Kommentarer om SAKS fra Tekna

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommentarer om SAKS fra Tekna"

Transkript

1 Til: rektor, høgskoledirektør, høgskolestyret Ålesund, Kommentarer om SAKS fra Tekna Kommentar til brev fra Karl H. Halse til styret Det er naturlig at en så viktig sak som SAKS og potensielle strukturendringer engasjerer de ansatte. Det er også naturlig at det er umulig å lande vedtak og synspunkter som favner absolutt alle ved institusjonen, jf. brev av til rektor, høgskoledirektør og styremedlemmer ved HiÅ fra Karl Henning Halse med flere. Avsenderne av brevet, hvorav fire personer er Tekna-medlemmer, fremmer et syn som avviker fra arbeidstakerorganisasjonenes felles uttalelse (vedlegg 1). Det er viktig å minne om at arbeidstakerorganisasjonene representerer og ivaretar medbestemmelsesretten til alle ansatte ved Høgskolen, hvorav ca. 146 ansatte er medlemmer av organisasjonene. Organisasjonene har hatt gode prosesser med sine medlemmer i utformingen av sin uttalelse og det har vært bred enighet om synspunktene. For Teknas del er det kun ett eneste medlem (av 45 medlemmer) som bortsett fra dette brevet har uttrykt uenighet med Teknas synspunkter i saken. Teknas innspill om konsortium synes ikke framlagt for styret Tekna ba i epost 16. oktober om at vårt innspill om konsortium skulle brukes som underlag til arbeidet med svarbrev til KD og derfor legges fram for styret. I epost av 23. oktober fra Linda Granmo med link til styredokumenter ( Styresaker per epost.zip ) mangler dette innspillet. Vi legger derfor ved innspillet på nytt og ber styret vurdere det (vedlegg 2). NHO Møre og Romsdals brev om høgskolestruktur I brev til fylkesordføreren med kopi til HiÅ av 2. oktober advarer NHO mot at høgskolene i fylket underlegges NTNU og oppfordrer i stedet til at høgskolene i fylket fusjonerer. Innspillet har ikke blitt lagt fram for organisasjonene og er heller ikke inkludert i styredokumentene i epost av 23. oktober. Vi legger derfor med brevet her (vedlegg 3). Sammenslåinger medfører ikke automatisk høyere kvalitet Tekna mener at høyere kvalitet ikke automatisk følger av sammenslåinger. Et bedre tiltak er forlengelse, forsterking og formalisering av allerede pågående SAK-tiltak i sektoren. Slike tiltak har allerede hatt positiv effekt, men progresjonen er etter regjeringens syn for langsom. Gjennom forslaget om konsortium, eventuelt en annen, liknende mekanisme, kan SAK-prosessen akselereres, uten unødige, uheldige bivirkninger som følger av sammenslåinger/fusjoner. En slik mekanisme kan sikre et gjensidig, forpliktende samarbeid mellom likeverdige partnere (f.eks. NTNU og andre høgskoler), der arbeidsdeling og konsentrasjon formaliseres gjennom multilaterale avtaler på en slik måte at høgskolenes selvstyre ivaretas og faglig identitet og egenart spisses og sikrer høgskolenes respektive regionale samfunnsoppdrag. Samsvar med sentrale aktørers skepsis til fusjon med NTNU Arbeidstakerorganisasjonenes felles uttalelse, og Teknas innspill om konsortium, er på linje med innspill fra en rekke sentrale aktører i regionen. I tillegg til NHO ovenfor, vil Tekna vise spesielt til åpent brev i Sunnmørsposten 28. august 2014 fra åtte industriledere i de største bedriftene på Sunnmøre (vedlegg 4), hvor det står følgende: side 1 av 4

2 En mulig modell som har vært drøftet, er at høgskolene i Midt- Norge og Møre og Romsdal skal sentraliseres under NTNU i Trondheim. En slik modell vil skape lange og langsomme beslutningsveier, og vil fort kunne miste den nærheten til næringslivet som Høgskolen i Ålesund har i dag. Og som vi i næringslivet mener styrker verdiskapingen i denne regionen. Vi har mer tro på en modell hvor det etableres et gjensidig, likeverdig og forpliktende samarbeid mellom NTNU og for eksempel Høgskolen i Ålesund. Vi ser eksempler på slikt samarbeid i dag og dette bør formaliseres og videreutvikles betydelig. Næringslivets syn fikk støtte i Sunnmørsposten neste dag av professor og dekan på AMO, Hans Petter Hildre (vedlegg 5): I en kronikk i Sunnmørsposten fredag ga sentrale ledere i den maritime næringen et fast håndtrykk til Høgskolen i Ålesund, og advarte mot at en sammenslåing med NTNU i Trondheim kan medføre at høgskulen mister den nærheten til næringslivet som skolen har i dag. - Vi har mer tro på en modell hvor det etableres et gjensidig og likeverdig forpliktende samarbeid mellom NTNU og for eksempel Høgskolen i Ålesund, skriver lederne, som også mener et enda tettere samarbeid med Høgskolen i Molde er en naturlig utvikling. -Jeg deler disse synspunktene hundre prosent, sier Hildre, som mer enn mange har knyttet kontakt mellom NTNU, den maritime næringen og Høgskolen. Dette er det samme synet som arbeidstakerorganisasjonene uttrykker i sin uttalelse: Arbeidstakerorganisasjonene ved Høgskolen i Ålesund vil ikke støtte en løsning og modell som innbefatter en tettere integrasjon/fusjon med NTNU. Arbeidstakerorganisasjonene støtter et gjensidig formalisert samarbeid med NTNU som likeverdig partner i fagområder hvor dette er naturlig. Risk and reward ved fusjon med NTNU HiÅ har allerede et godt samarbeid med NTNU, f.eks. ved felles søknad om SFI. Tekna mener at det er gode synergier å hente ( reward ), særlig innen teknologi, ved å utvide og forsterke dette samarbeidet. Tekna mener imidlertid at hvis slike synergier skal komme gjennom fusjon med NTNU, så er det en betydelig nedsiderisiko ( risk ), som vist til i arbeidstakerorganisasjonenes felles uttalelse og i vedleggene. Tekna mener det er urealistisk at HiÅ vil klare å sikre seg nødvendig autonomi i en fusjon med NTNU, f.eks. gjennom nedfelling i lov. HiÅ har ikke nødvendig kjøttvekt til å sikre de nødvendige premisser for å ivareta både egne interesser og det regionale samfunnsoppdraget. I tillegg vil et slikt hypotetisk scenario med et autonomt HiÅ fjerne vilkåret for fusjon ved at man de facto utøver samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom to selvstendige institusjoner, ikke som en sammenslått institusjon. Sammenslåing med høgskolene i Molde, Volda og Sogn og Fjordane Tekna mener at hvis det blir aktuelt med sammenslåing av HiÅ med andre institusjoner, bør alternativet med HiMolde utvides til også å inkludere HiVolda, og antakelig også HiSF, og dette alternativet bør prioriteres i det videre arbeid. I en slik fusjon vil HiÅ sammenslås med likeverdige partnere som sammen kan utnytte synergieffekter gjennom geografi, faglig likhet og faglig komplimentaritet slik at både høgskolenes autonomi, identitet og egenart, samt det regionale samfunnsoppdraget med leveranse av relevant arbeidskraft til nærings- og arbeidsliv, ivaretas. Faglig komplimentaritet er særlig attraktivt i så måte, da institusjonene ikke behøver krangle om ansvar, arbeidsdeling og konsentrasjon, samt at den fusjonerte institusjonen har flere ben å stå på i side 2 av 4

3 nedgangstider (se bl.a. kronikk av tidligere rektor ved HiÅ, Karl J. Skårbrevik, vedlegg 6). Noen konkrete eksempler på synergier ved å inkludere HiVolda/HiSF i en storhøgskole med HiMolde og HiÅ er som følger: storhøgskolen vil dekke et svært bredt behov for relevant arbeidskraft både offentlig og privat og har mange ben å stå på ved nedgangstider. storhøgskolen får nødvendig tyngde ( kjøttvekt ) når avtaler skal inngås med større institusjoner, som f.eks. NTNU. regionen sikres en styrket lærerutdanning som metter regiones behov for lærere. lærerutdanningens nye karakterkrav og forkurs i matematikk kan leveres av HiÅ/HiMolde. HiÅs behov for kompetanseheving i pedagogikk og elæring kan dekkes av HiVolda/HiSF. oppretting av yrkeskolelærerutdanning lettes gjennom samarbeid med HiVolda/HiSF. HiMolde og HiVolda har allerede en avtale om ph.d.-utdanning som HiÅ bør inngå i. forsterking av HiÅs samarbeid med HiSF om ingeniørutdanning i elkraft. Tekna HiÅ ved de tillitsvalgte Robin T. Bye Ottar Osen Terje Tvedt Vedlegg 1-6: som nevnt ovenfor Resterende vedlegg: relevante mediaoppslag En rekke kvalifiserte synsere har kommentert SAKS i Sunnmørsposten og andre media. Tekna har samlet de viktigste av disse innleggene på bloggen vår: Særlig ber vi styret lese avisoppslagene og se på advarslene mot fusjon fra NHO (vedlegg 3) næringslivet (vedlegg 4) og Hans Petter Hildre (vedlegg 5) som allerede nevnt ovenfor, samt Karl J. Skårbreviks kronikk og vurderinger (vedlegg 6). I tillegg har mange av synspunktene i følgende oppslag (se resterende vedlegg) vært relevante for uttalelsen til arbeidstakerorganisasjonene ved HiÅ og vi ber styret være oppmerksomme på disse vurderingene, oppsummert som stikkord: Tidligere rektor HiÅ, Karl J. Skårbrevik, kronikk Sunnmørsposten Stikkord: strukturendringer er ikke nødvendigvis svar på sårbare fagmiljø; vært god utvikling siste 10 år uten strukturendringer; fagmiljø blir ikke integrerte av å ha samme administrasjon, men ulik lokasjon; globalisert utdanningssystem gjør at sammenslåing er utgått på dato; høgskolenes regionale rolle bør være hovedpremiss for svaret til KD; satelitter under NTNU er dårlig løsning; frykt for sentralisert administrasjon og byråkrati, sammenslåing i M&R kan være strategisk for å sikre fylket som forvaltningsregion. Forskerforbundet HiST, kronikk Sunnmørsposten Stikkord: Stjernøutvalgets storhøgskolemodell og flercampusmodell synes mest aktuelle; skeptisk til flercampusmodell med stor-ntnu; fusjoner medfører mer administrasjon og byråkrati; institusjonene i Midt-Norge trenger samarbeidsplattform og felles utviklingsstrategi; rasjonalisering. side 3 av 4

4 Rektor NTNU, Gunnar Bovim, intervju Sunnmørsposten Stikkord: initiativet må komme fra høgskolene; kvalitetsøkning må ligge til grunn; tre akser: (1) som før, (2) fusjon høgskolene i Trondheim og Sør-Trøndelag, (3) integrasjon av enkelte fagområder ved høgskolene. Professor HiÅ, Harald Yndestad, kronikk Sunnmørsposten Stikkord: felles høgskole av HiMolde, HiÅ, HiVolda, HiSF gir naturlig balanse mellom Bergen og Trondheim; høgskolene har regionalt ansvar og ulike roller; uteksaminerte kandidater blir boende i regionen; felles høgskole vil styrke tverrfaglig og samfunnsorientert forskning og nærhet til næringslivet; underfinansiering et problem; fortsatt godt samarbeid med UiB og NTNU og utlandet. Internt og moderne verden. Rektor HiMolde, Hallgeir Gammelsæter, intervju Sunnmørsposten Stikkord: kan oppnå like mye ved samarbeid som ved sammenslåing; naturlige samarbeidspartnere for HiMolde er i Oslo, Tromsø og utenlands. Rektor HiVolda, Per Jarl Halse, intervju Sunnmørsposten Stikkord: kan oppnå like mye ved samarbeid som ved sammenslåing; naturlige samarbeidspartnere for HiMolde er i Oslo, Tromsø og utenlands. Fylkesvaraordfører Gunn Berit Gjerde, intervju Stikkord: kan oppnå like mye ved samarbeid som ved sammenslåing; naturlige samarbeidspartnere for HiMolde er i Oslo, Tromsø og utenlands. President Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, kommentarer til NHOs skisse til ny finansieringsmodell Stikkord: Relevans er vanskelig å spå, særlig på lang sikt; forskningsfinansieringen må sikre solid basiskunnskap og brede fagkompetanser i forskningen ved universiteter og høgskoler; finansieringssystemet må gi sterkere incentiver til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom universiteter og høyskoler, instituttsektoren og næringslivet innenfor utdanning, forskning og utvikling; mer samarbeid vil øke oppfattelsen av forskningens relevans i samfunnet og styrke kvaliteten i akademia; trenger ikke flere universiteter; vi har meget vellykkede eksempler på hvordan høyskoler fungerer som en hub for lokale næringslivsklynger og er med å bidra positivt der, dette trengs mer av; det er ikke struktur som gir god forskning, det er folk. Teknas høringssvar til Stjernøutvalgets rapport, ). Stikkord: Man bør bygge videre på eksisterende strukturer og tydeliggjøre rollene til universiteter og høgskoler; hver høyskole bør ha en særpreget profil, med vekt på kortere profesjonsutdanninger med høy kvalitet; flere høyskoler bør tilby master- og doktorgradsutdanninger der de har særlig kompetanse; kontakten med lokalt arbeidsliv vil være spesielt viktig for å utvikle gode profesjonsutdanninger og relevant forskning ved høyskolene; bort fra tellekantsystem for finansiering og over på kvalitet; god forskning skjer gjennom forutsigbare og gode rammebetingelser; forskningssamarbeid utvikles best gjennom å bruke nettverks- og finansieringsmodeller som både belønner og stimulerer til samarbeid; forslaget om strukturreform kan bidra til å minke samarbeid og forståelse mellom universitet/høyskole og arbeidslivet. side 4 av 4

5 UTTALELSE TIL HØSKOLESTYRET OM SAKS Fra: Arbeidstakerorganisasjonene ved Høgskolen i Ålesund Til: Høgskolestyret for Høgskolen i Ålesund Dato: 10.oktober 2014 BAKGRUNN KD har gjennom SAKS bedt høgskolene utrede hvordan de vil realisere sin strategiske posisjon via færre institusjoner. I den forbindelse har Høgskolen i Ålesund anbefalt tre alternativer: Fortsette som nå med en spissing i to fakulteter: helse og teknologi, integrasjon/fusjon med Høgskolen i Molde og integrasjon/fusjon med NTNU. I denne uttalelsen ønsker vi å komme med synspunkter relatert til de to fusjonsalternativene, samt utdype hvordan alternativet med en fortsatt selvstyrt høgskole kan fungere. En eventuell integrasjon/fusjon med andre høgskoler er en sak som berører alle ansatte ved høgskolen. Den vil ha stor betydning for de ansattes arbeidsplass og påvirker de ansattes arbeidsoppgaver for å ivareta høgskolens regionale samfunnsoppdrag. Det er også de ansatte som til syvende og sist skal realisere resultatet av den endelige beslutningen. Det er derfor av største betydning at vurderingene fra de ansattes organisasjoner når fram i denne saken. EKSTERNE INNSPILL Forholdet til samfunnet Høgskolepolitikk har alltid vært regionpolitikk. Høgskolen i Ålesund ble opprettet for å tjene regionens arbeidsliv. Dette har også vært den linjen høgskolen har fulgt i alle år. Vi viser til uttalelsen fra sentrale organisasjoner utenfor høgskolen. - Møre og Romsdal fylke med Fylkestinget, Fylkesutvalget og Fylkesrådmann har gått inn for en samling av høgskolene i Møre og Romsdal. - Fylkespolitikere har gått ut og påpekt betydningen av en samling av høgskolene i fylket. - NHO har i sitt styre vedtatt at de går inn for en samling av høgskolene i Møre og Romsdal. - Sentrale industriledere på Sunnmøre står fram og advarer mot en fusjon mellom HiÅ og NTNU.

6 - Lederartikler ved redaktør i Sunnmørsposten og Nytt i Uka, understreker betydningen av en samling av alle høgskolene i Møre og Romsdal. Arbeidstakerorganisasjonene viser til de tydelige og samstemte innspillene fra våre sentrale samarbeidspartnere i regionen, og vi ber om at høgskolestyret lytter til disse rådene. Forholdet til andre høgskoler Når det gjelder forholdet til andre høgskoler har arbeidstakerorganisasjonene merket følgende: - Høgskolen i Ålesund har helt siden statsråd Hernes sin tid gått inn for en samling av høgskolene i Møre og Romsdal. - Stjernø-utvalget foreslo i ett av sine forslag en storhøgskole med Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. - NTNU sin utredning, om forholdet til andre høgskoler virker uklar. Det framgår heller ikke hva de egentlig ønsker å oppnå med campuser i andre regioner. Det fremgår av høgskolens notat til SAKS at høgskolens valg av en modell med integrasjon/fusjon med Molde er begrunnet med at Volda innenfor Mørealliansen har vist uvilje til å forplikte seg til et tettere samarbeid med Ålesund. Arbeidstakerorganisasjonene vil her minne høgskolestyret om at Mørealliansen ikke er et ansvarlig organ for høgskolene i Møre og Romsdal. Høgskolen i Volda og Høgskolen i Sogn og Fjordane har gjort vedtak om to mulige valg. Begge innbefatter høgskolene i Møre og Romsdal. Her er Fjordmodellen den samme som storhøgskolen for Nord-Vestlandet fra Stjernø-utvalget. Videre er det etter det vi er kjent med slik at Høgskolen i Molde ikke har foretatt noe styrevedtak om integrasjon/fusjon med Høgskolen i Ålesund eller Høgskolen i Volda. Det er altså ingen andre som støtter en modell bestående av integrasjon/fusjon kun mellom høgskolene i Ålesund og Molde. ANBEFALING OG BEGRUNNELSER Om integrasjon/fusjon med NTNU Arbeidstakerorganisasjonene ved Høgskolen i Ålesund vil ikke støtte en løsning og modell som innbefatter en tettere integrasjon/fusjon med NTNU. Arbeidstakerorganisasjonene støtter et gjensidig formalisert samarbeid med NTNU som likeverdig partner i fagområder hvor dette er naturlig. Begrunnelse:

7 - En integrasjon/fusjon med NTNU er på nåværende tidspunkt en stor risiko for høgskolen og de ansattes arbeidsplasser på lengre sikt. - Under en felles NTNU-paraply vil HiÅ få redusert sin påvirkningskraft mht. videre faglige satsninger. Risikoen for å bli «fjernstyrt» er stor, siden NTNU og HiÅ ikke er likeverdige parter i et slikt nytt partnerskap. Den faglige tyngdekraften taler til fordel for NTNU, og vår region risikerer utkontraktering av kunnskap og ansatte. - En fusjon med NTNU vil gjøre HiÅ meget sårbar over tid. - NTNU sitt eget motiv for en evt. integrasjon/fusjon er ennå uklar. - En fusjon med NTNU bryter med den naturlige rollefordeling mellom universiteter og høgskoler, der universitetene ivaretar et nasjonalt og internasjonalt samfunnsoppdrag med større fokus på grunnforskning og mer generiske og teoretisk rettede studier, mens høgskolene ivaretar et regionalt samfunnsoppdrag med større fokus på anvendt forskning, profesjonstudier og praksisnær utdanning skreddersydd for regionalt næringsliv og offentlig sektor. I begge rollene må selvsagt utdanning, forskning og formidling gjennomføres med høy akademisk kvalitet. - Der er en betydelig skepsis til en fusjon mellom NTNU og HiÅ i næringslivet på Sunnmøre som bunner i en frykt for at høgskolen ikke vil være i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag etter en eventuell fusjon. Det vises her til åpent brev fra Maritimt Forum til statsråd Isaksen og artikkel i Sunnmørsposten , skrevet av sentrale industriledere på Sunnmøre. Om integrasjon/fusjon med de andre høgskoler Hvis HiÅ skal fusjoneres med andre høgskoler, mener arbeidstakerorganisasjonene at Høgskolen i Ålesund bør gå inn for et entydig vedtak om en tettere integrasjon/fusjon av høgskolene i Møre og Romsdal. Det støttes å ta med Sogn og Fjordane, dersom det blir aktuelt. Begrunnelse: - Høgskolen bør lytte til rådene fra den region den skal betjene. - Dersom det skal gjøres en strukturendring, må alle alternativer utredes. - Store felles faglige prosjekter krever en gjensidig tillit og et godt samarbeidsklima mellom høgskolene på Nordvestlandet. En ny splittelse mellom høgskolene vil ikke danne grunnlag for tillit på kort eller lengre sikt. - En samlet høgskole for regionen ivaretar rollen til profesjonsutdanningene og høgskolenes rolle i å formidle erfaringsbasert kunnskap i regionen. - En samlet høgskole for regionen passer for rollen til profesjonsutdanningene med bl.a sykepleierutdanning, bioingeniørutdanning og ingeniørutdanning.

8 - Stjernø-utvalget peker på Nordvestlandet som et naturlig regionalt tyngdepunkt mellom Trondheim og Bergen. Vi understreker betydningen av en sterk selvstendig kunnskapsregion på Nordvestlandet. - En samling av høgskolene i Møre og Romsdal vil føre til en tettere integrasjon med Møreforskning. - En samling av høgskolene i Møre og Romsdal og Nordvestlandet vil føre til en styrking av utdanningene i Ålesund og utvikling av Ålesund som et senter for industriell og økonomisk utvikling. - En samling av høgskolene i Møre og Romsdal vil skape et sterkt fag- og forskningsmiljø inn i mot offentlig sektor. INTERN BEHANDLING AV DENNE UTTALELSE Arbeidstakerorganisasjonene har hatt en omfattende intern behandling av denne saken. I Forskerforbundet (FF) har den vært drøftet på flere styremøter og med FF sentralt. Etter IDF-møtet i september ble det skrevet en felles uttalelse sammen med TEKNA/NITO, Norsk Sykepleierforbund og Parat til møtet med KD den 17. september. Fellesuttalelsen ble senere drøftet på et åpent FF medlemsmøte 26. september og den er sendt til intern høring til alle FF medlemmer. Norsk Sykepleierforbund (NSF) har behandlet saken i medlemsmøte 25.8., og fellesuttalelsen er sendt ut på intern høring til alle medlemmer. TEKNA har holdt sine medlemmer oppdatert gjennom en blogg der alle relevante sakspapirer samt utkast til synspunkter har blitt lagt ut. I tillegg har medlemmene fått jevnlige nyhetsbrev og informasjon på epost om prosessen. Tilbakemeldinger til de tillitsvalgte har blitt gitt både skriftlig og muntlig, både uformelt gjennom diskusjoner og gjennom medlemsmøte. Dette notatet ble sendt til høring blant medlemmene før ferdigstillelse og reflekterer en nesten unison støtte til synspunktene. Parat har drøftet denne saken på et åpent medlemsmøte og ved styrebehandling. Forskerforbundet TEKNA NITO Norsk Sykepleierforbund Parat

9 Dropp S-en i SAKS? videreføring av HiÅ som selvstendig institusjon i nasjonale konsortier Sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene har Tekna kommet med sin anbefaling til to av de tre SAKS-alternativene som HiÅs styre har vedtatt (fusjon med HiMolde og fusjon med NTNU). I dette notatet ønsker vi å komme med et forslag til det tredje alternativet om å videreføre HiÅ som selvstendig institusjon. Dette alternativet er bare realistisk dersom det samtidig gjennomføres tilfredstillende tiltak for å heve kvalitet og styrke fagmiljøer. Tekna mener derfor at følgende forslag bør utredes: Høgskolen i Ålesund videreføres som selvstendig institusjon gjennom en faglig spissing i to fakulteter for helsefag og teknologi. For å oppnå heving av kvalitet og styrking av fagmiljøer bør HiÅ deretter inngå i to nasjonale konsortium med andre relevante og likeverdige høgskoler: ett konsortium for helsefag og ett konsortium for teknologi. Konsortiene skal sikre et gjensidig, forpliktende samarbeid mellom likeverdige partnere, der arbeidsdeling og konsentrasjon formaliseres gjennom multilaterale avtaler på en slik måte at høgskolenes selvstyre ivaretas og faglig identitet og egenart spisses og sikrer høgskolenes respektive regionale samfunnsoppdrag. En kollektiv heving av kvaliteten og styrking av fagmiljøene må ligge til grunn for alle operasjonelle og strategiske avtaler som blir inngått. NTNUs styre har lansert en mulig fusjon mellom NTNU og høgskolene i Ålesund, Narvik, Gjøvik og Sør-Trøndelag basert på disse høgskolenes styrke innen teknologiske fag. Tekna er enig i at disse institusjonene kan oppnå bedre kvalitet og styrkede fagmiljøer gjennom samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK), men mener at synergieffektene bedre kan hentes ut gjennom et nasjonalt og geografisk landsdekkende konsortium mellom disse høgskolene uten å være fusjonert med NTNU og underlagt et sentralisert styre i Trondheim. Andre høgskoler kan også være relevante i et slikt konsortium, f.eks. Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Det må selvsagt også vurderes om NTNU kan eller bør inngå i konsortiet. Tilsvarende bør det utredes om HiÅ bør inngå i et nasjonalt konsortium for helsefag med relevante partnere. Teknas forslag om bruk av høgskolekonsortium kan sees som en forlengelse, forsterking og formalisering av allerede pågående SAK-tiltak i sektoren. Slike tiltak har allerede hatt positiv effekt, men progresjonen er etter regjeringens syn for langsom. Gjennom forslaget vil SAKprosessen akselereres, uten unødige, uheldige bivirkninger som følger av sammenslåinger/fusjoner. Ålesund, For Tekna ved HiÅ

10 NÆRINGSLIVETSMOVEDORGANISASIONCONFEDERATION OF NORWEGIAN ENTERPRISE izt Postboks 678 Sentrurr Notecesgata 1 NO MVA nhc roweroms4nno no N Alr.sursc Alesuod NHO Ncrw3y Norway www nrio norrnoreogrorrsdal MOREOGROMSOAL Fylkesordfører Jon Aasen Vår dato Fylkeshuset Deres dato Julsundvegen 9 Vår referanse ty 6404 Molde Deres referanse Vedr. høgskolestrukturen i Møre og Romsdal NHO Møre og Romsdal er opptatt av at Nordvestlandet skal utvikles til en sterk kunnskapsregion. Dette er av stor betydning med tanke på bedriftenes rekrutteringsbehov og er det som skal legge grunnlag for videre vekst og utvikling. En slik utvikling er avhengig av gode relasjoner mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene. Nærhet mellom høgskolene og bedriftene er avgjørende for å møte næringslivets kompetansebehov i dag og i fremtiden. Næringslivet er opptatt av å samhandle med sterke utdanningsinstitusjoner med god kvalitet, evne og vilje til omstilling. Næringslivet i vårt fylke bidrar med store beløp til gaveprofessorat ved høgskolene og bidrar til å forsterke undervisningen ved å ta studentene inn i bedriftene, både når det gjelder oppgaver, praksisplasser og sommerjobber. Dette bidrar til større forståelse for faget og studentene etablerer gode relasjoner til det næringslivet de siden skal søke jobb hos. Høgskolene i fylket vårt må kunne søke samarbeid med ulike forskningsmiljø, både nasjonalt og internasjonalt ved behov, uten å være for tett koblet mot kun ett forskningsmiljø, som f.eks. NTNU. Dersom Møre og Romsdal underlegges NTNU, frykter vi at våre viktigste næringsrettede studietilbud, på sikt bygges ned og forsvinner ut av fylket. En sterk høgskole i Møre og Romsdal vil innebære at en tar steget opp for å kunne konkurrere om finansiering på linje med de større høgskolene. NHO Møre og Romsdal mener derfor at en skal fusjonere høgskolene i Møre og Romsdal til en sterk høgskole med fire campus. Sammenfallende fag bør i størst mulig grad samordnes for å unngå intern konkurranse og for å stå sterkt samlet sett. Økt spesialisering og spissing innenfor områder der næringslivet er i en ledende posisjon må prioriteres. Gode tilbud for etter- og videreutdanning samt tilbud som retter seg mot offentlig sektor er også viktig for å utvikle hele fylket til en attraktiv region. Med vennlig hilsen NHO Møre og Romsdal Karl Inge Rekdal Styreleder sign. Torill Ytreberg regiondirektør

11 ') Kopi: Høgskoleni Ålesund Høgskoleni Molde Høgskoleni Volda Høgskolesentereti Kristiansund Mørebenken

12 6 SUNNMØRSPOSTEN Fredag 22. august 2014 DEBATT Kontakt oss: All utgivelse skjer i henhold til Sunnmørspostens publiseringsvilkår. Vi forbeholder oss retten til å arkivere og utgi i elektronisk form alt som er publisert i Sunnmørsposten. Dette gjelder også innsendt materiale. og innsendt stoff honoreres bare når det er avtalt. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Ubrukte innlegg returneres bare på anmodning. KRONIKK/SYNSPUNKT: E-post: Maks tegn inkl. mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Legg ved portrettfoto. Kommunesamanslåing KOMMUNE For ei tid tilbake høyrde eg ordføraren i Ålesund på NRK Møre og Romsdal. Han var bekymra for tenestene dei små kommunane leverte, det viktigaste i kommunesamanslåinga er at tenestene til innbyggjarane blir betre, sa han. Vidare sa Tømmerdal «Innbyggarane må få same tenestene om dei bor i Stordal eller på Aspøya,» Tømmerdal meiner visst tenestene som innbyggjarane i Ålesund får er betre enn i kommunane kring Ålesund, noko han ikkje har dekning for. Kutt. Vi ser at i undersøkingar har Ålesund kommune fått dårleg karakter på tenester som heimehjelp, heimesjukepleie og tilgang på sjukekeheimplassar. Få dagar etter at Tømmerdal var i NRK, las eg i Sunnmørsposten. «Varslar kraftige kutt i Ålesund.» Det var rådmannen i Ålesund som ville ha kraftige kutt på dei fleste områda for å unngå nytt gigantunderskot. Prognosane for 2014 viser at underskotet i Ålesund kommune kan bli på 87 millionar kroner. Desse varsla kutta er ikkje noko nytt, kutt og nedskjeringar i Ålesund kommune lesar og høyrer vi om nesten dagleg. So korleis kan nokon påstå, eller tru at innbyggjarane i kommunane kring Ålesund får betre tenestetilbod ved å slå seg saman med Ålesund? KORT SAGT FORMUESSKATTEN Skatt. Tømmerdal vil tydelegvis at kommunane rundt Ålesund skal slå seg saman med Ålesund kommune. Kvifor det? Er det fordi Tømmerdal er bekymra for tenestetilbodet innbyggarane i kommunane rundt Ålesund? Nei, eg trur ikkje det, det er nok for å få meir skattepengar til Ålesund frå innbyggjarane i kommunane rundt Ålesund. Kva skjer med ei kommunesamanslåing? Erfaringar i dag viser at utkantane er taparane i ei kommune, og i ei stor kommune blir langt fleire buande i ein utkant av kommunen. Det blir slik at det som er sentrum i ei av dagens kommune, kan verte ein utkant i ei stor kommune. Blir tenestene i kommunane rundt Ålesund betre om dei slår seg saman med Ålesund. Nei tvertimot, men eg ser ikkje vekk frå at etter at skattane frå «utkantane»kjem inn kan tenestene i noverande Ålesund bli betre. Det er nok det Tømmerdal ivrar for. Tømmerdal sa også. «Det er lov å sjå kva dei har fått gjort i Danmark, der har dei fått til ein del ting.» Kva dei har fått til i Danmark? Innbyggjarundersøkingar viser at folket i Danmark meiner at dei kommunale tenestene har blitt dårlegare etter kommunereforma. Undersøkingar viser at veljarane til alle dei politiske partia i Danmark meiner det. Dei meinte også at demokratiet hadde blitt svekka. Det danske kommunaldepartementet skreiv i september 2013 «Det lokale demokrati er udfordret». So sjølv dei ser skadane kommunereforma gjer. Eg kan ikkje tru at dette kom som ei overrasking, alle forstår eller bør forstå at lokaldemokratiet blir dårlegare i ei stor kommune. IVAR B. ROALD Vigra Støre, NHH-professorene Som tidligere eier og driver av flere små og mellomstore bedrifter, har jeg bare et spørsmål til disse virkelighetsfjerne tåkefyrstene. Hvor tar man pengene fra for å betale denne misunnelsesskatten, når bedriften i et eller flere år går med underskudd og ikke kan betale utbytte? De har tydeligvis ikke fått med seg at formue ikke er det samme som penger/likviditet! Selvfølgelig skal vi alle betale skatt, men det burde være like selvfølgelig at vi må tjene pengene først! KÅRE STOKKE Ålesund Sats på Høgskolen i UTDANNING KRONIKK Regjeringen fortjener skryt for å fokusere på økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Statsråden har varslet en stortingsmelding om struktur i universitets- og høgskolesektoren samt en gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning. Statsråden har mye rett når han skriver at «det er kvaliteten i høyere utdanning som vil avgjøre om vi skal lykkes med å skape verdier, arbeidsplasser og et godt samfunn også i fremtiden.» (Kronikk januar 2014). Utfordringen er å definere hva som er kvalitet. Vi i næringslivet mener at kvalitet er noe langt mer enn den tradisjonelle akademiske tilnærmingen med å telle antall publikasjoner og siteringer. Når man skal måle kvalitet i høyere utdanning og forskning, må også relevansen den har for verdiskaping i samfunnet vektlegges. LÆRERSTREIK KS har ikke innsett at over 80 prosent av norske lærere har sagt et rungende NEI til avtaleforslaget. De trodde at små og ubetydelige flikkinger på skissa, ville få oss til å godta deres endringer. KS påstår at de har snudd hver en stein. De må forstå at det ikke holder med å snu steinene! De må faktisk flyttes! Skolenes landsforbund beklager den belastningen tusenvis av Høgskolen er unik for verdiskapingen i regionen Regional forskning. Bedriftene i den maritime klyngen på Møre vurderer Høgskolen i Ålesund som en sentral medspiller i vår rolle som verdiskaper. Høgskolen er med på å videreutvikle vår kompetanse, som sikrer vår innovasjons evne og konkurransekraft. Statsråden skriver i en kronikk: «Hvis innovative miljøer som dette (maritim klynge på Møre) skal lykkes i den globale konkurransen, må også norsk høyere utdanning og forskning være i verdensklasse.» ( ) Dette er selvfølgelig helt korrekt. Imidlertid lider høgskolens forskningsmiljø under at den offentlige finansiering av forskning i Norge er sterkt sentralisert. Av 7 8 milliarder kroner som Forskningsrådet årlig bevilger, går 92 prosent til universitetsbyene. Dette skjer til tross for at 70 prosent av verdiskapingen i landets næringsvirksomheter skjer utenfor de fire storbyregionene. Sentraliseringen er et paradoks når det er konsensus om at fysisk nærhet mellom FoU-miljøer og bedriftene er viktig for innovasjonskraften. Underfinansiert. Høgskolen i Ålesund utvikler kompetanse og utdanner studenter som næringen trenger. Studentene får seg raskt jobb i regionen. Utfordringen er at teknologiutdanninger, som den maritime, er underfinansiert. Dette står i veien for en optimal kvalitet i undervisningen, les mangel på smågruppe undervisning, tettere oppfølging av den enkelte student, lærerrekruttering og oppgradering av utstyr. Maritim utdanning er plassert i kategori E (kr ,- pr. student). Vi er enige med Maritimt Forum som elever, foreldre og samfunn påføres ved at KS ikke har skjønt alvoret i saken. -KS må komme lærerne i møte på en helt annen måte, hvis det skal være grunn til å komme til meklingsbordet igjen, sier forbundsleder Anne Finborud. Mange lærere føler seg sviktet av Høyre, som de mener lovet fleksible arbeidstidsordninger i valgkampen. I Høyres stortingsvalgprogram står det nemlig følgende om hvordan partiet krever at maritim utdanning blir plassert i kategori B (kr ,- pr. student.) Gi rom for å satse. Statsråden sier til Universitetsavisa at «Vi vil skape større rom for den enkelte institusjon til å satse. Så må institusjonene ha vilje, evne og mot til å prioritere og si høyt at de vil satse mer på noen fagfelt framfor noen andre. Jeg tror det er viktig at vi griper fatt i områ- Lærerorganisasjonene og KS meklet over skal sikre en god skole: «Beholde og rekruttere de dyktigste lærerne ved hjelp av økt lønn, fleksible arbeidstidsordninger, mentorsystemer og støttefunksjoner.» «Medvirke til at andre yrkesgrupper i skolen frigjør tid for lærere og skoleledelse til konsentrasjon om elevenes læringsutbytte.» Dette er ikke vanskelig å si ja til hvordan Høyre vil løse utfordringene med å beholde og rekruttere gode lærere, men

13 SUNNMØRSPOSTEN Fredag 22. august 2014 DEBATT 7 DEBATT: Epost: Innlegg: Maks lengde tegn inkl. mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Skriv under med fullt navn. Kort sagt: Maks lengde er 800 tegn inkl. mellomrom. Disse tekstene komme raskere på trykk. Høgskolen i Ålesund utvikler kompetanse og utdanner studenter som næringen trenger Karl-Johan BaKKen, John Knudsen, ståle rasmussen, roy reite, stig remøy, njål sævik, gunvor ulstein, håvard ulstein og arnfinn ingjerd Ålesund utdanning: Bedriftene i den maritime klyngen på Møre vurderer Høgskolen i Ålesund som en sentral medspiller i vår rolle som verdiskaper, skriver artikkelforfatterne. kunne miste den nærheten til næringslivet som Høgskolen i Ålesund har i dag. Og som vi i næringslivet mener styrker verdiskapingen i denne regionen. Vi har mer tro på en modell hvor det etableres et gjensidig, likeverdig og forpliktende samarbeid mellom NTNU og for eksempel Høgskolen i Ålesund. Vi ser eksempler på slikt samarbeid i dag og dette bør formaliseres og videreutvikles betydelig. Et enda tettere samarbeid med Høgskolen i Molde er også en naturlig utvikling. En unik høgskole. Høgskolen i Ålesund har en kombinasjon av utdanning, forskning, innovasjons miljøer, bedriftsutvikling, kursvirksomhet og etterutdanning som gir både den maritime klyngen og regionen sterk skaperkraft. Skolen utvikler teknologi, kompetanse og personell til å gjennomføre avanserte maritime operasjoner. Høgskolen er unik for verdiskapingen i regionen. Vi tror Norge vil trenge flere miljøer som fungerer på denne måten i framtida. Derfor bør statsråden lære av og satse videre på Høgskolen i Ålesund. Karl-Johan BaKKen Konsernsjef Farstad Shipping John Knudsen Konserndirektør Rolls-Royce der der vi har noen naturlige fortrinn. Som for eksempel maritime fagområder.» Vi mener at Høgskolen i Ålesund har gjort det statsråden etterlyser. Skolen vil satse på havet og de mulighetene havrommet gir. Da er det opp til ham «å skape rom for de som vil satse.» Perfekt lokalisering. Høgskolen i Ålesund er perfekt lokalisert midt i kjernen av den maritime klyngen på Møre. Klyngen sysselsetter personer i over 220 bedrifter, omsetter for 55 milliarder kroner og har en årlig verdiskaping på over 21 milliarder kroner. Veksten i maritim verdiskaping har vært 16 prosent hvert år de siste 10 årene. I tillegg kommer veksten vi ser i de marine næringene. Høgskolen i Ålesund er en sentral del av Campus Ålesund sammen med blant annet Fagskolen, Norsk Maritimt Kompetansesenter, GCE Blue Maritime, Offshore Simulator Centre og en rekke bedrifter. Ny struktur? I den strukturdebatten som statsråden har invitert til, er det viktig å vurdere hva som tjener samfunnet rundt de ulike skolene. Det er avgjørende for oss i næringslivet i regionen at Høgskolen i Ålesund kan få fortsette sitt aktive og forpliktende samarbeid med oss. Vi tror ikke dette samarbeidet er tjent med at styring og ledelse skal ligge noe annet sted enn regionalt. En mulig modell som har vært drøftet, er at høgskolene i Midt- Norge og Møre og Romsdal skal sentraliseres under NTNU i Trondheim. En slik modell vil skape lange og langsomme beslutningsveier, og vil fort ståle rasmussen Konsernsjef Kleven roy reite Konsernsjef Vard stig remøy Adm.dir. Olympic Shipping njål sævik Adm.dir. Havila Shipping gunvor ulstein Konsernsjef Ulstein group håvard ulstein Adm.dir. Island Offshoredaglig arnfinn ingjerd Leder Maritimt Forum Nordvest tolv timer, men kom ikke frem til noen løsning De trodde at små og ubetydelige flikkinger på skissa, ville få oss til å godta deres endringer realitetene er at KS oppfatter dette på en annen måte. Når det gjelder KrF og SV så vil de at staten skal forhandle lønn med lærerne i fremtiden, hvis KS ikke snur. Sentrale politikere fortviler over at de ikke har muligheten til å påvirke skolepolitikken. Det er et ordtak som sier: «Jeg hører ikke hva du sier for det du gjør bråker slikt» Derfor sa Skolenes Landsforbund nei: Her er noen flere punkter som gjorde at vi landet på et nei: lærere skal ikke lengre ha mulighet for å kreve fleksibel arbeidstid, slik andre kan med bakgrunn i AML lærere skal få mindre betalt for overtid enn før. seniortiltakene svekkes kompetanselønnssystemet svekkes. Skolenes landsforbund mener at å forverre lærernes arbeidsbetingelser er særlig uklokt med tanke på rekruttering av unge mennesker til dette viktige yrket. rune rogne Fylkesleiar i Skolenes Landsforbund

14 6 NYHETER SUNNMØRSPOSTEN Lørdag 23. august 2014 Vil ha høgskole-identitet Hans Petter Hildre er glad i NTNU, men ser farer ved sammenslåing HØGSKOLE Professor Hans Petter Hildre deler bekymringen om Høgskolen i Ålesund, som sentrale ledere i det maritime klusteret på Sunnmøre står for. Hele det tekniske fagmiljøet ved Høgskolen i Ålesund har relasjoner til NTNU og dyp respekt for fagmiljøet der, men dersom en sammenslåing innebærer at vi blir redusert til et kontorfellesskap, mister vi identiteten vi har her, sier Hildre til Sunnmørsposten. Advare. I en kronikk i Sunnmørsposten fredag ga sentrale ledere i den maritime næringen et fast håndtrykk til Høgskolen i Ålesund, og advarte mot at en sammenslåing med NTNU i Trondheim kan medføre at høgskulen mister den nærheten til næringslivet som skolen har i dag. Vi har mer tro på en modell hvor det etableres et gjensidig og likeverdig forpliktende samarbeid mellom NTNU og for eksempel Høgskolen i Ålesund, skriver lederne, som også mener et enda tettere samarbeid med Høgskolen i Molde er en naturlig utvikling. Jeg deler disse synspunktene hundre prosent, sier Hildre, som mer enn mange har knyttet kontakt mellom NTNU, den maritime næringen og Høgskolen. Glad i NTNU. Fagmiljøet i Trondheim er kjempegodt, og jeg er glad i universitetet. Samarbeidet så langt har vært mellom enkeltpersoner, men dersom vi skal begynne å rapportere til ulike avdelinger i Trondheim, blir det byråkratisk og tungvint. Det blir en voldsom nedside for det faglige miljøet her Hva skal til for at det kan bli en sammenslåing? Forutsetningen må være at vi beholder statusen som en selvstendig enhet med egen identitet. Høgskolen må få legge sin egen strategi og tenkning, sier Hildre. Det pågår samtaler mellom Høgskolen i Ålesund og NTNU, men ifølge Hildre har NTNU ikke signalisert hvordan en sammenslått enhet vil se ut. I et intervju med Sunnmørsposten nylig sa rektor Gunnar Bovim ved mulige fusjoner måtte ta opp i seg alle delene av universitetenes oppdrag, både undervisning, forskning, formidling og nyskaping. Vi har høye ambisjoner på alle områdene, nasjonalt og internasjonalt, sa Bovim blant annet. JOHAN BEHRENTZ Fagmiljøet i Trondheim er kjempegodt HANS PETTER HILDRE PROFESSOR: Hans Petter Hildre. FOTO: STAALE WATTØ STRUKTURDEBATT Høgskoler og universiteter gjennomgår nå en debatt om hvordan de skal være organisert i framtida. Målet er at de alle skal bli faglig sterkere. Høgskolen i Ålesund vurderer flere alternativer, deriblant sammenslåing med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim Næringslivstopper advarer mot at skolen kan miste sin identitet. DEBATT: Sentrale bedriftsledere i det maritime klusteret støtter opp om Høgskolen i Ålesund og advarer mot sammenslåing som kan svekke kontakten mellom skolen og næringslivet. Volda snur, vil styrke Nordvestlandet REKTOR: Per Halse kom i mindretal då styret for Høgskulen i Volda diskuterte organisering. HØGSKULE Styret ved Høgskulen i Volda set Bergen-samarbeidet på vent og orienterer seg mot Ålesund og Molde. Vedtaket ble gjort for å prøve å unngå at for mykje makt skal hamne i dei store byane. Det seier Volda-rektor Per Halse til Sunnmørsposten. Når kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen snart møter høgskulane på Nordvestlandet, er signalet frå Høgskulen i Volda dette: Vi prioriterer Nordvestlandet framfor Bergen. Rektor og styreleiar Per Halse har den siste tida målbore at skulen orienterer seg sørover, mot Sogn og Fjordane og Hordaland. Nordvest. Men styret ved høgskulen er ikkje einig. Med klart fleirtal prioriterer styret Nordvestlandet og ser nordover mot Ålesund og Molde. Første prioritet er ei sterk eining på Nordvestlandet. Fleirtalet ville prioritere samarbeidet her og styrke regionen. Førebels er det dette som er retninga, seier Halse. Storpolitikk. Volda-rektoren seier det var ein vanskeleg debatt som gjekk over to-tre timar. Er det også storpolitikk i vedtaket? Vil styret styrke Nordvestlandet som eigen region, for å motverke at landsdelen blir utkant i ein storregion under Bergen eller Trondheim? Det var berre delvis tema for styret. På eit generelt plan veit vi at styresmaktene er opptekne av regionar for til dømes politi og helse. Inn i denne generelle debatten vart det nemnt at det er viktig å styrke Nordvestlandet. Fagleg samarbeid. Voldarektoren høyrer til mindretalet på tre som saman med prorektor Marie Nedregotten Sørbø og høgskulelektor Pål Hamre helst ser sørover. Halse grunngjev sitt val med at han vil at dei tilsette og studentane skal få best muleg fagleg samarbeid. PER OVE STIGE

15 6 SUNNMØRSPOSTEN Fredag 4. juli 2014 DEBATT Kontakt oss: All utgivelse skjer i henhold til Sunnmørspostens publiseringsvilkår. Vi forbeholder oss retten til å arkivere og utgi i elektronisk form alt som er publisert i Sunnmørsposten. Dette gjelder også innsendt materiale. og innsendt stoff honoreres bare når det er avtalt. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Ubrukte innlegg returneres bare på anmodning. KRONIKK/SYNSPUNKT: E-post: Maks tegn inkl. mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Legg ved portrettfoto. Jesus oppstode fakta eller fiksjon TRU Elias Vågnes er ein triveleg sjømann som eg har stor glede av å prate med om alt som har med hav og båt og navigasjon å gjere. Men når han bevegar seg ut i det teologiske farvatn, då set han tålmodet på prøve! Og når han går laus på sjølve grunndatumet for den kristne trua, Jesu oppstode, og respektlaust framstiller dette som eit påfunn, då reagerer eg. Kronargumentet hans denne gongen er den muntlege overleveringa av forteljinga om Jesu oppstode. Elias synest det tek so lang tid før den vert nedskriven! Forteljing. Her er ei argumentrekkje for at forteljinga om Jesu oppstode er sann og at Jesu liv, død og oppstode er betre bevitna enn dei fleste historiske hendingar frå eit par tusen år attende: 1. Nokre tiår med muntleg tradisjon er for ingen ting å rekne. Eg vil tru at dei fleste store historiske hendingar frå denne tida har langt større muntleg tidsrom, kanskje fleire hundre år. Snorre (1000 år seinare), har den eldste skriftlege kjelda si frå ca. 150 år etter Olav den heilage sin død i Desse augnevitna vi kjenner til, først og fremst Jesu læsveinar, ofrar alle livet for trua på Jesu oppstode. (Vi kjenner berre til evangelisten Johannes som døyr ein naturleg død.) 3. Kristendommen vert på utruleg kort tid den dominerande religiøse rørsla i Mellomhavslanda, som frå før er pakkfull med eldgamle, institusjonaliserte religiøse forestillinga og skikkar. Derfor er det høgst sakssvarande at Det nye testamentet vert skreve på den tids verdsspråk, nemleg gresk. 4. Eit av kriteria for at ei forteljing skulle bli del av Heilag Skrift, var at vedkomande som fortalde, sjøl var eit augevitne. 5. Her er 5 forskjellige skriftlege kjelder til Jesu oppstode, noko som i seg sjøl er oppsiktsvekkjande. Nemleg dei fire evangelia + apostelen Paulus sine brev. Språkforskarar kan nok seie mykje om kor like desse skriva er og kor ulike dei er, men eg har aldri sett nokon seriøs forskar som har hevda at a) dei er avskrift av kvarandre, eller b) at dei ikkje fortel om den same historiske hendinga. 6. I det heile: Bibelen er «fillerista» av vitskapen. Her er historikarar, språkforskarar, arkeologar, (og sjølvsagt teologar og filosofar) som har gått denne forteljinga om Jesus etter i saumane. Ei tid ville «Jesus-liv-forskinga» prøve å påvise ein anna Jesus, nemleg den historisk korrekte, bak den kyrkjelege tradisjonen. Dei lukkast aldri med det. Men eg vil påstå at all den historiske kunnskapen dei spadde fram, tvert imot støttar at den bibelske bodskapen om Jesu liv, død og oppstode er planta inn i den historiske og kulturelle samanhengen som Bibelen hevdar at den hende i. INGEBRIGT AUSTNES Fiskarstranda Høgskulepolitikk er re SYNSPUNKT KARL J. SKÅRBREVIK Tidl. rektor Høgskolen Ålesund HØGSKULANE Vi har fått ny regjering og ny statsråd og som vanleg må dei markere seg med noko nytt også når det gjeld universitet og høgskular. Sist Høgre hadde statsråden fekk vi kvalitetsreforma, fire nye universitet og samanslåing av universitetet i Tromsø og høgskulane i Troms og Finnmark. No skal det evaluerast og statsråden må følgje opp Høgre sitt landsmøtevedtak om nei til fleire universitet og stoppe prosessane mot dette som vi ser i fleire regionar. Eit meir bakstreverk utgangspunkt kan ein vanskeleg ta. Sårbare. Den generelle vurderinga av universiteta og høgskulane i Noreg er at dei er for små og har sårbare fagmiljø. Den vurderinga er nok rett i svært mange tilfelle, men å rette på dette ved strukturelle reformer er ikkje vegen å gå om ikkje høgskular skal leggjast ned og fagmiljø flyttast på. Slikt får ein ikkje til i Noreg. Dei fleste fagmiljøa ved høgskulane har ei rolle som regionale kompetanseleverandørar. Til det er dei som oftast store nok og kompetente nok. Ut av desse fagmiljø vil det så kunne vakse fagmiljø med både eit nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Utviklinga ved dei tre høgskulane i Møre og Romsdal dei siste åra har vist at dette er fullt mogleg. Samanslåing. Etter reformene for vel 10 år sidan har vi hatt ei positiv utvikling innan høgskulesektoren, og utviklinga har Eit meir bakstreverk utgangspunkt kan ein vanskeleg ta stort sett gått i den retning statsråden vist nok ønskjer mot større og meir robuste institusjonar. Det er difor vanskeleg å forstå behovet for å sette i gang ein reformprosess som alt er i gang om det ikkje andre motiv enn strukturendringar som ligg bak. Statsråden skal likevel ha ros for at han denne gongen har bede institusjonane om forslag. Men større skal det bli uansett. I Møre og Romsdal står samanslåing av høgskulane på nytt på dagsorden som det har gjort mange gonger før. I tillegg vil styret ved Høgskolen i Ålesund vurdere å gjere høgskulen til eit underbruk under NTNU i Trondheim. Fordel. Eit sentralt argument for samanslåing av høgskulane opp igjennom åra har vore at det vil føre til større og robuste fagmiljø. Det er eit argument som ikkje har noko for seg av fleire grunnar. Fagmiljø blir ikkje nærare integrerte om dei er under same administrasjon, men på ulike lokalitetar i fylket. Fagleg samarbeid er avhengig av god personleg kontakt og tillit. Dette samarbeidet kan like godt gå føre seg i forhold til institusjonar i andre deler av landet eller internasjonalt som mellom institusjonar i fylket. Om departementet la til rette for det kan høgskulane og universiteta samarbeid om fagtilbod via digitale media same kvar institusjonane er lokalisert. Om vi liker det eller ikkje har vi gått inn i eit globalisert utdanningssystem der argumentet for regionalt fagleg samarbeid som premiss for integrasjon av høgskular er utgått på dato for lenge sidan. Det er heller slik at faglege forskjellar mellom høgskular kan vere ein fordel ved nærare integrasjon og samanslåing. Ein slepp intern krangel om kvar undervisninga skal leggjast, kvar fagmiljø skal halde til og Suser avgårde ULYKKER: I over halvparten av alle dødsulykker er fart en medvirkende årsak. ILLUSTRASJON FERIE Når sommerferien nå står for døra, er det mange som gleder seg til å suse av gårde på vei til et trivelig feriemål. Og for at hver enkelt av oss skal komme trygt fram, kan vi alle ta ansvar. Sommertid betyr en økning av trafikk på veiene, noe som igjen gir økt risiko for trafikkulykker. Statistikken viser at én av tre dødsulykker gjennom året skjer i sommermånedene. Hver og en av oss kan ta ansvar for å spare liv og helse i sommertrafikken. Sett ned farten. I over halvparten av alle dødsulykker er fart en medvirkende årsak, og det handler ikke bare om råkjøring. I de fleste tilfeller handler det om at man bare kjører litt for fort. Og vi vet at det er få sekunder som kan gjøre forskjell mellom liv og død i trafikken. De få minuttene du sparer på å trå hardere på gassen er lite verdt, hvis du ikke kommer trygt fram dit du skal. Kontroller. Økt trafikksikkerhet er en prioritert oppgave for Arbeiderpartiet. Under den rødgrønne regjeringen ble antall trafikkdrepte redusert med 35 prosent. Det skyldtes blant annet bygging av nye og sikrere veier, økt kontrollvirksomhet,

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Resultat fra folkemøte 8. april 2015

Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Regionkommune Sunnmøre Styrker: Sterk region God tilgang på fagfolk/sterkare fagmiljø Gode utdanningsinstitusjonar Betre kvalitet og meir likeerdige tenester Profesjonell

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20.

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20. Behandling i fylkesutvalet - 15.10.2012 Toril Melheim Strand (Ap) fremma følgjande forslag: Med forventning om en raskere finansiering enn det som det er gitt signaler om i dag, og der Helse Midt-Norge

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren (SAKS): NTNUs innspill Styret

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord-Trøndelag Styrets vedtak og innspill til Kunnskapsdept. Styret

Detaljer

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling?

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Erfaringer fra fusjonsdiskusjoner fra Høgskolen i Narvik Kjetil Kvalsvik Høgskolen i Narvik Litt om fusjoner En fusjons og/eller alliansebølge

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Historia om ei sterk maritim klynge. Slik gjer vi det på Sunnmøre Fjerde nivå» Femte nivå Providing the most

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

TILBAKEMELDING TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET I STRUKTURSAKA

TILBAKEMELDING TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET I STRUKTURSAKA Saksframlegg Dato Referanse 28.01.2015 14/00828-35 Sakshandsamar Georg Arnestad Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 3/15 Høgskulestyret 05.02.2015 TILBAKEMELDING TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET I STRUKTURSAKA

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

- Vår største utfordring er ikke mangel på penger, men mangel på ambisjoner Intervju med Gunnar Bovim

- Vår største utfordring er ikke mangel på penger, men mangel på ambisjoner Intervju med Gunnar Bovim - Vår største utfordring er ikke mangel på penger, men mangel på ambisjoner Intervju med Gunnar Bovim Den nye strukturreformen i norsk høyere utdanning er godt i gang. Mange fusjoner mellom institusjoner

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Drøfting Dato: 24.09.14

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Drøfting Dato: 24.09.14 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Drøfting Dato: 24.09.14 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor D-sak HS-D-03/14 Framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren, status og videre prosess Jf. Oppdragsbrev

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret - offentleg

Møtebok for Høgskulestyret - offentleg Møtebok for Høgskulestyret - offentleg Møtestad: Dato: Tidspunkt: Gloppen Hotell, Sandane 05.02.2015 09:00 14:30 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi- Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge

Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge Vil større UH-institusjoner gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse?

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer