Resultat av innbyggerundersøkelsen på kommunenivå Vedlegg 1 Detaljert resultat av innbyggerundersøkelsen for Ringsaker Vedlegg 2

Transkript

1 RINGSAKER KOMMUNE FOLKEAVSTEMMING - KOMMUNEREFORMEN Sluttbehandles i: Kommunestyret Fordeling: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 16/ K1-002 Lars Erik Hermansen DokumentNR: 1 Behandling: Dato: Saksnummer: FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET /16 Dokumenter: Resultat av innbyggerundersøkelsen på kommunenivå Vedlegg 1 Detaljert resultat av innbyggerundersøkelsen for Ringsaker Vedlegg 2 Fakta/vurdering: Kommunestyret vedtok i møte ved k.sak 63/2014 følgende: 1. Saken tas til orientering. 2. Ringsaker kommune vil ta aktivt del i de prosesser som Fylkesmannen i Hedmark legger opp for å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunen vil involvere innbyggere, organisasjoner og ansatte i disse prosessene. 3. Lokale prosesser baseres på ekspertutvalgets 10 kriterier for en god kommunestruktur. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Det legges frem sak for kommunestyret som redegjør for dagens status og fremtidige utfordringer med utgangspunkt i nevnte kriterier. 4. Etter at regjeringens ekspertutvalg har lagt frem delrapport 2 om fremtidig oppgavefordeling, legges det frem en egen sak om dette for kommunestyret. Fremtidig oppgavefordeling gjøres til et tema på kommunestyrets rammekonferanse i juni Det legges opp til en folkeavstemming. Formannskapet vedtok i møte ved f.sak 125/2015 følgende: 1. Ringsaker kommune deltar i en felles utredning av kommunereformen med kommunene Hamar, Stange og Løten kommuner med slik mandat og organisering som framgår av saksutredningen.

2 2. Utredningen finansieres gjennom et pr capita tilskudd fra de deltakende kommuner og eventuelt tilskudd fra Fylkesmannen i Hedmark. Telemarksforskning har i samarbeid med Østlandsforskning og Trøndelag Forskning og Utvikling utredet fordeler, ulemper, utfordringer og muligheter ved de tre alternativene: 1. 0-alternativet (dagens kommune- og tjenestestruktur) 2. Organisering av interkommunalt/regionalt samarbeid med fokus på samfunnsutviklerrollen 3. Storkommunealternativet (Hamar, Løten, Stange og Ringsaker) Utredningsarbeidet er gjennomført i perioden Rapporten fra utredningsarbeidet vil være offentlig fra , og vil senere bli gjennomgått i et felles møte for alle kommunestyrene i Hamar-regionen. Det vil også bli arrangert et åpent informasjonsmøte om rapporten fra utredningsarbeidet. Som en del av utredningsarbeidet, ble det gjennomført en representativ innbyggerundersøkelse i hver av de fire kommunene i regionen for å kartlegge innbyggernes syn og holdning til kommunereformen, og dermed eventuelle endringer i kommunestrukturen. Nærværende sak omhandler kommunestyrets vedtak i k.sak 63/2014, pkt. 5, om det fortsatt er aktuelt å gjennomføre en folkeavstemming eventuelt om utredningen sammen med innbyggerundersøkelsen er et alternativ beslutningsgrunnlag for kommunestyret. Det redegjøres også i saken for hvordan en folkeavstemming eventuelt kan gjennomføres. Om folkeavstemming og innbyggerundersøkelse Fremgangsmåten ved innbyggerhøring om endring av Ringsaker kommunes grenser, er regulert i Inndelingslova (Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser L nr. 70), hvor det i 10, sies at «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte.» Kommunene står altså fritt til å velge type innbyggerhøring, og i loven er ikke det ene alternativet foretrukket som bedre enn det andre. Det er kommunestyret som sitter med ansvaret og må ta en selvstendig avgjørelse om framtidig kommunestruktur. Det viktigste for politikerne er å få et best mulig beslutningsgrunnlag. En folkeavstemning kan være et godt verktøy for å la innbyggerne gi råd til kommunestyret, hvis forutsetningene ligger til rette for det. Det forutsetter at oppslutningen blir høy, og at det er to klare alternativer å velge mellom, for eksempel: «ja til den nye kommunen» eller «nei til den nye kommunen». Alternativene bør ha klare begrunnelser for fordeler og ulemper ved seg, slik at innbyggerne har et grunnlag for sitt råd til politikerne, og voteringsrunnlaget må sikres en bredest mulig forankring i befolkningen, før folkeavstemmingen. Vedrørende alternativer det skal stemmes over, er det i nærværende sak enda ikke klargjort hvilke kommuner av de fire i regionen, som eventuelt blir med i et samarbeid, eller med hvilke grenser som da skal gjelde. Kommunen kan selvsagt legge opp til en mer avansert utspørring ved folkeavstemming for å få et mer presist råd fra innbyggerne, men jo mer kompleks en stemmeseddel blir, jo større er risikoen for misforståelser og feilkilder.

3 Når det gjelder valgoppslutningen, var den ved sist kommunevalg i Ringsaker på om lag 55 %. I Statistisk sentralbyrås oversikt over lokale folkeavstemminger i landet, valgdeltagelse i prosent de siste 25 årene, ligger den på 37,6 %. Hva er alternativet til folkeavstemming? I loven eksemplifiseres som nevnt at «høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte.» Andre typer innbyggerhøring gir mulighet til å stille flere spørsmål enn det er mulig å gjøre i en folkeavstemming, og det mulig å be innbyggerne om å ta stilling til en rekke påstander ved gradere uenighet/enighet til påstanden på en skala fra 1 til 6. Innbyggerundersøkelsen i regi av Telemarksforskning har en slik struktur. Det er også gjennomført to folkemøter om saken. Et råd til politikerne bør være representativt. «Representativ» innebærer at man ved å se på meningene til et utvalg av befolkningen, kan si noe om meningen til hele befolkningen med relativt stor sikkerhet. En folkeavstemming gir også et slikt utvalg. Dersom de fleste innbyggerne deltar i avstemmingen, er det sannsynlig at det de mener, stemmer godt med det hele befolkningen mener. Når færre enn % deltar er det vanskeligere å vite noe om det. I en spørreundersøkelse fortsetter man å henvende seg (ringe) til mange nok har svart fra hver geografisk del av kommunen (postnummer), mange nok i ulike aldersgrupper, mange nok av hvert kjønn, osv. Derfor kan man med høy statistisk sannsynlighet si at et utvalg på selv noen få hundre personer er representative for hele befolkningen. Om innbyggerundersøkelsen Som en del av utredningsarbeidet er det som nevnt gjennomført en representativ innbyggerundersøkelse i hver av de fire kommunene i regionen for å kartlegge innbyggernes syn og holdning til kommunereformen, og dermed eventuelle endringer i kommunestrukturen. Undersøkelsen er ment å gi kommunen kunnskap om innbyggernes oppfatning, preferanse og forventninger. Til sammen innbyggere i aldersgruppen 18 år og eldre ble intervjuet på telefon, hvorav fra Ringsaker. Spørsmålene omfattet: - Syn på kommunesammenslåing generelt. - Vurdering av gitte kommunestrukturalternativer. - Vurdering av tjenestetilbud, lokaldemokrati, næringsutvikling og økonomisk handlingsrom i egen kommune i dag. - Vurdering av hva som vil være viktige mål ved en eventuell kommunesammenslåing, f.eks. større fagmiljøer, økt kvalitet på kommunale tjenester, godt lokaldemokrati, bedre nærings- og samfunnsutvikling. - Vurdering av egen tilhørighet til stedet man bor, kommunen, regionen, fylket. Innbyggerne ble bl.a. bedt om å vurdere gitte kommunestrukturalternativer på en skala fra 1-6, der 1=svært negativ og 6=svært positiv. Et gjennomsnitt på 3,5 vil si en vurderingsscore midt på treet. Et gjennomsnitt under 3,5 gir uttrykk for negativ vurderingsscore, mens et gjennomsnitt over 3,5 gir uttrykk for positiv vurderingsscore. Resultatene fra undersøkelsen viser at sammenslåingsalternativet Hamar, Løten, Stange og Ringsaker får en samlet score på 2,9, dvs. at et flertall av respondentene er negative til sammenslåingsalternativet (gjennomsnitt 3,5). Alternativ 0 (fortsette som egen kommune) får en samlet score på 4,1, dvs. at et flertall av de spurte er positive til å fortsette som egen kommune. Resultatene på kommunenivå, viser at innbyggerne i Hamar er noe mer positive til

4 sammenslåingsalternativet enn i de øvrige kommunene, med en score på 3,8. Tilsvarende er innbyggerne i Hamar minst positive til å fortsette som egen kommune med en score på 3,4. Innbyggerne i Ringsaker er minst positive til sammenslåingsalternativet med en score på 2,2. Tilsvarende er innbyggerne i Ringsaker mest positive til å fortsette som egen kommune med en score på 4,6. Resultatene på kommunenivå følger som vedlegg 1. Telemarksforsking har utarbeidet analyse av alle hovedtall og foretatt nedbrytninger av disse for de fire kommunene. Resultatene viser som nevnt over at innbyggerne i Ringsaker er mest negative til det aktuelle sammenslåingsalternativet av de fire kommunene (2,2). Tilsvarende er innbyggerne i Ringsaker er mest positive til 0-alternativet, dvs. opprettholdelse av dagens kommune, med en score på 4,6. Resultatene viser at innbyggerne i Ringsaker føler sterkest tilhørighet til «Stedet der du bor», det vil si del av kommunen, bydel, bygd, tettsted, boligfeltet (4,9), dernest følger kommunen (4,6) og fylket (3,8). Hamarregionen «som stedet der du bor» får lavest score (3,3). Ved vurdering av dagens tjenestetilbud, oppgir et flertall av innbyggerne i Ringsaker at de er enige i påstandene om dagens tjenestetilbud. Påstandene «Kvaliteten på barnehagetilbudet er svært godt» og «Næringsutviklingen fungerer godt» får høyest score (4,9), mens «Kvaliteten på pleie og omsorg i institusjon er svært bra» får lavest score (3,9). Resultatene viser at innbyggerne i Ringsaker oppgir en nøytral score på spørsmålet om de mener at det er behov for færre og større kommuner (3,5). Innbyggernes vurdering av ulike mål med kommunesammenslåing, viser at de oppgitte målene, bortsett fra ett, blir vurdert som viktige. «Beliggenheten av rådhuset» (3,1) blir ikke vurdert som viktig. «Et godt lokaldemokrati» blir vurdert som viktigst (4,8). De detaljerte resultatene fra innbyggerundersøkelsen i Ringsaker følger som vedlegg 2. Om folkeavstemming: Kommunelovens 39 b inneholder bestemmelser om lokale folkeavstemminger: «1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemming. 2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemming." I Valghåndboka er følgende uttalt om lokale folkeavstemming: Avvikling av lokale rådgivende folkeavstemminger er innarbeidet praksis i det norske lokaldemokratiet, selv om slike folkeavstemminger ikke er lovregulerte. For å synliggjøre denne muligheten er det etablert en prinsippbestemmelse for lokale folkeavstemminger i kommuneloven 39 b. Lovhjemmelen er generell for at den ikke skal oppfattes som begrensende for kommunene. Valgloven har ingen bestemmelser som regulerer gjennomføringen av lokale folkeavstemminger. Utover dette er lokale folkeavstemminger ikke nevnt i andre lover og heller ikke i valgloven som regulerer hvordan valg til Storting og kommunestyre/fylkesting skal gjennomføres og

5 hvem som skal få stemme. I prinsippet står dermed kommunene fritt til å bestemme både gjennomføring og manntall selv. Samtidig har Norge tiltrådt internasjonale avtaler som blant annet Europarådets «Code of good practice for referendums, som gir nokså klare rammer når det gjelder forhold som, at valg skal være hemmelige, at det skal være allmenn stemmerett, at prosessene rundt valget skal være slik at man kan ha tillit til resultatet mv. Det kan derfor være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i eksisterende valglovgivning når vedtakene knyttet til gjennomføringen av folkeavstemningen skal fattes, selv om dette formelt sett ikke er påkrevet. Dette legger bl.a. føringer på hvordan folkeavstemmingen skal gjennomføres i praksis slik at hovedprinsippene om feilfri og sikker gjennomføring av hemmelige og frie valg blir ivaretatt. Alternativ med ikke kontrollerbar stemmegivning for å forenkle prosessen, f.eks. brevpost, e-post, Quest-back o.l., anbefales derfor ikke. Tiden som er tilgjengelig for gjennomføring av folkeavstemming er svært knapp. Resultat av det regionale utredningsarbeidet offentliggjøres som nevnt Fristen for oversendelse av kommunestyrets vedtak om kommunereformen til Fylkesmannen i Hedmark er Innenfor denne perioden er det vedtatt møteplan for aktuelle politiske organer i Ringsaker, med kommunestyremøter 13.4., og 15.6., hvilket kun gir to måneder til politisk behandling og praktisk gjennomføring av en folkeavstemming. I lys av gjeldende vedtak i k.sak 63/2015, har derfor rådmannen sett det nødvendig å foreta den planlegging som er mulig og nødvendig for å kunne gjennomføre en folkeavstemming innenfor disse rammer. Planleggingen har forutsatt at gjennomføringen skjer mest mulig i tråd med valglovens bestemmelser, tidligere praksis for valggjennomføring i Ringsaker, samt de rammer for gjennomføringen og den myndighet som foreslås gitt valgstyret og rådmannen i forslaget til vedtak. Innenfor disse rammer vil følgende spørsmål måtte avgjøres av kommunestyret: - At det skal være folkeavstemning. - Spørsmålet det skal stemmes over. - Når og hvor stemmegiving skal skje, herunder ambulerende stemmegivning, eventuell adgang til brevavstemning og forhåndsstemmegivning. - Hvem som har stemmerett. - Skjæringsdato manntallet. - Valgets gyldighet. - Politisk behandling av resultat, evt. klage. - Midler til gjennomføring. - Valgstyrets overordnede ansvar for gjennomføring av folkeavstemmingen. Kommunestyret delegerer til rådmannen: - Innhenting av manntall og hvordan det skal ligge ute for offentlig ettersyn. - Utforming av stemmesedler, produksjon. - Oppnevning av stemmemottakere og øvrige valgfunksjonærer. - Organisering av stemmegivningen, prøving av stemmegivning og stemmesedler. - Opptelling, protokollering mv. - Kunngjøringer og informasjon om prosessen og resultatet. - Klagesaksbehandling. - Øvrige enkeltheter ved gjennomføringen. Rådmannen har på denne bakgrunn vurdert følgende tidsplan for gjennomføringen som aktuell:

6 (F.skapet) Forslag om rammer for gjennomføring av folkeavstemming, fullmakter til valgstyre og rådmannen (K.styret) Vedtak om rammer for gjennomføring av folkeavstemming, delegering til valgstyret og rådmannen. Uke 20 ( ) Ambulerende stemmegivning hjemme/institusjoner Uke 21 ( ) Stemmegivning ved to stemmesteder (Moelv og Brumunddal) Uke 22 ( ) Opptelling og offentliggjøring av stemmetall (valgstyret) Godkjenne valget (K.styret) Godkjenne valget Videre saksbehandling av sak om kommunereform vil deretter skje basert på det samlede beslutningsgrunnlag, herunder utredning, innbyggerundersøkelse og godkjent resultat av folkeavstemming, i et ekstraordinært kommunestyremøte, som foreslås lagt til den Nærmere om noen aktuelle spørsmål ved en folkeavstemming: Spørsmålet det skal stemmes over Det anbefales at spørsmålet formuleres slik at svaret og derved rådet fra stemmegiver ovenfor kommunestyret, fremstår klarest mulig. Rådmannen foreslår derfor at spørsmålet utformes ved at stemmegiver spørres om vedkommende mener at Ringsaker kommune skal slå seg sammen med kommunene Hamar, Løten og Stange, og at svaret skal angis som 3 mulige svaralternativer; JA - NEI - VET IKKE. Dette presenteres på én stemmeseddel med avkryssingsmulighet. Hvem som har stemmerett Spørsmålet dreier seg både om alder og tilknytning til kommunen. Valgloven opererer med to sett av kriterier for å ha stemmerett som gjelder for henholdsvis stortingsvalg og valg til kommunestyre/fylkesting. Ved stortingsvalg har norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven 53 og som er, eller har vært, folkeregisterført som bosatt i Norge, stemmerett. Ved valg til kommunestyre og fylkesting har i tillegg personer som ikke er norske statsborgere, men som for øvrig fyller vilkårene, stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen eller er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet. Det foreslås å legge kriteriene for stemmerett ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg til grunn for hvem som skal ha stemmerett ved folkeavstemningen, (jf. valgloven 2-2). Dette krever likevel en presisering i forhold til stemmerettsvilkårene som er nedfelt i denne bestemmelsen, for personer som ikke har norsk statsborgerskap, men som for øvrig fyller vilkårene. Som det er redegjort for i foregående avsnitt, er folkeregisterføringen pr. 30.juni i valgåret avgjørende for hvorvidt statsborgere i et annet nordisk land får stemmerett. Når det gjelder andre med utenlandsk statsborgerskap, vurderes hvorvidt de tilfredsstiller kravet til registrert botid i Norge før valgdagen. Disse skjæringstidspunktene lar seg ikke praktisere ved folkeavstemmingen innenfor de rammene som trekkes opp i denne saken. Det foreslås derfor at skjæringsdato også for utenlandske statsborgere settes til 31.3.d.å., tilsvarende datoen som foreslås for oppsett av manntallet generelt, se nærmere i eget punkt nedenfor.

7 Når det gjelder stemmerettsalder ved folkeavstemming står kommunen fritt til å avgjøre dette selv. Den alminnelige stemmerettsalderen i landet er 18 år, slik det også har vært praktisert i Ringsaker kommune. I noen norske kommuner har det etter søknad til Kommunal- og regionaldepartementet vært gitt dispensasjon fra stemmerettsalderen, og tillat for 16 åringer å stemme, som en prøveordning. Ringsaker kommune har ikke fått delta i slik ordning. Spørsmålet er da om den stemmerettsalderen Ringsaker kommune hittil har praktisert, skal fravikes ved folkeavstemmingen. Ved alle valg må resultatet bæres både av de med og uten stemmerett, det gjelder også ved en folkeavstemming, og ett sted må aldersgrensen settes. Spørsmålet involverer en rekke prinsipielle og praktiske forhold som innvirker både på planlegging og gjennomføring av avstemmingen, som det ikke anses mulig å få grundig nok behandlet innenfor den korte tiden som er tilgjengelig. Et eksempel er den informasjon som er nødvendig at stemmegiver har, før vedkommende kan danne seg en selvstendig mening. Ved stortings- og kommunevalg rettes informasjonsstrømmen inn mot ungdom, både i media og i skolen på en annen måte enn det ville være mulig å få til ved denne anledning. Et annet moment er at en senket stemmerettsalder i folkeavstemmingene, ikke har gyldighet ved neste Stortings- eller kommunevalg uten dispensasjon fra departementet, hvilket ville bety at noen som stemmer i folkeavstemmingen ikke får stemmerett ved neste valg om et drøyt år. Og endelig, folkeavstemmingen er kun rådgivende, slik at stemmegivningen har noe svakere vekt, ved at resultatet ikke blir en direkte følge av avstemmingen, som ved valg av partier og personer til Storting og kommunestyrer. Rådmannen mener på denne bakgrunn at man bør ha 18 års stemmerettsalder ved folkeavstemmingen. Manntall, skjæringsdato mv. Det er skatteetaten som er folkeregistermyndighet i Norge og som har de opplysninger som er nødvendige for å lage et manntall (oversikt over stemmerettsberettigete personer pr. en gitt dato). Ved ordinære valg er det departementet som innhenter nødvendige manntallsopplysninger fra folkeregisteret og legger dem inn i det sentrale elektroniske valgsystemet (EVA) som alle kommuner har tilgang til. Kommunene bruker EVA til å produsere og sende ut valgkort, samt i forbindelse med forhåndsstemmegivning, opptelling og rapportering. Noen kommuner har deltatt i forsøk med å bruke EVA i forbindelse med ordinær stemmegivning (valgting), men dette gjelder ikke Ringsaker kommune. Departementet er forespurt om det er mulig for kommunene å bruke EVA i forbindelse med folkeavstemming. Svaret på dette har så langt vært negativt, blant annet begrunnet med at EVA ikke har funksjonalitet for folkeavstemming. Innhenting av manntall over stemmeberettigede skjer fra skattemyndighetene. Krav om retting, innføring av stemmeberettigede og underretning om endringer i manntallet mv, skal skje overensstemmende med valglovens kapittel 2. Prosedyren ved innhenting av manntall ved folkeavstemminger er at det sendes søknad til lokalt skattekontor (for Ringsakers del Skatt Øst) om tillatelse til produksjon av manntall. Når slik tillatelse foreligger, må det sendes en bestilling til Evry, som produserer manntallet. Evry trenger informasjon om hvordan manntallet skal deles inn i kretser evt. samlekretser, skjæringsdato og hvem som skal ha stemmerett. Søknad om manntall er sendt Skatt Øst, men det foreligger ennå ikke svar. Når det gjelder ordinære valg sier valgloven 2-4: " Stemmeberettigede som er registrert med bostedsadresse i Norge, skal føres inn i manntallet i den kommunen der de var folkeregisterført som bosatt den 30. juni i valgåret." Denne datoen benevnes skjæringsdato. Når det gjelder den mulige kommende folkeavstemmingen, må det velges en skjæringsdato

8 ved et månedsskifte som passer best mulig i forhold til tidspunktet for folkeavstemmingen. Med hensyn til at manntallet bør ligge ute til offentlig ettersyn lengst mulig og med hensyn til at det vil ta noe tid å produsere manntallet etter at det er bestilt, vil som skjæringsdato være for seint. Det sist mulige månedsskifte vil dermed være pr , som foreslås som skjæringsdato for manntallet ved folkeavstemmingen. Når og hvor stemmegiving skal skje, Når og hvor stemmegiving skal skje, dreier seg om praktisk mulighet for stemmeberettigede til å få avgitt sin stemme. Dette omfatter spørsmål om hvilke dager det skal tilbys stemmegivning, stemmesteder, ambulerende stemmegivning, eventuell adgang til brevavstemning og forhåndsstemmegivning. Her gir den knappe tidsramme også en del begrensinger som det er nødvendig å ta hensyn til, samtidig som det også bør tas hensyn til omkostningene ved gjennomføringen. Det antas derfor ikke realistisk å benytte samme stemmeorganisering som ved kommune- og stortingsvalg, hvor det oppnevnes politisk valgte stemmestyrer i 10 valgkretser, samt å ha en lang periode med forhåndsstemming. Det ville kreve et større apparat til organisering, opplæring, logistikk og sikkerhet enn det som er tilrådelig innenfor gjeldende tidsramme. Anbefalingen er derfor på å la folkeavstemmingen foregå på to stemmesteder i kommunen, Moelv og Brumunddal, innenfor én uke (uke 21) mandag til lørdag, og bruke kommunens bibliotek som stemmesteder. Åpningstiden settes til kl , (10-14 på lørdag). Siden valgloven formelt ikke gjelder ved folkeavstemming er det ikke noe i veien for at flere stemmekretser kan stemme i samme lokaler. Samtidig foreslås å tilby ambulerende stemmegivning i uke 20, onsdag til fredag etter en nærmere angitt tidsplan, på kommunale institusjoner. Her kan også andre enn pasienter møte, om ordinært stemmested eller stemmetidspunkt i uke 21, ikke passer. Det tilbys også hjemmestemming for de som på grunn av sykdom eller funksjonshemming ikke kan bevege seg utenfor hjemmet, etter behov og avtale i stemmeperioden. Ved dette gis befolkningen anledning til å stemme over flere dager både i og utenfor ordinær arbeidstid. Stemmemottakere kan i det vesentlige rekrutteres blant de av kommunens ansatte som til daglig har sitt arbeid på bibliotekene. Øvrige valgfunksjonærer rekrutteres blant øvrig kommunalt ansatte og benyttes hovedsakelig innenfor normal arbeidstid. Når det gjelder manntallet vil dette bli delt i to, én for Moelv og én for Brumunddal, hvor begge følger med ved den ambulerende stemmegivning i uke 20. I uke 21 legges de to deler på respektive stemmesteder, slik at de som sogner til stemmekretsene Gaupen, Moelv, Næroset, Messenlia og Brøttum er oppført og oppfordres til å avgi stemme i Moelv, og tilsvarende de som sogner til stemmekretsene Fagerlund, Veldre, Mørkved, Furnes og Nes er oppført og oppfordres til å avgi stemme i Brumunddal. Om en stemmegiver møter på det andre stemmested gis vedkommende anledning til å stemme. Stemmen behandles i tråd med valglovens bestemmelser om som såkalt «fremmedstemme». Dette sikrer kontroll mot manntallet og hemmelig stemmegiving. Det legges opp til god informasjon til velgerne om disse forhold. Forhåndsstemmegivning og brevstemmer Det foreslås ikke å organisere for forhåndsstemming. Dette anses ikke nødvendig så lenge det gis mulighet for at stemmegivningen kan foregå i en to-ukers periode, samt at alle innbyggerne, om nødvendig, kan stemme enten i Moelv, Brumunddal, eller på de institusjoner hvor det organiseres ambulerende stemmegivning.

9 Valglovens 8-2 (4), åpner for at velgere som oppholder seg andre i utlandet og som ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker, kan avgi stemme pr. post. Dette foregår ved ordinære valg i hovedregel ved norsk utenriksstasjon for å sikre legitimasjon og at dette foregår frivillig og hemmelig, i tråd med valglovens bestemmelser. Rådmannen legger til grunn at det ved denne folkeavstemmingen ikke vil være mulig med samme eller annen tilfredsstillende sikker organisering, og anbefaler derfor at poststemmegivning ikke tillates. Prøving av stemmegivning og stemmesedler, opptelling, protokollering mv. Av behovet for kontroll med stemmegivning opp mot manntall og føring av protokoll, foreslås opptellingen gjennomført samlet for begge stemmesteder mandag 30.5 til tirsdag 31.5., i kommunehuset i Brumunddal. Avstemmingsresultatet vil fremkomme for kommunen samlet og ikke kretsvis. Kapittel 10 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om godkjenning av stemmesedler, opptelling og protokollering. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse bestemmelsene så langt det er relevant. Valgets gyldighet, evt. klage Resultatet av folkeavstemmingen skal være rådgivende, slik at kommunestyret står fritt til å fatte vedtak om det spørsmål folkeavstemmingen har behandlet. Ved ordinære valg har alle som har stemmerett klagerett. Dersom klagen gjelder spørsmål om stemmerett eller adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt manntallsført klagerett. Klagen skal være skriftlig og fremsettes senest 7 dager etter valgdagen til valgstyret. Departementet er øverste klageinstans. Det bør gis tilsvarende klageadgang også ved folkeavstemningen overensstemmende med valglovens kapittel 13. Ved ordinære valg skal det nyvalgte kommunestyret treffe vedtak om kommunestyrevalget er gyldig. Kommunestyret skal kjenne valget ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene og som det ikke er mulig å rette. Departementet vil i så fall påby omvalg. Ettersom det her er snakk om en rådgivende folkeavstemning der selve vedtaket skal gjøres av kommunestyret anses det som unødvendig å etablere en egen prosedyre for å prøve valgets gyldighet. Politisk behandling av resultat, Resultatet av en rådgivende folkeavstemming vil bli offentlig når protokollen fra opptellingen foreligger, anslagsvis tirsdag Det er denne protokollen som er grunnlaget for valgstyrets og kommunestyrets godkjenning hhv den og Etter at resultat av en folkeavstemming er godkjent av kommunestyret den , vil videre politisk behandling dreie seg om alle forhold som er berørt i hele prosessen omkring kommunereformen, herunder den felles utredning i regionen, resultatet fra innbyggerundersøkelsen i regi av Telemarksforskning og den rådgivende folkeavstemmingen. Saken må da behandles av kommunestyret i ekstraordinært møte Fristen for oversendelse av kommunens vedtak til Fylkesmannen er Midler til gjennomføring Det er i budsjett 2016, bevilget kr til gjennomføring av en folkeavstemming.

10 Valgstyrets myndighet og delegering til rådmannen Etter valgloven skal det være et valgstyre i hver kommune som skal stå for den praktiske gjennomføringen av valg til storting, fylkesting og kommunestyre. Dette ble valgt da nytt kommunestyre konstituerte seg, og er i Ringsaker personidentisk med formannskapet. Det foreslås at dette valgstyret får det overordnende ansvaret for å gjennomføre folkeavstemmingen og avgjøre prinsipielle spørsmål i denne forbindelse. Av tidsmessige grunner anbefales at kommunestyret i sitt vedtak, samtidig delegerer til rådmannen, ansvaret for å avgjøre ikke prinsipielle spørsmål og alle de praktiske enkeltheter ved gjennomføring av folkeavstemmingen. Oppsummering/anbefaling I utgangspunktet står kommunene fritt til å velge type innbyggerhøring, og i loven er ikke det ene alternativet foretrukket som bedre enn det andre. Det er lite som peker i retning av at en folkeavstemming vil gi et mer riktig eller bedre beslutningsgrunnlag enn den innbyggerhøring som hittil er gjennomført. Spørsmålsstillingen i en folkeavstemming vil vanskelig kunne utformes tilstrekkelig nyansert til å favne alle de alternativ som kan tenkes, det vil mangle klare begrunnelser for de ulike alternativ. Antatt lav valgdeltagelse vil kunne så tvil om representativiteten. En folkeavstemming vil også kreve en forankring av voteringsgrunnlaget i befolkningen, som i praksis ikke lar seg gjennomføre tilfredsstillende innenfor den tidsramme som er gitt. Samtidig viser innbyggerundersøkelsen, basert på statistisk holdbar representativitet, en klar retning om at kommunen bør bestå som i dag. På dette grunnlaget anbefaler rådmannen at det ikke avholdes folkeavstemming i saken. Forslag til vedtak: Prinsipalt: 1. Det avholdes ikke rådgivende folkeavstemming i Ringsaker kommune om kommunesammenslåing. Subsidiært: 1. Det avholdes rådgivende folkeavstemming i Ringsaker kommune over spørsmålet: «Mener du at Ringsaker kommune skal slå seg sammen med kommunene Hamar, Løten og Stange?» På stemmeseddelen skal det være 3 mulige avkryssingsalternativer: JA - NEI - VET IKKE. 2. Valgstyret tillegges det overordnede ansvaret for gjennomføringen av folkeavstemmingen og avgjør spørsmål av prinsipiell karakter. Valgstyret skal føre protokoll i forbindelse med gjennomføring av folkeavstemmingen. 3. Rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre spørsmål av ikke prinsipiell karakter og alle praktiske spørsmål vedrørende gjennomføring av folkeavstemmingen slik:

11 - Innhenting av manntall og hvordan det skal ligge ute for offentlig ettersyn. - Utforming stemmesedler, produksjon. - Oppnevning av stemmemottakere og øvrige valgfunksjonærer - Organisering av stemmegivningen, prøving av stemmegivning og stemmesedler, - Opptelling, protokollering mv. - Kunngjøringer og informasjon om prosessen og resultatet - Klagesaksbehandling herunder alle enkeltheter innenfor rammer som vedtas i denne saken og ellers i tråd med Valglovens bestemmelser så langt det er relevant og hensiktsmessig. 4. Stemmerett ved folkeavstemmingen har de som har stemmerett ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg, jf. valgloven 2-2, likevel slik at skjæringsdato for hvorvidt personer som ikke er norske statsborgere, men som for øvrig fyller stemmerettsvilkårene, settes til , (jf paragrafens 2.ledd). Videre betinger stemmerett at velgeren vil ha fylt 18 år innen utgangen av kalenderåret da folkeavstemmingen holdes, dvs. 2016, (jf valgloven 2-1). 5. Det innhentes manntall med skjæringsdato , som legges til offentlig ettersyn i tråd med valglovens 2-6 og behandle krav om retting i tråd med valglovens 2-7 og Valglokalene er åpne for stemmegivning i uke 21 fra og med mandag til og med lørdag , innenfor åpningstidene mandag til fredag fra og lørdag fra 10-14, på følgende stemmesteder: a. Servicesenteret/biblioteket Moelv b. Biblioteket Brumunddal 7. Ambulant stemmegivning tilbys i uke 20, for de som ikke har mulighet til å stemme i uke 21, i henhold til nærmere tidsplan, på institusjonene Brøttum bo-, Ringsaker bo-, Moelv bo-, Nes bo-, Tømmerli bo-, og Brumunddal bo- og aktivitetssenter. 8. Det tilbys også hjemmestemming i uke 20 og 21 for de som på grunn av sykdom eller funksjonshemming ikke kan bevege seg utenfor hjemmet, etter behov og søknad innen torsdag , klokken Stemmer avgitt ved brevpost godkjennes ikke. Jf. Valgloven 8-2 (4). 10. Valgstyret er ansvarlig for opptelling av stemmesedler og skal foregå under deres tilsyn. Rådmannen utpeker personell til å forestå selve opptellingen som skal gjennomføres i minst to omganger i løpet av mandag 30.5 og tirsdag i kommunehuset i Brumunddal, med sikte på å ha resultatet klart innen i klokken Når protokoll med avstemmingsresultatet foreligger, kunngjøres dette på kommunens hjemmeside. 11. Stemmetallene telles og summeres slik at resultatet vises for kommunen samlet, med antall og prosentvis fordeling for svaralternativene. 12. Protokoll med avstemmingsresultatet fremlegges valgstyret for godkjenning Valgstyrets innstilling fremlegges kommunestyret for godkjenning Kommunestyret behandler videre saksgang i sak om kommunereform i ekstraordinært kommunestyremøte den Utgifter til gjennomføring av folkeavstemming dekkes over budsjett 2016, innenfor rammen av kr

12 Rådmannen i Ringsaker, Jørn Strand Espen Hvalby assisterende rådmann Lars Erik Hermansen advokat