Fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Harstad Universitetet i Tromsø. Rapport fra arbeidsgruppe for Natur- /realfagområdet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Harstad Universitetet i Tromsø. Rapport fra arbeidsgruppe for Natur- /realfagområdet"

Transkript

1 Fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Harstad Universitetet i Tromsø Rapport fra arbeidsgruppe for Natur- /realfagområdet 20. mars 2010

2 Innholdsfortegnelse 1.0 SAMMENDRAG INNLEDNING ARBEIDSGRUPPAS SAMMENSETNING OG ORGANISERING MANDAT REALFAG I NORD REALFAGMILJØENE VED DE TRE INSTITUSJONENE I DAG HØYERE UTDANNING OG NÆRINGSLIV REALFAGSBASERT KOMPETANSE- OG NÆRINGSUTVIKLING I TROMS OG FINNMARK BESKRIVELSE OG VURDERING AV MULIGE SYNERGIEFFEKTER LÆRERUTDANNING FORSKNING OG UTDANNING NATUR- OG NATURRESSURSER: - FORSKNING, UTDANNING, FORVALTNING NATURRESSURSER PÅGÅENDE AKTIVITETER INTERNASJONALT FORSKNINGSSENTER INNEN NATUR- OG NATURRESSURSER NATUR- OG NATURRESSURS FORSKNINGSSENTER OG ANDRE REALFAG NATUR- OG NATURRESSURS FORSKNINGSSENTER OG LÆRERUTDANNING TVERRFAGLIGE UTDANNINGER OG PROSJEKT TEKNOLOGI I REGIONEN HERUNDER INFORMATIKK INFORMATIKKFAGLIG FORSKNING OG UNDERVISNING VED UIT INFORMATIKKFAGLIG FORSKNING OG UNDERVISNING VED HIF INFORMATIKKFAGLIG SAMARBEID MELLOM UIT OG HIF HIH OG REALFAG I HARSTADREGIONEN HØGSKOLEN I NARVIK AVSLUTNING LITTERATUR

3 1.0 Sammendrag Arbeidsgruppa for natur-/realfagområdet har i hovedsak fokusert på tre områder hvor vi mener de tre institusjonene har felles oppgaver og ansvar. Lærerutdanning er en meget viktig del av utdanningssystemet i Nord-Norge og et viktig ledd i rekrutteringsarbeidet for å øke studenttilgangen i realfag. Innen området natur- og naturressurser i nord har institusjonene, med henblikk på beliggenhet, et klart ansvar for å drive forskning og utdanning på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Innen området teknologi har vi hatt et særlig fokus på informatikk. Vi har også sett kort på ingeniørutdanning i Nord-Norge med henblikk på næringslivets uttalte behov for slik utdanning. Nye lærerutdanninger, både fireårige ved HiF og de femårige masterutdanninger ved UiT gir spennende visjoner for regionen. Sterke fagmiljøer ved HiF og UiT gjør denne satsingen på lærerutdanning til en drivkraft i utdanningssektoren i Nord-Norge. Utvikling av nye masterprogrammer i naturfag medfører et tettere samarbeid mellom institusjonene. Universitetet i Tromsø (UiT) og Høgskolen i Finnmark (HiF) har sterke miljøer innen terrestrisk og akvatisk økologisk forskning og utdanning. Her er det helt klart et stort potensiale for samarbeid og videreføring av forskningsprosjekter og for utvikling av nye prosjekter. Utvikling av nye studietilbud ses som en naturlig følge av en fusjon. Et forskningssenter for natur- og naturressurser vil være et satsingsområde ved en eventuell fusjon. UiT og HiF har miljøer innen informatikk som har potensial for nærmere samarbeid. Institutt for informatikk (IFI) ved UiT er innen sine forskningsområder helt i front. Dette kan gi synergieffekter ved en fusjon som kan bidra til utvikling av informatikkmiljøet i Nord-Norge og dermed bidra til næringsmessig utvikling i regionen

4 2.0 Innledning Arbeidsgruppas sammensetning og organisering Gruppa har vært sammensatt av representanter fra UiT, HiF og Høgskolen i Harstad (HiH) samt en representant fra Høgskolen i Narvik (HiN) med tale og forslagsrett i gruppa: Universitetslektor Henning M. Sollid, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), HSL-fak, UiT, gruppas leder Instituttleder Tore Larsen, Institutt for informatikk (IFI), NT-fak, UiT Førsteamanuensis Arild Wikan, Institutt for økonomi og samfunnsfag (IØS), HiH Instituttleder Tove Aagnes Utsi, Institutt for realfag (IR), HiF Førsteamanuensis Børre Bang, HiN Høgskolelektor Stig Misund, HiF, gruppas sekretær Gruppa har hatt tre møter. På første møtet deltok representanter fra fusjonssekretariatet. I tiden mellom møtene har gruppedeltagerne hentet inn relevant informasjon både gjennom studier av ulike utredninger og rapporter og gjennom samtaler med sentrale personer innen forskning, høyere utdanning og næringsliv. Mandat Vurdere faglige synergier og utviklingsmuligheter ut i fra et samfunnsperspektiv med utgangspunkt i utdanning og forskning, formidling og regional utvikling innenfor natur- /realfagområdet, herunder IT-utdanninger. Vurdere samhandling og prinsipper for arbeidsdeling. Vurdere ressursbehov, herunder kompetanse og økonomi. Vurdere de samfunnsmessige behov for de ulike utdanningstilbud, herunder studenttilgang ved de ulike studier. Ivareta et internasjonalt perspektiv i forhold til studentutveksling, muligheter for forskning og videre samhandling. Av disse fem kulepunktene valgte arbeidsgruppa, ut fra tiden som har vært til rådighet, i all hovedsak å fokusere på det første

5 Vi har hatt fokus på lærerutdanning, natur- og naturressurser og teknologi med et spesielt blikk på informatikk. For disse tre områdene har vi forsøkt å beskrive noen utfordringer for regionen og noen synergieffekter gruppa ser ved en fusjon mellom de tre institusjonene. Gruppa har ikke uttalt seg om fagområder som ikke er felles hos minst to av de tre institusjonene. Slike fagmiljøer finnes i hovedsak ved Universitetet i Tromsø. Dette tilsier ikke at disse områdene ikke er viktige for utvikling av forskning og utdanning i Nord-Norge men gruppa tolker det slik at dette ligger utenfor gruppas mandat. Realfag i nord Forskning og utdanning har globale, nasjonale og regionale perspektiv. Innenfor realfagene og informatikk er det et selvsagt krav at forskningen skal holde internasjonalt nivå. Studiene skal også holde høyt internasjonal nivå slik at studentene kan finne arbeid og videre utdanningsmiljøer hvor som helst i verden. Høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge har tradisjonelt hatt som hovedoppgave å gi et utdanningstilbud som tjener landsdelen på en best mulig måte. Landsdelen ønsker og tar i mot både studenter og kandidater fra hele verden. Erfaringene er uansett at en stor andel av kandidater som er utdannet i landsdelen, også finner seg jobb her, og at disse utgjør en dominerende andel av den nordnorske arbeidsstokken. I det siste har økt konkurranse mellom aktørene innen utdanningssektoren endret utdanningsbildet. Bredde i fagporteføljen ved de enkelte institusjoner er gradvis byttet ut med økt satsing på forskning og utdanning innen et begrenset antall fagområder. Økende markedstilpassing innen akademia parallelt med mer fleksible læringssystemer synes å være mulige årsaker til denne endringen. Lærestedene konkurrerer om studenter, om vitenskapelig produksjon, om ekstern finansiering og om vitenskapelig bemanning. Konkurransen om vitenskapelig kompetanse skjerpes av NOKUTs krav for å sikre kvaliteten i norsk høyere utdanning. Studentene som velger å utdanne seg ved et lærested i Nord-Norge, har krav på å bli tilbudt utdanning av høy nasjonal og internasjonal kvalitet. Å være i forskningsfronten nasjonalt og internasjonalt på utvalgte områder vil gi klare konkurransefortrinn og følgelig bedre inntjening for institusjonen. Kunnskapsbedrifter er etter alt å dømme den nye måten å tenke høyere utdanning og forskning på

6 For Nord-Norges del innebærer dette at tiden nå er moden for å utpeke klare strategiske satsingsområder innen forskning og utdanning og et utstrakt samarbeid mellom institusjonene. Et slikt samarbeid kan sikre den kvalitet og fleksibilitet i studietilbudene som er nødvendig i møte med den økende konkurransen, og således demme opp for sviktende søkertall ved institusjonene. En eventuell fusjon mellom UiT, HiH og HiF må følgelig bygge på en felles forståelse av strategiske utfordringer og faglige synergier (UiT styresak 74-09). Strategisk satsing på oppbygging av sterke fagmiljø og riktig markedsføring av de fagtilbudene en gir, og kvaliteten på disse, må til for å sikre nødvendig rekruttering av både fagfolk og studenter. I rekrutteringsammenheng mener gruppa det er viktig å nevne Nordnorsk vitensenter som en meget god samarbeidspartner. Her har skoleelever og barnehagebarn muligheten til å møte realfag i forskjellige kategorier og kanskje bli inspirert. Realfag- og IT-utdanninger er naturlige og nødvendige satsingsområder for et universitet i Nord-Norge. Realfaglig kompetanse etterspørres i stadig økende omfang både av næringsliv og av offentlig sektor, samtidig som rekruttering til realfagene i skole og høyere utdanning for tiden er noe svak. Dette beskrives blant annet i Kunnskapsdepartementet strategiplan Realfag for framtida: Svært mange utfordringer i dagens samfunn er, og vil i økende grad være, av teknologisk eller naturvitenskaplig karakter. I arbeidslivet kreves det i stor grad forståelse av matematikk og teknologi for å kunne løse arbeidsoppgavene. Videre står følgende i St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning: Grunnleggende forskning innenfor de matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagene utvikler kunnskap, metoder og instrumenter som åpner for nye næringsmessige muligheter. Derfor er en satsing på realfaglig grunnforskning viktig for næringslivets innovasjonsevne. Vi står her ovenfor en betydelig utfordring som det haster å imøtekomme blant annet for å kunne opprettholde vår velstand. Samfunnet trenger folk med gode hoder for å takle utfordringene i tiden, herunder en vesentlig andel realister

7 Nord-Norge er en interessant og viktig region både med henblikk på de rike naturressursene, og i forhold til sin geografiske beliggenhet. Politisk har regionen i den senere tid fått ekstra oppmerksomhet gjennom den sittende regjerings uttalte nordområdesatsing som blant annet har resultert i Stortingsmelding nr 30 ( )- Nordområdemeldingen. Realfaglig kunnskap er avgjørende når disse ressursene skal nyttiggjøres uten å gi varige skadevirkninger på naturmiljøet. I tillegg til ressursutnyttingsperspektivet, er også forskning på klimaendringer og klimaovervåkning spesielt interessant i denne regionen etter som man forventer de største og raskeste endringene i dette området. 3.0 Realfagmiljøene ved de tre institusjonene i dag Realfagsmiljøene ved de tre lærestedene (UiT, HiF, HiH) vil kunne bidra med fagkompetanse innen følgende områder (fag med fet skrift viser sammenfallende fag ved de tre institusjonene om enn med ulikt fokus): UiT Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) Kjemi, geologi, fysikk og teknologi, matematikk, statistikk, informatikk, ingeniørvitenskap, sikkerhet, automasjon, nautikk, prosess- og gassteknologi, samfunnssikkerhet, miljø. Fakultet for biologi, fiskeri og økonomi (BFE-fak) Biologi Det helsevitenskapelige fakultet (HV-fak) Medisinsk biologi, farmasi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak) Naturfag, matematikk og IKT i lærerutdanninger HiF: Avdeling for nærings- og sosialfag Biologi, informatikk. Naturfag, matematikk og IKT i lærerutdanninger HiH: Institutt for økonomi og samfunnsfag Matematikk - 7 -

8 Forskning ved UiT/BFE-fak/Institutt for arktisk og marin biologi (IAMB) fokuserer på tilpasning og funksjon til ekstreme miljøbetingelser, studier av enkle og komplekse økosystemer og grunnleggende studier av organismer og deres interaksjoner med klima og miljø. UiT/NT-fak/IFI driver forskning innen kjerneområder av informatikkfaget, med hovedfokus på distribuerte systemer. Instituttet har flere store forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, bl.a. to SFIer (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon). HiF/ANS/IR driver forskning innen terrestrisk, akvatisk og marin økologi. Instituttet har også prosjekter i samarbeid med næringslivet innen foredling av reinkjøtt. HiH: Pr i dag er det intet rent realfagsutdanningstilbud ved HiH. Riktignok fins det enkelte emner i matematikk, statistikk og biologi men disse er mer som støttefag mot andre utdanninger og ikke som studier i realfag. Tabell 1. Oversikt over studenter tatt opp på bachelor- og masterprogram i realfag ved HiF og UiT. Program UiT/NT/IFI Antall studenter årig master i teknologi/sivilingeniør - informatikk 10 Bachelorprogram i informatikk 26 Master s Degree program in Computer Science 6 UiT/BFE/IAMB Bachelorprogram i biologi 38 Master s Degree program in Arctic natural resource management and agriculture Master s Degree program in Biology 12 Master s Degree program in Biology (Norwegian College of Fishery Science) 4 HiF Bachelor i naturressursforvaltning 5 1 Tall fra DBH - 8 -

9 4.0 Høyere utdanning og næringsliv Kandidatundersøkelsen (2008) for fysikk, informatikk og geologi ved UiT viser at ca. 30 % av masterkandidatene for hvert av studiene arbeider i Sør-Norge, ca. 5 % i utlandet og ca. 65 % i Nord-Norge. Innen Nord-Norge arbeider ca. 90 % av fysikerne og informatikerne i Tromsø. For geologene arbeider ca. 45 % i hver av de to byene Tromsø og Harstad. Blant geologene og informatikerne arbeider ca. 2/3 i privat sektor, 20 % i offentlig sektor og drøyt 10 % i universitets- og høgskolesektoren. Blant fysikerne arbeider ca. 1/3 i privat sektor, knapt 20 % i offentlig sektor, 40 % i universitets- høgskolesektoren, og drøyt 5 % i skolen. Dekan ved UiT/BFE-fak, opplyser at langt over halvparten av kandidatene fra dette fakultetet arbeider i privat sektor. Ved HiF har ca. halvparten av ansatte realister og informatikere sin høyeste grad fra UiT. Tilsvarende tall for HiH er 100 %. Dette mer enn antyder at realfagområdet er en viktig leverandør av kompetent arbeidskraft til privat og offentlig sektor i Nord-Norge. Utdanningsinstitusjonene kritiseres til tider fra ulike hold for at de har vært og fremdeles er for lite næringslivsrettet. Noen vil hevde at de høyere utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge ble etablert først og fremst for å dekke et økende kompetansebehov innen offentlig sektor. Realfagområdet har, tross det overnevnte, tilført næringslivet relevant og nødvendig kompetanse, noe tallene ovenfor er et eksempel på. Dette betyr likevel ikke at samarbeidet mellom næringsliv og akademia i landsdelen fungerer tilfredsstillende. I rekrutteringsøyemed er det nettopp gjennom et slikt samarbeid man vil kunne gi høyere utdanning den samfunnsrelevans den faktisk må ha. Realfagsbasert kompetanse- og næringsutvikling i Troms og Finnmark Troms Regionalt utviklingsprogram for Troms inneholder fire program, hvorav ett hver for kompetanse og næringsutvikling. Kompetanseprogrammet spesifiserer bl.a. at FoUinnsatsen må opp på nasjonalt nivå, at rammebetingelsene for kunnskapsintensive næringer må forbedres, at næringslivet i større grad må basere seg på anvendt forskning, at FoU- 1 Troms fylkeskommune: Regionalt utviklingsprogram for Troms Vedtatt Troms fylkeskommune

10 innsatsen i større grad må skape økonomiske ringvirkninger, at trekantsamarbeidet mellom næringsliv, FoU og offentlige myndigheter må utvikles, at høgskolene og de regionale FoUmiljøene må styrkes, og at spesielt realfaglig- og teknologisk utdanning ved UiT og ved høgskolene må styrkes. Programmet for næringsutvikling fastslår at det skal tilrettelegges for et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. Programmet angir innsatsområder innen landbruk, fiskeri og havbruk, kombinasjons- og kulturbaserte næringer, petroleum, samt øvrig industri og tjenesteytende næringer. Finnmark Ressurs RIK Region Finnmark understreker Fylkeskommunens ledende rolle og ansvar for regionale utviklingsprosesser i samarbeid med blant annet kunnskapsmiljøer. Programmet spesifiserer innsatsområder innen sjømat, jordbruk, reindrift, energi, fornybar energi, petroleum, kulturnæringer, opplevelser og mineraler. 5.0 Beskrivelse og vurdering av mulige synergieffekter Innen naturfag-/realfagområdet har gruppa valgt å fokusere på tre hovedområder hvor vi vil synliggjøre mulige synergieffekter ved en fusjon mellom UiT, HiF og HiH. Lærerutdanning forskning og utdanning I arbeidsgruppas temaområde er det UiT og HiF som har miljøer innen naturfag og matematikk som gir utdanningstilbud til både førskolelærerutdanning og lærerutdanning for grunnskolen. Begge institusjoner driver forskning i tilknytning til området. Ved UiT er det ILP ved HSL-fak som har fagmiljøer i naturfag og matematikk. I naturfag er det i dag seks fagansatte, hvorav tre er førstestillinger. I matematikk er det åtte fagansatte, hvorav to førstestillinger og to stipendiater knyttet til prosjektet Matematikk i nord. I naturfagmiljøet ved HiF er det ti fagansatte. Av disse er det en professor og to førstestillinger. En stipendiat er tilknyttet emneområdet teknologi og design. I matematikk er det fem fagansatte, hvorav tre i førstestillinger. 2 Ressurs RIK Region Finnmark : Regionalt utviklingsprogram for Finnmark. Høring

11 Kunnskapsdepartementet har i 2010 gitt nye nasjonale retningslinjer for lærerutdanning i Norge. Den tradisjonelle 4-årige allmennlærerutdanningen har gjennomgått en spennende endring og blitt til to forskjellige utdanninger med innretning mot trinn og mot trinn. HiF gir fra høsten 2010 tilbud om begge utdanningene. UiT starter høsten 2010 en ny femårig lærerutdanning, dvs. en masterutdanning, med to innretninger: en mot trinn og en mot trinn. Dermed er UiT først i landet med en lærerutdanning for grunnskolen som fører frem til en mastergrad. Dette innebærer utvikling av nye masterprogrammer, også i naturfag. ILP har hovedansvaret for denne satsingen. Utviklingen av de nye lærerutdanningene skal foregå ved et utstrakt samarbeid mellom Universitet i Tromsø, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Nesna. Samarbeidet skal skje etter føringer fra KD og er uavhengig av en fusjon mellom UiT, HiF og HiH. Gruppa ser at denne satsingen vil gi faglig styrking og fordypning samt større fokus på FoU i grunnskolelærerutdanning, i førskolelærerutdanning samt videregående utdanning. Dette er helt klart en meget viktig satsing for å øke rekrutteringen til realfagene i framtida og dermed en grunnleggende forutsetning for at vi skal lykkes i å opprettholde konkurransedyktige realfagsbaserte studietilbud i nord. Det er viktig at realfagskompetansen på alle lærestedene i landsdelen utnyttes kreativt i etableringen og gjennomføringen av både den nye femårige masterutdanningen og de nye fireårige lærerutdanningene; et ansvar som påligger både de institusjonene som tilbyr lærerutdanning og realfagmiljøene for øvrig. Gruppa ser også på førskolelærerutdanningen som et område hvor en fusjon kan gi nytt og interessant samarbeid mellom institusjonene. Vi ser det som en naturlig følge av etablering av ny lærerutdanning i nord at også førskolelærerutdanningen blir gjenstand for nytenkning. Natur- og naturressurser: - forskning, utdanning, forvaltning Nordområdesatsingen setter fokus på at Arktis og tilgrensende geografiske områder er svært rike på naturressurser som menneskeheten ønsker å utnytte mest mulig effektivt og til vårt felles beste. Det handler blant annet om å skape nye næringer og arbeidsplasser innen turisme, energi og mineraler, samt å videreføre og videreutvikle de allerede etablerte som eksempelvis havbruks- og fiskerinæringen

12 Naturressurser I Alta og Finnmark som i nordområdene for øvrig finnes det store forekomster av naturressurser som har gitt og gir grunnlag for ulike naturressurbaserte næringer. Tradisjonelle naturressursbaserte næringer som fiskeri, reindrift, arktisk jordbruk og gruvedrift har de siste 50 årene i større grad fått selskap av flere naturressursbaserte næringer som havbruk, olje- og gassutvinning, ny gruve- og mineralvirksomhet, naturbasert turisme i form av både opplevelser, jakt og fiske og anlegg for fornybar energiutvinning. For å sikre en helhetlig bærekraftig forvaltning av disse naturressursene innebærer det først og fremst kunnskap om naturmiljøet. Videre innebærer det kunnskap om de ulike næringene og ikke minst kunnskap om samspillet mellom de ulike næringene. Alle de forannevnte naturressursbaserte næringene finnes i Alta sitt nærområde og en kan her finne en rekke forvaltningsmessige problemstillinger som er interessante for forskning og utdanning. Finnmarksvidda er en del av den cirkumpolare arktiske tundra og ligger samtidig i et område med velutviklet infrastruktur. Dette gjør område ytterst interessant for økologer. Innenfor Alta-området finnes skarpe klimatiske gradienter fra frodige dalsøkk til isbreer og høyfjell, samt fra viddas innlandsklima til oseaniske forhold i Altafjordens ytre deler. Pågående aktiviteter Nasjonalt har flere forsknings og utdanningsinstitusjoner valgt å bruke naturmiljøet i Finnmark som studie- og forskningsområde. UiT, NINA, NORUT Tromsø, UiO og HiF er blant de som bruker naturmiljøet i Finnmark i stor grad i både forskning og undervisning. Her nevnes noen av aktivitetene: Et stort terrestrisk prosjekt Økosystem Finnmark i regi av Forskningsgruppen for nordlige populasjoner og økosystemer ved UiT er nylig avsluttet (2007) og er nå videreført i prosjektet EcoFinn. Faggruppa innen ferskvannsbiologi ved UiT har siden 1980-tallet brukt ferskvann i Kautokeino som feltområde samt i de seinere år gjennomført en rekke forskningsprosjekt tilknyttet laks i Altaelva og også i Øst-Finnmark. NINA har i mange år hatt overvåkningsprosjekt tilknyttet lavdekket på Finnmarksvidda, forskningsprosjekt innen produksjon og høsting i reindrifta samt vært involvert i en rekke forskningsprosjekt på anadrom fisk både i Talvik og Alta. NINA har hatt samarbeid med NORUT Tromsø i dette prosjektet

13 HiF har en faggruppe tilknyttet naturfag som både har sin undervisning og FoU mot førskole- og allmennlærerutdanningen og bachelor i Naturressursforvaltning. Den biologiske forskningen som har funnet sted, har i stor grad vært i samarbeid med forskere ved UiT. HiF bruker naturmiljøet og de naturressursbaserte næringene i stor grad i undervisningssammenheng. Professor L. Oksanen har lang erfaring i terrestrisk økologisk forskning og er fra 2009 ansatt ved HiF. Den nasjonale og internasjonale forskningsaktiviteteten som har vært drevet og fortsatt drives i Finnmark og i nær tilknytning til Alta-området samt det store fokuset på natur og naturressurser i forbindelse med Nordområdemeldingen (St. meld 30), skulle gi et særdeles godt grunnlag for en fremtidig satsing på forskning og utdanning i dette området. Internasjonalt forskningssenter innen natur- og naturressurser. Ut fra beliggenheten til UiT og HiF burde satsing på forskning og undervisning innen natur/naturressurser og forvaltning av disse være et hovedmål for en mulig fusjonert institusjon. Dette vil være med å skape nasjonal og internasjonal kompetanse og fremme kunnskap for en helhetlig og langsiktig forvaltning av naturmiljøet og naturressurser. Biologisk/økologisk forskning har i dag en solid plass ved UiT (BFE-fak/IAMB) og har etter hvert også fått det ved HiF (IR). Gruppa mener at en eventuell fusjon mellom UiT, HiF og HiH kan gis nasjonal og internasjonal slagkraft ved å etablere et forskningssenter innen natur- og naturressurser ved den fusjonerte institusjonen. Nærhet til de allerede beskrevne forskningsområdene gjør at Alta peker seg ut som en god lokalitet for dette. En interessant modell for et slikt senter vil være det en finner ved CIRC (Climate Impact Research Center) som er lokalisert til Kiruna/Abisko og Universitetet i Umeå. Ved CIRC er det i dag ansatt seks fagpersoner på førstestillingsnivå. Disse har sitt arbeid i Kiruna/Abisko, men har også opphold ved Universitetet i Umeå. Kiruna/Abisko fungerer som et forskningsanlegg med de nødvendige fasiliteter og har også plass til kursvirksomhet. Denne relativt nære koblingen mellom forskningsanlegg og utdanningsinstitusjon ser ut til å ha en meget positiv effekt

14 Universitetenes oppgave er blant annet å spesialisere seg til de områdene der de er sterke i nasjonale og internasjonale sammenhenger og da er arktisk biologisk forskning et klart satsingsområde for det nye universitetet. Forskningsgruppa for nordlige populasjoner og økosystemer ved UiT/BFE-fak har kommet med forslag om å etablere et klimaøkologisk observatorium på Varangerhalvøya. Gruppa ser dette som meget interessant og er av den oppfatning at dette sammen med vårt forslag om et forskningssenter innen natur- og naturressurser i enda større grad vil sette fokus på terrestrisk økologisk forskning ved det nye universitetet. Vi viser her til en presentasjon om Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium (UiT/BFE/IAMB, 2009) Natur- og naturressurs forskningssenter og andre realfag Forskning og undervisning tilknyttet natur og naturressurser vil ofte ha en tverrfaglig profil. Gruppa ser det som viktig at et slikt forskningssenter har et godt samarbeid med flere realfag. Kjemi, matematikk, statistikk, GIS og IT vil være naturlige fag å samarbeide med for å få optimalisert prosjektene. Natur- og naturressurs forskningssenter og lærerutdanning En satsing på et natur- og naturressurser forskningssenter må også ses i sammenheng med realfag i den nye lærerutdanningen. Et sterkt fagmiljø innen biolog/økologi vil kunne gi faglig støtte i spesielt naturfagene for trinn og for et mastertilbud innen naturfagsdidaktikk. Tverrfaglige utdanninger og prosjekt Et natur- og naturressurs forskningssenter vil kunne gi gode muligheter for å ivareta utdanninger rettet mot forvaltning. HiF har to utdanninger innen dette feltet, naturressursforvaltning og arktisk naturbruk og landbruk. Det er videre interessant å se på muligheten for å sette i gang et studium for jordskiftekandidater. Disse studiene vil være sentrale for å bygge opp tverrfaglig kunnskap for å kunne forvalte ressursene i regionen på best mulig måte. Disse studiene vil også være av tverrfaglig art (biologi, økonomi, jus etc.) og er en av de synergieffektene vi ser av en fusjon. Tverrfaglig samarbeid er ofte en utfordring som i større og større grad blir satt fokus på innen forskning og utdanning. Det nye universitet bør ved en fusjon klare å ivareta og bygge opp tverrfaglige studier med hovedfokus på realfag som skal gi kunnskap til en bærekraftig forvaltning av naturmiljøet i nord

15 Teknologi i regionen herunder informatikk Etterspørselen etter teknologisk kompetanse er stor i vår landsdel. Behovet for solide forsknings- og fagmiljø innen teknologirelaterte områder i Nord-Norge er derfor udiskutabel. Det utdannes per i dag for få informatikere på sivilingeniør/masternivå til å dekke etterspørselen i landsdelen. Det er allerede betydelig konkurranse om arbeidskraften mellom IT-industrien, annen avansert industri, FoU, samt nye offentlige og private virksomheter. Styreleder i Abelia, Terje Wold, påpeker overfor arbeidsgruppa at kommersielt baserte virksomheter opplever et betydelig konkurransepress fra offentlige satsinger med mindre risiko. Samtidig er det ingen som helst tvil om at også offentlige satsinger er avhengige av kvalifisert arbeidskraft. Vi ser allerede tendenser til at også statlig virksomhet relokaliserer ut av landsdelen dersom man ikke lykkes med å rekruttere i Nord-Norge. Det er avgjørende for utviklingen av landsdelen at den fusjonerte institusjonen realiserer en styrking av studietilbudet i informatikk fram mot sivilingeniør/mastergrad og phd. For svak tilgang til kompetente informatikere vil kunne redusere mulighetene for at nye nasjonale satsinger innen områder som bl.a. miljø/naturovervåkning og helse lokaliseres til landsdelen. Informatikkfaglig forskning og undervisning ved UiT UiT har informatikere ansatt i vitenskapelige stillinger ved IFI og Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved NT-fak og ved ILP (HSL-fak). NT-fak arbeider med sikte på samordning og utvikling av studieporteføljen som involverer både IFI og IIS. Forskningen og undervisningen ved IFI fokuserer i hovedsak på systemorienterte problemstillinger (Computer Systems), og arbeider i hovedsak eksperimentelt. Instituttet har for tiden 12 vitenskapelig ansatte. Av disse er tre professorer, åtte førsteamanuenser og en amanuensis. Kandidater og tidligere ansatte fra IFI inngår i lærerstaben ved høgskolene både i Alta og Bodø. Det er utdannet 21 doktorander; de ti første i perioden (15 år) og de 11 siste i perioden (4 år). Tre av doktorandene arbeider som professor i informatikk, én ved Universitetet i København og to i Tromsø. Fem av doktorandene arbeider som førsteamanuensis, alle i Tromsø. Instituttet har vært underlagt to internasjonale evalueringer i regi av Forskningsrådet. Begge evalueringene var i hovedsak positive. Instituttet er sentral deltaker i to sentre for forskningsdrevet innovasjon iad og Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL). Dette er så langt arbeidsgruppa kjenner til et forholdsvis høyere prestasjonsnivå innen dette feltet enn

16 noe annet informatikkmiljø i Norge kan vise til. Publiseringsraten ved instituttet er på nivå med tilsvarende forskningsgrupper ved Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU. Instituttets viktigste utfordring er å bedre studentrekrutteringen og gjennomføringsraten. Instituttet rekrutterer for få studenter og det er mange studenter som ikke lykkes i studiene og som derfor faller fra. Studentmiljøet er nå så lite at vi opplever frafall også ved at for mange studenter med gode resultater søker seg over til UiO eller NTNU. Det som tidligere var en toveis utveksling av studenter er nå mye mer enveis. Instituttet bruker p.t. opp mot ett årsverk på ulike tiltak for studentrekruttering, har satt inn flere tiltak for å øke opplevelsen av mestring i starten av studieløpene, og er i ferd med å etablere nye tiltak for å understøtte studentmiljøet og kontakt med nærings- og yrkeslivet. Forskning og undervisning i digital kompetanse for lærere er organisert ved ILP, HSL-fak. Her er det tre fagansatte hvorav to førstestillinger som gir undervisning i IKT for førskolelærere og for lærere i grunnskolen og videregående skole. Miljøet ved ILP sørger for kompetanse innen IKT også for andre fag ved instituttet. Informatikkfaglig forskning og undervisning ved HiF HiF har seks vitenskapelig ansatte i IT-fag, hvorav én førsteamanuensis, én førstelektor og fire høgskolelektorer. Interesseprofilen blant de vitenskapelig ansatte omfatter både informatikk og informasjonsvitenskap. HiF tilbyr bachelor i informasjonsteknologi, og dessuten IKT for lærere (30 studiepoeng). HiF har hatt perioder med god søkning og gode studieresultater innen informatikk. I likhet med sektoren for øvrig har skolen de senere år slitt med lave søkertall og for svake studieresultater. HiF tilbyr nå en mer generell bachelor i informasjonsteknologi. Informatikkfaglig samarbeid mellom UiT og HIF I forkant og til dels under gruppas arbeid har det vært samarbeidsdrøftinger mellom IFI ved Tore Larsen og HiF ved Geir Schulstad. Drøftingene har etablert en sterk positiv holdning til faglig samarbeid uten at en har klart å etablere noen overordnede faglig profilering eller arbeidsdeling mellom lærestedene. Diskusjonene mellom IFI og HiF har så langt vært begrenset til å omfatte informatikkstudiene ved de to lærestedene. Forskjellen i intern organisering ved de UiT og HiF innebærer at det kan være naturlig å se på eventuelle sammenhenger mellom håndtering av digital kompetanse for lærere ved de to lærestedene

17 For studiene i informatikk og informasjonsteknologi har en drøftet muligheten av at bachelorstudiet kun gis i Tromsø slik at ressursene i Alta kan brukes til å utvikle et påbyggende masterstudium. Et slikt masterstudium kan gå i retning av for eksempel organisasjon, informasjonsvitenskap/it-relaterte endringsprosesser, eller andre områder hvor HiF kan etablere et tilbud som tiltrekker nasjonal interesse. HiF tviler sterkt på at faget vil kunne overleve i Alta uten et bachelorstudium på stedet. Siden det annonserte bachelorstudiet ved HiF er så pass generelt har en også vurdert muligheten av å kopiere deler av UiT s bachelor i Alta, for eksempel de to første studieårene. Det vil innebære en betydelig grad av gjenbruk og muligens arbeidsbesparelser som kan benyttes til en tydeligere profilering siste år eller på masternivå. HiF uttrykker seg i den forbindelse tvilende til at de har lokal kompetanse til å kjøre IFIs fjerdesemesterkurs (operativsystemer). HiH og realfag i Harstadregionen Harstad med omland er i nordnorsk perspektiv et tett befolket område og etter at Lofastforbindelsen ble etablert er kjøretiden fra Svolvær til Harstad nede i 2,5 timer. Det fins mange teknologibedrifter i området. I Harstad spesielt finner vi for eksempel store aktører som Statoil, Bergen group, Det norske oljeselskap, Polarkonsult, Artic Grenland group etc. Petroleumsvirksomheten har behov for fagfolk som geologer, geofysikere og ingeniører innenfor reservoar og petroleum. Utenfor denne virksomheten er realister med bakgrunn i generelle ingeniørfag, miljø og sikkerhet, biologi, kjemi, matematikk og informatikk ettertraktet i næringslivet. Det er stort behov for nordnorsk ungdom med utdanning innenfor de beskrevne fagområder men denne utdanningen fins altså per i dag ikke i Harstad. Næringslivet i Harstad og kanskje særlig teknologibedriftene har etterlyst et tilbud innen ingeniørutdanning som kan være med på å dekke behovet i regionen. Som et ledd i å utvikle kompetansen i landsdelen og å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv, mener gruppa at tanken om å utvikle en ingeniørutdanning i tilknytning til HiH bør utredes nærmere. Gruppa mener helt klart at en slik utredning må gjøres i samarbeid med det eksisterende miljøet ved UiT og ved HiN

18 Høgskolen i Narvik HiN har 1300 studenter hvorav ca. 170 er utenlandske. HiN har videre 170 ansatte fra i alt 12 nasjoner. HiN har faglig to kjerneområder; teknologi og helse. HiN har innen teknologi fem programområder: Industriell teknologi, Simuleringer/Data, Energiteknologi/Bygg, Homogeniseringsteori/Konstruksjon og materialer, Elektromekaniske systemer. HiN har bygd opp en omfattende laboratoriekapasitet innen ingeniørfag og teknologi noe som er essensielt for undervisning samt FoU innen ingeniørvitenskap, som eksempel Visualiseringssentret, Automasjonslaboratoriet, Kraftelektro, Romteknologi og IBlab. Flere internasjonale prosjekter som relaterer seg til energi og oljerelatert virksomhet, samt internasjonale samarbeid på området. Høgskolen har i gang et EU-finansiert prosjekt i samarbeid med Norges Brannskole i Tjeldsund og HiH. Dette prosjektet omfatter sikkerhet og beredskap i nordområdene. Høgskolen tilbyr seks masterstudier og sju bachelorprogram og har filialer i Alta og Bodø (forkurs). HiN deltar i EnergiCampusNord i Hammerfest. HiN tilbyr nettbaserte etterutdanninger i alle ingeniørdisipliner og har studieverksted i Mo i Rana, Hammerfest og Vesterålen som møteplass for nettstudentene. På masterstudiene i teknologi kjøres det fagkonsentrert undervisning, spesielt tilrettelagt for at det skal være enkelt for industrien å benytte seg av enkeltstående kurs og samarbeid med andre forsknings og undervisningsinstitusjoner. Prosjekt og hovedoppgaver, både på master og bachelornivå, kjøres ofte i tett samarbeid med industrien gjerne med kandidater utplassert for hele eller en større del av prosjektet. HiN har utdanninger som dekker vesentlige deler av energisektoren (petroleum og fornybar energi), og et syvende master program innen Sustainable Energy (samarbeid med Universitetet i Oulo) er utviklet og oversendt NOKUT for akkreditering. HiN har påbegynt arbeidet med å søke akkreditering for dr. grads rett, med henblikk på å bli vitenskapelig høgskole innen teknologi etter en tid. 6.0 Avslutning Arbeidsgruppa for natur- /realfagområdet er samlet om at en fusjon mellom de tre institusjonene vil tilføre forskning og utdanning innen realfag i Nord-Norge en ny dimensjon gjennom en bedre utnyttelse av ressurser både til forskning og undervisning, gjennom økt samarbeid mellom fagfolk og gjennom et tettere samarbeid med næringslivet

19 Høgskolen i Narvik har følgende tillegg: HiN er åpen for et tettere samarbeid i nord. Som eksempel kan nevnes felles markedsføringstiltak, både for å forbedre studenttilgangen til realfag og teknologi området generelt, og for å vise at Nord-Norge er et attraktivt studiested. Også tilrettelegging for økt utveksling av fagpersonale og oppgaver er interessant. Om slike tiltak og eventuelle positive effekter av disse er avhenging av en fusjon mellom de nordnorske institusjonene for høgere utdanning er tvilsomt. Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon (SAK) krever en gjensidig respekt for hva de enkelte er dyktige på og gjensidig støtte for å bli bedre på disse områdene. Oppbygging av eventuelle nye tilbud som følge av en fusjon bør som nevnt i føringene for dette arbeidet være komplementære til eksisterende tilbud og bygge på frigjorte ressurser fra nedlagte emner. En eventuell ny ingeniørutdanning i Harstad i direkte konkurranse med HiN s tilbud, (mindre enn 2 timer fra Narvik) kan i dag vanskelig sees som et konstruktivt forslag for samarbeid i nord. Samarbeidet innen IT fag mellom HiF og UiT er interessant og spesielt utviklingen med henblikk på enklere overgang for studentene mellom fagretninger, institusjoner og mellom bachelor og master nivå. Det bør vurderes nærmere samtaler/utredning for å se på muligheten for at dette også kunne gjelde enkelt fag innenfor et utdanningsprogram, for eksempel at master kandidater ved HiN kan ta enkelte fag ved UiT/HiH/HiF og omvendt

20 7.0 Litteratur Database for statistikk om høgre utdanning (DBH): Sist besøkt 20. mars 2010 Høgskolen i Finnmark 2009: Strategiplan for Høgskolen i Finnmark Kunnskapsdepartementet 2010: Realfag for framtida. Strategi for styrking av realfag og teknologi NORUT Tromsø rapport 15/2009: Evaluering av realfagssatsingen i Troms. Ressurs RIK Region Finnmark : Regionalt utviklingsprogram for Finnmark. Høring St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning. Troms fylkeskommune: Regionalt utviklingsprogram for Troms Vedtatt Troms fylkeskommune Universitetet i Tromsø 2009: Organisering av nivå tre ved fakultet 4 oppfølging av styresak S Universitetsstyret sak Universitetet i Tromsø 2009: Strategidokument for Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø 2009: Strukturendring i nord Status for fusjonsarbeidet. Universitetsstyret sak S

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

To fusjoner og to til!

To fusjoner og to til! To fusjoner og to til! Britt Elin Steinveg assisterende universitetsdirektør Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Foto: Geir Gotaas To frivillige fusjoner 1.1.2009: Fusjon mellom UiT og HiTø

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Pål Vegar Storeheier 12.04.2016 Foto: S'g Brøndbo, UiT Fusjonshistorie 2 Universitetet har siden 2009 fusjonert med fire høgskoler Høgskolen

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

UiT Norges arktiske universitet med nytt teknologibygg. Nå og i fremtiden Anne Husebekk

UiT Norges arktiske universitet med nytt teknologibygg. Nå og i fremtiden Anne Husebekk UiT Norges arktiske universitet med nytt teknologibygg. Nå og i fremtiden Anne Husebekk Rektor UiT Norges arktiske universitet Tromsø 69ºN Bystatus 1794 Areal 2.558 km 2 Folketall: 72 987 (++) (1. april

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi?

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi? Utdanning, behov og etterspørsel Hva er status og hvor går vi? Kort om Tromsø 69ºN Fikk byprivilegier 1794 Areal 2.558 km 2 Nordens Paris Porten til ishavet Folketall ca 70 000 Viktige næringer: Offentlige

Detaljer

HØRING - rapport fra utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland (Nordlandsutvalget)

HØRING - rapport fra utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland (Nordlandsutvalget) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo HØGSKOLEN I NARVIK Deres ref.: Vår ref.: Narvik, 2010/54/KKV 22.04.2010 HØRING - rapport fra utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

Universitet og høgskole hånd i hånd

Universitet og høgskole hånd i hånd Universitet og høgskole hånd i hånd Til beste for regionen: Samarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Østfold (HiØ) Trine Hvoslef-Eide (Prorektor for utdanning UMB)

Detaljer

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling?

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Erfaringer fra fusjonsdiskusjoner fra Høgskolen i Narvik Kjetil Kvalsvik Høgskolen i Narvik Litt om fusjoner En fusjons og/eller alliansebølge

Detaljer

Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv

Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Mål: 1000 studenter i 2017-500 heltid og 500 deltid Styrket FoU-miljø,

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter

Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter Jan R Iversen seniorrådgiver, Stab og SKA Kort om «UiT Norges arktiske universitet» som internasjonalt og nordområderelevant universitet

Detaljer

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret EnergiCampus NORD Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret 1 EnergiCampus NORD: et kompetanseløft i Nord Norge Energisektoren er

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland AS

Kunnskapsparken Helgeland AS INNSPILL FRA ARBEIDSLIVET GIR RESULTATER! Kunnskapsparken Helgeland AS Kompetansekonferanse 14. juni 2012 - Mo i Rana Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparkens rolle Skape vekst og innovasjon på Helgeland

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11.

Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11. Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? et mot 2020! Morten Dæhlen sseminar 11. februar 2008 2 Mål et skal rekruttere de beste på alle nivåer Rekruttering i et 20

Detaljer

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK)

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) 1. Utdanningstilbud og studenttall 2. Forskning og eksterne aktiviteter 3. Oversikt over ansatte 4. Strategisk fokus HiBu ATEK Utdanningstilbud

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

Strategisk plan og langsiktig handlingsplan for 2013 2017

Strategisk plan og langsiktig handlingsplan for 2013 2017 Avdeling for informasjonsteknologi, Høgskolen i Østfold Strategisk plan og langsiktig handlingsplan for 2013 2017 1 Faglig ståsted Informatikk er læren om hvordan informasjonsteknologi og datasystemer

Detaljer

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN)

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) Y-veinord Kirkenes Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) 1 Bakgrunn Oljeindustriens aktiviteter i Nord-Norge utvides, og det

Detaljer

Det juridiske fakultet Antall. Antall Navn. 2009/10 møtt 2007

Det juridiske fakultet Antall. Antall Navn. 2009/10 møtt 2007 Det juridiske fakultet Rettsvitenskap, integrert master 100 127 134 127 Master of Laws in Law of the Sea 10 5 10 Det kunstfaglige fakultet Faglærerutdanning i musikk, bachelor Ikke satt 11 9 8 Fagstudium

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Utredning av mulige løp for femårig sivilingeniørutdanning i Bergen

Utredning av mulige løp for femårig sivilingeniørutdanning i Bergen U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Utredning av mulige løp for femårig sivilingeniørutdanning i Bergen Harald Walderhaug Prodekan for utdanning MN/UiB 24.10.14

Detaljer

ORIENTERINGSSAK. Opptakstallene høsten 2012 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING. Til: Universitetsstyret Møtedato: 25.

ORIENTERINGSSAK. Opptakstallene høsten 2012 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING. Til: Universitetsstyret Møtedato: 25. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING ORIENTERINGSSAK Til: Universitetsstyret Møtedato: 25. oktober 2012 Fra: Avdeling for utdanning Arkivref.: 2012/2637 JJO010/508 Opptakstallene høsten 2012 Universitetsstyret

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015 KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015 KHiB styre 29.10.2015 Meld. St. 18 (2014 2015) Melding til Stortinget Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Kvalitetskriterier

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 1 Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 2 Utdanningsområder Estetiske fag, kunst- og musikkfag Historie, religion, kultur og idéfag Idrettsfag Informasjonsteknologi og informatikk Lærerutdanning

Detaljer

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest SCIENCE CITY BERGEN Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest 1 VISJON Fremtidens energiløsninger kommer fra Vest SCB i ett blikk SCB er en virtuell og fysisk portal

Detaljer

Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen?

Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen? Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen? Anne Husebekk Rektor 4. februar 2015 Foto: Geir Gotaas Bakteppe 2 Klima Minimum sjøis-utbredelse

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1953 Professor 1951 Førsteamanuensis 1947 Professor 1948 Professor 1945 Professor 1949

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Kvalitetsutvikling For å sikre kvaliteten på undervisningen benyttes korrigerende tiltak basert på underveis- og sluttevalueringer

Detaljer

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 28.01.2016 Vår ref.: 15/08774 Saksbehandler: Ina Tandberg Deres ref.: HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016 Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre April 2016 Den 4. industrielle revolusjon Dette handler om nye standarder for industriproduksjon globalt. Avansert produksjon blir fusjonert med komplekse fysiske

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Søknad om nye studieplasser i PPU fra våren 2016, fra NMBU

Søknad om nye studieplasser i PPU fra våren 2016, fra NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 1/03228-3 Deres ref. 1/4196 Dato 09..201 Søknad om nye

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Høringsnotat fra Fagforeningene v.hbv 20/11 2015

Høringsnotat fra Fagforeningene v.hbv 20/11 2015 Høringsnotat fra Fagforeningene v.hbv 20/11 2015 TEKNA & NITO Tema: Sluttrapport fra Prosjektgruppe 1 Faglig Profil, Prosjektgruppe 2 Faglig organisering og Prosjektgruppe 3 Administrativ Organisering.

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer