Strategiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan 2013-2016"

Transkript

1 Strategiplan Utfordringsdokument gode ideer

2

3 FORORD Arbeidet med dette utfordringsdokumentet har pågått parallelt med ferdigstillelse av regional planstrategi. Mens utfordringsdokumentet handler om hva vi som organisasjon står overfor av utfordringer og muligheter, skal regional planstrategi danne grunnlaget for framtidig planlegging, beskrive viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, samt vurdere langsiktige utviklingsmuligheter. Utfordringsdokumentet tar derfor utgangspunkt i vedtatt regional planstrategi. Sør-Trøndelag som helhet har hatt en positiv utvikling de siste 10 årene, både når det gjelder befolkningsvekst og etablering av nye arbeidsplasser. Samtidig er det store variasjoner mellom kommunene. Trondheim og Trondheimsregionen er et kraftsentrum og en motkraft mot den nasjonale sentraliseringen, og der den kraftige befolkningsveksten krever ekstraordinære tiltak, i første rekke innenfor samferdselsområdet. Økt frekvens, kombinert med reduserte billettpriser har ført til en betydelig økning i antall passasjerer. For 2011 var økningen i Trondheim på 11 %, i omlandet var økningen på 25%. Dette er resultatet av en villet politikk og kollektivsatsingen må fortsatt styrkes kombinert med bilrestriktive tiltak for å nå målene en har satt seg. Det antas at veksten fortsetter både pga. forbedret tilbud og befolkningsvekst. For å kunne fortsette denne utviklingen må staten bidra med økte belønningsmidler eller gjennom andre ordninger. Dersom dette ikke skjer må enten takstene økes eller sektoren få en større andel av budsjettet på bekostning av andre sektorer. Elevtallet i videregående skole vil totalt sett inn mot 2020 være tilnærmet stabilt, men forskjellene mellom by og land vil øke. I 2013 vil 54 % av eleven i videregående skole være lokalisert i Trondheim, i 2020 vil disse elevene utgjøre 60 %. Skolestrukturen i fylket ligger fast og dette medfører bl.a. økte kostnader per elev ved distriktsskolene i forhold til større byskoler. Forskjellene er håndterbare på nåværende nivå, men differansene kan ikke bli for store. Gjennom fylkeskommunens planstrategi peker vi på utfordringer i deler av fylket, hvor både arbeidsplasser og befolkning viser en negativ trend. Fylkeskommunen har en spesiell oppgave sammen med partnerskapet i å forsøke å snu denne utviklingen. Skal dette arbeidet lykkes er det viktig at samhandlingen med kommunene og regionrådene er preget av tillit og gjensidighet. Det vil bli nødvendig å avklare framtidig strategi mht. regionale tyngdepunkt i fylket og de føringer dette vil gi for tydeligere prioriteringer framover. Det er betryggende at fylkeskommunen kan vise til stabile og positive netto driftsresultater. Regnskapet for 2011 viser at utviklingen fortsatt går i positiv retning, og at fylkeskommunens økonomi ble styrket. Vedtatt strategiplan for viser imidlertid at vi har utfordringer med å avstemme forventninger fra lokalpolitikere, krav fra innbyggere og egne ansatte opp i mot løpende kostander knyttet til investeringer og drift. Sør-Trøndelag fylkeskommune har siden forvaltningsreformen i 2010, investert kr 1,75 mrd innenfor videregående skole og fylkesveier, noe som kommer i tillegg til et driftsbudsjett som ligger på 2,8 mrd pr. år. Fylkesrådmannen kan ikke anbefale at fylkestinget fortsetter med samme investeringstakt i årene som kommer. Nye prosjekter må vurderes grundig og være selvfinansierende. Fylkesrådmannen ønsker gjennom utfordringsdokumentet å gi fylkestinget i Sør-Trøndelag et best mulig grunnlag for politiske drøftinger og vedtak, for på denne måten å legge til rette for klare bestillinger og prioriteringer for utarbeidelse av kommende strategiplan med tilhørende budsjett. Odd Inge Mjøen

4

5 1 UTVIKLINGSSTRATEGIER Fylkesplanstrategi Næringsutvikling og bolyst i Sør-Trøndelag Miljø og klimautfordringer Folkehelse Organisasjon og interne strategier Organisasjon Arbeidsgiverpolitikk Eiendomsstrategi Finansiell strategi Innkjøpsstrategi Kommunikasjons- og IKT strategi Fylkeskommunens styringssystem Hovedprioriteringer ØKONOMISK HANDLINGSROM OG PRIORITERING OPPLÆRING TANNHELSETJENESTER KULTUR OG IDRETT NÆRING OG INNOVASJON SAMFERDSEL AREAL OG MILJØ INVESTERINGER

6

7 1 Utviklingsstrategier Fylkesplanstrategi Fylkesplanstrategien ble vedtatt i fylkestinget i april 2012 og angir dermed føringer for fylkeskommunens prioriteringer og arbeid i årene framover. Strategien er todelt; første del gjelder felles for Sør- og Nord Trøndelag fylker, mens del 2 gjelder kun eget fylke. Strategien for Sør-Trøndelag baserer seg på en analyse av utviklingen i fylket og angir følgende prosesser på overordnet nivå (for oppfølging av de øvrige regionale planer og strategidokumenter vises det til sektorkapitlene se også vedlegg 1): Regional plan for arbeidskraft og kompetanse Utredning om regionale tyngdepunkt Ørland kampflybase konsekvenser, utfordringer og muligheter Regional plan for folkehelse Regional plan klima/energi (rullering) Fylkestinget har lagt til grunn at klima/energi og folkehelse er to gjennomgripende tema som forutsettes vurdert i all planlegging, forvaltning og tjenesteyting, samt i arbeidet med regional utvikling. Oppfølging av felles planstrategi for klima og energi skjedde i første fase gjennom Fylkestingets vedtak i februar 2012 (sak 2/12) - Handlingsplan klima og energi. Konkrete utfordringer knyttet til dette feltet omtales nedenfor. Vedtatt planstrategi vil også være en planpremiss for de kommunale planstrategiene som er under utforming i de 25 kommunene i fylket og som skal vedtas av de enkelte kommunestyrer innen utgangen av Strategien legger føring for hvordan: Fylkeskommunen som organisasjon selv kan bidra i iverksettingen i forhold til egen tjenesteyting (samferdsel, opplæring, tannhelse) og i rollen som regional utviklingsaktør (de videregående skolenes rolle, samferdsel- og kollektivtrafikk, bruk av regionale utviklingsmidler, samarbeidsprosjekter, prosesser, nettverk og partnerskap etc.). Fylkeskommunens samspill med kommunene i arbeidet med (lokal)samfunnsutvikling - og arealplanlegging, samt felles ansvar for å sikre måloppnåelse i forhold til klimaog energiutfordringene. Fylkeskommunens rolle i strategiske partnerskap med næringsliv og FoU institusjoner for slik å skape lokal/regional vekst og utvikling, herunder fylkeskommunens ulike (del)eierskap i ulike selskap og stiftelser. Fylkeskommunens rolle som strategisk medspiller i forhold til lokale statsetaters løpende arbeid og framtidige prioriteringer. Regionens samlede posisjon og strategier i forhold til nasjonale myndigheter og aktører, samt i forhold til internasjonale organer. Utfordringsdokument til Strategiplan

8 I tillegg videreføres det tette samspillet med Nord-Trøndelag fylkeskommune om en rekke felles regional strategier (se vedlegg 2 for konkretisering av planer og strategier). Dette fordrer felles samordningsorgan og arenaer for konkretisering og videreføring av strategiarbeidet på de ulike områdene. Trøndelagsrådet har en slik overordnet funksjon med representasjon fra politisk ledelse fra begge fylkeskommuner, samt kommunene Trondheim og Steinkjer. Regionens samlede styrke i forhold til nasjonale myndigheter fordrer likeledes sterke samordningsorgan. Trøndelagsrådets rolle og arbeidsform skal evalueres i løpet av høsten Oppfølging av fylkesplanstrategi for eget fylke: Utviklingstrekkene med hensyn til befolkningsutvikling kan oppsummeres med ubalansert vekst i fylket og voksesmerter i Trondheim og deler av Trondheimsregionen. Den faktiske befolkningsutviklingen fordelt på kommunene synliggjør dette bildet: En tydeligere framstilling av utviklingen vises i følgende oppsett: Utfordringsdokument til Strategiplan

9 Figuren viser folketallsutviklingen i de siste 10 år ( ) fordelt på de enkelte kommuner. Sterkest vekst har kommunene Klæbu, Skaun og Trondheim hatt, men deler av kystområdene i fylket har også positiv utvikling, primært som følge av veksten i havbruksnæringen. Samtidig ser vi at kystkommunene Osen og Roan er de to kommunene med sterkes tilbakegang i folketall. Trondheims randkommuner vokser som følge av både betydelig fødselsoverskudd og tilflytting, med storbyen Trondheim som sysselsettingsmotor. Også innlandskommunene Røros og Oppdal har en positiv vekst i sysselsetting og befolkning. I sum gir dette et bilde som kan karakteriseres som ubalansert vekst i fylket og voksesmerter i Trondheim. Vi har valgt ikke å løfte fram befolkningsprognosene som SSB opererer med. Disse tallene er naturlig nok planpremisser i det videre strategiarbeid, men samtidig viser lokaliseringen av kampflybasen i all sin tydelighet hvordan enkeltvedtak påvirker utviklingen. Et positivt vedtak til fordel for Ørlandet medio juni 2012, noe som vil påvirke store deler av regionen både på kort og lang sikt. Ubalanse mht. befolkningsutvikling er uttrykk for at en rekke ulike forhold påvirker folks preferanser, hvorav arbeidsplasser og sysselsetting er ett viktig forhold. Bolyst skapes imidlertid også av skole- og utdanningstilbud, et helhetlig privat og offentlig tjenestetilbud, av infrastruktur i form av veger, kollektivtilbud og bredbåndstilknytning, kultur og frivillig aktivitet og ikke minst av et tilpasset boligtilbud. Kommunen vil alltid være den viktigste offentlige aktøren for den enkelte livet leves lokalt. Dette perspektivet må i sterkere grad prege fylkeskommunens tilnærming framover. Fylkeskommunen som organisasjon er selv også delvis direkte aktør i å legge til rette for bolyst i hele fylket. Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle med planmyndighet og ulike virkemidler - skal bidra til at andre aktører (private og offentlige) gjennom sin aktivitet understøtter regionens utvikling i tråd med overordnede mål og strategier. De videregående skolene, samt rollen som vegeier og ansvarlig for kollektivtrafikk og tannhelsetjenester, er fylkeskommunens viktigste tjenesteområder i dette arbeidet. Dette bredere utviklingsbildet er bakteppet for å iverksette en utredning om regionale tyngdepunkt: Utfordringsdokument til Strategiplan

10 Vedtaket som ble fattet av fylkestinget i april 2012 innebærer følgende oppfølging i form av en tyngre utredning som igangsettes 2. halvår 2012: - Systematisk gjennomgang og analyse av fylkets og regionenes ulike tilbud, ressurser og muligheter for å avdekke strukturer innen flere felt. - Utredningen må ha fokus på fylket utenfor Trondheim, men byens rolle og funksjon i alle sammenhenger må komme tydelig fram. - Arbeidet forutsetter et nært samarbeid med og faglige bidrag fra ett eller flere FoUmiljø. Resultatene av arbeidet vil styrke grunnlaget for utvikling av bærekraftige strukturer for regionale tyngdepunkt. - Deltakere i prosessen vil være kommuner, fylkesmannen og andre offentlige organ, FoU-miljø, næringsaktører, frivillige organisasjoner. Første fase av en slik utredning vil ha fokus på faktorer som bidrar til positiv lokalsamfunnsutvikling og vekst, basert på eksisterende kunnskap, men med utviklingen i fylket gjennom de siste tiår som konkret utgangspunkt (jfr. befolkningsutviklingen slik den er vist foran). Et viktig perspektiv vil være hvordan ulike kommunikasjons- og samhandlingsmønstre kan støtte og forsterke positive prosesser, og bidra til utvikling av større bredde og variasjon i både arbeids- og boligmarked. Regional plan for arbeidskraft og kompetanse. Oppstart skjer i tråd med Fylkestingsvedtaket i 2013 etter ferdigstillelse av utredningen om regionale tyngdepunkt. Perspektivet må imidlertid tas med i tilnærmingen av utredningen av regionale tyngdepunkt og det kommende arbeidet bør allerede i 2012 forankres hos relevante samarbeidspartnere; kommuner, fylkesmannen, NAV og andre myndighetsorgan, skole-, utdannings- og forskningsmiljøene, næringsaktører, frivillige organisasjoner. Regional plan for Folkehelse: Oppstart skal skje i 2012 og må bygge på et aktivt samspill med kommunene som nå har stort fokus på å få Samhandlingsreformen til å virke etter intensjonen. Dette er en samfunnsreform som krever at alle samfunnssektorer bidrar for å oppnå målet om å føre samfunnets ressursbruk over fra reparasjon til forebygging. I de kommunale planstrategiene vil folkehelse etter all sannsynlighet løftes fram som sentralt tema ikke bare som følge av statlige signaler, men lokale utfordringer og behov. Fylkeskommunen vil fortsatt «ta» sin rolle i folkehelsearbeidet basert på tre pillarer; implementering i egen tjenesteyting (med opplæring og tannhelse som de to viktigste) og planlegging (bl.a. samferdsel og arealbruk); i samspillet med kommunene innenfor folkehelsearbeidet; samt gjennom å bidra til økt kunnskap om sammenhenger og virkemidler. Deltakere i dette arbeidet vil være kommuner, fylkesmannen/regional stat og andre myndighetsorgan, utdannings- og forskningsmiljø, helseforetak, næringsaktører, frivillige organisasjoner. Kampflybase Ørland: Medio juni 2012 vil Stortinget behandle og fatte vedtak i langtidsplanen for Forsvaret Et forsvar for vår tid. Alt tyder på at den nye kampflybasen blir etablert ved Ørland Hovedflystasjon. Dette vil gi store utviklingsmuligheter lokalt og regionalt. Anslagsvis vil mellom 2000 og 2500 mennesker komme til å flytte inn til regionen som en følge av denne etableringen. Det er forventet en økning av antall arbeidsplasser knyttet til selve basen med ca i perioden fram til de første flyleveransene i Det er videre stipulert militære investeringer ved Kampflybase Ørland i størrelsesorden 9 milliarder kroner i etableringsfasen i tillegg til en varig etterspørsel etter varer og tjenester. Dette gir naturlig nok store muligheter Utfordringsdokument til Strategiplan

11 for regionalt næringsliv, men det kan være krevende for regionale aktører å forholde seg til og utnytte mulighetene i store investeringsprogram med kort tidshorisont. Det er derfor vanskelig å angi konsekvenser for bygge-/etableringsfasen mer eksplisitt. Det har vist seg før i forbindelse med andre store utbygginger, bla innen energisektoren, at man oppnår en mindre andel lokale leveranser enn hva man kan ønske. Det er derfor nødvendig at STFK sammen med lokale og andre regionale aktører legger grunnlag for leverandørutvikling, samarbeid og klyngeutvikling i tillegg til at det vil være viktig at det legges til rette for samspill med kompetansemiljøene i Trondheim. Den betydelige netto tilflytningen til regionen vil kreve ekstra fokus fra fylkeskommunens side rettet mot samferdsel, kollektivtrafikk, videregående opplæring og tilgang til arbeids- og studieplasser for tilflytterne. Pendlertilbud mot Trondheim og øyregionen gjennom hurtigbåter, forbedret veistandard, regionbussruter og tilrettelegging for økt sivil flytrafikk over Ørland lufthavn er viktige forutsetninger for å gi befolkningen og næringslivet i regionen tilgang på arbeidskraft. Et økt flytilbud sammenkoplet med hurtigbåt vil gi innbyggerne i øyregionen en forbedret tilgang på nasjonale og internasjonale flyruter. I samarbeid med forsvaret er det også naturlig at fylkeskommunen ser på mulighetene for et spisset tilbud inn mot drift og vedlikehold av flyparken på kampflybasen. Konsekvensene av etableringen av kampflybasen er nærmere omtalt under de ulike sektorkapitlene i dokumentet. Arenaer for kommunesamarbeid interkommunalt samarbeid: Kommunesamarbeidet er i endring både innholdsmessig og strukturelt. Dette gjør det nødvendig å drøfte hvilken rolle og posisjon, og med hvilke virkemidler, fylkeskommunen skal delta i årene framover. Utredningen om regionale tyngdepunkt vil bl.a. fokusere på viktigheten av et sterkt og konkret samarbeid innad i de enkelte regionene i fylket. Samhandlingsreformen har satt fart i kommunenes samarbeid om lovpålagte oppgaver, og preget dagsorden i kommunedialogen. Det er etablert egne samarbeidsorgan som - med ett unntak - avviker fra de ordinære regionrådene med hensyn til samarbeidskommuner. Fylkeskommunen har ulik formell tilknytning til de 5 regionrådene i fylket. I Trondheimsregionen har vi formelt medlemskap på linje med kommunene, mens vi i de fire øvrige (Fosenregionen, Værnesregionen, Orkdalsregionen og Fjellregionen) har møterett, men ingen formell rolle. Bortsett fra Trondheimsregionen har regionrådene hovedfokus på samordning av tjenester og administrative funksjoner, samt på å framstå sterkest mulig samlet i forhold til regionens interesser overfor fylkesmann, fylkeskommune og inn mot nasjonalt nivå. Fylkeskommunens tilknytning til regionrådene bør harmoniseres ved at fylkeskommunen ikke har formelt medlemskap i noen av regionrådene, men at man møter fast både på politisk og administrativt nivå. Fylkesrådmannen har sammen med fylkesmannen faste arbeidsmøter med de daglige lederne i regionrådene for slik å samordne innsats og relevante problemstillinger. Fylkeskommunen har initiert de to regionale samarbeidsprosjektene Blilyst og Kysten er klar, som arenaer for regionale utviklingsprosesser sammen med kommunene, og kanaliserer betydelige økonomiske midler gjennom disse. Her deltar fylkeskommunen også tungt politisk. Organet Trondheimsregionen har mer fokus på utviklingsoppgaver enn tjenestesamarbeid (med vekt på interkommunalt arealsamarbeid, jfr. IKAP, og næringsutvikling), og er derfor i karakter mer lik de regionale utviklingsprogrammene enn regionrådene. Trondheimsregionen Utfordringsdokument til Strategiplan

12 mottar 2,4 mill. kr. i økonomisk støtte fra fylkeskommunen, i form av et regionalt næringsfond øremerket oppfølging av strategisk næringsplan. Vi registrerer at Trondheimsregionen har ambisjoner ut over å være et samarbeidsorgan for medlemskommunene innenfor avgrensede temaområder. Programmet Kysten er klar er vedtatt nedlagt etter inneværende programperiode (går ut 2014). Det er sannsynlig at tilsvarende vedtak blir fattet for Blilyst. Fylkeskommunen skal bidra til utvikling i distriktskommunene også i årene etter Tiden fram til sluttstrek settes må brukes til å forberede overgangen, sikre god implementering av pågående aktiviteter, samt drøfte gode modeller og arenaer for samarbeid for distriktsutvikling etter at programmene er avsluttet. Regionrådssamarbeidets videre utvikling vil være en viktig faktor i en slik drøfting. Fylkeskommunen må ta en aktiv rolle med hensyn til å få satt de riktige problemstillingene på dagsorden i en slik prosess. Skal de enkelte regioner i fylket fungere optimalt og med maksimal styrke for egen region, bør de interkommunale samarbeidsstrukturene forenkles, innenfor strukturer som ivaretar folkevalgt styring. Fylkeskommunen vil påta seg en rolle i å utfordre, men også samspille om gode løsninger basert på kommunenes egne vurderinger og valg. Hvordan vurderes fylkeskommunen av våre samarbeidspartnere? Vinteren 2012 gjennomførte fylkeskommunen en spørreundersøkelse blant et utvalg av våre viktigste samarbeidspartnere i tråd med vedtak om oppfølging av vedtaket i sak Regional offentlig utredning. Kommuner, FoU, næringslivet og frivillige organisasjoner ble forespurt om oppfatningen av fylkeskommunen som samarbeidspartner. Fra 2003 har denne undersøkelsen vært gjennomført men da kun med kommunene som respondenter. Konklusjonen er at fylkeskommunen står relativt sentralt i våre samarbeidspartneres bevissthet som hhv. tjenesteprodusent, regional utvikler og/eller politisk aktør. Som tjenesteprodusent tenker 86 % "ofte" eller "noen ganger" på fylkeskommunen, mens 78 % tenker på fylkeskommunen i rollen som regional utvikler eller politisk aktør. Blant næringslivets representanter har 72 % STFK ofte i tankene som regional utvikler. Mulig å påvirke fylkeskommunen? som tjenesteprodusent og politisk aktør, tror 44 % at det er mulig i stor eller noen grad, mens 62 % har den oppfatningen i rollen som regional utvikler. Har fylkeskommunen betydning for den enkelte i deres arbeid? 77 % av respondentene er helt eller delvis enige i at fylkeskommunen som utviklingsaktør har betydning for dem i deres arbeid, mens 62 % sier seg enig i påstanden når det gjelder STFK som politisk aktør. Fylkeskommunen som samarbeidspartner? 64 % uttrykker tilfredshet med fylkeskommunen de frivillige organisasjonene er mest tilfredse 76 % erklærer seg enige i påstanden. Tabellen under viser hvordan respondentene oppfatter mulighetene for å påvirke fylkeskommunen i de ulike rollene samt utviklingen siden 2003: Utfordringsdokument til Strategiplan

13 Det ligger i kommuner og fylkeskommuners rolle at muligheten for å kunne påvirke eksternt skal kunne skje og da spesielt i forhold til rollene som tjenesteleverandør, utvikler og som politisk aktør. Som forvaltningsorgan (der lov og regelverk skal sikre forutsigbarhet, likebehandling og rettssikkerhet) skal påvirkningsgraden i enkeltsaker være liten. Vi ser at utviklingen er positiv, men at det fortsatt er grunnlag for forbedringer i kommunikasjonen eksternt spesielt som tjenesteleverandør. Denne undersøkelsen vil bli fulgt opp med ytterligere bearbeiding høsten Næringsutvikling og bolyst i Sør-Trøndelag Stortingsmelding nr 12 ( ) fastslår at fylkeskommunen skal være den sentrale regionale utviklingsaktør. Regionalt utviklingsarbeid er å fremme helhetlig og ønsket samfunnsutvikling. I sitt arbeid for å fremme regional utvikling skal fylkeskommunene bidra til at regionale fortrinn innenfor bla næringsutvikling, forsking og utdanning utnyttes. Fylkeskommunenes medeierskap i Innovasjon Norge er her et viktig verktøy, noe den nylig vedtatte formålsparagrafen for Innovasjon Norge understreker: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunens virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Balansert utvikling i regionen vil fortsatt være en sentral målsetting i årene fremover, også innenfor næringsutvikling, evne til å ta i bruk FoU, osv. En sentral utfordring for både distrikter og mer sentrale strøk av fylket er fremtidig mangel på arbeidskraft innen viktige samfunnsområder. Framtidsoptimisme i alle deler av regionen gjennom en differensiert politikk som utnytter lokale fortrinn, vil være et viktig stikkord for arbeidet framover. Sterke FoU-miljøer er regionens største fortrinn. Regionen må i større grad legge til rette for at disse miljøene kan utføre deler av sin forskning her, noe som potensielt kan ha (minst) to viktige effekter: Regionens private og offentlige aktører kan få hjelp til å løse sine utfordringer og øke sin innovasjonsevne. FoU-miljøene kan utvikle sin kunnskap, og dermed sitt konkurransefortrinn, gjennom å få tilgang til spennende forskningsutfordringer i sin geografiske nærhet. Dette siste er ikke minst viktig med hensyn til å lære opp studenter fra forskjellige disipliner. Gjennom FoU-strategien som ble vedtatt i fylkestinget i februar 2012 satte vi fokuset på HVORDAN vi skal få større deler av fylket til å ta i bruk forskning. Sør-Trøndelag har unike muligheter til å bli Norges levende laboratorium på en rekke områder som har betydning for samfunnsutviklingen framover, f eks fornybar energi, klima, matproduksjon, jordbruk, Utfordringsdokument til Strategiplan

14 energieffektivisering, velferdsteknologi og stedsutvikling. For å understøtte en slik utvikling kreves et tettere samspill med de nasjonale (og internasjonale) og regionale FoU-miljøene, og at fylkeskommunen utvikler en tydelig bestiller rolle med hensyn til forskning og utvikling. Og det må settes av tilstrekkelig med regionale ressurser for å utløse nasjonale og internasjonale FoU-midler. Vi er i gang med arbeidet, og har ulike verktøy å hjelpe oss med, f eks VRI Trøndelag, Midtnorsk Forskningsfond, Skjetlein Grønt Kompetansesenter (SGK), de geografiske programmene, næringshager og andre innovasjonsmiljøer. Samarbeidsavtalen som er undertegnet mellom SGK og CenSeS (centre for sustainable energy studies) ved NTNU har som mål å skape et unikt utviklings- og læringsmiljø gjennom et tett samarbeid mellom skolen, kompetansesenteret og relevante FoU-miljøer. Access Mid-Norway, som er en nasjonal pilot som skal jobbe med innflagging gjennom en 3-årig prosjektperiode, skal jobbe konsentrert mot to innsatsområder: Nowitech/vindklyngen og SmartGrid. For å ta ut potensialet innenfor disse områdene kreves et tett samarbeid mellom næringsliv, FoU og offentlige aktører. Etablering av hovedkampflybase på Ørlandet vil by på spennende og tunge FoU-utfordringer både innenfor basens gjerder, i skjæringspunktet mellom basen og samfunnet omkring. Et positivt vedtak om etablering vil bli et viktig case med hensyn til ambisjonene om å utnytte FoU-miljøene i den videre utviklingen. Her er det allerede god dialog på gang. Næringsutvikling og bosetting må sees i sammenheng med andre samfunnsområder, ikke minst videregående opplæring, kollektivtrafikk og veger, bredbåndsutbygging, med mer. En videre utredning av hvordan regionen bør jobbe med hensyn til terskler og tyngdepunkt som oppdemming mot ytterligere sentralisering krever et helhetlig blikk. Den planlagte utredningen av fylkets tilbud, ressurser og muligheter vil gi et viktig grunnlag for beslutninger vedrørende den videre utviklingen av regionale tyngdepunkt. Det er viktig at dette arbeidet fanger de regionale utviklingsutfordringene og mulighetene i sin tverrfaglige bredde, og at den skaper et godt grunnlag for prioriteringer og virkemiddelbruk. Et rikt og variert kulturliv er viktig for å sikre bolyst i alle deler av fylket. Kultur er også en kilde til næring, i egen kraft og i samspill med reiseliv, matopplevelser og lokale fortrinn. Fylkeskommunen skal bidra til å utvikle regionens profesjonelle kulturliv, stimulere bredde, mangfold og den kulturelle egenaktiviteten. I dette må fylkeskommunen bli en tydeligere samarbeidspartner som forsterker og utfyller den kommunale og lokale tilretteleggingen for kulturlivet. Kommunene er sentrale medspillere for fylkeskommunen i arbeidet med utviklingen av regionen. Kommunenes evne til å bygge opp kompetanse og faglige ressurser for håndtering av overordnede utviklingsoppgaver svekkes stadig fordi det er vedtatt en rekke tunge statlige reformer med fokus på tjenesteutvikling som kommunene forutsettes å løse og som må gis førsteprioritet. Utviklingen gir fylkeskommunen et særskilt ansvar for å tilrettelegge for kommunene på felt som analyse- og utredningsbistand, FoU-behov og konkrete prosjekter. I tillegg kan fylkeskommunene bidra med forenklet og koordinert virkemiddelbruk og mobilisere andre samarbeidspartnere inn mot enkeltkommuner og grupper av kommuner. Dessuten kan vi sikre at etablerte fellesarenaer oppleves som nyttige bl.a. gjennom sterkere koordinering av den regionale statsadministrasjonens, KS og ulike fylkeskommunale initiativ overfor kommunene. Resultatene av brukerundersøkelsen som ble gjennomført i starten av året viser at vi fremdeles har et forbedringspotensial på dette området. Det er viktig å ha en gjennomtenkning av hvordan fylkeskommunen kan bistå kommunene framover. Her må vi Utfordringsdokument til Strategiplan

15 skille mellom det å jobbe kontinuerlig med langsiktige oppgaver og det å gi bistand og støtte i mer ekstraordinære situasjoner. Som et eksempel på det siste frigjorde fylkeskommunen både faglige / administrative og økonomiske ressurser til å bistå Holtålen kommune etter flommen i august i fjor, i tett samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktører. Tilsvarende har fylkeskommunen avsatt faglige/administrative ressurser til å bistå Ørland kommune i forberedelsene til å ta imot en eventuelt fremtidig hovedkampflybase. I tillegg til omfattende politisk arbeid. Det er viktig at våre omgivelser ser at fylkeskommunens rolle og funksjon fylles gjennom et sett av ulike virkemidler; iverksetting av politiske beslutninger, økonomiske ressurser og faglig kompetanse innenfor våre ansvarsområder. Målet må være å bli stadig bedre til å bruke disse virkemidlene i et effektivt og innovasjonsfremmende samspill med våre samarbeidspartnere i kommuner, næringsliv og i samfunnet for øvrig. 1.3 Miljø og klimautfordringer Oppfølging av Regional plan klima og energi Klimautfordringene har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet både globalt, nasjonalt og lokalt. Den norske regjeringen la fram sin klimamelding i april og slo fast at to tredjedeler av alle kutt i klimagassutslippene skal tas i Norge. Villere, varmere og våtere vær er utfordrende for en region som Trøndelag med store områder hvilende på leire, og der mye av bosettingen og sysselsettingen er basert på landbruket. I vedtatt fylkesplan og politisk plattform er det signalisert store ambisjoner og klare målsettinger innenfor dette politikkområdet: utslippsreduksjon på ca. 1 million tonn CO2-ekvivalenter i Trøndelag innen 2020 (30%), og kutt på klimagassutslipp i egen organisasjon på 50%. Samtidig vil STFK være en pådriver for fornybar energi, miljøteknologi og miljøforvaltning, i samarbeid med FoU-miljøene, næringsliv og andre offentlige institusjoner i regionen. Som en konkret oppfølging av Regional plan for klima og energi Sør-Trøndelag , vedtatt høsten 2009, ble Handlingsprogram rullert og vedtatt av fylkestinget i februar Vedtatt handlingsprogram med 11 temaområder skal følges opp med en uttrykt fordeling av resultatansvar og oppgaver på de ulike enhetene og faggruppene. I 2012 publiserer ikke SSB tall for 2010 for kommunal klimagassutslipp. Bakgrunnen for beslutningen er kvaliteten på den kommunale statistikken. Kunnskap om klimaregnskap og virkninger av tiltakene bør derimot økes gjennom regionalt partnerskap. Arbeidet ledes av Trondheim kommune og forankres i programmet Framtidens byer. Prosjektet Klimaråd Underveis ble startet i 2009 og går ut i Det har bidratt til kommunikasjon og kunnskapsformidling om klimautfordringer og mulige løsninger. Det er behov for en videreføring av det kommunerettede klimaarbeidet, samt etablering av en synlig partnerskapsarena. Det jobbes med å utrede hvordan arbeidet skal organiseres. Miljøsertifisering og miljøvennlig innkjøp Som ledd i arbeidet med å systematisere og dokumentere klima- og miljøtiltak, vil miljøsertifiseringsordningen prioriteres. Som Miljøfyrtårn-fylkeskommune vil STFK jobber for å øke sertifisør-kapasitet og antall sertifikater i regionen, i tillegg til gjennomføring av sertifisering av egen organisasjon, deriblant skoler og tannhelsetjeneste. Prosjektet Grønt Utfordringsdokument til Strategiplan

16 Flagg i Sør-Trøndelag vil starte i 2012, og prosjektleder tilsettes hos Fylkesmannen. Fylkeskommunen jobber også for å sikre en fortsatt grønn og rettferdig innkjøpspolitikk, hvor et viktig moment er å fokusere på effekter på klimagassutslipp knyttet til innkjøpene. 1.4 Folkehelse Generelt sett er folkehelsen i Norge god. Helse er viktig for alle mennesker, men forutsetningene for å oppnå god helse er høyst ulike. Sosiale forhold knyttet til oppvekst, utdanning, jobb, tilhørighet, hva vi spiser og mulighetene til trening og fysisk aktivitet er forhold som er avgjørende for den enkeltes helsetilstand. Dette er ikke lenger et isolert helseproblem, men en samfunnsutfordring som handler om å opprettholde en bærekraftig samfunnsutvikling. Dette perspektivet er kjernen i perspektivet i samhandlingsreformen og i ny folkehelselov. Kommuner er tillagt en tydeligere rolle og økt ansvar. Dette handler om langt mer enn et helhetlig pasientforløp. Det pekes på et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå og i et aktivt samspill med frivillige organisasjoner. Kommuner og fylkeskommuner forutsettes å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og bruke planprosessene aktivt. Tradisjonelt har de nasjonale folkehelsestrategiene og det mer konkrete folkehelsearbeidet, både på nasjonalt og lokalt nivå, vært relativt fragmenterte i sine satsinger, gjerne med utgangspunkt i et sykdomsperspektiv. Utfordringsbildet med utgangspunkt i påvirkningsperspektivet viser at det er behov for nye strategiske tilnærminger i folkehelsearbeidet, der f. eks ernæringsutfordringer, inaktivitet, rus- og tobakksvaner i større grad kobles tettere til levekårsperspektivet med fokus på bakenforliggende faktorer noe som forutsetter at andre sektorer ansvarliggjøres. Det er derfor viktig å skaffe best mulig tilgjengelig kunnskap og omsette kunnskapen til hensiktsmessig praksis i den enkelte kommune. I dette arbeidet har fylkeskommunen en sentral rolle som utviklingsaktør i et tett samspill med kommunene. Fylkeskommunen skal ta en ledende rolle der en skal samordne ulike krefter, på tvers av fag, nivåer og sektorer for å sikre den nødvendige helhetlige tilnærmingen til god folkehelse og fokus på forebygging, men også for å sikre hensiktsmessig ressursutnyttelse og dermed mulighet for å nå målene. KS fylkesmøte har prioritert målgruppen 0-20 år i folkehelsearbeidet, noe som vil legge en hovedføring for arbeidet. Utfordringsdokument til Strategiplan

17 Tabellene under viser kommunevis fordeling av uføretrygdede fordelt på kjønn og alder (18-44 og år). Dette synliggjør at kommunene i fylket har ulike utfordringer. Flere kommuner gjennomfører nå omfattende prosesser, bl.a. i samarbeid med NAV og lokale organisasjoner, for å se ressursinnsats overfor spesielt målgruppen barn- og unge, sterkere i sammenheng. Her vil også fylkeskommunenes tjenester, spesielt de videregående skolene, tannhelsetjenesten og samferdselsløsningene, være viktige faktorer. Sjansen for å falle ut av arbeidslivet og inn i ledighet og uførhet er betydelig større om en ikke har fullført videregående opplæring. Dette er forhold som i seg har uheldige helsemessige effekter. Helse er også en av faktorene som påvirker gjennomføring av videregående opplæring. Utfordringsdokument til Strategiplan

18 1.5 Organisasjon og interne strategier Organisasjon Sør Trøndelag fylkeskommune har en to-nivåmodell som har vært justert i takt med oppgaveendringene de siste 10 årene. Ledernivåene er definert som fylkesrådmannen - nivå 1 og enhetslederen - nivå 2. Til denne strukturen er ansvar og myndighet definert i delegasjonsreglement, regler og retningslinjer. Fylkesrådmannen får myndighet gjennom delegasjon fra fylkestinget. I prinsippet er all myndighet delegert videre til enhetsledere innenfor eget ansvarsområde. Myndigheten utøves innenfor rammen av vedtatte strategier med tilhørende retningslinjer. Organisasjonsmodellen krever god lojalitet til helheten dersom vedtatte mål og strategier skal nås. Alle enhetsledere har personal- og budsjettansvar. Dette ansvaret er gir handlingsrom bl.a. ved at mindre-/merforbruk blir overført mellom budsjettår. Organiseringen i sentraladministrasjonen gjenspeiler oppgaveporteføljen. For og lette administrasjonen er det innført ulike IKT-verktøy og sentralisering av ulike funksjoner og ansvar som tidligere lå i enhetene. Sammenstilte KOSTRA-tall fra andre fylkeskommuner og en ekstern gjennomgang av vår internadministrasjon, viser at vi har en effektiv oppgaveløsning. Tabellen nedenfor inneholder tall hentet fra SSB/KOSTRA. Tallene for 2011 er foreløpige tall publisert Nøkkeltall for administrasjon og styring Sør-Trøndelag Midt-Norge Landet uten Oslo Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring, pr innb. i kr Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, pr innb. i kr Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb 278,3 326,7 379, ,1 400,9 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale brutto driftsutgifter 5,1 5,4 5,3 5,3 5,2 5,2 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter 5,2 5,5 5,8 5,8 6,2 6,1 Driftsutgifter pr innbygger i kroner i 2011 er korrigert for korreksjon av kapitalkonto, ca. 4,5 mill. kr, som gjelder gamle forhold vedr. spesialisthelsetjenesten. Det ble i 2010 inntektsført mva.-kompensasjon for tidligere år for fylkesveier overtatt fra staten på administrasjon. Tabellen er også korrigert for dette. Tabellen viser at Sør-Trøndelag fylkeskommune fremdeles ligger under landsgjennomsnittet, men det har vært en relativt større økning her i Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring økte med 11,0 % i Sør-Trøndelag mens de for alle fylkeskommuner unntatt Oslo økte med 4,1 %. Tilsvarende økning for netto driftsutgifter var hhv 10,1 % og 5,1 %. Tabellen viser at lønnsutgiftene i kr. pr innbygger er adskillig lavere her enn for gjennomsnittet av fylkeskommuner, men økningen fra 2010 til 2011 har vært større her. Driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale driftsutgifter har økt, men netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter ligger fremdeles under snittet for fylkeskommunene. Samtidig viser revisjonsrapporter samt avvik fra saksbehandlingsrutiner at vi har forbedringspunkter. Fylkesrådmannen vil derfor fortsatt ha fokus på implementering av støttesystemer innenfor saksbehandling/økonomistyring og videreføre arbeidet med å gjennomgå arbeidsprosesser på de ulike sektorområdene. Dette er et viktig grunnlag for å forbedre kvaliteten på vår interne saksbehandling og sikre involvering i prosessene frem til vedtak. I tillegg bør vi forsterke informasjonstjenesten og hvordan vi kommuniserer med våre samarbeidspartnere og innbyggerne i regionen. Ny kommunikasjons- og informasjonsstrategi må ligge til grunn for dette arbeidet. Utfordringsdokument til Strategiplan

19 Fylkeskommunen vil: Styrke arbeidet med intern kontroll og styring i perioden. Dette krever økt fokus på arbeidsprosesser og rutinebeskrivelser. Forbedre og etablere nye arenaer for kommunikasjon mellom STFK, samarbeidspartnere og innbyggerne Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikken trygg sterk uredd utgjør styringsdokumentet for dette området, sammen med strategiplanen. Organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling er fortsatt et sentralt fokusområde, og spesielt satses det på utvikling av organisasjonskultur, ledelses- og medarbeiderskapsutvikling. I løpet av 2012 vil det utarbeides et nytt tilbud om en «utviklingssamling» som skal tilbys alle avdelinger/enheter. Tiltaket skal bidra i utviklingen av en felles organisasjonskultur, felles forståelse medarbeidere ledelse, og til at alle medarbeidere blir seg bevisst sitt samfunnsoppdrag. Målet er at dette skal gjøre fylkeskommunen enda bedre som tjenesteleverandør og utviklingsaktør. Første ordinære samling planlegges i Målet er at alle enheter i fylkeskommunen skal ha gjennomført en utviklingssamling i løpet av 4 år. Fylkeskommunen har ambisjon om å ha en framtidsrettet og nyskapende arbeidsgiverpolitikk og et godt tjenestetilbud. Det er derfor viktig å få tilførsel av ny kunnskap og forskning samt delta i erfaringsutveksling gjennom seminarer og studieturer. I tillegg er det store faglige kompetansekrav til medarbeiderne både i administrasjonen, regional utvikling, tannhelse og opplæring/skole. For å kunne øke aktiviteten og oppfylle ambisjonen, er det nødvendig med et budsjett for kompetanseutvikling. Budsjett for felles kompetanseutviklingsmidler må sees i et langsiktig perspektiv. Arbeidskraft Fylkeskommunen har jevnt over god tilstrømning av kompetente kandidater når stillinger lyses ut, noe som tyder på et godt omdømme i arbeidsmarkedet. Det er ingen vesentlige problemer med å rekruttere medarbeidere med god og riktig kompetanse. Det er likevel noen unntak. Det er få søkere til skolelederstillinger, noe som er utfordrende i en situasjon med stor aldersrelatert avgang blant rektorene. Fylkesrådmannen har positive forventninger til et internt kompetanseutviklingsprogram, som skal motivere medarbeidere til å søke på skolelederstillinger. Så langt er to assisterende rektorer rekruttert internt blant mellomledere som har gått på motivasjonskurset. Noen distriktskoler opplever i perioder problemer med å rekruttere faglærere innenfor yrkes- og realfag, spesielt når det er oppgangstider i det private næringslivet. De små skolene har også rekrutteringsutfordringer fordi en del faglærerstillinger er deltidsstillinger. Konkurranseforholdene på arbeidsmarkedet merkes bl.a. ved at IKT- avdelingen har færre søkere til ledige stillinger og i tillegg tilbyr andre offentlige aktører fylkeskommunens ansatte jobb med bedre betingelser. Det har ført til stor turnover i en tid med store tunge IKT investeringer. Problemene med å rekruttere tannleger og tannpleiere er mindre, men det er ventet stor avgang av tannleger pga. av alder i de nærmeste årene. Utfordringsdokument til Strategiplan

20 Overtallighet Hvert år er det ansatte som meldes som overtallige. Fylkeskommunen har så langt stort sett lykkes i å finne både varige og midlertidige løsninger slik at oppsigelser er unngått. Ofte skyldes overtalligheten feil kompetanse på undervisningspersonell i forhold til studietilbudet. Endring av studietilbud vil påvirke hva slags og i hvilket omfang det er behov for kompetanse. Ved f eks reduksjon i tilbud på yrkesfag på en videregående skole, vil en betydelig kompetanseendring for berørte ansatte være nødvendig for å muliggjøre omplasseringer til undervisning i andre fag. Det medfører både en økonomisk og personlig ressurskrevende utfordring som kan strekke seg over flere år. Lærere som havner i en slik situasjon blir derfor ofte overtallige. Det er fokus på større lærertetthet i skolene, noe som til dels har medført reduksjon av miljøarbeiderstillinger for å bruke ressursene til undervisningsstillinger. Vi ser derfor en økning i antall overtallige miljøarbeidere. Det blir gradvis mer utfordrende å løse overtallighetsproblematikken uten oppsigelser. God oversikt over eksisterende kompetanse, samt avdekking av kompetansegap blir viktig i planperioden. Implementering av kompetanseverktøyet Dossier vil kunne bli et viktig bidrag til å løse denne utfordringen. Alderssammensetning Fylkeskommunens ansatte har pr en gjennomsnittsalder på 48,5 år, som er en nedgang på et halvt år fra Blant ulike ledergrupper og innenfor administrasjon og renhold, er snittalderen høyere. Enkelte skoler har en høyere gjennomsnittsalder på undervisningspersonalet Kjønn Alder K M Totalt < > Totalt % av de ansatte er 60 år eller eldre. Inkluderer vi ansatte fra 55 år og oppover så er tallet 36 %. I løpet av 10 år må forventes en relativt stor avgang. Utfordringsdokument til Strategiplan

21 Det er viktig å beholde flere av medarbeiderne i arbeid lengst mulig, sørge for at deres erfaringskompetanse videreføres i organisasjonen og rekruttere nye medarbeidere med tilstrekkelig kompetanse. Livsfaseorientert arbeidsgiverpolitikk, inkl seniorpolitikk, er et virkemiddel med hensyn til å beholde arbeidskraft. Tiltakene må være økonomisk forsvarlige og langsiktige. Mangfold og likestilling Fylkeskommunen har et utviklingspotensial mht. mangfold i organisasjonen. Dette gjelder spesielt for etnisitet, kultur og ansatte med redusert funksjonsevne. Utfordringen er å gjøre organisasjonen attraktiv for flere ulike søkere, samt ha ansettelsesprosesser der vi aktivt er på leting etter forskjellighet med hensyn til bakgrunn, ferdigheter osv. Kravet til innkalling av søkere til intervju, med slik bakgrunn, er skjerpet i revidert tilsettingsreglement, vedtatt i administrasjonsutvalget Dette kan være et viktig bidrag til økt mangfold. Det vurderes om det skal tas inn trainee gjennom satsingen Global Future, som jobber med å skaffe høyt utdannede medarbeidere fra andre kulturer innpass i regionens arbeidsliv. En trainee fra Global Future må ha tilbud om minimum 6 måneders engasjement. Å gå inn for en Global Future ordning kan være et viktig bidrag for å nå målet om større mangfold i arbeidsstokken. Det bør i så fall opprettes en trainee-stilling og det er nødvendig å avsette midler til dette på budsjettet fra Likestilling er et grunnleggende prinsipp og i den lønnspolitiske plattformen ligger likelønnsprinsippet til grunn. Det er lik fordeling mellom kjønnene i fylkeskommunen, både i antall og lønn. Helse miljø og sikkerhet (HMS) Tilsyn fra Arbeidstilsynet viser at det er fortsatt er en utfordring å ha et godt nok internkontrollsystem i hele organisasjonen. Vi har en meget kompleks organisasjon som spenner over stort spekter av utfordringer innenfor HMS. Det er fokus på systemer og ressurser er avsatt til arbeidet. Sykefravær: ,5 % 5,74 % 6,17 % Sykefravær i 2011 var på 6,17 %, dette betyr at det i snitt er ca. 165 ansatte som er fraværende pga. av sykdom til enhver tid. Lavere sykefravær i 2010 er en trend som vises over hele landet. Fylkeskommunens mål er å ha maks 5,6 % sykefravær. Det er stor variasjon mellom grupper og enheter. Forebygging og tidlig oppfølging av sykmeldte er metoder som brukes for å jobbe med nærvær og fraværsproblematikken. Arbeidsgiverpolitikken setter fokus på helsefremmende arbeid og friskhetsfaktorer som et ledd i å styrke nærværet. Bedriftshelsetjenesten skal trekkes mer med i oppfølgingen av sykmeldte for å bidra til at disse medarbeiderne kommer raskere tilbake i jobb. Det satses bevisst på intern kompetanseutvikling. Modulene har fokus på nærværsarbeid, forebygging og oppfølging av sykmeldte. Partene har sammen ansvar og fokus på Inkluderende arbeidsliv. Det gode samarbeidet skal styrkes framover. I 2012 har det vært gjennomført kompetanseutvikling blant en gruppe medarbeidere som er utsatt for høyt sykefravær. Gruppen må følges opp i senere år for å få ønsket langtidsvirkning på sykefraværet. Utfordringsdokument til Strategiplan

22 Medarbeiderundersøkelsene er et viktig verktøy for å ta temperaturen på arbeidsmiljøet i organisasjonen, og viktig informasjon fremskaffes gjennom undersøkelsene. Det er en utfordring å få stor nok svarprosent i årlige undersøkelser. Oppfølging i etterkant av undersøkelsene er viktig slik at alle ser nytten av å svare på spørsmålene. Fylkesrådmannen ønsker også et større fokus på vernerunder som en kartleggingsmetode. Deltid og midlertidige stillinger Fylkeskommunen har ca. 700 deltidsansatte, og det er satt et mål om ikke å ha uønsket deltid. En utfordring i dette arbeidet er at det er forkortet arbeidsår ved skolene, noe som fører til at det er arbeidsfrie perioder når elevene har fri. For andre grupper deltidsansatte kan geografiske avstander mellom ulike arbeidsplasser gjøre det vanskelig å kombinere ulike deltidsstillinger. Deltid «avler» deltid. Enkelte ansatte har ønske om redusert stilling i perioder, f.eks. delvis AFP, delvis uførepensjon og redusert stilling i perioder pga av livssituasjon. Slik frivillig deltid gjør at det blir ledig mindre stillingsandeler. For AFP blir det ledig faste deltidsstillinger, men for de som har delvis permisjon vil det bli ledig deltids vikariat. Det vil bli satt fokus på tiltak for reduksjon av uønsket deltid. Samtidig vil fylkesrådmannen understreke at en oppfylling av målet sannsynligvis vil kreve store økonomiske ressurser, noe som igjen kan gå ut over tjenestetilbudet. Fylkeskommunen har en andel av midlertidige stillinger knyttet til prosjekter finansiert over andre budsjetter enn fylkeskommunens, eller der fylkeskommunen er medfinansiør. Ansatte som har disse stillingene har ofte spisset fagkompetanse. Det er tradisjon å ansette i midlertidige kontrakter. Fylkeskommunens mål om å redusere bruken av midlertidige stillinger, også i prosjekter, er positivt i forhold til å skape tryggere vilkår, være attraktiv som arbeidsgiver og få beholde verdifull erfaringer i organisasjonen etter prosjekttidens utløp. I enkelte prosjekt vil imidlertid behovet for spisset kompetanse fagmessig være så viktig, at midlertidige kontrakter vil være å foretrekke. En generell utfordring har vi også når driftsbudsjettet ikke justeres i takt med kravet om økt bruk av faste ansettelser. Konsekvensen kan bli overtallighet etter endt prosjektperiode. Fylkeskommunen vil: Styrket satsing på kompetanseutvikling, både på individ- og på organisasjonsnivå Fortsatt eget budsjett for kompetanseutviklingsplan for fellestiltak og prioriterte fagområder. Planen samordnes administrativt med kompetanseutviklingsplanen for pedagogisk utvikling. Tilstrebe å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere også med tanke på å øke mangfoldet i arbeidsstokken. Sikre likelønn gjennom tilsettinger og lønnsforhandlinger. Ha et system for internkontroll HMS både på overordnet nivå og på enhetsnivå. Videreføre et aktivt partssamarbeid i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Ha fokus på grupper som er spesielt utsatt for sykefravær. Dette gjøres ved å samarbeide med arbeidstakerorganisasjonene og de berørte gruppene om ulike tiltak. Ha tiltak for å få ned uønsket deltid. Bare unntaksvis bruke midlertidige tilsettinger i engasjement og prosjekt, hovedregelen er fast tilsetting. Vurdere å opprette en trainee-stilling i ordningen til Global Future Utfordringsdokument til Strategiplan

23 1.5.3 Eiendomsstrategi Fylkeskommunens eiendomsmasse består hovedsakelig av videregående skoler, tannklinikker, Fylkeshuset, bussdepot samt gjenværende sykehuseiendommer bestående av hovedbygget på Rotvoll (som nå selges) samt mindre psykiatribygg på Østmarka og Haukåsen, totalt ca m2. I tillegg eier fylkeskommunen ubebygd areal på Skjetlein, Charlottenlund, Brøset, Rotvoll og Østmarka. Fylkeskommunens eiendomsstrategi er nedfelt i flere politiske vedtak de siste årene og bygger på følgende hovedprinsipp: Samfunnsverdi Fylkeskommunens bygninger og uteanlegg skal ha høy arkitektonisk kvalitet tilpasset stedet og omgivelsene og synliggjøre fylkeskommunens regionalpolitiske, pedagogiske og miljømessige ambisjoner og mål. Fylkeskommunen skal arbeide aktivt for å kartlegge elevtallsvekst og sikre tomteareal for framtidige utbyggingsbehov både for nye videregående skoler og kollektivtrafikken. Realverdi Fylkeskommunens eiendommer er i hovedsak formålsbygg med høy grad av spesialisering. Lokalisering av skoler er i høyeste grad også en politisk vurdering. Realverdien uttrykkes derfor gjennom byggekostnader og ikke markedsverdi. Derfor er det også på lang sikt gunstigere å eie enn å leie. God økonomiforvaltning innebærer systematisk verdibevarende vedlikehold slik at realkapitalen ikke reduseres mer enn årlig slitasje. I et langsiktig eierperspektiv er det ekstra viktig at årskostnadsbetraktninger er en del av beslutningsgrunnlaget. Bruksverdi God bruksverdi skal tilstrebes gjennom fleksible og multifunksjonelle skoleanlegg og optimal tilpasning av bygg og uteareal i forhold til gjeldende opplæringstilbud. God arkitektur skal være et bærende element i utformingen av anleggene. Lavt vedlikeholdsnivå over flere år har medført redusert bruksverdi og forringelse av store deler av bygningsmassen. Mange skoler har også behov for pedagogisk tilpassing. Arealeffektivisering I arbeidet med Bedre skolebygg og Skolebruksplan 3 har fylkeskommunen spesielt fokus på arealeffektivisering. Reduksjon i antall m 2 pr elev er god samfunnsøkonomi i et miljøperspektiv, gir redusert investeringsbehov, lavere driftsutgifter og økt økonomisk handlefrihet for skolene/fylkeskommunen. Gjennom tiltakene i Skolebruksplan 3 reduseres samlet areal i de videregående skolene med ca m 2. I byggeprosjektene utfordres skolene til å tenke kreativt i forhold til læringsopplegg og sambruk av rom både internt og med eksterne samarbeidspartnere for å oppnå den arealeffektiviteten og fleksibiliteten som er målsettingen. Sambruk/samlokalisering med andre Erfaringene fra samarbeid med vertskommunene ved utbygging av Fosen vgs og Gauldal skole- og kultursenter tilsier at begge parter har fordeler ved et slikt samarbeid med hensyn til arealbruk, mangfold, drift, rekruttering og læringsopplegg. Slike tiltak kan styrke distriktsskolene og bidra til regional utvikling gjennom økt rekruttering og bolyst/blilyst. Utfordringsdokument til Strategiplan

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Fylkene blir færre og større

Fylkene blir færre og større Fylkene blir færre og større Hvordan vil det påvirke fylkeskommunenes rolle som planmyndighet, transportmyndighet og utviklingsaktør? Hvordan vil det påvirke den regionale planleggingen? Vil det bli behov

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.11.2006 OA/TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Innledning Det ble i løpet av 2005 gjennomført en

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Innspill til faglig organisering ved NTNU Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Strategiplan 2013-2016

Strategiplan 2013-2016 Strategiplan 2013-2016 Med budsjett 2013 Fylkesrådmannens forslag gode ideer 1 INNLEDNING... 1 1.1 Utforming av dokumentet... 1 1.2 Fylkeskommunens styringssystem... 3 1.3 Delegering av myndighet...

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø 4 Langsiktig omstilling og utvikling Samfunnsutviklingen, endringen i tjenestebehovene og tilpasning til nye økonomiske rammer vil kreve interne omstillinger i kommunen. På noen områder må det satses gjennomgående

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Landskonferansen for regionråd 2011

Landskonferansen for regionråd 2011 Landskonferansen for regionråd 2011 Framtidens kommune Norge. Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grunnleggende ståsted Livet leves i kommunene Reformtrykket enormt fra sektordepartementene - samhandlingsreformen

Detaljer

Region Viken. Ny folkevalgt region?

Region Viken. Ny folkevalgt region? Region Viken Ny folkevalgt region? Avtale om sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold o Avtalen er forhandlet frem i forhandlingsutvalget mellom partene i Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161 Saksframlegg NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til beskrivelsen av regionens

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Nord-Norge og Helse Nord RHF

Nord-Norge og Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 00 Dato: 2.12.2011 Styresak 151-2011 Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Helse

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Planprogram Fastatt i Fellesnemnda 15.12. 2016, sak 24/16 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet... 2 Bakgrunn... 2 Formål med planarbeidet... 2

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012)

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012) TRANSPORTPLAN SØR- TRØNDELAG 2014-2023 Utarbeides som regional plan etter plan- og bygningsloven PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012) Transportplan Sør-Trøndelag 2014-23

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK)

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) Skjetlein grønt kompetansesenter () BAKGRUNN Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok 1 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til : 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK 7 11/2 Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 Behandlinger Fylkesutvalget (FU) - 15. februar 2011 Saksfremlegg: Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 2 (Hoveddokument)

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET

FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET Fylkesrådmannens stab SAKSFREMSTILLING Arkivsak 200900024 Arkivnr. E: 026 G10 Saksbeh. Kjetil Drangsholt Saksgang MØtedato Fylkesutvalget 10.02.2009 FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET

Detaljer

Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle har den noen verdi og for hvem? Regional kontrollutvalgssamling 25.9.13 Karen Espelund

Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle har den noen verdi og for hvem? Regional kontrollutvalgssamling 25.9.13 Karen Espelund Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle har den noen verdi og for hvem? Regional kontrollutvalgssamling 25.9.13 Karen Espelund STFK: Hva er samfunnsoppdraget? 1. Fylkeskommunen: Innrette egne tjenester,

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Ringebu kommune Kontrollutvalgets PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 Behandlet i kontrollutvalget: 28.1.2013 Vedtatt av kommunestyret: 18.2.2013 1. FORVALTNINGSREVISJON Forvaltningsrevisjon er et

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

/

/ Saksfremlegg Dato: Arkivref: 04.04.2016 2012/2648-30 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 06.06.2016 Hovedutvalg for samferdsel 01.06.2016 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 01.06.2016 Hovedutvalg for

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Strategi for å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere ved STHF Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 79-2015 Tom Helge Rønning, Mai

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

fb.com/trondelagfylke

fb.com/trondelagfylke Hvorfor? Livskraft, bærekraft og konkurransekraft Nytt fylke og ny folkevalgt region Muligheter for en balansert utvikling i Trøndelag Trøndersk innflytelse nasjonalt Kvalitet i regionens tjenester til

Detaljer

Partnerskapsavtale. mellom. Buskerud fylkeskommune. Region Vestviken

Partnerskapsavtale. mellom. Buskerud fylkeskommune. Region Vestviken Partnerskapsavtale 2015 2016 mellom og Region Vestviken Region Vestviken Dato: Morten Eriksrød Fylkesordfører Dato: Helene Justad Ordfører Lier kommune Monica Vee Bratlie Ordfører Hurum kommune Rune Kjølstad

Detaljer

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunenes og statens vurderinger Utarbeidet på oppdrag av KS Desember 2013 1 Problemstillinger I 2010 trådte forvaltningsreformen

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Prosjekt «Kompetanseheving og rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse i kommunene i Fjellregionen»

Prosjekt «Kompetanseheving og rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse i kommunene i Fjellregionen» Prosjekt «Kompetanseheving og rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse i kommunene i Fjellregionen» BAKGRUNN De åtte kommunene i Fjellregionen (Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Hvorfor regionalt samarbeid?

Hvorfor regionalt samarbeid? Hvorfor regionalt samarbeid? Sett fra Fylkesmannen fylkesmann Kåre Gjønnes Landskonferansen for regionråd 29-30. august 2011 Rådmann i kommune med Sør-Trøndelag med ca 3000 innbyggere: Det er ingen vei

Detaljer

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY FELLES FYLKESPLAN - TRØNDELAG SCENARIER Arkivsaksnr.: 06/22808

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY FELLES FYLKESPLAN - TRØNDELAG SCENARIER Arkivsaksnr.: 06/22808 Saksframlegg NY FELLES FYLKESPLAN - TRØNDELAG 2020 - SCENARIER Arkivsaksnr.: 06/22808 Forslag til vedtak: Formannskapet legger scenariene til grunn for deltakelse i dialogen om Trøndelags framtid. Formannskapet

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer