REFERAT FRA NASJONALT FAKULTETSMØTE FOR ODONTOLOGISKE FAG Det odontologiske fakultet i Bergen 19. november 2002

Transkript

1 REFERAT FRA NASJONALT FAKULTETSMØTE FOR ODONTOLOGISKE FAG Det odontologiske fakultet i Bergen 19. november 2002 Tilstede: Dekanus Magne Raadal, UiB Dekanus Hans R. Haanæs, UiO Prodekanus (forskning) Vidar Bakken, UiB Prodekanus (forskning) Ingar Olsen, UiO Prodekanus (undervisning) Sølve Hellem, UiB Prodekanus (undervisning) Arild Stenvik, UiO Stud.odont. Ann-Kristine Sara, UiB Stud.odont. Ingrid K. Fjærvik, UiO Tannpleierstudent Berge Leivestad, UiO Fakultetsdirektør Petter Bomann-Larsen, UiB Fungerende fakultetsdirektør Sverre Gundersen, UiO Observatører: Ivar Walle, Utdannings- og forskningsdepartementet Guri Bakken, Universitets- og høyskolerådet Dekanus Georg Sager, Det medisinske fakultet, UiTø Fylkestannlege Endre Dingsør, Troms fylke Morten H. Rolstad, Den norske tannlegeforening Øyvind Asmyhr, Den norske tannlegeforening Tove Bakken, Norsk tannpleierforening Professor Ola Haugejorden, UiB (sak 1 og 2) For øvrig møtte: Visestyrer Inge Fristad, UiB Klinikksjef Arne Geir Grønningsæter, UiB Professor Dorthe Holst, UiO Utdanningssleder tannpleierutdanningen Benthe Hansen, UiO Assisterende fakultetsdirektør Lars Olav Skare, UiO Førstekonsulent Gry Kibsgaard, UiB (sak 3) Førstekonsulent Elin A. Elde, UiB (sak 2-3) Konsulent Linda Vagtskjold, UiB (referent)

2 1 Tilstandsvurdering og status ved fakultetene i lys av forslag til statsbudsjett for 2003 Dekanus Hans R. Haanes orienterte om status ved Det odontologiske fakultet i Oslo. Når det gjelder økonomi, er det innført nettobudsjettering i ved Universitetet i Oslo (UiO). Dette innebærer at fakultetet må forholde seg til en helt annen fordelingsnøkkel enn tidligere. Fakultetet har i prinsippet fått økt selvråderett over midlene, men må fremdeles forholde seg til sentrale føringer og ta hensyn til de krav som følger med ekstern finansiering. Fakultetet er ikke gitt tilstrekkelig kompensasjon for lønnsoppgjøret, men kan likevel overføre om lag 3,2 millioner til neste år, noe som redder fakultets budsjett til en viss grad. Avsetningen til forskningsmidler er imidlertid nå blitt så lav at fakultetet ikke ser at en kan leve med det. Det ble bevilget et mindre beløp til spesialistutdanningen inneværende år enn først forespeilet. Fakultetet i Oslo har nyttiggjort seg bevilgningen ved å delfinansiere en ny spesialistklinikk, dvs. fått renovert en hel etasje, - noe fakultetet er veldig fornøyd med. Fakultetet har som følge av kvalitetsreformen fått anledning til å sette i gang arbeidet med å etablere et 3-årig tannpleierstudium. Dette er et tiltak som har vært ønsket lenge i Oslo. Hovedhensiktene er å gjøre studiet bedre og mer attraktivt, og at tannpleierne skal kunne fungere bedre i tannhelseteamet. Når det gjelder implementering av ny gradsstruktur, har fakultetet i Oslo valgt å se dette først og fremst som et skifte av navn på graden, og mener det bare kreves mindre justeringer i studieplanen for å oppfylle intensjonene i kvalitetsreformen. Fakultetet har fått bevilget midler til oppstart av lisensprogram for tannleger med utdanning utenfor EØS-området. Det er fra myndighetenes side lagt opp til at programmet skal starte opp høsten Det er imidlertid fremdeles uklart hvordan fakultetet kommer til å forholde seg i denne saken. Det nye lederteamet med to prodekaner blir fremhevet som et løft for fakultetet. De to prodekanene har gjort en meget bra innsats på hver sine felt - forskning og undervisning. Innen forskning har det skjedd spesielt gledelige ting, - fakultetet ble blant annet tildelt en pris under forskningsdagene i Oslo tidligere i år. Fakultetet er videre tildelt EU-midler. Ved siste utlysning av universitetsstipend var det 13 søkere til 4 stillinger, noe som tyder på økt interesse for forskning blant tannleger. Ellers har fakultetet lagt vekt på å få med tannpleierne i forskning, - de vant blant annet Zendium-prisen Fakultetet har også satset på utveksling og internasjonalisering. 2

3 Dekanus Magne Raadal orienterte om status ved Det odontologiske fakultet i Bergen. Økonomi er en begrensende faktor også ved fakultetet i Bergen. Det er nylig lagt frem et budsjettforslag for 2003 der fakultetet budsjetterer med 3 millioner i underskudd. Et annet urovekkende faktum er at over 90% av budsjettet går til lønn. Dette gir naturlig nok lite handlingsrom. Fakultetet har imidlertid et håp om forbedring av situasjonen fordi bevilgningen til spesialistutdanningen trolig blir økt neste år. Ellers deles Oslo-fakultetets bekymring for dårlige utsikter med hensyn til tilstrekkelig kompensasjon for lønnsøkningen. Når det gjelder studieplanen for tannlegeutdanningen er det i år første kull som gjennomfører studiet etter ny studieplan. Det har så langt vært en god gjennomføringsprosent. Dette er gunstig med tanke på at finansieringen nå delvis skal skje via vekttallsproduksjon. Fakultetet har i flere år overbooket ved opptak, og kjører for tiden hva alle tømmer og remmer holder. Fakultetet i Bergen sliter med et gammelt og trangt bygg og anser dette som et hovedproblem. Fakultetet har jobbet hardt for, og hadde en periode gode forhåpninger om, at det skulle bevilges midler til et nytt odontologibygg på PKItomten. Dette spørsmålet står dessverre fremdeles uavklart. Tidligere i år ble saken angående en eventuell sammenslåing av helsefakultetene ved UiB lagt på is. Fakultetene stilte seg imidlertid positiv til en videre utvikling av det faglige samarbeidet. Fakultetet vil arbeide for et nærere samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten. Det har blant annet lenge vært snakket om å etablere et regionalt kompetansesenter på Vestlandet. Fakultetet vil nå konkret gå inn for å etablere en spesialistklinikk, og denne vil forhåpentligvis bli begynnelsen til et kompetansesenter for Vestlandet. Når det gjelder forskning har fakultetet under etablering Senter for klinisk odontologisk forskning. Senteret er tenkt å fungere først og fremst som en møteplass for forskere på hele fakultetet, og man tar sikte på å ansette en leder for senteret med hovedoppgave å koordinere den fremtidige odontologiske forskningen ved UiB. Ellers er det innledet til samtaler med forskningsdekanen i Oslo for evt. å få til mer samarbeid mellom fakultetene. 3

4 2 Utredning om tannpleierstudiet som et evt. 3-årig studium Den nasjonale komitéen som ble oppnevnt etter ekstraordinært nasjonalt fakultetsmøte i mai 2002 leverte sin innstilling ca. 1 uke før dette møtet. Leder for komitéen, professor Dorthe Holst, redegjorde for arbeidet med innstillingen. Første del av dokumentet omtaler sykdomsutviklingen i samfunnet, der det legges vekt på at deler av befolkningen ikke har tatt del i den generelle bedringen, og at det er klare tendenser til økt kariesforekomst blant de yngste barna. Siste del av dokumentet må forstås i lys av Lov om helsepersonell. Dokumentet skisserer rammeverket rundt et 3-årig tannpleierstudium, men tar ikke for seg mye om organisering. Det vil være opp til hvert enkelt lærested å utarbeide studieplaner. Et overordnet mål er å dreie tannhelsetjenesten fra det reparative til det forebyggende. Det må gripes inn tidligere i sykdomsforløpet, og i større grad benyttes medisinske metoder for forebygging. Representanten fra Utdannings- og forskningsdepartementet kunne opplyse at det har vært uenighet i departementene med hensyn til spørsmålet om 2- eller 3-årig tannpleierstudium. Representantene fra Den norske tannlegeforening ser på visjonene om helseteamet og økt fokus på det forebyggende arbeidet som et løft. De ser mange muligheter innenfor de rammene dokumentet skisserer. De tror ikke tiltaket vil skape profesjonskonflikter. Et viktig poeng er også at tiltaket kanskje vil føre til en reduksjon i frafallet fra yrket. Norsk tannpleierforening har ønsket 3-årig tannpleierutdanning lenge. De ser på det å arbeide i team som en ubetinget fordel, og mener det vil være faglig utviklende for begge parter. De 3 studentrepresentantene meddelte at også de går inn for innstillingen og at de ser det som spesielt viktig å få anledning til mer teamsamarbeid. Bakgrunnen for det for store frafallet fra tannpleieryrket ble drøftet. En av faktorene kan være at dagens samarbeidsformer ikke gir tannpleierne tilstrekkelig anledning til å utnytte sin kompetanse, men det er også klart at lønnen hittil har vært for lav. Møtet samlet seg til slutt om den foreliggende innstillingen. Den vil bli oversendt Universitets- og høyskolerådet som vil videresende den til Helsedepartementet for endelig behandling. Det ble enighet om å presisere tittelen på innstillingen slik; 3-årig integrert studium i tannpleie. Mål og kvalifikasjoner. Dette for å understreke at møtet går inn for 3-årig integrert utdanning, og ikke en løsning som har vært brakt på banen ved tidligere anledninger. 4

5 3 Arbeidet med kvalitetsreformen Fungerende fakultetsdirektør ved fakultetet i Oslo, Sverre Gundersen, orienterte om sitt fakultets tilnærming til ny gradsstruktur og andre tilpasninger som følge av kvalitetsreformen. Fakultetet har angrepet dette på en pragmatisk måte, og gjort relativt få justeringer i eksisterende studieprogrammer. De mener å oppfylle kravet til selvstendig arbeid og de oppfyller kravet om karaktersystem. Sistnevnte vil likevel bli vurdert på sikt med tanke på overgang til bokstavkarakterer. Det er planer om å øke praksisstudiet til 6 uker. Ellers satses det på internasjonalisering og utvekslingsmuligheter, markedsføring av studieprogrammene, å sikre tilstrekkelig tverrfaglighet og faglig dybde, synliggjøring av sammenhengen mellom master og PhD og kvalitet/kvalitetssikringsmekanismer generelt. Prodekanus for forskning ved fakultetet i Oslo, professor Ingar Olsen, orienterte om arbeidet med forskerutdanningen. I evalueringen av forskerutdanningen ble det blant annet anført at det er for mange prosjekter, for små miljøer og for lite internasjonalt samarbeid. Aktiviteten, og ikke minst gjennomstrømningen må økes, særlig med tanke på at flere kandidater skal kunne oppnå dobbeltkompetanse. Fakultetet i Oslo vil satse på økt rekruttering og å øke forskningsmidlene, og dette må heretter skje ved en større grad av skjevfordeling til fordel for de mest aktive forskningsmiljøene. Videre vil fakultetet satse på mer offensiv rekruttering av studenter til forskerutdanningen. De vil satse på fremdriftsrapportering både fra stipendiatene selv og deres veiledere. De vil også forsøke å få i stand en avtale om rabattordninger på Legeforeningens kurs. Prodekanus for undervisning ved fakultetet i Bergen, professor Sølve Hellem, orienterte om sitt fakultets tilnærming til ny gradsstruktur. Fakultetet har fra begynnelsen av gått imot at odontologistudiet skulle bli et masterstudium. De to viktigste argumentene har vært at grunnutdanningen i for liten grad har plass til reell forskerutdanning, og at mastergraden i internasjonal sammenheng forstås som en 2-årig forskerutdanning på basis av tannlegeutdanningen. Når det gjelder grunnutdanningen vurderer nå fakultetet hvorvidt vi kan ha dekning for omfanget av forskerutdanning. En kan for eksempel se for seg en løsning der en del av blokkundervisningen, som er svært studentaktiverende, kan inngå som del av et skriftlig arbeid. En annen mulighet kan være å la det skriftlige arbeidet fortrenge noe av den kliniske undervisningen, men da innføre 1 års turnustjeneste etter endt utdanning. Fakultetets satsningsområder har vært IKT i undervisningen og videreutvikling av evalueringsformer. Nettbasert undervisning og læring skjer via blokkundervisning og innebærer stor grad av tverrfaglighet. Her er fakultetet kommet et godt stykke på vei. Prodekanus for forskning ved fakultetet i Bergen, professor Vidar Bakken, orienterte om arbeidet med forskerutdanningen. Situasjonen er ganske lik som den i Oslo, men fakultetet i Bergen er nok ikke kommet riktig så langt. Bakken refererte til momenter fra evalueringen av norsk forskerutdanning, og orienterte om fakultetets syn på de tiltak som er foreslått i forlengelsen av 5

6 evalueringen. En hovedutfordring for vårt fagområde blir å forbedre eksisterende ordninger for kvalifikasjon til dobbeltkompetanse, dvs. både doktorgrad og klinisk spesialitet. Doktorgradsstudenter bør knyttes til gode forskningsmiljøer og orientere seg mot internasjonale nettverk. 4 Autorisasjon av tannleger fra land utenfor EØS-området - erfaringer fra UiB - status etter møtet med SAFH 4/ planer i Oslo Faglig leder for lisensprogrammet i Bergen, professor Jan Magne Birkeland, gjennomgikk fakultetets erfaringer etter 4 års virksomhet. Når det gjelder utvelgelsen av kandidater til programmet har det vist seg umulig å avdekke søkernes reelle kvalifikasjoner på grunnlag av den formelle dokumentasjonen de kan fremlegge. Det har derfor vært nødvendig å gjennomføre tester og personlig intervju av hver enkelt kandidat. Tross dette nitidige arbeidet med utvelgelsen har ikke gjennomføringshastigheten vært så god som en kunne ønsket. Mange av kandidatene har måttet være i programmet utover det ene studieåret som har vært normert tid. I tillegg har undervisningsmengden innen studieåret økt gradvis og har nå kommet opp i 39% av den kliniske treningen som gis på det ordinære odontologistudiet. Birkeland mener at hovedutfordringen nå vil være en bedre kartlegging og klassifisering av de søkerne som figurerer på listene. Problemet er at fakultetet ikke får utlevert dokumentasjonen fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), og dermed ikke kan ta fatt på denne oppgaven. Bomann-Larsen orienterte fra et møte hos SAFH 4. november Fagpersoner oppnevnt av Sosial- og helsedirektoratet har foreslått en ny modell for kvalifisering av tannleger fra land utenfor EØS med tanke på norsk autorisasjon. Den nye modellen legger opp til et enklere og mer fleksibelt system for kvalifisering, med bruk av praksis under veiledning i den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). Fakultetene har fått forespørsel om å komme med innspill til forslaget innen 6. desember De møtedeltakerne som uttalte seg om saken, uttrykte skepsis til det foreliggende forslaget til ny modell for kvalifisering, og advarte mot lettvinthet. Fylkestannlegen i Troms, Endre Dingsør, mente imidlertid at det er viktig med en mer fleksibel ordning. Han mente videre at det ikke er noe i veien for at modellen kan fungere dersom tiltaket markedsføres og det blir gjort en skikkelig utvelgelse av kandidater. Det ble enighet om at fakultetene i det minste må stå for godkjenning av kandidatene etter endt program. Det vil også være hensiktsmessig at fakultetet i Bergen kan stå for utvelgelsen av kandidater slik SAFH tidligere har bedt om, ikke minst fordi fakultetet nå har opparbeidet seg en betydelig erfaring med denne type kandidater. Det var også enighet om at en utplassering i den offentlige tannhelsetjenesten underveis i programmet kan være hensiktsmessig. Dette kan både være rekrutteringsfremmende for DOT og øke kandidatenes innsikt i den norske tannhelsekulturen. Det viktigste blir i 6

7 første omgang å få en kvalifisert kartlegging og sortering av kandidatene som står på søkerlisten ved SAFH, slik at man får oversikt over hvor stort dette potensialet for flere tannleger i virkeligheten er. Fakultetet i Oslo er anmodet om å starte lisensprogram, i utgangspunktet etter modell fra Bergen. Det er bevilget midler til formålet. Det er imidlertid problemer med å få innplassert en lisensklinikk i de arealer fakultetet pr. i dag disponerer. I tillegg er fakultetet i Oslo også usikker på om det eksisterer tilstrekkelig mange reelle kandidater til programmet. 5 Bør det lages et felles utfyllende reglement for professorbedømming? v/prodekanus UiB Fakultetet i Bergen fremmet saken på grunnlag av at Universitets- og høgskolerådet nylig har vedtatt veiledende retningslinjer ang. kriterier for vurdering av professorkompetanse. Det åpnes for at de ulike fagområder, så som odontologi, kan utforme utfyllende bestemmelser. Fakultetet i Oslo har på det nåværende tidspunkt ikke anledning til å gå inn for felles utfyllende retningslinjer for odontologi i Norge. Universitetet i Oslo arbeider med saken internt, og har pålagt fakultetene å avvente resultatet av denne behandlingen før det eventuelt settes i gang nasjonale samarbeid. Saken tas opp igjen når dette arbeidet er avsluttet. 6 Eventuelt Det er planlagt et felles seminar for stipendiatene ved de to fakultetene hvor forskning skal stå på dagsorden. Det tas sikte på å avvikle seminaret i løpet av våren Fakultetene bør snarest komme i gang med konkret planlegging. Fakultetet i Oslo har satt av budsjettmidler til tiltaket.. Møtet ble avsluttet ved at prodekanus for undervisning i Bergen, Sølve Hellem, viste eksempler fra nettbasert undervisning som gis ved tannlegestudiet i Bergen 4. og 5. studieår. Fakultetet i Oslo overtar ansvaret for nasjonalt fakultetsmøte ved årsskiftet 2002/03. Magne Raadal Dekanus Petter Bomann-Larsen Fakultetsdirektør 7