Sametingsmelding om forskning og høyere utdanning Høring

Transkript

1 Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2015/1781/BUL000 Dato: Sametinget Avjovargeaidnu KARASJOK Sametingsmelding om forskning og høyere utdanning Høring Viser til brev fra Sametinget datert 23. mars 2015, der Sametinget inviterer alle interesserte til å komme med innspill til arbeidet med sametingsmelding om høyere utdanning og forskning. Vi er takknemlig for utsatt frist. I strategien til UiT Norges arktiske universitet (UiT) er samisk forskning og høyere utdanning et viktig satsingsområde. UiT skal bidra med kunnskap og menneskelige ressurser for å skape økonomisk, kulturell og sosial utvikling i nord. For å skape attraktive samfunn i nord betinger dette at man har de beste skoler, helsetjenester og andre tjenester som fremmer folks livskvalitet. UiT skal utvikle kunnskap om samisk språk, kultur og livskvalitet. Samisk forskning og høyere utdanning er derfor et viktig og sentralt temaområde og UiT støtter Sametingets arbeids med meldingen. Våre fagmiljøer har følgende innspill til arbeidet med meldingen: Finnmarksfakultetet Institutt for barnevern og sosialt arbeid takker for muligheten til å gi innspill og har forslag og merknader til meldingen med utgangspunkt i de skisserte hovedområdene. Fakultetets strategiplan fram mot 2020 viser at instituttet ønsker å ha et nasjonalt hovedansvar for å drive relevant forskning og utdanne kandidater innen sosialfag til samisk samfunn, på bachelor, master og ph.d-nivå. Instituttet har i løpet av de siste årene utdannet om lag 1250 kandidater til Nord-Norge, herunder til de nordsamiske områdene. Instituttet driver samisk sosialfaglig forskning, herunder utvikling av kunnskap om sosialt arbeid i flerkulturelle samfunn, mangfold og marginalisering, samt utvikling av fagbegreper på samisk i samiskspråklig vitenskapsproduksjon. Instituttet har ambisjoner om å kunne tilby emner/kurs på samisk på ulike nivå. Instituttets strategi er i tråd med Sametingets overordnede mål; Samisk høyere utdanning og forskning bidrar med kunnskap og menneskelige ressurser for en økonomisk, kulturell og sosial utvikling i det samiske samfunnet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Sametinget påpeker at det vil være spesielt viktig å styrke det samiske perspektivet med innføring i samisk kultur og samfunnsforhold i profesjonsutdanninger, bl.a. helse, opplæring, barnevern, politi, rettsvitenskap og journalistikk. Merknad: Det er viktig at også kandidater innen sosialt arbeid får innføring i samisk kultur og samfunnsforhold. Sosionomer og barnevernspedagoger skal jobbe mot lokalsamfunn, organisasjoner, grupper, familier og enkeltpersoner, og skal bidra til å motvirke marginalisering og ulike former for undertrykking. Disse kandidatene vil ha behov for å ha kjennskap til samisk kultur og samfunnsforhold spesielt, og kunnskap og kompetanse for å arbeide i flerkulturelle samfunn generelt. I redegjørelsen under pkt. 4.1 nevnes Butenschøn utvalgets forslag om et samordningsråd for høyere utdanningsinstitusjoner med ansvar for samisk forskning og høyere utdanning. Det står videre i rapporten at dette er fulgt opp ved at det over statsbudsjettet er bevilget midler til etableringen av en fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning innenfor Universitets- og høgskolerådet (UHR). Merknad: I en fagstrategisk enhet som skal være et råd for samordning av høyrere utdanning, vil det være viktig å inkludere profesjonsutdanningene som Sametinget nevner spesielt i rådet. I redegjørelsen under punkt pkt. 4.1 står det også at det vil være en utfordring å rekruttere studenter til høgskoler på mindre steder fordi mange foretrekker studier i større byer. Det foreslås i redegjørelsen at de universiteter og høgskoler med ansvar for samisk høyere utdanning og forskning utvikler modeller for samarbeid om forskning, undervisningsmoduler og mastergrader. I Meld. St. 18. Konsentrasjon for kvalitet står det at strukturreform i universitets- og høyskolesektoren også tar utgangspunkt i at det ligger utfordringer i å ha små sårbare forskningsmiljø og små spredte utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Den samlede internasjonale deltagelsen er også lavere enn ressursgrunnlaget tilsier. Velferdstjenester skal være basert på tverrfaglig samarbeid og dette bør gjenspeiles i samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene. Det