevissikring i dag, noe som er ironisk i lys av at vi har hatt det tidligere. I rettsoppgjøret etter krigen for eksempel, ble alt hva man sa i domstolene skrevet ned, påpeker hun. Hun peker også på at Norge ikke tar vare på fysiske bevis etter at en dom er rettskraftig, et forhold som for eksempel sørget for at Treholts berømmelige koffert er borte. I andre land kan man gå etter i arkivene og si noe sånt som det skjedde et mord på Paddington stasjon for meget lenge siden, la meg få se på kjoletøyet og paraplyen, og få se det. Det kan man ikke i Norge. Det er da ikke mangelen på plass som gjør det. Det er nok av fjellhaller der man kunne oppbevare bevis. Det er bare det at vi ikke har noe system for det. Konsekvensen er at vi knapt tør å gjenoppta saker i ettertid. Gjenopptakelse må teoretisk sett ofte lede til frifinnelse, fordi det ikke finnes noen bevis lenger. Da blir terskelen for gjenopptakelse i praksis for høy, sier Greve. Faktum En annen innvending fra lagmann Greves side er det hun mener er en uheldig bruk av overordnete rettsinstanser. I annen og tredje instans bør tema være tolkningen av loven og subsumsjonen av faktum under loven, ikke det å finne frem til selve faktum. Det er nesten ingen andre land i Europa der faktum først blir funnet i tingretten og deretter på et nytt og fritt grunnlag i ankeinstansen. De overordnete rettsinstansene burde først og fremst være til for å prøve om loven er riktig forstått og riktig anvendt. Normalt skulle det ikke være nødvendig med mer enn én instans for å klarlegge selve faktum, sier hun. 6 Juristkontakt

7 Juristkontakt

8 Mangelen på sikring av bevis for faktum i første instans har den konsekvens at mange parter bevisst eller ubevisst endrer forklaringer fra første instans til annen instans. Er det noe mange ringer meg om privat, og som mange har som hjertesukk, så er det at utsagn fra parter og vitner kan forandre seg fra behandlingen i tingretten til behandlingen i lagmannsretten, sier Greve. Som mangeårig dommer i Strasbourg ser hun at Norge har plukket både av den franske kontinentalretten med forhørsdommere, der tiltalte har en plikt til å uttale seg - og den angelsaksiske civil law-tradisjonen, der tiltalte har en rett til ikke å uttale seg, «the right to remain silent». I Norge har man som tiltalt fortsatt rett til både å uttale seg uriktig om man vil og ikke å uttale seg. Når tiltalte da i tillegg forklarer seg i to instanser, kan det gi meget uheldige resultater. Det svekker rettsikkerheten spesielt for svake ofre, men også for svake lovbrytere der det er flere tiltalte hvorav noen er klart sterkere enn andre, sier Greve. I det sistnevnte tilfellet kan en dominerende tiltalt bruke retten til å få uttale seg på nytt til å redusere eget ansvar selv om straffeutmålingen for vedkommende objektivt sett burde vært strengere. Generelt mener jeg man i Norge har vært for langsomme med å ta inn over seg flere forhold, blant annet veksten i organisert kriminalitet, de grensene man i europeisk rett trekker for ytringsfriheten og gjennomføring av lover mot folkemord og andre ekstreme ugjerninger. Det norske systemet er på sett og vis ikke helt tilpasset ennå, sier Greve og mener det haster med reformer. I ytterste konsekvens kan mangler i rettsvesen gå utover oppfattelsen av justisvesenets hensikt. Vi straffer jo for å hindre at folk tar oppgjøret i egne hender. Uriktige dommer vil tære på tillitten til rettsvesenet, også når det gjelder uriktige frifinnelser, sier Greve. Det er riktig at «det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt», men vi må ikke bli så lamslåtte av dette at vi taper av synet at det overordnete målet alltid er å få en riktig avgjørelse. Det har med selve tilliten til at rettsvesenet fungerer. Dersom det oppleves slik at klart skyldige går fri, utleverer vi i siste instans mennesker til gatas justis. Gjenopptakelse må teoretisk sett ofte lede til frifinnelse, fordi det ikke finnes noen bevis lenger. Da blir terskelen for gjenopptakelse i praksis for høy Menneskerettigheter Greve er en av de dommere i Norge med mest erfaring på menneskerettigheter, og i lys av sin lange internasjonale erfaring og sin tid i Strasbourg har hun kunnet følge utviklingen av både norsk og internasjonal menneskerettighetspraksis over lang tid. Mye av lovarbeidet med menneskerettighetene ble laget som en konsekvens av annen verdenskrig og det som skjedde på 1930-tallet. En domstol som skulle kunne hindre hendelser som Krystallnatten, yrkesforbudet for jøder og konsentrasjonsleirene, minner Greve om forhistorien til både den domstolen hun selv satt i og om forarbeidet til FNs menneskerettighetserklæring. Erklæringen ble universelt vedtatt uten at noen stater stemte mot - kun åtte Østblokk-land avstod fra å stemme. Med sin menneskerettighetsdomstol viste Vest-Europa på 1950-tallet at de forpliktet seg utover bare en «erklæring». Den gang lå den daværende Østblokken etter i utviklingen. Men da landene som lå under kommunismen ble åpnet for en demokratisk utvikling på 1990-tallet, dro de store veksler på hele Den europeiske menneskerettighetserklæringen, særlig da de etablerte nye grunnlover. Mange nye grunnlover var blåkopier av Menneskerettighetskonvensjonen hva menneskerettighetsbestemmelser angår, sier hun. Norge derimot har menneskerettighetsbestemmelsene nedfelt i Grunnloven av 1814, rettigheter som er bygget videre ut over tid. Dette mener Greve det er viktig å ha klart for seg i diskusjonen om revisjon av Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser i forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven om to år. Vi har en grunnlov fra 1814 med tolkninger justert i lys av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Nå vurderer vi å velge nye formuleringer som i beste fall bare må tolkes betydelig for å ta høyde for at vi faktisk er bundet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Vi liker det visst at vi er annerledes. Vi oppfatter oss gjerne som flinkest i klassen og som tilnærmet best på menneskerettigheter. Men her burde vi kanskje være litt mer ydmyke overfor andre. Ute i Europa blir vi slett ikke oppfattet som best på alt. Vi blir oppfattet som best på noe, gode på mye, men ofte litt selvgode og litt naive, sier Greve. Hun tror at en del kan henge sammen med at Norge står utenfor EU uten at hun derved vil ha ment noe om norsk EU-medlemskap. Det er et viktig poeng at man i relasjon til rettsutvikling, som på så mange andre områder, ofte kan dra fordel av at mange kloke hoder tenker sammen. Man kommer gjerne raskere til gode løsninger da, enn hva bare noen få norske jurister gjør mer på egen hånd, mener hun. 22.juli-saken Greve mener norske jurister ofte ikke ser «Strasbourg-skogen» for bare «Strasbourg-trær», der trærne er dom- 8 Juristkontakt

9 mene, som ofte får mye isolert oppmerksomhet, mens det som bare kalles avgjørelser får for lite. I realiteten er det avgjørelsene som trekker opp de store linjene i rettsutviklingen, mens dommene primært avgjør grensedragningen. Det kommer et utall avgjørelser for hver dom, men vi har en tendens i Norge til å lese dommene og glemme avgjørelsene. Derfor ser vi ikke alltid nyansert på utviklingen av menneskerettigheter. Ett eksempel, ifølge Greve, er at norske jurister ikke har sett hvor klare grenser for ytringsfrihet som EMK - den europeiske menneskerettskonvensjonen setter. En assistent banker på døren og kommer inn med en pakke med dokumenter, som Greve takker for og legger på stolen. I blant har vi et ikke fullt gjennomtenkt forhold til reglene og følgene av dem. I noen sammenhenger vil det nok endre seg betydelig etter 22.juli-saken. Vi har tidligere vært en nasjon som i for liten grad har tatt vare på ofrene og de pårørende, sier Greve. Hun har også reagert på hvor åpen retten i 22.juli-saken har vært for opptak gjort av andre enn retten selv. Bildet av Breiviks hilsen da han kom inn i retten gikk verden rundt. Fra andre rettssaler ville ikke et slikt bilde gå verden rundt, for domstolen ville selv gjort opptak og selv tatt stilling til at eksempelvis en høyreekstrem hilsen var uegnet til å gå verden rundt. Det ville vært det forstandigste også her, mener hun. Vi har en idé om total åpenhet, men det trenger ikke gjøre at vi tillater hva som helst. Retten skal ikke bidra til å utbre ekstreme meninger. De internasjonale domstolene er alle opptatte av at fotografering og filming av flere inne i retten også er et sterkt uromoment som ikke fremmer rettssikkerheten, sier hun. Greve mener dette på mange vis vitner litt om det hun omtaler som en viss norsk naivitet på rettsområdet: Vi gjør en del ting på en annen måte enn alle andre, men har vi egentlig tenkt gjennom hvorfor, og konsekvensene av å gjøre det man vil være åpne, men tenker ikke helt over konsekvensene. En viss form for naivitet kan også ligge bak mangelen på tidlig innføring av straff for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, grove brudd på krigens folkerett, regler mot terrorisme og straffelovbud mot tortur. Vi har regler mot terrorisme som ikke kan brukes fordi de ikke er trådt i kraft. Vi sluttet oss til konvensjonen mot folkemord av 1948 da den var ny, likevel diskuterte vi frem til dette tiåret om vi egentlig trengte straffeforbud mot folkemord. Det får konsekvenser som jeg mener er svært uheldige. Høyesterett har avgjort at en person mistenkt for krigsforbrytelser på Balkan på 1990-tallet ikke vil kunne dømmes for slike lovbrudd i Norge hvor vedkommende har søkt tilhold. Dette fordi det ikke var straffeforbud mot slike ekstreme forbrytelser i Norge da ugjerningene angivelig ble begått. De var imidlertid forbudt i vedkommendes hjemland hvor uretten skal ha funnet sted, og belagt med den strengeste straff der. Ung høyesterett Høyesterett baserte sin avgjørelse på at ingen straffelov skal virke tilbake i tid. Spørsmålet er imidlertid om det at en person som er vel kjent med lovens strenge forbud og tilhørende straffeansvar der hvor ugjerninger begås og når de begås, senere skal kunne flytte til et land hvor de ikke var spesifikt forbudt, som Norge, og da ikke kunne dømmes her fordi «det ville være å gi våre lover tilbakevirkende kraft». Jeg mener det sistnevnte ligger utenfor det Grunnlovsfedrene hadde i tankene da de utformet forbudet mot tilbakevirkende lover, og at det dessuten ikke stemmer med Grunnlovens overordnete intensjon om å være et effektivt vern mot urett, sier Greve. Når vi samtidig nekter å medvirke til at mistenkte blir stillet til rette der uretten ble begått, blir vi oppfattet som et fristed for folk som er anklaget for svært grove forbrytelser. Dette er ikke på linje med en internasjonal forståelse av Statenes ansvar og ei heller våre egne bestrebelser mer allment for å hindre straffrihet for grove lovbrudd. Greve påpeker at norsk Høyesterett er svært ung sammenliknet med Juristkontakt

10 Ulempen med gode tider er at vi bygger ned forsvar mot de onde handlingene som oftere særkjenner dårlige tider mange andre lands høyesterett. Hun har sittet i en felleseuropeisk rett, og notert seg at dommerne fra andre vest-europeiske land ofte er eldre. Fra Øst-Europa er dommerne yngre, fordi mange eldre var kompromittert av å være fra diktaturtiden. Men dommerne fra de gamle rettstatene i vest var i snitt høyere i alder og erfaring. Ulempen med en ung høyesterett er at dommerne som innsettes har kortere erfaring, de blir sittende veldig lenge, de har i praksis ingen steder å gå etterpå og i sum man får liten fornyelse. Vi gjør en del ting på en annen måte enn alle andre, men har vi egentlig tenkt gjennom hvorfor, og konsekvensene av å gjøre det, spør hun retorisk. Vi gjør mange av våre maktinstanser til «hellige kyr», og vi diskuterer dem ikke, sier hun. Hun er også kritisk til sider ved Domstoladministrasjonen. Det er mye god vilje, men for lite kompetanse i DA i forhold til hva det var i Justisdepartementet tidligere. Jeg frykter at DA tar en del valg uten å se på de prinsipielle konsekvensene av disse. Norsk lykkerus Blant annet mener hun det settes av for lite tid for dommere til rent dommerarbeid. Mye av tiden vår er båndlagt av å registrere ting. Samtidig er det ikke tatt høyde for en eksplosiv utvikling av saker, både i antall og omfang. I sum betyr det langt mindre dommertid per sak. Dette er en utvikling jeg har sett i min egen tid, og den har økt påfallende etter at jeg kom tilbake fra Strasbourg. Resultatet er at vi, slik jeg ser det, har et mindre velfungerende norsk rettsvesen i dag enn før jeg reiste. Greve mener det er sørgelig taust i norsk offentlighet om de mer prinsipielle sidene ved vårt rettsvesen. Når rettssaker dekkes i mediene er selve saken i sentrum, men det er lite fokus på de mer generelle spørsmålene som den bør reise. Det som er trist i den juridiske debatten i Norge er at det blir for mye enten- eller. Sier man noe kritisk, blir det tatt som at alt er galt, og vis versa. I offentligheten taler ikke minst lovgivere for ofte om at vi er «verdens beste, verdens rikeste» og slike superlativer. Det blir fort en slags lykkerus som gjør at vi ikke tenker over ting i forkant, i stedet for å si at også det som er bra kan bli bedre og diskutere hvordan. Hun sammenlikner polariseringen med debatten om politivold i Bergen på 1980-tallet: Enten var alt galt i politiet, eller så var ingenting galt. Generelt synes hun norske jurister burde bruke mer tid på å tenke fremover. Systemet med menneskerettigheter ble laget for å forhindre at overgrep som dem under krigen skal kunne gjenta seg. Strasbourg krever derfor en proaktiv holdning av de nasjonale rettssystemene for å verne om liv og integritet. Etter at jeg kom hjem fra Strasbourg ser jeg tydeligere at Norge ikke har tilstrekkelig av det. Da jeg studerte på 1970-tallet, var det ingen som forestilte seg at det som skjedde på Balkan på 1990-tallet skulle kunne skje. Men det skjedde, og vi satt til og med passivt og lot det skje. Kanskje er det et produkt av vår naivitet at vi ikke forberedte oss på at ting fortsatt kan gå galt, og det er her lærdommen er: Ulempen med gode tider er at vi bygger ned forsvar mot de onde handlingene som oftere særkjenner dårlige tider. Det er det Norge må gjøre nå: bygge et rettsvern også for dårligere tider. Vi kan ikke tro at rettssystemet forsetter av seg selv uten stadig og våkent vedlikehold og nyskaping. Vi må eksempelvis ha nulltoleranse for vold på alle plan både ute i samfunnet og i hjemmene, og våge å sette ned foten for hat-tale. Hvorfor søkte du deg til Strasbourg i din tid? Jeg ble spurt om jeg ville søke. Etter perioden ble jeg spurt om jeg ville stille til gjenvalg. Det ville jeg ikke. Jeg tror ikke det er sunt å bli sittende for lenge. Jeg hadde lenge ivret for at stillingen skal avgrenses til én valgperiode. I dag er valgperioden ni år, og man kan ikke gjenvelges. Det er farlig å sitte i et slikt sete for lenge. Det er ikke sunt, men kan få griller av det. Jeg ble behandlet som en dronning da jeg hadde dommersete i Strasbourg. Man blir behandlet som om man er på toppen av verden. Men det er lett å blande tanker om en selv og stillingen. Noe er dessuten å få en stilling, noe annet å fylle den på en god måte. Man bør gå av etter én periode, slik at en har nærhet til sitt eget rettssystem og ikke blir pompøs, sier hun. Hanne Sophie Greve Lagmann, Gulating lagmannsrett, tidligere norsk dommer i Strasbourg Cand.jur: 1976 Juridisk CV: Amanuensis ved UiB 1977, Dommerfullmektig ved Sandnes herredsrett 1978, FNs høykommisær for flyktninger, Sør-Øst-Asia (Bangkok) , Privatpraktiserende advokat, Wiik & Wiik , Førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole 1985, Førsteamanuensis ved UiB , Lagdommer i Gulating lagmannsrett 1988, lagmann samme sted fra i dag Hadde permisjon fra Gulating for å tjene som norsk dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og deltidspermisjon for å være medlem av FNs krigsforbryterkommisjon for det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. 10 Juristkontakt

11 Norges Juristforbund inviterer til Rettssikkerhetskonferansen 2012 Rettssikkerheten må stadig bygges og vedlikeholdes for å opprettholdes. Det skal Rettssikkerhetskonferansen være en årlig påminnelse om. Rettsikkerhetskonferansen Her er noen smakebiter fra årets program Torsdag 13. september 2012 kl (kaffe/registrering fra kl ) Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo Åpen for alle Gratis adgang Enkel bevertning Rettssikkerhetsprisen 2012 Rettshjelp i fremtiden Instituttet for Fremtidsforskning i København har sammen med foreningen Danske Advokater laget scenarier for rettshjelpsmarkedet om ti år. Prosjektleder Jeffrey Scott Saunders kommer. Rettsstatens prinsipper Vår demokratiske rettsstat bygger på prinsippet om at alle har rett til rettergang og rettshjelp, uansett hvor alvorlig forbrytelsen er. Hva tenker årets mest omtalte advokat om dette? Geir Lippestad kommer. Tore Sandberg får overrakt Rettssikkerhetsprisen 2011 av juryleder Odd Einar Dørum. Vinneren av Rettssikkerhetsprisen 2012 blir presentert og får utdelt prisen. Prisvinneren holder Rettssikkerhetsforedraget Juryen har ennå ikke tatt sin beslutning Dommernes uavhengighet Balansen mellom de tre statsmaktene er en grunnpilar i demokratiet, og i en rettsstat har du rett til å bli dømt av en uavhengig dommer. Er vi gode nok på dette? Spør Dommerforeningens leder i forbindelse med 100 års jubileet. Håvard Holm kommer. RETTSSIKKERHETSKONFERANSEN arrangeres av Norges Juristforbund og skal belyse rettssikkerhetsprinsippet fra ulike sider, med særlig fokus på fagområdet til årets vinner av Rettssikkerhetsprisen. Påmelding på

12 Dommerne feiret Russiske jurister på norgesbesøk En delegasjon russiske jurister besøkte i mai Norge og norske jurister. Juristforbundet tok imot russiske kolleger Det var det russiske juristforbundet som besøkte Juristforbundet og Juristenes Hus i Oslo. Delegasjonenes leder var Vladimir Slesarev, som er visepresident i den øverste handelsdomstol i Russland. Med var også den erfarne advokaten Gennadij Sharov, som har arbeidet som advokat siden Vertskap og tilrettelegger var advokat Gunnar Nerdrum. Sharov stilte forøvrig med gaven han fikk av Juristforbundet sist han var på besøk, i 1990 et slips med Juristforbundets gamle logo. Under møtet orienterte blant annet Dommerforeningens leder Håvard Holm om det norske domstolsystemet. Tilstede var også høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger. Erik Graff og Mette-Sofie Kjølsrød fra Juristforbundet orienterte om forbundet og organiseringen av norske jurister. Dommeres uavhengighet var et av temaene de russiske juristene var interessert i. Dommere i Russland har god lønn, noe som også styrker uavhengighet, sa visepresident i handelsdomstolen, Vladimir Slesarev. Handelsretten har de beste juristene. Domstolen har de vanskeligste sakene og dommerne er svært kvalifisert. Gennadij Sharov har sett store forandringer de årene han har arbeidet som jurist og advokat helt siden Vi snakker selvfølgelig om to helt forskjellige systemer og stater den gang og nå. Men i nyere tid kan man si at det på 2000-tallet er gjort et enormt arbeid. Hvor langt nivået sank under 1990-tallet er ille å tenke på, sier han. De er begge enige om at det har hatt positiv betydning at tidligere president, nå statsminister, Dmitrij Medvedev er jurist. Vladimir Slesarev (t.v.) og Gennadij Sharov Domstols-Norge, med Dommerforeningens leder Håvard Holm og høyesterettsjustitiarius Tore Schei i front, var samlet da Dommerforeningen i mai feiret sitt hundreårsjubileum. Den offisielle åpningen av jubileet foregikk i universitetsaulaen i Oslo med blant andre Kong Harald til stede. EU vil gi Tyskland dagbøter for datalagringsmotstand EU-kommisjonen trekker Tyskland for domstolen med krav om en daglig bot på euro (ca 2,4 millioner kroner) inntil landet har innført EUs omstridte datalagringsdirektiv (DLD), melder ABC Nyheter. Tysklands forfatningsdomstol stoppet innføringen av DLD i tysk lov i 2010, fordi retten så det som grunnlovsstridig. Direktivet ble vedtatt i Gjennom EØS-avtalen forventer EU at også Norge innfører DLD, og deler av det gikk gjennom Stortinget i april 2011, men DLD er så langt ikke innført i EØS-avtalen på grunn av motstand fra Island. Nordiske juristmøte 2014 i Oslo Det 40. nordiske juristmøte blir holdt i Oslo 21. og 22. august Det vil bli to intense dager med faglig oppdatering og debatt. Alle som har vært med på tidligere nordiske juristmøter, senest i København 2008 og Stockholm 2011, vet at dette er en enestående mulighet til å møte kolleger og få belyst rettsspørsmål i et nordisk perspektiv og på tvers av forskjellige juristroller. Det har pleid å være stor interesse for de nordiske juristmøtene blant norske jurister, og det norske lokalstyret håper at det vil fortsette, sier styrets assisterende sekretær Tron Løkken Sundet. Forberedelsene til juristmøtet er i gang under ledelse av det norske lokalstyret, som ledes av professor Inge Lorange Backer (Universitetet i Oslo). Lokalstyrets sekretariat består av advokat Katinka Mahieu (fra høsten 2012 dommer i Oslo tingrett) og nestleder i Arbeidsretten Tron Løkken Sundet. Det faglige programmet blir i hovedsak fastsatt på et fellesnordisk møte som holdes senhøstes 2012 med deltakelse fra alle de nordiske lokalstyrene. Det norske lokalstyret oppfordrer landets jurister til å komme med forslag til emner innen 15. september Vi ser gjerne at forslaget inneholder en kort utdyping av eller begrunnelse for emnet, og tar gjerne også imot forslag til innleder, sier Sundet. Forslagene kan sendes styrets assisterende sekretær Tron Løkken Sundet på epost Jurister raskt «lønnsomme» Jurister har betalt tilbake samfunnet for sin gratis utdanning etter 7,5 år. Det viser en undersøkelse det danske Arbejderbevægelsens Erhvervsråd har gjennomført. Det koster rundt en halv million i undervisningsutgifter å utdanne en økonom, i tillegg kommer utdanningsstipender. Men summen har en økonom betalt tilbake til samfunnet i form av skatt etter bare 6, 5 år. Til sammenlikning bruker sosiologer 12,5 år, sivilingeniører 12,9 år og humanister 16 år, ifølge det danske fagbladet DJØF. Arkitekter er de dyreste å utdanne: det tar 24 år før arkitektene har betalt sin utdanning tilbake. 12 Juristkontakt

13 Fikk polsk æresutmerkelse Den norske juristen Hege Boman Grundekjøn er tildelt den polske Takknemlighetsmedaljen for sitt arbeid som hemmelig kurer for polske Solidaritet da hun var jusstudent på 1980-tallet. 50 års fengsel for Charles Taylor Liberias tidligere president Charles Taylor er den første statsleder som er dømt i en internasjonal straffedomstol siden oppgjøret etter andre verdenskrig. I mai ble han dømt til 50 års fengsel av FNs spesialdomstol for Sierra Leone. Taylor skal ifølge dommen ha væpnet opprørere i Sierra Leone og skal ha blitt betalt i såkalte «bloddiamanter». Han er dømt for medvirkning til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Sjefsanklager Brenda Hollis 180x33 nedla annonse_layout påstand om års fengsel Side 1 Hege Boman Grundekjøn takket for æresbevisningen under et arrangement i den polske ambassaden. Bogdan Borusewic, til venstre for Grundekjøn, stod for overrekkelsen. Hege Boman Grundekjøn ble 25. mai tildelt den polske ærebevisningen «Medal of Gratitude», Takknemlighetsmedaljen. Overrekkelsen skjedde i den polske ambassaden i Oslo. Bogdan Borusewic stod for overrekkelsen. Borusewic er en av den polske anti-kommunistiske kampens store navn. Han regnes som en heltene fra Solidaritet, og etter frigjøringen fra Sovjet har han vært polsk parlamentspresident og i en kort periode også president. Grundekjøn er tildelt medaljen for sitt mangeårige engasjement i den norske støttebevegelsen til Solidaritet. Juristkontakt har tidligere skrevet om Grundekjøns arbeid som kurer i Polen for den forbudte fagbevegelsen, der hun blant annet smuglet hemmelig informasjon og penger fra Norge til politiske fanger i Polen. Hun engasjerte seg også for fanger i Polen på Det juridiske fakultet i Oslo. Ja, jeg studerte lover den gangen og jeg erkjenner det; jeg brøt Polens lover massevis av ganger. Men det var under et regime med urettferdige lover, sa Grundekjøn i sin takketale, der hun omtalte sitt arbeid som kurer som «noen ganger som å være med i en thriller». Borusewic sa at støtten fra Norge var en av flere faktorer som gjorde motstandsarbeidet mulig og at Grundkjøn, og en kampfelle som fikk medaljen sammen henne, vil være «en inspirasjon for fremtidige bevegelser». Utenlandsopphold gir jobb Private firmaer velger jobbsøkere med utenlandsopphold på CVen. Det viser en dansk undersøkelse. Hvis valget står mellom to like dyktige kandidater vil over halvparten av selskapene velge den som har utenlandsopphold, sa Danmarks utdanningsminister Morten Østergaard da han presenterte undersøkelsen, ifølge det danske fagbladet DJØF. 334 firmaer ble spurt. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «For noen år siden begynte enkelte av landets kommuner å sette som betingelse for utbetaling av vanlig lønnstillegg til uorganiserte at disse sendte inn skriftlig søknad om lønnstillegg på forhånd.» (Behandling av uorganiserte skaper debatt) Juristkontakt for 30 år siden «Det er ikke lenger snakk om gjennomtrekk i staten, men bare enveistrekk ut. Snart sitter det bare annen og tredjerangsfolk tilbake i toppstillingene.» (Veidirektør Eskild Jensen tar bladet fra munnen) Juristkontakt for 20 år siden «Mer ordinære rettskonflikter skyver Høyesterett i stor grad fra seg, og det uten hensyn til hvor mange personers ve og vel som står på spill i saken eller hvor store verdier det dreier seg om.» (Høyesterettsadvokat Georg Lous er kritisk til at Høyesterett blir en «ren presedensdomstol) Juristkontakt for 10 år siden «Se på advokater. De stiller ofte opp for sin klient i en beslutningsprosess uten at noen reagerer på det. Det kommer av at de har en eldre historie og større legitimitet i beslutningsprosessen. Vår bransje er forholdsvis ung.» (Informasjonsrådgiver Rune Gerhardsen i Geelmuyden.Kiese) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: Translations Juristkontakt

14 Naturen (Foto: Arash A. Nejad/Scanpix) Uvær, flom og ekstremvær skjerper kravene til arealbruk og langsiktig planlegging. Mangelfull planlegging kan få juridiske konsekvenser. Av Henrik Pryser Libell Et NOU-utvalg la i november 2010 fram rapporten «Tilpassing til et klima i endring». Blant utvalgets anbefalinger er en helt ny plandel av plan- og bygningsloven. Utvalget mener at klimaendringene skjerper kravene til fornuftig arealbruk og langsiktig planlegging. «Høyere temperatur og ikke minst hyppigere tilfeller av kraftig nedbør kan gi økt forekomst av flom, skred og erosjon. Et endret nedbørmønster kan i tillegg øke risikoen for hendelser som flom og skred i områder som ikke har vært utsatt tidligere. Derfor er det viktig at planleggere og beslutningstakere tar i bruk klimaframskrivninger i planarbeidet, i tillegg til den kunnskapen de allerede besitter og bruker i form av historiske data og kjennskap til lokale forhold», sier utvalget. Det anbefales at plan- og bygningsloven følges opp med en tilhørende forskrift som tydeliggjør klimatilpasning «som et overordnet hensyn i planarbeid». «Det er i tillegg viktig at en forskrift følges opp gjennom både støtte og tilsyn», heter det. Planleggerne får med andre ord et større ansvar og plan- og bygningsloven får en viktig rolle fremover 14 Juristkontakt

15 utfordrer lovene Steinar Taubøll (t.v.) og Fredrik Holth er universitetslektorer ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås. Behov for kunnskap Advokat Fredrik Holth og jurist Steinar Taubøll er universitetslektorer ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås. Sammen kurser de årlig over to hundre studenter innen plan- og bygningsloven, og rundt hundre studenter tar de tilsvarende videreutdanningskursene. Interessen og behovet for kunnskap om temaet er stort. Mangelfull planlegging i kommuner og fylkeskommuner kan være forbundet med juridisk erstatningsansvar, påpeker Fredrik Holth. Teknologien gir kommuneplanleggerne stadig mer informasjon om konsekvensene av de valgene som tas. Dessuten blir stadig flere områder bebygget, noe som øker faren for naturskader som flom. Stadig flere lov - forslag, lovendringer og forskrifter dreier seg om hva klimatilpasning rent faktisk skal innebære Det er et stort behov i offentlig sektor for å forstå plan- og bygningslovens rolle som en del av verktøykassen til planleggingsenhetene i kommunene. Han sier at denne typen problemstillinger er svært aktuelle i kommuner som opplever en sterk vekst eller der det ikke er mye ledige arealer igjen. Kommunen får økt ansvar fordi den etter hvert har mer informasjon om eiendommene enn grunneierne selv, sier Holth. Steinar Taubøll skriver på en doktoravhandling om ansvaret for naturskader. Å avklare hvem som har ansvaret blir en nøkkeloppgave for jussen og jurister fremover, sier han. Fredrikstad har for eksempel opplevd 50-års regn tre ganger på ett år, et nedskyll så kraftig at det tradisjonelt bare skjer hvert femtiende år. Flom på Østlandet flere ganger de siste årene er et annet tegn på at «noe skjer med været». Stadig flere lovforslag, lovendringer og forskrifter dreier seg om hva klimatilpasning rent faktisk skal innebære, sier Taubøll. Ansvarsforhold Været tøyer de juridiske grensene for ekstremsituasjoner. Mange av de situasjonene hvor man tidligere kunne fri seg fra erstatningsansvar ved å vise til «force Juristkontakt

16 NOU-utvalget bak rapporten «Tilpassing til et klima i endring» anbefaler en ny plandel av plan- og bygningsloven. Truende farer Uønskede hendelser kommer svært ofte fra naturen selv, i form av for eksempel ras, skred, orkaner, ekstremregnskyll og flom. Mange steder i Norge er det blitt mer av dette de siste årene, og det er blitt mer fokus på det. Et eksempel der problemet er satt på spissen er kommunene Stranda, Hellesylt og Geiranger i Møre og Romsdal. Før eller siden vil bygdene bli rammet av en antatt femti meter høy flodbølge, forårsaket av skred fra fjellet ved Åknes. Dette vet man takmajeure» vil, etter hvert som været blir mer ekstremt, falle innenfor det påregnelige. Dette vil også spille en rolle i vurderingen av aktsomhet, for eksempel av kommunens vedlikehold av avløpsrør, sier Taubøll. Hvem har ansvaret? Det avhenger av hvilken lov man bruker, hva skaden skyldes og om det er culpa-ansvar eller objektivt ansvar. Grenselandet går blant annet mellom naturskader og feil oppføring eller dårlig vedlikehold av infrastrukturen som skal stoppe dem, i første rekke avløpsnettet, forklarer han. For å sette det på spissen; hvis regnvann flommer fra gaten og inn i huset ditt, er det en naturskade. Men hvis regnet overbelaster avløpsnettet, slik at vann kommer inn i huset ditt fra nettet, så er det en skade kommunen kan stå ansvarlig for, sier han. Samfunnet vil imidlertid trenge juristene til å avklare hvilke ansvarsforhold lovgivningen må avklare, og hvordan man i fremtiden skal balansere økte krav til både samfunnet og fra skadelidte, sier han. Viktige aktører i disse diskusjonene er forsikringsselskapene, kom- munene, kommunale etater, huseiere og utbygningsinteresser. Når det gjelder fremtidens vannskader, kan utgiftene bli så høye at det offentlige kanskje ikke godtar å ta hele regningen. Skal man for eksempel pålegge kommunale etater å investere 500 milliarder i et avløpsanlegg som bare redder noen få utsatte boliger eller boligområder? Eller skal vi se det slik at noen endringer er av en slik art at ikke samfunnet kan ta ansvar for at de skjer?, spør han, og antyder at det til syvende og sist blir et spørsmål for lovgiver. ket være ny teknologi, men ingen vet når det vil skje. Det kan være om ett år eller om hundre år. I mellomtiden er det spørsmål om det kan bygges hus og kontorbygg i disse områdene. Det bygges i denne sonen, men under forutsetingen av at skredfaren overvåkes døgnkontinuerlig ved et overvåkingssenter i Stranda. En «dommedagsalarm» skal kunne fastslå, senest ett døgn før det skjer, når skredet kommer og på den måten skal man rekke å iverksette evakuering og nødvendige beredskapstiltak. Slike farer truer ikke bare i trange fjorder på Vestlandet eller i orkanutsatte bygder og øyer i havgapet. Ta for eksempel leirskredfare. Et våtere klima gir mer ustabil kvikkleiere i Norge, og mennesker i Norge bor på kvikkleire. Det gjelder store deler av Trondheim og Drammen, for å ta to steder, sier Taubøll. Høyesterett om vannskader To saker om vannskader har vært behandlet i Høyesterett de siste årene. Den siste dommen er fra oktober i fjor. Den gjaldt hvem som skulle ta regningen etter at det fløt kloakk opp i en bolig i Alta vinteren 2008: Huseieren eller kommunen? Skaden var på en kvart million kroner. Høyesterett la i det tilfellet ansvaret på kommunen. Stavanger-dommen fra 2006 gjaldt det en huseier i Eigersund som saksøkte kommunen etter at den lokale elven flommet inn i husets grunnmur og forårsaket setteskader for over en halv million kroner. I Stavanger-dommen var det kommunen som vant fram. I Alta-dommen var det forurensingslovens objektive ansvar for vedlikehold som avgjorde, og i Stavanger kom retten til at den samme lovens objektive ansvar for dimensjonering av avløpsrør kunne fraskrives i tilknytningsavtalen. Men etter vannressursloven og plan- og bygningsloven gjelder vanlig culpaansvar og dette kan lede til at ganske like skadetilfeller løses ulikt i retten, sier Steinar Taubøll. 16 Juristkontakt

17 Frykter konsekvenser av hviletidsforskrift Politijuristene i Juristforbundet støtter at Unio har klaget Norge inn for den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen ILO for forskriften om politiets hviletid. Sverre Bromander I mai sendte Akademikerne, med Juristforbundets støtte, et støttebrev til Unios klagesak mot den norske stat. Unio mener Administrasjons-og fornyingsdepartementets forskrift fra 2009 om hviletiden i politiet er i strid med organisasjons- og forhandlingsfriheten. Forskriften om politiets hviletid innebærer i praksis at arbeidsmiljølovens hviletidsbestemmelser ikke skal gjelde for politiet. Forskriften var ment å erstatte en framforhandlet tariffavtale som gikk ut i 2009 og regulerer dermed arbeidstiden til politiansatte ved lov i stedet for som en del av tarifforhandling. Selv om den ikke har vært brukt, ønsker både Unio og de andre fagforeningene i staten at den nå fjernes helt. Vi støtter denne klagen prinsipielt. Forskriften gjelder ikke for politiets jurister, men vi støtter likevel Unios vurdering av saken og deres beslutning om å klage den inn. Dette er et prinsipielt spørsmål og det er viktig at alle parter opptrer ryddig og følger spillereglene i forhandlinger. Det vil alle være tjent med i lengden. Det er viktig at verken arbeidsgivereller arbeidstakersiden i for stor grad utfordrer rammene for forhandlingssystemet, og ikke minst at alle opptrer lojalt overfor systemet, sier Politijuristenes leder Sverre Bromander til Juristkontakt. En skrape Tradisjonelt har hviletid vært et tema for lønnsforhandlinger. I 2009 innførte imidlertid Administrasjons-og fornyingsdepartementet en egen forskrift for dette. Forskriften har fortsatt ikke blitt brukt, men nå krever fagforeningene at den i tillegg fjernes. Så lenge forskriften ligger der, så er den et usikkerhetsmoment og inngrep i frie forhandlinger, sa Unio-leder Anders Folkestad til Politiforum i juni. Folkestad kaller den et kraftig brudd med lang tradisjon og praksis om å regulere arbeidstid gjennom tariffavtaler og håper å fjernet forskriften ved å bringe den inn for ILO som et brudd på forhandlings-, organisasjons- og streikefriheten. Klagen støttes foruten Juristforbundet og Akademikerne også av Nordisk politiforening, Eurocop, LO og YS. Folkestad sier Unio er klar over at ILO ikke kan gripe inn og fjerne forskriften, selv om Unio skulle få medhold i klagen. Men for Norge å få en påtale fra ILO i en sak som på sett og vis er en kjernesak for den norske modellen, vil være en skrape, sier Folkestad til Politiforum. Han tar det som en selvfølge at Arbeidsdepartementet retter seg etter ILOs avgjørelse hvis Unio får medhold. Det vil være en sensasjon hvis regjeringen ser bort fra en påtale fra ILO, sier Anders Folkestad til Dagbladet. Folkestad advarer mot «smittefare» til andre yrkesgrupper enn politiet. Ekspedisjonssjef Ragnhild Nordaas har sagt at departementet ikke vil kommentere ILO-klagen til pressen før Regjeringen har sendt sin uttalelse til ILO. Ferielykke hos Thon hotels Vi er hovedleverandør av hotelltjenester til Norges Juristforbund. Som medlem får du gode avtalepriser på alle våre hoteller og i sommer får du ytterligere rabatt på våre priser! Bruk kundenr TH , firmanavn Jurist og bestill på thonhotels.no _Thon_sommer_177x45_ copy.indd :49 Juristkontakt

18 Jusstudenter ønsker seg til politiet Den mest attraktive arbeidsplassen for kommende jurister er politiet, viser en studentundersøkelsen. Veldig hyggelig. Men det er grunn til å tro det i liten grad er arbeidsgiver som kan få æren for populariteten, sier leder for Politijuristene i Juristforbundet. Av Ole-Martin Gangnes Den mest attraktive arbeidsplassen for kommende jurister er politiet, viser en studentundersøkelsen som selskapet Universum har gjennomført i samarbeid med Juristforbundet. Godt over 1000 jusstudenter har svart. På de neste plassene kom Utenriksdepartementet og tingrettene. Den mest populære private arbeidsgiveren ble Statoil på 5. plass, mens mest attraktive advokatfirma ble Thommessen på 7. plass. Det er veldig hyggelig at så mange jusstudenter ønsker å arbeide i den integrerte påtalemyndighet. Det er en svært spennende arbeidsplass, med mange utfordrende oppgaver og med stort potensiale for læring og egenutvikling. Så får vi bare håpe at arbeidsgiver er sitt ansvar bevisst, og vil motta og ivareta de nyutdannede juristene når de søker seg til politiet, Vi må dessverre belage oss på at veldig mange av dem som ser på politiet som det mest populære stedet å arbeide nå, i løpet av få år vil søke seg over bedre betalte og bedre tilrettelagte jobber (Sverre Bromander, Politijuristene) og med det bidra til at politiet også blir en populær arbeidsplass å bli værende, sier Sverre Bromander, politiadvokat og leder av Politijuristene i Juristforbundet. Det er dessverre all grunn til å tro at det er de verdier den integrerte påtalemyndighet står for og det samfunnsoppdraget vi har, oppgavene og utfordringene man får, muligheten til å arbeide med strafferett og gå svært mye i retten, og ikke minst den erfaringen man opparbeider seg, som er begrunnelsen for at politiet er så populært, og at det i liten grad er arbeidsgiver som kan få æren for populariteten. Ikke på grunn av lønn Når Bromander begynte i politiet, var politiet ansett for å være lønnsledende i staten, forteller han. Slik er det langt fra lenger, dessverre. Og sammenholdt med høyt arbeidspress, må vi dessverre belage oss på at veldig mange av dem som ser på politiet som det mest populære stedet å arbeide nå, i løpet av få år vil søke seg over i andre, bedre betalte og bedre tilrettelagte, jobber, sier han til Juristkontakt. Satt på spissen kan man si at man arbeider ikke politiet på grunn av lønnen, men heller på tross av lønnen. Eventuelt at man velger politiet som arbeidsplass uavhengig av lønnen. Fungerende avdelingsdirektør Kristin Kvigne i Politidirektoratet sier til politiets eget nettsted st hun tror synlighet er en viktig årsak til at politiet scorer så høyt. Jurister har utrolig mange muligheter innenfor politiet. Og så tror jeg mange studenter er opptatt av politiets samfunnsoppdrag, sier hun. 18 Juristkontakt

19 Bromander er enig i at arbeidsoppgavene er spennende. Det er få steder hvor jurister kan utvikle og oppnå bedre kompetanse hva gjelder prosess og prosedyrearbeid. I den integrerte påtalemyndighet får man en unik mengdetrening i å gå i retten, og samtidig har ansvar for sakens opplysning og fremdrift, og man får en unik erfaring i å håndtere ulike problemstillinger og utfordringer, man lærer seg å arbeide under press. Man oppnår en kompetanse som man kan oppnå få andre steder. Så får vi bare håpe at vår arbeidsgiver ser verdien i dette, og at ikke politiet, og den integrerte påtalemyndighet, i stor grad fortsetter å være en utviklingsplass for juridiske talenter som kommer andre arbeidsgivere til gode i løpet av få år. Skremmende store turnover-tall Det er dessverre skremmende store turnover-tall for jurister i politiet, sier Sverre Bromander, leder for Politijuristene. I en undersøkelse gjort i Oslo politidistrikt i 2011 av Politijuristenes lokallag der, viste det seg at 38 % av medlemmene hadde søkt ny jobb bare siste året. 64 % av dem svarte at det var sannsynlig at det hadde funnet seg en ny arbeidsplass i løpet av to år. Undersøkelsen viste videre at 60 % av politiinspektørene hadde søkt seg ut det siste året, og bare 29 % at politiadvokatene anså det sannsynlig at det fortsatt arbeidet i Oslo politidistrikt om to år, ifølge Politijuristenes leder. Men dette er ikke et Oslo-problem. Liknende tall hører vi om fra hele landet. I Rogaland politidistrikt skal det siden 2002 være ansatt over 70 jurister, i det som i dag er i overkant av 35 stillingshjemler. Altså er i snitt hver stillingshjemmel besatt to ganger på ti år, forteller Sverre Bromander. Nye fagbøker fra Gyldendal Juridisk Trine-Lise Wilhelmsen og Hans Jacob Bull Norwegian Cargo Insurance ISBN Pris 420,- I salg fra 2. juli 2012 Heikki Giverholt, Hans-Jørgen Arvesen og Karl Marthinussen NS 8407 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser med kommentarer ISBN Vibeke Blaker Strand Diskrimineringsvern og religionsutøvelse Hvor langt rekker individvernet? ISBN Pris 650,- Borgar Høgetveit Berg og Andreas Nordby Gruppesøksmål Tvistelova kapittel 35 med kommentarar ISBN Pris 470,- Pris 1160,- I salg fra 2. juli 2012 For bestilling av bøker: Juristkontakt

20 Blant hodeskaller og lovsamlinger Bak kulissene på juridisk fakultet i Oslo Det sitter mye historie og gammel tapet i veggene på Det juridiske fakultet i Oslo. Juristkontakt har vært bak kulissene i de legendariske bygningene. Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen Jusprofessor Kirsti Strøm Bull og reprotrykker Arne Solheim har begge hatt fakultetet som arbeidsplass siden 1970-tallet. 20 Juristkontakt

21 Juristkontakt

22 Trykker Arne Solheim pensjonerer seg til sommeren. Han er 68 år og har siden 1976 trykket undervisningsmateriell og støttelitteratur på jussen, de siste årene i kjelleren i Urbygningen. Vi trykker rundt 14 paller papir i året nå, men for ti år siden var det et langt større volum. Nå har nettet tatt over mye, konstaterer Solheim. Solheim har ikke jusutdanning selv, men har god oversikt over nye rettsfelt basert på hva det bestilles mange kompendier og opptrykk av tallet var spennende tider. Samerett, barnerett, petroleumsrett, sier han. Til sommeren er det slutt her, for både Solheim og trykkeriet. De resterende trykkefunksjonene flyttes til reproavdelingen på Blindern, og det betyr kroken på døra for Urbygningens eget kopisenter. Jusprofessor Kirsti Strøm Bull er blant de av fakultetets ansatte som er over gjennomsnittet interessert i byggenes historie, og hun er Juristkontakts guide gjennom 160 år med Domus Media (Midtbygningen), Domus Academica (Urbygningen) og Domus Bibliotheca (Vestbygningen), samt Professorboligen og Frokostkjelleren. De tre første stod klare i 1852, og de to siste i Det tok 15 år å fullføre alt. Aulaen ble bygget på Midtbygningen til 100-årsjubileet i 1911 og utsmykket med Edvard Munchs malerier. Det er ikke lite som har skjedd i disse bygningene, forteller Strøm Bull, som selv har arbeidet her siden hun begynte som lektor ved Institutt for privatrett i Hun har vært professor siden Blant annet hadde Stortinget sine møter i Gamle Festsal, frem til de fikk sitt eget bygg i På den tiden møttes Stortinget bare hvert tredje år, og satt noen måneder, så festsalen var i annet bruk også, sier hun. Birkelands fiasko Gamle Festsal, et auditorium formet som et klassisk amfiteater, ligger i Urbygningen. Den flotte salen var også åstedet for demonstrasjon av en av Norges største oppfinnelser, som på det tidspunkt var helt mislykket. Kristian Birkeland demonstrerte sin lyskanon her i salen i Den var opprinnelig ment som et elektrisk våpen, og var utviklet for å skaffe Birkeland midler til nordlysforskningen. Under demonstrasjonen av kanonen i festsalen, for et prominent publikum, oppsto en kortslutning og det sprang opp en stor lysbue. Det oppsto panikk i den fullsatte salen. «Jeg skjøt mine aksjer ned fra 300 til 0, men prosjektilet satt i blinken», fortalte Birkeland senere, smiler Strøm Bull. Den mislykkete demonstrasjonen og lysbuen som oppsto ble senere grunnlaget for en av Norges største innovasjoner og selskaper: kunstgjødsel og Norsk Hydro. Studentene hadde ingen lesesaler og professorene hadde ingen kontorer Det kan man vel kalle et stykke mislykket forskning som kom til god nytte, konstaterer hun. Gamle Festsal brukes i dag av hele universitetet og ikke kun av fakultetet. Blant annet er den i bruk ved disputaser. Til tross for sitt vakre ytre ser det annerledes ut bak kulissene. Under rondellene er et teknisk rom stappet med ledninger, skjermer og annet utstyr i tilsynelatende vill uorden samt tomme colaflasker. Tomflasker er det imidlertid ingen som ser denne dagen. Cand.polit. Yngvil Grøvdal fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi skal forsvare sin avhandling om kvinner utsatt for mishandling og deres møte med rettsapparatet. Grøvdal møter bedømmelseskomiteen i forrommet før selve disputasen starter. Komiteen består av komitelederen, professor Kristin Skjørten fra UiO, og opponentene politihøyskoleprofessor Paul Lars- son og lektor Annika Snare fra Københavns universitet. Doktoranden og komiteen møtes i rommet bak Gamle Festsal, som siden 2004 har vært innredet som en rettssal og kalles Prøverettsalen. Her øver jusstudenten seg blant annet på prosedyrer. Interiøret er historiske gjenstander fra gamle Eidsivating lagmannsrett, forklarer Strøm Bull. Knokkelloftet Veggene i fakultetets egen rettssal er dekorert med malerier av kjente professorer som Bernhard Getz, Norges første riksadvokat og «straffelovens far», tidligere statsminister og legendarisk jusprofessor Francis Hagerup og den kjente professoren i statsforfatningsrett Torkel Aschehoug. Opprinnelig var dette rommet universitetets «examen artium -rom, der kandidater fra hele landet avla sin artiumsprøve, forklarer jusprofessoren. Prøven fungerte også som en slags opptaksprøve for Universitetet. Å ta prøven forutsatte helt fram til 1883 at man reiste til det daværende Christiania og tok prøven der. Innenfor rettssalen ligger et annet gammelt eksamensrom, nemlig «Juridisk eksamenssal». Her avla juristene eksamener de første tiårene, men i dag er det et alminnelig møte- og seminarrom med en powerpointfremviser hengene i taket og en gammel kamin i hjørnet. Dagens universitet har praktisk sett lite til felles med 1850-tallets universitet. Sammenliknet med dagens nivå hadde universitetet den gang ekstremt små studentkull og forholdene for ansatte var noe helt annet. Studentene hadde ingen lesesaler og professorene hadde ingen kontorer. Deres hjem var kontor og universitetet var et sted de underviste. Professorkontorer ble ikke vanlig før etter andre verdenskrig, med noen få unntak. Det mest berømte av unntakene var kontoret til Kristian Schreiner, direktøren for Anatomisk Institutt. Han hadde sin beinsamling i kartotekskuffer i hallen 22 Juristkontakt

23 Jusprofessor Kirsti Strøm Bull vet mye om fakultetets og bygningens historie. Direktøren for Anatomisk Institutt hadde sin beinsamling i kartotekskuffer i hallen utenfor. I dag er det Tone Sverdrup som besitter det romslige kontoret, og tidligere var det Lucy Smith. Smith er i dag professor emeritus, og har et langt mindre kontor med skrånende tak i toppetasjen, i det som er kjent som «knokkelloftet». Navnet kommer ikke av alderen på pensjonerte professorer, men av beinsamlingen til doktor Schreiner. Fag som krevde laboratorier, som medisin og kjemi, hadde opprinnelig mer plass i byggene enn fag som bare hadde forelesninger, som teologi og jus. Professorboligen i Universitetshagen ble bygget for kjemiprofessorer. Den siste kjemiprofessoren flyttet ut i 1918, da bygget ble overtatt av Teologisk fakultet frem til 1960-tallet. På 1990-tallet holdt kriminologene til der. Senere har det vært tilholdssted for jussens studentorganisasjoner, men er nå under restaurering. Likskjæreren Urbygningen huset opprinnelig også boliger, og er opphavet til «Frokostkjelleren». Det ble nemlig laget mat på kjøkkenene i den delen av Urbygningen som vender ut mot Universitetsgata. Her bodde medlemmer av universitetets betjentkorps og deres familier. Blant annet har universitetets sekretariatsleder (daværende administrasjonssjef), kvestoren (den økonomiansvarlige) og pedellen (vaktmestersjefen) bodd her. I 1870 årene bodde det det 78 mennesker i Urbygnignen. Lederen for vaktmestrene var den siste til å flytte ut, en gang på 1970-tallet. Andre som bodde i Urbygningen i det 19. århundre var portneren, lederen av teknisk stab og anatomikarlen. Anatomikarlen ble på folkemunne kalt «likskjæreren». Han måtte bo i nærheten, slik at han kunne komme på kort varsel når et nytt lik eller kadaver ble donert til anatomiundervisning. Etter hvert ble han flyttet over i Gymnastikkbygningen, dagens Frokostkjeller. Likene ble lagt i kjemikalier i spesielle kar, og fraktet opp til undervisningen på et bord som kunne heises opp fra «likkjelleren» til det anatomiske teatret i etasjen over. I dag er «likkjelleren» nabo med Avdeling for petroleumsrett og Institutt for Europarett. Likheisen er i dag tatt i bruk som alminnelig heis. Svært få andre steder er det nemlig tilrettelagt for heis. Vi tar i bruk det vi kan i bygget, forklarer Ragna Louise Weider, seniorarkitekt og prosjektleder i plan- og eiendomsseksjonen ved teknisk avdeling på Universitetet i Oslo. Juristkontakt

24 Tore Øygarden er driftstekniker ved UiO. I dag deler han ut trykksakene til disputasen i Gamle Festsal. Publikum i Gamle Festsal under disputasen til kriminolog Yngvil Grøvdal. Bygningene er fantastisk vakre, men selv med tekniske oppgraderinger er de ikke ideelle for virksomheten de brukes til i dag. Tekniske installasjoner må tilpasses de muligheter bygningene gir. Det samme gjelder for eksempel universell utforming, og det blir ikke alltid optimalt, forklarer Weider. Hun har ansvaret for den store ombyggingen av Midtbygget og biblioteksbygget som pågår frem til Prosjektet vil antakelig komme på 700 millioner 220 millioner bare for aulaen. Kunnskapsdepartementet tar regningen. Ibsen og uret Universitetet er tegnet av arkitekten Christian Heinrich Grosch, som også tegnet Børsen og Vår Frelses kirke og som assisterte Linstow under byggingen av Slottet. Den preussiske arkitekten Karl Friedrich Schinkel var inspirasjonskilden hans, og stilen er nyklassisistisk senempire. Den tempelaktige utformingen er inspirert av Akropolis. Bygget inngikk i en større byplan der også Slottet og det kommende Stortinget inngikk. På den tiden lå universitet langt fra byen, som var definert av Kvadraturen. Slottet, Universitetet, Nationalteateret og det som i dag er sentrum var den gang «nybyen». Til tross for prangende arkitektur har arkitekten måttet jukse med materialene. Professor Kristian Andenæs leder disputasen til kriminolog og cand.polit Yngvil Grøvdal. Han måtte komme på kort varsel når et nytt lik eller kadaver ble donert Universitetet ble reist med innsamlede midler og det var nødvendig med nøkternhet. Mange elementer i bygningene gir seg ut for å være noe annet. For eksempel er innvendige pussede vegger stedvis marmorert for å gi et inntrykk av marmorstein, dører er malt som eiketre for å gi inntrykk av soliditet og innvendige søyler ser ut som malt stein selv om de i virkeligheten er oppført i sink med bærende trekjerne, sier Weider. Bare de store søylene på Aulatrappen er reist i norsk granitt, og steinen er laget av straffangene på Akershus festning. Urbygningen har navn etter det store uret i vinduet mot Karl Johan. Det sies at Ibsen gikk forbi uret hver dag presis klokken 12, etter sigende for å stille sitt eget ur etter det. Andre mener at det nok heller var Ibsen som skulle sjekke at universitetets ur viste korrekt tid, smiler Strøm 24 Juristkontakt

25 Cecilie Bailliet holder forelesning i en av forelesningssalene i Urbygningen. Tema er FN-konvensjonen om flyktninger. Gjenstander fra oljeletingen i Nordsjøen preger Avdeling for petroleumsrett. Her er en skipsklokke og en beskyttelsesdrakt med «teppebanker for vitenskapelige assistenter». Juridisk bibliotek ble tegnet med tanke på å få inn mest mulig naturlig lys. Bull i det hun tar oss inn i hjertet av Urbygningen rektors gamle kontor. Hodeskaller og oljedråper For tiden er det i bruk som kontor av dekan Hans Petter Graver, som ikke kan bruke sitt eget på grunn av ombygging. Til daglig brukes det ved spesielle anledninger og møter, slik som også forværelset til rektors kontor; kollegieværeselet. Der møtes blant annet fakultetets styre og andre utvalg til møter. Etter en oppussing i 2004 har rektors gamle kontor fått tilbake sin opp- rinnelige tapet, slik den ble oppdaget bak bokhyllene. Rektors gamle kontor og kollegieværeselet er prydet med malerier av legendariske UiO-professorer som Sophus Lie, William Bjerknes, Johan Welhaven, og den daværende superstjernen Schweigaard. Her henger også portrettet av mannen ansvarlig for hele prosjektet, kong Frederik den 6. Han ga navn til universitet, som opprinnelig het «Det Kongelige Frederiks Universitet» og ble etablert 2. september 1811, selv om det ikke fantes noe bygg å flytte inn i den gang. De første tiårene holdt Universitetet til i andre bygninger i byen. Bokhyllene i rektors gamle kontor er dominert av juridisk litteratur, noe som viser at denne delen av universitetet nå er «juridisk grunn». Det sies at juristene kan takke Birger Lassen for dette. Han representerte jussen under et møte på 1960-tallet, da fakultetene ble fordelt på nye steder på Blindern, og skal ifølge ryktet ha sittet stille og ventet til bare jus og medisin var igjen i sentrum. Medisin var det siste andre faget som flyttet ut, i 1990, og de tok med seg sine hodeskaller da de dro. Hodeskaller er det altså lite av her i dag, men små og store gjenstander i rommene avslører gjerne hvilket rettsområde man besøker. I avdeling for petroleumsrett, er det for eksempel bilder fra Nordsjøen Juristkontakt

26 Antallet malerier på veggen tyder på at en nærmer seg jusprofessor og kunstsamler Viggo Hagstrøm ved Institutt for privatrett. Rolf Grovens Vietnamkrigmaleri «Friheten leder folket» henger i trappeoppgangen på Institutt for Privatrett. Maleriet tilhører kunstsamlingen til jusprofessor Viggo Hagstrøm. på veggene, en stor modell av Trollplattformen og på toppen av posthylla står små flasker med svart olje og merkelappene «Ekofisk». På Institutt for privatrett er det imidlertid kunst som er kjennetegnet; byster og malerier i både klassisk og moderne stil. I resepsjonskorridoren i Urbygningen henger for eksempel Torbjørn Lie-Jørgensens «Tidlig morgen». Jo nærmere man kommer professor Viggo Hagstrøms dør, jo mer kunst blir det. Tett i tett på veggen utenfor kontordøren hans henger deler av professorens gedigne, og på fakultetet legendariske, kunstsamling. Foreløpig er det altså jus som bruker praktbyggene rundt «nasjonens storstue». Men i fremtiden kan man ikke utelukke at også jus flytter ut og byggene blir administrasjonsbygg, eller brukt til anledninger. Kanskje til og med et museum, sier Johansen og påpeker at det kan komme et punkt da byggene er for vanskelig å vedlikeholde og må kasseres. Han viser også til at tomten har dårlig grunnforhold, hovedårsaken til at byggene har så mange setteskader. Heller ikke Weider utelukker muligheten for at juridisk fakultet kan bli for dyrt en gang i fremtiden. Bygningene er fantastisk vakre, men selv med tekniske oppgraderinger er de ikke ideelle for virksomheten, medgir hun. Dårlig grunn Legender og historie har også byggene i seg selv skapt. Senest da Universitetsplassen ble tatt i bruk ved premieutdelingene under ski-vm i fjor. Aulaen har dessuten vært brukt til å dele ut Nobels fredspris, Tanken var å lage en nasjonens storstue av aulaen, og fjernsynsoverføringen av Nobel-utdelingen har gjort mye for at den har blitt et felleseie. Munchs utsmykking gjør det kunsthistorisk til et av de viktigste interiørene i Norge og verden, sier Bjørn Vidar Johansen, direktør for Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV). Rader på rader med juridisk litteratur viser at det er juristene som i dag bebor universitetsbyggene i sentrum. 26 Juristkontakt

27 Store setteskader Juridisk fakultet er under oppussing helt til Byggene fra 1800-tallet flyter på «flåter» i leire og vil fortsette å sprekke for all fremtid. Grunnen til at byggene pusses i år er at de over tid har fått store setteskader, i tillegg til at de trenger vanlig vedlikehold, sier Ragna Louise Weider, seniorarkitekt og prosjektleder i plan- og eiendomsseksjonen i teknisk avdeling ved Universitetet i Oslo. Hele Oslo sentrum er gammel havbunn og derfor er byggene bygd på leire. For å stå støtt hviler store bygg som universitetet på digre tømmerflåter som ligger nede i leiren flåter av krysset tømmer i to-tre lag. Flåten ligger og dupper i leiren, men synker stadig, sier hun. Grunnvannsendringer og diverse arbeider med t-banen og den gamle Østbanen og Vestbanen har skapt problemer gjennom årene. Aulaen er yngre enn de andre byggene og bygget til 100-årsjubileet. Den er bygget med en slags pæling med trestokker, i stedet for flåte, men også den slår sprekker. Bygget rives i stykker ved vindfanget. Derfor må man pusse opp hvert tiende år, men det går på et vis, sier Weider. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks: Juristkontakt

28 Etterlyser jusperspektivet Barnevernet Cecilia Dinardi er jusstudent, barnerettsforkjemper, gatejurist og juridisk rådgiver. Som tidligere barnevernsbarn vet hun mye om hvordan barnevernet fungerer i praksis. Vi bør gi jurister større innpass for å styrke fokus på håndhevelsen og etterlevelsen av regler og forskrifter, sier hun. Av Ole-Martin Gangnes Cecilia Dinardi kom til Norge fra Chile som barn. Som trettenåring kom hun under omsorg av barnevernet, flyttet til beredskapshjem og senere i ulike fosterhjem. Mor ble hun da hun var sytten år, så barne- og ungdomstiden var mer utfordrende enn de fleste andres. Men hun hadde en drøm om å utdanne seg til jurist. Det er hun nå på god vei til, selv om ikke alle trodde hun ville klare det. Jeg har alltid villet bli advokat helt siden barndommen. Da jeg fjorten år gammel møtte min saksbehandler i barnevernet fortalte jeg om advokatdrømmen da jeg ble spurt om fremtiden. Reaksjonen var at jeg ble anbefalt husmorskole i stedet, ler hun. Jeg flyttet på hybel for meg selv da jeg var seksten år uten noe særlig oppfølging. Jeg ble aldri informert om rettighetene mine. Bakgrunnen min har vært en drivkraft bak engasjementet. Min drøm er å bli advokat for barn. Regelverket har blitt styrket, men det følges ikke opp. Det er et signal om at vi må styrke det juridiske perspektivet, sier Cecilia Dinardi om barnevernet. Hun ønsker tverrfaglighet der både jurister og økonomer inngår. Hun startet endelig jusstudiet som 29-åring. Et studie hun har kombinert med store mengder frivillig arbeid, engasjement i ulike organisasjoner som for eksempel Landsforeningen for barnevernsbarn og Aleneforeldreforeningen, og som ivrig debattant om barns rettssikkerhet. Hun har også vært frivillig i Gatejuristen i Oslo og der involvert i rettshjelpsprosjektet Barnas jurist. For å nevne noe. Hvordan tobarnsmoren har hatt tid til å studere ved siden av, skjønner hun nesten ikke selv, sier hun. I juni begynte hun også som rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere. Innsatsen og engasjementet har blitt lagt merke til Dinardi har fått både jusstudentenes menneskerettighetspris og blitt kåret til årets forbilde. Nylig fikk hun Ole Vig prisen for folkeopplysningsarbeidet sitt. Etterlevelse av reglene Cecilia Dinardi er klar på at jusperspektivet må komme sterkere inn i barnevernet. I en kronikk tidligere i år, skriver hun: Som tidligere barnevernsbarn har jeg selv fått kjenne på kroppen hva det vil si at voksne lukker øynene og forholder seg passive når de ser et barn som ikke har det bra. Jeg har også opplevd hvordan mangelfull kompetanse kan medføre dype konsekvenser for det enkelte barnet. Og jeg forsto allerede som 16-åring at byråkratiet ikke alltid følger reglene. Jeg mener vi bør vurdere å gi jurister og økonomer større innpass i barnevernet. Flere mellomledere og ledere med juridisk bakgrunn vil kunne styrke fokus på håndhevelsen og etterlevelsen av regler og forskrifter. Og videre at: Vi kan trygt slå fast at lovgivningen i høy grad er tilfredsstillende og at det har skjedd en forbedring av barnevernet gjennom økte pengebevilgninger. Til tross for dette får vi stadig høre nye historier om regelbrudd og grove avvik fra regler innen norske barneverninstitusjoner. Det handler om ungdommer og barn som ikke får ivaretatt sin rettssikkerhet fordi det kan oppstå grove avvik. Man er ikke alltid oppdatert på endringer i lover, eller man etterlever 28 Juristkontakt

29 trenger jurister ikke regelverket som skal ivareta barnet. Regelverket har blitt styrket, men det følges ikke opp. Det er et signal om at vi må styrke det juridiske perspektivet, sier hun til Juristkontakt. Først når jurister, og også økonomer, blir en del av barnevernet, kan man snakke om reell tverrfaglighet. Dette handler også om samfunnsøkonomi. Det er en grunn til at reglene er der. Det er på tide at juristene er med i tverrfagligheten. Stillinger som lyses ut retter seg inn på helse og omsorg. Jeg vet om jurister som har prøvd å komme inn i barnevernet, men det har vist seg å være vanskelig, sier hun. Hun håper ikke det henger sammen med profesjonskamp eller misforståtte holdninger til jus. Det er kanskje en bekymring for at jus skal overta styringen. Det er i så fall en feilaktig holdning. I næringslivet ser vi jo det tydelige juristperspektivet på det meste. Det er et tankekors at de tar så stor plass der men er så fraværende i velferdslivet. Det er også et ansvar for juristene å engasjere seg på dette feltet. Jeg har inntrykk av at interessen kunne vært større for dette feltet også blant jusstudentene. Det er jo også et lønnsspørsmål, sier hun. Lovgivningen er i høy grad er tilfredsstillende og det har skjedd en forbedring gjennom økte pengebevilgninger. Til tross for dette får vi stadig høre nye historier om regelbrudd TESTAMENTARISKE GAVER Kreftforeningen er fritatt for arveavgift på testamentariske gaver. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode. Kreftforeningens arbeid er basert på gaver og innsamlede midler. Testamentariske gaver utgjør her et meget viktig bidrag. Kontonummer GAVER GIR SKATTEFRADRAG Gaver til kreftforskning som drives under medvirkning av Staten, kan føres til fradrag i selvangivelsen (skattelovens 6-42). Kontonummer Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo tlf: Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge, registreringsnummer 007 Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter. Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behand - lings metoder. Hjelp oss med å nå målet. FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammede og pårørende. Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av testament. Tilbudet er gratis. Les mer på Støtt kreftsaken > Sammen skaper vi håp juristkontakt_halvside_jan10.indd 1 3/4/2010 1:12:08 PM Juristkontakt

30 Akademikeroppgjøret i havn Akademikernes organisasjoner har nådd enighet om lønnsoppgjøret i både KS, Oslo kommune og staten. Av Henrik Pryser Libell Akademikerne inngikk lønnsavtale med Oslo kommune 30. mai, med staten 2. juni og med kommunene 5. juni. Avtaler var da inngått med henholdsvis Oslo kommune, Arbeids- og fornyingsdepartementet og Kommunenes Sentralorganisasjon (KS) uten streik. Men i samtlige sektorer gikk flere andre hovedsammenslutninger til streik denne våren. Fagforeningsparaplyene blir som regel enig med arbeidsgiver i offentlig sektor samtidig og går eventuelt til streik samtidig og koordinert. Men i år gikk sammenslutningene til konflikt uten å være samstemt, og gikk til forhandlingsbordet i relativt ulik takt sammenliknet med tidligere oppgjør. Rent teknisk har Akademikerne vært i konflikt med KS. I praksis har det vært en pause i meklingen frem til den nå er sluttført med et tilfredsstillende resultat. Forhandlingslederne i Akademikerne er fornøyd med oppgjørsresultatet. Årets lønnsoppgjør i offentlig sektor har også vist at partene må ta en fordomsfri debatt om måten vi i fremtiden skal forhandle lønn på i staten, sier Rikke Ringsrød, forhandlingsleder for Akademikerne Stat. KS Lønnsoppgjøret i KS legger et godt grunnlag for målet om å redusere lønnsforskjellene mellom privatansatte og kommunalt ansatte akademikere. Det er en avgjørende forutsetning for at kommunene skal klare å rekruttere og beholde nok akademisk arbeidskraft slik at det offentlige tjenestetilbudet i kommunene kan styrkes, sier forhandlingsleder for Akademikerne i kommunesektoren, Ole Jakob Knudsen i en pressemelding. Stat 2. juni nådde Akademikerne Stat en enighet med staten sammen med LO Stat og YS Stat. Unio streiket da videre. Den økonomiske profilen er akseptabel og den lokale handlefriheten øker. Derfor sier vi ja til denne meklingsskissen, sa forhandlingsleder Rikke Ringsrød i Akademikerne Stat i en pressemelding. Oslo Også i Oslo kommune ble det oppgjør uten streik. Oslo kommune sluttførte forhandlingene før vi har et resultat i staten og KS-området. Dette tyder på at tariffpolitikken i Oslo har blitt mer selvstendig, sa Akademikernes forhandlingsleder, Jan Olav Birken, i en pressemelding. Akademikerne i Oslo ønsker lokale forhandlinger i Oslo kommune og fikk i årets oppgjør gjennomslag for slike oppgjør for de ansatte hos Kommuneadvokaten. Heretter skal advokatene der få sin lønn fastsatt gjennom frie lokale forhandlinger i virksomheten. At deler av fagforeningene i offentlig sektor havnet i konflikt mens Akademikerne fortsatte mekling, mener forhandlingslederne må får konsekvenser for hvordan fremtidig oppgjør føres. Akademikerne mener årets lønnsoppgjør i offentlig sektor også har vist at partene må ta en fordomsfri debatt om måten vi i fremtiden skal forhandle lønn på i staten. Det er en debatt som Akademikerne vil delta i med en tydelig stemme, sier Ringsrød. Minst ,- mer Tillegget på lønnstabellen blir gitt som prosenter for de fleste av våre medlemmer, og sikrer alle statsansatte en lønnsøkning på mellom kroner og kroner avhengig av lønnsinnplassering. Det er gledelig at det ikke blir sentrale justeringsforhandlinger i år. Dette ville bare ha ødelagt for den lokale lønnspolitikken ute i virksomhetene. Årets oppgjør representerer dermed en dreining mot økt lokal handlefrihet, sier Ringsrød. Juristene i staten og alle Akademikernes medlemmer får en pott på 1,1 prosent til lokale forhandlinger i september og en økning sentral på 2,70 prosent på alle trinn på lønnstabellen over lønnstrinn 55. I tillegg øker «Akademikertillegget» med to lønnstrinn, og innplasseringen for stipendiater blir nå minimum lønnstrinn 50. Hovedlønnstabellen utvides med tre lønnstrinn på topp. 30 Juristkontakt

31 Norske jusstudenter til topps Vant prestisjetungt mesterskap i folkerett Universitet i Oslo har vunnet årets Telders, den årlige internasjonale folkerettskonkurransen i Fredspalasset i Haag. Dette viser at Oslo er et attraktivt sted å studere folkerett, sier jusprofessor Geir Ulfstein. «Nord-Manconias» president dør under mystiske omstendigheter, en etnisk minoritet får skylden og et folkemord følger. En radio-dj oppfordrer til drapene, og når fred er gjenopprettet får han en ministerpost i den nye regjeringen. En tredjestat kidnapper og bortfører ministeren for å få ham stilt til for en internasjonal folkerettsdomstol. Slik så oppgaven ut for finalistene i årets folkerettskonkurranse i Telders International Law Moot Court som gikk av stabelen 28. april. Telders en av de mest prestisjetunge «fiktiv rettssak - konkurransene for jusstudenter i Europa, og har vært arrangert i Fredspalasset i Haag i Nederland siden Fire studenter I år gikk seieren til Universitet i Oslo, som stod igjen i finalen med University College London etter at 38 andre lag var slått. Teamet fra Norge bestod av de fire jusstudentene Janne Haraldsen, Synne Hathway, Militsa Kostova og Tamar Morchiladze. Synne Hathway, Tamar Morchiladze, Birgit Schlutter (trener), Militsa Kostova og Janne Haraldsen Trenerne var Marjan Ajevski, Joanna Nicholson og Birgit Peters, med bistand fra Noubo Hayashi ved PRIO. Kostova og Morchiladze havnet i tillegg på 8. plass over beste muntlige fremføringer. Attraktivt I folkerettkonkurransen møtes to fiktive stater til et fiktiv retts-case i Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICJ), men med ekte dommere fra IJC som dommere i konkurransen. Lagene som deltar er valgt ut blant vinnerne av lignende nasjonale konkurranser. Dommerne i saken var ICJ-dommerne Keith, Skotnikov og Greenwood. Seieren viser at Universitetet i Oslo er et internasjonalt attraktivt sted for å studere folkerett, sier professor Geir Ulfstein ved UiO til Juristkontakt. Telders en av de mest prestisjetunge konkurransene for jusstudenter i Europa Juristkontakt

32 Norwegian Resource Bank for Democracy and Human Rights (NORDEM) Ønsker flere jurister til oppdrag i utlandet NORDEM på oppdrag i Burindi 32 Juristkontakt

33 Selv jurister som har ekspertise nasjonalt i Norge kan være svært aktuelle kandidater for utenlandsoppdrag, sier NORDEM-leder Hege Mørk ved Senter for menneskerettigheter (SMR). Etter en ny rammeavtale med UD har observatørgruppen trappet opp sin rettsstatsovervåking og jakter nå på flere jurister. Av Henrik Pryser Libell Juridiske kandidater er svær interessante for en lang rekke av stillingene vi har, ikke bare til de som spesifikt krever jus, og vi leter derfor etter så mange som mulig av dem, sier NORDEM-leder Hege Mørk ved Senter for menneskerettigheter på Universitetet i Oslo. Senteret forvalter NORDEM Norwegian Resource Bank for Democracy and Human Rights i samarbeid med Flyktninghjelpen. Fra før av har hun en base på 94 jurister som er villig til å reise ut på internasjonale oppdrag for lenger eller kort tid, men nå ønsker hun flere. Og ikke bare blant jurister som vanligvis reiser ut på denne typen oppdrag. Det er ofte er en viss gruppe jurister som har internasjonal erfaring og som er aktuelle for utenlandsoppdrag. Denne gruppen jurister kjenner som regel selv til NORDEM og lignende styrker og har kanskje alt vært ute. Nå søker vi også etter spesialister som har erfaring fra Norge, men med tematisk erfaring det er bruk for under oppbyggingen av nye demokratier og rettstater, sier Mørk til Juristkontakt; En stor gruppe norske jurister, med norsk karriere og norske spesial- felt, har stor verdi for NORDEM uten at de selv vet det. NORDEM er en av beredskapsmekanismene som norsk UD finansierer, i likhet med blant annet Juristdepartementets Styrkebrønn og frivillige organisasjoner som overvåker valg og rettsaker. Målsettingen for NORDEM er å «fremme kvalifisert personell til oppdrag i internasjonale operasjoner som fremmer demokrati og menneskerettigheter». Høyere krav NORDEM-styrken ble etablert i 1993, i kjølevann av sammenbruddene i Sovjet og Jugoslavia. Mandatet omfatter jusbeslektede temaer som menneskerettighetsobservasjon, valgobservasjon, utvikling av godt styresett og demokratiske institusjoner. Herunder også oppbygging av et uavhengig rettsvesen og utviklingen av frie medier, presiserer Mørk, og sier rettsvesenet naturligvis er en bolk der det er ekstra behov for juridisk ekspertise. Det er ikke tilfeldig at NORDEM nå leter etter høyutdanningsgrupper som jurister. Ifølge Mørk er kravene til personell fra de internasjonale organisasjonene blitt høyere i løpet av de siste femten årene, i tråd med at selve de internasjonale operasjonene er blitt videreutviklet siden 1990-tallet. Oftere kreves en nisjekompetanse og internasjonalt personell må i dag i større grad påta seg en rådgiverrolle mot tidligere, hvor internasjonalt personell selv ofte utførte arbeidsoppgavene, sier hun. Det geografiske hovedfokuset for valgobservasjon og rettstatsbygging var tidligere først og fremst Balkan og Sentral-Asia, altså «OSSE-området». I takt med en økende demokratisering har slike spesialteam i større og større grad også blitt sendt til Afrika og i det siste året også Midtøsten. Den «arabiske våren» er et viktig bakteppe for dette. I fjor fikk Senter En stor gruppe jurister har stor verdi for NORDEM uten at de selv vet det for menneskerettigheter en ny treårig rammeavtale med Utenriksdepartementet, som innebærer stor økning av støtten til senteret. Sekretariatet til NORDEM vil derfor i år øke fra fem til syv ansatte. Målet er å sende ut enda flere kvalifiserte personer til internasjonale oppdrag, sier Mørk, uten at hun vil spesifisere hvor mange flere. I fjor sendte NORDEM ut 91 personer 20 av dem var jurister. Ikke bare valgobservering NORDEM er trolig mest kjent for å drive valgobservasjon. NORDEM var på plass ved presidentvalget i Russland i mars i år, ved folkeavstemningen i det nye Sør-Sudan i fjor, og skal være tilstede ved rundt 15 valg verden over i Men en stor del av våre oppdrag er av andre typer også, som støtte til institusjonsbygging, spesielt rettsstatsbygging, sier Mørk. Valget er jo ofte bare et ledd på vei til et demokrati. Stabile institusjoner og ikke minst et uavhengig rettsvesen er de viktige neste skrittene for unge demokratier. Mange av oppdragene er svært spesialiserte og krever temakompetanse, som for eksempel erfaring med vitnebeskyttelse. Det er i dag etterspurt for et program NORDEM rekrutterer til i Kongo, der det etterhvert skal kjøres en del større rettssaker. NORDEMs virksomhet er ikke ulik den Justisdepartementets Styrkebrønn og en del frivillige organisasjoner også bedriver. Forskjellen på oss og Styrkebrønnen er at de primært har sendt personell til bilaterale prosjekter, Juristkontakt

34 mens vi sender personell til multilaterale organisasjoner som OSSE, FN og EU, forklarer Mørk. Noen av organisasjonene NORDEM sekonderer jurister og annet personale til i år er EULEX EUs program for rettsovervåking i Kosovo, OSSEs operasjon i Albania og FNs oppbyggingen av et vitnebeskyttelsesprogram i Den demokratiske republikken Kongo, et land som snart må takle en rekke høyprofilerte krigsforbrytersaker. NORDEM sekonderer også jurister til Genève, og har for tiden også en nasjonal ekspert plassert i Brussel, som jobber med tilbakevending av flyktninger fra krigene på Balkan. Vi har også folk i Warsawa og Wien på OSSEs hovedkontorer. De er ikke jurister, men det kunne de vært, mener Mørk. Mer enn tre års erfaring NORDEMs liste med navn teller per i dag 260 ressurspersoner og 94 er jurister. Av dem er per nå bare 43 tilgjengelige for oppdrag. Det kan for eksempel være familie- eller jobbrelaterte forhold som gjør at enkelte ikke kan dra ut i et gitt tidsrom, sier prosjektkoordinator ved NORDEM, Anne Sofie Molandsveen. Åtte jurister er for tiden ute i langtidsoppdrag; seks i Kosovo, en i Albania og en i Kongo. Molandsveen forklarer at minimum tre års arbeidserfaring er et krav for å være med i basen og at felterfaring er et pluss. Vi ser etter dem med relevant kompetanse. Hvem de er, avhenger av oppdragene vi blir bedt om å rekruttere til. Derfor ber vi alle som er interessert om å melde seg med sin CV og en kort søknad, sier Moldandsveen til Juristkontakt. To ganger i året går hun og sekretariatet hos NORDEM gjennom søknadene, og ser også etter «personlig egnethet». Hege Mørk (t.v.) og Anne Sofie Molandsveen ønsker flere jurister til utenlandsoppdrag. Kravene til personell fra de internasjonale organisasjonene har blitt høyere de siste årene, forteller de. Den juridiske kompetansen er ikke nok alene, man må være en person som samarbeider meget godt med andre og også kan gjøre dette i andre kulturer eller på en arbeidsplass der folk fra mange kulturer arbeider sammen. Mørk har selv vært ute i oppdrag i mer enn seks år, blant annet for FN i Bosnia og Flyktninghjelpen i Kosovo og UD i Zambia. Opptaksprøver Aktuelle kandidater blir tatt inn til et gruppeintervju og gjennomgår en skriftlig test. Noen av oppdragene krever fem års arbeidserfaring, og spesielt dommeroppdrag krever gjerne flere års erfaring. Juristene som går videre etter opptakstestene blir så tatt opp i styrken formelt, uten at det nødvendigvis innebærer at man går ut i oppdrag der og da. Å være opptatt betyr at man kan bli tilbudt oppdrag, ikke at man automatisk sendes ut, sier Molandsveen og legger til at de utvalgte kandidatene vil gjennomgå kurs i regi av NORDEM, enten i valgobservasjon eller i hvordan man jobber med menneskerettigheter i felt. Vi ønsker at de som blir tatt opp på forhånd har avklart med sine arbeidsgivere om å la dem jobbe ute en periode, slik at dette ikke må avgjøres der og da når et oppdrag plutselig melder seg, sier Mørk. Bolig og hjemreiser dekkes av oppdragsgiveren. Lønn bestemmes i henhold til hva slags jobb som skal gjøres og etter statens lønnsregulativ, men økes av et utenlandstillegg og eventuelle ulempetillegg og risikotillegg. 34 Juristkontakt

35 Juristbehov i hett boligmarked Boligmarkedet hadde en het opptur i fjor, og i Norge har boligene aldri vært så dyre. Det har ikke brakt flere klager på bordet til Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, men det har ført til at alle ønsker jurister, - både kjøpere, selgere og eiendomsmeglerbransjen. Av Henrik Pryser Libell Stadig flere klagere hyrer inn juridisk bistand, som regel advokater, til å fylle inn og bistå klagen, forklarer eiendomsmegler Liv Østgård Fagerland. Hun har ledet sekretariatet til Reklamasjonsnemnda for siden opprettelsen i Nemnda behandler klager fra privatpersoner som mener eiendomsmegler har begått feil ved kjøp og salg av boliger. Nemnda er opprettet av Eiendomsmeglerforetakenes Forening, Norges Eiendomsmeglerforbund, Advokatforeningen og Forbrukerrådet. Nemnda er et slags alternativ til domstolene, og så lenge saken behandles i nemnda kan den ikke føres for domstoler. Men også i nemnda er det juristene som dominerer saksgangen. Med ett unntak er alle nemndmedlemmene jurister, og på begge sider i en nemndsak er det gjerne jurister som gir råd. I økende grad gjelder det ikke bare for meglerne som blir innklaget, men også for klagerne. Bistand fra advokater fører til at antallet dokumenter og innspill i hver sak vokser enormt og at hver sak tar lenger tid, sier Østgård Fagerland. Men det er ikke alltid en advokat kan opplyse saken vesentlig mer. Ofte foregriper advokaten i stedet «begivenhetens gang», og driver en drøfting og analyse på vegne av klienten sin. Det har nemnda sjelden behov for, mener hun. Nemnda består for det meste av jurister, og det juristene og meglerne har behov for å få på bordet er all den dokumentasjon som trengs til fakta, ikke vedlegg med referanser til lover og rettspraksis. De foretar sine egne juridiske vurderinger og er ikke så interessert i advokatenes drøftelser. En klager som bruker en jurist bør være klar over det, sier Østgård Fagerland til Juristkontakt. sier hun. Trenger jurister Med økende lovkrav, klagenemnd og forbrukere som hyrer jurister til eiendomskjøp er det også blant meglere blitt et økt behov for jurister. Det Juristkontakt

36 Selger mente megler ikke hadde vektlagt det tredje rommet nok oppfatter i alle fall jurist Siri Haugsøen Horn, som i to år har jobbet deltid ved reklamasjonsnemndas sekretariat. Nå begynner hun i ny jobb i forsikringsselskapet Help, etter en kort jobbjakt i fjor høst. Jeg oppfatter det som at eiendomsmeglerbransjen er på jakt etter gode jurister. Jeg har sett at mange det siste halvåret annonserer etter jurister som kan jobbe med eiendom, sier hun. Haugsøen Horn sier det har sammenheng med at det ble strengere utdanningskrav til meglere i Det har ført til et frafall i bransjen, sannsynligvis av folk som ikke har tatt påkrevd etterutdanning. Jurister trenger ikke videreutdanning; mastergrad i rettsvitenskap er tilstrekkelig. Det er også juridisk kyndige som håndterer deler av sekretariatsfunksjonen hos klagenemnda. Foruten lederen, som er megler, er det til enhver tid en eller to jusstudenter som til sammen jobber i 70 prosent stilling. Jusstudentene driver saksbehandling og veileder publikum over telefon. Vi informerer om rettstilstanden generelt rundt den typen sak eller klage de har, forklarer Haugsøen Horn. For å svare på telefoner må man være ganske trygg på seg selv og kjennskapen til jussen på feltet. Du må av og til takle krevende personer så du må kunne holde hodet kaldt. Det ringer ofte folk som sitter midt i et kjempeproblem og de er ofte opprørt, sier hun. Det er kun publikum som kan ringe, ikke meglere og bedrifter som driver eiendomssalg. Hvilke spørsmål er det mest av? Det kommer spørsmål om alt fra mangler på boligen til svindel i budrunden eller klager på at det i en boligannonse ser ut som om det er naboens hus som selges. Spørsmål som ikke handler om meglers rolle sendes til andre steder, som takstmennenes nemnd eller rett og slett til advokat. Et spørsmål som ofte går igjen er hva som skjer når en kjøper oppdager mugg, fukt eller andre skader på et hus etter at man har overtatt huset. I det tilfellet er det bare hvis megler har visst om skaden, eller burde ha visst om den, at det blir en sak nemnda kan ta. Megler har plikt til å videreformidle all informasjon om objektet som megleren har. Hvis du må rive ned veggen for å se skaden, har megler neppe opplevd uaktsomhet. En type mangel som selgere ofte har visst om, eller har mottatt nabovarsler om og ikke koblet med salget, er planer om nabobygg som vil ta utsikten fra et objekt de selger. Kommunen opplyser heller ikke meglere om dette. Klager Klager på megler kommer inn ved alle nivåer, fra å få oppdraget, til innhentingen av info, utarbeidelsen av reklamemateriellet til selve visningen, budrunden, overtakelsen og oppgjøret etterpå. Selgere har også klager. Selger spør som regel om provisjonsbetalingen er for høy eller om megler har gjort en god nok jobb, for eksempel ved visningene og i markedsføringen, forteller Haugsøen Horn. Det kan være eksempler der meglere har kommet for sent til visningen eller ikke tilstrekkelig fått frem gode solforhold eller andre fordeler. Nylig hadde vi en sak der en selger hadde bygget om et hus fra to soverom til tre soverom, og mente megler ikke hadde vektlagt det tredje rommet nok. I andre tilfeller lover de for mye. I en sak hadde megleren under visningen sagt til kjøper at vannet i leiligheten var godt nok og vist til at han selv drakk det. Det viste seg imidlertid at megleren drakk flaskevann. Han ble felt, men ikke på grunn av utsagnet i seg selv. Hva som blir sagt og ikke sagt på en visning er vanskelig å dokumentere i ettertid. I dette tilfellet hadde imidlertid selger tatt vannprøver og megler hadde ikke gitt informasjonen videre. Fra budgivningen er det ofte budtaperne som klager. En vanlig misforståelse blant forsmådde budgivere er at ingen bud kan avgjøre salget før klokken tolv første virkedagen etter siste visning, som regel på en mandag. Det er ikke tilfelle. Det som er lovregulert er at en megler ikke kan videreformidle et bud som har en kortere frist enn dette. Men hva en kjøper tilbyr en selger utenom meglerens budrunde er regulert av avtaleretten og ikke eiendomsmeglerloven, forklarer hun. Det er også en del som spør om det har forekommet fiktive bud, forteller Haugsøen Horn. Alle budrunder skal dokumenteres i en egen budjournal. Når budgiverne får se journalen hender det i dag, med mange sosiale nettverk som Linkedin og proff.no, at det noen oppdager at selger og budgiver for eksempel eier selskap sammen, sier hun. Regelrett budgivningssvindel er en sak for Finanstilsynet. Flere krav Hvis faktum i en sak er spesielt vanskelig, og det kreves kompliserte vurderinger av bevis, er det domstolene og ikke nemnda som kan behandle en sak. Det er i domstolen saken havner også hvis en megler ikke etterkommer et vedtak i nemnda. De største temagruppene er misnøye med saksbehandling, misnøye med oppgjør, feilaktige opplysninger og meglerhonorarer. I 2011 var antallet klager 169 (per 1. desember), i 2010 var det 188 og i 2009 var det 186 klager. Saksmengden er konstant, uansett lovutvikling og selv om antallet deltakere i ordningen ble utvidet i 36 Juristkontakt

37 Det var tatt vannprøver og megler hadde ikke gitt informasjonen videre Eiendomsmegler Liv Østgård Fagerland. 2009, sier eiendomsmegler Liv Østgård Fagerland. Etter ny eiendomsmeglerlov som trådte i kraft i 2008 må alle foretak og advokater som driver eiendomsmegling være tilsluttet nemndsordning. Det betyr blant annet at advokater som i blant driver eiendomsmegling er med i ordningen. Når antallet klager ikke stiger til tross for strengere lover og flere aktører må vi håpe det skyldes at mange meglere lærer av andre megleres feil. Det kan også være at de i stadig økende grad også inngår forlik, for å unngå å bruke tid og krefter på å utrede klagesakene og å få saken og navnet sitt publisert på nemndens hjemmeside, sier Fagerland. Med en meglerkarriere som spenner over 20 år, har hun opplevd mange endringer. Da jeg gikk på meglerskolen var det fortsatt Eiendomsmeglerloven av 1938 som gjaldt, sier hun. Siden har det kommet nye lover i 1989 og i Boligmarkedet har også endret seg og boligprisene har steget til værs, sier hun, men minner om at lønningene også har steget kraftig. Folk stiller flere krav i dag, både til bolig og hvor sentralt de skal bo, men også til megleren. De må være tilgjengelige for kundene nesten døgnet rundt og kundene betyr ikke bare selger og kjøper, men alle interesserte som kanskje vil by. Man kan få mail klokken to om natten. Før hadde vi jo knapt mobiltelefon. Jeg husker en tyve kilos telefon som var montert i bilen. I dag kan du svare på spørsmål om badet og sameieregler over telefon på vei til fjellet og det er ikke sikkert det alltid er like bra for informasjonen som formidles, sier hun. Nettopp det kan føre til at enda flere saker havner på nemndas bord. SE HVA SOM SKJER! PÅ TIDE MED LITT FAGLIG PÅFYLL? Da anbefaler vi deg å følge med på JuristTV. Her finner du filmer av foredrag fra Juristforbundets mange arrangementer. Hold deg oppdatert, hele tiden, når det måtte passe deg! Etikk i forvaltningen ved filosof Einar Øverenget Børge Brende: Hva definerer en god leder? Professor Kristin Solberg: Rettssikkerhet i forvaltningen Juristkontakt

38 Biografi om Paal Berg Dommeren som ledet Hjemmefronten Høyesterettsjustitiarius Paal Berg forhandlet med tyskerne i 1940, men ble siden Hjemmefrontens hemmelige leder. Nå har den første biografien om mannen bak en av Norges lengste og mest spektakulære juristkarrierer kommet. Av Henrik Pryser Libell Frigjøringsvåren 1945 var hele Norge spent på å få vite hvem som hadde vært den hemmelige lederen av Hjemmefronten under den lange okkupasjonen av landet. Lederen var aldri blitt tatt, selv om mange andre i ledelsen hadde måttet rømme til Sverige eller var blitt arrestert. Den hemmelige lederen viste seg å være jurist og tidligere høyesterettsjustitiarius Paal Berg. Det ble avslørt da Berg holdt sin tale til kronprins Olav, som kom hjem til Norge fra England. Arrangementskomiteens Rolf Stranger ga ordet til «Hjemmefrontens leder», som altså viste seg å være Paal Berg, forteller Per E. Hem. Han har skrevet den første biografien om mannen som var Norges høyesterettsjustitiarius i Ifølge Hem var Berg den eneste av de sivile hjemmefrontlederne fra starten i 1941 som ikke ble tatt eller måtte flykte i løpet av okkupasjonstiden. Nå har den første biografien om Paal Berg kommet. Rådet bidro til at forvaltningen og næringslivet i okkuperte områder kunne drives videre Men han var nære på å bli avslørt flere ganger. Den alvorligste saken var da en mentalt ustabil utenrikstjenestemann, Torkell Løvland, sønn av Norges første utenriksminister Jørgen Løvland, som flyktning i Sverige i juni 1943 publiserte Paal Bergs navn i et leserbrev i en svensk avis. Løvland stod frem med hvem han hadde sam- arbeidet med i anti-tysk motstandsarbeid. Sentrale folk hjemme i Oslo ble mobilisert og klarte, i samarbeid med Løvlands kone, å få overbevist okkupasjonsregimet om at Torkell Løvland ikke var vel bevart, forteller Hem. Ironisk nok var det Quislings justisminister, Sverre Riisnæs, som reddet hjemmefrontlederen. Han oppsøkte reichskommissar Terboven for å be om at saken ikke ble forfulgt og samtidig ble Løvland erklært sinnssyk. Men Berg var nære på avsløring mange ganger. To ganger trodde han tyskerne hadde oppdaget ham på hytta på Øvre Romerike, og flere ganger ble han tatt av politiet under lytting til radio. Det var i 1941 da Berg bodde på Stabekk i Bærum og fungerte som vaktmester for et pelslager i underetasjen, der han skjulte radioene. Berg var distré og glemte flere ganger å skru av alarmen. Dermed rykket politiet ut. De kjente ganske sikkert igjen Berg og forstod hva han drev med, men unnlot å foreta seg noe, sier Hem. Biografen forteller at Quisling etter krigen sa at han hele tiden hadde visst at Paal Berg var Hjemmefrontens leder. Det kan ikke være tilfelle. Da ville han selvsagt sørget for å få satt ham ut av spill, mener Hem. Selv mente Berg at hans beste dekke var alderen; Tyskerne kan neppe ha forestilt seg at en mann på rundt 70 år var øverste leder for motstanden i Norge, sier Hem. 38 Juristkontakt

39 Glemt leder Når Paal Berg syv tiår etter krigen får en biografi - på over 800 sider - mener forfatteren det tidligere har vært skrevet lite om hans rolle i Hjemmefronten i forhold til hans rolle våren Hem har blant annet hatt tilgang til Bergs etterlatte papirer. Det var Paal Berg som var den sivile lederen av Hjemmefronten i form av at han måtte være med på viktige avgjørelser, som da likvideringen av statspolitisjef Karl Marthinsen skulle gjøres i Han var mannen London forholdt seg til som leder fra sommeren Imidlertid var det yngre folk, som ikke Gestapo kjente godt og som kunne bevege seg friere, som ledet det daglige arbeidet og som måtte ta mange av de mindre beslutningene, sier Hem. Berg gikk av som høyesterettsjustitiarius da Høyesterett nedla seg selv i protest mot okkupasjonen i 1940, og ble involvert i «Kretsen» i «Kretsen» var en gruppe prominente nordmenn som samarbeidet om motstand mot okkupasjonsregimet. Kretsen var bare en av flere motstandsorganisasjoner, men ble den sivile grupperingen Regjeringen utviklet sitt samarbeid med hjemme i Norge. Mot slutten av krigen ble det etablert et helhetlig «Hjemmefrontens Ledelse», med Berg som leder, forteller Hem. Kommunistene var imidlertid ikke under ledelsen. Likevel er det andre navn enn Berg vi husker bedre, som for eksempel Max Manus og Jens Christian Hauge? Det skyldtes nok blant at de var unge menn i starten av sin karriere og de har kunnet fortelle sin egen historie mye lenger, mener Hem, som dessuten peker på at den militær motstanden var mer «actionpreget» og gjerne mer spennende enn seig sivil motstand. Måtte takke Quisling Derimot har det vært skrevet mye om Bergs rolle 9. april, da han forhandlet med tyskerne. Høyesterett var den Kronprins Olav kom tilbake til Norge 13. mai sammen med en regjeringsdelegasjon. Her hilser han på Eivind Berggrav, Gunnar Jahn og Paal Berg (t.h.) Han gikk sterkt inn for at andre midler skulle prøves før en sak ble tatt opp til doms eneste statsmakten som ble igjen i hovedstaden da Kongen, Regjeringen og Stortinget evakuerte Oslo i retning Hamar. Etter at Quisling om kvelden gjorde statskupp ved sin radiotale i NRK, valgte Høyesterett med Berg i spissen å inngå forhandlinger med tyskerne om et administrativt styre. Bergs fremste mål var å unngå Quisling-regjeringen, mener Hem; Men rådet bidro til at forvaltningen og næringslivet i okkuperte områder kunne drives videre nærmest som før, noe som selvsagt også var i de tyske okkupantens interesse, sier Hem. Han tror det betydde mye for valgene Berg og Høyesterett tok at de satt i et Oslo som knapt var rystet av krigshandlinger, mens Kongen og Regjeringen i lange tider ble jaget av en overlegen tysk krigsmakt. I denne situasjonen hadde Berg tilsynelatende lettere for å identifisere seg med næringslivslederne som presset på for en fredsløsning med tyskerne, mener Hem. Quisling ble avsatt av tyskerne etter en kort uke, men «i bytte» måtte Berg offentlig takke Quisling. Berg sa i en radiosending 15. april: «Ved nå å tre tilbake har han (Quisling) pånytt vist sin ansvarsfølelse og sitt fedrelandssinn. Jeg takker derfor herr Quisling for hans erklæring ved hvilken den av Høyesterett etablerte ordning er blitt gjort mulig.» Bergs takk til Quisling og opprettelsen av Administrasjonsrådet, som var i drift til 25. september i 1940, kan være mye av grunnen til at Berg ikke har fått samme status som mange andre motstandshelter fra krigen. Som høyesterettsjustitiarius ga Berg Stortingets presidentskap råd i de forhandlinger som denne sommeren ble ført med tyskerne om en ny regjering - et riksråd - som Terboven håpet ville spille Kongen og Nygaardsvold-regjeringen ut over sidelinjen, forteller Hem, som har gitt biografien tittelen «Megleren». Juristkontakt

40 Fra dannelsen av Administrasjonsrådet for de okkuperte områder 15. april I forgrunnen, på hver side av rådets formann Ingolf E. Christensen, den tyske minister Curt Brauer og Paal Berg. Helt til venstre Gunnar Jahn. Men det var ikke alle dommerne som ønsket en mekling sommeren Blant dem var dommer Thomas Bonnevie, som etter krigen ble den skarpeste kritikeren av Berg. Han mente justitiariusen var altfor ettergivende overfor tyskerne. Den 17. juni, dagen da Frankrike falt, skal Berg i møte i Administrasjonsrådet til og med ha gått med å be Kongen abdisere, selv om dette er noe han siden gikk tilbake på. Riksrådet ble imidlertid aldri noe av. Tyskerne innførte i stedet sitt eget kommissariske styre i september Da Høyesterett snart etter protesterte mot to forordninger som stred mot domstolenes uavhengighet, endte konflikten med at retten samlet la ned alle sine embeter. I praksis ved at hver enkelt dommer enten sa opp eller pensjonerte seg. Høyesteretts avskjed ble sett på som en kraftig motstandshandling som inspirerte mange nordmenn, sier Hem. Han mener den blant annet inspirerte Kirkens motstand året etter. Høyesteretts avskjed ga motstanden en karakter av å handle om rettigheter og makt versus rett. En Han var ingen garvet politikertype og likte det politiske spillet særdeles dårlig motstand mot et tysk styre som krenket folkeretten og norsk rett. Berg fikk en stor del av æren for å ha satt denne standarden, sier Hem. Arbeidsrettens far Men Berg har også satt andre spor i norsk historie. Han kalles blant annet arbeidslivsrettens far. Allerede i 1911 ble Berg, som da var byrettsdommer i Kristiania, hyret inn av Justisdepartementet for å lage arbeidstvistloven. Han skrev også siden utkast til tjenestemannsloven. Berg ble utnevnt til Arbeidsrettens første formann i 1916 og han regnes som arkitekten bak hovedavtalen av 1935, den som ofte kalles arbeidslivets grunnlov avtalen innførte riksmeklingsmannen og satte standard for alle senere lønnsforhandlinger fram til i dag. Denne rollen - og dette synet på arbeidslivet i en tid av klassekamp - sier Hem er grunnen til at han har kalt boken om Berg «Megleren», i stedet for «Dommeren». Berg likte ikke konflikt, aller minst på det private plan. Han så på det å avsi dom som siste utvei, og gikk sterkt inn for at andre midler skulle prøves før en sak ble tatt opp til doms. Særlig spilte denne innstillingen en stor rolle i Arbeidsretten, som under Bergs ledelse bidro til at partene ble forlikte i en rekke vanskelige saker uten at det ble avsagt dom. For Paal Berg var både dommer og politiker samtidig. Han tilhørte en gruppe radikale venstrejurister som i første del av 1900-tallet i vesentlig grad bidro til oppbyggingen av den statlige regulering av arbeids- og næringsliv, og han satt selv som statsråd i to Venstreregjeringer på 1920-tallet. Først som sosialminister ( ) og siden som justisminister ( ) under henholdsvis statsminister Gunnar Knudsen og Johan L. Mowinckel. Berg ble ansatt som dommer i Høyesterett i 1913 bare 40 år gammel, og utnevnt til justitiarius i Det ble skumlet om at det måtte være en politisk ansettelse. Høyrelederen C.J. Hambro så det som en politisk utnevnelse da Berg ble høyesterettsjustitiarius i 1929, forteller Hem. Hambro ble siden en av dem som hindret Berg å bli regjeringsleder etter krigen. Da krigen var over og kongen kom hjem trakk Nygaardsvolds-regjeringen seg. «Alle» var enig om at en samlingsregjering skulle lede landet frem til valget på høsten. Bergs navn var på alles lepper, ikke minst som Hjemmefrontsleder. Jens Chr. Hauge var det ingen som visste hvem var. I mai og juni 1945 var Berg en uhyre populær mann i Norge, forteller Hem. Berg skal også ha vært mannen som første gang brukte ordet velferdsstat. Det gjorde han i en tale han som Hjemmefrontens leder holdt i radioen 9. mai Juristkontakt

41 Vi skal bygge opp igjen vår gamle rettsstat, men vår tid krever at staten ikke bare har til oppgave å verne om liv og eiendom. Staten skal og være en velferdsstat som ser det som sin oppgave å gjøre livet verd å leve for oss alle, sa Berg. Posisjon etter krigen Men han påtok seg ikke å innføre denne velferdsstaten. I stedet «trakk han seg tilbake» til domstolene. Det ble den relativt ukjente Einar Gerhardsen fra Arbeiderpartiet som ble lederen av samlingsregjeringen i Hadde Berg virkelig villet bli statsminister, hadde han blitt det, mener Hem, som tror Berg lot seg stoppe blant annet av motstanden fra Høyrelederen Hambro. Kunne dette påvirket hele etterkrigshistorien? Det er ikke umulig å tenke seg at historien kunne blitt litt annerledes med Berg ved roret i en suksessrik samlingsregjering, sier Hem; Det kunne ført til at Arbeiderpartiet ikke hadde fått det rene flertallet de fikk ved valget høsten 1945, og at Gerhardsen kanskje ikke hadde blitt statsminister. Men på den annen side er det heller ikke sikkert Berg hadde klart brasene som statsminister, han var ingen garvet politikertype og likte det politiske spillet særdeles dårlig, forteller Hem. Berg forlot politikken i 1945, og gikk tilbake til domstolene som høyesterettsjustitiarius. Det var Berg som ledet Høyesteretts befatning med rettsoppgjøret etter krigen. Ironisk nok ble mannen som hadde måttet berømme Quisling for hans ansvarsfølelse og fedrelandssinn, den som til sist stadfestet Quislings dødsdom, sier Hem, som mener Berg av habilitetshensyn holdt seg unna den saken. Berg gikk av som Høyesteretts leder i 1946, og fra 1946 til 1948 satt han som riksmeglingsmann. Da var Berg 75 år. Likevel stilte han til valg Foreningslovkommisjonen hadde sitt første møte i desember 1933 under ledelse av Paal Berg. Et siktemål var å opprette en avtale mellom hovedorganisasjonene til sikring av arbeidsfreden. Arbeidet ledet fram til hovedavtalen i Nederst ved bordet til venstre Finn Dahl fra NAF og til høyre Halvard Olsen fra LO. som Norges første medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjon i Strasbourg, der han satt fra han var 81 år til han var 87 år. Det sier litt om Bergs posisjon i det juridiske miljøet her i landet at han i en så høy alder ble foretrukket i konkurranse med sittende høyesterettsdommer Carl Kruse-Jensen, som var langt yngre enn ham. Først i 1960 trakk Paal Berg seg tilbake fra det offentlige liv. Han fikk åtte år som reell pensjonist og døde i 1968, 95 år gammel. På sin 90-årsdag uttalte han at «det er dommer jeg egentlig har vært». Han skrev ingen memoarer? Nei, det var ikke Bergs stil. Han ble oppfordret mange ganger til å gjøre det, men var personlig beskjeden og likte verken å snakke eller skrive noe større om seg selv, sier Hem. Til slutt fikk likevel en av Norges mest kjente jurister en bok - om enn det kanskje er mot sin vilje. Paal Berg Jurist, høyesterettsdommer, høyesterettsjustitiarius, motstandsmann og politiker som levde fra 1873 til Han regnes som en av Norges mest fremtredende jurister i første halvdel av 1900-tallet, og øvet sterk innflytelse både som dommer, politiker og som formann i Arbeidsretten. Faren var jurist og tollkasserer i Hammerfest, der Berg vokste opp. Berg var ferdig jurist i Han var dommerfullmektig hos sorenskriveren i Larvik i to år, advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat Gustav Blom i Kristiania i to år, studerte i Berlin og London I 1901, 27 år gammel, ble han ekstraordinær assessor, tingrettsdommer, i Kristiania byrett. Han hadde permisjon som sekretær for den norsk-svenske reinbeitekommisjon, ble fast dommer i 1912, og ekstraordinær assessor i Høyesterett i 1913 og fast utnevnt i embetet ble han utnevnt til høyesterettsjustitiarius, og ledet Høyesterett til denne gikk av høsten 1940, og igjen fra Fra 1946 til 1948 satt han som riksmeglingsmann, og siden var han Norges første medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjon i Strasbourg frem til (Kilde: Store Norske Leksikon) Juristkontakt

42 Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Bergen Lars Anders Heimdal Rettsvalg ved erstatning for krenkende ytringer studier i internasjonal privatrett Dersom en erstatningssak har tilknytning til flere land oppstår rettsvalgsspørsmålet spørsmålet om hvilken stats rett som skal anvendes. Selv om saken anlegges i Norge, er det ikke gitt at den skal følge norske erstatningsregler. Temaet for avhandlingen er hvordan man skal løse rettsvalget ved krav om erstatning for krenkende ytringer. I lys av vår tids voksende muligheter for massekommunikasjon, er dette et tema med økende aktualitet. Blant eksemplene på det er Rt s (Bokhandlerdommen), hvor Høyesterett konkluderte med at norsk rett måtte anvendes i erstatningssaken om boken «Bokhandleren i Kabul» av Åsne Seierstad. Høyesteretts flertall begrunnet avgjørelsen med at det ikke var mulig å fremskaffe tilstrekkelig pålitelige opplysninger om innholdet i afghansk rett, og tok ikke stilling til hvilken generell rettsvalgsregel som gjelder for slike saker. Lars Anders Heimdal. (Foto: UiB) Rettsvalget for krenkende ytringer har i det hele tatt vist seg vanskelig å regulere, og var ett av få spørsmål EU-statene ikke klarte å enes om under arbeidet med Roma II-forordningen om rettsvalgsregler for forpliktelser utenfor kontraktsforhold. Blant annet skyldes det at antallet virkningsstater i slike saker kan bli mange, samtidig som ytringsfrihets- og personvernhensyn kommer i betraktning. I avhandlingen foretas det en analyse av rettsvalget ved krav om erstatning for krenkende ytringer som problem, og oppstilles et forslag til løsning. Dette gjøres med utgangspunkt i de generelle norske rettsvalgsreglene på erstatningsrettens område, og en komparativ studie av hvilke rettsvalgsregler for krenkende ytringer som gjelder både i og utenfor Europa. Hva konkusjonene i avhandlingen angår, påvises det at forskjellene i adgangen til erstatning for personlighetskrenkelser til dels er store selv innad i Europa. Dermed vil rettsvalget ofte ha stor betydning i slike saker. Samtidig har både Norge og mange andre land oppstilt vide jurisdiksjonsregler for erstatningssaker om krenkende ytringer, og også forpliktet seg til å anerkjenne utenlandske dommer om dette i stor utstrekning. Det gir igjen behov for klare og harmoniserte rettsvalgsregler, for ellers vil resultatet lett bli taktiske saksanlegg (såkalt forum shopping) og vilkårlighet. Videre konkluderes det med at man bør velge en rettsvalgsregel som gjør det mulig å forutberegne rettsvalget i stor grad, siden dette er viktig både av hensyn til mediaktørene og de som mener seg krenket. Av samme grunn bør man også foreta enhetlige rettsvalg på erstatningsrettens område, fremfor å løse rettsvalget på spørsmål til spørsmål-basis. I det hele tatt er faste og klare rettsvalgsregler klart å foretrekke fremfor åpne helhetsvurderinger, slik som Irma Mignon-formelen om den sterkeste tilknytning. For øvrig bør den rettsvalgsreglen som oppstilles også være teknologinøytral, blant annet siden det nå er vanlig at én og samme ytring gjøres tilgjengelig gjennom ulike medier. I avhandlingen foreslås en rettsvalgsregel for krenkende ytringer som ligger nær den generelle hovedregelen i Roma II-forordningen, men som inneholder noen tilpasninger ut i fra de særlige hensynene og interessene som gjør seg gjeldende i erstatningssaker av denne typen. Hovedtrekkene i forslaget er at man i utgangspunktet skal anvende retten i landet hvor skadevirkningene er størst, noe som presumeres å være krenkedes hjemland, men at den som har ytret seg på gitte vilkår skal kunne kreve at retten på handlingsstedet anvendes i stedet. Disputas: 14. mars 2012, ved Universitetet i Bergen Yrke nå: Legal Counsel ved Statoil ASA og deltidsansatt forsker ved UiB 42 Juristkontakt

43 Universitetet i Oslo Julia Köhler-Olsen Barn må få velge religion selv Barn skal selv bestemme hvilken religion de vil tilhøre og hvilke religiøse normer de vil følge. Juridisk forskning viser at foreldre kan og skal veilede, men ikke tvinge barn inn i religiøse spor. Av Jorunn Kanestrøm (UiO) Når har barnet rett til å bestemme selv om det vil gå på en religiøs privatskole, til å bære religiøse klesplagg, til ikke å følge en religiøs diett, til å skifte tro eller melde seg ut av et troseller livssynssamfunn? Alle barn har etter vedtaket av FNs menneskerettighetserklæring en menneskerett til å tro, mene og tenke fritt på lik linje med voksne. Barnets rett til tros- og livssynsfrihet er også omfattet av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Det er ingen konvensjoner som sier at «alle, unntatt barn, har en rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet», påpeker Julia Köhler-Olsen. Hun har skrevet doktorgradsavhandling på temaet «Barnets rett til selvbestemmelse i forhold til religiøse normer» ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Religiøst myndig Vi har likevel en religiøs myndighetsalder, som i Norge er satt til 15 år. Hovedregelen er at barnet har rett til å bestemme selv når barnet enten har oppnådd den religiøse myndighetsalderen eller når foreldre på et tidligere Julia Köhler-Olsen (Foto: Øystein Wollan/UiO) tidspunkt mener at barnet er gammelt nok og modent nok til å kunne ta ansvar for egne valg. OK, tenker du kanskje, da er det intet nytt under solen. Vi foreldre bestemmer til barnet er 15 år! Men så enkelt er det altså ikke, dersom du vil respektere ditt barns juridiske rettigheter. Ikke alltid samsvar mellom barns og foreldres tro Staten eller foreldre kan ikke uten videre forutsette at barn under 15 år tror på det samme som sine foreldre, konkluderer forskningen. Dermed kan man heller ikke forutsette at barnet ønsker å rette seg etter de samme religiøse normene som sine foresatte. Barnets rett til tros- og livssynsfrihet, grunnet i FNs barnekonvensjon, legger til grunn at barnets religiøse identitet nettopp er barnets egen, og ikke nødvendigvis sammenfallene med foreldrenes religiøse identitet. Dette betyr at i alle avgjørelser knyttet til religiøse eller livssynsbaserte normer som foreldre tar på vegne av barnet, må det enkelte barns personlige, religiøse identitet være et sentralt moment i vurderingen. Det tydelige barneperspektivet i Barnekonvensjonen artikkel 14 krever forandring i hvordan de voksne forholder seg til barnet. Barneperspektivet bidrar til at foreldrene, andre voksne og staten må være seg bevisst barnets situasjon når avgjørelser knyttet til religion, tro eller livssyn skal tas. Barnets tanker, ønsker, meninger og livssituasjon skal settes i sentrum. Du har rett og plikt til å veilede Er du pinsevenn, jehovas vitne, mormoner, muslim eller noe annet kan du altså ikke uten videre konkludere med at barnet ditt også deler ditt livssyn. Men samtidig har du som mor og far også en rett og plikt til å veilede barna dine i religiøse spørsmål. Dette innebærer at den norske staten er forpliktet til å respektere denne foreldreretten og foreldreplikten så lenge foreldrene ikke går utover veilederrollen. Dersom det skjer, gjennom for eksempel omsorgssvikt, utilbørlige trusler eller tvang, kan staten gripe inn gjennom barnevernet. Det skal imidlertid mye til før staten griper inn, og barns rett til tros- og livssynsfrihet er derfor vanskelig å håndheve i praksis fra myndighetenes side, forteller Julia Köhler -Olsen. Foreldre skal spørre barnet Staten kan ikke håndheve denne rettigheten barna har på noen annen måte enn å informere foreldre om den. Barnet er og skal ses som en medbestemmende aktør i familien knyttet til religiøse spørsmål som gjelder ham eller henne. Foreldre skal spørre om barnet har en oppfatning og hva den er. Det er fremdeles foreldrene som har retten til å bestemme frem til barnet er 15 år, men barnekonvensjonen krever at dette skjer uten tvang. En bevisstgjøring Juristkontakt

44 Doktorgrader i forhold til dette er nødvendig, understreker Köhler-Olsen. Vi har en tendens til å forutsette at barnet har samme tro som foreldre. Det innebærer at barnet ikke blir hørt hverken i rettssystemet eller i familien. Foreldrene blir slik en forlengelse av trossamfunnets ønske om å beholde sine medlemmer og sikre etterveksten av nye medlemmer. Religiøst dedikerte foreldre Er det mulig å nå dit at religiøst dedikerte foreldre som ser sin religion som den eneste rette kun tar en veilederrolle overfor barna sine? Jeg mener det i mange tilfeller vil være usannsynlig. Foreldre som «veileder» forbinder jeg med personer som viser frem mulighetene som finnes på «markedet» av livssyn eller tro, selv om dette gjerne kan ta utgangspunkt i foreldrenes egne oppfatninger. Tanken om at små barn skal ses som selvstendige religiøse individer er imidlertid for mange utenkelig. Å forlate en religion er også for mange utenkelig. Når barn tvinges Retten til privatliv står sterkt. Barn som blir presset eller tvunget må i praksis selv melde fra til barnevernet eller til en tredjeperson som melder i fra, eller eventuelt vente til konflikten blir så høy at noen andre varsler barnevernet. Hvis barnet ikke forteller om at det blir presset eller tvunget har ikke det offentlige noen muligheter til å gripe inn. Et typisk eksempel er barn som blir meldt inn i en religiøs skole av sine foreldre mot sin vilje. For å teste at foreldre ikke har tvunget barnet foreslår hun at man innfører et regelverk som krever at skolen har en samtale med barnet for å finne ut om barnet er enige med sine foreldre om å gå på den religiøse skolen eller ikke. Slike samtaler kan man ha helt ned til 6 års alder, mener Köhler-Olsen. 44 Juristkontakt Dette oppfyller barnets rett til medbestemmelse. Det er ikke gitt at barnet har egne meninger, men det er likevel en forpliktelse i barnerettskonvensjonen at barnet blir hørt. Religiøst myndig Den religiøse myndighetsalderen i Norge er satt til 15 år, men varierer de europeiske landene i mellom. FNs barnekomite krever imidlertid at statene aktivt vurderer om myndighetsalderen er godt begrunnet. Mener du myndighetsalderen bør senkes? Ikke nødvendigvis når det gjelder den religiøse myndighetsalderen som regulerer inn- og utmeldelse av tros- og livssynssamfunn. Jeg mener imidlertid at barn tidligere enn 15 år bør kunne få rettslig adgang til å ta valg som er knyttet til tro og livssyn uten foreldrenes samtykke. Jeg tenker her for eksempel på søknad om fritak fra religiøse aktiviteter i skolen, både i offentlige og private skoler. Er det mulig å tenke seg aldersgrenser som er lavere enn 15 år når det gjelder å kunne velge om eller på hvilken måte man vil gi uttrykk for sin tro eller sitt livssyn? En forandring eller etablering av barnets personlige, religiøse identitet skjer gjerne gradvis og gjennom valg som knytter seg til religionsuttrykk. Her mener jeg at barn tidligere enn 15 år bør kunne få ta selvbestemte valg. Kanskje aldersgrensen i slike tilfeller kunne settes til 12 år? Barnekomiteen drar også i retning av økt autonomi for barn. Samtidig er aldersgrensen satt for å beskytte barn mot å ta avgjørelser de ikke kan forutse konsekvensene av, oppsummerer Köhler- Olsen. Julia Köhler-Olsen disputerte for graden ph.d. ved Det juridiske fakultet, UiO, over avhandlingen «Barnets rett til selvbestemmelse i forhold til religiøse normer» 14. mai Vil du at kvalifiserte søkere skal lese stillingsannonsen din? Bruk Juristkontakt! JURIS w Ta kontakt med annonsesjef Dagfrid Hammersvik tlf / nr w 4 w. j u r s t k o n t Keith i Får fe Findley og Wis ÅrGa consin a T k t. K o n ta K t ng Innoce ildøm nce P roje ct n o

45 JURIST KONGRESS NORGES JURISTFORBUND KVINNER PÅ KONGRESSEN Camilla Kring Doktorgrad i arbeids- og livsnavigasjon. Eier av Supernavigators ApS Ragnhild Noer Høyesterettsdommer Ingelin Killengreen Departementsråd i Fornyings, administrasjons og kirkedepartementet Kathrine Aspaas Forfatter, jourmalist og debattleder Wenche Muhleisen Professor ved Universitetet i Stavanger Sigrid Stokstad Stipendiat Det juridiske fakultet, UiO Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver i Fagforbundets forhandlingsavd. Ellen Kathrine Thrap-Meyer Compliance Officer, Telenor Cecilie Wetlesen Borge Compliance officer & Corporate secretary, Norske Skog Nina Bergsted Advokatfullmektig MNA, Norges Juristforbund Påmelding: november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm JURIST KONGRESS NORGES JURISTFORBUND

46 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Hva har sjefen rett til å vite? Ragnhild Bø Raugland, advokat Hva må en som arbeidstaker være oppmerksom på i eget arbeidsforhold? Må en for eksempel melde fra hvis en blir leder i borettslaget eller velfor eningen, og er det tilstrekkelig å melde inn sykdom på sms? Har arbeids giver rett til å vite om du er medlem i en arbeidstakerorganisasjon? Og er en evt. meldeplikt mer omfattende for oss som er akademikere? Av saker inn til Advokatkontoret i Juristforbundet ser vi at det stadig dukker opp problemstillinger hvor noen burde ha reagert tidligere. Ved manglende reaksjon fra arbeidsgiver velger arbeidstakeren «minste motstands vei», og lar saken bli liggende. Arbeidsrettslig sett kan man ha et ansvar for å melde fra om saker som berører eget arbeidsforhold, en såkalt aktivitetsplikt, uten at dette nødvendigvis i alle sammenhenger fremgår tydelig av en rettslig hjemmel. Et ansvar for å melde hjemles bla i lojalitetsplikten som følge av arbeidskontrakten. Vi har valgt ut noen konkrete aktuelle tema, og vi holder i denne sammenheng varsling om kritikkverdige eller ulovlige forhold etter arbeidsmiljøloven utenfor, jf aml 2-4 og 2-5. Sykefravær Ved sykefravær er det viktig at det meldes fra, og at dette skjer umiddelbart, jf bla folketrygdlovens 8-8, 8-18 og Loven er imidlertid sparsom med å angi hvordan det skal meldes. Dette varierer. For noen er det greit at det sendes en tekstmelding, mens det for andre kreves tydeligere dokumentasjon eller kommunikasjon, for eksempel i form av en telefonhenvendelse, mail eller utfylling av skjema. Virksomheten må på sin side være klar ovenfor arbeidstakeren om hvordan de ønsker dette praktisert, samtidig som arbeidstakerne plikter å kjenne til etablert praksis. Som en oppfølgning av meldeplikten vil det være naturlig at det samtidig meldes om hvor lang tid en antar at det tar før en er tilbake på jobb. Dette er særlig viktig dersom møter må avlyses eller at det må innkalles vikar eller vara. Permisjoner Ved foreldrepermisjoner ved svangerskap, fødsel og adopsjon hjemler arbeidsmiljølovens 12-7 en meldeplikt. Ved fravær mellom to og tolv uker, er det en ukes varslingsplikt. Tilsvarende er det ved permisjoner mellom tolv uker og ett år, tolv ukers varslingsplikt. Det bør også varsles ved permisjoner inntil to uker selv om dette rettslig sett ikke er regulert. Heller ikke her angir loven hvordan det skal varsles. Vårt råd er at dette gjøres skriftlig. En bør samtidig sjekke at mail eller brev er mottatt av arbeidsgiver. Tilsvarende er det meldeplikt også ved øvrige rettmessige permisjoner, som for eksempel verneplikt eller studiepermisjoner. Ferie Ved planlegging av ferietid anbefaler vi partene å avtale tidspunkt for ferien i god tid. Oppnås ikke enighet, er utgangspunktet at arbeidsgiver kan fastsette tidspunktet for uttak av ferie, jf ferielovens 6 og 7. Se eget utdrag av loven nedenfor. Bierverv, fagforeningstilknytning, tap av eiendeler For ekstraverv/bierverv, styreverv eller andre oppdrag utenom ordinær arbeidsavtale, vil ansvaret for å melde fra avhenge av om vervet eller oppdraget er forenelig med arbeidsgivers legitime interesser. Er man i tvil om det er i konflikt med arbeidsgivers interesser, vil vi anbefale å drøfte forholdet med arbeids- 46 Juristkontakt

47 giver for å avklare evt utfordringer. Typetilfelle som går igjen er undervisningsoppdrag, styreverv og ulønnet innsats for frivillige organisasjoner. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke pålegge en generell meldeplikt for alle typer verv. Mindre omfattende verv og oppdrag er normalt unntatt meldeplikten, som for eksempel barnehage og borettslag. Det er heller ikke meldeplikt til arbeidsgiver for medlemskap i fagforeninger og partipolitisk tilknytning. Hvor langt aktivitetsplikten ellers strekker seg, må vurderes konkret. Dette gjelder for eksempel ved tap av mobil, pc, nøkler, adgangskort eller annet elektronisk utstyr som tilhører arbeidsgiver. Praksis her er at det bør meldes fra så raskt som mulig, og da helst skriftlig. Det samme gjelder ved for mye utbetalt lønn. Et annet innspill som dukker opp, er om akademikere, og da særlig vi som er jurister og advokater, bør ha et særskilt ansvar for å melde fra. Dette blir et innspill i en konkret vurdering, uten at det kan hevdes noe generelt. Arbeidsavtale Ved inngåelse eller endring av arbeidsavtale, er det viktig å være oppmerksom på og evt melde fra om urimelige eller ulovlige forhold, som for eksempel ulovlig lang prøvetid, urimelige lønns- og arbeidsvilkår, uryddig arbeidstid, uforholdsmessig lang bindingstid eller konkurranseklausuler, eller bindingstid. Dette bør en melde fra om før en signerer, evt forhandle frem mer passende løsninger. Vi minner i denne sammenheng om at du som medlem i Norges Juristforbund har et tilbud om å få arbeidsavtalen din gjennomgått og vurdert før du signerer. Avslutningsvis vil vi nevne at du som medlem uansett har mulighet til å ta kontakt med Advokatkontoret og få drøftet forhold knyttet til eget arbeidsforhold. Feriefastsetting, endring og erstatning (1) (Hvem som bestemmer tiden for ferie) Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av 7-9. Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. (2) (Underretning) Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette. Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie. (3) (Endring av fastsatt feriefritid, erstatning mv) Tiden for ferieperiode som arbeidstaker har mottatt underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger. Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder. Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmål om endring med arbeidstaker. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen. Under drøftingen plikter arbeidstaker å gi opplysninger om merutgifter som vil bli krevet erstattet. Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysninger om under drøfting, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen. Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke i tilfeller hvor tiden for ferien endres etter 8 og 9. (4) (Fravikelighet) Reglene i denne paragraf kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale. 7. Tiden for ferie (1) (Hovedferien) Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret. Ferie som er fastsatt til tiden 1 juni 30 september, og som utsettes i medhold av 9, kan ikke kreves avviklet på et senere tidspunkt i denne perioden. Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger etter folketrygdloven 14-1 til 14-15, i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp. (2) (Restferien) Arbeidstaker kan kreve at restferien (7 virkedager) gis samlet innenfor ferieåret. (3) (Forskuddsferie og overføring av feriedager) Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales. Ferie som i strid med lovens bestemmelser ikke er avviklet ved ferieårets utløp skal overføres til det påfølgende ferieår. Dersom manglende ferieavvikling skyldes forhold som nevnt i 9 nr. 1 og 2 gjelder likevel bestemmelsen i 11 nr. 2 annet ledd. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter 14. (4) (Fravikelighet) Reglene i denne paragraf om tiden for ferie innen ferieåret kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale. Juristkontakt

48 Fagartikkel Kopiering av opphavsrettslig beskyttet materiale til privat bruk Kopiering av opphavsrettslig beskyttet materiale er i utgangspunktet underlagt opphavsmannens enerett til eksemplarfremstilling etter åndsverkloven 2. Av advokat Øyvind Eidissen Ransedokken, Føyen advokatfirma Å ta kopi, f.eks. av en datafil eller et tidsskrift, vil derfor i de fleste tilfeller være ulovlig uten etter avtale eller samtykke fra rettighetshaveren. Dersom kopieringen utelukkende skjer for privat bruk, tillater imidlertid åndsverkloven slik kopiering innenfor visse rammer. Enkelte kopier til privat bruk Åndsverkloven 12 åpner for at enkelte eksemplarer av et offentliggjort verk kan fremstilles til privat bruk, så lenge det ikke skjer i ervervsøyemed. Et verk anses offentliggjort når det med samtykke fra opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten. Begrensningen til «privat bruk» innebærer en rett til personlig bruk, samt bruk innenfor familie- og vennekretsen. Høyesterett har for øvrig uttalt at bruk for arbeidskolleger må være tillatt etter denne bestemmelsen dersom disse også er personlige venner, og kanskje også i noe større utstrekning. Det kan fremstå noe uklart hvilken ytterligere begrensning det utgjør at kopieringen til privat bruk heller ikke må skje «i ervervsøyemed». Lovens forarbeider indikerer at de fleste former for økonomisk motiverte handlinger vil være omfattet av dette begrepet, uten at det stilles noe krav om en målsetning om økonomisk overskudd. Av forarbeidene fremgår det likevel at dette ikke er til hinder for kopiering til personlig yrkesmessig bruk, for eksempel kopiering av en fagartikkel til personlig bruk på arbeidsplassen. At kun «enkelte eksemplarer» kan fremstilles, indikerer at det er tillatt å kopiere flere enn ett, men likevel ikke så mange eksemplarer. Hvor grensen går, må avgjøres ut ifra omstendighetene i det enkelte tilfellet, herunder hva slags verk det dreier seg om og formålet med kopieringen. Begrensningen er begrunnet med at kopieringen lett mister preget av å være til privat bruk så snart det dreier seg om kopiering av et større antall eksemplarer. Unntak og begrensninger i privatkopieringsretten Bestemmelsens annet ledd angir enkelte spesifikke unntak fra privatkopieringsretten, blant annet unntak for kopiering av datamaskinprogrammer og databaser i maskinlesbar form. Dette innebærer at enhver slik kopiering krever samtykke fra rettighetshaveren, med mindre kopieringen er hjemlet i andre unntaksbestemmelser i loven. For dataprogrammer er 39h den mest praktiske, som angir at den som har rett til å bruke et dataprogram, uansett har rett til å kopiere, bearbeide og ta sikkerhetskopi av programmet i den utstrekning det er nødvendig for å bruke eller utnytte programmet i samsvar med dets formål, herunder for å utføre feilretting. Etter 12 tredje ledd er det ikke tillatt å la kopieringen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder musikkverk, filmverk og visse typer kunstverk. Etter forarbeidene omfatter uttrykket «fremmed hjelp» situasjoner der den som tar initiativet til kopieringen lar seg bistå av noen utenfor familie- og vennekretsen. Begrunnelsen for denne begrensningen er at kopiering ved bruk av fremmed hjelp lett vil medføre at kopieringen ikke lenger vil ha karakter av å være til privat bruk. Endelig fastsetter bestemmelsens fjerde ledd en begrensning som innebærer at det ikke er tillat å fremstille eksemplarer etter privatkopieringsregelen på grunnlag av en ulovlig gjengivelse av verket. Dette innebærer at lovlig kopiering til privat bruk forutsetter et lovlig kopieringsgrunnlag. Det er særlig utviklingen av digital teknologi og fremveksten av ulike fildelingstjenester på internett, som har muliggjort massiv kopiering og distribusjon av ulovlige kopier i strid med rettighetshavernes interesser, som har aktualisert behovet for denne presiseringen. Det er denne bestemmelsen som medfører at nedlastning av musikk som ikke er klarert av rettighetshaver, innebærer et lovbrudd selv for det tilfellet at nedlastningen kun skjer for privat bruk. Streaming av musikk til privat bruk, på den annen side, som kun innebærer en midlertidig eksemplarfremstilling, vil etter alminnelig oppfatning være lovlig selv i tilfeller hvor tilgjengeliggjøringen av selve streamingkilden utgjør et opphavsrettsbrudd, i medhold av spesialbestemmelsen i 11a om midlertidige eksemplarer. Som kompensasjon for den private bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale som privatkopieringsregelen hjemler, følger det av loven at opphavsmennene skal gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. 48 Juristkontakt

49 Juss-Buss kommenterer Sosialtjenesten med rett til å gjøre feil Rettssikkerhet er et flott ord. Vi er opptatt av at de avgjørelsene som fattes av offentlige myndigheter er riktige. Graden av rettssikkerhet vil imidlertid alltid bestemmes ut ifra hvilke andre hensyn som gjør seg gjeldende. På sosialrettens område har hensynet til det kommunale selvstyret ført til at de svakest stilte må klare seg med mindre rettssikkerhet enn andre. Klageretten er en av de sentrale rettssikkerhetsgarantiene. Den som berøres av et offentlig vedtak skal kunne få saken overprøvd av et overordnet administrativt organ. Det gjøres mye godt arbeid i forvaltningen, men Juss-Buss ser også tilfeller der førsteinstansen har foretatt en slett behandling av saken. Dette gjelder ikke minst for de av våre klienter som har behov for hjelp fra sosialtjenesten. Ved utarbeidelsen av forvaltningsloven konkluderte lovgiver med at borgernes rettssikkerhet er så viktig at klageinstansen skal prøve alle sider av saken. Man skal imidlertid ta hensyn til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønn. Denne bestemmelsen er generell, og gjelder uansett hvor viktig avgjørelsen er for parten, med mindre annet er bestemt i spesiell lovgivning. Spesialbestemmelsen i lov om sosiale tjenester i NAV starter også på vakkert vis, med det som dessverre er en blank løgn: Også her skal klageinstansen overprøve alle sider av saken. Løgnen skyldes påfølgende punktum, som slår fast at fylkesmannen kun kan overprøve sosialtjenestens frie skjønn dersom dette er «åpenbart urimelig». Det skal mye til for å stemple en vurdering som åpenbart urimelig. Man har altså sterkt begrenset borgernes mulighet til å få saken prøvd på nytt. En fravikelse av grunnleggende rettssikkerhetsgarantier bør ha en særskilt begrunnelse. Hjelp etter lov om sosiale tjenester i NAV skal gjennomgående sikre helt basale behov for de som ikke kan få hjelp andre steder. Dette gjelder for eksempel spørsmål om hvorvidt sosialhjelpsmottakere skal få dekket ekstraordinære og livsviktige kostnader og vedtak om tildeling av kommunal bolig. Et uriktig vedtak kan ha enorme konsekvenser for den det gjelder. Man skulle da tro at rettssikkerheten her ville stå i høysetet. De som rammes er også i stor grad de mest vanskeligstilte i samfunnet. Mange av disse har allerede problemer med å hevde sine rettigheter, og har et større behov for mekanismer som sikrer riktige og rettferdige avgjørelser enn gjennomsnittet. Når lovgiver tross dette har valgt å avskjære brukerne fra en viktig rettssikkerhetsgaranti, er dette begrunnet i hensynet til det kommunale selvstyret. I realiteten er dette intet mer enn tillatelse for kommunene til å begrense ressursene som brukes på mottakerne av sosiale tjenester. Kommunene skal kunne bestemme hva den enkelte kan klare seg med for å overleve, uten at noen overordnet instans skal blande seg inn. Kritikk mot ytelsenes størrelse og fare for svake beslutningsprosesser blir altså møtt med argumenter om at man trenger mer arbeidsro og mindre kontroll med at beslutningene som foretas er gode. Man ser altså lite til den balanserte avveiningen som bør foretas når borgernes rettssikkerhet skal bestemmes. For de sosiale tjenestene har hensynet til det kommunale selvstyret trumfet alle andre hensyn. Det er gitt bestemmelser som skal bidra til å dekke behovet til de svakest stilte, men borgerne har lite de skulle ha sagt dersom kommunene ikke er lojale overfor lovgiver. Det er vanskelig å se at hensynet til det kommunale selvstyret bør stå sterkere på dette området enn for eksempel vedtak etter planog bygningsloven og utdanningslovgivningen. Det er klart at kommunene må ha et handlingsrom for prioriteringer. Det er imidlertid uholdbart at dette skal sikres ved å begrense rettssikkerhetsgarantiene til de svakeste i samfunnet. Christian Hagen Tønsberg, Juss-Buss Juristkontakt

50 Svart på hvitt de historiske dokumentene I et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt tekstene og dokumentene som skapte juridisk historie Frostatingsloven Riksarkiv-referanse: NRA norrøne fragmenter 1 C II A Dette er fragmenter av Frostatingsloven. Disse bruddstykkene fra annen halvdel av 1200-tallet utgjør en side av Frostatingsloven. Denne er senere blitt skåret opp, og bitene har så vært brukt som heftemateriale på regnskaper fra Tromsø len i Loven var skrevet på pergament, på skinn av kalv eller sau. Pergament var et verdifullt materiale som egnet seg til gjenbruk etter at loven ikke lenger var gjeldende. Teksten er påført med med jerngallusblekk, et kjemisk konsentrat laget av jernsulfat og avkok av galleepler. Disse to fragmentene utgjør hele første side av Mannhelgebolken. Den delen av loven dreier seg bl.a. om forskjellen mellom drap og mord, og om straffen for slike lovbrudd. Frostatingsloven var en av de gamle landskapslovene. Den ble tatt inn i Magnus Lagabøtes landslov rundt 1275, og disse bitene stammer antakelig fra landsloven. Frostatinget dekket Trøndelagsområdet og flere tilgrensende landskap. Etter at Kristian 4.s norske lov ble utgitt i 1604, mistet de gamle håndskrevne lovene etter hvert sin aktualitet. Noen eksemplarer ble da skåret opp og brukt som heftemateriale og er derfor blitt bevart. Teksten er norrøn, og den store forbokstaven er thlyden som kalles thorn Kilde: Riksarkivet & Statsarkivene 50 Juristkontakt

51 LØRDAG 22. SEPTEMBER OVER HELE LANDET BLI MED PÅ JURISTDAGEN! DISSE BYENE ER PÅMELDT SORTLAND HARSTAD MO I RANA VERDAL STJØRDAL TRONDHEIM MOLDE ÅLESUND KRISTIANSUND SOGNDAL LEIKANGER BERGEN HAUGESUND STAVANGER SANDNES KRISTIANSAND SKIEN SANDEFJORD TJØME MOSS SKI DRØBAK KONGSBERG DRAMMEN OSLO (2 STANDS) LILLESTRØM HAMAR Juristdagen blir stadig viktigere som Juristforbundets verktøy for å vise hva jurister kan og gjør. LØRDAG 22. SEPTEMBER står jurister av alle slag på stands i omkring 30 norske byer. Gi folk juridisk hjelp - bruk din fagkompetanse - og bygg nettverk med andre jurister. Der du bor! Bli med og bygg juristenes omdømme! Kontakt oss på e-post: FAKTA Juristdagen arrangeres for 7. gang henvendelser har blitt besvart Mest spørsmål om arv, ekteskap og fast eiendom

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder

Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder Møte nr Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder 1 02,01.1201 12 Høstens program 2 09.01.12 Om etikk og moral Hanne Sofie Greve 3 16.01.12 Komitemøter 4 21.01.12 Charterfest

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood Erfaring med myndighetene og rettssystemet Terje Moss Kvalitetsdirektør Grieg Seafood A G R I E G G R O U P C O M P A N Y 1 Det er urettferdig. I Fiskeridirektoratet er det ingen nåde og ingen aksept for

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i Sak nr: 70/13 (arkivnr: 201300450-23) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Juridisk ansvar for ledningsnett

Juridisk ansvar for ledningsnett Juridisk ansvar for ledningsnett Henningsvær 17. og 18. Mars 2015 Disposisjon Hvilket erstatningsansvar har kommunen for skader som følge av tilbakeslag og overvann som fører til skader? Kan kommunen fraskrive

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, (advokat Christian B. Hjort) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, (advokat Christian B. Hjort) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Dette er oss. Hvem er du?

Dette er oss. Hvem er du? Dette er oss. Hvem er du? Å VÆRE ADVOKAT Å være advokat er mer enn å være jurist. Advokaten skal fremme rett og hindre urett på en måte som skaper verdier. I tillegg til den juridiske kompetansen må advokaten

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Gjør rede for begrepene kompetanse og kompetansenorm. (b) Er kompetanse og frihet det samme? Begrunn svaret

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING Informasjon om tilbud om kollektiv forsikringsordning gjennom LOfavør for medlemmer i LOforbund, med advokattjenester levert av HELP Forsikring. INNHOLD Hva er advokatforsikring?

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.12.2006 Ref. nr.: 06/14571 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 23/2006 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 572 Forskrift om Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Arbeidsdepartementet NORSK SYKEPLEIERFORBUND. Vår saksbehandler Marit Gjerdalen Vâr dato: 17.09.2014 Vår rei.: 482234 (201 4_00565) Deres rei.

Arbeidsdepartementet NORSK SYKEPLEIERFORBUND. Vår saksbehandler Marit Gjerdalen Vâr dato: 17.09.2014 Vår rei.: 482234 (201 4_00565) Deres rei. Arbeidsdepartementet Vår saksbehandler Marit Gjerdalen Vâr dato: 17.09.2014 Vår rei.: 482234 (201 4_00565) Deres rei.: Medlemsnr.: Horingssvar: Høring - minstegrense for rett til medlemskap i Statens pensjonskasse,

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer