Kåseri om målsettinger og utviklingsstrategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kåseri om målsettinger og utviklingsstrategi"

Transkript

1 Kåseri om målsettinger og utviklingsstrategi Fagforbundets konferanse om IKT Knut W. Hansson Førstelektor, Høgskolen i Buskerud Knut W. Hansson Målsettinger og utviklingsstrategi Kåseri Fagforbundets konferanse om IKT november 2010 Knut W. Hansson Førstelektor, Høgskolen i Buskerud Jeg kaller dette et "kåseri", fordi mye av det jeg skal si er erfaringsbasert heller enn nøye forskningsbasert. Til gjengjeld kan jeg være litt krassere i mine utsagn. Dere får ta det med en klype salt. Jeg er mest opptatt av at dere skal bli oppmerksom på problemstillingene jeg tar opp og ha et bevisst forhold til dem. Som det fremgår, er jeg først og fremst "skolemann", og bruker ofte eksempler fra utdanningssektoren. Jeg regner med at dere selv kan relatere dette til deres egen virksomhet og situasjon. 1. Utvikling etter ad hoc -metoden Strategi: Ad hoc Når behovet melder seg. Mange organisasjoner utvikler seg og sine systemer ad hoc. Man gjør utvikling når man oppdager behovet. Det vil jo sikre at man ikke utfører utvikling som ikke er nødvendig. Oppgaver prioriteres når noe viser seg å ikke funksjonere ordentlig, det oppstår et problem, eller når noen ser en mulighet. Sålenge det oppstår nye utviklingsoppgaver, er man alltid på vei. Og nye oppgaver kommer det hele tiden, enten fordi vi oppdager noe vi ikke tidligere har opplevd eller tenkt på, eller som følge av eksterne pålegg, lover, retningslinjer osv i omgivelsene det vi ofte kaller turbulens i omgivelsene. Knut W. Hansson utviklingsstrategier.docx

2 Noen oppdager et ryddebehov. Man kan jo da hevde at man følger en plan om å utvikle ved behov, men jeg oppfatter nok det mer som en strategi/taktikk og ikke en plan. (Med plan mener jeg da en oversikt over hvilke oppgaver man har tenkt å gjøre fremover, hvilke ressurser som skal brukes og når.) Jeg mener altså at dette er planløs utvikling. Riktignok sparer man ressurser ved å unnlate planleggingsarbeidet (det kan være tungt nok!), men hvor er vi egentlig på vei? Påfunnrik leder Dette gir svært gode muligheter for de ledere som er hva min kollega Kåre Slåtten liker å kalle påfunnrike (istedenfor idérike) de som kaster ut alle idéer uten helt å tenke over konsekvensene. Dere kjenner sikkert typen? Ja, flott, vi kunne jo Metoden har også et problem med prioritering. Man vil oppleve avbruddssituasjoner i ett sett, når mer brennende oppgaver presser på. Det blir fristende med kjappe løsninger for å kunne gå løs på neste problem osv. Begrunnelse for endringer Hvorfor gjør vi dette? Hva er egentlig behovet? Hvorfor akkurat nå? Hva vil vi oppnå? Hvorfor vil vi oppnå det? Kan vi la det være? osv Altså: Er det nødvendig og er det mulig? Et problem som mange opplever, er at endringer gjøres uten nærmere eller i alle fall uten en god forklaring på hvorfor. Det mangler en analyse der man svarer på spørsmålet Hvorfor gjør vi dette? Altså: Hva er egentlig behovet? Og hva vil vi oppnå? Og hvorfor vil vi oppnå det? Og hvorfor akkurat nå? Og kan vi la det være? Osv Eller som noen har formulert det kort og konsist: "Er det nødvendig og er det mulig?" ("Is it warranted and is it feasable?") Videre er det slik at når vi utvikler ad hoc så kommer innføringen litt sent (løsningen kommer etter at behovet er blitt klart), og løsningen må innføres så snart den er ferdig og det er ikke alltid et godt tidspunkt. F.eks. er det ikke kjekt å innføre nye systemer i skolen i november/desember når Knut W. Hansson Side 2 av 13

3 lærerne er mest slitne og styrer med tentamen, karaktersetting og annet presserende. Nye systemer i skatteetaten er heller ikke særlig velkomne midt i skatteoppgjøret osv. Det er dessuten en tendens til at vi bare får utviklet det som det er direkte behov for, altså det vi må utvikle (og ikke det som kan gjøre oss bedre, men som vi også kan klare oss uten). Strategi: På bred front Alt på en gang De fleste vil nok være enige i at hvis man skal ha en god, målrettet utvikling, må den planlegges. Jeg skal nå diskutere to helt forskjellige strategier som en slik utviklingsplan kan følge. Den først har jeg kalt utvikling på bred front. 2. Utvikling på bred front Utvikling på bred front Det kan være fristende å drive mye utvikling på en gang. Man sparer jo tid ved å gjøre flere ting parallelt. Her er noen eksempler fra utdanningssektoren: IKT inn i alle fag Alle lærere skal ha god IT-kompetanse og ta kurset LærerIKT i år All informasjon skal finnes på Internett (websidene våre) All kontakt med foreldre og elever skal skje gjennom Intranettet vårt Fordelene med en slik strategi kan være flere: Man får gjort mye på én gang og blir ferdig tidligere Man kan utnytte kunnskap som man får i en del av utviklingen direkte i en annen del av utviklingen Alle blir engasjert med liknende utviklingsoppgaver hele organisasjonen får fokus på denne utviklingen og alle sider ved den Man kan koordinere utviklingsoppgavene, så man ikke tar beslutninger i én del av utviklingen som får konsekvenser (mye senere) når en annen del skal utvikles. Knut W. Hansson Side 3 av 13

4 Familieutvikling på bred front: Ultralydbilde av trillinger. I skolen er det mye utvikling som skjer på denne måten. Myndigheter, ledere eller andre med makt, er ikke fornøyd med å ta små steg, men vil forandre mye på en gang. De tenker stort og overordnet. Da finner de gjerne på et navn på det, som Reform 94, "Samhandlingsreformen" og "NAVreformen". Eksempel: NAV NAV-reformen er den største velferdsreformen i nyere tid, hvor kommune og stat samarbeider om å levere tjenester til innbyggerne. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) omfatter både den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som finnes på det enkelte NAV-kontor. Arbeidsdepartementet Det lages en visjon, og visjoner er gjerne store og omfattende. Vi ser ofte at de nedfelles i 10, kanskje 20 hovedmål med en frist på to-tre år, eller fra neste år. Ansatte må ha ny kompetanse, nye rutiner skal utvikles, avdelinger og virksomheter skal slås sammen både organisatorisk og fysisk, ombygninger av bygninger må gjøres, offentligheten ("brukerne", "elevene" e.l.) skal informeres, for bare å nevne noe. Og akkurat nå utvikles helsevesenet ikke uten problemer. NAVreformen er vi neppe helt ferdig med. Omkalfatring Til sjøs, kalles slikt arbeid for omkalfatring. Det vil egentlig si å ta opp alle natene (tettingen mellom dekksplankene) og legge all nating pånytt. Mao kalte det kulturrevolusjon. Mens slik utvikling foregår, er alt kaos. Men det skal jo gå fort over, sies det! Og dessuten har det jo ingen hensikt å forandre bare på noe, fordi alt henger sammen. Entusiaster er utålmodige. Noen av dem har selv greie på det som skal gjøres, og ser ikke andres problemer. Andre har ikke greie på det, og ser ikke vanskelighetene av den grunn. I Oslo kjenner jeg en ungdomsskole la oss kalle den Ulvåsen ungdomsskole. Ungdomsskolene i Oslo konkurrerer om elevene, og pengene følger eleven. Det gjelder altså å være markedsorientert. Rektor har en klar formening om at IKT er en måte å profilere skolen på. De har laget et nettsted med noen bilder, reportasjer og presentasjon av skolen. Rektor laget dette han syntes IKT var morsomt. Imidlertid opplevde lærerne at ting ikke virket som forutsatt. F.eks. kunne det være vanskelig å få kontakt med Internett, skriverne virket ikke, maskinen hadde forskjellig oppsett hver gang de kom til den, programmer forsvant, ingen PC-er var like, for bare å nevne noe. Dette førte til svært meget frustrasjon, og det meste falt i fisk. Lenge var nettverket på skolen nede, fordi virus hadde ødelagt alt og ingen ressurser er avsatt til drift. Det er problematisk når elevene har levert på Fronter! For Knut W. Hansson Side 4 av 13

5 meg var disse vanskelighetene ingen overraskelse, jeg kjente igjen problemene og jeg kjente jo brukerne! Jeg har observert noe rart med utviklingsarbeid. Det er så lett å glemme at utvikling krever endring ja, det er jo hele poenget men dermed må også mennesker endres. De må lære noe nytt (det innebærer endret atferd). Alle vi pedagoger vet at læring krever at vi må gå fra det kjente til det ukjente, fra det konkrete til det abstrakte, bygge sten på sten, vær sikker på at de har forstått dette før du går videre til neste læremoment osv. Når det blir for mye å lære på én gang, uansett hva det er, så kommer mengden nye ting i veien for læringen. De som skal lære, gir opp og frustrasjon og misnøye brer seg. Og når de ansatte er frustrert, misfornøyd og mangler nødvendig kompetanse, går det ut over andre som skal forhold seg til dem enten vi kaller dem elever, kunder, brukere, publikum eller hva som helst ellers. Når man innfører nye edb-verktøy, så er det ofte et alvorlig problem at de har så omfattende funksjonalitet. Det er svært forvirrende når man ser det for første (og andre og tredje, ) gang. Man drukner rett og slett i mulighetene. Da er det vanskelig å innføre systemet litt etter litt, etter gode, pedagogiske prinsipper. Brukerne får alt i trynet på en gang. Når brukerne sliter med å finne ut av verktøyet, og heller ikke forstår hvorfor det skal brukes, så blir det en belastning. Gode verktøy skal være en hjelp i arbeidet, ikke en hemsko! Om dette har tidligere LO-leder Yngve Hågensen uttalt: Min mobiltelefon skal jeg ringe med. Jeg kan slå nummer og jeg kan ta telefonen når den ringer. Hvis jeg får SMS, så må kona ta seg av det!. Hågensen har bestemt seg for hva verkøyet er til, og gir blaffen i alt det andre den kan gjøre for ham. Så lett er det ikke når man er pålagt å gjøre noe og ikke finner ut hvordan. De som lager verktøyet, eller de som tilpasser det lokalt når det er mulig glemmer ofte dette forvirringsaspektet. Keep it simple er et godt designprinsipp, men leverandørene vil heller overgå hverandre i funksjonalitet, og velger nice to have. Vi vet alle at hvis man gir noen en stor, kompleks oppgave, så prøver de kanskje litt, men så blir det for vanskelig for dem, de mister oversikten, roter det til for seg selv og gir opp. Da gir de gjerne opp mye annet også, og konkluderer med at dette greier jeg ikke. Derfor vil ikke gode pedagoger gi sine elever slike oppgaver, i alle fall ikke før de er kommet riktig godt i gang med faget. Vi legger gjerne også stor vekt på at elevene skal få til noe, få følelsen av å lykkes det gir selvtillit (viktig for læringen) og motivasjon. Sjefen og jeg Vi kjenner vel også alle problemene med å gape over for mye man får problemer med å tygge, svelge og fordøye, og det ender ikke godt. Vi vet også hvordan det går når man kaster mange baller opp i luften samtidig det ender med at man ikke fanger noen av dem, og alle faller i bakken. Selv har jeg vært utsatt for en leder som kastet ut idéer raskere enn noen kunne gjøre noe med dem. Jeg opplevde det som stressende jeg fikk nedtur av alt det sjefen foreslo men som vi ikke fikk gjort noe med. Jeg tok det opp med ham en gang. Han ble ikke blid. Han hevdet at han helt bevisst kastet mange baller opp i luften bare noen av dem fanges, så får vi da noe gjort! Selv opplevde jeg det som om han slett ikke kastet opp baller, men heller egg det var ubehagelig og demotiverende å se nesten alle klaske i gulvet! Knut W. Hansson Side 5 av 13

6 Et tilleggsproblem er at svært mange virksomheter i dag er kunnskapsbedrifter. De ansatte har høy kompetanse, og de fleste er godt motiverte for arbeidsoppgaver de forstår, og som de kan se løsningen av. Høykompetente mennesker både kan og vil bestemme selv. De vil ikke pålegges, de vil overbevises. I reformiveren er det lett å glemme dette. Påleggene demotiverer. Som jeg nevnte, innbærer all utvikling slik jeg ser det også læring. Alle involverte skal lære nye ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Både for å kunne gjøre utviklingsarbeidet, men også når utviklingen er ferdig og det nye skal tas i bruk (=implementeres). Slikt bare må ta tid. Instant kaffe vet vi hva er, og Rett i kroppen, men instant learning har jeg ikke sett ennå. Alt henger sammen. En endring av ett element, krever endring av de andre tre samtidig. H. J. Leavitt var bl.a. professor i organisasjonsadferd ved Stanford. Denne figuren er fra en artikkel om organisasjonsendringer 1 og illustrerer Leavitts sosio-tekniske syn på organisasjonsendringer. Leavitt fant at det bare svært sjelden er mulig uten at det skaper problemer å endre bare ett av elementene i figuren. Dette gjelder nesten uansett hvor liten endringen er. Elementene i modellen er Technology: Her inkluderes maskiner, teknisk infrastruktur og prosesser som virksomheten anvender. Task: Rutiner og arbeidsmåter. De formelle er beskrevet gjennom rutinebeskrivelser, stående ordre o.l., men virksomheter har også mange uformelle arbeidsmåter: "Egentlig skal du søke, men snakk med Ole, så fikser han det...". People: Ja, vi vet jo hva mennesker er. I en organisasjon finnes mennesker, med sin motivasjon, preferanser, mål, kunnskaper, ferdigheter, erfaringer, sosiale nettverk osv. Structure: Virksomhetenes organisering både formelt og uformelt. Den formelle gjelder ordrer og rapportering, den uformelle er ubeskrevet innflytelse og samhandling. Leavitt så på den uformelle strukturen som nesten like viktig som det formelle hierarkiet (Leavitt mente at hierarkiske organisasjoner var det eneste riktige og nødvendig for effektiv ledelse og drift). Belønningssystemer er også inkludert her. In every modern corporation, Are channels of communication, Along which lines, from foot to crown, Reports flow up - and vetoes down Kenneth Boulding ( ) Økonom og systemteoretiker Et dikt om hierarkiske organisasjoner. 1 H.J. Leavitt ( ): "Applied organizational change in industry", Carnegie Institute of Technology, Knut W. Hansson Side 6 av 13

7 Utvikling på bred front! (Kjapt overstått) Men det er lett å glemme vanskelighetene! Animasjon Siden det er så meget som skal endres, og som må "passe sammen" før endringen er vellykket vil det ta tid. Det er lett å glemme at T 3 = Ting Tar Tid. Slik sett er utålmodighet en udyd!. Det vises ofte liten realisme i hva som er mulig å få til, med de ressurser man har, på den tiden man har, med den organiseringen man har, med den kompetansen man har og med de menneskene som er involvert. Jeg hører ofte Dette må vi bare få til!", som om det var en besvergelse som automatisk fører til at det lar seg gjøre. Selvsagt forandrer ordene Dette må vi bare få til ingenting! På Ulvåsen innførte man f.eks. et skjema for evaluering av lærer, fag og elevens egen innsats. Det skulle fylles ut i samarbeid med eleven to ganger hvert semester i alle fag. Når skal læreren kunne rekke det? For min kone ville det innebære at hver tredje undervisningstime hele året skulle brukes til evaluering og ikke til undervisning. Altså sikkert et flott tiltak, men helt urealistisk. Jeg minner om det slagordpregede uttrykket "Er det nødvendig og er det mulig?". Kastet på dypt vann og klarer seg! Det er blitt påstått at indianere hev sine nyfødte i elven. Noen klarte seg visst, de andre bukket under. Litt brutalt og risikabelt, kanskje sink or swim men på den annen side kunne visst alle indianere svømme! Det venter man av oss ansatte også så da kastes vi stadig ut på dypt vann! PIA = Post Implementation Aftershock Modellen jeg tegnet ovenfor er ikke realistisk. Når man utvikler mye på én gang, vil det bli feil og mangler som må rettes opp etterpå. Mange IT-teoretikere har observert det såkalt PIA = "Post Implementation Aftershock, det vil si det etterskjelvet som oppstår etter at et nytt system er tatt i bruk. Først da går det opp for brukerne hva de faktisk har fått, og de finner mange feil, misforståelser og mangler ved det. Knut W. Hansson Side 7 av 13

8 Animasjon Det kreves altså betydelig etterarbeid og opprydding, og dette må også ta tid. Først en god stund etter levering, faller utviklingsarbeidet til ro og blir virkelig nyttig. Skuffelsen blir gjerne stor, både hos brukerne og ledelsen planen holder jo ikke når det kommer til stykket. (Vi husker jo også at Maos kulturrevolusjon måtte oppgis etter at millioner hadde dødd av den.) Det er viktig å velge riktig strategi, fordi hver gang man mislykkes og går på et tap, synker både selvtillit og motivasjon. Dessuten er det nok helt feil at vi kan fastsette et mål, jobbe mot det over lang tid, og så nå målet. Det er ikke en fjelltopp vi går mot, men en ønsket tilstand. Fjelltopper ligger som oftest i ro, men ønskede tilstander forandrer seg på veien. Vi jobber mot bevegelig mål. Da skal man jo ifølge jaktteorien skyte litt framfor målet, men det er ikke enkelt for vi vet ikke hvilken vei målet vil bevege seg! Og kan vi egentlig noen gang si at nå er organisasjonen i mål? Utvikling på bred front, med revolusjonær levering, har nok visse fordeler, men som dere sikkert nå har forstått er det mitt syn at ulempene er meget større! Så hva er da alternativet? Følg med i neste episode som jeg har kalt Utvikling bit for bit. 3. Utvikling bit for bit Strategi: Bit for bit Litt av gangen Utvikling bit for bit Alternativet til utvikling på bred font er å utvikle litt av gangen. Det bør nok skje etter en plan, både fordi det er viktig å prioritere utviklingsoppgavene riktig, og fordi alle kan se at hver utviklingsbit bringer oss nærmere et overordnet mål. Dessuten er det nødvendig for at ledelsen skal se at man tenker å gjøre alt bare ikke alt på én gang. Knut W. Hansson Side 8 av 13

9 En kjent fagforfatter og konsulent, Tom Gilb, har formulert prinsippet om inkrementell 2 levering. Det innebærer at man utvikler en bit av gangen og leverer den til brukerne. Han fremholder at første bit må komme raskt, og oppleves som nyttig. Det skal gi brukerne tillitt til at utviklingen er på rett spor, gi dem følelsen av at det nytter, vi er i gang, dette fikk vi til osv. Det vi kan kalle quick wins. Kort sagt skal det være tillitskapende. Dessuten skal det gi appetitt på mer. Deretter utvikler man en ny, interessant bit, som gir ytterligere tillit osv. Keep the users dancing in the street, er prinsippet. Juiciest bit first Man må, ifølge Gilb, hele tiden velge en overkommelig bit som kan leveres forholdsvis raskt, og man skal alltid velge the juiciest bit. Også her vil det oppstå PIA, men hver PIA er betydelig mindre, fordi det er mye mindre som er blitt levert. Det kan man rette opp underveis, parallelt med, eller som en del av neste bit. En slik evolusjonær utvikling tar høyde for at ting skjærer seg. Man arbeider hele tiden med små utviklingsoppgaver, så det er aldri altfor mye å rydde opp i. Det gir ingen store tap, tvert om velger man hele tiden utviklingsoppgaver som er overkommelige, på samme måte som vi gir elever oppgaver som vi tror de kan klare. (Det er ikke for å være snille vi begrunner det pedagogisk.) Tilsynelatende krever en slik utviklingsstrategi lenger tid. Da glemmer man at den parallelle utviklingsmodellen revolusjonen ofte mislykkes, eller i alle fall krever mye etterslukking før ting faller på plass. Problemet med bevegelig mål, er det samme for denne utviklingsstrategien som for den revolusjonære. Likevel er inkrementell utvikling bedre, fordi man stadig lager nye småprosjekter og hver gang kan man justere det endelige målet man tenker seg. Det er lettere å gå mot et bevegelig fjell, hvis man går i etapper og kan justere kursen for hver etappe! Stafett etappe for etappe etter hverandre skaper også vinnere! Et argument for bred utvikling, er at alle blir engasjert med liknende utviklingsoppgaver hele organisasjonen får fokus på denne utviklingen, altså et argument om konsentrasjon. I virkeligheten gir en inkrementell strategi etter min erfaring minst like god konsentrasjon. Ja, faktisk vil jeg hevde at den er bedre, fordi alle i organisasjonen kan konsentrere seg om bare én utviklingsoppgave av 2 Merriam-Webster: Incremental (latin incrementum, from increscere to increase): the action or process of increasing especially in quantity or value, something gained or added, one of a series of regular consecutive additions, a minute increase in quantity. Webster: Pertaining to, or resulting from, the process of growth. Knut W. Hansson Side 9 av 13

10 gangen. Hvis man utvikler mange ting parallelt, må organisasjonen deles i forskjellige deloppgaver. Det gir mindre konsentrasjon og krever betydelig koordinering. Bit for bit en solskinnshistorie. I rollene: Lærer ved Treider videregående og (ubeskjedent) meg selv. Jeg har vært med på flere omkalfatringer og flere inkrementelle utviklinger. For eksempel var jeg i noen år ansatt på Otto Treider, en privat, videregående og postgymnasial skole i Oslo. Der var jeg fagsjef for IT med ansvar både for innføring av IKT i undervisningen og i administrasjonen. I tillegg underviste jeg IT-fag. Bare det at man ansatte en egen person til å lede utviklingen, viser for så vidt et klart ønske om å satse. De fleste skoler tildeler lærerne dette som en tilleggsoppgave. Jeg laget en utviklingsplan som satset på en inkrementell utvikling, med litt utvikling av gangen. Dette kom i skarp kontrast til Reform 94, en omfattende utvikling som var under implementering samtidig. Det første vi gjorde var å sikre at brukerne ikke skulle møte unødvendige vanskeligheter. Vi satte derfor opp PCene slik at alle (garantert) var like, og de var like hver gang. Videre fjernet vi screen savers og annet som kunne skape forvirring og unødige vanskeligheter. Alle PC-er ble tilknyttet nærmeste skriver osv. Lærerne må ha opplæring Deretter tok vi for oss første bit, som var pålogging, avlogging og web. Alle lærere ble tilbudt innføringskurs (frivillig!). På det første kurset kom mange, på det andre kurset en stund senere kom resten, fordi de følte et visst press fra kollegene (ikke fra ledelsen og ikke fra meg!), fordi kollegene fortalte om nytteverdien i undervisningssituasjonen og fordi elevene presset på (de fikk smaken på det ). Dette lot vi virke til lærerne hadde fått brukt det en stund, og behersket det. Først da kom neste kurs, som var e-post. På dette tidspunkt var jo PC-ene og Internett kjent, og da er det ikke så mye Knut W. Hansson Side 10 av 13

11 som skal til for å utvikle videre med e-post. Den største vanskeligheten er vel egentlig vedlegg, av en eller annen grunn. Vi brukte også e-posten til elektronisk oppslagstavle og diskusjonsforum, så det fikk vi på kjøpet. Også elevene må ha opplæring Også elevene måtte da ha et kort innføringskurs i vår måte å bruke e-posten på. Etter en tid sluttet administrasjonen å slå opp innkallinger, påminnelser osv, på oppslagstavlen alt fra administrasjonen gikk gjennom e-posten og de elektroniske tavlene. Lærerne oppdaget da at de gikk glipp av ting hvis de ikke sjekket e-post og elektroniske tavle. Neste bit var tekstbehandling. Vi hadde laget en mal, som gjorde det enkelt å lage pene brev fra skolen og holdt (frivillig) kurs igjen. Denne gang ble det dessverre nødvendig å lære å lagre og gjenfinne dokumenter. Det er notorisk vanskelig. Til gjengjeld er jo Word lett å bruke til enkle ting, heldigvis. Slik holdt vi på. Litt av gangen, bit for bit, med god tid til faktisk bruk imellom hver bit. Dermed kunne vi alltid jobbe fra det kjente til det ukjente, og hver enkelt oppgave var et relativt lite, inkrementelt skritt. Vi så at motivasjonen blant lærerne økte etterhvert som de erfarte nytten og at det nyttet. Etterhvert som kompetansen økte, kunne man ta stadig litt større og litt vanskeligere utviklingsoppgaver på litt kortere tid så utviklingstakten økte etterhvert. Elevene fikk også relevant kursing på samme måte (det var nødvendig den gang). Ikke for å skryte, men over noen få år brakte denne strategien Treider helt i front når det gjaldt IKTbruk. Samtidig, på andre skoler i Oslo, innførte skolesjefen bredbånd og IKT med brask og bram, men de offentlige skolene ble likevel hengende håpløst etter. Jeg tror det rett og slett ble for mye for dem på én gang. Utviklingen opplevdes som altfor rask, og mange gav i realiteten opp. Kanskje passer det her å tenke på fabelen om haren og skilpadden? De offentlige skolene fikk mye oppmerksomhet i media, men det var på Treider vi faktisk fikk det til! Sak Person Nå Fase 1 Endringstiltak 1 Sak Evaluering Person Ønsket Fremtid 1 = neste Nå 2 Fase 1 Endringstiltak 2 Sak Person Tid Ønsket Fremtid 2 Dobbelt-X for de første to faser. En svært enkel, men forbausende effektiv metode over tid I en mindre organisasjon har jeg vært med på en annen metode som viste seg forbausende effektiv. Modellen er kalt "Dobbelt-X" (etter den grafiske fremstillingen) og gjennomføres slik: 1. Man diskuterer seg frem til noen problemområder og muligheter for situasjonen nå. Man velger tre-fire områder som man mener det er "både nødvendig og mulig" å gjøre noe med. Man velger ut de viktigste først etter prinsippet om "juiciest bit". For at alle skal ha "eierskap" til utviklingen, er det viktig at alle berørte er med i denne diskusjonen. Inndelingen i "Sak" og "Person" er ikke viktig men en hjelp i diskusjonen. Områder man velger å vente med, noteres til neste gang. Knut W. Hansson Side 11 av 13

12 2. Man beskriver en ønsket fremtid for disse områdene på et gitt, senere tidspunkt. 3. Man beskriver tiltak som kan endre situasjonen fra "nå" til "ønsket fremtid". Hele organisasjonen innstiller seg på å gjennomføre disse tiltakene. For å få dette til, er det viktig at alle er med i diskusjonen. Dette vil følgelig egne seg best for små (deler av) organisasjoner. (Her kan det vise seg at noen av dem er svært store, eller vanskelige, så de må reduseres eller byttes ut.). 4. Når tidspunktet for "ønsket fremtid" er nådd, gjennomføres en evaluering. Den skal man lære av. Dette tidspunktet blir et nytt "nå" med tilsvarende beskrivelse, ny "ønsket fremtid" og nye tiltak. Problemer og muligheter som ble nevnt, men ikke valgt ut forrige gang, kommer naturligvis her med i diskusjonen (men det er ikke sikkert at de blir med nå heller). Dette gjentas for periode etter periode. Etter prinsippet om at en virksomhet aldri er ferdig utviklet, vil dette innebære at virksomheten hele tiden er under endring, nye endringstiltak iverksettes stadig. Virksomheten er således stadig under utvikling til det bedre (mener de som deltar) og lærer stadig mer om hvilke tiltak som er effektive. Et mulig problem med denne strategien, er at man ikke får noen overordnet plan for "hvor vi er på vei". På den annen side gir den ypperlige muligheter for erfaringsbasert læring om utvikling, den er enkel og krever lite kompetanse og den passer fint for utvikling mot "bevegelige mål". Siden tiltakene hver for seg er små, og har god sjanse for å lykkes, gir den også motivasjon for endring. Dette tar faktisk ikke lenger tid enn å utvikle mye på en gang, og har mye større sjanse for å lykkes. For alle involverte er det også mindre turbulent, og det er lettere for organisasjonen å konsentrere seg om utviklingsoppgaven. Min konklusjon Konklusjon 1! Små steg bit for bit Juiciest bit first! La nyheten sette seg før neste kommer Juster mål og plan for hver ny bit For små organisasjoner og mindre endringer, kan Dobbelt-X vurderes Man bør ta utviklingen i små steg, bit for bit, juiciest bit first, og la implementering av hver inkrementering sette seg før man tar neste utviklingsbit. Man kan altså gjerne ha store, langsiktige mål, men likevel arbeide med små utviklingstrinn sekvensielt. For hvert nye trinn, justerer man målet og planen. Konklusjon 2! Planlegg hele utviklingsløpet i grove trekk for å vise ledelse og andre utålmodige at man er på vei mot noe stort å utvikle delene i riktig rekkefølge For større utviklingsoppgaver, bør man lage en plan for utviklingen, fordi det er viktig å vise ledelse og andre utålmodige at man tenker seg en omfattende utvikling, selvom man tilsynelatende hele tiden har små, kortsiktige mål å utvikle delene i riktig rekkefølge Knut W. Hansson Side 12 av 13

13 Knut W. Hansson Side 13 av 13

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

gjør mer og lær mer på kortere tid #wallinmedia - mariuswallin.com

gjør mer og lær mer på kortere tid #wallinmedia - mariuswallin.com gjør mer og lær mer på kortere tid 01. 80/20 regelen Det handler om å prioritere og planlegge for å finne ut hvilke byggesteiner som er viktigst. Noen få viktige oppgaver står for den største utviklingen

Detaljer

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer.

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer. Evaluering av kompetanseutvikling Av Henrik Øhrn, HR Norge Et avgjørende og betydningsfullt tiltak i kompetanseutvikling er evaluering av hvor god et opplæringsopplegg har vært i forhold til å nå satte

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Det hele handler om møte med mennesker...

Det hele handler om møte med mennesker... Det hele handler om møte med mennesker... Hvordan møter du dine gjester? Hvor mye byr du på deg selv? Hvor godt forberedt er du? Hva ønsker du dine gjester skal oppleve? Hva ønsker du at din gjest skal

Detaljer

Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008

Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008 Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008 Denne artikkelen er en veldig forenklet modell av hvordan hjernen mottar og bearbeider inntrykk. Modellen er oversatt fra svensk

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer www.tekna.no/office Lær effektive hurtigtaster nå! Egen «riv ut» side til deg! Teknas IT kurs kompetanse nettverk karriere Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT Leikny Øgrim + Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Monica Johannsen Høgskolen i Oslo BALLAST l Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Lærende nettverk Troms 06-09

Lærende nettverk Troms 06-09 Lærende nettverk Troms 06-09 11 skoler, Utgangspunkt: små og store, godt trent og mindre trent i utviklingsarbeid, godt utstyrt og mindre godt utstyrt, barneskoler og ungdomsskoler, sentralt beliggende

Detaljer

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 25 av 42 studenter deltok i evalueringen (dvs. 60 %) Forelesningene Forelesningene har vært bra. Fint at man kan følge med i kompendiet samtidig som

Detaljer

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter.

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter. I det daglige bruker du gjerne PC/Mac, en smarttelefon og en ipad. Du skulle ønske du hadde tilgang til alle dine dokumenter uansett hvilken enhet du bruker. Tenk om du så kunne dele dette med de andre

Detaljer

Den menneskelige siden ved endringer

Den menneskelige siden ved endringer Den menneskelige siden ved endringer Glenn Hole Endringenes velsignelser og forbannelser - tar det aldri slu=? Kan endringer gjennomføres på en menneskelig måte? Hvordan sikre god dialog i endringsprosesser?

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme. BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning?

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning? Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Øving 2: Strategi for sosiale medier Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget "IINI2004 Sosiale medier" Verktøy du trenger

Detaljer

Beregninger i ingeniørutdanningen

Beregninger i ingeniørutdanningen Beregninger i ingeniørutdanningen John Haugan, Høyskolen i Oslo og Akershus Knut Mørken, Universitetet i Oslo Dette notatet oppsummerer Knuts innlegg om hva vi mener med beregninger og Johns innlegg om

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK FÅ TING GJORT SAMMENDRAG Hvor mye ville din bedrift tjent hvis alle de ansatte fikk 2-10 timer ekstra hver uke? Basert på David Allen sine GTDprinsipper vil Outlook og hverdagen oppleves helt annerledes

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler. PEDAGOGISK BRUK AV IKT område: Digitale læremidler (Vi skal ta i bruk flere digitale læremidler.) Innen utgangen av september 2011 skal mediearkivet Atekst brukes på mellom og ungdomstrinn, som ledd i

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014 KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO Korsvoll, April 11, 2014 Spørsmål om rapporten kan rettes til FAU Leder ved Korsvoll Skole Per-Otto Wold per.otto.wold@gmail.com Sammendrag FAU

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Når noen du kjenner hører dårlig

Når noen du kjenner hører dårlig Når noen du kjenner hører dårlig www.gewa.no Ta det første skrittet Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer