Kommentarer om SAKS fra Tekna

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommentarer om SAKS fra Tekna"

Transkript

1 Til: rektor, høgskoledirektør, høgskolestyret Ålesund, Kommentarer om SAKS fra Tekna Kommentar til brev fra Karl H. Halse til styret Det er naturlig at en så viktig sak som SAKS og potensielle strukturendringer engasjerer de ansatte. Det er også naturlig at det er umulig å lande vedtak og synspunkter som favner absolutt alle ved institusjonen, jf. brev av til rektor, høgskoledirektør og styremedlemmer ved HiÅ fra Karl Henning Halse med flere. Avsenderne av brevet, hvorav fire personer er Tekna-medlemmer, fremmer et syn som avviker fra arbeidstakerorganisasjonenes felles uttalelse (vedlegg 1). Det er viktig å minne om at arbeidstakerorganisasjonene representerer og ivaretar medbestemmelsesretten til alle ansatte ved Høgskolen, hvorav ca. 146 ansatte er medlemmer av organisasjonene. Organisasjonene har hatt gode prosesser med sine medlemmer i utformingen av sin uttalelse og det har vært bred enighet om synspunktene. For Teknas del er det kun ett eneste medlem (av 45 medlemmer) som bortsett fra dette brevet har uttrykt uenighet med Teknas synspunkter i saken. Teknas innspill om konsortium synes ikke framlagt for styret Tekna ba i epost 16. oktober om at vårt innspill om konsortium skulle brukes som underlag til arbeidet med svarbrev til KD og derfor legges fram for styret. I epost av 23. oktober fra Linda Granmo med link til styredokumenter ( Styresaker per epost.zip ) mangler dette innspillet. Vi legger derfor ved innspillet på nytt og ber styret vurdere det (vedlegg 2). NHO Møre og Romsdals brev om høgskolestruktur I brev til fylkesordføreren med kopi til HiÅ av 2. oktober advarer NHO mot at høgskolene i fylket underlegges NTNU og oppfordrer i stedet til at høgskolene i fylket fusjonerer. Innspillet har ikke blitt lagt fram for organisasjonene og er heller ikke inkludert i styredokumentene i epost av 23. oktober. Vi legger derfor med brevet her (vedlegg 3). Sammenslåinger medfører ikke automatisk høyere kvalitet Tekna mener at høyere kvalitet ikke automatisk følger av sammenslåinger. Et bedre tiltak er forlengelse, forsterking og formalisering av allerede pågående SAK-tiltak i sektoren. Slike tiltak har allerede hatt positiv effekt, men progresjonen er etter regjeringens syn for langsom. Gjennom forslaget om konsortium, eventuelt en annen, liknende mekanisme, kan SAK-prosessen akselereres, uten unødige, uheldige bivirkninger som følger av sammenslåinger/fusjoner. En slik mekanisme kan sikre et gjensidig, forpliktende samarbeid mellom likeverdige partnere (f.eks. NTNU og andre høgskoler), der arbeidsdeling og konsentrasjon formaliseres gjennom multilaterale avtaler på en slik måte at høgskolenes selvstyre ivaretas og faglig identitet og egenart spisses og sikrer høgskolenes respektive regionale samfunnsoppdrag. Samsvar med sentrale aktørers skepsis til fusjon med NTNU Arbeidstakerorganisasjonenes felles uttalelse, og Teknas innspill om konsortium, er på linje med innspill fra en rekke sentrale aktører i regionen. I tillegg til NHO ovenfor, vil Tekna vise spesielt til åpent brev i Sunnmørsposten 28. august 2014 fra åtte industriledere i de største bedriftene på Sunnmøre (vedlegg 4), hvor det står følgende: side 1 av 4

2 En mulig modell som har vært drøftet, er at høgskolene i Midt- Norge og Møre og Romsdal skal sentraliseres under NTNU i Trondheim. En slik modell vil skape lange og langsomme beslutningsveier, og vil fort kunne miste den nærheten til næringslivet som Høgskolen i Ålesund har i dag. Og som vi i næringslivet mener styrker verdiskapingen i denne regionen. Vi har mer tro på en modell hvor det etableres et gjensidig, likeverdig og forpliktende samarbeid mellom NTNU og for eksempel Høgskolen i Ålesund. Vi ser eksempler på slikt samarbeid i dag og dette bør formaliseres og videreutvikles betydelig. Næringslivets syn fikk støtte i Sunnmørsposten neste dag av professor og dekan på AMO, Hans Petter Hildre (vedlegg 5): I en kronikk i Sunnmørsposten fredag ga sentrale ledere i den maritime næringen et fast håndtrykk til Høgskolen i Ålesund, og advarte mot at en sammenslåing med NTNU i Trondheim kan medføre at høgskulen mister den nærheten til næringslivet som skolen har i dag. - Vi har mer tro på en modell hvor det etableres et gjensidig og likeverdig forpliktende samarbeid mellom NTNU og for eksempel Høgskolen i Ålesund, skriver lederne, som også mener et enda tettere samarbeid med Høgskolen i Molde er en naturlig utvikling. -Jeg deler disse synspunktene hundre prosent, sier Hildre, som mer enn mange har knyttet kontakt mellom NTNU, den maritime næringen og Høgskolen. Dette er det samme synet som arbeidstakerorganisasjonene uttrykker i sin uttalelse: Arbeidstakerorganisasjonene ved Høgskolen i Ålesund vil ikke støtte en løsning og modell som innbefatter en tettere integrasjon/fusjon med NTNU. Arbeidstakerorganisasjonene støtter et gjensidig formalisert samarbeid med NTNU som likeverdig partner i fagområder hvor dette er naturlig. Risk and reward ved fusjon med NTNU HiÅ har allerede et godt samarbeid med NTNU, f.eks. ved felles søknad om SFI. Tekna mener at det er gode synergier å hente ( reward ), særlig innen teknologi, ved å utvide og forsterke dette samarbeidet. Tekna mener imidlertid at hvis slike synergier skal komme gjennom fusjon med NTNU, så er det en betydelig nedsiderisiko ( risk ), som vist til i arbeidstakerorganisasjonenes felles uttalelse og i vedleggene. Tekna mener det er urealistisk at HiÅ vil klare å sikre seg nødvendig autonomi i en fusjon med NTNU, f.eks. gjennom nedfelling i lov. HiÅ har ikke nødvendig kjøttvekt til å sikre de nødvendige premisser for å ivareta både egne interesser og det regionale samfunnsoppdraget. I tillegg vil et slikt hypotetisk scenario med et autonomt HiÅ fjerne vilkåret for fusjon ved at man de facto utøver samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom to selvstendige institusjoner, ikke som en sammenslått institusjon. Sammenslåing med høgskolene i Molde, Volda og Sogn og Fjordane Tekna mener at hvis det blir aktuelt med sammenslåing av HiÅ med andre institusjoner, bør alternativet med HiMolde utvides til også å inkludere HiVolda, og antakelig også HiSF, og dette alternativet bør prioriteres i det videre arbeid. I en slik fusjon vil HiÅ sammenslås med likeverdige partnere som sammen kan utnytte synergieffekter gjennom geografi, faglig likhet og faglig komplimentaritet slik at både høgskolenes autonomi, identitet og egenart, samt det regionale samfunnsoppdraget med leveranse av relevant arbeidskraft til nærings- og arbeidsliv, ivaretas. Faglig komplimentaritet er særlig attraktivt i så måte, da institusjonene ikke behøver krangle om ansvar, arbeidsdeling og konsentrasjon, samt at den fusjonerte institusjonen har flere ben å stå på i side 2 av 4

3 nedgangstider (se bl.a. kronikk av tidligere rektor ved HiÅ, Karl J. Skårbrevik, vedlegg 6). Noen konkrete eksempler på synergier ved å inkludere HiVolda/HiSF i en storhøgskole med HiMolde og HiÅ er som følger: storhøgskolen vil dekke et svært bredt behov for relevant arbeidskraft både offentlig og privat og har mange ben å stå på ved nedgangstider. storhøgskolen får nødvendig tyngde ( kjøttvekt ) når avtaler skal inngås med større institusjoner, som f.eks. NTNU. regionen sikres en styrket lærerutdanning som metter regiones behov for lærere. lærerutdanningens nye karakterkrav og forkurs i matematikk kan leveres av HiÅ/HiMolde. HiÅs behov for kompetanseheving i pedagogikk og elæring kan dekkes av HiVolda/HiSF. oppretting av yrkeskolelærerutdanning lettes gjennom samarbeid med HiVolda/HiSF. HiMolde og HiVolda har allerede en avtale om ph.d.-utdanning som HiÅ bør inngå i. forsterking av HiÅs samarbeid med HiSF om ingeniørutdanning i elkraft. Tekna HiÅ ved de tillitsvalgte Robin T. Bye Ottar Osen Terje Tvedt Vedlegg 1-6: som nevnt ovenfor Resterende vedlegg: relevante mediaoppslag En rekke kvalifiserte synsere har kommentert SAKS i Sunnmørsposten og andre media. Tekna har samlet de viktigste av disse innleggene på bloggen vår: Særlig ber vi styret lese avisoppslagene og se på advarslene mot fusjon fra NHO (vedlegg 3) næringslivet (vedlegg 4) og Hans Petter Hildre (vedlegg 5) som allerede nevnt ovenfor, samt Karl J. Skårbreviks kronikk og vurderinger (vedlegg 6). I tillegg har mange av synspunktene i følgende oppslag (se resterende vedlegg) vært relevante for uttalelsen til arbeidstakerorganisasjonene ved HiÅ og vi ber styret være oppmerksomme på disse vurderingene, oppsummert som stikkord: Tidligere rektor HiÅ, Karl J. Skårbrevik, kronikk Sunnmørsposten Stikkord: strukturendringer er ikke nødvendigvis svar på sårbare fagmiljø; vært god utvikling siste 10 år uten strukturendringer; fagmiljø blir ikke integrerte av å ha samme administrasjon, men ulik lokasjon; globalisert utdanningssystem gjør at sammenslåing er utgått på dato; høgskolenes regionale rolle bør være hovedpremiss for svaret til KD; satelitter under NTNU er dårlig løsning; frykt for sentralisert administrasjon og byråkrati, sammenslåing i M&R kan være strategisk for å sikre fylket som forvaltningsregion. Forskerforbundet HiST, kronikk Sunnmørsposten Stikkord: Stjernøutvalgets storhøgskolemodell og flercampusmodell synes mest aktuelle; skeptisk til flercampusmodell med stor-ntnu; fusjoner medfører mer administrasjon og byråkrati; institusjonene i Midt-Norge trenger samarbeidsplattform og felles utviklingsstrategi; rasjonalisering. side 3 av 4

4 Rektor NTNU, Gunnar Bovim, intervju Sunnmørsposten Stikkord: initiativet må komme fra høgskolene; kvalitetsøkning må ligge til grunn; tre akser: (1) som før, (2) fusjon høgskolene i Trondheim og Sør-Trøndelag, (3) integrasjon av enkelte fagområder ved høgskolene. Professor HiÅ, Harald Yndestad, kronikk Sunnmørsposten Stikkord: felles høgskole av HiMolde, HiÅ, HiVolda, HiSF gir naturlig balanse mellom Bergen og Trondheim; høgskolene har regionalt ansvar og ulike roller; uteksaminerte kandidater blir boende i regionen; felles høgskole vil styrke tverrfaglig og samfunnsorientert forskning og nærhet til næringslivet; underfinansiering et problem; fortsatt godt samarbeid med UiB og NTNU og utlandet. Internt og moderne verden. Rektor HiMolde, Hallgeir Gammelsæter, intervju Sunnmørsposten Stikkord: kan oppnå like mye ved samarbeid som ved sammenslåing; naturlige samarbeidspartnere for HiMolde er i Oslo, Tromsø og utenlands. Rektor HiVolda, Per Jarl Halse, intervju Sunnmørsposten Stikkord: kan oppnå like mye ved samarbeid som ved sammenslåing; naturlige samarbeidspartnere for HiMolde er i Oslo, Tromsø og utenlands. Fylkesvaraordfører Gunn Berit Gjerde, intervju Stikkord: kan oppnå like mye ved samarbeid som ved sammenslåing; naturlige samarbeidspartnere for HiMolde er i Oslo, Tromsø og utenlands. President Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, kommentarer til NHOs skisse til ny finansieringsmodell Stikkord: Relevans er vanskelig å spå, særlig på lang sikt; forskningsfinansieringen må sikre solid basiskunnskap og brede fagkompetanser i forskningen ved universiteter og høgskoler; finansieringssystemet må gi sterkere incentiver til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom universiteter og høyskoler, instituttsektoren og næringslivet innenfor utdanning, forskning og utvikling; mer samarbeid vil øke oppfattelsen av forskningens relevans i samfunnet og styrke kvaliteten i akademia; trenger ikke flere universiteter; vi har meget vellykkede eksempler på hvordan høyskoler fungerer som en hub for lokale næringslivsklynger og er med å bidra positivt der, dette trengs mer av; det er ikke struktur som gir god forskning, det er folk. Teknas høringssvar til Stjernøutvalgets rapport, ). Stikkord: Man bør bygge videre på eksisterende strukturer og tydeliggjøre rollene til universiteter og høgskoler; hver høyskole bør ha en særpreget profil, med vekt på kortere profesjonsutdanninger med høy kvalitet; flere høyskoler bør tilby master- og doktorgradsutdanninger der de har særlig kompetanse; kontakten med lokalt arbeidsliv vil være spesielt viktig for å utvikle gode profesjonsutdanninger og relevant forskning ved høyskolene; bort fra tellekantsystem for finansiering og over på kvalitet; god forskning skjer gjennom forutsigbare og gode rammebetingelser; forskningssamarbeid utvikles best gjennom å bruke nettverks- og finansieringsmodeller som både belønner og stimulerer til samarbeid; forslaget om strukturreform kan bidra til å minke samarbeid og forståelse mellom universitet/høyskole og arbeidslivet. side 4 av 4

5 UTTALELSE TIL HØSKOLESTYRET OM SAKS Fra: Arbeidstakerorganisasjonene ved Høgskolen i Ålesund Til: Høgskolestyret for Høgskolen i Ålesund Dato: 10.oktober 2014 BAKGRUNN KD har gjennom SAKS bedt høgskolene utrede hvordan de vil realisere sin strategiske posisjon via færre institusjoner. I den forbindelse har Høgskolen i Ålesund anbefalt tre alternativer: Fortsette som nå med en spissing i to fakulteter: helse og teknologi, integrasjon/fusjon med Høgskolen i Molde og integrasjon/fusjon med NTNU. I denne uttalelsen ønsker vi å komme med synspunkter relatert til de to fusjonsalternativene, samt utdype hvordan alternativet med en fortsatt selvstyrt høgskole kan fungere. En eventuell integrasjon/fusjon med andre høgskoler er en sak som berører alle ansatte ved høgskolen. Den vil ha stor betydning for de ansattes arbeidsplass og påvirker de ansattes arbeidsoppgaver for å ivareta høgskolens regionale samfunnsoppdrag. Det er også de ansatte som til syvende og sist skal realisere resultatet av den endelige beslutningen. Det er derfor av største betydning at vurderingene fra de ansattes organisasjoner når fram i denne saken. EKSTERNE INNSPILL Forholdet til samfunnet Høgskolepolitikk har alltid vært regionpolitikk. Høgskolen i Ålesund ble opprettet for å tjene regionens arbeidsliv. Dette har også vært den linjen høgskolen har fulgt i alle år. Vi viser til uttalelsen fra sentrale organisasjoner utenfor høgskolen. - Møre og Romsdal fylke med Fylkestinget, Fylkesutvalget og Fylkesrådmann har gått inn for en samling av høgskolene i Møre og Romsdal. - Fylkespolitikere har gått ut og påpekt betydningen av en samling av høgskolene i fylket. - NHO har i sitt styre vedtatt at de går inn for en samling av høgskolene i Møre og Romsdal. - Sentrale industriledere på Sunnmøre står fram og advarer mot en fusjon mellom HiÅ og NTNU.

6 - Lederartikler ved redaktør i Sunnmørsposten og Nytt i Uka, understreker betydningen av en samling av alle høgskolene i Møre og Romsdal. Arbeidstakerorganisasjonene viser til de tydelige og samstemte innspillene fra våre sentrale samarbeidspartnere i regionen, og vi ber om at høgskolestyret lytter til disse rådene. Forholdet til andre høgskoler Når det gjelder forholdet til andre høgskoler har arbeidstakerorganisasjonene merket følgende: - Høgskolen i Ålesund har helt siden statsråd Hernes sin tid gått inn for en samling av høgskolene i Møre og Romsdal. - Stjernø-utvalget foreslo i ett av sine forslag en storhøgskole med Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. - NTNU sin utredning, om forholdet til andre høgskoler virker uklar. Det framgår heller ikke hva de egentlig ønsker å oppnå med campuser i andre regioner. Det fremgår av høgskolens notat til SAKS at høgskolens valg av en modell med integrasjon/fusjon med Molde er begrunnet med at Volda innenfor Mørealliansen har vist uvilje til å forplikte seg til et tettere samarbeid med Ålesund. Arbeidstakerorganisasjonene vil her minne høgskolestyret om at Mørealliansen ikke er et ansvarlig organ for høgskolene i Møre og Romsdal. Høgskolen i Volda og Høgskolen i Sogn og Fjordane har gjort vedtak om to mulige valg. Begge innbefatter høgskolene i Møre og Romsdal. Her er Fjordmodellen den samme som storhøgskolen for Nord-Vestlandet fra Stjernø-utvalget. Videre er det etter det vi er kjent med slik at Høgskolen i Molde ikke har foretatt noe styrevedtak om integrasjon/fusjon med Høgskolen i Ålesund eller Høgskolen i Volda. Det er altså ingen andre som støtter en modell bestående av integrasjon/fusjon kun mellom høgskolene i Ålesund og Molde. ANBEFALING OG BEGRUNNELSER Om integrasjon/fusjon med NTNU Arbeidstakerorganisasjonene ved Høgskolen i Ålesund vil ikke støtte en løsning og modell som innbefatter en tettere integrasjon/fusjon med NTNU. Arbeidstakerorganisasjonene støtter et gjensidig formalisert samarbeid med NTNU som likeverdig partner i fagområder hvor dette er naturlig. Begrunnelse:

7 - En integrasjon/fusjon med NTNU er på nåværende tidspunkt en stor risiko for høgskolen og de ansattes arbeidsplasser på lengre sikt. - Under en felles NTNU-paraply vil HiÅ få redusert sin påvirkningskraft mht. videre faglige satsninger. Risikoen for å bli «fjernstyrt» er stor, siden NTNU og HiÅ ikke er likeverdige parter i et slikt nytt partnerskap. Den faglige tyngdekraften taler til fordel for NTNU, og vår region risikerer utkontraktering av kunnskap og ansatte. - En fusjon med NTNU vil gjøre HiÅ meget sårbar over tid. - NTNU sitt eget motiv for en evt. integrasjon/fusjon er ennå uklar. - En fusjon med NTNU bryter med den naturlige rollefordeling mellom universiteter og høgskoler, der universitetene ivaretar et nasjonalt og internasjonalt samfunnsoppdrag med større fokus på grunnforskning og mer generiske og teoretisk rettede studier, mens høgskolene ivaretar et regionalt samfunnsoppdrag med større fokus på anvendt forskning, profesjonstudier og praksisnær utdanning skreddersydd for regionalt næringsliv og offentlig sektor. I begge rollene må selvsagt utdanning, forskning og formidling gjennomføres med høy akademisk kvalitet. - Der er en betydelig skepsis til en fusjon mellom NTNU og HiÅ i næringslivet på Sunnmøre som bunner i en frykt for at høgskolen ikke vil være i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag etter en eventuell fusjon. Det vises her til åpent brev fra Maritimt Forum til statsråd Isaksen og artikkel i Sunnmørsposten , skrevet av sentrale industriledere på Sunnmøre. Om integrasjon/fusjon med de andre høgskoler Hvis HiÅ skal fusjoneres med andre høgskoler, mener arbeidstakerorganisasjonene at Høgskolen i Ålesund bør gå inn for et entydig vedtak om en tettere integrasjon/fusjon av høgskolene i Møre og Romsdal. Det støttes å ta med Sogn og Fjordane, dersom det blir aktuelt. Begrunnelse: - Høgskolen bør lytte til rådene fra den region den skal betjene. - Dersom det skal gjøres en strukturendring, må alle alternativer utredes. - Store felles faglige prosjekter krever en gjensidig tillit og et godt samarbeidsklima mellom høgskolene på Nordvestlandet. En ny splittelse mellom høgskolene vil ikke danne grunnlag for tillit på kort eller lengre sikt. - En samlet høgskole for regionen ivaretar rollen til profesjonsutdanningene og høgskolenes rolle i å formidle erfaringsbasert kunnskap i regionen. - En samlet høgskole for regionen passer for rollen til profesjonsutdanningene med bl.a sykepleierutdanning, bioingeniørutdanning og ingeniørutdanning.

8 - Stjernø-utvalget peker på Nordvestlandet som et naturlig regionalt tyngdepunkt mellom Trondheim og Bergen. Vi understreker betydningen av en sterk selvstendig kunnskapsregion på Nordvestlandet. - En samling av høgskolene i Møre og Romsdal vil føre til en tettere integrasjon med Møreforskning. - En samling av høgskolene i Møre og Romsdal og Nordvestlandet vil føre til en styrking av utdanningene i Ålesund og utvikling av Ålesund som et senter for industriell og økonomisk utvikling. - En samling av høgskolene i Møre og Romsdal vil skape et sterkt fag- og forskningsmiljø inn i mot offentlig sektor. INTERN BEHANDLING AV DENNE UTTALELSE Arbeidstakerorganisasjonene har hatt en omfattende intern behandling av denne saken. I Forskerforbundet (FF) har den vært drøftet på flere styremøter og med FF sentralt. Etter IDF-møtet i september ble det skrevet en felles uttalelse sammen med TEKNA/NITO, Norsk Sykepleierforbund og Parat til møtet med KD den 17. september. Fellesuttalelsen ble senere drøftet på et åpent FF medlemsmøte 26. september og den er sendt til intern høring til alle FF medlemmer. Norsk Sykepleierforbund (NSF) har behandlet saken i medlemsmøte 25.8., og fellesuttalelsen er sendt ut på intern høring til alle medlemmer. TEKNA har holdt sine medlemmer oppdatert gjennom en blogg der alle relevante sakspapirer samt utkast til synspunkter har blitt lagt ut. I tillegg har medlemmene fått jevnlige nyhetsbrev og informasjon på epost om prosessen. Tilbakemeldinger til de tillitsvalgte har blitt gitt både skriftlig og muntlig, både uformelt gjennom diskusjoner og gjennom medlemsmøte. Dette notatet ble sendt til høring blant medlemmene før ferdigstillelse og reflekterer en nesten unison støtte til synspunktene. Parat har drøftet denne saken på et åpent medlemsmøte og ved styrebehandling. Forskerforbundet TEKNA NITO Norsk Sykepleierforbund Parat

9 Dropp S-en i SAKS? videreføring av HiÅ som selvstendig institusjon i nasjonale konsortier Sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene har Tekna kommet med sin anbefaling til to av de tre SAKS-alternativene som HiÅs styre har vedtatt (fusjon med HiMolde og fusjon med NTNU). I dette notatet ønsker vi å komme med et forslag til det tredje alternativet om å videreføre HiÅ som selvstendig institusjon. Dette alternativet er bare realistisk dersom det samtidig gjennomføres tilfredstillende tiltak for å heve kvalitet og styrke fagmiljøer. Tekna mener derfor at følgende forslag bør utredes: Høgskolen i Ålesund videreføres som selvstendig institusjon gjennom en faglig spissing i to fakulteter for helsefag og teknologi. For å oppnå heving av kvalitet og styrking av fagmiljøer bør HiÅ deretter inngå i to nasjonale konsortium med andre relevante og likeverdige høgskoler: ett konsortium for helsefag og ett konsortium for teknologi. Konsortiene skal sikre et gjensidig, forpliktende samarbeid mellom likeverdige partnere, der arbeidsdeling og konsentrasjon formaliseres gjennom multilaterale avtaler på en slik måte at høgskolenes selvstyre ivaretas og faglig identitet og egenart spisses og sikrer høgskolenes respektive regionale samfunnsoppdrag. En kollektiv heving av kvaliteten og styrking av fagmiljøene må ligge til grunn for alle operasjonelle og strategiske avtaler som blir inngått. NTNUs styre har lansert en mulig fusjon mellom NTNU og høgskolene i Ålesund, Narvik, Gjøvik og Sør-Trøndelag basert på disse høgskolenes styrke innen teknologiske fag. Tekna er enig i at disse institusjonene kan oppnå bedre kvalitet og styrkede fagmiljøer gjennom samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK), men mener at synergieffektene bedre kan hentes ut gjennom et nasjonalt og geografisk landsdekkende konsortium mellom disse høgskolene uten å være fusjonert med NTNU og underlagt et sentralisert styre i Trondheim. Andre høgskoler kan også være relevante i et slikt konsortium, f.eks. Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Det må selvsagt også vurderes om NTNU kan eller bør inngå i konsortiet. Tilsvarende bør det utredes om HiÅ bør inngå i et nasjonalt konsortium for helsefag med relevante partnere. Teknas forslag om bruk av høgskolekonsortium kan sees som en forlengelse, forsterking og formalisering av allerede pågående SAK-tiltak i sektoren. Slike tiltak har allerede hatt positiv effekt, men progresjonen er etter regjeringens syn for langsom. Gjennom forslaget vil SAKprosessen akselereres, uten unødige, uheldige bivirkninger som følger av sammenslåinger/fusjoner. Ålesund, For Tekna ved HiÅ

10 NÆRINGSLIVETSMOVEDORGANISASIONCONFEDERATION OF NORWEGIAN ENTERPRISE izt Postboks 678 Sentrurr Notecesgata 1 NO MVA nhc roweroms4nno no N Alr.sursc Alesuod NHO Ncrw3y Norway www nrio norrnoreogrorrsdal MOREOGROMSOAL Fylkesordfører Jon Aasen Vår dato Fylkeshuset Deres dato Julsundvegen 9 Vår referanse ty 6404 Molde Deres referanse Vedr. høgskolestrukturen i Møre og Romsdal NHO Møre og Romsdal er opptatt av at Nordvestlandet skal utvikles til en sterk kunnskapsregion. Dette er av stor betydning med tanke på bedriftenes rekrutteringsbehov og er det som skal legge grunnlag for videre vekst og utvikling. En slik utvikling er avhengig av gode relasjoner mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene. Nærhet mellom høgskolene og bedriftene er avgjørende for å møte næringslivets kompetansebehov i dag og i fremtiden. Næringslivet er opptatt av å samhandle med sterke utdanningsinstitusjoner med god kvalitet, evne og vilje til omstilling. Næringslivet i vårt fylke bidrar med store beløp til gaveprofessorat ved høgskolene og bidrar til å forsterke undervisningen ved å ta studentene inn i bedriftene, både når det gjelder oppgaver, praksisplasser og sommerjobber. Dette bidrar til større forståelse for faget og studentene etablerer gode relasjoner til det næringslivet de siden skal søke jobb hos. Høgskolene i fylket vårt må kunne søke samarbeid med ulike forskningsmiljø, både nasjonalt og internasjonalt ved behov, uten å være for tett koblet mot kun ett forskningsmiljø, som f.eks. NTNU. Dersom Møre og Romsdal underlegges NTNU, frykter vi at våre viktigste næringsrettede studietilbud, på sikt bygges ned og forsvinner ut av fylket. En sterk høgskole i Møre og Romsdal vil innebære at en tar steget opp for å kunne konkurrere om finansiering på linje med de større høgskolene. NHO Møre og Romsdal mener derfor at en skal fusjonere høgskolene i Møre og Romsdal til en sterk høgskole med fire campus. Sammenfallende fag bør i størst mulig grad samordnes for å unngå intern konkurranse og for å stå sterkt samlet sett. Økt spesialisering og spissing innenfor områder der næringslivet er i en ledende posisjon må prioriteres. Gode tilbud for etter- og videreutdanning samt tilbud som retter seg mot offentlig sektor er også viktig for å utvikle hele fylket til en attraktiv region. Med vennlig hilsen NHO Møre og Romsdal Karl Inge Rekdal Styreleder sign. Torill Ytreberg regiondirektør

11 ') Kopi: Høgskoleni Ålesund Høgskoleni Molde Høgskoleni Volda Høgskolesentereti Kristiansund Mørebenken

12 6 SUNNMØRSPOSTEN Fredag 22. august 2014 DEBATT Kontakt oss: All utgivelse skjer i henhold til Sunnmørspostens publiseringsvilkår. Vi forbeholder oss retten til å arkivere og utgi i elektronisk form alt som er publisert i Sunnmørsposten. Dette gjelder også innsendt materiale. og innsendt stoff honoreres bare når det er avtalt. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Ubrukte innlegg returneres bare på anmodning. KRONIKK/SYNSPUNKT: E-post: Maks tegn inkl. mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Legg ved portrettfoto. Kommunesamanslåing KOMMUNE For ei tid tilbake høyrde eg ordføraren i Ålesund på NRK Møre og Romsdal. Han var bekymra for tenestene dei små kommunane leverte, det viktigaste i kommunesamanslåinga er at tenestene til innbyggjarane blir betre, sa han. Vidare sa Tømmerdal «Innbyggarane må få same tenestene om dei bor i Stordal eller på Aspøya,» Tømmerdal meiner visst tenestene som innbyggjarane i Ålesund får er betre enn i kommunane kring Ålesund, noko han ikkje har dekning for. Kutt. Vi ser at i undersøkingar har Ålesund kommune fått dårleg karakter på tenester som heimehjelp, heimesjukepleie og tilgang på sjukekeheimplassar. Få dagar etter at Tømmerdal var i NRK, las eg i Sunnmørsposten. «Varslar kraftige kutt i Ålesund.» Det var rådmannen i Ålesund som ville ha kraftige kutt på dei fleste områda for å unngå nytt gigantunderskot. Prognosane for 2014 viser at underskotet i Ålesund kommune kan bli på 87 millionar kroner. Desse varsla kutta er ikkje noko nytt, kutt og nedskjeringar i Ålesund kommune lesar og høyrer vi om nesten dagleg. So korleis kan nokon påstå, eller tru at innbyggjarane i kommunane kring Ålesund får betre tenestetilbod ved å slå seg saman med Ålesund? KORT SAGT FORMUESSKATTEN Skatt. Tømmerdal vil tydelegvis at kommunane rundt Ålesund skal slå seg saman med Ålesund kommune. Kvifor det? Er det fordi Tømmerdal er bekymra for tenestetilbodet innbyggarane i kommunane rundt Ålesund? Nei, eg trur ikkje det, det er nok for å få meir skattepengar til Ålesund frå innbyggjarane i kommunane rundt Ålesund. Kva skjer med ei kommunesamanslåing? Erfaringar i dag viser at utkantane er taparane i ei kommune, og i ei stor kommune blir langt fleire buande i ein utkant av kommunen. Det blir slik at det som er sentrum i ei av dagens kommune, kan verte ein utkant i ei stor kommune. Blir tenestene i kommunane rundt Ålesund betre om dei slår seg saman med Ålesund. Nei tvertimot, men eg ser ikkje vekk frå at etter at skattane frå «utkantane»kjem inn kan tenestene i noverande Ålesund bli betre. Det er nok det Tømmerdal ivrar for. Tømmerdal sa også. «Det er lov å sjå kva dei har fått gjort i Danmark, der har dei fått til ein del ting.» Kva dei har fått til i Danmark? Innbyggjarundersøkingar viser at folket i Danmark meiner at dei kommunale tenestene har blitt dårlegare etter kommunereforma. Undersøkingar viser at veljarane til alle dei politiske partia i Danmark meiner det. Dei meinte også at demokratiet hadde blitt svekka. Det danske kommunaldepartementet skreiv i september 2013 «Det lokale demokrati er udfordret». So sjølv dei ser skadane kommunereforma gjer. Eg kan ikkje tru at dette kom som ei overrasking, alle forstår eller bør forstå at lokaldemokratiet blir dårlegare i ei stor kommune. IVAR B. ROALD Vigra Støre, NHH-professorene Som tidligere eier og driver av flere små og mellomstore bedrifter, har jeg bare et spørsmål til disse virkelighetsfjerne tåkefyrstene. Hvor tar man pengene fra for å betale denne misunnelsesskatten, når bedriften i et eller flere år går med underskudd og ikke kan betale utbytte? De har tydeligvis ikke fått med seg at formue ikke er det samme som penger/likviditet! Selvfølgelig skal vi alle betale skatt, men det burde være like selvfølgelig at vi må tjene pengene først! KÅRE STOKKE Ålesund Sats på Høgskolen i UTDANNING KRONIKK Regjeringen fortjener skryt for å fokusere på økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Statsråden har varslet en stortingsmelding om struktur i universitets- og høgskolesektoren samt en gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning. Statsråden har mye rett når han skriver at «det er kvaliteten i høyere utdanning som vil avgjøre om vi skal lykkes med å skape verdier, arbeidsplasser og et godt samfunn også i fremtiden.» (Kronikk januar 2014). Utfordringen er å definere hva som er kvalitet. Vi i næringslivet mener at kvalitet er noe langt mer enn den tradisjonelle akademiske tilnærmingen med å telle antall publikasjoner og siteringer. Når man skal måle kvalitet i høyere utdanning og forskning, må også relevansen den har for verdiskaping i samfunnet vektlegges. LÆRERSTREIK KS har ikke innsett at over 80 prosent av norske lærere har sagt et rungende NEI til avtaleforslaget. De trodde at små og ubetydelige flikkinger på skissa, ville få oss til å godta deres endringer. KS påstår at de har snudd hver en stein. De må forstå at det ikke holder med å snu steinene! De må faktisk flyttes! Skolenes landsforbund beklager den belastningen tusenvis av Høgskolen er unik for verdiskapingen i regionen Regional forskning. Bedriftene i den maritime klyngen på Møre vurderer Høgskolen i Ålesund som en sentral medspiller i vår rolle som verdiskaper. Høgskolen er med på å videreutvikle vår kompetanse, som sikrer vår innovasjons evne og konkurransekraft. Statsråden skriver i en kronikk: «Hvis innovative miljøer som dette (maritim klynge på Møre) skal lykkes i den globale konkurransen, må også norsk høyere utdanning og forskning være i verdensklasse.» ( ) Dette er selvfølgelig helt korrekt. Imidlertid lider høgskolens forskningsmiljø under at den offentlige finansiering av forskning i Norge er sterkt sentralisert. Av 7 8 milliarder kroner som Forskningsrådet årlig bevilger, går 92 prosent til universitetsbyene. Dette skjer til tross for at 70 prosent av verdiskapingen i landets næringsvirksomheter skjer utenfor de fire storbyregionene. Sentraliseringen er et paradoks når det er konsensus om at fysisk nærhet mellom FoU-miljøer og bedriftene er viktig for innovasjonskraften. Underfinansiert. Høgskolen i Ålesund utvikler kompetanse og utdanner studenter som næringen trenger. Studentene får seg raskt jobb i regionen. Utfordringen er at teknologiutdanninger, som den maritime, er underfinansiert. Dette står i veien for en optimal kvalitet i undervisningen, les mangel på smågruppe undervisning, tettere oppfølging av den enkelte student, lærerrekruttering og oppgradering av utstyr. Maritim utdanning er plassert i kategori E (kr ,- pr. student). Vi er enige med Maritimt Forum som elever, foreldre og samfunn påføres ved at KS ikke har skjønt alvoret i saken. -KS må komme lærerne i møte på en helt annen måte, hvis det skal være grunn til å komme til meklingsbordet igjen, sier forbundsleder Anne Finborud. Mange lærere føler seg sviktet av Høyre, som de mener lovet fleksible arbeidstidsordninger i valgkampen. I Høyres stortingsvalgprogram står det nemlig følgende om hvordan partiet krever at maritim utdanning blir plassert i kategori B (kr ,- pr. student.) Gi rom for å satse. Statsråden sier til Universitetsavisa at «Vi vil skape større rom for den enkelte institusjon til å satse. Så må institusjonene ha vilje, evne og mot til å prioritere og si høyt at de vil satse mer på noen fagfelt framfor noen andre. Jeg tror det er viktig at vi griper fatt i områ- Lærerorganisasjonene og KS meklet over skal sikre en god skole: «Beholde og rekruttere de dyktigste lærerne ved hjelp av økt lønn, fleksible arbeidstidsordninger, mentorsystemer og støttefunksjoner.» «Medvirke til at andre yrkesgrupper i skolen frigjør tid for lærere og skoleledelse til konsentrasjon om elevenes læringsutbytte.» Dette er ikke vanskelig å si ja til hvordan Høyre vil løse utfordringene med å beholde og rekruttere gode lærere, men

13 SUNNMØRSPOSTEN Fredag 22. august 2014 DEBATT 7 DEBATT: Epost: Innlegg: Maks lengde tegn inkl. mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Skriv under med fullt navn. Kort sagt: Maks lengde er 800 tegn inkl. mellomrom. Disse tekstene komme raskere på trykk. Høgskolen i Ålesund utvikler kompetanse og utdanner studenter som næringen trenger Karl-Johan BaKKen, John Knudsen, ståle rasmussen, roy reite, stig remøy, njål sævik, gunvor ulstein, håvard ulstein og arnfinn ingjerd Ålesund utdanning: Bedriftene i den maritime klyngen på Møre vurderer Høgskolen i Ålesund som en sentral medspiller i vår rolle som verdiskaper, skriver artikkelforfatterne. kunne miste den nærheten til næringslivet som Høgskolen i Ålesund har i dag. Og som vi i næringslivet mener styrker verdiskapingen i denne regionen. Vi har mer tro på en modell hvor det etableres et gjensidig, likeverdig og forpliktende samarbeid mellom NTNU og for eksempel Høgskolen i Ålesund. Vi ser eksempler på slikt samarbeid i dag og dette bør formaliseres og videreutvikles betydelig. Et enda tettere samarbeid med Høgskolen i Molde er også en naturlig utvikling. En unik høgskole. Høgskolen i Ålesund har en kombinasjon av utdanning, forskning, innovasjons miljøer, bedriftsutvikling, kursvirksomhet og etterutdanning som gir både den maritime klyngen og regionen sterk skaperkraft. Skolen utvikler teknologi, kompetanse og personell til å gjennomføre avanserte maritime operasjoner. Høgskolen er unik for verdiskapingen i regionen. Vi tror Norge vil trenge flere miljøer som fungerer på denne måten i framtida. Derfor bør statsråden lære av og satse videre på Høgskolen i Ålesund. Karl-Johan BaKKen Konsernsjef Farstad Shipping John Knudsen Konserndirektør Rolls-Royce der der vi har noen naturlige fortrinn. Som for eksempel maritime fagområder.» Vi mener at Høgskolen i Ålesund har gjort det statsråden etterlyser. Skolen vil satse på havet og de mulighetene havrommet gir. Da er det opp til ham «å skape rom for de som vil satse.» Perfekt lokalisering. Høgskolen i Ålesund er perfekt lokalisert midt i kjernen av den maritime klyngen på Møre. Klyngen sysselsetter personer i over 220 bedrifter, omsetter for 55 milliarder kroner og har en årlig verdiskaping på over 21 milliarder kroner. Veksten i maritim verdiskaping har vært 16 prosent hvert år de siste 10 årene. I tillegg kommer veksten vi ser i de marine næringene. Høgskolen i Ålesund er en sentral del av Campus Ålesund sammen med blant annet Fagskolen, Norsk Maritimt Kompetansesenter, GCE Blue Maritime, Offshore Simulator Centre og en rekke bedrifter. Ny struktur? I den strukturdebatten som statsråden har invitert til, er det viktig å vurdere hva som tjener samfunnet rundt de ulike skolene. Det er avgjørende for oss i næringslivet i regionen at Høgskolen i Ålesund kan få fortsette sitt aktive og forpliktende samarbeid med oss. Vi tror ikke dette samarbeidet er tjent med at styring og ledelse skal ligge noe annet sted enn regionalt. En mulig modell som har vært drøftet, er at høgskolene i Midt- Norge og Møre og Romsdal skal sentraliseres under NTNU i Trondheim. En slik modell vil skape lange og langsomme beslutningsveier, og vil fort ståle rasmussen Konsernsjef Kleven roy reite Konsernsjef Vard stig remøy Adm.dir. Olympic Shipping njål sævik Adm.dir. Havila Shipping gunvor ulstein Konsernsjef Ulstein group håvard ulstein Adm.dir. Island Offshoredaglig arnfinn ingjerd Leder Maritimt Forum Nordvest tolv timer, men kom ikke frem til noen løsning De trodde at små og ubetydelige flikkinger på skissa, ville få oss til å godta deres endringer realitetene er at KS oppfatter dette på en annen måte. Når det gjelder KrF og SV så vil de at staten skal forhandle lønn med lærerne i fremtiden, hvis KS ikke snur. Sentrale politikere fortviler over at de ikke har muligheten til å påvirke skolepolitikken. Det er et ordtak som sier: «Jeg hører ikke hva du sier for det du gjør bråker slikt» Derfor sa Skolenes Landsforbund nei: Her er noen flere punkter som gjorde at vi landet på et nei: lærere skal ikke lengre ha mulighet for å kreve fleksibel arbeidstid, slik andre kan med bakgrunn i AML lærere skal få mindre betalt for overtid enn før. seniortiltakene svekkes kompetanselønnssystemet svekkes. Skolenes landsforbund mener at å forverre lærernes arbeidsbetingelser er særlig uklokt med tanke på rekruttering av unge mennesker til dette viktige yrket. rune rogne Fylkesleiar i Skolenes Landsforbund

14 6 NYHETER SUNNMØRSPOSTEN Lørdag 23. august 2014 Vil ha høgskole-identitet Hans Petter Hildre er glad i NTNU, men ser farer ved sammenslåing HØGSKOLE Professor Hans Petter Hildre deler bekymringen om Høgskolen i Ålesund, som sentrale ledere i det maritime klusteret på Sunnmøre står for. Hele det tekniske fagmiljøet ved Høgskolen i Ålesund har relasjoner til NTNU og dyp respekt for fagmiljøet der, men dersom en sammenslåing innebærer at vi blir redusert til et kontorfellesskap, mister vi identiteten vi har her, sier Hildre til Sunnmørsposten. Advare. I en kronikk i Sunnmørsposten fredag ga sentrale ledere i den maritime næringen et fast håndtrykk til Høgskolen i Ålesund, og advarte mot at en sammenslåing med NTNU i Trondheim kan medføre at høgskulen mister den nærheten til næringslivet som skolen har i dag. Vi har mer tro på en modell hvor det etableres et gjensidig og likeverdig forpliktende samarbeid mellom NTNU og for eksempel Høgskolen i Ålesund, skriver lederne, som også mener et enda tettere samarbeid med Høgskolen i Molde er en naturlig utvikling. Jeg deler disse synspunktene hundre prosent, sier Hildre, som mer enn mange har knyttet kontakt mellom NTNU, den maritime næringen og Høgskolen. Glad i NTNU. Fagmiljøet i Trondheim er kjempegodt, og jeg er glad i universitetet. Samarbeidet så langt har vært mellom enkeltpersoner, men dersom vi skal begynne å rapportere til ulike avdelinger i Trondheim, blir det byråkratisk og tungvint. Det blir en voldsom nedside for det faglige miljøet her Hva skal til for at det kan bli en sammenslåing? Forutsetningen må være at vi beholder statusen som en selvstendig enhet med egen identitet. Høgskolen må få legge sin egen strategi og tenkning, sier Hildre. Det pågår samtaler mellom Høgskolen i Ålesund og NTNU, men ifølge Hildre har NTNU ikke signalisert hvordan en sammenslått enhet vil se ut. I et intervju med Sunnmørsposten nylig sa rektor Gunnar Bovim ved mulige fusjoner måtte ta opp i seg alle delene av universitetenes oppdrag, både undervisning, forskning, formidling og nyskaping. Vi har høye ambisjoner på alle områdene, nasjonalt og internasjonalt, sa Bovim blant annet. JOHAN BEHRENTZ Fagmiljøet i Trondheim er kjempegodt HANS PETTER HILDRE PROFESSOR: Hans Petter Hildre. FOTO: STAALE WATTØ STRUKTURDEBATT Høgskoler og universiteter gjennomgår nå en debatt om hvordan de skal være organisert i framtida. Målet er at de alle skal bli faglig sterkere. Høgskolen i Ålesund vurderer flere alternativer, deriblant sammenslåing med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim Næringslivstopper advarer mot at skolen kan miste sin identitet. DEBATT: Sentrale bedriftsledere i det maritime klusteret støtter opp om Høgskolen i Ålesund og advarer mot sammenslåing som kan svekke kontakten mellom skolen og næringslivet. Volda snur, vil styrke Nordvestlandet REKTOR: Per Halse kom i mindretal då styret for Høgskulen i Volda diskuterte organisering. HØGSKULE Styret ved Høgskulen i Volda set Bergen-samarbeidet på vent og orienterer seg mot Ålesund og Molde. Vedtaket ble gjort for å prøve å unngå at for mykje makt skal hamne i dei store byane. Det seier Volda-rektor Per Halse til Sunnmørsposten. Når kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen snart møter høgskulane på Nordvestlandet, er signalet frå Høgskulen i Volda dette: Vi prioriterer Nordvestlandet framfor Bergen. Rektor og styreleiar Per Halse har den siste tida målbore at skulen orienterer seg sørover, mot Sogn og Fjordane og Hordaland. Nordvest. Men styret ved høgskulen er ikkje einig. Med klart fleirtal prioriterer styret Nordvestlandet og ser nordover mot Ålesund og Molde. Første prioritet er ei sterk eining på Nordvestlandet. Fleirtalet ville prioritere samarbeidet her og styrke regionen. Førebels er det dette som er retninga, seier Halse. Storpolitikk. Volda-rektoren seier det var ein vanskeleg debatt som gjekk over to-tre timar. Er det også storpolitikk i vedtaket? Vil styret styrke Nordvestlandet som eigen region, for å motverke at landsdelen blir utkant i ein storregion under Bergen eller Trondheim? Det var berre delvis tema for styret. På eit generelt plan veit vi at styresmaktene er opptekne av regionar for til dømes politi og helse. Inn i denne generelle debatten vart det nemnt at det er viktig å styrke Nordvestlandet. Fagleg samarbeid. Voldarektoren høyrer til mindretalet på tre som saman med prorektor Marie Nedregotten Sørbø og høgskulelektor Pål Hamre helst ser sørover. Halse grunngjev sitt val med at han vil at dei tilsette og studentane skal få best muleg fagleg samarbeid. PER OVE STIGE

15 6 SUNNMØRSPOSTEN Fredag 4. juli 2014 DEBATT Kontakt oss: All utgivelse skjer i henhold til Sunnmørspostens publiseringsvilkår. Vi forbeholder oss retten til å arkivere og utgi i elektronisk form alt som er publisert i Sunnmørsposten. Dette gjelder også innsendt materiale. og innsendt stoff honoreres bare når det er avtalt. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Ubrukte innlegg returneres bare på anmodning. KRONIKK/SYNSPUNKT: E-post: Maks tegn inkl. mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Legg ved portrettfoto. Jesus oppstode fakta eller fiksjon TRU Elias Vågnes er ein triveleg sjømann som eg har stor glede av å prate med om alt som har med hav og båt og navigasjon å gjere. Men når han bevegar seg ut i det teologiske farvatn, då set han tålmodet på prøve! Og når han går laus på sjølve grunndatumet for den kristne trua, Jesu oppstode, og respektlaust framstiller dette som eit påfunn, då reagerer eg. Kronargumentet hans denne gongen er den muntlege overleveringa av forteljinga om Jesu oppstode. Elias synest det tek so lang tid før den vert nedskriven! Forteljing. Her er ei argumentrekkje for at forteljinga om Jesu oppstode er sann og at Jesu liv, død og oppstode er betre bevitna enn dei fleste historiske hendingar frå eit par tusen år attende: 1. Nokre tiår med muntleg tradisjon er for ingen ting å rekne. Eg vil tru at dei fleste store historiske hendingar frå denne tida har langt større muntleg tidsrom, kanskje fleire hundre år. Snorre (1000 år seinare), har den eldste skriftlege kjelda si frå ca. 150 år etter Olav den heilage sin død i Desse augnevitna vi kjenner til, først og fremst Jesu læsveinar, ofrar alle livet for trua på Jesu oppstode. (Vi kjenner berre til evangelisten Johannes som døyr ein naturleg død.) 3. Kristendommen vert på utruleg kort tid den dominerande religiøse rørsla i Mellomhavslanda, som frå før er pakkfull med eldgamle, institusjonaliserte religiøse forestillinga og skikkar. Derfor er det høgst sakssvarande at Det nye testamentet vert skreve på den tids verdsspråk, nemleg gresk. 4. Eit av kriteria for at ei forteljing skulle bli del av Heilag Skrift, var at vedkomande som fortalde, sjøl var eit augevitne. 5. Her er 5 forskjellige skriftlege kjelder til Jesu oppstode, noko som i seg sjøl er oppsiktsvekkjande. Nemleg dei fire evangelia + apostelen Paulus sine brev. Språkforskarar kan nok seie mykje om kor like desse skriva er og kor ulike dei er, men eg har aldri sett nokon seriøs forskar som har hevda at a) dei er avskrift av kvarandre, eller b) at dei ikkje fortel om den same historiske hendinga. 6. I det heile: Bibelen er «fillerista» av vitskapen. Her er historikarar, språkforskarar, arkeologar, (og sjølvsagt teologar og filosofar) som har gått denne forteljinga om Jesus etter i saumane. Ei tid ville «Jesus-liv-forskinga» prøve å påvise ein anna Jesus, nemleg den historisk korrekte, bak den kyrkjelege tradisjonen. Dei lukkast aldri med det. Men eg vil påstå at all den historiske kunnskapen dei spadde fram, tvert imot støttar at den bibelske bodskapen om Jesu liv, død og oppstode er planta inn i den historiske og kulturelle samanhengen som Bibelen hevdar at den hende i. INGEBRIGT AUSTNES Fiskarstranda Høgskulepolitikk er re SYNSPUNKT KARL J. SKÅRBREVIK Tidl. rektor Høgskolen Ålesund HØGSKULANE Vi har fått ny regjering og ny statsråd og som vanleg må dei markere seg med noko nytt også når det gjeld universitet og høgskular. Sist Høgre hadde statsråden fekk vi kvalitetsreforma, fire nye universitet og samanslåing av universitetet i Tromsø og høgskulane i Troms og Finnmark. No skal det evaluerast og statsråden må følgje opp Høgre sitt landsmøtevedtak om nei til fleire universitet og stoppe prosessane mot dette som vi ser i fleire regionar. Eit meir bakstreverk utgangspunkt kan ein vanskeleg ta. Sårbare. Den generelle vurderinga av universiteta og høgskulane i Noreg er at dei er for små og har sårbare fagmiljø. Den vurderinga er nok rett i svært mange tilfelle, men å rette på dette ved strukturelle reformer er ikkje vegen å gå om ikkje høgskular skal leggjast ned og fagmiljø flyttast på. Slikt får ein ikkje til i Noreg. Dei fleste fagmiljøa ved høgskulane har ei rolle som regionale kompetanseleverandørar. Til det er dei som oftast store nok og kompetente nok. Ut av desse fagmiljø vil det så kunne vakse fagmiljø med både eit nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Utviklinga ved dei tre høgskulane i Møre og Romsdal dei siste åra har vist at dette er fullt mogleg. Samanslåing. Etter reformene for vel 10 år sidan har vi hatt ei positiv utvikling innan høgskulesektoren, og utviklinga har Eit meir bakstreverk utgangspunkt kan ein vanskeleg ta stort sett gått i den retning statsråden vist nok ønskjer mot større og meir robuste institusjonar. Det er difor vanskeleg å forstå behovet for å sette i gang ein reformprosess som alt er i gang om det ikkje andre motiv enn strukturendringar som ligg bak. Statsråden skal likevel ha ros for at han denne gongen har bede institusjonane om forslag. Men større skal det bli uansett. I Møre og Romsdal står samanslåing av høgskulane på nytt på dagsorden som det har gjort mange gonger før. I tillegg vil styret ved Høgskolen i Ålesund vurdere å gjere høgskulen til eit underbruk under NTNU i Trondheim. Fordel. Eit sentralt argument for samanslåing av høgskulane opp igjennom åra har vore at det vil føre til større og robuste fagmiljø. Det er eit argument som ikkje har noko for seg av fleire grunnar. Fagmiljø blir ikkje nærare integrerte om dei er under same administrasjon, men på ulike lokalitetar i fylket. Fagleg samarbeid er avhengig av god personleg kontakt og tillit. Dette samarbeidet kan like godt gå føre seg i forhold til institusjonar i andre deler av landet eller internasjonalt som mellom institusjonar i fylket. Om departementet la til rette for det kan høgskulane og universiteta samarbeid om fagtilbod via digitale media same kvar institusjonane er lokalisert. Om vi liker det eller ikkje har vi gått inn i eit globalisert utdanningssystem der argumentet for regionalt fagleg samarbeid som premiss for integrasjon av høgskular er utgått på dato for lenge sidan. Det er heller slik at faglege forskjellar mellom høgskular kan vere ein fordel ved nærare integrasjon og samanslåing. Ein slepp intern krangel om kvar undervisninga skal leggjast, kvar fagmiljø skal halde til og Suser avgårde ULYKKER: I over halvparten av alle dødsulykker er fart en medvirkende årsak. ILLUSTRASJON FERIE Når sommerferien nå står for døra, er det mange som gleder seg til å suse av gårde på vei til et trivelig feriemål. Og for at hver enkelt av oss skal komme trygt fram, kan vi alle ta ansvar. Sommertid betyr en økning av trafikk på veiene, noe som igjen gir økt risiko for trafikkulykker. Statistikken viser at én av tre dødsulykker gjennom året skjer i sommermånedene. Hver og en av oss kan ta ansvar for å spare liv og helse i sommertrafikken. Sett ned farten. I over halvparten av alle dødsulykker er fart en medvirkende årsak, og det handler ikke bare om råkjøring. I de fleste tilfeller handler det om at man bare kjører litt for fort. Og vi vet at det er få sekunder som kan gjøre forskjell mellom liv og død i trafikken. De få minuttene du sparer på å trå hardere på gassen er lite verdt, hvis du ikke kommer trygt fram dit du skal. Kontroller. Økt trafikksikkerhet er en prioritert oppgave for Arbeiderpartiet. Under den rødgrønne regjeringen ble antall trafikkdrepte redusert med 35 prosent. Det skyldtes blant annet bygging av nye og sikrere veier, økt kontrollvirksomhet,

16 SUNNMØRSPOSTEN Fredag 4. juli 2014 DEBATT 7 DEBATT: Epost: Innlegg: Maks lengde tegn inkl. mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Skriv under med fullt navn. Kort sagt: Maks lengde er 800 tegn inkl. mellomrom. Disse tekstene komme raskere på trykk. Etablerte universitet har heile tida vore mot nye universitet og mot forskingsmidlar til regionale høgskular Karl j. SKårbrEviK ionalpolitikk samanslåing: Det nære samarbeidet mellom t.d. Høgskolen i Ålesund og næringslivet i regionen vil lett «koke bort» i eit forskings- og universitetsbyråkrati i Trondheim, skriv artikkelforfatar. Bildet viser Høgskolen i Ålesund. den regionale utviklinga både når det gjeld næringsliv og forvaltning er ein avhengig av nær kontakt og eit nært og uformelt samarbeid. Framtida. I Møre og Romsdal er det regionale perspektivet på organisering av høgre utdanning spesielt viktig. Over lengre tid har vi sett at meir og meir av offentleg forvaltning blir sentralisert til Trondheim. Skal Møre og Romsdal bestå som eige fylke også i framtida er det viktig at ein har institusjonar som bind fylket saman. Sjølv om dei er statlege kan ei samanslåing av dei tre høgskulane vere med på å sikre at vi også i framtida kan ha Møre og Romsdal som eigen forvaltningsregion. Med denne bakgrunnen er den frustrasjonen overfor høgskulane som kjem til uttrykk frå fleire fylkespolitikarar forståeleg, og det ville ver klokt av høgskulane om dei tok denne sida av si regionale rolle meir alvorleg. ein har fleire aktuelle framtidige satsingsområde og fagområde å støtte seg til i eventuelle nedgangstider. Nettverk. Argumenta for nærare integrasjon og samanslåing er i første rekke av strategisk karakter. I eit internasjonalt perspektiv vil større einingar stå fram som meir attraktive samarbeidspartar. Dei ulike fagmiljø kan også utnytte ulike samarbeidskonstellasjonar som er etablerte av ande fagmiljø for å utvikle sine faglege nettverk. Ser ein framover vil større institusjonar etter kvart kunne stå friare i forhold til sentrale styresmakter og nærme seg den ettertrakta fridomen og finansieringsgrunnlaget som universiteta har. Det regionale perspektivet vore sentralt både ved etablering og utvikling av universitetsog høgskulesystemet. Og høgre utdanning har vore vesentlege insitament for regional utvikling. Det beste eksemplet er Universitetet i Tromsø, men også i Møre og Romsdal har høgskulane etter kvar blitt vesentlege aktørar når det gjeld regional utvikling. Difor bør høgskulane si regionale rolle og betydning vere sentralt når ein skal vurdere kvaliteten på det arbeidet høgskulane utfører, og vere den mest sentrale premissen for vidare utvikling når høgskulestyret skal svare statsråden. I Møre og Romsdal har vi hatt tre vel fungerande høgskular i 20 år som har tent regionen godt og sjølve vist ei svært positiv utvikling i eit nært og godt samarbeid med fylkeskommunen. Fleksibel. Ei utvikling der høgskulane blir satellittar under universiteta i Trondheim eller Bergen er ikkje noko god løysing korkje for regionen Nord- Vest landet eller dei tre høgskulane. Høgskulane vil over tid bli reine utdanningsinstitusjonar og leverandørar av bachelorgrader. Alle forskingsmidlar vil gå til hovudinstitusjonen i Trondheim eller Bergen, og blir verande der. Det nære samarbeidet mellom t.d. Høgskolen i Ålesund og næringslivet i regionen vil lett «koke bort» i eit forskings- og universitetsbyråkrati i Trondheim. Slikt samarbeid må vere basert på nær og personleg kontakt og ein fleksibel høgskuleadministrasjon. Dersom høgskulane i fylket også i framtida skal vere sentrale i Økonomi. Etablerte universitet har heile tida vore mot nye universitet og mot forskingsmidlar til regionale høgskular. Historisk har t.d. Universitetet i Oslo kjempa mot etablering av universitet i så vel Bergen som Trondheim og ikkje minst Tromsø. Det var sjølvsagt ein tidlegare rektor ved Universitetet i Oslo som fekk inn vedtaket om nei til fleire universitet i Høgre sitt program. Sjølvsagt blir statsråden sitt initiativ presentert som eit spørsmål om kvalitet og kvalitetsheving i høgre utdanning. Vi har hørt det mange gonger før, men det er eigentleg snakk om pengar og kven som skal få dei. Dei økonomiske ressursane skal bort frå regionane og regionale høgskular og til universiteta. Det er universiteta sine argument som har nådd fram hos statsråden og i departementet. I over halvparten av alle dødsulykker er fart en medvirkende årsak, og det handler ikke bare om råkjøring holdningsskapende arbeid og flere fartsdempende tiltak. Men ethvert liv tapt i trafikken er ett for mye. Vi må jobbe både bredt og målrettet mot den såkalte nullvisjonen, det at ingen skal bli drept eller hardt skadd på norske veier. Høyre/Frp-regjeringens linje når det gjelder trafikksikkerhet er bekymringsfull. Høyre og Frp ønsker høyere fart på veiene, blant annet vil de bygge nye veier dimensjonert for 130 km/t, ifølge regjeringsplattformen. Høy fart gir økt risiko for alvorlige trafikkulykker, og er som nevnt en av hovedårsakene til ulykkene. De blåblå vil heller ikke innføre gjennomsnittsfarts- måling med fotobokser (streknings-atk) på nye veistrekninger. Det er godt dokumentert at streknings-atk gir en stor nedgang i dødsulykker, og politiet mener dette er det mest effektive enkelttiltaket for å redusere antallet alvorlige trafikkulykker. Dreper. Så langt i år, (pr. 1. juni), har 60 mennesker mistet livet i trafikken. Dette er tre flere enn i samme periode i fjor. I fjor fikk vi en økning i antall trafikkdrepte i Norge, og dermed ble den positive trenden med jevn nedgang i antall omkomne i årene brutt. Det finnes ikke en entydig forklaring på dette. Men noe veit vi. Høy fart og førerfeil dreper flest, og 33 prosent av de som omkom i fjor brukte ikke bilbelte. Rus og bilkjøring hører ikke sammen. Det er noen enkle forholdsregler å følge, når du skal suse av gårde på ferie. God sommer! Eirin Sund Samferdselspolitisk talskvinne, Arbeiderpartiet

17 6 SUNNMØRSPOSTEN Tirsdag 19. august 2014 DEBATT Kontakt oss: All utgivelse skjer i henhold til Sunnmørspostens publiseringsvilkår. Vi forbeholder oss retten til å arkivere og utgi i elektronisk form alt som er publisert i Sunnmørsposten. Dette gjelder også innsendt materiale. og innsendt stoff honoreres bare når det er avtalt. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Ubrukte innlegg returneres bare på anmodning. KRONIKK/SYNSPUNKT: E-post: Maks tegn inkl. mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å korte ned. Legg ved portrettfoto. Behov for samarbeid om OL: Vi opplever en IOC som er kommet helt bort fra sin ideelle kurs med hensyn til økonomi, skriver artikkelforfatter. Her representert med Gerhard Heiberg. Nei til Oslo-OL 2022 IOC Stortinget må si nei til statsgaranti for et OL i Oslo i Med et nei i Stortinget gir det norske samfunnet et svært sterkt argument imot det økonomiske opplegget IOC nå kjører etter. Et opplegg som stadig flere reagerer på, og som sannsynligvis holder noen land ifra å søke om arrangementet. Vi opplever en IOC som er kommet helt bort fra sin ideelle kurs med hensyn til økonomi. Et nei til statsgaranti fra en vintersportsnasjon som Norge vil gi gjenlyd verden over. Det er den største muligheten og det beste argumentet som Norge kan bruke for å påvirke endringer i IOC`s styreopplegg i fremtiden. Den anledningen må Norge benytte! Etter 1945 er det hittil arrangert 18 stk. vinter-ol. Hvis det 19. blir arrangert i Oslo i 2022 har Norge stått som vert for 3 av disse 19. Det utgjør 16 prosent! Store vintersportsnasjoner som Tyskland, Sverige og Finland har hittil ikke arrangert vinter-ol etter 1945! Andre land enn Norge bør nå også få muligheten. Ja-folkene sier ellers at statlige penger til et Ol i Oslo, vil innvirke lite på tildeling av penger til andre deler av Idretts- Norge. Den tanken tror de vel knapt nok på selv. Et av regjeringspartiene har allerede sagt klart ifra om at det går imot et Oslo- OL i Men Høyre ivrer fortsatt for et ja. Det ser ut til å gjelde både for sentrale og lokale høyrepolitikere. Men «folkemeningen» ser ut til å helle mer og mer mot nei. Det er et faktum som tilsier at Høyre sterkt bør overveie å endre standpunkt. Ellers vil partiet kanskje bli sittende med «Svarteper», både sentralt og lokalt ved de to førstkommende valgene. SIGBJØRN LYNGSTAD Sykkylven KRONIKK KARL-JOHAN JOHANSEN KNUT OLE LYSØ Forskerf. v/høgskolen i Sør-Trøndelag HØGSKOLENE Universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) står foran en ny stor reform. Parallelt med politireform og kommunereform har regjeringen med statsråd Røe Isaksen i spissen også satt i gang arbeidet med en ny struktur i høyere utdanning. Det ligger an til den største omstilling i høyere utdanning siden høgskolereformen i 1994, da antall høyskoler ble redusert fra 98 til 26. Omleggingen skal skje regionalt og vil kunne føre til store belastninger for institusjonene og de enkelte ansatte. Høgskolene i M&R og i resten av Midt-Norge må på kort tid avklare hvilke konsekvenser dette vil få for institusjonenes samarbeid, selvstendighet og lokal forankring. På sikt vil lokalisering av fagmiljø og utdanningstilbud kunne påvirkes analogt med hva vi har sett i sykehussektoren. Pålegg. Det ligger i kortene at den forestående reformen i Midt- Norge må ses under ett slik at prosessene i M&R og Trøndelag gjensidig vil påvirke hverandre. NTNU og høgskolene i Midt Norge er allerede 17. september innkalt til et dialogmøte i Molde for å diskutere hvordan samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing (SAKS) kan organiseres. SAKS representer en videreføring og skjerping av SAK-arbeidet (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som den forrige regjeringen arbeidet for siden ett av siktemålene i reformen er færre institusjoner. Mens SAK var en frivillig prosess, synes SAKS å være et pålegg. På en pressekonferanse 14/1-14 uttrykte Røe Isaksen bl.a.: Vi skal ikke starte strukturarbeidet med å tegne kartet. Først vil vi sette tydelige kvalitetskrav, så vil strukturen i høyere utdanning følge av disse standardene. Jeg tror likevel det er sannsynlig at en av konklusjonene i prosessen vil være at vi bør redusere antallet institusjoner. Enighet. Behovet for videreutvikling av strukturen i høyere utdanning har stått på den politiske dagsorden i flere år. Initiativ til endringer er tatt av skiftende regjeringer, og understreker at det er tverrpolitisk enighet om reformer. Stjernøutvalget skisserte i 2008 fire modeller for strukturelle endringer. Modellene har vært diskutert og analysert, og spesielt to av alternativene synes å være aktuelle i dagens situasjon, nemlig «storhøgskolemodellen» og «flercampusmodellen». «Storhøyskolemodellen» innebærer at alle høyskolene i hver landsdel slås sammen mens de fleste universiteter fortsetter som i dag. «Flercampusmodellen» innebærer at alle institusjoner i hver region fusjoneres og blir til et integrert flercampusuniversitet, som i Midt-Norge vil bety et større NTNU. Hvilken modell som blir valgt for høgskolene i Midt-Norge generelt og i M&R spesielt vil selvsagt påvirke realisering av egne prioriteringer og strategier. Visjoner. Institusjoner i UHsektoren har utarbeidet strategiplaner for sin virksomhet, planer som inneholder retningslinjer og visjoner for virksomheten. Her Det ligger an til den største omstilling i høyere utdanning siden høgskolereformen i 1994 Påfallende lave straffer for dyremi DYREMISHANDLING: Dyrevernalliansen erfarer at nordmenn flest reagerer på dyremishandling med fortvilelse og avmakt. ILLUSTRASJONSFOTO: KNUT ARNE AARSET STRAFF Denne uken ble det klar at en bonde i Gudbrandsdalen som har vanskjøttet og sultet dyr til døde kun fikk tretti dagers betinget fengsel og kroner i bot. Dette er en oppsiktsvekkende lav straff, og saken bør ankes. Øvre strafferamme for grove lovbrudd er 3 år og 1 år for forsettlig eller grov uaktsomhet ( 37 i lov om dyrevelferd). Bonden har med åpne øyne vanskjøttet dyrene over tid, til tross for flere varsler fra Mattilsynet. Hvordan kan det ha seg at strafferammene totalt neglisjeres? Vannskjøtt. Den påfallende lave straffeutmålingen føyer seg inn i en rekke av tilsvarende saker. Senest en sak i Ivarsfjord i Finnmark for noen måneder siden der mor og datter over lang tid hadde vanskjøttet dyra, blant annet ved ikke å gi dyra mat og vann. Buskapen måtte avlives. Kvinnen fikk 60 dagers fengsel, hvorav 30 dager betinget, datteren gikk fri. Hva skal egentlig til for å få maksimal straff når grove vanskjøtselssaker nesten aldri straffes med mer enn et par måneder? Signal. Gjentatte ganger får vi forklart at bonden hadde gått på en psykisk smell. Det er jo tra-

18 SUNNMØRSPOSTEN Tirsdag 19. august 2014 DEBATT 7 Utfallet av strukturendringsprosessen de nærmeste månedene vil kunne være avgjørende for framtidigprofil Karl-Johan Johansen, Knut ole lysø utviklingsstrategi sammarbeid: I M&R er det spesielt Høgskolen i Ålesund som har en innretning mot lokalsamfunnet og det lokale næringsliv, skriver artikkelforfatterne. strukturrasjonalisering av UHsektoren i retning av større enheter, kan lett bli et tveegget sverd. Erfaringen og forskning viser at fusjoner og større enheter har medført en stor økning i byråkrati og administrative stillinger, noe som kan gå ut over den faglige virksomheten. Prosess. I forkant av dialogmøtet i Molde har departementet bedt den enkelte institusjon om en skriftlig redegjørelse om hvilke(n) institusjon(er) en ser for seg at en kan slås sammen med. Det er viktig at institusjonene i Midt-Norge etablerer en samarbeidsplattform og felles utviklingsstrategi. Departementet varsler om økonomiske tilskudd fra 2015 for å stimulere slike prosesser. Prosessen vil trolig ledes fram til et politisk vedtak om ny struktur i sektoren. er det ulikheter i vektleggingen av lokale, nasjonale og internasjonale profiler. I M&R er det spesielt Høgskolen i Ålesund som har en innretning mot lokalsamfunnet og det lokale næringsliv. I strategiplanen heter det bl.a. at «Høgskolen i Ålesund har en sterk profil og egenart som avspeiler et nært samarbeid med arbeids- og næringsliv i regionen». I tilsvarende dokument for NTNU kan en bl.a. lese at «NTNU s mål er å være internasjonalt fremragende». Vi ser her en sprik i institusjonenes innretning, noe som rektor Synnes ved Høgskolen i Ålesund også berører i sin kronikk av 24/6. Høgskolen i Volda (HVO) har i sin strategiplan en innretning som er mer nasjonal enn internasjonal og lokal. I planen kan vi bl.a. lese at «Utdanningane ved HVO skal utviklast i samspel mellom regionalt arbeidsliv, nasjonale krav og internasjonale impulser». Høgskolen i Molde har i sin strategiske plan formuleringer som går både på å være «internasjonalt fremtredende» og ha fokus på samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Modell. Vi stiller oss tvilende til om en innenfor en «flercampusmodell» med et felles Midt- Norsk Universitet fullt ut vil være i stand til å ivareta de lokale innretningene ved høyskolene. En «storhøyskolemodell» synes å være mest forenlig med høgskolenes visjoner om lokal forankring. Samtidig vil en slik modell være enklere å implementere i lys av stillingsstrukturene som karakteriserer universiteter og høyskoler. Den nåværende regjering legger vekt på å forenkle og avbyråkratisere ulike områder av forvaltningen av samfunnet. En Rasjonelt. Et overordnet spørsmål på dialogmøtene vil være om dagens struktur er tilpasset ambisjonene om et Norge som en ledende kunnskapsnasjon og hvordan institusjonene vurderer sin plass i et framtidig UH-landskap med færre institusjoner. SAKS skal trolig skje regionalt, og for høyskolene i M&R vil et sentralt spørsmål være om dette skal gjelde hele Midt-Norge eller bare M&R. I det første tilfellet vil høgskolene i M&R på et vis kunne bli «dominert» av NTNU i en «flercampusmodell» mens i det andre tilfellet vil en «storhøgskolemodell» kunne være løsningen. Utfallet av strukturendringsprosessen de nærmeste månedene vil kunne være avgjørende for framtidig profil. Det vil også måtte komme på dagsorden om det på sikt er rasjonelt å opprettholde studietilbud og campuser. shandling gisk. Men skal kriminelle handlinger tilgis bare fordi forbryteren var sliten og deprimert? Hvilket signal gir dette til samfunnet? Antallet dyretragedier var i fjor økende. Dette vil ikke bli bedre så lenge samfunnet har en underliggende aksept og forståelse for slike mishandlingssaker. sårbare. Dagens ekstremt lave straffeutmåling fremstår som en hån mot dyrevelferdsloven og mot alle dette berører. Dyrevernalliansen erfarer at nordmenn flest reagerer på dyremishandling med fortvilelse og avmakt. Dyrene er totalt prisgitt sine eiere og derfor spesielt sårbare. Dette burde være tungtveiende grunner til beskyttelse, men i stedet misbrukes deres umælende tilstand til nærmest å legitimere de mange lovbruddene. Folk flest forstår ikke hvorfor mishandlere går ustraffet videre langt de fleste saker blir faktisk henlagt. Viktig. Politimester i Vestfold Rune Bård Hansen, gikk denne uken ut og postulerte at i hans distrikt må dyremishandlere påregne straff som svir. Dette er bra og i tråd med Stortingets krav om høyere straffenivåer i saker som berører dyr, og som ble fremmet allerede i Lite eller ingenting har skjedd siden den tid. Dyrevernalliansen forventer at straffenivåene nå settes opp i samsvar med Stortingets anmodning og i tråd med befolkningens generelle rettsfølelse. Dette vil være en viktig faktor for å få bukt med de altfor mange tilfeller av dyr som vanskjøttes og mishandles. Karen FriviK Informasjonsansvarlig Dyrevernalliansen

19 SUNNMØRSPOSTEN Torsdag 21. august 2014 nyheter 19 Trondheim Skal teste botox i kampen mot kreft Forsøk med bruk av Botox mot magekreft har gitt så gode resultater ved forskning på dyr ved St. Olavs hospital i Trondheim at sykehuset har fått godkjenning til å teste det ut i en studie på kreftpasienter. Forskerne ved NTNU har brukt mus med magekreft i forsøket. Det er utviklet en metode som gjør at kreftsvulsten krymper eller stanser. Forskningen vekker internasjonal oppsikt. ntb LILLehAMMer PoLItI søkte onsdag I en elv ved e6 nord for LILLehAMMer foto: Ole Berg-Rusten/ NTB Scanpix Øyer-drapeT Kameraten samtykker til varetekt Mannen i 20-årene som er pågrepet og siktet for medvirkning til Øyer-drapet og for falsk forklaring, var inne til et kort avhør i går. Han samtykket til varetektsfengsling. Politiet betegner mannen som en god bekjent av den etterlyste Kim Andreas Kristiansen (23), som er er siktet for å ha drept sin stefar Bjarte Hansen (58). I går søkte politiet etter gjenstander i en elv og en foss i saken. ntb r ikke miljøsvin ren i Norges Fiskarlag rektor: Tidligere adm. dir. i Helse Midt, Gunnar Bovim, er nå rektor ved NTNU i Trondheim. ARKIVFoto: MARIus BecK DAhle NTNU er åpen forfusjon utdanning norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (ntnu) i trondheim er åpen for samtaler som kan lede til fusjon med høgskoler. fakta Høgskoler og universiteter i hele landet utreder for tida framtidig organisering. Utfordringen kommer fra Kunnskapsdepartementet og skal lede til en stortingsmelding om saken til våren. Røkke-smil på messa nor-fishing 2014 Det er første gang jeg er på fiskerimessa på åtte år, sa en smilende Kjell Inge Røkke da han ankom messeområdet til Nor-Fishing Jeg er her for å møte andre, sa han og forsikret at det går bra med krillfangsten i Antarktis. Han overlot til produksjonssjef i Aker Bio Marine, Viggo Brevik, å uttale seg nærmere om den virksomheten. Vi har et godt år i år når det gjelder krillproduksjon, sier Brevik. Vi har begynt å befeste vårt merkenavn og begynner og se at vi tjener penger. Det har vært en jobb å komme der vi er nå. Vi har holdt på siden Vi produserer både for til oppdrettsnæringen, og ekstraherer krillolje i kapsler for humant konsum. Brevik har relativt nylig vært fabrikksjef både på «Saga Sea» og «Antarctic Sea» som i tillegg til Stig Remøys båt «Juvel» er de eneste norske som fisker krill i Antarktis. kjell Inge røkke: Tjener penger på krillen. Et slikt initiativ må komme fra høgskolene selv. Vi har ikke noe ønske om å fusjonere med høgskolene som ikke selv ønsker det, sier rektor Gunnar Bovim ved NTNU. Diskusjonen om organisering raser ved alle universiteter og høgskoler, etter at regjeringen i vår kom med strukturmeldingen. HiÅ vurderer om man skal bli tettere integrert eller sammenslått med Høgskolen i Molde og eller NTNU. HiÅ har allerede et tett samarbeid med NTNU når det gjelder maritime fag. Rektor Gunnar Bovim understreker at hele poenget med å fusjonere må være å øke kvaliteten på utdannelsen. høge ambisjoner. For NTNU vil mulige fusjoner måtte ta opp i seg alle delene av universitetenes oppdrag, både undervisning, forskning, formidling og nyskaping. Vi har høye ambisjoner på alle områdene, nasjonalt og internasjonalt. Vår ambisjon er «Kunnskap for en bedre verden», og det vil være førende, også når vi velger framtidige samarbeidsmodeller. Har dere tenkt tanken om fusjon med høgskoler i Møre og Romsdal? Vi arbeider langs tre ulike Høgskolen i Ålesund ser på ulike organiseringer, blant annet en nærmere tilknytning til NTNU i Trondheim. akser. Vi slår fast at NTNU er norges nest største universitet. Samtidig ser vi på samarbeidet med høgskolene i Trondheim og Sør-Trøndelag og en eventuell sammenslåing, sier Bovim. Den tredje aksen er å se på ulike fagområder som har likheter med dem vi har. NTNU er i toppsjiktet inne teknologifag. Vi er blitt kontaktet av flere høgskoler, blant annet Gjøvik og Telemark, om tettere samarbeid. Det er fornuftig at vi snakker sammen, også med HiÅ. Den tidligere direktøren i Helse Midt-Norge har lenge ment at de ulike yrkesgruppene i helsesektoren har liten forståelse for hverandres roller. Utdannelsen kan bidra til å forberede dem på framtidige roller, mener Bovim, som også av den grunn tror det kan være fornuftig å fusjonere utdanningsinstitusjoner. Johan behrentz

20 6 NYHETER SUNNMØRSPOSTEN Torsdag 28. august 2014 Høgskolen i Nordvest Professor vil ha én stor høgskole mellom UiB og NTNU UTDANNING Samle høgskolene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i en høyskole i Nordvest. Det vil skape den nødvendige tyngden og en naturlig balanse mellom Universitetet i Bergen og NTNU i Trondheim, sier professor Harald Yndestad. Til daglig har han ansvar for programmet for Simulering og visualisering ved avdeling for ingeniør- og realfag. Han er også medlem av Forskningsstrategisk Råd ved Høgskolen i Ålesund. Det er viktig å holde fast ved at høgskolene har et regionalt ansvar og universitetene et nasjonalt og internasjonalt. Vi må ikke begynne å tulle med det. Høgskolenes eksistens hviler på dette, sier Yndestad. FAKTA: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har bedt høgskoler og universitet tenke nytt omkring framtidig struktur. Større forskningsprosjekt. Han mener endringer i næringslivet i regionen med økt internasjonal konkurranse innebærer at vi må gjøre forskningsaspektet ved høgskolene mer tydelig nå enn i åra. En høgskole i Nordvest vil kunne styrke forskningsarbeidet og nærheten til næringslivet. En vil kunne få større forskningsprosjekt som både er ca studenter NTNU I TRONDHEIM 17. september skal høgskolene i Midt-Norge i dialogmøte med ministeren. Før den tid skal han ha fått et kort notat om hva utdanningsinstitusjonene ser for seg. Det hele skal munne ut i en stortingsmelding til påske. ca studenter HØGSKOLEN I MOLDE ca studenter HØGSKOLEN I ÅLESUND ca studenter HØGSKOLEN I VOLDA ca studenter FØRDE Ulike roller. Universitet og høgskoler har hatt ulike roller. De har vært uforandret fra 1960-tallet og fram til i dag. Universitetene har hatt internasjonalt fokus; de følger trender i den store verden og holder oppe kompetansen i forhold til den globale utviklingen. De har vært opptatt av publisering og blir målt etter det. Høgskolene har hatt et annet fokus; mot regionene og har hatt ansvar for kompetanseoppbygging her. 70 prosent av de som utdannet seg i regionen er blitt værende. Mange har fått jobber i nærmiljøet via nettverket til høyskolene. Det har i sin tur også bidratt til rekruttering til høyskolene, forteller Yndestad. HØGSKOLEN I NORDVEST SOGNDAL HØGSKOLEN I SOGN OG FJORDANE ca studenter UNIVERSITETET I BERGEN ca studenter HØGSKOLESATSING: Harald Yndestad vil ha fire høgskoler samlet i Høgskolen i Nordvest. mer samfunnsorienterte og mer tverrfaglige. Større enhet fører også til mer tverrfagliget og dermed også større tyngde over tid. Dette betyr at høgskolene får mer ansvar for forskning, doktorgrader, mastergrader osv. Ifølge Yndestad har svak finansiering vært et problem for høgskolene. Vi har ingen god finansieringsmodell for forskning på høgskoler. For å komme i gang må vi søke midler fra Fors STUDENTER: Hvis alle høgskolene i de to fylkene ble samlet i Høgskolen i Nordvest, ville den i dag hatt totalt studenter. KILDER: UIB, HISF, HIVOLDA, HIALS, HIMOLDE, NTNU. GRAFIKK: SUNNMØRSPOSTEN kningsrådet, Fylkesmannen pluss godskrive egen innsats som er ganske stor. Næringslivet. Hvis høgskolene får regional forankring på Nordvestlandet vil de kunne konsentrere seg om næringslivet der. Samtidig vil det gode samarbeidet vi har med både Universitetet i Bergen og NTNU i Trondheim gå videre. Det samme gjelder de mange samarbeidene som er med utlandet. Det er slutt på den tiden da høgskolene samarbeidet bare med ett sted, sier Yndestad. Når regjeringen nå skal bestemme framtidig struktur er det naturlig å samle Høgskolen i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Det vil føre til naturlig balanse mellom Nordvestlandet og Universitetene i Bergen og Trondheim. Det store spørsmålet er vel hvor ledelsen for Høgskolen i Nordvest skal sitte? Hernes sitt forslag om Møreallianse sprakk på dette for 20 år siden. Jeg tror ikke dette er så viktig som den gang. I framtiden vil hvert campus ha sin administrasjon uansett. Styret på toppen vil være mer regionalpolitisk. I dag er alle koblet til samme internett. Også budsjettsystemet er endret til å basere seg på mer produksjonstall. Det vil ikke skape konflikt, mener Ynd estad. INGER OTTERLEI Næringslivet må ta forskningsansvar FORSKNING Vi er nødt til å ha to tanker i hodet på en gang. Anvendt forskning og grunnforskning er to verdener som må prøve å samarbeide, sier professor Harald Yndestad ved Høgskolen i Ålesund. FAKSIMILE: Sunnmørsposten tirsdag 26. august. Han har til daglig ansvar for programmet for Simulering og visualisering og er medlem i Forskningsstrategisk Råd ved høgskolen. Yndestad mener det er riktig med næringsrettet forskning koblet til produktutvikling, nye metoder og så videre. Når Knut Haagensen i Jangaard Export AS vil ha mer av teknologisk nyvinninger, er han enig i det, men følger ikke helt Haagensen når han hevder at 90 prosent av forskningen ender opp i unyttige rapporter. Jeg kjenner ikke til den forskningen Haagensen her sikter til. Med ved siden av teknologisk produktutvikling, er vi nødt til å ha forskning på metode og på utvikling; akademisk forskning. Disse to verdener må prøve å samarbeide, sier høgskoleprofessoren. Han minner om at innovasjon betyr å gå nye veger. Prøve nye ting og ikke forvente at alt blir vellykket. Det er viktig at næringslivet tar mer ansvar for sin egen forskning slik verkstedindustrien gjør i dag. For eksempel tar Rolls-Royce mer ansvar for forskning. Haagensen peker på at det er et økonomisk aspekt i dette, der de er for få aktører til å prøve ut ting og så kanskje fungerer det ikke? Da må næringa samarbeide med parter både på finansieringssida og med de som har spesialkompetanse der det er nødvendig. Jeg har ikke patentløsning på det. Men næringa må ha kontroll over egen forskning, sier Yndestad.

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat:

Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat: Møtebok: Høgskolestyret (01.03.2016) Høgskolestyret Dato: 03.01.2016 Sted: Campus Elverum Notat: Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 1/16 Strukturell tilhørighet for

Detaljer

Resultat fra folkemøte 8. april 2015

Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Regionkommune Sunnmøre Styrker: Sterk region God tilgang på fagfolk/sterkare fagmiljø Gode utdanningsinstitusjonar Betre kvalitet og meir likeerdige tenester Profesjonell

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa.

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. 1 Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Referat fra Styringsgruppas møte 18.03.2015 Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. Dessuten møtte: Trond Singsaas og Martha

Detaljer

FRÅ SAK TIL SAKS ALLMØTE

FRÅ SAK TIL SAKS ALLMØTE FRÅ SAK TIL SAKS ALLMØTE 18.8.2014. DISPOSISJON 1. Bakgrunn: frå SAK til SAKS 2. Oppdragsbrevet frå KD 26.5.2014 3. Demografisk utvikling og rekruttering av studentar 4. Strategisk profil for HVO 5. Styrker

Detaljer

Forsking på det nye fakultetet

Forsking på det nye fakultetet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Griegakademiet Institutt for musikk Forsking på det nye fakultetet Brynjulf Stige, professor i musikkterapi ved Griegakakademiet Forskingsleiar GAMUT, UiB og Uni

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20.

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20. Behandling i fylkesutvalet - 15.10.2012 Toril Melheim Strand (Ap) fremma følgjande forslag: Med forventning om en raskere finansiering enn det som det er gitt signaler om i dag, og der Helse Midt-Norge

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

6. Strukturendringer. 6.1 Stjernø-utvalget

6. Strukturendringer. 6.1 Stjernø-utvalget politisk miljø og næringslivet i Rogaland virket som pådrivere og gitt store pengesummer til universitetsutviklingen. 10,11 6. Strukturendringer 6.1 Stjernø-utvalget Mot slutten av 1980-tallet hadde Norge

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

KDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR

KDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR KDs rolle i SAK-prosesser Sverre Rustad Workshop UHR 02.03.11 Motiver for endring Verden forandrer seg hele tiden status quo er ikke noe alternativ NIFU om HiO/HiAk august 2010: institusjonene ville uansett

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Om : er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med ca. 15 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Mer informasjon

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Stjernøutvalgets NoU. Stig A. Slørdahl 26. februar 2008

Stjernøutvalgets NoU. Stig A. Slørdahl 26. februar 2008 1 Stjernøutvalgets NoU Stig A. Slørdahl 26. februar 2008 2 Dagens situasjon 4 breddeuniversiteter 1 univ sprunget ut fra en vitenskapelig høgskole 2 univ sprunget ut fra høgskoler 5 vitenskapelige høgskoler

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder)

Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder) 1 av 5 Dato Til: Kopi til: Fra: Gruppe for faglig organisering Medlemmer i arbeidsgruppe for teknologi Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder) Høringsuttalelse 16. juni 2015 ble det gjennomført

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren (SAKS): NTNUs innspill Styret

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Arbeidet med stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning

Arbeidet med stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning Arbeidet med stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning Innlegg på UHR-workshop 19/8/14 Dag Thomas Gisholt, KD Disposisjon Arbeidet med meldingen i KD herunder relasjonen til andre prosesser/problemstillinger

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord-Trøndelag Styrets vedtak og innspill til Kunnskapsdept. Styret

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

TILBAKEMELDING TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET I STRUKTURSAKA

TILBAKEMELDING TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET I STRUKTURSAKA Saksframlegg Dato Referanse 28.01.2015 14/00828-35 Sakshandsamar Georg Arnestad Saksgang: Saksnr. Saksgang Møtedato 3/15 Høgskulestyret 05.02.2015 TILBAKEMELDING TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET I STRUKTURSAKA

Detaljer

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Innspill til faglig organisering ved NTNU Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL STYREMØTE 5/2014 VED HØGSKULEN I VOLDA

MØTEPROTOKOLL STYREMØTE 5/2014 VED HØGSKULEN I VOLDA MØTEPROTOKOLL STYREMØTE 5/2014 VED HØGSKULEN I VOLDA Høgskulestyret Dato: Stad: Arkivsak: 22.08.2014 kl. 11:30-14:20 BK 220 VIP 14/00446 Til stades: Per Halse, Marie Nedregotten Sørbø, Jacob Jr Kjøde,

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Historia om ei sterk maritim klynge. Slik gjer vi det på Sunnmøre Fjerde nivå» Femte nivå Providing the most

Detaljer

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling?

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Erfaringer fra fusjonsdiskusjoner fra Høgskolen i Narvik Kjetil Kvalsvik Høgskolen i Narvik Litt om fusjoner En fusjons og/eller alliansebølge

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Drøfting Dato: 24.09.14

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Drøfting Dato: 24.09.14 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Drøfting Dato: 24.09.14 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor D-sak HS-D-03/14 Framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren, status og videre prosess Jf. Oppdragsbrev

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

Dato Deres ref. Vår ref. / Arkivkode Saksbehandler / / 002 Ann-Vigdis Risnes Cowburn

Dato Deres ref. Vår ref. / Arkivkode Saksbehandler / / 002 Ann-Vigdis Risnes Cowburn HITRA KOMMUNE Fellestjenester Melding om vedtak Sør-Trøndelag fylkeskommune Postuttak 7004 Trondheim Dato Deres ref. Vår ref. / Arkivkode Saksbehandler 05.02.2016 201515340-1 2015/3172-3 / 002 Ann-Vigdis

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap Høgskolen i Nord-Trøndelag 2013 2016 Nærhet til kunnskap Vedtatt av styret i HiNT 7. juni 2012 2 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart Høgskolen i Nord-Trøndelags samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike

Detaljer

Arbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger

Arbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger Arbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger Læringsmål frå LK06: Gjennom arbeidet med heftet kjem du til å arbeide med følgjande læringsmål: Norsk: * delta i diskusjoner med begrunnede

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer

Regionale effektar av Mørebyane som mellomstore byar. Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda

Regionale effektar av Mørebyane som mellomstore byar. Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda Regionale effektar av Mørebyane som mellomstore byar Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 05.06.2012 Opplegg 30 min. STORE ORD Overordna utviklingstrekk Byområda regionar situasjon og utfordringar

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer