PROSJEKTMANUAL for Bacheloroppgaven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTMANUAL for Bacheloroppgaven"

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVD. FOR TEKNOLOGI PROGRAM FOR ELEKTRO- OG DATATEKNIKK 7004 TRONDHEIM desember 2010 PROSJEKTMANUAL for Bacheloroppgaven Bacheloroppgaven utgjør 20 studiepoeng og er det største enkeltemne i ingeniørutdanningens siste semester. Omgjort i arbeidstimer regner en med at bacheloroppgaven utgjør ca. 500 timer pr. student fra oppstart til avslutning! I prosjektrettet undervisning er resultatet mer enn noen gang avhengig av deg selv. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare karakteren på vitnemålet, men også hva du får ut av emnet. Det som i første omgang er viktig, er å prøve å få en oversikt over hva som skal gjøres i oppgaven, slik at det går an å sette opp en plan for gjennomføringen av prosjektet. Vedlegg 1 viser en beskrivelse av fasene i et generelt prosjekt (hentet fra SINTEF's Prosjekthåndbok ). Etter å ha laget en plan må en bevisst prøve å styre prosjektframdriften slik at den følger planen og ikke havner for langt ut på sidelinjen faglig og at en kommer i mål til oppsatt tidsfrist. Det kan selvfølgelig være vanskelig i en såpass tidlig fase å ha full oversikt over hva som skal gjøres, slik at mange etter hvert vil bli nødt til å endre framdriftsplanene. Betydningen av til enhver tid å ha en plan kan imidlertid ikke understrekes sterkt nok. Bacheloroppgaven bør i stor grad være et mest mulig selvstendig arbeid. Av erfaring vet vi at det likevel er et behov for å følge opp hvordan det er med framdrift både tidsmessig og faglig, og hvordan arbeidsdelingen er mellom gruppedeltakerne. En "kontinuerlig" oppfølging er også viktig med tanke på en mest mulig rettferdig evaluering av arbeidet. START OPP SNAREST PÅ NYÅRET! DET BLIR ALLTID TRAVELT PÅ SLUTTEN! Side: 1 av 69

2 RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN ADGANG TIL BACHELOR- OPPGAVE ORGANISERING LEVERINGSFRIST Studenten skal være registrert som ordinær student i 3. årskurs ved start på bacheloroppgaven. Prosjektene skal utføres i grupper på fortrinnsvis 4 personer. Dette avhenger også litt av oppgaven. I helt spesielle tilfeller kan det gis dispensasjon for mindre grupper. Studentene må selv organisere seg i grupper. Skolen vil om nødvendig i samarbeid med studentene plassere "enkeltpersoner" sammen i grupper. Det oppfordres til gruppedannelser på tvers av studieretningene! Leveringsfrist kunngjøres på IT s.learning. Rapporten skal leveres i 3 eksemplarer (på papir), hvorav ett til oppdragsgiver og to til programmet. I tillegg skal den leveres på elektronisk form på CD-ROM. Et sammendrag, godkjent av oppdragsgiver, skal legges ut på internett (se avsnitt om sluttrapporten). Journaler og prosjektmappe forevises ved levering av rapporten. Samtidig skal det dokumenteres at alt lånt utstyr/materiell er tilbakelevert. Er det nødvendig med utsettelse, må skriftlig søknad leveres før fristens utløp. EVALUERING (KARAKTER) PRESENTASJON Prosjektet evalueres ut fra en helhetsvurdering der det bl.a. tas hensyn til: Det utførte arbeidets kvalitet, teoretisk og håndverksmessig gjennom hele prosjektet. Kvaliteten på prosjektgjennomføringen (planlegging og prosjektstyring). Rapportens kvalitet (disposisjon, oversiktlighet og layout, faglig kvalitet). Informasjon som kommer fram under presentasjonen. Presentasjon og eksaminasjon (muntlig). Gruppens og den enkeltes arbeidsinnsats dokumentert gjennom toukersrapportene. Evalueringen er altså i prinsippet individuell, slik at det ikke er selvsagt at alle medlemmer i en prosjektgruppe får samme karakter. Det er derfor viktig at rapporten inneholder dokumentasjon over individuell arbeidsinnsats og ansvarsområde. Etter dagens karaktersystem anses karakteren C som en normal karakter på en prosjektoppgave. Beskrivelse av karakterskalaen og vurderingskriteriene er gjengitt i vedlegg 16. Presentasjonen av bacheloroppgavene blir avviklet som et tre-dagers seminar som arrangeres i løpet av april (tidspunkt kunngjøres på IT s:learning). Seminaret vil ha 3-4 parallelle sesjoner der hver enkelt student får 15 min til presentasjon av sin del av oppgaven. Det er viktig for avviklingen at alle holder den tildelte tidsrammen. EKSAMINASJON Muntlig forsvar for prosjektet. Tidspunkt for avvikling kunngjøres på IT s:learning. Retningslinjer for eksaminasjonen er tatt med i vedlegg 11. FORPROSJEKT I forprosjektet skal det utarbeides en prosjektplan for bacheloroppgaven. Vedlegg 2 inneholder retningslinjer for forprosjekt og forprosjektrapport. Tittelside for forprosjektrapporten finnes på IT s:learning. Forprosjektrapporten skal godkjennes i formelt prosjektmøte med oppdragsgiver og veileder til stede og er deretter å betrakte som en kontrakt mellom oppdragsgiver og prosjektgruppen. Prosjektplanen er et dokument til hjelp ved styringen av prosjektet underveis og skal følges! Dersom avviket i forhold til oppsatt planen blir for stort, bør en ny plan for resten av prosjektet utarbeides. NB! Forprosjektets varighet bestemmes sammen med veileder ved skolen umiddelbart etter prosjektstart. Normalt bør ikke forprosjektet vare mer enn 3 uker. Prosjektgruppen har ansvar for å ta kontakt med veileder for å avtale dette! Side: 2 av 69

3 PROSJEKTSTYRING/ Gruppen har selv ansvaret for å styre prosjektet og det stilles visse krav fra skolen PROSJEKTMAPPE om hvordan styringen skal gjennomføres. Hver gruppe bør til enhver tid ha en prosjektleder og en sekretær som er ansvarlig for å drive prosjektet fremover og som innkaller til prosjektmøter. Vervet som prosjektleder og sekretær bør gå på omgang mellom deltagerne i gruppen. Alle på gruppen skal føre timelister for hver uke der timene belastes aktivitetene som kommer frem i Gant-diagrammet. Det er satt av plass til timelister i toukersrapporten (se nedenfor). Gruppen skal ved prosjektstart opprette en prosjektmappe (ringperm) med skilleark inndelt på følgende måte: 1. Møteinnkalling 2. Møtereferat 3. Toukersrapporter 4. Korrespondanse og telefonsamtaler 5. Teknisk underlag / økonomi 6. Diverse Mappen skal være et administrativt hjelpemiddel for gruppen og bør inneholde alle papirer i forbindelse med prosjektet, slik som forprosjektrapporten, statusrapporter (toukesrapporter), møteinnkallinger og referater, korrespondanse, regnskap, delrapporter, arbeidsnotater osv. Prosjektmappe og journaler skal innleveres sammen med rapporten. Prosjektperm og journaler kan hentes ut når gruppen skal forberede seg til eksaminasjonen, men skal tas med til denne. JOURNAL VEVSIDER I tilknytning til prosjektarbeidet skal hver enkelt student føre journal etter samme retningslinjer som ved labkjøring. Journalen vil ha karakter av å være ren dagbok for prosjektarbeidet, der det skrives løpende notater: adresser, telefonsamtaler, litteraturreferanser, personopplysninger, "lyse ideer", notater fra møter osv. Prosjektet skal ha en egen prosjektvev på internett. Hver prosjektgruppe må henvende seg til veileder for å få tildelt egen bruker/passord for prosjektet på vevtjeneren Avklar med oppdragsgiver hva som kan legges ut av tekniske detaljer. Veiledning for oppretting av prosjektside finnes i vedlegg 12. I forb. m. vevsidene, kan det også opprettes passordbeskyttede kataloger der gruppen kan lagre interne dokumenter som bare visse personer skal ha tilgang til. Prosjektsidene vil bli opprettholdt også etter at prosjektet er ferdig, og det blir lagt lenke dit fra det prosjektsammendraget som du selv må legge ut (se nederst side 5). STATUSRAPPORT/ Hver 14. dag leverer prosjektgruppen Toukesrapport til veileder og oppdragsgiver. TOUKERSRAPPORT Denne gjennomgås på førstkommende prosjektmøte. Vedlegg 9 viser et eksempel på utfylt rapportskjema. Mal for rapportskjema ligger på IT,s:Learning. Rapporten skal inneholde opplysning om hva gruppen har gjort og hva den planlegger å gjøre. Det må da stå noe som gir reell informasjon. Ikke for eksempel: "--- har lest div. bøker, eller div. artikler, eller snakket med div. personer. " Noe som alltid må være med, er angivelse av hvordan en ligger an i forhold til framdriftsplanen og hvilke oppgaver det enkelte gruppemedlem har arbeidd med. Eventuelle avvik fra planen skal dokumenteres. Ved endringer i prosjektregnskapet, skal en oppdatert kopi vedlegges toukesrapporten (se avsnitt om bestilling/innkjøp). Alle toukesrapporter skal legges på CD-en. PROSJEKTMØTE Gruppen skal holde formaliserte møter hver 14. dag med skriftlig innkalling og møtereferat. Skolens veileder og oppdragsgivers kontaktperson innkalles til møtene. For gruppene kan det være naturlig å holde møte hver uke. Siste prosjektmøte evaluerer hele prosjektet.. Prosjektleder har ansvaret for møteinnkalling, møteledelse og at veileder og oppdragsgiver får skriftlig referat fra alle møtene. På prosjektmøtene skal hvert enkelt medlem av gruppa presentere det arbeidet han/hun har gjort siden sist. Denne presentasjonen skal gjøres konkret med framvising av dokumentasjon i form av figurer, bilder, programkode, kretskort, oppbygd utstyr og liknende. Til presentasjonen benyttes PowerPoint i størst mulig grad. Første møte med oppdragsgiver skal skje tidligst mulig på nyåret. Forsøk allerede ved prosjektstart å fastlegge møteprogrammet for alle vårens møter. Gruppen er ansvarlig for innkalling pr e-post til alle møter senest tre arbeidsdager før møtedato. Møtereferat sendes ut senest to arbeidsdager etter møtedato. Side: 3 av 69

4 Det er utarbeidet maler for møteinnkalling og møtereferat. Disse finnes i papirform i vedlegg 7 og 8 og på elektronisk form på IT s:learning. KONTAKT MED SKOLENS VEILEDER BESTILLING, INNKJØP LÅN AV UTSTYR REISEKOSTNADER ARBEIDSPLASS Veileder er etter avtale tilgjengelig for spørsmål i tiden mellom møtene. Ved behov for komponenter / utstyr bør det først undersøkes hva skolen lagerfører! Dersom vi har på lager en komponent som med små tilpasninger kan brukes i stedet for den du tenkte på først, skal lagervare benyttes. En oversikt over lagerførte integrerte kretser ligger på K:\Fag\AFT\EDT\_FAG\KompDB\Komponentlager.mdb Transistorer, dioder og passive komponenter finnes også på lager, men er ikke med i oversikten. Komponentkostnader skal i utgangspunktet dekkes av oppdragsgiver. Om programmet skal dekke komponentkostnader må søknad om dette leveres til veileder. Uttak/bestilling av komponenter skjer via laboratoriepersonalet som etter behov sender samlet bestilling hver fredag. Se vedlegg 10 ang prosedyre for komponentkjøp. Prosjektgruppene fører et eget regnskap for prosjektet. Kopi av oppdatert regnskap vedlegges toukesrapporten ved endringer. Det aller meste av datablad er tilgjengelig på internett under hjemmesidene til den enkelte produsent, eller men vær nøktern med hva dere tar ut av papirutskrifter. Legg gjerne en kopi på CD-en av benyttet materiale hentet fra internett. Ved starten av prosjektet opprettes en kvitteringsliste. Her føres alle gjenstander og utstyr som studentene får låne fra HiST eller oppdragsgiver. Listen inneholder også sjekkpunkter ved innlevering av bacheloroppgave. Bacheloroppgaven betraktes ikke som innlevert før kvitteringsliste er godkjent. Eventuelle reiseutgifter i forbindelse med prosjektet må dekkes av oppdragsgiver eller av prosjektgruppa selv. Skolens veileder kan, etter avtale med programansvarlig, regningsføre egne nødvendige reisekostnader. Prosjektgruppene bør undersøke om oppdragsgiver har mulighet til å skaffe egnede prosjektarbeidsplasser i bedriftens lokaler. Der dette ikke er hensiktsmessig, eller ikke mulig, vil en forsøke å skaffe faste arbeidsplasser ved skolen. Normalt benyttes skolens laboratorier og grupperom til formålet. Hold orden på arbeidsplassen! Etter avsluttet prosjekt skal arbeidsplass og eventuelle skap ryddes. Lånte instrumenter, utstyr og bøker etc bringes på plass og private effekter (papirer mm) fjernes! Ved praktisk arbeid, lodding, måling etc. kan prosjektlaboratoriet på rom G210 brukes. Avdelingens studieretningslaboratorier kan også brukes. Ordinær laboratorieundervisning må likevel ha prioritet her. Enklere mekanisk arbeid kan utføres på prosjektlabben, rom G210 eller i studentverkstedet i sokkeletasjen. Mekanisk arbeid av større omfang kan etter avtale utføres ved fellesverkstedet i Sverresgate. Avdelingen har mulighet for enklere kretskortframstilling. Utlegg med PC kan plottes ut på folie, kopieres over på printplate, fremkalles og etses. Kontakt labpersonalet vedr. plotting og avdelingsingeniør Magne Mathisen (rom G114) vedrørende kretskortframstilling. Kretskortlabben er på rom G218. Klipping av printplate, boring og lodding kan utføres på prosjektlab rom G210. PC TELEFON OG TELEFAX I utgangspunktet disponerer alle prosjektgrupper en relativt kraftig PC på tildelt arbeidsplass, enten det er på eget prosjektrom eller på studieretningslab. Ved spesielle behov kan det søkes om flere PC-er. Bruk av privat bærbar PC på trådløst nett er uproblematisk. Bruk av privat fast PC må registreres for tildeling av IP-nummer. I kontortiden (08:00 15:30) er det mulig å benytte telefonen på rommet ved siden av rom G115 (i enden av korridoren). Her er det en loggbok der alle telefonsamtaler skal noteres. Misbruk av denne telefonen må ikke forekomme! Bruk av Telefaks på forrom G103 skal også føres i loggbok som ligger ved faksen. Side: 4 av 69

5 BRUK AV BIBLIOTEK OG INTERNETT SLUTTRAPPORTEN Biblioteket vårt er behjelpelig med å skaffe litteratur, enten fra egen samling, innlånte bøker eller kopier av tidsskriftartikler. Prosjektgruppene kan også bruke NTNU- biblioteket, enten hovedbiblioteket eller elektro- og dataavdelingens lokale biblioteker. For å få låne bøker ved NTNUbibliotekene, må en registreres som bruker. Tidsskrifter lånes normalt ikke ut, men det kan skaffes kopier. I en del tilfeller får en for kortere tidsrom låne samlede årganger av tidsskrifter. Biblioteket ved skolen (og eventuelt NTNU) kan være behjelpelig med litteratursøking i norske databaser. Litteratursøk i utenlandske databaser via biblioteket kan være en svært kostbar tjeneste og må ikke skje uten klarering fra veileder/hovedlærer. Søking i BIBSYS og enkelte andre databaser er gratis, og kan utføres over internett av prosjektgruppen selv. Vær nøktern med hva dere tar utskrift av når det gjelder ting dere laster ned fra internett. Tenk på rapporten underveis i prosjektet. Lag hele tiden notater og utsett ikke rapportskrivingen til de siste to uker. Sett av nok tid til rapportskrivingen! Tilgjengelighet. I utgangspunktet skal rapporten være fritt tilgjengelig. Oppdragsgiver kan kreve at rapporten i en periode på maksimalt 3 år kun er tilgjengelig etter avtale med oppdragsgiver. Dette må avkrysses på tittelsiden. Begrensning i tilgjengelighet ut over tre år kan innvilges av programansvarlig etter skriftlig søknad. Alle spørsmål om tilgjengelighet skal avklares i forprosjektet. Tips om rapportens disposisjon. Prinsippene som har vært benyttet i laboratorierapportene kan være et utgangspunkt. Hensikten med en oppdragsrapport er primært å presentere for oppdragsgiver alle relevante informasjoner på en oversiktlig og vitenskapelig korrekt måte. Vedlegg 4 gir en innføring i rapportskriving og bør studeres grundig. Husk at stoff hentet fra internett (WWW etc.) også skal tas med i litteraturlisten i rapporten. Da vevsider ofte er flyktige, kan det være nødvendig at de refererte kilder på internett legges i sin helhet på CD-en. Datablader og annen informasjon som er for omfattende til å ta med som vedlegg i rapporten, kan med fordel tas med på CD-en. Rapporten skal inneholde en oversikt over hvilke dokumenter som ligger på CD-platen. Tittelside. Mal for tittelside finnes i vedlegg 6. Tittelsiden ligger også i Word-format på IT s:learning. I tittelfeltet skal oppgavetittelen skrives både på norsk og på engelsk. Sammendrag. Alle grupper skal lage et eget prosjektsammendrag som skal legges ut på nettet! Ingen veiledere godkjenner innlevering av bacheloroppgaven før sammendraget er lagt ut på internett. Sammendraget skal innholdsmessig klareres av oppdragsgiver før det blir lagt ut. Studentene må selv legge sammendraget ut på nettet. Dette gjøres svært enkelt med skjemaet: Sammendragene fra alle prosjektene blir liggende med lenke fra EDT's vevside, og de enkelte sammendragene har automatisk lenke videre til de respektive prosjektenes vevsider. Fagartikkel. Hver gruppe skal skrive en 2-siders faglig artikkel for et teknisk tidsskrift som i tekst og bilder presenterer arbeidet for et bredere publikum. Artikkelen skal stå som vedlegg til sluttrapporten. De beste artiklene blir sendt til et aktuelt tidsskrift for publisering. Husk derfor at det dere skriver ikke inneholder detaljer som oppdragsgiver vil hemmeligholde. Fagartikkelen bør være pent satt opp og ha brukbar layout. Bruker du et avansert program for sideoppsettet, må du huske å levere en ekstra versjon som er redigerbar i Word. I vedlegg 13 er det laget en disposisjon for en faglig artikkel, og i vedlegg 14 er et eksempel på en slik artikkel som måtte leveres på Wordform i tillegg. Side: 5 av 69

6 Korrekturlesing. Alle i gruppen skal lese korrektur på hele rapporten! Se på innhold, formuleringer og ortografi etc. For mye ortografiske feil gir fort et dårlig inntrykk. Husk at på norsk skal sammensatte ord normalt skrives sammenhengende uten mellomrom dersom de uttales sammenhengende. Eksempelvis skal stereoforsterker skrives sammenhengende og ikke som to ord (kalt engelsk syke )! Oppdeling kan gi endret meningsinnhold: eldre bolig kontra eldrebolig. Diverse. Det skal gå klart fram av forordet i rapporten hvem av gruppemedlemmene som har hatt hovedansvar for de ulike deler av prosjektet og rapporten. Det kan lønne seg å diskutere rapportens utforming med oppdragsgiver og veileder. Veileder skal ikke lese gjennom rapporten før levering! I vedlegg 5 er vist et utsnitt fra en tidligere rapport. Her er de viktigste punktene tatt med: Tittelside, Sammendrag, Forord, Innholdsfortegnelse, Innledning, <tekniske kapitler>, Konklusjon, Referanseliste (Litteraturfortegnelse) og Vedleggsliste. KOPIERING Kopiering av databøker, tidsskriftartikler o.l. ordnes av studentene for egen regning. Studentene bekoster selv alle utgifter i forbindelse med kopiering og innbinding av sluttrapporten - også skolens og oppdragsgivers eksemplarer samt CD. UTSKRIFTER OPPDRAGSGIVER EIENDOMS- RETTIGHETER Ta ikke grafiske tegn med i topptekst/bunntekst. Dette vil gjøre tekstfilen unødig stor og forsinker utskriften for deg selv og for andre. Siden Word har problemer med store tekstfiler, anbefales det å fordele rapporten på flere filer. Sørg for regelmessig sikkerhetskopiering av filene slik at dere slipper å starte helt forfra om det skulle skje et krasj. Laserutskrifter koster. Vær derfor nøktern med hva og hvor ofte dere tar utskrift. Følgende gode arbeidsvaner er greie å benytte ved endringer: Ta bare prøveutskrift av den siden (de sidene) som er endret Ta ikke prøveutskrift straks dokumentet er endret, men samle opp! Senest på første møte skal oppdragsgiver få utlevert en kopi av dette dokumentet uten vedlegg. Oppdragsgiver orienteres om at han skal være sensor for bacheloroppgaven. Ved avslutningen av forprosjektet skal det opprettes en skriftlig avtale med oppdragsgiver basert på standardavtalen i vedlegg 15 (ligger også på IT s:learning). Om oppdragsgiver ønsker å avvike fra standardavtalen, må dette avklares i løpet av forprosjektet. En justert avtale settes da opp i forståelse med oppdragsgiver og HiST/EDT. Side: 6 av 69

7 VEDLEGG: Her er et knippe vedlegg som du kan ha glede av å se på, men som ikke nødvendigvis er redigert for å passe nøyaktig til skriving av bacheloroppgaver. Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Vedlegg 9: Vedlegg 10: Vedlegg 11: Vedlegg 12: Vedlegg 13: Vedlegg 14: Vedlegg 15: Vedlegg 16: "Prosjektets faser", utdrag fra SINTEF s prosjekthåndbok. Retningslinjer for forprosjekt og forprosjektrapport. Eksempel på tidsplan (Gantt-diagram). Innføring i rapportskriving. Utdrag fra en rapport. Mal for rapportens tittelside. Mal for møteinnkalling Mal for møtereferat Eksempel på skjema for 2-ukers rapport. Kvalitetshåndbok. Prosedyre: Komponentkjøp, studentprosjekter. Retningslinjer for muntlig eksaminasjon. Veiledning for vevsider Disposisjon for faglig artikkel Eksempel på fagartikkel. Standardavtale for gjennomføring av bacheloroppgaven Karaktersystem og evalueringskriterier. Side: 7 av 69

8 Side: 8 av 69

9 Hentet fra Sintefs Prosjekthåndbok Dette er 3. PROSJEKTETS FASER Vedlegg Hensikten med faseinndelingen Planleggingshorisont Styringen av et prosjekt skjer på ulike nivåer. Vi skal i dette kapitlet ta for oss det øverste nivået nemlig hvilke faser det er naturlig å dele et prosjekt inn i. Ved slutten av hver fase tas der en beslutning om prosjektet skal videreføres. Begrunnelsen for inndelingen i faser er at et utviklingsprosjekt verken kan eller bør detaljplanlegges fra begynnelsen til slutt med en gang. Dette fordi utviklingsprosessen av natur er en søkeprosess med forsøk, feiltakelser og nye forsøk. Etter hvert som prosjektet skrider fram, vil derfor arbeidsgrunnlaget for de etterfølgende fasene forandres. Faseinndelingen sikrer muligheten til å detaljplanlegge den nærmeste framtid, samtidig som det senere arbeid kan grovplanlegges. Dessuten oppnås at arbeidet blir mer målrettet. Beslutningsunderlag Hver fase starter med resultatene fra den foregående fase som arbeidsgrunnlag og slutter med at det treffes spesielt viktige beslutninger om prosjektets videre framdritt. Disse beslutningene kaller vi milepæler. Prosjektstyring ved hjelp av milepæler kan naturligvis også skje på lavere nivåer innen den enkelte fase, dette kommer vi tilbake til i kapitlet om prosjektplanlegging. Kriterier for faseinndelingen Ved inndeling i faser er følgende hensyn tillagt avgjørende vekt: Inndelingen skal bidra til at alle ideer til løsning av viktige problemer blir seriøst vurdert av en ansvarlig instans. Inndelingen skal sikre muligheten for å styre et prosjekt, eventuelt stanse det før det er påløpt for høye kostnader. Dette tilsier begrenset ressursanvendelse prosjektets usikre begynnelse. Fasene skal ha klare og entydige mål og rammer for tids- og ressursforbruket. Resultatenes presentasjon og dokumentasjon skal være fastsatt på forhånd, likeledes hvilket øvrig beslutningsgrunnlag fasen skal gi ved milepælen. Utfoldelsen av den nødvendige kreativitet må Ikke hindres. Styringen fokuserer derfor på milepælene. Mellom disse kan prosjektmedarbeiderne utfolde seg fritt så lenge de fastlagte rammene overholdes og målene nås. Overgang fra en fase til en annen betyr ofte direkte utgifter (f.eks. innkjøp av utstyr) og økt pådrag (økt bemanning). Det er en fordel å ta beslutninger om videre framdrift umiddelbart før slike endringer i kostnadsutviklingen. Figur 3.1 viser kostnadskurve for typisk utviklingsprosjekt. Tilbakekobling til tidligere resultat forekommer hyppig Innen den enkelte fase. Tilbakekobling til en tidligere fase forekommer ikke. I stedet endres prosjektplanen I overensstemmelse med de nye opplysninger som er framkommet. 3.2 Milepæler i prosjektet Milepælene skiller seg fra de andre beslutningspunktene i utviklingsprosessen ved at de beslutningene som treffes her er av den største betydning for prosjektets videre gang. Blant annet besluttes om prosjektet skal fortsettes eller ikke, og i tilfelle etter hvilke retningslinjer. Videre godkjennes alle større investeringer ved milepælene. Side: 9 av 69

10 Fig. 3.1 Kostnadsutvikling ved produktutviklingsprosjekt. Beslutning om videreføring av prosjektet tas ved milepælen. Et ja til videreføring innebærer økte kostnader. Av andre viktige momenter skal nevnes: Milepælene representerer beslutninger som vanligvis Ikke kan passeres uten godkjennelse på et høyere nivå enn prosjektleder. Dette er som regel oppdragsgiver eller prosjektets styringskomité. For hvert enkelt prosjekt må det avklares på hvilket nivå de ulike beslutninger skal fattes. Tidshorisonten for de beslutningene som treffes i en milepæl er normalt fram til neste milepæl. Grunnmodellen tilfredsstiller kravet til langsiktig planlegging gjennom faseinndelingen, samtidig som det kan tas hensyn til eventuelle endringer i prosjektforutsetningene ved behandlingen ved milepælen. Milepælene er knyttet til veldefinerte hendelser i prosjektet, resultater som skal være ferdig for det tas beslutninger om prosjektets videre forløp. 3.3 Standard faseinndelinger Hvilke faser et prosjekt skal deles opp i og hvilke arbeidsoppgaver som inngår i de enkelte faser, vil være avhengig av prosjektets type. Nedenfor presenteres noen forslag som kan brukes ved planlegging av eget prosjekt. Vær oppmerksom på at dette er en grov typeinndeling. Mange prosjekter vil være en blanding av flere typer. Aktiviteter for prosjektstyringen er ikke angitt Utredninger, teoretiske oppgaver Problemutredning Presisering av problemet Forundersøkelser Hypotesefase Vurdering av ulike årsaker Formulering avhypoteser Mandatformulering Side: 10 av 69

11 Definering av oppgavens begrensning Definere målsetting Fastsette metode Formulering av detaljarbeidsoppgaver Datainnsamling og systematisering Innsamling og systematisering av data Analyser og etterprøving Analyse av innsamlede data Vurdering av resultater Ekstra sjekkrunde Konklusjoner Oppsummere resultater Formulere konklusjoner Foreslå tiltak, forbedringer etc. Resultatpresentasjon Skriving av rapporttekst Figurframstilling, redigering Trykking, innbinding Presentasjon for oppdragsgiver Systemutvikling, organisasjonsendring Forprosjekt Definering av problemstilling Definering av primært stoppkriterium, økonomi eller prosjektresultat Spesifikasjonsfase Kravspesifikasjon Funksjonell beskrivelse av systemet Konstruksjonsfase Klarlegge begrensninger på valg av løsning Systemkonstruksjon Realisering Brukerdokumentasjon Installasjon hos bruker Prøving hos bruker Instruksjon opplæring av brukerpersonale Godkjenningsprøve Redigering, trykking av dokumentasjon VedlikehoId/oppfølging Planlegging og gjennomføring av datasystemutvikling er i detalj beskrevet i Håndbok i systemarbeid Prosess- og produktutvikling, bygging av spesialmaskiner og prototyper Forprosjekt Definering av problemstilling, avgrensning av innsats Definering av primært stoppkriterium, økonomi eller prosjektresultat Forstudie brå finne løsningsprinsipp og kalkylegrunnlag Spesifikasjonsfase Detaljert funksjonsspesifisering Side: 11 av 69

12 Konstruksjons- og tilvirkningsfase Konstruksjon Innkjøp av materialer og komponenter, mottakskontroll av disse Tilvirkning av komponenter Tilvirkningsoppfølging Montasje av systemet Prøving Utarbeidelse av brukerbeskrivelser Installasjon Installasjon hos bruker Prøving hos bruker Instruksjon og opplæring av brukerpersonale Godkjenningsprøve Skriving av rapport, redigering, trykking Vedlikehold/oppfølging Laboratorieoppgaver med resultatdrøfting Forprosjekt Formulering av arbeidshypotese, evt. definering av problemstilling Definering av oppgavens begrensning Spesifikasjonsfase Formulering av detaljarbeidsoppgaver Prosjekterings/konstruksjonsfase Laboratorieforberedelse, tilrigging av utstyr Anskaffelse av verktøy og materiale Innledende forsøk for kalibrering og prøving av metodene Realisering Måling av resultater Systematisering og analyse av resultatene Formulering av konklusjoner Resultatpresentasjon Skriving av rapporttekst Figurfremstilling, redigering Trykking, innbinding Resultatpresentasjon 4.5 Forprosjektet For man går løs på prosjektet i full bredde, vil det være fornuftig å gjennomføre et forstudium for å konstatere prosjektets realisme og verdi. Det er både oppdragsgiver og SINTEF tjent med. Det bør avklares om problemet er reelt eller idéen er god hva som skal lages (prosjektmålsetting) om det finnes realistiske løsninger forutsetninger og strategi av prosjektgjennomføringen grov tidsplan med hovedaktiviteter og milepæler anslag over ressursbehov Side: 12 av 69

13 Hele hensikten med forstudiet, er at man med beskjeden innsats (<10% av en eventuell bacheloroppgave) skal skaffe et skikkelig grunnlag for å bedømme om en bacheloroppgave skal settes i gang. Det finnes tre mulige beslutninger: prosjektet avbrytes forstudiet må suppleres før endelig beslutning tas prosjektet kjøres videre Gjennomføring av et forstudium betyr at man i grove trekk løper gjennom en del av de aktiviteter som siden må utføres i detalj spesifikasjons- og konstruksjonsfasen. I hvilken tyngde og med hvilken profil de forskjellige problemer tas opp i et forstudium, er avhengig av bakgrunnen for prosjektet. Problemstillingen er f.eks. en annen når det er snakk om å utvikle et produkt som skal selges, enn hvis det skal utvikles en prosess eller et ADB-system til bruk i oppdragsgivers organisasjon. For å gi de nødvendige beslutningsunderlag må vi analysere problemet klarlegge dagens situasjon utrede alternativer planlegge bacheloroppgaven Prosjektleder og sentrale medarbeidere i det påtenkte bacheloroppgaven bør være aktivt med i forstudiet. Da er de automatisk kjent med bakgrunn og forutsetninger. Analysere problemet. Definere og avgrense problemområdet Utviklingsoppgaver settes i gang fordi en oppdragsgiver har et uløst problem. Det kan være nye oppgaver som ikke kan utføres med tilgjengelig teknologi, eller eksisterende oppgaver som utføres for lite rasjonelt eller med miljømessige konsekvenser. Alle berørte parter må delta i å definere problemet, man må være klar over at problemet kan arte seg høyst forskjellig for de ulike parter. Sammenhengen med andre systemer må defineres, og det må gis en avgrensning av problemet som skal løses. Beskriv forutsetninger Det vil alltid eksistere forutsetninger som begrenser friheten ved valg av løsning. Disse bør avklares og dokumenteres i forstudiet. Tids- og kostnadsrammer. En foreslått bacheloroppgave er bare av interesse dersom det holder seg innenfor visse tids- og kostnadsrammer. Kostnad må stå I forhold til gevinst, markedsposisjon etc. og kan være avhengig av løsning til en gitt tid. Krav til teknologi. Det stilles en rekke krav til en løsning utover de rent funksjonelle, som ofte er gitt som forutsetninger. Slike avgjørelser er gjerne undergitt strategiske avgjørelser utover det enkelte prosjekt. Krav til gjennomføring. Oppdragsgiver stiller gjerne egne krav til organisering og gjennomføring av prosjektet og til beskyttelse/spredning av resultater. Definer mål og krav Med bakgrunn I problemavgrensning og forutsetninger, gis utviklingsoppgaven en målformulering. Målformuleringen skal være mest mulig konkret, og utformet slik at man kan styre mot målet underveis og vurdere graden av måloppfyllelse etterpå. Kartlegge dagens situasjon. De fleste systemer, prosesser eller produkter som utvikles skal avløse noe eksisterende. En kartlegging av den nåværende løsning vil både gi krav til den framtidige og et grunnlag for å vurdere verdien av en foreslått løsning. En kartlegging av dagens situasjon vil få forskjellig innhold avhengig av om den framtidige løsning skal utvikles for internt bruk, eller som et produkt i markedet. I alle fall må man engasjere brukerne i dette arbeidet. Ved beslutning om å sette i gang bacheloroppgaven må dette arbeidet detaljeres videre. Side: 13 av 69

14 Utrede alternativet. Problemanalysen og kartleggingen av dagens situasjon gir grunnlag for skissering av alternative løsninger. Skissene bør først og fremst gi prinsipper og konsekvenser, slik at man en større sammenheng kan vurdere ulemper og fordeler. Spesielt bør nullalternativet alltid vurderes, det vil si om det kun skal gjøres små justeringer til dagens situasjon. Ved vurdering av de ulike alternativ må man ta hensyn til både økonomiske, tekniske, sosiale og miljømessige forhold. Vurderingen bør munne ut i et anbefalt forslag eventuelt at ytterligere utredning er nødvendig. Sjekkliste for forprosjektet EMNE Prosjektdirektiv Dagens situasjon Styrende forutsetninger Avgrensning Forventet utvikling Interessenter Prosjektmål Nullalternativet Tidligere løsningsforslag Løsningsalternativer Anbefalt forslag KOMMENTAR Formelt underlag for forstudiet. Organisasjon. Funksjoner og rutiner. Hva svikter? Ytre og indre krav som må ivaretas. Hvilke funksjoner skal dekkes? Sammenheng med andre systemer og rutiner. Hvilke nye krav vil stilles? Hvem berøres av en ny løsning? Hva forventes oppnådd ved gjennomføring av prosjektet? Hva er konsekvensen av at prosjektet ikke gjennomføres? Henvisning til tidligere forslag. Hvorfor ble de ikke gjennomført? Prinsippskisse av tekniske alternativer. For hvert alternativ grad av måloppfyllelse konsekvenser for interessenter kostnader ved gjennomføring sammenlikning med nullalternativet og andre alternativer Begrunnelse for valgt forslag, eller for ytterligere utredninger Risiko Plan for videre arbeid Sannsynlighet for å lykkes Grovplan for hele prosjektet, detaljplan for neste fase. Forutsetninger for gjennomføring (utstyr, bemanning, utdanning mm). Side: 14 av 69

15 FORPROSJEKTET Vedlegg 2. Før man går løs på et prosjekt i full bredde, er det vanlig å gjennomføre et forprosjekt. Bacheloroppgaven ved EDT skal omfatte et forprosjekt. Forprosjektets varighet bestemmes sammen med veileder ved skolen umiddelbart etter prosjektstart. Normalt tidsforbruk for forprosjektet er 2 uker. I forprosjektet defineres problemstillingen, og det gjennomføres gjerne en forstudie for å vurdere prosjektets realisme og verdi. Det bør avklares om problemet er reelt eller ideen er god hva prosjektet skal resultere i om det finnes realistiske løsninger forutsetninger og strategi for prosjektgjennomføringen tidsplan med aktiviteter og milepæler anslag over ressursbehov rettigheter til sluttresultatet tilgjengelighet av prosjektrapporten I forprosjektet skal det være gitt en problembeskrivelse, hvor problemet er analysert dagens situasjon er kartlagt alternativer utredet Forprosjektet må også inneholde en målsetting, som: fastlegger hva prosjektet skal resultere i (uttrykt som et resultat, ikke aktiviteter). Selvfølgelige og underforståtte ting bør også bringes fram for å fastlegge at alle berørte parter forstår disse på samme vis.) gir klare avgrensninger mot det som ikke er med skal gi et utgangspunkt for planlegging på ulike nivåer i prosjektet gir et grunnlag for resultatoppfølging Det er hensiktsmessig å skille mellom tre typer mål: effektmål, resultatmål og prosessmål. Disse forklares nærmere under disposisjon av forprosjektrapporten. Ofte er det vanlig å formulere én hovedmålsetting og deretter utarbeide delmål som til sammen fyller hovedmålsettingen. Videre skal det utarbeides en prosjektplan, med: beskrivelse av aktiviteter (arbeidspakker) tidsplan (gantskjema i MS-project) anslag over kostnader og ressursbehov S-diagram Et S-diagram viser planlagte akkumulerte kostnader (akkumulert tidsforbruk i et studentprosjekt) som funksjon av tid. Navnet på diagrammet kommer av at en slik framstilling får en typisk S-form i en normal prosjektsituasjon. Det vil si liten innsats i startfasen, økende innsats utover i prosjektet, og en avtrapping av innsatsen mot slutten. Underveis i prosjektet skal reelle akkumulerte kostnader framstilles i det samme diagrammet, og vil dermed anskueliggjøre avvik mellom planlagt og reell situasjon. Side: 15 av 69

16 DISPOSISJON FOR FORPROSJEKTRAPPORTEN Nedenfor er det angitt en mal for forprosjektrapporten: Forside (valgfri utforming) Tittelside (standardisert) Sammendrag Forord Innholdsfortegnelse (her følger de nummererte kapitlene:) 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Beskriv litt om bakgrunnen for og hensikten med prosjektet, etc 1.2 Oppgaveteksten 1. 3 Definisjoner Gi en definisjon av begreper, akronymer og forkortelser som brukes i rapporten 1 Rapportens oppbygging Gi en oversikt over prosjektforslagets (forprosjektrapporten) oppbygging (flere kapitler etter behov) 2 TEKNISK DEL Denne delen skal inneholde all teknisk informasjon for å forstå prosjektforslaget. 2.1 Problemstilling Beskriv prosess/system og teknisk status, tidligere resultater og erfaringer. Analyser dagens situasjon. 2.2 Prosjektmål Prosjektmålene skal beskrives. Prosjektmålene vil være grunnlag for : å bli enige med oppdragsgiver om hva som skal bli resultatet av prosjektet å kunne planlegge og styre å kunne vurdere i ettertid om resultatet av prosjektet ble slik som avtalt med oppdragsgiver å få en felles forståelse i prosjektgruppa for hva jobben går ut på. Når vi formulerer mål legger vi vekt på at målene er: målbare, det vil si at det i ettertid må være mulig å registrere om målet ble nådd styrbare, det vil si at de må være veiledende i valg av handlingsalternativ klart formulert, det vil si at det må være rimelig sikkert at alle som leser målene leser det samme. Det er hensiktsmessig å skille mellom tre typer mål: effektmål, resultatmål og prosessmål Effektmål Effektmål effekten av prosjekt. Effektmål beskriver hva oppdragsgiver vil oppnå med prosjektet. Effektmål beskriver typisk en effekt, for eksempel: økt produktivitet økt inntjening effektivisering av arbeidsprosesser Side: 16 av 69

17 2.2.2 Resultatmål Resultatmål resultatet av prosjektet. Resultatmålet beskriver hva som konkret skal foreligge som resultat når prosjektet er ferdig. Resultatmålet beskriver typisk et produkt og omfatter: produktets kvalitet/egenskaper når det skal være ferdig -tid/fremdrift hva det skal koste ressursbruk Vi kan si at effektmålet er det primære (grunnlaget for i det hele tatt å gjøre noe), og at resultatmålene er hva vi velger å gjøre for å oppnå den ønskede effekten Prosessmål I noen prosjekter, f.eks. studentprosjekter, kan det også være hensiktsmessig å formulere en tredje type mål, prosessmål. Dette er mål som er knyttet til prosjektet som prosess og skal gi uttrykk for forventet effekt prosjektarbeidet skal ha på prosjektdeltagerne. Prosessmål vil typisk være en kombinasjon av individuelle og kollektive forventninger til prosjektet. Kompetanseoppbygging, samarbeidstrening, god karakter i prosjektet vil være typiske prosjektmål i et studentprosjekt. I et studentprosjekt er prosessmål viktig å avklare fordi det er viktig at deltagerne er kjent med hverandres forventninger til og ambisjon med det de skal i gang med. 2.3 Prosjektbeskrivelse Dette skal være en beskrivelse av alt arbeid som skal utføres for å sikre at prosjektmålsettingen blir oppfylt. I hovedsak skal dette være en oppsummering av aktivitetene som er beskrevet i arbeidspakkene i kapittel Spesifikasjoner Alle relevante spesifikasjoner som er tilgjengelig skal beskrives. Angi eventuelle standarder som skal brukes. 2.5 Problemområder Identifiser problemområder som det må tas spesielle hensyn til, dvs. foreta en analyse og dokumentasjon av forhold som kan hindre at prosjekt lykkes. Eksempel: Den teknologien vi har valgt er ny og uprøvd og kan derfor ha alvorlige mangler Det kan oppstå problemer med å skaffe kompetanse eller ressurser i prosjektgruppen Det kan oppstå forsinkelse i andre prosjekter som vi er avhengige av 2..(evt. flere underkapitler) 3 ARBEIDSPAKKER Foreta en nedbrytning av prosjektet i arbeidspakker, dvs. identifiserbare selvstendige delaktiviter Selv om det er viktig å foreta en slik nedbryting, er det viktig å ikke gå for langt i nedbrytingen. Det medfører at prosjektet blir uoversiktlig og vanskelig å styre. Hvis man får til mer enn delaktiviteter, bør man tenke gjennom oppdelingen på nytt! 4 PROSJEKTORGANISERING Beskriv alle forhold omkring organiseringen av prosjektet. 4.1 Prosjektdeltagere Gi en oversikt over prosjektdeltakerne, hvem som er ansvarlig for forskjellige aktiviteter, etc. Utform også en kort CV for hver enkelt. Beskriv kompetanse og referer til tidligere prosjekter. 4.2 Utstyr og ressurser Gi en oversikt over utstyr, etc som prosjektgruppa rår over. Side: 17 av 69

18 4.3 Prosjektleveranser Gi en oversikt over utstyr, rapporter, etc som skal leveres under prosjektperioden. 4.4 Tids- og kostnadsplan Utarbeid en tidsplan (Gantskjema) som er i samsvar med nedbrytningen i arbeidspakker, kfr. kapittel 3. Tidsplanen lages i MS Project. Spesifiser budsjett/kostnader som påløper i prosjektperioden. På bakgrunn av dette skal det lages S- diagram, som viser planlagt akkumulert ressursforbruk over tid i prosjektperioden. Angi behov for spesielle ressurser. 4.5 Kvalitetssikring Beskriv hvordan prosjektleder har planlagt å sikre kvaliteten i prosjektet. Statusrapportering Standardiserte skjemaer Spesifisere tester i en testplan Utarbeide sjekklister Utarbeide dokumentplan (hvilke dokumenter skal lages i løpet av prosjektet) VEDLEGG Side: 18 av 69

19 Utsnitt fra et Gantt-diagram Vedlegg 3. Side: 19 av 69

20 Side: 20 av 69

21 9 Hentet fra Andersen og Schvencke: Prosjektarbeid, en veiledning for studenter. NKIforlaget Prosjektrapporten Vedlegg 4. Prosjekter kjennetegnes blant annet ved at man skal komme fram til et bestemt resultat. Som vi drøftet i forrige kapittel, kan prosjektrapporten være den delen av produktet som dokumenterer det fysiske produktet og arbeidet med det. I andre prosjekter der målet for eksempel er å gjøre en utredning, er prosjektrapporten seg selv produktet. Rapporten skal vise helheten i prosjektarbeider og uttrykker hva dere ville gjøre, hva dere tenkte og gjorde, hvorfor dere tenkte og gjorde det, hvordan dere gjorde det, og hvilke konklusjoner dere trekker. Dette kapitlet handler om arbeidet med å lage den skriftlige prosjektrapporten, uansett om den står alene eller sammen med et fysisk produkt. Først går vi grundig gjennom hele skriveprosessen, deretter går vi nærmere inn på selve innholdet i prosjektrapporten. Kapitlet avsluttes med råd om utformingen, både den språklige og den grafiske. Prosjektskriving er prosesskriving Prosjektrapporten er resultatet av prosesskriving. Du skriver i flere faser og lager forbedrete utkast, og de andre prosjektdeltakerne gjør det samme. Den endelige prosjektrapporten som blir levert til sensorene og til en eventuell oppdragsgiver, er en svært bearbeidet utgave av de første utkastene som hver enkelt en gang laget. Det er en fordel at dere blir enige om og følger visse felles retningslinjer for innskriving av tekst. Det må være valgt en bestemt stil i tekstbehandlingsprogrammet som fastlegger margbredde, sidelengde, linjeavstand, kapittelmarkering og så videre. Da blir sluttfasen i prosjektarbeidet betydelig mindre arbeidskrevende. Hva er hensikten med prosesskriving? Der er mange fordeler med å skrive flere utkast. Når du ser på det du har skrevet, får du avstand til formuleringene, du avdekker hva du kan, hva du ikke kan nok om og må skaffe deg mer kunnskap om, du ser sammenhenger og forbedringsmuligheter. Kunnskapene dine og forståelsen utvikler seg i spiralform. Du legger et grunnlag ut fra tidligere erfaringer, bygger videre på dem og tilegner deg teori og mer praktisk kunnskap, utvikler ny kunnskap og forståelse, som du igjen kan bygge videre på. Skrivearbeidet på alle nivåer i denne spiralen blir en vesentlig faktor for å forsterke og målrette kunnskapsutviklingsprosessen. Skriving er både en måte å lære på og en måte å formidle kunnskapen sin på til andre. I arbeidet med prosjekt anbefaler vi gjerne fire skrivefaser: loggskriving forberedelser til skriving skriving av førsteutkast forbedringsskriving Loggskriving Skriv parallelt med alt det andre arbeidet du gjør i prosjektet. Dette er loggskriving eller dagbokskriving som vi kalte det i kapittel 4 om kommunikasjon. Loggskriving en nyttig for å lære deg selv å kjenne som samarbeidspartner og som deltaker i en kommunikasjon med andre. Loggskrivingen utvikler også den faglige kompetansen din. Hensikten er at du skal sette ord på dine handlinger og følelser. Når du gjør ting, handler, foretar du ubevisste vurderinger. Det kan være at du bruker tidligere erfaringer. Du kombinerer erfaringer med teori som du har lest eller arbeidet med i en forelesning. Du Side: 21 av 69

22 sammenlikner alternativer som du kommer på i farten. Når du etterpå skal begrunne hva du har gjort, blir du i tvil. Det er ikke alltid lett å begrunne og vise hvilke alternativer som var med i vurderingen. Slike resonnementer er viktige for en god prosjektrapport. En leser av prosjektrapporten som ikke har de samme kunnskapene og erfaringene som deg, skal forstå hva du har gjort, og hva du har tenkt. Derfor er det lurt å skrive ned det du tenker og gjør fortløpende. Senere har man ofte glemt viktige poenger. Loggen er bare ment til egen bruk. To ting er viktige: 1) Vær grundig. Få med deg alt som skjer, vurderingene og begrunnelsene dine. Sørg for referanser, tid, sted, sidetall og versjonsnummer, slik ar du finner tilbake. 2) Unngå stikkordform, men skriv hele serninger. På den måten bruker du loggskrivingen til skrivetrening, og du vil merke at skrivingen blir men lystbetont og blir lettere etter hvert. Den faglige loggskrivingen blir grunnlaget for prosjektrapporten. mens det du skriver om forholdet til samarbeid og kommunikasjon i prosjektprosessen, utgjør basisen for både den individuelle og det felles refleksjonsnotatet som vi utdyper i neste kapittel. I noen sammenhenger kan det være grunnlag for å anse loggen som en del av kildematerialet. Da kreves det at den legges ved rapporten og får formelle referanser i hovedteksten. Forberedelse Forberedelsen til skrivingen foregår både i fellesskap og individuelt. Planlegg arbeidet med rapporten på en tidlig tidspunkt i fellesskap. Diskuter problemstillingen og målet for prosjektet (se kapittel 2) og lag delproblemstillinger som dere ønsker å belyse eller vil formidle som særegen innfallsvinkel for prosjektet deres. Lag en oversikt over hvilke kapitler rapporten skal inneholde, en foreløpig innholdsfortegnelse, selv om den første innholdsfortegnelsen sikkert blir endret. Diskuter allerede nå noen retningslinjer for innholdet i hvert kapittel. Alle prosjektdeltakere får dermed et felles bilde av rapporten og strukturen. Alle er med på å påvirke helheten i rapporten og de enkelte kapitlene. Dere må også vurdere hvor detaljrik dere ønsker at den første disposisjonen eller innholdsfortegnelsen skal være. Det er klart at en grov disposisjon er bedre enn ingen. Den ideelle er antakelig å lage en disposisjon som er oppdelt i de samme nivåene som den ferdige rapporten skal være. Denne boka har overskrifter på tre nivåer. Et utkast til disposisjon for boka burde følgelig også ha tre nivåer. Samtidig med at dere lager det første disposisjonsutkastet, bør dere fordele ansvaret for arbeidet med rapporten. Bestem hvem som skal ha hovedansvaret for hvordan rapporten skal se ut, hvem som har ansvaret for de enkelte kapitlene, hvem som har ansvaret for illustrasjonene, og hvem som tar korrekturlesingen. Ytterligere oppgaver kan også fordeles. I et studentprosjekt anser vi det for viktig at alle er involvert i rapportskrivingen, og at hver enkelt har ansvaret for minst ett kapittel. Selv om dere har en arbeidsdeling, er det viktig å understreke at dere sammen er ansvarlige for hele rapporten, og at alle underskriver den. Det må derfor legges opp til en beslutningsprosess der alle er reelt med og godkjenner den endelige rapporten. De individuelle forberedelsene til skrivingen består i at du ordner det informasjonsgrunnlaget du har, og sjekker at du har den informasjonen du trenger. Det innebærer blant annet å ha problemstillingen og målet for prosjektet foran deg når du planlegger arbeidet og tenke på delproblemstilling for denne delen av arbeidet å ta for deg de faglige loggene dine og systematisere dem ut fra problemstillingen, tenke over hva som er ditt budskap i denne delen av rapporten å bearbeide all den informasjonen du har skaffet deg i lys av problemstillingen se kapittel 7 om innhenting og bearbeiding av informasjon å lage et utkast til disposisjon for den delen du skal skrive bruk stikkord og systematiser å sikre at alle kildene dine er vel dokumentert, og at alle kildehenvisninger er korrekt gjengitt se avsnitt om referanser på side 158. Side: 22 av 69

23 Førsteutkast Skrivingen av førsteutkastet er en omfattende og krevende jobb. De forutgående forberedelsene og loggføringene blir avgjørende for om resultatet i denne delen av skriveprosessen blir god og gjennornarbeidet, og for hvor lang tid du bruker på utkastet. I et studentprosjekt kreves det ofte at man skal anvende anerkjente grunnprinsipper for vitenskapelighet (se kapittel 7). Dermed blir en prosjektrapport ofte omfattende. Utarbeidingen blir et krevende arbeid som mange synes blir svært utfordrende og til dels kanskje unødvendig. Fordelen er at dere senere er sterkere rustet til å møte alle variantene av prosjektrapportering. Rapportskriving praktiseres på mange måter i arbeids- og næringslivet. Noen vil at rapporten utelukkende skal bestå av de dokumentene du har laget underveis i prosjektet, for eksempel prosjektmandatet, kravspesifikasjonen, versjon 1, versjon 2, sluttrapporren. En slik etablert praksis i bransjen kan det være nødvendig å lære seg etter hvert. Studentprosjekter legger grunnlaget for at denne tilpasningen skal være mulig. Når du går i gang med skrivingen av din del av førsteutkastet, bør du forestille deg at du skal guide eller leie leseren gjennom prosjektrapporten. Du skal påvirke leseren mest mulig, slik at han eller hun tror på og får tillit til det du sier. Du skal sørge for at budskapet ditt blir forstått av leseren og fortolket på den måten du ønsker. Å nå dette målet er vanskelig. Nedenfor finner du noen nyttige og velkjente prinsipper som du kan anvende i rapportskrivingen, se også prinsippene for vitenskapelig holdning i kapitlene 6 og 7. Grundighet Prosjektrapporten er det skriftlige produktet i prosjektet, enten som det eneste produktet eller sammen med et annet produkt, som nevnt i kapittel 8. Rapporten bør vise helheten i prosjektet og uttrykke hva dere ville gjøre, hva dere tenkte og gjorde, hvorfor dere tenkte og gjorde det, hvordan dere gjorde der, og hvilke konklusjoner dere trekker. Etter kort tid i prosjektperioden har dere allerede opparbeidet dere svært mye kildemateriale. Dette skal dere formidle på en meningsfull måte i sammenhengende rekstform innenfor begrenset tid. Stramme tidsrammer fører ofte til lettvinte og overflatiske løsninger som verken sensorer eller eventuelle oppdragsgivere er tjent med dersom dere ikke er godt forberedt og kjenner prinsippene for gode prosjektrapporter. Nedenfor følger noen råd for å unngå overflatiskhet: Bruk både teori og empiri. Denne kombinasjonen er et kjennetegn på arbeid med prosjekter. Tradisjonelt har det vært er dypt skille mellom teori og empiri i all opplæringsvirksomhet. Et kjennetegn ved prosjekter er som nevnt å komme fram til et produkt, noe som innebærer at du skal gjøre noe konkret. Men praktisk handling og empiri må knyttes opp og begrunnes i aktuell og relevant teori for å gi retning og perspektiv. Bruk flere kilder og kilder med motsatt syn. For at du skal vite hva du snakker om, bør du gjøre så grundige undersøkelser som mulig. Det innebærer at du bevisst oppsøker kilder som du tror kan ha motstridende oppfatninger. Du bør utfordre deg selv til å finne ut argumentene og grunnlaget for de forskjellige synspunktene. Det vil gi deg mulighet til selv å vurdere alternativene og gi en mer balansert framstilling. Grip vanskelighetene og utfordringene, det nye og det ukjente, unngå lettvinte påstander og konklusjoner. Still spørsmål om hva som ligger bak. Bli kjent med den ukjente virkeligheten. Det styrker framstillingen din. Slå deg ikke til ro med de enkle løsningene og forklaringene. Systematikk De tre hovedelementene i prosjektrapporten, innledningen, hovedkapitlene og konklusjonen, skal henge nøye og tydelig sammen. I innledningskapitlet klargjøres problemsnillingen og målene for prosjektet. De utgjør plattformen for prosjektrapporten, som nevnt i kapittel 2, og resten av rapporten forholder seg til den. For at det skal være tydelig at det virkelig er denne problemstillingen (med delproblemstillinger, presiseringer osv.) som belyses, svares på, utredes, eller at man kan se om målene er nådd eller ikke nådd, må systematikken bygges inn og vises i rapporten. Det må lages en Side: 23 av 69

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Hovedprosjekt Bachelor IT. Våren 2010

Hovedprosjekt Bachelor IT. Våren 2010 Hovedprosjekt Bachelor IT Våren 2010 Retningslinjer for oppstart og gjennomføring av hovedprosjekt, 3.klasse 1. Generelt Studentene ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) skal i 6. semester

Detaljer

Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg

Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg Prosjektdirektiv Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg Hovedoppgave for Bent Rune Gydesen og Evan Majeed 26.02.2009 PROSJEKTDIREKTIV Prosjektnavn: Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. André Moen Libæk, Erik Sørlie, Vegar Tangen

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. André Moen Libæk, Erik Sørlie, Vegar Tangen Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 André Moen Libæk, Erik Sørlie, Vegar Tangen Innhold 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosjektmål... 3 1.2.1 Effektmål... 3 1.2.2 Resultatmål... 3 1.3 Rammer...

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Prosjektstyring for Hovedprosjektet, kravdokument

Prosjektstyring for Hovedprosjektet, kravdokument Høgskolen i Narvik Institutt for bygnings-, drifts- og konstruksjonsteknologi Prosjektstyring for Hovedprosjektet, kravdokument Innhold 1 Innledning 2 Målformulering og planlegging 3 Gjennomføring av prosjektet

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Prosjekt oppgaven var en ide av Valdemar Finanger, en effekttest av batterier.

Prosjekt oppgaven var en ide av Valdemar Finanger, en effekttest av batterier. Sammendrag Denne rapporten er et forprosjekt til hovedprosjekt nr.ee0705 gitt av Høgskolen i Sør-Trøndelag ved Valdemar Finanger. Prosjektets oppgave er å konstruere og videreutvikle en mikrokontrollerstyrt

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Studieprogram for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM. Antall Sider/bilag: 17 / 8 Gruppedeltakere:

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Studieprogram for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM. Antall Sider/bilag: 17 / 8 Gruppedeltakere: HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Studieprogram for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjektrapport Oppgaves tittel: Interaktiv Robot Gitt dato: 07.09.2009 Innleveringsdato: 28.09.2009

Detaljer

Bacheloroppgave, E1009. Oppgradering av industrirobot. forprosjekt

Bacheloroppgave, E1009. Oppgradering av industrirobot. forprosjekt HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Bacheloroppgave, E1009 Oppgradering av industrirobot forprosjekt HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for

Detaljer

Formelle krav til innleveringer ved. Norges Kreative Høyskole

Formelle krav til innleveringer ved. Norges Kreative Høyskole Formelle krav til innleveringer ved Norges Kreative Høyskole Gjelder for studieåret 2014-1015 Eksamenskontoret ved Norges Kreative Høyskole. Revidert av Tone Mikkelsen, 03.09.14. Dette dokumentet gir en

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Institutt for elektroteknikk 7004 TRONDHEIM. Toukersrapport TR 1

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Institutt for elektroteknikk 7004 TRONDHEIM. Toukersrapport TR 1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Institutt for elektroteknikk 7004 TRONDHEIM Toukersrapport TR 1 Prosjektnummer: 2005/81 Prosjekttittel: Kraftverksimulator Uke: 4 og 5 Periode: 25.08.05

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Prosjektbeskrivelse for

Prosjektbeskrivelse for <små og mellomstore prosjekter> // PROSJEKTDOKUMENT Prosjektbeskrivelse for

Detaljer

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Søknad om midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (maksimum 10 sider + budsjett) Det er skarp konkurranse om midlene, så bruk tid på å levere en bra prosjektbeskrivelse. ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

Forprosjekt. Profilhåndbok for Kommunikasjon 1. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Gjøvik. Anne-Marie Finsdahl Hanne Næstad Johansen Jonas Madsen Rogne

Forprosjekt. Profilhåndbok for Kommunikasjon 1. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Gjøvik. Anne-Marie Finsdahl Hanne Næstad Johansen Jonas Madsen Rogne Forprosjekt Profilhåndbok for Kommunikasjon 1 Hovedprosjekt ved Høgskolen i Gjøvik Anne-Marie Finsdahl Hanne Næstad Johansen Jonas Madsen Rogne Innhold Forprosjektrapport 5 Bakgrunn 5 Mål 5 Omfang 6 Avgrensninger

Detaljer

Forprosjektrapport. Gruppe 9. Intermodulasjon i RF LNA. Ett prosjekt fra Kongsberg Seatex AS

Forprosjektrapport. Gruppe 9. Intermodulasjon i RF LNA. Ett prosjekt fra Kongsberg Seatex AS Forprosjektrapport Gruppe 9 Intermodulasjon i RF LNA Ett prosjekt fra Kongsberg Seatex AS Utarbeidet av: Torstein Buan Ibrahim Karaga Richard Veland Sammendrag På oppdra fra Kongsberg Seatex AS skal vi

Detaljer

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Oppstartssamling Gardermoen 24. november 2014 Arild Stavne Prosjektforum AS Osloveien 1, 1430 Ås, Telefon 64 94 35 70 post@prosjektforum.no www.prosjektforum.no

Detaljer

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Strømsparebryter Project title: Powersaving switch Gruppedeltakere: Samir

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor.

Detaljer

Eksempel på Prosjektplan

Eksempel på Prosjektplan Prosjektplan en gratis dokumentmal fra www.bedin.no. Bedin er Nærings- og handelsdepartementets egen informasjonstjeneste for etablerere og bedrifter. Målsettingen med tjenesten er å gjøre det enklere

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Modul V 200 Prosjektoppgave

Modul V 200 Prosjektoppgave Modul V 200 Prosjektoppgave En av de 6 obligatoriske modulene 11.09.2012 Lysark nr. 1 Modul V 200 Prosjektoppgave 1. Hva kjennetegner et prosjekt 2. Ulike typer prosjekter 3. Rammene for prosjektarbeidet

Detaljer

Forprosjekt bachelor-oppgave 2012

Forprosjekt bachelor-oppgave 2012 Forprosjekt bachelor-oppgave 2012 Oppgave nr. 4.- Styring av instrumenter. Skrevet av Jan Ingar Sethre. 1 Innhold 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål for prosjektet... 3 1.3 Rammer og forutsetninger...

Detaljer

Tom Røise 27.Jan 2011

Tom Røise 27.Jan 2011 Forelesning IMT2243 27. Januar 2011 Tema : Risikostyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Presentasjon av prosjektoppgave 2011 Prosjektplandokumentet (Innlevering

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

Prosjektplan. Fasthet i betong med råkalksmel som delvis sementerstatter.

Prosjektplan. Fasthet i betong med råkalksmel som delvis sementerstatter. Fasthet i betong med råkalksmel som delvis sementerstatter. Skrevet av Nicklas Røberg og Amina Hodzic Januar 2014 Innhold 1 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn og problem... 3 1.2 Effektmål... 3 1.3 Resultatmål...

Detaljer

ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN

ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN Masteroppgaven er et selvstendig arbeid normert til 30 studiepoeng/ett semester. Oppgaven er et avgrenset forskningsprosjekt som bygger på emnene studentene har gjennomgått

Detaljer

Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag. Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig

Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag. Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig 1 Innledning Som en avsluttende eksamen i bachelor-utdanningen i Sosialt Arbeid skal

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Prosjektkategori: Forprosjektrapport Fritt tilgjengelig X Omfang i studiepoeng: 20 Fritt tilgjengelig etter:

Prosjektkategori: Forprosjektrapport Fritt tilgjengelig X Omfang i studiepoeng: 20 Fritt tilgjengelig etter: Avdeling for ingeniørfag PROSJEKTRAPPORT Prosjektkategori: Forprosjektrapport Fritt tilgjengelig X Omfang i studiepoeng: 20 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Konstruksjonsteknikk Rapporttittel: Kvalitetssikring

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE/PLAN PROSJEKT OR2-300

PROSJEKTBESKRIVELSE/PLAN PROSJEKT OR2-300 Mal for prosjektbeskrivelse PROSJEKTBESKRIVELSE/PLAN PROSJEKT OR2-300 Evt. detaljer i vedlegg med referanse frå de ulike delene Prosjekt (tittel): Sol energi. Dato, signatur:.. Lasse Moen Ola Sundt Melheim....

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Høgskolen i Gjøvik Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Hvordan motivere Ahlsells ansatte til økt kvalitet på leveranser? Joachim Adrian Tande Valstad Kai Asle Trøhaugen Chris André Lehre Moen 27/1-2014 Innhold:

Detaljer

Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi

Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Innhold Formål Veiledende retningslinjer for avslutning av masterstudiet ved Institutt for kjemi, NTNU Utdrag fra Forskrift om studier

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Tanja 21. juni 2005 MEVIT 4000 HØSTEN 2006 KOKEBOK Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Emneansvarlig:

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL FORSKNING OG FORMIDLING ADR. REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ALTA TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist 10. desember

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Før eksamen plikter studenten å sette seg inn i eksamensforskriften: «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Forprosjektrapport. Forprosjektrapport. Hovedoppgave gruppe B14E03. Thomas Moe og Irfan Mohammadi vår 2014

Høgskolen i Østfold. Forprosjektrapport. Forprosjektrapport. Hovedoppgave gruppe B14E03. Thomas Moe og Irfan Mohammadi vår 2014 Forprosjektrapport Hovedoppgave gruppe B14E03 Thomas Moe og Irfan Mohammadi vår 2014 1 Forord Gruppen består av to studenter og begge er student innenfor studieretningen elektroingeniør ved (HiØ). Ved

Detaljer

Lynkurs 10. Januar 2012

Lynkurs 10. Januar 2012 Lynkurs 10. Januar 2012 Mål : Dagens lynkurs skal gi dere noen holdepunkter for å komme i gang med arbeidet med bacheloroppgaven på en systematisk og strukturert måte. Fokus er rettet mot arbeidet knyttet

Detaljer

Ole Mandt og Kjetil Tomter 3/1/2011

Ole Mandt og Kjetil Tomter 3/1/2011 H11M05 - HONEMASKIN Forprosjektrapport H11M05 Ole Mandt og Kjetil Tomter 3/1/2011 Innhold Problemstilling...3 Oppgavedefinisjon...3 Oppgaveformulering...3 Avgrensninger...3 Mål med delmål (milepæler)...3

Detaljer

HOVEDPROSJEKT. Forprosjektrapport. Montasje av massivtreelementer. Hentet fra http://www.moelvenmassivtre.no/public MASSIVTRE.

HOVEDPROSJEKT. Forprosjektrapport. Montasje av massivtreelementer. Hentet fra http://www.moelvenmassivtre.no/public MASSIVTRE. HOVEDPROSJEKT Forprosjektrapport Montasje av massivtreelementer. Hentet fra http://www.moelvenmassivtre.no/public MASSIVTRE Gruppe H09B11 Veronica Lier Helene Skjelin Jarle Gundersen Innholdsfortegnelse

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Forprosjekt. Gruppe: H09B03. HIØ, Sarpsborg

Forprosjekt. Gruppe: H09B03. HIØ, Sarpsborg Forprosjekt HIØ, Sarpsborg 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosjektmål... 3 Effektmål... 3 Resultatmål... 4 1.3 Rammer... 4 2. OMFANG...

Detaljer

1.3 Gangen i prosjektgodkjenning

1.3 Gangen i prosjektgodkjenning RUTINER 1. PROSJEKTOPPSTART 1.1 Kontrakt Ingen eksternfinansierte prosjekter kan settes i gang eller få prosjektnummer uten at det finnes en signert kontrakt. Kontrakten skal normalt signeres av direktør

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

PSY-2002 Bacheloroppgave, 20 sp - Utfyllende retningslinjer Godkjent IPS 16. september 2010

PSY-2002 Bacheloroppgave, 20 sp - Utfyllende retningslinjer Godkjent IPS 16. september 2010 PSY-2002 Bacheloroppgave, 20 sp - Utfyllende retningslinjer Godkjent IPS 16. september 2010 Utforming og innlevering Oppgavens lengde skal ikke overskride 20 sider (7000 ord). Marger skal være 2,5 cm på

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Elektronisk tavle for vektløftstevner Dato: 27.01.2006 Project title: Weightlifting

Detaljer

Bærum kommune. Sluttrapport

Bærum kommune. Sluttrapport Bærum kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLKOMMUNE Bærum den 13.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5.

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hva er sykepleiestudentens erfaring med telesykepleie i sykepleieutdanningen? UTARBEIDET AV NORA RUGTVEDT

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hva er sykepleiestudentens erfaring med telesykepleie i sykepleieutdanningen? UTARBEIDET AV NORA RUGTVEDT PROSJEKTBESKRIVELSE Hva er sykepleiestudentens erfaring med telesykepleie i sykepleieutdanningen? UTARBEIDET AV NORA RUGTVEDT HØYSKOLEN I TELEMARK, BØ 5617 PROSJEKTARBEID I INFORMATIKK VÅREN 2014 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Prosjektplan nøkkelskinne for nøkkelhåndtering

Prosjektplan nøkkelskinne for nøkkelhåndtering Prosjektplan nøkkelskinne for nøkkelhåndtering Av Gaute Lau og Øyvind Lillenes 1 Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Electric Time Car har gitt en oppgave som går ut på å lage og designe innmaten til en intelligent

Detaljer

Prosjektplan (basert på mal fra PLP)

Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Versjonsdato: 09.03.2010 Mål og rammer Bakgrunn Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble vernet den 5.

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend Søknadsfrist: Mandag 3. juni 2013 kl. 12.00 Innhold Om stipendet... 1 Definisjoner... 1 Søknadens vedlegg... 2 Innsending av elektronisk

Detaljer

Forprosjektsrapport. Bachelor 08HBMEMA. Daniel Hakkebo, Mia Orderløkken og Kaja Premer 1/2/2011

Forprosjektsrapport. Bachelor 08HBMEMA. Daniel Hakkebo, Mia Orderløkken og Kaja Premer 1/2/2011 Forprosjektsrapport Bachelor 08HBMEMA Daniel Hakkebo, Mia Orderløkken og Kaja Premer 1/2/2011 Innholdsfortegnelse 1 Prosjektbeskrivelse... 2 1.1 Problemstilling:... 2 1.2 Oppgavebeskrivelse... 2 1.3 Bakgrunn...

Detaljer

MODUL V 200 PROSJEKTOPPGAVE

MODUL V 200 PROSJEKTOPPGAVE MODUL V 200 PROSJEKTOPPGAVE En av de 6 obligatoriske modulene august 15 MODUL V 200 PROSJEKTOPPGAVE 1. Hva kjennetegner et prosjekt 2. Ulike typer prosjekter 3. Rammene for prosjektarbeidet 4. Veiledere

Detaljer

Forstudierapport. Magne Rodem og Jan-Erik Strøm. 18. juni 2006

Forstudierapport. Magne Rodem og Jan-Erik Strøm. 18. juni 2006 Forstudierapport Magne Rodem og Jan-Erik Strøm 18. juni 2006 Innhold 1 Introduksjon 3 2 Bakgrunn for prosjektet 3 2.1 Beskrivelse av problemer og behov........................... 3 2.2 Kort om dagens systemer................................

Detaljer

HMS Prosjektarbeid med KLP

HMS Prosjektarbeid med KLP HMS Prosjektarbeid med KLP KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet egne prosjektmaler

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Formelle krav til innleveringer ved Høyskolen Kristiania

Formelle krav til innleveringer ved Høyskolen Kristiania Formelle krav til innleveringer ved Høyskolen Kristiania Gjelder for studieåret 2015-2016 Eksamenskontoret ved Høyskolen Kristiania. Revidert, 05.11.15 Dette dokumentet gir en innføring i krav Markedshøyskolen

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 HØGSKOLEN I GJØVIK Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Motivasjon MARI HELEN TEIGHAGEN, STUDENTNUMMER 100400, HANNE SAGSTUEN, STUDENTNUMMER 100403 VERA ADOLFSEN, STUDENTNUMMER 101051 DATO: 27.01.14 Innhold

Detaljer

1.0 Funksjonalitet for medarbeidere i fanen Min Info... 2. 1. 1 Status... 2. 1.1.1 Sende melding om ferdig registrering... 2 1.2 CV...

1.0 Funksjonalitet for medarbeidere i fanen Min Info... 2. 1. 1 Status... 2. 1.1.1 Sende melding om ferdig registrering... 2 1.2 CV... Dossier Kompetanse Innholdsfortegnelse 1.0 Funksjonalitet for medarbeidere i fanen Min Info... 2 1. 1 Status... 2 1.1.1 Sende melding om ferdig registrering... 2 1.2 CV... 3 1.2.1 Personalia... 3 1.2.2

Detaljer

Brukermanual for nettskolen

Brukermanual for nettskolen Brukermanual for nettskolen Versjon 2.2 28.3.2012 Innhold 1 Innledning... 3 2 Innlogging og din profil... 3 2.1 Personlig profil... 3 3 Hovedlinker... 4 3.1 Infoside... 4 3.1.1 Eksamensinfo... 4 3.1.2

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver Avanserte databaser (øving 9, 10, 11 & 12) Tore Mallaug 25.01.2008 Opphavsrett:Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO326D Avanserte Databaser INNLEVERINGSFRISTER (Obligatorisk

Detaljer

OM PROSJEKTER. For Prosjektforum Våren 2008. ISS, Audun Melaas, Prosjektleder

OM PROSJEKTER. For Prosjektforum Våren 2008. ISS, Audun Melaas, Prosjektleder OM PROSJEKTER For Prosjektforum Våren 2008 ISS, Audun Melaas, Prosjektleder Agenda 1. samling: Plansjene i denne presentasjonen er Om prosjektet Prosjekttyper Prosjektfaser Teamet Faser i teams utvikling

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010

VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010 VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010 For denne avtalen gjelder: Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole Fastsatt av styret 26. mai 2005 med hjemmel i LOV 2005-04-01

Detaljer

Prosjektdirektiv. Markedsanalyse, kartlegging og tiltaksforslag for Bring Express Norge AS. Markedsanalyse av ekspresslogistikk best practice

Prosjektdirektiv. Markedsanalyse, kartlegging og tiltaksforslag for Bring Express Norge AS. Markedsanalyse av ekspresslogistikk best practice Prosjektdirektiv Prosjektnavn: Markedsanalyse, kartlegging og tiltaksforslag for Bring Express Norge AS. Prosjekttittel: Markedsanalyse av ekspresslogistikk best practice Planlagt startdato: 02.02.2009

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

HIOF. Forprosjektrapport. Forbedring av transformatorkrets. Halfdan Jahr 25.03.2010

HIOF. Forprosjektrapport. Forbedring av transformatorkrets. Halfdan Jahr 25.03.2010 HIOF Forprosjektrapport Forbedring av transformatorkrets Halfdan Jahr 25.03.2010 Eidsiva ønsker forslag til forbedring i en transformatorkrets med tanke på spenningsproblematikk og lave kortsluttningsstrømmer.

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR INF 1050 UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1 a) Foranalyse: Foranalysen kan med fordel gjøres i to trinn. Den første er å undersøke finansiering og øvrige

Detaljer

Forprosjektrapport. Hovedprosjekt våren 2009. Gruppenr. H09E03. Bent-Henning Nesse Cheko Haji Abbasi Jon Espen Olsen

Forprosjektrapport. Hovedprosjekt våren 2009. Gruppenr. H09E03. Bent-Henning Nesse Cheko Haji Abbasi Jon Espen Olsen Forprosjektrapport Hovedprosjekt våren 2009 Gruppenr. H09E03 Bent-Henning Nesse Cheko Haji Abbasi Jon Espen Olsen Styre- og loggsystem for en testjigg HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

Et nytt perspektiv på prosjektledelse

Et nytt perspektiv på prosjektledelse Et nytt perspektiv på prosjektledelse Tiltredelsesforelesning 15. mai 2007 Erling S. Andersen erling.s.andersen@bi.no Erling S. Andersen 1 Hvorfor skal vi være opptatt av prosjekt? En stor del av verdiskapningen

Detaljer

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie Prosjektledelse Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011 Kari Hauff Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie 1 Hva er prosjekt? Prosjekt = latin prosjectum = kastet frem en utkast eller

Detaljer

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:

Detaljer

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 18.05.2016 J.postID: 2016104062 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse

Detaljer

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9 Prosjektevaluering Referanse til kapittel 9 Skjemaet for prosjektevaluering er utviklet etter Erling S. Andersen og Svein Arne Jessen. 2000. «Project Evaluation Scheme». Project Management 6(1), s. 61

Detaljer