MASTERSTUDIUM I JOURNALISTIKK MASTER PROGRAMME IN JOURNALISM

Transkript

1 MASTERSTUDIUM I JOURNALISTIKK MASTER PROGRAMME IN JOURNALISM 120 studiepoeng Heltid Godkjent av Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Gjeldende fra vårsemesteret 2015 Fakultet for samfunnsfag Institutt for journalistikk og mediefag Endringer godkjent av Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Frist for innsending av dokumentasjon... 4 Klage på opptak... 4 Læringsutbytte... 4 Studiets innhold og oppbygging... 5 Studiets arbeids- og undervisningsformer... 6 Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv... 7 Internasjonalisering... 7 Vurderingsformer og sensorordninger... 7 Vurderingsuttrykk... 8 Emneplaner Journalistikkforskning teori og metode Litterær journalistikk Videojournalistikk Science and the Media: Challenges for Journalism Journalism on Globalization, War and Peace Journalism and Ownership Gender, Media and Journalism Språk og diskurs i journalistikken Vitenskapelig assistent Masteroppgave

3 Innledning Norge har hatt journalistutdanning i statlig regi siden 1965, da den ettårige Norsk Journalistskole startet. Skolen ble toårig i 1971, og skiftet navn til Norsk Journalisthøgskole i 1980, da journalistikk ble et høgskolefag. Institutt for journalistikk og mediefag ved Fakultet for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er en direkte fortsettelse av Norsk Journalisthøgskole. Institutt for journalistikk og mediefag tilbyr bachelorutdanning i journalistikk, fotojournalistikk og medier og kommunikasjon. Instituttet har lange tradisjoner innenfor journalistfaget og er den eldste og største i Norge. Masterstudiet i journalistikk ved HiOA bygger på bachelorstudiet i journalistikk. Internasjonalt har journalistfaget de siste tiårene gått gjennom en akademisering som har kommet til uttrykk i ny forskning og nye utdanningstilbud på master- og ph.d.-nivå. Masterstudiet er et akademisk og forskningsrettet høyere grads studium, som representerer et viktig bidrag både til journalistikkforskningen og til bransjen. Masterstudiet gir studentene spesialisert innsikt i vitenskapelige metoder, samt avansert kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk. I tillegg gis tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet og samfunnsstrukturen. Målgruppe Målgruppen er enten personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk eller andre fagområder i kombinasjon med journalistisk praksis, og som har et faglig behov og interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk og mediefeltet, og som har behov for profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå. Opptakskrav Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, 3. Studiet har 20 studieplasser. Det er opptak én gang i året med studiestart hver høst. Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus Grunnlaget for opptak er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende med en faglig fordypning i journalistikk eller fotojournalistikk på minimum 80 studiepoeng. Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i det faglige grunnlaget på 180 studiepoeng må være C eller bedre. Der det faglige grunnlaget er vurdert med andre vurderingsuttrykk, er minstekravet for opptak gjennomsnittskarakteren 2,7 eller bedre ved en gradert skala, eller resultatet bestått ved ugradert vurderingsuttrykk. Ved blandet karakteruttrykk for opptaksgrunnlaget må snittet tilsvare tallverdien for C, slik det fremgår av poengtabellen i 5 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Søkegruppe 1: 25 % av plassene ved opptak forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i søkegruppe 1 konkurrerer videre i søkegruppe 2. Søkegruppe 2: forbeholdes søkere som tildeles tilleggspoeng for dokumentert relevant utdanning og/eller praksis ut over minstekravet. Med relevant utdanning menes fag innen humaniora, samfunnsvitenskap eller realfag. 3

4 Med relevant praksis menes heltidsarbeid som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon i minimum seks måneder sammenhengende etter endt utdanning. Tilleggspoeng gis slik det fremgår av 6 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo. Rangering av søkere reguleres av 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I enkeltemner kan det åpnes opp for opptak av eksterne deltakere hvis det er ledig kapasitet. Det stilles samme krav til forkunnskaper for eksterne deltakere som for ordinære søkere til selve masterstudiet. Frist for innsending av dokumentasjon All utdanning, praksis og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må være dokumentert med attesterte kopier ved søknadsfristens utløp. Søkere som avslutter utdanning som gir grunnlag for opptak etter søknadsfristens utløp, må sende inn foreløpig dokumentasjon innen angitt søknadsfrist. Klage på opptak Klage på opptak til masterstudiet stilles til klagenemda ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sendes Fakultet for samfunnsfag. Læringsutbytte Ved å fullføre masterstudium i journalistikk ved HiOA forventes det at kandidaten tilegner seg teoretiske og forskningsbaserte kunnskaper om journalistikkens metoder knyttet til utøvelsen og utviklingen av journalistyrket. Videre skal kandidatene opparbeide seg et teoretisk grunnlag for å reflektere kritisk over journalistikken som institusjon og kunnskapsområde. De skal styrke sin skriftlige kompetanse i presentasjon av både akademisk og journalistisk materiale, og de skal være i stand til å gi og motta konstruktiv kritikk. Endelig forventes det at kandidaten vil være i stand til å utvikle et selvstendig forskningsarbeid. Kandidaten skal etter fullført program ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten har dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer, globaliseringsteorier, profesjonsteorier, fortolkningsteorier har inngående teoretisk innsikt i prosesser som former journalistikken i hvordan journalistikken påvirker samfunnet har kunnskap om forholdet mellom kjønn og journalistikk med spesielt vekt på redaksjonelle forhold, profesjonsrolle og journalistisk representasjon har utdypende forståelse for ulike retninger innen journalistikkforskningen derunder etiske normer i journalistikk og journalistikkforskning har avansert kunnskap om ulike journalistiske metoder, sjangrer og fagfelt har avanserte kunnskaper om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen 4

