Motekonger i MOTEBYEN

Transkript

1 FEBRUAR 2009 Motekonger i MOTEBYEN Asbjørn Fjeldheim (bildet) er en av de tre kongene i motebyen Haugesund. Sammen omsetter de for milliardbeløp. Side Foto: Kjell Strand NYHET! 2 i 1 Vend om for mer lokalt lesestoff i Vi bygger nytt JOBB & NÆRING 1

2 Utfordringene er mange m.u.h. (meter under havoverflaten) Design: Photo: KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY SPECIALISED KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE DeepOcean leverer undervannstjenester innen olje-, gass-, energi industrien over hele verden. DeepOcean har konkurransedyktige lønnsbetingelser, gode pensjonsordninger, et godt velferdstilbud og legger stor vekt på å ivareta et trivelig arbeidsmiljø for alle ansatte. Våre team består av lærevillige nyutdannede sammen med høyt kvalifiserte medarbeidere med lang erfaring, så her er det store muligheter for personlig utvikling. DeepOcean AS - Stoltenberggt. 1 - P.b Postterminalen - N-5504 Haugesund - Tlf: KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY

3 Innhold: 4 Steens frieri kjølig mottatt 12 Jobbfrukt 17 Et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt 21 Siden sist 22 Reklamemannen som har sett lyset 25 Nytt om navn 35 Attføring på Karmøy: 6 av 10 ut i jobb 44 All undervisning på engelsk 6 Raskere tilbake 14 T-forbindelsen neppe i gang før sommeren 24 Snart kommer regnet Ansvarlig redaktør Egil Severeide Gørrkjedelig-men viktig Rullering av fylkesdelsplan. Det høres gørrkjedelig ut. Men det er faktisk viktig. Det handler om hvilket rom denne regionen skal få muligheter til å utvikle seg i de neste ti-femten årene. Hvor skal regionen vokse? Hvor skal veiene gå? Hvor skal næringsområdene plasseres? Til nå er det i stor grad planleggerne på fylkes-og kommune nivå og ulike politiske fora som har beskjeftiget seg med den overordnede fylkesplanen og de regionale fylkesdelsplaner. Næringslivet har vært en beskjeden aktør i bildet. Det mener vi i Haugesundregionens Næringsforening er galt. Det er galt at vi som skaper verdiene i dette fylket og i denne regionen skal være en passiv observatør til prosessen med å forme Rogaland og Haugalandet. Det bør tvert om være slik at det er vi som langt på veg legger premissene for hvordan regionen bør utvikles. Hvor næringsområder skal etableres, hvordan transportsystemet skal utformes, hvordan logistikken skal optimaliseres, er slett ikke uvesentlig for næringslivet i vår region. Det er rett og slett avgjørende for mulighetene for vekst og til å trekke til oss ny næringsvirksomhet. Dessuten tror vi planprosessen trenger aktører som kan se regionen under ett og ikke har snevre kommunegrenser som perspektiv. Det er en kjensgjerning at kartet over Haugalandet i stor grad tegnes rundt omring på kommunale plankontorer. Kommunene er opptatt av å ivareta egne interesser. Hva som skjer i nabokommunen er av mindre betydning. For oss i næringslivet er kommunegrenser ganske uvesentlige. Handel og transport går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Vi er opptatt av at det i regionen er gode og like rammevilkår, som gjør det mulig å skape verdier og arbeidsplasser enkelt og effektivt. Å tenke regionalt blir enda viktigere når vi ser på de store kommunikasjonsutfordringene som ligger foran oss. Om åtte til ti år står høyst sannsynlig Rogfast ferdig, en 25 km undersjøisk tunnel fra Randaberg til Bokn som reduserer reisetiden mellom sørfylket og det sentrale Haugalandet til en time. Konsekvensene av en slik kommunikasjonsrevolusjon kan, spissformulert, enten gjøre Haugalandet til en søvnig forstad til Stavanger eller til et kraftsenter i aksen Stavanger-Bergen.Det er mye opp til oss selv. Derfor må vi bruke den planprosessen vi nå står foran til å samle kreftene og tenke høyt og smart om hvordan vi som region har tenkt å møte disse utfordringene. De møtes ikke i lukkede rom på kommunale kontorer. De møtes i en åpen planprosess, der næringslivsledere, planleggere, politikere og andre som ønsker å bidra til at Haugalandets beste, setter seg rundt samme bord og legger en strategi vi kan samles om. Vi i HN vil gjerne bidra i en slik prosess. Derfor har vi satt ned et eget utvalg som skal se på areal- og transportdelen i fylkesdelsplanen. Vi ønsker å tegne et kart over regionen, som forteller hvordan vi kan organisere oss for å gjøre Haugalandet til et attraktivt bo- og arbeidsmarked. Et krevende, men viktig arbeid. Ansvarlig redaktør: Prosjektleder: Redaktør: Grafisk design: Utgiver: Egil Severeide, egil.severeide@hninfo.no Harald Rasmussen, harald@dhr.no Odd-Atle Urvik, odd-atle@dhr.no Stian Ferkingstad, stian@dhr.no DHR Reklamebyrås as i samarbeid med Haugesund regionens Næringsforening Salgsansvarlig: Eva Narheim, eva@dhr.no Salg: Jan Åge Matland, jan@dhr.no Utkommer månedlig: Opplag Adresse DHR: P.B. 1915, 5508 Karmsund Telefon: Hjemmeside: ISSN: Cert no. SW-COC

4 Steens frieri kjølig mottatt Haugesunds ordfører Petter Steen jr. (H) var på frierføtter i sin nyttårstale i år. Han mente tiden var inne til å slå sammen kommuner på Haugalandet, for å få større enheter. Risikoen med slike frierier er at man selvfølgelig risikerer å få nei. Og det fikk han jo da også. Annerledes kan man ikke tolke signalene fra omverdenen. Petter Steen jr. sa at dagens kommunestruktur ikke er bærekraftig, og antallet kommuner må reduseres fra dagens 431. Noe napp har det ikke blitt for Petter Steen jr. Men avslagene blir formulert ulikt. Naboen i nord, ordfører Jorunn Skåden (AP) i Sveio brukte ord som uhørt og helt bak mål om utspillet. Sveio kom til å være en utkantkommune uansett, og da var det mye bedre å stå på egne ben. Også i øst var det nei. Steens partifelle i Tysvær, ordfører Harald Stakkestad så ikke noe poeng i kommunesammenslåing. Det var jo så mye annet man kan samarbeide om, mener Stakkestad, som neppe har glemt at velgerne på Bokn for kort tid siden med klart flertall avviste ekteskap med Tysvær. Forholdet mellom Karmøy og Haugesund har tradisjonelt vært anspent hver gang Fastlandsiden på Karmøy står på dagsorden. I Haugesund har man lenge hevdet at den naturlige kommunegrensa kunne gått i Karmsundet. Og hver gang dette er blitt sagt har piggene komme ut på rådhuset i Kopervik (og Åkrehamn før det). Fingrene fra fatet, er den klare meldingen fra Karmøy. Nå er det imidlertid mulig at avgjørelsen kan bli tatt over hodet på de lokale politikerne. For på Stortinget har det lenge vært flertall for å få ned antallet kommuner i Norge, selv om man lokalt skulle motsette seg sammenslåing. Høyre ser man dette som et mulig prosjekt dersom vi får en borgerlig regjering etter stortingsvalget. Slik sett kan man få oppleve at moderpartiet til Steen og Stakkestad setter seg ned og tegner kartet på ny. Det snakkes om den danske modellen. Folketinget i København lykkes i å komme fram til et kompromiss hvor man tvang ned antallet danske kommuner fra 270 til 98. Selv om det i årevis har vært flertall på stortinget Ordfører Petter Steen jr. mener tiden er inne for kommunesammenslåing på Haugalandet. Men frieriet ved årsskiftet blir møtt med en kald skulder i nabokommunene. ( Foto Odd-Atle Urvik). for å redusere antallet kommuner, vegrer rikspolitikerne seg for å bruke makt. Men nå tyder mye på av tiden for tvangsekteskap nærmer seg. I Høyre er ordet frivillig strøket i utkastet til nytt partiprogram. Hvor stor skal en kommune være før den er stor nok? Svaret man får varierer med hvem man stiller spørsmålet til. Varaordfører Helga Rullestad (A) i Karmøy sier til Jobb & Næring at det ikke er noen grunn til å endre kommunegrensene for Karmøy. KOMMENTAR Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK - Vi er snart innbyggere, og det synes jeg er et solid folketall for en kommune. Heller ikke Haugesund bør ha noe behov for å bli større ettersom det ikke mangler utbyggingsområder i kommunen, sier Rullestad, som likevel mener mye taler for at det er en nedre grense for hvor liten en kommune kan være. Kommunesammenslåing vekker heller ikke spontan begeistring innerst på Haugalandet. Ordfører Torkel Myklebust (SP) i Suldal peker på at de sliter med store avstander allerede nå, og ser ikke større kommuneenheter som løsning på det problemet. Også Laura Seltveit (A) i Sauda er skeptisk, og mener interkommunalt samarbeid over kommunegrensene er en bedre løsning. Men noen er på gli. Som for eksempel ordfører Sigve Sørheim (SP) i Etne. Han var for kommunesammenslåinger, men er nå kommet til at kommunesammenslåing ikke løser problemene. Så nå er han mot. Mange mener at en kommune som Utsira burde vært slått sammen med Haugesund eller Karmøy. Men Utsira er ikke alene om å være utsatt. Det er 26 kommuner i Norge som har under 1000 innbyggere. Og 161 kommuner har mindre enn 3000 mennesker innenfor kommunegrensene. I følge Aftenposten skal det være enighet både i Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet om at man ikke kan basere spørsmålene om kommunegrensene på den lokale folkeviljen. Likevel er det vanskelig å se for seg at store kommuner som Tysvær og Karmøy vil bli overkjørt av stortinget. Så da blir det kanskje til at det meste blir som det har vært. Kanskje med unntak av at Petter Steen jr. i Haugesund kan skilte med tomter på beste vestkant. På Utsira. 4 JOBB & NÆRING

5 Imenco as som ble etablert i 1979 er en anerkjent leverandør til offshore og maritim sektor. Hovedproduktene er de kjente Møllerodden-produktene for løfting og håndtering, fyllestasjoner for helikopter, og avanserte kamera til bruk over vann og ned til 6000 meters dyp. NUT, som ble en del av Imenco-gruppen i august 2008, produserer luft- og metningsdykkesystemer til avanserte dykkeskip. Imenco-gruppen, som er en av Vestlandets mest spennende ingeniørarbeidsplasser, omsetter for ca. 400 millioner kroner og har 80 ansatte i nye jobber! Søker må ha offshore og/eller maritim erfaring. Søknadsfrist 15. Februar For mer info: smart LIFTING & HANDLING smart SUBSEA TOOLING smart HELICOPTER REFUELLING smart SURVEILLANCE CCTV smart ENGINEERING smart DIVING SYSTEMS Imenco AS Haugesund - Bergen Stoltenberggt Haugesund Tel

6 Raskere tilbake -pasient, Solveig Gro Larsen, og prosjektkoordinator i Raskere tilbake i Helse Fonna, Nora Beth Nielsen. Raskere tilbake skal redusere sykefraværet Bare to uker har gått siden Solveig Gro Larsen kom inn under Raskere tilbake, en ordning som skal hindre langvarig sykefravær. Hun sitter på Haugesund sjukehus og venter; dagens kneoperasjon starter om en time. Den 52 år gamle kvinnen går inn gjennom dørene på Haugesund sjukehus. Snart gjelder det; menisken i kneet skal opereres. - Jeg pådro meg skaden under en trening helt tilbake i april i fjor, men trodde aldri det var snakk om noe annet enn forstrekning, forteller hun. - Derfor fortsatte jeg som før, i fullt tempo. Men i høst forverret smertene seg, og sofaen ble et fast tilholdssted etter jobb. Det skal bli herlig å aktivisere seg igjen! Hindre unødvendig langt sykefravær Solveig Gro Larsen er én av mange som er blitt henvist til Raskere tilbake, den nasjonale ordningen som tar sikte på å hindre unødvendig langt sykefravær. - I hovedsak dreier det seg om regelendringer som fører til tettere oppfølging av sykemeldte, samt nye tilbud om behandling, rehabilitering og avklaring for sykemeldte, forteller prosjektkoordinator i Raskere tilbake i Helse Fonna, Nora Beth Nielsen til Jobb & Næring. Tekst: CHRISTINE MYSEN - Målsetningen er å hjelpe personer med å komme raskere tilbake i jobb eller hindre sykemelding, slik som i Solveig Gro Larsens tilfelle, sier hun. Økt bevissthet I 2007 ble det bevilget 604 millioner kroner til Raskere tilbake i Norge, og i Helse Fonna kom 65 pasienter innunder ordningen. I fjor økte bevilgningene til 742 millioner og antall henvisninger eksploderte, med 650 bare til vårt helseforetak. - Det er solide ressurser i prosjektet og bevisstheten rundt det har økt betraktelig ser ut til å bli på samme nivå som fjoråret, sier Nora Beth Nielsen. Problematisk? - Hva med helsetjenestens likhetsidealer? Blir de satt på prøve? - Raskere tilbake sluser pasienter, men dette skal ikke gå utover andre. Vi benytter oss av avbestilte timer samt tjenestetilbud med god kapasitet, som dagkirurgien. Samtidig har Raskere tilbake visse begrensinger der listene er lange, eksempelvis fedmekirurgi som derfor ikke tas med under ordningen. Innen psykiatri har vi opprettet ekstragrupper, forklarer Nielsen. - Prosjektet gir ekstra inntjening til sykehusene slik at det kan settes inn større ressurser. Å kunne ta imot Raskere tilbake 6 JOBB & NÆRING

7 pasienter, øker dermed kapasiteten og det komplette helsetilbudet blir bedre. Dette håper vi vil redusere pasientstrømmen til Stavanger og Bergen. Raskt tilbake Det er lite å utsette på humøret. Solveig Gro Larsen gleder seg bare til å få det overstått, å komme inn i normal gjenge igjen. - Alt har gått så fort! Det var like før jul jeg fikk informasjon av fastlegen min om Raskere tilbake, og at jeg var blitt en del av ordningen. 7. januar hadde jeg legetime på sykehuset og i dag, den 13. januar, skal jeg opereres. Kneet blir ett hundre prosent bra. Om to uker kan jeg begynne å bruke det, om ytterligere to håper jeg å befinne meg på sykkelen! Solveig Gro Larsen skal være sykemeldt i 14 dager, for så å returnere til Sauda videregående skole hvor hun underviser i helseog sosialfag. - Jeg befant meg i gruppen i fare for sykemelding. Skaden kunne ha utviklet seg. Nå er det kun to uker som skal til, sier hun. Ta kontakt, skaff informasjon - Er man en av pasientene som gjerne vil raskt tilbake i arbeid, er det viktig at saken blir tatt opp med fastlegen, forteller prosjektkoordinatoren i Helse Fonna. Men hun legger til at det har kommet direkte forespørsler også fra pasienter og pårørende. Illustrasjonsfoto v/ Arthur Halseid. - Mange har tatt kontakt med meg for informasjon, for så å snakke med sin fastlege om en eventuell henvisning, som er nødvendig. - Raskere tilbake gagner flere parter: Arbeidstaker og arbeidsgiver, samt samfunnet generelt, hvis man ser på den økonomiske biten. Hva Solveig Gro Larsen angår, har hun allerede meldt seg på til Skarverenne i april. - Nå skal jeg tilbake til en normal hverdag, sier hun. Hva er Raskere tilbake? Ble etablert i 2007 etter forslag fra Sykefraværsutvalget. Det er et tilbud til sykemeldte arbeidstakere, eller de som står i fare for å bli det. Målet er å unngå lengre sykefravær. Det er fastlegen som vurderer om det er aktuelt å henvise noen til denne ordningen. Når man har kommet innunder Raskere tilbake, vil behandlingen finne sted eller starte innen 30 dager. - En positiv opplevelse, sier Solveig Gro Larsen etter kneoperasjonen. JOBB & NÆRING 7

8 PORTRETTET - Jeg fi kk angst da fi nanskrisen toppet seg. Men vi har omsetningsvekst over hele linja, sier Asbjørn Fjeldheim. Foto: Kjell Strand Kremmer på sin hals - Jeg vokste opp med omsetningstall. Som tiåring solgte jeg tekstiler på Prikkedagen i Haraldsgata, og senere ble det reker på Obs. Øyvind og Ole var småstressa assistenter.. Asbjørn Fjeldheim ler godt fra den komfortable kontorstolen i toppetasjen på forretningsbygget i Norheim Næringspark. Han tenker på samholdet mellom de tre brødrene, som er like sterkt i dag som det var i barndomsårene. - Vi snakkes på telefonen daglig. Og når jeg er i Oslo overnatter jeg hos Ole eller Øyvind. Øyvind er kjendisen i familien, og gjennom han blir jeg invitert til festlige arrangementer. Jeg har spurt meg selv hvor mange butikker jeg må kjøpe for å få samme oppmerksomhet som krølltoppen i familien, humrer han. - Vi er like i mye, men også forskjellige. Ole er analytikeren, Øyvind den kreative, mens jeg er gründer og salgsmann. Felles for oss alle er at vi har fått en god porsjon trygghet med oss hjemmefra. Tekst: EGIL SEVEREIDE - Det er en kald januaronsdag og Asbjørn Fjeldheim tar imot oss i dongeri og svart skjorte. Han er blitt en moden mann på 42 og har klart seg godt i livet. For å si det mildt. - Jeg er ingen hund etter suksess. Jeg er fornøyd når ting går bra. Det er frykten for å mislykkes som driver meg. Som jeg sa til en kompis da finanskrisen satte inn: Jeg skal jaggu meg vinne i denne konkurransen. Jeg gir meg aldri, sier han og setter et bestemt blikk i meg. Han ler ofte, Asbjørn Fjeldheim. Latteren er ikke ulik den Øyvind Fjeldheim titt og ofte krydrer sine TV2-programmer med. Han er stolt over sin to år yngre bror. Og tillater seg å sole seg i glansen av broderen når anledningen byr seg. Og han er stolt over yngstebror Ole, som er blitt handelsmann som han selv. Innkjøpsdirektør i Norgesgruppen med et budsjett på over 30 milliarder å styre. Selv skyr han offentlighet. Det er sparsomt med intervjuer han har gitt de siste årene. Mange har spurt, men Asbjørn Fjeldheim har ikke noe stort eksponeringsbehov. Han lever godt med samboer og medarbeider Carina fra Sandefjord. Det var annerledes da han og Stein Lande skulle gå på børs med kleskonsernet Conseptor i Men da var vi avhengig av omtale for å vekke oppmerksomhet hos investorene. Nå eier jeg det meste selv og har få å ta hensyn til. Herlig, flirer han. Han omgis av flittige kvinner i kontorlokalene på Norheim. Her er det fire av dem. 8 JOBB & NÆRING

9 I hele kleskonsernet på nær 200 ansatte er det kun tre menn. Ikke rart, mener sjefen sjøl. Risøe selger dameklær. Og det gjør damer best. Hva ser han etter når han skal ansette folk til sine 34 butikker landet over? - De må ha selvtillit, trygghet og glimt i øyet. De må være omgjengelige og ha fart,men de trenger ikke ha bransjeerfaring. Vi gir våre ansatte god opplæring selv. Og coacher dem tett, bl.a. ved bruk av vår egen Risøe-håndbok. - Er du en streng sjef? Han tenker seg om. - Jeg kan nok oppfattes som krevende. Jeg har etablert klare rutiner som jeg forventer blir etterlevd. Blant annet får jeg hver kveld en SMS fra butikksjefene om dagens omsetning. Detaljer ligger på mailen dagen etter. Dialogen med butikkesjefene er løpende Når jeg ser at dagsomsetningen svikter tar jeg kontakt. Det er helt avgjørende for å ha kontroll med utviklingen. - Puh, vil mange si.. - Ja, det kan høres strevsomt ut. Men skal du henge med i tekstilbransjen må du ha hands on. Min fars butikk 4You i Haraldsgata hadde like stor omsetning på 80-tallet som jeg har i flere av mine butikker i dag. Men kostnadene er mye større. Skal du drive business må du daglig følge med, selge ut det som ikke går, få inn de gode varene og jakte kostnader. Asbjørn Fjeldheim er ofte på farten. Han kjøper varer og bruker Europa som arbeidsområde. Og han tenker kostnader når han reiser. Her skal du få et eksempel: En tur Europa Rundt til litt over to tusen kroner: Haugesund-London med Ryanair, møter i London. London-Pisa med Easy Jet same kveld, tog til Firenze. Møte. Pisa- Paris med Easy Jet og møter der. Paris-Oslo med Norwegian. Overnatting hos broder Ole. Oslo-Haugesund med SAS - og rett på jobb. Å kjøpe varer er det Asbjørn Fjeldheim liker aller best. Han er ubeskjeden nok til å si at han har utpreget teft på det området. Spesielt farger. - Den evige jakten på gull er drivkraften. Vareutvalget endrer seg konstant- det gjelder om å treffe. Det nærmeste jeg har vært lukten av gull var i november Da falt jeg for en dametunika som ble en skikkelig hit. Den våren var helt fantastisk, mimrer Asbjørn. - Men en ting er å kjøpe- en annen å selge. Noen tricks? - Jeg like å klemme til med skikkelig annonsering når det gjelder. Har ikke tro på småannonser som forsvinner i mengden. Men den beste markedsføreren er butikken selv; betjeningen, innredningen, atmosfæren. Alt som gjør at kunden kommer tilbake,sier Asbjørn og gir sin konkurrent og bysbarn John Gilbert Helgeland æren for at Asbjørn virkelig satset på klesbransjen. - Jeg jobbet hos John Gilbert fra 1994 og var der i to år. Han tente meg. Så startet jeg Lene V-kjeden sammen med Stein Lande. Senere fusjonerte vi selskapene og dannet Conseptor. Conseptor ble børsnotert i 2004, sier Asbjørn. Så ble han lei og hoppet av børskarusellen vel et år senere. Men da det tradisjonsrike Oslo-selskapet O.P.Risøe kom for salg, slo han og kompanjongen Jonas Simonsen fra Åkra til. På et halvt år snudde de det konkurstruede selskapet fra minus til pluss og siden har det bare gått framover. Nå har duoen 34 butikker i sin portefølje; strategisk plassert rundt og i Stavanger, Oslo, Trondheim, Bergen og Haugesund. - Det å eie selv gjør det enklere å ta raske beslutninger, sier klesgrunderen, som akkurat nå har det veldig behagelig. - Jeg fikk angst da finanskrisen toppet seg i fjor høst. Tenkte med gru på de første månedene av Nå er resultatene klare, og vi har omsetningsvekst over hele linja. Kjekt, hva?..sier han og dulter kameratslig borti fotografveteran Kjell Strand, som rigger seg til for jobben. - Det var en slik jobb jeg drømte om. Jeg fulgte med deg i avisa, Kjell Strand, og drømte om en gang å ha et slikt kamera mellom hendene.. Men det var kremmer han var etlet til Asbjørn Fjeldheim omgitt av kvinnelige medarbeidere i kontorlokalene på Norheim. Wenche Brandt, Marit Eide, Carina Solberg og Kristine Vik. Foto: Kjell Strand JOBB & NÆRING 9

10 Motebyen runder to milliarder Først Oslo- så Haugesund. Ingen norske byer slår sildabyen i mote. I år vil omsetningen i moteselskapene B.Young, Conseptor og Risøe komme opp i rundt to milliarder kroner. Men mens designere og moteskapere slåss om en plass i offentlighetens søkelys, er våre lokale aktører opptatt av å holde en lav profil. De er haugalendinger, og treffes tilfeldig. Men de er også konkurrenter. Det var ikke mulig å få samlet John Gilbert Helgeland, Stein Lande og Asbjørn Fjeldheim rundt samme bord for å snakke om motebyen Haugesund og framtiden. Både Helgeland og Lande har blandet erfaring med medieeksponering. Men hver for seg er de villige til å lette litt på sløret. En annen grunn til at de ikke har et definert behov for oppmerksomhet er at de har et nasjonalt og internasjonalt arbeidsfelt. Conseptor, for eksempel, har Danmark som sin hovedbase, nærmere bestemt byen Kolding. Der holder Stein Lande & Co. i øyeblikket på å bygge nytt hovedkontor på 5000 kvadratmeter. I Kolding sitter designere, selgere og den administrative ledelse i de tre selvstendige selskapene CNS Group, Numph og DND. De går for egen maskin. Lene V holder til i Oslo. Også det selskapet går for egen maskin. Men det er i Haugesund de store beslutningene tas. I Veritas-bygget på Risøy styrer Stein Lande hele konsernet gjennom morselskapet Conseptor. Derfra tas de strategiske avgjørelser om ekspansjon og oppkjøp i Norge, i Skandinavia og andre land. Men du ser verken klesplagg eller prøverom. De 20 ansatte jobber kun med finans,it og andre støttefuksjoner. Også John Gilbert Helgeland har øynene rettet mot Danmark. Derfra styres B.Youngs internasjonale virksomhet. Helgeland har rettighetene for Norge, men markedsføring og profil håndteres av danskene. Fra B.Youngs lokaler på Norheim styres økonomi og salg over hele Norge. Her er det norske hovedkvarteret plassert med rundt 20 ansatte. B.Young-kjeden i Norge er svær; nær 800 ansatte og med en totalomsetning på over en milliard kroner. Tekst: EGIL SEVEREIDE Like over gata sitter Asbjørn Fjeldheim, sjefen i Risøe, og kompanjong Jonas Simonsen. De har gjort Haugesund til sin base og herfra styres 34 klesbutikker over store deler av landet. Risøe er det minste av de lokale moteselskapene, men har ekspandert kraftig etter starten for tre år siden. Haugesund-regionen kan altså skryte av å ha hovedkontor til tre betydelig aktører i det norske motemarkedet. Det er oppløftende etter en periode der regionen har opplevd en filialisering, d.v.s. at hovedkontorsfunksjoner er blitt flyttet ut av regionen. Men hvilke synergier gir det? Hva kjøper selskapene av varer og tjenester? Hva betyr de for Haugesund og Haugalandet? La oss begynne med nykomlingen Risøe, som valgte å flytte fra Oslo til Haugesund. I følge Asbjørn Fjeldheim benytter selskapet seg i stor grad av lokale leverandører til sin nasjonale virksomhet. Selskapet Butikkservice står for innredning av butikkene, DHR Reklamebyrå tar seg av all annonseprofilering og Geir Øyvind Gismarvik i Fotogen står for all fotografering. I tillegg bruker Risøe lokale modeller. På toppen av det hele skal selskapet nå flytte vareimporten fra Oslo til Haugesund, og kjøre nye kolleksjoner med Schenker til butikker i Oslo, Stavanger og Trondheim via Johs. Sundfør. B.Young arrangerer en årlig motemesse i Haugesund, som samler nærmere to hundre butikksjefer og selgere fra hele landet. Selskapet har også et suppleringslager i regionen, og kjøper en del rekvisita fra lokale leverandører. I tillegg kan kemneren i Karmøy ta i mot 6-7 millioner kroner i arbeidsgiveravgift hvert år, fordi selskapet har forretningsadresse her for rundt 400 butikkansatte over hele landet. I tillegg mottar kommunen mange millioner kroner i skatt på overskudd fra selskapene. Conseptor er det lokale selskapet som er mest internasjonalisert. 20 prosent av selskapets omsetning hentes fra Norge, resten internasjonalt. Stein Lande & Cos øyne er i stor grad rettet mot Danmark, der selskapet er blant de største aktørene. Det er egentlig ingen forretningsmessig grunn til at selskapets hovedkontor skal ligge i Haugesund. Men det gjør det, og Stein Lande synes ikke det er noen ulempe. Bortsett fra at det er litt slitsomt å reise. For øvrig mener Lande at haugalendingene kan kjøpe landets billigste klær. Det er en effekt av at tre store moteselskaper er etablert her. 10 JOBB & NÆRING

11 Illustrasjonsfoto: Dette er B.Young: B.Young ble startet i Den første butikken åpnet på Oslo City i Kjeden har hatt en jevn og god vekst i Norge, og består i dag av 145 butikker mellom Hammerfest og Kristiansand. B.Young- kjeden er i dag Norges største motekjede målt i antall butikker. John Gilbert Helgeland eier engrosselskapet 100% og er medeier i 70 butikker, som er selvfinansierende. Kjeden har ca 800 ansatte og selger 3,5 mill plagg pr. år, hvilket vil tilsvare nesten tre plagg til hver eneste kvinne i Norge. Brutto omsetningen for kjeden i Norge i 2008 (detalj&engros) var på over 1,1 milliard. Kjeden har helt siden oppstarten i 1991 hatt positive resultater var et godt år for B.Young med en økning på 10% og under julehandelen hadde kjeden en fremgang på om lag 20%. Kjeden har historisk sett gjort det godt i dårlige tider og har også denne gang opplevd en økning i salget etter at nedgangen i økonomien startet i fjor høst. Kjeden består av merkene B.Young, ICHI, Sorbet og herremerket Frank Q. Dette er Conseptor: Conseptor er morselskap i et omfattende motekonsern som inkluderer Lene V i Norge og CNSGroup, DND og Numph i Danmark. Konsernet forventer i år en omsetning på rundt 750 millioner kroner. Lande/Seglem er hovedaksjonærer i selskapet. Hovedaktiviteten ligger i Danmark med Kolding som hovedstad. Solid, Peppercorn, Oxmo, Phobia er blant de mest kjente merkenavnene. Produktene selges i butikker over hele verden. Lene V driver fra Oslo og har et åttitalls butikker over hele landet. Lene V har slitt, men er nå inne i en restrukteringsfase. Conseptor hadde et kort, men hektisk opphold på Oslo Børs-listene. Ble tatt av børs i 2006, og styres nå av Stein Lande & Co. i Haugesund. Selskapet har muskler til å ekspandere og vurdere nå interessante prosjekter i utlandet. Conseptor er spent på konsekvensene av finanskrisen, og frykter et urolig år i Dette er Risøe: Egentlig et velrenommert Oslo-selskap, som fikk økonomiske problemer og ble kjøpt av Asbjørn Fjeldheim og Jonas Simonsen i I løpet av seks måneder ble minus snudd til pluss og i 2006 flyttet selskapet til Haugesund. Har nå 34 butikker i området i og rundt Stavanger, Oslo, Bergen, Haugesund og Trondheim. Selskapet ønsker å konsolidere og venter ingen stor oppbygging av nye butikker. Omsetningen er doblet på tre år og nådde i millioner kroner. Risøe hadde ved årsskiftet rundt 200 medarbeidere, og har opplevd omsetningsvekst til tross for finanskrisen. JOBB & NÆRING 11

12 JOBBFRUKT Jubileum med jobbfrukt Lørdag feirer Vassbakk & Stol sitt 40-års jubileum. Administrerende direktør Inge- Jan Thorsen tok i mot årets første jobbfrukt fra Jobb & Næring. Få bedrifter har i samme grad som entreprenørselskapet på Karmøy satt spor etter seg de siste tiårene i bokstavlig forstand. Tips oss om noen som fortjener en Fruktkorg: jn@dhr.no Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK Vassbakk & Stol har flyttet fjell, ikke bare på Haugalandet, men også på en lang rekke andre store anlegg rundt om i Norge. Mange av disse har tilknytting til store landanlegg som Mongstad, Kårstø, Ormen Lange. I ordreboka står en rekke andre prosjekter i tiden framover. Det er nok å nevne CO2 renseanlegget på Mongstad, det Jens Stoltenberg har kalt Norges månelandingsprosjekt. Fra en beskjeden start med den første gravemaskinen som Paul Stol begynte med i 1969, har Vassbakk & Stol vokst til å bli en av de tre største entreprenørbedriftene i Norge. De 375 ansatte skapte omsetning for 815 millioner kroner i fjor. På bunnlinjen lå det igjen 76 millioner. Selskapet har vært engasjert i svært mange av de store utbyggingene i vårt distrikt. I 1981 fikk selskapet oppdrag på Kårstø-terminalen med tilførselsvei og tunnelpåbygg for Statoil. Selskapet ble også engasjert i fremføring av gassledningene fra Kalstø til Kårstø ved alle tre utbyggingene ( , 1992 og ), samt grunnarbeider for anleggsleir på Kårstø i I sprengte de ut rundt 1 million kubikkmeter stein og laget oljelager i fjellet på Mongstad. Av storprosjekter lokalt nevner vi bygging av fiskerihavn på Husøy, legging av naturgassnett i Karmøy/Haugesund, og forlenging av rullebanen på Haugesund Lufthavn, Karmøy. Administrerende direktør Inge-Jan Thorsen i Vasskabb & Stol (t.h.) får overrakt jobbfrukt fra redaktør Egil Severeide i Jobb & Næring JOBB & NÆRING

13 Knutsen OAS Shipping i Haugesund spiller en nøkkelrolle i det norske oljeeventyret og er et av Norges største og mest fremgangsrike rederier. Våre nær 1300 medarbeidere på sjø og land innehar kunnskap, kompetanse og erfaring som gir effektive operasjoner og bringer oss i front i utviklingen av ny teknologi. Hensynet til helse, miljø og sikkerhet går foran i alt vi gjør. Vår flåte består av 39 høyt spesialiserte skip for frakt av olje, gass (LNG) og produkt/kjemikalier. Flåten ledes av sjøoffiserer som er blant de dyktigste i verden. Med 11 nye skip i bestilling har vi et stort behov for offiserer og mannskap i årene som kommer. Med korte seilingsperioder, ordnet fritid og moderne kommunikasjon kan man beholde kontakten med dem hjemme når man er ute. Alt dette gjør maritim utdannelse til et fremtidsrettet og spennende yrkesvalg. Kontakt oss for en spennende maritim fremtid! JOBB & NÆRING 13

14 T-forbindelsen neppe i gang før sommeren ROGALAND går nye veier - Nå holder vi på med den siste kvalitetssikringen av anbudspapirene for første del av T-forbindelsen. Vi regner med å sende de endelige anbudsdokumentene ut i månedsskiftet januar/februar, sier prosjektleder Rune Sandven til Jobb & Næring. Sandved håper at vegvesenet skal kunne inngå kontrakt med den som får anbudet i løpet av juni måned, og at det da vil være opp til entreprenøren når og hvor arbeidene starter. Det er dermed klart at anleggsarbeidet på T-forbindelsen ikke kan starte i mai slik målet har vært. Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK Prosjektleder Rune Sandven ser fram til byggestart på T-forbindelsen i løpet av sommeren. - Det er likevel ikke sikkert at dette betyr noe for når åpningen av hele veianlegget kan finne sted. Vi kommer til å sette en dato for når veiene skal være klar for åpning. Etter planen vil dette være tidlig i 2013, sier Sandven. Totalt er T-forbindelsen kalkulert til 1,44 milliarder 2008-kroner. Anbudet er delt opp i 5 forskjellige entrepriser. - Den første pakken er K1, som omfatter de undersjøiske tunnelene fra Håvik på Karmøy til Mjåsund i Tysvær, samt tunnel til Hellevik på Fosen. Fra en underjordisk rundkjøring på Fosen 60 meter under havnivået, møts veiene fra Håvik på Karmøy, Mjåsund i Tysvær, og Raglamyr. K1 vil i tillegg til tunnelene også omfatte rundt 4 km vei i dagen, sier Sandven. I løpet av det nærmeste året vil Statens Vegvesen også tildele K2. Denne delen gjelder bygging av resten av vegen fram til E134 på Raglamyr. K3 er alle elektroinstallasjoner og trafikkmessige styresystemer i undersjøiske tunneler. - Siden det ikke er lagt opp til noen rømmingsveier i de undersjøiske tunnelene, vil de bli utrustet med avanserte systemer for trafikkovervåking. Kameraene i tunnelene vil fange opp alt som skjer, slik at man kan stenge tunnelene om det er behov for det, sier Sandven. K4 dreier seg om fasadetiltak i boliger langs de nye veiene for å hindre at folk blir plaget av støy. - Den siste entreprisen er K5, som gjelder viftene som skal forsyne tunnelene med frisk luft, sier Sandven. Bilistene betaler mest De nær 1,5 milliardene hele veganlegget er ventet å koste skal finansieres som et spleiselag mellom staten, kommunene, fylket og bilistene. Det er bilistene som må ta det tyngste taket, og betale 817 millioner kroner i bompenger. Dette utgjør 56,7 prosent av kostnadene. Staten skal bidra med 444 millioner kroner (30,8 %), mens kommunene og fylket må spytte i kassen med 179 millioner kroner (12,5 %). Avstanden fra riksveg 47 ved Håvik på Karmøy til E39 ved Mjåsund i Tysvær blir på 10,8 km. 7,8 km av dette er en sammenhengende tunnel under Karmsundet og Førdesfjorden, Midt i denne tunnelen legges rundkjøringen som forbindet vegen med den nye vegforbindelsen nordover til Raglamyr. Fra rundkjøringen i fjellet på Fosen er det 9,1 kilometer til Raglamyr. Man er forlengst i gang med innkrevingen av bompenger til prosjektet. Det har pågått siden 1. april 2001 ved at det er lagt bompenger på fergebillettene over Boknafjorden. Kvalitetssikring - Med bakgrunn i erfaringer som er gjort ved andre tilsvarende tunnelprosjekter i Norge de senere årene, har vi beregnet god tid fra arbeidene er fullført, til T-forbindelsen åpnes for trafikk. Sikkerheten skal settes i høysetet, og ingenting blir spart for å forvisse oss om at anlegget er sikkert. Det gjelder både at man ikke skal risikere løse steiner eller ras fra tunneltaket, og det gjelder det tekniske anlegget som skal overvåke trafikken, sier Sandven. 14 JOBB & NÆRING

15 Kartet viser T-forbindelsen slik den vil forbinde Karmøy, Haugesund og Tysvær. (Kart: Statens Vegvesen) JOBB & NÆRING 15

16 16 JOBB & NÆRING Ferge trafi kken fra Arsvågen blir erstattet med undersjøisk tunell når Rogfast kommer. Tunnelprosjektet er samfunnsmessig lønnsomt. (Foto: Odd-Atle Urvik).

17 Et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt ROGALAND går nye veier Bygging av fergefri veiforbindelse mellom Nord-Jæren og Haugalandet i tunnel under Boknafjorden (Rogfast) er samfunnsøkonomisk lønnsomt både med og uten bompenger. Veiforbindelsen vil gi betydelige miljøgevinster blant annet ved at utslippet av klima-gasser reduseres. Det er konklusjonen i rapporten som konsulentselskapet Econ Pøyry har utarbeidet for NHO Rogaland, og som ble lagt fram på Solakonferansen tidlig i januar. Konklusjonen var imøtesett med spenning, fordi det knyttes store forventninger til dette prosjektet. Her noen av hovedpunktene: Rogfast vil binde arbeidsmarkedene nord og syd for Boknafjorden tettere sammen og legge grunnlag for et større sammenhengende arbeidsmarked i Rogaland. Rogfast gir lavere reise- og transporttid Rogfast vil innebære at reisetiden over Boknafjorden reduseres i forhold til i dag. I tillegg vil det komme innsparinger som følge av at ferdselen kun går på landevei og ikke er av-hengig av ferge. Det nye sambandet innebærer bortfall av ventetider for alle kjøre-- tøyer og at det for personbiler dessuten ikke lenger vil gå med tid til ilandkjøring fra Tekst: EGIL SEVEREIDE fergene eller tilpasninger som gjøres for å redusere risikoen for gjensitting ved fergekø. For laste--biler og trailere i godstrafikk vil det komme inn-sparinger ved at en del av strekningene kan nås innenfor hviletids-bestemmelsene, mens disse tidligere kunne bidra til økt tid medgått til godstransport. Dessuten vil gods-tran-sporten unngå å måtte tilpasse tids--punkter for gjennomføring av transportene for å unngå stor trafikk og fare for store køer. Tabell A oppsummerer innsparinger i reiseog transporttid med Rogfast målt i forhold til dagens løsning med ferge over deler av Boknafjorden. Anslaget tar utgangspunkt i Statens vegvesens tidsbesparelser på 40 og 38 minutter for henholdsvis gods- og person--trafikk. I tillegg har vi beregnet virkninger av ilandkjøring, mindre hviletid og økt ventetid som følge av tilpasning eller gjensittingstid som følge av manglende tilpasning i perioder med store fergekøer. Det finnes andre faktorer som kan føre til at faktisk tidsbesparelse kan bli høyere, slik som mindre kødannelse på tilgrensende veinett til/fra ferge og ikke bare på fergeleiet, men vi har utelatt disse fra beregningene, siden det er vanskelig å utarbeide presise anslag. Rogfast vil gi akseptable reisetider mellom bosted og arbeidssted etter hvert som boligutbygging trolig må skje lenger vekk fra dagens konsentrasjon av arbeidsplasser på Nord-Jæren og på Haugalandet. Samtidig får næringslivet nye lokaliseringsmuligheter, noe som igjen vil påvirke bosettings-mønsteret. Rogfast vil redusere næringslivets transportkostnader, noe som er særlig viktig, siden nærings-livet på Vestlandet har en større andel av sin verdiskapning i vareproduserende eksport- og sokkelorienterte næringer. Ny fergefri veiforbindelse kan således bidra til å styrke konkurranseevnen til næringslivet på Vestlandet. Veiforbindelsen gir også mulighet til å effektivisere næringsklyngene knyttet til matvarer, olje & gass og viktige industrisektorer på Vestlandet. Tabell A Beregnede innsparinger som følge av Rogfast Godstrafikk 56 minutter Tjenestereiser 46 minutter Arbeids- og fritidsreiser 46 minutter Sum all trafikk 214 Redusert transporttid per reise/ per standardcontainer Innsparing i kr. per reise/ per standardcontainer - Herav næringsliv Herav personer 46 Kilde: Econ Pöyry Total årlig innsparing. Mill. kr. (2008- priser) JOBB & NÆRING 17

18 I følge rapporten viser beregninger at både med og uten bompenger er netto samfunnsøkonomisk nytte av Rogfast positiv. - Statens vegvesen fikk i sine beregninger negativ netto nytte med bompenger og positiv uten bompenger. Årsaken til at våre beregninger gir positiv netto nytte også med bompenger er flere. I våre analyser har vi lagt til grunn en høyere innsparing av kjøretids-kostnader for trafikantene. Videre har vi i våre analyser lagt til grunn en betydelig økning i trafikken i 2034 som følge av at inn-krevings-perioden for bompenger er over. Denne økningen er forutsatt tilnærmet lik (absolutt tall) den økningen som er antatt i åpningsåret (2019) uten bompenger. Rogfast gir miljøgevinster Rogfast innebærer at de samlede klimagass-utslippene reduseres sammenlignet med basis-alternativet uavhengig av finansieringsform. For alternativet uten bompenger er gjennomsnittlig årlig reduksjon om lag tonn CO2 per år i perioden ( ). For alternativene med bompenger er reduksjonen i klimagassutslippene høyere. I våre analyser av klimagassutslipp er det ikke tatt hensyn til at den nye tunnelen vil ha slakere stigningsforhold for opp- og nedkjøring sammenlignet med dagens to bratte tunelløp. Dessuten innebærer dagens løsning og prognoser for trafikkvekst at det må settes inn en tredje ferge på strekningen, som vil øke utslippene av klimagasser. Dette har vi heller ikke tatt med i beregningene. Positive virkninger for næringslivet For næringslivet vil kortere reise- og transporttid gi direkte besparelser både knyttet til godstransport og for medarbeidere som reiser over strekningen. Samlet har Econ Pöyry anslått at disse utgjør om lag 170 millioner kroner årlig for næringslivet som berøres, jf. Tabell A. Dette omfatter både godstransport og forretnings- og tjeneste-reiser. Størst gevinster er knyttet til transporter for varehandelsnæringen, men også olje-sektoren, fiskenæringen og industrien generelt vil oppnå gevinster. Hvem som til slutt får gevinstene vil avhenge av konkurranseforholdene i regionen og hvilke markeder produkter og tjenester leveres til. Kilde: Econ Pöyry Statens vegvesen sine opprinnelige analyser viste en økning i klimagassutslippene med Rogfast for alternativet uten bompenger. For alternativet med bompenger viste også Vegvesenets analyser en nedgang i klimagassutslippene Det går i dag tilnærmet ingen godstrafikk over Haukelifjell fra Nord-Jæren. Det er planer om å oppgradere E134 over Haukeli med tunnelprosjekter som gjør at det blir relativt jevn, slak stigning fra Vintertun/Seljestad og til Haukeli. Dette er imidlertid ikke det eneste prosjektet som må gjennomføres for at veien skal bli attraktiv for person- og godstransporter fra Nord- Jæren. E134 holder relativt dårlig standard hele veien gjennom Telemark, og det må en vesentlig opp-gradering her for at veien skal gi noen vesentlig innsparing i kjøretid i forhold til dagens E39/E18 rundt Sørlandet. Det er 18 JOBB & NÆRING

19 planer om på ett eller annet tidspunkt å oppgradere E39/E18 til firefelts motorvei fra Oslo og i hvert fall frem til Mandal. Dersom dette skjer, er det lite sannsynlig at E134 over Haukeli vil kunne konkurrere om trafikk fra Nord-Jæren. En næringslivsregion? På grunn av fergesambandene har Bergensregionen, Sunnhordland, Haugalandet og Nord-Jæren utviklet seg relativt atskilt og vært ganske autonome i forhold til hverandre. Selv om Stavanger og Bergen ikke bygges sammen til en arbeidsmarkedsregion gjennom veiprosjekter alene vil næringslivet mellom Stavanger og Bergen få en rasjonaliserings-gevinst ved at reiser til fra kunder, leverandører, offentlige myndigheter og andre skjer på mer fleksible tidspunkter og tar mye kortere tid. For det næringslivsbehovet som befinner seg på deler av strekningen Stavanger-Bergen som ikke betjenes med fly vil terskelen for å gjennomføre et fysisk møte være lavere. I sum er det høy sannsynighet for at næringslivsbehov kan tilføre betydelig trafikkvekst til Rogfast utover eventuell økning i arbeidspendling. Med vesentlig innkorting av reisetiden på strekningen Stavanger-Bergen i et fullstendig fergefritt alternativ er muligheten til stede for at det trekkes flere folk til kultur-arrangementer, opplevelsesaktiviteter, butikksentra og andre fritidsreiser. Med basis i erfaringene fra Trekantsambandet var det fritidsreiser i tilknytning til helger som økte mest (164 prosent i åpningsåret). Før åpningen av Trekantsambandet var det like vanlig å reise til Bergen som det var å reise til Haugesund fra Stord/Bømlo. Trekantsambandet gjorde det vesentlig enklere å reise til Haugesund. Basert på disse erfaringene synes det å være høy sannsynlighet for at denne typen reiser kan tilføre Rogfast mer trafikk enn det som er antatt i Vegvesenets kalkyler. Som følge av at trafikken over Bømlafjorden og Boknafjorden var rimelig lik i år 2000, året før åpningen av Trekantsambandet, og befolkningsgrunnlaget rundt Boknafjorden er betydelig større enn befolknings-grunnlaget rundt Bømlafjorden, så er det mulig at engangseffekten i Rogfast kan bli større enn den som var ved åpningen av Trekantsambandet. For besøk av turister fra andre regioner og land er det ikke grunn til å tro at Rogfast vil tilføres mye ny trafikk, selv om det er grunn til å forvente noe. Trekantsambandet (bildet) gjorde det enklere å reise fra Sunnhordland til Haugesund. ( Foto: Odd-Atle Urvik) Bemanning Engineering Bistand i ansettelses prosessen? Manpower-gruppen er Norges ledende bemanningsbedrift. Vi leverer kvalifiserte medarbeidere til alle bransjer på ulike nivåer. Ved å benytte deg av vår ekspertise innen rekruttering av personell til både faste stillinger, prosjekter og vikariater, kan du spare både tid og kostnader. Vi har gode verktøy for å finne den rette, tiltrekke oss gode kandidater, og matche dem mot kundens behov og kultur. Som kunde bestemmer du selv hvor stor del av prosessen du ønsker hjelp til. Vi kan gjennomføre hele, eller deler av, ansettelsesprosessen for deg. Noen kunder ønsker vi skal gjøre alt fra annonsering, screening, utvelgelse blant innkommende søknader, intervjuing osv, mens andre igjen ønsker kun at vi skal delta i intervjusamtalen. Kontakt oss: Ta kontakt med oss, så setter vi oss ned sammen og jobber ut en løsning. Jo bedre forberedt du er i forkant, jo bedre blir gjennomføringen av prosjektet! Manpower Bemanning: Carina Ringen Svanhild Nordbjørn Gunnar Sivertsen Manpower Professional Engineering: John-Steinar Pedersen Pål Danielsen JOBB & NÆRING 19

20 Hydro-sjefen til Haugalands-konferansen Svein Richard Brandtzæg skal lede Hydrokonsernet inn i en spennende framtid. Han har sagt ja til å dele sine tanker om konsernet og utviklingen på Haugalandet med sine egne under årets Haugalandskonferanse. - Dette er det første offisielle foredraget karmøybuen holder etter utnevnelsen som konserndirektør, og vi er stolt over at han har valgt denne konferansen som arena, sier administrerende direktør i Haugesundregionens Næringsforening, Egil Severeide Hydro i framtida- konsekvenser for Haugalandet er tittelen på Svein Richard Brandtzægs foredrag. Egil Severeide forteller at han tok kontakt med Brandtzæg morgenen etter at han offisielt var utnevnt til ny konsernsjef i Hydro etter Eivind Reiten. - Da var tilbakemeldingen at han dessverre var fullbooket, men at han skulle gjøre alvorlige forsøk på å endre agendaen. Veldig kjekt da sekretæren hans ringte tilbake ei uke senere og sa at Svein Richard var klar for Haugalands-konferansen. - Svein Richard Brandtzæg har lang fartstid i Hydro-konsernet, både fra aluminiumverket på Karmøy og i en rekke ulike lederfunksjoner nasjonalt og internasjonalt i et av verdens største aluminiumselskaper. Vi gleder oss til Den nye Hydro-sjefen, Svein Richard Brandtzæg kommer til sine egne under årets Haugalands-konferanse. å høre hans syn på selskapets muligheter i framtiden og ikke minst hvilke vyer han har for utviklingen her på Haugalandet, sier Severeide. Tittelen på årets konferanse er Fra kris til vekst, og mange av foredragsholderne har bakgrunn fra Haugalandet. - Vi har mange flinke folk herfra som har gjort karriere i utlandet. Vi ønsker å bruke denne konferansen til å hente noen av dem hjem og dele sin erfaring med oss her på bjerget. - Osvald Bjelland har London som base og skal snart gjesteforelese ved Stanford University i Calfornia. Han jobber mot internasjonale selskaper world wide med hovedfokus å forberede bedrifter og ledere på hvordan håndtere en verden der kravene til miljøvennlighet vil presse seg fram. Til overmål har kona hans, Thorild Widvey sagt ja til å lede hele konferansen. - Morten Bjørnsen hadde hovedansvaret for islandske Glitnirs ekspansjon i Skandinavia og ble brutalt rammet av finanskrisen, mens Jan Hillesland i følge bladet Kampanje har Nordens mest spennende marketingjobb som markedsdirektør i danske Carlsberg Group. I tillegg kommer en dansk fremtidsforsker, en norsk/italiensk kulturgransker, og- ikke minst- en sirkusartist fra Haugalandet som har skaffet seg et betydelig navn utenfor landsegrensene. Frode Captain Frodo Sandven. Han skal fortelle hvordan han har kommersialisert på sine spesielle talenter og gjennomføre et par stunts som garantert kommer til å vekke en smule oppmerksomhet- for å si det mildt, sier Severeide, som også lover spennende innslag under kveldens festarrangement. Du kan melde deg på til Haugalands-konferansen på: Inviterer til TPM-konferanse Rolf Røed Enoksen i Samarberbeidsutviklling Norge inviterer 19. februar til konferanse om temaet TPM og LEAN produksjon 2009 på Park Inn Henderson Airport Hotel i Karmøy. Konferansen vil presentere foretak som har lykkes med å øke sin totaleffektivitet, med eksempler på den struktur og systematikk som er nødvendig for å organisere og styre forbedringsprosessen og et mangfold av eksempler på resultatforbedringer, sier Røed Enoksen. Konferansen er en erfaringsutveksling mellom foretak/organisasjoner og mellom forelesere og deltakere. I følge Røed Enoksen er Samarbeidsutvikling Norge as spesialister på Total Process Management, TPM, som baseres på Toyotas Produksjonssystem og Lean Manufacturing. Produksjonsfilosofien ble utviklet i Toyota konsernet på 70-tallet og er i dag fremste forbedringskonseptet innen landbasert- og offshorerettet industri. Samarbeidsutvikling Norge samlet i fjor over 250 deltakere på en tilsvarende konferanse i Bergen. Stadig fl ere bedrifter ser nytten av TPM,sier Rolf Røed Enoksen. 20 JOBB & NÆRING

21 SIDEN SIST Forsiktighet på begge sider Det var stinn brakke i kantina hos Vassbakk& Stol på Bygnes da HN inviterte til næringscafe med bankene tirsdag 20. januar. Der fikk de vel 40 fremmøtte høre innlegg fra SR Finans, DnB og Skudenes & Aakra Sparebank om hvordan de håndterer sine kunder i en urolig tid. Hovedinntrykket er at det er betydelig forsiktighet både på banksiden og i næringslivet. Beste forretningsplan Salgssjef Anna Josefine Baustad og daglig leder Vegard Øvrevik I Risiko UB mottok diplom for den beste forretningsplanen under HNs julemøte i regi av samarbeidspartner Nordea. Det var Ungt Entreprenørskap i samarbeid Haugalandet Skole-Arbeidsliv som sto bak kåringen. På julemøte foredro også samfunnsøkonom Erik Bruce fra Nordea om finanskrisen og dens virkninger på norsk og internasjonal økonomi. Og Kjartan Kjetland og hans team sørget- som vanlig- for utsøkt mat til alle gjestene i Høvleriet i den søte førjulstid.. Bankene krever økt sikkerhet og vurderer evnen til å betjene lån mer inngående enn normalt. Samtidig er det tilbakeholdenhet i næringslivet med å investere, og det gjør at aktivitetsnivået blir lavere. Flere industriledere kritiserte bankene for dårlig håndverk bl.a. med å være for lite kritiske i forhold til lån til boligprosjekter. Samtidig ble det gitt uttrykk for at den nedgangskonjunkturen vi nå ser for oss er nødvendig kur for å normalisere tilstandene. Det var ventelister for å delta på HNs næringscafe om kredittsituasjonen i banknæringen hos Vassbakk & Stol i Karmøy. Etablerer regionutvalg HN har etablert et eget utvalg som skal se på fylkesdelsplanen med næringsinteressenes øyne og komme med innspill om hvordan de mener regionen bør utvikle seg. I løpet av 2009 starter arbeidet med å rullere Fylkesdelsplanen for areal og transport på Haugalandet. Den foreliggende fylkesdelsplanen er, forbausende nok, ennå ikke godkjent av departementet, men det er mye som tyder på at den vil bli det i løpet av første halvår Samtidig jobber Norconsult med å se på selve planprosessen og sammen med andre aktører evaluere hvorvidt intensjonene i planen sammenfaller med de disposisjoner som kommunene har gjort. I forbindelse med rulleringen av planen er det viktig at næringslivets syn på areal og transportutviklingen i regionen kommer på bordet. Planprosessen er i sin helhet drevet fram av kommunale/ fylkeskommunale aktører, og det er slett ikke sikkert at de konklusjoner som de trekker er sammenfallende med næringslivets behov. - Derfor må vi på banen så fort som mulig. Ikke minst med tanke på de konsekvensene som vil komme i kjølvannet av Rogfast, som etter planen vil stå ferdig i 2017, heter det i begrunnelsen fra styret i HN. Ser lysere på livet Sjefsøkonom Frank Jullum tror på bedre tider. Torsdag 15. januar sendte han glade signaler til Fokus-kunder i Haugesund. Sist han var her, i september 2008, spådde han død og fordervelse i kjølvannet av finanskrisen. Nå mener Jullum vi ikke lenger kan snakke om finanskrise, men at vi beveger oss inn i en helt vanlig konjunktursvingning. Han tror fortsatt vi vil se en god del konkurser, men samtidig øyner han en betydelig etterspørselssvekst som vil bidra til å snu utviklingen. Og folk med lån vil oppleve en betydelig inntektsvekst som følge av lavere rente og lavere inflasjon. Her er det nyoppnevnte regionutvalget; Fra venstre: Arne Førre, Berg Eiendom, Egil Severeide, HN, Rolf Sjursen, Berge Sag, Tore Klovning, Coop Haugalandet, Thomas Hausken, TNR. JOBB & NÆRING 21