er derfor nødvendig at utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt samarbeider for å fremme kvalitet i forskning og utdanning i urfolksområder. Sametinget har det overordnede ansvaret for utforming av samisk helse- og sosialpolitikk og har en pådrivende og koordinerende rolle i forhold til norske myndigheter i arbeidet med å utvikle likeverdige helse - og sosialtjenester til den samiske befolkningen. Slik sett vil kunnskap og kompetanse i samisk språk og kultur gjelde både helse- og sosiale tjenester. Merknad: Redegjørelsens punkt 5.2 bør omhandler Helse og sosial. Forslaget til Sametings melding om forskning og høyere utdanning med foreslåtte satsinger og tiltak, legger blant annet til grunn for meldingen de betydelige endringer det samiske samfunn har gjennomgått de siste tiårene og forventninger om videre endringer i et raskt tempo i tiden framover. Endringer som nevnes spesielt er demografiske endringer hvor stadig større del av befolkningen flytter til større byer og tettsteder. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Redegjørelsen viser til at det finnes lite forskning innenfor områder psykisk helse og rus, tjenestetilbudet til samiske pasienter og omsorgsforskning inkludert barnevern. Merknad: Et prioritert forskningsområde bør være innovasjon i offentlig sektor, i tråd med Meld.St.7 hvor Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds, helse- og omsorgstjenester er en av de seks prioriteringsområdene. I tillegg til demografiske endringer som Sametingsmeldingen understreker, vises det i Meld.St.7 til behov for forskning som vil få flere i arbeid og forskning som kan si noe om utenforskap i skole og arbeid. Kommunereformen nevnes spesielt i forhold til endringer i offentlig sektor. Reformen vil ha betydning for nytenkning i forhold til helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen. Det vil være behov for høy sosialfaglig kompetanse i kommunal sektor, hvor kommunene forventes å være sentrale aktører i både samfunnsutvikling og nytekning i organisering av tjenester. Nye statlige reformer og oppgaver må sees i tråd med samfunnsmandatet også til samiske kommuner. Forslag: Det er 20 år siden forrige NOU 1995:6. Samisk helse og sosialplan og det er behov for ny oppdatert kunnskap. Det har vært en stor utvikling siden den ble skrevet, både i forhold til tjenestetilbud og faglige perspektiv i forhold til hvordan språk og kulturkunnskap for helseog sosialarbeidere i samiske samfunn. Instituttet foreslår at Sametinget tar initiativ til en ny NOU. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning I universitetsdirektørens brev av (arkivref. 15/1781) inviteres fakultetene til å komme med innspill til sametingsmelding om høyere utdanning og forskning. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet) har i sin tur sendt invitasjonen videre til sine enheter og bedt dem om å uttale seg i saken. Senter for samiske studier og Institutt for historie og religionsvitenskap har gitt tilbakemelding på henvendelsen. HSL-fakultetet hilser arbeidet med en sametingsmelding velkommen. I likhet med Butenschøn-utvalget ser vi det som svært viktig at Sametinget deltar og meisler ut forskningspolitikken på felt av betydning for det samiske samfunnet. I dette innspillet vil vi først peke på det faktum at samisk forskning og høyere utdanning er et sentralt område på hele UiT Norges arktiske universitet. Samtidig peker HSL-fakultetet seg ut som det største miljøet på dette fagområdet. Samisk forskning et sentralt område ved UiT Norges arktiske universitet UiT har stått sentralt i utviklingen av det samiske forskningsfeltet. Universitetets brede forskningsinnsats på dette området illustreres ved at samisk og urfolksrelatert forskning foregår ved mange av universitetets fakulteter og enheter, jf. Butenschønutvalget som viser at UiT er den største samiske forskerinstitusjonen i antall årsverk. UiT er derfor på grunn av bredde i forskningskompetanse og utdanningstilbud stor på «tilbydersiden». Samisk forskning og høyere utdanning er forankret i universitetets øvrige forsknings- og utdanningsvirksomhet, noe som kommer til uttrykk både i HSL-fakultetets strategi og i universitetets nye strategiplan der hensynet til samisk kultur og samfunn er en gjennomgående. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 HSL-fakultetet har til sammen 11 institutt og sentre. Ved alle disse enhetene er samiske og urfolkstema en del av forsknings- og utdanningsporteføljen. Bredden illustreres med historiemiljøet som over år har hatt et nasjonalt ansvar for samisk og kvensk historieforskning, og religionsvitenskap som nå bygger opp forskning på urfolksreligion. Forskning på samisk kunst - dáidda, duodji og arkitektur illustrerer det samiske forskningsfeltets tverrfaglige profil der også litteraturvitenskap, antropologi og filosofi er med. Spørsmål om politisk legitimitet - politiske prosesser, og hvordan realisere demokratisk politisk legitimitet i et multikulturelt og pluralistisk samfunn (herunder i en samisk-norsk kontekst og i en internasjonal urfolkssammenheng), er også forsknings- og undervisningstema på fakultetet. Senter for samiske studier (Sesam) er en enhet ved fakultetet, men skal også bidra til universitetets samlende forsknings- og utdanningsvirksomhet innenfor samiske og urfolkstema gjennom å initiere og koordinere faglig samarbeid på tvers av fakultetsgrenser. Den pågående forskningen ved Sesam (som inkluderer fast vitenskapelig og midlertidig ansatte, samt engasjerte) handler om a) befolkningsgruppers møte og revitalisering - herunder samisk forhistorie og samisk historie; b) samisk skoleforskning, c) urfolksreligion, samisk kristendom og kjønn; d) urfolks/tradisjonell økologisk kunnskap og kartlegging av tradisjonell bruk som metode; e) marin og terrestre ressursforvaltning, og rettigheter herunder styringsordninger, og politisk deltakelse; f) sjøsamisk kultur og næring; g) reinforskning, det vil si livshistorie variasjon og bestandsdynamikk hos rein. Det flerfaglige perspektivet er gjennomgående. Mens instituttene går i den disiplinære dybden, setter forskningen ved Sesam søkelys på bredde og flerfaglighet. Utfordringer og mulige løsninger Når det gjelder utfordringer ber høringen om innspill på hvilke utfordringer fagmiljøene ser for seg. En av disse er knyttet til rekruttering. Det foreligger fortsatt et stort rekrutteringsbehov både når det gjelder rekruttering av studenter til ulike fagområder og forskerrekruttering. Oppbygging av samiske institusjoner og kunnskapsbehovet når det gjelder samiske forhold generelt i samfunnet gjør rekruttering til et sentralt tema. En utfordring her er knyttet til dilemmaet med at folk flytter for å ta høyere utdanning, og etter endt utdanning blir mange boende på utdanningsstedet. Studietilbud som legger til rette for fleksible utdanningsløsninger kan i noen sammenhenger være løsninger som blant annet gjør at studenter kan kombinere arbeid med studier. En annen utfordring er knyttet til store mangler når det gjelder allmennkunnskap om samiske forhold i majoritetssamfunnet. Det handler om et etterslep når det gjelder inkorporering av samiske emner i ulike fag i nasjonale utdanningsinstitusjoner. Det er behov for et omfattende kunnskapsløft innen alle relevante utdanninger, herunder profesjonsutdanningene. Et bidrag i så måte er arbeidet med å sikre et samisk innhold i lektor- og lærerutdanningene. UiT jobber sammen med Samisk høgskole med å etablere et tilbud innenfor utdanningene som kan svare på dette kunnskapsbehovet. HSL-fakultetet vil også peke på utfordringene med å styrke det samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningsfeltet innenfor de store satsningene innen nordområdeforskning og forskning på klimaendringer. Dette vil også være av stor betydning for samisk og samiskrelatert forskning. Økt økonomisk og industriell interesse knyttet til arktiske ressurser vil innebære økte samfunnsutfordringer for samer og andre urfolk i nordområdene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Sesam utgir sammen med Samisk høgskole Sámi dieđalaš áigečála (SDÁ) (Samisk vitenskapelig tidsskrift). Tidsskriftet publiseres på samisk (artiklene må være skrevet på samisk) og er godkjent som publiseringskanal med uttelling på nivå 2, og fra 2007 er tidsskriftet gitt ut regelmessig med to numre i året. SDÁ er det eneste samiskspråklige fagfellesvurderte vitenskapelige tidsskriftet i verden. Medlemmene i redaksjonskomiteen består av faglig ansatte ved Samisk høgskole og universitetet. Redaksjonssekretæren sitter ved Sesam. Et sentralt formål er å støtte bruken av alle samiske språk som moderne vitenskapsspråk på høyeste nivå. Det medfører særskilte utfordringer å utvikle og publisere på språk som i liten grad tidligere har vært brukt som akademisk språk innenfor høyere utdanning og forskning. En konkret utfordring i arbeidet med tidsskriftet er å få inn tilstrekkelig vitenskapelige artikler ikke bare innen samisk språkforskning forstått i vid forstand, men også å få inn samiskspråklige artikler som omhandler for eksempel politiske prosesser, levekår, rettighetsforhold, energi og ressursforhold, osv. For å bøte på dette har det samiskspråklige fagmiljøet ved UiT og Samisk høgskole sammen arrangert to skrivekurs høsten 2013 og 2014, tiltak som er det er behov for å videreføre. I redegjørelsens pkt. 5.3 Kulturarv, areal og naturressurser lanseres en prosjektide om «et flerbinds samisk historieverk som skaper sammenheng, trekker ide lange linjer og plasserer samene inn i landenes Nordre Fennoskandias historie» Denne ideen er allerede lansert ved fakultetet og sist vinter ble det arrangert et møte mellom en representant for sametingsadministrasjonen og flere institutter, avdelinger og senter ved HSL-fakultetet. Dette møtet konkluderte med at et slikt prosjekt er forskningsmessig ønskelig og at Sametinget her ikke kan finansiere et slikt prosjekt, men kan være en viktig utløsende faktor. Fra Institutt for historie og religionsvitenskaps ståsted er dette et prosjekt som viderefører og videreutvikler forskningsprosjekter som har vært i gang ved instituttet i flere år. I løpet av dette året ansetter også instituttet en forsker i en stilling med særskilt ansvar for urfolks- og minoritetshistorie. Forsknings-, kompetanse- og utdanningsbehov Innledende poeng: Vi viser til diskusjonen i kapittel 5 om forskningsbehov som i Butenschøn-utvalget. Utvalget peker på mange sentrale forskningstema som rettigheter, materiell og immateriell kulturarv, historie, språk og utdanningsforhold, næringer, ressursforvaltning, politikk og helse. HSLfakultet vil understreke at utdannings- og kunnskapsbehov i og for det samiske samfunn er omfattende og knyttet til et mangfold av områder som samiske språk, samfunnsendringer og levekår, samisk kunst, materiell og immateriell kulturarv, identitetsbygging og brytning, bruk og forvaltning av naturressurser, klimaendringer, tradisjonelle næringers situasjon, rettsutvikling og politiske styringsutfordringer. Samiske språk: Når det gjelder utdanningsbehov ønsker vi å poengtere samiske språk fordi dette har en klar samfunnsmessig relevans. Flere av de minste samiske språkene er truet, og det også noen generelle utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Bl.a. gjelder det nedgangen i antallet elever med samisk som andrespråk. UiT er en betydelig aktør i arbeidet med samiske språk. Helt fra oppstarten av universitetet har samisk fagavdeling utdannet en mengde kandidater med morsmålskompetanse i samisk, på både grunn-, mellom- og hovedfagsnivå (som det het tidligere), og nå på bachelor- og mastergradsnivå, og selvsagt også doktorgradsnivå. Dette har skjedd både for nord-, lule- og sørsamisk. Et samarbeid mellom for eksempel universitetet, Samisk høgskole, og universitetene i Umeå og Oulu om et framtidig felles mastertilbud i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 samisk bør kunne la seg realisere. Et slikt samarbeid vil dra nytte av spisskompetanse ved de enkelte institusjonene og i enda større grad bidra til å engasjere studenter fordi den samlende kompetansen vil være større i et slikt samarbeid. Fagmiljøet i samisk språkvitenskap, samisk utviklingsrelatert forskning og litteratur- og kulturforsking utgjør samlet en betydelig samisk faggruppe. Forsknings- og utviklingsmiljøet rundt Giellatekno er et godt eksempel på et felt preget av innovasjon der man utvikler produkter som er fritt tilgjengelig for alle. Ved UiT drives det forskning i samisk språkvitenskap, samisk utviklingsrelatert forskning og i samisk litteratur. Universitetet er svært sentral i det samiske språkrevitaliseringsarbeidet, i arbeidet med flerspråklighet og språkkontakt. Dette skjer gjennom et nært og produktivt samarbeid med de samiske språksentrene i Norge, og gjennom å tilby utdanning i samisk som fremmedspråk. UiT har et godt utviklet samarbeid med fem språksentre, og har prioritert dette innenfor egne rammer. I løpet av de to siste årene har Institutt for språk og Institutt for kultur og litteratur ved UiT organisert eller vært nær samarbeidspartner i bachelortilbudet i sørsamisk (Sørsamisk III) med Høgskolen i Nord-Trøndelag og bachelor i lulesamisk ved Universitetet i Nordland. UiT må ta og har tatt ansvar for samisk som fremmedspråk. En særdeles viktig prioritering ved UiT er integrering av samisk som fremmedspråk i den femårige lærerutdanninga på trinn. Vi tør påstå at det nye tilbudet vil være banebrytende når det gjelder å svare på behovet for lærere med samisk språkkompetanse i skolen. Dette nye studiet er spesielt innrettet på å undervise i samisk som andrespråk ved skolene utenfor de samiskspråklige majoritetsområdene, med vektlegging i å finne fleksible løsninger, kunnskap og ferdigheter i ny teknologi. Her kan UiT levere varene og svare på det store behovet for å kvalifisere lærere i samisk som andrespråk. Stipendordninger for denne gruppen studenter kan bidra til å motivere flere til å velge samisk som fremmedspråk i lærerutdanningen. Det gjøres også oppmerksom på forskningsprosjektet DASAGO om språktilegning blant samiske barn som består av å utvikle materiell for forskning og kartlegging av språkutvikling hos nordsamiske barn, studier av utvalgte grammatiske fenomener i nordsamisk barnespråk og formidling av kunnskap om språktilegnelse hos nordsamiske barn til institusjoner hvor slik kunnskap er nødvendig. Andre kunnskapsbehov: Utdannings- og kunnskapsbehov når det gjelder samfunnsendringer og levekår, samisk kunst, materiell og immateriell kulturarv, identitetsbygging og brytning er mange. Forskningsrådets samiske forskningssatsning har vært en suksess over mange år og løfta dette forskningsfeltet. I tillegg må også forsknings- og utdanningsinstitusjonene selv prioritere og inkludere samiske samfunnsforhold i forskning og utdanningsløp. Stikkordlista som følger angir overskrifter som favner noe av det som skjer ved HSL fakultetet: samisk og samiskrelatert språk- og utviklingsrelatert forskning; samisk litteratur, kulturforsking og robuste urfolksstrategier; samiske perspektiv i matematikkdidaktikk (samarbeid med en post doktor ved samisk høgskole); urfolk og minoriteter i historieforskning og religionsvitenskap; komparativ urfolksforskning og diakront blikk på samiske landskap; urfolksrettigheter, pluralisme, demokrati og rettferdighet; politiske prosesser og ressursforvaltning; betydningen av kjønnsperspektiver i samisk forskning; flerfaglig forskning med Sápmi som ståsted. Dette innebærer at våre fagmiljø kan svare på og bidra til mange av de kunnskapsbehov som gjør seg gjeldende innen samisk forskning og høyere utdanning. HSL-fakultetet ser fram til UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

7 en god dialog med Sametinget, og ønsker å bidra inn i det videre arbeidet med sametingsmelding om høyere utdanning og forskning. Det helsevitenskapelige fakultet Det Helsevitenskapelige fakultet verdsetter de mange spørsmål som Sametinget ønsker å belyse i melding om forskning og utdanning. Fakultetet ser at for å komme med konkrete innspill til meldingen, må det gjøres et omfattende arbeid som de dessverre ikke hadde kapasitet til i denne runden. Fakultetet ønsker å være en part i å fremme forskning og høyere utdanning for, og i det samiske samfunnet. Fakultetets viktigste aktører i arbeidet med slik forskning er i dag Senter for samisk helseforskning Videre opplyses det at fakultetet ved Institutt for Helse- og omsorgsfag, i samarbeid med Samisk høyskole, har definert prosjektet «Samisk sykepleierutdanning i samarbeid mellom Samisk Høyskole og UiT Campus Hammerfest og Tromsø med oppstart 2016». Det er søkt om finansiering av prosjektet hos Helsedirektoratet. Det kunstfaglige fakultet Det kunstfaglige fakultet har merket seg at kunst det være seg visuell kunst, skrivekunst, musikk eller drama og teater ikke er nevnt i den oversendte redegjørelsen utenom den rollen kunst og kultur spiller når det gjelder verdiskapning og næringsutvikling. Fakultetet finner dette overraskende og regner med at dette vil bli inkludert i den endelige versjonen av sametingsmeldingen. Ved Det kunstfaglige fakultet er samiske temaer representert på ulikt vis i de fleste av utdanningene. I tiden fremover skal flere av studieprogrammene revideres og i den forbindelse ønsker fakultetet en dialog med Sametinget om hvordan det samiske kan styrkes ytterligere. UiT håper at disse innspillene blir tatt til etterretning i det videre arbeidet med sametingsmeldingen. Vennlig hilsen Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Birgitte Ulvevadet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

8 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8