5 har avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Ferdigheter Kandidaten kan anvende relevante forskningsmetoder på et journalistisk materiale med stor grad av selvstendighet kan orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt kan trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale kan utøve journalistikk på akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet er i stand til å gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, av journalistikk før og nå. Generell kompetanse Kandidaten har kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger har kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder har utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis kan se nye problemstillinger slik at de kan stille originale og fruktbare spørsmål kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon også rundt egen forskerrolle og profesjon er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger Studiets innhold og oppbygging Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre, og fører til graden master i journalistikk (120 studiepoeng). Studentene oppnår graden Master i journalistikk. Gradens engelske tittel er Master of Journalism. Et normalt studieforløp for en fulltidsstudent vil se slik ut: Semester Emner Sp Masteroppgaven 1. semester høst Journalistikkforskning teori og metode Valgfritt emne Framlegging av prosjektskisse, forskningstema og metodiske opplegg 2. semester vår Fo Valgfritt emne Valgfritt emne Oppnevning av veileder Skrive- og diskusjonsseminarer 3. semester høst Vi Masteroppgave 30 Veiledning Skrive- og diskusjonsseminarer, utkast til 5

6 kapitler osv. 4. semester vår M Masteroppgave 30 Veiledning Totalt 120 I et masterstudium er det viktig at studentene reflekterer over egne valg og prioriterer sine faglige interesser. Det er bakgrunnen for at vi tilbyr mange valgfrie emner på masternivå. Den akademiske disiplinen journalistikk er tverrfaglig, og gjennom valgfriheten må studentene bli bevisste sin egen retning for framtidig fordypning og forskning. Emnene som tilbys, gir muligheter for spesialisering innen overordnede områder som: 1. Humaniora (språk, diskursanalyse og litterær journalistikk, pressehistorie, visuell kommunikasjon) 2. Samfunnsvitenskapelige emner (flerkulturell forståelse, krigsjournalistikk, medieøkonomi og eierskap) 3. Naturvitenskap (forskningsjournalistikk). Selv med denne inndelingen i fagområder oppfordrer vi studentene til tverrfaglighet, og vi aksepterer et studieløp som velger emner fra alle områder. Slik kan studentene selv velge om de vil prioritere spesialisering eller tverrfaglighet. Hvert semester tilbys emner som gjør det mulig både å spesialisere seg og å tenke tverrfaglig. Alle emnene bygger videre på introduksjonsemnet og tilbyr fordyping i teorier knyttet til emnene, metodiske ferdigheter og reiser etiske spørsmål. Samtidig oppfordres studentene til å velge tema for masteroppgave som bygger på kunnskapen de har tilegnet seg gjennom emnene. Studentene har også mulighet til å ta ett av emnene som vitenskapelig assistent for en av forskerne i staben. Dermed får de innsikt i forskningsprosessen, de får innsikt i den forskningen som pågår i staben og de får mulighet til å knytte seg til stabens forskningsprosjekter. Det obligatoriske emnet Journalistikkforskning - teori og metode utgjør 20 studiepoeng. Emnet må tas i første semester. For øvrig velger studenten fritt blant de emner avdelingen til enhver tid tilbyr i journalistikk på masternivå. Studenten må ha fullført og bestått Journalistikkforskning - teori og metode før man kan ta emnet Vitenskapelig assistent. Studenten kan alternativt søke om å få godkjent eksterne relevante masteremner. Fakultet for samfunnsfag godkjenner inntil 30 studiepoeng fra norske eller utenlandske institusjoner for innpassing i mastergraden i journalistikk. Nedenfor er det gitt en oversikt over emneporteføljen for studiet. Emnene tilbys normalt annenhver høst/vår, men det tilbys alltid minimum 30 studiepoeng per semester. Masteroppgaven skal være et vitenskapelig arbeid innenfor det journalistfaglige området og kan utvikles i to varianter. Den skal være enten eller - en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk og/eller empirisk art med et omfang på inntil 100 sider, - en praktisk/teoretisk oppgave. Den praktiske oppgaven skal være et større journalistisk selvstendig arbeid samt en teoretisk og metodisk analyse. Analysedelen skal ha et omfang på ca. 50 sider. Studiets arbeids- og undervisningsformer På masterstudiet i journalistikk legges det vekt på variasjon i arbeids- og undervisningsformer. 6

7 Studiets arbeids- og undervisningsformer vil være forelesninger, seminarer, gruppearbeid med veiledning samt oppgaveløsning. Under arbeidet med masteroppgaven inngår fellesseminarer og individuell veiledning. Studentene oppfordres til å etablere kollokviegrupper. Arbeids- og undervisningsformer for hvert emne er valgt ut fra hva som best kan føre fram til forventet læringsutbytte. Oppnådd læringsutbytte av forelesninger vil være å bli introdusert til viktige kunnskapsområder og få en forståelse av kjerneområdene i journalistikken. Tradisjonelle forelesninger suppleres av arbeids- og undervisningsformer der det legges opp til studentaktive læringsformer med vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Oppnådd læringsutbytte av seminarer og gruppearbeid med veiledning og oppgaveløsning vil være evnen til å orientere seg selvstendig innenfor et journalistfaglig materiale, vise evne til nytenkning og refleksjon over egen journalistisk praksis, kunne presentere egen journalistikkforskning på en forståelig måte samt vise evne til kritisk og konstruktiv analyse av andres journalistikk og -forskning. Individuell veiledning vil være den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil være å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen journalistikk i tråd med gjeldende forskningsetiske normer samt være i stand til å analysere journalistiske og forskningsetiske problemstillinger. Studentene oppfordres under arbeidet med masteroppgaven til å etablere kollokviegrupper. Læringsutbytte av slike kollokviegrupper vil være å kunne drøfte kritisk med medstudenter egne slutninger på grunnlag av et stort materiale og gjennom konstruktiv tilbakemelding stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven. Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Sammenhengen mellom utenriksjournalistikk og journalistikk om det flerkulturelle samfunn blir utforsket teoretisk og metodisk. I emner som Språk og diskurs i journalistikken samt Gender, Media and Journalism, inngår det flerkulturelle og internasjonale perspektivet både i pensum og i praktiske eksempler. Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet ivaretas også ved at det tilbys flere valgfrie emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget. Internasjonalisering Studentene kan søke om utveksling ett semester. Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplusprogrammet, og studentene kan også søke via HiOAs avtaler utenfor Europa. Relevante emner tilsvarende 30 studiepoeng fra utenlandske masterprogrammer kan innpasses i mastergraden i journalistikk. Når det gjelder studenter fra andre utdanningsinstusjoner, inneholder emneporteføljen tilbud om fordypning i journalistikk og transnasjonale perspektiver, det vil si ulike innfallsvinkler til transnasjonale mediebegivenheter (for eksempel krig og konflikt) og til utfordringer og endringer i journalistenes rolle ved økt globalisering i et samfunn som blir stadig mer kulturelt komplekst. Vurderingsformer og sensorordninger Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. 7

8 Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Oppnådd læringsutbytte av hjemmeeksamen vil være at studentene i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å besvare en problemstilling som viser at de har spesialisert kunnskap om ulike teorier knyttet til journalistikk. Gjennom å bruke pensumlitteratur og eventuelle henvisninger til litteratur som er gjennomgått i undervisningen, skal de vise at de har oversikt over emnet. Drøftingsdelen av oppgaven vil vise om de har inngående teoretisk innsikt i prosesser som former journalistikken og i hvordan journalistikken påvirker samfunnet. Oppnådd læringsutbytte av emner med semesteroppgaver som vurderingsform vil være at studentene får trening i å gå i dybden og i å arbeide med et tema / en problemstilling over tid og under veiledning av en faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har utdypende forståelse for ulike retninger innen journalistikkforskningen, og de får vist at de har ferdigheter til å analysere faglige problemstillinger og journalistiske tekster. Noen av emnene, inkludert masteroppgaven, har muntlig vurdering i tillegg til den skriftlige. Muntlig eksamen vil fungere som et supplement til den skriftlige delen av eksamen ved at det er mulig for studenten å utdype den skriftlige besvarelsen og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt egen forskerrolle og rundt journalistikk som profesjon. Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid knyttet til et selvvalgt tema. Eksamensformen er enten en avhandling eller en praktisk oppgave i kombinasjon med et teoretisk refleksjonsnotat, samt en muntlig eksaminasjon. Oppnådd læringsutbytte av denne eksamensformen er kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale og utvikling av journalistiske ferdigheter gjennom avansert kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis. I flere av emnene kan studenten velge mellom to ulike eksamensformer, enten en teoretisk semesteroppgave eller en praktisk semesteroppgave. I det siste tilfellet består oppgaven av en produksjonsoppgave med tilhørende refleksjonsnotat. For de studentene som velger praktisk variant av masteroppgaven, vil det som regel være en fordel å velge praktisk semesteroppgave for å utvikle evnen til å produsere parallelt med å utøve kritisk refleksjon over eget arbeid fundert i journalistikkfagets vitenskapelig teori og metoder. Vurderingsuttrykk Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved vurderinger som avsluttes med en muntlig prøve, kan karakter for den skriftlige besvarelsen justeres opp eller ned én karakter For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den skriftlige eksamensdelen være bestått. Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler

9 Emne Stp. Semester Vurderings-/ MJ4000 Journalistikkforskning teori og metode MJ4100 Litterær journalistikk MJ4200 Videojournalistikk MJ4300 Science and the Media: Challenges for Journalism MJ4400 Journalism on Globalization, War and Peace MJ4500 Journalism and Ownership MJ4600 Gender, Media and Journalism MJ4700 Språk og diskurs i journalistikken MJ4800 Vitenskapelig assistansearbeid MJ5900 Masteroppgave eksamensform 20 Hver høst Hjemmeeksamen + prosjektskisse Vurderingsuttrykk A til F 10 Annenhver høst Semesteroppgave A til F 10 Annenhver vår videoproduksjon + refleksjonsnotat 10 Annenhver vår Semesteroppgave/ Term paper 20 Annenhver vår Semesteroppgave/ Term paper 10 Annenhver høst Semesteroppgave/ Term paper 10 Annenhver høst Term paper and oral examination A til F A til F A til F A til F A til F 10 Annenhver vår Hjemmeeksamen A til F 10 Hver høst & vår Prosjektrapport + Faglig produksjon 60 Høst og vår Masteroppgave + muntlig høring A til F A til F 9

10 Emneplaner Journalistikkforskning teori og metode MJ4000 Emnekode og emnenavn Journalistikkforskning teori og metode Engelsk emnenavn Journalism Research - Theory and Methodology Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i journalistikk Studiepoeng 20 Semester Hver høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Det obligatoriske emnet i Journalistikkforskning teori og metode skal forberede studentene til forskningsarbeid innen journalistikk. Teoridelen i emnet gir en breddeoversikt over sentrale forskningsområder innen faget og profesjonen journalistikk. Slik gir det en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i enkeltemne og masteroppgavearbeid. Metodedelen gir studentene den nødvendige innføring og øvelse i kvantitative studier, dybdeintervjuer og tekstanalyser. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har solid kunnskap om journalistfagets teori: samfunnsroller, markedsvilkår, historie, globalisering, kildearbeid, kjønnsaspekter, presseetikk, forholdet til vitenskap, nyhetsverdier, sjangrer, språk, tolkningsrammer og de utfordringene som ny teknologi innebærer har inngående kunnskap om både samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter i journalistikkforskningen og forholder seg kritisk til disse har solid bakgrunn for å drøfte vitenskapelige interesseområder og forskningsideer og har tilegnet seg forståelse for sammenhengen mellom forskningstema og valg av metodisk opplegg Ferdigheter Studenten kan analysere og anvende fagets teori, metoder og fortolkninger og kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan vurdere andres forskningsarbeid kritisk har kompetanse til selv å planlegge og å gjennomføre datainnsamling og analysere dataene kan utforme et selvstendig forskningsprosjekt i form av en prosjektskisse for masteroppgave 10

11 Generell kompetanse Studenten kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger har en god forståelse av journalistikkfagets egenart og utfordringer kjenner journalistikkfagets forskningstradisjon godt forstår ulike mediers innvirkning på journalistisk praksis Arbeids- og undervisningsformer Emnet er delt i to: I teoridelen skal studenten tilegne seg en oversikt over teoretiske problemstillinger og aktuelle temaer som kan være til hjelp i planleggingen av masterstudiet, spesielt med henblikk på masteroppgaven. I metodedelen skal studenten tilegne seg en bred oversikt over kvantitative og kvalitative metoder som er spesielt relevante i journalistikkforskningen. Emnet vil blant annet ta opp konstruksjon av spørreskjemaer og trekking av utvalg, kvantitativ innholdsanalyse, dokumentanalyse og kildekritikk, diskurs- og tekstanalyse, kvalitative intervjuer og observasjon. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig, og det vil bli gitt forskningseksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Det vil også bli gitt opplæring i bruk av statistikkprogram. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. I seminarene vil studenten få praktisk trening i idéarbeid, kildesøk og akademisk skriving. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsning og idéarbeid. Arbeidskrav: Det er obligatorisk å holde en seminarpresentasjon. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist for presentasjonen med faglærer. Hvis studenten ikke gjennomfører arbeidskravet mister han/hun retten til å gå opp til eksamen. Vurdering Vurderingen består av to deleksamener som innleveres sammen, og en muntlig prøve: 1) 10 dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være ca. 15 sider i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand, og vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Hjemmeeksamen teller 80 % av samlet karakter. 2) Beskrivelse av masteroppgaveprosjektet, 3-5 sider i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Besvarelsen vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Prosjektbeskrivelsen teller 20 % av samlet karakter. 3) Vurderingen avsluttes med en muntlig prøve, der samlet karakter for de skriftlige besvarelsene kan justeres én karakter opp eller ned. For å kunne fremstille seg til muntlig eksaminasjon må begge de skriftlige eksamensdelene være bestått. Kandidater som ikke består hele eller deler av skriftlig eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen i de delene som ikke er bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Pensum 11

12 Bøker: Allern, Sigurd (2009): Nyhetsverdier. Om markedsorientering og journalistikk i ti norske aviser, IJ-forlaget, Kristiansand. (Kap. 1,2,7,8 og 10) 115 sider Allern, Sigurd & Ester Pollack (red.) (2009): Skandalenes markedsplass. Politikk, moral og mediedrev. Fagbokforlaget, Bergen 225 sider Bergstrøm, Göran & Kristina Boréus: Textens mening och makt. Metodebok i samhällsvetenskaplig textanalys, (2000). Studentlitteratur, Lund. 346 sider Gentikow, Barbara: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode, (2005). IJforlaget, Kristiansand. (kap.1 6) 154 sider Hornmoen, Harald, Meyer, Gitte, Sylwan, Peter (2006), Fornuften har flere stemmer. Offentligheten, journalisten og forskeren. Cappelen Akademisk. (side og ) 62 sider Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte & Line Kristoffersen (2005): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Abstrakt forlag, Oslo (kap. 3 5, og 19) 176 sider Krogh, Thomas (2010): Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke. Gyldendal, Oslo 112 sider Ottosen, Rune: I journalistikkens grenseland. Journalistrollen mellom marked og idealer, Fredrikstad: IJ/Høyskoleforlaget. (Kap. 1,2,3 og 4) 120 sider Wahl-Jørgensen, Karin &Thomas Hanitzsch (2008): The Handbook of Journalism Studies. Routledge 427 sider Kompendium: Deuze, Mark (2008): "Toward a Sociology of Online News" in Paterson, Chris & David Domingo (eds.) (2008): Making Online News. The Ethnography of New Media Production. Peter Lang: New York 11 sider Domingo, David (2008): "Inventing Online Journalism: A Constructivist Approach to the Development of Online News" in Paterson, Chris & David Domingo (eds.) (2008): Making Online News. The Ethnography of New Media Production. Peter Lang: New York 13 sider Eide, Elisabeth, Risto Kunelius & Angela Philips (2008): Contrapuntal Readings. Transnational Media Research and the Cartoon Controversy as Global News Event" in Eide, Elisabeth, Risto Kunelius and Angela Philips (eds.) (2008): Transnational Media Events Nordicom: Göteborg 18 sider Eide, Elisabeth: The Loop of Labelling. Orientalism, Occidentalism and the Cartoon Crisis" i Eide, Elisabeth, Risto Kunelius and Angela Philips (eds.) (2008): Transnational Media Events Nordicom: Göteborg 22 sider Fivelsdal, Egil (1990): Nogle problemer ved interviewing af personer i ledende stillinger (artikkel i Andersen, Ib (red.): Valg af organisationssociologiske metoder et kombinasjonsperspektiv, Samfundslitteratur: København) 11 sider Hovden, Jan Fredrik (2010): "Det norske journalistiske feltet. Nokre sosiale og mentale strukturar" i Møreforskning 5/2010. Høgskulen i Volda 15 sider Ottosen, Rune & Nohrstedt, Stig Arne (2008): "War Journalism in the Threat Society: Peace journalism as a strategy for challenging the mediated culture of fear?" Conflict & communication online, Vol 7, No sider Ottosen, Rune & Arne H. Krumsvik (2008): "Digitale medier og redaksjonell endring- noen sentrale utviklingstrekk" i Ottosen, Rune og Arne H. Krumsvik (2008) (red.) Journalistikk i en digital hverdag, IJ/Høyskoleforlaget: Kristansand. 27 sider Roksvold, Thore (1999): "Fast språknorm eller valgfrihet i redaksjonen?" (s i Omdal, Helge (red.): Språkbrukeren fri til å velge? Forskningsserien nr. 17, Høgskolen i Agder: Kristiansand) 11 sider Toulmin, Stephen (1958/2008): "The Layout of Arguments". Chapter 3 in Toulmin, Stephen(2008): The Uses of Arguments. Updated Edition. Cambridge University Press: New York 44 sider Van Gorp, Baldwin (2007): "The Constructionist Approach to Framing: Bringing Culture Back in" I Journal of Communication 57 (2007) 18 sider 12

13 Yin, Robert (2003), kapitlet Introduction, I: Case Study Research: Design and methods (3rd ed), I serien : Applied social research methods series ; vol. 5, Thousand Oaks, Calif. : Sage 13 sider Zoonen, Liesbet van (1998): A professional, unreliable, heroic marionette (M/F). Structure, agency and subjectivity in contemporary journalism, European Journal of Cultural Studies, no 1 20 sider Pensum totalt: 1876 sider 13

14 Litterær journalistikk Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i MJ4100 Litterær journalistikk Literary Journalism Masterstudium i journalistikk Studiepoeng 10 Semester Annenhver høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Medieutviklingen tilbyr formater som åpner for bruk av litterære inspirasjoner i journalistikken. Disse har bidratt og bidrar til å utvide det journalistiske sjangerrepertoaret og dermed den journalistiske kvaliteten i flere medier. Journalistene får utdypet sjangerkunnskapene sine og sine evner til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om de faglige teoriene om litterær journalistikk og de ulike retningene innen sjangeren har inngående kunnskap om/forståelse av sjangerens historie og egenart har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid innen sjangeren Ferdigheter Studenten kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk i analyse av eget eller andres arbeid kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og arbeide selvstendig med journalistisk-litterære tekster kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og teorier om slik journalistikk kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert journalistikk og bidra til nytenkning kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikken og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer Generell kompetanse Studenten kan kommunisere faglige problemstillinger innen fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk står sentralt har kompetanse til journalistisk nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler 14

15 Innhold Gjennom studiet skal studentene drøfte: Forholdet mellom fiksjon og journalistikk Skjønnlitterære forfattere som journalister Litterær journalistikk gjennom historien Det litterære essayet Reportasjen, særlig reisereportasjen Dokumentarromanen, litterær dokumentar Forholdet mellom journalistisk teori og litterær teori Teorier om bruk av litterære og fortellende virkemidler i journalistikk Nyjournalistikk/New Journalism Skriveeksperimenter Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, seminarer og veiledning. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Studentene kan velge mellom to ulike eksamensformer, begge individuelle: 1. En teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk og en muntlig eksamen, hvor karakteren kan bli justert én karakter opp eller ned. Omfang: 15 sider, i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand. 2. En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte journalistiske tekster inspirert av litterær journalistikk, med en tilhørende refleksjonsoppgave samt en muntlig eksamen, hvor karakteren kan bli justert én karakter opp eller ned. Omfang: ca 15 sider, i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Besvarelsen vurderes etter en skala fra A F, der E er laveste karakter for bestått. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den skriftlige eksamensdelen være bestått. Kandidater som ikke består eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Studenter som stryker etter muntlig eksamen, må fremstille seg til ny skriftlig eksamen. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Pensum Bøker: Zinsser, William (1990): On Writing Well. Kap (93 s) Kompendium: Bech-Karlsen, Jo (2013): The 1933 Norwegian Nonfiction Novel Two Suspicious Characters: Thirty-three Years before In Cold Blood, fra Literary Journalism Studies Vol. 5, No. 1, Spring 2013, s (21 sider) Carey, John (1987): Introduction, The Faber Book of Reportage. (10 s.) Clark, Roy Peter (2002): Balancegangen mellem fakta og fiktion, I: Sønnichsen, Ole Hartsock, John C. (1998): The Critical Marginalization of American Literary Journalism, Critical Studies in Mass Communication. (23 s.) Hornmoen, Harald (2006): Constructing Karl Popper: How does science journalism employ literary devices? (2006), Nordicom Review. (14 s.) 15

16 Kramer, Mark (2002), Føles dine fødder også våde?, i Sønnichsen, Ole Larssen, Kristiane & Hornmoen, Harald (2013): The Literary Journalist as Fellow Human Being, fra Literary Journalism Studies Vol. 5, No. 1, Spring 2013, s (15 sider) Mark Kramer: Virkelighedens Fortællere. (10 s.) Kramer, Mark (1995): Breakabale Rules for Literary Journalists, i Kramer, Mark, Norman Sims(Red): Literary Journalism. (17 s.) Kramer, Mark og Wendy Call (2005): Telling True Stories. I: Kramer, Mark og Wendy Call (eds.): Telling true stories : a nonfiction writers' guide from the Nieman Foundation at Harvard University. New York : Plume. Side (65 s). Sims, Norman (1995): The art of Literary Journalism, Literary Journalism. (17 s.) Steensen, Steen (2013), The Return of the Humble I. The Bookseller of Kabul and contemporary Norwegian Literary Journalism, fra Literary Journalism Studies Vol. 5, No. 1, Spring 2013, s (21 sider) Wolfe, Tom (1975): Introduction to New Journalism, I Wolfe, Tom, E.W. Johnson (Red): The New Journalism. (50 s.) Til sammen: 340 s. Teksteksempler Bøker: Sætre, Simen (2006), Hugo, s 7-39, (32 s.) Kompendium: Blundell, William E. (1988): The Art and Craft of Feature Writing. Kap. 4 (25 s) Capote, Truman (1975): from In Cold Blood, I: Wolfe, Tom, E.W. Johnson (Red), The New Journalism. (12 s.) Didion, Joan (1975): from Slouching towards Betlehem, I: Wolfe, Tom, E.W. Johnson (Red), The New Journalism. (17 s.) Eide, Elisabeth (2001): Veien til Kabul. I: Margunn Grønn (red.): Lykke på reisen! Damm forlag. (10 s.) Elvestad, Sven (1969): Far til Sonja, Ansikt til ansikt. Oslo-journalisten i 18 portrettintervjuer. (6 s.) Franklin, John (1986): Mrs Kelly s Monster + Appendix A, I Writing for Story. (30 s.) Gatti, Fabrizio (2012): «Gjennom Ténéré», fra Bilal. Aschehoug sider Gellhorn, Martha (1988): The Third Winter, The Face of War (12 s.) Goldsmith, Barbara (1975): La Dolce Viva, I: Wolfe, Tom, E.W. Johnson (Red), The New Journalism. (9 s.) Hemingway, Ernest (1998), A Free Shave, The Best Rainbow Trout Fishing, German Innkeepers, Japanese Earthquake, By-Line. Ernest Hemingway. (17 s.) Kapuscinski, Ryszard (1992): Fotballkrigen, Fotballkrigen. (24 s.) Krohg, Christian(1989): Sigbjørn Obstfelder, Sina, I: Krohg, Christian, Holger Koefoed, Oscar Thue: Kampen for tilværelsen (4 s.) Lindqvist, Sven (1991): Som ett fartyg i dimma, Nattens syner, Av nyfikenhet öppnade jag dörren i muren (11 s.) Montaigne, Michel de (1986 c). Om kannibaler. - I: Essayer: bok 1. - s (15 s.) Sundelin, Anders (2002): Pojken som inte ville slåss, Mordet på en son, Meningen med livet Främlingen i Falun. Tjugoen reportage om brott. (40 s.) Talese, Gay (1975): from The Overreachers, I: Wolfe, Tom, E.W. Johnson (Red), The New Journalism. (15 s.) Thompson, Hunter (1979): The Kentucky Derby Is Decadent and Depraved, The Great Shark Hunt. (14 s.) Wolfe, Tom (1975): from Radical chic & mau-mauing the flak catchers, I: Wolfe, Tom, E.W. 16

17 Johnson (Red): The New Journalism. (18 s.) Østli, Kjetil S. (2009): «Hvor er den perfekte vei?!!», Politi & Røver, Cappelen Damm (s, ) 12 sider. Til sammen: 347 s. 17

18 Videojournalistikk Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i MJ4200 Videojournalistikk Video Journalism Masterstudium i journalistikk Studiepoeng 10 Semester Annenhver vår Undervisningsspråk Norsk Innleiing Lite og lett utstyr har ført til at ein har fått videojournalisten (VJ), der ein person både skal vere journalist, videofotograf og redigerer. At ein person skal kunne gjere dette åleine, er både spennande og ei stor utfordring: Ein skal arbeide journalistisk med dei forteljartekniske moglegheitene som ligg i å bruke videokamera, intervju og redigering. Sjangerene VJ-en arbeider innanfor er også i sterk utvikling med nye digitale plattformer, og her ligg mykje spennande forsknings- og utviklingsarbeid innan videojournalistikken. Læringsutbytte Kunnskapar Studenten kan analysere VJ-innslag og nyheitsreportasjar for fjernsyn og internett. Har avansert kunnskap om dramaturgi og strukturering av innslag for fjernsyn og internett. Har inngåande kunnskap om videojournalistiske forteljinga og webkringkasting innan for nye digitale plattformer. Har avansert kunnskap om drøfting av VJ-innslag, samt analyse og refleksjon kring korleis desse innslaga kan representerer verkelegheita. Ferdigheiter Studenten kan jobbe sjølvstendig som videojournalist. kan filme og redigere VJ-innslag og nyheitsreportasjar for fjernsyn og internett. kan gjennomføre gode intervju som videojournalist. meistrar forteljarteknikk, bildekomposisjonar og redigeringsteknikkar innan ulike nye digitale plattformer. Kan analysere og ha ei kritisk tilnærming til intervjuteknikk, kamerateknikk, billedkomposisjonar og redigeringsteknikkar. Generell kompetanse Studenten har avansert kompetanse innan presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale. kan nytta kunnskapane og ferdigheitene sine på nye område, også innan videojournalistikken. kan nytta journalistiske ferdigheiter gjennom analysearbeid og eigen praksis. Innhald Studentane skal få innsikt i: forteljartekniske moglegheiter med videokamera og redigering 18

19 praktisk produksjon teori til å arbeide journalistisk med videokamera Arbeidskrav Arbeidskravet er sett saman av eit videoinnslag for fjernsyn eller nett (på inntil 5 minutt) laga som videojournalistikk, samt ein metoderapport på ca 5 sider. Dette arbeidet må vere levert og godkjend før studenten kan gå opp til eksamen. Studenten kan få inntil tre forsøk på å få arbeidskravet godkjend. Dersom studenten ikkje gjennomfører arbeidskravet mister studenten retten til å gå opp til eksamen. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eit videoinnslag for fjernsyn eller nett (på inntil 5 minutt) laga som videojournalistikk og eit refleksjonsnotat på mellom sider, i 12 punkt Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Refleksjonsnotatet skal vere knytt til eit aktuelt tema innan videojournalistens arbeid og til videoinnslaget. Karakteren vert sett etter ei samla vurdering. Det gis karakter etter ein skala frå A-F, der E er lågaste beståtte karakter. Vurderingskommisjonen består av ekstern og intern sensor. Kandidatar som ikkje står til eksamen, kan framstille seg til ny/utsett eksamen. Pensum Bernard, Sheila Curran (2010) Documentary Storytelling: Creative Nonfiction on Screen. 3 edition. (386 sider). Focal Press Frederiksen, Kristian (2009): Alene Med Et Kamera, 2. Udgave (312 sider). Forlaget Ajour Kobre, Kenneth (2012) Videojournalism: Multimedia (272 sider). Focal Press Nichols, Bill(2010): Introduction to Documentary, Second Edition ( 368 sider). Indiana University Press 19

20 Science and the Media: Challenges for Journalism MJ4300 Emnekode og emnenavn Forskning og medier: Journalistiske utfordringer Engelsk emnenavn Science and the Media: Challenges for Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i journalistikk Studiepoeng 10 Semester Annenhver vår Undervisningsspråk Engelsk Introduction In a democratic society, science and scientific communities should be subject to a rigorous process of dialogue and critique. However, many journalists covering science have tended to regard themselves solely as a translators and disseminators of scientific knowledge. Scientific institutions have, for their part, become increasingly skillful in shaping the image of science in the public. This course draws upon studies of how the media represent science, scientific uncertainty and risk. The students will be encouraged to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work. Learning outcomes Knowledge The student has advanced knowledge of how science is put to use and how it shapes and is shaped by society has thorough knowledge of how the media represents science, scientific uncertainty and risks. Skills The student is able to critically analyze practical journalistic work which covers scientific issues or uses scientists as expert sources. is able to critically use this knowledge to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work. has developed and perfected his/her science journalism. can apply relevant methods to explore this area of journalism. can inspire colleagues and students to reflect on the role of science in society and journalism. is able to communicate key issues in the research area Science and the media. Competence The student is able to analyze professional and occupational issues as well as questions in research ethics is well qualified to present academic scientific work as well as analysis of journalistic material and is able to give and receive constructive criticism and response is able to discuss ethical issues in science. has acquired journalistic skills through practice and increased knowledge of the scientific processes and science reporting. 20

21 Organization and Working Methods The course will be based on two week-long gatherings at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, including lectures, discussions and group-work. The lectures and the curriculum will be in English. Assessment For the main assessment, the students may choose one of two term papers. Either Or A reportage covering science or science related issues, followed by a reflection paper that discusses and analyzes the textual material theoretically helped by the syllabus, pages, 1 ½ line space, Times New Roman size 12. An analytic, theory-based paper investigating a limited media output where science, scientific uncertainty or risks related to science are covered, 15 pages, 1 ½ line space, Times New Roman size 12 The term papers may be written in Norwegian or English. The papers are evaluated according to a scale ranging from A to F, with A-E as pass grades and F as fail grade. The term papers will be assessed by an evaluation committee consisting of both an internal and an external examiner. Students who have failed a regular examination are entitled to sit a new examination. Syllabus Books: Compendium: Blum, Deborah, Mary Knudson & Robin Marantz Henig (eds.) (2006): Part 1, 3, 4 and 5 in A Field Guide for Science Writers. New York: Oxford University Press. (195 p.) Broks, Peter (2006): Understanding Popular Science. Maidenhead. Open University Press. (175 p.) Friedman, Sharon M., Sharon Dunwoody & Carol L. Rogers (1999): Chpt. 1, 2, 4, 5 and 12 in Communicating Uncertainty, Media Coverage of New and Controversial Science. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. (92 p.) Gregory, Jane & Steve Miller(1998): Chpt. 1, 2, 3, 4, 5, 7 and 10 in Science in Public. Communication, Culture and Credibility. Cambridge, MA. Basic Books. (192 p.) Levi, Ragnar (2000): Chpt. 1, 2, 3 and 4 in Medical Journalism : exposing fact, fiction, fraud. (123 p.) Allan, Stuart (2002): Chpt. 5 and 6 in Media, Risk and Science, Buckingham: Open University Press. (48 p.) Bucchi, Massiamiano (2002): Communicating Science, pp in: Massimiano Bucchi (2002): Science in Society. London: Routledge. (16 p.) Cottle, Simon (2009): Pp in Global crisis reporting: journalism in the global age. Maidenhead: Open University Press. (20 p.) 21

22 Eide, Martin & Rune Ottosen (1994): Science journalism without science journalists: notes on a Norwegian Media Paradox in Public Understanding of Science, Vol. 3 [4], p (9 p.) Fahnestock, Jeanne (1993): Accommodating Science: The Rhetorical Life of Scientific Facts, pp , in McRae, Murdo William (red.) (1993): The Literature of Science. Perspectives on Popular Scientific Writing. Georgia: University of Georgia Press. (19 p.) Funtowicz, Silvio O. & Jerome R. Ravetz (1993): Science for the post-normal age in Futures. Vol. 25 [7], p (16 p.) Gould, Stephen Jay (1995): Ladders and Cones: Constraining Evolution by Canonical Icons, pp , in Silvers, Robert B. (1995): Hidden Histories of Science. New York: New York Review. (20 pages) Hilgartner, Stephen (1990): The Dominant View of Popularization: Conceptual Problems, Political Uses, p , in Social Studies of Science, Vol. 20 [3] (20 p.) Horgan, John (1996): Chpt. 2 (The End of Philosophy), p 32-59, in The End of Science. Facing the Limits of Knowledge in the Twilight of the Scientific Age. Reading. Helix Books., (27 pages). Hornmoen, Harald (2006): Constructing Karl Popper. How does science journalism employ literary devices?, , in Nordicom Review, Vol. 27, nr. 2 (15 p.) Vasterman, Peter, Otto Scholten & Nel Ruigrok (2008): A Model for Evaluating Risk Reporting: The Case of UMTS and Fine Particles, p319-34i. in European Journal of Communication. Vol. 23 [3] (22 p.) A total of 1009 pages. 22

23 Journalism on Globalization, War and Peace MJ4400 Emnekode og emnenavn Journalistikk om globalisering, krig og fred Engelsk emnenavn Journalism on Globalization, War and Peace Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i journalistikk Studiepoeng 20 Semester Annenhver vår Undervisningsspråk Engelsk Introduction The course aims at developing advanced competence when it comes to critical research traditions related to post-colonial studies, for example Orientalism and Occidentalism critique, theories of nation and identities, migrancy and transnationalism. Students will also acquire competence in analyzing the links between globalization processes and ethnical dimensions within and between nations and regions. Learning outcomes Knowledge The student has acquired thorough knowledge on the variety of theories on globalization and conflict has reached a deeper knowledge of the processes of media globalization and the challenges faced by journalism in this respect has acquired solid historic and actual knowledge of journalistic performances in war and conflicts Skills The student can use appropriate theories and methods in journalism and media studies to analyze issues of media globalization and conflict coverage can analyze media texts in order to reveal approaches to diversified societies and differing cultures, for example ethnocentrism and multiculturalism, and to be more aware of different alternative journalistic approaches to diversity and globalization can analyze mechanisms which promote peaceful or violent solutions to conflicts, including journalistic performance in wars and conflicts, and improve professional competence accordingly. has developed his/her skills in alternative reporting based on for example the principles of peace journalism Competence The student is able to analyze professional and occupational issues as well as questions in research ethics in the field of journalism, diversity and globalization is well qualified to present academic as well as journalistic material and is able to give and receive constructive criticism and response 23

24 has acquired a deeper understanding of the role of media and journalism in a globalized and diversified late modern society Organization and Working Methods The course includes lectures, discussions, multimedia conferences and group work. All curriculum as well as lectures and discussions will be in English. The course will be organized as three seminar weeks: 1. General theories on globalization - and the media (Oslo). 2. War and peace journalism (Oslo). 3. War, peace and human rights (Örebro, in co-operation with the University of Ôrebro). Assessment For the main assessment, the students may choose one of two term papers. Either Two term papers in English of approximately 12 pages each or 4000 words, 1 ½ line space, Times New Roman size 12, within the thematic field of the course. A grade of pass has to be achieved for both papers. Or One term paper in English of approximately 12 pages each or 4000 words, 1 ½ line space, Times New Roman size 12, And a reportage within the general topic of the course. The reportage has to be developed either in print (5-6 pp plus photos), radio (7-8 minutes) or TV (4 minutes) followed by a reflection paper, 2 3 pages, discussing the textual material on a theoretical level helped by the course syllabus. A grade of pass has to be achieved for both the term paper and the reportage. The papers, including the reportage if applicable, are assessed according to a scale ranging from A to F, with A-E as pass grades and F as fail grade. Assessment is done by an evaluation committee consisting of both an internal and an external examiner. Students who have failed a regular examination are entitled to sit a new examination. Syllabus A 20-credits MA course at Oslo and Akershus University College, Journalism programme, February 2015 READING LIST: *: in compendium **: electronically available Andersen, Robin A Century of Media, A Century of War. New York: Peter Lang 350p. *Carlsson, Ulla (2013, ed.) Freedom of Expression Revisited. Chapters 1 and 2 (Freedom of Expression is Not a Given Right; The Satanic Pendulum. Notes on Free Speech, the Public Sphere and Journalism), 30p 24

25 *Dimaggio, Anthony Chapter 2: There are no protestors here: Media marginalization of the Antiwar movement and Chapter 3: Worthy and unworthy victims: The politicization of genocide and human rights in U.S. foreign policy in When Media Goes to War. Hegemonic Discource, Public Opinion, and the Limits of Dissent. New York: Monthly Review Press. 55 p. *Eide, Elisabeth The Terror in Norway and the Multiculturalist Scapegoat. Journal of Contemporary European Studies vol. 20 N , September p *Eide, Elisabeth & Risto Kunelius 2012 Chapter 1: Introduction. In Eide & Kunelius (eds.): Media Meets Climate. The Global Challenge for Journalism. Gothenburg: Nordicom. 22 p. *Eide, Elisabeth (2012) Chapter 7: An Editorial that Shook the World. In Eide & Kunelius (eds.), op.cit. 20 p. Eriksen, Thomas Hylland 2007 Globalization. The Key Concepts. Berg Publishers, 195 p Freedman, Des & Thussu, Daya Kishan Media & Terrorism. Global perspectives: London: Sage. 230 p. **Kempf, Wilhelm (ed.) The Peace Journalism Controversy. Special issue of Communication & Conflict online vol. 6 no p. *Kempf, Wilhelm & Luostarinen, Heikki Journalism and the New World Order vol. II, Studying War and the media. Chap 1, 2, 3, 6 and 14. Gothenburg: Nordicom. 49 p. *Lia, Brynjar Al-Qaida online: understanding jihadist internet infrastructure. In Jane s Intelligence Review January 01, Available online RO und_75416a.pdf 10 p. *Lippe, Berit von Images of Victory Images of Masculinity. In Nordicom review no p. *Lynch, 2013: Chapter 2: Peace Journalism and Chapter 7: A Global Standard and Prospects for Implementation in A Global Standard for Reporting Conflict. London: Routledge. 41 pp *Mral, Brigitte The Rhetorical State of Alert before Iraq War In Nordicom review no p. Nohrstedt, Stig A. and Rune Ottosen New Wars, New Media, New War Journalism. Gothenburg: Nordicom. 255 p. *Nossek, Hillel, Annabelle Sreberny & Prasun Solwalkar (eds. 2006). Media and Political Violence. Chapters 2: Our News and Their News: The Role of National Identity in the Coverage of Foreign News and Chapter 3: The Deictic of Mediated Violence: Public Intellectuals, Journalism and some Problems of Pronoun-ciation. 42 p. *Orgeret, Kristin & Sobhan, Hillol (2012) The BDR mutiny in Bangladeshi media. From a proletarian revolution to a brutal massacre. Conflict & Communication online vol. 11, no. 116, 16 p. 25