E-sporing En nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden

Transkript

1 E-sporing En nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden Forslag til et rammeprosjekt utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks- og matministeren 31. mars april 2006

2 Sammendrag Landbruks- og matministeren har på vegne av Regjeringen varslet at sporing på matområdet skal være et matpolitisk satsningsområde. I denne rapporten har matdepartementene (Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet), i samarbeid med Mattilsynet og flere næringsorganisasjoner vurdert hvilke prinsipielle utfordringer etablering av et egnet system for sporing på matområdet innebærer. Ut fra dette foreslås det igangsatt et rammeprosjekt kalt E-sporing, for gradvis utbygging av en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden. Systemet skal i første omgang omfatte landbasert matproduksjon og omsetning. Det er ikke behov for ett statlig system, men for en større nasjonal dugnad. Gjennomføringen av rammeprosjektet, som foreslås iverksatt umiddelbart, vil bygge videre på det samarbeidet som nå er etablert mellom de aktuelle aktørene Rammeprosjektet er planlagt å vare ut året. Det er lagt inn fire milepæler for avrapportering (inkl en vurdering av behovet for en samordning med fiskerisektoren). Rammeprosjektet skal munne ut i konkrete tiltak som oppstart på utbyggingen av en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon. Ambisjonen er at systemet skal være fullt operativt i Side 2

3 Bakgrunn Landbruks- og matdepartementet har registrert de initiativ matbransjen og Mattilsynet har fremmet vedrørende behovet for en felles nasjonal satsing for å styrke muligheten til å kunne spore mat og dyr. På Mattilsynets sporbarhetsseminar i oktober 2005 ga departementet sin støtte til de forslag som ble presentert, og signaliserte at man ville vurdere videre oppfølging innenfor rammen av departementets ansvar for matpolitikken. Departementet har i sine vurderinger lagt vekt på evalueringene fra de to beredskapsøvelsene som Mattilsynet arrangerte i 2005, samt erfaringene fra saken med påvisning av kadmium i fôr i 2005 og den mye omtalte E. coli-saken i Videre har ESA ved inspeksjoner påpekt mangler ved de offentlige husdyrregistrene Erfaringene viser at det er behov for å vurdere tiltak som kan gi en effektiv utnyttelse og bedre samordning av allerede etablerte informasjons- og sporbarhetssystemer hos myndighetene og næringsaktørene. Landbruks- og matministeren varslet i sin redegjørelse for Stortinget om E. coli-saken 27. mars 2006 at det ville bli tatt initiativ til å avsette 2 mill. NOK til arbeidet med sporbarhet i 2006, for å sikre at arbeidet raskt kom i gang. Statsråden innkalte representanter fra flere næringsorganisasjoner, Mattilsynet og de tre matdepartementene til et møte 31. mars Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å gi råd om videre arbeid (Fiskeri- og kystdepartementet har deltatt som observatør). Arbeidsgruppen har bestått: - Gudbrand Bakken Landbruks- og matdepartementet (LMD), leder - Hallgeir Herikstad Mattilsynet, sekretær - Ola Hedstein Kjøttindustriens Fellesforening, sekretær - Geir S. Kuvås Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon - Halvard Kvamsdal Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) - Gabriella Dånmark Kjøttindustriens Fellesforening/Næringslivets Hovedorganisasjon - Cathrine Steinland Landbruks- og matdepartementet - Kari Bryhni Mattilsynet - Bjørn Iversen Norges Bondelag - Arne Grue Norsk Bonde- og Småbrukarlag - Ole-Jakob Ingeborgrud Norsk Landbrukssamvirke - Egil Myhr/Kjell Kristian Dørum Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) Ola Hedstein og Hallgeir Herikstad ble bedt om å være sekretærer for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har hatt 3 møter i løpet av den siste måneden. Arbeidsgruppens konklusjoner og anbefalinger er innarbeidet i dette dokumentet. Arbeidsgruppens vurderinger I de innledende analysene vil Arbeidsgruppen påpeke at følgende forhold bør legges til grunn for et videre arbeid: 1) Alle matkriser i Europa har vist at tilgangen på riktige data til rett tid er avgjørende for å kunne håndtere komplekse saker tilstrekkelig raskt. En Side 3

4 videreutvikling og styrking av den nasjonale beredskapsevnen på matområdet er avhengig av at man tar i bruk det beste av moderne teknologi på en styrt og samordnet måte. Det er behov for en nasjonal plan for å samordne de mange aktørene innenfor offentlig og privat sektor. 2) Forbrukerne forventer at virksomhetene og ansvarlige myndigheter så raskt som mulig skal ha full oversikt i saker med mulig helsefarlig mat og innsatsvarer. Dette skal sikre en målrettet og presis tilbaketrekking og bidra til å gi nødvendig og presis informasjon om aktuelle produkter. Slike saker berører som oftest flere aktører med ulike systemer, og det forventes at man i 2006 er i stand til å samordne systemer som oppfattes som kritiske. 3) Norge har et velorganisert landbruk og en oversiktlig matindustri og distribusjonsapparat. Det meste ligger til rette for at en samordning av teknologiske løsninger, standarder, data-arkitektur og grunndataregistre vil kunne gi et betydelig løft for evnen til å utveksle kritisk informasjon i matkjeden. 4) Mattilsynet skal føre et risikobasert tilsyn med produksjon, distribusjon og omsetning av mat. Økt tilgang på informasjon fra matkjeden vil styrke muligheten for at Mattilsynet skal nå sine mål samtidig som kostnadene holdes under kontroll. 5) Norske bønder har gjennom KSL (Kvalitetssystem i landbruket) og andre frivillige kontrollordninger påtatt seg et betydelig registreringsarbeid i primærproduksjonsleddet. Det vil være mulig å forenkle dette registreringsarbeidet og øke nytteverdien ved å bedre tilgjengeligheten på de data som primærproduksjonsleddet samler inn. 6) Økte krav til sporbarhet og dokumentasjon i matkjeden vil etter hvert medføre at mange aktører etterspør samme informasjon til sine registre. En utvikling med etablering av parallelle systemer som ikke kommuniserer, er kostbar og ender fort med at alle sitter med et dårlig datagrunnlag. 7) Økt oppmerksomhet og etterspørsel etter lokal mat og matspesialiteter medfører økte krav til evnen til å kunne dokumentere produktenes opprinnelse, egenart eller produksjonshistorie. Det unike ved norske produkter ligger oftest i primærproduksjonsleddet. Økte muligheter for å bringe denne informasjonen til forbrukerne antas å styrke mulighetene for økt verdiskaping. 8) Norge har en betydelig eksport av fiskeprodukter med høy kvalitet. Renhet og lite sjukdom er vesentlige faktorer for omdømmet til norske fiskeprodukter. Etterrettelig og sporbar dokumentasjon er en kritisk faktor for at Norge skal bevare og styrke sin posisjon som fiskeeksportør, og tilsvarende helt avgjørende for å kunne etablere en økt eksport av norske landbruksprodukter. 9) Internasjonalt er det betydelig satsing på arbeidet med å kunne spore mat og dokumentere at produktene er helsemessig trygge. Norge har en unik status i Europa med svært lav forekomst av dyresjukdommer og farlig matsmitte. For å kunne bevare denne statusen og utnytte den i kommersiell sammenheng, er det avgjørende at påstander som fremmes kan dokumenteres. Norge har vært et foregangsland på området, og har som mål å videreføre denne posisjonen. Matloven 1 6 krever at virksomhetene umiddelbart skal sette i verk tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere mulige skadevirkninger, herunder stanse omsetning og iverksette tilbaketrekking fra markedet, når det foreligger grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler eller innsatsvarer. Med hjemmel i 1 Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet m.v. Side 4

5 matloven 11 er det fastsatt krav til sporbarhet for aktører i alle ledd i matkjeden (for eksempel primærnæringa, matprodusenter, distributører, varehandel og restauranter). Den enkelte virksomheten har ansvaret for å oppfylle de nevnte kravene i egen virksomhet. Det antas at en samordning av de tiltakene som virksomhetene iverksetter, vil styrke mulighetene til å innfri intensjonene i matloven. Arbeidsgruppen har vurdert hva som bør iverksettes for å sikre at Norge er blant de fremste land i Europa når det gjelder evnen til å spore hvor maten kommer fra og hvor den er solgt. Det er bred enighet om at Norge har gode forutsetninger for å kunne bli ledende på dette området, forutsatt at det identifiseres og iverksettes tiltak som bidrar til å samordne de mange gode systemene som allerede er etablert i matkjeden. Det antas at etablering av en nasjonal, elektronisk infrastruktur for utveksling av informasjon i matkjeden, vil kunne bidra til å styrke konkurransekraften til norsk landbruk og matbransjen. Arbeidsgruppen fastslår at det er bred enighet om å prioritere arbeidet med sporing av dyr og mat som et eget satsningsområde i matpolitikken, og at behovene innen flere samfunnsområder vil kunne dekkes gjennom de samme tiltakene. Departementene legger til grunn at det ikke ser ut til å være behov for eller ønske om et statlig system, men at det er ønskelig at staten bidrar til å oppnå en nasjonal samordning for å sikre at det samlede utbyttet av offentlige og private investeringer i ulike informasjons- og sporingssystemer blir best mulig. Arbeidsgruppen har i sitt arbeid hatt fokus på den landbaserte matproduksjonen, men ser at det kan være kostnadseffektivt for samfunnet å arbeide for felles løsninger for landbasert matproduksjon og fiskerisektoren. En bør derfor ta høyde for at rammeprosjektet kan tilpasses en deltagelse fra fiskerisektorene etter at det er foretatt nærmere avklaringer. Side 5

6 Forslag til Rammeprosjekt Arbeidsgruppen foreslår at det igangsettes et rammeprosjekt kalt E-sporing for å utrede en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden. Prosjektet bør ta utgangspunkt i den landbaserte matproduksjonen, men det bør raskt avklares om det er hensiktsmessig med en samordning med fiskerisektoren. 1. Ambisjon og mål Det er en felles matpolitisk ambisjon for myndigheter og næringsorganisasjoner at man; Innen 2010 skal etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden Norge skal bli et europeisk foregangsland Ambisjonen skal realiseres gjennom å klarlegge rammene for hvordan en slik nasjonal, elektronisk infrastruktur bør bygges opp og etableres gjennom et forpliktende samarbeid og samordning av systemer mellom offentlige myndigheter og næringsaktører. Denne dugnaden skal bidra til å: Ivareta hensynet til forbrukernes rett til trygg mat Styrke verdiskapingen i hele matkjeden Styrke beredskapsevnen hos matbransjen og Mattilsynet Effektivisere og målrette tilsynsarbeidet Styrke tilliten til primærnæringene og matbransjen Styrke konkurransekraften til primærnæringene og matbransjen Forenkle og effektivisere kvalitetssikringen gjennom hele matkjeden Sikre kostnadseffektive løsninger og unngå dobbeltarbeid Sikre kvalitet og service-grad på alle ledd i matkjeden 2. Mandat for Rammeprosjektet Rammeprosjektet skal framskaffe nødvendige fakta og kunnskap slik at myndigheter og næringsaktører kan fatte beslutninger om å delta i et forpliktende samarbeid om å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden. I lys av dette skal det også vurderes om fiskerisektoren bør inkluderes i dette arbeidet. Rammeprosjektet skal: 1) Kartlegge dagens situasjonen: Utarbeide en oversikt over aktuelle private, offentlige og halvoffentlige aktører Utarbeide en oversikt over registre og systemer som allerede er etablert Kartlegge aktørenes, herunder forbrukernes, interesser, behov og ønsker Kartlegge interesse og evt. betingelser hos disse for å delta i et forpliktende samarbeid om en felles nasjonal, elektronisk infrastruktur Side 6

7 2) Vurdere: Juridiske, organisatoriske, styringsmessige, finansielle og praktiske problemstillinger knyttet til etableringen av en nasjonal, elektronisk infrastruktur Tilsvarende systemer for matkjedeinformasjon og sporing i sammenlignbare land 3) Identifisere og definere grunnleggende prinsipper: Behov for felles standarder Behov for felles grunndata registre Behov for felles data-arkitektur Behov for kommunikasjonsplaner med basis i e-sporingsprosjektet 4) Fremme forslag til konkrete tiltak / delprosjekter: I første omgang tiltak som raskt kan settes i gang og som raskt kan gi resultater Dernest mer tidkrevende prosjekter med større kompleksitet Anslå kostnader knyttet til igangsetting av delprosjekter i første omgang fram til ) Foreslå prinsipper for finansiering av tiltak og fordeling av kostnader mellom interessentene 3. Milepæler i rammeprosjektet Rammeprosjektet har tre rapporteringspunkter i 2006 for å sikre at man fortløpende kan iverksette konkrete delprosjekter, og at man i løpet av 2006 har en mest mulig helhetlig plan for videre arbeid fram mot Arbeidet med de fire milepælene skjer parallelt. Milepæl nr 1 Avklare deltagelse fra fiskerisektoren innen 20. august 2006: Innen 20. august 2006 bør det avklares om det er hensiktsmessig med et felles prosjekt for landbasert matproduksjon og produksjon av sjømat. Milepæl nr 2 Skissere behov og tiltak innen 20. august 2006: Innen 20. august 2006 skal det legges fram forslag til tiltak som skal gjennomføres i 2007 med vurdering av nødvendig ressursbehov. Milepæl nr 3 Kartlegge og foreslå løsninger innen 1. november 2006: Innen 1. november 2006 skal det legges fram en oversikt over praktiske, formelle og tekniske utfordringer knyttet til etablering av en nasjonal, elektronisk infrastruktur, jf. mandatets pkt 2.1 og 2.2. Det skal legges fram forslag til løsninger. Ulike kompetansemiljøer vil bli konsultert for å få fram den samlede nasjonale kompetansen. Milepæl nr 4 Planlegge konkrete tiltak for 2007 innen 1. januar 2007: Innen 1. januar 2007 skal det legges fram en helhetlig plan for iverksettelse av konkrete tiltak i rett rekkefølge og omfang. Planen skal beskrive oppgaver og ansvarsfordeling mellom myndigheter og næringsaktører både vedrørende etableringsfasen og videre drift. Det skal også foreslås prinsipper for organisering, finansiering av tiltak og fordeling av kostnader mellom interessentene. Side 7

8 Det presiseres at tiltak og delprosjekter kan og skal iverksettes fortløpende i den grad dette er mulig. 4. Organisering av rammeprosjektet Det etableres en styringsgruppe og et sekretariat for rammeprosjektet med følgende medlemmer: Styringsgruppen: - Gudbrand Bakken Landbruks- og matdepartementet (leder) - Thomas Angell/Geir S. Kuvås Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon - Halvard Kvamsdal Helse- og omsorgsdepartementet - Gabriella Dånmark Kjøttindustriens Fellesforening/Næringslivets Hovedorganisasjon - Kari Bryhni Mattilsynet - Bjørn Iversen Norges Bondelag - Arne Grue Norsk Bonde- og Småbrukarlag - Ole-Jakob Ingeborgrud Norsk Landbrukssamvirke - Kjell Kristian Dørum Fiskeri- og kystdepartementet (observatør) Sekretariatet: - Odd Ture Wang Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon / Dagligvarehandelens Miljøog Emballasjeforum - Ola Hedstein Kjøttindustriens Fellesforening - Henrik Solbu KSL (Kvalitetssystem i landbruket) - Hallgeir Herikstad Mattilsynet - Cathrine Steinland Landbruks- og matdepartementet 5. Finansiering av rammeprosjektet Rammeprosjektet vil ha en budsjettramme på inntil 2 mill. NOK for perioden 1. mai til 31. desember Midlene skal disponeres til sekretariatets og styringsgruppens arbeid. Kjøp av tjenester skal begrenses til oppgaver som kan avsluttes innen utgangen av året. Finansiering av konkretiserte tiltak/delprosjekter avklares nærmere i hvert enkelt tilfelle. Side 8