RAPPORT KLIMAMØTER I BONN JUNI 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT KLIMAMØTER I BONN JUNI 2008"

Transkript

1 RAPPORT KLIMAMØTER I BONN JUNI Miljøverndepartementet

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Norsk Pressemelding Forhandlinger i konvensjonssporet (Arbeidsgruppen for Long Term Cooperative Action AWGLCA) Forhandlinger om nye forpliktelser under Kyotoprotokollen for i-land (Arbeidsgruppen for Kyotoprotokollen AWGKP) Underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning (SBSTA) 28. sesjon Tilpasning til klimaendringer ( Nairobi Work Programme (NWP) on impacts, vulnerability and adaptation to climate change ) (SBSTA agendapunkt 3) Teknologispørsmål (SBSTA agendapunkt 4) Reduksjon av utslipp fra avskoging i utviklingsland (SBSTA agendapunkt 5) Forskning og overvåking (SBSTA agendapunkt 6) Metodiske spørsmål knyttet til Klimakonvensjonen (SBSTA agendapunkt 7) Vitenskapelige og metodiske aspekter knyttet til Brasilforslaget (a) Utslipp fra drivstoff benyttet til internasjonal luft- og skipsfart (b) Metodiske spørsmål knyttet til Kyotoprotokollen (SBSTA agendapunkt 8) Godkjenning av fangst og lagring av CO2 i den grønne utviklingsmekanismen (b) Reduksjon av klimagassutslipp (SBSTA agendapunkt 9) Underkomiteen for implementering (SBI) 28. sesjon Nasjonalrapporter fra utviklingsland (SBI agendapunkt 3) Den finansielle mekanismen (SBI agendapunkt 4) Implementering av Konvensjonens artikkel 4 (ledd 8 og 9) (SBI agendapunkt 5) Tilpasning til klimaendringer (a) Minst utviklede land (b) Teknologispørsmål (agendapunkt 6 SBI) Kapasitetsbygging under Konvensjonen og Protokollen (agendapunkt 7 og 8 SBI) Rapportering og gjennomgang av initiale rapporter under Kyotoprotokollen (agendapunkt 9 SBI) Artikkel 9 Gjennomgang av Kyotoprotokollen (agendapunkt 12 SBI) Toårig budsjett for (agendapunkt 14 SBI) In-session workshop on the Fourth Assessment Report of the intergovernmental Panel on Climate Change

3 1. NORSK PRESSEMELDING ( ) Positiv tone, men få konkrete framskritt i klimaforhandlingene i Bonn Klimaforhandlingene i Bonn fra 2. til 13. juni bar preg av at partene avventer presidentvalget i USA. Det er en positiv tone i forhandlingene, men partene blir sterkt oppfordret om å legge konkrete forslag på bordet i neste forhandlingsrunde, sier Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm. Neste forhandlingsmøte skjer i Ghana fra 21. til 27. august, og dette møtet finansieres av Norge. Selv om det ble gjort få framskritt i arbeidet med å komme fram til en ny global klimaavtale etter 2012, understreker Bjurstrøm at man ikke skal undervurdere verdien av at partene møtes og blir nærmere kjent med hverandres standpunkter. Flere viktige forhandlingsspørsmål er det vanskelig å få avklart mens man venter på at en ny administrasjon kommer på plass i USA. I tillegg preges prosessen av at partene ønsker å presisere sine synspunkter, og at ingen vil være først ute med konkrete forslag, sier hun. På møtet ble man enige om en nærmere struktur for innsending av bidrag, og det kom en sterk oppfordring om å legge fram konkrete forslag. Norge fikk mye positiv respons fra miljøorganisasjonene, både på modellen for finansiering av klimatilpasninger og på Norges arbeid for å få utslipp fra internasjonal skips- og flytrafikk inn som en del av en ny klimaavtale etter På en workshop om finansiering la Norge fram en modell som også ble lansert av finansminister Kristin Halvorsen på finansministermøtet på Bali i fjor. Forslaget går ut på at en viss prosent av kvotene i et nytt klimaregime skal selges på internasjonalt nivå, for å framskaffe større pengesummer, særlig til tilpasningstiltak. Selv en lav prosent vil kunne gi store beløp. Modellen blir møtt med stor interesse, og mange land og organisasjoner har uttrykt seg svært positive til dette. Modellen trenger å bli videreutviklet, og Norge legger opp til å gjøre dette snarest mulig slik at dette kan legges fram som et formelt forslag. På Bali ble partene enige om behovet for tidlige tiltak for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Det ble også vedtatt å arbeide videre med det metodiske grunnlaget. Disse forhandlingene startet i Bonn, under norsk ledelse, og arbeidsgruppen skal legge fram forslag til beslutning om metodetilnærming på partsmøtet i Poznan i desember. I Bonn ble partene enige om en tekst som beskriver hvilke temaer som skal utredes nærmere. Sett med norske øyne er dette en god beslutning. Den åpner for å gå gjennom blant annet utfordringer med å etablere effektive overvåkingssystemer for utslipp og opptak av CO2, metoder for å hindre at vern av skog i ett område fører til økt hogst i et annet og metoder for å bevare det biologiske mangfoldet, sier Hanne Bjurstrøm. 3

4 2. FORHANDLINGER I KONVENSJONSSPORET (ARBEIDSGRUPPEN FOR LONG TERM COOPERATIVE ACTION AWGLCA) I konvensjonssporet ble det i Bangkok fra 31. mars til 4. april (første møte etter Bali) oppnådd enighet om arbeidsprogram for Det vedtatte arbeidsprogrammet utelukker ikke at Norge kan arbeide videre for en global avtale med et mål om å unngå en temperaturøkning på mer enn to grader, inkludering av sektorene skip og skog og en internasjonal satsning på karbonfangst og lagring som utslippsreduserende teknologi. Arbeidsprogrammet går nærmere ut på at alle elementene i Baliplanen (felles visjon, utslippsreduksjoner, tilpasning, teknologi og finansiering) skal diskuteres på alle møtene. I tillegg vil det bli arrangert workshops i tilknytning til hvert møte der enkelte problemstillinger vies særlig oppmerksomhet. I Bonn juni ble det arrangert konstruktive workshops om tilpasning, finansiering og teknologioverføring, med mange positive innspill og ideer. Temaene for workshopene på neste møte i Ghana august vil være avskoging i u-land og sektorer, mens det på partskonferansen i Poznan i desember (COP 14) vil avholdes workshops om risikostyring i tilknytning til tilpasning til klimaendringer, teknologiutvikling og felles visjon. Det ble videre bestemt ved en såkalt gentleman s agreement at det vil bli arrangert en workshop i 2009 om hva i-land og u-land skal bidra med av utslippsreduksjoner. Under workshopen om tilpasning i Bonn ble det holdt presentasjoner etterfulgt av spørsmål og noe debatt. Fra debatten kan det trekkes frem at utarbeidelse av nasjonale planer står sentralt, at det er behov for tilpasning nå og at tilpasningstiltak i flere tilfeller også innebærer utslippsreduksjoner (som eksempel kan nevnes planting av mangroveskog). Tilpasningsarbeidet bør videre skille mellom beredskap for ekstreme hendelser og mer langsiktig gradvis tilpasning. India påpekte i sitt innlegg at finansiering av tilpasning først og fremst vil skje ved offentlige midler fordi en særlig ser behov for investeringer i infrastruktur og helsesektoren. Tilpasning er ikke bare et u-lands spørsmål. Lederen for workshopen etterlyste derfor i sin oppsummering mer fokus på tilpasningsarbeid i-land. Ikke overraskende kom Kina i sin presentasjon med en rekke krav og viste i den forbindelse til i-landenes forpliktelser under konvensjonen. EU viste i debatten til sitt forslag om et rammeverk for tilpasningstiltak som innebærer å gjøre det enklere å integrere tilpasning i beslutningsprosesser, støtte implementering av tilpasningsstrategier, motivere involvering av multilaterale organer, etablere mekanismer for finansiering og fremme teknologi og informasjonsløsninger for lokale forhold. Workshop om tilpasning ble etterfulgt av workshop om teknologi. Det var en god tone under denne workshopen også. US markerte seg ved å vise til markedet som løsing. Det ble understreket at det først og fremst vil være private aktører som vil sørge for overføring av teknologi. Amerikanerne peker på immaterielle rettigheter som en viktig del av rammeverket for teknologioverføring og teknologiutvikling, og ønsker derfor å styrke disse, mens G-77 og Kina på sin side mener disse rettighetene hindrer teknologioverføring. Det ble i debatten fra ulike hold foreslått å opprette en rekke ulike finansieringsløsninger. Generelle teknologifond, teknologifond for øystatene og venturekapital fond er noen eksempler. I tillegg ble det i flere innlegg vist til behovet for teknologirealterte avtaler, og det ble særlig vist til såkalte public private partnerships. Brasil har tidligere foreslått en egen protokoll om teknologi, men gikk i debatten i fra dette forslaget. Kineserne på sin side ønsker å opprette en nytt teknologiorgan under konvensjonen tilsvarende eksisterende underorganer (les underkomiteen for 4

5 implementering (SBI) og underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning (SBSTA)). Under workshopen om finansiering holdt Norge innlegg der vi presenterte vår auksjoneringsmodell. Kort oppsummert går denne modellen ut på at en nærmere bestemt andel av kvoter i et nytt klimaregime auksjoneres ut. Midlene som genereres ved en slik auksjon kan brukes til ulike formål. Modellen passer særlig til generering av midler til tilpasningsformål. Forslaget har den fordelen at det fremmer prinsippet om at forurenser betaler, at det er forutsigbart og frikoblet fra statenes årlige budsjettvedtak. Modellen ble godt mottatt fra flere. Forslaget trenger å bli videreutviklet nærmere, og da særlig knyttet til hvordan dette skal forankres institusjonelt og nærmere om hvordan de pengene som genereres skal forvaltes. På sistnevnte punkt kan man støtte seg på de mange initiativene som allerede er under utvikling i andre miljøer. Norge legger opp til å gjøre dette snarest mulig slik at dette kan fremlegges som et formelt forslag. Det var også en god tone under workshopen om finansiering selv om debatten fulgte det samme sporet som tidligere. U-landsgruppa (G-77 og Kina) understreker at i-landene ikke har oppfylt sine eksisterende finansieringsforpliktelser under konvensjonen. Særlig US tilbakeviser dette. US mener landet innen finansiering bidrar mer enn det som følger av konvensjonen gjennom andre initiativ som blant annet bidrag til verdensbanken. For G-77 og Kina er det gjennomgående viktig å involvere u-landene i prosessen når prosjekter skal velges ut. India understreker behovet for at finansieringen må komme i form av direkte støtte og ikke lån. Privat finansiering gjennom markedsmekanismer er ikke tilstrekkelig. EU påpeker at det ikke bare er behov for å skalere opp eksisterende fond, men at det må utvikles nye innovative mekanismer. Diskusjonene ellers i arbeidsgruppen under konvensjonen (AWGLCA) var langt på vei en gjentakelse av det som skjedde i Bangkok. U-landene gjentok at det ikke er snakk om å lage en ny avtale post 2012, men bare sikre en korrekt implementering av konvensjonen. Alle bidrag fra deres side vil være avhengig av teknologi og finansiering fra i-landene. U-landene er ikke villige til å diskutere mulige former for forpliktelser fra deres side, og blokkerer en hver form for diskusjon som kan bevege seg i den retning. På i-lands siden snakker EU og Norge om to graders målet og om at Annex 1 landene må forplikte seg til 2020 mål i tråd med FNs klimapanel s anbefalinger (25-40% kutt). EU, med støtte fra Norge, åpnet videre opp for at man må se nærmere på behovet for å skille mellom såkalt ikke Annex 1 land i forhold til å bidra i et post 2012 regime. Dette ble som forventet ikke særlig positivt mottatt hos G 77 og Kina. Dette er imidlertid en veldig viktig debatt. I tillegg til å understreke de viktige politiske sakene for Norge, var Norge i sine innlegg særlig opptatt av behovet for fremdrift i arbeidet frem mot København, og at partene nå kommer opp med konkrete forslag. Konklusjonene fra arbeidsgruppen under konvensjonen (AWGLCA) var ikke særlig ekspansive, men det var heller ikke ventet. Forhandlingene synes å være inne i et vente modus (ny administrasjon i USA) og at ingen vil være først ute med nye posisjoner. Betydningen av at partene møtes og snakker sammen skal likevel ikke undervurderes. Konklusjonene fra arbeidsgruppen under konvensjonen (AWGLCA) går ut på partene oppfordres til å sende inn konkrete forslag på alle punkter i Bali-planen og de workshopene som har vært avholdt i 2008, før henholdsvis møtet i Ghana og møtet i Polen. Videre ble det vedtatt en liste på fire såkalte technical papers som sekretariatet skal utarbeide (dette siste punktet skapte størst debatt). Det skal utarbeides rapporter om utfordringer og muligheter knyttet til 5

6 utslippsreduksjoner i landbrukssektoren, forsikringsmodeller knyttet til tilpasning, informasjonsnotat om pågående tilpasningsaktiviteter i FN systemet og en oppdatering av en teknisk rapport om behovet for investering og finansielle strømmer i arbeidet med klimaendringer. Endelig ble det også enighet om at det i 2009 skal avholdes tre to-ukers møter i tillegg til Klimakonferansen i København, og at det åpnes for et ytterligere to-ukers møte høsten Disse beslutningene har store økonomiske konsekvenser og krever betydelige tilleggsbidrag fra Partene for at de skal kunne la seg gjennomføre. 3. FORHANDLINGER OM NYE FORPLIKTELSER UNDER KYOTOPROTOKOLLEN FOR I-LAND (ARBEIDSGRUPPEN FOR KYOTOPROTOKOLLEN AWGKP) Forhandlingene om nye forpliktelser under Kyotoprotokollen (i henhold til Protokollens artikkel 3.9) skjer i en egen arbeidsgruppe (Ad Hoc Working Group on Further Commitments - AWGKP). Arbeidsgruppen for nye forpliktelser under Kyotoprotokollen (AWGKP) påbegynte sitt arbeid i Det er enighet om at arbeidsgruppen tar sikte på å sluttføre arbeidet sitt innen FNs Klimakonferanse i København i På klimakonferansen i Bali ble det enighet om et mer detaljert arbeidsprogram for 2008 og milepæler for det videre arbeidet i 2009 frem mot København. Fra norsk side er det en klar målsetting at utfallet av drøftingene under arbeidsgruppen for nye forpliktelser under Kyotoprotokollen (AWGKP) bør være at alle industrilandene påtar seg nye og mer ambisiøse forpliktelser om å redusere klimagassutslippene. Norge har tidligere indikert vårt ønske om ambisjonsnivå gjennom oppslutning til 2-gradersmålet og vår målsetting om 30% reduksjon i Første del av det femte møtet i arbeidsgruppen for nye forpliktelser under Kyotoprotokollen (AWGKP) ble avholdt i Bangkok 31. mars 4. april. På Bangkok-møtet startet drøftingene om hvilke virkemidler Partene vil ha tilgjengelig for å gjennomføre utslippsforpliktelser i neste forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen inkludert eventuelle modifikasjoner i nåværende virkemidler og vurdering av eventuelle nye virkemidler. Virkemidlene som stilles tilgjengelig for oppfyllelse av nye forpliktelser er avgjørende for det samlede ambisjonsnivået en til slutt vil kunne komme ut med i disse forhandlingene. Drøftingene så langt viser at det generelt er enighet om at dagens virkemidler bør videreføres i neste forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen, slik som fleksible markedsmekanismer (internasjonal kvotehandel og prosjektbaserte mekanismer) og opptak i skog. Det er også en viss åpning for drøftinger om forbedringer i regelverket for de eksisterende virkemidlene, blant annet for Den grønne utviklingsmekanismen. I henhold til arbeidsprogrammet, skal det fattes konklusjoner om virkemidler på neste møte i Accra i august. Bonn-møtet ble innledet med en rundebordskonferanse om virkemidler, der noe av formålet var å innhente konkrete ideer fra Partene om endringer i reglene for de enkelte virkemidlene som anses påkrevd av legale grunner eller for å bedre effektiviteten og bidraget til bærekraftig utvikling. Diskusjonene fokuserte særlig på mulige forbedringer i Kyoto-mekanismene; hvordan arealbruk, arealbruksendringer og skog skal håndteres i neste forpliktelsesperiode; hvordan tilnærminger som retter seg mot sektorutslipp kan anvendes av industriland i oppfyllelsen av utslippsforpliktelser; hvilke klimagasser, sektorer og kildekategorier som skal omfattes; og hvordan tilnærminger til å begrense og redusere utslipp av klimagasser fra fly og skip kan anvendes av industriland for å oppfylle deres utslippsforpliktelser. 6

7 Formannen for forhandlingsgruppen la stor vekt på at Partene måtte bli mer spesifikke med hensyn til de spørsmål som Partene ønsker å ta opp i denne forbindelse. En rekke konkrete forslag til endringer i nåværende virkemidler og forslag om nye virkemidler har kommet på bordet. Fra norsk side har vi argumentert for å utvide kvotemarkedet i retning av et mer globalt marked, noe som gjør at vi også må drøfte andre mulige mekanismer enn de som i dag er tilgjengelig under Kyotoprotokollen. Et av de mest vidtrekkende forslagene ble lagt frem av EU gjennom forslaget om nye, sektorbaserte virkemidler som tar steget vekk fra den prosjektbaserte tilnærmingen under Den grønne utviklingsmekanismen. Dette støttes av mange industriland. EU har videre foreslått at det etableres et system for differensiering under Den grønne utviklingsmekanismen, slik at prosjekter under mekanismen vil finne sted i land som oppfyller visse kriterier (for eksempel inntekt under et visst nivå per capita). Generelt er u-landene tilbakeholdne med hensyn til omfanget av endringer i virkemidler, og det legges sterk vekt på at fokuset for forhandlingene er nye utslippsforpliktelser for i- landene. I likhet med forhandlingene under Konvensjonsprosessen, er u-landene meget tydelige på deres egen fortolkning av forhandlingsmandatet. I denne fortolkningen ligger blant annet at det ikke skal foretas noen endringer i selve Kyotoprotokollen (dvs i traktatteksten). Dette må blant annet forstås i lys av at u-landene ikke ønsker å gi noen åpning for konsepter som på et tidspunkt kan medføre en type forpliktelser på deres side. Det er lagt frem en rekke andre forslag til større og mindre endringer i virkemidlene fra alle Parter. Disse forslagene omfatter også spørsmål som var oppe sist virkemidlene under Kyotoprotokollen ble drøftet, slik som inkludering av kjernekraft under Den grønne utviklingsmekanismen (støttet av bl.a. Japan, Canada og India). Norge har fått sterk motbør i spørsmålet om inkludering av utslipp fra internasjonal luft- og skipstransport under Kyotoprotokollen. Med unntak av EU mener de fleste i-land at dette er et spørsmål av global karakter som ikke kan reguleres under Kyotoprotokollen, der kun industriland har forpliktelser. Det er også liten støtte å finne blant u-landene, og OPEClandene motsetter seg at spørsmålet overhodet bringes opp til diskusjon. Fra norsk side er det ønske om å bringe spørsmålet inn i forhandlingene under Konvensjonsprosessen, men en må være forberedt på at også dette vil bli vanskelige drøftinger. Siden Bali har det blitt klarere at de fleste industriland og mange utviklingsland er enige om at dagens regelverk under Kyotoprotokollen har klare begrensninger for skog og arealer, blant annet fordi det gir få incentiver til nye klimamotiverte tiltak. En forbedring av dette regelverket for neste forpliktelsesperiode vil kunne utløse store potensialer for utslippsreduksjoner og opptak av CO2. Under Bonn-sesjonen ga imidlertid flere u-land innledningsvis uttrykk for at de ikke stoler på at i-landene vil påta seg strengere forpliktelser dersom det åpnes for endrede regler for skog og arealer. Fra norsk side ble det understreket at dersom en endring i regelverket fører til økte utslippsreduksjoner og økt opptak av CO2, vil Norge kunne skjerpe sine utslippsforpliktelser tilsvarende. Lignende presiseringer fra EU og andre i-land med Kyotoforpliktelser bidro etter hvert til et langt bedre samarbeidsklima uten skarpe fronter mellom i- og u-landsgruppen. Partene ble i andre uke enige om en temaliste med forslag til mulige endringer av regelverket som skal diskuteres videre i Ghana. Dette er en bred og inkluderende liste, som gjør det mulig for alle parter å utrede konsekvenser av de ulike endringsforlagene, inkludert en mer holistisk inkludering av skog etter Med norsk støtte ble det også enighet om at de ulike endringsforslagene skal vurderes i forhold til bl.a. bærekraftig skogbruk og virkninger på biologisk mangfold. Fra norsk side er det grunn til å være fornøyd med fremdriften under 7

8 Bonn-sesjonen når det gjelder forbedring av regelverket for skog og arealer under Kyotoprotokollen i et post 2012-regime. Det er likevel langt fram til enighet om innretningen på et nytt regime i Accra. Alle forslag fremmet av Partene er nå samlet i omfattende lister. Listene har ikke blitt forhandlet, men er ment å bidra til å hjelpe Partene til å komme med mest mulig spesifikke forslag til kommende møte i Accra. Det er likevel klart at møtet i Accra vil bli meget krevende i forhold til å holde opplegget i arbeidsprogrammet om konklusjoner om virkemidler på dette møtet, noe formannen for forhandlingsgruppen også understreket da han avsluttet møtet med en klar oppfordring om at alle Parter måtte komme forberedt og forhandlingsvillige i Accra. 4. UNDERKOMITEEN FOR VITENSKAPELIG OG TEKNOLOGISK RÅDGIVNING (SBSTA) 28. SESJON Tilpasning til klimaendringer ( Nairobi Work Programme (NWP) on impacts, vulnerability and adaptation to climate change ) (SBSTA agendapunkt 3) De store spørsmålene vedrørende behovet for teknologi og finansiering til støtte for tilpasning ble reflektert under workshopen om tilpasning under konvensjonssporet (AWGLCA). Den videre prosessen i konvensjonssporet vil derfor i noen grad kunne skjerme arbeidet med Nairobi Work Programme, som foregår i underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning (SBSTA). Det er det siste året etablert en bred teknisk prosess med ekspertmøter og utveksling av informasjon og kapasitetsbygging. I tekstforhandlingene kom partene frem til enighet om en meget omfattende prosess til styrking av samarbeidet under Nairobi Work Programme til og med Partskonferansen i november/desember Alle møtene i underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning (SBSTA) vil frem til den tid, sammen med regelmessige rapporter fra sekretariatet og innspill fra en rekke ekspertmøter, etc., belyse ulike sider ved tilpasningsproblematikken, ikke minst når det gjelder u-landenes behov. Samtidig merker man seg stor tilfredshet fra u-landssiden med det solide oppfølgingsog gjennomgangsprogrammet som man her har kommet frem til. Ikke minst fordi det med sikkerhet vil avdekke deres store behov for bistand og underbygge deres krav om sterke tiltak. Nairobi Work Programme gjennomgangen legger forøvrig opp til brede prosesser som trekker inn både ekspertise og sivile samfunnsorganisasjoner på en omfattende måte. 4.2 Teknologispørsmål (SBSTA agendapunkt 4) I underkomiteen for teknologisk og vitenskapelig rådgivning (SBSTA) er teknologispørsmål knyttet til vedtak av to-årig arbeidsprogram for ekspertgruppen for teknologioverføring (EGTT). Et 5-årig mandat ble vedtatt for denne gruppen på Bali. Særlig i-landene var opptatt av at det to-årige programmet for ekspertgruppen skulle bli så styrket og strategisk som mulig slik at gruppen kan bli en så sentral rådgiver som mulig i forhandlingene om et strategisk rammeverk for teknologi. Programmet som ble vedtatt i begge underkomitéer kan langt på vei sies å møte disse forventningene (se også pkt 5.4 ). 1 Det er gjort et utvalg av de spørsmål som står på dagsorden for møtene i Klimakonvensjonens og Kyotoprotokollens underkomiteer, og som har særlig interesse fra norsk side. 8

9 4.3 Reduksjon av utslipp fra avskoging i utviklingsland (SBSTA agendapunkt 5) På Bali kom partene til enighet om en beslutning om tiltak for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland. Beslutningen understreker behovet for tidlig tiltak, inkludert pilotprosjekter, kapasitetsbygging og oppbygging av systemer for overvåkning og rapportering av utslipp fra skog. Det ble også enighet om indikative retningslinjer og rammer for hvordan pilotprosjekter kan bidra til reelle utslippsreduksjoner i påvente av en klimaavtale etter Disse omfatter bl.a. overordnede retningslinjer for overvåkning, rapportering og verifikasjon av utslipp og opptak av klimagasser, etablering av referansebaner for måling av utslippsreduksjoner og kobling mot andre internasjonale konvensjoner. Det ble også enighet om å utvide mandatet til ikke bare å omfatte ren avskoging, men også inkludere tiltak for å redusere utslipp fra forringelse av skog og tiltak for å øke opptaket av CO 2 gjennom bærekraftig skogbruk. På Bali ble det også vedtatt en prosess fram mot klimamøtet i Polen 2008 der målet er å videreutvikle det metodiske grunnlaget for valg av incentiver for skogtiltak i utviklingsland i et post-2012 regime. Denne prosessen inkluderte en invitasjon til landene om å sende inn synspunkter på hvordan uavklarte metodiske spørsmål bør adresseres (innen 21. mars 2008). Klimasekretariatet ble også bedt om å arrangere en workshop før møtet i Polen for å diskutere nærmere de metodiske spørsmålene. Denne workshop en vil bli avholdt i Japan juni. Prosessen fram mot Polen muliggjør en god kobling til diskusjonene under konvensjonssporet (AWG-LCA) med mål om å inkludere utslippsreduksjoner fra redusert skogtiltak i u-land et klimaregime etter På møtet i underkomiteen for teknologisk og vitenskapelig rådgivning (SBSTA) i Bonn ble forhandlingene startet opp, under ledelse av Lilian Portillo (Paraguay) og Audun Rosland (Norge), med mål om å legge fram forslag til beslutning i Poznan om bl.a. metodikk for overvåkning av utslipp og opptak, fastsettelse av referansebaner, tiltak for å unngå lekkasjer, vurdering av effektivitet av ulike incentiver og kapasitetsbygging. Forhandlingene i Bonn ble tidkrevende fordi mange land fremmet gamle posisjoner og ikke var villige til å ta utgangspunkt i de retningslinjene som ble besluttet for pilotprosjekter på Bali. Partene ble likevel på overtid enig om en tekst som beskriver hvilke temaer som skal utredes nærmere fram til Polen. Sett med norske øyne er dette en god beslutning som åpner for en gjennomgang av bl.a. utfordringer knyttet til å etablere effektive overvåkningssystemer for utslipp og opptak av CO2, metoder for å forhindre lekkasje (hindre at vern av skog i et område fører til økt hogst i et annet) og metoder for å bevare det biologiske mangfoldet. 4.4 Forskning og overvåking (SBSTA agendapunkt 6) Under dette agendapunktet ble det gjennomført en uformell diskusjon med ca 60 deltagere, inkludert forskere om utvikling i forskningsaktiviteter relevant for konvensjonen. Denne diskusjonen var en oppfølging av sesjon 26 i underkomiteen for teknologisk og vitenskapelig rådgivning (SBSTA). Følgende forskningsorganisasjoner ga presentasjoner: 9

10 Earth System Science Parnership (ESSP). God presentasjon over store satsinger og nyere forskningsresultater. Inter-American Institute for Global Change Research (IAI): Presenterte relevante forskningsprogrammer i deres geografiske område. Asia Pacific Network for Global Change Research (APN): Pekte bl.a. på utfordringer knyttet til å beholde forskere og dermed stadig behov for ny oppbygging av forskningskapasitet. Intergovernmental Panel of Climate Change (IPCC): Neste rapport i 2014 med ny metodikk for utvikling av klimascenarier, samt inkludere flere case studier. Se presentasjon lagt ut på: I diskusjonen etter presentasjonene ble bl.a. utfordringen knyttet til å få frem de nyeste forskningsresultater mellom klimapanelets rapporter trukket frem, og at det kan være behov for å lage en syntese av senere forskningsresultater som distribueres. I de etterfølgende uformelle møtene under dette agendapunktet ble et viktig punkt å bli enige om en tekst som muliggjør aktiviteter der flere aktører inkluderes i den videre dialogen om forskning. Erfaringen fra dialogen under dette agendapunktet så langt har vist at det i hovedsak er i-land og deres forskningsrepresentanter som deltar i dialogen og i andre relaterte aktiviteter (som eksempelvis FNs klimapanels workshop). Dette resulterte i at administrasjonen ble bedt om å lage en liste som legges ut på nettet over alle internasjonale og regionale institusjoner relatert til klimaforskning. Videre ble de bedt om å legge til rette for fortsatt dialog med mål om å få et større publikum, samt å videreformidle nyere forskningsresultater som de får tilsendt fra forskningsinstitusjonene. 4.5 Metodiske spørsmål knyttet til Klimakonvensjonen (SBSTA agendapunkt 7) Vitenskapelige og metodiske aspekter knyttet til Brasilforslaget (a) Under forhandlingene som ledet opp til Kyotoprotokollen, fremmet Brasil et forslag om at industrilandenes utslippsforpliktelser skulle baseres på deres historiske bidrag til global oppvarming (Brazilian Proposal). Land som hadde bidratt mye til klimaendringer, skulle dermed pålegges større utslippsreduksjoner enn de med mindre bidrag. Forskningsmiljøene ble invitert til å teste ut det brasilianske forslaget ved hjelp av sine klimamodeller, og på underkomiteen for teknologisk og vitenskapelig rådgivning (SBSTA) 17 ble det vedtatt å sette ned en ad hoc gruppe (MATCH) for å vurdere Brasilforslagets vitenskaplige og metodologiske sider. På møtet i underkomiteen for teknologisk og vitenskapelig rådgivning (SBSTA) ble det enighet om at man skulle avslutte behandlingen av Brasil-forslaget på møtet i underkomiteen for teknologisk og vitenskapelig rådgivning SBSTA 28 dersom forskerne/match overholdt tidsfristene. MATCH har fullført sitt arbeid og partene ble invitert til å gjennomgå dette arbeidet. Det viser at bidraget til oppvarming i år 2000 fra 1890 er 40% fra OECD, 14% fra Øst-Europa og tidligere Sovjetunionen, 24% fra Asia og 22% fra Afrika, Latin Amerika og Midtøsten. Hvis startåret flyttes fra 1890 til 1990, reduseres for eksempel OECD Europas bidrag fra 14% til 11%. Mer informasjon finnes på 10

11 Underkomiteen for teknologisk og vitenskapelig rådgivning (SBSTA) 28 verdsatte arbeidet som har blitt gjort og takket land som hadde støttet arbeidet økonomisk. Man ble enige om at arbeidet har resultert i en robust metode, men at det er usikkerheter i utslippsdata, spesielt når det gjelder arealbruk og skog (LULUCF). Det ble videre merket seg at resultatene kan være relevante for arbeidsgruppene i konvensjonssporet (AWGLCA) og kyotosporet (AWGKP). Underkomiteen for teknologisk og vitenskapelig rådgivning (SBSTA) avsluttet med dette, behandlingen av Brasil-forslaget Utslipp fra drivstoff benyttet til internasjonal luft- og skipsfart (b) Dette punktet har vært diskutert på hver av de seks siste sesjonene underkomiteen for teknologisk og vitenskapelig rådgivning (SBSTA 22-27) har møttes, uten at det har vært mulig å komme fram til konklusjoner om videre arbeid. I mandatet for arbeidet heter det at underkomiteen for teknologisk og vitenskapelig rådgivning (SBSTA) skal ta opp igjen behandlingen av spørsmålet om inkludering av klimagassutslipp fra internasjonal luft- og skipsfart i landenes totale utslippstall, med fokus på metodiske spørsmål. Utslipp fra internasjonal skips- og luftfart rapporteres nå separat basert på salg av drivstoff i landene. Det vil si at det i realiteten ikke er definert hvem som har ansvaret for utslipp fra disse kildene, og de er ikke inkludert i Kyotoforpliktelsene. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og den internasjonale luftfartsorganisasjonen (ICAO) informerte om sitt arbeid under drøftingene av dette agendapunktet i Bonn. I plenumsdebatten var det overraskende mange som tok ordet (hele 23 innlegg). Det var lite nytt som kom frem, men det er verdt å merke seg at Mikronesia tok til ordet for en global løsning der alle skip omfattes av et nytt regime. Flere ikke anneks I parter signaliserte bekymring for at den internasjonale sjøfartsorganisasjonen ikke baserer sitt arbeid på prinsippet om felles, men differensierte forpliktelser, mens flere andre land støttet organisasjonens arbeid. Amerikanerne var tydelige på at IMO forholder seg til sine egne prinsipper som går foran Kyotoavtalens prinsipper. Kuwait var bekymret for at denne sektoren blir brukt som prøvestein for å overføre forpliktelser fra anneks I land til ikke anneks I land. Konklusjonene under dette agendapunktet ble at partene noterer synspunktene som har kommet frem i debatten, og at de internasjonale organisasjonene for luft og sjøfart inviteres til å informere om deres arbeid på de kommende neste tre sesjonene. Partene var enige om å ta opp spørsmålet igjen til fornyet vurdering i 2010 i underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning (SBSTA 32). 4.6 Metodiske spørsmål knyttet til Kyotoprotokollen (SBSTA agendapunkt 8) Godkjenning av fangst og lagring av CO2 i den grønne utviklingsmekanismen (b) På Partsmøtet i Nairobi i 2006 ble det igangsatt en forhandlingsprosess for å avklare hvilke krav som skal stilles for at prosjekter for fangst og lagring av CO2 (CCS) skal kunne godkjennes under Kyotoprotokollens grønne utviklingsmekanisme (CDM). Beslutning om dette skal fattes på årets Partsmøte i Poznan. 11

12 I de halvannet år som hadde gått fram til Bonn-møtet kunne en vise til liten fremdrift i disse forhandlingene. De hadde vært preget av taktiske og ideologiske obstruksjoner fra Brasil og enkelte øystater som er imot at karbonfangst og lagring blir inkludert i den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Temaet hadde vært tildelt begrenset forhandlingstid, og forslag om workshops eller lignende typer arrangementer for å bedre informasjonsspredning og faglig basis for forhandlinger hadde ikke fått tilstrekkelig støtte. Utgangspunktet for Bonnmøtet var således langt fra det beste. Under møtet klarte Brasil, Mikronesia, Jamaica og Barbados på ny å forhindre substansdrøftinger, og enkelte latinamerikanske land, Venezuela og Costa Rica, uttalte seg også kritisk til inkludering av karbonfangst og lagring i den grønne utviklingsmekanismen. Den nedsatte kontaktgruppen klarte ikke å komme til enighet. Formannen la da fram et forslag til konklusjoner som blant annet inneholdt beslutning om å avholde en rundebordskonferanse for informasjonsspredning og erfaringsutveksling under underkomiteen for vitenskapelig og teknologisk rådgivning (SBSTA) sesjonen i Poznan. Forslaget fikk ikke tilstrekkelig støtte. De endelige konklusjonene fra møtet inneholder ingen ny substans utover at SBSTA vil fortsette sine drøftinger i Poznan med sikte på å legge fram forslag til Partsmøte-beslutning i tråd med mandatet fra Montreal. Bonn-møtet ga ingen indikasjoner på at motstanden mot å inkludere karbonfangst og lagring i den grønne utviklingsmekanismen er blitt svekket, og Brasil synes nå i mindre grad å være isolert i sitt syn innenfor Latin-Amerika-gruppen. Uten substansielle fremskritt i Bonn kan det nå fortone seg vanskelig å få på plass en operativ beslutning i Poznan om å inkludere karbonfangst og lagring i den grønne utviklingsmekanismen. En eventuell rundebordskonferanse i Poznan uten vesentlige holdningsendringer blant de største motstanderne ville i så henseende neppe utgjort noen stor forskjell. Med utfallet av Bonn-runden må en være forberedt på at det vil kunne ta tid før Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) kan bli et effektivt verktøy for en global spredning av teknologi for karbonfangst og lagring, og at i-landene i begrenset grad vil kunne nyttiggjøre seg kvoter fra denne type prosjekter ved oppfyllelse av sine forpliktelser i Dette betyr ikke at Norge bør nedprioritere de videre forhandlingene om karbonfangst og lagring i Den grønne utviklingsmekanismen. Dersom det ikke blir enighet i Poznan, er det viktig å arbeide for at forhandlingene videreføres til København i Dette er det eneste agendapunktet i klimaforhandlingene hvor karbonfangst og lagring er et eksplisitt tema, og det er p.t. ikke opprettet andre mekanismer som gir finansielle incentiver for å gjennomføre prosjekter for karbonfangst og lagring i u-land. 4.7 Reduksjon av klimagassutslipp (SBSTA agendapunkt 9) Dette dagsordenpunktet har sitt opphav i behandlingen av Klimapanelets tredje hovedrapport (temaet ble delt i to: adaptation og mitigation ), og har de siste årene dreid seg primært om utveksling av informasjon, erfaring og synspunkter om praktiske muligheter og løsninger blant landene for enklere å nå Klimakonvensjonens hovedmålsetning om å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren for å unngå farlige menneskeskapte klimaendringer. 12

13 Under plenumsbehandlingen i Bonn ble behovet for å unngå dobbeltarbeid med arbeidsgruppen for langsiktig samarbeid under konvensjonen (AWGLCA) understreket av flere parter. New Zealand, Uruguay og Argentina var på sin side særlig opptatt av mulighetene for betydelige utslippsreduksjoner innen landbrukssektoren. I og med at en av de tekniske rapportene som skal utarbeides i konvensjonssporet (AWGLCA) dreier seg om nettopp landbrukssektoren ble partene enige om å først ta opp dette agendapunktet igjen etter partskonferansen i København 2009 (COP 15). 5. UNDERKOMITEEN FOR IMPLEMENTERING (SBI) 28. SESJON Nasjonalrapporter fra utviklingsland (SBI agendapunkt 3) Drøftingen under dette agendapunktet står stort sett på stedet hvil, slik det har gjort i lang tid. Dette skyldes trolig at det er en kobling mellom dette agendapunktet og punktet i Baliplanen som berører u-landenes bidrag i et fremtidig klimaregime. 5.2 Den finansielle mekanismen (SBI agendapunkt 4) Til behandling på møtet var: 1) mulig innspill (om ressursbehov for klimaområdet) til de kommende forhandlinger om påfylling av kapital til Global Environment Facility (GEF) (begynner i november og ventes sluttført tidlig i 2010) og 2) fortsettelse av den 4. gjennomgang av finansieringsmekanismen (som skal avsluttes på Partskonferansen i 2009). Det endelige resultat ble noen få konklusjoner, samt et utkast til vedtak fra som skal behandles videre i underkomiteen for implementering (SBI) i Poznań. 5.3 Implementering av Konvensjonens artikkel 4 (ledd 8 og 9) (SBI agendapunkt 5) Tilpasning til klimaendringer (a) I underkomiteen for implementering (SBI) gjelder dette agendapunktet mulig arbeidsprogram for de to underpunktene adverse impacts of climate change og impact of implementation of response measures. Konklusjonene peker på en lang rekke tiltak for å styrke gjennomføringen av beslutning 1/CP.10 (Buenos Aires-arbeidsprogrammet). Flere av disse er spørsmål som har felles berøringspunkter med temaene i arbeidsgruppen i konvensjonssporet (AWGLCA) Minst utviklede land (b) Etter et uformelt konsultasjonsmøte la formennene for arbeidsgruppen fram forslag til konklusjoner om godkjenning av Ekspertgruppa for de minst utviklede landene (LEG) sitt arbeidsprogram. Disse ble godkjent uten nevneverdige problemer. Det ble bl.a. lagt en føring om at gruppa ytterligere prioriterer/spisser arbeidet framover, uten at dette ble nevnt i konklusjonene. 5.4 Teknologispørsmål (agendapunkt 6 SBI) 2 Det er gjort et utvalg av de spørsmål som står på dagsorden for møtene i Klimakonvensjonens og Kyotoprotokollens underkomiteer, og som har særlig interesse fra norsk side. 13

14 I underkomiteen for implementering (SBI) ble også Global Environment Facility s (GEF) rapport om et mulig strategisk program for teknologi og finansiering behandlet. Sistnevnte rapport svarte imidlertid ikke på mandatet som Global Environment Facility (GEF) ble gitt av Partskonferansen på Bali. Striden mellom u-landene og i-landene gikk særlig ut på hvordan dette budskapet skal formidles kritisk eller mer høflig tilbake til Global Environment Facility (GEF) og hva som skulle vektlegges av strategiske spørsmål i tilbakemeldingen til Global Environment Facilitys (GEF) styre. Følgen ble at en måtte lage en mer faktuell rapport, og samtidig be om at mandatet klargjøres. I den vedtatte teksten skulle begge saker være godt ivaretatt. Forøvrig skulle underkomiteen for implementering (SBI) ta stilling til mandat for en samlet gjennomgang og vurdering av arbeidet med selve rammeverket for teknologioverføring. Etter lengre drøftinger kom man til enighet om en kompromisstekst. Denne anmoder SBI-formannen, med støtte fra Sekretariatet, om å utarbeide et syntesedokument med forslag til mandat for gjennomgangen til Partskonferansen i Poznań. 5.5 Kapasitetsbygging under Konvensjonen og Protokollen (agendapunkt 7 og 8 SBI) På Bali klarte ikke partene å enes om å diskutere substansen grunnet uenighet om prosedyre spørsmål. På Bonn-møtet i SBI kom man imidlertid frem til enighet om et mandat for den andre, omfattende (comprehensive) gjennomgangen av det rammeverket for kapasitetsbygging. Mandatet for gjennomgangen omfatter to runder med innspill fra alle partslandene, sekretariatsrapporter for oppfølgende gjennomgang av fremdriften bl.a. under Partskonferansen på Bali. Dernest forutsettes SBI (juni 2009) å ta stilling til en samlet rapport og anbefalinger til beslutning på Partskonferansen i København desember Rapportering og gjennomgang av initiale rapporter under Kyotoprotokollen (agendapunkt 9 SBI) Alle Kyotolandene (Anneks 1) må innlevere og få godkjent en initial rapport under Kyotoprotokollen. Denne rapporten skal dokumentere om landene er i stand til å utarbeide klimagassregnskap som grunnlag for fastsettelse av assigned amount, kvotereserve, utslipp og opptak fra skogaktiviteter og om landene har etablert et kvoteregister i henhold til Kyotoprotokollens strenge regler. Disse rapportene har vært gjenstand for en grundig incountry revisjon i 2007 og Alle aktuelle land har nå sendt inn sine initiale rapporter (37 rapporter), med unntak av Kroatia som har frist 28. august Per 1. mars 2008 er i alt 36 revisjoner gjennomført og revisjonen av Australias initial rapport startet opp med landbesøk i april. Kun to revisjonsrapporter innholder spørsmål for implementering som er tatt opp i Kyotoprotokollens overvåkningsorgan (Compliance Committee): Helles og Canada. Det ble som ventet ingen politiske vanskelige diskusjoner under dette agendapunktet. I konklusjonen fra møtet ble det imidlertid understreket behov for å styrke revisjonsprosessen ved å øke deltakelsen av kvalifiserte revisjonseksperter. Partene ble også oppfordret til å nominere flere eksperter. Videre ble partene invitert til å sende inn synspunkter bl.a. på hvordan revisjonsprosessen kan forbedres, innen 19. september

15 5.7 Artikkel 9 Gjennomgang av Kyotoprotokollen (agendapunkt 12 SBI) I tråd med beslutningen fra Bali ble det arrangert en Workshop i Bonn 28. og 29. april som en del av forberedelsene til gjennomgangen av Kyotoprotokollen som skal finne sted på partskonferansen i Poznan i desember i år. Temaene for artikkel 9 gjennomgangen er blant annet å vurdere innføring av avgift på kvotehandel og felles gjennomføringsprosjekter for å finansiere tilpasning, endring av prosedyrereglene for å gjøre det enklere for anneks I land å påta seg forpliktelser under Kyotoprotokollen, innføring av regler for privilegier og immunitet for individer som tjenestegjør i organer under Kyotoprotokollen, minimering av negative konsekvenser av klimaendringer (adverse effects) og av klimatiltak (response measures) og gjennomgang av de fleksible mekanismene, inkludert geografisk fordeling av prosjekter i den grønne utviklingsmekanismen. De uformelle forhandlingene i Bonn i juni under dette agendapunktet viste seg å bli kompliserte og vanskelige. Etter forhandlinger hele den siste natten var dette punktet det siste spørsmålet som ble løst. Flere land, herunder Norge, var opptatt av at gjennomgangen av Kyotoprotokollen i Poznan, som inngår som en del av Baliveikartet må prioriteres høyere enn det som ble tilfellet i Bonn. Det må i Poznan settes av nok tid til denne prosessen og det ble uttrykt ønske om en mer åpen prosess, inkludert etablering av kontaktgruppe. Det var positivt at det ble oppnådd enighet om at artikkel 9 gjennomgangen i Poznan skal være aksjonsfokusert. Sagt på en annen måte legges det opp til at gjennomgangen skal se på hvordan spørsmål som ikke direkte kan løses i Poznan kan følges opp videre. Det kanskje vanskeligste punktet i forhandlingene i Bonn viste seg å være forslag om utarbeidelse av teknisk rapport om mulighet for å finansiere tilpasning knyttet til auksjonering av landkvoter (AAUer). Resultatet etter mye dragkamp ble at sekretariatet skal utarbeide en rapport om muligheter relatert til landkvoter for å finansiere tilpasning i u-land og gjøre denne tilgjengelig før workshopen som skal arrangeres minst en måned før partskonferansen i Polen. Det er liten støtte blant i-landene for en auksjoneringstanke i Kyotosporet. Også for Norge er dette et spørsmål som best hører hjemme i konvensjonssporet, og vi holdt derfor en lav profil i diskusjonene. Vi signaliserte imidlertid at vi ikke har problemer med at det utarbeides en teknisk rapport om spørsmålet, forankret i Kyotosporet. Det ble videre enighet om å be sekretariatet om å utarbeide et notat om tilgjengelig informasjon knyttet til geografisk fordeling av prosjekter i den grønne utviklingsmekanismen. Det legges opp til innsendelse av innspill innen 19. september om forslag til forbedringer av mekanismen som kan oppnås allerede i første forpliktelsesperiode og mulig finansiering av tilpasning ved å innføre avgift på felles gjennomføringsmekanismen og kvotehandel. Et annet vanskelig punkt i forhandlingene var å oppnå enighet om formuleringer knyttet til omfanget av gjennomgangen. Dette er et tema det har vært brukt mye tid på å diskutere (noen vil si for mye). U-landene har ment at gjennomgangen er begrenset, mens i-landene inkludert Norge har vært opptatt av at gjennomgangen har et vidt nedslagsfelt. Etter lange forhandlinger ble det enighet om en utvannet formulering om at partskonferansen i Poznan også kan gi oppmerksomhet til andre spørsmål enn de fem opplistede temaene i Bali-beslutningen. Eksempler på slike spørsmål er utslipp fra internasjonal transport, etterlevelsesmekanismer, revidering av basisår og forpliktelser, innføring av forsikringsordninger knyttet til tilpasning mfl. 15

16 5.8 Toårig budsjett for (agendapunkt 14 SBI) Samtidig som UNFCCC sekretariatet får seg pålagt kraftig økte arbeidsoppgaver frem mot FNs Klimakonferanse i København, går det samtidig inn i en budsjettkrise for samme periode. Dette skyldes tap av reelle inntekter i Euro som følge av det forhold at partslandenes pålagte bidrag betales i US dollar og pga. den svekkede dollarkursen gjennom perioden. Sekretariatets utgifter påløper stort sett i Euros pga. dets plassering i Europa. Det beregnede tapet i to-års perioden anslås til ca. 6 mill. USD. Siden det kreves en beslutning av Partskonferansen for eventuelt å legge om innbetaling av medlemsbidragene til Euros (og bl.a. Japan motsetter seg dette i den nåværende situasjon), kom en forhandlingsgruppe under SBI frem til følgende løsning: (a) eksekutivsekretæren autoriseres til å operere med en samlet utgiftsramme i Euros (ca. 41 mill.) forutsatt at inntekter kan fremskaffes, (b) til delvis dekning av beregnet underskudd gis han tillatelse til å trekke på USD 2 mill. fra reservefondet, (c) samtidig som han gis adgang til å invitere til betaling av frivillige bidrag, og (d) dernest tillates å fremme forslag om måter å redusere effekten av valutasvingninger på SBI i juni 2009 for Sistnevnte betyr i praksis at eksekutivsekretæren eventuelt kan fremme forslag om overgang til Euro for budsjettperioden I håp om å rette på situasjonen oppfordres det altså til frivillige bidrag til kjernebudsjettet, noe som tidligere ikke har forekommet. Inntil slike bidrag måtte komme, gis eksekutivsekretæren tillatelse til å redusere aktivitetsnivået i nødvendig grad. I alt dette er ikke de ekstra utgiftene som den økte møtefrekvens og sekretariatsarbeid som er vedtatt fram til København medregnet. Eksekutivsekretær Yvo de Boer la ikke skjul på at han lett kan bli tvunget til å skjære ned på aktiviteter som normalt finansieres over det regulære budsjettet i løpet av inneværende toårsperiode og at budsjettkrisen allerede skaper uheldig stemning i sekretariatet. Når sekretariatet i juni 2009 legger fram forslag til budsjett for , skal det også pekes på muligheter til å gjøre noe med valutakursproblemet. Selv om det ikke er nevnt uttrykkelig, vil dette inkludere mulig overgang til EURO som budsjettvaluta. Dette er imidlertid ikke uten problemer ift FN sentralt. 6. IN-SESSION WORKSHOP ON THE FOURTH ASSESSMENT REPORT OF THE INTERGOVERNMENTAL PANEL ON CLIMATE CHANGE Denne workshopen ble holdt den 6.juni, og samlet ca 150 deltagere. Presentasjoner kan finnes på: Av spesiell interesse var presentasjonen Emission Reduction Trade offs for meetings concentrations om fremtidig målsetting og byrdefordeling mellom annex1 og non-annexland ( tabell 13.7 ) gitt av Michel den Elzen, som er delforfatter av WGIII i AR4. Han konkluderte blant annet med at if annex1 countries as a group reduces with 30% below 1990 level, non-annex1 need to reduce about 10-25% below baseline for meeting 450 ppm CO2- equivalent. Denne workshopen ble etterfulgt av en uformell diskusjon på ettermiddagen mellom forskere/forfattere og parter. På denne seansen var det færre deltagere og disse kom stort sett bare fra i-land. Diskusjonen var i særlig grad knyttet til 2-gradersmålet og forholdet til at vi 16

17 allerede har sluppet ut så mye at det ikke er realistisk å sette lavere mål, samt en bred avklaring av at 2-gradersmålet vil føre til store variasjoner mellom regioner. Særlig nordområdene vil kunne få langt over 2-grader temperaturstigning, mens andre områder ikke vil oppleve så stor økning. Det ble også presisert fra flere av forskerne at mange områder vil oppleve store skadevirkninger og tap av artsmangfold selv med en moderat 2-graders temperaturstigning. 17

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

Sluttrapport fra tredje møte i FNs klimaforhandlinger på veien fra Bali til en ambisiøs klimaavtale i København 2009 i Accra, Ghana fra 21.

Sluttrapport fra tredje møte i FNs klimaforhandlinger på veien fra Bali til en ambisiøs klimaavtale i København 2009 i Accra, Ghana fra 21. Sluttrapport fra tredje møte i FNs klimaforhandlinger på veien fra Bali til en ambisiøs klimaavtale i København 2009 i Accra, Ghana fra 21. august til 27. august 1 1. Kort oppsummering fra møtet Tredje

Detaljer

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet BALI ROAD MAP AWG-LCA AWG-KP COP 15 COPENHAGEN, December 2009 COP 16 Mexico City November

Detaljer

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene

Detaljer

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Lunsjseminar Naturvernforbundet og Regnskogsfondet 11. mai 2011 Audun Rosland Cancún - katastrofen som uteble Foto: Marianne Gjørv Cancun- avtalen en

Detaljer

Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013

Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013 Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013 Den 19. klimakonferansen under FNs Klimakonvensjon finner sted i Warszawa, 11.-22. november 2013. Ministerdelen er de siste fire dagene,

Detaljer

Rapport 1 Mars 2011 FRA BALI TIL CANCUN. Oppdateringer fra forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale 2008-2010

Rapport 1 Mars 2011 FRA BALI TIL CANCUN. Oppdateringer fra forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale 2008-2010 Rapport 1 Mars 2011 FRA BALI TIL CANCUN Oppdateringer fra forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale 2008-2010 Rapporten består av en serie bakgrunnsnotater om forhandlingsmøtene under FNs klimakonvensjon,

Detaljer

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN 2013-2020 Bård Lahn 25.06.2012 De siste årenes klimaforhandlinger i FN har vedtatt et relativt omfattende regelverk for det internasjonale klimaarbeidet i

Detaljer

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER COP 15 GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER COP 16 GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel

Detaljer

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER COP 17 GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel

Detaljer

Fossil of the Day: Miljøorganisasjonenes «versting-pris» til landet som i størst grad hindrer framgang i forhandlingene. Deles ut hver kveld kl. 18.

Fossil of the Day: Miljøorganisasjonenes «versting-pris» til landet som i størst grad hindrer framgang i forhandlingene. Deles ut hver kveld kl. 18. FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel gjemmer det seg en logikk bak uforståelige

Detaljer

RAPPORT PARTSKONFERANSENE UNDER FNS KLIMAKONVENSJON OG KYOTOPROTOKOLLEN (COP 14 og COP/MOP 4)

RAPPORT PARTSKONFERANSENE UNDER FNS KLIMAKONVENSJON OG KYOTOPROTOKOLLEN (COP 14 og COP/MOP 4) 18.12.2008 RAPPORT PARTSKONFERANSENE UNDER FNS KLIMAKONVENSJON OG KYOTOPROTOKOLLEN (COP 14 og COP/MOP 4) INNHOLD Hovedpunkter... 3 Den fjortende partskonferansen under Klimakonvensjonen COP 14... 5 1.

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk

Internasjonal klimapolitikk Internasjonal klimapolitikk Innholdsfortegnelse 1) Togradersmålet 2) Kyotoprotokollen http://test.miljostatus.no/tema/klima/internasjonal-klimapolitikk/ Side 1 / 10 Internasjonal klimapolitikk Publisert

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Strategi for klimaforhandlingene på den 23. partskonferansen under Klimakonvensjonen

Strategi for klimaforhandlingene på den 23. partskonferansen under Klimakonvensjonen Strategi for klimaforhandlingene på den 23. partskonferansen under Klimakonvensjonen Ett år før implementeringsrammeverket for Parisavtalen skal ferdigstilles er framdriften på sentrale områder utilstrekkelig.

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

Rapport fra partskonferansene under FNs klimakonvensjon COP og COP/MOP. København, 6. 19.12.2009

Rapport fra partskonferansene under FNs klimakonvensjon COP og COP/MOP. København, 6. 19.12.2009 Rapport fra partskonferansene under FNs klimakonvensjon COP og COP/MOP København, 6. 19.12.2009 1 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 4 2. Arbeidsgruppen under Konvensjonen (AWG-LCA)... 6 2.1 Københavnavtalen

Detaljer

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet

Detaljer

Forhandlinger i klimajungelen

Forhandlinger i klimajungelen Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral

Detaljer

Hva må Norge legge på bordet i New York?

Hva må Norge legge på bordet i New York? Hva må Norge legge på bordet i New York? Beregninger av Norges nødvendige klimainnsats Notat / Bård Lahn / 29.08.2009 22. september innkaller FNs generalsekretær til ekstraordinært toppmøte i New York.

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Hva skjedde på COP 15 i København?

Hva skjedde på COP 15 i København? Hva skjedde på COP 15 i København? Oppsummering av København-toppmøtet og "Copenhagen Accord" Notat / Bård Lahn / 18.01.2010 To år med forhandlinger og deltakelse fra et stort antall statsledere til tross:

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

FNs klimaforhandlinger

FNs klimaforhandlinger FNs klimaforhandlinger - Ny global klimaavtale - Arbeid for utslippskutt før 2020 Paris 2015 Gjennomgang av forhandlingstemaer, bakgrunn og status, samt norske posisjoner for ADP2-12 COP 21 ARBEIDET MED

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon

Detaljer

FNs klimapanel (IPCC)

FNs klimapanel (IPCC) FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert

Detaljer

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment

Detaljer

Dialogmøte Naturpanelet 29. august 2012

Dialogmøte Naturpanelet 29. august 2012 Dialogmøte Naturpanelet 29. august 2012 Erfaringer fra FNs klimapanel (IPCC) Øyvind Christophersen, Klif Klimapanelet politikkrelevant og politikknøytralt Hvordan kan IPCC bistå med fagkunnskap som bidrar

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Hva er klimanøytralitet?

Hva er klimanøytralitet? Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert

Detaljer

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid?

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Anne Therese Gullberg CICERO Senter for klimaforskning a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Bakgrunn de internasjonale klimaforhandlingene

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Denne brosjyren hjelper deg med å forstå hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale.

Denne brosjyren hjelper deg med å forstå hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale. Denne brosjyren hjelper deg med å forstå hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale. KLIMAFORHANDLINGENE FNs klimakonvensjon (UNFCCC) ble undertegnet under Rio-toppmøtet

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet. 1 Verdens ledere ble på Klimatoppmøtet i København i 2009 enige om et felles mål om at den globale oppvarming begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten

Detaljer

Referat fra møte under EU-kommisjonen

Referat fra møte under EU-kommisjonen Referat fra møte under EU-kommisjonen 1. Møte/gruppe: Tredje møte i Working Group on Adaptation (WG6), Sted og dato: Brussel, 22 juni 2015 2. Rettsakter (nummer og navn): Ingen. Er knyttet opp mot "The

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Innst. 407 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 115 S ( )

Innst. 407 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 115 S ( ) Innst. 407 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 115 S (2015 2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Samtykke til ratifikasjon av Paris-avtalen av 12. desember

Detaljer

15/ /9-eal

15/ /9-eal Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 15/5421 2 16/9-eal 29.01.2016 Evaluering av organiseringen av arbeidet med ansvarlig forvaltning Statens pensjonsfond utland Vi

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Prop. 115 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 115 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 115 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen av 12. desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992

Detaljer

Innst. S. nr. 185 (2001-2002)

Innst. S. nr. 185 (2001-2002) Innst. S. nr. 185 (2001-2002) Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til ratifikasjon av Kyotoprotokollen av 11. desember 1997 til FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992 St.prp. nr. 49

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Høringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet

Høringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet Høringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet Innledning Per 21. mai var det kommet inn 8 høringsuttalelse på ny fordelingsmodell. Det inkluderer en felles uttalelse

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Øystein Sørborg Drivhuseffekten RSS Tema: Global oppvarming Oppdrag: Elevrepresentanter til FNs klimakonferanse Hva: Rollespill om klima Fag: Natur- og/eller samfunnsfag Trinn: Ungdomstrinn

Detaljer

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimaet har variert

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer»

Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Ingjerd Schou Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Dette sa et av de mange barn som var med

Detaljer

Ny klimaavtale Norge - EU

Ny klimaavtale Norge - EU Ny klimaavtale Norge - EU Hvorfor ønsker norske myndigheter en slik avtale og hva kan bli konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO Brukerkonferanse,

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

EIERSKIFTE I VIRKSOMHETER SOM HÅNDTERER FARLIGE KJEMIKALIER

EIERSKIFTE I VIRKSOMHETER SOM HÅNDTERER FARLIGE KJEMIKALIER SEVESOKONFERANSEN 2018 OECD VEILEDER EIERSKIFTE I VIRKSOMHETER SOM HÅNDTERER FARLIGE KJEMIKALIER OECD WORKING GROUP ON CHEMICAL ACCIDENTS Presentert av: Ragnhild Gjøstein Larsen, Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Meld. St. 13. (2014 2015) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU

Meld. St. 13. (2014 2015) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Meld. St. 13 (2014 2015) Melding til Stortinget Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Innhold 1 Norges bidrag til en ny internasjonal klimaavtale... 5 2 Mot en global klimaavtale i

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og

Detaljer

Klimaforhandlinger. En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale

Klimaforhandlinger. En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale Klimaforhandlinger på 1 2 3 En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale Forhandlingsgloser UNFCCC - United Nations Framework Convention on Climate

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet Naturmangfold i 2010 Konvensjonen om biologisk mangfold Birthe Ivars Miljøverndepartementet Konvensjonen om biologisk mangfold En av Rio-konvensjonene (1992) CBD Trådte i kraft i desember 1993 193 land

Detaljer

WASA ET GODT VALG FOR PLANETEN

WASA ET GODT VALG FOR PLANETEN WASA ET GODT VALG FOR PLANETEN WASAS LØFTE VAREMERKET VÅRT ER 100 % CO2-KOMPENSERT 1 Å ta ansvar for planeten ved å redusere karbonfotavtrykket vårt og CO2kompensere er naturlig for oss. Det er også i

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land

Detaljer

Norsk katapult. Utlysning

Norsk katapult. Utlysning Norsk katapult Utlysning 2018 Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring

Detaljer

Framtidige krav til klimagassutslipp

Framtidige krav til klimagassutslipp Policy Note 1998:1 Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Framtidige krav til klimagassutslipp Mulige langsiktige utslippsforpliktelser for Norge Knut H. Alfsen University of

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Norsk katapult. Utlysning

Norsk katapult. Utlysning Norsk katapult Utlysning Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring

Detaljer

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler

Detaljer

STV 2250 Differensierte forpliktelser

STV 2250 Differensierte forpliktelser STV 2250 Differensierte forpliktelser Oppgave 7a) Ord: 1965 Virkninger av differensierte forpliktelser i miljø- og ressursforvaltningsregimer 1.0 Introduksjon Begrepet differensierte forpliktelser ble

Detaljer

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling Finansdepartementet, Økonomiavdelingen Akersgt. 40, Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 2007/1300//GGY 21.08.2007 Deres ref: Vår ref: Dato: Sak: Høringsuttalelse til 1. Utkast til Norges strategi for bærekraftig

Detaljer

Saksframlegg til representantskapet

Saksframlegg til representantskapet Saksframlegg til representantskapet Forhandlinger om klimaavtale for jordbruket 1 av 1 Saksframlegg Arkivsaksnr : 18/00374-100 Saksbehandler: Anne Thorine Brotke Til representantskapet 04.06.2019 Forhandlinger

Detaljer