Sametingsmelding om forskning og høyere utdanning Høring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sametingsmelding om forskning og høyere utdanning Høring"

Transkript

1 Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2015/1781/BUL000 Dato: Sametinget Avjovargeaidnu KARASJOK Sametingsmelding om forskning og høyere utdanning Høring Viser til brev fra Sametinget datert 23. mars 2015, der Sametinget inviterer alle interesserte til å komme med innspill til arbeidet med sametingsmelding om høyere utdanning og forskning. Vi er takknemlig for utsatt frist. I strategien til UiT Norges arktiske universitet (UiT) er samisk forskning og høyere utdanning et viktig satsingsområde. UiT skal bidra med kunnskap og menneskelige ressurser for å skape økonomisk, kulturell og sosial utvikling i nord. For å skape attraktive samfunn i nord betinger dette at man har de beste skoler, helsetjenester og andre tjenester som fremmer folks livskvalitet. UiT skal utvikle kunnskap om samisk språk, kultur og livskvalitet. Samisk forskning og høyere utdanning er derfor et viktig og sentralt temaområde og UiT støtter Sametingets arbeids med meldingen. Våre fagmiljøer har følgende innspill til arbeidet med meldingen: Finnmarksfakultetet Institutt for barnevern og sosialt arbeid takker for muligheten til å gi innspill og har forslag og merknader til meldingen med utgangspunkt i de skisserte hovedområdene. Fakultetets strategiplan fram mot 2020 viser at instituttet ønsker å ha et nasjonalt hovedansvar for å drive relevant forskning og utdanne kandidater innen sosialfag til samisk samfunn, på bachelor, master og ph.d-nivå. Instituttet har i løpet av de siste årene utdannet om lag 1250 kandidater til Nord-Norge, herunder til de nordsamiske områdene. Instituttet driver samisk sosialfaglig forskning, herunder utvikling av kunnskap om sosialt arbeid i flerkulturelle samfunn, mangfold og marginalisering, samt utvikling av fagbegreper på samisk i samiskspråklig vitenskapsproduksjon. Instituttet har ambisjoner om å kunne tilby emner/kurs på samisk på ulike nivå. Instituttets strategi er i tråd med Sametingets overordnede mål; Samisk høyere utdanning og forskning bidrar med kunnskap og menneskelige ressurser for en økonomisk, kulturell og sosial utvikling i det samiske samfunnet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

2 Sametinget påpeker at det vil være spesielt viktig å styrke det samiske perspektivet med innføring i samisk kultur og samfunnsforhold i profesjonsutdanninger, bl.a. helse, opplæring, barnevern, politi, rettsvitenskap og journalistikk. Merknad: Det er viktig at også kandidater innen sosialt arbeid får innføring i samisk kultur og samfunnsforhold. Sosionomer og barnevernspedagoger skal jobbe mot lokalsamfunn, organisasjoner, grupper, familier og enkeltpersoner, og skal bidra til å motvirke marginalisering og ulike former for undertrykking. Disse kandidatene vil ha behov for å ha kjennskap til samisk kultur og samfunnsforhold spesielt, og kunnskap og kompetanse for å arbeide i flerkulturelle samfunn generelt. I redegjørelsen under pkt. 4.1 nevnes Butenschøn utvalgets forslag om et samordningsråd for høyere utdanningsinstitusjoner med ansvar for samisk forskning og høyere utdanning. Det står videre i rapporten at dette er fulgt opp ved at det over statsbudsjettet er bevilget midler til etableringen av en fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning innenfor Universitets- og høgskolerådet (UHR). Merknad: I en fagstrategisk enhet som skal være et råd for samordning av høyrere utdanning, vil det være viktig å inkludere profesjonsutdanningene som Sametinget nevner spesielt i rådet. I redegjørelsen under punkt pkt. 4.1 står det også at det vil være en utfordring å rekruttere studenter til høgskoler på mindre steder fordi mange foretrekker studier i større byer. Det foreslås i redegjørelsen at de universiteter og høgskoler med ansvar for samisk høyere utdanning og forskning utvikler modeller for samarbeid om forskning, undervisningsmoduler og mastergrader. I Meld. St. 18. Konsentrasjon for kvalitet står det at strukturreform i universitets- og høyskolesektoren også tar utgangspunkt i at det ligger utfordringer i å ha små sårbare forskningsmiljø og små spredte utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Den samlede internasjonale deltagelsen er også lavere enn ressursgrunnlaget tilsier. Velferdstjenester skal være basert på tverrfaglig samarbeid og dette bør gjenspeiles i samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene. Det er derfor nødvendig at utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt samarbeider for å fremme kvalitet i forskning og utdanning i urfolksområder. Sametinget har det overordnede ansvaret for utforming av samisk helse- og sosialpolitikk og har en pådrivende og koordinerende rolle i forhold til norske myndigheter i arbeidet med å utvikle likeverdige helse - og sosialtjenester til den samiske befolkningen. Slik sett vil kunnskap og kompetanse i samisk språk og kultur gjelde både helse- og sosiale tjenester. Merknad: Redegjørelsens punkt 5.2 bør omhandler Helse og sosial. Forslaget til Sametings melding om forskning og høyere utdanning med foreslåtte satsinger og tiltak, legger blant annet til grunn for meldingen de betydelige endringer det samiske samfunn har gjennomgått de siste tiårene og forventninger om videre endringer i et raskt tempo i tiden framover. Endringer som nevnes spesielt er demografiske endringer hvor stadig større del av befolkningen flytter til større byer og tettsteder. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2

3 Redegjørelsen viser til at det finnes lite forskning innenfor områder psykisk helse og rus, tjenestetilbudet til samiske pasienter og omsorgsforskning inkludert barnevern. Merknad: Et prioritert forskningsområde bør være innovasjon i offentlig sektor, i tråd med Meld.St.7 hvor Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds, helse- og omsorgstjenester er en av de seks prioriteringsområdene. I tillegg til demografiske endringer som Sametingsmeldingen understreker, vises det i Meld.St.7 til behov for forskning som vil få flere i arbeid og forskning som kan si noe om utenforskap i skole og arbeid. Kommunereformen nevnes spesielt i forhold til endringer i offentlig sektor. Reformen vil ha betydning for nytenkning i forhold til helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen. Det vil være behov for høy sosialfaglig kompetanse i kommunal sektor, hvor kommunene forventes å være sentrale aktører i både samfunnsutvikling og nytekning i organisering av tjenester. Nye statlige reformer og oppgaver må sees i tråd med samfunnsmandatet også til samiske kommuner. Forslag: Det er 20 år siden forrige NOU 1995:6. Samisk helse og sosialplan og det er behov for ny oppdatert kunnskap. Det har vært en stor utvikling siden den ble skrevet, både i forhold til tjenestetilbud og faglige perspektiv i forhold til hvordan språk og kulturkunnskap for helseog sosialarbeidere i samiske samfunn. Instituttet foreslår at Sametinget tar initiativ til en ny NOU. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning I universitetsdirektørens brev av (arkivref. 15/1781) inviteres fakultetene til å komme med innspill til sametingsmelding om høyere utdanning og forskning. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet) har i sin tur sendt invitasjonen videre til sine enheter og bedt dem om å uttale seg i saken. Senter for samiske studier og Institutt for historie og religionsvitenskap har gitt tilbakemelding på henvendelsen. HSL-fakultetet hilser arbeidet med en sametingsmelding velkommen. I likhet med Butenschøn-utvalget ser vi det som svært viktig at Sametinget deltar og meisler ut forskningspolitikken på felt av betydning for det samiske samfunnet. I dette innspillet vil vi først peke på det faktum at samisk forskning og høyere utdanning er et sentralt område på hele UiT Norges arktiske universitet. Samtidig peker HSL-fakultetet seg ut som det største miljøet på dette fagområdet. Samisk forskning et sentralt område ved UiT Norges arktiske universitet UiT har stått sentralt i utviklingen av det samiske forskningsfeltet. Universitetets brede forskningsinnsats på dette området illustreres ved at samisk og urfolksrelatert forskning foregår ved mange av universitetets fakulteter og enheter, jf. Butenschønutvalget som viser at UiT er den største samiske forskerinstitusjonen i antall årsverk. UiT er derfor på grunn av bredde i forskningskompetanse og utdanningstilbud stor på «tilbydersiden». Samisk forskning og høyere utdanning er forankret i universitetets øvrige forsknings- og utdanningsvirksomhet, noe som kommer til uttrykk både i HSL-fakultetets strategi og i universitetets nye strategiplan der hensynet til samisk kultur og samfunn er en gjennomgående. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3

4 HSL-fakultetet har til sammen 11 institutt og sentre. Ved alle disse enhetene er samiske og urfolkstema en del av forsknings- og utdanningsporteføljen. Bredden illustreres med historiemiljøet som over år har hatt et nasjonalt ansvar for samisk og kvensk historieforskning, og religionsvitenskap som nå bygger opp forskning på urfolksreligion. Forskning på samisk kunst - dáidda, duodji og arkitektur illustrerer det samiske forskningsfeltets tverrfaglige profil der også litteraturvitenskap, antropologi og filosofi er med. Spørsmål om politisk legitimitet - politiske prosesser, og hvordan realisere demokratisk politisk legitimitet i et multikulturelt og pluralistisk samfunn (herunder i en samisk-norsk kontekst og i en internasjonal urfolkssammenheng), er også forsknings- og undervisningstema på fakultetet. Senter for samiske studier (Sesam) er en enhet ved fakultetet, men skal også bidra til universitetets samlende forsknings- og utdanningsvirksomhet innenfor samiske og urfolkstema gjennom å initiere og koordinere faglig samarbeid på tvers av fakultetsgrenser. Den pågående forskningen ved Sesam (som inkluderer fast vitenskapelig og midlertidig ansatte, samt engasjerte) handler om a) befolkningsgruppers møte og revitalisering - herunder samisk forhistorie og samisk historie; b) samisk skoleforskning, c) urfolksreligion, samisk kristendom og kjønn; d) urfolks/tradisjonell økologisk kunnskap og kartlegging av tradisjonell bruk som metode; e) marin og terrestre ressursforvaltning, og rettigheter herunder styringsordninger, og politisk deltakelse; f) sjøsamisk kultur og næring; g) reinforskning, det vil si livshistorie variasjon og bestandsdynamikk hos rein. Det flerfaglige perspektivet er gjennomgående. Mens instituttene går i den disiplinære dybden, setter forskningen ved Sesam søkelys på bredde og flerfaglighet. Utfordringer og mulige løsninger Når det gjelder utfordringer ber høringen om innspill på hvilke utfordringer fagmiljøene ser for seg. En av disse er knyttet til rekruttering. Det foreligger fortsatt et stort rekrutteringsbehov både når det gjelder rekruttering av studenter til ulike fagområder og forskerrekruttering. Oppbygging av samiske institusjoner og kunnskapsbehovet når det gjelder samiske forhold generelt i samfunnet gjør rekruttering til et sentralt tema. En utfordring her er knyttet til dilemmaet med at folk flytter for å ta høyere utdanning, og etter endt utdanning blir mange boende på utdanningsstedet. Studietilbud som legger til rette for fleksible utdanningsløsninger kan i noen sammenhenger være løsninger som blant annet gjør at studenter kan kombinere arbeid med studier. En annen utfordring er knyttet til store mangler når det gjelder allmennkunnskap om samiske forhold i majoritetssamfunnet. Det handler om et etterslep når det gjelder inkorporering av samiske emner i ulike fag i nasjonale utdanningsinstitusjoner. Det er behov for et omfattende kunnskapsløft innen alle relevante utdanninger, herunder profesjonsutdanningene. Et bidrag i så måte er arbeidet med å sikre et samisk innhold i lektor- og lærerutdanningene. UiT jobber sammen med Samisk høgskole med å etablere et tilbud innenfor utdanningene som kan svare på dette kunnskapsbehovet. HSL-fakultetet vil også peke på utfordringene med å styrke det samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningsfeltet innenfor de store satsningene innen nordområdeforskning og forskning på klimaendringer. Dette vil også være av stor betydning for samisk og samiskrelatert forskning. Økt økonomisk og industriell interesse knyttet til arktiske ressurser vil innebære økte samfunnsutfordringer for samer og andre urfolk i nordområdene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 4

5 Sesam utgir sammen med Samisk høgskole Sámi dieđalaš áigečála (SDÁ) (Samisk vitenskapelig tidsskrift). Tidsskriftet publiseres på samisk (artiklene må være skrevet på samisk) og er godkjent som publiseringskanal med uttelling på nivå 2, og fra 2007 er tidsskriftet gitt ut regelmessig med to numre i året. SDÁ er det eneste samiskspråklige fagfellesvurderte vitenskapelige tidsskriftet i verden. Medlemmene i redaksjonskomiteen består av faglig ansatte ved Samisk høgskole og universitetet. Redaksjonssekretæren sitter ved Sesam. Et sentralt formål er å støtte bruken av alle samiske språk som moderne vitenskapsspråk på høyeste nivå. Det medfører særskilte utfordringer å utvikle og publisere på språk som i liten grad tidligere har vært brukt som akademisk språk innenfor høyere utdanning og forskning. En konkret utfordring i arbeidet med tidsskriftet er å få inn tilstrekkelig vitenskapelige artikler ikke bare innen samisk språkforskning forstått i vid forstand, men også å få inn samiskspråklige artikler som omhandler for eksempel politiske prosesser, levekår, rettighetsforhold, energi og ressursforhold, osv. For å bøte på dette har det samiskspråklige fagmiljøet ved UiT og Samisk høgskole sammen arrangert to skrivekurs høsten 2013 og 2014, tiltak som er det er behov for å videreføre. I redegjørelsens pkt. 5.3 Kulturarv, areal og naturressurser lanseres en prosjektide om «et flerbinds samisk historieverk som skaper sammenheng, trekker ide lange linjer og plasserer samene inn i landenes Nordre Fennoskandias historie» Denne ideen er allerede lansert ved fakultetet og sist vinter ble det arrangert et møte mellom en representant for sametingsadministrasjonen og flere institutter, avdelinger og senter ved HSL-fakultetet. Dette møtet konkluderte med at et slikt prosjekt er forskningsmessig ønskelig og at Sametinget her ikke kan finansiere et slikt prosjekt, men kan være en viktig utløsende faktor. Fra Institutt for historie og religionsvitenskaps ståsted er dette et prosjekt som viderefører og videreutvikler forskningsprosjekter som har vært i gang ved instituttet i flere år. I løpet av dette året ansetter også instituttet en forsker i en stilling med særskilt ansvar for urfolks- og minoritetshistorie. Forsknings-, kompetanse- og utdanningsbehov Innledende poeng: Vi viser til diskusjonen i kapittel 5 om forskningsbehov som i Butenschøn-utvalget. Utvalget peker på mange sentrale forskningstema som rettigheter, materiell og immateriell kulturarv, historie, språk og utdanningsforhold, næringer, ressursforvaltning, politikk og helse. HSLfakultet vil understreke at utdannings- og kunnskapsbehov i og for det samiske samfunn er omfattende og knyttet til et mangfold av områder som samiske språk, samfunnsendringer og levekår, samisk kunst, materiell og immateriell kulturarv, identitetsbygging og brytning, bruk og forvaltning av naturressurser, klimaendringer, tradisjonelle næringers situasjon, rettsutvikling og politiske styringsutfordringer. Samiske språk: Når det gjelder utdanningsbehov ønsker vi å poengtere samiske språk fordi dette har en klar samfunnsmessig relevans. Flere av de minste samiske språkene er truet, og det også noen generelle utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Bl.a. gjelder det nedgangen i antallet elever med samisk som andrespråk. UiT er en betydelig aktør i arbeidet med samiske språk. Helt fra oppstarten av universitetet har samisk fagavdeling utdannet en mengde kandidater med morsmålskompetanse i samisk, på både grunn-, mellom- og hovedfagsnivå (som det het tidligere), og nå på bachelor- og mastergradsnivå, og selvsagt også doktorgradsnivå. Dette har skjedd både for nord-, lule- og sørsamisk. Et samarbeid mellom for eksempel universitetet, Samisk høgskole, og universitetene i Umeå og Oulu om et framtidig felles mastertilbud i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 5

6 samisk bør kunne la seg realisere. Et slikt samarbeid vil dra nytte av spisskompetanse ved de enkelte institusjonene og i enda større grad bidra til å engasjere studenter fordi den samlende kompetansen vil være større i et slikt samarbeid. Fagmiljøet i samisk språkvitenskap, samisk utviklingsrelatert forskning og litteratur- og kulturforsking utgjør samlet en betydelig samisk faggruppe. Forsknings- og utviklingsmiljøet rundt Giellatekno er et godt eksempel på et felt preget av innovasjon der man utvikler produkter som er fritt tilgjengelig for alle. Ved UiT drives det forskning i samisk språkvitenskap, samisk utviklingsrelatert forskning og i samisk litteratur. Universitetet er svært sentral i det samiske språkrevitaliseringsarbeidet, i arbeidet med flerspråklighet og språkkontakt. Dette skjer gjennom et nært og produktivt samarbeid med de samiske språksentrene i Norge, og gjennom å tilby utdanning i samisk som fremmedspråk. UiT har et godt utviklet samarbeid med fem språksentre, og har prioritert dette innenfor egne rammer. I løpet av de to siste årene har Institutt for språk og Institutt for kultur og litteratur ved UiT organisert eller vært nær samarbeidspartner i bachelortilbudet i sørsamisk (Sørsamisk III) med Høgskolen i Nord-Trøndelag og bachelor i lulesamisk ved Universitetet i Nordland. UiT må ta og har tatt ansvar for samisk som fremmedspråk. En særdeles viktig prioritering ved UiT er integrering av samisk som fremmedspråk i den femårige lærerutdanninga på trinn. Vi tør påstå at det nye tilbudet vil være banebrytende når det gjelder å svare på behovet for lærere med samisk språkkompetanse i skolen. Dette nye studiet er spesielt innrettet på å undervise i samisk som andrespråk ved skolene utenfor de samiskspråklige majoritetsområdene, med vektlegging i å finne fleksible løsninger, kunnskap og ferdigheter i ny teknologi. Her kan UiT levere varene og svare på det store behovet for å kvalifisere lærere i samisk som andrespråk. Stipendordninger for denne gruppen studenter kan bidra til å motivere flere til å velge samisk som fremmedspråk i lærerutdanningen. Det gjøres også oppmerksom på forskningsprosjektet DASAGO om språktilegning blant samiske barn som består av å utvikle materiell for forskning og kartlegging av språkutvikling hos nordsamiske barn, studier av utvalgte grammatiske fenomener i nordsamisk barnespråk og formidling av kunnskap om språktilegnelse hos nordsamiske barn til institusjoner hvor slik kunnskap er nødvendig. Andre kunnskapsbehov: Utdannings- og kunnskapsbehov når det gjelder samfunnsendringer og levekår, samisk kunst, materiell og immateriell kulturarv, identitetsbygging og brytning er mange. Forskningsrådets samiske forskningssatsning har vært en suksess over mange år og løfta dette forskningsfeltet. I tillegg må også forsknings- og utdanningsinstitusjonene selv prioritere og inkludere samiske samfunnsforhold i forskning og utdanningsløp. Stikkordlista som følger angir overskrifter som favner noe av det som skjer ved HSL fakultetet: samisk og samiskrelatert språk- og utviklingsrelatert forskning; samisk litteratur, kulturforsking og robuste urfolksstrategier; samiske perspektiv i matematikkdidaktikk (samarbeid med en post doktor ved samisk høgskole); urfolk og minoriteter i historieforskning og religionsvitenskap; komparativ urfolksforskning og diakront blikk på samiske landskap; urfolksrettigheter, pluralisme, demokrati og rettferdighet; politiske prosesser og ressursforvaltning; betydningen av kjønnsperspektiver i samisk forskning; flerfaglig forskning med Sápmi som ståsted. Dette innebærer at våre fagmiljø kan svare på og bidra til mange av de kunnskapsbehov som gjør seg gjeldende innen samisk forskning og høyere utdanning. HSL-fakultetet ser fram til UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 6

7 en god dialog med Sametinget, og ønsker å bidra inn i det videre arbeidet med sametingsmelding om høyere utdanning og forskning. Det helsevitenskapelige fakultet Det Helsevitenskapelige fakultet verdsetter de mange spørsmål som Sametinget ønsker å belyse i melding om forskning og utdanning. Fakultetet ser at for å komme med konkrete innspill til meldingen, må det gjøres et omfattende arbeid som de dessverre ikke hadde kapasitet til i denne runden. Fakultetet ønsker å være en part i å fremme forskning og høyere utdanning for, og i det samiske samfunnet. Fakultetets viktigste aktører i arbeidet med slik forskning er i dag Senter for samisk helseforskning Videre opplyses det at fakultetet ved Institutt for Helse- og omsorgsfag, i samarbeid med Samisk høyskole, har definert prosjektet «Samisk sykepleierutdanning i samarbeid mellom Samisk Høyskole og UiT Campus Hammerfest og Tromsø med oppstart 2016». Det er søkt om finansiering av prosjektet hos Helsedirektoratet. Det kunstfaglige fakultet Det kunstfaglige fakultet har merket seg at kunst det være seg visuell kunst, skrivekunst, musikk eller drama og teater ikke er nevnt i den oversendte redegjørelsen utenom den rollen kunst og kultur spiller når det gjelder verdiskapning og næringsutvikling. Fakultetet finner dette overraskende og regner med at dette vil bli inkludert i den endelige versjonen av sametingsmeldingen. Ved Det kunstfaglige fakultet er samiske temaer representert på ulikt vis i de fleste av utdanningene. I tiden fremover skal flere av studieprogrammene revideres og i den forbindelse ønsker fakultetet en dialog med Sametinget om hvordan det samiske kan styrkes ytterligere. UiT håper at disse innspillene blir tatt til etterretning i det videre arbeidet med sametingsmeldingen. Vennlig hilsen Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Birgitte Ulvevadet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 7

8 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 8

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk Senter for samiske studier Deres ref.: Vår ref.: 2014/1832 Dato: 31.03.2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions-

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Rådmannen Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen Avjovargeaidnu 50 9730 KARASJOK Att. Somby, Katri Mearrádus dieđihuvvo/melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min

Detaljer

Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016

Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016 Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016 Visjon: Kunnskap til nytte for samfunnet Samisk høgskole er en ledende høyere kunnskaps- og forskningsinstitusjon i Sápmi og i urfolksverden forøvrig, samarbeider

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre Byrådssak 1390 /14 Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre LIGA ESARK-03-201300286-125 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den 08.07.2014 sendt

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Pål Vegar Storeheier 12.04.2016 Foto: S'g Brøndbo, UiT Fusjonshistorie 2 Universitetet har siden 2009 fusjonert med fire høgskoler Høgskolen

Detaljer

Sámi dieđalaš áigečála. - samisk vitenskapelig tidsskrift. Solveig Joks. Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo

Sámi dieđalaš áigečála. - samisk vitenskapelig tidsskrift. Solveig Joks. Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo Sámi dieđalaš áigečála - samisk vitenskapelig tidsskrift Solveig Joks Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo Redaksjonssekretær, UiT Norges arktiske universitet Sámi dieđalaš áigečála (SDÁ)

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Høring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/4691/BUL000 Dato: 13.05.2016 Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Høring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger

Detaljer

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/5/BUL000 Dato: 01.04.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

MØTEREFERAT. Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no ) Leena Niiranen (Leena.Niranen@hifm.no ) Kaisa Rautio Helander (Kaisa-

MØTEREFERAT. Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no ) Leena Niiranen (Leena.Niranen@hifm.no ) Kaisa Rautio Helander (Kaisa- MØTEREFERAT Møte: Nasjonalt fagråd for samisk og finsk Møtedato: Fredag 23. mai 2008 Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no ) Marjatta Norman (leder) (marjatta.norman@hum.uit.no )

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Sametingsrådets redegjørelse sametingsmelding om høyere utdanning og forskning.

Sametingsrådets redegjørelse sametingsmelding om høyere utdanning og forskning. Ášši/Sak 005/15 Sametingets plenum Redegjørelse- Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning Arkivsaknr. 14/896 Behandlinger Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 02.02.15 SR 020/15 Sametingets

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-sakS 7/2014

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 28.01.2016 Vår ref.: 15/08774 Saksbehandler: Ina Tandberg Deres ref.: HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

Hovedtrekkene i Meld.St. nr. 18 (2014 2015) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren

Hovedtrekkene i Meld.St. nr. 18 (2014 2015) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Hovedtrekkene i Meld.St. nr. 18 (2014 2015) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Hvorfor strukturreform i universitets- og høyskolesektoren? Samfunnet endrer seg

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Samisk barnehagetilbud

Samisk barnehagetilbud Samisk barnehagetilbud Denne folderen gir informasjon om samisk barnehagetilbud i Norge. Den er ment for barnehageeiere, ansatte og foreldre i barnehager og alle andre som har interesse i samisk barnehagetilbud.

Detaljer

Budsjettinnspill for 2016 og forslag til satsinger utenfor rammen 2017

Budsjettinnspill for 2016 og forslag til satsinger utenfor rammen 2017 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2015/1313 MNI001 Dato: 25.02.2015 Sak (skriv inn saksnr.) SAK FS 8/2015 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 4. mars 2015 Budsjettinnspill

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Norsk biotekforum Møteplass IPR 10.mars 2011 Cathrine Fahre Holt, Nærings- og handelsdepartementet Bakgrunn

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

SAK FS Helsefak 34-13

SAK FS Helsefak 34-13 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2013/4472 TMI016 Dato: 01.10.2013 Sak FS Helsefak 34-13 SAK FS Helsefak 34-13 Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 9. oktober 2013

Detaljer

I budsjettinnspillet for 2010 hadde HSL-fakultetet fire prioriterte tiltak hvor det ble bedt om særskilte bevilgninger fra universitetsstyret:

I budsjettinnspillet for 2010 hadde HSL-fakultetet fire prioriterte tiltak hvor det ble bedt om særskilte bevilgninger fra universitetsstyret: FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING Sak FS 107/2010 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 26.10.2010 Arkivref.: 2010/5170 JFO001/011.4 Budsjettinnspill for 2011 Bakgrunn Budsjettarbeidet

Detaljer

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi?

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi? Utdanning, behov og etterspørsel Hva er status og hvor går vi? Kort om Tromsø 69ºN Fikk byprivilegier 1794 Areal 2.558 km 2 Nordens Paris Porten til ishavet Folketall ca 70 000 Viktige næringer: Offentlige

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen?

Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen? Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen? Anne Husebekk Rektor 4. februar 2015 Foto: Geir Gotaas Bakteppe 2 Klima Minimum sjøis-utbredelse

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Mål og innhold Kompetansestrategien gjelder for perioden 2014-2020. Strategiens mål er å: rekruttere og beholde flere

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Tale Samefolkets dag Árran 2009

Tale Samefolkets dag Árran 2009 Tale Samefolkets dag Árran 2009 Buoris, bouris! Kjære godtfolk, til lykke med dagen. Tusen hjertelig takk for invitasjonen til å få delta her for å feire Samefolkets dag sammen med dere. At jeg som Fylkesmann

Detaljer

Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven

Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven Til: Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse: Vår referanse: Eva Berthling Herberg Vår dato: 08.06. 2016 Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016)

Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016) Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016) 1 Ambisjon Universitetet i Nordland skal utfordre etablerte sannheter og være en aktiv bidragsyter til den nasjonale og internasjonale kunnskapsallmenningen.

Detaljer

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON Vedtatt av Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag 19.11.10, og endret 23.11.11. Godkjent av dekan i mai 2012 Ref e-phorte 10/3108 Dato: 10.04.12 FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: ALTA PAV P163 Gabo/Tromsø ADM B 124 Møterom Hiet, Tromsø/Alta Møtedato: 29.01.2015 Tidspunkt: 13:15

Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: ALTA PAV P163 Gabo/Tromsø ADM B 124 Møterom Hiet, Tromsø/Alta Møtedato: 29.01.2015 Tidspunkt: 13:15 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: ALTA PAV P163 Gabo/Tromsø ADM B 124 Møterom Hiet, Tromsø/Alta Møtedato: 29.01.2015 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer