Melhus kommune MØTEINNKALLING. 1 Åpent PS 69/12 12/6799 Delegerte vedtak t.o.m Møte i Komite for liv og lære den

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Melhus kommune MØTEINNKALLING. 1 Åpent PS 69/12 12/6799 Delegerte vedtak t.o.m 20.11.2012 Møte i Komite for liv og lære den 28.11.2012."

Transkript

1 Melhus kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMITE FOR LIV OG LÆRE Møtested: Formannskapssalen, Melhus rådhus Møtedato: Tid: kl Orientering om status utbygging på Buen v/ Arne Løvset SAKSLISTE Side Utv. saksnr. Arkivsaksnr. 1 Åpent PS 69/12 12/6799 Delegerte vedtak t.o.m Møte i Komite for liv og lære den Åpent PS 70/12 12/5748 Oppnevning av SU-representant i Regnbuen barnehage Astrid Blokkum 5 Åpent PS 71/12 12/6676 Ny Flyktningeplan og anmodning fra IMDi om mottak av flyktninger for Åpent PS 72/12 12/6708 KOMMUNEDELPLAN "ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV" ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING 27 Åpent PS 73/12 12/6707 Spillemidler prioritering av søknader 31 Åpent PS 74/12 11/4177 ODDVAR BRÅS PREMIER - FRAMTIDIG PLASSERING 33 Åpent PS 75/12 12/6121 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Saker som ettersendes: Godkjenning av Hovin barnehage Melhus kommune, Joralf Rindli komiteleder Mari Grongstad-Viken møtesekretær Eventuelt forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

2 Delegerte vedtak t.o.m Møte i Komite for liv og lære den Melhus kommune PS Sak 69/12 Arkivsaksnummer: 12/6799 Saksbehandler: Mari Grongstad-Viken Behandling i Komite for liv og lære Dato: PSsak: 69/12 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. Saksutredning: Samleliste Delegerte vedtak: 12/ DS 103/12 SERVICE/SERINFO/SISJ Søknad innvilget Delegert vedtak - parkeringstillatelse - Søknad om parkering for forflytningshemmede 12/ DS 104/12 SERVICE/SERINFO/SISJ Søknad innvilget Delegert vedtak - parkeringstillatelse - Søknad om parkering for forflytningshemmede 12/ DS 105/12 UTVIKL/UTVIKL/INSJO Anne Britt Skjærli Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - FORTSATT SKOLEGANG VED FLÅ SKOLE 12/ DS 107/12 SERVICE/SERINFO/BEGR Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om parkering for forflytningshemmede 12/ DS 108/12 UTVIKL/UTVIKL/INSJO Siw Hege Ervik Søknad avslått Melding om delegert vedtak - Søknad om skolebytte 12/ DS 109/12 UTVIKL/UTVIKL/INSJO Roar Moe Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - SØKNAD OM SKOLEPLASS 12/ DS 110/12 SERVICE/SERINFO/BEGR Søknad innvilget Delegert vedtak - parkeringstillatelse - Søknad om parkering for forflytningshemmede 12/ DS 111/12 // Søknad innvilget Søknad om parkering for forflytningshemmede 12/ DS 113/12 SERVICE/SERINFO/BEGR Søknad innvilget Delegert vedtak - parkeringstillatelse - Søknad om parkering for forflytningshemmede 12/ DS 114/12 UTVIKL/UTVIKL/INSJO Kathrine Sand Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - SØKNAD OM SKOLEPLASS

3 PS Sak 69/12 12/ DS 117/12 SERVICE/SERINFO/BEGR Søknad innvilget Delegert vedtak - SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE 12/ DS 118/12 EID/EIDSKO/MALO Lene Jenssen og Frode Wikdahl Søknad innvilget Delegert vedtak - Moderasjon barnehage

4 Melhus kommune PS Sak 70/12 Oppnevning av SU-representant i Regnbuen barnehage Astrid Blokkum Arkivsaksnummer: 12/5748 Saksbehandler: Mari Grongstad-Viken Behandling i Komite for liv og lære Dato: PSsak: 70/12 Rådmannens forslag til vedtak: Vedlegg: Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Vedtak i sak 99/12 fra kommunestyrets møte Saksutredning: Astrid Blokkum er i kommunestyrets møte sak 99/12 innvilget fritak fa politiske verv. Hun hadde verv i komité for liv og lære, Kommunestyret og SU Regnbuen barnehage. Jfr vedtaket skal Komité for liv og lære velge ny representant til SU- Regnbuen barnehage, Oversikt over skolenes og barnehagenes SU-representanter/ vararepresentanter pr Virksomhet Representant Vararepresentant Brekkåsen skole Arnfinn Amundal Berit Wold Fjelle Gimse skole Ruth Laila Berge Jørgen Kjøsen Høyeggen skole Einar Gimse Syrstad Ragnhild Winnberg Rosmælen skole og barnehage Terje Foss Mikal Kvaal Flå skole og barnehage Ove Eggen Stein Eidsmo Hova Lundamo skole og barnehage Grete Nikolaisen Synnøve Sterten Hovin skole og barnehage Vigdis Fillingsnes Torodd Grytdal Gåsbakken skole og barnehage Gjøran Berg Onsøyen Ole Ingebrigt Eid Eid skole og barnehage Ragnhild Winnberg Stein Restad Gimse ungdomsskole Anna Lina M. Holm Jon Roar Bruholt Lundamo ungdomsskole Tove Irene Børseth Ove Eggen Nedre Melhus barnehage Joralf Rindli Lisbeth Tiller Tiriltoppen friluftsbarnehage Ruth Laila Berge Einar Gimse Syrstad Regnbuen barnehage Astrid Blokkum Rita Blokkum

5 PS Sak 70/12 Jonashaugen barnehage Vigdis Fillingsnes Torodd Grytdal Elvebakken barnehage Arnfinn Amundal Joralf Rindli Vesletun familiebarnehage Einar Gimse Syrstad Arnfinn Amundal Eplehagen familiebarnehage Lisbeth Tiller Tove Irene Børseth Permisjon Trolltoppen familiebarnehage Bente Brandsæter Jens Otto Havdal Løvset barnehage Trine Onsøyen Erling Gøran Mellingsæter Brekkåsen familiebarnehage Ingunn Nervik Isaksen Kjell Braaten Humla familiebarnehage Bente Brandsæter Jens Otto Havdahl Fjellveien familiebarnehage Ragnhild Winnberg Einar Gimse Syrstad Ikke i drift Varmbo familiebarnehage Kjell Braaten Jørgen Kjøsen Vurdering: Saken legges frem uten forslag til vedtak.

6 Melhus kommune PS Sak 71/12 Ny Flyktningeplan og anmodning fra IMDi om mottak av flyktninger for 2013 Arkivsaksnummer: 12/6676 Saksbehandler: Ellen Hoff Haugen Behandling i Komite for liv og lære Dato: PSsak: 71/12 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Framlagte forslag til plan for bosetting av flyktninger i Melhus Kommune vedtas. Planen gjelder for Som svar på IMDi s anmodning om mottak av flyktninger for 2013 så svares det 15 flyktninger. Familiegjenforente kommer i tillegg. 3. Fra mottas 15 flyktninger per år, familiegjenforente kommer i tillegg.. Vedlegg: 1. Forslag til plan for bosetting av flyktninger for Anmodning fra IMDi datert om anmodning om å ta imot 30 flyktninger for Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: 1. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/ Revidert Flyktningeplan for Saksutredning: Den første flyktningeplanen ble vedtatt av kommunestyret ble revidert flyktningeplan vedtatt i kommunestyret for IMDi kom i brev datert med tilleggsanmodning for 2012 og anmodning for Kommunestyret vedtok dato å ikke gå for tilleggsanmodning for Behandlingen av anmodningen for 2013 ble utsatt til ny flyktningeplan ble utarbeidet. Det er virksomheten Læring og tilrettelagt arbeid som har hatt hovedansvaret i arbeidet med ny Flyktningeplan, som nå har navnet Plan for bosetting av flyktninger i Melhus kommune. Introduksjonsloven gir klare føringer og forpliktelser til kommunene i forbindelse med bosettingsarbeid og norskopplæring. De største utfordringene kommunene har i forbindelse med bosetting, etter avtale med IMDi, er at flyktningene skal ha heldags og helårs kvalifiseringsprogram for å få introduksjonsstønad. I tillegg er det et nasjonalt personregister (NIR) for

7 PS Sak 71/12 introduksjonsordninga. Begge disse tiltakene er hjemlet i introduksjonsloven, og gir konkrete føringer for mottaksarbeidet i kommunen. Planen er utarbeidet med innspill fra Rammenettverk 4, barnehage og Flyktningetjenesten. Integreringstilskuddet er lagt til Læring og tilrettelagt arbeid, og ved mindreforbruk så settes pengene på disposisjonsfond flyktninger. Vurdering: Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Flyktningeplanen og Plan for bosetting av flyktninger ). Flyktningetjenesten har en bemanning som er tilpasset kommunestyrets vedtak fra om mottak av 15 flyktninger pr. år, og Skysstasjonen som er lokalene som Flyktningetjenesten og Voksenopplæringa holder til er tilpasset en bosetting på 15 flyktninger per år der familiegjenforente kommer utenom. Hvis tallet skal økes må også bemanning økes, og med flere brukere og ansatte vil Skysstasjonen bli for liten.

8 Melhus kommune PS Sak 72/12 KOMMUNEDELPLAN "ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV" ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING Arkivsaksnummer: 12/6708 Saksbehandler: Jan Erik Landrø Behandling i Komite for liv og lære Dato: PSsak: 72/12 Behandling i Kommunestyret Dato: PSsak: / Rådmannens forslag til vedtak: Melhus kommunestyre godkjenner enkel ajourføring og videreføring for 2013, av vedtatt kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv , som grunnlag for prioriteringen av årets søknader på spillemidler. Vedlegg: Ajourførte plandokumentsider Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Fullstendig plandokument. Saksutredning: Ajourført kommunedelplan for idrett og friluftslivsanlegg er en forutsetning for at det kan fremmes søknader om tilskudd fra spillemidlene. Melhus kommunestyre vedtok en slik kommunedelplan for perioden Etter den tid er tiltaksdelen av planen revidert og godkjent av kommunestyret hvert år. Rådmannen har satt i gang et arbeid med en fullstendig revidering av planen. Arbeidet med planen er kommet godt i gang men har et slikt omfang at den ikke er blitt ferdig til behandling i Sør-Trøndelag fylkeskommune er informert om hvor langt arbeidet med ny plan er kommet og at den ikke er ferdig til behandling i år. Melhus kommune har fått tillatelse til å bruke gjeldene plan også for Det foreligger ved årets søknadsfrist 13 søknader på ordinære anlegg. Det er i år kommet inn 2 søknader på nærmiljøanlegg. Vurdering: Ajourføringen for 2013 danner et nødvendig grunnlag for prioriteringen av årets søknader på spillemidler.

9 Spillemidler prioritering av søknader Melhus kommune PS Sak 73/12 Arkivsaksnummer: 12/6707 Saksbehandler: Jan Erik Landrø Behandling i Komite for liv og lære Dato: PSsak: 73/12 Behandling i Kommunestyret Dato: PSsak: / Rådmannens forslag til vedtak: Melhus kommunestyre vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknadene for 2013: Ordinære anlegg: 1. Leik kunstgressbane, kr ,- 2. Lundamo Skole og barnehage, flerbrukshall kr ,- 3. Lundamo Skole og barnehage, kunstgressbane kr ,- 4. TrønderLyn IL, Sørøya, flomlys kr ,- 5. TrønderLyn IL, Sørøya, Garderober/ Klubbhus kr ,- 6. NMK Melhus, garderobeanlegg kr ,- 7. Flå Skole, kunstgressbane kr ,- 8. Lundamo Skole og Barnehage, Friidrettsanlegg 9. OL Gaula, kart kr ,- 10. Gåsbakken lysløype. Oppgradering skiskytteranlegg, kr ,- 11. Kvennabakken idrettshus, kr ,- 12. Øyberga/Våttåsen O-kart, kr ,- 13. Momarka O-kart, kr ,- Nærmiljøanlegg: 1. Melhus IL avd. orientering, Onstjønna, nærmiljøkart kr ,- 2. Melhus IL avd orientering, Vassfjellet Vest, nærmiljøkart kr ,- Vedlegg: E-post fra Melhus idrettsråd datert 19/ Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: 13 søknader på ordinære anlegg 2 søknader på nærmiljøanlegg

10 PS Sak 73/12 Saksutredning: Ordningen med spillemidler til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill mv av 28. august 1987 nr 103 med endringer av 21. juni 2002 nr 37. Kulturdepartementet og fylkeskommunen administrerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping - de midlene som hvert år settes av til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Kommunenes oppgaver er bl.a. å veilede søkerne, godkjenne planer og sørge for at søknadene som oversendes fylkeskommunen oppfyller kravene i departementets bestemmelser. Kommunen skal foreslå en prioritering av søknadene og søknadene prioriteres i følgende to kategorier: Ordinære anlegg (både nybygg og rehabilitering) Nærmiljøanlegg Melhus kommune oversender alle innkommende søknader til Melhus idrettsråd for prioritering. Det er viktig i arbeidet med spillemiddelsøknadene at idretten gjennom idrettsrådet blir hørt og at rådmannen bruker idrettsrådets prioriteringsliste som utgangspunkt for Melhus kommunes prioriteringsliste. Forslaget til kommunal prioritering skal behandles politisk. Den vedtatte prioriteringslista samt søknadene med vedlegg oversendes fylkeskommunen innen 15. januar. Krav til søknadene. Søkere på tilskudd fra spillemidlene kan være fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger som ikke har kommersielt formål. Kommunen eller anleggseier må eie grunnen eller ha tinglyst leieavtale på minimum 40 år, for nærmiljøanlegg er kravet 20 år. For søknader om støtte til anlegg med store bygge- og driftskostnader (f.eks. svømmehaller, idrettshaller ol.) godtas som regel bare kommune eller fylkeskommune som eier. Hvis andre skal står som søker på slike anlegg, kreves det kommunal garanti. Tilskuddenes størrelse Det ytes vanligvis tilskudd til ordinære anlegg på inntil 1/3 av godkjent kostnadsramme. Maksimalt tilskudd er generelt kr ,-. For nærmiljøanlegg er satsene ½ av godkjent kostnad, med en øvre grense på kr ,- For en del større anlegg er det egne maksimalsatser. Søknadene deles inn i tre ulike søknadstyper: Ny: Benyttes når søknaden ikke har vært fremmet tidligere. Fornyet: Benyttes når søknad har vært fremmet tidligere, men ikke fått tilskudd Gjentatt: Benyttes når foregående søknad har fått deltilskudd og søknaden skal fremmes på nytt. Prioriteres foran fornyede og nye søknader Plankrav Kulturdepartementet stiller plankrav for å gi tilskudd fra spillemidlene til bygging av anlegg for idrett og/eller fysisk aktivitet. Det vil i praksis si at dersom et byggeprosjekt skal bli godkjent/motta tilskudd, må det stå oppført og være prioritert i et handlingsprogram i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet evt. i en

11 PS Sak 73/12 kultur-/eller kommuneplan. Et handlingsprogram er en prioritert liste over byggeprosjekter, vedtatt av Kommunestyret. Melhus idrettsråds prioriteringsliste er: Ordinære anlegg: 1. Leik kunstgressbane, kr ,- 2. Lundamo Skole og barnehage, flerbrukshall kr ,- 3. Lundamo Skole og barnehage, kunstgressbane kr ,- 4. TrønderLyn IL, Sørøya, flomlys kr ,- 5. TrønderLyn IL, Sørøya, Garderober/ Klubbhus kr ,- 6. NMK Melhus, garderobeanlegg kr ,- 7. Flå Skole, kunstgressbane kr ,- 8. Lundamo Skole og Barnehage, Friidrettsanlegg 9. OL Gaula, kart kr ,- 10. Gåsbakken lysløype. Oppgradering skiskytteranlegg, kr ,- 11. Kvennabakken idrettshus, kr ,- 12. Øyberga/Våttåsen O-kart, kr ,- 13. Momarka O-kart, kr ,- Nærmiljøanlegg: 1. Melhus IL avd. orientering, Onstjønna, nærmiljøkart kr ,- 2. Melhus IL avd orientering, Vassfjellet Vest, nærmiljøkart kr ,- Melhus kommune vil påse at eventuelt tilskudd fra spillemidlene blir brukt i overensstemmelse med gjeldende forutsetninger og retningslinjer. Melhus kommune forplikter seg til delfinansiering av ordinære anlegg som blir innvilget spillemidler, med det beløp som årlig avsettes til formålet i vedtatt budsjett. Beløpet fordeles forholdsvis, med bakgrunn i godkjent regnskap, og i takt med utbetalingen av spillemidler. Vurdering: Prioriteringen fra Melhus idrettsråd er i henhold til føringer gitt fra departementet og Sør-Trøndelag fylkeskommune og rådmannens innstilling i saken følger vedtaket fra Melhus idrettsråd datert 19/

12 Melhus kommune PS Sak 74/12 ODDVAR BRÅS PREMIER - FRAMTIDIG PLASSERING Arkivsaksnummer: 11/4177 Saksbehandler: Jan Erik Landrø Behandling i Komite for liv og lære Dato: PSsak: 74/12 Rådmannens forslag til vedtak: Komité for Liv og lære velger ut 2 politikere til å delta i arbeidsgruppen. Vedlegg: Brev fra Reidar Almås, Oddvar Brå og Per Dolmseth datert Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Tidligere Ordfører Erling Bøhle ble i august 2011 kontaktet av en gruppe bestående av Reidar Almås, Oddvar Brå og Per Dolmseth vedrørende Oddvar Brås premiesamling og en fremtidig plassering av den. Det ble foretatt en befaring til Agdenes for å se på løsningen Agdenes kommune har valgt for premiesamlingen til Harald Grønningen, plassert i Lensvik flerbrukshus. På befaringen deltok tidligere ordfører Erling Bøhle, Per Dolmseth og vikrsomhetsleder Jan Erik Landrø (Kultur og fritid). Initiativtakerne ønsker at premiesamlingen skal være tilgjengelig på Korsvegen, gjerne i forbindelse med Eid skole, åpen for elever og publikum. På våren 2012 ble det foretatt en befaring av ass.rådmann Morten Bostad, virksomhetsleder Morten Børseth (Bygg og eiendom), virksomhetsleder Jan Erik Landrø (Kultur og fritid) og Per Dolmseth til Eid skole/samfunnshus for å se på muligheten for å integrere premiesamlingen i eksisterende bygg. Konklusjonen fra denne befaringen er at premiesamlingen er for stor for eksisterende bygningsmasse og at samlingen ikke kommer til sin rett slik byggene fremstår i dag. Vurdering: Rådmannen foreslår å sette ned en arbeidsgruppe for videre arbeid med denne saken. Arbeidsgruppen må komme med et forslag til et forprosjekt som kan gi føringer på hvordan premiesamlingen kan bli tatt vare på og vist frem. Det er en forutsetning at økonomien i prosjektet blir grundig belyst. Arbeidsgruppen bør bestå av 2 politikere, 2 fra administrasjonen, 1 av initiativtakerne. Rådmannen foreslår at Per Dolmseth stiller som medlem fra initiativgruppen og at Rådmannen peker ut 2 fra administrasjonen.

13 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Melhus kommune PS Sak 75/12 Arkivsaksnummer: 12/6121 Saksbehandler: Morten Bostad Behandling i Formannskapet Dato: PSsak: 145/12 Behandling i Melhus eldreråd Dato: PSsak: 10/12 Behandling i Komite for liv og lære Dato: PSsak: 75/12 Behandling i Komite for teknikk og miljø Dato: PSsak: / Behandling i Formannskapet Dato: PSsak: / Behandling i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Dato: PSsak: / Behandling i Kommunestyret Dato: PSsak: / Rådmannens forslag til vedtak: 1. Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes budsjett for år 2013 og økonomi- og handlingsplan for perioden med de forutsetninger som ligger i vedlegg til denne sak benevnt som Vedlegg 1 Forutsetninger i økonomi og handlingsplan for perioden Eiendomsskatt for 2013 utskrives med en sats på 7 promille på næringseiendommer samt verker og bruk. 3. Eiendomsskatt for 2013 utskrives med en sats på 2 promille på boligeiendommer, fritidseiendommer og bolig delen av landbrukseiendommer. Det benyttes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet. 4. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 fritar Melhus kommunestyre eiendommer til lag/foreninger, stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, ett fylke eller staten og fredede bygninger. 5. Melhus kommunestyre delegerer til rådmannen å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret og reguleringspremie i KLP i år Rammen er satt av på tjeneste 9702 på rammeområde 9 og utgjør kr ,-. 6. Melhus kommunestyre vedtar følgende tilskuddssatser for ikke- kommunale barnehager i 2013: Ordinære barnehager, små barn Drift, per Kapital, per Totalt per heltidsplass heltidsplass heltidsplass

14 PS Sak 75/12 Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Åpne barnehager, 16t Det delegeres til rådmannen å justere satsene innenfor vedtatt budsjett på rammeområde ,- 7. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån: 8. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån innenfor VA-områdene: 9. Melhus kommunestyre vedtar et investeringsbudsjett for 2013 i tråd med det finansieringsbehov med tilhørende finansiering som fremgår av vedlegg 4.

15 PS Sak 75/ Melhus kommunestyre bevilger følgende netto summer (beløp i kroner) på rammeområdene 1-6 og 9 til fordeling i budsjett 2013: Vedlegg: 1. Forutsetninger i økonomi- og handlingsplanen for perioden Økonomi- og handlingsplan Status over kommunens felles disposisjonsfond 4. Investeringsoversikt budsjett 2013 og økonomiplan Melhus kirkelige fellesråd 6. Regler for kommunalt tilskott til vedlikehold av private veger 7. Avtale med Gaula Natursenter as Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt:

16 PS Sak 75/12 Saksutredning: Melhus kommune har de senere årene opplevd et sterkt utgifts press på flere områder. Barnevernet er tilført økte ressurser tilsvarende 7,6 mill. kroner det siste året. Fra budsjettet i 2009 til budsjettet i 2013 er budsjettet mer enn doblet fra 10,5 mill. kroner til 22 mill. kroner. Videre øker utgiftene til ressurskrevende brukere mer enn det kommunen får kompensert gjennom finansieringsordningen fra Staten. Kommunens pensjonsutgifter øker årlig som i alle andre kommuner. Ved utgangen av 2013 vil Melhus kommune ha et premieavvik på 70 mill. kroner. Premieavviket har oppstått siden ordningen ble innført i For kommunesektoren totalt er nå premieavviket kommet opp i 30 mrd. kroner. Premieavviket er et uttrykk for en differanse mellom det som er betalt av pensjonspremier og det som er belastet kommunens driftsregnskap. Premieavviket påvirker kommunens likviditet i høyeste grad og stiller ekstra krav til øvrig overskuddslikviditet. Melhus kommune er sterkt påvirket av energiprisene. Dette eksponeres gjennom at kommunen kjøper kraft tilsvarende 19 gwh årlig, den selger kraft tilsvarende 14,8 gwh årlig, eiendomsskatten fra verker og bruk er påvirket av kraftprisen og ikke minst utbytte fra TrønderEnergi AS er påvirket av energiprisen. Rådmannen har innarbeidet virkningen av fallende energipriser i økonomiplanen på de tre første områdene, men utbytte fra TrønderEnergi AS er holdt uendret i perioden tilvarende et årlig utbytte på 112 mill. kroner fra selskapet. Noe tyder på at dette på kort sikt kan værehøyt. Etter at barnehagesektoren ble rammefinansiert i 2011 har det vært store økonomiske utfordringene knyttet til veksten i antall 0- åringer i de ikke kommunale barnehagene. Før rammefinansieringen var det knyttet statstilskudd til 0-åringene. Etter rammefinansieringen inngår ikke 0-åringene som eget kriterie i utgifts utjevningen. Dette innebærer at den veksten en har hatt siden 2010 i antall 0- åringer i ikke kommunale barnehager i Melhus kommune ikke blir kompensert økonomisk fra staten sin side. Vi kan heller ikke hindre de ikke kommunale barnehagene å ha med 0-åringene i sine vedtekter for opptak. I alt har Melhus kommune 26 flere 0-åringer i ikke kommunale barnehager i 2012 enn i Med en enhetskostnad på kr ,- pr. år utgjør dette hele 4,4 mill. kroner i manglende kompensasjon fra staten. Både skolebruksplanen og barnehageplanen signaliserer store økonomiske utfordringer fremover. Rådmannen har lagt inn midler i investeringsprogrammet i planperioden til å ivareta utfordringene ved Flå skole og barnehagesituasjonen i Kvålsområde. Det er videre satt av midler til å gjennomføre vedtatt tiltaksdel i IKT strategien for perioden , utrede skolekapasiteten i Nedre Melhus, barnehagesituasjonen på Korsvegen, ominnredninger ved Gimse ungdomsskole samt noen mindre tiltak. Det tyngste økonomiske løftet i de nærmeste åtte årene ser ut til bli å ta hånd om grunnskole situasjonen i Nedre Melhus hva angår bygningsmassen. Det har vært viktig for rådmannen å kunne legge til rette for å utvide antall lærlinger i Melhus kommune. Budsjettet legger opp til at antall lærlinger utvides fra 10 til 16. Merutgiften knyttet til dette utgjør 0,77 mill. kroner på årsbasis. En må ti år tilbake i tid for å kunne sammenligne kommunens økonomiske situasjon ved inngangen til en ny økonomiplanperiode. Det som imidlertid taler til kommunens fordel i dag er at en kan bruke noe lengre tid på å komme i økonomisk balanse. Dette henger nøye sammen med at kommunen har opparbeidet seg disposisjonsfondsmidler som en kan bruke på kort sikt til en har utredet hvordan en igjen skal oppnå balanse mellom inntekter og utgifter. Rådmannen har innarbeidet følgende nye tiltak i budsjettet for 2013 for å skape balanse mellom inntekter og utgifter. Rammeområde 1, administrasjon, støtte og utvikling, reduserte utgifter med 0,2 mill. kroner

17 PS Sak 75/12 Rammeområde 2, Opplæring og kultur, Økte SFO priser utover lønns- og prisvekst. Lønns- og prisveksten er anslått til 3,5 pst. fra 2012 til SFO prisene er foreslått oppjustert med 5 pst. hvilket innebærer at kommunen nærmer seg prisnivået i kommunene, Klæbu, Skaun og Trondheim. Merinntektene i forhold til budsjettet i 2012 er på 0,35 mill. kroner. Rammeområde 3, Helse- og omsorg, nytt gebyrregulativ. Merinntektene i forhold til budsjettet i 2012 er anslått til 1 mill. kroner. Rammeområde 5, Landbruk og tekniske tjenester, bortfall av tilskudd til private veger. Reduserte utgifter tilsvarende 0,3 mill. kroner i forhold til budsjett Rammeområde 5, Landbruk og tekniske tjenester, Generell innsparing på 0,25 mill. kroner innen Arealforvaltning. Rammeområde 6, Opphør av tilskudd til Gaula Natursenter AS f.o.m Reduserte utgifter er på 0,25 mill. kroner. Rammeområde 9, reduksjon av 0,5 årsverk knyttet til administrering av eiendomsskatt. Reduserte utgifter med 0,125 mill. kroner i 2013 og 0,25 mill. kroner i Rådmannen signaliserte til formannskapet i møte at han manglet 4,5 mill. kroner i for å skape balanse i budsjettet for Tiltakene over kombinert med følgende endringer i forutsetningene bidrar til å skape balanse i 2013: Eiendomsskatten fra boliger, fritidseiendommer og boligdelen av landbrukseiendommene og verker å bruk vil å øke med 1 mill. kroner mer enn tidligere lagt til grunn i forhold til Dette er fra rådmannens side et anslag og er sterkt knyttet til at det skal foretas en ny taksering av telekomnettet i Melhus. Den 30. oktober la Norges Bank frem penge politisk rapport nr. 3 for Her ble styringsrenten for årene 2013 til 2015 justert noe ned. Dette har bidratt til at renteutgiftene på flytende lån og nye lån har gått noe ned. Dette forklarer det siste avviket mellom den situasjonen som ble presentert 23. oktober og den som presenteres i budsjettet og økonomiplanen.. Med disse tiltakene kombinert med uendret eiendomsskatt og en litt lavere rentebane i den siste rapporten fra Norges Bank enn tidligere lagt til grunn er det balanse mellom forventede inntekter og utgifter i Melhus kommune i Det er imidlertid en ubalanse i driften i årene 2014, 2015 og 2016 som utgjør hhv. 4,6 mill. kroner, 3,5 mill. kroner og 2,9 mill. kroner. Rådmannen vil her komme tilbake med forslag til nye tiltak rundt 1. september Dette er tiltak som har til hensikt å bringe økonomien i balanse igjen. Bakgrunnen for at rådmannen legger opp til 1. september 2013 er at en da med stor sannsynlighet også kjenner litt mer til fremtidige rammebetingelser fra TrønderEnergi AS vedr. utbytte samt at en også får med seg Revidert Nasjonalbudsjett for 2013 og kommuneøkonomiproposisjonen for Kommunen vil gjennom rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan stå igjen med et felles disposisjonsfond på kun 4 mill. kroner ved utløpet av Melhus kommune har en lånegjeld på i underkant av 1,3 mrd. kroner. Ved inngangen til 2013 er i underkant 60 pst. av denne lånemassen bundet. Av den andelen som er bundet utløper 38 pst. i juni 2015, mens 62 pst. utløper i 2019/2020. Porteføljen som utløper i juni 2015 er bundet til om lag 3,8 pst. rente, mens det som er bundet til 2019 løper til 3,6 pst. og det som løper til 2020 er bundet til 3,9 pst. Melhus kommune låner i skrivende stund inn til en flytende rente på 2,5 pst. Renteforutsetningene i økonomiplanen for 2013 til 2016 er basert på Norges Bank s siste pengepolitiske rapport som ble lagt frem 30. Oktober. Her forventes styringsrenten å ligge på 1,6 pst. i 2013, 2,3 pst. i 2014 og 2,9 pst. i Dette er snitt renten for det enkelte år. Rådmannen har i økonomiplanen lagt til grunn en kredittmargin på 0,9 pst., hvilket innebærer at kommunens flytende innlånsrente er satt til 2,6 pst i 2013, 3,3 pst. i 2014 og 3,6 pst. i 2015 og Dette er historisk lave nivå og reflekterer den krisen vi har i deler av den internasjonale økonomien. 1 prosentpoeng økning i renteforutsetningen betyr for Melhus kommune økte årlige renteutgifter på 4,2 mill. kroner.

18 PS Sak 75/12 Forslag til tilskuddssatser 2013 for private barnehager Grunnlaget for tildeling av kommunalt driftstilskudd til private barnehager er bestemmelsen i Lov om barnehager 14 som sier at kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. Første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager ble fastsatt ved kongelig resolusjon 29. oktober Lokale retningslinjer ble vedtatt i Komite for liv og lære 4. mai Endret i Komite for liv og lære 30. mai I henhold til 4 i Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal kommunen kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader. Melhus kommune har i henhold til forskrift beregnet tilskudd ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehage. Satsene er beregnet i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under 3 år fastsatt av departementet. Det er en sats for barn over 3 og en sats for barn under 3 år. Det er i henhold til forskrift gitt et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av tilskuddet til drift. Melhus kommune benytter nasjonale satser for familiebarnehagene og for kapitaltilskudd til ordinære private barnehager. Private barnehager med store kapitalkostnader kan søke kommunen om ekstra tilskudd. Forslag til tilskuddssatser for 2013 er som følger: Drift, per Kapital, per Totalt per heltidsplass heltidsplass heltidsplass Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Åpne barnehager, 16t ,- Private barnehager skal underrettes om vedtatte endelig fastsatte satser innen 1. februar Satsene til de ordinære private barnehagene er basert på gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager og siden de kommunale barnehagene legger sitt detaljbudsjett med frist i januar er ikke de endelige satsene klare før. Med bakgrunn i at satsene for 2013 blant annet bygger på det Melhus kommune forventer å bruke på barnehagedrift i 2013 og det antall barn vi har i skrivende stund, vil ikke disse satsene være statiske gjennom hele året. Siden kommunen er pålagt å kunngjøre tilskuddssatsene i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut

19 PS Sak 75/12 til alminnelig ettersyn er det praktisk at rådmannen får delegert fullmakt til å justere disse satsene innenfor vedtatt budsjett på rammeområde 2. Tilskudd til private barnehager er en videreføring av dagens nivå prisjustert til 2013 nivå og det er hensyntatt statlig føring på opptrapping i forhold til likeverdig behandling. Denne økes fra 92 % til 94 % fra 1. august I forhold til økning i antall barn er det hensyntatt at Idrettsbarnehagen fyller opp til 80 plasser. De har pr. desember 73 barn og har ved etablering fått lovnad om tilskudd opp til 80 plasser. Det er også hensyntatt at Melhus kommune gir ekstra kapitaltilskudd utover nasjonal sats om de private barnehagene har store kapitalkostnader. Melhus kommune har mottatt en henvendelse fra et ektepar der de søker om kommunalt driftstilskudd til en familiebarnehage på Lundamo. De har tenkt å ha 3-8 barn i alle aldre. Ut i fra de prognosene kommunen har, ser det ut til å være behov for 4 nye barnehageplasser (enkel gruppe) på Lundamo fra høsten En etablering av en familiebarnehage med 4 små barn vil ha en kostnadsramme i 2013 på kr. 0,25 millioner. Dette er hensyntatt i økonomi- og handlingsplan med en helårsvirkning på 0,6 millioner. Barnehagen må godkjennes etter lov om Barnehage. På bakgrunn av at barnehagesektoren i 2011 gikk fra å være øremerket til å bli rammefinansiert ble det vedtatt en forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Inntil det er full likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, måtte retningslinjene inneholde blant annet overgangsregler. I henhold til forskrift skal ikke-kommunale barnehager gis det beste av enten minimumssatsen for tilskudd til ikke-kommunale barnehager eller videreføring av samme andel av det gjennomsnittlige offentlige tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager som året før. Minimumssatsen er 92 % (fra januar til juli) og 94 % (fra august til desember) i I den opprinnelige opptrappingsplanen fra departementet skulle opptrappingen skje med 3 prosentpoeng hvert år frem mot 100 % likeverdig behandling i Departementet står fortsatt fast på at det i 2014 skal være 100 % likeverdig behandling. I Melhus kommune er det nå 1 privat barnehage som ligger på minimumssats, en privat barnehage på 97 % og to private barnehager som ligger på 100 %. I tillegg kommer familiebarnehagene som alle ligger på minimumssatsen. Komite for liv og lære fattet et oversendelsesforslag til formannskapet i sak 42/12 den 30. mai med følgende ordlyd: «Melhus kommune trapper opp til 100 % kompensasjon av utgifter til ikke-kommunale barnehager fra og med 2013». Dette har Rådmannen ikke hensyntatt i sitt forslag til Økonomi og handlingsplan. Melhus kommune s tilskuddssatser til de ikke-kommunale barnehagene har i 2012 vært på kr for små barn og kr for store barn. Tilskuddssatsene er beregnet ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Til sammenligning ligger de nasjonale satsene på kr for små barn og kr for store barn. Familiebarnehagene mottar alle minimumssats av nasjonale satser for familiebarnehager. Skal Melhus kommune trappe opp til 100 % likeverdig behandling fra 2013 vil det komme som en merkostnad til Melhus kommune på omtrentlig 0,76 mill. kroner. For de ordinære private barnehagene utgjør det 0,44 mill. kroner og for familiebarnehagene 0,32 mill. kroner. Vurdering: Gaula Natursenter AS: Gaula Natursenter as har gjennom 3 perioder a 4 år mottatt tilskudd fra Melhus kommune på kr pr. år. Bevilgningene ble gitt for 4 år om gangen. Tilskuddet skulle dekke kostnadene for å drifte en

20 PS Sak 75/12 turistinformasjon, lokalisert på Støren, samt lette oppstarten og driften av senteret. Dette i samarbeid med kommunene Midtre Gauldal og Holtålen. Disse kommunene har også bidratt økonomisk med tilskudd. Natursenteret eies også av de samme kommuner. Melhus kommune undertegnet i 2009 en samarbeidsavtale med Gaula Natursenter, der oppgavene som senteret skal utføre står definert. Rådmannen er kjent med at det koster mye å drifte en godkjent turistinformasjon. Selv om kostnadene blir fordelt også på de to andre kommunene er det tvilsomt om nytteverdien står i forhold til kostnadene. Rådmannen anbefaler derfor ikke at Melhus kommune viderefører tilskuddsavtalen med Gaula Natursenter AS. Tilskudd til private veier: Rådmannen innstiller på at dagens ordning med driftstilskudd til vedlikehold av private veier opphører. Rådmannen begrunner dette med trang kommuneøkonomi og at dette ikke er noen kommunal primæroppgave. I vedlegg 6 vises retningslinjene for kommunalt tilskudd til vedlikehold av private veier. For nærmere vurderinger vises det til vedlegg 1-7 i saken.

21 Melhus kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMITE FOR LIV OG LARE Møtested: Formannskapssalen, Melhus rådhus Møtedato: Tid: kl Side Utv. saksnr. Arkivsaksnr. TILLEGGSSAKSLISTE Åpent PS 76/12 12/ NYTT EGENBETALINGSREGULATIV FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENETER I MELHUS KOMMUNE Melhus kommune, Joralf Rindli komiteleder Mari Grongstad-Viken møtesekretær Eventuelt forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

22 Melhus kommune PS Sak 76/12 NYTT EGENBETALINGSREGULATIV FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENETER I MELHUS KOMMUNE Arkivsaksnummer: 12/2105 Saksbehandler: Morten Bostad Behandling i Melhus eldrerad Dato: PSsak: 3/12 Behandling i Komite for liv og lare Dato: PSsak: 37/12 Behandling i Formannskapet Dato: PSsak: 66/12 Behandling i Komite for liv og lare Dato: PSsak: 76/12 Behandling i Kommunestyret Dato: PSsak: 50/12 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Melhus kommunestyre vedtar prinsippene for egenbetaling for helse og omsorgstjenester slik de framkommer i pkt. 3 (Prinsipper for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune). 2. Kommunestyret vedtar nytt egenbetalingsregulativ for pleie og omsorgstjenester slik det framkommer i pkt. 4 Egenbetalingsregulativ for pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune. 3. Prinsippene og egenbetalingsregulativet gjøres gjeldende fra Behandling i Melhus eldreråd den , sak nr. PS 3/12: Melhus eldreråd har ingen merknader til rådmannens forslag til vedtak. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommunestyre vedtar prinsippene for egenbetaling for helse og omsorgstjenester slik de framkommer i pkt. 3 (Prinsipper for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune). 2. Kommunestyret vedtar nytt egenbetalingsregulativ for pleie og omsorgstjenester slik det framkommer i pkt. 4 Egenbetalingsregulativ for pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune. 3. Prinsippene og egenbetalingsregulativet gjøres gjeldende fra Behandling i Komite for liv og lære den , sak nr. PS 37/12: Omforent forslag: Endring Pkt 2: Komitè for liv og lære anbefaler at de foreslåtte satser, justert for prisvekst, innføres fra budsjettåret For perioden lages det en opptrappingsplan. Denne planen legges frem for kommunestyret i møte 15. mai. Endring pkt 3: ordlyd, prinsippene og nytt egenbetalingsregulativ.

23 PS Sak 76/12 Votering: Pkt 1: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Pkt 2: Ved votering mellom rådmannens innstilling og omforent forslag, ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Pkt 3: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommunestyre vedtar prinsippene for egenbetaling for helse og omsorgstjenester slik de framkommer i pkt. 3 (Prinsipper for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune). 2. Komitè for liv og lære anbefaler at de foreslåtte satser, justert for prisvekst, innføres fra budsjettåret For perioden lages det en opptrappingsplan. Denne planen legges frem for kommunestyret i møte 15. mai. 3. Prinsippene og nytt egenbetalingsregulativet gjøres gjeldende fra Behandling i Formannskapet den , sak nr. PS 66/12: Gunnar Krogstad, på vegne av Ap, KrF og Sv, satte frem følgende forslag: Saken utsettes og tas opp i forbindelse med behandling av økonomi- og handlingsplan Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes og tas opp i forbindelse med behandling av økonomi- og handlingsplan Vedlegg: Høringsuttalelse fra Melhus Eldreråd, datert Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Tidligere behandling og offentlig høring Saken har vært behandlet tidligere i 2012: Melhus Eldreråd, sak 3/12, :

24 PS Sak 76/12 Melhus eldreråd har ingen merknader til rådmannens forslag til vedtak. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Komité for Liv og Lære, sak 37/12, : 1. Melhus kommunestyre vedtar prinsippene for egenbetaling for helse og omsorgstjenester slik de framkommer i pkt. 3 (Prinsipper for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune). 2. Komitè for liv og lære anbefaler at de foreslåtte satser, justert for prisvekst, innføres fra budsjettåret For perioden lages det en opptrappingsplan. Denne planen legges frem for kommunestyret i møte 15. mai. 3. Prinsippene og nytt egenbetalingsregulativet gjøres gjeldende fra Formannskapet, sak 66/12, Gunnar Krogstad, på vegne av Ap, KrF og Sv, satte frem følgende forslag: Saken utsettes og tas opp i forbindelse med behandling av økonomi- og handlingsplan Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. I tråd med Formannskapets vedtak, fremmes saken nå på nytt. For å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst, ble saken lagt ut til offentlig høring. Høringsfristen ble satt til Innen høringsfristens utløp, var det kommet inn et høringssvar; fra Melhus Eldreråd (vedlagt). I motsetning til sitt vedtak , har Melhus Eldreråd denne gang kritiske merknader til saken. Rådmannen finner imidlertid ikke disse innsigelsene vektige nok til å endre saksframlegg eller innstilling. Det presiseres at noen tall er oppdatert ift. tidligere saksframlegg, eksempelvis timelønn og Folketrygdens grunnbeløp. 1. Bakgrunn for saken Helse og omsorgs regnskap for 2011 viser et netto merforbruk på 2,53 mill. kroner i Tilsvarende resultater for 2009 og 2010 var hhv. netto merforbruk på 0,75 mill. kroner og 0,42 mill. kroner. Tabell 1: Regnskapsoversikt 2011, Rammeområde 3, tall i kroner Budsjettansvar Regnskap Budsjett Avvik Nedre Melhus helse- og omsorg Horg/Flå helse- og omsorg Hølonda helse- og omsorg Bo- og avlastning Sum Et negativt regnskapsresultat er ikke noe nytt for helse og omsorg. Årsaken til overforbruket kan i det vesentlige knyttes til brukere som krever ekstra ressurser, dette er ofte knyttet til uro og annen problemadferd, tiltak i smittevern, terminalpleie og annet. I tillegg ser man en generell økning i etterspørselen etter kommunens pleie- og omsorgstjenester. Yngre brukere utgjør en betydelig del av denne økningen. Resultatet for 2011 er betydelig forverret fra 2010, og rådmannen ser at tiltak må iverksettes for å bremse denne utviklingen.

25 PS Sak 76/12 Tiltak for å redusere utgiftene foregår kontinuerlig - dette er ofte tiltak som kan karakteriseres som effektivisering: bedre saksbehandlingsrutiner, bedre samhandlings- og kommunikasjonssrutiner, stordriftsfordeler m.v. I tillegg gjøres det hele tiden strenge vurderinger mht. ressursbruk; å unnlate å sette inn vikar ved fravær er kanskje det mest benyttede tiltaket. Slike tiltak oppleves ofte både av brukere og ansatte som en kvalitetsreduksjon. Det er følgelig grenser for hvor langt man kan bevege seg i den retningen. Utover ordinært fokus på utgiftsreduserende tiltak, velger rådmannen i denne saken å ha hovedfokus på inntektssiden i helse og omsorg. Inntektssiden utgjøres i all hovedsak av egenbetaling fra brukerne. Det er hjemmel i lov og forskrift for å kreve egenbetaling for slike tjenester, og dette gjøres i alle kommuner. Rådmannen registrerer at avstanden mellom kommunens kostnader til helse- og omsorgstjenester og inntektene fra egenbetaling, er økende. Det er i tillegg dokumentert at Melhus har lave egenbetalingssatser på disse tjenestene, se tabell 2, 4 og 5. Det er derfor grunnlag for en gjennomgang av Melhus kommunes egenbetalingsregulativ. Potensiell inntektsøkning av det foreliggende forslaget, er tidligere beregnet til inntil 1 million kroner, men det presiseres at det er betydelig usikkerhet forbundet med et slikt anslag. Selv om brukersammensetningen og deres inntektsforhold framstår som forholdsvis stabile, er det vanskelig å forutse hva som vil skje som følge av en sats-økning. Kommunens tildelingspraksis og forholdet mellom betalingstjenester og betalingsfrie tjenester er en faktor i dette, det samme gjelder kommunens praksis ift. fradragsregler ved sykehjemsopphold. Det finnes også eksempler på at forverring i brukeres funksjonsnivå kan virke inntektsreduserende, for eksempel ved at hjemmehjelp (hovedsakelig betalingstjeneste) erstattes av hjemmesykepleie (gratistjeneste). En kan heller ikke se bort fra at økte satser vil virke dempende på etterspørselen på disse tjenestene. En slik effekt vil i så fall også virke kostnadsreduserende, parallelt med inntektsreduksjonen. 1. a) Om egenbetaling Norske kommuner har hjemmel for å kreve egenbetaling for kommunale helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon i henhold til Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester nr 1349, av 16. desember For sykehjemsopphold bestemmes satsene i detalj av lov, forskrift og rundskriv i form av angitte prosentsatser, betalingsfrie perioder mv. I tillegg er det imidlertid mulig å kreve fradrag i selve beregningsgrunnlaget, vanligvis kostnader knyttet til tidligere bolig. Når det gjelder disse fradragsbestemmelsene, står kommunene relativt fritt i tolkningen. Resultatet blir at enkelte kommuner tolker dette regelverket liberalt (mange fradragsmuligheter over lang tid), mens andre har en mer restriktiv holdning (færre fradragsmuligheter med tidsbegrensning). Dermed kan det oppstå merkbare forskjeller i prisnivået for denne tjenesten. For kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon står kommunene betydelig friere, og det er kommunestyrene som vedtar egenbetalingssatsene. Kommunenes prislister er ofte gjenstand for stor oppmerksomhet fra enkeltpersoner og media. Disse prislistene ligger vanligvis lett tilgjengelig på kommunenes internettsider. Hver vår offentliggjøres dessuten Kostra-tallene (Kommune-Stat-Rapportering) fra Statistisk sentralbyrå. Her finner man også data om kommunens egenbetalingsnivå, og sammenligninger mellom kommuner dukker gjerne opp i media. Ofte er slike sammenligninger svært upresise. For eksempel: Et dagsenteropphold koster erfaringsvis kroner, her er forskjellene mellom kommunene tilsynelatende svært små. Går man disse tallene etter i sømmene, vil man imidlertid fort se at begrepet dagsenteropphold har forskjellig innhold.

26 PS Sak 76/12 I Melhus inneholder dette beløpet transport til og fra, mat under oppholdet samt selve oppholdet. I alle kommuner som benyttes som sammenligning i dette saksframlegget, er transport inkludert mens mat kommer i tillegg. I praksis betyr dette at en dag på dagsenter i Melhus koster det halve av prisen i for eksempel Trondheim. Tilsvarende eksempler gjelder også for andre tjenester: I Trondheim er trygghetsalarm gratis, men det tas betalt for feilretting, service, batteriskift. I Melhus betales det et måneds-abonnement for trygghetsalarm, mens feilretting, service, batteriskift er gratis. 1. b) Sammenligning, egenbetalingssatser 2012 I forbindelse med denne saksutredningen, er det innhentet data for egenbetaling fra nabokommunene Klæbu, Trondheim, Malvik og Midtre Gauldal. Dette er de samme kommunene som har inngått samarbeid i forbindelse med Samhandlingsreformen (heretter: sammenligningskommunene ). Som det framgår av tabellen, er ikke tallene alltid direkte sammenlignbare. De gir likevel et bilde av nivået. Tabell 2: Sammenligning, egenbetalingssatser 2012 Matombringing Melhus Klæbu Trondheim Malvik Midtre Gauldal Middag, per porsjon Praktisk bistand (hjemmehjelp) Melhus Klæbu Trondheim Malvik Midtre Gauldal 4) per per time maks per time maks per time maks mnd per år Under 2 G G / G / G / Over 4 G Over 5 G Trygghetsalarm Melhus Klæbu Trondheim 3) Malvik Midtre Gauldal Abonnement, per mnd Under 2 G Gratis Gratis G Gratis G Gratis G 170 Gratis Over 4 G 297 Gratis Over 5 G 170 Gratis Dagsenteropphold Melhus Klæbu 2) Trondheim Malvik Midtre Gauldal 5) opphold transport inkl inkl inkl inkl mat inkl Samlet Selvkost/timebetaling Melhus 1) Klæbu Trondheim Malvik Midtre Gauldal 368,

27 PS Sak 76/12 1) Melhus: Beregnet beløp. Det foreligger ikke vedtak på timesats/selvkost 2) Klæbu: Dagsentersatser fra ) Trondheim: Ingen egenandel for trygghetsalarm, men gebyrer for flytting, batteriskift og annet vedlikehold 4) Midtre Gauldals struktur avviker fra øvrige sammenligningskommuner 5) Midtre Gauldal har ikke dagsentertilbud 1. c) Inntektsgrupper Alle kommunene i tabell 2, refererer til G -begrepet i sine egenbetalingssatser. G står for Grunnbeløpet i folketrygden. Per er dette beløpet kr per år, kr per måned. Tjenestemottakernes/brukernes inntekt sett i forhold til G, er sentrale i kommunens beregning av egenbetalingen, og brukernes inntektsforhold inngår følgelig i den databaserte pasientjournalen Profil. For 2011 fordelte brukerne seg inntektsmessig slik det framgår i tabell 2. Tallene er hentet fra Profil: Tabell 3: Fordeling, inntektsgrupper <2G 2-3G 3-4G 4-5G >5G ,41 % 16,39 % 5,25 % 2,30 % 0,66 % 100,00 % ,35 % 16,18 % 4,71 % 1,47 % 0,29 % 100,00 % ,22 % 18,05 % 3,15 % 1,72 % 0,86 % 100,00 % ,94 % 24,72 % 5,83 % 0,83 % 1,67 % 100,00 % ,39 % 21,25 % 5,10 % 0,28 % 1,98 % 100,00 % ,63 % 22,04 % 4,13 % 1,38 % 0,83 % 100,00 % 1. d) Kostra I Kostra beregnes kommunenes egenbetalings-nivå også som en prosentvis andel av kostnadene knyttet til den aktuelle tjenesten. Dette gjelder indikatorene: Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter Disse måleresultatene er gjengitt i tabellene 4 og 5. Som sammenligning er det innhentet tall fra sammenligningskommunene, Sør-Trøndelag landet som helhet. Tabell 4 viser brukerbetaling for hjemmehjelp/praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutgifter knyttet til den samme tjenesten. Lave tall på dette området kan være et uttrykk for lave priser på tjenestene, et lavt inntektsnivå blant brukerne, høye kostnader (høy kvalitet) på tjenestene eller en kombinasjon av alle disse. Tabell 4: Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg Gj.snitt 1653 Melhus 12,4 12,7 12,5 12,8 12,5 12,3 12, Trondheim 17,4 18,2 16,3 16,3 17,8 16,8 17, Midtre Gauldal 15,7 15,1 14,8 16,4 15,0 15,1 15, Klæbu 13,7 13,6 14,7 12,2 18,8 14,0 14, Malvik 15,7 16,8 17,5 17,1 16,1 15,9 16,5 AK Gj.snitt alle kommuner 15,4 15,7 15,3 15,3 15,7 15,3 15,5 KA16 Gj.snitt Sør-Trøndelag 15,9 16,4 15,6 15,4 16,2 15,5 15,8 Som det framgår, har Melhus den laveste andelen brukerbetaling i tabellen. 3 % lavere enn landsgjennomsnittet, nesten 5% lavere enn Trondheim. Tabell 5 viser brukerbetalingen i institusjon (sykehjem) i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter.

28 PS Sak 76/12 Brukerbetaling for opphold i institusjon er nærmere knyttet til brukernes økonomi enn hva tilfellet er for hjemmehjelp og andre tjenester det tas brukerbetaling for (dagsenter, trygghetsalarm, matombringing). Brukerbetaling for institusjonsopphold utgjør 75% av brukerens inntekt. Et lavt tall på dette området vil dermed primært være et uttrykk for beboernes økonomi, men også her vil høye kostnader (høy kvalitet) på tjenestene bidra. I dette tilfellet vil dessuten en liberal tolkning og praktisering av fradragsregler ift. beregningsgrunnlaget bidra til lave tall. Tabell 5: Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter Gj.snitt 1653 Melhus 1,2 1,2 0,9 0,9 1,1 1,1 1, Trondheim 2,2 1,9 1,9 2,1 2,2 1,9 2, Midtre Gauldal 3,1 4,1 3,2 2,8 2,8 2,5 3, Klæbu 0,8 0,5 0,5 2,1 2,4 2,3 1, Malvik 1,0 0,8 0,6 0,9 0,8 0,9 0,8 AK Gj.snitt alle kommuner 1,8 1,6 1,4 1,5 1,5 1,4 1,5 KA16 Gj.snitt Sør-Trøndelag 1,9 1,8 1,7 1,8 1,8 1,7 1,8 Også når det gjelder egenbetaling for institusjonsopphold, ligger Melhus lavt. Malvik ligger lavere i denne sammenligningen. Rådmannen kjenner ikke årsaken til dette, men konstaterer at Malvik har høyere satser enn Melhus for alle hjemmebaserte tjenester med unntak av trygghetsalarm både i 2011 og Gjennomgang 2. a) Utgiftstak Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 10 2.ledd, lyder: Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal den samlede egenandelen for tjenester som nevnt i 8 ikke overstige et utgiftstak på kroner 170 pr. måned Alle sammenligningskommunene i dette saksframlegget benytter i praksis dette utgiftstaket som minstesats for egenbetaling for hjemmehjelp/praktisk bistand. I Melhus er satsen kr b) Egenandel for institusjonsopphold Kommunens mulighet til å kreve egenandel for institusjonsopphold er hjemlet i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, kapittel 1. Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon mv. Forskriften fastslår at kommunene ikke kan kreve egenbetaling for følgende tjenester: korttidsopphold som primært ytes for å avlaste pårørende i deres omsorgsoppgaver døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. For langtidsopphold har praksis i de fleste (alle) kommuner, inkludert Melhus, vært å forholde seg til forskriftens maksimalgrenser, slik de framkommer i 3. Egenandelens størrelse ved langtidsopphold Egenandelen må ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Kapitalutgiftene skal ikke tas med i beregningen av oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner pr. år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet.

29 PS Sak 76/12 Det samme gjelder reglene for korttidsopphold, maksimalgrensene er etablert som standard pris. Denne praksis har også vært benyttet i Melhus. 4. Egenandelens størrelse ved korttidsopphold Kommunen kan ta betaling med inntil kroner 133 pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kroner 70 for det enkelte dag- eller nattopphold. 2. c) Reelle oppholdsutgifter ved langtidsopphold I Statistisk Sentralbyrå beskrives Kostra-verdien Utgifter per beboerdøgn som Brutto driftsutgifter per liggedøgn for alle institusjoner som utgiftsføres på KOSTRA funksjon 253 (sykehjem, aldershjem, barne- og avlastningsbolig). Gjelder både kommunale og private institusjoner, også opphold kjøpt utenfor egen kommune. Dette beløpet er kr for Melhus kommune i Dette er en del høyere enn tilsvarende beløp for Sør-Trøndelag (kr.1 812), men temmelig likt med landsgjennomsnittet (kr.2 331) Beløpet innebærer kr i månedlig oppholdsutgift. Mange kommuner offentliggjør sine reelle oppholdsutgifter dvs. maksimal egenbetaling - i betalingsregulativer eller tilsvarende. Tallene ser ut til å ligge mellom og Kommuner som har oppholdsutgifter ned mot kr , har åpenbart en beregningsmåte som gir et beløp som ligger betydelig under de faktiske utgiftene ved sykehjemsdrift. Den praktiske nytten av dette betalingstaket, er begrenset. Den høyeste registrerte egenbetalingen for en sykehjemsplass i Melhus, er ca kr per måned. Å benytte denne Kostra-indikatoren som grunnlag for Reelle oppholdsutgifter ved langtidsopphold vil være en enkel metode og samtidig lett forståelig. 2. d) Selvkost/timebetaling Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester beskriver hvordan selvkost beregnes og praktiseres: 9. Beregning av egenandel for praktisk bistand og opplæring Egenandelen skal ikke overstige kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost). Betales tjenestene etter en abonnementsordning kan egenandelen ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter. Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10 prosent av timelønnen og sosiale utgifter. Tidsforbruket rundes av til nærmeste halvtime. Egenandelen kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i vedkommendes formue. Selvkost/timebetaling har aldri blitt vedtatt i Melhus kommune. Beregning av selvkost basert på hjelpepleiers lønn ser slik ut: Tabell 6: Selvkost, hjemmetjeneste Sats Beløp Timelønn, hjelpepleier full ansiennitet, per ,37 194,37 Påslag, KN- og LS-tillegg 45,00 45,00 Feriepenger 12,0 % 23,32 Pensjon 15,9 % 30,90 Sum lønn, feriepenger, pensjon 293,60 Arb.g.avgift 14,1 % 41,40 Lønnskostnader 335,00 Administrasjonskostneder 10 % 33,50 Totalt 368,50

30 PS Sak 76/12 2. e) Praktisk bistand (hjemmehjelp) Melhus kommunes maksbeløp for husstander med inntekt inntil 2G kr. 69 må sies å være oppsiktsvekkende lavt. De fleste kommuner ser ut til å ha valgt forskriftens utgiftstak kr. 170 som sitt maksbeløp. Beregnet selvkost er etablert som timesats for praktisk bistand (hjemmehjelp) i mange kommuner. I de fleste kommunene er egenbetaling gradert etter inntekt, men denne graderingen foregår på forskjellige måter. I Melhus varierer både timesatser og maksbeløp, mens for eksempel Trondheim kommune har lik timesats for alle med inntekt over 2G. Her ligger graderingen i at maksbeløpet økes ved å multiplisere timesatsen med 3, 4 eller 5 i inntektsgruppene fra 2G og oppover. Også for praktisk bistand vil det være store forskjeller i innhold og tildelingspraksis. Lovverket bidrar til dette ved at noe av tjenesten er gratis men andre deler er en betalingstjeneste: 8. Kommunens adgang til å fastsette egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder for brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er til personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Egenandel kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene. Mange (de fleste) mottakere av praktisk bistand vil ha behov for tjenester som befinner seg i grenselandet mellom gratis- og betalingstjenester. Et eksempel: Hjelp til å spise er nevnt som en tjeneste det ikke skal tas betaling for, men hvordan forholder man seg til innkjøp av mat, tilberedning/oppvarming av maten, oppvask/rydding etter måltidet? I praksis foregår alle disse aktivitetene samtidig og utføres av samme person. Kanskje varer tilbudet en time, mens selve hjelpen med å spise tar 15 minutter. En streng tildelingspraksis vil definere dette som 1 time betalingstjeneste, en liberal tolkning av regelverket vil definere det som en gratistjeneste. 2. f) Husmorvikar Denne tjenesten er et tilbud til barnefamilier ved sykdom og kriser. Dette er ingen lovpålagt tjeneste, men et tilbud til de som har behov for hjelp og støtte i vanskelige perioder. Det kan være lett husarbeid, barnepass og andre oppgaver. Tjenesten tildeles av helsesøstertjenesten. 2. g) Matombringing For tjenesten Matombringing, ligger Melhus forholdsvis likt i pris med nabokommunene. Det foreslås derfor bare en liten økning i porsjonsprisen. Det foreslås i tillegg å avvikle abonnementsordningen. Denne ordningen har vist seg å innebære merarbeid for det merkantile personellet, ikke mindre slik intensjonen var. I tillegg skaper ordningen betydelig misnøye hos mange av mottakerne når de oppdager at avbestillinger av mat i kortere perioder ikke innebærer avkorting i prisen. Melhus kommune har i tillegg etablert tjenesten Middagssalg, hjemmeboende. Denne tjenesten er beregnet for personer som ikke fyller kriteriene for matombringing, men som likevel vil ha god (forebyggende) nytte av rimelig og næringsrik kost. Denne tjenesten avtales direkte med det enkelte kjøkken. Det gjøres ikke enkeltvedtak og det forutsettes at maten bringes av andre enn kommunen.

31 PS Sak 76/12 2. h) Trygghetsalarm For tjenesten Trygghetsalarm er det store forskjeller mellom sammenligningskommune. I Melhus varierer månedsprisen fra 74 til 297 kroner. Månedlig abonnementspris i de øvrige kommunene varierer mellom 75 og 170 kroner. Ingen av sammenligningskommunene har gradert egenbetaling. Også her har altså Melhus lave satser, selv om de er høyere for inntekstgruppene over 2G. Trondheim tar ikke betalt for abonnementet, men tar betalt for feilretting/service. I Melhus er feilretting/service gratis. For trygghetsalarm ser det også ut til å være forskjeller i innhold, i hvert fall mellom Trondheim og de øvrige sammenligningskommune. I Trondheim har 2,2% av befolkningen trygghetsalarm, mens nivået i de øvrige varierer fra 1% (Klæbu og Malvik) til 1,5% (Melhus). Rådmannen er ikke kjent med noen offisiell informasjon om årsaken til at Trondheim skiller seg ut mht. omfang av trygghetsalarm, men vil likevel antyde følgende: Rutinemessige tilsynsbesøk fra hjemmetjenesten som det er mange av i Melhus er i Trondheim erstattet med primært telefonisk oppfølging, initiert av brukeren selv via trygghetsalarmen. Kortere kjøreavstander mellom brukerne gjør oppsøkende virksomhet relativt billigere enn i mer spredt bebygde kommuner. Uavhengig av direkte kostnader og inntekter knyttet til trygghetsalarmen; det er selvsagt lønnskostnadene knyttet til utrykninger til trygghetsalarm-brukerne som er den egentlige kostnaden for denne tjenesten. Selvkost ift. denne tjenesten innebærer derfor betydelig mer enn abonnementer hos trygghetsalarm-leverandøren (Hjelp24), til tellerskritt og tilsvarende. 2. i) Dagsenteropphold Aktivitetstilbud gis ved alle pleie- og omsorgsdistriktene. Noen av disse tilbudene er gratis og er åpne for alle. I tillegg yter kommunen tjenesten Dagsenteropphold. Dette tilbudet gis i kommunens Dag- og aktivitetssentre, og har som formål å opprettholde og bedre livskvaliteten til brukeren gjennom sosial kontakt og aktiviteter. Videre har tjenesten som formål å ivareta brukerens ressurser, forebygge utvikling av hjelpebehov, samt å motvirke ensomhet og isolasjon. Tilbudet gis til hjemmeboende, fortrinnsvis eldre, som av helsemessige grunner ikke kan benytte seg av andre aktivitetstilbud. Innholdet i tilbudet er ulike aktiviteter og fellesmåltider, samt transport til og fra. Dette tilbudet tildeles etter en behovsvurdering på lik linje med øvrige kommunale pleie- og omsorgstjenester. Det gjøres enkeltvedtak og det er knyttet egenbetaling til tilbudet. Som beskrevet i innledningen i dette saksframlegget, har Melhus tilsynelatende en gjennomsnittlig pris for dette tilbudet, ift. sammenligningskommunene. I realiteten har tilbudet halv pris i og med at måltidene er inkludert i prisen. 2. j) Fradrag for boutgifter etter innflytting i institusjon Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 5. Fradrag i beregningsgrunnlaget, lyder: Dersom den som oppholder seg i institusjon mv. har hjemmeboende ektefelle eller mindreårig barn, eller helt eller delvis forsørger barn over 18 år, skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget. Fradraget skal minst tilsvare de brutto pensjonsytelser ektefelle/barn ville fått fra folketrygden dersom institusjonsbeboeren var død. Dersom ektefelle/barn mottar egen arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden, skal de beregnede brutto pensjonsytelser i forrige punktum reduseres krone for krone mot ektefelle/barns arbeidsinntekter og pensjon fra folketrygden. I tillegg gjøres det fradrag med et beløp som tilsvarer 50 prosent av beboerens brutto offentlige pensjoner etter samordning og 50 prosent av beboerens brutto private pensjonsytelser.

32 PS Sak 76/12 Fradrag kan også fastsettes på grunnlag av hva som er rimelig ut fra vedkommendes inntekt og forholdene for øvrig. Dersom det i særlov er gitt bestemmelser om minsteytelse under opphold på institusjon mv. skal disse legges til grunn. Fradrag skal skje etter at inntekten er fratrukket skatt og gjeldsrenter. Som det framgår av 5 fjerde ledd, gis det rikelige muligheter for å utvise skjønn i praktiseringen av dette regelverket. Det finnes ikke en entydig praktisering av dette regelverket, men gjennom lovforarbeider, merknader og lærebøker kan likevel følgende oppsummeres: Det er primært fradrag for boutgifter som volder tolkningsproblemer. Det er rimelig å gi fradrag for boutgifter i 6 måneder for å slippe å selge boligen umiddelbart etter innflytting i sykehjem. Dersom det forutsettes at beboeren skal flytte hjem igjen, bør fradragsperioden forlenges. Fradrag for boutgifter kan også være rimelig dersom beboeren har hjemmeboende ektefelle og denne får problemer med å holde på boligen. Melhus kommune har ikke vedtatt prinsipper for praktiseringen av dette regelverket, alt er dermed opp til saksbehandlers skjønn. Selv om kommunens saksbehandlere samarbeider på dette området, foreligger det eksempler på ulik praksis mellom pleie- og omsorgsdistriktene. Lokale retningslinjer er sterkt ønsket fra saksbehandlerne. En arbeidsgruppe bestående av ansatte som til daglig arbeider med beregning av egenbetaling og vederlag kom i 2011 med sine betraktninger og råd ift. dette området. I sitt arbeid ble informasjon om praksis i andre kommuner innhentet. Informasjonen fra nabokommuner viste at dette området ikke er veldig strengt regulert i andre steder heller. Arbeidsgruppen har dessuten, i tillegg til informasjon fra kollegaer i andre kommuner, hentet informasjon fra Åsmund Edvardsen og Leif Kåre Hellands bok Betaling for beboere i institusjon, 2. utgave De fleste saker om fradrag for boutgifter kan og bør avklares lokalt i det enkelte distriktet. For saker der fradrag kan være rimelig også etter 6 12 måneder, bør det stilles ytterligere krav til grundig og entydig saksbehandling. Det bør derfor vurderes å flytte avgjørelsen i slike saker til et eget utvalg, der helse og omsorg styrkes med økonomisk og juridisk kompetanse. 3. Prinsipper for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune 3. a) Egenandel for institusjonsopphold Egenandel for langtidsopphold i institusjon beregnes iht. maksimalgrensene, slik de til enhver tid framkommer i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, 3. Per lyder denne: Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner pr. år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Egenandel for langtidsopphold i institusjon beregnes iht. maksimalgrensene, slik de til enhver tid framkommer i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, 4. Per lyder denne: Kommunen kan ta betaling med inntil kroner 133 pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kroner 70 for det enkelte dag- eller nattopphold. Det kreves ikke egenandel for: korttidsopphold som primært ytes for å avlaste pårørende i deres omsorgsoppgaver døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp.

33 PS Sak 76/12 3. b) Reelle oppholdsutgifter ved langtidsopphold Reelle oppholdsutgifter for langtidsopphold ved institusjon (sykehjem) i Melhus beregnes på følgende måte: Kostra-verdien Utgifter per beboerdøgn for foregående år, benyttes. Beløpet tas inn som eget punkt i egenbetalingsregulativet, og oppgis også som beløp per måned og beløp per år. 3. c) Selvkost/timebetaling Selvkost/timesats beregnes årlig etter regler angitt i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 9. Beløpet tas inn som eget punkt i egenbetalingsregulativet. Beløpet benyttes som timesats for praktisk bistand (hjemmehjelp). Per er selvkost beregnet til kr d) Praktisk bistand (hjemmehjelp) Maksbeløp for husstander med inntekt inntil 2G, settes til det beløp som til enhver tid angis i Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 10 2.ledd. Per er dette beløpet kr For mottakere med inntekt over 2G etableres beregnet selvkost som timesats. Maksbeløp per måned beregnes ved å multiplisere selvkost med 3 for 2-3G, 4 for 3-4G, 5 for 4-5G og 6 for inntekter over 5G. 3. e) Husmorvikar Egenbetaling skjer per dag/oppmøte. Egenbetalingssatsen knyttes til selvkost for praktisk bistand (hjemmehjelp), men altså per dag/oppmøte, ikke per time. Per er selvkost beregnet til kr f) Matombringing Porsjonspris, middag: Kr. 80 Fullkost, per dag: Kr. 140 Abonnementsordningen avvikles. Tjenesten Middagssalg, hjemmeboende har samme pris som ved ordinær matombringing. Denne tjenesten avtales direkte med det enkelte kjøkken, og kommunen tar ikke ansvar for utkjøring av maten. 3. g) Trygghetsalarm Månedsabonnement, trygghetsalarm: kr.150 Beløpet etableres som ens sats for alle tjenestemottakere, uavhengig av inntekt. Service forblir inkludert i prisen. 3. h) Dagsenteropphold Opphold Kr. 70 Transport Inkludert Måltider Kr. 80 Det tas betalt for måltider i tillegg til dagopphold-prisen. Transport forblir inkludert i prisen. 3. i) Fradrag for boutgifter etter innflytting i institusjon Det kan gis fradrag for følgende dokumenterte utgifter: Husleie Kommunale avgifter

34 PS Sak 76/12 Strøm/fyringsutgifter Husforsikring Det gis ikke eget fradrag for gjeldsrenter knyttet til boliglån. Fradrag for gjeldsrenter ivaretas iht. øvrige regler for vederlagsberegning. Fradrag 0-6 måneder Fradrag for boutgifter kan gis inntil bolig er avviklet, eller maksimalt 6 måneder etter innflytting i institusjon: Beboer med hjemmeboende ektefelle/partner kan søke om fradrag for 50 % av dokumenterte boutgifter. Enslige kan søke om fullt fradrag for boutgifter. Fradrag over 6 måneder Dersom kommunens personell vurderer det som sannsynlig at sykehjemsbeboeren kan flytte tilbake til boligen, kan fradragstiden utvides med inntil 6 måneder. Fradragets størrelse beregnes på samme måte som for perioden 0 til 6 måneder. Dersom beboerens hjemmeboende ektefelle/partner får problemer med å holde på boligen, kan fradragstiden utvides. Slik søknad vil bli behovsprøvd. For å sikre en grundig og rettferdig behandling av søknader om utvidet fradrag for boutgifter, vil det bli foretatt en gjennomgang av søkers økonomiske situasjon. Det etableres et fast forum for behandling av slike saker. Faste medlemmer i dette forumet vil være: økonomirådgiver (NAV-kommune), jurist (Utviklingsseksjonen), en av kommunens saksbehandlere ift. egenbetaling, et av medlemmene i sentralt inntaksteam for helse og omsorg.

35 PS Sak 76/12 4. Egenbetalingsregulativ for pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune Matombringing Middag kr 80 per porsjon Tjenesten forutsetter behovsvurdering av hjemmetjenesten og påfølgende Fullkost kr 140 per dag enkeltvedtak. Middagssalg, hjemmeboende Middag kr 80 per porsjon Tjenesten avtales direkte med kjøkkenet. Praktisk bistand (hjemmehjelp) per time maksbeløp Under 2 G kr 170 kr G kr kr G kr kr G kr kr Over 5 G kr kr Selvkost (timepris) for hjemmetjenester Selvkost kr 368 Trygghetsalarm Pris Dagsenteropphold Opphold kr 70 per dag/oppmøte Mat under oppholdet kr 80 Husmorvikar Pris Institusjonsopphold Praktisk bistand betales for hver time, inntil maksbeløpet. Tidsforbruket rundes av til nærmeste halvtime. kr 150 abonnementspris per måned, uavhengig av bruk. kr 368 per dag/oppmøte Korttidsopphold kr 133 per døgn Egenbetaling er regulert av Forskrift om Dag-/nattopphold kr 70 per dag/natt egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, 3 og 4. Langtidsopphold -beregnes ift. inntekt Korttidsopphold beregnes som langtidsopphold etter 60 døgn. Oppholdsutgift i institusjon/sykehjem Døgnpris kr Egenandelen beregnes ift. den enkeltes kr per måned inntekt, jfr. lov og forskrift, men skal uansett kr per år ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Betalingssatsene graderes etter husstandens samlede inntekt ved siste skatteligning. Med husstand menes her de som har forsørgelsesplikt overfor hverandre. G = Grunnbeløpet i Folketrygden. Grunnbeløpet endres 1.mai hvert år. G per : kr per år kr per måned

36 PS Sak 76/12 Vurdering: Rådmannen har i sitt fremlegg til budsjett for 2013 og økonomiplan for perioden forutsatt at det nye betalingsregulativet innføres fra 1. januar Dersom det gjøres endringer mhp en eventuell annen opptrappingsplan vil dette få konsekvenser for totaløkonomien i kommunen.

37 Delegerte vedtak t.o.m Møte i Komite for liv og lære den Arkivsaksnummer: 12/6799 Saksbehandler: Mari Grongstad-Viken Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& Referert i nødvendig utstrekning. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Saksutredning: Samleliste Delegerte vedtak: 12/ DS 103/12 SERVICE/SERINFO/SISJ Søknad innvilget Delegert vedtak - parkeringstillatelse - Søknad om parkering for forflytningshemmede 12/ DS 104/12 SERVICE/SERINFO/SISJ Søknad innvilget Delegert vedtak - parkeringstillatelse - Søknad om parkering for forflytningshemmede 12/ DS 105/12 UTVIKL/UTVIKL/INSJO Anne Britt Skjærli Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - FORTSATT SKOLEGANG VED FLÅ SKOLE 12/ DS 107/12 SERVICE/SERINFO/BEGR Søknad innvilget Delegert vedtak - Søknad om parkering for forflytningshemmede 12/ DS 108/12 UTVIKL/UTVIKL/INSJO Siw Hege Ervik Søknad avslått Melding om delegert vedtak - Søknad om skolebytte

38 12/ DS 109/12 UTVIKL/UTVIKL/INSJO Roar Moe Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - SØKNAD OM SKOLEPLASS 12/ DS 110/12 SERVICE/SERINFO/BEGR Søknad innvilget Delegert vedtak - parkeringstillatelse - Søknad om parkering for forflytningshemmede 12/ DS 111/12 // Søknad om parkering for forflytningshemmede Søknad innvilget 12/ DS 113/12 SERVICE/SERINFO/BEGR Søknad innvilget Delegert vedtak - parkeringstillatelse - Søknad om parkering for forflytningshemmede 12/ DS 114/12 UTVIKL/UTVIKL/INSJO Kathrine Sand Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - SØKNAD OM SKOLEPLASS 12/ DS 117/12 SERVICE/SERINFO/BEGR Søknad innvilget Delegert vedtak - ØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE 12/ DS 118/12 EID/EIDSKO/MALO Lene Jenssen og Frode Wikdahl Søknad innvilget Delegert vedtak - Modrasjon barnehage... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

39 Oppnevning av SU-representant i Regnbuen barnehage Arkivsaksnummer: 12/5748 Saksbehandler: Mari Grongstad-Viken Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Vedtak i sak 99/12 fra kommunestyrets møte Saksutredning: Astrid Blokkum er i kommunestyrets møte sak 99/12 innvilget fritak fa politiske verv. Hun hadde verv i komité for liv og lære, Kommunestyret og SU Regnbuen barnehage. Jfr vedtaket skal Komité for liv og lære velge ny representant til SU- Regnbuen barnehage, Oversikt over skolenes og barnehagenes SU-representanter/ vararepresentanter pr Virksomhet Representant Vararepresentant Brekkåsen skole Arnfinn Amundal Berit Wold Fjelle Gimse skole Ruth Laila Berge Jørgen Kjøsen Høyeggen skole Einar Gimse Syrstad Ragnhild Winnberg Rosmælen skole og barnehage Terje Foss Mikal Kvaal Flå skole og barnehage Ove Eggen Stein Eidsmo Hova Lundamo skole og barnehage Grete Nikolaisen Synnøve Sterten Hovin skole og barnehage Vigdis Fillingsnes Torodd Grytdal Gåsbakken skole og barnehage Gjøran Berg Onsøyen Ole Ingebrigt Eid Eid skole og barnehage Ragnhild Winnberg Stein Restad Gimse ungdomsskole Anna Lina M. Holm Jon Roar Bruholt Lundamo ungdomsskole Tove Irene Børseth Ove Eggen Nedre Melhus barnehage Joralf Rindli Lisbeth Tiller Tiriltoppen friluftsbarnehage Ruth Laila Berge Einar Gimse Syrstad Regnbuen barnehage Astrid Blokkum Rita Blokkum

40 Jonashaugen barnehage Vigdis Fillingsnes Torodd Grytdal Elvebakken barnehage Arnfinn Amundal Joralf Rindli Vesletun familiebarnehage Einar Gimse Syrstad Arnfinn Amundal Eplehagen familiebarnehage Lisbeth Tiller Tove Irene Børseth Permisjon Trolltoppen familiebarnehage Bente Brandsæter Jens Otto Havdal Løvset barnehage Trine Onsøyen Erling Gøran Mellingsæter Brekkåsen familiebarnehage Ingunn Nervik Isaksen Kjell Braaten Humla familiebarnehage Bente Brandsæter Jens Otto Havdahl Fjellveien familiebarnehage Ragnhild Winnberg Einar Gimse Syrstad Ikke i drift Varmbo familiebarnehage Kjell Braaten Jørgen Kjøsen Vurdering: Saken legges frem uten forslag til vedtak.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

41 Dette dokumentet mangler

42 Plan for bosetting av flyktninger Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

43 Innhold Innledning... 3 Målsetting... 3 Bosetting 2013, 2014, 2015 og Innvandring til Melhus, etter land (tall fra SSB)... 4 Førstegangsbosetting inkl. familiegjenforening:... 4 Kvalifisering Norskopplæring Språkpraksis Arbeidspraksis Grunnskolefag/grunnleggende ferdigheter... 7 Bolig... 8 Helse... 8 Skole... 9 Barnehage

44 Innledning Arbeidet med bosetting av flyktninger i Melhus kommune er lagt til virksomheten Læring og tilrettelagt arbeid (heretter kalt Lota), og er lovfestet i Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere heretter kalt Introduksjonsloven. Det kom et nytt rundskriv til Introduksjonsloven i 2012 Q-20/2012. Flyktningplanen bygger på nasjonal flyktning- og integreringspolitikk og de retningslinjer som er utarbeidet fra statlig hold. Dette gjelder først og fremst Stortingsmelding nr. 49 ( ) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse Ansvar og frihet og Lov om Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven). Loven ble vedtatt , og ble gjort obligatorisk for alle kommuner fra I tillegg bygger kommunens forvaltning av flyktningpolitikken på noen andre statlige styringsdokumenter, der de viktigste er: St.meld. nr. 17 ( ) Asyl- og flyktningpolitikken i Norge. Rundskriv Q-20/2012 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) St.meld. nr. 49 ( ) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse ansvar og frihet Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v. (Diskrimineringsloven av 3. juni 2005) Likeverdig utdanning i praksis. Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning (Strategiplan av des. 2003). F Revidert utgave februar NOU 2011: 14 Bedre integrering: Mål, strategier, tiltak NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon: Den norske modellens framtid Målsetting I Kommuneplanens samfunnsdel Melhus 2025, Vedtatt av kommunestyret , står følgende mål for kommunens tjenestetilbud: Hovedmål: Melhus kommune skal være en god kommune å bo i. Kommunen skal ha et spesielt fokus på tjenestetilbudet knytta til vanskeligstilte voksne og familier og mennesker med spesielle behov. Det skal legges vekt på forebyggende arbeid og å komme tidlig inn og å gi et helhetlig tilbud til de som trenger spesiell hjelp. Videre jobber vi i Melhus kommune ut i fra en målsetting om at flyktninger som bosetter seg i kommunen skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengig av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnslivet på lik linje med den øvrige befolkningen. 3

45 Bosetting 2013, 2014, 2015 og 2016 Skysstasjonen i Melhus der Flyktningetjenesten og voksenopplæringa har lokaler, har mottaksapparat for 15 flyktninger per år. Familiegjenforente kommer i tillegg. Dette utgjør et mottak av 60 flyktninger fra til sammen. Generelt Kommunal samordning av oppgavene med flyktninger/innvandrere og oversiktlig økonomiforvaltning er nødvendig. Dette gjenspeiler kommunens arbeid etter Introduksjonsloven. Introduksjonsloven gjelder voksne. Barn ivaretas på andre måter ved at flyktningtjenesten, barnehager og skoler samarbeider. I budsjettet er det avsatt midler til ekstra tiltak for barn og unge i en oppstartfase. Virksomheten Læring og tilrettelagt arbeid v. Flyktningtjenesten, har det praktiske og økonomiske ansvaret i forbindelse med bosetting og oppfølging av introduksjonsprogrammet for enkeltpersoner. Denne ordningen starta i Oppfyllelse av Introduksjonsloven krever tette samarbeidsformer i kommunen. Dette er lagt inn som en grunnforutsetning i planen videre. Innvandring til Melhus, etter land (tall fra SSB) Norden Vest - Europa unntatt Tyrkia Øst-Europa Nord - Amerika og Oseania Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Tyrkia Statsløse Uoppgitt 3 SUM Her følger en oversikt over hvor mange flyktninger som har blitt bosatt i Melhus kommune i perioden Tallene er inndelt etter nasjonalitet. Førstegangsbosetting inkl. familiegjenforening: Nasjonalitet Afghanistan Rep. Kongo 1 2 Irak Burundi 1 Somalia 2 1 Iran 3 Palestina 11 1 Serbia 4 Eritrea Etiopia

46 SUM Vedtak om bosetting Kvalifisering Introduksjonslovens formål: jfr 1. i lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (heretter kalt introduksjonsloven): Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Introduksjonsprogrammet har som mål å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede de nyankomne for deltakelse i det ordinære utdannings- eller yrkesliv. Hovedområder: 1. Norskopplæring Melhus voksenopplæring tilbyr 24 timer norsk og samfunnskunnskap i uka. Vurdering av tilstand: Resultatene på beståtte sentralgitte norskprøver ligger bra an i forhold til landsgjennomsnittet. Siden det er gjort en sentral vurdering om å innføre en ny læreplan (læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere) der den største endringen består i å dreie norskopplæringa mer mot arbeidsrelatert opplæring, tolkes dette som at vi 5

47 fortsatt i Norge har en vei å gå på å få flere innvandrere i jobb. Den nye læreplanen har også økt fokus på vurdering for og av læring Tiltak: Implementere «Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere». 2. Språkpraksis Alle deltakere i introduksjonsprogrammet får tilbud om en eller to dager språkpraksis når de er språklig klar for det. Vurdering av tilstand: Pr idag har vi ikke rutiner for å vurdere den enkeltes utbytte av språktreningsplassen, men erfaring gjennom flere år gir oss grunn til å mene at det er lærerikt å være på en arbeidsplass og lære språk. Vi ser i klasserommet at læringen som foregår på språktreningsplassen kommer til uttrykk i økt ordforråd i temaet «Arbeidsliv». På bakgrunn av at vi ønsker å vurdere om språkpraksis faktisk har en effekt, setter vi av deler av en lærerstilling til oppfølging av språkpraksis. Det er per tiden noen språktreningsplasser i enkelte virksomheter i kommunen, men det bør bli flere. Tiltak: - en lærer i 30 % stilling følger opp den enkelte ute på arbeidsplassen, og tar jevnlig kontakt med deltakeren og kontaktpersonen der. Ut i fra forhåndsbestemte vurderingskriterier, vil læreren sitte igjen med en vurdering. - Tiltakshuset i Potten får overført midler fra integreringstilskuddet tilsvarende 20 % stilling, til 6 språktreningsplasser. - påvirke virksomheter i Melhus kommune til å ta imot introduksjonsdeltakere i praksis, både språkpraksis og arbeidspraksis. 3. Arbeidspraksis For deltakere som har som mål i sin individuelle plan, etter 2 år, om å gå ut i arbeid, og ikke utdanning, så går språkpraksis etter hvert over til arbeidspraksis. Deltakere avsluttet introduksjonsprogram, etter årsak (tall hentet fra NIR - Nasjonalt introduksjonsregister) Årsak Arbeid lik eller mer enn 30 t/uke På sosial stønad Ordinær utdanning - videregående Ordinær utdanning - høyere utdanning 1 Arbeidssøker på KVP (NAV) 1 Arbeidssøker på tiltak i regi av NAV Annet 1 Flyttet ut av kommunen/ Norge Sum

48 Hva gjør de i 2011? Årsak Arbeid lik eller mer enn 30 t/uke På sosial stønad Ordinær utdanning - videregående Arbeidssøker på tiltak i regi av NAV Flyttet ut av kommunen/ Norge Sum Vurdering av tilstand: Alle kommuner blir målt på årsak til at deltakere avslutter i introduksjonsprogram, og da er det jobb eller utdanning som vurderes som ønsket avslutningsårsak. Siden vi i Melhus kommune ikke er fornøyde med resultatene, ønsker vi å se grundigere på dette. Det er per tiden få arbeidstreningsplasser i virksomhetene i kommunen. Det er ønskelig å øke dette. Tiltak: - Gjennom månedlige møter med Nav, skal Flyktningetjenesten se på et utvalg av deltakerne og samarbeide om å få til tettere oppfølging der man vurderer veien videre for den enkelte programdeltaker i forhold til kvalifisering for yrkeslivet (kurs og praksisplasser). - Flyktningetjenesten har i samarbeid med en ekstern aktør et 5 ukers sommerprogram, i skolens sommerferie, der det er to uker arbeidsteori og 3 uker arbeidspraksis. - påvirke virksomheter i MK til å ta imot introduksjonsdeltakere i praksis, både språkpraksis og arbeidspraksis. 4. Grunnskolefag/grunnleggende ferdigheter Når deltakeren mangler grunnskolefag/grunnleggende ferdigheter, legges det inn som en del av introduksjonsprogrammet. Vurdering av tilstand: Det er noen innvandrere som kommer til Norge med lav kompetanse i grunnleggende ferdigheter. Jfr. Opplæringsloven 4A, har de rett til opplæring i grunnskolefag og/eller grunnleggende ferdigheter. Til tross for at behovet for å øke de grunnleggende ferdighetene er tilstede, erfarer vi ofte at deltakerne har det travelt og ønsker å komme seg raskt ut i jobb. Når vi får unge flyktninger, fra ca år, veileder vi dem til å ta imot timer i grunnskolefag. Det er mulig å komme inn på videregående uten å ha fullført grunnskole i Norge, men vi ser da av og til at det kan være vanskelig å fullføre. Enkelte tar et forkurs før videregående, innføringsklasse (organisert av en videregående skole), og det er nyttig. Pr.sept. 2012, er det 3 deltakere i introduksjonsprogram som har grunnskolefag/grunnleggende ferdigheter 12 timer i uka i matematikk, engelsk, norsk og naturfag. Siden så få hele tiden er aktuell for grunnskolefag, er det en utfordring som skole å holde seg oppdatert på grunnskoleområdet når det gjelder læreplaner (Kunnskapsløftet), siden det er en annen enn den vi jobber etter i norskopplæringa. Tiltak: 7

49 Lærerne som underviser i grunnskolefag og skoleledelsen møtes til jevnlig teamarbeid for å utvikle rutiner og samarbeide om å følge opp arbeidet med fagene. Bolig Melhus kommune skal sørge for et egnet botilbud for nyankomne flyktninger. jfr. boligsosial handlingsplan. Vurdering av tilstand: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (heretter kalt IMDi) region Midt-Norge henvender seg til kommunen når de har flyktninger som skal bosettes. Kommunen er ansvarlig for å tilby egnet bolig til flyktninger som flytter til Melhus. Det gis som hovedregel kun ett tilbud om bolig. Da det har vært utfordringer med å finne nok boliger til rett tid i forhold til forespørslene fra IMDi, har vi sett behovet for å ha en plan for dette arbeidet. Den ble laget i januar 2012 i samarbeid med Bygg og Eiendom, så det er første året vi prøver den ut. Pr. november 2012 hadde vi bosatt 10 av de 15 som det er vedtak på i Melhus. Tiltak: Lota lager i samarbeid med Bygg og eiendom en tidsplan for når det planlegges å bosette flyktninger utover året og hvilken type boliger som trengs. Planen lages i januar. Helse Nybosatte flyktninger får tilbud om det samme helsetilbudet som innbyggere generelt i Norge. Melhus har en styrking av helsesøstertjenesten og psykiatritjenesten som dekkes av integreringstilskuddet. Vurdering av tilstand: Det avsettes midler tilsvarende 50 % stilling ved helsesøstertjenesten som skal brukes til oppgaver med flyktninger som går ut over det ordinære tilbudet. Dette er noe vi har hatt utfordringer med å få på plass, derfor er tilbudet om helsesøster utplassert ved Flyktningetjenesten på Skysstasjonen i startgropa og vil bli evaluert januar Det avsettes midler tilsvarende 10 % stilling ved Psykiatritjenesten som skal brukes til oppgaver med flyktninger som går ut over det ordinære tilbudet. I tillegg får Psykiatrisk sykepleietjeneste henvist flyktninger som trenger oppfølging. Tiltak: - Tilbud om å møte en helsesøster ved Flyktningetjenesten på Skysstasjonen 1 time annenhver uke, og Flyktningetjenesten har samarbeidsmøte med helsesøster 1 gang pr. mnd. - Flyktningetjenesten skal varsle helsestasjonen når en flyktning bosettes i kommunen. - Psykiatrisk sykepleier deltar i 2-3 introtimer i løpet av året (faste ukentlige timer mellom Flyktningetjenesten og deltakerne i Introduksjonsprogram) der de snakker om psykisk helse. - Det settes av kr som idrettslag kan søke fra til tiltak for målgruppa. 8

50 Skole Alle barn i aldersgruppen for grunnskoleopplæring har rett og plikt til dette. Jamfør opplæringsloven med forskrifter. Spesielt nevnes Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og Læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Skolegang på nærskolen prioriteres. Tiltak: Det er mulig å rette en søknad til Læring og tilrettelagt arbeid på midler fra integreringstilskuddet til ekstra tilrettelegging for nybosatte barn (inntil 2 år). Alle barn i nybosatte flyktningefamilier i skolealder skal ved ankomst få tilbud om SFO. Barnehage Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Familiene skal gjennom barnehagen bli kjent med den norske kulturen, nærmiljøet og det å være foreldre i det nye hjemlandet, samt formidle kunnskap fra sitt hjemland til barnehagen/nærmiljøet. Vurdering av tilstand: Barnehagene i Melhus er fleksible og finner plass til nybosatte barn som kommer gjennom året. Dette gjør at foreldrene så raskt som mulig kan begynne i norskopplæring og introduksjonsprogram. Erfaringene barnehagene har gjort seg, tilsier at det ikke er en god løsning at barna er under 10 mnd når de begynner i barnehagen. I vedtektene for barnehagene i Melhus kommune pkt 8.3, står det bl.a.: Følgende prioriteres ved opptak: (.) Flyktningebarn/fremmedspråklige. Barnehagene Lundamo, Kosekroken, Tambartun og Strandvegen har fått kompetanseheving gjennom NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Disse utgjør ressursgruppe sammen med Flyktningetjenesten. Ressursgruppa bør ha minimum 2 møter i året, og møtene brukes som faglig forum. Tiltak: - Det skal ordnes med barnehageplass som virkemiddel for at foreldrene skal kunne delta i introduksjonsprogram innen 3 mnd. etter bosetting og etter fødselspermisjonen. - Barnehageplass i nærmiljøet prioriteres. - Årlig avsettes det midler av det kommunale integreringstilskuddet for å sikre nyankomne førskolebarns språkutvikling. - Gratis kjernetid og moderasjon for 4- og 5 åringer når minst en av foreldrene deltar i introduksjonsprogram videreføres. (Se eget skriv i EQS) - Jfr. Rutiner for barnehageopptak skal Flyktningetjenesten være med i drøftingsmøte mellom ansvarlige for samordnet opptak, helsestasjon og PPT ang nye barn med behov for plass (januar hvert år). 9

51 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: IMDi Midt-Norge PB 2438 Slupper 7005 Trondheim Besøksadresse: Peter Egges Pl. 2 Melhus kommune Rådhuset 7224 Melhus Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann Flyktningetjenesten Komm.nr.: q88.9 F3( ELI-111- Internett: E-post: Sentralbord: Org.nr DERES REF VÅR REF DATO Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for 2012 og aanmodning for 2013 Det er behov for flere kommuneplasser for flyktninger i 2012, og IMDi anmoder Melhus kommune om å bosette ytterligere 10 flyktninger i Det er behov for kommuneplasser for flyktninger i 2013, og IMD1 anmoder Melhus kommune om å bosette 30 flyktninger i 2013 Tallene for tilleggsanmodning for 2012 og 2013 for Melhus kommune er fremkommet i samarbeid med KS. Familiegjenforente holdes utenfor vedtaket. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting anbefaler kommunen å planlegge for et visst antall familiegjenforente i tillegg til antallet kommunen anmodes om å bosette. For å kunne planlegge bosettingsarbeidet i 2012 og 2013, ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 14.september 2012, både på tilleggsanmodningen for 2012 og på anmodningen for Vedtaket bes sendt pr post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim. Og i tillegg på e-post til med kopi til KS v/nina Gran; Nedenfor redegjøres det for bakgrunnen for anmodningen. Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse.

52 Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge, har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene øker derfor sterkt. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i samarbeid med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvor mange flyktninger som skal bosettes kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i mai 2011 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2012 skulle være Kommunene hadde medio april 2012 fattet vedtak om ca kommuneplasser, herav 280 plasser for enslige mindreårige. Samtidig viser de siste prognosene fra UDI at det er behov for å bosette flere personer enn tidligere forventet. Måltallet for bosetting i 2012 er derfor oppjustert fra til personer, hvorav 470 enslige mindreårige. For at alle skal bli bosatt, trengs det flere kommuneplasser i Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har ut fra oppdaterte prognoser, besluttet at det i 2013 vil være behov for kommuneplasser, hvorav 400 plasser for barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). Det er grunn til å anta at antallet vil være på om lag samme nivå som i 2012 og 2013 også i Kommunene har de siste årene gjort en meget god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene har vært relativt høyt tre år på rad, med personer i 2009, i 2010, og i Bosettingen av enslige mindreårige var spesielt høy med 606 personer i 2009, 671 i 2010 og 629 i I tillegg har antall familiegjenforente økt. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave selv om antallet som skal bosettes, vil variere fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en betydelig ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. 2

53 En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men ganske mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan innebære utfordringer med boliger og også kapasitet i kommunene. Prognosen for antall familiegjenforente er på ca personer i 2012, og disse kommer i tillegg til det antallet flyktninger kommunene anmodes om å bosette. Å finne egnet bolig til bosettingsklare flyktninger har i alle år vært en utfordring for kommunene. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp i boligplanlegging og med midler til boliganskaffelse. Husbanken vil sammen med IMDi ha kontakte med kommunen om boligløsninger for flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta kontakt med Jean Hitimana, tlf i IMDi Midt-Norge hvis dere ønsker mer informasjon. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Melhus kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Marit Elin Eide Regiondirektør v ean Hitimana W3 seniorrådgiver Vedlegg: Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak, tilleggsanmodninger 2012 og anmodninger

54 1MDiMidt-Norge Tilleggsanmodning/anmodning 2012 og anmodning Midt-Norge Møre ogromsdal Kommune Befolkningstall pr Vedtak 2012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning (SSB) /anmodning Ålesund inkl 5 EM inkl 5 EM Molde inkl 5 EM inkl 5 EM Kristiansund ørsta inkl 5 EM inkl 5 EM Fræna Nei vedtak i formannskapet. 10 (inkl 3 gjenværende) Haram Herøy Volda inkl 5 EM inkl 5 EM Sula Ulstein Sykkylven Rauma Giske Sunndal inkl 4 EM inkl 4 EM Vestnes Surnadal Averøy Hareid Stranda Skodje Aure Eide Nei vedtak

55 Aukra Tingvoll TOTAL inkl 24 EM inkl 24 EM Sør-Trøndelag Kommune Befolkningstall pr Vedtak 2012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning (SSB) /anmodning Trondheim inkl 15 EM inkl 15 EM Melhus Malvik Orkdal Skaun Oppdal Rissa Midtre Gauldal Klæbu Røros Ørland Bjugn Hitra Nei vedtak Frøya Hemne Selbu TOTAL ST inkl 15 EM inkl 15 EM

56 Tilleggsanmodning : 310 plasser (15.5 prosent av nasjonalt behov på plasser ) Anmodning 013: 1425 plasser (15.5 prosent av nasjonalt behov på plasser). Nye kommunerirødt * Nærøy vedtok opprinnelig 5 mer enn vi anmodet om

57 KOMMUNEDELPLAN "ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV" ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING Arkivsaksnummer: 12/6708 Saksbehandler: Jan Erik Landrø Rådmannens forslag til vedtak: Melhus kommunestyre godkjenner enkel ajourføring og videreføring for 2013, av vedtatt kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv , som grunnlag for prioriteringen av årets søknader på spillemidler. Vedlegg: Ajourførte plandokumentsider Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Fullstendig plandokument. Saksutredning: Ajourført kommunedelplan for idrett og friluftslivsanlegg er en forutsetning for at det kan fremmes søknader om tilskudd fra spillemidlene. Melhus kommunestyre vedtok en slik kommunedelplan for perioden Etter den tid er tiltaksdelen av planen revidert og godkjent av kommunestyret hvert år. Rådmannen har satt i gang et arbeid med en fullstendig revidering av planen. Arbeidet med planen er kommet godt i gang men har et slikt omfang at den ikke er blitt ferdig til behandling i Sør-Trøndelag fylkeskommune er informert om hvor langt arbeidet med ny plan er kommet og at den ikke er ferdig til behandling i år. Melhus kommune har fått tillatelse til å bruke gjeldene plan også for Det foreligger ved årets søknadsfrist 13 søknader på ordinære anlegg. Det er i år kommet inn 2 søknader på nærmiljøanlegg. Vurdering: Ajourføringen for 2013 danner et nødvendig grunnlag for prioriteringen av årets søknader på spillemidler.

58 Aktuelle utbyggingsoppgaver, idrettsanlegg pr Anleggstype Sted Utbygger Tiltak Fotballbaner Korsvegen Kvål Idrettslaget Leik IL Trønder-Lyn Kunstgressbane 11 Kunstgressbane 11 Flå skole Melhus kommune/ Flå IL Kunstgressbane 11 Lundamo skole Melhus kommune/lundamo IL Kunstgressbane 11 Flomlys Kvål IL Trønder-Lyn Flomlys Hall Lundamo Melhus Håndballhall kommune/lundamo IL Halldekke Melhus Melhus kommune Rehabilitering av dekke Idrettsanlegg / Ler Flå IL Nytt anlegg løpebaner Lundamo Melhus Klubbhus m.m. Lysløyper Orienteringskart Lundamo Skjetnemarka Kvål Ler (Fremo) Gåsbakken Brekkåsen Hovin Kvennabakkan Bollandsmoen Melhus (Skjetnemarka) Råbygdmarka Løvset-Vassfjellhytta- Vassfjellsenteret Fremo Eid Kregneskjølen Råbygdmarka Flåmarka / Håen Fossmarka Fremo Vedløset Grimsåsen Øyberga / Våttåsen Moberga kommune/lundamo IL Lundamo IL/Melhus kommune Melhus IL IL Trønder-Lyn Flå IL IL Leik Gimse IL./ Melhus kommune Hovin IL Hovin IL NMK Melhus Gimse IL/Melhus IL Trønder-Lyn Melhus IL Flå IL IL Leik Melhus Idrettslag O.L Gaula O.L. Gaula O.L. Gaula O.L. Gaula O.L. Gaula O.L. Gaula Melhus IL Melhus IL Friidrettsbane Nytt bygg Restaurering Nytt bygg/evt. Samarbeid med skolen Nytt bygg Garderobeanlegg, sambruk idrett /skole. Rehabilitering Lager/driftsbygning Garderobehus Utbedring/utvidelse av eks. anlegg Utbedring av skitrase m/tidtakerbu Ny Ny Utbedring / oppgradering Nytt prosjekt Rehabilitering Fjell O-kart. Nytt prosjekt Nytt prosjekt. Revisjon Revisjon Nytt kart Nytt kart

59 Nærområdekart Vassfjellet SØ- Langmyra O.L. Gaula Nytt kart Kvennabakkan O.L. Gaula Flå skole/ Ler sentrum O.L. Gaula Rosmælen skole/ Kvål vestside O.L. Gaula Turkart Revisjon kart Flåmarka; 75% i Melhus kommune,25% i Klæbu kommune Skarvan Svartfjellet; 40% i Melhus kommune 60% i Midtre Gauldal k Svartfjellet- Sørlifjellet 50% Melhus og 50 % Midtre Gauldal Vedløset ;utgitt km² Grimsåsen;utgitt km² Gimse Vassfjellet v/ Løvset O.L. Gaula O.L. Gaula O.l. Gaula Melhus IL Melhus IL Melhus IL Melhus IL Revidering av kart Revidering av kart Revidering av kart Revidering av kart Skiarenaer Korsvegen (Eid) IL Leik Skytebaner Skjetnemarka Melhus jeger og Rehabilitering / utvidelse fiskerforening Skiskytteranlegg Gåsbakken IL Leik Oppgradering Sandvolleyballbane Øysand Camping Trondheim Nyanlegg sandvolleyballklubb Håndballbane Flå skole Flå IL/Melhus kommune Aktuelle utbyggingsoppgaver nærmiljøanlegg. Nærmiljøkart Onstjønna Melhus IL Nærmiljøkart Vassfjellet Vest Melhus IL Nytt asfaltdekke

60 Melhus Kommune v /virksomhetsleder Jan Erik Landrø MIR I D R E T T S R Å D E T I M E L H U S Melhus Idrettsråd v/ Ruth Laila Berge Melhus 19. november 2012 Prioritering av tippemidler 2012 Melhus Idrettsråd har i møte 19. november 2012 følgende prioriteringer av tippemiddelsøknader: Ordinære anlegg: 1. Leik kunstgressbane, søknadssum kr ,- 2. Lundamo Skole og Barnehage, flerbrukshall kr ,- 3. Lundamo Skole og Barnehage, kunstgressbane kr ,- 4. TrønderLyn IL, Sørøya, flomlys kr ,- 5. TrønderLyn IL, Sørøya, Garderober/ Klubbhus kr ,- 6. NMK Melhus, garderobeanlegg kr ,- 7. Flå Skole, kunstgressbane kr ,- 8. Lundamo Skole og Barnehage, Friidrettsanlegg kr... 9.OL Gaula, kart kr ,- 10.Gåsbakken lysløype. Oppgradering skiskytteranlegg, søknadssum kr ,- 11.Kvennabakken idrettshus søknadssum kr ,- 12.Øyberga/Våttåsen O-kart, søknadssum kr ,- 13.Momarka O-kart, søknadssum kr ,- Det er i år kommet inn 13 søknader på ordinære anlegg. 8 søknader er fornyet. Her har Melhus Kommune forskuttert Øyberga/Våttåsen O-kart kr ,- og Momarka O-kart kr ,-, disse ble i 2010 dekket av Melhus Kommunes disposisjonsfond etter innspill fra Komite Liv og Lære. Melhus Idrettsråd kommer i år med et innspill i forhold til bruk av disposisjonsfondet til å dekke Gåsbakken lysløype kr ,- og Kvennabakken Idrettshus kr ,-. Dette er anlegg som er forskuttert av henholdsvis Leik IL og Hovin IL. Anleggene er bygd ved dugnad og tatt i bruk. Idrettslagene drives på frivillighet og det er en økonomisk belastning at de må vente flere år på tippemidler. Nærmiljøanlegg: 1.Melhus IL avd. orientering, Onstjønna, nærmiljøkart kr ,- 2.Melhus IL avd orientering, Vassfjellet Vest, nærmiljøkart kr ,- Med hilsen For Idrettsrådet i Melhus Ruth Laila Berge Leder (Sign)

61

62 ODDVAR BRÅS PREMIER - FRAMTIDIG PLASSERING Arkivsaksnummer: 11/4177 Saksbehandler: Jan Erik Landrø Rådmannens forslag til vedtak: Komité for Liv og lære velger ut 2 politikere til å delta i arbeidsgruppen. Vedlegg: Brev fra Reidar Almås, Oddvar Brå og Per Dolmseth datert Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Tidligere Ordfører Erling Bøhle ble i august 2011 kontaktet av en gruppe bestående av Reidar Almås, Oddvar Brå og Per Dolmseth vedrørende Oddvar Brås premiesamling og en fremtidig plassering av den. Det ble foretatt en befaring til Agdenes for å se på løsningen Agdenes kommune har valgt for premiesamlingen til Harald Grønningen, plassert i Lensvik flerbrukshus. På befaringen deltok tidligere ordfører Erling Bøhle, Per Dolmseth og vikrsomhetsleder Jan Erik Landrø (Kultur og fritid). Initiativtakerne ønsker at premiesamlingen skal være tilgjengelig på Korsvegen, gjerne i forbindelse med Eid skole, åpen for elever og publikum. På våren 2012 ble det foretatt en befaring av ass.rådmann Morten Bostad, virksomhetsleder Morten Børseth (Bygg og eiendom), virksomhetsleder Jan Erik Landrø (Kultur og fritid) og Per Dolmseth til Eid skole/samfunnshus for å se på muligheten for å integrere premiesamlingen i eksisterende bygg. Konklusjonen fra denne befaringen er at premiesamlingen er for stor for eksisterende bygningsmasse og at samlingen ikke kommer til sin rett slik byggene fremstår i dag. Vurdering: Rådmannen foreslår å sette ned en arbeidsgruppe for videre arbeid med denne saken. Arbeidsgruppen må komme med et forslag til et forprosjekt som kan gi føringer på hvordan premiesamlingen kan bli tatt vare på og vist frem. Det er en forutsetning at økonomien i prosjektet blir grundig belyst. Arbeidsgruppen bør bestå av 2 politikere, 2 fra administrasjonen, 1 av initiativtakerne. Rådmannen foreslår at Per Dolmseth stiller som medlem fra initiativgruppen og at Rådmannen peker ut 2 fra administrasjonen.

63 Melhus kommune V / ordfører Erling Bøhle Rådhuset 7224 Melhus 11/ E RBD Korsvegen Oddvar Brås premier- Framtidig plassering. En viser til tidligere kontakt med ordfører om saken. Den lange karrieren som skiløper på toppnivå har bl a resultert i at Oddvar Brå har en enestående stor premiesamling. Samlingen inneholder både Egebergs Ærespris, 5 kongepokaler, medaljer fra VM, OL og NM, samt en stor mengde premier for øvrig. I dag er pokaler og premier plassert på forskjellige steder, i tillegg til i barndomsheimen på Hølonda bl a i Skimuseet på Sverresborg og Holmenkollen Park Hotel. Oddvar er positiv til å vurdere en felles plassering for samlingen. Med bakgrunn i Oddvars tilknytning til Hølonda og I. I. Leik mener vi at Hølonda Samfunnshus / Eid skole er det mest naturlig stedet i den sammenheng. En statue av Oddvar står også som kjent i dag utenfor Samfunnshuset / skolen. En slik samling vil både kunne benyttes i undervisningssammenheng og ved besøk til skolen og bygda. Vi ser for oss som en mulig løsning at samlingen inngår som en integrert del av skolen ved at premiene plasseres i skolens bibliotek, eventuelt et klasserom med audiovisuelle hjelpemidler og med mulighet til flerbruk. Det bør være mulig å vise filmopptak og bilder fra Oddvars karriere som et tillegg til utstillingen forøvrig. Arealbehovet er pt vanskelig å anslå, men anslagsvis kvm, avhengig av bl a den planløsning som velges. Vårt spørsmål til Ordføreren er dette; Hvordan stiller Melhus kommune seg til å medvirke, slik at en plassering av Oddvar Brås premiesamling i tilknytning til Eld skole blir praktisk mulig? Vi håper på en positiv tilbakemelding, slik at vi kan arbeide videre med de mange øvrige spørsmål som må avklares før prosjektet kan bli en realitet. Dersom Melhus kommune stiller seg positiv til initiativet, ønsker vi å ha en kontaktperson for det videre arbeidet. Med hilsen Reidar Almås )2cA"., 1(&t, i' Oddvar Brå Per Dolmseth

64 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Arkivsaksnummer: 12/6121 Saksbehandler: Morten Bostad Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& 1. Melhus kommunestyre vedtar Melhus kommunes budsjett for år 2013 og økonomi- og handlingsplan for perioden med de forutsetninger som ligger i vedlegg til denne sak benevnt som Vedlegg 1 Forutsetninger i økonomi og handlingsplan for perioden Eiendomsskatt for 2013 utskrives med en sats på 7 promille på næringseiendommer samt verker og bruk. 3. Eiendomsskatt for 2013 utskrives med en sats på 2 promille på boligeiendommer, fritidseiendommer og bolig delen av landbrukseiendommer. Det benyttes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet. 4. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 fritar Melhus kommunestyre eiendommer til lag/foreninger, stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, ett fylke eller staten og fredede bygninger. 5. Melhus kommunestyre delegerer til rådmannen å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret og reguleringspremie i KLP i år Rammen er satt av på tjeneste 9702 på rammeområde 9 og utgjør kr ,-. 6. Melhus kommunestyre vedtar følgende tilskuddssatser for ikke- kommunale barnehager i 2013: Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Åpne barnehager, 16t + Drift, per heltidsplass Kapital, per heltidsplass Totalt per heltidsplass ,-

65 Det delegeres til rådmannen å justere satsene innenfor vedtatt budsjett på rammeområde Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån: 8. Melhus kommunestyre vedtar å bevilge midler til de investeringer som går frem av tabellen under med tilhørende finansiering og løpetid på lån innenfor VA-områdene: 9. Melhus kommunestyre vedtar et investeringsbudsjett for 2013 i tråd med det finansieringsbehov med tilhørende finansiering som fremgår av vedlegg 4.

66 10. Melhus kommunestyre bevilger følgende netto summer (beløp i kroner) på rammeområdene 1-6 og 9 til fordeling i budsjett 2013: ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Forutsetninger i økonomi- og handlingsplanen for perioden Økonomi- og handlingsplan Status over kommunens felles disposisjonsfond 4. Investeringsoversikt budsjett 2013 og økonomiplan Melhus kirkelige fellesråd 6. Regler for kommunalt tilskott til vedlikehold av private veger 7. Avtale med Gaula Natursenter as Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Melhus kommune har de senere årene opplevd et sterkt utgifts press på flere områder. Barnevernet er tilført økte ressurser tilsvarende 7,6 mill. kroner det siste året. Fra budsjettet i 2009 til budsjettet i 2013 er budsjettet mer enn doblet fra 10,5 mill. kroner til 22 mill. kroner. Videre øker utgiftene til ressurskrevende brukere mer enn det kommunen får kompensert gjennom finansieringsordningen fra Staten.

67 Kommunens pensjonsutgifter øker årlig som i alle andre kommuner. Ved utgangen av 2013 vil Melhus kommune ha et premieavvik på 70 mill. kroner. Premieavviket har oppstått siden ordningen ble innført i For kommunesektoren totalt er nå premieavviket kommet opp i 30 mrd. kroner. Premieavviket er et uttrykk for en differanse mellom det som er betalt av pensjonspremier og det som er belastet kommunens driftsregnskap. Premieavviket påvirker kommunens likviditet i høyeste grad og stiller ekstra krav til øvrig overskuddslikviditet. Melhus kommune er sterkt påvirket av energiprisene. Dette eksponeres gjennom at kommunen kjøper kraft tilsvarende 19 gwh årlig, den selger kraft tilsvarende 14,8 gwh årlig, eiendomsskatten fra verker og bruk er påvirket av kraftprisen og ikke minst utbytte fra TrønderEnergi AS er påvirket av energiprisen. Rådmannen har innarbeidet virkningen av fallende energipriser i økonomiplanen på de tre første områdene, men utbytte fra TrønderEnergi AS er holdt uendret i perioden tilvarende et årlig utbytte på 112 mill. kroner fra selskapet. Noe tyder på at dette på kort sikt kan værehøyt. Etter at barnehagesektoren ble rammefinansiert i 2011 har det vært store økonomiske utfordringene knyttet til veksten i antall 0- åringer i de ikke kommunale barnehagene. Før rammefinansieringen var det knyttet statstilskudd til 0-åringene. Etter rammefinansieringen inngår ikke 0-åringene som eget kriterie i utgifts utjevningen. Dette innebærer at den veksten en har hatt siden 2010 i antall 0- åringer i ikke kommunale barnehager i Melhus kommune ikke blir kompensert økonomisk fra staten sin side. Vi kan heller ikke hindre de ikke kommunale barnehagene å ha med 0- åringene i sine vedtekter for opptak. I alt har Melhus kommune 26 flere 0-åringer i ikke kommunale barnehager i 2012 enn i Med en enhetskostnad på kr ,- pr. år utgjør dette hele 4,4 mill. kroner i manglende kompensasjon fra staten. Både skolebruksplanen og barnehageplanen signaliserer store økonomiske utfordringer fremover. Rådmannen har lagt inn midler i investeringsprogrammet i planperioden til å ivareta utfordringene ved Flå skole og barnehagesituasjonen i Kvålsområde. Det er videre satt av midler til å gjennomføre vedtatt tiltaksdel i IKT strategien for perioden , utrede skolekapasiteten i Nedre Melhus, barnehagesituasjonen på Korsvegen, ominnredninger ved Gimse ungdomsskole samt noen mindre tiltak. Det tyngste økonomiske løftet i de nærmeste åtte årene ser ut til bli å ta hånd om grunnskole situasjonen i Nedre Melhus hva angår bygningsmassen. Det har vært viktig for rådmannen å kunne legge til rette for å utvide antall lærlinger i Melhus kommune. Budsjettet legger opp til at antall lærlinger utvides fra 10 til 16. Merutgiften knyttet til dette utgjør 0,77 mill. kroner på årsbasis. En må ti år tilbake i tid for å kunne sammenligne kommunens økonomiske situasjon ved inngangen til en ny økonomiplanperiode. Det som imidlertid taler til kommunens fordel i dag er at en kan bruke noe lengre tid på å komme i økonomisk balanse. Dette henger nøye sammen med at kommunen har opparbeidet seg disposisjonsfondsmidler som en kan bruke på kort sikt til en har utredet hvordan en igjen skal oppnå balanse mellom inntekter og utgifter. Rådmannen har innarbeidet følgende nye tiltak i budsjettet for 2013 for å skape balanse mellom inntekter og utgifter. Rammeområde 1, administrasjon, støtte og utvikling, reduserte utgifter med 0,2 mill. kroner Rammeområde 2, Opplæring og kultur, Økte SFO priser utover lønns- og prisvekst. Lønns- og prisveksten er anslått til 3,5 pst. fra 2012 til SFO prisene er foreslått oppjustert med 5 pst. hvilket innebærer at kommunen nærmer seg prisnivået i kommunene, Klæbu, Skaun og Trondheim. Merinntektene i forhold til budsjettet i 2012 er på 0,35 mill. kroner.

68 Rammeområde 3, Helse- og omsorg, nytt gebyrregulativ. Merinntektene i forhold til budsjettet i 2012 er anslått til 1 mill. kroner. Rammeområde 5, Landbruk og tekniske tjenester, bortfall av tilskudd til private veger. Reduserte utgifter tilsvarende 0,3 mill. kroner i forhold til budsjett Rammeområde 5, Landbruk og tekniske tjenester, Generell innsparing på 0,25 mill. kroner innen Arealforvaltning. Rammeområde 6, Opphør av tilskudd til Gaula Natursenter AS f.o.m Reduserte utgifter er på 0,25 mill. kroner. Rammeområde 9, reduksjon av 0,5 årsverk knyttet til administrering av eiendomsskatt. Reduserte utgifter med 0,125 mill. kroner i 2013 og 0,25 mill. kroner i Rådmannen signaliserte til formannskapet i møte at han manglet 4,5 mill. kroner i for å skape balanse i budsjettet for Tiltakene over kombinert med følgende endringer i forutsetningene bidrar til å skape balanse i 2013: Eiendomsskatten fra boliger, fritidseiendommer og boligdelen av landbrukseiendommene og verker å bruk vil å øke med 1 mill. kroner mer enn tidligere lagt til grunn i forhold til Dette er fra rådmannens side et anslag og er sterkt knyttet til at det skal foretas en ny taksering av telekomnettet i Melhus. Den 30. oktober la Norges Bank frem penge politisk rapport nr. 3 for Her ble styringsrenten for årene 2013 til 2015 justert noe ned. Dette har bidratt til at renteutgiftene på flytende lån og nye lån har gått noe ned. Dette forklarer det siste avviket mellom den situasjonen som ble presentert 23. oktober og den som presenteres i budsjettet og økonomiplanen.. Med disse tiltakene kombinert med uendret eiendomsskatt og en litt lavere rentebane i den siste rapporten fra Norges Bank enn tidligere lagt til grunn er det balanse mellom forventede inntekter og utgifter i Melhus kommune i Det er imidlertid en ubalanse i driften i årene 2014, 2015 og 2016 som utgjør hhv. 4,6 mill. kroner, 3,5 mill. kroner og 2,9 mill. kroner. Rådmannen vil her komme tilbake med forslag til nye tiltak rundt 1. september Dette er tiltak som har til hensikt å bringe økonomien i balanse igjen. Bakgrunnen for at rådmannen legger opp til 1. september 2013 er at en da med stor sannsynlighet også kjenner litt mer til fremtidige rammebetingelser fra TrønderEnergi AS vedr. utbytte samt at en også får med seg Revidert Nasjonalbudsjett for 2013 og kommuneøkonomiproposisjonen for Kommunen vil gjennom rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan stå igjen med et felles disposisjonsfond på kun 4 mill. kroner ved utløpet av Melhus kommune har en lånegjeld på i underkant av 1,3 mrd. kroner. Ved inngangen til 2013 er i underkant 60 pst. av denne lånemassen bundet. Av den andelen som er bundet utløper 38 pst. i juni 2015, mens 62 pst. utløper i 2019/2020. Porteføljen som utløper i juni 2015 er bundet til om lag 3,8 pst. rente, mens det som er bundet til 2019 løper til 3,6 pst. og det som løper til 2020 er bundet til 3,9 pst. Melhus kommune låner i skrivende stund inn til en flytende rente på 2,5 pst. Renteforutsetningene i økonomiplanen for 2013 til 2016 er basert på Norges Bank s siste pengepolitiske rapport som ble lagt frem 30. Oktober. Her forventes styringsrenten å ligge på 1,6 pst. i 2013, 2,3 pst. i 2014 og 2,9 pst. i Dette er snitt renten for det enkelte år. Rådmannen har i økonomiplanen lagt til grunn en kredittmargin på 0,9 pst., hvilket innebærer at kommunens flytende innlånsrente er satt til 2,6 pst i 2013, 3,3 pst. i 2014 og 3,6 pst. i 2015 og Dette er historisk lave nivå og reflekterer den krisen vi har i deler av den internasjonale økonomien. 1 prosentpoeng økning i renteforutsetningen betyr for Melhus kommune økte årlige renteutgifter på 4,2 mill. kroner.

69 Forslag til tilskuddssatser 2013 for private barnehager Grunnlaget for tildeling av kommunalt driftstilskudd til private barnehager er bestemmelsen i Lov om barnehager 14 som sier at kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikkekommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. Første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager ble fastsatt ved kongelig resolusjon 29. oktober Lokale retningslinjer ble vedtatt i Komite for liv og lære 4. mai Endret i Komite for liv og lære 30. mai I henhold til 4 i Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikkekommunale barnehager skal kommunen kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikkekommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader. Melhus kommune har i henhold til forskrift beregnet tilskudd ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehage. Satsene er beregnet i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under 3 år fastsatt av departementet. Det er en sats for barn over 3 og en sats for barn under 3 år. Det er i henhold til forskrift gitt et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av tilskuddet til drift. Melhus kommune benytter nasjonale satser for familiebarnehagene og for kapitaltilskudd til ordinære private barnehager. Private barnehager med store kapitalkostnader kan søke kommunen om ekstra tilskudd. Forslag til tilskuddssatser for 2013 er som følger: Drift, per Kapital, per Totalt per heltidsplass heltidsplass heltidsplass Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Åpne barnehager, 16t ,- Private barnehager skal underrettes om vedtatte endelig fastsatte satser innen 1. februar Satsene til de ordinære private barnehagene er basert på gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager og siden de kommunale barnehagene legger sitt detaljbudsjett med frist i januar er ikke de endelige satsene klare før.

70 Med bakgrunn i at satsene for 2013 blant annet bygger på det Melhus kommune forventer å bruke på barnehagedrift i 2013 og det antall barn vi har i skrivende stund, vil ikke disse satsene være statiske gjennom hele året. Siden kommunen er pålagt å kunngjøre tilskuddssatsene i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn er det praktisk at rådmannen får delegert fullmakt til å justere disse satsene innenfor vedtatt budsjett på rammeområde 2. Tilskudd til private barnehager er en videreføring av dagens nivå prisjustert til 2013 nivå og det er hensyntatt statlig føring på opptrapping i forhold til likeverdig behandling. Denne økes fra 92 % til 94 % fra 1. august I forhold til økning i antall barn er det hensyntatt at Idrettsbarnehagen fyller opp til 80 plasser. De har pr. desember 73 barn og har ved etablering fått lovnad om tilskudd opp til 80 plasser. Det er også hensyntatt at Melhus kommune gir ekstra kapitaltilskudd utover nasjonal sats om de private barnehagene har store kapitalkostnader. Melhus kommune har mottatt en henvendelse fra et ektepar der de søker om kommunalt driftstilskudd til en familiebarnehage på Lundamo. De har tenkt å ha 3-8 barn i alle aldre. Ut i fra de prognosene kommunen har, ser det ut til å være behov for 4 nye barnehageplasser (enkel gruppe) på Lundamo fra høsten En etablering av en familiebarnehage med 4 små barn vil ha en kostnadsramme i 2013 på kr. 0,25 millioner. Dette er hensyntatt i økonomi- og handlingsplan med en helårsvirkning på 0,6 millioner. Barnehagen må godkjennes etter lov om Barnehage. På bakgrunn av at barnehagesektoren i 2011 gikk fra å være øremerket til å bli rammefinansiert ble det vedtatt en forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Inntil det er full likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, måtte retningslinjene inneholde blant annet overgangsregler. I henhold til forskrift skal ikke-kommunale barnehager gis det beste av enten minimumssatsen for tilskudd til ikke-kommunale barnehager eller videreføring av samme andel av det gjennomsnittlige offentlige tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager som året før. Minimumssatsen er 92 % (fra januar til juli) og 94 % (fra august til desember) i I den opprinnelige opptrappingsplanen fra departementet skulle opptrappingen skje med 3 prosentpoeng hvert år frem mot 100 % likeverdig behandling i Departementet står fortsatt fast på at det i 2014 skal være 100 % likeverdig behandling. I Melhus kommune er det nå 1 privat barnehage som ligger på minimumssats, en privat barnehage på 97 % og to private barnehager som ligger på 100 %. I tillegg kommer familiebarnehagene som alle ligger på minimumssatsen. Komite for liv og lære fattet et oversendelsesforslag til formannskapet i sak 42/12 den 30. mai med følgende ordlyd: «Melhus kommune trapper opp til 100 % kompensasjon av utgifter til ikkekommunale barnehager fra og med 2013». Dette har Rådmannen ikke hensyntatt i sitt forslag til Økonomi og handlingsplan. Melhus kommune s tilskuddssatser til de ikke-kommunale barnehagene har i 2012 vært på kr for små barn og kr for store barn. Tilskuddssatsene er beregnet ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Til sammenligning ligger de nasjonale satsene på kr for små barn og kr for store barn. Familiebarnehagene mottar alle minimumssats av nasjonale satser for familiebarnehager. Skal Melhus kommune trappe opp til 100 % likeverdig behandling fra 2013 vil det komme som en merkostnad til Melhus kommune på omtrentlig 0,76 mill. kroner. For de ordinære private barnehagene utgjør det 0,44 mill. kroner og for familiebarnehagene 0,32 mill. kroner.

71 Vurdering: Gaula Natursenter AS: Gaula Natursenter as har gjennom 3 perioder a 4 år mottatt tilskudd fra Melhus kommune på kr pr. år. Bevilgningene ble gitt for 4 år om gangen. Tilskuddet skulle dekke kostnadene for å drifte en turistinformasjon, lokalisert på Støren, samt lette oppstarten og driften av senteret. Dette i samarbeid med kommunene Midtre Gauldal og Holtålen. Disse kommunene har også bidratt økonomisk med tilskudd. Natursenteret eies også av de samme kommuner. Melhus kommune undertegnet i 2009 en samarbeidsavtale med Gaula Natursenter, der oppgavene som senteret skal utføre står definert. Rådmannen er kjent med at det koster mye å drifte en godkjent turistinformasjon. Selv om kostnadene blir fordelt også på de to andre kommunene er det tvilsomt om nytteverdien står i forhold til kostnadene. Rådmannen anbefaler derfor ikke at Melhus kommune viderefører tilskuddsavtalen med Gaula Natursenter AS. Tilskudd til private veier: Rådmannen innstiller på at dagens ordning med driftstilskudd til vedlikehold av private veier opphører. Rådmannen begrunner dette med trang kommuneøkonomi og at dette ikke er noen kommunal primæroppgave. I vedlegg 6 vises retningslinjene for kommunalt tilskudd til vedlikehold av private veier. For nærmere vurderinger vises det til vedlegg 1-7 i saken.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&

72 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2013 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 119 mill. kroner. For 2013 er det budsjettert med en avkastning på 4,76 mill. kroner. For årene er det lagt til grunn en avkastning på 4 pst. pr. år ut ifra den kapitalen en forventer å ha ved inngangen til det enkelte år. Forventet kapital ved inngangen til 2013 antas å være 119 mill. kroner, i mill. kroner, i mill. kroner og i mill. kroner. Dette innebærer at en legger til grunn en avkastning fra langsiktig forvaltning til finansiering av driften i kommunen tilsvarende 4,76 mill. kroner i 2013, 4,95 mill. kroner i 2014, 5,14 mill. kroner i 2015 og 5,35 mill. kroner i b) Utbytte fra TrønderEnergi AS er i perioden basert på et årlig utbytte tilsvarende 112,5 mill. kroner. Melhus kommunes eierandel på 14,77 pst. gir da et årlig utbytte på 16,5 mill. kroner. c) Kompensasjonsrenten i tilknytning til GR 97 er satt til 1,95 pst. for årene Rentekompensasjonen fastsettes ut ifra nivået på 9 måneders statsveksler pr. 1 juli året forut for budsjettåret tillagt et halvt prosentpoeng. d) Kompensasjonsrenten fra Husbanken i forhold til handlingsplanen for eldre er satt til 1,9 pst. for hele perioden Kompensasjonsrenten følger den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. e) Kompensasjonsrenten fra Husbanken i forhold til rentekompensasjon på skoleanlegg er satt til 1,9 pst. for hele perioden Kompensasjonsrenten følger den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. f) Avkastningen på alle konsernkonti i Fokus Bank er beregnet ut fra et rentenivå på 3 måneders NIBOR tillagt 1 prosentpoeng. For utgjør dette 3 pst. 2. Finansutgifter a) Rentenivå knyttet til eksterne lån opptatt pr fremgår av tabellen under.

73 Pr er den samlede langsiktige lånegjelden i Melhus kommune på 1263 mill. kroner. Av dette er 58,5 pst. knyttet opp mot fastrente avtaler, hvor hovedtyngden ligger på en binding på 10 år. I økonomiplanperioden er det tatt høyde for en rente tilsvarende en flytende rente på 2,6 pst. i 2013, 3,3 pst. i 2014, 3,6 pst. i 2014 og 2015.

74 3. Skatt og rammetilskudd a) Skatt og rammetilskudd i perioden bygger på prognosemodell fra KS. Som igjen bygger på Statsbudsjettet for Eiendomsskatt a) Eiendomsskatten i planperioden er basert på at taksgrunnlaget for næringseiendommer og verker og bruk beskattes med en sats på 7 promille. Satsen er uendret i forhold til b) Eiendomsskatten i planperioden er basert på at taksgrunnlaget for fritidseiendommer, boligeiendommer og boligdelen av landbrukseiendommer beskattes med en sats på 2 promille. Satsen er uendret i forhold til c) Det legges til grunn et bunnfradrag på kr , pr. boenhet, knyttet til eiendommer som omfattes av pkt. 4. b. d) Det er lagt til grunn en årlig utgift på 0,66 mill.kroner knyttet til administreringen av forvaltningen av eiendomsskatten i 2013 og 0,53 mill. kroner pr år i perioden e) Samlet brutto inntekt fra eiendomsskatt, gitt forutsetningene i pkt. a c, utgjør årlig 20 mill. kroner. 5. Momskompensasjon a) Det er ikke lagt opp til å inntektsføre påløpt momskompensasjon på investeringsprosjekter som vedtas fra og med budsjettet i 2013 i kommunens driftsregnskap. 6. Salg og kjøp av konsesjonskraft a) Melhus kommune har avtale med TrønderEnergi Kraft AS om salg av konsesjonskraft. I årene 2013, 2014 og 2015 vil også kommunen kjøpe kraft fra TrønderEnergi AS. Etter 2015 må kommunen på nytt ut med anbud på kjøp av kraft. Det forutsettes at netto inntekt fra kjøp og salg av konsesjonskraft tilsvarende 14,8 mill. kwt gir 1,72 mill. kroner årlig. Det er videre forutsatt at Bygg og eiendom og Teknisk drift kompenseres med hhv. 4,1 og 0,3 mill. kroner knyttet til deres kraftforbruk. 7. Avsetning lønnsoppgjør og pensjonsutgifter b) Det er fra 2012 til 2013 forutsatt en nominell årslønnsvekst på 4,0 pst. Tilsvarende er også lagt til grunn for perioden c) Det er årlig satt av 14,9 mill. kroner for å håndtere netto reguleringspremie, premieavvik og akkumulert premieavvik knyttet pensjonsutgiftene fra KLP og Statens Pensjonskasse. Denne avsetningen er basert på foreløpige aktuarberegninger for 2013 og tilsvarer det en satte av i Hvorvidt dette er for høyt eller for lavt i årene avhenger av lønns og G vekst korrigert for selskapenes finansavkastning. 8. VA avgifter i a) Det legges opp til følgende avgiftsendringer fra 2012 til 2013 Årsavgift vann 0 % Årsavgift kloakk 0 %

75 Feie og tilsynsavgiften 0 % Tilknytningsavgift vann 0 % Tilknytningsavgift kloakk 0 % Septikk 0 % b) Andel fellesutgifter innen vann, avløp og septikk utgjør 10 pst. i hele planperioden Gebyrer knyttet til byggesaksbehandling, plansaksbehandling og kart og delingsforretning i a) Melhus kommunestyre vedtok i møte , k.sak 44/07 å innføre 100 pst. selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til byggesaksbehandling hjemlet i plan og bygningslovens 33 1 samt 100 pst selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til kart og delingsforretning hjemlet i 32 i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova). Videre ble det også vedtatt å innføre 60 pst. selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til plan hjemlet i plan og bygningslovens 33 1 med en opptrapping til 80 pst. i 2009 og 100 pst. i For 2013 legges det opp til følgende gebyrendring i forhold til Gebyr for byggesaksbehandling, jf. pkt. 3 i gebyrregulativet 3,5 % Gebyr for kart og oppmålingstjenester, jf. pkt. 4 i gebyrregulativet 3,5 % Gebyr for planbehandling, jf. pkt 5 i gebyrregulativet 3,5 % b) Det legges til grunn at opptrappingen mot 100 pst selvkost innen planbehandling utsettes inntil videre, da gebyrene må økes så mye at en vil ligge godt over det kommunens nabokommuner legger til grunn på plansiden. Det legges inntil videre opptil 60 pst. selvkost innenfor planbehandling i perioden c) Andel fellesutgifter utgjør 10 pst. i hele planperioden Øvrige gebyrer a) Gebyrer som ikke reguleres av statlige føringer eller som omfattes av selvkost reguleres i tråd med oversikten under fra 2012 til Virkningstidspunktet settes til 1. januar Rammeområde 2 Kontingent skole /fritidsordning under 14 timer pr. uke 5 % Kontingent skole /fritidsordning over 14 timer pr. uke 5 % Kontingent skole /fritidsordning kjøp av enkelt dager 5 % Kontingent skole /fritidsordning kjøp av enkelttimer 5 % Elevavgifter musikkskolen 3,5 % Rammeområde 3 Gebyrregulativ og gebyrsatser for 2013 vedtas av kommunestyre i egen sak.

76 11. Øvrige forhold A) Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan i forhold til de interkommunale selskaper kommunen deltar i bygger på vedtak gjort av representantskapene i de enkelte selskap. Dette gjelder Gauldal Brann og Redning IKS, Revisjon Midt Norge IKS og Kontrollutvalgssekretariat Midt Norge IKS B) Rådmannens forslag til budsjett for 2013 for Arbeidsgiverkontrollen bygger vedtak i styringsgruppa for samarbeidet. C) Det kommunale tilskuddet til Gaula Natursenter AS opphører fom D) Trondheimsregionen er et felles samarbeidsorgan for kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik samt Sør Trøndelag fylkeskommune. Andre kommuner/fylkeskommuner kan etter vedtak i Trondheimsregionen tas inn som medlemmer eller møte som observatør. For hvert år i planperioden er det lagt inn kr , prisjustert som Melhus kommunes bidrag inn i dette arbeidet. Innarbeiding ligger under rammeområde Oppsummering a) Gitt forutsetningene listet opp i pkt samt de investeringer som følger av omtalen under investeringer, angir tabellen under hva Melhus kommune vil ha til disposisjon for årene (Tall i 1000 kroner) Tabell 12 Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Som en ser av tabellen over er det balanse i driftsbudsjettet for 2013, 4,6 mill. kroner i underskudd i 2014, underskudd i 2015 på 3,5 mill. kroner og et underskudd i 2016 på 2,9 mill. kroner. Underskuddene i årene 2014, 2015 og 2016 dekkes ved bruk av disposisjonsfond.

77 Økonomi- og handlingsplan Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

78 Innhold 0 UTVIKLING, DRIFT OG INVESTERINGSREGNSKAP MELHUS KOMMUNES VISJON KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL BEGREPER GRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK DRIFTEN RAMMEOMRÅDER INVESTERINGSREGNSKAPET NETTO RAMMER HANDLINGSPROGRAMMET RAMMEOMRÅDE 1 ADMINISTRASJON, STØTTE OG UTVIKLING POLITIKK SENTRALADMINISTRASJONEN NÆRING RAMMEOMRÅDE 2 OPPLÆRING GRUNNSKOLE BARNEHAGE RAMMEOMRÅDE 3 HELSE OG OMSORG HELSE OG OMSORG FOLKEHELSE OG ALLMENNLEGETJENESTER RAMMEOMRÅDE 4 FOREBYGGING, AKTIVITET, LÆRING OG KULTUR BARNEVERNSTJENESTEN PP TJENESTEN HELSESØSTERTJENESTEN PSYKISK HELSETJENESTE NAV(KOMMUNALE TJENESTER) RUSTJENESTEN LÆRING OG TILRETTELAGT ARBEID AKTIVITET OG BEVEGELSE KULTUR OG FRITID RAMMEOMRÅDE 5 BYGG OG EIENDOM, AREALFORVALTNING OG TEKNISK DRIFT BYGG OG EIENDOM TEKNISK DRIFT AREALFORVALTNING Økonomi og handlingsplan Side 2 av 74

79 Forord Skrives etter at budsjett og økonomiplan er vedtatt. Jorid Oliv Jagtøyen ordfører Økonomi og handlingsplan Side 3 av 74

80 0 Utvikling, drift og investeringsregnskap 0.1 Melhus kommunes visjon Melhus kommune er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig. 0.2 Kommuneplanens samfunnsdel Melhus kommunestyre vedtok den Samfunnsdelen til kommuneplanen for Melhus kommune med mål og strategier for utvikling av Melhus kommune framover. Nedenfor er målformuleringene i samfunnsdelen gjengitt i sin helhet: Mål for Melhus fram mot Samfunnsutvikling Overordna mål: Melhus kommune skal ha et aktivt lokaldemokrati og lokalsamfunn der mange engasjerer seg. Kommunen skal ha en samfunnsutvikling som sikrer livsgrunnlag og trivsel og fremmer utvikling av gode og trygge lokalsamfunn både for dagens og kommende generasjoner. Langsiktige miljøvurderinger skal legges til grunn for beslutninger som tas. Det skal legges til rette for utvikling og vekst i hele kommunen og det skal satses på regionalt og interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig og til det beste for innbyggerne og samfunnet. 1.1 Lokaldemokrati og brukermedvirkning Delmål: Melhus kommune skal ha et lokaldemokrati der alle kan delta, en aktiv og involvert frivillig sektor der mange deltar og et politisk og administrativt system som sikrer et godt fungerende demokrati som fremmer utvikling av gode lokalsamfunn og stimulerer til frivillig arbeid. Det skal legges til rette for aktiv brukermedvirkning. 1.2 Miljø, klima og energi Delmål: Melhus kommune skal føre en bærekraftig og langsiktig miljø, klima og energipolitikk. Dette skal gjenspeiles i kommunens planlegging, drift og tjenesteproduksjon. 1.3 Samfunnssikkerhet og beredskap Delmål: Melhus kommune skal ha en beredskap som reduserer konsekvensene av klimaendringer, katastrofer og andre uønskede hendelser som berører innbyggerne. Konsekvensutredinger skal legges til grunn for arealplanleggingen slik at uønskede hendelser i minst mulig grad oppstår som følge av fysiske tiltak. 1.4 Folkehelse og livskvalitet Delmål: Melhus skal være en foregangskommune innenfor folkehelsearbeid og skal ha fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, trivsel og livskvalitet for alle grupper av befolkningen. Dette skal gjenspeiles i kommunens planlegging, drift og tjenesteproduksjon. 1.5 Bolig og tettstedsutvikling. Delmål: Melhus skal oppleves som en attraktiv kommune å bo og arbeide i. Det skal legges til rette for en årlig befolkningsvekst på inntil 1½ %. 1.6 Kulturlandskap og naturlandskap Økonomi og handlingsplan Side 4 av 74

81 Delmål: Melhus kommune skal gjennom sin arealplanlegging legge vekt på en langsiktig utviklingsstrategi der jordvern, kulturlandskap og langsiktig forvaltning av naturressurser er viktige forutsetninger. Målet er å stoppe avgangen av den mest verdifulle dyrkajorda. 1.6 Næring Delmål: Melhus kommune skal legge til rette for utvikling av både store og små bedrifter og opprettholde et mangfoldig og bærekraftig landbruk. Antall arbeidsplasser innenfor kommunen skal økes. 2. Kommunen som organisasjon Overordna mål: Melhus kommune skal være en åpen kommune som gir god service og godt tilbud til innbyggerne innenfor tilgjengelig teknologi og økonomiske rammer. Kommunen skal være en arbeidsplass med godt omdømme og med dyktige og myndiggjorte medarbeidere. 2.1 Servicekommunen Delmål: Gjennom tilgjengelig og effektiv forvaltning og døgnåpen service sikre gode tjenester til innbyggere og næringsliv. 2.2 Samhandling i arbeidslivet Delmål: Gi handlingsrom for partene i arbeidslivet til å utvikle framtidsrettede arbeidsplasser. 2.3 Arbeidskraft, rekruttering og kompetanse Delmål: Melhus kommune skal være en profesjonell arbeidsgiver med kompetente og myndiggjorte ledere og medarbeidere som markedsfører kommunen som en god og attraktiv arbeidsplass. 2.4 Økonomiske rammer Delmål: Melhus kommune skal ha en sunn økonomi i et langsiktig perspektiv som legger forholdene til rette for kommende generasjoner. 3. Kommunens tjenestetilbud Overordna mål: Melhus kommune skal ha et godt tjenestetilbud for alle brukergrupper. Det skal satses på forebyggende arbeid, og å ivareta vanskeligstilte grupper spesielt. Barn og unge Hovedmål: Melhus kommune skal være en god kommune å vokse opp i. Kommunen skal ha et tjenestetilbud som har god kvalitet i forhold til barn og unges behov. Det skal legges vekt på forebyggende arbeid og å komme tidlig inn og gi et helhetlig tilbud til de som trenger spesiell hjelp. 3.1 Utdanning Delmål: Melhus kommune skal ha en kvalitetsmessig god barnehage, skole og skolefritidsordning der det er et godt læringsmiljø og læringsutbytte. Det skal være fokus på på godt kosthold (skolemåltid), daglig fysisk aktivitet, gode lokaliteter og uteplasser, tilstrekkelig med læremidler og med nulltoleranse mot mobbing. 3.2 Sosiale tjenester og helsetjenester Delmål: Melhus kommune skal ha en beredskap og et tjenestetilbud som sikrer barn og unge nødvendig oppfølging og trygge oppvekstvilkår. Økonomi og handlingsplan Side 5 av 74

82 3.3 Fritid Delmål: Melhus kommune skal være en kulturkommune. Gjennom ulike aktiviteter skal det legges til rette for god livskvalitet for alle. Melhus kommune skal i samarbeid med frivillige organisasjoner tilby varierte fritidstilbud. Voksne Hovedmål: Melhus kommune skal være en god kommune å bo i. Kommunen skal ha et spesielt fokus på tjenestetilbudet knytta til vanskeligstilte voksne og familier og mennesker med spesielle behov. Det skal legges vekt på forebyggende arbeid og å komme tidlig inn og å gi et helhetlig tilbud til de som trenger spesiell hjelp. 3.4 Sosiale tjenester og helsetjenester Delmål: Melhus skal ha et tjenestetilbud som sikrer befolkningen nødvendig hjelp når de kommer opp i vanskelige situasjoner. Satse på hjelp til selvhjelp. 3.5 Utdanning og arbeid Delmål: Melhus kommunes innbyggere skal uansett alder, bakgrunn og funksjonsnivå ha mulighet til meningsfullt arbeid og å utnytte sine evner til beste for seg selv og samfunnet. 3.6 Fritid Delmål: Melhus kommune skal være en kommune som tar hensyn til alle innbyggere i ulike livsfaser, alder og funksjonsnivå i sin planlegging av kulturtiltak og helsefremmende arbeid. Eldre Hovedmål: Melhus kommune skal være en god kommune å bli gammel i. Kommunen skal legge til rette for at innbyggerne har en aktiv, verdig og trygg alderdom. 3.7 Helse og omsorgstjenester Delmål: Kommunen skal tilrettelegge for at alle kan bo lengst mulig hjemme. Det skal gis et riktig og differensiert omsorgstilbud basert på den enkeltes behov. 3.8 Fritid Delmål: Gi et godt aktivitetstilbud til eldre. Ha aktive, engasjerte eldre som tar ansvar for egen helse, tar del i utvikling av lokalsamfunnet og deltar i frivillig arbeid. Økonomi og handlingsplan Side 6 av 74

83 0.3 Begreper Tertialrapportene har siden 2004 vært tilpasset den formen på økonomi og handlingsprogrammet som ble innført i 2004 og som senere er videreført. Årsmeldingene følger samme malen. Rapporteringene er tilpasset Økonomi og handlingsplanen, slik at en kan tilbakerapportere iht. de mål som trekkes opp i handlingsplanen. En bruker da følgende begreper: Finanskapital pengene Finanskapitalen eller pengene/pengebruken, beskriver hvordan de ulike elementer av pengebruk har utviklet seg i året, og hvordan kommunens penger er forvaltet i forhold til det som er planlagt Politikerkapitalen lokaldemokratiet Politikerkapitalen synliggjør politikernes deltakelse for å skape en effektiv og god tjenesteyting til kommunens innbyggere, og å følge opp de lover og pålegg som Storting og statsforvaltning pålegger kommunene. Humankapitalen de ansatte Humankapitalen synliggjør kommunenes evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse Brukerkapitalen innbyggerne Brukerkapitalen synliggjør kommunenes evne til å skape nytte for, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringslivet Samfunnskapitalen samfunnet vårt Samfunnskapitalen synliggjør kommunenes evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av offentlig sektor. I planen er disse begrepene i hovedsak lagt inn under ikke økonomiske tiltak, med forbokstavene i begrepet i første kolonne. Finanskapitalen er i alt hovedsak alle de økonomiske begrepene, men rent unntaksvis også under ikke økonomiske tiltak. Økonomi og handlingsplan Side 7 av 74

84 0.4 Grunnlag og utviklingstrekk Melhus kommune har de senere årene opplevd et sterkt utgifts press på flere områder. Barnevernet er tilført økte ressurser tilsvarende 7,6 mill. kroner det siste året. Fra budsjettet i 2009 til budsjettet i 2013 er budsjettet mer enn doblet fra 10,5 mill. kroner til 22 mill. kroner. Videre øker utgiftene til ressurskrevende brukere mer enn det kommunen får kompensert gjennom finansieringsordningen fra Staten. Kommunens pensjonsutgifter øker årlig som i alle andre kommuner. Ved utgangen av 2013 vil Melhus kommune ha et premieavvik på 70 mill. kroner. Premieavviket har oppstått siden ordningen ble innført i For kommunesektoren totalt er nå premieavviket kommet opp i 30 mrd. kroner. Premieavviket er et uttrykk for en differanse mellom det som er betalt av pensjonspremier og det som er belastet kommunens driftsregnskap. Premieavviket påvirker kommunens likviditet i høyeste grad og stiller ekstra krav til øvrig overskuddslikviditet. Melhus kommune er sterkt påvirket av energiprisene. Dette eksponeres gjennom at kommunen kjøper kraft tilsvarende 19 gwh årlig, den selger kraft tilsvarende 14,8 gwh årlig, eiendomsskatten fra verker og bruk er påvirket av kraftprisen og ikke minst utbytte fra TrønderEnergi AS er påvirket av energiprisen. Rådmannen har innarbeidet virkningen av fallende energipriser i økonomiplanen på de tre første områdene, men utbytte fra TrønderEnergi AS er holdt uendret i perioden tilvarende et årlig utbytte på 112 mill. kroner fra selskapet. Noe tyder på at dette på kort sikt kan værehøyt. Etter at barnehagesektoren ble rammefinansiert i 2011 har det vært store økonomiske utfordringene knyttet til veksten i antall 0 åringer i de ikke kommunale barnehagene. Før rammefinansieringen var det knyttet statstilskudd til 0 åringene. Etter rammefinansieringen inngår ikke 0 åringene som eget kriterie i utgifts utjevningen. Dette innebærer at den veksten en har hatt siden 2010 i antall 0 åringer i ikke kommunale barnehager i Melhus kommune ikke blir kompensert økonomisk fra staten sin side. Vi kan heller ikke hindre de ikke kommunale barnehagene å ha med 0 åringene i sine vedtekter for opptak. I alt har Melhus kommune 26 flere 0 åringer i ikke kommunale barnehager i 2012 enn i Med en enhetskostnad på kr , pr. år utgjør dette hele 4,4 mill. kroner i manglende kompensasjon fra staten. Både skolebruksplanen og barnehageplanen signaliserer store økonomiske utfordringer fremover. Rådmannen har lagt inn midler i investeringsprogrammet i planperioden til å ivareta utfordringene ved Flå skole og barnehagesituasjonen i Kvålsområde. Det er videre satt av midler til å gjennomføre vedtatt tiltaksdel i IKT strategien for perioden , utrede skolekapasiteten i Nedre Melhus, barnehagesituasjonen på Korsvegen, ominnredninger ved Gimse ungdomsskole samt noen mindre tiltak. Det tyngste økonomiske løftet i de nærmeste åtte årene ser ut til bli å ta hånd om grunnskole situasjonen i Nedre Melhus hva angår bygningsmassen. Det har vært viktig for rådmannen å kunne legge til rette for å utvide antall lærlinger i Melhus kommune. Budsjettet legger opp til at antall lærlinger utvides fra 10 til 16. Merutgiften knyttet til dette utgjør 0,77 mill. kroner på årsbasis. En må ti år tilbake i tid for å kunne sammenligne kommunens økonomiske situasjon ved inngangen til en ny økonomiplanperiode. Det som imidlertid taler til kommunens fordel i dag er at en kan bruke noe lengre tid på å komme i økonomisk balanse. Dette henger nøye sammen med at kommunen har opparbeidet seg disposisjonsfondsmidler som en kan bruke på kort sikt til en har utredet hvordan en igjen skal oppnå balanse mellom inntekter og utgifter. Økonomi og handlingsplan Side 8 av 74

85 Rådmannen har innarbeidet følgende nye tiltak i budsjettet for 2013 for å skape balanse mellom inntekter og utgifter. Rammeområde 1, administrasjon, støtte og utvikling, reduserte utgifter med 0,2 mill. kroner Rammeområde 2, Opplæring og kultur, Økte SFO priser utover lønns og prisvekst. Lønns og prisveksten er anslått til 3,5 pst. fra 2012 til SFO prisene er foreslått oppjustert med 5 pst. hvilket innebærer at kommunen nærmer seg prisnivået i kommunene, Klæbu, Skaun og Trondheim. Merinntektene i forhold til budsjettet i 2012 er på 0,35 mill. kroner. Rammeområde 3, Helse og omsorg, nytt gebyrregulativ. Merinntektene i forhold til budsjettet i 2012 er anslått til 1 mill. kroner. Rammeområde 5, Landbruk og tekniske tjenester, bortfall av tilskudd til private veger. Reduserte utgifter tilsvarende 0,3 mill. kroner i forhold til budsjett Rammeområde 5, Landbruk og tekniske tjenester, Generell innsparing på 0,25 mill. kroner innen Arealforvaltning. Rammeområde 6, Opphør av tilskudd til Gaula Natursenter AS f.o.m Reduserte utgifter er på 0,25 mill. kroner. Rammeområde 9, reduksjon av 0,5 årsverk knyttet til administrering av eiendomsskatt. Reduserte utgifter med 0,125 mill. kroner i 2013 og 0,25 mill. kroner i Rådmannen signaliserte til formannskapet i møte at han manglet 4,5 mill. kroner i for å skape balanse i budsjettet for Tiltakene over kombinert med følgende endringer i forutsetningene bidrar til å skape balanse i 2013: Eiendomsskatten fra boliger, fritidseiendommer og boligdelen av landbrukseiendommene og verker å bruk vil å øke med 1 mill. kroner mer enn tidligere lagt til grunn i forhold til Dette er fra rådmannens side et anslag og er sterkt knyttet til at det skal foretas en ny taksering av telekomnettet i Melhus. Den 30. oktober la Norges Bank frem penge politisk rapport nr. 3 for Her ble styringsrenten for årene 2013 til 2015 justert noe ned. Dette har bidratt til at renteutgiftene på flytende lån og nye lån har gått noe ned. Dette forklarer det siste avviket mellom den situasjonen som ble presentert 23. oktober og den som presenteres i budsjettet og økonomiplanen.. Med disse tiltakene kombinert med uendret eiendomsskatt og en litt lavere rentebane i den siste rapporten fra Norges Bank enn tidligere lagt til grunn er det balanse mellom forventede inntekter og utgifter i Melhus kommune i Det er imidlertid en ubalanse i driften i årene 2014, 2015 og 2016 som utgjør hhv. 4,6 mill. kroner, 3,5 mill. kroner og 2,9 mill. kroner. Rådmannen vil her komme tilbake med forslag til nye tiltak rundt 1. september Dette er tiltak som har til hensikt å bringe økonomien i balanse igjen. Bakgrunnen for at rådmannen legger opp til 1. september 2013 er at en da med stor sannsynlighet også kjenner litt mer til fremtidige rammebetingelser fra TrønderEnergi AS vedr. utbytte samt at en også får med seg Revidert Nasjonalbudsjett for 2013 og kommuneøkonomiproposisjonen for Kommunen vil gjennom rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan stå igjen med et felles disposisjonsfond på kun 4 mill. kroner ved utløpet av Melhus kommune har en lånegjeld på i underkant av 1,3 mrd. kroner. Ved inngangen til 2013 er i underkant 60 pst. av denne lånemassen bundet. Av den andelen som er bundet utløper 38 pst. i juni 2015, mens 62 pst. utløper i 2019/2020. Porteføljen som utløper i juni 2015 er bundet til om lag 3,8 pst. rente, mens det som er bundet til 2019 løper til 3,6 pst. og det som løper til 2020 er bundet til 3,9 pst. Melhus kommune låner i skrivende stund inn til en flytende rente på 2,5 pst. Økonomi og handlingsplan Side 9 av 74

86 Renteforutsetningene i økonomiplanen for 2013 til 2016 er basert på Norges Bank s siste pengepolitiske rapport som ble lagt frem 30. Oktober. Her forventes styringsrenten å ligge på 1,6 pst. i 2013, 2,3 pst. i 2014 og 2,9 pst. i Dette er snitt renten for det enkelte år. Rådmannen har i økonomiplanen lagt til grunn en kredittmargin på 0,9 pst., hvilket innebærer at kommunens flytende innlånsrente er satt til 2,6 pst i 2013, 3,3 pst. i 2014 og 3,6 pst. i 2015 og Dette er historisk lave nivå og reflekterer den krisen vi har i deler av den internasjonale økonomien. 1 prosentpoeng økning i renteforutsetningen betyr for Melhus kommune økte årlige renteutgifter på 4,2 mill. kroner. Økonomi og handlingsplan Side 10 av 74

87 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2013 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 119 mill. kroner. For 2013 er det budsjettert med en avkastning på 4,76 mill. kroner. For årene er det lagt til grunn en avkastning på 4 pst. pr. år ut ifra den kapitalen en forventer å ha ved inngangen til det enkelte år. Forventet kapital ved inngangen til 2013 antas å være 119 mill. kroner, i mill. kroner, i mill. kroner og i mill. kroner. Dette innebærer at en legger til grunn en avkastning fra langsiktig forvaltning til finansiering av driften i kommunen tilsvarende 4,76 mill. kroner i 2013, 4,95 mill. kroner i 2014, 5,14 mill. kroner i 2015 og 5,35 mill. kroner i b) Utbytte fra TrønderEnergi AS er i perioden basert på et årlig utbytte tilsvarende 112,5 mill. kroner. Melhus kommunes eierandel på 14,77 pst. gir da et årlig utbytte på 16,5 mill. kroner. c) Kompensasjonsrenten i tilknytning til GR 97 er satt til 1,95 pst. for årene Rentekompensasjonen fastsettes ut ifra nivået på 9 måneders statsveksler pr. 1 juli året forut for budsjettåret tillagt et halvt prosentpoeng. d) Kompensasjonsrenten fra Husbanken i forhold til handlingsplanen for eldre er satt til 1,9 pst. for hele perioden Kompensasjonsrenten følger den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. e) Kompensasjonsrenten fra Husbanken i forhold til rentekompensasjon på skoleanlegg er satt til 1,9 pst. for hele perioden Kompensasjonsrenten følger den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. f) Avkastningen på alle konsernkonti i Fokus Bank er beregnet ut fra et rentenivå på 3 måneders NIBOR tillagt 1 prosentpoeng. For utgjør dette 3 pst. 2. Finansutgifter a) Rentenivå knyttet til eksterne lån opptatt pr fremgår av tabellen under. Økonomi og handlingsplan Side 11 av 74

88 Pr er den samlede langsiktige lånegjelden i Melhus kommune på 1263 mill. kroner. Av dette er 58,5 pst. knyttet opp mot fastrente avtaler, hvor hovedtyngden ligger på en binding på 10 år. I økonomiplanperioden er det tatt høyde for en rente tilsvarende en flytende rente på 2,6 pst. i 2013, 3,3 pst. i 2014, 3,6 pst. i 2014 og Økonomi og handlingsplan Side 12 av 74

89 3. Skatt og rammetilskudd a) Skatt og rammetilskudd i perioden bygger på prognosemodell fra KS. Som igjen bygger på Statsbudsjettet for Eiendomsskatt a) Eiendomsskatten i planperioden er basert på at taksgrunnlaget for næringseiendommer og verker og bruk beskattes med en sats på 7 promille. Satsen er uendret i forhold til b) Eiendomsskatten i planperioden er basert på at taksgrunnlaget for fritidseiendommer, boligeiendommer og boligdelen av landbrukseiendommer beskattes med en sats på 2 promille. Satsen er uendret i forhold til c) Det legges til grunn et bunnfradrag på kr , pr. boenhet, knyttet til eiendommer som omfattes av pkt. 4. b. d) Det er lagt til grunn en årlig utgift på 0,66 mill.kroner knyttet til administreringen av forvaltningen av eiendomsskatten i 2013 og 0,53 mill. kroner pr år i perioden e) Samlet brutto inntekt fra eiendomsskatt, gitt forutsetningene i pkt. a c, utgjør årlig 20 mill. kroner. 5. Momskompensasjon a) Det er ikke lagt opp til å inntektsføre påløpt momskompensasjon på investeringsprosjekter som vedtas fra og med budsjettet i 2013 i kommunens driftsregnskap. 6. Salg og kjøp av konsesjonskraft a) Melhus kommune har avtale med TrønderEnergi Kraft AS om salg av konsesjonskraft. I årene 2013, 2014 og 2015 vil også kommunen kjøpe kraft fra TrønderEnergi AS. Etter 2015 må kommunen på nytt ut med anbud på kjøp av kraft. Det forutsettes at netto inntekt fra kjøp og salg av konsesjonskraft tilsvarende 14,8 mill. kwt gir 1,72 mill. kroner årlig. Det er videre forutsatt at Bygg og eiendom og Teknisk drift kompenseres med hhv. 4,1 og 0,3 mill. kroner knyttet til deres kraftforbruk. 7. Avsetning lønnsoppgjør og pensjonsutgifter b) Det er fra 2012 til 2013 forutsatt en nominell årslønnsvekst på 4,0 pst. Tilsvarende er også lagt til grunn for perioden c) Det er årlig satt av 14,9 mill. kroner for å håndtere netto reguleringspremie, premieavvik og akkumulert premieavvik knyttet pensjonsutgiftene fra KLP og Statens Pensjonskasse. Denne avsetningen er basert på foreløpige aktuarberegninger for 2013 og tilsvarer det en satte av i Hvorvidt dette er for høyt eller for lavt i årene avhenger av lønns og G vekst korrigert for selskapenes finansavkastning. 8. VA avgifter i a) Det legges opp til følgende avgiftsendringer fra 2012 til 2013 Årsavgift vann 0 % Årsavgift kloakk 0 % Økonomi og handlingsplan Side 13 av 74

90 Feie og tilsynsavgiften 0 % Tilknytningsavgift vann 0 % Tilknytningsavgift kloakk 0 % Septikk 0 % b) Andel fellesutgifter innen vann, avløp og septikk utgjør 10 pst. i hele planperioden Gebyrer knyttet til byggesaksbehandling, plansaksbehandling og kart og delingsforretning i a) Melhus kommunestyre vedtok i møte , k.sak 44/07 å innføre 100 pst. selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til byggesaksbehandling hjemlet i plan og bygningslovens 33 1 samt 100 pst selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til kart og delingsforretning hjemlet i 32 i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova). Videre ble det også vedtatt å innføre 60 pst. selvkost innenfor kommunale betalingstjenester knyttet til plan hjemlet i plan og bygningslovens 33 1 med en opptrapping til 80 pst. i 2009 og 100 pst. i For 2013 legges det opp til følgende gebyrendring i forhold til Gebyr for byggesaksbehandling, jf. pkt. 3 i gebyrregulativet 3,5 % Gebyr for kart og oppmålingstjenester, jf. pkt. 4 i gebyrregulativet 3,5 % Gebyr for planbehandling, jf. pkt 5 i gebyrregulativet 3,5 % b) Det legges til grunn at opptrappingen mot 100 pst selvkost innen planbehandling utsettes inntil videre, da gebyrene må økes så mye at en vil ligge godt over det kommunens nabokommuner legger til grunn på plansiden. Det legges inntil videre opptil 60 pst. selvkost innenfor planbehandling i perioden c) Andel fellesutgifter utgjør 10 pst. i hele planperioden Øvrige gebyrer a) Gebyrer som ikke reguleres av statlige føringer eller som omfattes av selvkost reguleres i tråd med oversikten under fra 2012 til Virkningstidspunktet settes til 1. januar Rammeområde 2 Kontingent skole /fritidsordning under 14 timer pr. uke 5 % Kontingent skole /fritidsordning over 14 timer pr. uke 5 % Kontingent skole /fritidsordning kjøp av enkelt dager 5 % Kontingent skole /fritidsordning kjøp av enkelttimer 5 % Elevavgifter musikkskolen 3,5 % Rammeområde 3 Gebyrregulativ og gebyrsatser for 2013 vedtas av kommunestyre i egen sak. Økonomi og handlingsplan Side 14 av 74

91 11. Øvrige forhold A) Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan i forhold til de interkommunale selskaper kommunen deltar i bygger på vedtak gjort av representantskapene i de enkelte selskap. Dette gjelder Gauldal Brann og Redning IKS, Revisjon Midt Norge IKS og Kontrollutvalgssekretariat Midt Norge IKS B) Rådmannens forslag til budsjett for 2013 for Arbeidsgiverkontrollen bygger vedtak i styringsgruppa for samarbeidet. C) Det kommunale tilskuddet til Gaula Natursenter AS opphører fom D) Trondheimsregionen er et felles samarbeidsorgan for kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik samt Sør Trøndelag fylkeskommune. Andre kommuner/fylkeskommuner kan etter vedtak i Trondheimsregionen tas inn som medlemmer eller møte som observatør. For hvert år i planperioden er det lagt inn kr , prisjustert som Melhus kommunes bidrag inn i dette arbeidet. Innarbeiding ligger under rammeområde Oppsummering a) Gitt forutsetningene listet opp i pkt samt de investeringer som følger av omtalen under investeringer, angir tabellen under hva Melhus kommune vil ha til disposisjon for årene (Tall i 1000 kroner) Tabell 12 Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Som en ser av tabellen over er det balanse i driftsbudsjettet for 2013, 4,6 mill. kroner i underskudd i 2014, underskudd i 2015 på 3,5 mill. kroner og et underskudd i 2016 på 2,9 mill. kroner. Underskuddene i årene 2014, 2015 og 2016 dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Økonomi og handlingsplan Side 15 av 74

92 0.5 Driften Økonomi og handlingsplanen tar utgangspunkt budsjettet for 2012, og de vedtak kommunestyret har gjort forut for behandlingen av økonomi og handlingsplanen for perioden Oppsummert benevnes denne oversikten konsekvensjustert økonomiplan. Oversikten under viser endringen i driftsbudsjettene i perioden som følge av rådmannens forslag til drift og investeringsbudsjettet for perioden : 0.6 Rammeområder De ulike rammeområdene tildeles etter dette følgende netto rammer (Tall i 1000 kroner): 0.7 Investeringsregnskapet Investeringer som belaster driften i Melhus kommune Rådmannens forslag til nye investeringer for 2013 ekskl. VA investeringer fremgår av tabellen under: Økonomi og handlingsplan Side 16 av 74

93 Prosjekt 1: Prosjekt 2: Melhus kommunestyre fattet vedtak om å bevilge midler til Familiesenter i møte , jf. k.sak 43/12. Følgende vedtak ble fattet: Melhus kommunestyre bevilger kr til ombygging / rehabilitering av 2. etasje av sørfløya og del av østfløya, samt del av 1. etasje i sørfløya i Melhus rådhus til familiesenter. Restbevilgning innarbeides i økonomi og handlingsplan for perioden Bevilgningen finansieres med lån, kr 3 millioner som avdras over 40 år samt påløpt momskompensasjon, kr Det delegeres til rådmannen å justere netto rammene på rammeområde 4, 6 og 9 som følge av gjennomføring av tiltaket herunder endrede leieforhold. I hele gjennomføringen fra anbud til utførelse, skal det tilstrebes en nøktern standard. Anbudsbeskrivelsen skal godkjennes av formannskapet. På bakgrunn av de innkomne anbudspriser i prosjektet ligger en innenfor kommunestyrets vedtak i k. sak 43/12 Rådmannen har satt av 0,25 mill. kroner til å sluttføre et skisseprosjekt som løser de utfordringer som påpekes ved Flå skole i skolebruksplanen Det er videre satt av til sammen 50 mill. kroner i årene 2014 og 2015 til å rehabilitere Flå skole. Beløpet er et overslag gitt de utfordringer som påpekes. Et nytt overslag vil foreligge gjennom skisseprosjektet. Prosjekt 3: Prosjekt 4: For å utrede de utfordringen som er beskrevet i skolebruksplanen vedr. Nedre Melhus er det nødvendig og utarbeide skisseprosjekter / rapporter. Disse prosjektene vi belyse ulike løsninger for utfordringene på kort og lang sikt. Dette arbeidet krever at en anskaffer arkitekttjenester / konsulenttjenester for å bistå rådmannen. Med utgangspunkt i omfanget er det satt at 1,5 mill. kroner til formålet. Det er planlagt sanering av eksisterende vegetasjon og utskiftning av disse. Det er videre ønskelig å rive noen av dagens beplantningsområder for eventuelt å erstatte disse med flyttbare installasjoner. Dette for å gjøre uterommet i rådhusgården mer presentabel og fleksibel. Det er satt av 0,5 mill. kroner til formålet. Økonomi og handlingsplan Side 17 av 74

94 Prosjekt 5: Prosjekt 6: Prosjekt 7: Prosjekt 8: Toalettene i den eldste delen av Gimse skole er nedslitt og samsvarer ikke med dagens krav til innemiljø og hygiene. Det henvises til Opplæringslovens 9a. Det er satt av 0,5 mill. kroner til å utbedre toalettene. Det er i barnhageplanen fremkommet behov for økt belysning ved deler av uteområdene ved Gimsøya og Strandvegen barnehager. Utfordringene består bl.a. i at det er vanskelig å ha oversikt ungenes aktivitet når lysforholdene er for dårlig. Dette løses ved å montere flere utelyspunkter. Det er satt av 0,3 mill. kroner til formålet. Det er i barnehageplanen synliggjort et behov for å se på en samlokalisering av barnehagetilbudet ved Rosmælen skole og barnehage. Det utarbeides et skisseprosjekt som utreder hvilke løsninger som er aktuell for å realisere en samlokalisering av tilbudet ved Rosmælen skole. Det er satt av 0,5 mill. kroner til formålet. Videre er det satt av til sammen 30 mill. kroner i årene 2014 og 2015 knyttet til realisering av en ny tre avdelings barnehage ved Rosmælen. Det er i barnehageplanen dokumentert store rehabiliteringsbehov ved Korsvegen barnehage. Med bakgrunn i dette er det ønskelig å utrede hvor dagens barnhagetilbud skal lokaliseres i fremtiden. Det er satt av 0,1 mill. kroner til formålet Prosjekt 9: Prosjekt 10: Prosjekt 11: Investeringene følger kommunestyrets vedtak ifb. med vedtatt tiltaksdel i IKT planen for perioden Planen ble vedtatt i Ved Gimse ungdomsskole er det utfordringer med at undervisningsarealene er for små i forhold til størrelsen på gruppene. Det benyttes rom beregnet for 15 elever til grupper på 30 elever, dette er kritisk i forhold til elevenes innemiljø og plassbehov. I skolens basearealer er det derimot romslig, slik at ved ombygging og etablering av nye rom vil skolen løse sine plassbehov på en bedre måte. Omgjøring og bygging av nye rom er kostnadsberegnet til 6,3 mill. kroner. Dagens demensavdeling «Toppen» er lokalisert i 2. etg. Slik denne er plassert med sin adkomstmulighet via trapp er det en risiko for pasientene, ved at de kan åpne døren, kan falle i trappen. Avdelingen «Mælen» er i 1. etg. og rommer tradisjonelle omsorgsboliger, denne har også uteareal som kan utvikles. «Bestyrerboligen» er en frittstående bolig som rommer 5 boenheter. Det er kun en boenhet som benyttes i dag, mest på grunn av manglende brannseksjonering men også grunnet generelt behov for rehabilitering. Rådmannen har utarbeidet en enkel mulighetsstudie som ser på hvilke muligheter som ligger i dagens anlegg for å løse utfordringene med dagens demensavdeling. Ved at «bestyrerboligen» rehabiliteres og ombygges kan denne erstatte leilighetene som i dag er på «Mælen». Når «Mælen» frigjøres kan denne ombygges til en ny demensavdeling med tilhørende sansehage. Videre kan «Toppen» med relativt enkle ombygginger omgjøres til en avdeling med hybelleiligheter. Rådmannen mener dette er et prosjekt som bør prioriteres både med tanke på pasientenes sikkerhet og for å utnytte tilgjengelig bygningsmasse på en bedre måte. Rådmannen ber om at det bevilges kr , til utvikling / prosjektering av Økonomi og handlingsplan Side 18 av 74

95 prosjektet for å kunne kalkulere kostnadene og eventuelt videre legge ombyggingsarbeidene ut på anbud. Investeringer som ikke belaster driften i Melhus kommune og som trenger bevilgning: Under følger en oversikt som viser rådmannens forslag til nye investeringer i 2013 knyttet til investeringer som ikke belaster kommunekassen. 0.8 Netto rammer Under følger en oversikt som viser endringer netto budsjett til den enkelte virksomhet i Melhus kommune fordelt på rammeområder samt en oversikt som viser hvilke overordnede utgifter og inntekter Mehus kommune har og utviklingen i disse basert på forutsetningene i pkt. 01. Dette synliggjøres på rammeområde 9. I oversikten inngår virksomheten Kultur og fritid i økonomisk forstand på rammeområde 2, mens den i tekstdelen nedfor og ellers tilhører rammeområde 4. Økonomi og handlingsplan Side 19 av 74

96 Økonomi og handlingsplan Side 20 av 74

97 Økonomi og handlingsplan Side 21 av 74

98 Økonomi og handlingsplan Side 22 av 74

99 Økonomi og handlingsplan Side 23 av 74

100 Økonomi og handlingsplan Side 24 av 74

101 Økonomi og handlingsplan Side 25 av 74

102 Økonomi og handlingsplan Side 26 av 74

103 Økonomi og handlingsplan Side 27 av 74

104 Økonomi og handlingsplan Side 28 av 74

105 Økonomi og handlingsplan Side 29 av 74

106 Økonomi og handlingsplan Side 30 av 74

107 Økonomi og handlingsplan Side 31 av 74

108 Økonomi og handlingsplan Side 32 av 74

109 0.9 Handlingsprogrammet Kommunens handlingsprogram og ikke økonomiske mål skal gjenspeile strategiene samfunnsdelen har pekt ut for å nå disse målene og prioritere hva som skal prioriteres høyest i kommende 4 årsperiode basert på vedtatte planer. Det er foreslått at det i kommende periode utarbeides egne kommunedelplaner for brukergruppene barn og unge, voksne og eldre som skal stake ut kursen for å nå målene i samfunnsdelen med et tverrfaglig samarbeid til brukernes beste. Det blir et viktig arbeid i året som kommer og få en god tverrfaglig arbeidsprosess på dette. Handlingsprogrammet skal også prioritere viktige ikke økonomiske mål som skal gjennomføres for at kommunen skal kunne yte sine tjenester i tråd med gjeldende lover og forskrifter og krav fra overordna myndigheter og til en god kvalitet for brukerne i tråd med samfunnsutviklingen. Økonomi og handlingsplan Side 33 av 74

110 1 Rammeområde 1 administrasjon, støtte og utvikling 1.1 Politikk Området omfatter Det sentrale politiske apparat, med ordfører, kommunestyre, formannskap og komiteer, d.v.s. de organer som skal utøve den demokratiske styringen av kommunen innenfor den ramme kommunelov og andre lover og pålegg setter. Tjenester: Godtgjørelse til politiske ledere, Tilskudd til politiske partier, Valg Formål Kommunestyret har det overordna ansvar for å fastsette mål og retningslinjer for den kommunale virksomhet og følge opp disse i kommunale planer og vedtak. Kommunestyret disponerer de kommunale ressurser og fordeler disse gjennom vedtak av økonomiplanen. Det politiske apparat, med oppnevnte styrer råd og utvalg skal vedta planer og avgjøre enkeltsaker på en effektiv og god måte og i tråd med gjeldende lover og forskrifter, retningslinjer, reglementer mv. Kommunestyret har gjennom administrasjonsutvalget det overordnede arbeidsgiveransvaret i kommunen Behov og utviklingstrekk Ny plandel i plan og bygningsloven trådte i kraft og gir viktige føringer for kommunens planlegging i årene framover. Kommunestyret skal bl.a en gang i hver kommunestyreperiode utarbeide en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Den nye loven styrker samfunnsdelens rolle i det kommunale plansystemet. Det står at i lovteksten at kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen Gjennom vedtak av samfunnsdelen til kommuneplanen har kommunestyret gitt føringer for hva som er viktige satsingsområder i årene som kommer. Samfunnsdelen skal i denne perioden legge grunnlaget for en samlet rullering av kommuneplanens arealdel og planlegging av tjenestetilbudet framover med bl.a. kommunedelplaner for barn og unge, voksne og eldre. Politikerne skal arbeide for å følge opp de målsettinger og strategier som er nedfelt kommuneplanens samfunnsdel bl.a. innenfor viktige områder som bl.a. lokaldemokrati og brukermedvirkning, miljø, klima og energi, folkehelse og samfunnssikkerhet og beredskap. Politikerne skal oppfylle målsetningene i vedtatte etiske retningslinjer, arbeidsgiverstrategi med mer. Det skal avholdes stortingsvalg i Økonomi og handlingsplan Side 34 av 74

111 1.1.4 Handlingsprogram Ikke økonomiske mål og tiltak Gjennomføre planstrategi for kommunestyreperioden Implementere folkehelseforum i de politiske prosessene i kommunen Gjennomføre prosessen ved fjerning av eiendomsskatten Forberede og gjennomføre Stortingsvalget i Forberede og gjennomføre kommunevalget Kapitalbegrep S X x x S X X X S X X X S X P X X 1.2 Sentraladministrasjonen Området omfatter Rådmann med personal og service, utviklings, IKT og økonomiseksjonen, fellesutgifter sentraladministrasjon og innkjøp. Tjenester: Administrasjon, Utviklingstjenesten, overordna plan og tilsyn, juridiskrådgivning, Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT), Økonomiforvaltning, Overformynderi, Personalforvaltning, Tillitsvalgte, Personaltiltak, Info og saksenter Formål Rådmannen og hans stab har ansvar for ledelse, overordna drift og samordning av hele organisasjonen. I tillegg ligger det skolefaglige ansvar i henhold til grunnskolelov, overordnet kommunal og økonomisk planlegging, lønn og personalansvar, skatteinnkreving, regnskap og årsmelding, samt ansvar for fremleggelse og overordnet oppfølging av saker behandlet i politiske organ, samt utvikling og drift av kommunens IKT systemer til for hele organisasjonen Behov og utviklingstrekk Trepartssamarbeidet videreføres i henhold til kommunestyrevedtaket gjennom kvalitetsprogrammet, der det blant annet settes fokus på sykefravær, og kvalitet på tjenester i møte med bruker, samt utvikling av gode målesystemer. Målet er at brukerne skal merke reell kvalitetsforbedring på tjenestene og at dette skal kunne dokumenteres ved hjelp av målinger. Arbeidet med å utvikle en lederkultur med felles verdigrunnlag må videreføres, med fokus på økonomiforvaltning innenfor vedtatte rammer og å videreutvikle arbeidsgiverrollen hos lederne på den enkelte virksomhet. Økonomi og handlingsplan Side 35 av 74

112 Den teknologiske utviklingen vil fortsette i raskt tempo også mot Det offentlige står overfor forventninger om fornying og døgnkontinuerlig drift av kommunale/offentlige tjenester. Det forventes at brukerne skal møte en åpen, tilgjengelig og sammenhengende offentlig sektor som tilbyr helhetlige og fullstendige digitale tjenester gjennom gode elektroniske selvbetjeningsløsninger. Gjennom forventning om døgnåpen elektronisk forvaltning, vil realisering baseres på hovedprinsipp om utvikling av elektronisk selvbetjeningsløsninger og etablering av tverrfaglige/tverrsektorielle fellesløsninger. Miljøledelse Melhus kommune er sertifisert etter ISO Miljøledelse. Sertifiseringen skjer med utgangspunkt i årlig ekstern revisjon. Sertifiseringen innebærer krav om stadig forbedring av miljøarbeidet og miljøstyringssystemet. Virksomhetene skal arbeide med følgende felles utvalgte miljøaspekter i 2013/2014: Redusere målt mengde papiravfall og restavfall med 2 % innen utgangen av 2014 med utgangspunkt i status 2012 Redusere energiforbruket med 2 % hvert år i 2013 og 2014 Virksomheter innenfor rammeområde 1, 3, 4 og 5 skal redusere kopipapirforbruket med 2 % hvert år i 2013 og 2014 Virksomheter innenfor rammeområde 2 skal ikke øke kopipapirforbruket i forhold til 2012 nivå Sette miljøkrav til leverandørene ved innkjøp. Minst 85 % av leverandørene må ha et miljøfokus innen utgangen av I tillegg har enkelte rammeområder / virksomheter egne utvalgte miljøaspekt. Viser til oversikt over ikke økonomiske tiltak for de ulike rammeområder. Internasjonalt arbeid Kommunestyret vedtok følgende organisering av det internasjonale arbeidet i møte , sak 85/08: 1. Den nedsatte styringsgruppa gir styringssignaler i det internasjonale arbeidet og får fullmakt til å inngå avtaler som ikke har økonomisk virkning for Melhus kommune. Styringsgruppa utvides med en fra opposisjonen. 2. Det internasjonale arbeidet konsentreres om følgende områder: a. Taveta kommune i Kenya: Fredskorpsutveksling, MIC prosjekt, kulturutveksling, nettverksbygging mellom barnehager og skoler b. Kiili kommune i Estland: EU/EØS finansiert utviklingsprosjekt c. Ockelbo, Holmegaard, Kurikka kommuner i Norden: Kultursamarbeid d. Laza kommune i Latvia: Skolenettverk med Eid skole e. Det lages 2 meldinger pr. år til kommunestyret om det internasjonale arbeidet. f. Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid gjennom kommuneavisa, hjemmesida og lokal presse. g. Egeninnsats er bruk av ansatte i oppfølging av arbeidet. h. Det forutsettes at alle kostnader dekkes innenfor økonomi og handlingsplan. Økonomi og handlingsplan Side 36 av 74

113 1.2.4 Handlingsprogram Nr. Ikke økonomiske driftstiltak / handlingsmål Kapitalbegrep Sykefraværet skal ikke overstige 7,0 % H X X X X Sykefraværet utover arbeidsgiverperioden skal ikke overstige 4,5 % Følge opp IA avtalen Ny bedriftshelsetjenesteordning Følge opp HMS planen Innføre LEAN som et metodeverktøy innen kvalitetsprogrammet. ( Kvalitets og effektiviseringsverktøy) Fortsette å utvikle gode kvalitetssystemer for kommunens tjenester. Herunder videreutvikling og implementering av Melhusmodellen Implementere IKAP i kommunens arealdel. Utarbeide lokale tiltak ut fra regional næringsplan Implementere informasjonssikkerhet i hele organisasjonen Gjennomføre ROS analyse Kvalitetssikre ansattes kjennskap til informasjonssikkerhet H X X X X H X X X X B X X X X S X X X X S X X X X Gjennomføre arbeidsmiljøundersøkelsen H X X Gjennomføre borgerundersøkelsen B X X X X Utvikle økonomistyring v/ha: bedre periodiseringstall bedre måltall og nøkkeltall bedre budsjettverktøy Gjennomføre kompetanseplanen ved å bl.a å satse på lederutvikling og kompetanse på tvers. F X X X X H X X X X Gjennomføre tiltaksdelen i IKT strategiplan S X X X Videreutvikle vi kultur gjennom medarbeiderskap for nytilsatte, vi seminar, vi fest mv H X X X X Økonomi og handlingsplan Side 37 av 74

114 Felles miljøaspekter for alle virksomheter: Redusere målt mengde papiravfall og restavfall med 2 % innen utgangen av 2014 med utgangspunkt i status 2012 Redusere energiforbruket med 2 % hvert år i 2013 og 2014 Virksomheter innenfor rammeområde 1, 3, 4 og 5 skal redusere kopipapirforbruket med 2 % hvert år i 2013 og 2014 Virksomheter innenfor rammeområde 2 skal ikke øke kopipapirforbruket i forhold til 2012 nivå Sette miljøkrav til leverandørene ved innkjøp. Minst 85 % av leverandørene må ha et miljøfokus innen utgangen av Utvikle trepartssamarbeidet gjennom kvalitetsprogrammet. Følge opp internasjonalt arbeid i henhold til kommunestyrevedtak 85/08 Gjennomføre brukerundersøkelser knyttet til følgende tjenesteområder: Helse og omsorg Barnehage Kulturskolen S X X Lage en plan for velferdsteknologi S X Kommunestyret ber om en gjennomgang av den vedtatte Energi og klimastrategien for Melhus. Et nytt forslag til plan med prioriterte mål og tiltak legges fram for sluttbehandling i forbindelse med neste økonomi og handlingsplan, høsten Følgende innarbeides i planen: Utvida kildesortering i Melhus - Gratis levering av avfall til gjenbruksplassene - Beholde gjenbruksplasser spredt i kommunen - Fremdriftsplan for utfasing av fossile energimidler - Gratis rådgiving om bedre energibruk til private hushold Utarbeide og iverksette rutiner for tilsyn av private og kommunale renseanlegg B X X X X S X X X X S S X X S X X Økonomi og handlingsplan Side 38 av 74

115 Utarbeide og iverksette rutiner for registrering og tilsyn av olje og dieseltanker S X X 1.3 Næring Området omfatter Det politiske og administrative apparat i Melhus kommune med næringssjef, ordfører og rådmann. Tjeneste: Næringstjenesten Formål Arbeide for å nå kommunens målsettinger innenfor næring og legge forholdene til rette for et godt samarbeid med og gode rammevilkår for næringsvirksomheter i kommunen Behov og utviklingstrekk - Utviklingen i næringslivet skjer i stadig akselererende takt, og for å være konkurransedyktig vil næringslivets behov for endring, nytenking og omstilling. - Generell økende internasjonal konkurranse innen de fleste typer næringer - Større fokus på regionalt samarbeid og samarbeid mellom kommuner - Krav til beredskap om endringsvillighet innen næringsareal, næringsutvikling og kompetanseheving - Krav til aktiv markedsføring av kommunen mot alle typer næringer - Endring av næringsstruktur innen alle typer næring - Økende etterspørsel etter attraktive og markedstilpassede næringsareal - Behov for produktutvikling og markedsutvikling innen eksisterende næringer. - Stort fokus på omdømmebygging - Melhus kommune har en gunstig beliggenhet med E6, jernbane, og ligger tett opp mot Trondheim. Denne gunstige beliggenheten bør kunne utnyttes mer Handlingsprogram Nr Ikke økonomiske tiltak Kapitalbegrep Utarbeide kommunens S X handlingsdel i forhold til regional næringsplan for Trondheimsregionen Arbeide aktivt for å videreutvikle S X X X X samarbeidsmiljø i næringsliv, både lokalt og regionalt Videreutvikle Gnisten B X X X X næringshage som et organ for gründere og som iverksetter av tiltak i kommunens handlingsdel i regional næringsplan Ta en aktiv rolle i forhold til å S X X X X følge opp strategier og tiltak vedtatt i regional næringsplan Gjennomføre en temakveld med kommunestyret og næringslivet s X Økonomi og handlingsplan Side 39 av 74

116 Nr Ikke økonomiske tiltak Kapitalbegrep om kommunens selvangivelse på næring i Melhus kommune i løpet av våren Få det interkommunale næringsselskapet til å fungere i henhold til målsetningen. S X X X X Økonomi og handlingsplan Side 40 av 74

117 2 Rammeområde 2 opplæring 2.1 Grunnskole Området omfatter: 11 skoler og oppvekstsentre. Eid skole og barnehage, Flå skole og barnehage, Gimse skole, Gimse u. skole, Gåsbakken skole og barnehage, Hovin skole og barnehage, Høyeggen skole, Lundamo skole og barnehage, Lundamo ungdomsskole, Nedre Melhus barnehage, Rosmælen skole og barnehage, Brekkåsen skole Formål, ansvar Området dekker grunnskole og skolefritid Utviklingstrekk (status) Nasjonale trekk og satsningsområder Vurdering for læring ( ) Kommunen har deltatt i en pilot innenfor området vurdering. Prosjektet ble ferdig våren Sluttvurderingen av prosjektet tilsier at området må følges opp fremover både mht til system og videre kompetanseutvikling for å sikre god vurderingspraksis. Det vises forøvrig til egen politisk sak. Etter og videreutdanning for lærere "Kompetanse for kvalitet Strategien er en varig satsing på videreutdanning for lærere. Målet er å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen hos lærerne. Stortingsmelding 22 Motivasjon Mestring Muligheter (Ungdomstrinnet) Meldingen er ferdig behandlet og vil bli fulgt opp fra nasjonalt hold med satsning på kompetanseutvikling for lærere innenfor områder som klasseledelse og grunnleggende ferdigheter. I tillegg kommer den gradvise innføringen av valgfag. Handlingsplan for entreprenørskap fra grunnskole til høyere utdanning Handlingsplanen er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet og Nærings og handelsdepartementet. Sentralt i planen er at utdanningssystemet fra grunnskole til høyere utdanning skal bidra til at dagens barn og unge blir nyskapende medarbeidere, både i privat og offentlig sektor. Revidering av læreplaner Udir utarbeider tydeligere læreplaner som skal gjøre det lettere å legge til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet. Reviderte læreplaner skal kunne tas i bruk fra skoleåret Lokale vurderinger Tilstanden i Melhusskolen for 2011 er vurdert og behandlet i komité for liv og lære våren 2012 (PS 47/12). Vurderingen viser blant annet følgende hovedtrekk: Økonomi og handlingsplan Side 41 av 74

118 Rammebetingelser Ressurssituasjonen er noenlunde lik tilstanden i Antall enkeltvedtak til sepsialundervisning gikk litt ned i Det er allikevel noe bekymringsfullt at det fortsatt er en så vidt stor andel elever med spesialundervisning samt at antallet enkeltvedtak er størst på de høyere trinnene. Dette er i tråd med en nasjonal trend. Sammenlignet med tilsvarende kommuner (jf kommunebarometeret) bruker vi noe mindre ressurser på skoleområdet. Faglig utbytte Faglig sett er det lite eller ingen endring. Vi ligger stort sett på det nasjonale snittet, med en liten nedgang fra viser noe fremgang mht grunnskolepoeng (dvs eksamen og standpunktkarakterer) her er vi over snittet. Sammen med karakterene fra 10. trinn og signalene fra videregående skole tilsier resultatene at det bør jobbes videre med å forbedre elevens grunnleggende ferdigheter. Læringsmiljø En samlet gjennomgang av indeksene som er utarbeidet for elevundersøkelsen viser at vi er litt bedre enn det nasjonale snittet på flere områder. Tilsvarende viser også tallene noe fremgang på mange av områdene sammenlignet med 2009/ Følgende områder utmerker seg med større fremgang; trivselen med skolearbeidet, kunnskap om mål og krav og fornøydhet med hvordan det jobbes med fagene. Vi kommer litt svakere ut når det gjelder elevmedvirkning. Kompetanseutvikling Skoleåret 2011/2012 har 8 lærere deltatt i videreutdanningsprogrammet «Kompetanse for kvalitet» i regning, lesing, engelsk og rådgivning. De skolene som har hatt lærere på videreutdanning melder om gode ringvirkninger i forhold til faglig tyngde, engasjement og motivasjon i lærerkollegiet. Et stort antall lærere har deltatt på etterutdanningskurs i regi av Gauldalsregionen. Mange kurs har vært til inspirasjon for den enkelte lærer. Det må arbeides videre med å sikre at kursingen gir effekt i skolenes utviklingsarbeid. Elevtallsprognoser Prognosene er gjennomført med boligbyggeforutsetninger fra juni/ august SSBs forutsetninger fruktbarhet og dødelighet er innarbeidet. Nettoflytting er tilpasset samlet vekst i SSBs MMMM alternativ. Prognosene samsvarer med moderat høyt vekstalternativ for perioden Igangsatte boligfelt, vedtatte felt eller felt der reguleringsplanarbeid er igangsatt er prioritert foran boligfelt der reguleringsplanarbeid ikke er igangsatt. Vurdert kapasitet viser hvor mange elever skolen kan ha. Dette er ikke en absolutt grense men gir en viss pekepinn. Reelle tall per 2012 basert på den årlige innrapporteringen per 1.10 fra skolene til GSI (Grunnskolenes informasjonssystem). Tabell 1 Barneskolene unttatt Nedre Melhus og Eid Skole Vurd kap Reelle tall Ros Flå Lun Hov Gås Tabell 2 Nedre Melhus samlet Vurd kap Reelle tall Nedre Melh samlet Økonomi og handlingsplan Side 42 av 74

119 Merknad: Prognosene for Nedre Melhus blir misvisende hvis man setter dem opp per skole. Dette har sammenheng med hvordan SSB benytter skolekretsene her som grunnlag. Reelle tall for skolene I Nedre Melhus per er(kapasitet i parentes): Bre 241(200), Gim 294 (330), Høy 292(300). Tabell 3 Elevtallsutviklingen for ungdomsskolene Vurd Reelle tall 2012 Skole Kap Gim u Lun u Tabell 4 Eid skole Vurd Reelle tall 2012 Skole Kap Bsk Usk Eid Skolebygg skolekapasitet Det vises til egen politisk sak. Denne oppsummerer bl a med behov for utredning av en langsiktig løsning for skolekapasiteten i Nedre Melhus. Rent bygningsmessig og miljømessig er det behov for utbedringer og økning av areal for enkelte skoler. Spesielt å bemerke er behovet for tilgangen på spesialisert læringsareal (Naturfag, Mat og helse mv) Behov System for vurderinger Vurdering og analyse av tilstanden i «Melhusskolen» er grunnleggende for å sikre at man setter inn de rette tiltakene. Det er behov for å videreutvikle eksisterende system. Blant annet gjennom møter med videregående skole, vurdering av reell praktisk i «klasserommet» og samarbeid med høyskole, universitetsmiljø. Kompetanseutvikling Det bør satses videre i form av videre og etterutdanning og intern utvikling. Arbeidsmetodene vil være kunnskapsutvikling som nettverk, veiledning. Sentrale områder her vil være: Grunnleggende ferdigheter Tilbakemelding, mål og kriterier, veiledning og faglig støtte og elevmedvirkning (jf elevundersøkelsen). Disse områdene må også ses i sammenheng med oppfølgingen av «Vurdering for læring». Oppfølging av tiltak i tråd med ungdomstrinnsmeldingen. Kvalitet på gjennomføring av spesialundervisningen og systemrettet oppfølging av skolene. Som en del av kompetanseutvilking ses det som hensiktsmessig å ha praksislærere. Dette kan oppnås gjennom en avtale med HIST. Metodisk er det lagt opp til kompetanseutvikling hvor det er lagt inn tett oppfølging fra høyskolemiljø. Systemer, organisering Oppfølgingen av revidering av nasjonale lærerplaner vil kreve lokal tilrettelegging. Det må legges til rette for videre oppfølging av ungdomstrinnsmeldingen i form av gradvis innføring av valgfag. Økonomi og handlingsplan Side 43 av 74

120 Når det gjelder spesialundervisning er det fortsatt nødvendig med gjennomgang av rutiner og systemer og organisering. Som en oppfølging av arbeidet med vurdering for læring er det behov for både videre kompetanseutvikling og utredning av effektive systemer, rutiner for gjennomføring og dokumentasjon. Fysiske rammer Selv om antall enkeltvedtak i forbindelse med spesialundervisning har gått litt ned tilsier signalene at det fortsatt bør arbeides videre med dette. Se for øvrig punkter over. Når det gjelder skolebruksplanen og kapasitet vises det til egen politisk sak om dette høsten Mål og tiltak Grunnskolen Nr. Ikke økonomiske driftstiltak/handlingsmål Kapitalbegrep Melhusskolen skal være bedre enn det nasjonale snittet innenfor følgende områder i elevundersøkelsen: Trivselen på skolen og trivsel med læreren Andel som mobbes minimum 10 % under det nasjonale snittet. Faglig tilbakemelding og veiledning Nasjonale prøver i lesing og regning skal være over det nasjonale snittet Videreutvikle helhetlig system for skolevurdering: Videreutvikle samarbeid med vg skole om resultater på nasjonale prøver og frafall Etablere samarbeid med høyere utdanningsmiljø Utvikle den skolebaserte vurderingsprosessen Gjennomføre kompetanseutvikling innen: Grunnleggende ferdigheter Videreutdanning i lesing, regning og annet i samarbeid med høyskolene Oppfølgingen av ungdomstrinnsmeldingen Inngå samarbeidsavtale med HIST ad praksislærere Revidere og gjennomføre tiltak i leseplanen Utarbeide tiltak for å effektivisere og bedre tilbudet til elever med spesielle behov (tidlig innsats/ tilpasset opplæring/ H X X X X H X X X X H X X X X H X X X H X X H X Økonomi og handlingsplan Side 44 av 74

121 spesialundervisning) Revidere lokale læreplaner H X X Utvikle veileder innen «Vurdering for læring» som har som hensikt å redusere rapportering og dokumentasjonskrav til læreren Følge opp ungdomstrinnsmeldingen Gradvis innføring av valgfag Følge opp nasjonal strategiplan Gjennomføre naturveiledning i samarbeid med miljøvernrådgiver i minst 5 virksomheter (barnehager/skoler/voksenopplæring) pr. år Gjennomføre kartlegging av barn og unges lekeområder i alle skoler i perioden 2013 / 2014 H X H X X S X X S X X SFO: Ikke økonomiske driftstiltak/ handlingsmål Gjennomføre kompetanseheving i SFO innenfor områdene: Kapital begrepet H X Leseopplæring Foreldresamarbeid Økonomi og handlingsplan Side 45 av 74

122 2.2 Barnehage Området omfatter Området omfatter 11 kommunale barnehager, 4 private barnehager og 5 private familiebarnehager. Tjenester: Barnehagedrift, Private barnehager Formål Drifte kommunale barnehager i henhold til lover og forskrifter. Gi driftstilskudd til godkjente ikkekommunale barnehager. Føre tilsyn med alle barnehagene i kommunen. Sørge for kompetansetiltak for barnehageansatte i kommunale og private barnehager. Tilby barnehageplass til alle som har rett på plass. Forvalte statlige øremerkede tilskudd Utviklingstrekk (status) Regjeringens mål for barnehagepolitikken Etter en periode med sterk vekst i antall barnehageplasser, innføring av maksimalpris for foreldrebetalingen og rett til barnehageplass, retter regjeringen en særlig innsats mot kvalitet og innhold i barnehagen. Regjeringens hovedmål i barnehagepolitikken: Likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Ny stortingsmelding Framtidens barnehage Regjeringen skal vinteren 2013 legge fram en ny stortingsmelding om framtidens barnehage. Meldingen skal gi en tydelig retning for barnehagepolitikken om kvalitet og innhold, personalets kompetanse og styringsutfordringer i sektoren. Tolking av regelverk I perioden desember 2011 til oktober 2012 har Utdanningsdirektoratet kommet med 48 presiseringer av regelverket innenfor barnehageområdet. De fleste presiseringene gjelder tilskudd til private barnehager. I september 2012 har KS og PBL (Private barnehagers Landsforbund) blitt enige om en veileder for beregning av tilskudd til private barnehager. Målet med veilederen er å lage en mal for korrekte og godt dokumenterte beregninger av tilskudd til private barnehager. Det har i løpet av 2012 kommet to presiseringer som gjelder krav til pedagogisk bemanning. Ved beregning av pedagogressursen, skal en ikke ta hensyn til om barn har redusert oppholdstid. To barn som deler en helplass, skal regnes som to barn selv om de ikke er tilstede i barnehagen samtidig. Ett ekstra barn utløser en hel ny pedagogressurs og ikke en prosentvis del av en ressurs. Denne presiseringer får konsekvenser for hvor mange pedagoger som skal ansettes i barnehagene, og det fører også til en viss overtallighet av assistenter. Denne overtalligheten gjør at noen barnehager har måttet søke om dispensasjon for pedagogressursen ut barnehageåret Foreldreveiledning Vi opplever at foreldre etterspør veiledning. En barnehage vil i samarbeid med helsestasjonen starte et forsøk med å ta i bruk et statlig foreldreveiledningsprogram fra høsten Planleggingstid for pedagoger Det er inngått en ny særavtale mellom KS og fagforeninger. Fra skal det avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt per uke for pedagogisk personale i barnehagen til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og lignende. Melhus kommune har inngått en avtale med Økonomi og handlingsplan Side 46 av 74

123 Utdanningsforbundet som gir pedagoger inntil 6 timer planleggingstid i uken. Ekstra planleggingstid gjør at pedagogene er mindre tilstede sammen med barna. Dette kompenseres med ekstra assistent, noe som gir dette en ekstra årlig kostnad på ca ,. Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp Antall barnehagebarn med rett til spesialpedagogisk hjelp øker fortsatt. I 2012 hadde 26 barn rett til spesialpedagogisk hjelp. Dette er en netto økning på 8 og tilsvarer en merkostnad på ca. kroner utover budsjett Barnehageplasser og venteliste Barnehageplasser Første september 2012 hadde Melhus kommune 948 barnehageplasser. Dette er en økning på 6 plasser siden i fjor. Det er viktig å merke seg at en barnehageplass kan være alt fra 40 til 100 % plass. I tabellen under defineres en barnehageplass som antall barn som går i barnehagen uavhengig av plasstørrelse. Antall barnehageplasser har gått ned i enkelte distrikt siden i fjor. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak øking i antall barn på 100 % plass. Antall barnehageplasser Distrikt Kvål Flå Lundamo Hovin Gåsbakken Korsvegen N. Melhus Melhus Økonomi og handlingsplan Side 47 av 74

124 Venteliste Alle som har rett på barnehageplass, fikk plass i Etter at rett til barnehageplass trådte i kraft , har Melhus kommune oppfylt retten hvert år. Men ventelisten med barn uten rett til plass øker for hvert år. I september 2012 står det 70 barn på venteliste. Av disse er 54 barn under tre år og 18 barn over tre år. Barn født i 2012 er holdt utenfor denne oversikten. Venteliste pr september (barn uten rett på plass) N. Melhus Kvål Flå Lundamo Hovin Gåsbakken Korsvegen SUM venteliste Totalt (inkludert barn født i 2012) er det 86 barn på venteliste. 43 av disse er født etter utgangen av august 2011, og har derfor ikke rett på plass. Selv om disse barna ikke har rett på plass, er det 37 barn født etter utgangen av august 2011 som har fått barnehageplass. Prognoser Tabellen viser prognoser for antall barn i kommunen i alderen 1 5 år i det enkelte distrikt 1 10 år frem i tid. Prognosene som er benyttet er foreløpig befolkningsprognose for Trondheimsregionen SSBs forutsetninger om fruktbarhet og dødelig er innarbeidet. Boligbygging i plansonene er basert på boligfeltbasen per Det er viktig å merke seg at alle vedtak kommunen gjør i forhold til boligbygging vil påvirke prognosene, men det må være utbygginger av noe størrelse før det påvirker prognosene for barnetall i særlig grad. År Kapasitet* Kvål Flå Lundamo Hovin Gåsbakken Korsvegen N. Melhus Melhus *Vurdert kapasitet viser antall barnehageplasser i dag. Antall barnehageplasser er ikke en eksakt størrelse, men gir en viss pekepinn på kapasiteten. Når det gjelder barnehage er en annen viktig faktor at både tilbud og omfang er frivillig, og at prosentandelen som søker barnehageplass varierer. Økonomi og handlingsplan Side 48 av 74

125 Antall barnehageplasser pr Endringer i prognosene fra i fjor viser følgende: Veksten på Kvål kommer senere Noe lavere vekst på Flå Lavere vekst på Lundamo Betydelig større vekst på Hovin (20 barn flere i 2013) og fortsatt øking etter det Fortsatt stabilt på Korsvegen og Gåsbakken Betydelig større vekst i Nedre Melhus fra 2015 og 35 flere barn om 5 år enn prognosene i fjor viste Likeverdig behandling I Statsbudsjettet for 2013 er det tatt høyde for at de ikke kommunale barnehagene får kompensert utgiftene sine tilsvarende minimum 94 av hva en gjennomsnittlig kommunal barnehage koster å drifte. Dette gjelder fra høsten Dette er i henhold til ny opptrappingsplan. Dette er hensyntatt i økonomi og handlingsplan. Komite for liv og lære fattet imidlertid et oversendelsesforslag til formannskapet i sak 42/12 den med følgende ordlyd: «Melhus kommune trapper opp til 100% kompensasjon av utgifter til ikke kommunale barnehager fra og med 2013». Dette har Rådmannen ikke hensyntatt i sitt forslag til Økonomi og handlingsplan Behov Sikre kvalitet på barnehagebyggene gjennom å følge opp tiltak i planen «Tilstand barnehagebygg 2012 med utbedringsforslag i prioritert rekkefølge» Sikre kvalitet på det pedagogiske tilbudet gjennom tilsyn og kompetanseheving Det er fortsatt en stor utfordring for kommunen at vi gikk fra øremerking til rammefinansiering av barnehagesektoren Fortsatt øking i antall barn med rett til spesialpedagogisk hjelp Flytting innad i kommunen samt overflyttinger fra familiebarnehager til ordinære barnehager har utløst behov for en rutine for overgang mellom barnehager Sikre rett til barnehageplass gjennom blant annet Økonomi og handlingsplan Side 49 av 74

126 o Utvidelse av barnehagen på Hovin til en barnehage som skal romme alle barnehagebarn på Hovin. Ny barnehage på Hovin står klar til innflytting Mulighet for 7 nye plasser i nedre Melhus Mulighet for etablering av familiebarnehage med enkel gruppe på Lundamo/Hovin Mål og tiltak Nr. Ikke økonomiske driftstiltak/handlingsmål Gjennomføre et utvekslingsprosjekt med tema dyrking til selvbruk i et samarbeid mellom 6 barnehager i Melhus og 6 i Taveta Prosjektstøtte fra Vennskap Nord/Sør Gjennomføre kompetansetiltak i kompetanseplan for kommunale og private barnehager i Melhus i løpet av Implementere ny stortingsmelding Fremtidens barnehage i løpet av Sikre barnehageplass til alle som har lovfestet rett gjennom den eksisterende bygningsmassen og ved nybygg Følge opp brukerundersøkelsen 2012 i den enkelte barnehage innen 1. juni Utforme en rutine for overgang barnehage barnehage innen utgangen av Evaluere prøveordning med planleggingstid for pedagoger innen 1. juni Følge opp vedtak i barnehageplan «Tilstand barnehagebygg» Sette i gang prøveprosjekt i foreldreveiledning (ICDP) fra høsten Gjennomføre naturveiledning i samarbeid med miljøvernrådgiver i minst 5 virksomheter(barnehager/skoler/voksenopplæring) pr. år. Kapitalbegrep B X H X X X X H X B X X X X B X B X H X S X X X X B X X S X X Økonomi og handlingsplan Side 50 av 74

127 3 Rammeområde 3 helse og omsorg 3.1 Helse og omsorg Området omfatter Horg/Flå helse og omsorg, Hølonda helse og omsorg, Nedre Melhus helse og omsorg og Bo og avlastning. Tjenester: Pleie og omsorg: Opphold i institusjon, Hjemmesykepleie, Praktisk bistand (hjemmehjelp), Omsorgsboliger med heldøgns bemanning, Aktivitetstilbud eldre/funksjonshemmede, Kjøkkendrift, Vaskeridrift. Bo og avlastning: Hjemmetjeneste i boliger med heldøgns pleie og omsorg, Avlastningstilbud funksjonshemmede, Praktisk bistand (hjemmehjelp, boveiledning) Formål Arbeide i forhold til gjeldende lovverk konkretisert i tjenestenes serviceerklæringer med å fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Sørge for riktig tjenestetilbud til mennesker med særlig hjelpebehov. Arbeide i forhold til verdigrunnlag og mål for helse og omsorg nedfelt i Melhus kommunes pleie og omsorgsplan Utviklingstrekk Kommunens utfordringer kjennetegnes primært med en sterkt voksende brukergruppe. Gruppen 80+ vil vokse svært raskt fra omkring 2020, men per i dag er den hurtigst voksende gruppen tjenestemottakere under 67 år, primært fysisk og psykisk funksjonshemmede. Den mye omtalte eldrebølgen ser ut til å inntreffe tidligst rundt 2017/18. I perioden 2017 til 2030 vil befolkningen på 80 år og eldre øke med opptil 60 personer i året. Dette gir store utfordringer for både den hjemmebaserte og den institusjonsbaserte pleie og omsorgstjenesten. I tillegg må kommunen forberede seg på økte oppgaver av andre årsaker, jfr. Samhandlingsreformen (Stortingsmelding nr. 47 ( ). Oppstart for denne reformen er Økende antall ressurskrevende brukergrupper og stadig raskere utskriving fra sykehus, krever mer spesialiserte tjenester fra kommunen. Dette forutsetter spisskompetent personell og tilrettelagte og fleksible lokaliteter. Disse brukergruppene øker i antall: o eldre med sammensatte behov o eldre psykisk utviklingshemmede o ressurskrevende brukere med store psykiske problemer/lidelser o ressurskrevende brukere med sammensatte problemer, rus/psykiatri o psykisk utviklingshemmede med behov for tilrettelagte botilbud o demente med ulike behov o kreftomsorg og lindrende behandling o yngre funksjonshemmede o brukere med behov for rehabilitering på ulike nivå o brukere med sammensatte behov som krever tverrfaglige samhandling Økonomi og handlingsplan Side 51 av 74

128 o brukere som etablerer seg i egen bolig medfører økt behov for boveiledning og tilsyn Krav til bedre kvalitet, mer kompetanse, mer tilrettelagte tjenester kombinert med økende etterspørsel. Store krav til samhandling internt i kommunen og mellom de kommunale tjenester og andre eksterne aktører. Jfr. system for koordinering av tiltak for mennesker med sammensatte behov (Individuell plan). Økte krav til dokumentasjon og rapportering. Økende antall ressurskrevende brukergrupper og stadig raskere utskriving fra sykehus. Rekruttering. Signaler fra utdanningsinstitusjoner og annet hold, tyder imidlertid på sviktende søkergrunnlag til helse og omsorgsfagene. Rekruttering av kvalifisert personell vil dermed bli en formidabel utfordring i nær framtid Behov Sterk økning i antall tjenestemottakere forutsetter en tilsvarende økning i antall tjenesteytere. Rekruttering av kvalifisert personell vil bli en formidabel utfordring i nær framtid, både for å imøtekomme behov for kompetanse men også behovet for å få utdannet flere med helsefaglig kompetanse. Krav til bedre kvalitet, mer kompetanse, mer tilrettelagte tjenester kombinert med økende etterspørsel forutsetter bl.a. strengere prioritering i tildeling av tjenester og midler gjennom Samhandlingsreformen. Økende antall ressurskrevende brukergrupper og stadig raskere utskriving fra sykehus, krever mer spesialiserte tjenester fra kommunen og forutsetter spisskompetent personell og tilrettelagte og fleksible lokaliteter. Økte krav til dokumentasjon og rapportering stiller større krav til fagkompetanse og tidsbruk ogg krever mer ressurser. Gjennomføring av hovedpunktene i den Nasjonale omsorgsplan 2015: dag og aktivitetstilbud og pårørendeskole. Behov for å utvikle flere tjenester og tilbud som virker forebyggende slik at vi unngår eller utsetter at innbyggerne utvikler behov for pleie og omsorgstjenester. Befolkningsprognoser Befolkningsprognosene er basert på befolkningsframskrivinger fra SSB, bearbeidet KOMPAS Prognosen bekrefter tidligere prognoser fro Melhus: Aldersgruppen 80 år eller mer dobles i perioden fram til Det samme gjelder aldersgruppen 90 år eller mer. Uavhengig av optimistiske spådommer om helsetilstanden til morgendagens eldre, denne befolkningsutviklingen vil stille store krav til pleie og omsorgstjenesten ikke minst mht. rekruttering og kompetanse. I tillegg til dette, viser nyere statistikk at den hurtigst voksende gruppen tjenestemottakere er gruppen under 67 år, primært fysisk og psykisk funksjonshemmede. Tendensen med raskere befolkningsvekst Nedre Melhus, bekreftes også i denne prognosen. Eksempelvis øker antall 90 år eller mer med 141% i Nedre Melhus (NMHO) i perioden , mens den totale økningen inkludert Horg/Flå (HFHO) og Hølonda (HHO) er 85%. 90 år eller mer Økonomi og handlingsplan Side 52 av 74

129 Økning, antall Økning, prosent NMHO % HFHO 7 34 % HHO 2 16 % Melhus kommune % 80 år eller mer NMHO % HFHO % HHO % Melhus kommune % Befolkningsprognose, NMHO HFHO HHO Melhus NMHO HFHO HHO Melhus NMHO HFHO HHO Melhus NMHO HFHO HHO Melhus Økonomi og handlingsplan Side 53 av 74

130 3.1.5 Handlingsprogram Nr Ikke økonomiske driftstiltak/handlingsmål Kapitalbegrep Kartlegge og videreutvikle kompetanse på områder der vi får spesielle utfordringer jfr. H X X Samhandlingsreformen Oppfølging av prosjektet Nedre Melhus omsorgssenter, herunder: Delta i arbeidsprosesser knyttet til prosjektet B X X X Etablere og gjennomføre tiltak knyttet til åpning av nytt omsorgssenter Etablere forpliktende samarbeidsarenaer med sikte på felles forståelse og praktisering innenfor områdene psykiatri, rus og barn med H X spesielle diagnoser i samarbeid med rammeområde Utvide samarbeidet med pårørende, frivillige og frivillige organisasjoner, herunder: Inngå forpliktende samarbeidsavtaler med Frivilligsentralen og andre frivillige B X organisasjoner Etablere venneforeninger på sykehjemmene Etablere/kvalitetssikre rutiner for kommunens Kostrarapportering for pleie og H X omsorgsområdet Utrede etablering av nattpatrulje for hjemmetjenesten i hele kommunen H X Gjennomgang av Melhus kommunes serviceerklæringer for pleie og omsorgstjenester, med fokus på: Tydeliggjøre innhold og kvalitet Tilpasse serviceerklæringene til nytt lovverk H X Økonomi og handlingsplan Side 54 av 74

131 Utrede og ta i bruk velferdsteknologi innen pleie og omsorgsområdet i samarbeid med Velferdsteknologi prosjekt i Trondheimsområdet Smittevern i helseinstitusjoner. Samordne lokale infeksjonskontrollprogram til en felles for helse og omsorg Kartlegge/definere nye unge/voksne brukere/ brukergrupper innen pleie og omsorgs nedslagsfelt, herunder: Avklare behov for tilbud Avklare organisatorisk plassering av ansvar Planlegging/samordning av det totale pleie og omsorgstilbudet. Etablering av felles spisskompetent personell og tilrettelagte og fleksible lokaliteter for de ulike brukergrupper Demente med ulike behov Kreftomsorg og lindrende behandling Rehabilitering H X X S X H X H X 3.2 Folkehelse og allmennlegetjenester Området omfatter Kommuneoverlegen Kommunens økonomiske og organisatoriske ansvar i allmennlegetjenesten i Melhus legesenter og Lundamo legesenter i henhold til forskrifts og avtaleverket som regulerer fastlegeordningen Turnusleger ved legesentrene Korsvegen legekontor med kommunalt ansatt legesekretær Tjenester: Kommuneoverlegen er lokal fagmyndighet for smittevern, miljørettet helsevern og i folkehelsespørsmål; rådgivende faginstans i offentlig forebyggende helsearbeid, og medisinskfaglig rådgiver for rådmannen og de virksomheter i kommunen som yter helsehjelp; offentlig lege i kommunen; kommunens representant i interkommunale samarbeidsordninger om legevakt, interkommunalt samarbeid om primærhelsetjenestetilbud og miljørettet helsevern; kommunens koordinator overfor fastlegekollegiet og forvalter av kommunens ansvar i fastlegeordningen, herunder drift av samarbeidsutvalg og administrasjon av avtalehjemler. Allmenlegetjenenesten yter allmennmedisinsk helsehjelp til befolkningen. Tjenesten gis av privat næringsdrivende virksomheter etter avtale med kommunen i henhold til sentralt inngått avtale (mellom KS og Dnlf) og sentralt gitt forskrift. Kommunen bidrar til finansiering av ordningen med fast årlig tilskudd per hode for innbyggere som benytter den. Turnuslege tjenestegjør ved legesentrene i Melhus og på Lundamo i samsvar med bestemmelser gitt i forskrift om slik tjeneste. Turnuslegene er under utdanning og arbeider under veiledning. De bidrar til produksjonen av klinisk medisinske tjenester ved legesentrene; lønnes av kommunen. Kommunen mottar statlig tilskudd for å ha turnusleger, og de inntekter turnuslegen genererer tilfaller kommunen. Kommunen må kompensere for legesentrenes merutgifter ved å holde turnuskandidat. Økonomi og handlingsplan Side 55 av 74

132 Departementet har bestemt at ordningen skal avvikles og erstattes med en ordning med tidsbegrensede rekrutteringsstillinger som vil bli besatt i ordinær tilsettingsprosess etter utlysning og søknad. Endringen vil skje i løpet av planperioden. De praktiske implikasjoner av dette er ikke fullt avklart, men det kan legges til grunn at kommunens forpliktelser og rettigheter i den nye ordningen vil være identiske med de i den gamle ordningen. Korsvegen legekontor er utekontor for Hølonda som drives av kommunen for kommunens regning, og med kommunalt tilsatt hjelpepersonell, og betjenes av leger ved Melhus legesenter etter avtale. Legen beholder inntektene fra driften uavkortet Formål Sikre at kommunens virksomheter og aktiviteter bidrar til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Sikre at kommunen tilbyr tjenester til befolkningen som forebygger, behandler og legger til rette for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne: Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud Sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov Utviklingstrekk Kommunens nye utfordringer, og de nye forventninger til den kommunale tjenesteyting i planperioden, følger av en ny nasjonal arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene i helsetjenesten, vanligvis omtalt som Samhandlingsreformen. Den lovgivning som inngår i denne gir kommunen fullt ansvar for å fremme folkehelsen og innbyggernes individuelle helse, og for å yte og bidra i en kjede av forebyggende og kurative helsetjenester som ivaretar befolkningens fulle behov for helsefremmende tiltak og forsvarlig helsehjelp o Kortere liggetid og kortere omsorgsperioder i spesialisthelsetjenesten o Oppfølging etter behandling i spesialisthelsetjenesten vil skje hos allmennlege o Lovpålagt plikt for kommunen til å holde løpende oversikt over folkehelsen og de biologiske, fysiske, sosiale og miljømessige faktorer som virker inn på denne Kommunen er i sterk vekst Prognosene for den demografiske utvikling spår fortsatt et stadig voksende antall innbyggere som vil være i behov av kurative behandlingstiltak og medisinsk oppfølging Den generelle samfunnsutviklingen gir grunn til å forvente økt behov for målrettet offentlig innsats og tilrettelegging for tiltak som fremmer befolkningens helse o Vedvarende tendens til økte sosialt betingede forskjeller i helse, sykelighet og dødelighet o Vedvarende bortfall av fysisk aktivitet i arbeidslivet o Markedsdrevet forbruksmønster som ikke sikrer sunne ernæringsvaner o Epidemisk økt forekomst av overvekt og fedme Vedvarende høy internasjonal reiseaktivitet, stor migrasjon og økende forekomst av antibiotikaresistente mikrober er faktorer som gir utfordringer og nødvendiggjør årvåken innsats i vernet mot smittsomme sykdommer Økonomi og handlingsplan Side 56 av 74

133 3.2.4 Behov Styrking og vedlikehold av en tilstrekkelig robust allmennlegetjeneste Sikring av fagmessig standard og tidsmessig kvalitet i de kommunale helse og omsorgstjenester Systematisere aktiviteten og sikre tilgang på nødvendig kompetanse for ivaretakelse av plikter i det miljørettede helsevernet og smittevernet Systematisere aktiviteten og sikre tilgang på nødvendig kompetanse for ivaretakelse av kommunens plikter i folkehelsearbeidet Forebygging av uhelse hos barn og unge til følge av ufordelaktig oppvekstmiljø, uheldige levevaner og sosiale forskjeller krever særlig årvåken innsats i sikring av godt inneklima, virksomt miljørettet helsevern, og sunn ernæring og helsefremmende aktiviteter i barnehager og skoler Handlingsprogram Nr Ikke økonomiske driftstiltak/handlingsmål Kapitalbegrep Utrede etablering av tre nye fastlegehjemler S X Etablere og bidra i interkommunalt samarbeid om oppgavene i det miljørettede helsevernet H/S X Revidere og oppdatere kommunens smittevernplan H X X Etablere ensartet infeksjonskontrollprogram for virksomhetene innen helse og omsorg H X X Etablere og drive samarbeidsutvalg for fastlegeordningen H/S X X X X Sikre at kommuneoverlegen bidrar med sin fagkompetanse i folkehelseforum S X X X X Bidra til utvikling av avklaringsenhet og annen hensiktsmessig organisering av helse og H/S X X X X omsorgsvirksomhetene Etablere og bidra i interkommunalt samarbeid om øyeblikkelig hjelp H/S X X X X Bidra i interkommunalt samarbeid om legevakt H/S X X X X Bidra med fagkompetanse og klinisk kompetanse i det forebyggende helsearbeid i H X X X X helsestasjonstjenesten Bidra med fagkompetanse og klinisk kompetanse i det kliniske helsearbeid i helse og H/S/B X X X X omsorgsvirksomhetene Etablere og iverksette plan for kommunens folkehelsearbeid S X X Iverksette arbeid med å holde løpende oversikt over folkehelsen S X X X X Etablere system for godkjenning og tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler X X Økonomi og handlingsplan Side 57 av 74

134 4 Rammeområde 4 forebygging, aktivitet, læring og kultur Området omfatter virksomheten Familie og forebygging omfatter følgende tjenester: Barneverntjenesten, PP tjenesten, helsesøstertjenesten, psykisk helsetjeneste, rustjenesten og NAV(kommune) Familie og forebygging Området omfatter: PP tjeneste, NAV (økonomisk sosialhjelp og rådgiving, tilrettelagte aktiviteter og arbeidstiltak, rusomsorg og ettervern, støttekontakttjeneste), psykiatrisk helsetjeneste, barnevern, helsestasjon/skolehelsetjeneste, privat avlastning for familier med funksjonshemmede barn. 4.1 Barnevernstjenesten Formål Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, jfr. Lov om barneverntjenester Utviklingstrekk Enkelte barns oppvekstsvilkår er vanskelige grunnet nye familiekonstellasjoner, økning i rusmisbruk, psykiske vansker og voldsbruk. Kompleksitet og alvorlighetsgrad i saker meldt til barneverntjenesten er stor. Økt bevissthet omkring barns oppvekstsvilkår antas å bidra til den sterke økningen i tilfanget av nye bekymringsmeldinger og saker til barneverntjenesten. I Melhus er tilfanget av nye saker noe høyere enn i sammenlignbare kommuner som Malvik og Orkdal. Økning i antall nye barnevernssaker er for øvrig gjeldende for hele landet. Flere års underbemanning samtidig med økning i antall saker og økte lovkrav har medvirket til avvik i forhold til lovpålagte tjenester. De alvorligste avvik er i form av fristoversittelser i undersøkelsessaker samt mangler i å sikre aktiv brukermedvirkning og oppfølging av plasserte barn. Barneverntjenesten har knappe ressurser til å nå alle målsettinger satt for tjenesten, men deltakelse i tverrfaglig samhandling bli prioritert i den grad det er mulig og gjennomførbart Behov Gjennom opplæring i LEAN metoden vil barneverntjenesten arbeide med å effektivisere arbeidsprosesser i tjenesten. Barneverntjenesten vil øke sin kompetanse gjennom en systematisk opplæring i Kvellometoden for undersøkelse av saker. Gjennom dette og annen kunnskapstilegnelse vil tjenesten utvikle og implementere tverrfaglighet i utredningen i større grad enn i dag. Gjennomgang og videreutvikling av tjenestens rutinebeskrivelser behov for tidsressurs til dette arbeidet. Økonomi og handlingsplan Side 58 av 74

135 4.2 PP tjenesten Formål Hver kommune/fylkeskommune skal ha en PP tjeneste, jfr Opplæringsloven 5 6. I loven pekes det på 2 hovedområder for PP tjenestens virksomhet: PP tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov PP tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det Målsettingen for PP tjenesten er å være en kompetent tjeneste for brukerne. Dvs for foreldre, barnet selv, barnehager, skoler, skoleeier, lokalt hjelpeapparat og eksterne samarbeidspartnere Utviklingstrekk Etterspørselen etter tjenesten fortsatt økende og sakene mer komplekse og tidkrevende. Arbeidet med sakkyndige vurderinger dermed mer krevend i tråd med nasjonal trend. Skoler/ barnehager bruker tjenestens kompetanse til veiledning både i enkeltsaker og systemsaker (utviklingsspørsmål, kompetanseheving og organisering av tilbud). 4 tydelige forventninger til PP tjenesten i st.meld 18: PP tjenesten skal bidra til helhet og sammenheng, skal arbeide forebyggende, skal bidra til tidlig innsats i barnehage og skole og skal være en kompetent tjeneste. Innfrielse av de 4 forventningene innebærer en arbeidsmetode der tjenesten må være mere ute i barnehager/skoler for å bidra til mer forebyggende arbeid og tidlige innsats. PP tjenesten skal også arbeide mer systemrettet og bistå til å se helhet og sammenheng Behov Utvikle tjenesten i tråd med de 4 forventninger signalisert i St.melding 18( ). Øke egen kompetanse for å være bedre rådgivere/veiledere for skoler og barnehager. Større grad av helhet/sammenheng i tiltak for innbyggere med behov for spesialpedagogisk hjelp. Større fokus på tidlig innsats, forebyggende arbeid og systemarbeid. Videreutvikle kvaliteten på sakkyndige vurderinger konkretisering av opplæringsmål. 4.3 Helsesøstertjenesten Formål Helsestasjon og skolehelsetjeneste for barn og unge i alderen 0 20 år. Svangerskapsomsorg Utviklingstrekk Kompetanseheving og økt tverrfaglighet i helsestasjonen ført til at flere små barn og familier som trenger hjelp oppdages tidligere og får bistand. Økt arbeidsmengde i helsestasjonene pga mer arbeidskrevende oppfølging av flere barn. Barn og ungdom oppsøker selv skolehelsetjenesten for samtale og hjelp. Spesielt stort er behovet på ungdomsskolene og videregående skole. Økning i antall henvendelser fra skolene med ønske om bistand i enkeltsaker. Aktiv jobbing med omlegging av skolehelsetjenesten for å få en bedre ressursutnytting og kunne bistå flere (økt fokus på gruppedrift) Ingen mulighet til å møte økt etterspørsel i skolehelsetjenesten med dagens bemanning. Ut ifra statlige normtall har vi 3 stillinger for lite i skolehelsetjenesten i Melhus. Økonomi og handlingsplan Side 59 av 74

136 Nye statlige retningslinjer for veiing/måling og oppfølgning av barn med overvekt. Disse har vi pga ressurssituasjonen så langt ikke hatt mulighet til å implementere Behov Opplæring av helsesøstre til å drive ressurs/selvutviklingskurs Kompetanseheving i tjenesten i forhold til å jobbe med barn og unge i vanskelige livssituasjoner, og hvordan bistå dem på en best mulig måte. Skolering i å drive grupper for barn og unge i skolen i ulike tema. 4.4 Psykisk helsetjeneste Formål Enhetens visjon: «Psykisk helsetjeneste skal bidra til å skape rom for utvikling og at den enkelte opplever økt mestring og bedret psykisk helse Utviklingstrekk Etterspørselen etter tjeneste er økende flere brukere mere ressurskrevende (tidsbruk og tjenester). Ca 300 nye henvendelser i Kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten. Oppfølging fra kommunen før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenestene etterspørres i større grad. Barn og unges oppvekstsvilkår vurderes som vanskeligere og dette påvirker deres/familiens psykiske helse og utløser behov for bistand/hjelp. Barn og unges rettigheter som pårørende til syke foreldre er styrket. Samhandlingsreformen vil stille krav om økt/flere behandlingstilbud fra 1.linja og forvente økt fokus på det primærforebyggende arbeidet Behov Øke kompetansen og samhandlinga rundt kompetanse og ressurskrevende krevende brukere Kvalitetssikre behandlingstilbud Skolering vedr. å drive gruppetilbud KID,KIB, aktivitetsgruppe og etablering av flere gruppetilbud. Skolering vedr. ivaretakelse av barns rettigheter som pårørende Bidra til helhetlige og sammenhengende tjenester barn/ unge og deres familier Øke den faglige kompetansen for å kunne møte kravene i samhandlingsreformen 4.5 NAV(kommunale tjenester) NAV Melhus omfatter følgende: NAV Melhus har ansvar for følgende kommunale tjenester; økonomisk råd og veiledning, gjeldsrådgivning, startlån og boligtilskudd, boliger for vanskeligstilte, bostøtte og støttekontaktordning Formål Fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, i samsvar med lov om sosiale tjenester i NNAV og lov om helse og omsorgstjenester Økonomi og handlingsplan Side 60 av 74

137 4.5.2 Utviklingstrekk Økning i antall brukere med sammensatte behov (rus, psykiatri, sosial Antall langtidsledige som mottar økonomisk sosialhjelp er for høyt Økt antall ungdom som ikke gjennomfører VG opplæring Melhus kommune har for mange langtidsledige flyktninger Manglende boligtilbud til vanskeligstilte Lav avlønning støttekontakter Behov Innføre ny standard for arbeidsrettet brukeroppfølging Videreutvikle samhandlingsrutiner som sikrer helhetlig oppfølging av langtidsledige, ungdommer og flyktninger. Det tilstrebes en vridning i arbeidsmetodikk for å sikre mere forebyggende arbeid ved økonomisk råd og veiledning for å redusere antall søknader om økonomisk sosialhjelp. Innføre/ta i bruk vedtatte boligpolitisk handlingsplan, samt aktiv deltakelse i boligsosialt prosjekt som er planlagt gjennomført i samarbeid med husbanken for å sikre gjennomstrømming av boliger. Økt bruk av frivillig forvaltning av økonomi for vanskeligstilte brukere Behov for økning av timesatsen for å sikre god rekruttering og beholde kvalifiserte støttekontakter. Utvikle arbeidsmetodikk som sikrer god, tidlig og helhetlig brukeroppfølging. 4.6 Rustjenesten Formål Hjemlet i Lov om kommunal helse og omsorgtjenester. «fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer» Utviklingstrekk Kommunen har i de siste 5 årene hatt økning av rusmiddelavhengige som har behov for bistand fra 37 til 64 personer. Høsten 2012 fikk kommunen 4 nye LAR brukere ( legemiddelassistert rehabilitering).denne formen for rehabilitering er både omfattende og ressurskrevende for kommunen. Tjenesten mottar i økende grad henvisninger/henvendelser av unge mennesker under 24 år. Tjenesten registrerer at omfanget av ROP lidelser(dobbeltdiagnose rus og psyk.) er større enn antatt Behov Bedre kartlegging og samhandling rundt personer med ROP lidelser. Fokus på forebygging blant barn/unge. Økonomi og handlingsplan Side 61 av 74

138 4.6.4 Handlingsprogram Nr Ikke økonomiske driftstiltak Kapitalbegrep Strukturere samhandlingen mellom NAVkommune, H X rustjenesten og psykiatritjenesten Evaluere skolenes og barnehagenes B fastavtalesystem Starte Leanprosjekt i barnevernsstjenesten med H fokus på teammøter Videreutvikle forebyggende team på alle skoler B X Utvikle og implementere ny metode for H X utredning i barnevernssaker, med vekt på tverrfaglig samhandling og tiltak Bidra til rutiner/system for tverrfaglige tiltak B X rettet mot barn og familier med overvekt (samarbeid med aktivitet og bevegelse) Starte opp ressurs /selvutviklingskurs for B X ungdom i ungdomsskolen og videregående skole Innføre kartleggingsverktøy i arbeidet med B X rusmisbrukere Etablering/oppstart av familiesenter S X 4.7 Læring og tilrettelagt arbeid Området omfatter Virksomheten Læring og tilrettelagt arbeid (Lota) omfatter Tilrettelagt arbeid (Melhus arbeidssenter), Flyktningetjeneste, Voksenopplæring og overordnet ansvar for lærlinger. Tjenester: Grunnskoleopplæring, norsk for minoritetsspråklige, spesialpedagogisk opplæring, tilrettelagt arbeid og flyktningetjenesten (introduksjonsordninga) Formål Voksenopplæring: Å ivareta voksnes behov og rettigheter etter Opplæringslova kap. 4 A. Både opplæring på grunnskolens område som fører til vitnemål og opplæring i grunnleggende ferdigheter som fører til økt kompetanse i ferdigheter som digital kompetanse, hverdagsmatematikk, lesing og skriving. Voksenopplæring skal også ivareta opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Flyktningetjenesten: Å ivareta innvandrernes rettigheter i henhold til. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Tilrettelagt arbeid: Formålet er å legge til rette for arbeid og aktivitetstilbud for personer med bistandsbehov. «Arbeidslivet er en av de mest sentrale inngangsportene til fellesskap og deltagelse i samfunnet. Økonomi og handlingsplan Side 62 av 74

139 Arbeidsplassen gir inntekter og er en arena for sosial deltagelse. Mange opplever også at arbeidsplassen gjennom meningsfylt aktivitet bidrar til økt livskvalitet» (St.meld , s 40) Utviklingstrekk Det nasjonale behovet for bosetting av flyktninger er stabilt, og Melhus kommune har mottaksapparat til å ta imot flyktninger etter gjeldende vedtak i kommunestyret. Per i dag tar vi imot 15 flyktninger per år jfr. vedtatte Flyktningplan ( ) Press på boligsituasjonen i nedre Melhus gjør at bosettingsarbeidet er en utfordring Nasjonal statistikk forteller at befolkningen har behov for kompetanseheving i grunnleggende ferdigheter, men annonsering av kurs tilsier at dette ikke er så aktuelt i Melhus per dd. Nasjonal satsing på at norskopplæringa skal være mer arbeidsrettet. Det er en utfordring å få inkludert kvinnene i integreringsarbeidet. Stor pågang på norskkurs fra arbeidsinnvandrere og deres familier. Både dag og kveldskurs. Flere unge flyktninger som kommer, og de trenger en tilpasset opplæring i grunnskolefag/grunnleggende ferdigheter. Målgruppa for tilrettelagt arbeid, både de som er og kommer inn, har kommunikasjonsutfordringer Behov Behov for stor variasjon i tiltak i Introduksjonsprogrammet og individuell tilpasning på bakgrunn av variasjon i kulturell bakgrunn og grunnkompetanse. Implementerer ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere fra august Den har stort fokus på arbeidslivsnorsk, og er helt i tråd med det viktige fokuset på å gjøre innvandrere kompetent for arbeidslivet så raskt som mulig. Fokus på introduksjonsdeltakeres psykiske og fysiske helse, jfr folkehelse Stort behov for at hele Vi kommunen skal se samfunnsansvaret det er å integrere flyktningene som bosettes, og med det få flere kommunale virksomheter til å ta imot flyktninger på språktrening. Behov for å videreutvikle grunnskoletilbudet for minoritetsspråklige voksne. Både de som trenger et vitnemål, men også de som trenger å forbedre allmennkunnskapene sine. Tilby kveldskurs i norsk for arbeidsinnvandrere og deres familier. Større kunnskap om alternativ kommunikasjon blant de som jobber med målgruppa for tilrettelagt arbeid. Stort behov for samordning av tjenester for målgruppa for tilrettelagt arbeid. Brukere med lavere funksjonsnivå gir større behov for pleie og trening i aktivitetstilbudet ved Melhus arbeidssenter. Økonomi og handlingsplan Side 63 av 74

140 4.7.5 Handlingsprogram Nr Ikke økonomiske driftstiltak Kapitalbegrep Utvikle scenen på Melhus arbeidssenter H X Tilrettelegge for mottak av flyktninger i tråd F X X X X med introduksjonsloven og vedtatt flyktningeplan Legge til rette for at brukere som ikke hadde S X arbeidstilbud før, får det i det nye arbeidssenteret på Søberg Implementere ny læreplan i norsk og H X samfunnskunnskap holde fokus på vurdering og arbeidsretting av norskopplæringen Utarbeide rutiner for internkontroll av H X introduksjonsordninga i tråd med sentrale føringer Utvikle tiltak med fokus på fysisk og psykisk B X X X X helse blant flyktninger og innvandrere som går i introduksjonsprogram Omorganisering av arbeidsoppgavene mellom H X de ansatte på flyktningetjenesten Utvikle og tilpasse grunnskoleopplæring for H X X X X minoritetsspråklige voksne, både for de som trenger vitnemål og de som trenger opplæring i grunnleggende ferdigheter Gjennomføre naturveiledning i samarbeid med miljøvernrådgiver i minst 5 virksomheter (barnehager/skoler/voksenopplæring) pr. år. S X X 4.8 Aktivitet og bevegelse Området omfatter Virksomheten Aktivitet & Bevegelse omfatter ergo og fysioterapitjenesten, privat fysioterapipraksis og Melhus Sansesenter samt Buen bad. Tverrfaglig samhandling lederrolle tverrfaglig team for voksne koordinerende enhet. Tjenester: Fysio og ergoterapitjenesten, Melhus Sansesenter Formål Virksomheten yter helsetjenester etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester (2011). Lovens formål er å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom og skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Den skal fremme sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Den skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Den skal sikre tjenestetilbudets kvalitet og likeverdig tjenestetilbud, sikre samhandling og tilgjengelighet for pasient og pårørende og sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og til at ressursene utnyttes best mulig. Økonomi og handlingsplan Side 64 av 74

141 4.8.3 Utviklingstrekk Befolkningen i Melhus Kommune økte med 2,5 % i Prognosene viser at alle aldersgrupper vil øke frem mot 2030 Demografiske endringer i befolkningen mht bosettingsmønster gir flere eldre i sentrumsnære leiligheter. Personer med hjelpebehov flytter til Melhus Kommune fra nabokommunene Ny helse og omsorgslov fra gir sterkere rettigheter for brukerne når det gjelder Individuell plan og retten til en egen koordinator Samhandlingsformen krever en ny måte å tenke og arbeide på, flere brukere med sammensatte og kroniske lidelser forutsettes å få et tilbud i egen kommune Kortere liggetid på sykehusene og færre rehabiliteringsopphold innen spesialisthelsetjenesten. Dette gir økt etterspørsel etter rehabilitering i kommunen. Kravet om at fagpersonene skal arbeide tverrfaglig er blitt tydeligere og mer nødvendig dersom en skal kunne gi riktig tjeneste til riktig tid Utviklingen av et Familiesenter i Melhus forutsetter et tett samarbeid mellom alle faggrupper som i dag yter tjenester til barn og unge Flere trenger bistand i foreldrerollen, jfr små og skolebarnsteam Livsstilsykdommene øker fortsatt i samfunnet og rammer stadig yngre personer Behov Samhandlingsreformen utfordrer alle tjenestene i forhold til kapasitet, kompetanse og samarbeid Flere med sammensatte behov skal ha et tilbud i kommunen Brukerne er dårligere når de kommer tilbake til kommunen, dette krever mer medisinsk kompetanse Barn, unge og familier med sammensatte behov krever mer kompetanse innen psykisk helse, både i behandling og oppfølging og i fht forebyggende tiltak Det er behov for å øke kompetansen i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, fra kunnskap til handling blir utfordringen fremover. Korttidslagrene for tekniske hjelpemidler må utvikles i tråd med behov og etterspørsel, behov for flere typer hjelpemiddel og flere hjelpemidler ved rask utskrivning. Kompetanse på livsstilssykdommer hos barn og unge og kompetanse på hvordan en innretter arbeidet i forhold til barn og familier. Behov for å øke kompetansen i forhold til psykiske lidelser hos barn og voksne. Det er behov for å komme tidligere inn i forhold til eldre for å forebygge fall og utvikling av bevegelsesvansker f eks gjennom kartlegging ved hjemmebesøk Handlingsplan Nr Ikke økonomiske driftstiltak Kapitalbegrep Avklare om det er mulig å etablere en S X Frisklivssentral i Melhus Videreføre etablerte tilbud til voksne med B X X sykelig overvekt. Jfr «Overvekt livsstil mestring» Bidra i et tverrfaglig arbeid for å lage rutiner / et system for arbeidet med overvekt hos barn/familier (i samarbeid med Familie og B X Økonomi og handlingsplan Side 65 av 74

142 forebygging) Videreutvikle Melhus Sansesenter som arena for å fremme barns helse gjennom relasjonsbyggende arbeid i samarbeid med helsesøstertjenesten og psykolog Bidra i utviklingen og drift av nytt Familiesenter i Melhus i samarbeid med Familie og forebygging Utvide tilbudet om trening for eldre ( seniorgym ) med tanke på fallforebygging hos hjemmeboende eldre Utvikle en aktivitetskalender «Aktiv i Melhus» i regi av Folkehelseforum. B X B / S X X B X B X 4.9 Kultur og fritid Området omfatter Virksomheten kultur og fritid. Tjenester: Allment kulturarbeid. Bibliotek. Kulturskole. Inn under nevnte hovedområder ligger bl.a. følgende tjenester: Tilskuddsforvaltning. Arrangementer. Bygdetun og museer. Forebyggende tiltak barn og unge. Fritidsklubber. Frivilligsentralen. Idrett og fysisk fostring. Kino. Kunst og kunstformidling. Kulturminnevern. Sang, musikk og opera. Teater. Kulturtiltak til mennesker med spesielle behov. Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle spaserstokken Formål Alle innbyggere skal få kultur og fritidstilbud bygd på opplevelse, kvalitet, mangfold og egenutvikling. Til grunn for dette arbeidet ligger at lover, som til enhver tid gjelder for allment kulturarbeid, bibliotek og kulturskole, skal ivaretas Utviklingstrekk En økende oppslutning om våre tilbud og arrangementer. Flere ungdommer bruker klubbene og ungdomstorget. Det er pr barn på venteliste på kulturskolen. Biblioteket kan i større grad bli brukt som møteplass og formidlingsarena Det er en økende del av befolkningen som har mulighet til å bidra med frivillig arbeid. Melhus kommune eier stiftelsen Thora sammen med Trønderoperaen. Operaen Thora har et stort potensiale til å bli fremført både innenlands og utenlands. Riksteateret har Melhus som fast spillested. Så godt som alle forestillinger blir utsolgt i god tid før forestillingsdag. Publikum viser en økende interesse for Melhus kino. Etter digitaliseringen i 2011 er det blitt et større arbeid med programmering av filmer, men samtidig en større fleksibilitet i forhold til hvilke filmer som kan spilles. Det er økende tilgang på saker innenfor området kulturvern. Dette krever et større engasjement fra kommunens virksomheter. Idretten har hatt noen få gode år hva gjelder tilskudd til anleggsutbygging. Selv om det er gjort mye utbygging av idrettsanlegg i den senere tid så er det flere udekkede behov innenfor idretten. Økonomi og handlingsplan Side 66 av 74

143 Gratis kulturskoletilbud for alle elever. I Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2013 er det lagt inn midler i rammetilskuddet til kommunene for å dekke et gratis kulturskoletilbud i skole og/eller SFO (1. 4. trinn). Tilbudet vi gjelde fra skolestart høsten For Melhus kommune utgjør dette kr ,. Midlene er ment å dekke en gratis undervisningstime Behov Behov for å justere driftsbudsjettet i forhold til økningen av innbygger. Stort behov for å utvide åpningstidene på fritidsklubbene. Kompetanseutvikling for hele virksomheten med felles verdigrunnlag. For å nå målsetningen om en kulturskole for alle, må det gjennomføres åpent opptak. En bedre markedsføring av biblioteket som møteplass og formidlingsarena. For å utnytte potensialet i operaen Thora bør det tilføres mer midler til stiftelsen. Kultursalen/kinosalen er nedslitt og trenger opprusting omgående. Det er også behov for å gjøre noen tilpasninger på scenen for å tilfredsstille kravene fra Riksteateret. Melhus kommune mangler kulturhus. Det er avsatt område i vedtatt reguleringsplan for Melhus sentrum øst. Etter vedtak i komité for liv og lære er det igangsatt en utredning av mulighetene for etablering av kulturhus. Arbeidet ledes av rådmannen og komiteen er styringsgruppe. En egen kulturminneplan bør på plass i planperioden. Det må i arealplanarbeidet settes av nok områder for idrett og friluftsliv. Idretten har en del udekkede behov hva gjelder kostnadskrevende anlegg. Dette er anlegg som bør bygges og driftes av kommunen Handlingsprogram Nr Ikke økonomiske driftstiltak Kapitalbegrep /handlingsmål Den kulturelle skolesekken B X X X X videreføres og utvikles i samsvar med vedtatt plan Årlig rullering av handlingsdelen i B X X X X plan for idrett og friluftsliv. Strategidokument hvert 4 år Økt aktivitet og involvering av B X relevante partnere i en utadrettet bibliotekvirksomhet Gjøre et litteratur og medievalg i B X X X tråd med tilbakemeldinger på brukerundersøkelsen våren Mulighetene for å få etablert et S X kulturhus i Melhus utredes Kartlegge og utrede en B X videreutvikling av Melhus Bibliotek som ressurssenter for grunnskolen og barnehagene Lage en kulturminneplan B X X X Lage utredning om kulturskole inn i SFO jfr statsbudsjettet B X Økonomi og handlingsplan Side 67 av 74

144 5 Rammeområde 5 Bygg og eiendom, arealforvaltning og teknisk drift Rammeområdet inneholder virksomhetene Bygg og eiendom, Arealforvaltning, Teknisk drift 5.1 Bygg og eiendom Området omfatter Virksomheten Bygg og eiendom Tjenester: Drift og vedlikehold, renhold, boligforvaltning, nybygging Formål Forvalte den kommunale bygg og eiendomsmassen på mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. Påse at renhold utføres i henhold til moderne prinsipper for renhold, og at boligmassen forvaltes på en god måte. Prosjektere og gjennomføre nybygg og rehabilitering på en kostnadseffektiv måte og med god kvalitet. Gjennomføre kommunens boligpolitikk gjennom den til enhver tids gjeldende handlingsplan Behov og utviklingstrekk Behov for en mer overordnet analyse og strategisk planlegging for bygningsmassen. Dette krever en mer inngående analyse av hvert bygg samt at resultatene sammenstilles i ett plandokument. Denne analysen vil danne grunnlaget for vedlikehold. og investeringsplaner på den eksisterende bygningsmassen. Dette er et tidkrevende arbeid som krever resurser og kompetanse. Det anskaffes ekstern kompetanse for å utfør tilstandsanalyser av bygningsmassen i Behov for å fortsette arbeidet med renholdsplanlegging og kompetanseoppbygging i tilknytning til renholdstjenesten. Utvikle tjenesten med tanke på fremtidige utfordringer vedrørende rekruttering til yrket. Følge opp kommunens vedtatte overordna klima og energiplan. Bl.a ved å innføre og tilrettelegge for alternativ energi. Kommunale bygg er godt tilrettelagt for vannbåren varme og energibærer kan skiftes ut evt. motta varme fra annen leverandør jfr. overordna klima og energiplan. Økonomi og handlingsplan Side 68 av 74

145 5.1.4 Handlingsprogram Nr Ikke økonomiske mål/tiltak Kapitalbegrep Det må lages en rutinebeskrivelse (årshjul) som beskriver hvilke arbeidsprosesser som må utføres for å dokumentere de årlige investerings og vedlikeholdsplaner. Dette er tenkt som tiltaksplaner som danner grunnlag for rådmannens forslag til økonomi og handlingsplan. S X X Lage tilstandsanalyser av alle bygg, jf. NS som grunnlag for vedlikehold/investeringsplaner (ekskl. utleieboliger og næringsbygg). Energimerking og måling av radon må gjennomføres j.fr. nye forskriftskrav. Det skal også vurderes hvilke bygg som kan selges. Videreutvikle tjenestebeskrivelsen knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmassen i kommunen (avtale mellom bygg og eiendom og virksomhetene). Gjennomføre prosess i samarbeid med kommunelegen for ny godkjenning av skoler og barnehager i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole Følge opp tiltak i klima og energiplanen S X X S B S X X X Samlokalisering av de to kontorene for Kirkelig fellesråd skal utredes Benytte minst 50% miljømerkede renholdsprodukter innen utgangen av S X S X X 5.2 Teknisk drift Området omfatter Virksomheten Teknisk drift Tjenester. Kommunale veger, Trafikksikkerhetsarbeid, Vannforsyning, Avløpshåndtering, Septik, Sikringskjøring, Naturskader(drift), Sentrumsplanlegging og Eiendomsskatt Formål Teknisk drift skal yte god og effektiv service til kommunens innbyggere i samsvar med lovbestemmelser, forskrifter og kommunale vedtak. Økonomi og handlingsplan Side 69 av 74

146 Enheten har ansvar for : Standard på kommunale veger, Standard på veglys innenfor vedtatte økonomiske rammer, Vann og avløpsanlegg i h.h.t. forskriftene, Tømming av septiktanker i h.h.t. forskriftene, Trafikksikkerhetsarbeid, Behandling av saker vedrørende sikringskjøring av skoleelever, Fysiske tiltak i forbindelse med naturskader, Planlegging og utbygging av offentlig infrastruktur, Kommunal fakturering av vann, avløps og septikgebyrer og eiendomsskatt, Bidra i utviklingen av kollektivtransporten Behov og utviklingstrekk Sentrumsplanleggingen i Melhus sentrum er inne i en ny fase, hvor de kommunale vegene skal opprustes. Lenavegen og Rådhusvegen vil bli igangsatt så snart Nye Buen omsorgssenter er utbygd. Revisjon av gjeldende lovverk fører til at all saksbehandling skal kunne skje digitalt. Dette medfører et stort arbeid for å legge til rette for at arkiv, kartdatabaser og saksbehandling kan snakke sammen. Behov for kontinuerlig planlegging og gjennomføring av tiltak for å bedre driftssikkerheten innenfor vannforsyning, avløpshåndtering og overvannsproblematikk. Økende krav fra Mattilsynet om sikkerhet i vannforsyningen. Overtakelse av private vannverk er under utredning for å komme fram til retningslinjer. Overvannsproblematikk vil være en stor utfordring de nærmeste årene. Ekstrem korttidsnedbør gjør at det må stilles nye krav til utbygging og drift av overvannsnettet i årene framover. Oppdimensjonering av eksisterende nett vil også være aktuelt. Gjenlagte bekker med for liten rørdimensjon i forhold til å kunne ta unna nedbørsmengdene vil også måtte følges opp. Følge opp intensjonen i trafikksikkerhetsplanen gjennom søknader på tilskuddsmidler, også sett opp mot søknader om sikringskjøring. Behov for å fornye Hovin rensanlegg. Opprydding i spredt avløp er i gang, og vil kreve ressurser i mange år framover. Saneringsplaner med henblikk for lekkasjer og feilkoplinger vil være en prioritert i oppgave i flere år framover. Vi må få bort mengden av fremmedvann inn på pumpestasjoner og renseanlegg, både for egne anlegg og det som skal pumpes mot Høvringen renseanlegg. Behov for fornyelse av VA nettet i boligområdene vil øke i de nærmeste årene. Krav til tetthet på ledningsnettet må ivaretas. Den gjennomførte registrering av tilstanden på kommunale bruer i 2003, og senere årlige kontroller, viser stort behov for investeringer i åra framover. Midler til oppgaver knyttet til veg, både hva gjelder investeringer og vedlikehold, står ikke i forhold til behovet, og vil måtte tas inn ved å redusere standarden. En god del av veglyset har behov for fornying av tekniske årsaker. Her er det viktig å merke seg pålegget om at alt veglys skal være målt fra Dette vil i årene kreve betydelige investeringer, da alle nye målere og omlegging er et kommunalt ansvar. Bygging av områder med beplantning, slik som Miljøgata, vil kreve økte ressurser til skjøtsel. Kommunen er allerede stilt ovenfor store utfordringer, når det gjelder å utvikle og beholde kompetente ingeniører og driftspersonell på veg, vann og avløpssida. Dette vil være en økende utfordring i årene framover. Økonomi og handlingsplan Side 70 av 74

147 Utredning av innleie opp mot egendrift, når det gjelder økonomi og tilgang på ressurser. Her ser vi etter siste utlysning av vintervedlikehold, at tilgangen på innleie er begrenset. På Kvål lyktes det ikke å få leid inn, selv etter flere forsøk. Egendrift var da eneste løsning Handlingsprogram Nr. Ikke økonomiske tiltak/handlingsmål Kapitalbegrep Revidere HMS planer H X Godkjenning av Benna vannverk Delmål 1. Utarbeide ROS analyse 2. Utarbeide beredskapsplan 3. Revidere internkontrollsystemet S X X X X 4. Utarbeide årshjul for drift 5. Vurdering av hygieniske barrierer 6. Søknad til Mattilsynet Scanning av rørleggermeldinger (stikkledninger til private anlegg) (Digitalt arkiv) S X X Få vedtatt Sanitærreglementet med bakgrunn i KS reglementet, herunder reglement for Påslipp S X og Olje/Fettutskillere Revidere Lokal forskrift for vann og avløpsgebyrer, herunder gebyrregulativet før 1. S X juli Arbeide med årshjul for avløp og renseanlegg S X X X X Gjennomgang av VA registeret for å avdekke manglende innbetaling av kommunale avgifter S X X X X Utrede lokaliseringsalternativer for ute drifta S X Revidere Trafikksikkerhetsplanen S X Lage tømmeplaner for sandfang S X Revidere VA normen S X Revidere vegnormen S X Følge opp tiltakene i klima og energiplan S X X X X Gjennomføre kommunestyrevedtaket om gjensidig forsynings / reservevann og S X X X X spillvannsløsning mot Trondheim Redusere kjemikalieforbruk på renseanleggene Varmbo og Korsvegen ved å redusere mengden fremmedvann inn på anleggene. S X X X X Investeringer innenfor VAR området Forventet gjennomført i planperioden INVESTERINGER VANN Tall i 1000 kr Reservevannsforsyning Kvål vest Bagøyvegen Varmbo boligfelt Lyngen høydebasseng Rødde høydebasseng Økonomi og handlingsplan Side 71 av 74

148 0000 Ler Lundamo Utskifting eternit ledning Løvset boligområde sanering 500 Sum INVESTERINGER AVLØP Tall i 1000 kr Kvål vest Bagøyvegen Varmbo boligfelt Spillvannsløsning mot Høvringen renseanlegg Damtippen avløpspumpestasjon Åsvegen.Kvammen APS Avløpspumpestasjoner på overføringsledning Bagøya avløpspumpestasjon Rødde Kvammen avløpsledning Rødde Kvammen avløpspumpestasjon Løvset boligfelt sanering Litjsandvegen Søberg Ledning Litjsandvegen Søberg APS 600 Sum Arealforvaltning Området omfatter Virksomheten arealforvaltning Tjenester: Administrasjon, Plan og byggesaksbehandling, Kart og oppmåling, Friluftsliv, Landbruk, motorferdsel i utmark og Landbruksvikarordning Formål Virksomheten har ansvaret for å forvalte kommunens areal i tråd med politiske vedtak, lover, forskrifter og retningslinjer. Virksomhetens arbeid skal ha en miljørettet profil hvor verdiskaping og levekår vektlegges. Virksomheten skal drive effektiv saksbehandling i tråd med vedtatte planer og vedtak. Sikre arealer til varig landbruksproduksjon og utvikle et mangfoldig og bærekraftig landbruk, som bidrar til verdiskaping, trygg matproduksjon og livskvalitet i kommunen. Bevare og påvirke natur og kulturmiljøet slik at både bebygde og ubebygde områder blir trygge, sunne, trivelige og opplevelsesrike å oppholde seg i. Ansvar for drift og vedlikehold av kommunens kartdatabaser. Opparbeide et digitalt arkiv i tråd med regelverket. Økonomi og handlingsplan Side 72 av 74

149 5.3.3 Behov og utviklingstrekk Lovforvaltningen skal ha fokus på rettsikkerhet og kvalitetssikring i saksbehandlingen, slik at den blir ivaretatt på en god måte. Med press i byggemarkedet og stadig flere profesjonelle kunder stiller dette økte krav til kvalitet og kompetanse. Statlige etater krever stadig større kommunalt ansvar ift. miljø, klimaendringer og konsekvenser av disse. I tillegg setter lover som f.eks naturmangfoldloven, større krav til kommunal saksbehandling. Dette medfører større krav til kommunens datagrunnlag, eller effektiv innhenting av eksterne data, både kvalitativt og kvantitativt. Gode temakart og nøye sortering av hvilke kart som må anvendes eller er ønskelig å anvende for god saksbehandling er en forutsetting. Det er et mål å øke landbruksproduksjonen i takt med befolkningsutviklingen. Dette betyr bl.a at vi må ta vare på produksjonsarealene våre på en god måte. Jordvern, forbedrede dyrkingsteknikker, og godt drenerte jordbruksarealer er viktige forutsetninger for å oppnå dette. Videre må produksjonen i landbruket tilpasses et endret klima. Skogbruket styrkes slik at vi får økt skogproduksjon, og det er avsatt økonomiske virkemidler i statsbudsjettet for å bidra til dette. Det utarbeides et regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelag, som består av et næringsprogram, et miljøprogram, og et skog og klimaprogram. En offensiv holdning til miljøutfordringene etterspørres i stadig større grad og legges til grunn for all areal og ressursforvaltning i tråd med kommunens miljøplan og klima og energiplan. Utviklingen fører til at det blir krav om at all dialog med kunden, saksbehandling og prosjektutvikling skal kunne skje digitalt. Dette medfører et stort arbeid for å legge til rette for at arkiv, kartdatabaser og saksbehandling kan håndtere en slik situasjon. Utviklingen innen kartverket ser ut til å gå mot stadig mer 3D visning av kartet hvor man fra å tradisjonelt se kartet rett ovenfra, (2D visning), vil kunne se det fra andre vinkler. De nye kartene fra kartleggingsprosjekt 2011 er konstruert for 3 D visning. Dette i kombinasjon med laserdata over hele kommunen hvor det er målt et høydepunkt pr m 2 gir muligheter for mye bedre presentasjoner av terrenget og inngrep som det søkes om. Det er viktig at det settes av tid til å forske ut disse mulighetene. Dette vil gi bestemmende organer et mye bedre beslutningsgrunnlag i stedet for å i etterkant si at var det SÅNN det ble?!. Det er også et trekk i tiden at vi kobler oss på servere til eksterne etater og henter kartdata derifra slik at vi får til enhver tid ajourførte data gjennom såkalte WMS tjenester. Dette sparer oss for stadig import av ajourførte data fra disse etatene. Plan og bygningslovens kap 25 med forskrifter setter krav om at kommunen skal utarbeide en strategi for tilsyn og pålegger kommunen å føre tilsyn innenfor spesielt nevnte områder etter plan og bygningsloven fra 2011 og framover. Kommunen vedtok sin tilsynsstrategi i I tillegg påpeker Plan og bygningslovens kap 32 kommunens plikt til å forfølge overtredelser av bestemmelser i plan og bygningsloven. Ulovlighetsprosjektet i Melhus ble startet opp i 2011 og fortsetter ut i Dette medfører at kommunen blir i bedre stand til å etablere gode rutiner både knytta til tilsyn og oppfølging av ulovligheter. Vi er godt i gang med å tildele adresser i hele kommunen og har et godt håp om å ferdigstille dette prosjektet i 2015 Arbeidet med kommuneplanens arealdel i har avdekket et stort behov for temakart der viktige friluftsområder framgår. Oppdatering av kommunens friluftsplan har stått på dagsorden lenge og arbeidet er nå igangsatt. Melhus kommune har behov for en ny og mer Økonomi og handlingsplan Side 73 av 74

150 offensiv plan som sier noe om kommunens ambisjonsnivå på dette området. Kartlegging av viktige friluftsområder, bl.a ved å få laget turløypkart bør være en del av dette arbeidet. Tema som samordning av kommunens ulike virkemidler til friluftsformål, bruk av private veger, behov for parkeringsplasser vil også være blant de tema som bør belyses. I regi av Fylkeskommunen er det igangsatt et arbeid som berører kommunene Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros for å lage en regional strategi for jakt, fiske og friluftsliv. Her vil det også bli aktuelt å få kartlagt og sikret viktige friluftsområder i regionen. Arbeidet skal være en pilot, og favne bredt innenfor eksisterende og nye tiltak som finnes i regionen. Arbeidet starter opp med en kartlegging av status og behov i de deltagende kommunene, for deretter å fortsette med arrangement av temavise høringsseminarer. Prosjektet opprydding av spredt avløp er omfattende og vil vare ut hele perioden Handlingsprogram Nr. Ikke økonomiske tiltak/handlingsmål Kapitalbegrep Innføre og implementere rutiner for tilsyn og S X oppfølging av ulovligheter Gjennomføre prosjekt opprydding av spredt avløp i S X X X X hele kommunen a) Forbedre vannkvaliteten i Løksbekken til badevannskvalitet innen utgangen av 2014 b) Rehabilitere 70 private avløpsanlegg innen utgangen av 2014 c) Sanere 45 avløpsanlegg for tilkobling til kommunal kloakk innen utgangen av Gjennomføre adresseringsprosjektet B X X X Innarbeide gode interne rutiner knyttet til naturskadehåndtering i samarbeid med teknisk drift og bygg og eiendom der ansvaret på forskjellig nivå klarlegges. Utarbeide Friluftsplan Utarbeiding av nye skogbruksplaner S X Gjennomføre prosjekt: Digitalisering av byggesaksarkivet Utarbeide temakart for naturmangfold. S X Utarbeide plan for grustak, steinbrudd og deponi S X Utarbeide Landbruksplan S x Utarbeidelse av regional strategi for jakt, fiske og friluftsliv Bistå og delta i prosjekt framtidig melkeproduksjon i Melhus S S B X x X S X X Detaljregulering gang og sykkelveg 2 S X B X Økonomi og handlingsplan Side 74 av 74

151 Vedlegg 3 Oversikt over utviklingen i kommunens felles disposisjonsfond, gitt de vedtak som er gjort t.o.m. denne sak IB - Disposisjonsfond - felles , Melhus bibliotek, oppgradering, prosjekt ,00 Budsjett 2010, avsetning felles dispfond ,00 K-sak 96/09, K sak 75/10 Kultur- og idrettsformål , K-sak 96/09 Kirkelig fellesråd ,00 K-sak 96/09 Gamle Hovin ,00 K-sak 96/09 og 75/10 Trafikksikkerhetstiltak, prosjekt , K-sak 96/09 Inventar og utstyr, gymsaler og idrettshaller ,00 K-sak 96/09 Gatelys ved Eid og Gåsbakken skoler ,00 K-sak 96/09 O-kart, Øyberga/Våttåsen, Momarka, forskuttering spillemidler ,00 K-sak 96/09 Melhus mållag ,00 K-sak 96/09 Prosjekt heltid, kartlegging ,00 K-sak 3/10 Tilpassing av varmeanlegg ved Eid skole, K sak 3/10, prosjekt 1598 ikke inntektsført ,00 K-sak 5/10 Støtte til Haiti, K sak 5/10 (Utbetalt 2010) ,00 K-sak 12/10 Ung i jobb helse og omsorg og Bygg og Eiendom, K sak 12/ ,00 K-sak 13/10 Kjøp av B-askjer Trønderenergi AS, K-sak 13/10 (utbetalt 2010) ,00 K-sak 42/09 Oppreisningsordning barnevern, K sak 42/09 (utbetalt 2010), ansvar og , K-sak 17/10 Miljøgate Melhus Sentrum Meeggen Gård ,00 K-sak 17/10 Miljøgate Melhus Sentrum ,00 K-sak 29/10 Regnskapssaken 2009 overført ,89 K sak 35/10 Stabiliseringstiltak ved Flå barnehage, prosjekt 1589, inntektsført ,00 K sak 35/10 Ekstra ordinære tiltak Kaldvella vinteren 2010, ansvar ,00 F sak 104/10 Musikkbinge, prosjekt 2271, skal taes fra fondet kultur og idretsformål , K sak 53/10 Finansiering egenkapital innskuddet i KLP ,00 k sak 113/08 Ombygging 2 etg sørfløya, prosjekt ,00 K sak 75/10 Kommunale veger (reasfaltering) K sak 75/10 Adresseringsprosjekt K sak 75/10 Produksjonsutsyt vedproduksjon, Arbeidssenteret K sak 75/10 Vinteridrettsformål K sak 75/10 Tilrettelegging for funksjonshemmede v Horg bygdatun, Svestuggu K sak 2/11 og 60/12 Sikringstiltak mot erosjon og sikringstiltak, opprinnelig 2,4 mill redusert med 2, K sak 4/11 Evaluering av politisk og adm. Struktur k sak 10/11 Forprosjekt parkeringshus K sak 16/11 Ung i jobb helse og omsorg, Bygg og Eiendom og kultur K sak 22/11 Støtte til Japan K sak 26/11 Melhus kommunale kino - digitalisering og 3D-format K sak 35/11 Gang og sykkelvei fv 708, forprosjekt K sak 33/11 Regnskapssaken 2010 overført F ska 88/11 Støtte til Framføring av Operaen Thora Rimol K sak 64/11 Avsetning til egenandel forsikringsoppgjør K sak 39/11 Kunstgressbane v/flå skole og barnehage, jf kultur og idrettsformål K sak 76/11 Finansiering egenkapital innskuddet i KLP K sak 76/11 Endret finansiering av Buen utbyggingen fra dispfond til bruk av tilsk. fra Horg Til gode på prosjekt evaluering av den administrative strukturen Overføring fra prosjekt Merkevare Gaula, ferdig F sak 149/11 Sikring mot erosjon og skred Kaldvella Utredning nye omsorgstiltak N Melhus, tilbakeføring fra eget disp fond K sak 14/12 Tråkkemaskin Leik K sak 17/12 Ung i Jobb K sak 51/12 Disponering av regnskapsoverskudd fra 2011 til felles disposisjonsfond K sak 59/12 Tilskudd til Næringsforeningen i Trondheimsregion K sak 54/12 Sikringstiltak mot erosjon og sikringstiltak - Kvernhusbekken og Nordstubekken Lundamo bevilgning av distriktsandel MV K sak 60/12 Tilstandsvurdering, energimerking og radonmåling Tilskudd Gauldal Arena AS K sak 89/12 Egenkapitalinskudd KLP Saldering av økonomiplan UB - disponibelt

152

153

154

155

156

157 DEN NORSKE KIRKE Melhus kirkelige fellesråd Melhus kommune Rådhusvegen MELHUS Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Melhus den Morten Bostad 12/ Kurt Rylandsholm 19. oktober 2012 PLAN OVER INVESTERINGER OG STØRRE VEDLIKEHOLD 2013 Melhus kirkelige fellesråd behandlet på møte , sak 034/12, plan over investeringer og større vedlikehold 2013, og fattet følgende vedtak i saken: 1. Melhus kirkelige fellesråd prioriterer å ferdigstille prosjektene som det allerede er bevilget midler til, og søker derfor ikke Melhus kommune om investeringsmidler for Fellesrådet sender et brev til Melhus kommune der en informerer om behovet for investeringsmidler for 2014 iht. vedlagt plan over investeringer og større vedlikeholdsarbeid Som en utdyping av pkt. 2, og i samsvar med vedlegg, vil en med dette melde inn følgende behov for investeringsmidler i 2014: Administrasjon Inventar og utstyr kr ,- Mehus kirke Utvendig oppussing fasade kr ,- Flå kirkegård Utviding kr ,- Dersom noe skulle være uklart, eller en ønsker utdyping av vedtaket, ber en om at det blir tatt kontakt med undertegnede. Med hilsen Kurt Rylandsholm Daglig leder Vedlegg: - Plan over investeringer og større vedlikehold (PIV) Adresse: Rådhuset 7224 Melhus E-post: Telefon: Telefaks: Org.nr.:

Melhus kommune. Møteprotokoll. Møtedato: 28.11.2012 Fra: kl. 09.00 Til: 13.10

Melhus kommune. Møteprotokoll. Møtedato: 28.11.2012 Fra: kl. 09.00 Til: 13.10 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: KOMITE FOR LIV OG LARE Formannskapssalen, Melhus rådhus Behandlede saker: 69-76/12 Møtedato: 28.11.2012 Fra: kl. 09.00 Til: 13.10 Til stede på møtet: Funksjon: Navn: Forfall:

Detaljer

Komite for liv og lære 30.10.2013 Behandlede saker: PS 43-47/13

Komite for liv og lære 30.10.2013 Behandlede saker: PS 43-47/13 Møteprotokoll Komite for liv og lære 30.10.2013 Behandlede saker: PS 43-47/13 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg. kl. 09.00-11.30. Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Joralf Rindli Nestleder Einar

Detaljer

Komite for liv og lære 14.10.2015 Behandlede saker: PS 42-47/15

Komite for liv og lære 14.10.2015 Behandlede saker: PS 42-47/15 Møteprotokoll Komite for liv og lære 14.10.2015 Behandlede saker: PS 42-47/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg. kl. 09.00-11.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Joralf Rindli Nestleder Einar

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGGSSAKSLISTE

MØTEINNKALLING TILLEGGSSAKSLISTE Melhus kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMITE FOR LIV OG LARE Møtested: Formannskapssalen, Melhus rådhus Møtedato: 28.11.2012 Tid: kl. 09.00 Side Utv. saksnr. Arkivsaksnr. TILLEGGSSAKSLISTE Åpent PS 76/12

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Kommunestyret 20.01.2015 Behandlede saker: PS 1-3/2015

Kommunestyret 20.01.2015 Behandlede saker: PS 1-3/2015 Møteprotokoll Kommunestyret 20.01.2015 Behandlede saker: PS 1-3/2015 Kommunestyresalen, Melhus rådhus kl. 16.00-18.00 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Jorid Oliv Jagtøyen Nestleder Sigmund Gråbak

Detaljer

28.11.2013 Behandlede saker:

28.11.2013 Behandlede saker: Møteprotokoll Komite for teknikk og miljø 28.11.2013 Behandlede saker: PS 42-50/13 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 09.00-13.00 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Mikal Kvaal Medlem Guro Løfaldli

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 10/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 10/10 Sak 10/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 10/10 Sakstittel: ENDRING I SATSER - EGENBETALING FOR HJEMMEHJELP Arkivsaknr: 10/5561 Saksbehandler: PRO//BGJES Bård Gjestvang

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.03.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Formannskapet 10.02.2015 Behandlede saker: 27-33/15

Formannskapet 10.02.2015 Behandlede saker: 27-33/15 Møteprotokoll Formannskapet 10.02.2015 Behandlede saker: 27-33/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00-14.30 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Jorid Oliv Jagtøyen Nestleder Sigmund Gråbak

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen

Detaljer

05.02.2015 Behandlede saker: 1-12/15

05.02.2015 Behandlede saker: 1-12/15 Møteprotokoll Komite for teknikk og miljø 05.02.2015 Behandlede saker: 1-12/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus kl. kl. 09.00-12.00 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Mikal Kvaal FO Medlem Guro Løfaldli

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.03.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 48/14 Behandling: Innstillingen enstemmig

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Formannskapet behandlet saken den 26.01.2015, saksnr. 3/15 Behandling: Nilsen (Ap) og Alsaker (KrF) stilte

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Rådet for funksjonshemmede. Rådmann Alf Thode Skog, Kommunalsjef Anne Sofie Andersen og møtesekretær Lene H. Ruggli

MØTEPROTOKOLL. Rådet for funksjonshemmede. Rådmann Alf Thode Skog, Kommunalsjef Anne Sofie Andersen og møtesekretær Lene H. Ruggli MØTEPROTOKOLL Rådet for funksjonshemmede Sted: Rakkestad Kulturhus, Kommunestyresalen Dato: 27.10.2014 Tid: 18:00-20:00 Til stede på møtet Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Aud Sigrun Brigtsen Nestleder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 19.03.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19.

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 19.03.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19. Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 19.03.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19.10 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer Møte i Formannskapet den 05.11.2013 - Sak: 73/13 Rådmannen ga følgende opplysninger: 1. Notat om barnehager var lagt ut. 2. Endrede beregningsregler for driftstilskudd til barnehager, mulig 2 mill. i økte

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten Hofseth Kjersti

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 17.11.2015 Behandlede saker: PS 162 172/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00 16.15

Møteprotokoll. Formannskapet 17.11.2015 Behandlede saker: PS 162 172/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00 16.15 Møteprotokoll Formannskapet 17.11.2015 Behandlede saker: PS 162 172/15 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg kl. 10.00 16.15 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Medlem Gunnar Krogstad Medlem Stine Estenstad

Detaljer

PROTOKOLL. Møtedato: 05.12.2007 Tid: 09.00 13.20

PROTOKOLL. Møtedato: 05.12.2007 Tid: 09.00 13.20 PROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.12.2007 Tid: 09.00 13.20 Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Inger Staxrud Roger Nyhus (GBL) Som følge av vedtak om inhabilitet for Jan Helge Ekeren (GBL) i sak

Detaljer

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Eldreråd. Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtedato: 12.11.2012 Tid: Kl. 10.00

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Eldreråd. Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtedato: 12.11.2012 Tid: Kl. 10.00 MØTEPROTOKOLL Eldreråd Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtedato: 12.11.2012 Tid: Kl. 10.00 Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Leder Kjell Grav Medlem Johan. A. Ekhaugen

Detaljer

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2 Page 1 of 5 Utdanningsdirektoratet Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Rune Natrud 15/829-2 Høring - finansiering av private barnehager Høringssvar fra Trøgstad kommune Vedlagt følger vedtak. Vennlig

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/1157 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2012. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 06.04.2016 Formannskapet Kommunestyret RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Arkivsak: 14/602 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 - Formannskapets innstilling

Detaljer

Møteprotokoll SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Utvalg: Møtested: Møtedato: Oppvekstutvalget Kommunestyresalen 30.11.

Møteprotokoll SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Utvalg: Møtested: Møtedato: Oppvekstutvalget Kommunestyresalen 30.11. Side 1 av 11 Møteprotokoll SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Utvalg: Møtested: Møtedato: Oppvekstutvalget Kommunestyresalen 30.11.2011 Møtetidspunkt: 19 21.50. Følgende representanter

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/733-10 Arkiv: 151 Saksbeh: Emma Smeland Nygårdseter Dato: 20.11.2013 Utv.saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyret Møtedato Økonomiplan 2014-2017 og budsjett

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Formannskapet

HOVEDUTSKRIFT Formannskapet HOVEDUTSKRIFT MØTE NR. 7/2014 Møtested: Rådhuset Møtedato: 27.11.2014 Tid: Fra kl.: 09:00 - til kl.: 12:00 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Ragnar Olsen Varaordfører

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen SAKSMAPPE: 2014/1049 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 14091/2014 Karl Bjørnar Ballestad UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 20.11.2014 82/14 Kommunestyret 11.12.2014

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem

MØTEPROTOKOLL. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem MØTEPROTOKOLL Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 12.11.2012 Tid: 15.00 Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Leder Sigmund Snøløs Medlem

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 030/14 Eldrerådet PS 24.11.2014 054/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 038/14 Formannskapet PS 26.11.2014 089/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 005/14

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV:

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV: KONGSBERG KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: 05.12.2012 Sak: 126/12 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 12/7358 Tittel: SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT OG HANDLINGSPROGRAM 2013-2016

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 17.11.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no eventuelt

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Ungdomsrådet. Sted: Rakkestad kulturhus, Kommunestyresalen/formannskapssalen Dato: 18.11.2013 Tid: 18:00 20:45

Ungdomsrådet. Sted: Rakkestad kulturhus, Kommunestyresalen/formannskapssalen Dato: 18.11.2013 Tid: 18:00 20:45 Rakkestad kommune MØTEprotokoll Ungdomsrådet Sted: Rakkestad kulturhus, Kommunestyresalen/formannskapssalen Dato: 18.11.2013 Tid: 18:00 20:45 Til stede på møtet: Medlemmer Forfall Elise Lilletorp Lien,

Detaljer

Saksbehandler: Dag Ivar Staurseth Saksfremlegg Arkivsaksnr: 11/1456

Saksbehandler: Dag Ivar Staurseth Saksfremlegg Arkivsaksnr: 11/1456 FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Dag Ivar Staurseth Saksfremlegg Arkivsaksnr: 11/1456 Arkiv: 145, 151 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 16.11.2011 153/11

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/932 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2013. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 05.12.07

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 05.12.07 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Gran Rådhus, møterom Granavollen Møtedato: 10.01.2008 Tid: 18.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84 00. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

P R O T O K O L L FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

P R O T O K O L L FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Møtedato: 10.12.2013 Fra kl. 09.00 Møtested: Læringssenteret Fra saknr.: 45/13 Til saknr.: 51/13 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2014. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Sak 47/15 SKAUN KOMMUNES BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019

Sak 47/15 SKAUN KOMMUNES BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 Sak 47/15 Sakstittel: SKAUN KOMMUNES BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Kommunestyret vedtar Skaun kommunes budsjett for 2016, og økonomiplan for perioden 2016-2019 med de

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 10.09.2013 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 10.09.2013 09.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 10.09.2013 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Hege Rundsveen : Jan

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE 10/15 BARN FRA GRATANGEN KOMMUNE MED BARNEHAGEPLASS I SKÅNLAND KOMMUNE - KOMMUNALT TILSKUDD

MØTEINNKALLING SAKLISTE 10/15 BARN FRA GRATANGEN KOMMUNE MED BARNEHAGEPLASS I SKÅNLAND KOMMUNE - KOMMUNALT TILSKUDD GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 18.05.2015 Tid: 14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30. Til stede på møtet Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 10.06.2010 Tid: Kl 09.00 15.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar

Detaljer

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget tirsdag 02.02.2010 kl. 17.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget tirsdag 02.02.2010 kl. 17.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget tirsdag 02.02.2010 kl. 17.00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 1/10: MELDINGER MØTE I HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET 02.02.2010

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Styret for oppvekst og kultur

Møteinnkalling. Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møteinnkalling Storfjord Styret for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: møterom 2, Storfjord Rådhus Dato: 12.11.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr

Detaljer

Tilskudd til private barnehager

Tilskudd til private barnehager Tilskudd til private barnehager Tromsø 19.november 2014 økonomirådgiver Asle Tjeldflåt, juridisk rådgiver Remi A. Møller og fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø Kort om barnehagesektoren i Troms Per 15.12.13

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 01.07.2010 Tid: 12:00 Slutt: 16.10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 01.07.2010 Tid: 12:00 Slutt: 16.10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 01.07.2010 Tid: 12:00 Slutt: 16.10 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 42/13 13/249 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2014-2017 OG BUDSJETT 2014

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 42/13 13/249 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2014-2017 OG BUDSJETT 2014 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset : 13.11.2013 Tid: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås rådhus, Lille sal 12.11.2008

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås rådhus, Lille sal 12.11.2008 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås rådhus, Lille sal 12.11.2008 FRA SAKSNR: 21/08 FRA KL: 19.00 TIL SAKSNR: 27/08 TIL KL: 22.10 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Marker rådhus Møtedato: 03.12.2015 Tidspunkt: 17.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre`

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Møtetid: 17:00. Møtedato: 07.12.2010. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtested: Formannskapssalen

Grane kommune. Møtebok. Møtetid: 17:00. Møtedato: 07.12.2010. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtested: Formannskapssalen Grane kommune Møtebok Møte i Komité for oppvekst og kultur Møtedato: 07.12.2010 Møtetid: 17:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Monica Hoff Møteinnkalling (kunngjøring) Fraværende representanter Kine

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget MØTE NR. 5/2006 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 28.11.2006 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.00 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Johnny Stenersen AP Nestleder

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 01.12.2010 Tid: Kl 09.00 17.30. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 01.12.2010 Tid: Kl 09.00 17.30. Til stede på møtet Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 01.12.2010 Tid: Kl 09.00 17.30 Til stede på møtet Medlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar Tøllefsen Janne Helgesen

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 9/2006 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte tirsdag den 28.11.2006 kl. 10.30 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Medlem Medlem Medlem

Detaljer

universell utforming v/ HR Prosjekt AS Sak 3/15 SKAUN KOMMUNES BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019

universell utforming v/ HR Prosjekt AS Sak 3/15 SKAUN KOMMUNES BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 ORIENTERINGER: Helse- og mestringsboliger universell utforming v/ HR Prosjekt AS Sak 3/15 Sakstittel: SKAUN KOMMUNES BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Lokale retningslinjer

Lokale retningslinjer Lokale retningslinjer for likeverdig behandling og finansiering av ikke-kommunale barnehager i Midtre Gauldal kommune Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre sak 20/11, 11.04.11. Gjeldende fra 11.04.11.

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE PROTOKOLL

KARLSØY KOMMUNE PROTOKOLL KARLSØY KOMMUNE PROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 24.11.2008 Tilstede på møtet: Bent Gabrielsen, Svein-Egil Haugen, Elisabeth Johansen, Bjørn Lian, Kjell Lekang, Stig Einar Mork,

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Magne Bye, Helge Emilsen, Lyder Olsen, Heidi Vold Lorentzen

KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Magne Bye, Helge Emilsen, Lyder Olsen, Heidi Vold Lorentzen KOMMUNE DØNNA MØTEPROTOKOLL Eldrerådet Møtested: Kommunehuset - møterom Dønnamannen Møtedato: 03.12.2012 Tid: Kl 09.00 11.15 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre):

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Administrasjonsutvalg. Margareth Olsen Steinar Ellefsen (permisjon/forlot møtet kl. 15.20) Personalkonsulent Yvonne Kvernmo

MØTEPROTOKOLL. Administrasjonsutvalg. Margareth Olsen Steinar Ellefsen (permisjon/forlot møtet kl. 15.20) Personalkonsulent Yvonne Kvernmo GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Administrasjonsutvalg Møtested: Gratangen Rådhus Møtedato: 20.11.2008 Tid: Kl. 14.00 16.45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SKIPTVET KOMMUNE Møtested: Skiptvet kommunehus Møtedato: 29.11.2011 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Til stede på møtet: Medlemmer: Svein Olav Agnalt, Dag Søby, Harald Aase, Anne Grethe Larsen, Marit

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Formannskapet innkalles til møte på Rådhuset Torsdag 27.11.2014 kl. 13:30

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Arbeidsmiljøutvalget

MØTEPROTOKOLL. Arbeidsmiljøutvalget Rakkestad kommune MØTEPROTOKOLL Arbeidsmiljøutvalget Sted: Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.11.2013 Tid: 14:00-15:00 Til stede på møtet: Møteleder Forfall Ellen Solbrække (Ap), John Thune

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet 27.11.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Eva B. Svendstad

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer