Universitetet i Stavanger Styret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet i Stavanger Styret"

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 66/14 Evaluering av forskningssentre ephortesak: 2014/2709 Saksansvarlig: Troels G. Jacobsen, forskningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels G. Jacobsen, forskningsdirektør Dokumenter i saken: Evalueringsrapport fra IRIS: Evaluering av forskningssentre ved Universitetet i Stavanger I denne saken får styret seg forelagt rapporten fra IRIS som har gjennomført en bestilt evaluering av fem av UiS sine forskningssentre: CIAM, Senter for innovasjonsforskning, CenSe, SEROS og CORE. En kort oppsummering av innholdet i rapporten blir gitt. I tillegg blir den videre saksgangen kort skissert. Forslag til vedtak: Styret får saken til foreløpig orientering og vil få seg fremlagt til styremøtet 13. mars 2015 en sak med konklusjoner og anbefalinger med forslag til videreføring eller endring av de fem evaluerte forskningssentrene. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/4

2 US 66/14 Evaluering av forskningssentre ved Universitetet i Stavanger Organisering av forskningen ved UiS Allerede i styresak US 17/07 ble det skissert og vedtatt en plan for å stimulere til utviklingen av større og mer robuste forskningsmiljø ved UiS, gjennom opprettelse av programområder og forskningssentre, og da gjerne på tvers av fakulteter og institusjoner. Forskningssentrene er sentrale virkemidler for å gjøre vår forskning mer slagkraftig og mer synlig utad og dermed styrke rekrutteringen av fagfolk og tilgangen til eksterne ressurser. I styresak US 56/08 ble det fastlagt prinsipper for organisering av forskningssentre tilknyttet UiS, etter en konsortiemodell som er den mest vanlige formen for organisering av faglig samarbeid mellom ulike organisasjoner i UH-sektoren. Etableringen av felles forskningssentre med IRIS har vært viktig for å styrke samarbeidet mellom UiS og IRIS. Å kombinere den akademiske kompetansen ved UiS med den markedsmessige kompetansen ved IRIS, er avgjørende for å styrke vår konkurransedyktighet i kampen om eksterne midler. Skal dette arbeidet lykkes, kreves det langsiktig satsing med stabile rammevilkår for gode forskningsmiljøer. Forskningssentrene er et viktig virkemiddel for å stimulere utviklingen av miljøer som med tiden kan kvalifisere seg for SFF eller SFI-status. Styret har tidligere (i US125/10 og US 135/11) bevilget midler for å stimulere to miljøer (CORE og SEROS) for å søke en slik status. Beklageligvis nådde ingen av disse opp i konkurransen. Ifølge konsortieavtalene som er utarbeidet og brukt ved opprettelsen av forskningssentrene fra 2008 eller senere, står det: Eierne skal evaluere senterets virksomhet etter 4 år og ta stilling til måloppnåelse og videre virksomhet. Forskningsutvalget vedtok i møte følgende: Forskningsutvalget støtter forslaget om en intern/ekstern evaluering av forskningssentrene ved UiS som har eksistert i 4 år eller mer. Følgende forskningssentre evalueres: CIAM, Senter for innovasjonsforskning, CenSe, SEROS og CORE. Forsknings- og innovasjonsavdelingen følger opp dette administrativt. Evalueringsoppdraget ble tildelt IRIS og rapporten ble ferdigstilt 9. september 2014 og presentert for forskningsutvalget og lederne i de aktuelle forskningssentrene 15.september Styret vil i denne saken få seg forelagt en kort oppsummering av rapporten og en skisse over prosessen videre. Den fullstendige rapporten ligger også som vedlegg til saken. Kort oppsummering av evalueringsrapporten fra IRIS Det er viktig å påpeke at de fem forskningssentrene er unike og har ulike roller de skal fylle. Sammenlikning av resultatoppnåelse mellom sentrene er ufullstendig når vi kun ser på tall og publiseringspoeng. Forskningssentrene må derfor i fremtiden vurderes og forstås ut fra sin kontekst. Vi har i våre vurderinger valgt å vektlegge utfordringer og styrker knyttet til administrative- og styringsmessige forhold. Dette er forhold hvor UiS-organisasjonen har muligheten til å utvikle for en bedre tilrettelegging av sterke sentre i fremtiden. Målet med evalueringen er å: Vurdere styrker og svakheter med forskningssentrene sett ut fra UiS sitt ståsted Vurdere hvordan samarbeidet har fungert internt mellom de som har deltatt i forskningssenteret, og videre med UiS, de andre eierne og med andre nasjonale og internasjonale partnere. Vurdere forskningssenterets resultatoppnåelse i forhold til intensjoner i konsortieavtalen. 2/4

3 Rapporten omfatter rapportering fra hvert av de fem forskningssentrene (kap 3-6) og gir en oversikt over mål, eventuelle strategier og organisering. Evalueringen av hvert enkelt forskningssenter oppsummeres med en drøfting av de mest sentrale utfordringer samt en vurdering av hva som fungerer godt og bidrar positivt for forskningssenterets resultater. Det ses også på utfordringer og dilemmaer som i stor grad er gyldig for alle sentrene. I siste kapittel oppsummeres hovedutfordringene hvor det anbefales videre diskusjoner og aksjoner: Forankring: Forskningssentrenes kraft og legitimitet er avhengig av solid forankring på alle nivå. I de fleste tilfeller fungerer samhandlingen mellom forskningssenter og institutt veldig bra. Likevel er denne koplingen sårbar hvis relasjonen mellom senterledelse og instituttledelse ikke er god. Klar ansvarsfordeling mellom lederfunksjoner: På operativt nivå har senterleder det daglige ansvar for drift og koordinering. Slik modellen er i dag, har likevel ikke senterledelsen stort reelt handlingsrom. Senterleder har begrenset ansvar for personell og økonomi. Dette betyr at uten en tett kopling og samarbeid med styret og instituttledelsen, kan senterledelsen stå uten særlig handlingskapasitet. En forutsetning for et vitalt forskningssenter som fungerer i samspill med institutt og fakultet er derfor et avklart mellom senterledelse og instituttledelse. Samlokalisering: Samlokalisering er ikke nødvendigvis en forutsetning for et vitalt forskningssenter. Det kan likevel gi kraft gjennom styrket administrasjon og forskere som arbeider tettere sammen. Samlokalisering er imidlertid et strategisk spørsmål om prioritering og organisering i forhold til den eksisterende instituttstrukturen. Avklarte samarbeidsstrukturer mellom eiere: Fire av de fem forskningssentrene som evalueres er deleid av IRIS. Forskningssentrene skal bidra til å bygge ned konkurranseelementet og arbeide sammen med felles ressurser i felles prosjekter. IRIS er mindre delaktige enn ønsket og potensiale og synergier for samarbeid er ikke godt nok utnyttet. Det er behov for klare og forutsigbare retningslinjer når det gjelder kontakt mellom UiS og IRIS. Forutsigbare retningslinjer er viktig for prosjektgenerering, -gjennomføring og administrering av dette, samt en økonomisk modell som gjelder for alle. Samarbeidsmodellen må bygge ned barrierene mellom UiS og IRIS og ta utgangspunkt i og bygge videre på institusjonenes sterke sider. Administrativ støtte: Ekstern finansiering og prosjektorganisering krever annen administrativ støtte enn tradisjonell basisfinansiering og opplæringsaktiviteter. Å bli god på ekstern finansiering krever gode fagfolk og god administrasjon, prosjekt og økonomistyring. Det er et klart ønske fra sentrene at administrasjonen blir en støtte på dette området. Senterledernes kapasitet er i økende grad en «flaskehals» for sentrenes aktiviteter og leveranser på grunn av den administrative byrden som i økene grad faller på senterlederne. Forutsigbar økonomimodell: Det økonomiske grunnlaget for alle forskningssentrene er en kombinasjon mellom statlig finansiering og ekstern finansiering. Forskningssentrene har som mål å være selvbærende via ekstern finansiering og donasjon. Det etterspørres en klarere kommunikasjon rundt viktigheten av ekstern prosjektfinansiering i hele universitetssystemet. Forskningssentrene etterspør også en synliggjøring og klargjøring av inntekter og fordeling som en følge av ekstern prosjektgenerering og etterutdanning. Ressursallokering mellom personell tilknyttet forskningssentrene er også en kime til konflikt og det oppleves ikke som transparent hvordan midlene fordeles og anvendes. Ressursallokering og metoden må være kjent, forutsigbar og åpen. En økonomimodell som er lik ved hele UiS og som er tilrettelagt også for prosjektstyring vil gi bedre grunnlag for strategiske prioriteringer ved sentrene gjennom et mer forutsigbart budsjett. Tett kopling mellom forskningssenter og undervisning. Forankring av forskningssentrenes tematiske innretning i universitetets undervisning er ikke bare viktig for å styrke fagområdet, det er også viktig i merkevarebyggingen av universitetets prioriterte områder. Verdsetting og synliggjøring av forskerens utvidede rolle ved forskningssentrene. 3/4

4 Forskernes mangesidige roller er en forutsetning for at sentrene skal vokse seg vitale. Det er et krevende skjæringsfelt å arbeide innenfor. Forskerne skal undervise, de skal utvikle nettverk og prosjektsøknader. I tillegg skal de drifte og koordinere forskningsprosjekter i dag uten særlig administrativ støtte. En stor utfordring er at arbeidet med prosjektsøknader blir sjelden synliggjort. Prosessen videre Evalueringsrapporten sendes på en høringsrunde til de involverte forskningssentrene (inkludert forskningssentrenes styrer)med tilhørende institutter og fakultet. Høringsfristen settes til fredag 28. november På bakgrunn av rapporten og høringsuttalelsene vil det lages en sak til forskningsutvalget med anbefalinger og forslag til konklusjoner. Saken vil bli behandlet i møte i forskningsutvalget 1. desember Forslag til vedtak: Styret får saken til foreløpig orientering og vil få seg fremlagt til styresemøtet 13. mars 2015 en sak med konklusjoner og anbefalinger med forslag til videreføring eller endring av de fem evaluerte forskningssentrene. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Troels Gyde Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandler: Jorunn Helen Barka seniorrådgiver 4/4

5

6

7 Forord Universitetet i Stavanger (UiS) ønsket en evaluering av utvalgte forskningssentre som UiS er involvert i og har forespurt IRIS om å gjennomføre en slik evaluering. Forskningssentrene skal (ifølge konsortieavtalene) evalueres hvert femte år. Dette er den første evaluering som gjennomføres av forskningssentre ved UiS. Fem forskningssentre ble valgt ut for evaluering: CIAM (Centre for Industrial Asset Management). Etablert 1998 CIR (Senter for innovasjonsforskning). Etablert 2008 CenSE (Centre for Sustainable Energy Solutions). Etablert 2009 SEROS (Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet). Etablert 2009 CORE (Centre for Organelle Research). Etablert 2009 En konsortieavtale med eksterne parter legger rammene for forskningssentrenes virksomhet. Forskningssentrene har sin hovedtilknytning til et institutt / et fakultet ved UiS og UiS har et hovedansvar for utviklingen av sentrene. IRIS og Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) ved UiS har samlet inn ulike deler av datagrunnlaget. IRIS har med grunnlag i intervjuer og dokumenter søkt å besvare evalueringsspørsmålene. Vi takker informanter for deres tid og informasjonsdeling og takker også for godt samarbeid med FIA. Kvalitetssikrer ved IRIS har vært Einar Leknes. Prosjektteamet som har arbeidet med evalueringen har vært seniorforsker Katja Maria Hydle og forskningssjef Ann Karin T. Holmen. Innholdet og konklusjoner i rapporten står for forfatternes regning. Stavanger 8. september 2014 Ann Karin Tennås Holmen, Prosjektleder

8

9 Innhold 1 INNLEDNING Retningslinjer for forskningssentre ved UiS Mål med evalueringen Prosjektgjennomføring Oppbygging av notatet DE FEM FORSKNINGSSENTRENE Eierskap og styre Personell Publikasjoner og aktivitet Oppsummering CENTRE FOR INDUSTRIAL ASSET MANAGEMENT (CIAM) Etablering, ide og mål Organisering Utfordringer og styrker ved forskningssenterets samarbeidsflater Resultater og fremtidsvurdering Konklusjon CENTRE FOR INNOVATION RESEARCH (CIR) Etablering, ide og mål Organisering Utfordringer og styrker med forskningssenterets samarbeidsflater Resultater og fremtidsvurdering Konklusjon CENTER FOR ORGANELLE RESEARCH (CORE) Etablering, ide og mål Organisering Utfordringer og styrker ved forskningssenterets samarbeidsflater Resultater og fremtidsvurdering Konklusjon SENTER FOR RISIKOSTYRING OG SAMFUNNSSIKKERHET (SEROS) Etablering, ide og mål Organisering Utfordringer og styrker ved forskningssenterets samarbeidsflater... 32

10 6.4 Resultater og fremtidsvurdering Konklusjon CENTRE FOR SUSTAINABLE ENERGY SOLUTIONS (CENSE) Etablering, mål og ide Organisering (ansatte, ledelse, økonomisk grunnlag) Utfordringer og styrker ved forskningssenterets samarbeidsflater Resultater og fremtidsvurdering Konklusjon FORSKNINGSSENTRENES FELLES UTFORDRINGER Forankring og tilhørighet: senter, institutt, fakultet Ledelse: institutt og senter Lokalisering: samlokalisert, spredt eller noe mellom? Eierkopling: UIS og IRIS Finansiering: statlig og ekstern Fordeling: inntekter og risiko Arbeidsfordeling: Undervisning og forskning Rolle: Prosjektutviklere og forskere OPPSUMMERING OG KONKLUSJON VEDLEGG 1 EGENEVALUERING VEDLEGG 2 INTERVJUGUIDE... 53

11 1 Innledning Etablering av forskningssenter er et viktig instrument for universiteter for å fremme forskning mellom fagdisipliner, mellom fakulteter og mellom ulike FoU-institusjoner. Dette gjelder ikke bare internasjonalt, men også i Norge. En stor andel av institusjonene i U&H sektoren har valgt å organisere prioritert forskning i tidsbegrensede toppforskningssentre og i tverrfaglige mer langvarige forskningssentre. Motivene for opprettelsen av forskningssentre er et ønske om å samle forskningsressurser internt for å utvikle kompetanse rundt et spesielt felt, men også å gjøre innsatsen rundt en spesiell tematikk eller område mer synlig for omverdenen. Forskningssenteretablering er et organisatorisk grep for å få til samarbeid på tvers av institusjoner, eksempelvis med andre universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, industri og offentlige aktører. Forskningssentre antas å ha gode forutsetninger for å utvikle omfattende forskningsprosjekter og å skaffe ekstern finansiering innenfor universitetsstrukturen. I noen tilfeller er også målet etablering av Sentre for Fremragende Forskning (SFF) og Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI). Etablering av forskningssentre ved Universitetet i Stavanger (UiS) tok utgangspunkt i tilsvarende motiver. I 2007 sluttet styret seg til en plan som: skal bidra til at UiS utvikler mer robuste forskningsmiljøer, gjennom å stimulere dagens uformelle forskergrupper til å utvikle mer organiserte programområder. (Styresak 17/07) Dette var starten på et mer strategisk arbeid med utvikling av forskningssentre ved UiS og har vært utløsende for etableringen av forskningssenter med ulike organiseringsmodeller. UiS har for det første sentre som springer ut av internt samarbeid. De to nasjonale kompetansesentrene,- leseforskningssenteret og læringsforskningssenteret er eksempler på dette. Disse to har et klart nasjonalt mandat (gitt av departementet) om å være landsdekkende kompetansesenter og et redskap for å realisere norsk utdanningspolitikk. For det andre er UiS partner i forskningssentre eller kunnskapsnettverk/klynger der andre instanser har hovedansvaret. Som partner er UiS ikke hovedansvarlig for drift og personell i disse sammenslutningene 1. For det tredje har UiS 7 forskningssentre som styres av en konsortieavtale med eksterne parter (konsortiemodellen). Disse er tilknyttet institutt/fakultet ved UiS og inngår som en matriseorganisasjon i Universitetssystemet. Fem av disse syv forskningssentrene organisert etter konsortiemodellen er gjenstand for denne evalueringen. 1.1 Retningslinjer for forskningssentre ved UiS I følge retningslinjene for etablering og drift av forskningssenter organisert i samarbeid mellom UiS og eksterne parter (konsortiemodellen) skal forskningssenteret: 1 Dette gjelder Research Centre for Artic Petroleum Exploration (ARCEx), Centre for oil recovery (Corec), Senter for Bore- og brønnforskning for økt utvinning (Drillwell) og Norwegian Centre for offshore win energy (NORCOWE). I tillegg er de partner i 3 kunnskapsnettverkene/klynger: Centre for Petroleum Production facilities (CRRF), NCE Culinology og Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research (SAFER)

12 normalt være tilknyttet et vertsfakultet som har et særlig ansvar for at virksomheten ved forskningssenteret knyttes til undervisningen. Alle typer forskningssentre skal ha tilknytning til kjerneaktiviteten gjennom at det tydelig fremgår hva som er faglig og organisatorisk vertsinstitutt eller vertsfakultet. være tidsbegrenset. Konsortiet må gjennom konsortieavtalen bli enig om hvor lang tid forskningssenteret opprettes for. Forlengelse baseres på jevnlig evaluering av forskningssenterets virksomhet og finansiering. Selve senterkonstruksjonen skal ikke overstige 10 år (5+5), men partene forplikter seg til å ivareta og videreutvikle den kompetansen som er bygd opp innenfor forskningssenteret i dets virkeperiode uavhengig av fremtidig organisasjonsform. normalt ha et styre, styreleder, senterleder, administrativ leder/ansvarlig. normalt ikke ha egne fast ansatte, og som sådan være et «virtuelt» senter. Det er en organisatorisk overbygning for å initiere og utvikle robuste og sammenhengende prosjekter innenfor et nærmere definert forskningsområde. Forskningssenteret knytter til seg personer i et omfang som avtales med vedkommendes arbeidsgiver (institutt, avdelingsleder), herunder stipendiater og post.doc. Arbeidsgiveransvaret for disse ligger hos den enkelte partner. Det daglige personalansvaret for vitenskapelig og administrativt personale som er tilknyttet forskningssenteret, skal ligge hos senterleder. Ved tilsetninger kan senterstyret gi sin innstilling til den konsortiepart som har ansvar for tilsettingen. budsjetteres ut fra reelle kostnader ved opprettelsen. Det skal inngås klare avtaler mellom ulike parter i konsortiet om ansvar for økonomiske forhold. Fordeling av inntekter, f.eks. incentivmidler som følger av publikasjons- og veiledningsvirksomhet, og utgifter, f.eks. til støttetjenester, skal avtales på forhånd. Utstyr som er definert inn i forskningssenteret gjennom konsortieavtalen, skal disponeres vederlagsfritt av deltakerne i forskningssenteret. ha en faglige aktiviteten basert på forskningsprosjekter. Ved oppstart avgjør hver av partene hvilke eksisterende prosjekter som skal inngå i forskningssenteret. For nye prosjekter avtales i det enkelte tilfelle hvem som skal være formell prosjekteier og prosjektleder. Alle konsortieparter kan rapportere sin andel av publiseringen i et felles senter og få uttelling for dette i det offentlige finansieringssystemet. Punktene over utgjør hovedelementer i retningslinjene som ligger til grunn for etablering og drift av forskningssentre ved UiS (sak US 56/08 og sak 2010/235). Retningslinjene utgjør et sentralt bakteppe for etableringen av forskningssentrene ved UiS. 1.2 Mål med evalueringen Målet med evalueringen er å: Vurdere styrker og svakheter med forskningssentrene sett ut fra UiS sitt ståsted

13 Ide og målsetning Innsats faktorer Samarbeidsflater Resultater Effekter Ide Mål Konsortie avtaler Organisering Ansatte / ledelse økonomi Strategier /planer ansatte eiere nasjonale partnere int. nasj. partnere samfunnet for øvrig Publikasjoner Søknader Forsknings prosjekter Nettverk Lønnsomhet Styrker og utfordringer i senterdrift og utvikling

14 1.3 Prosjektgjennomføring Evalueringen er basert på tre hovedkilder: 1. Dokumenter Sentrale dokumenter med relevans for hvert av forskningssentrene omfatter: Konsortieavtaler; Planer og strategier; Årsmeldinger og budsjett; Ev. spesielle satsninger / dokumentasjon om endringer e.l. Dokumentene har gitt informasjon om prioriteringer ved senteretablering, forventninger mellom partene ved etablering samt oversikt over resultater fra de siste tre årene. Dokumentasjonsgrunnlaget fra sentrene er noe ulikt, hvor enkelte har klare uttalte strategier og årsmeldinger mens andre har mer begrenset dokumentasjon. Alle sentrene har konsortieavtaler og årsmelding. 2. Egenevaluering og tallmateriale Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) har ansvar for å samle inn en årlig rapport fra sentrene som videre rapporteres til styret ved universitetet. Rapporteringen er standardisert og omfatter informasjon om styrets aktiviteter, finansiering av forskningsporteføljen, søknadsaktiviteter og publisering samt mulighet til å fremme spesielle utfordringer. I tillegg har FIA gjennom UiS administrasjonen utarbeidet oversikt over personell knyttet til forskningssentrene, publikasjoner og aktiviteter i form av ekstern finansiering. Samlet sett utgjør dette egenevalueringer og tallmateriale som er stilt til rådighet som kildemateriale. I forbindelse med evalueringen ble også senterlederne tilsendt et kvalitativt evalueringsskjema (Vedlegg1), hvor de ble bedt om å rapportere og vurdere ulike sider av forskningssenteret. Eksempelvis var dette tema som: A) Hva er oppnådd av forskningsresultater; B) Hvordan har organisering, ledelse og samarbeid utviklet seg, og; C) Betydning for samfunnet (samarbeid med næringsliv, arbeidsliv, forskningsformidling). Til slutt ble senterleder bedt om å vurdere viktige suksesskriterier for forskningssenteret i årene fremover. Selvevalueringsskjemaene ble videreformidlet via FIA til IRIS og de er tillagt mye vekt i evalueringen. Forskningssentrenes resultater i form av publikasjoner, søknader og forskningsprosjekter som har fått støtte inngår i årlige rapporteringer som forskningssentrene formidler til styret ved universitetet. Videre er det sendt et egenevalueringsskjema fra UiS-ledelsen til senterledelsen. Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) har hatt ansvar for og gjennomført dokumentinnsamling. 3. Semi- strukturerte intervjuer Vi har gjennomført semi-strukturerte intervjuer for å få belyst deler av problemstillingene mer utdypende og grundig. I en intervjusituasjon kan en både få kunnskap om den konteksten informantene svarer på bakgrunn av, og videre mulighet til å følge opp med tilleggsspørsmål dersom dette er nødvendig. Det ble utarbeidet en intervjuguide for gjennomføring av de semistrukturerte intervju (Vedlegg 2). I intervjuguiden ble det tatt utgangspunkt i fire hovedtema for hvert forskningssenter (jfr figur 1):

15 A. ide, målsetning og strategier; B. organisering; C. samarbeidsflate og praksis; D. resultater og effekter. Det ble gjennomført til sammen 25 intervjuer fordelt på informanter for de 5 forskningssentrene. Flere av informantene har overlappende roller. Universitetsledelse, instituttleder, senterleder, styremedlem og nøkkelpersonell tilknyttet forskningssenteret var sentrale informanter. Noen intervjuer ble gjennomført ansikt ansikt, andre per telefon eller via skype. I intervjuperioden var kun en av de sentrale informantene utilgjengelig. Det samlede datamaterialet danner grunnlaget for gjennomgangen av forskningssentrene, samt analyse av sentrenes velfungerende sider og utfordringer. 1.4 Oppbygging av notatet Notatet omfatter rapportering fra hvert av de fem forskningssentrene (kapittel 3-6). Rapporteringen gir oversikt over forskningssenterets formelle grunnlag (mål, eventuelle strategier og organisering). Resultater i form av publikasjoner og prosjekter oppsummeres sammen med informantenes vurdering av effekter og tanker om forskningssenterets fremtid. Evalueringen av hvert enkelt forskningssenter oppsummeres med en drøfting av de mest sentrale utfordringer samt en vurdering av hva som fungerer godt og bidrar positivt for forskningssenterets resultater. I kapittel 8 ses det på utfordringer og dilemmaer som i stor grad er gyldig for alle sentrene. I siste kapittel oppsummeres hovedutfordringene hvor det anbefales videre diskusjoner og aksjoner

16 - 12 -

17 2 De fem forskningssentrene UiS er involvert i langt flere forskningssentre enn de som evalueringen omfatter. De fem sentrene som evalueres i denne omgang gir likevel et solid grunnlag for å undersøke styrker og svakheter ved senterdrift og senterutvikling ved UiS. CIAM er det forskningssenteret med lengst fartstid. Det ble etablert i De resterende 4 er etablert i Forskningssentrene har ulike utgangspunkt mht. finansiell og samfunnsmessig støtte, de har ulik kopling til UiS og til sine eiere og de har ulik organisering internt. Alle sentrene har undervisning på flere nivåer ved UiS (bachelor, master, ph.d), bortsett fra CenSE som kun har undervisning på ett kurs på lavere nivå. Vi vil i de påfølgende kapitlene gjennomgå sentrene og videre trekke frem dilemmaer og utfordringer som kan identifiseres på tvers av sentrene. Først ønsker vi å gi et kort oversiktsbilde over de sentrale organisatoriske kjennetegn ved de fem sentrene. 2.1 Eierskap og styre Styret er forskningssentrets overordnede organ i henhold til konsortieavtalene. Styret har en viktig funksjon ved at det skal være et strategisk organ for eiere, samtidig som det skal støtte daglig ledelse i arbeidet med å drive forskningssenteret i henhold til gitte mål. Styrene har forskjellig sammensetning og forskjellig aktivitetsnivå, som tabell 1 oppsummerer: Tabell 1: Eier- og styrestrukturer Eiere Styresammensetning 2013 Aktivitetsnivå I styret CIAM UiS og partnere 3 2. repr. UiS, 9 industri (eiere) Aktiv SEROS UiS og IRIS 4 UiS, 2 IRIS, 1 ekstern Aktiv CORE UiS, SUS og IRIS 1 UiS, 1 SUS, 1 IRIS, 1 Ekstern, 1 midlertidig ansatt, senterleder Mindre aktiv CenSE UiS, IRIS, UiA, Teknova Ny sammensetning på gang Ikke aktiv CIR UiS og IRIS 1 UiS, 1 IRIS, 4 eksterne Aktiv Tabellen viser ulikt aktivitetsnivå i styrene. Det er forskjellige årsaker som kan forklare aktivitetsnivået, men et svekket styringsnivå antas å påvirke forskningssentrene i deres arbeid. Sammensetningen av styrene preges av eierrepresentasjon, bortsett fra i CIR. 2.2 Personell Forskningssentrenes virtuelle form gjør at det vanskelig kan snakkes om ansatte, men heller personell tilknyttet sentrene. I følge retningslinjene for senterdrift ved UiS skal sentrene ikke ha egne fast ansatte, og er som sådan et «virtuelt» senter. Sentrene er en organisatorisk overbygning 3 Partnere er Aker Solution, Statoil, Kvernland Group, BP, National Oilwell, Skretting, Dolphin Drilling, ConocoPhillips, Den Norske Veritas, Oceaneering, NorPR, Petrolink, Gassco, Petroliumstilsynet, Apply Sørco. I tillegg er FoU aktører allierte: Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Stord, Universitetet i Agder, CIEAM, CMIS, C-MORE, Technical Research Centre of Finland, IMS, Jotne, RC Consultans, Stinger, Teekay

18 for å initiere og utvikle robuste og sammenhengende prosjekter innenfor et nærmere definert forskningsområde. Forskningssenteret knytter til seg personer i et omfang som avtales med vedkommendes arbeidsgiver (institutt, avdelingsleder), herunder stipendiater og post.doc. Arbeidsgiveransvaret for disse ligger hos den enkelte konsortiepart. Det daglige personalansvaret for vitenskapelig og administrativt personale som er tilknyttet forskningssenteret, skal ligge hos senterleder. Personell ved UiS som er tilknyttet forskningssenteret, er ansatt ved et institutt, som da har det formelle arbeidsgiveransvar. Det er likevel tilfeller hvor personell er finansiert av forskningssenterets midler, men arbeidsgiveransvar ligger likevel på instituttnivå. Personer kan også være tilknyttet forskningssenteret, men være ansatt av andre arbeidsgivere enn UiS. Sentrene har ofte omfattende nettverk av personer utenfor universitetet, og disse kan være tilknyttet i prosentstillinger e.l. Tallene vi her viser til omfatter personer som inngår i stillingskategorier ved UiS, og som er ansatt av UiS eller andre eiere av forskningssenteret. Dette er tall oppgitt av UiS administrasjonen. Figur 2 gir et bilde på antall personell tilknyttet forskningssenteret (formelt ansatt hel- eller delvis ved UiS) og utvikling i perioden SEROS CIR CORE CIAM CENSE Figur 2: Personell tilknyttet (Kilde:UiS-administrasjon) Figuren viser forskjell i personell tilknyttet de fem sentrene, og hvordan antallet ved enkelte sentre har endret seg over tid. SEROS og CORE, som er de største sentrene målt i personell har hatt en økning de siste årene. SEROS har personell tilknyttet to fakulteter (SV og TekNAT), og det er spesielt ved SV fakultetet at personellet i tilknytning til SEROS har økt. Økningen ved CORE skyldes i stor grad antall ph.d stipendiater som nesten er fordoblet. CIR har også hatt en økning i personell, fra 3 personer til 9. CIAM har ligget stabilt på 5, mens CenSE har halvert sin personellressurs og ligger i dag på 6. 4 Det er ikke i alle tilfeller samsvar i tallene oppgitt av forskningssenteret og tallene rapportert fra UiSadministrasjonen på personell tilknyttet forskningssenteret. I evalueringen har vi valgt å rapportere tall oppgitt av UiS-administrasjonen. UiS-administrasjonen utarbeider sine tall på bakgrunn av rapporter fra forskningssentrene. Det ligger en utfordring i å angi personell tilknyttet da dette er dynamisk og skifter gjennom prosjektdeltakelse

19 Ser vi nærmere på type stillinger blir det klarere hvilke kategorier personer er innenfor. Figur 3 gir et bilde på fordeling av stillinger i CIR Prof. 1.am Prof II ph.d SEROS TN Postdoc. Annet SEROS SV CIAM CORE CENCE 11 4 Figur 3: Stillinger ved sentrene (Kilde: UiS-administrasjon) Figuren tydeliggjør at den store andelen ansatte ved forskningssentrene er ph.d og post doc stillinger. Hos CORE, som er det største miljøet, er 62 % av de ansatte midlertidige ansatte. I tillegg er det en høy andel ansatte som ikke er forskere, men teknikere som betjener laboratoriumsfasiliteter osv. Ved SEROS utgjør de midlertidige ansatte litt over halvparten. CIR har en høy andel professor II. Tallene viser at stillingene stort sett er på UIS. CORE har imidlertid 10 forskere tilknyttet hvor SUS er arbeidsgiver. Dette slår ut som «annet» i tabellen. I tillegg har en stor andel av personellet ved forskningssentrene delte stillinger hvor de også er tilknyttet andre arbeidsgivere. Eksempelvis er dette professor II-stillinger. 2.3 Publikasjoner og aktivitet Eier- og styringsstrukturer samt personell tilknyttet forskningssentrene er strukturer som antas å påvirke drift og utvikling av sentrene. Antall publikasjoner er en variabel som indikerer resultater av forskningssenterets arbeid. Vi velger å ta dette med her for å også vise spennvidden i forskningssentrenes produksjon. Dette er tall oppgitt av UiS administrasjonen. Tabell 2 viser utviklingen sentrene har hatt i antall publikasjoner (nivå1 og nivå 2) 5. 5 Det er ikke i alle tilfeller samsvar i tallene oppgitt av forskningssenteret og tallene rapportert fra UiSadministrasjonen på personell tilknyttet forskningssenteret. I evalueringen har vi valgt å rapportere tall oppgitt av UiS-administrasjonen

20 SEROS CIR CIAM CORE CENSE ,9 0 11,4 12,5 1, ,6 3,1 11,2 13,4 1, ,7 4 5,8 11,7 0, ,9 5,5 4,3 5,9 3,9 Snitt pr år ,7 3,2 8,2 10,9 2,0 x 1000 Kr IRIS UiS CORE CIR CIAM CENSE SEROS

21 CENSE CIAM CIR SEROS CORE 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % NFR (med industri andel) EU industri medemmer/uis Ufondet og gaveforsterkning EVU annet 2.4 Oppsummering

22 som har sin finansiering primært gjennom Forskningsrådet og EU. Publiseringsraten er høy, noe som spesielt kan tilskrives at de to mest publiserende professorer ved UiS er tilknyttet forskningssenteret. CORE har sikret god aktivitet gjennom NFR-prosjekter. Dette forklarer også den høye andelen midlertidig personell tilknyttet som er ph.d eller post doc stillinger finansiert gjennom prosjektene. Publiseringspoengene har vært noe lavere det siste året. Tallene viser solid prosjekt og finansieringsgrunnlag for CenSE, til tross for få ansatte. Nedgangen i antall ansatte ved forskningssenteret kan også være en del av forklaringen på nedgang i publikasjoner det siste året. CIAM har ligget stabilt i ansatt ansatte. CIR har bygd opp stadig større aktivitet, noe som også vises i publikasjonspoengene. De er fortsatt avhengig av gaveforsterkninger og fondsmidler, men bygger seg gradvis opp både i personell tilknyttet, eksternt finansierte prosjekter og publiseringspoeng. I det følgende vil vi gå nærmere inn på forskningssentrene for å se hvordan det tallmessige bildet stemmer overens med mer kvalitative oppfatninger og samtidig søke forklaringer i styrker og svakheter

23 3 Centre for industrial asset management (CIAM) 3.1 Etablering, ide og mål Forskningssenteret ble opprettet i 1998 som et samarbeidsprosjekt mellom industribedrifter og UiS. Samarbeidet har fokus på et utpreget tverrvitenskapelig og anvendt fagområde som kombinerer naturvitenskap, teknikk, økonomi, organisasjon og ledelse innenfor produksjons- /prosessanlegg. Ambisjonen er å koble forskning, utdanning og kunnskapsutvikling for industrien, samt aktiv industrideltagelse. Aktiv deltagelse og tilbakemelding fra involverte og betalende bedrifter har skapt et forum for diskusjoner mellom bedrifter og forskningsbasert undervisning innenfor industriell teknologi og driftsledelse som er industrirelevant. Forskningssenteret har skiftet navn og fokus til industriell teknologi og driftsledelse, (Industrial Asset Management), og har etablert en erfaringsbasert Master for Technology & Operation Management med oppstart høsten Hver av de rundt 20 deltagende industripartnerne har signert kontrakt med TekNat fakultetet med målsetning om «å bidra til økt verdiskapning og konkurransekraft i industri gjennom effektivisering av drifts- og styringsfunksjonene. Det skjer gjennom: forskning og utvikling innenfor sentrale temaområder. Det gjelder både langsiktig grunnleggende forskning, eller mer anvendte temaer som industrien etterspør eller ønsker utviklet i forbindelse med omstilling eller nye prosjekter; støtte til utdanning av ingeniører og sivilingeniører innen Industriell Teknologi og Driftsledelse; opplæring og videreutdanning innen Industriell Teknologi og Driftsledelse i industri og øvrig næringsliv; erfaringsutveksling og kompetanseoverføring mellom partnerbedrifter, forskningsinstitutter og universiteter/høyskoler samarbeid nasjonalt og internasjonalt med andre forskningsmiljøer og faglige organisasjoner; holde medlemsbedriftene orientert om utvikling og trender nasjonalt og internasjonalt.» Forskningssenterets aktiviteter blir foreslått av senterleder, og årsplanen blir besluttet av styret på det årlige rådsmøtet i april med samtlige deltagende bedrifter. Dette styringsdokumentet legger premissene for årlige prioriteringer. Forskningssenteret har en vekststrategi som heter Vision 2020 «Being smarter together» som gjenspeiler hvordan forskningssenteret har en samarbeidsstrategi for en sterkere regional og nasjonal posisjonering innenfor industriell teknologi og driftsledelse (Industrial Asset Management). 3.2 Organisering CIAM er organisert med senterleder samt administrativt personell består av en prosjektkoordinator som følger opp planlagte aktiviteter og en senior administrativ person på økonomi og regnskap. Forskningssenteret har en ansatt på 60% tid. I tillegg får forskningssenteret regnskapsstøtte fra UiS ved behov. Det er i dag to svært aktive professorer og en ph.d som formelt

24 har stillinger tilknyttet forskningssenteret. De samarbeider med flere både amanuensiser og professorer fra andre fakulteter og institutter. Professor Jayantha Prasanna Liyanage har vært senterleder siden Ivar Lange og Tore Markeset har tidligere vært senterledere. Senterlederen samarbeider tett med CIAM styret hvor industrien er aktiv og i flertall. Styret består av 10 personer, hvorav 8 er industrirepresentanter, og 2 er professorer fra UiS. Årsmøtet er organet hvor alle bedriftene er representert. Forskningssenterets økonomiske grunnlag er basert på årskontingent fra de deltagende bedriftene, EU prosjekter, NFR prosjekter og fakultet-støttede ph.d er. 3.3 Utfordringer og styrker ved forskningssenterets samarbeidsflater Forskningssenteret er koblet til institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM). Ledelsen av forskningssenteret har blitt tilpasset over tid i henhold til aktiv industrideltagelse i styret, og en aktiv senterleder. CIAM blir oppfattet som godt strukturert og funksjonelt med klar ansvarsfordeling og roller. Utfordringen er for lite administrativ støtte da mye arbeid går med på å organisere tematiske samlinger, såkalte kunnskapshubber, for bedriftsmedlemmene, en årlig konferanse, forskningsprosjekter og samarbeid mellom industri og forskning. Forskerne som velger å ta del i og legge forskningen til forskningssenteret, får synlighet, tilgang til bedrifter og industrikontakter. Derimot finnes det ingen økonomiske insentiver for forskerne å legge egen forskning til forskningssenteret. Utover prosjektsamarbeid med interne og eksterne miljøer, har forskningssenteret etablert formelle avtaler med UiT, HSH og UiA for samarbeid. CIAM har samarbeid med Center for Petroleum Production Facilities (CPPF med SINTEF, Marintek, IFE, NTNU og IRIS) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE med CMR, UiA, UiB etc) og Roald Amundsen Petroleum Research. I tillegg har partnerbedriftene bedriftsnettverk, eksempelvis Offshore West Group i Sverige, mye kompetanse og praktisk erfaring som er av stor nytte og verdi for forskningssenteret, medlemsbedriftene, forskningen og undervisningen. Internasjonalt samarbeid skjer først og fremst internt i forskningsprosjektene med bl.a. VTT, University of Kentucky, Delft University of Technology, Politecnico de Milano etc. Internasjonalt samarbeid blir også benyttet i enkelte kunnskapshubber relatert til spesielle emner hvor foredragsholdere fra andre land blir invitert, samt på den årlige konferansen som er reetablert i Industripartnerne består av rundt 20 bedrifter. Bedriftene får tilgang til kompetanse og nettverk gjennom kunnskapshubbene. Via nettverket får bedriftsrepresentantene tilgang til kompetanse fra hverandre eller fra forskningsmiljøet tilknyttet CIAM. Den regionale posisjoneringen er forankret i Greater Stavanger, Næringsforeningen og Society of Petroleum engineers (SPE) Stavanger seksjonen. CIAM ønsker å få til tettere nasjonalt samarbeid med NCE Systems engineering, ARENA NOW, Maritime cluster og Raufoss miljøet. CIAM opplever å ha en svært god industritilknytning, å være proaktiv mot andre fagmiljøer og næringslivet. CIAM mener selv at de har behov for mer administrativ støtte fra UiS. Den administrative støtten trengs til prosjektadministrasjon og profilering. De mener også at de kan nyttes med av UiS til industrikopling, undervisning og forskning

25 3.4 Resultater og fremtidsvurdering Av prosjekter og publiseringer rapportert i CIAM er det god produksjon. Med tanke på at det er svært få personer tilknyttet direkte, kan en publiseringsaktivitet på mellom 4 og 11 poeng anses som godt sammenliknet med andre sentre. I 2013 rapporteres det om 29 pågående prosjekter hvorav 17 ph.d prosjekter. 28 Master oppgaver tilknyttet forskningssenteret og en erfaringsbasert Master blir igangsatt i Videre ble 15 papers presentert på konferanser, CIAM har et godt industrinettverk og klar posisjonering. Posisjoneringen er omtalt i strategien med vekst nasjonalt, økning av partnere regionalt og større synlighet. For å få dette til er det viktig å få flere industrielle partnere, ha en stabil ledelse med godt administrativt støtteapparat for å håndtere prosjekter og senteraktiviteter, ha insentiver for at relaterte forskere legger aktiviteten sin til forskningssenteret og intern synlighet ved UiS og prioritering av forskningssenteret. 3.5 Konklusjon CIAMs styrke ligger i den tette koblingen til industrien. Gjennom dette får bedriftene tilgang til nettverk og kompetanse, forskerne får bedriftskontakter og kan legge forskningen tett opp til verdiskaping, studentene får bedriftstilgang og undervisningen blir industrirelevant. Plattformen CIAM bygger på er utdanning, forskning og utvikling for industri. Industritilknytningen og involveringen av medlemsbedriftene fungerer svært bra og er i forhold til de andre sentrene ved UiS et særtrekk. Datagrunnlaget viser at utfordringene CIAM står ovenfor handler om å få støtte og prioritet internt i UiS. CIAM trenger mer administrativ støtte og handlingsrom, samt forståelse og strategisk fokus fra UiS. Det er behov for klarhet i rolle- og ansvarsfordeling mellom senter, fakultet og institutter, klarhet i prinsippene for økonomisk handlingsrom og budsjett, og økt forståelse for industritilknytning. CIAM som forskningssenter, opererer i forhold til intensjonen, mens UiS i mindre grad bruker den muligheten partnerbedriftene gir til erfaringsutveksling og kompetanseoverføring. Partnerbedriftene etterlyser større engasjement og industrifokus fra UiS med hensyn til fremtidig undervisning og anvendt forskning

26 - 22 -

27 4 Centre for Innovation Research (CIR) 4.1 Etablering, ide og mål I samarbeid med engasjerte personer interessert i innovasjonsforskning skaffet finansieringsutvalget ved UiS til veie donasjon fra Gjedebo familien på 50 mill. kroner i Det ble etablert et felles senter mellom UiS og IRIS på bakgrunn av dette. I konsortieavtalen heter det at: «Forskningssenteret er opprettet for å styrke innovasjonsforskningen ved UiS og IRIS, og er en langsiktig satsing innen forskningsområdet. Forskningssenteret skal utvikles til et internasjonalt synlig og anerkjent forskningsmiljø, og i løpet av en periode på fem år etablere seg på et faglig nivå på høyde med de vitenskapelige kriteriene til Norges forskningsråd sine sentre for fremragende forskning. Høy forskningskvalitet skal kombineres med relevans. Gjennom formidling og tette relasjoner til næringsliv og offentlig sektor skal forskningsresultatene skape debatt i det offentlige rom og ha implikasjoner for praksis og politikk.» Forskningssenterets målsetning var svært ambisiøs da det i 2008 ikke eksisterte et fagmiljø innen innovasjonsforskning på UiS eller IRIS. Det var kun enkelte forskere som hadde forsket på noen aspekter ved innovasjonsprosesser. Forståelsen omhva som var forutsetningene fra Forskningsrådet for å oppnå status og få midler som senter for fremragende forskningen var muligens også noe mangelfull. Forskningssenteret brukte tid på å forankre fagmiljøet de første par årene. Forskningssenteret har vokst betydelig siden starten når det gjelder antall forskere som er tilknyttet. Det dekker også et relativt bredt spekter av temaer om innovasjonsprosesser med forskere som har ulik faglig bakgrunn, hovedsakelig samfunnsvitenskapelig. 4.2 Organisering Forskningssenteret er et felles senter for UiS og IRIS som i prinsippet kan ha tilknyttet forskere fra alle fagenheter (fakulteter, institutter) ved eierinstitusjonene. Formelt sett er 9 personer helt eller delvis tilknyttet ved forskningssenteret. Dette fordeler seg på 2 professorer, 4 professor II, 1 amanuensis og 2 ph.d studenter (i 2013). Det er likevel langt flere som er tilknyttet gjennom felles interesse eller arbeid, men disse er ikke formelt tilknyttet. Forskningssenteret er ledet av professor Ragnar Tveterås. Han er betalt fra forskningssenteret og er fritatt fra oppgaver på UiS bortsett fra veiledning av Masterstudenter og doktorgradsstudenter i tilknytning til forskningssenteret. Nylig knyttet senteret til seg administrativ kapasitet tilsvarende en 50% stilling. Denne finansieres av forskningssenteret. Forskningssenterets tilknyttede personell som er finansiert % av forskningssenteret er alle formelt tilsatt på HHUiS. Dette skyldes nok delvis at HHUiS fra et relativt tidlig tidspunkt så de strategiske mulighetene som forskningssenteret representerte for utvikling av fagmiljøet innen økonomi og ledelse. Forskningssenteret har et godt samarbeid med HHUiS, hvor det kan hevdes at det er flere faglige synergier. Forskningssenteret har også et godt samarbeid med fagmiljøet industriell økonomi ved IØRP. Flere forskere fra IØRP er tilknyttet forskningssenteret og IØRP har orientert flere ph.d stipendiater mot innovasjonsforskning

28 Senterleder rapporterer til forskningssenterets styre som består av representanter fra UiS, IRIS, IPark, BI og to bedriftsrepresentanter. Forskningssenteret er forankret til Handelshøyskolen, hvor instituttlederen sitter i styret. Forskningssenteret har i tillegg hatt en administrativ medarbeider tilknyttet i 50% engasjement. Det økonomiske grunnlaget er Gjedebo donasjonen sammen med gaveforsterkningsmidler. I tillegg bidrar eksternt finansierte prosjekter i økende grad. 4.3 Utfordringer og styrker med forskningssenterets samarbeidsflater Personell ved UiS som er tilknyttet forskningssenteret er finansiert fra UiS ordinære budsjett, og har derfor ordinære undervisnings- og veiledningsoppgaver. Senterleder er i hovedsak engasjert med administrasjons-, ledelse- og forskningsaktiviteter, men veileder ph.d studenter og master studenter samt underviser på ph.d kurs. Førsteamanuensiser og professorer finansiert av forskningssenteret er engasjert med forskningsprosjekter. Forskere tilknyttet forskningssenteret bidrar også med ph.d undervisning og veiledning knyttet til den NFR finansierte nasjonale forskerskolen i innovasjonsforskning. Forskere tilknyttet forskningssenteret har utviklet en «minor» bestående av to 10 studiepoeng emner i siviløkonom graden, hvor undervisningen vil starte høsten Det arbeides også med utvikling av et mastergradsprogram med fokus på innovasjon og entreprenørskap, som skal ha sterke koblinger mot HHUiS og IØRP. Forskningssenteret har vokst og knyttet til seg forskere på UiS ved å gi økonomisk støtte. På denne måten har enkeltforskere dreiet forskningsfokus mer mot innovasjonsforskning og har kunnet legge sin forskning til forskningssenteret. Dette har vært avgjørende for å bygge opp forskningssenteret i den korte tiden. Styret har et medlem fra hver av konsortiepartene med personlig vara, og fire eksterne styremedlemmer. Styret har hatt to eller flere møter i året. Strategien og virkemiddelbruken er gjenstand for en kontinuerlig dialog mellom senterleder og styret. Det oppleves som en fordel at det har vært kontinuitet i styrets sammensetning. Styringsformen til forskningssenteret vurderes som god av informantene. Forskningssenterets fagstab og aktivitetsnivå (prosjekter, prosjektsøknader, seminarer, konferanser) har økt over tid. Det har ikke skjedd en tilsvarende økning i den administrative kapasiteten. Senterleder har en rekke administrative oppgaver knyttet til rapportering til UiS, oppfølging av prosjekter etc. Han er prosjektleder på flere eksternt finansierte prosjekter, og representerer forskningssenteret på en rekke interne og eksterne arenaer. Forskningssenteret har i forbindelse med prosjektsøknader til NFR og RFF mobilisert forskere fra flere institutter. Det oppleves at UiS preges av linjeorganisering, og at det er mye fokus på undervisningsproduksjon i linjeledelsen. Disse forhold oppleves som hemmende for forskersamarbeid og organiserte forskningsprosjekter med forskere fra ulike enheter. Forskningssenteret samarbeider med enkeltforskere ved en rekke fagmiljøer i Norge: Universitetet i Agder, NIFU, BI, NHH, NILF. Samarbeidene omfatter felles prosjekter og skriving av vitenskapelige artikler. Samarbeid med andre institusjoner har vært viktig i forhold til akkvisisjon av flere prosjekter i NFR. Internasjonalt samarbeid er: London School of Economics, Duke University, Univ. i Gøteborg, CIRCLE ved Lunds Universitet. Samarbeidet omfatter vitenskapelige artikler, felles forskningsprosjekter og søknader på nye forskningsprosjekter. Forskningssenteret samhandler

29 med aktører i privat og offentlig sektor regionalt, nasjonalt og internasjonalt: Blueplanet (sjømatnæringen), Greater Stavanger, Nærings- og fiskeridepartementet, OECD, FAO. Dog kan bedriftstilknytning og industriforankring få mer fokus. 4.4 Resultater og fremtidsvurdering I 2013 hadde CIR 5,5 publiseringspoeng hvorav 10 av publikasjonene var på nivå 1 (3,5 poeng), mens to av publikasjonene var på nivå 2 (2 poeng) Det er foreløpig ingen avlagte ph.d er ved senteret. Informanter opplever at det er en god balanse mellom bredde i forskningstemaer og metodologiske tilnærminger og tematiske-metodologiske tyngdepunkter på Centre of excellence nivå. Forskningssenterets samarbeidet med IRIS oppleves som positivt ved samarbeid om seminarer, prosjektsøknader og prosjektsamarbeid. Forskningssenterets forskningstemaer får god forankring i undervisningsprogrammer på UiS, gjennom emner på mastergrad i økonomi og ledelse (siv.øk.) og industriell økonomi (siv.ing.), og med en egen mastergrad eventuelt som et samarbeid mellom HHUiS og IØRP. Deler av forskningen blir forstått som fremragende, dog er det vanskelig å få til en SFF eller en SFI. Forskningssenteret har vært med på å støtte en SFI søknad på Velferdsteknologi. I forhold til intensjonen opplever informantene at følgende faktorer er viktig i tiden fremover for å styrke senteret: - styrke samarbeid mellom IRIS- og UIS-forskere ytterligere gjennom prosjektutvikling og - akkvisisjon, skriving av vitenskapelige artikler og faglige seminarer; - håndtere byråkrati, uforholdsmessig stor ressursbruk og rigiditet knyttet til prosjekter under IRIS-UiS avtalen; - etablere masteremner og mastergrad/spesialisering innen innovasjon og entreprenørskap; - utvikle langsiktige planer for forskningssenteret (finansieringsstruktur, organisering og ledelse), og vurdere alternativer knyttet til SFF og/eller SFI; - utvikle et tettere samarbeid med industri. 4.5 Konklusjon Datagrunnlaget viser at forskningssenterets fremste styrke er tilknyttede nasjonale- og internasjonalt ledende forskere på flere ulike temaer og med ulik faglig bakgrunn. Forskningssenteret involverer både UiS og IRIS forskere og etablerer møteplasser, samhandling og prosjekter mellom forskerne ved begge eierinstitusjonene. Forskningssenterets finansieringsstruktur gir rom for kontinuitet, kvalitet og kritisk størrelse på forskere tilknyttet senteret. Forskningssenterets styrke er derfor fagpersonene og den økonomiske grunnfinansieringen. Datagrunnlaget viser videre at utfordringer er knyttet til UiS linjeorganisering, behov for mer administrativ støtte og økt kobling til industri. Forskningssenteret har også et større potensiale i å involvere bedrifter og offentlige organisasjoner. I følge konsortieavtalen skulle forskningssenteret utvikles til et internasjonalt synlig og anerkjent forskningsmiljø. Forskningssenteret har på mange måter både styrket sine interne ressurser, men og sitt nettverk. De er blitt et synlig nasjonalt miljø

30 med viktige internasjonale samarbeidspartnere. Likevel er det uklart hvilke mer langsiktige strategier som utvikles for å få status som SFF og/eller SFI

31 5 Center for Organelle Research (CORE) 5.1 Etablering, ide og mål Forskningssenteret ble formelt opprettet som et samarbeid mellom UiS, Stavanger Universitetssykehus (SUS) og IRIS. CORE har fokus på biokjemisk/molekylær biologisk/bioteknologisk forskning og innovasjon knyttet til organeller. Formålet er å bli et nasjonalt og internasjonalt synlig og anerkjent forskningssenter. Høy forskningskvalitet skal kombineres med relevans, og gjennom formidling og tette relasjoner til næringsliv og offentlig sektor skal forskningsresultatene ha direkte implikasjoner for bioteknologisk forskning i regionen. Det skal skje gjennom å: Utføre forskning på høyt internasjonalt nivå og bli en anerkjent leverandør av kunnskap innen biokjemisk/molekylær biologisk/bioteknologisk forskning; Legge grunnlag for kommersialisering av forskningsresultater; Medvirke til utvikling av kompetanse, fag og studier, gjennom forskning og innovasjon innen fagområdet. Fra opprettelsen var det et mål at forskningssenteret skulle etablere seg på høyde med de vitenskapelige kravene til NFRs sentre for fremragende forskning (SFF) innen tre til fem år. Forskningssenteret ble etablert i Måltidets hus, IPark. Det utarbeides årsrapporter, men det har ikke vært utviklet strategiske styringsdokumenter. 5.2 Organisering CORE er organisert med senterleder, styre og fem forskningsgrupper som hver ledes av en professor. En administrativ koordinator er tilknyttet CORE. Totalt er 52 stillinger tilknyttet CORE. 32 av disse er ph.d/post doc, mens 10 er teknikere ved laboratorium. Det er 6 professorstillinger, hvorav en ikke er besatt. I tillegg er det fire 1. amanuensis stillinger. Forskningssenteret ligger under fakultetet TekNat og institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN), hvor vitenskapelig ansatte relatert til fagområdene organellebiologi, biomedisinsk dataanalyse og kreftforskning er tett koplet til CORE. De fleste er ansatt ved UiS, men noen er ansatt ved SUS. Styret i CORE består i dag av representanter for eierne (UIS/IRIS/SUS), én ekstern representant (i dag fra Norsk veterinærhøyskole Høyland), en representant for de midlertidige ansatte og senterleder. Styresammensetningen har gjennomgått endringer siden etableringen. Tidligere var det ikke ansatterepresentanter i styret. Det har vært endringer av styreleder i tillegg til at ekstern representant trakk seg i Det har også vært endringer i senterledelsen siden etablering. Tidligere senterleder professor Simon Møller var sentral i etableringen av forskningssenteret. Informanter fremhever Møller som en sterk lederfigur med gode evner til å knytte kontakter og å få gjennomslag for sine valg. Møller gikk over i en annen stilling i 2011 og professor Peter Ruoff tok over senterledelsen. Senterleder forbereder saker til styret og har ansvar for den daglige driften av forskningssenteret. Forskningssenteret har interne møter ca hver 14 dag hvor senterledelsen sammen med de fem faggruppelederne møtes. Det er også to representanter for de midlertidige ansatte (ph.d/post doc) og to representanter for de andre (sus)

32 Totalt hadde forskningssenteret i 2013 forskningsaktiviteter tilsvarende 15 mill. NOK. Rundt 13 mill. NOK er prosjektinntekter fra NRF, mens de resterende er fra eiere, næringsliv og EU. 5.3 Utfordringer og styrker ved forskningssenterets samarbeidsflater Det lå et sterkt engasjement rundt etableringen av CORE. Professor Møller og daværende dekan Arild Bøe hadde sentrale roller i denne perioden. Møller ble senterleder og holdt denne posisjonen frem til han valgte å skifte jobb i Ved etableringen fikk forskningssenteret inn store prosjekter, noe som la et solid grunnlag, men som også skapte forventninger hos de ansatte professorene. For enkelte ble ikke forventningene innfridd, noe som har virket inn på arbeidsmiljøet ved forskningssenteret i etterkant. Dette har vedvart også etter at ny senterleder overtok i Hovedutfordringene som adresseres av flere av informantene er tids- og ressursbruk og tematisk prioritering. Medarbeiderne, og da spesielt professorene opplever dilemma i sin tidsbruk mellom generering av forskningsaktiviteter, undervisning og søknader om nye prosjekter. Professorene leder hver sine forskningsgrupper som arbeider relativt selvstendig og med ulike spesialfelt. Senterleder har utarbeidet «CORE Operational Rules» som adresserer prinsipper for delegering av oppgaver, posisjoner, undervisningsplikt og bruk av utstyr. Målet var at dette skulle klargjøre forventninger og bidra til en forutsigbar organisering for de ansatte, samtidig som senterlederens rolle ble klarere. I den sammenheng reises det prinsipielle spørsmål om det er fag eller administrasjon som skal lede/drive frem forskningssentrene. Videre har det vært diskusjoner rundt prioritering av forskningssenteret satsningsområder. Forskningssenteret ble etablert ut fra ideen om å drive forskning på biokjemisk/molekylær, biologisk/bioteknologisk forskning og innovasjon knyttet til organeller. Her har eierne ulike interesser, noe som også gjenspeiles hos forskerne ved forskningssenteret. SUS ønsker et større fokus på helseforskning (biomedisin), mens IRIS er mer orientert mot miljøforskning. Internt arbeider forskningsgruppene (som hver ledes av en professor) med ulike forskningstema. Enkelte tema overlapper og forskere i ulike forskningsgrupper publiserer sammen til en viss grad. Andre forskere opplever mindre grad av faglig samarbeid på tvers av gruppene. Samarbeidsflatene internt i forskningssenteret er en utfordring, noe som forsterkes når forskningssenterets satsningsområder og retning fremover oppleves som uklar. CORE er lokalisert ved Måltidets hus, hvor de aller fleste har sitt daglige arbeidssted. Samlokalisering er viktig med tanke på laboratoriefasiliteter. På den ene siden bidrar laboratoriefasilitetene til å samle miljøet fysisk for ph.d/post doc-studenter. Samlokaliseringen gjør det mulig at flere går sammen om innkjøp av utstyr. På den andre siden er det en utfordring å holde instrumentparken og infrastrukturen ved CORE-laboratoriene moderne og oppdatert. Utstyret er kostbart, og inntektene som CORE genererer gjennom ekstern prosjektfinansiering kan ikke brukes i form av nyinvesteringer eller fornying av instrumenter. Det er ulike oppfatninger og forventninger rundt de «interne midler» og hvordan de skal fordeles. Dette bidrar til noe uro internt. Samarbeidsflaten mellom eierne er varierende. Relasjonen til UiS er formelt sett sterk. Alle ansatte ved IMN med relasjon til CORE s forskningsområder er tilknyttet CORE. Dette gjelder også stipendiater. Forskningssenterets forskningsområder er tett forankret i utdanningsprogrammer ved TekNat og da spesielt institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN). Alle professorene deltar i undervisning i biologisk kjemi (bachelor og master). 3 ingeniører som er tilknyttet forskningssenteret deltar i laboratorieundervisningen (ca. 50% undervisning) samt at

33 hver ingeniør er forskningsmessig tilknyttet laboratoriene til 2 professorer (ca. 2x25% forskning). Leder av CORE er ansvarlig for bachelor og masterprogrammene i biologisk kjemi. CORE har 52 stillinger registrert i 2013, men det er svært få fast ansatte. Den store andelen midlertidig ansatte oppleves ikke fordelaktig for arbeidsmiljøet. Lokaliseringen borte fra instituttet oppfattes av enkelte informanter som utfordrende. «Det er langt opp til UiS mentalt sett». Når det da er uro internt, forsterkes denne «ensomheten». Koplingen til SUS er sterk. Flere av forskerne ved CORE er ansatt ved SUS og flere av prosjektene er relatert til biomedisin. Koplingen til IRIS er svak, både i form av personell og prosjekter. En mulig forklaring er manglende faglig overlapp eller lite kunnskap om hverandre. Samarbeidsflaten nasjonalt og internasjonalt er betydelig. Forskningssenteret har samarbeid med ulike fagmiljøer i Norge, bl.a. med UiO/Rikshospitalet, NMBU, UiB, NTNU og UiTø. I tillegg har CORE tett samarbeid med SUS, Gena, Nofima og Bioforsk. Samarbeidet baserer seg på individuelle avtaler mellom forskere og prosjektsamarbeid. Forskningssenteret har et godt forskningssamarbeid med ulike universiteter i Europa (Danmark, UK, Frankrike, Spania, Tyskland og Tsjekkia), Canada, USA og Japan. Også her er samarbeidsrelasjonene på individnivå mellom forskerne. Professorene som ble rekruttert fra andre universiteter ved etableringen av forskningssenteret, har et omfattende internasjonalt nettverk. Dette anses som en stor styrke for forskningssenteret. 5.4 Resultater og fremtidsvurdering I følge rapporteringer fra UiS administrasjonen kunne forskningssenteret i 2013 vise til 20 publikasjoner, noe som samlet utgjør 5,9 poeng. 3 ph.d er ble avlagt i Professorer og ph.d studenter er godt representert på internasjonale konferanser. 12 søknader ble sendt fra ulike forskere i 2013, primært til NFR (FRIMEDBIO og BIOTEK 20121). En søknad ble sendt til ERA- CAPS. Omfanget av prosjektsøknadene strekker seg fra 1-9 mill. NOK. 10 søknader fikk avslag, en ble innvilget og en er ikke avklart. Det er omfattende kostnader ved drift og utbedring av laboratorium / utstyr. Her er det uklarheter rundt hvordan nytt utstyr skal dekkes inn og hvordan bruk av utstyret skal forvaltes/fordeles. CORE har lykkes å skape omfattende prosjekter som inkluderer attraktive partnere både nasjonalt og internasjonalt. De rekrutter ph.d-studenter og er aktive i undervisningen ved UiS. Denne koplingen er viktig. I tillegg er det solid publiseringsaktivitet og profilering ved internasjonale vitenskapelige arenaer. De viktigste suksessfaktorene for at CORE lykkes videre som et internasjonalt forskningssenter oppleves likevel å være: a) en finansieringsmodell som gir rom for stabilt vedlikehold og nyinvestering av utstyr/infrastruktur, b) klargjøring av forskningssenterets fremtidige forskningsområde c) velfungerende styre og d) en organiseringsmodell som skaper ro, forutsigbarhet og bedre samarbeid mellom forskningsgruppene. 5.5 Konklusjon Datagrunnlaget viser at forskningssenterets fremste styrke er den tette kopling til institutt og relatert undervisning ved at vitenskapelig ansatte ved IMN som arbeider innenfor biologiske tema også er en del av CORE. CORE har posisjonert seg gjennom omfattende forskningsprosjekter og publiseringer. Ambisjonen om et tett samarbeid med SUS, som lå til grunn i konsortieavtalen, har

34 lykkes. Det er også omfattende samarbeid med nasjonale og internasjonale grupper/universiteter. Med et velfungerende laboratorium ved Måltidets hus gjør samlokalisering mulig og legger til rette for et ph.d/post dok-miljø. En sentral utfordring for forskningssenteret er prioritering og retning av forskningstema som forskningssenteret skal satse på. Sentrale faktorer for uro internt er at forskningssenteret mangler et aktivt styre, kombinert med at ledelsen gikk ut av forskningssenteret. I dag oppleves det å være en svak sammenheng mellom institusjons strategi og forskernes kjerneområder. Kontakten med næringslivet er også et svakt element. En annen utfordring er forskningssenterets infrastruktur (laboratoriet), hvordan laboratoriet skal opprettholde høy kvalitet og det er uklart hvem som er ansvarlig for vedlikehold og anskaffelse av nødvendig utstyr. Det mangler en strategi for hvorvidt det er forskningssenteret selv som skal være ansvarlig for dette gjennom prosjektinntekter eller om det er UiS alene eventuelt eierne sammen som skal bidra til infrastrukturen. Suksesskriteriene fremover handler derfor i stor grad om å utvikle klare og forutsigbare organisatoriske retningslinjer internt og i forholdet mellom eierne. Videre vil en klargjøring av tematisk prioritering være viktig. Et velfungerende styre kunne fylle en sentral rolle i samarbeid med UiS ledelse (institutt og fakultet) og de ansatte ved forskningssenteret

35 6 Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SEROS) 6.1 Etablering, ide og mål SEROS ble etablert i 2009, mens fagmiljøene er bygd opp i over 30 år. SEROS er opprettet for å håndtere eksterne prosjekter, eksterne forespørsler, tverrfaglig forskning og undervisningsaktiviteter. Forskningssenteret er eid av UiS og IRIS. Målet var å bli et anerkjent forskningsmiljø nasjonalt og internasjonalt og å bli kvalifisert som Senter for fremragende forskning (SFF). Delmål var kunnskapsutvikling innen risikostyring og samfunnssikkerhet med grunnleggende forskning, metodeutvikling og anvendt forskning, videre bli en ledende undervisningsleverandør innen feltet (også med ph.d-utdannelse), å få til kompetanseheving hos næringsliv og samfunn, og etablere et nasjonalt og internasjonalt nettverk. Det har også vært et mål å få til en samlet lokalisering og å få til en god profilering av SEROS. Virkemidlene for å nå målene er som følger: «Ta initiativ til og styrke samarbeidet om søknad og deltagelse i nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer på tvers av institutter og avdelinger; Støtte opp under etableringen av et eller flere Senter for fremragende forskning (SFF) tilknyttet SEROS sine fagområder; Bidra til etableringen av nye etter- og videreutdanningstilbud med høyt faglig nivå tilknyttet SEROS; Når det er relevant, gi doktor- og postdoktorstipendiater en stillingsforlengelse og arbeidsoppgaver tilknyttet forskningssenterets målsetninger; Bidra til finansiering av professor II-stillinger i det omfang de er knyttet til forskningssenterets aktiviteter; Arbeide for å utnytte felles bemanningsressurser; Drifting av en egen nettside for SEROS; Publiseringen av informasjons- og markedsføringsmateriell; Videreutvikle SEROS Open Lectures til en foredragsrekke med høy internasjonal status innen fagområdene risiko og sikkerhet; Tilrettelegge og ta ansvaret for faglig formidling; Organisere og finansiere reiser og opphold som bidrar til nettverksbygging; En finansieringsordning for fagpersoners deltagelse på konferanser og lignende i de tilfeller hvor andre finansieringskilder ikke er tilgjengelig; Styrke rammebetingelsene for samarbeid mellom UiS/IRIS i eksternt finansierte prosjekter; Etablere og følge opp rammeavtaler med andre forskningsmiljø, samfunn og næringsliv nasjonalt og internasjonalt.» Ny strategi var under arbeid i perioden da intervjuene pågikk (juni 2014)

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 55/13 Årsrapport 2012 forskningssentre UiS/IRIS ephortesak: 2013/890 Saksansvarlig: Troels G. Jacobsen, fungerende forskningsdirektør Møtedag: 13.06.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

US 70/10 Utviklingen av forskningssentre ved UiS

US 70/10 Utviklingen av forskningssentre ved UiS Styret US 70/10 Utviklingen av forskningssentre ved UiS ephortenummer: 2010/1459 Møtedag: 10.06.10 Saksansvarlig: Jorunn H. Barka Informasjonsansvarlig: Helge Ole Bergesen Hva saken gjelder I denne sak

Detaljer

Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Møtested: D-329, Kjølv Egelands hus Dato: 09.12.2014, kl. 12:15

Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Møtested: D-329, Kjølv Egelands hus Dato: 09.12.2014, kl. 12:15 Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Møtested: D-329, Kjølv Egelands hus Dato: 09.12.2014, kl. 12:15 Eventuelt forfall meldes snarest

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 85/15 Prinsipper for organisering og økonomisk styring av forskningssentrene Saksnr: 15/05809-1 Saksansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings-

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 64/13 Teknologisenter for Petroleumsindustrien ephortesak: 2013/2716 Saksansvarlig: Rolf Ljøner Ringdahl, ressursdirektør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 15/17 Reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS Saksnr: 17/01387-1 Saksansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings-

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 47/17 Møtedato: 11.12.17 Notatdato:30.11.17 Saksbehandler: Finn-Eirik Johannessen

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 112/15 Prinsipper for forskning og oppdragsporteføljen ved UiS - felles institusjonelle mål og verktøy Saksnr: 15/05953-2 Saksansvarlig:

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS)

UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS) SAMARBEIDSAVTALE mellom UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS) v/senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SEROS) og UNIVERSITET I TROMSØ (UIT) v/institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) 1 og Senter

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Senteret er opprettet for å styrke innovasjonsforskningen ved UiS og IRIS, og er en langsiktig satsing innen forskningsområdet.

Senteret er opprettet for å styrke innovasjonsforskningen ved UiS og IRIS, og er en langsiktig satsing innen forskningsområdet. Konsortieavtale (samarbeidsa(vtale om opprettelse og drift air, Senter for lnnovasjonsforsk^ ig' t mellom Universitetet i Stavanger og International Research Institute of Stavanger 1. Bakgrunn og formål

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Retningslinjer for SFF virksomhet ved Det medisinske fakultet Bakgrunn

Retningslinjer for SFF virksomhet ved Det medisinske fakultet Bakgrunn FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET SAK 40 Til: Styret v/ Det medisinske fakultet Fra: Forskningsadministrasjonen Sakstype: Vedtakssak Arkivsaksnr: Vedlegg: 2 Møtedato: 26 september 2017 Sakstittel: Retningslinjer

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i styre i møtet.. 1. Formål Organiseringen av fakultære forskergrupper står sentralt som virkemiddel i fakultetets

Detaljer

Godkjenning av innkalling og saksliste

Godkjenning av innkalling og saksliste Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtebok Utvalg: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Sted: E-post behandling av hastesak Dato: Frist for tilbakemelding

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft Professor Roger Sørheim Subsea Sensors for Oil and Gas Objectives Develop internationally leading research consortium on subsea sensors for oil

Detaljer

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling Seminar i Oslo 21.06.07 Ole-Gunnar Søgnen dekan NIFU STEP-rapport: Sprik mellom statlige mål og reell samhandling

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid Nettverkssamling for alumner, Gjøvik 27.04.16 Johan Einar Hustad, prorektor nyskaping NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk,

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: De fast vitenskapelig ansatte i allmenn litteraturvitenskap ved ILOS Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport:

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

NORSI-Norwegian Research School in Innovation

NORSI-Norwegian Research School in Innovation NORSI-Norwegian Research School in Innovation Professor Bjørn Asheim, CIRCLE, Lunds universitet. Presentasjon, VRI-forskersamling, Kristiansand, 25.-26. april 2012 Bakgrunn for nasjonale forskerskoler

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: Pål Kraft, instituttleder Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: SV En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: SFF, Senter for immunregulering Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i Rådet for forskningssaker første gang 20.10.05, og revidert etter møtet i Rådets møte 12. mai 2010 med dekani tilslutning 23. juni 2010. Justert ytterligere etter møte med instituttlederne

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 64/16 Årsrapport 2016 - Selskapenes årsmeldinger samt eierskapsberetninger Saksnr: 15/03393-3 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi-

Detaljer

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur

Detaljer

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Strategisk plan for 2010 2015: Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Leveringsfrist fredag 27.02.09 Vennligst send utfylt fil til per.rygg@hist.no; sigmund.grimstad@hist.no;

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2017-2020 Saksnummer 17/2017 Avsender Senterleder Møtedato 15.06.2017 Bakgrunn for saken Utkast til handlingsplan for E-helseforskning i perioden fram til evaluering

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 22-2019 Avsender Senterleder Møtedato 12.06.2019 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17-2017 bak senterets gjeldende handlingsplan.

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR Erfaringer fra en vertsinstitusjon FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR FME ordningen Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er en konsentrert

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre

Detaljer

Personalforum Midlertidige ansatte

Personalforum Midlertidige ansatte Personalforum 21.02.14 Midlertidige ansatte Midlertidige ansatte Bakgrunn Mål Tiltak Handlingsplan Helsefak Oppdaterte tall Bakgrunn UiT høy andel midlertidige årsverk sammenliknet med andre i UHsektoren

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 74/13 Kunngjøring av ledig stilling som forskningsdirektør ephortesak: 2013/2676 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Innhold 1. SFU-ordningen og resultatene så langt 2. Hva skal til for å bli et SFU?

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Programrapport 2018 FORSKSKOLE Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til

Detaljer

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Kvantitativ forskningsproduksjon ved medisinske fakultet Publikasjonspoeng

Detaljer

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Memorandum til: Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Universitetet i Oslo I perioden april til juni i 2008 gjennomførte McKinsey et studie

Detaljer

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Tilgang: Åpen Notatdato: 19. september 2018 Møtedato: 26. september 2018

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter 1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008

Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008 Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd Opplegget for midtveisevaluering av SFI høsten

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Scenario for et styrket fakultet -

Scenario for et styrket fakultet - Scenario 2030 - for et styrket fakultet - Allmøte 22. mars 2017 Dekan Helge K. Dahle Illustrasjon: Kittelsen Vi har store ambisjoner Men har vi muskler til å innfri? Arbeidsgruppens kartlegging viser at

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET // UNIVERSITETET I BERGEN 2 3 SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET Universitetet

Detaljer

SAK FS-31/2018. Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet

SAK FS-31/2018. Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/4343 FLA000 Dato: 17.09.2018 Saksnr: FS-31/2018 SAK FS-31/2018 Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september 2018 Gjennomgang

Detaljer

INNOVASJON OG NYSKAPING

INNOVASJON OG NYSKAPING INNOVASJON OG NYSKAPING HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING 2018 2022 // DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Sakstittel: Organisering av Satsning i materialvitenskap og nanoteknologi (SMN).

Sakstittel: Organisering av Satsning i materialvitenskap og nanoteknologi (SMN). Til MN-fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 35/08 Møtedato: 27.10.08 Notatdato: 15.10.08 Saksbehandler: Mona Bratlie Sakstittel: Organisering av Satsning i materialvitenskap og nanoteknologi (SMN).

Detaljer

FU-SAK 53/ INFORMASJONSSAKER

FU-SAK 53/ INFORMASJONSSAKER Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Arkivsak-dok. 16/06055-23 Arkivkode. 012 Saksbehandler Solveig Fossum-Raunehaug Saksgang Møtedato NMBU Forskningsutvalget 12.10.2017 FU-SAK 53/ 2017 - INFORMASJONSSAKER

Detaljer

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 1 Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 2 Klar strategi NTNUs strategi 2011-2020 Kunnskap for en bedre verden. NTNU Internasjonalt fremragende

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Hvordan kan vi organisere oss for samspill og samarbeid for bedre gjennomslag i H2020

Hvordan kan vi organisere oss for samspill og samarbeid for bedre gjennomslag i H2020 Hvordan kan vi organisere oss for samspill og samarbeid for bedre gjennomslag i H2020 Troels Jacobsen Fungerende Forskningsdirektør Universitetet i Stavanger Leder NARMA Norsk Nettverk for forskningsadministrasjon/network

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

«Retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS»

«Retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS» 08.12.2016 Høringsuttalelse fra SV-fakultetet «Retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS» SV-Fakultetet oppfordret de eksisterende sentrene CiR og SEROS samt det planlagte senteret

Detaljer

NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: ØK/TJH Til: Styret Fra: Rektor Om: Strategiarbeidet ved NTNU N O T A T 1. Innledning Notatet skal gi styret en orientering om status

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Sted: Mandag 9.3.15 klokka 1400-1530. ADM B124 Møterom Hiet Saksliste: Sak 2-15 Overordnet koordinering av SFF-søknader fra UIT. Sak 3-15 Verdensledende

Detaljer

Arktisk senter for logistikk (ArcLog)

Arktisk senter for logistikk (ArcLog) Arktisk senter for logistikk (ArcLog) Wei Deng Solvang, Prof. Instituttleder Institutt for industriell teknologi Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi UiT Norges arktiske unive rsitet Fakultet for

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

UiB og Uni Research utredning

UiB og Uni Research utredning U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N UiB og Uni Research utredning Rk Møte i arbeidsgruppe 22.1.2016 Anne Lise Fimreite Bakgrunn Universitetsstyret har ansvar for at vedtak som institusjonen fatter

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning

Detaljer