Sametingsmelding om forskning og høyere utdanning Høring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sametingsmelding om forskning og høyere utdanning Høring"

Transkript

1 Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2015/1781/BUL000 Dato: Sametinget Avjovargeaidnu KARASJOK Sametingsmelding om forskning og høyere utdanning Høring Viser til brev fra Sametinget datert 23. mars 2015, der Sametinget inviterer alle interesserte til å komme med innspill til arbeidet med sametingsmelding om høyere utdanning og forskning. Vi er takknemlig for utsatt frist. I strategien til UiT Norges arktiske universitet (UiT) er samisk forskning og høyere utdanning et viktig satsingsområde. UiT skal bidra med kunnskap og menneskelige ressurser for å skape økonomisk, kulturell og sosial utvikling i nord. For å skape attraktive samfunn i nord betinger dette at man har de beste skoler, helsetjenester og andre tjenester som fremmer folks livskvalitet. UiT skal utvikle kunnskap om samisk språk, kultur og livskvalitet. Samisk forskning og høyere utdanning er derfor et viktig og sentralt temaområde og UiT støtter Sametingets arbeids med meldingen. Våre fagmiljøer har følgende innspill til arbeidet med meldingen: Finnmarksfakultetet Institutt for barnevern og sosialt arbeid takker for muligheten til å gi innspill og har forslag og merknader til meldingen med utgangspunkt i de skisserte hovedområdene. Fakultetets strategiplan fram mot 2020 viser at instituttet ønsker å ha et nasjonalt hovedansvar for å drive relevant forskning og utdanne kandidater innen sosialfag til samisk samfunn, på bachelor, master og ph.d-nivå. Instituttet har i løpet av de siste årene utdannet om lag 1250 kandidater til Nord-Norge, herunder til de nordsamiske områdene. Instituttet driver samisk sosialfaglig forskning, herunder utvikling av kunnskap om sosialt arbeid i flerkulturelle samfunn, mangfold og marginalisering, samt utvikling av fagbegreper på samisk i samiskspråklig vitenskapsproduksjon. Instituttet har ambisjoner om å kunne tilby emner/kurs på samisk på ulike nivå. Instituttets strategi er i tråd med Sametingets overordnede mål; Samisk høyere utdanning og forskning bidrar med kunnskap og menneskelige ressurser for en økonomisk, kulturell og sosial utvikling i det samiske samfunnet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

2 Sametinget påpeker at det vil være spesielt viktig å styrke det samiske perspektivet med innføring i samisk kultur og samfunnsforhold i profesjonsutdanninger, bl.a. helse, opplæring, barnevern, politi, rettsvitenskap og journalistikk. Merknad: Det er viktig at også kandidater innen sosialt arbeid får innføring i samisk kultur og samfunnsforhold. Sosionomer og barnevernspedagoger skal jobbe mot lokalsamfunn, organisasjoner, grupper, familier og enkeltpersoner, og skal bidra til å motvirke marginalisering og ulike former for undertrykking. Disse kandidatene vil ha behov for å ha kjennskap til samisk kultur og samfunnsforhold spesielt, og kunnskap og kompetanse for å arbeide i flerkulturelle samfunn generelt. I redegjørelsen under pkt. 4.1 nevnes Butenschøn utvalgets forslag om et samordningsråd for høyere utdanningsinstitusjoner med ansvar for samisk forskning og høyere utdanning. Det står videre i rapporten at dette er fulgt opp ved at det over statsbudsjettet er bevilget midler til etableringen av en fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning innenfor Universitets- og høgskolerådet (UHR). Merknad: I en fagstrategisk enhet som skal være et råd for samordning av høyrere utdanning, vil det være viktig å inkludere profesjonsutdanningene som Sametinget nevner spesielt i rådet. I redegjørelsen under punkt pkt. 4.1 står det også at det vil være en utfordring å rekruttere studenter til høgskoler på mindre steder fordi mange foretrekker studier i større byer. Det foreslås i redegjørelsen at de universiteter og høgskoler med ansvar for samisk høyere utdanning og forskning utvikler modeller for samarbeid om forskning, undervisningsmoduler og mastergrader. I Meld. St. 18. Konsentrasjon for kvalitet står det at strukturreform i universitets- og høyskolesektoren også tar utgangspunkt i at det ligger utfordringer i å ha små sårbare forskningsmiljø og små spredte utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Den samlede internasjonale deltagelsen er også lavere enn ressursgrunnlaget tilsier. Velferdstjenester skal være basert på tverrfaglig samarbeid og dette bør gjenspeiles i samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene. Det er derfor nødvendig at utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt samarbeider for å fremme kvalitet i forskning og utdanning i urfolksområder. Sametinget har det overordnede ansvaret for utforming av samisk helse- og sosialpolitikk og har en pådrivende og koordinerende rolle i forhold til norske myndigheter i arbeidet med å utvikle likeverdige helse - og sosialtjenester til den samiske befolkningen. Slik sett vil kunnskap og kompetanse i samisk språk og kultur gjelde både helse- og sosiale tjenester. Merknad: Redegjørelsens punkt 5.2 bør omhandler Helse og sosial. Forslaget til Sametings melding om forskning og høyere utdanning med foreslåtte satsinger og tiltak, legger blant annet til grunn for meldingen de betydelige endringer det samiske samfunn har gjennomgått de siste tiårene og forventninger om videre endringer i et raskt tempo i tiden framover. Endringer som nevnes spesielt er demografiske endringer hvor stadig større del av befolkningen flytter til større byer og tettsteder. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2

3 Redegjørelsen viser til at det finnes lite forskning innenfor områder psykisk helse og rus, tjenestetilbudet til samiske pasienter og omsorgsforskning inkludert barnevern. Merknad: Et prioritert forskningsområde bør være innovasjon i offentlig sektor, i tråd med Meld.St.7 hvor Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds, helse- og omsorgstjenester er en av de seks prioriteringsområdene. I tillegg til demografiske endringer som Sametingsmeldingen understreker, vises det i Meld.St.7 til behov for forskning som vil få flere i arbeid og forskning som kan si noe om utenforskap i skole og arbeid. Kommunereformen nevnes spesielt i forhold til endringer i offentlig sektor. Reformen vil ha betydning for nytenkning i forhold til helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen. Det vil være behov for høy sosialfaglig kompetanse i kommunal sektor, hvor kommunene forventes å være sentrale aktører i både samfunnsutvikling og nytekning i organisering av tjenester. Nye statlige reformer og oppgaver må sees i tråd med samfunnsmandatet også til samiske kommuner. Forslag: Det er 20 år siden forrige NOU 1995:6. Samisk helse og sosialplan og det er behov for ny oppdatert kunnskap. Det har vært en stor utvikling siden den ble skrevet, både i forhold til tjenestetilbud og faglige perspektiv i forhold til hvordan språk og kulturkunnskap for helseog sosialarbeidere i samiske samfunn. Instituttet foreslår at Sametinget tar initiativ til en ny NOU. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning I universitetsdirektørens brev av (arkivref. 15/1781) inviteres fakultetene til å komme med innspill til sametingsmelding om høyere utdanning og forskning. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet) har i sin tur sendt invitasjonen videre til sine enheter og bedt dem om å uttale seg i saken. Senter for samiske studier og Institutt for historie og religionsvitenskap har gitt tilbakemelding på henvendelsen. HSL-fakultetet hilser arbeidet med en sametingsmelding velkommen. I likhet med Butenschøn-utvalget ser vi det som svært viktig at Sametinget deltar og meisler ut forskningspolitikken på felt av betydning for det samiske samfunnet. I dette innspillet vil vi først peke på det faktum at samisk forskning og høyere utdanning er et sentralt område på hele UiT Norges arktiske universitet. Samtidig peker HSL-fakultetet seg ut som det største miljøet på dette fagområdet. Samisk forskning et sentralt område ved UiT Norges arktiske universitet UiT har stått sentralt i utviklingen av det samiske forskningsfeltet. Universitetets brede forskningsinnsats på dette området illustreres ved at samisk og urfolksrelatert forskning foregår ved mange av universitetets fakulteter og enheter, jf. Butenschønutvalget som viser at UiT er den største samiske forskerinstitusjonen i antall årsverk. UiT er derfor på grunn av bredde i forskningskompetanse og utdanningstilbud stor på «tilbydersiden». Samisk forskning og høyere utdanning er forankret i universitetets øvrige forsknings- og utdanningsvirksomhet, noe som kommer til uttrykk både i HSL-fakultetets strategi og i universitetets nye strategiplan der hensynet til samisk kultur og samfunn er en gjennomgående. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3

4 HSL-fakultetet har til sammen 11 institutt og sentre. Ved alle disse enhetene er samiske og urfolkstema en del av forsknings- og utdanningsporteføljen. Bredden illustreres med historiemiljøet som over år har hatt et nasjonalt ansvar for samisk og kvensk historieforskning, og religionsvitenskap som nå bygger opp forskning på urfolksreligion. Forskning på samisk kunst - dáidda, duodji og arkitektur illustrerer det samiske forskningsfeltets tverrfaglige profil der også litteraturvitenskap, antropologi og filosofi er med. Spørsmål om politisk legitimitet - politiske prosesser, og hvordan realisere demokratisk politisk legitimitet i et multikulturelt og pluralistisk samfunn (herunder i en samisk-norsk kontekst og i en internasjonal urfolkssammenheng), er også forsknings- og undervisningstema på fakultetet. Senter for samiske studier (Sesam) er en enhet ved fakultetet, men skal også bidra til universitetets samlende forsknings- og utdanningsvirksomhet innenfor samiske og urfolkstema gjennom å initiere og koordinere faglig samarbeid på tvers av fakultetsgrenser. Den pågående forskningen ved Sesam (som inkluderer fast vitenskapelig og midlertidig ansatte, samt engasjerte) handler om a) befolkningsgruppers møte og revitalisering - herunder samisk forhistorie og samisk historie; b) samisk skoleforskning, c) urfolksreligion, samisk kristendom og kjønn; d) urfolks/tradisjonell økologisk kunnskap og kartlegging av tradisjonell bruk som metode; e) marin og terrestre ressursforvaltning, og rettigheter herunder styringsordninger, og politisk deltakelse; f) sjøsamisk kultur og næring; g) reinforskning, det vil si livshistorie variasjon og bestandsdynamikk hos rein. Det flerfaglige perspektivet er gjennomgående. Mens instituttene går i den disiplinære dybden, setter forskningen ved Sesam søkelys på bredde og flerfaglighet. Utfordringer og mulige løsninger Når det gjelder utfordringer ber høringen om innspill på hvilke utfordringer fagmiljøene ser for seg. En av disse er knyttet til rekruttering. Det foreligger fortsatt et stort rekrutteringsbehov både når det gjelder rekruttering av studenter til ulike fagområder og forskerrekruttering. Oppbygging av samiske institusjoner og kunnskapsbehovet når det gjelder samiske forhold generelt i samfunnet gjør rekruttering til et sentralt tema. En utfordring her er knyttet til dilemmaet med at folk flytter for å ta høyere utdanning, og etter endt utdanning blir mange boende på utdanningsstedet. Studietilbud som legger til rette for fleksible utdanningsløsninger kan i noen sammenhenger være løsninger som blant annet gjør at studenter kan kombinere arbeid med studier. En annen utfordring er knyttet til store mangler når det gjelder allmennkunnskap om samiske forhold i majoritetssamfunnet. Det handler om et etterslep når det gjelder inkorporering av samiske emner i ulike fag i nasjonale utdanningsinstitusjoner. Det er behov for et omfattende kunnskapsløft innen alle relevante utdanninger, herunder profesjonsutdanningene. Et bidrag i så måte er arbeidet med å sikre et samisk innhold i lektor- og lærerutdanningene. UiT jobber sammen med Samisk høgskole med å etablere et tilbud innenfor utdanningene som kan svare på dette kunnskapsbehovet. HSL-fakultetet vil også peke på utfordringene med å styrke det samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningsfeltet innenfor de store satsningene innen nordområdeforskning og forskning på klimaendringer. Dette vil også være av stor betydning for samisk og samiskrelatert forskning. Økt økonomisk og industriell interesse knyttet til arktiske ressurser vil innebære økte samfunnsutfordringer for samer og andre urfolk i nordområdene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 4

5 Sesam utgir sammen med Samisk høgskole Sámi dieđalaš áigečála (SDÁ) (Samisk vitenskapelig tidsskrift). Tidsskriftet publiseres på samisk (artiklene må være skrevet på samisk) og er godkjent som publiseringskanal med uttelling på nivå 2, og fra 2007 er tidsskriftet gitt ut regelmessig med to numre i året. SDÁ er det eneste samiskspråklige fagfellesvurderte vitenskapelige tidsskriftet i verden. Medlemmene i redaksjonskomiteen består av faglig ansatte ved Samisk høgskole og universitetet. Redaksjonssekretæren sitter ved Sesam. Et sentralt formål er å støtte bruken av alle samiske språk som moderne vitenskapsspråk på høyeste nivå. Det medfører særskilte utfordringer å utvikle og publisere på språk som i liten grad tidligere har vært brukt som akademisk språk innenfor høyere utdanning og forskning. En konkret utfordring i arbeidet med tidsskriftet er å få inn tilstrekkelig vitenskapelige artikler ikke bare innen samisk språkforskning forstått i vid forstand, men også å få inn samiskspråklige artikler som omhandler for eksempel politiske prosesser, levekår, rettighetsforhold, energi og ressursforhold, osv. For å bøte på dette har det samiskspråklige fagmiljøet ved UiT og Samisk høgskole sammen arrangert to skrivekurs høsten 2013 og 2014, tiltak som er det er behov for å videreføre. I redegjørelsens pkt. 5.3 Kulturarv, areal og naturressurser lanseres en prosjektide om «et flerbinds samisk historieverk som skaper sammenheng, trekker ide lange linjer og plasserer samene inn i landenes Nordre Fennoskandias historie» Denne ideen er allerede lansert ved fakultetet og sist vinter ble det arrangert et møte mellom en representant for sametingsadministrasjonen og flere institutter, avdelinger og senter ved HSL-fakultetet. Dette møtet konkluderte med at et slikt prosjekt er forskningsmessig ønskelig og at Sametinget her ikke kan finansiere et slikt prosjekt, men kan være en viktig utløsende faktor. Fra Institutt for historie og religionsvitenskaps ståsted er dette et prosjekt som viderefører og videreutvikler forskningsprosjekter som har vært i gang ved instituttet i flere år. I løpet av dette året ansetter også instituttet en forsker i en stilling med særskilt ansvar for urfolks- og minoritetshistorie. Forsknings-, kompetanse- og utdanningsbehov Innledende poeng: Vi viser til diskusjonen i kapittel 5 om forskningsbehov som i Butenschøn-utvalget. Utvalget peker på mange sentrale forskningstema som rettigheter, materiell og immateriell kulturarv, historie, språk og utdanningsforhold, næringer, ressursforvaltning, politikk og helse. HSLfakultet vil understreke at utdannings- og kunnskapsbehov i og for det samiske samfunn er omfattende og knyttet til et mangfold av områder som samiske språk, samfunnsendringer og levekår, samisk kunst, materiell og immateriell kulturarv, identitetsbygging og brytning, bruk og forvaltning av naturressurser, klimaendringer, tradisjonelle næringers situasjon, rettsutvikling og politiske styringsutfordringer. Samiske språk: Når det gjelder utdanningsbehov ønsker vi å poengtere samiske språk fordi dette har en klar samfunnsmessig relevans. Flere av de minste samiske språkene er truet, og det også noen generelle utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Bl.a. gjelder det nedgangen i antallet elever med samisk som andrespråk. UiT er en betydelig aktør i arbeidet med samiske språk. Helt fra oppstarten av universitetet har samisk fagavdeling utdannet en mengde kandidater med morsmålskompetanse i samisk, på både grunn-, mellom- og hovedfagsnivå (som det het tidligere), og nå på bachelor- og mastergradsnivå, og selvsagt også doktorgradsnivå. Dette har skjedd både for nord-, lule- og sørsamisk. Et samarbeid mellom for eksempel universitetet, Samisk høgskole, og universitetene i Umeå og Oulu om et framtidig felles mastertilbud i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 5

6 samisk bør kunne la seg realisere. Et slikt samarbeid vil dra nytte av spisskompetanse ved de enkelte institusjonene og i enda større grad bidra til å engasjere studenter fordi den samlende kompetansen vil være større i et slikt samarbeid. Fagmiljøet i samisk språkvitenskap, samisk utviklingsrelatert forskning og litteratur- og kulturforsking utgjør samlet en betydelig samisk faggruppe. Forsknings- og utviklingsmiljøet rundt Giellatekno er et godt eksempel på et felt preget av innovasjon der man utvikler produkter som er fritt tilgjengelig for alle. Ved UiT drives det forskning i samisk språkvitenskap, samisk utviklingsrelatert forskning og i samisk litteratur. Universitetet er svært sentral i det samiske språkrevitaliseringsarbeidet, i arbeidet med flerspråklighet og språkkontakt. Dette skjer gjennom et nært og produktivt samarbeid med de samiske språksentrene i Norge, og gjennom å tilby utdanning i samisk som fremmedspråk. UiT har et godt utviklet samarbeid med fem språksentre, og har prioritert dette innenfor egne rammer. I løpet av de to siste årene har Institutt for språk og Institutt for kultur og litteratur ved UiT organisert eller vært nær samarbeidspartner i bachelortilbudet i sørsamisk (Sørsamisk III) med Høgskolen i Nord-Trøndelag og bachelor i lulesamisk ved Universitetet i Nordland. UiT må ta og har tatt ansvar for samisk som fremmedspråk. En særdeles viktig prioritering ved UiT er integrering av samisk som fremmedspråk i den femårige lærerutdanninga på trinn. Vi tør påstå at det nye tilbudet vil være banebrytende når det gjelder å svare på behovet for lærere med samisk språkkompetanse i skolen. Dette nye studiet er spesielt innrettet på å undervise i samisk som andrespråk ved skolene utenfor de samiskspråklige majoritetsområdene, med vektlegging i å finne fleksible løsninger, kunnskap og ferdigheter i ny teknologi. Her kan UiT levere varene og svare på det store behovet for å kvalifisere lærere i samisk som andrespråk. Stipendordninger for denne gruppen studenter kan bidra til å motivere flere til å velge samisk som fremmedspråk i lærerutdanningen. Det gjøres også oppmerksom på forskningsprosjektet DASAGO om språktilegning blant samiske barn som består av å utvikle materiell for forskning og kartlegging av språkutvikling hos nordsamiske barn, studier av utvalgte grammatiske fenomener i nordsamisk barnespråk og formidling av kunnskap om språktilegnelse hos nordsamiske barn til institusjoner hvor slik kunnskap er nødvendig. Andre kunnskapsbehov: Utdannings- og kunnskapsbehov når det gjelder samfunnsendringer og levekår, samisk kunst, materiell og immateriell kulturarv, identitetsbygging og brytning er mange. Forskningsrådets samiske forskningssatsning har vært en suksess over mange år og løfta dette forskningsfeltet. I tillegg må også forsknings- og utdanningsinstitusjonene selv prioritere og inkludere samiske samfunnsforhold i forskning og utdanningsløp. Stikkordlista som følger angir overskrifter som favner noe av det som skjer ved HSL fakultetet: samisk og samiskrelatert språk- og utviklingsrelatert forskning; samisk litteratur, kulturforsking og robuste urfolksstrategier; samiske perspektiv i matematikkdidaktikk (samarbeid med en post doktor ved samisk høgskole); urfolk og minoriteter i historieforskning og religionsvitenskap; komparativ urfolksforskning og diakront blikk på samiske landskap; urfolksrettigheter, pluralisme, demokrati og rettferdighet; politiske prosesser og ressursforvaltning; betydningen av kjønnsperspektiver i samisk forskning; flerfaglig forskning med Sápmi som ståsted. Dette innebærer at våre fagmiljø kan svare på og bidra til mange av de kunnskapsbehov som gjør seg gjeldende innen samisk forskning og høyere utdanning. HSL-fakultetet ser fram til UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 6

7 en god dialog med Sametinget, og ønsker å bidra inn i det videre arbeidet med sametingsmelding om høyere utdanning og forskning. Det helsevitenskapelige fakultet Det Helsevitenskapelige fakultet verdsetter de mange spørsmål som Sametinget ønsker å belyse i melding om forskning og utdanning. Fakultetet ser at for å komme med konkrete innspill til meldingen, må det gjøres et omfattende arbeid som de dessverre ikke hadde kapasitet til i denne runden. Fakultetet ønsker å være en part i å fremme forskning og høyere utdanning for, og i det samiske samfunnet. Fakultetets viktigste aktører i arbeidet med slik forskning er i dag Senter for samisk helseforskning Videre opplyses det at fakultetet ved Institutt for Helse- og omsorgsfag, i samarbeid med Samisk høyskole, har definert prosjektet «Samisk sykepleierutdanning i samarbeid mellom Samisk Høyskole og UiT Campus Hammerfest og Tromsø med oppstart 2016». Det er søkt om finansiering av prosjektet hos Helsedirektoratet. Det kunstfaglige fakultet Det kunstfaglige fakultet har merket seg at kunst det være seg visuell kunst, skrivekunst, musikk eller drama og teater ikke er nevnt i den oversendte redegjørelsen utenom den rollen kunst og kultur spiller når det gjelder verdiskapning og næringsutvikling. Fakultetet finner dette overraskende og regner med at dette vil bli inkludert i den endelige versjonen av sametingsmeldingen. Ved Det kunstfaglige fakultet er samiske temaer representert på ulikt vis i de fleste av utdanningene. I tiden fremover skal flere av studieprogrammene revideres og i den forbindelse ønsker fakultetet en dialog med Sametinget om hvordan det samiske kan styrkes ytterligere. UiT håper at disse innspillene blir tatt til etterretning i det videre arbeidet med sametingsmeldingen. Vennlig hilsen Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Birgitte Ulvevadet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 7

8 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 8

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk Senter for samiske studier Deres ref.: Vår ref.: 2014/1832 Dato: 31.03.2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions-

Detaljer

Handlingsplan for NFE samisk

Handlingsplan for NFE samisk Handlingsplan for NFE samisk 2015- NFE-samisk ble konstituert 19. mars 2015, og det ble på møtet besluttet at leder, nestleder og sekretær legger fram et utkast til handlingsplan på neste møte. Planen

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Rådmannen Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen Avjovargeaidnu 50 9730 KARASJOK Att. Somby, Katri Mearrádus dieđihuvvo/melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Intern høring om rapporter fra arbeidsgrupper. Høringssvar fra HSL-fakultetet

Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Intern høring om rapporter fra arbeidsgrupper. Høringssvar fra HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2016/712 Dato: 13.03.2017 Universitetsledelsen v/odd Arne Paulsen Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Intern høring

Detaljer

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.

Detaljer

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010 Universitetet i Tromsø UiT SENTER FOR SAMISKE STUDIER - SESAM Strategi for Sesam 2010-2013 Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010 Senter for samiske studier Strategi- og handlingsplan

Detaljer

Innføring av ny totalkostnadsmodell i BOA-prosjekter (TDImodellen)

Innføring av ny totalkostnadsmodell i BOA-prosjekter (TDImodellen) Avdeling for økonomi Arkivref.: 2012/6168 Dato: 14.01.2015 Det helsevitenskapelige fakultet Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Det kunstfaglige fakultet

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Samisk forskning i Forskningsrådet En analyse av et utvalg programmer og prosjekter. Elisabeth Westphal/

Samisk forskning i Forskningsrådet En analyse av et utvalg programmer og prosjekter. Elisabeth Westphal/ Samisk forskning i Forskningsrådet En analyse av et utvalg programmer og prosjekter Elisabeth Westphal/29.08.2016 Program for SAMISK (P-SAMISK) Program for SAMISK (P-SAMISK) Program for SAMISK (P-SAMISK)

Detaljer

Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016

Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016 Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016 Visjon: Kunnskap til nytte for samfunnet Samisk høgskole er en ledende høyere kunnskaps- og forskningsinstitusjon i Sápmi og i urfolksverden forøvrig, samarbeider

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Humaniorameldingen - Innspill fra UiT Norges arktiske universitet

Humaniorameldingen - Innspill fra UiT Norges arktiske universitet Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Deres ref.: Vår ref.: 2016/2834 Dato: 23.05.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Humaniorameldingen - Innspill fra UiT Norges arktiske universitet

Detaljer

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2014/4084 AKJ000 Dato: 08.09.2014 Sak FS-26/2014 SAK FS-26/2014 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Forskningsstrategi med handlingsplan for

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Forskningsstrategi med handlingsplan for Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Forskningsstrategi med handlingsplan for 2009-2013 Innledning Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning er et særegent fakultet

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

SAK FS 7/2015. Gjennomgang av regnskap for 2014 og disponering av avsetninger. Innledning. Regnskap Fakultetsstyret Møtedato: 4. mars 2015.

SAK FS 7/2015. Gjennomgang av regnskap for 2014 og disponering av avsetninger. Innledning. Regnskap Fakultetsstyret Møtedato: 4. mars 2015. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2014/5050 MNI001 Dato: 25.02.2015 SAK FS 7/2015 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 4. mars 2015 Gjennomgang av regnskap for 2014 og disponering

Detaljer

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Pål Vegar Storeheier 12.04.2016 Foto: S'g Brøndbo, UiT Fusjonshistorie 2 Universitetet har siden 2009 fusjonert med fire høgskoler Høgskolen

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

FORSLAG TIL STRATEGI FOR HSL-FAKULTETET. Innledning

FORSLAG TIL STRATEGI FOR HSL-FAKULTETET. Innledning FORSLAG TIL STRATEGI FOR HSL-FAKULTETET Innledning Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ble etablert 1. august 2009 som en følge av fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre Byrådssak 1390 /14 Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre LIGA ESARK-03-201300286-125 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den 08.07.2014 sendt

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret Ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå ved UiT Norges arktiske universitet

Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret Ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå ved UiT Norges arktiske universitet Universitetsledelsen Arkivref: 2016/5298 Dato: 14.9.2016 SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 22.9.2016 Ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå ved UiT Norges arktiske universitet

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Intern organisering av UiT - høringsuttalelse Helsefak

Intern organisering av UiT - høringsuttalelse Helsefak Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/712 Dato: 17.02.2017 Universitetsdirektøren Intern organisering av UiT - høringsuttalelse Helsefak Helsefak takker for rapportene som er utarbeidet, og

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

Sámi dieđalaš áigečála. - samisk vitenskapelig tidsskrift. Solveig Joks. Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo

Sámi dieđalaš áigečála. - samisk vitenskapelig tidsskrift. Solveig Joks. Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo Sámi dieđalaš áigečála - samisk vitenskapelig tidsskrift Solveig Joks Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo Redaksjonssekretær, UiT Norges arktiske universitet Sámi dieđalaš áigečála (SDÁ)

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren og helse- og omsorgssektoren behov for godt samarbeid

Universitets- og høgskolesektoren og helse- og omsorgssektoren behov for godt samarbeid Universitets- og høgskolesektoren og helse- og omsorgssektoren behov for godt samarbeid Statssekretær Lisbeth Normann Universitets- og høgskolerådet fagstrategiske enhet innen helse- og sosialfag, 1. oktober

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom

Detaljer

Kommentar. Vi ser en meget positiv utvikling i søkertall de seneste årene. Det første ordinære opptaket ble gjort i 2001 med 16 registrert studenter.

Kommentar. Vi ser en meget positiv utvikling i søkertall de seneste årene. Det første ordinære opptaket ble gjort i 2001 med 16 registrert studenter. Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

STRATEGI FOR HSL FAKULTETET

STRATEGI FOR HSL FAKULTETET FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING STRATEGI FOR HSL FAKULTETET 2010-2013 Vedtatt av fakultetsstyret 15.03.2010 Foto: Colourbox.com Innledning Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Med kunnskap bygger vi landsdelen

Med kunnskap bygger vi landsdelen Med kunnskap bygger vi landsdelen Wenche Jakobsen Prorektor for utdanning 01.11.2016 Tromskonferansen Foto: Stig Brøndbo, UiT UiT Norges arktiske universitet 2 3 Universitetsdirektør Administrasjon Universitetsstyret

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Strategisk plan UTKAST

Strategisk plan UTKAST Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Høring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/4691/BUL000 Dato: 13.05.2016 Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Høring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger

Detaljer

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Innspill til faglig organisering ved NTNU Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Fagene i skolen skal fornyes, og vi starter arbeidet med å utvikle kjerneelementer i fag. Dette skal sikre at fagene får et relevant

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

HSL-fakultetet: utkast til strategi

HSL-fakultetet: utkast til strategi HSL-fakultetet: utkast til strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha et synlig og aktuelt fagmiljø som gjør en forskjell Innledning HSL-fakultetet

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest

Detaljer

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Hva skal vi snakke om? Utfordringen Forslag til mål og innretning for ny satsing Innspill fra

Detaljer

IHO Mål for samfunnsmandatet

IHO Mål for samfunnsmandatet IHO 2020 STRATEGISK PLAN FOR INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG 2015-2020 IHO utdanner helsepersonell på bachelor-, videreutdannings-, master- og ph.d. nivå, og har ansvar for mange sentrale fagområder

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer

Sluttrapport - handlingsplan for reduksjon av midlertidig tilsatte ved HSLfakultetet

Sluttrapport - handlingsplan for reduksjon av midlertidig tilsatte ved HSLfakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2010/6534 ELI000 Dato: 25.11.2015 SAK FS 26/2015 Til: medlemmer av fakultetsstyret Møtedato: 2. desember 2015 Sluttrapport - handlingsplan

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

HØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen

HØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 KARASJOK Det kongelige kunnskapsdepartement Telefåvnnå +47 78 47 40 00 Postboks 8119 Dep Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no 0032 OSLO www.samediggi.no NO 974 760

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Detaljer

Erfaringsbasert master i funksjonshemming og deltakelse. Navn studieprogram/retning: Vurderingskriterier

Erfaringsbasert master i funksjonshemming og deltakelse. Navn studieprogram/retning: Vurderingskriterier Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi

Detaljer

Høring faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering

Høring faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering Notat til høring Høring faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering Mål, premisser og føringer I dokumentet Universitets- og fusjonsprosjektet prosjektorganisasjon og mandater er

Detaljer

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015

Detaljer

ORIENTERINGSSAK FS-19/2016

ORIENTERINGSSAK FS-19/2016 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2016/5572/OLS002 Dato: 24.05.2016 ORIENTERINGSSAK FS-19/2016 Lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning ved UiT Lektorutdanning

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.:2016/1536 JFO001 Dato: 09.11.2016 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Fakultetsstyret, HSL-fakultetet Ingvild

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

FS 21/2009. Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 28 oktober 2009

FS 21/2009. Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 28 oktober 2009 FS 21/2009 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 28 oktober 2009 Arkivref: 2009/6454 JFO001/123 BUDSJETTINNSPILL 2010 Bakgrunn Budsjettarbeidet

Detaljer

Forslag til betenkning for direkte tilsetting av professor II ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Forslag til betenkning for direkte tilsetting av professor II ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET Sak M 20/13 Til: Museumsstyret Møtedato: 03. juni 2013 Arkivref.: 2013/2491 IBA004/ Forslag til betenkning for direkte tilsetting av professor II ved Tromsø Museum -

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

MØTEREFERAT. Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no ) Leena Niiranen (Leena.Niranen@hifm.no ) Kaisa Rautio Helander (Kaisa-

MØTEREFERAT. Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no ) Leena Niiranen (Leena.Niranen@hifm.no ) Kaisa Rautio Helander (Kaisa- MØTEREFERAT Møte: Nasjonalt fagråd for samisk og finsk Møtedato: Fredag 23. mai 2008 Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no ) Marjatta Norman (leder) (marjatta.norman@hum.uit.no )

Detaljer

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/5/BUL000 Dato: 01.04.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i teologi 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer