Forskningsnytt 1/2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningsnytt 1/2014"

Transkript

1 Forskningsnytt

2 Forskningsnytt 1/2014 Forskningsnytt for Skatteetaten Redaktør Audun Solli Utgitt av Skatteetaten Trykking Etatprint Opplag xxxx Web Foto

3 Innhold Økt aktivitet Etterlevelse og skattemoral Er momsfritak for aviser god skattepolitikk? Skattelegging over landegrenser Utenlandsk skatteunndragelse under lupen Fisker etter økt etterlevelse Nye stipender til masteroppgaver om skatt IKEA og aggressiv skatteplanlegging Skatteforskningens juridiske hjemler Ekspert på multinasjonale selskaper Skatteetatens nye forskningskoordinator Hvorfor velger noen å unndra skatt mens andre i samme situasjon velger å betale? Forskeren Gabriel Zucman har beregnet at omtrent en tredjedel av all profitt for amerikanske selskaper er skapt i utlandet, totalt omlag 650 milliarder dollar. Men mange av selskapene har ikke utenlandsk aktivitet En masteroppgave argumenterer at IKEA både ser ut og oppfører seg som et flernasjonalt selskap som bedriver aggressiv skatteplanlegging. Skatteetatens forskningskoordinator Audun Solli forteller om sin rolle.

4 Forskningsnytt 1/ Økt aktivitet i 2014 Flere forskere og større søknader om data er stikkord for Skatteetatens satsing på forskning det siste året. Det er økt interesse for skatt og etterlevelse i det offentlige ordskiftet, mye takket være forskerne Skatteetaten samarbeider med. Skatteetaten har hittil i år mottatt omtrent 30 søknader om uttrekk av data fra forskere. Miljøet ved Norsk senter for skatteforskning på Norges Handelshøyskole (NHH) har vært særlig aktivt, og står for en tredjedel av henvendelsene. Skatteetaten støtter senteret med tre millioner kroner i året, i tillegg til å være faglig dialogpartner og dataleverandør. - Vi er godt fornøyd med samarbeidet vi har hatt med NHH siden Vi ser at satsingen gjør at flere av NHHs forskere har blitt interessert i skatt, og de har kommet med verdifulle bidrag for etatens arbeid. Skatteetaten har en krevende tid fremfor seg med overtakelse av oppgaver fra andre etater og utarbeidelse av en ny strategi for framtiden. Forskningsbasert kunnskap kommer å ha en viktig rolle i dette arbeidet, sier sjef for analyse i Skatteetaten Marcus Zackrisson. I tillegg til NHH finnes det flere aktive forskningsmiljøer på skatt. På Universitetet i Oslo er forskere både ved Oslo Fiscal Studies og andre fagmiljøer aktive. På Universitetet i Bergen, Statistisk Sentralbyrå og Handelshøyskolen BI er det også flere som jobber med skatt. Gode data Skatteetaten var nylig representert på en fagkonferanse ved Oxford University, hvor verdens ledende skatteforskere var samlet. Joel Slemrod, nestor i faget og professor ved University of Michigan, forklarte at oppsvinget i internasjonal skatteforskning de siste ti årene til en stor grad har blitt drevet av det skandinaviske forskningsmiljøet. Dette har vært mulig gjennom gode datasett fra samarbeidsvillige skattemyndigheter. - Dette er en viktig påminnelse for Skatteetaten. Internt i etaten er det en oppfatning av at vi har utfordringer med datakvaliteten, særlig på historiske data. Forskere, derimot, gir oss tilbakemelding på at våre data er godt forskbart materiale, sier Skatteetatens forskningskoordinator Audun Solli.

5 Forskere ved Norges Handelshøyskole står for en stor del av skatteforskningen om dagen, og samarbeider med Skatteetaten om flere prosjekter. Foto: Odd Mehus Tettere samarbeid Skatteetaten ønsker en god dialog med forskere. Denne kommunikasjonen handler om å finne interessante problemstillinger som både svarer på våre utfordringer og som snakker til eksisterende debatter i forskningsmiljøene. - Skatteforskere trenger Skatteetaten for å få tilgang til data, og Skatteetaten trenger forskerne for å kunne jobbe kunnskapsbasert. Dette var og er kjernen i vår satsing på forskning. Vi vil i 2015 jobbe for å bli en bedre samarbeidspartner, og ønsker å engasjere flere forskningsmiljøer, sier Solli. Forskning og forskningsbasert kunnskap har også fått en mer naturlig rolle i Skatteetaten. - Vi opplever at det er flere som refererer til forskning, og at nysgjerrigheten på forskning har økt, sier Solli. Hva forskes det på? Samfunnsøkonomene dominerer listen av søkere til utlevering av data i Her gir vi en kort omtale av noen av de største prosjektene: To separate prosjekter har fått tilgang til blant annet anonymiserte datasett om skatteamnestiordningen. Annette Alstadsæter (Universitetet i Oslo), Niels Johannesen (Københavns Universitet) og Gabriel Zucman (London School of Economics) ser på hvilke faktorer som får kapital til å flyte til og fra skatteparadiser. Prosjektet er omtalt i dette nummeret av Forskningsnytt. Fred Schroyen (NHH), Jonas Andersson (NHH) og Gaute Torsvik (Universitetet i Oslo og Universitetet Bergen) er interessert i hva som har fått folk til å benytte seg av amnestiordningen, og vil spesielt se på effekten av medieoppslag. De følger opp resultatene fra en masteroppgave som ble levert ved NHH i vår, og som fikk stor oppmerksomhet. Bedriftsbeskatning og etterlevelse Innrettingen av skattesystemet er viktig for hvordan bedrifter oppfører seg. Hans Hvide (Universitet i Bergen) og Tyler Hull (NHH) er interessert i hvordan selskaper tilpasser seg ulike typer reformer, og spør om skattereformen i 2006 lyktes i å øke skatteinntektene og om den styrte investeringer i en samfunnsøkonomisk uheldig retning. Jarle Møen (NHH), Arnt Ove Hopland (NHH) og Julia Tropina Bakke (Skattedirektoratet/NHH) skriver om skattelegging og etterlevelse for multinasjonale selskaper. De vil estimere omfanget av overskuddsflytting ut av Norge og undersøke på hvilken måte overskuddsflytting foregår. Øivind Andre Aase ved Høyskolen i Stord / Haugesund er tilknyttet prosjektet, og undersøker spesifikt skatteunndragelser for norskregistrerte utenlandske foretak. Det foregår ikke bare samfunnsøkonomisk forskning på skatt. John Christian Langli ved Institutt for regnskap revisjon og jus på BI gjør en evaluering av unntaket for revisjonsplikt i små aksjeselskaper på oppdrag fra Finansdepartementet. Utgangspunktet for prosjektet er manglende kunnskap om selskapene som velger bort revisor, og om det gir økt behov for kontroll.

6 Forskningsnytt 1/ Etterlevelse og skattemoral Den mest matnyttige forskningen for skatteadministrasjoner er forskningen om etterlevelse. To amerikanske forskere har sett på litteraturen om skattemoral og etterlevelse, og framhever forskingen på effekter av ulike typer brev som spesielt lovende. Erzo Luttmer og Monica Singhal ved Dartmouth College og Harvard University har gjennomgått forskningen om skattemoral. 1 De skriver om sammenhengen mellom det de kaller moral og etterlevelse, og er spesielt interessert i de underliggende mekanismene som gjør at folk betaler skatten sin frivillig. De framhever behovet for forskning om forskjellige typer brev og legitimiteten til skattesystemet som spesielt viktig. Samtidig understreker de hvor utfordrende det er metodologisk sett å utføre gode studier, og at det er generelt sett er vanskelig for myndigheter å påvirke folks moral. 1 Luttmer, Erzo F.P. og Singhal, Monica Tax Morale, NBER Working Paper No Hvorfor er moral viktig for etterlevelse? Standardmodellen for kunnskap om etterlevelse ble utviklet av Aksel Sandmo fra Norges Handelshøyskole sammen med Michael Allingham. De lagde en enkel, intuitiv modell som har hatt stor betydning for kontrollregimene til skattemyndigheter verden over. Modellen tar utgangspunkt i et rasjonalt individ i det øyeblikket han eller hun fyller ut sin selvangivelse, og spør seg selv hva han eller hun skal rapportere inn til skattemyndighetene. Risikoen for å bli oppdaget, mulig straff og skattesatsen er i følge Allingham og Sandmo de viktigste faktorene som påvirker etterlevelse. Disse faktorene veies opp mot mulig gevinst. Forskerne anerkjente selv at modellen var blind for ikke-økonomiske faktorer som skaper etterlevelse, frivillig og uten tanke på en mulig straff. Forskningen om skattemoral handler nettopp om denne frivilligheten. Luttmer og Singhal bruker moral som en svært bred sekkebetegnelse for frivillig motivert etterlevelse som ikke er relatert til økonomisk gevinst. Slik definert favner moral om alt fra kultur til egen motivasjon, hver enkeltes oppfatning av staten og legitimiteten til skattesystemet, påvirkning fra venner og bekjente, og tilgjengelig informasjon som opplevd oppdagelsesrisiko. Blant annet OECD har argumentert for at skattemoral burde være et hovedanliggende for skattemyndigheter siden frivillighet er billigere enn kontroll. Utgangspunktet for forskningen er at etterlevelse selv for inntekt som ligger

7 Forskningsnytt 1/2014 Ny forskning 7 utenfor tredje parts innrapportering er høyere enn det man skulle forvente. Spørsmålet er altså hvilke mekanismer som ligger under frivillig etterlevelse, og hvilke av disse mekanismene det er mulig å påvirke. Skattesystemets legitimitet Sammenhengen mellom etterlevelse og legitimiteten til skattesystemet blir også framhevet av Luttmer og Singhal. Engelske forskere har nylig sett på endringer i skatteregimet under Margaret Thatcher i hvor skattlegging av eiendomsverdier ble erstattet med en såkalt flat hodeskatt som ikke har fordelingseffekt. Endringen førte til at folk endret syn på legitimtiten til selve utformingen av skattesystemet, og så på den nye skatten som urettferdig. Dermed gikk unndragelsesraten opp. Brev og randomiserte felteksperimenter Det er metodologisk svært utfordrende å forske på frivilligheten som underligger skattemoral. Luttmer og Singhal framhever her forskingen på effekter av ulike typer brev som spesielt lovende, og viser blant annet til forskningen til Kristina Bott med kollegaer på Norsk senter for skatteforskning. De bruker et randomisert felteksperiment for å få kunnskap om ulike type tiltak. Forskere i samarbeid med skattemyndighetene sender ut ulike brev til en lik gruppe med mennesker, og har samtidig en kontrollgruppe som ikke mottar noe brev. Slik kan de teste ulike effekter av forskjellige brev opp mot hverandre, og sammenligne de med kontrollgruppen. Dette gir kunnskap om hvorvidt skattemyndigheter faktisk har en mulighet til å påvirke sosiale normer. Hvorfor velger noen å unndra skatt mens andre i samme situasjon velger å betale?

8 Forskningsnytt 1/ Er momsfritak for aviser god skattepolitikk? Dette spørsmålet stiller Jarle Møen og Hans Jarle Kind seg i den kommende artikkelen «Effects of taxes and subsidies on media services». 1 Foto: Espen Opperud 1 Kind, Hans Jarle og Møen, Jarle. «Effects of taxes and subsidies on media services». Under utgivelse som kapittel 16 i R. G. Picard og S. S. Wildman (red.) i International Handbook on the Economics of the Media. Cheltenham, UK: Edward Elgar. Møens bidrag til kapitlet er finansiert av Norsk senter for skatteforskning.

9 Forskningsnytt 1/2014 Ny forskning 9 Det finnes liten empirisk forskning på effekten av momsfritak som en type indirekte subsidie, og Møen og Kind argumenter for at vi vet for lite til å gi et definitivt svar. Spørsmålet går inn i debatten om hva som er mest effektivt av indirekte og direkte subsidier. Forfatterne diskuterer behovet for mediestøtten, og presenterer et analytisk rammeverk for å måle effekten av ulike typer subsidier. De gjennomgår eksisterende forskning, som i all hovedsak har sett på direkte subsidier. Det finnes lite kunnskap om effekten av indirekte subsidier som momsfritak. Forskningen som finnes antyder at hvis formålet med mediestøtten er å støtte kvalitetsjournalistikk, så burde mediestøtten utformes for å gi insentiver for redaksjonelle investeringer heller enn momsfritak. Redusert moms kan imidlertid bidra til større innholdsmangfold. Hvorfor subsidiere pressen? God skatteforskning spør om skattepolitiske virkemidler gir de resultatene en ønsker seg. Både momsfritak og mulige alternativer som skattefritak for redaksjonellere investeringer i gravende journalistikk er skattepolitiske virkemidler. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, så er formålet med mediestøtten å korrigere en markedssvikt. Møen og Kind tar utgangspunkt i at subsidier er ønskelige fordi et fritt marked vil underinvestere i journalistikk og heller rette seg mot annonsør- og massemarkedet. Journalister er kunnskapsarbeidere, men kunnskapen de produserer blir ikke riktig priset i forhold til den sosiale nytten den har for samfunnet. Tanken bak mediestøtten er at den er en forutsetning for kvalitetsjournalistikken. Den sparsommelige empiriske forskningen om subsidier i tosidige markeder indikerer at momsfritak ikke i vesentlig grad reduserer prisen eller øker sirkulasjonen på aviser. Derimot vil lavere moms redusere den relative betydningen av annonseinntekter, og gjøre det mer lønnsomt for avisene å ta hensyn til lesernes ønsker. Det kan bidra til større mediemangfold og til at mediene i mindre grad sikter seg inn mot massemarkedet. Papiraviser og digitale medier av tilsvarende karakter bør dessuten møte samme momssats for å hindre en skattemotivert vridning av mediehusenes tilbud av trykte og digitale produkter. Når formålet er å redde nedleggingstruede aviser, er imidlertid direkte støtte som overføringer per solgte avis mer effektivt enn momsfritak. Men direkte subsidier skaper ikke insentiver for å styrke det redaksjonelle arbeidet. Hvis man ønsker å støtte opp under den gravende, kritiske journalistikken burde de skattepolitiske virkemidlene formes for å redusere kostnaden av redaksjonelle investeringer. Hvordan bør mediestøtten utformes? Avismarkedet er et tosidig marked som retter seg både mot annonsører og aviskjøpere. Annonsemarkedet skaper insentiver for at aviser retter seg mot et massemarked, fordi høyere sirkulasjon vil øke annonseinntektene. Møen og Kind argumenterer for at målet burde være subsidier som skaper insentiver for å investere i god journalistikk og som kan bidra til å skape mediemangfold.

10 Forskningsnytt 1/ Skattelegging over landegrenser Ny forskning setter tall på omfanget av internasjonal skatteunngåelse blant amerikanske selskaper og individer. Et globalt finansregister blir foreslått som et verktøy for å bekjempe hemmeligholdet i skatteparadiser og muliggjøre skattelegging over landegrenser. Artikkelen Taxing across borders: tracking personal wealth and corporate profits, 1 er skrevet av Gabriel Zucman, som er en av Annette Alstadsæters samarbeidspartnere i prosjektet om utenlandsk skatteunndragelse beskrevet i denne utgaven av Forskningsnytt. Zucman er anerkjent som en av verdens ledende eksperter på skatteparadiser. Arven fra 1920-tallet Zucman påpeker at utfordringen med skattelegging mellom land er en konsekvens av tre prinsipper det internasjonale samfunnet ble enige om etter første verdenskrig: Bedrifter skal skattlegges i det landet de hører hjemme i. Selskaper som handler med seg selv skal følge det såkalte armlengde-prinsippet for internprising. Det betyr at prisen skal være den samme som om handelen foregikk på den åpne markedet. Regelverket skal være basert på bilaterale avtaler i stedet for et multilateralt rammeverk, slik som for eksempel Verdens Handelsorganisasjon. Disse tre prinsippene skaper hver sine utfordringer. Selskaper kan utnytte ulike definisjoner i lands avtaler, og dermed skape juridisk usikkerhet om hvor de egentlig hører hjemme og dermed hvor de skal skattlegges. Googles selskapsstruktur er et kjent eksempel på hvordan et selskap kan utnytte svakheter i bilaterale skatteavtaler for aggressiv skatteplanlegging. Google har selskaper registrert i USA, Nederland, Irland og Bermuda, og rapporterer selv en effektiv beskatning de siste årene på mellom to til åtte prosent. Men det er internprising som er den største utfordringen, ifølge Zucman. Skattemyndighetene har ikke en reell mulighet til å kontrollere alle transaksjoner globalt, og i mange tilfeller er det også svært utfordrende å avgjøre hva som ville vært riktig markedspris. Omtalen av IKEA og deres bruk av royalty på eget varemerke i denne utgaven av Forskningsnytt er en god illustrasjon på problemet. 1 Zucman, Gabriel. Taxing across borders: tracking personal wealth and corporate profits. Under utgivelse i Journal of Economic Perspectives.

11 Forskningsnytt 1/2014 Ny forskning 11 Å sette tall på det skjulte Zucmans bidrag til denne debatten er forsøket på å sette tall på omfanget av problemet. Han bruker data for hvor mye amerikansk-eide selskaper rapporter at de tjener utenfor USA. Han viser at omtrent en tredjedel av all profitt for amerikanske selskaper er skapt i utlandet, totalt omlag 650 milliarder dollar. Dette er 10 ganger så mye som i Halvparten av dette går igjennom seks kjente skatteparadiser: Nederland, Bermuda, Luxemburg, Irland og Singapore. Zucman understreker at dette er et høyt tall, gitt at mange av selskapene ikke har noe økonomisk aktivitet utenfor USA. Alt i alt så betaler amerikanske selskaper omlag 20 prosent mindre i skatt enn de ellers ville ha gjort. Zucman anslår videre at rike mennesker har plassert 7,3 milliarder dollar i utenlandske banker. Tallene her er globale, og ikke bare for USA. Zucmans estimat er noe lavere enn tidligere beregninger, men stort nok til at det slår ut på statistikk om global ulikhet. Han understreker vanskeligheten ved å sette tall på informasjon som er hemmelig, og bruker en indirekte metode for å komme fram til sitt estimat. Kort oppsummert baserer den seg på uregelmessigheter i global investeringsstatistikk. Et internasjonalt finansregister I Zucmans analyse er det underliggende problemet mangelen på et multilateralt regelverk for internasjonal beskatning. Derfor trenger vi en global løsning, og Zucman vil erstatte de mange bilaterale avtalene med en global avtale. Zucman argumenterer for behovet for et referansepunkt på hvor mye skatt som burde bli betalt hvis alle følger spillereglene, og for et verktøy for å måle om dette skjer. Et internasjonalt finansregister vil være et slikt verktøy. Zucmans forslag går ut på at land vil få tilgang til informasjon om tilhørighet og nasjonalitet til eiere av aksjeselskaper og formuer, og dermed unngå hemmeligholdet skatteparadisene tilbyr. Dette vil fungere både for beskatning av bedrifter og vanlige folk. Zucman holder opp publiseringen av skattelister på internett i flere skandinaviske land som en modell til etterfølgelse, og hevder at nettopp slik åpenhet er påkrevd for at skattelegging over landegrenser skal kunne fungere. Forskeren har beregnet at omtrent en tredjedel av all profitt for amerikanske selskaper er skapt i utlandet, totalt omlag 650 milliarder dollar. Men mange av selskapene har ikke utenlandsk aktivitet.

12 Forskningsnytt 1/ Utenlandsk skatteunndragelse under lupen Annette Alstadsæter (UiO), Niels Johannesen (University of Copenhagen) og Gabriel Zucman (London School of Economics) forsker på dette. De skal bruke data fra de skatteadministrasjonene i Norge og Sverige.

13 Forskningsnytt 1/2014 Pågående forskning 13 Hvem eier pengene i skatteparadiser og hva motiverer flytting av disse pengene? Globalt har husholdninger rundt åtte prosent av sin finansielle formue i skatteparadiser som Sveits og Luxembourg. Det antas at det meste av denne formuen unndras beskatning og at de tapte skatteinntektene er enorme. Med høye offentlige underskudd i mange land har skatteunndragelse blitt et sentralt tema internasjonalt. For eksempel brukte EUs toppmøte i mai 2013 og G8-møtet i juni 2013 mesteparten av tiden til å forbedre informasjonsutveksling med skatteparadiser for å forhindre skatteunndragelse. Vår kunnskap om utenlandsk skatteunndragelse er begrenset til tross for den åpenbare relevansen for samfunnet. Den viktigste metodologiske utfordringen er hemmelighold; skatteparadiser er vanskelig å få data fra. Ved å bruke data fra skatteadministrasjonene i Norge og Sverige skal forskerne gå opp nye veier ved å analysere disse to spørsmålene: Hvem eier skjulte utenlandske formuer? Tidligere studier har ikke avslørt om utenlandske kontoer primært tilhører selskapseiere, høyinntektstakere eller arvtakere. Dette har stor betydning for staters inntekter. Dersom pengene på kontoene er selskapsinntekt som ikke er beskattet, er inntektstapet for staten betydelig større enn dersom det bare er kontoens renteinntekt som ikke er beskattet. Det har også betydning for økonomisk ulikhet: Dersom uregistrerte formuer i skatteparadiser eies av de aller rikeste, kan den virkelige fordelingen av velstand være mye skjevere enn det som estimater indikerer, siden de bare inkluderer registrerte formuer. Hva får kapital til å flyte til og fra skatteparadiser? De siste årene har frykten for kapitalflukt fått flere land til å fjerne formuesskatten mens andre har redusert skatten på kapitalinntekt. Internasjonale kapitalstrømmer påvirkes av skatteregler og det har implikasjoner for kapitalskattesatsen. Dersom høye skatter fører til stor kapitalflukt kan lave skatter være ønskelig selv om politikerne vil ha skatter som omfordeler. Men dersom sannsynligheten for å oppdage skatteunndragelse øker, for eksempel gjennom informasjonsutvekslingsavtaler med skatteparadiser, og kapitalflukten dermed snus, så kan det føre til at det blir mulig med høyere skatter. Annette Alstadsæter (Universitetet i Oslo) Gabriel Zucman (London School of Economics) Niels Johannesen (University of Copenhagen)

14 Fisker etter økt etterlevelse Hvor mye overfiske og overproduksjon er det i norsk fiskerinæring? Hva har det å si for etterlevelse av skatter og avgifter? Skatteetaten er med i et samarbeidsprosjekt mellom myndigheter og fiskerinæringen for å øke kunnskapen om temaet.

15 Pågående forskning Målet er å utforme treffsikre tiltak som oppfattes som hensiktsmessige og legitime i næringen. Tanken er at holdningsendring og samarbeid framfor et ensidig fokus på kontroll vil gi økt etterlevelse på sikt. Fiskerinæringen er et godt eksempel på relevansen av forskningen om skattemoral og etterlevelse, fordi den er et område hvor skattyter står overfor et reelt valg om hvor mye han eller hun skal rapportere inn til Skatteetaten. Rykter og inntrykk fra media skaper et bilde av en næring med mye unndragelse. En spørreundersøkelse fra Nofima viste i mars at omtrent 40 prosent av norske fiskere og fiskekjøpere mener det er høy aksept for juks, og like mange rapporterer at de selv bryter reglene for omsetning av torsk. Samtidig opplever aktører i fiskerinæringen å bli urettmessig behandlet, og at offentlige kontrollinstanser har overdrevet risikoen for unndragelse uten å ha gode data. På denne bakgrunnen har 11 parter i det offentlige og næringen inngått en samarbeidsavtale for å bidra til en bærekraftig ressursforvaltning og sikre at både norsk sjømatnæring og myndigheter har et godt omdømme. Samarbeidet er første steg i retning av en felles virkelighetsoppfatning. Behov for økt kunnskap I dag vet ingen hvor mye overfiske av villfisk og overproduksjon av oppdrettsfisk som foregår, og hva dette har å si for skatte- og avgiftsområdet. Linda Nøstbakken, Frode Skjeret og Nils-Arne Ekerhovd ved Norges Handelshøyskole og Samfunns- og næringslivsforskning utfører i samarbeid med Skatteetaten et forskningsprosjekt for å avdekke omfanget av problemet. Forskerne analyserer hvilke insentiver som legger til rette for feilrapportering og overfiske. Videre skal forskerne gjennomføre en spørreundersøkelse hvor norske fiskere skal fortelle om opplevd omfang og alvorlighet av ulike regelbrudd i egen bransje. Hver tredje fisker i fiskermanntallet blir invitert til å delta i spørreundersøkelsen, og undersøkelsen vil dermed gi et godt helhetsbilde over ulike typer fiskeri og fartøy. Forskningsprosjektet vil også sammenligne statistikk for norsk eksport og utenlandsk import. Dette er et utfordrende arbeid, fordi det det ikke alltid er samsvar mellom det landet norske eksportører oppgir som destinasjon og det landet EU registrerer som inntaksland.

16 Forskningsnytt 1/ Nye stipender til masteroppgaver om skatt Skatteetaten og Norges Handelshøyskole gir stipender til masterstudenter ved NHH som vil skrive om skatt. Stipendene er på kroner per person, og har bidratt til å øke studentenes interesse for temaet. Tidligere oppgaver har fått mediedekning og ført til økt offentlig debatt om skattesystemet. - Masterstudentene har brakt fram ny, relevant kunnskap som er viktig både for etaten og for samfunnet for øvrig. Bidragene er nyttige for rekrutteringen til Skatteetaten og til det voksende skatteforskningsmiljøet i Norge, sier Skatteetatens forskningskoordinator Audun Solli. Disse har fått stipend for høsten 2014: Gjeldsskifting i flernasjonale selskaper Håkon Frede Foss skal undersøke kapitalstruktur og kapitalkostnader i flernasjonale selskaper i Norge. Han skal sammenligne nasjonale og flernasjonale selskaper, og se på hvordan kapitalstruktur og rentekostnader påvirkes av skattedifferansen mellom Norge og det landet selskapet betaler eventuelle interne rentekostnader til. Frede Foss ønsker også å drøfte ulike politiske virkemidler som kan redusere statens provenytap ved gjeldsskifting. Profittskifting og profitabilitet Joachim Borge Solberg og Thomas K. Sæbøe vil sammenligne profitabilitet mellom norske og multinasjonale selskaper. De vil oppdatere forskningen til Julia Tropina Bakke (stipendiat ved NHH, nå ansatt i Skattedirektoratet) med nyere data fra 2006 til Borge Solberg og Sæbøe er spesielt interessert i hvordan fallende skatterater internasjonalt påvirker insentivene til profittskifting ut av Norge. Pikkety, formueskatt og norsk ulikhet Jørn Hatlo-Johansen og Lars Bredesen tar utgangspunkt i Thomas Pikettys allerede klassiske Capital in the 21-first Century. De vil knytte sin analyse opp mot debatten om formuesskatt og norsk ulikhet. Når private equity fond velger bort skatteparadiser Victoria Mother og Karina Lange analyserer skatteplanlegging og bruk av skatteparadiser i private equity fond. Målet er å kartlegge bruken av skatteparadiser i private equity bransjen. Forfatterne undersøker det svenske PE-fondet EQTs avgjørelse om å trappe ned på investeringer fra såkalte skatteparadiser og hvordan dette påvirker fondets av

17 Forskningsnytt 1/2014 Masteroppgaver 17 kastning etter skatt. Er det EQT eller investorene som bærer byrden av økte skattekostnader? Mother og Lange er allerede i dialog med Skatteetaten om norsk praksis på området. Skatt og immaterielle eiendeler Margrethe Mykland og Katarina Swendgaard analyserer vellykkede bergenske teknologiselskaper, med særlig fokus på bedriftene Vizrt, StormGeo og ItsLearning. Med utgangspunkt i skattereglene for immaterielle eiendeler vil Mykland og Swendgaard fokusere på internprising og tynn kapitalisering ved bruk av intern gjeld. Følger Norfund eget mandat? Martin Berg-Johnsen og Ole Christian D. Steinert spør om statseide Norfund følger retningslinjene som er beskrevet i deres eget mandat. De bruker caset Norfund som utgangspunkt for å drøfte sammenhengen mellom finansielt hemmelighold, skatteparadis og utviklingsland. Statkraft og effekten av nye rentebegrensingsregler Thomas Hanssen og Tommy Haltbrekken spør hvilke muligheter norske multinasjonale selskaper har for å drive aktiv skatteplanlegging. De bruker Statkraft som case, og vil undersøke om det statseide selskapets bruk av sin internbank i Belgia er skattemotivert. Caset er valgt med tanke på de politiske konsekvensene det vil ha dersom forfatterne kan dokumentere skatteplanlegging.

18 Forskningsnytt 1/ IKEA og aggressiv skatteplanlegging En masteroppgave fra NHH om skatteplanlegging og IKEA fikk omtale i Dagens Næringsliv under tittelen Ikea flatpakker skatten. Oppgaven argumenter for at IKEA både ser ut som og oppfører seg som et flernasjonalt selskap som bedriver aggressiv skatteplanlegging. En masteroppgave argumenterer at IKEA både ser ut og oppfører seg som et flernasjonalt selskap som bedriver aggressiv skatteplanlegging.

19 Masteroppgaver Forfatterne Monica Olsen og Heidi V. Høgalmen dokumenterer sannsynligheten for og insentivene til aggressiv skatteplanlegging, men understreker at de ikke har beviser. 1 Hvordan går du fram for å undersøke skatteplanleggingsstrategiene til et stort flernasjonalt selskap som IKEA? Grunnet manglende innsyn i hva selskapet faktisk gjør har Olsen og Høgalmen tenkt som det amerikanske ordtaket: If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, then it probably is a duck. Basert på tilgjengelig litteratur om temaet tegner de opp et bilde av hvordan aggressiv skatteplanlegging vanligvis foregår og hva som kjennetegner som skatteplanleggende selskaper. Språket deres er preget av forsiktighet. De bruker offentlig tilgjengelige kilder og benytter uttrykk som synes sannsynlig, mistanke og mulighetsrom for å beskrive IKEAs forhold til skatt, internprising og tynn kapitalisering. Aggressiv skatteplanlegging Olsen og Høgalmen definerer skatteplanlegging som virkemidler flernasjonale selskaper tar i bruk for å minimere egen skattebyrde. De understreker at skatteplanlegging slik sett favner om både lovlige og ulovlige tiltak, og tar ikke stilling til det juridiske når de skriver om IKEA. Deres hovedanliggende er å vise at de strukturene som gjør skatteplanlegging mulig er tilstede i IKEAs forretningsmodell, og at den komplekse selskapsstrukturen er utformet for å betale minst mulig skatt. Uttrykket aggressiv skatteplanlegging går igjen i oppgaven. Typiske kjennetegn Studentene konkluderer med at alt ligger til rette for at IKEA bedriver aggressiv skatteplanlegging. Typiske kjennetegn for dette er liten grad av gjennomsiktighet, en innviklet organisasjonsstruktur og utstrakt bruk av gjennomstrømmingsselskap, skatteparadis og royalty på eget varemerke. Forfatterne hevder at IKEA sannsynligvis bruker det interne kapitalmarkedet for å minske skattebyrden, og peker på at det norske IKEA konsernet har interngjeld 40 ganger så stor som egenkapitalen. De framhever særlig mangelen på transparens som problematisk. På den ene siden betyr det at de ikke har fått innsyn som muliggjør definitive konklusjoner. På den andre siden er nettopp denne mangelen et sterkt indisium på at selskapet kan ønske å skjule noe. 1 Olsen, Monica og Høgalmen, Heidi V Skatteplanlegging i flernasjonale selskap: fremgangsmåter, effekt og hvordan det kan reguleres: en analyse av IKEA. Masteroppgave, Norges Handelshøyskole.

20 Forskningsnytt 1/ Skatteforskningens juridiske hjemler Skatteetaten mottar stadig flere søknader om datautlevering fra forskere. Rettsavdelingen har ansvaret for de juridiske aspektene for utlevering. Systemjurist Christopher Mittet Korsell som siden august har behandlet brorparten av søknadene. Systemjurist Christopher Mittet Korsell i Skatteetaten behandler de fleste søknadene fra forskere om datautlevering.

21 Forskningsnytt 1/2014 Intervju 21 Først, et overordnet spørsmål: Fra en jurist sitt ståsted, hvorfor skal Skatteetaten prioritere forskningssamarbeid? Skatteetaten forvalter et omfattende regelverk som har stor betydning for velferdssamfunnet. Det er derfor nødvendig og viktig med kunnskap om regelverket fungerer etter formålet. Mange vil kanskje tenke at det er problematisk at Skatteetaten gir ut data til forskningsformål ut i fra et personvernhensyn. Hvilke fullmakter gir lovverket Skatteetaten? Anonyme opplysninger er i utgangspunktet ikke underlagt taushetsplikt, og kan utleveres hvis Skattedirektoratet samtykker til det. Hvis det er søkt om utlevering av taushetsbelagte opplysninger må det vurderes om det foreligger hjemmel for dette. For eksempel inneholder forvaltningsloven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven og folkeregisterloven regler om utlevering av taushetsbelagte opplysninger til forskningsformål. For å ivareta personvernet kan det fastsettes vilkår forskeren må overholde. Forskeren har også taushetsplikt. Skatteetaten sitter også på data vi ikke kan levere ut. Hva kan føre til at en søknad avslås? Det kan være flere grunner for avslag. En søknad kan for eksempel avslås hvis de etterspurte opplysningstypene ikke finnes, hvis data ikke kan sammenstilles på en hensiktsmessig måte, hvis det ikke foreligger hjemmel for utlevering av etterspurt data og hvis prosjektet søkeren viser til ikke anses som et forskningsprosjekt. I forlengelsen av forrige spørsmål hva er sensitive data? Sensitive personopplysninger er definert i personopplysningsloven 2 nr. 8. Dette kan være opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger. Taushetsbelagte opplysninger kan ikke utleveres uten at det foreligger hjemmel. Noen opplysningstyper er sensitive personopplysninger og underlagt taushetsplikt. Andre opplysninger er underlagt taushetsplikt, men anses ikke som sensitive personopplysninger. Forskere som søker om utlevering av data må presisere om de etterspurte opplysningstypene skal være anonymiserte eller avidentifiserte. Hva slags data som etterspørres har betydning for den juridiske vurderingen av om de etterspurte opplysningene skal utleveres, og hvilke vilkår som skal fastsettes hvis søknaden innvilges. Hvilke krav stiller Skatteetaten til oppbevaring av data som ikke har blitt anonymisert? Er det forskjell på informasjon om bedrifter og om privatpersoner? Det kan fastsettes vilkår for å ivareta konfidensialitet. Eksempler på dette er krav til datautstyr som brukes til lagring av utlevert informasjon, vilkår om tilgangsstyring, krav om sletting av data og makulering av utskrifter og påminnelse om forskers taushetsplikt. Hvilke vilkår et vedtak bør inneholde må vurderes konkret i den enkelte sak, og om opplysningene gjelder privatpersoner eller virksomheter kan være relevant i en skjønnsmessig helhetsvurdering. Hvilke type søknader er det mest krevende å behandle? Når det er uklart om prosjektet kan anses som et forskningsprosjekt. Hvis for eksempel en masterstudent skal skrive en masteroppgave i løpet av ett semester kan det være begrenset hvor relevant oppgaven er for forskning, og dette kan føre til at vilkår for utlevering av opplysninger ikke er oppfylt.

22 Forskningsnytt 1/ Ekspert på multinasjonale selskaper Et doktorgradsprosjekt om multinasjonale selskapers skatteplanlegging førte til jobb som ekspert på multinasjonale selskaper i Skatteetatens analyseteam. Julia Tropina Bakke kommer fra Russland og har studert i Norge siden Hun har en bachelor og master i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og en master i økonomisk styring fra NHH. Nå er hun snart ferdig med en doktorgrad fra samme sted om multinasjonale selskapers skatteplanlegging. To av artiklene i doktoravhandlingen hennes handler om overskuddsflytting i multinasjonale selskaper i Norge, hvor hun har fått noe data fra Skatteetaten. Den siste artikkelen er om gjeldsskifting i tyske multinasjonale selskaper, og er basert på data fra Deutsche Bundesbank. Alle artiklene hennes er tilknyttet større prosjekter på Norsk senter for skatteforskning ved NHH, og er veiledet av professor Jarle Møen. Hun har også skrevet to artikler sammen med Jarle Møen, Guttorm Schjelderup og Dirk Schindler ved Skattesenteret. - Den største utfordringen med å forske på multinasjonale selskaper er å få tilgang til gode nok data. Det er utbredt hemmelighold. Bare det å presist definere hvilke selskaper som er multinasjonale kan være vanskelig. Det krever kunnskap om hele selskapets konsernstruktur, noe som ofte er vanskelig tilgjengelig oss forskere, sier hun. Kartlegger omfanget av skatteplanlegging i Norge Multinasjonale selskaper opererer i flere land samtidig, og har dermed både insentiver og muligheter til å flytte det skattbare overskuddet til landet med den laveste skatten. Det er flere måter å flytte profitten mellom land på, inkludert internprising og gjeldskifting. Fordi tilgangen til data om selskapene er begrenset finnes det få akademiske studier som studerer hver av mekanismene direkte. Derfor er såkalte indirekte studier mer vanlige. Ideen bak indirekte metode, også brukt av Bakke, er at uansett hvilken mekanisme man bruker så er poenget å påvirke det skattbare overskuddet. Bakke og Møen studerer for eksempel forskjeller i skattbart overskudd mellom sammenlignbare utenlandskeide og norskeide selskaper i Norge for å se etter tegn på skattemotivert overskuddsflytting i multinasjonale selskaper. - Vi finner at utenlandskeide selskaper i gjennomsnitt

23 Forskningsnytt 1/2014 Intervju 23 rapporterer lavere skattepliktig overskudd enn sammenlignbare norskeide selskaper. Vi har dessuten funnet at selskaper som blir kjøpt opp av utenlandske eiere typisk rapporterer reduserte overskudd med ny eier, sier hun. Det at multinasjonale selskaper i Norge er systematisk mindre lønnsomme enn norskeide selskaper, passer overens med hypotesen om at det på landsbasis foregår en (netto) overskuddsflytting ut av Norge. Men det kan også være andre ting som ligger bak. Derfor prøver Bakke å koble de forskjellene hun finner i lønnsomhet til faktorer som er mer direkte relatert til overskuddsflytting. - Jeg undersøker for eksempel om forskjellene er drevet av noen spesielle typer selskaper, eller om faktorene som driver lønnsomhetsforskjellene er relatert til konkrete overskuddsflyttingsmekanismer, sier Bakke. Bakke håper at nye krav til rapportering og økt samarbeid mellom Skatteetaten og forskningsmiljøer bidrar til nye analyser som kan undersøke de direkte mekanismene for overskuddsflytting. Fortsettelse av doktorgraden Bakke har fått i oppgave å bli analyseteamets ekspert på multinasjonale selskaper, som innebærer at hun må holde seg oppdatert på alt som er relatert til multinasjonale selskaper, og spesielt fra forskningsfronten. - For meg er dette en ypperlig mulighet til å fortsette arbeidet fra doktorgraden. Multinasjonale selskaper har blitt en viktig del av norsk økonomi. Selv om de er relativt få, er de store og står for en betydelig del av sysselsettingen, produksjonsverdien og omsetningen i landet. Samtidig er det viktig at de betaler sin fair share av skatt i Norge, sier Bakke. Spesielt i lys av det store BEPS prosjektet i OECD, forventer hun økt fokus på de store multinasjonale selskapene både internt i Skatteetaten, men også i de relevante forskningsmiljøene som nå har tettere samarbeid med Skatteetaten og lettere tilgang til data. Julia Tropina Bakkes doktorgradsprosjekt om multinasjonale selskaper førte til jobb om samme tema i Skatteetaten.

24 Forskningsnytt 1/ Skatteetatens nye forskningskoordinator Audun Solli ble i august ansatt som Skatteetatens forskningskoordinator. Han skal få flere forskere til å se på skattespørsmål og øke Skatteetatens bruk av forskningsresultater. - Jeg skal selge skatt til forskere og forskning til Skatteetaten. Den første prioriteten er å styrke den eksisterende forskningen på etterlevelse. Hvorfor velger noen å unndra skatt mens andre velger å betale? Vi begynner å lære mer om dette, men mye gjenstår. Slik kunnskap vil føre til at vi i større grad både kan påvirke folk til å velge riktig, og treffe bedre med kontrolltiltak, sier Solli. Han har en master i internasjonal politisk økonomi fra Sør-Afrika og en tverrfaglig doktorgrad fra Universitetet i Oslo om statens legitimitet i Mexico og Venezuela etter den økonomiske krisen på 1980-tallet. - Jeg ønsket å jobbe med noe forskningsrelevant, helst være et bindeledd mellom offentlig forvaltning og forskning. Så denne jobben er perfekt for meg, sier han. Ønsker mer tverrfaglig forskning Foreløpig har han snakket mest med forskerne som allerede er interessert i skatt, som de ved Norsk senter for skatteforskning. Han ønsker at flere fagmiljøer skal forske på skatt. For eksempel kan statsvitere, sosiologer og psykologer ha interessante innfallsvinkler. - Forskere synes generelt at Skatteetaten har god kvalitet på dataene. Det gjør oss til attraktive samarbeidspartnere, fordi det gir gode publiseringsmuligheter, sier han. Skatteetaten trenger også bedre oversikt over hvilke områder vi kan ha nytte av forskning. Hvor trenger vi kunnskap, og hvor kan forskere bidra? - Jeg leser meg opp på skattesystemet og skatteforskningen, men det er utfordrende å bli kjent med organisasjonen og identifisere de av etatens utfordringer som er interessante problemstillinger for forskere. Jeg trenger også å lære mer om Skatteetaten for å påvirke etatens bruk av forskningsresultater, sier Solli. Audun Solli skal selge skatt til forskere og forskning til Skatteetaten.

25 Forskningsnytt 1/2014 Intervju 25 Skatteetatens kontorer på Helsfyr. Foto: Bård Brinchmann Løvvig

26 Forskningsnytt 1/ Ønskeliste fra Skatteetaten til forskere Vi trenger kunnskap for å møte morgendagens utfordringer, og det er tre områder som er spesielt viktige. Internasjonaliseringen av norsk økonomi skaper nye juridiske, politiske og praktiske utfordringer for skattelegging over landegrensene. Her står problematikken rundt skatteparadiser, internprising og det internasjonale regelverket for skattelegging sentralt. Hvordan kan vi sikre at multinasjonale selskaper og utenlandsformuer blir skattlagt riktig? Skatteetaten står ovenfor nye oppgaver, med innlemming av oppgaver fra Tolletaten, Kartverket, Statens Innkrevingssentral og Skatteoppkreverne. Svart økonomi er fra vårt perspektiv en trussel fordi den er konkurransevridende og den truer legitimiteten til skattesystemet. For å jobbe kunnskapsbasert trenger vi forskning om innretningen av skattesystemet, og særlig om skatteomgåelser og skatteunndragelser. Hva er effekten av våre ulike virkemidler? Ivaretar vi rettsikkerheten godt nok? Hvordan bidrar eller hindrer regelverket til etterlevelse? Hva betyr endringer i skattyters adferd for oss? Kan vi påvirke folks adferd? Vi ønsker forskningsprosjekter innenfor blant annet følgende temaer: Hva skaper etterlevelse? Hva påvirker folks adferd? Hva er det som gjør at noen velger å følge regelverket, mens andre ikke? Finnes det en nordisk skattemoral? Skattemoral forstås ofte som ikke-økonomiske motivasjoner for å betale skatt frivillig. Økte skattereformene i 1992 og 2006 etterlevelsen? Hvilke insentiver og muligheter for uheldig skatteplanlegging skaper innrettingen av skattesystemet? Hva vil eventuell konsekvens av innstillingen fra Scheel-utvalget være? Hva er Skatteetatens omdømme? Vi mener selv at vi har en folkelig språkdrakt. Hvordan oppfatter ulike grupper informasjon og kommunikasjon fra Skatteetaten? Hvordan framstår Skatteetaten i nyhetsbildet? Bidrar vi for eksempel til å øke den opplevde risikoen for oppdagelse blant de gruppene vi vil kontrollere? Skatteetaten vil i framtiden være færre steder. Hvor viktig er nærhet for god service og tillit? Effektmålinger Hva er gode kvalitative og kvantitative metoder for å måle effekt? Virker Skatteetatens kampanjer? Hva har for eksempel vært effekten av vår samarbeidskampanje mot svart økonomi mellom KS, Unio, YS, NHO, LO? Vi tilbyr god service. Skatteetaten tilbyr kostnadsfri tilgang til svært gode datasett. Skatteforskere kommer i tett dialog med våre fagpersoner, og feltarbeid og samarbeid om eksperimenter kan bli aktuelt. Mer informasjon finnes på våre nettsider eller ved å henvende seg til skatteetaten.no

27

28 Er din virksomhet klar for a-ordningen? Omlegging av rutiner Opprydding i lønnssystem Opplæring av ansatte Alle arbeidsgivere skal fra 1. januar 2015 levere a-meldingen. Les mer på altinn.no/a-ordningen

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT!

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT! ULOVLIGKAPITALFLUKT Internasjonaltutvalg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Innledning( Hvert år forsvinner anslagsvis 1 260 milliarder dollar ut av

Detaljer

Hvem, hva, hvor om skatteforskning

Hvem, hva, hvor om skatteforskning Hvem, hva, hvor om skatteforskning Marcus Zackrisson, Skattedirektoratet Skatteetaten har fått gjennomført en kartlegging av relevant forskning på området skatt og etterlevelse. Kartleggingen har gitt

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd MKR 45/10 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 6.-7. sept. 2010 Saksbehandler: Guro Almås Referanser: KISP 04/10 MKR/AU 15/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 31.08.2010

Detaljer

Særskilt rapportering om forskning, undervisning, og økonomiske administrative forhold i første driftsår

Særskilt rapportering om forskning, undervisning, og økonomiske administrative forhold i første driftsår Norwegian Center for Taxation (NoCeT) Særskilt rapportering om forskning, undervisning, og økonomiske administrative forhold i første driftsår Dato: 27. september 2013 (oppdatert 2.10.2013 etter innsending

Detaljer

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763 Skatteutvalget Norsk olje og gass skatteseminar 2014 v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 Hovedpunkter 1. Bakgrunn og oppnevnelse av Skatteutvalget 2. Noen hovedutfordringer for Norge 3. Enkelte foreløpige

Detaljer

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Utgangspunkt Selvstendige stater bestemmer sine skatteregler ut fra egne politiske valg Med økt integrasjon

Detaljer

Åpne data og juridiske problemstillinger

Åpne data og juridiske problemstillinger Åpne data og juridiske problemstillinger Seminar DIFI 12. desember 2012 advokat Eva I.E. Jarbekk Hva er data? Alt fra stillingsannonser, hendelser og nyhetsmeldinger, til kart, regnskap, statistikk og

Detaljer

Innholdsoversikt. kapittel 1 innledning... 15

Innholdsoversikt. kapittel 1 innledning... 15 Innholdsoversikt kapittel 1 innledning...................................... 15 del 1 skatteparadisene................................... 31 kapittel 2 skatteparadis, hva legges i betegnelsen........ 32

Detaljer

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil?

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? 30 Analysenytt 02I2015 Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? Gjennom Skatteetatens kontroller de siste årene, har vi avdekket feil som beløper seg til flere milliarder kroner knyttet

Detaljer

Slik kan vi beregne skattegapet for Norge

Slik kan vi beregne skattegapet for Norge 18 Analysenytt 02I2015 Slik kan vi beregne skattegapet for Norge Skattegap er et mål på hvor mye skatteproveny staten går glipp av. For å få en oversikt over dette, velger stadig flere land å beregne skattegapet.

Detaljer

Go to use the code /10/2016. En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett. INF1000/ INF1001: IT og samfunn.

Go to  use the code /10/2016. En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett. INF1000/ INF1001: IT og samfunn. INF1000/ INF1001: IT og samfunn En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett Siri Moe Jensen Gisle Hannemyr Høst 2016 Go to www.menti.com use the code 47 46 40 Siri Moe Jensen INF1000/INF1001 - Høst 2016 1

Detaljer

Forskningsnytt. Hvorfor forske på skatt? 2. Forskningssenterer etablert og. prosjekter påbegynt 3. Skatteforskning ekstra viktig i Norge 4

Forskningsnytt. Hvorfor forske på skatt? 2. Forskningssenterer etablert og. prosjekter påbegynt 3. Skatteforskning ekstra viktig i Norge 4 1 Forskningsnytt Nr 1: 2013 Hvorfor forske på skatt? 2 Forskningssenterer etablert og prosjekter påbegynt 3 Skatteforskning ekstra viktig i Norge 4 Kjennetegn ved brukere av frivillig retting 5 Hvordan

Detaljer

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver Handlingsrommet for insentiver og tilrettelegging for byggenæringen og det politiske spillet. Stortingsmelding om bygningspolitikk og klimamelding hva nå? Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver De

Detaljer

Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013

Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013 Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013 Når er Skatteetaten effektiv? 2 Innhold 1. Strategisk styring mot bedre effekter 2. Etterlevelse og virkemidler Skatteetaten 3. Styring som strategisk mål

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER

BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER 1.0 Innledning 1.1 Definisjon av personopplysninger 1.2 Behandlingsansvarlig 1.3 Vilkår for å behandle personopplysninger 1.3.1 Samtykke 1.3.2 Krav om informasjon 1.3.3

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak

Detaljer

Overskuddsflytting inn eller ut av Norge?

Overskuddsflytting inn eller ut av Norge? Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE OG DEBATT SØD-28/12 Institutt for samfunnsøkonomi Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2012 Overskuddsflytting inn eller

Detaljer

Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser

Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser www.nr.no Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser Workshop om brukerundersøkelser 21. mai 2010, Norsk Regnesentral (NR) Kristin S. Fuglerud Seniorforsker Agenda: personvern og etikk 2 1. Personopplysningsloven

Detaljer

Vedtak V2015-14- Samfunns- og næringslivsforskning AS - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond

Vedtak V2015-14- Samfunns- og næringslivsforskning AS - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond Mottaker Samfunns- og næringslivsforskning AS Helleveien 30 5045 BERGEN Norge Ronny Gjendemsjø Deres ref.: Vår ref.: 2014/0367-40 Saksbehandler: Saksansvarlig: Ingunn B. Gjersvik Jan Gaute Sannarnes Dato:

Detaljer

Vedtak V2015-3 - BECCLE - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond

Vedtak V2015-3 - BECCLE - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond Mottaker Bergen Center for Competition Law and Economics Postboks 7802 5020 BERGEN Norge Tommy Staahl Gabrielsen Deres ref.: Vår ref.: 2014/0367-29 Saksbehandler: Saksansvarlig: Ingunn B. Gjersvik Jan

Detaljer

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE ATTAC BLE DANNET ETTER DEN STORE FINANSKRISEN I ASIA PÅ SLUTTEN AV 1990-TALLET, MED MÅL OM Å FÅ DEMOKRATISK KONTROLL OVER FINANSMARKEDENE. ATTAC ER EN FRANSK FORKORTELSE

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE 3000 1 Innhold Punkt Innledning.....1-8 Sammenheng med revisjon av regnskapet. 9-12

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) Holdningsundersøkelse i næringslivet

Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) Holdningsundersøkelse i næringslivet Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) 2016 Holdningsundersøkelse i næringslivet Tema og innhold Kort om undersøkelsen..3 Rapportering, regelverk og tilgang

Detaljer

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato Oppgave 1 361 2015-05-05 For å kunne vite hvilken betydningen det har for anvendelsen av personopplysningsloven når det skal behandles sensitive personopplysninger så må man vite hva «sensitive personopplysninger»

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer (Problematikken med at lokale skatteinsentiver til infrastrukturinvesteringer blir utlignet av norske skatteregler)

Detaljer

INF1000: IT og samfunn. Uke 6, høst 2014 Siri Moe Jensen

INF1000: IT og samfunn. Uke 6, høst 2014 Siri Moe Jensen INF1000: IT og samfunn Uke 6, høst 2014 Siri Moe Jensen Oversikt Praktisk om semesterplan og obliger Hilde Lovett, Teknologirådet IT: Eksempler på muligheter og løsninger Kan teknologi styres? Om anvendelse

Detaljer

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon?

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Mari Hersoug Nedberg, rådgiver Ålesund, 4. September 2009 Hva er person(opplysnings)vern?

Detaljer

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet.

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. Undervisningsvurdering noen juridiske forhold Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Informasjon til personer som har kundeforhold hos norske finansinstitusjoner. Hvorfor spør finansinstitusjonen om hvor jeg er skattemessig bosatt?

Informasjon til personer som har kundeforhold hos norske finansinstitusjoner. Hvorfor spør finansinstitusjonen om hvor jeg er skattemessig bosatt? Informasjon til personer som har kundeforhold hos norske finansinstitusjoner Fra 1. januar 2016 plikter norske finansinstitusjoner å registrere opplysninger om hvor kundene er skattemessig bosatt og om

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

Skattegapet i Norge og innsatsen mot svart arbeid, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Direktør Øivind Strømme, Skattedirektoratet

Skattegapet i Norge og innsatsen mot svart arbeid, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Direktør Øivind Strømme, Skattedirektoratet Skatteudvalget 2016-17 SAU Alm.del Bilag 115 Offentligt Skattegapet i Norge og innsatsen mot svart arbeid, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet Direktør Øivind Strømme, Skattedirektoratet

Detaljer

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 Spørreundersøkelser personvern På det siste møtet før landsmøtet behandlet AU en søknad fra Svarte Nattakonferansen om bruk

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Personopplysninger og opplæring i kriminalomsorgen

Personopplysninger og opplæring i kriminalomsorgen Personopplysninger og opplæring i kriminalomsorgen 06.05.2016 Tema Hva er personopplysninger Hvordan etterleve pliktene i loven 2 Hvem har ansvaret? «Behandlingsansvarlig» = Fylkeskommunen = skoleeier

Detaljer

Overskuddsflytting ved internprismanipulasjon i norske flernasjonale foretak

Overskuddsflytting ved internprismanipulasjon i norske flernasjonale foretak NORGES HANDELSHØYSKOLE Oslo, 19/12/2012 Overskuddsflytting ved internprismanipulasjon i norske flernasjonale foretak Sigrun Aker Nordeng og Anne Ragnhild Hersleth Sanderud Veileder: Jarle Møen Masteroppgave

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Statlig eierskap i utlandet

Statlig eierskap i utlandet Statlig eierskap i utlandet Av Helge Hveem, Carl Henrik Knutsen og Asmund Rygh Den norske staten har store investeringer utenlands, også utenom investeringene gjennom Statens Pensjonsfond - Utland. Dette

Detaljer

Høringsinnspill om taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret

Høringsinnspill om taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref: 13/3900 SL Oslo, 1. april 2014 Høringsinnspill om taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret IKT-Norge er IKT næringens interesseorganisasjon,

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Invitasjon til temadag 20. november 2013 Næringslivet og Skatteetaten Utland Skatteadferd Personvern Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Program 0830 Velkommen Møteleder Halvor Folgerø 0840 Tøffere

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Høringsnotat vedrørende forskrift om plikt for Finanstilsynet til ukrevd å gi Skattedirektoratet opplysninger om finansielle instrumenter

Høringsnotat vedrørende forskrift om plikt for Finanstilsynet til ukrevd å gi Skattedirektoratet opplysninger om finansielle instrumenter Høringsnotat vedrørende forskrift om plikt for Finanstilsynet til ukrevd å gi Skattedirektoratet opplysninger om finansielle instrumenter 1. Innledning og sammendrag Skattedirektoratet foreslår en ordning

Detaljer

Finansforskning i kriseperspektiv

Finansforskning i kriseperspektiv Finansforskning i kriseperspektiv Aksel Mjøs Stavanger Næringsforening 2. november 2011 www.snf.no Hvorfor forske på finanskriser? To sett av spørsmål: -Om krisen: Hva skjedde, hvordan forhindrer vi slike

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Skattelovens realisasjonsbegrep

Skattelovens realisasjonsbegrep Skattelovens realisasjonsbegrep Bergen 23.februar 2012 Skatt vest, Atle Halvorsen 1 Tillatelser Skatt vest (Florø) har ansvaret for å gi alle overdragelsestilfeller i fiskerisektoren i Norge riktig og

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Høringsnotat - Taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret

Høringsnotat - Taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret Sak:13/3900 03.02.2014 Høringsnotat - Taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret Innhold 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Departementets vurderinger og forslag... 5 4 Økonomiske og administrative

Detaljer

Tallene i selvangivelsen og utviklingstrekk

Tallene i selvangivelsen og utviklingstrekk 6 Analysenytt 01I2016 Tallene i selvangivelsen og utviklingstrekk Den årlige likningsbehandlingen av personlige skattytere er Skatteetatens største produksjonsoppgave, og en svært viktig del av samfunnsoppdraget.

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag Kl (6 timer)

Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag Kl (6 timer) Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag 30.11.2012 Kl 10-16 (6 timer) Bokmål Oppgave 1. I regjeringens IKT-politikk og spesielt i Digitaliseringsprogrammet er bruk av felleskomponenter

Detaljer

Introduksjon til ECON3010

Introduksjon til ECON3010 Introduksjon til ECON3010 Tone Ognedal januar 2017 1 / 18 Kursansvarlig: Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på Frontersiden Forelesninger: se forelesningsplanen Obligatorisk deltakelse

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser

Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser overfor etatens brukere Operativ sikkerhetsdokumentasjon Fokusområde Personvern og taushetsplikt Sikkerhetskrav Personopplysninger skal primært innhentes

Detaljer

Beskrivelse av prosjektet

Beskrivelse av prosjektet PROSPEKT MAROKKO Beskrivelse av prosjektet International Business er et frivillig non-profit prosjekt utført av 12 utvalgte studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH), Norges Teknisk Naturvitenskapelige

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

Søknad om tildeling av FoU- tid for studieåret 2015-2016

Søknad om tildeling av FoU- tid for studieåret 2015-2016 Søknad om tildeling av FoU- tid for studieåret 2015-2016 Kriterier for tildeling av FoU- tid FoU- tiden skal resultere i tellende publikasjoner. (Med tellende publikasjon menes fagfellevurdert, vitenskapelige

Detaljer

Kapitalfluktkonferansen

Kapitalfluktkonferansen Kapitalfluktkonferansen 2012 - skjulte pengestrømmer, skatteparadis og korrupsjon Høgskolen i Oslo og Akershus 15. November 2012 Professor dr. juris Ulf Stridbeck Forebygge Avdekke Utbytte Penger Gjenstander

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Vedtak V2015-13- Samfunns- og næringslivsforskning AS - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond

Vedtak V2015-13- Samfunns- og næringslivsforskning AS - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond Mottaker Samfunns- og næringslivsforskning AS Helleveien 30 5045 BERGEN Norge Kurt Brekke Deres ref.: Vår ref.: 2014/0367-39 Saksbehandler: Saksansvarlig: Ingunn B. Gjersvik Jan Gaute Sannarnes Dato: 06.03.2015

Detaljer

Høringsuttalelse - Endringer i byggesaksforskriften Reglene om sentral godkjenning mv.

Høringsuttalelse - Endringer i byggesaksforskriften Reglene om sentral godkjenning mv. Skattedirektoratet notat Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Dato 30.09.15 Vår referanse 2015/809307 Deres reseranse Journalnr.: 15/2941 Fra Skattedirektoratet Kopi Høringsuttalelse - Endringer

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Regionavdelingen Tema for dagen Skatteetatens rolle Hva gjør Skatteetaten

Detaljer

Skatteminimerende strategier i flernasjonale selskaper med hovedfokus på internprising av immaterielle eiendeler

Skatteminimerende strategier i flernasjonale selskaper med hovedfokus på internprising av immaterielle eiendeler NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2014 Skatteminimerende strategier i flernasjonale selskaper med hovedfokus på internprising av immaterielle eiendeler Illustrert ved en analyse av Vizrt og StormGeo

Detaljer

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger

Detaljer

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 7. juli 2015 Deres ref 14/1798 SL TV/HKT Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Det vises til departementets høringsbrev datert 14. april.

Detaljer

INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE. EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal skipsfart

INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE. EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal skipsfart Vedlegg 4 Norges Rederiforbunds høringsuttalelse til Rederiskatteutvalget INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal

Detaljer

Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016)

Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Året 2011 Programmet har blitt omorganisert og startet i 2011 en ny periode. Det nye programstyret har utarbeidet programplan (2011-16) og lyst

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

SNF RAPPORT NR. 11/09. Kunnskapsstatus for hva økonomisk forskning har avdekket om flernasjonale selskapers internprising i Norge

SNF RAPPORT NR. 11/09. Kunnskapsstatus for hva økonomisk forskning har avdekket om flernasjonale selskapers internprising i Norge SNF RAPPORT NR. 11/09 Kunnskapsstatus for hva økonomisk forskning har avdekket om flernasjonale selskapers internprising i Norge av Ragnhild Balsvik Sissel Jensen Jarle Møen Julia Tropina SNF prosjekt

Detaljer

Formueskattens rolle for investeringer i distriktene

Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Er fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital god distriktspolitikk? En informasjonsbrosjyre fra BedreSkatt basert på rapport utarbeidet av Ny Analyse

Detaljer

Men lille Peter Spillemann løp hjem og sladret!

Men lille Peter Spillemann løp hjem og sladret! Men lille Peter Spillemann løp hjem og sladret! Konfidensialitet, lojalitet og varslingsplikt i et aktørperspektiv Bente Gullveig Alver Universitetet i Bergen Hva vil jeg belyse? De forskningsetiske utfordringer

Detaljer

Næringslivets holdninger til etterlevelse og Skatteetatens virkemiddelbruk Analyseteamet i Skatteetaten

Næringslivets holdninger til etterlevelse og Skatteetatens virkemiddelbruk Analyseteamet i Skatteetaten Næringslivets holdninger til etterlevelse og Skatteetatens virkemiddelbruk Analyseteamet i Skatteetaten Ved: Stian Fagerli Arntsen, Anders Berset, Hanne Beate Næringsrud, Tormod Reiersen og Øyvind Hedemark

Detaljer

INNSYN I STATISTISK MATERIALE FRA NASJONALE PRØVER

INNSYN I STATISTISK MATERIALE FRA NASJONALE PRØVER Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse -- Sak: 2010/1383 INNSYN I STATISTISK MATERIALE FRA NASJONALE PRØVER Avisa Varingen ble nektet innsyn i statistikk for Nittedal

Detaljer

Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet

Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet 5. utgave Februar 2015 Rutiner 2 Forord Utgangspunktet er at Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten har et felles ansvar for at det blir fastsatt trygdeavgift

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

VEILEDNING TIL UTFYLLING AV SØKNAD OM PROSJEKTSTIPEND FORFATTERE

VEILEDNING TIL UTFYLLING AV SØKNAD OM PROSJEKTSTIPEND FORFATTERE VEILEDNING TIL UTFYLLING AV SØKNAD OM PROSJEKTSTIPEND FORFATTERE Mer informasjon om prosjektstipend finner du i Retningslinjer for tildeling av stipend til forfattere. 1. Personalia Alle punktene om personalia

Detaljer

ØKONOMISK KRIMINALITET ER VEL IRRELEVANT I HELSE OG OMSORGSSEKTOREN? INGE KROGSTAD, SAS INSTITUTE

ØKONOMISK KRIMINALITET ER VEL IRRELEVANT I HELSE OG OMSORGSSEKTOREN? INGE KROGSTAD, SAS INSTITUTE ØKONOMISK KRIMINALITET ER VEL IRRELEVANT I HELSE OG OMSORGSSEKTOREN? INGE KROGSTAD, SAS INSTITUTE SAS INSTITUTE GLOBALT I NORDEN I NORGE HVEM ER VI? VERDENS STØRSTE PRIVATEIDE IT-SELSKAP 14.000 ANSATTE

Detaljer

Utenlandsbeskatning - skatteavtaler

Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Forside / Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Oppdatert: 29.05.2017 Skattemessig bosatt i Norge Bosatt i Norge Bosted etter skatteavtalen Beskatning etter skatteavtalene

Detaljer

ADFERDSØKONOMI. Alexander W. Cappelen The Choice Lab og Norwegian Center for Taxation (NHH)

ADFERDSØKONOMI. Alexander W. Cappelen The Choice Lab og Norwegian Center for Taxation (NHH) ADFERDSØKONOMI Alexander W. Cappelen The Choice Lab og Norwegian Center for Taxation (NHH) To modeller for adferd Standardmodellen: Begrenset motivasjon (økonomisk egeninteresse) «Ubegrenset» rasjonalitet

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Nasjonalregnskap Makroøkonomi

Nasjonalregnskap Makroøkonomi HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 15.11.2009 Nasjonalregnskap Makroøkonomi Forord I perioden 1986 2008 har utvikling

Detaljer