Fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Harstad Universitetet i Tromsø. Rapport fra arbeidsgruppe for Natur- /realfagområdet

Transkript

1 Fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Harstad Universitetet i Tromsø Rapport fra arbeidsgruppe for Natur- /realfagområdet 20. mars 2010

2 Innholdsfortegnelse 1.0 SAMMENDRAG INNLEDNING ARBEIDSGRUPPAS SAMMENSETNING OG ORGANISERING MANDAT REALFAG I NORD REALFAGMILJØENE VED DE TRE INSTITUSJONENE I DAG HØYERE UTDANNING OG NÆRINGSLIV REALFAGSBASERT KOMPETANSE- OG NÆRINGSUTVIKLING I TROMS OG FINNMARK BESKRIVELSE OG VURDERING AV MULIGE SYNERGIEFFEKTER LÆRERUTDANNING FORSKNING OG UTDANNING NATUR- OG NATURRESSURSER: - FORSKNING, UTDANNING, FORVALTNING NATURRESSURSER PÅGÅENDE AKTIVITETER INTERNASJONALT FORSKNINGSSENTER INNEN NATUR- OG NATURRESSURSER NATUR- OG NATURRESSURS FORSKNINGSSENTER OG ANDRE REALFAG NATUR- OG NATURRESSURS FORSKNINGSSENTER OG LÆRERUTDANNING TVERRFAGLIGE UTDANNINGER OG PROSJEKT TEKNOLOGI I REGIONEN HERUNDER INFORMATIKK INFORMATIKKFAGLIG FORSKNING OG UNDERVISNING VED UIT INFORMATIKKFAGLIG FORSKNING OG UNDERVISNING VED HIF INFORMATIKKFAGLIG SAMARBEID MELLOM UIT OG HIF HIH OG REALFAG I HARSTADREGIONEN HØGSKOLEN I NARVIK AVSLUTNING LITTERATUR

3 1.0 Sammendrag Arbeidsgruppa for natur-/realfagområdet har i hovedsak fokusert på tre områder hvor vi mener de tre institusjonene har felles oppgaver og ansvar. Lærerutdanning er en meget viktig del av utdanningssystemet i Nord-Norge og et viktig ledd i rekrutteringsarbeidet for å øke studenttilgangen i realfag. Innen området natur- og naturressurser i nord har institusjonene, med henblikk på beliggenhet, et klart ansvar for å drive forskning og utdanning på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Innen området teknologi har vi hatt et særlig fokus på informatikk. Vi har også sett kort på ingeniørutdanning i Nord-Norge med henblikk på næringslivets uttalte behov for slik utdanning. Nye lærerutdanninger, både fireårige ved HiF og de femårige masterutdanninger ved UiT gir spennende visjoner for regionen. Sterke fagmiljøer ved HiF og UiT gjør denne satsingen på lærerutdanning til en drivkraft i utdanningssektoren i Nord-Norge. Utvikling av nye masterprogrammer i naturfag medfører et tettere samarbeid mellom institusjonene. Universitetet i Tromsø (UiT) og Høgskolen i Finnmark (HiF) har sterke miljøer innen terrestrisk og akvatisk økologisk forskning og utdanning. Her er det helt klart et stort potensiale for samarbeid og videreføring av forskningsprosjekter og for utvikling av nye prosjekter. Utvikling av nye studietilbud ses som en naturlig følge av en fusjon. Et forskningssenter for natur- og naturressurser vil være et satsingsområde ved en eventuell fusjon. UiT og HiF har miljøer innen informatikk som har potensial for nærmere samarbeid. Institutt for informatikk (IFI) ved UiT er innen sine forskningsområder helt i front. Dette kan gi synergieffekter ved en fusjon som kan bidra til utvikling av informatikkmiljøet i Nord-Norge og dermed bidra til næringsmessig utvikling i regionen

4 2.0 Innledning Arbeidsgruppas sammensetning og organisering Gruppa har vært sammensatt av representanter fra UiT, HiF og Høgskolen i Harstad (HiH) samt en representant fra Høgskolen i Narvik (HiN) med tale og forslagsrett i gruppa: Universitetslektor Henning M. Sollid, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), HSL-fak, UiT, gruppas leder Instituttleder Tore Larsen, Institutt for informatikk (IFI), NT-fak, UiT Førsteamanuensis Arild Wikan, Institutt for økonomi og samfunnsfag (IØS), HiH Instituttleder Tove Aagnes Utsi, Institutt for realfag (IR), HiF Førsteamanuensis Børre Bang, HiN Høgskolelektor Stig Misund, HiF, gruppas sekretær Gruppa har hatt tre møter. På første møtet deltok representanter fra fusjonssekretariatet. I tiden mellom møtene har gruppedeltagerne hentet inn relevant informasjon både gjennom studier av ulike utredninger og rapporter og gjennom samtaler med sentrale personer innen forskning, høyere utdanning og næringsliv. Mandat Vurdere faglige synergier og utviklingsmuligheter ut i fra et samfunnsperspektiv med utgangspunkt i utdanning og forskning, formidling og regional utvikling innenfor natur- /realfagområdet, herunder IT-utdanninger. Vurdere samhandling og prinsipper for arbeidsdeling. Vurdere ressursbehov, herunder kompetanse og økonomi. Vurdere de samfunnsmessige behov for de ulike utdanningstilbud, herunder studenttilgang ved de ulike studier. Ivareta et internasjonalt perspektiv i forhold til studentutveksling, muligheter for forskning og videre samhandling. Av disse fem kulepunktene valgte arbeidsgruppa, ut fra tiden som har vært til rådighet, i all hovedsak å fokusere på det første

5 Vi har hatt fokus på lærerutdanning, natur- og naturressurser og teknologi med et spesielt blikk på informatikk. For disse tre områdene har vi forsøkt å beskrive noen utfordringer for regionen og noen synergieffekter gruppa ser ved en fusjon mellom de tre institusjonene. Gruppa har ikke uttalt seg om fagområder som ikke er felles hos minst to av de tre institusjonene. Slike fagmiljøer finnes i hovedsak ved Universitetet i Tromsø. Dette tilsier ikke at disse områdene ikke er viktige for utvikling av forskning og utdanning i Nord-Norge men gruppa tolker det slik at dette ligger utenfor gruppas mandat. Realfag i nord Forskning og utdanning har globale, nasjonale og regionale perspektiv. Innenfor realfagene og informatikk er det et selvsagt krav at forskningen skal holde internasjonalt nivå. Studiene skal også holde høyt internasjonal nivå slik at studentene kan finne arbeid og videre utdanningsmiljøer hvor som helst i verden. Høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge har tradisjonelt hatt som hovedoppgave å gi et utdanningstilbud som tjener landsdelen på en best mulig måte. Landsdelen ønsker og tar i mot både studenter og kandidater fra hele verden. Erfaringene er uansett at en stor andel av kandidater som er utdannet i landsdelen, også finner seg jobb her, og at disse utgjør en dominerende andel av den nordnorske arbeidsstokken. I det siste har økt konkurranse mellom aktørene innen utdanningssektoren endret utdanningsbildet. Bredde i fagporteføljen ved de enkelte institusjoner er gradvis byttet ut med økt satsing på forskning og utdanning innen et begrenset antall fagområder. Økende markedstilpassing innen akademia parallelt med mer fleksible læringssystemer synes å være mulige årsaker til denne endringen. Lærestedene konkurrerer om studenter, om vitenskapelig produksjon, om ekstern finansiering og om vitenskapelig bemanning. Konkurransen om vitenskapelig kompetanse skjerpes av NOKUTs krav for å sikre kvaliteten i norsk høyere utdanning. Studentene som velger å utdanne seg ved et lærested i Nord-Norge, har krav på å bli tilbudt utdanning av høy nasjonal og internasjonal kvalitet. Å være i forskningsfronten nasjonalt og internasjonalt på utvalgte områder vil gi klare konkurransefortrinn og følgelig bedre inntjening for institusjonen. Kunnskapsbedrifter er etter alt å dømme den nye måten å tenke høyere utdanning og forskning på

6 For Nord-Norges del innebærer dette at tiden nå er moden for å utpeke klare strategiske satsingsområder innen forskning og utdanning og et utstrakt samarbeid mellom institusjonene. Et slikt samarbeid kan sikre den kvalitet og fleksibilitet i studietilbudene som er nødvendig i møte med den økende konkurransen, og således demme opp for sviktende søkertall ved institusjonene. En eventuell fusjon mellom UiT, HiH og HiF må følgelig bygge på en felles forståelse av strategiske utfordringer og faglige synergier (UiT styresak 74-09). Strategisk satsing på oppbygging av sterke fagmiljø og riktig markedsføring av de fagtilbudene en gir, og kvaliteten på disse, må til for å sikre nødvendig rekruttering av både fagfolk og studenter. I rekrutteringsammenheng mener gruppa det er viktig å nevne Nordnorsk vitensenter som en meget god samarbeidspartner. Her har skoleelever og barnehagebarn muligheten til å møte realfag i forskjellige kategorier og kanskje bli inspirert. Realfag- og IT-utdanninger er naturlige og nødvendige satsingsområder for et universitet i Nord-Norge. Realfaglig kompetanse etterspørres i stadig økende omfang både av næringsliv og av offentlig sektor, samtidig som rekruttering til realfagene i skole og høyere utdanning for tiden er noe svak. Dette beskrives blant annet i Kunnskapsdepartementet strategiplan Realfag for framtida: Svært mange utfordringer i dagens samfunn er, og vil i økende grad være, av teknologisk eller naturvitenskaplig karakter. I arbeidslivet kreves det i stor grad forståelse av matematikk og teknologi for å kunne løse arbeidsoppgavene. Videre står følgende i St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning: Grunnleggende forskning innenfor de matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagene utvikler kunnskap, metoder og instrumenter som åpner for nye næringsmessige muligheter. Derfor er en satsing på realfaglig grunnforskning viktig for næringslivets innovasjonsevne. Vi står her ovenfor en betydelig utfordring som det haster å imøtekomme blant annet for å kunne opprettholde vår velstand. Samfunnet trenger folk med gode hoder for å takle utfordringene i tiden, herunder en vesentlig andel realister

7 Nord-Norge er en interessant og viktig region både med henblikk på de rike naturressursene, og i forhold til sin geografiske beliggenhet. Politisk har regionen i den senere tid fått ekstra oppmerksomhet gjennom den sittende regjerings uttalte nordområdesatsing som blant annet har resultert i Stortingsmelding nr 30 ( )- Nordområdemeldingen. Realfaglig kunnskap er avgjørende når disse ressursene skal nyttiggjøres uten å gi varige skadevirkninger på naturmiljøet. I tillegg til ressursutnyttingsperspektivet, er også forskning på klimaendringer og klimaovervåkning spesielt interessant i denne regionen etter som man forventer de største og raskeste endringene i dette området. 3.0 Realfagmiljøene ved de tre institusjonene i dag Realfagsmiljøene ved de tre lærestedene (UiT, HiF, HiH) vil kunne bidra med fagkompetanse innen følgende områder (fag med fet skrift viser sammenfallende fag ved de tre institusjonene om enn med ulikt fokus): UiT Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) Kjemi, geologi, fysikk og teknologi, matematikk, statistikk, informatikk, ingeniørvitenskap, sikkerhet, automasjon, nautikk, prosess- og gassteknologi, samfunnssikkerhet, miljø. Fakultet for biologi, fiskeri og økonomi (BFE-fak) Biologi Det helsevitenskapelige fakultet (HV-fak) Medisinsk biologi, farmasi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak) Naturfag, matematikk og IKT i lærerutdanninger HiF: Avdeling for nærings- og sosialfag Biologi, informatikk. Naturfag, matematikk og IKT i lærerutdanninger HiH: Institutt for økonomi og samfunnsfag Matematikk - 7 -

8 Forskning ved UiT/BFE-fak/Institutt for arktisk og marin biologi (IAMB) fokuserer på tilpasning og funksjon til ekstreme miljøbetingelser, studier av enkle og komplekse økosystemer og grunnleggende studier av organismer og deres interaksjoner med klima og miljø. UiT/NT-fak/IFI driver forskning innen kjerneområder av informatikkfaget, med hovedfokus på distribuerte systemer. Instituttet har flere store forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, bl.a. to SFIer (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon). HiF/ANS/IR driver forskning innen terrestrisk, akvatisk og marin økologi. Instituttet har også prosjekter i samarbeid med næringslivet innen foredling av reinkjøtt. HiH: Pr i dag er det intet rent realfagsutdanningstilbud ved HiH. Riktignok fins det enkelte emner i matematikk, statistikk og biologi men disse er mer som støttefag mot andre utdanninger og ikke som studier i realfag. Tabell 1. Oversikt over studenter tatt opp på bachelor- og masterprogram i realfag ved HiF og UiT. Program UiT/NT/IFI Antall studenter årig master i teknologi/sivilingeniør - informatikk 10 Bachelorprogram i informatikk 26 Master s Degree program in Computer Science 6 UiT/BFE/IAMB Bachelorprogram i biologi 38 Master s Degree program in Arctic natural resource management and agriculture Master s Degree program in Biology 12 Master s Degree program in Biology (Norwegian College of Fishery Science) 4 HiF Bachelor i naturressursforvaltning 5 1 Tall fra DBH - 8 -

9 4.0 Høyere utdanning og næringsliv Kandidatundersøkelsen (2008) for fysikk, informatikk og geologi ved UiT viser at ca. 30 % av masterkandidatene for hvert av studiene arbeider i Sør-Norge, ca. 5 % i utlandet og ca. 65 % i Nord-Norge. Innen Nord-Norge arbeider ca. 90 % av fysikerne og informatikerne i Tromsø. For geologene arbeider ca. 45 % i hver av de to byene Tromsø og Harstad. Blant geologene og informatikerne arbeider ca. 2/3 i privat sektor, 20 % i offentlig sektor og drøyt 10 % i universitets- og høgskolesektoren. Blant fysikerne arbeider ca. 1/3 i privat sektor, knapt 20 % i offentlig sektor, 40 % i universitets- høgskolesektoren, og drøyt 5 % i skolen. Dekan ved UiT/BFE-fak, opplyser at langt over halvparten av kandidatene fra dette fakultetet arbeider i privat sektor. Ved HiF har ca. halvparten av ansatte realister og informatikere sin høyeste grad fra UiT. Tilsvarende tall for HiH er 100 %. Dette mer enn antyder at realfagområdet er en viktig leverandør av kompetent arbeidskraft til privat og offentlig sektor i Nord-Norge. Utdanningsinstitusjonene kritiseres til tider fra ulike hold for at de har vært og fremdeles er for lite næringslivsrettet. Noen vil hevde at de høyere utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge ble etablert først og fremst for å dekke et økende kompetansebehov innen offentlig sektor. Realfagområdet har, tross det overnevnte, tilført næringslivet relevant og nødvendig kompetanse, noe tallene ovenfor er et eksempel på. Dette betyr likevel ikke at samarbeidet mellom næringsliv og akademia i landsdelen fungerer tilfredsstillende. I rekrutteringsøyemed er det nettopp gjennom et slikt samarbeid man vil kunne gi høyere utdanning den samfunnsrelevans den faktisk må ha. Realfagsbasert kompetanse- og næringsutvikling i Troms og Finnmark Troms Regionalt utviklingsprogram for Troms inneholder fire program, hvorav ett hver for kompetanse og næringsutvikling. Kompetanseprogrammet spesifiserer bl.a. at FoUinnsatsen må opp på nasjonalt nivå, at rammebetingelsene for kunnskapsintensive næringer må forbedres, at næringslivet i større grad må basere seg på anvendt forskning, at FoU- 1 Troms fylkeskommune: Regionalt utviklingsprogram for Troms Vedtatt Troms fylkeskommune

10 innsatsen i større grad må skape økonomiske ringvirkninger, at trekantsamarbeidet mellom næringsliv, FoU og offentlige myndigheter må utvikles, at høgskolene og de regionale FoUmiljøene må styrkes, og at spesielt realfaglig- og teknologisk utdanning ved UiT og ved høgskolene må styrkes. Programmet for næringsutvikling fastslår at det skal tilrettelegges for et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. Programmet angir innsatsområder innen landbruk, fiskeri og havbruk, kombinasjons- og kulturbaserte næringer, petroleum, samt øvrig industri og tjenesteytende næringer. Finnmark Ressurs RIK Region Finnmark understreker Fylkeskommunens ledende rolle og ansvar for regionale utviklingsprosesser i samarbeid med blant annet kunnskapsmiljøer. Programmet spesifiserer innsatsområder innen sjømat, jordbruk, reindrift, energi, fornybar energi, petroleum, kulturnæringer, opplevelser og mineraler. 5.0 Beskrivelse og vurdering av mulige synergieffekter Innen naturfag-/realfagområdet har gruppa valgt å fokusere på tre hovedområder hvor vi vil synliggjøre mulige synergieffekter ved en fusjon mellom UiT, HiF og HiH. Lærerutdanning forskning og utdanning I arbeidsgruppas temaområde er det UiT og HiF som har miljøer innen naturfag og matematikk som gir utdanningstilbud til både førskolelærerutdanning og lærerutdanning for grunnskolen. Begge institusjoner driver forskning i tilknytning til området. Ved UiT er det ILP ved HSL-fak som har fagmiljøer i naturfag og matematikk. I naturfag er det i dag seks fagansatte, hvorav tre er førstestillinger. I matematikk er det åtte fagansatte, hvorav to førstestillinger og to stipendiater knyttet til prosjektet Matematikk i nord. I naturfagmiljøet ved HiF er det ti fagansatte. Av disse er det en professor og to førstestillinger. En stipendiat er tilknyttet emneområdet teknologi og design. I matematikk er det fem fagansatte, hvorav tre i førstestillinger. 2 Ressurs RIK Region Finnmark : Regionalt utviklingsprogram for Finnmark. Høring

11 Kunnskapsdepartementet har i 2010 gitt nye nasjonale retningslinjer for lærerutdanning i Norge. Den tradisjonelle 4-årige allmennlærerutdanningen har gjennomgått en spennende endring og blitt til to forskjellige utdanninger med innretning mot trinn og mot trinn. HiF gir fra høsten 2010 tilbud om begge utdanningene. UiT starter høsten 2010 en ny femårig lærerutdanning, dvs. en masterutdanning, med to innretninger: en mot trinn og en mot trinn. Dermed er UiT først i landet med en lærerutdanning for grunnskolen som fører frem til en mastergrad. Dette innebærer utvikling av nye masterprogrammer, også i naturfag. ILP har hovedansvaret for denne satsingen. Utviklingen av de nye lærerutdanningene skal foregå ved et utstrakt samarbeid mellom Universitet i Tromsø, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Nesna. Samarbeidet skal skje etter føringer fra KD og er uavhengig av en fusjon mellom UiT, HiF og HiH. Gruppa ser at denne satsingen vil gi faglig styrking og fordypning samt større fokus på FoU i grunnskolelærerutdanning, i førskolelærerutdanning samt videregående utdanning. Dette er helt klart en meget viktig satsing for å øke rekrutteringen til realfagene i framtida og dermed en grunnleggende forutsetning for at vi skal lykkes i å opprettholde konkurransedyktige realfagsbaserte studietilbud i nord. Det er viktig at realfagskompetansen på alle lærestedene i landsdelen utnyttes kreativt i etableringen og gjennomføringen av både den nye femårige masterutdanningen og de nye fireårige lærerutdanningene; et ansvar som påligger både de institusjonene som tilbyr lærerutdanning og realfagmiljøene for øvrig. Gruppa ser også på førskolelærerutdanningen som et område hvor en fusjon kan gi nytt og interessant samarbeid mellom institusjonene. Vi ser det som en naturlig følge av etablering av ny lærerutdanning i nord at også førskolelærerutdanningen blir gjenstand for nytenkning. Natur- og naturressurser: - forskning, utdanning, forvaltning Nordområdesatsingen setter fokus på at Arktis og tilgrensende geografiske områder er svært rike på naturressurser som menneskeheten ønsker å utnytte mest mulig effektivt og til vårt felles beste. Det handler blant annet om å skape nye næringer og arbeidsplasser innen turisme, energi og mineraler, samt å videreføre og videreutvikle de allerede etablerte som eksempelvis havbruks- og fiskerinæringen

12 Naturressurser I Alta og Finnmark som i nordområdene for øvrig finnes det store forekomster av naturressurser som har gitt og gir grunnlag for ulike naturressurbaserte næringer. Tradisjonelle naturressursbaserte næringer som fiskeri, reindrift, arktisk jordbruk og gruvedrift har de siste 50 årene i større grad fått selskap av flere naturressursbaserte næringer som havbruk, olje- og gassutvinning, ny gruve- og mineralvirksomhet, naturbasert turisme i form av både opplevelser, jakt og fiske og anlegg for fornybar energiutvinning. For å sikre en helhetlig bærekraftig forvaltning av disse naturressursene innebærer det først og fremst kunnskap om naturmiljøet. Videre innebærer det kunnskap om de ulike næringene og ikke minst kunnskap om samspillet mellom de ulike næringene. Alle de forannevnte naturressursbaserte næringene finnes i Alta sitt nærområde og en kan her finne en rekke forvaltningsmessige problemstillinger som er interessante for forskning og utdanning. Finnmarksvidda er en del av den cirkumpolare arktiske tundra og ligger samtidig i et område med velutviklet infrastruktur. Dette gjør område ytterst interessant for økologer. Innenfor Alta-området finnes skarpe klimatiske gradienter fra frodige dalsøkk til isbreer og høyfjell, samt fra viddas innlandsklima til oseaniske forhold i Altafjordens ytre deler. Pågående aktiviteter Nasjonalt har flere forsknings og utdanningsinstitusjoner valgt å bruke naturmiljøet i Finnmark som studie- og forskningsområde. UiT, NINA, NORUT Tromsø, UiO og HiF er blant de som bruker naturmiljøet i Finnmark i stor grad i både forskning og undervisning. Her nevnes noen av aktivitetene: Et stort terrestrisk prosjekt Økosystem Finnmark i regi av Forskningsgruppen for nordlige populasjoner og økosystemer ved UiT er nylig avsluttet (2007) og er nå videreført i prosjektet EcoFinn. Faggruppa innen ferskvannsbiologi ved UiT har siden 1980-tallet brukt ferskvann i Kautokeino som feltområde samt i de seinere år gjennomført en rekke forskningsprosjekt tilknyttet laks i Altaelva og også i Øst-Finnmark. NINA har i mange år hatt overvåkningsprosjekt tilknyttet lavdekket på Finnmarksvidda, forskningsprosjekt innen produksjon og høsting i reindrifta samt vært involvert i en rekke forskningsprosjekt på anadrom fisk både i Talvik og Alta. NINA har hatt samarbeid med NORUT Tromsø i dette prosjektet

13 HiF har en faggruppe tilknyttet naturfag som både har sin undervisning og FoU mot førskole- og allmennlærerutdanningen og bachelor i Naturressursforvaltning. Den biologiske forskningen som har funnet sted, har i stor grad vært i samarbeid med forskere ved UiT. HiF bruker naturmiljøet og de naturressursbaserte næringene i stor grad i undervisningssammenheng. Professor L. Oksanen har lang erfaring i terrestrisk økologisk forskning og er fra 2009 ansatt ved HiF. Den nasjonale og internasjonale forskningsaktiviteteten som har vært drevet og fortsatt drives i Finnmark og i nær tilknytning til Alta-området samt det store fokuset på natur og naturressurser i forbindelse med Nordområdemeldingen (St. meld 30), skulle gi et særdeles godt grunnlag for en fremtidig satsing på forskning og utdanning i dette området. Internasjonalt forskningssenter innen natur- og naturressurser. Ut fra beliggenheten til UiT og HiF burde satsing på forskning og undervisning innen natur/naturressurser og forvaltning av disse være et hovedmål for en mulig fusjonert institusjon. Dette vil være med å skape nasjonal og internasjonal kompetanse og fremme kunnskap for en helhetlig og langsiktig forvaltning av naturmiljøet og naturressurser. Biologisk/økologisk forskning har i dag en solid plass ved UiT (BFE-fak/IAMB) og har etter hvert også fått det ved HiF (IR). Gruppa mener at en eventuell fusjon mellom UiT, HiF og HiH kan gis nasjonal og internasjonal slagkraft ved å etablere et forskningssenter innen natur- og naturressurser ved den fusjonerte institusjonen. Nærhet til de allerede beskrevne forskningsområdene gjør at Alta peker seg ut som en god lokalitet for dette. En interessant modell for et slikt senter vil være det en finner ved CIRC (Climate Impact Research Center) som er lokalisert til Kiruna/Abisko og Universitetet i Umeå. Ved CIRC er det i dag ansatt seks fagpersoner på førstestillingsnivå. Disse har sitt arbeid i Kiruna/Abisko, men har også opphold ved Universitetet i Umeå. Kiruna/Abisko fungerer som et forskningsanlegg med de nødvendige fasiliteter og har også plass til kursvirksomhet. Denne relativt nære koblingen mellom forskningsanlegg og utdanningsinstitusjon ser ut til å ha en meget positiv effekt

14 Universitetenes oppgave er blant annet å spesialisere seg til de områdene der de er sterke i nasjonale og internasjonale sammenhenger og da er arktisk biologisk forskning et klart satsingsområde for det nye universitetet. Forskningsgruppa for nordlige populasjoner og økosystemer ved UiT/BFE-fak har kommet med forslag om å etablere et klimaøkologisk observatorium på Varangerhalvøya. Gruppa ser dette som meget interessant og er av den oppfatning at dette sammen med vårt forslag om et forskningssenter innen natur- og naturressurser i enda større grad vil sette fokus på terrestrisk økologisk forskning ved det nye universitetet. Vi viser her til en presentasjon om Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium (UiT/BFE/IAMB, 2009) Natur- og naturressurs forskningssenter og andre realfag Forskning og undervisning tilknyttet natur og naturressurser vil ofte ha en tverrfaglig profil. Gruppa ser det som viktig at et slikt forskningssenter har et godt samarbeid med flere realfag. Kjemi, matematikk, statistikk, GIS og IT vil være naturlige fag å samarbeide med for å få optimalisert prosjektene. Natur- og naturressurs forskningssenter og lærerutdanning En satsing på et natur- og naturressurser forskningssenter må også ses i sammenheng med realfag i den nye lærerutdanningen. Et sterkt fagmiljø innen biolog/økologi vil kunne gi faglig støtte i spesielt naturfagene for trinn og for et mastertilbud innen naturfagsdidaktikk. Tverrfaglige utdanninger og prosjekt Et natur- og naturressurs forskningssenter vil kunne gi gode muligheter for å ivareta utdanninger rettet mot forvaltning. HiF har to utdanninger innen dette feltet, naturressursforvaltning og arktisk naturbruk og landbruk. Det er videre interessant å se på muligheten for å sette i gang et studium for jordskiftekandidater. Disse studiene vil være sentrale for å bygge opp tverrfaglig kunnskap for å kunne forvalte ressursene i regionen på best mulig måte. Disse studiene vil også være av tverrfaglig art (biologi, økonomi, jus etc.) og er en av de synergieffektene vi ser av en fusjon. Tverrfaglig samarbeid er ofte en utfordring som i større og større grad blir satt fokus på innen forskning og utdanning. Det nye universitet bør ved en fusjon klare å ivareta og bygge opp tverrfaglige studier med hovedfokus på realfag som skal gi kunnskap til en bærekraftig forvaltning av naturmiljøet i nord

15 Teknologi i regionen herunder informatikk Etterspørselen etter teknologisk kompetanse er stor i vår landsdel. Behovet for solide forsknings- og fagmiljø innen teknologirelaterte områder i Nord-Norge er derfor udiskutabel. Det utdannes per i dag for få informatikere på sivilingeniør/masternivå til å dekke etterspørselen i landsdelen. Det er allerede betydelig konkurranse om arbeidskraften mellom IT-industrien, annen avansert industri, FoU, samt nye offentlige og private virksomheter. Styreleder i Abelia, Terje Wold, påpeker overfor arbeidsgruppa at kommersielt baserte virksomheter opplever et betydelig konkurransepress fra offentlige satsinger med mindre risiko. Samtidig er det ingen som helst tvil om at også offentlige satsinger er avhengige av kvalifisert arbeidskraft. Vi ser allerede tendenser til at også statlig virksomhet relokaliserer ut av landsdelen dersom man ikke lykkes med å rekruttere i Nord-Norge. Det er avgjørende for utviklingen av landsdelen at den fusjonerte institusjonen realiserer en styrking av studietilbudet i informatikk fram mot sivilingeniør/mastergrad og phd. For svak tilgang til kompetente informatikere vil kunne redusere mulighetene for at nye nasjonale satsinger innen områder som bl.a. miljø/naturovervåkning og helse lokaliseres til landsdelen. Informatikkfaglig forskning og undervisning ved UiT UiT har informatikere ansatt i vitenskapelige stillinger ved IFI og Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved NT-fak og ved ILP (HSL-fak). NT-fak arbeider med sikte på samordning og utvikling av studieporteføljen som involverer både IFI og IIS. Forskningen og undervisningen ved IFI fokuserer i hovedsak på systemorienterte problemstillinger (Computer Systems), og arbeider i hovedsak eksperimentelt. Instituttet har for tiden 12 vitenskapelig ansatte. Av disse er tre professorer, åtte førsteamanuenser og en amanuensis. Kandidater og tidligere ansatte fra IFI inngår i lærerstaben ved høgskolene både i Alta og Bodø. Det er utdannet 21 doktorander; de ti første i perioden (15 år) og de 11 siste i perioden (4 år). Tre av doktorandene arbeider som professor i informatikk, én ved Universitetet i København og to i Tromsø. Fem av doktorandene arbeider som førsteamanuensis, alle i Tromsø. Instituttet har vært underlagt to internasjonale evalueringer i regi av Forskningsrådet. Begge evalueringene var i hovedsak positive. Instituttet er sentral deltaker i to sentre for forskningsdrevet innovasjon iad og Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL). Dette er så langt arbeidsgruppa kjenner til et forholdsvis høyere prestasjonsnivå innen dette feltet enn

16 noe annet informatikkmiljø i Norge kan vise til. Publiseringsraten ved instituttet er på nivå med tilsvarende forskningsgrupper ved Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU. Instituttets viktigste utfordring er å bedre studentrekrutteringen og gjennomføringsraten. Instituttet rekrutterer for få studenter og det er mange studenter som ikke lykkes i studiene og som derfor faller fra. Studentmiljøet er nå så lite at vi opplever frafall også ved at for mange studenter med gode resultater søker seg over til UiO eller NTNU. Det som tidligere var en toveis utveksling av studenter er nå mye mer enveis. Instituttet bruker p.t. opp mot ett årsverk på ulike tiltak for studentrekruttering, har satt inn flere tiltak for å øke opplevelsen av mestring i starten av studieløpene, og er i ferd med å etablere nye tiltak for å understøtte studentmiljøet og kontakt med nærings- og yrkeslivet. Forskning og undervisning i digital kompetanse for lærere er organisert ved ILP, HSL-fak. Her er det tre fagansatte hvorav to førstestillinger som gir undervisning i IKT for førskolelærere og for lærere i grunnskolen og videregående skole. Miljøet ved ILP sørger for kompetanse innen IKT også for andre fag ved instituttet. Informatikkfaglig forskning og undervisning ved HiF HiF har seks vitenskapelig ansatte i IT-fag, hvorav én førsteamanuensis, én førstelektor og fire høgskolelektorer. Interesseprofilen blant de vitenskapelig ansatte omfatter både informatikk og informasjonsvitenskap. HiF tilbyr bachelor i informasjonsteknologi, og dessuten IKT for lærere (30 studiepoeng). HiF har hatt perioder med god søkning og gode studieresultater innen informatikk. I likhet med sektoren for øvrig har skolen de senere år slitt med lave søkertall og for svake studieresultater. HiF tilbyr nå en mer generell bachelor i informasjonsteknologi. Informatikkfaglig samarbeid mellom UiT og HIF I forkant og til dels under gruppas arbeid har det vært samarbeidsdrøftinger mellom IFI ved Tore Larsen og HiF ved Geir Schulstad. Drøftingene har etablert en sterk positiv holdning til faglig samarbeid uten at en har klart å etablere noen overordnede faglig profilering eller arbeidsdeling mellom lærestedene. Diskusjonene mellom IFI og HiF har så langt vært begrenset til å omfatte informatikkstudiene ved de to lærestedene. Forskjellen i intern organisering ved de UiT og HiF innebærer at det kan være naturlig å se på eventuelle sammenhenger mellom håndtering av digital kompetanse for lærere ved de to lærestedene

17 For studiene i informatikk og informasjonsteknologi har en drøftet muligheten av at bachelorstudiet kun gis i Tromsø slik at ressursene i Alta kan brukes til å utvikle et påbyggende masterstudium. Et slikt masterstudium kan gå i retning av for eksempel organisasjon, informasjonsvitenskap/it-relaterte endringsprosesser, eller andre områder hvor HiF kan etablere et tilbud som tiltrekker nasjonal interesse. HiF tviler sterkt på at faget vil kunne overleve i Alta uten et bachelorstudium på stedet. Siden det annonserte bachelorstudiet ved HiF er så pass generelt har en også vurdert muligheten av å kopiere deler av UiT s bachelor i Alta, for eksempel de to første studieårene. Det vil innebære en betydelig grad av gjenbruk og muligens arbeidsbesparelser som kan benyttes til en tydeligere profilering siste år eller på masternivå. HiF uttrykker seg i den forbindelse tvilende til at de har lokal kompetanse til å kjøre IFIs fjerdesemesterkurs (operativsystemer). HiH og realfag i Harstadregionen Harstad med omland er i nordnorsk perspektiv et tett befolket område og etter at Lofastforbindelsen ble etablert er kjøretiden fra Svolvær til Harstad nede i 2,5 timer. Det fins mange teknologibedrifter i området. I Harstad spesielt finner vi for eksempel store aktører som Statoil, Bergen group, Det norske oljeselskap, Polarkonsult, Artic Grenland group etc. Petroleumsvirksomheten har behov for fagfolk som geologer, geofysikere og ingeniører innenfor reservoar og petroleum. Utenfor denne virksomheten er realister med bakgrunn i generelle ingeniørfag, miljø og sikkerhet, biologi, kjemi, matematikk og informatikk ettertraktet i næringslivet. Det er stort behov for nordnorsk ungdom med utdanning innenfor de beskrevne fagområder men denne utdanningen fins altså per i dag ikke i Harstad. Næringslivet i Harstad og kanskje særlig teknologibedriftene har etterlyst et tilbud innen ingeniørutdanning som kan være med på å dekke behovet i regionen. Som et ledd i å utvikle kompetansen i landsdelen og å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv, mener gruppa at tanken om å utvikle en ingeniørutdanning i tilknytning til HiH bør utredes nærmere. Gruppa mener helt klart at en slik utredning må gjøres i samarbeid med det eksisterende miljøet ved UiT og ved HiN

18 Høgskolen i Narvik HiN har 1300 studenter hvorav ca. 170 er utenlandske. HiN har videre 170 ansatte fra i alt 12 nasjoner. HiN har faglig to kjerneområder; teknologi og helse. HiN har innen teknologi fem programområder: Industriell teknologi, Simuleringer/Data, Energiteknologi/Bygg, Homogeniseringsteori/Konstruksjon og materialer, Elektromekaniske systemer. HiN har bygd opp en omfattende laboratoriekapasitet innen ingeniørfag og teknologi noe som er essensielt for undervisning samt FoU innen ingeniørvitenskap, som eksempel Visualiseringssentret, Automasjonslaboratoriet, Kraftelektro, Romteknologi og IBlab. Flere internasjonale prosjekter som relaterer seg til energi og oljerelatert virksomhet, samt internasjonale samarbeid på området. Høgskolen har i gang et EU-finansiert prosjekt i samarbeid med Norges Brannskole i Tjeldsund og HiH. Dette prosjektet omfatter sikkerhet og beredskap i nordområdene. Høgskolen tilbyr seks masterstudier og sju bachelorprogram og har filialer i Alta og Bodø (forkurs). HiN deltar i EnergiCampusNord i Hammerfest. HiN tilbyr nettbaserte etterutdanninger i alle ingeniørdisipliner og har studieverksted i Mo i Rana, Hammerfest og Vesterålen som møteplass for nettstudentene. På masterstudiene i teknologi kjøres det fagkonsentrert undervisning, spesielt tilrettelagt for at det skal være enkelt for industrien å benytte seg av enkeltstående kurs og samarbeid med andre forsknings og undervisningsinstitusjoner. Prosjekt og hovedoppgaver, både på master og bachelornivå, kjøres ofte i tett samarbeid med industrien gjerne med kandidater utplassert for hele eller en større del av prosjektet. HiN har utdanninger som dekker vesentlige deler av energisektoren (petroleum og fornybar energi), og et syvende master program innen Sustainable Energy (samarbeid med Universitetet i Oulo) er utviklet og oversendt NOKUT for akkreditering. HiN har påbegynt arbeidet med å søke akkreditering for dr. grads rett, med henblikk på å bli vitenskapelig høgskole innen teknologi etter en tid. 6.0 Avslutning Arbeidsgruppa for natur- /realfagområdet er samlet om at en fusjon mellom de tre institusjonene vil tilføre forskning og utdanning innen realfag i Nord-Norge en ny dimensjon gjennom en bedre utnyttelse av ressurser både til forskning og undervisning, gjennom økt samarbeid mellom fagfolk og gjennom et tettere samarbeid med næringslivet

19 Høgskolen i Narvik har følgende tillegg: HiN er åpen for et tettere samarbeid i nord. Som eksempel kan nevnes felles markedsføringstiltak, både for å forbedre studenttilgangen til realfag og teknologi området generelt, og for å vise at Nord-Norge er et attraktivt studiested. Også tilrettelegging for økt utveksling av fagpersonale og oppgaver er interessant. Om slike tiltak og eventuelle positive effekter av disse er avhenging av en fusjon mellom de nordnorske institusjonene for høgere utdanning er tvilsomt. Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon (SAK) krever en gjensidig respekt for hva de enkelte er dyktige på og gjensidig støtte for å bli bedre på disse områdene. Oppbygging av eventuelle nye tilbud som følge av en fusjon bør som nevnt i føringene for dette arbeidet være komplementære til eksisterende tilbud og bygge på frigjorte ressurser fra nedlagte emner. En eventuell ny ingeniørutdanning i Harstad i direkte konkurranse med HiN s tilbud, (mindre enn 2 timer fra Narvik) kan i dag vanskelig sees som et konstruktivt forslag for samarbeid i nord. Samarbeidet innen IT fag mellom HiF og UiT er interessant og spesielt utviklingen med henblikk på enklere overgang for studentene mellom fagretninger, institusjoner og mellom bachelor og master nivå. Det bør vurderes nærmere samtaler/utredning for å se på muligheten for at dette også kunne gjelde enkelt fag innenfor et utdanningsprogram, for eksempel at master kandidater ved HiN kan ta enkelte fag ved UiT/HiH/HiF og omvendt

20 7.0 Litteratur Database for statistikk om høgre utdanning (DBH): Sist besøkt 20. mars 2010 Høgskolen i Finnmark 2009: Strategiplan for Høgskolen i Finnmark Kunnskapsdepartementet 2010: Realfag for framtida. Strategi for styrking av realfag og teknologi NORUT Tromsø rapport 15/2009: Evaluering av realfagssatsingen i Troms. Ressurs RIK Region Finnmark : Regionalt utviklingsprogram for Finnmark. Høring St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning. Troms fylkeskommune: Regionalt utviklingsprogram for Troms Vedtatt Troms fylkeskommune Universitetet i Tromsø 2009: Organisering av nivå tre ved fakultet 4 oppfølging av styresak S Universitetsstyret sak Universitetet i Tromsø 2009: Strategidokument for Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø 2009: Strukturendring i nord Status for fusjonsarbeidet. Universitetsstyret sak S