GOD NÆR OG RAUS UTVIKLING AV SMÅ KYSTSAMFUNN PÅ SENJA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GOD NÆR OG RAUS UTVIKLING AV SMÅ KYSTSAMFUNN PÅ SENJA"

Transkript

1 GOD NÆR OG RAUS UTVIKLING AV SMÅ KYSTSAMFUNN PÅ SENJA februar 2007

2 Innholdsfortegnelse 1. Fakta om Berg kommune.2 2. Demografi, service, infrastruktur.5 3. Store muligheter i gode lokalsamfunn Prosjektplan Tiltak som er vedtatt av Berg kommune Organisering Budsjett og finansiering Fremdrift

3 1. Fakta om Berg kommune. 1.1 Beliggenhet og geografi. Berg kommune ligger nordøst på Senja, Norges neststørste øy ved kysten i Midt Troms. Berg kommune dekker et areal på 287 km2. Avstand til Finnsnes er 65 km, til Harstad 270 km, til Tromsø 240 km og til Bardufoss lufthavn 125 km. Hurtigbåt fra Finnsnes og Lysnes gjør det mulig å dra til enten Harstad eller Tromsø på en time. De andre kommunene på Senja er Lenvik, Torsken og Tranøy. 1.2 Historikk næringer og aktivitet Fiske og bergverk. Fra gammelt av har befolkningen hentet utkomme fra havet, og det er funnet mange minne om menneskelig aktivitet helt fra steinalderen. Fisket har også i nyere tid bidratt sterkt til bosetting på yttersida av Senja. I Berg kommune er det bygda Senjahopen som står for mesteparten av ilandføring og produksjon av fisk i kommunen. Foruten tradisjonelt mottak av hvitfisk, finnes også fabrikk som tar hånd om sild også til filetproduksjon og fabrikk som produserer 2

4 reker til konsum. Firma som står for det meste av denne virksomheten er Nergård AS og Aksel Hansen AS. Senjahopen havn. Her behandles og eksporteres fisk for store verdier. I 2006 utgjorde dette tonn og 275 mill. kr. Berg kommune har også rike bergverkstradisjoner. For 125 år siden var det drift i en nikkelgruve ved Hamn der et av verdens første vann - drevne kraftverk ga strøm til virksomheten. I 1896 ble den første kontrakten om utvinning av grafitt underskrevet, men det ble ikke påbegynt utbygging av verket på Skaland før i Sommeren 2006 var det slutt på forekomstene på Skaland. Det oppbygges nå ny gruve til nytt felt på Trælen av Skaland Graphite AS. Produksjonen av grafitt antas å komme i gang utpå vårparten. Skaland Graphite AS - fra verket på Skaland 3

5 1.2.2 Reiseliv i kommunen Reiseliv og kultur utgjør flere virksomheter og anlegg i kommunen. I Mefjordvær kan du blant annet oppleve Mefjordvær Brygge som tilbyr god mat og drikke, fisketurer, turer på kulturstier og overnatting i sjøbuer m.m. Mefjordvær Brygge utvider sin virksomhet i Fra Mefjordvær - Mefjordvær Brygge i front. Steinfjord Havfiske i Steinfjorden tilbyr overnatting i rom, utleie av båt til fisketurer, m.m. Her skal tilbudet utvides med godt kjøkken og restaurantavdeling i Skaland motell har 6 rom og 3 hytter til utleie. Motellet har også restaurant/cafe med 60 sitteplasser og bar med 30 sitteplasser. Servering av middag og småretter. Motellet har oppgradert anlegget i 2006 og vil investere ytterligere i Hamn i Senja er et større reiselivsanlegg med tilbud om konferanse, møteaktivitet, bespisning og overnatting. Andre aktiviteter skal knyttes til anlegget. Anlegget er nå under oppbygging grunnet brann. Senjatrollet på Finnsæter presenterer verdens største troll, og henvender seg til hele familien. Hulderheimen er et kultursenter hvor det også serveres god mat. Her finnes galleri, tinnsmie, troll og smykkeavdeling. Senjatrollet er under utvidelse med et nytt familiemedlem trollkjærringa. Det finnes i tillegg flere hus og hytter til utleie i kommunen. 4

6 1.2.3 Stor aktivitet negativ utvikling. Berg kommune er fremdeles svært avhengig av fiskeri og bergverksdrift, men vi står samtidig for betydelig verdiskapning i disse næringene, og bidrar således stort til fellesskapet. Berg er den kommunen i Troms som har nest størst fangstmengde ilandført til kommunen, bare forbigått av Tromsø. Dette tilsvarer ca tonn fisk med en verdi på ca. 275 mill. kr. De senere år er det investert betydelige summer i infrastruktur som internvei, kaier, mudring i innseilings lei, ny vei til grafittforekomster og rassikring av veger. Til tross for dette viser befolkningsutviklingen en negativ kurs. For Berg kommune er denne negative utviklingen dramatisk. 1.3 Andre faktorer som påvirker utviklingen. En stram kommuneøkonomi påvirker virksomheten og reduserer handlefriheten. Endringstakten i samfunnet øker og næringslivet blir påvirket av internasjonale konjunkturer. Omstrukturering, rasjonalisering og effektivisering i fiskeindustrien har de senere år ført til at behovet for arbeidskraft er redusert, og dermed ført til færre arbeidsplasser. Dette har gitt i negative ringvirkninger til blant annet servicevirksomheter i kommunen. Det er liten tilgang på ledige boliger i kommunen. Dette skyldes blant annet at mange boliger etter hvert blir brukt som ferie- og fritidsboliger. Kommunen har derfor en begrenset mulighet å tilby boliger for den tilflyttingen som er ønskelig. Slik som forholdene har utviklet seg, er det liten vilje til å investere i nye boliger fordi dette blir vurdert som økonomisk risikabelt. Kombinasjon av flere uheldige faktorer fører til usikkerhet for fremtiden og er svært belastende. 2. Demografi, service og infrastruktur. 2.1 Folketall. Folketallet i Berg har gått tilbake i mange år. I 20- årsperioden mistet Berg 24,7 % av sine innbyggere. Utviklingen viser at fødselstilvekst og innflytting ikke veier opp for naturlig avgang og utflytting. Høsten 2005 var det 1002 innbyggere i Berg kommune. I år 2006 flyttet 35 personer fra kommunen og innbyggertallet p.r. januar 2007 er 962. Det at vi har større andel kvinner enn menn i aldersgruppen år enn de andre kommunene i Troms, ser ikke ut til å virke positivt på utviklingen. Dette kan 5

7 sannsynligvis også forklares med at vi totalt er så få innbyggere som igjen gir små fødselstall. Dersom vi skal få en vekst i folketallet av betydning er vi derfor avhengig av tilflytting til kommunen. 2.2 Sysselsetting og næringsliv. I rapporten Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer utgitt av Troms fylkeskommune ser vi at Berg kommune er svært avhengig av fiskerirelaterte næringer og offentlig tjenesteyting, med en andel sysselsatte i disse næringer på hele 70 %. Det at kommunen nærmest ikke har landbruksvirksomhet som også går inn som en del av indikatoren, gjør ikke situasjonen bedre, heller tvert om. Ensidigheten i næringslivet gjør Berg kommune svært sårbar for påvirkninger som rammer disse næringer, og kan få svært negative utslag for bedriftene i bransjen og dermed sysselsettingen. Berg kommune har lite annet næringsliv å ta av. Dersom en ser på utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv med indikatorene: - endring i samlet sysselsetting i kommunen over 10 år - endring i sysselsetting over kortere tid 3 år - vekst i tjenestenæringer og andre næringer i privat sektor (ikke primær og fiskeindustri) - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner og - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende menn, skårer Berg kommune høyest av alle kommuner i Troms det vil si: kommer dårligst ut. 2.3 Utdanningsnivå i arbeidsstyrken. Rapporten viser at Berg kommune skårer høyt også på denne statistikken og er femte dårligste i Troms der kriteriene er: - grunnskoleandel i arbeidsstyrken - kvinner med høyere utdanning i arbeidsstyrken og - menn med høyere utdanning i arbeidsstyrken Berg kommune har bare 21,8% andel kvinnelige sysselsatte med høyere utdanning, mens det bare er 13,8% andel mannlige sysselsatte med høyere utdanning. 2.4 Kommunal politikk, tjenester og service. Berg kommune medvirker til næringsutvikling. Kommuneorganisasjonen preges av korte linjer i beslutningsprosesser og god nærhet til innbyggerne. De kommunale tilbudene oppleves overveiende gode. 6

8 Strategisk nærings- og utviklingsplan ble vedtatt i Planen er utviklet i et samarbeid mellom næringslivet, kommune, lag og foreninger. Fra næringslivet fremkommer ønske om bedre kontakt med kommunen, en forsterket kommunal innsats og tilrettelegging, spesielt mot etablerere. 2.5 Infrastruktur. Fysisk infrastruktur på veinettet kan beskrives som tilfredsstillende, men må utvikles i forhold til standard i prosjektet Nasjonal Turistveg Senja. Internveien mellom Søndre og Nordre Berg ble åpnet i Dette tiltaket har lettet kommunikasjonen mellom bygdene betydelig og hverdagen for mange er blitt enklere. Det ligger fortsatt et uløst potensiale for utvikling ved å utnytte muligheter som internveien gir. Lag og foreninger har stort sett god tilgang på anlegg og lokaler, og i desember 2006 ble det åpnet en ny idretts/fotballhall i Senjahopen. Det finnes gode lokaliteter for havbruk. Havne- og kai situasjonen i kommunen er blitt mye bedre de siste årene. Fremtidig havne- og kaistruktur bør likevel utredes i lys av utviklingen av ny virksomhet i kommunen. Det finnes ikke regulerte næringsarealer ledig. Det er for få regulerte arealer til bolig. I dag brukes mange boliger bare til ferie- og fritidsformål. Kommunen har en betydelig utfordring i forhold til ønsket tilflytting og spesielt overfor unge som kan tenke seg å etablere seg for første gang. 3. Store muligheter i gode lokalsamfunn. Kommunen består samtidig av trygge og gode lokalsamfunn med et moderne og utviklingsorientert næringsliv. Det planlegges utvidelse av bedrifter og etableringer som krever ny arbeidskraft og tilbud om boliger innen relativt kort tid. 3.1 Ny internvei et potensial for utvikling. Frem til 2004 var Berg kommune en to- delt kommune. Tilknytting mellom bygdene i sør og nord med ny tunnel, var en etterlengtet og stor begivenhet. Sammenbindingen av kommunen har også skapt mulighet for utvikling. Kommunen kan nå begynne å høste fruktene av internveien som kuttet reiseavstanden mellom tettstedene i kommunen fra 115 til 15 kilometer. Berg kommune ønsker å ta ut det potensiale som ligger i internveien i gjennom utvidet samhandling mellom bygdene og de andre kommunene på Senja. Internveien gir muligheter til økt samarbeid i næringslivet til utvikling av nye bedrifter og til etableringer og nye produkter innen kultur og reiseliv. 7

9 3.2 Nye etableringer og utvikling i industri i Berg kommune produksjon av kitin. Berg kommune har en av de få gjenværende rekefabrikker i Troms. I Senjahopen bygges det nå opp en fabrikk som skal produsere kitin(til kitosan) ved å benytte rekeskall fra produksjonen av reker. Her samarbeider lokal næringsaktør med aktør utenfra. Produksjon av reker i Senjahopen produksjon av enzymer I Senjahopen planlegges produksjon av enzymer. Ny fabrikk er under bygging og skal benytte mager fra fisk i produksjonen. Her samarbeider lokalt fiskebruk med annen aktør utenfra produksjon av grafitt - ny gruve og produktutvikling - Skaland Graphite AS. På Skaland er Norges eneste og Europas største produsent av naturlig krystallinsk grafitt. Store maskiner må brukes i gruven 8

10 Ny gruve er under opparbeidelse og de nye forekomster av grafitt vil gi produksjon i minimum 30 år. Selve verket er også under oppgradering og det tas i bruk ny teknologi til moderne produksjonsmetoder. Produksjonen planlegges å komme i gang i løpet av våren Det foreligger planer om utvikling av nytt steinprodukt basert på avgangsmasser fra produksjonen som tilsvarer ca tonn i året. Fra produksjon av grafitt 3.3 Muligheter for utvikling av kultur og reiseliv Samarbeid med Nasjonal Turistveg Senja Prosjektet Nasjonal Turistveg Senja er påbegynt. Strekningen Gryllefjord Botnhamn skal oppgraderes og utbygges med diverse infrastruktur. Strekningen skal stadfestes som nasjonal turistveg i Størsteparten av veinettet i Berg kommune får dermed status som nasjonal turistveg og åpner dermed for utvikling og etableringer i reiselivsnæringen både i kommunen og i regionen. I juni 2007 åpnes første tiltak på strekningen i Berg som blir et utsiktspunkt i Ersfjorden. Fra stranda i Ersfjorden Se og 9

11 3.3.2 Samarbeid med Troms Reiseliv Troms Reiseliv avd. Midt Troms er i gang med prosjektet Reisemål Senja. Gjennom dette prosjektet skal det utvikles og opparbeides turstier og annen infrastruktur for reiseliv på Senja. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med Statsskog og andre grunneiere. Berg kommune ønsker å trekke sammen med dette prosjektet for å engasjere lokale miljøer og etablerere, der disse skal utvikle tilbud forankret i stedes natur, historie og kultur slik som eksempelvis mattradisjoner og brukskunst utvikling av geoturisme Samarbeid med Midt Troms Museum om bergverksmuseum Midt Troms Museum er i ferd med å bygge opp virksomhet med basis i den gamle delen av Skaland Grafitverk og Senjens Nikkelverk i Hamn. Disse virksomhetene og anlegg fremstiller en viktig del av vår kultur- og næringshistorie. Berg kommune ønsker sammen med Midt Troms Museum å ruste opp området ved det gamle grafittverket på Skaland. Området skal gjøres tilgjengelig for publikum og kommunen vil utnytte dette som en del av satsningen på kultur og reiseliv. Gammelt gruveområdet på Skaland som skal rustes opp Samarbeid med Mefjordvær bygdelag i prosjektet Der veien slutter begynner eventyret! På nordsiden i Berg kommune, ytterst i Mefjorden ligger Mefjordvær med om lag 200 mennesker. Mefjorvær bygdelag er et samarbeidsforum for lag, foreninger og næringsliv. Bygdelaget ivaretar utviklingsarbeid og verne interesser i samarbeid med medlemmene for bygdas beste. For bygdelaget er Friluftsliv i hverdagen et satsingsområde og ønsker at flest mulig av befolkningen og andre tilreisende skal få oppleve den spektakulære naturen ytterst i havgapet på Senja. 10

12 Bygdelaget vil skape veivisere gjennom lokalhistorie, natur og kultur samt gi bedre muligheter til et rikt friluftsliv gjennom prosjektet. Tiltakene er blant annet å merke og kloppe gamle stier til utkikksposter, til Dalen, langs stille fiskevann, til badeplasser og fossefall, til fjell og fjæra og til minner fra nærliggende historie. Klingende gamle navn på steder og fenomener skal merkes. Det skal lages stasjonære rasteplasser på naturlige steder i marka. Mefjordvær er markeringssted under Fotefar mot Nord prosjektet. Første helga i juli hvert år, arrangeres Mefjorddagan. Festivalen er et stort løft for bygda og den er blitt kjent langt utover Senja og trekker mye folk og gjester Samarbeid og utvikling av andre kulturarrangement. Første helg i juni hvert år arrangeres Kråkeslottfestivalen i Bøvær i Berg kommune. Musikkhelgen byr på varierte konserter med folkemusikk, jazz, klassisk og ungdomskonserter. Festivalen er et samarbeid mellom Musikk i Troms og Foreninga Kulturslottet. I 2006 var Kari Bremnes en av artistene på festivalen. Fisk og fotball er et årlig arrangement som skjer siste helg i august i Senjahopen. Dette er et samarbeid mellom Troms Fotballkrets/Fotball Nord og Havørn UIL. Her arrangeres fotballskole, kamper, seminarer fest og mye mer. Fossdagan er et årlig idretts- og kulturarrangement med vekt på aktiviteter for hele familien. IL Foss står bak arrangementet som skjer i slutten av juni. St. Hans - feiring på stranda i Ersfjorden er ett av de store høydepunktene som samler flere hundre mennesker til lek, konkurranser og felles hygge. Kråkeslottet i Bøvær 11

13 4. Prosjektplan. God nær og raus utvikling av små kystsamfunn på Senja- et prosjekt for nyskaping og utvikling, samarbeid og bygging av omdømme. Basert på de utfordringene og muligheter vi ser i dag, ønsker Berg kommune å starte en prosess i samarbeid med næringsliv og befolkning for utvikling av kommunen. Vi tar utgangspunkt i de ressurssene vi har og prøver å stake ut veien fremover gjennom et konkret prosjekt God nær og raus. Prosjektet har i utgangspunktet fire prosjektområder som er generelt utformet som et fundament for det videre arbeidet. Hvert prosjektområde blir foreløpig å oppfatte som et del prosjekt og skal videreutvikles gjennom egen planprosess. Til det videre arbeidet vil vi knytte kontakt til Dyrøy kommune for å kunne nyttiggjøre oss deres erfaringer og kompetanse i utviklingen av småsamfunn Forankring - prosjektet GOD NÆR OG RAUS Kommunen ser det som viktig å knytte næringslivet tett til prosjektet som deleiere for å skape forankring og en bevisstgjøring i forhold til utvikling i og av kommunen. Prosjektet vil vektlegge at vi både som kommune, politikere, innbyggere og næringsliv har et felles ansvar for utviklingen av kommunen. Vi må erkjenne at dersom vi skal kunne få fremgang og utvikling i kommunen må vi skape den selv. Prosjektet God nær og raus skal basere seg på et bredt samarbeid mellom bygdelag, foreninger, næringsliv og kommunen og involvere store deler av befolkningen. I tillegg må vi utvide den gode kontakten som eksisterer mellom kommunene på Senja med et aktivt og nært samarbeid om deler av prosjektet. 4.2 Ramme politisk behandling i Berg kommune. Berg kommunestyre har i KST- sak 24/06 vedtatt å gå inn for et prosjekt med fire prosjektområder. Hovedelementer i prosjektområdene er beskrevet under punkt 4.5 og 4.6. Prosjektet har en varighet på 3 år, der en i første halvdel av 2007 utarbeider prosjekt- og handlingsplaner for hvert av prosjektområdene. 12

14 4.3 Visjon for prosjektet. Vår visjon er bygget på vårt verdigrunnlag som kommer til uttrykk ved at vi skal være: GOD NÆR OG RAUS Visjon: Gjennom samarbeid skal vi utvikle nye arbeidsplasser, stanse fraflyttingen og skape et godt miljø i kommunen som gir trygghet for alle. 4.4 Mål De overordnede mål for arbeidet er: i løpet av prosjektperioden å stanse fraflyttingen i løpet av prosjektperioden å etablere 20 nye arbeidsplasser halvparten av disse skal være kompetansearbeidsplasser i løpet av 4 år skal folketallet være i klart fremgang at Berg kommune fremstår som et livskraftig og fremtidsorientert samfunn Prosjektets formål skal være å: bidra til utnyttelse av muligheter som ligger i innføring av bredbånd til kommunen bidra til nye etableringer i samarbeid mellom næring og kultur bidra til tilrettelegging og etableringer i reiseliv i samarbeid med de andre Senja kommunene bidra til øke kunnskapen om og skape et positivt omdømme av kommunen bidra til prosesser for utvikling av kompetansearbeidsplasser bidra til økt samarbeid mellom næringsliv og kommunen og samordning om rekruttering bidra til økt samarbeid mellom bedrifter og nettverksbygging til omliggende kommuner 13

15 bidra til økt fokusering på og arbeid med barn og ungdom i samarbeid med andre Senja- kommuner bidra til bedre og flere muligheter på boligmarkedet bidra til utvikling av nye næringsarealer 4.5 Prosjektområder. 1. Undersøkelser, planarbeid og tilrettelegging for kompetansebaserte arbeidsplasser i tilknytning til prosjektering og etablering av ny virksomhet i kommunen benyttelse av biprodukter / produktutvikling og muligheter for kobling til forskning/ Fou miljø. Hospitering i fiskeindustrien mulig samarbeid med Fiskerihøgskolen(UiTø). Produktutvikling i reiseliv forretningsplaner og tilrettelegging for etablering. Kobling kultur og næring utviklingsarbeid samarbeid med Mefjordvær Bygdelag Nettverksbygging samarbeid med Senja Næringshage og Berg Næringsforum 2. Informasjonsarbeid, overføring til andre kommuner og kontaktskapende arbeid mot høyskoler og UiTø. Strategisk planarbeid om profilering, markedsføring av kommunen internt, regionalt omdømmebygging, samarbeid med de andre Senja kommunene 3. Planlegging og utvikling av nye næringsarealer tilrettelegging for reiseliv, utarbeidelse av reguleringsplaner i samarbeid med andre kommuner, utvikling av finansieringsmodeller, stedsutvikling i samarbeid med Husbank, Berg Næringsforum 4. Utviklingsarbeid med barn og ungdom/ungdomsråd - tilbud/ arrangement, ungdomsbedrift i skolen/partnerskap med bedrift, levende læring med gården og kysten som læringsrom etablering av ny årlig ungdomsfestival interkommunalt samarbeid i Senja området 4.6 Nærmere definering av prosjektområder. Tema og strategier i prosjektområdene 1 4 er på dette stadiet delvis generelle og må oppfattes som grunn- eller hovedtema. Innholdet i prosjektområdene kan spisses, omformes eller få tillegg i gjennom den prosessen som starter med arbeidet med prosjektområdene som skal skje av prosjekt eller arbeidsgruppene Prosjektområde 1. -nettverksbygging, fou, kompetansearbeidsplasser- Bistand under prosjektplanlegging, nettverksbygging, utvikling av samarbeid Fou og bedrifter- utviklingsarbeid med tanke på etableringer - her må prosjektet knytte til seg 14

16 og gjøre bruk av ledelsen i bedriftene og ekstern bistand for å kunne skape resultater. Her ønsker prosjektet å samarbeide med Senja Næringshage i tilknytting til arbeid med prosjektet Grundersatsing for kvinner i distriktene. Prosjektet ønsker også og se på mulighet for utvikling av samarbeid med FilmCamp AS i Målselv, i deres utvikling og strategiarbeid fremover. -biprodukter- Prosjektet ønsker å se på muligheter for utvikling av virksomhet som benytter biprodukter fra fiskeråstoff avskjær/slog fra ulike fiskeslag. Her må vi også hente inn kompetanse på utvikling av produksjonslinjer, prosessindustri og lignende. Vi vil se på mulighet for samarbeid mellom bedrifter på Senja omkring tjenester som kan bli felles, for eksempel laboratorietjenester og andre mulige synergieffekter. -reiseliv, kultur- i samarbeid med andre kommuner Vi ønsker å få til etableringer langs Nasjonal Turistveg Senja i samarbeid med både Torsken og Lenvik kommune som også har strekninger i turistvegen. Samarbeidet med kommunene kan gjelde planlegging og tilrettelegging av steder/områder, utarbeidelse av reguleringsplaner og utforming av finansieringsmodeller for å komme i gang med tiltak. Et samarbeid mellom kommunene vil kunne føre reiselivsbedriftene på Senja nærmere hverandre og bidra til økt samarbeid. Dette er svært viktig for at reiselivet på Senja skal kunne utvikle seg til en kompetent og lønnsom næring. Utvikling av nye produkter og utvikling av forretningsplaner til etableringer i reiseliv/kultur gjennom prosjektet, krever at vi knytter til oss kompetanse som bidrar i disse prosessene. Reiselivsanlegg i Hamn 15

17 4.6.2 Prosjektområde 2. -overføring av informasjon til andre, profilering og omdømmebygging - Vi vil at utviklingen og prosessene i prosjektet blir gjort kjent gjennom informasjon utenfor kommunen. Vi ønsker å informere om prosjektet og samtidig profilere kommunen overfor omverden. Dette kan vi gjøre ved å knytte til prosjektet kompetanse på informasjon/presse som bistår under prosessene fremover. Prosjektet tar utgangspunkt i vår situasjon og henvender seg blant annet mot spesifikke bedrifter og miljøer i kommunen. Vi mener likevel at utfordringene vi står overfor har i seg mange elementer som er felles for andre kommuner rundt oss. Det at vi kan ta på oss rollen som inspirator og tilbringe informasjon overfor andre kommuner, ser vi på som et positivt bidrag i prosjektet. Vi mener at både prosesser vi skal benytte i prosjektet og de resultatene vi får, vil ha overføringsverdi til andre Prosjektområde 4 -barn- og ungdomsarbeid og utvikling av festival- i samarbeid med omliggende kommuner- Prosjektet vil her se til samarbeid med skolene i kommunen og andre kommuner på Senja for å utvikle nye aktiviteter og nye samarbeidsformer. Utvikling av en årlig barne/ungdomsfestival med ulike tema og arrangement fordelt rundt i kommunene kan være en mulighet. Senjahallen ble åpnet i desember

18 5. Tiltak som er vedtatt av Berg kommune til gjennomføring: 1. I forbindelse med Nasjonal Turistveg Senja og oppbygging av reiselivsanlegg i Hamn. Tiltak: oppgradering av bru ved Hamn(innlagt i plan til Nasjonal Turistveg Senja). Ramme kr. 1,1 million. Søknadsbeløp: kr i prosjektet. Samarbeidspartnere: Nasjonal Turistveg og Berg kommune. Nasjonal Turistveg Senja går inn med kr. 2. Infrastruktur til reiseliv i Mefjordvær. Tiltak: planarbeid og utvikling av turområder/stier i forbindelse med Nasjonal Turistveg Senja og muligheter for nye etableringer i reiseliv. Ramme kr Søknadsbeløp: kr i prosjektet. Samarbeidspartnere: Mefjordvær Bygdelag og Berg kommune, Nasjonal Turistveg Senja. Ikke finansiert gjennom Nasjonal Turistveg Senja. 3. I forbindelse med oppbygging av nytt bergverksmuseum på Skaland(tidligere grafittgruve). Tiltak: prosjektering og oppgradering av adkomstvei fra riksvei/turistveg. Ramme kr Søknadsbeløp kr i prosjektet. Samarbeidspartnere: Midt Troms Museum, Berg kommune og Nasjonal Turistveg Senja. Ikke finansiert gjennom Nasjonal Turistveg Senja. 6. Organisering. 6.1 Prosjekteier. Prosjektet skal eies av Berg kommune og næringslivet. Som sentral samfunnsaktør og del- finansier er det naturlig at kommunen står som deleier av prosjektet. Prosjektet trenger næringslivet som en sentral part og aktør både i gjennomføring av planarbeidet og for å skape en tydelig forankring til prosjektet. Prosjekteier har: ansvar for gjennomføringen av prosjektet ansvar for finansiering av prosjektet, behandling av evalueringsrapporter og tilbakemeldinger og innspill til prosjektet ansvar for regnskap og revisjon 17

19 6.2 Styringsgruppe. Styringsgruppe for prosjektet består av fire representanter som følger; ordfører og rådmann, 2 personer fra næringslivet. 6.3 Prosjektansvarlig. Prosjektansvarlig vil være fra administrasjonen i Berg kommune. Prosjektansvarlig har ansvar for oppfølgingen av prosjektet og samarbeider med prosjektleder. 6.4 Prosjektleder. Prosjektleder skal: ha det daglige administrative ansvar for prosjektet og arbeide sammen med prosjektgruppene med deres prosjektområde/tema sørge for nødvendig tempo i arbeidet og vise til resultater sørge for en forsvarlig utnyttelse av resursser rapportere til styringsgruppen, administrasjon og prosjektansvarlig 6.5 Prosjektgrupper. Det opprettes 2 (4) prosjektgrupper som skal arbeide med de fire særskilte prosjektområder som er beskrevet i pkt. 4.5 og 4.6. Prosjektgruppene må også knytte til seg representanter fra samarbeidspartnere utenfor kommunen. 6.6 Arbeidsmåter for prosjektgruppene. Prosjektgruppene skal hente innspill fra lokalsamfunn og næringsliv både i og utenfor kommunen og jobbe frem egne prosjektbeskrivelser med handlingsplaner til hvert prosjektområde. Dette gjøres i samarbeid med prosjektleder og kompetanse som bringes inn i prosjektet utenfra. Planene for hvert av prosjektområdene må utformes konkret og være handlingsorientert slik at de blir målbare i forhold til mål og formål. De to (fire) prosjektgruppene må samordne sitt arbeid med hverandre der det er naturlig. 18

20 Strandhogg på Bergsøyan i Bergsfjorden Været skifter fort på yttersia. 19

21 7. Budsjett og finansiering. 7.1 Budsjett. Budsjettår: Lønn og sosiale kostnader Prosjektleder Bistand prosjektplanlegging tilrettelegging kompetansebedrifter og utvikling basert på biprodukter pkt , 4.5 prosjektområde 1 og pkt Planarbeid- og utvikling av forretningsplaner nye reiselivsprodukter og etableringer - pkt. 3.3, 4.5 prosjektområde 1, og pkt Nasjonal Turistveg Senja oppgradering av bru ved Hamn reiselivsanlegg pkt. 3.3, 4.5 prosjektområde 1, og pkt. 5 Planarbeid og utvikling av infrastruktur i Mefjordvær - tilrettelegging reiseliv- Nasjonal Turistveg Senja pkt. 3.3, 4.5 prosjektområde 1, og pkt. 5 Nasjonal Turistveg Senja i forbindelse med utvikling av reiselivsprodukt prosjektering og oppgradering av adkomst til bergverks -museum pkt. 3.3, 4.5 prosjektområde og pkt. 5 Tiltaksmidler til ungdomsarbeid utvikling av ungdomsfestival, reise interkommunalt samarbeid pkt. 4.5, prosjektområde 4 og pkt Informasjonsarbeid og koordinering av info. i forbindelse med prosjektet internt og eksternt pkt prosjektområde 2 og pkt Planlegging og utvikling av nye næringsarealer, tilrettelegging reiseliv, finansieringsmodeller, stedsutvikling Husbanken og Berg kommune, - pkt prosjektområde 3 Adm. kostnader leie kontor, drift Reise Totalt

22 7.2 Finansiering. Finansiering Berg kommune KRD, Småsamfunnssatsingen Troms fylkeskommune Sum finansiering Nærmere definering av egenandel og finansiering. Berg kommune beregner eget arbeid i prosjektet som 20% av egenandelen. Rest av egenandel vil samsvare med vedtak i kommunestyre, sak 24/06. Berg kommune er av den oppfatning at prosjektet må sees i sammenheng med vår delvis kritiske situasjon og søker derfor om dekning over normal finansiering på 50%. 8. Fremdrift. Arbeidet med organisering og etablering av de forskjellige gruppene påbegynnes så snart som mulig etter finansiering er kommet i orden. Vi håper på et positivt svar fra KRD/fylkeskommunen tidligst mulig slik at de spesifikke planene innenfor prosjektområdene som regnes påbegynt i 2007 kan være ferdig utarbeidet til sommeren. 21

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 30. oktober 2014 Sendes til: postmottak@kmd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KMD Fra: Midt-Troms regionråd Dato: 23. oktober 2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Midt-Tromskommunene (Bardu,

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Merknader til innspill i Berg kommune - arealplanprosjektet

Merknader til innspill i Berg kommune - arealplanprosjektet Merknader til innspill i Berg kommune - arealplanprosjektet Vedlegg Instanser med rett til innsigelse Bergvesenet Generell uttalelse om å ta hensyn til at områder for masseuttak ikke legges opptil boligområder

Detaljer

Rapport Statusvurdering

Rapport Statusvurdering Rapport Statusvurdering Kommune: Tranøy Fylke: Troms Dato: 10. januar 2014 Deltakere: Rolle: Rådmann Ordfører Plan- og næringsleder Prosjektleder småkommuneprosjektet Nasjonalparkforvalter ansatt i Fylkesmannen

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune

Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune Innledning: Kåfjord kommune startet prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2017

HANDLINGSPLAN 2015-2017 HANDLINGSPLAN 2015-2017 Styrets forslag til Handlingsplan Grensekomiteen mottar økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd Bakgrunn Grensekomiteen ble etablert i 1990. Siden den gangen har komiteen arbeidet

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0156 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse

Søknadsnr. 2013-0156 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse Søknad Søknadsnr. 2013-0156 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse Kort beskrivelse Det skal bygges opp en

Detaljer

Overordnede mål for Sør-Tromsregionen

Overordnede mål for Sør-Tromsregionen Møte og Tromsbenken 10.15 Velkommen v/ Ivar B. Prestbakmo 10.20 Studiesenteret.no v/ daglig leder Lars Utstøl 11.00 status i v/ Ivar B Prestbakmo 11.30 Lunsj på 4 roser 12.30 fortsett. Aktuelle saker.

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

POSTLISTE. Dokumenter registrert: 04.02.2014-05.02.2014 Avdeling/Seksjon: / Dokumenttype: DOK I, DOK U Journalenhet:

POSTLISTE. Dokumenter registrert: 04.02.2014-05.02.2014 Avdeling/Seksjon: / Dokumenttype: DOK I, DOK U Journalenhet: Lnr: 275/14 Regdato:05.02.2014 Saksnr: 09/610-249 Dok.type: /U Gradering: Saksb: ADM/RÅD/HAK Dok.beskr: SVAR - ANG. INNKASSOVAREL UTBYGGING Lnr: 276/14 Regdato:05.02.2014 Saksnr: 13/760-3 Dok.type: /U

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Omstilling i Ringerike

Omstilling i Ringerike Omstilling i Ringerike Buskerud fylkeskommune 25.01.2012 Kommunestyret i Ringerike 26.01.2012 Ordfører Kjell B. Hansen Hva er mitt budskap? Understreke at arbeidet administreres av rådmannen. Ordfører

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Kommunehuset, Skaland Møtedato: 12.02.2008 Tid: 09.00

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Kommunehuset, Skaland Møtedato: 12.02.2008 Tid: 09.00 Berg kommune Møtested: Kommunehuset, Skaland Møtedato: 12.02.2008 Tid: 09.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Jan Harald Jansen, Guttorm Nergård, Dagmar Strøm, Ingrid Evertsen,

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Roy-Willy Hansen, Trond Abelsen. Siv Wilsgård, Guttorm Nergård, Anne Jespersen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Roy-Willy Hansen, Trond Abelsen. Siv Wilsgård, Guttorm Nergård, Anne Jespersen Berg kommune MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Spiserommet, kommunehuset, Skaland Møtedato: 11.01.2007 Tid: 18.30 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Roy-Willy Hansen, Trond Abelsen. Siv Wilsgård, Guttorm

Detaljer

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

FOTO:EVA HANDLINGSPLAN

FOTO:EVA HANDLINGSPLAN - Hasvik i utvikling kf FOTO:EVA HANDLINGSPLAN 2006 INNLEDNING Handlingsplanen er basert på forutsetninger og prioriteringer gitt i del A Strategiplanen 2003-2008. Det er forutsatt at handlingsplanen skal

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Næringsutfordringer i Troms

Næringsutfordringer i Troms Næringsutfordringer i Troms Ståsted: Midt-Troms Tromskonferansen 15. november 2012 Herbjørg Valvåg, daglig leder Midt-Troms regionråd Tromsøregionen 77.000 innb Midt-Troms 29.700 innb Sør-Troms 35.900

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan 2015-2025 Dialogmøte mellom Modum Næringsråd og Modum kommune 11.2.2015 Føringer for planarbeidet Rulleringen tar utgangspunkt i: Kommuneplan 2011-2020 Strategisk næringsplan 2010-2020

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE 30.11.2012

MULIGHETSSTUDIE 30.11.2012 ARNØY/LAUKØYFORBINDELSEN MULIGHETSSTUDIE 30.11.2012 MULIGHETSSTUDIE Prosjektansvarling: Skjervøy kommune Prosjektleder: Arnøy- og Laukøyforbindelsen AS Rådgiver: Rambøll 2 MULIGHETSSTUDIE Fremskaffe informasjon

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012 Omstilling og nyskaping i Rollag Status pr 13.09.2012 Fikk omstillingsstatus juni 2011 Omstillingsplan med handlingsplan 2012 godkjent i KS 15. mars 2012 Legger PLP til grunn; sikrer grundighet og kvalitet

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Strategisk Næringsplan 2014-2018 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Fjellregionen er «annerledeslandet»

Fjellregionen er «annerledeslandet» Fjellregionen er «annerledeslandet» Egentlig «dårlige odds» Langt fra kysten Lang til nærmeste storby Stadig aldrende befolkning Lave fødselstall Klarer seg likevel svært bra Høyt kompetansenivå Kultur

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0052 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Ranaregionen fase 2 byregionprogrammet Kort beskrivelse

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

HUT - Hasvik i FOTO: GRO M.J.NILSSEN HANDLINGSPLA N

HUT - Hasvik i FOTO: GRO M.J.NILSSEN HANDLINGSPLA N - Hasvik i FOTO: GRO M.J.NILSSEN HANDLINGSPLA N 2007 INNLEDNING Handlingsplan for er basert på forutsetninger og prioriteringer gitt i del A Strategiplanen 2003-2008. Det er forutsatt at handlingsplanen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Trond Abelsen, Anita Sebulonsen, Dagmar Strøm, Kjell Egil Johansen, Berit Sivertsen, Roar Jakobsen, Guttorm Nergård

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Trond Abelsen, Anita Sebulonsen, Dagmar Strøm, Kjell Egil Johansen, Berit Sivertsen, Roar Jakobsen, Guttorm Nergård Berg kommune Møtested: Kroa, Mefjodvær Møtedato: 14.05.03 Tid: 10.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Trond Abelsen, Anita Sebulonsen, Dagmar Strøm,

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Trond Abelsen, Roy-Willy Hansen, Siv Wilsgård, Guttorm Nergård, Anne Jespersen.

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Trond Abelsen, Roy-Willy Hansen, Siv Wilsgård, Guttorm Nergård, Anne Jespersen. Berg kommune Møtested: Kroa. Mefjordvær Møtedato: 08.06.04 Tid: 10.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Trond Abelsen, Roy-Willy Hansen, Siv Wilsgård, Guttorm Nergård, Anne Jespersen. Forfall: Varamedlemmer:

Detaljer

Strategisk plan for Futurum AS

Strategisk plan for Futurum AS Strategisk plan for Futurum AS 2011 2015 Vedtatt i styremøte 14.12.2010 Revidert oktober 2012 INNHOLD FORORD... 3 VISJON... 4 FORRETNINGSIDE:... 4 HOVEDMÅL... 4 FUTURUMS ROLLER... 4 STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER:...

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana Søknad Søknadsnr. 2013-0120 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Tana som vekstkommune Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket INNLEDNING 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål for prosjektet 1.3. Rammer 2. OMFANG OG AVGRENSNING 3. ORGANISERING 3.1. Prosjektledelse 3.2. Prosjektgruppe 3.3 Øvrige

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Rapport Statusvurdering

Rapport Statusvurdering Rapport Statusvurdering Kommune: Berg Fylke: Troms Dato: 9. januar 2014 Deltakere: Rolle: Rådmann Ordfører Nærings- og utviklingsleder Plan- og byggesaksbehandler Medeier Jokerbutikk, utleiebygg Skaland,

Detaljer

POSTLISTE. Dokumenter registrert: 12.03.2013-17.03.2013 Avdeling/Seksjon: / Dokumenttype: DOK I, DOK U Journalenhet:

POSTLISTE. Dokumenter registrert: 12.03.2013-17.03.2013 Avdeling/Seksjon: / Dokumenttype: DOK I, DOK U Journalenhet: Lnr: 3659/09 Regdato:15.03.2013 Saksnr: 09/878-3 Dok.type: /U Gradering: Saksb: ADM/RÅD/RES Navn: Dok.beskr: KOMMUNENS PLIKT TIL Å BISTÅ PERSONER MED ALVORLIGE GJELDSPROBLEMER Lnr: 591/10 Regdato:15.03.2013

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010

Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010 Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE Strategi og handlingsplan for 2010 2010 Bakgrunn... 4 Visjon... 4 Hovedmål... 5 2010 Det store investeringsåret... 5 Strategi... 6 Administrasjon... 6 Stedsutvikling...

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for omsorg og miljø Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Onsdag 01.12.2010 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Røros Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Historikk og bemanning Kom i stand etter signaler fra KRD NFK fikk tilført statlige midler til satsing Fylkestinget valgte i 2002

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellregionsamarbeidet Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellregionsamarbeidet (FRS) er et politisk nettverk. FRS er pådriver for en politikk som sikrer

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 14.01.2009 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE HANDLINGSPLAN - 2016

GAMVIK KOMMUNE HANDLINGSPLAN - 2016 GAMVIK KOMMUNE HANDLINGSPLAN - 2016 Vedtatt av styret 10.desember 2015, og kommunestyret 17.desember2015 MÅL OG STRUKTUR 1.1 Overordnet næringsutvikling Det er viktig å sikre eksisterende arbeidsplasser

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

KOMMUNENS STRATEGI FOR FINNMARKSPAKKEN PÅ

KOMMUNENS STRATEGI FOR FINNMARKSPAKKEN PÅ Møtested: Rådhuset, Breivikbotn Møtedato: 16.02.2005 Tid: Kl. 13.00 PROTOKOLL Formannskapet Tilstede var: Fra administrasjonen møtte: Møteleder: Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen til kl. 14.00 Harald Isaksen

Detaljer