Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet

Transkript

1 Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Dato: 3. juni 2011 Undersøkelse av praktiske masteroppgaver i journalistikk og medievitenskap På bestilling fra programrådet i journalistikk 7. september 2010 er det blitt gjennomført en undersøkelse blant kommisjoner og kandidater som har levert praktiske masteroppgaver i medievitenskap og journalistikk det siste året. Undersøkelsen er utarbeidet og gjennomført av Rune Ottosen (programrådet i journalistikk) og Hanne D. Ellingsen (programkonsulent). Undersøkelsen har skjedd over e-post. Til sammen 5 kommisjoner har blitt spurt, alle disse masteroppgavene ble levert i kandidater og 11 sensorer har blitt spurt (noen kommisjoner hadde samme sensor). Av de spurte har 3 kandidater svart på undersøkelsen og 7 sensorer har svart. De fem kommisjonene består av tre (3) masteroppgaver i journalistikk og to (2) masteroppgaver i medievitenskap. Vi har fått svar fra begge typer kommisjoner. I denne oppsummeringen er en stor andel av svarene gjengitt. Oppsummering av svarene står i kursiv etter hver del. Kandidatenes svar Her følger spørsmålene kandidatene ble stilt, og svarene de gav (noe forkortet). Kandidatene skrev lange svar på hvert spørsmål. Hvert strekpunkt er svar fra en kandidat. 1. Hva la kommisjonen vekt på i tilbakemeldingene du fikk? - Kommisjonen la stort sett vekt på det teoretiske i tilbakemeldingene, og oppgaven ble utelukkende kritisert for mangler i den teoretiske delen. Det var lite tilbakemelding på den praktiske delen. - Kommisjonen la ikke opp til noen diskusjon om den praktiske delen, som de imidlertid roste. De var desto mer interessert i den teoretiske delen, som de mente var svakere og der de hadde kritiske merknader. - Kommisjonen opptrådte svært profesjonelt ved å kombinere kritiske spørsmål med positive tilbakemeldinger, slik at jeg holdt motet oppe under eksaminasjonen. De positive Postadresse: Postboks 1093, Blindern, 0317 Oslo E-post: info@media.uio.no Telefon: Telefaks:

2 2 tilbakemeldingene gikk på at oppgaven var svært original og transparent, det vil si at arbeidsprosessen og dens utvikling var svært synlig i teksten. Sensorene kommenterte at sistnevnte gjorde det lett å se hvordan jeg tenkte og kom fram til de ulike konklusjonene. De kommenterte også at intervjuene holdt høy journalistisk kvalitet. Det var særlig de positive tilbakemeldingene som ble gitt på helheten i oppgaven innledningsvis. Sensorene gikk deretter systematisk gjennom oppgaven og stilte sine kritiske spørsmål, eller ba meg redegjøre nærmere for enkelte punkter. 2. Hvilke punkter ble oppgaven kritisert på? - Kommisjonen ga en samlet vurdering av oppgaven, og karakteren var stort sett knyttet til den teoretiske delen. Jeg ser at det kan være vanskelig å sette en karakter på et praktisk uttrykk, og i tillegg presenterer studentene mange forskjellige uttrykk som dokumentarisk stillbildefilm, dokumentarfilm, fiksjonsfilm, musikkvideo etc. - Jeg ble trukket mest for at jeg i en del av teorioppgaven hadde innført et begrep som jeg ikke hadde redegjort godt nok for bakgrunnen til. Den ene av kommisjonens medlemmer var dessuten uenig i min analyse av partenes posisjoner i diskusjonen rundt dette begrepet/fenomenet. I denne sekvensen av oppgaven hadde jeg også begått en formell feil; jeg hadde glemt å føre opp i litteraturlisten en av kildene jeg viste til. - De kritiske spørsmålene det dreide seg delvis om å redegjøre for hva jeg mente med enkelte begreper, som sensorene fant for dårlig definert i teksten. Et annet spørsmål var å be meg redegjøre for hvilken tradisjon innen diskursteori jeg baserte meg på (dette oppfattet jeg som et åpent spørsmål). Sensorene kritiserte meg også for å være overdrevent selvkritisk på vegne av journalistikkens etiske utfordringer som empiri for forskning, kontra forskningsetikken, i den tredje og siste delen av oppgaven. 3. Vurderte kommisjonen hver del hver for seg, eller ga de en samlet vurdering av oppgaven? - Det står at det teoretiske teller 60 % og det praktiske teller 40 %. Jeg er usikker på om det blir fulgt, det er vel et inntrykk av at det teoretiske teller mye mer enn de 60 %. - Etter ønske fikk jeg opplyst en karakter som de hadde satt på hele arbeidet, før den muntlige eksaminasjonen startet. Underveis ble jeg opplyst om en annen karakter som de mente den journalistiske delen av oppgaven sto til. Etter den muntlige sekvensen konfererte de igjen og presenterte meg for en samlet karakter. 4. Er instruksen på emnesiden er god nok når det gjelder forhold mellom teori og metode-delen og den praktiske? - Instruksen på emnesiden er god; opplysende og klargjørende. - Formuleringene på emnesiden er vide, og det åpner for tolkninger og kanskje forvirring. Den praktisk-teoretiske oppgaven er en bastard som i mitt tilfelle skulle fungere på tre plan: Det

3 3 journalistiske. Metode-redegjørelsen. Den teoretiske drøftingen. Jeg tror det er behov for mer tenkning om omfang og vekting av disse delene. Metode-redegjørelsen: Kanskje vil det også framover ofte være arbeidende journalister som velger en praktisk-teoretisk oppgave. I nyhetsmiljøene gir begrepet metoderapport straks assosiasjoner til Skup-variantene, som er konkrete og beskrivende. Jeg tror det trengs mer håndfast informasjon til kandidatene om hvordan metode-redegjørelser i en masteroppgave bør skille seg fra disse. Metode-delen inngår i det teoretiske arbeidet, men hvor teoretisk kan en metoderapport egentlig være før den blir noe annet? ( ) Og jeg tror at framtidige studenter også vil famle på dette punktet hvis de ikke blir tydelig veiledet i hvilket abstraksjonsnivå de bør sikte seg inn på og hvordan metoderapporten skal flettes inn i den øvrige teoridelen av oppgaven. Teori-diskusjonen: En praktisk-teoretisk oppgave krever at man gjør både et journalistisk og et teoretisk arbeid, men den stipulerte tidsbruken er den samme som for tradisjonelle akademiske masteroppgaver. Teoridelen skulle i følge instruksen utgjøre omtrent halvparten av oppgaven, og metoderedegjørelsen skulle inngå i dette. Jeg var usikker på hvor dypt og bredt jeg måtte diskutere mitt teoretiske tema for at det skulle holde masternivå. Kommisjonens innvendinger mot og vektlegging av det jeg selv mente var et sidespor i denne delen av arbeidet mitt, aktualiserte dette spørsmålet for meg. Hvis det skal la seg gjøre å drøfte teori på en tilstrekkelig solid måte i formatet som står til disposisjon, må diskusjonen avgrenses mye mer enn i en tradisjonell akademisk oppgave. Det er dermed ikke plass til å gå dypt inn i alle fenomen underveis. I mitt tilfelle virket det som om jeg ikke var den eneste som var litt forvirret. I eksaminasjonen ble jeg i hvert fall spurt om i hvilken grad jeg anså mitt eget arbeid for å være forskning. Det er et godt spørsmål, og et som tvinger seg fram ut fra de gitte begrensningene i tid og format som jeg viser til over. Jeg tror altså at det er behov for å tenke gjennom hva slags kriterier som gjelder i vurderingen av det teoretiske i praktisk-teoretiske oppgaver, sammenliknet med kriteriene for vurdering av tradisjonelle akademiske masteroppgaver. Det trenger studentene å vite før de kaster seg over denne øvelsen i multi-tasking. - [Den første setningen] 1 utelukker uansett strengt tatt min bruk av det praktiske arbeidet som empiri i form av muntlige intervjuer for vitenskapelig analyse, i og med at alle de tre mulighetene 1 Kandidaten viser her til følgende tekst på emnesiden: Denne type masteroppgave består av to deler, en praktisk produksjon og en teoretisk del. Den praktiske produksjonen er et journalistisk arbeide. Den teoretiske delen kan enten være en kritisk-teoretisk refleksjon over produktets tilblivelse, dets mottagelse eller språk, virkemidler og tema. De to delene skal forholde seg til hverandre slik at den praktiske delen brukes som materiale for den teoretisk-analytiske refleksjonen i den skriftlige delen.

4 4 (tilblivelse, mottagelse eller språk, virkemidler og temaer) forholder seg til det praktiske arbeidet som en tekst innenfor en journalistisk diskurs, i motsetning til en vitenskapelig diskurs. Jeg synes det vil være fruktbart å la oppgaveteksten eksplisitt åpne for den sistnevnte muligheten også. En annen innvending er at kandidaten ikke har mulighet til å gjennomføre en teoretisk-analytisk refleksjon over det praktiske arbeidets mottagelse, ettersom jeg flere ganger fikk opplyst at det var et vilkår at det praktiske arbeidet ikke ble publisert før sensuren var falt. 5. Bør kravene til den praktiske delen bør være mer spesifikk i forhold til sjanger og lengde? - Jeg synes ikke man skal sette krav til sjanger og lengde. Dvs. en valgt sjanger har ofte sin "normale" lengde, det være seg en stillbildefilm, en musikkvideo eller en kortfilm. Jeg mener også at krav til lengde vil virke kunstig og hemmende. Det er såpass få som tar praktisk masteroppgave, og et krav til sjanger vil nok ekskludere studenter som har interesser uten de valgte sjangre. Forskjellige interesser er en berikelse, og om man vil ha flere studenter som tar en praktisk masteroppgave bør man legge det mer til rette snarere enn å snevre inn kravene. Det er vanskelig å finne informasjon om praktisk masteroppgave på instituttet, det tok meg lang tid bare å finne ut hva slags program jeg skulle bruke, og å lage filmen tok lang tid. ( ) MEN, hadde ikke instituttet hatt praktisk masteroppgave som et valg, hadde jeg aldri tenkt på å begynne på en masteroppgave engang. Det er veldig bra at det valget finnes, men når man begynner fersk på MEVIT 4000 bør det være en veiledning om praktiske masteroppgaver, så man ikke bruker så lang tid på å finne opp hjulet igjen. Da en praktisk masteroppgave ofte viser seg å ta lenger tid en enn teoretisk, er det kanskje en idé å korte ned det skriftlige til 50 sider? - Kravene til den journalistiske delen (sjanger og lengde) var passe åpne. Jeg var glad for anledningen til å kunne eksperimentere litt med sjanger og å kunne gå betydelig dypere inn i materien enn det som er mulig i den daglige dont i reporter-yrket. Muligheten til å gjøre dette, var faktisk en avgjørende faktor for meg da jeg vurderte om jeg skulle gå i gang med mastergraden. Jeg håper dere vil fortsette å tilby denne typen masteroppgave. Den gir i hvert fall praktiserende reportere en glimrende mulighet til å reflektere over sitt intellektuelle håndverk og dermed returnere til hverdagen som mer bevisste journalister. Dessuten åpner denne modellen dører mellom medieforskningen og arbeidende journalister som jeg er helt sikker på at begge parter berikes av. - Jeg ser ingen grunn til å spesifisere i oppgaveteksten hvilken journalistisk sjanger som skal benyttes i det praktiske arbeidet, det vil trolig virke unødig begrensende. Men lengden på arbeidet kan med fordel spesifiseres, både når det gjelder det praktiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen. På grunn av den praktiske oppgavens egenart, er det uklart i hvilken grad kravene til en tradisjonell teoretisk oppgave er overførbare. Oppsummering: Kandidatene uttrykker at de er fornøyde med at det tilbys praktiske masteroppgaver, men at det kan informeres bedre om ordningen. De ønsker ikke krav til sjanger

5 5 i den praktiske delen av masteroppgaven, men formkrav til den teoretiske delen etterlyses av alle kandidatene. Kommisjonenes svar Sensorene fikk noen flere spørsmål enn kandidatene, men mange av spørsmålene var de samme. Sensorenes svar er her oppsummert spørsmålsvis. Svarene er noe forkortet. Det var ikke alle sensorer som svarte på alle spørsmål. Hvert strekpunkt er svar fra én sensor. 1. Hva la dere vekt på i tilbakemeldingene til studenten? - Gi studenten muligheten til å redegjøre for punkter der oppgaven var uklar, særlig i forholdet mellom teoretisk refleksjon og praktisk produkt. La studenten utdype sine teoretiske refleksjoner. - En type oppgave som krever stor grad av allsidighet, og oppgaven får særlige utfordringer knyttet til nærhet og distanse til materialet. Ydmykhet ift. at den teoretiske delen var kreativt arbeid. - Vi gikk systematisk gjennom både den teoretiske og den praktiske delen, stilte spørsmål og kom med tilbakemeldinger. - Den praktiske delen ble kommentert som journalistikk, med styrker og svakheter. Mest tid gikk til å kommentere den teoretiske delen (problemstilling, teori, journalistisk arbeid i en teoretisk kontekst, sammenheng mellom praktisk og teoretisk del). - Konkret tilbakemelding både på kvaliteten av produktet og oppgaven. Oppgaven ble vurdert ut fra vitenskapelige kriterier, mens produktet ut fra journalistiske. Viktig med begge typer kompetanse i kommisjonen. - En meget god oppgave. Meget god praktisk del, noe vi la vekt på i tilbakemeldingen. 2. I den grad det var kritiske bemerkninger til oppgaven, hvilke var disse? - Mangelfull refleksjon omkring hvordan journalistiske presentasjonskrav gjør at studenten selv former et tydelig bilde av sine ulike motstemmer. Studenten drøftet og analyserte ikke i tilstrekkelig grad sine tekster, men brukte sine egne journalistiske tekster som grunnlag for å utdype/forstå hva informantene mener. Ensidig bruk av naturvitenskapelig diskurs som modell for å vurdere hvor egnet det journalistiske intervjuet er som data for vitenskapelig analyse. - De kritiske bemerkningene handlet i stor grad om det teoretiske nivået i den skriftlige delen. Det manglet dybde og presisjon. - Besvarelsen (både i det praktiske uttrykket og det skriftlige) mangler en kritisk analyse av prosjektet. En del sentrale konsepter benyttes utenfor sammenheng og besvarelsen mangler tidvis en grunnleggende begrepsforståelse, dette ble bekreftet under muntlig eksamen.

6 6 - Tynn/overfladisk bruk av teori. Kan man bruke den praktiske delen som empiri i forskningsarbeid? Mangelfull drøfting av dette i oppgaven. Variasjon i kvaliteten på det journalistiske arbeidet. - Ujevn oppgave, enkelte deler virket uferdige. Analysen lå på et høyt refleksjonsnivå, god redegjørelse for teori, men benytter den i for liten grad. - Det var noe uforløst i teoridelen og sentrale begreper i teorien ble ikke klart nok drøftet og definert i forhold til den praktiske delen. 3. Vurderte dere i kommisjonen hver del hver for seg, eller ga dere en samlet vurdering av oppgaven? - Her har alle sensorene svart at det ble gjort en samlet vurdering til slutt. De fleste sier også at det ble gjort en vurdering av hver enkelt del først før det ble gjort en helhetsvurdering. Det viktige er at delene står i forhold til hverandre. 4. Instruksjon på emnesiden: Hvor lang mener du det er rimelig at teori/metodedelen er i forhold til den praktiske delen? - Den bør i alle fall være de 65 sidene som antydes i dag, ellers blir det vanskelig å tilfredsstille kravene til teoretisk refleksjon. - Denne var på ca. 60 sider. Det er en relativt lang oppgave med tanke på at studenten også bruker mye tid på den praktiske delen. Kan godt være kortere. Kravene til den teoretiske delen bør være meget klare, slik at studenten har tydelige retningslinjer. - Lengden på den akademiske delen bør være redusert i forhold til normal masteroppgave. Ikke mer enn sider, men kan godt være Bør også inkludere en liten produksjonsrapport. - Den teoretiske delen bør minst utgjøre 50 prosent av oppgaven, heller mer enn mindre. - Forslag om å presisere at dersom kandidatene ønsker å bruke journalistisk metode for å skaffe seg empiri som skal brukes i forskningssammenheng i masteroppgaven, så kreves det særegne drøftinger av denne metodenes egnethet. Evt. presisere at det journalistiske arbeidet ikke skal fungere som empiri på en slik måte. - Teorielen kan muligens være noe kortere (50 sider?). - Størrelsen er OK som den er. 6. Bør kravene til den praktiske delen bør være mer spesifikk i forhold til sjanger og lengde?

7 7 - Vi må være fleksible på grunn av de ulike medieformatene (radio, TV, magasiner, avis osv). Spørsmålet er dessuten om man skal tillate journalistiske bokprodukter som praktisk arbeid i slike oppgaver. Det bør kanskje spesifiseres en øvre grense for hvor langt et produkt kan være? - Vanskelig å si noe om dette pga. forskjellige uttrykk. Bør fortsette med åpne kategorier som gir studenten frihet ift. prosjektet (audio-visuell eller en multimediaproduksjon). - Kunne sikkert vært mer utdypende, men vanskelig å være for bastant i forhold til sjanger da dette kan virke begrensende. - Vanskelig å lage spesifikke krav til lengden på produksjonsdel, gitt at man kan produsere forskjellige ting og at lengden ikke sier noe om arbeidsmengde, men vi bør anbefale at de lager overkommelige produksjoner. Man bør ikke begrense sjanger. - Det bør være fritt sjangervalg og det bør ikke stilles spesifikke krav til lengde. Kanskje bør det formuleres et kriterium om at den praktiske delen skal utfordre eller utforske journalistiske sjangre, metoder eller presentasjonsformer. Det er journalistikk som skal utforskes, ikke et tema som skal utforskes ved bruk av journalistikk. - Ikke krav til sjanger og lengde. - Her er det forbedringspotensiale. Kan emnebeskrivelsen gi eksempler på mulige løsninger, som er mer detaljert? 7. Din vurdering av vektlegging av de to elementene. Skal de telle like mye i karakterfastsettelse (50/50), eller bør det være 60/40 den ene eller andre veien, for eksempel? - Vektlegging bør være 50/50. Praktisk-teoretisk masteroppgave er det mest egnede/dekkende navnet på denne varianten. Altså i stedet for Praktisk masteroppgave, slik det heter i dag. - De to delene teller i utgangspunktet like mye i prosessen mot karakterfastsettelse, men dersom teori/metodediskusjonen evner å reflektere kritisk rundt refleksjonen kan det redde en relativt svak produksjon. Mao. en situasjon der metode/teori teller mer enn praktisk produksjon (kanskje 60/40). Det er vanskeligere å se for seg det motsatte. - Praktiske masteroppgaver må vurderes akademisk, dvs. at produksjonen ikke kan telle like mye og på samme måte som den akademiske (teoretiske) delen. En tommelfingerregel for vurdering av slike oppgaver er at man kan lage en dårlig produksjon og en glimrende refleksjon og få en god karakter, men ikke omvendt. Det er vanskelig å sette en eksakt prosentfordeling på de to, da dette ikke kan eller bør være et spørsmål om regning. - Ikke nødvendig å sette et mål på dette, da det er en helhetsvurdering som skal avgjøre og de to delene må sees i sammenheng.

8 8 - Begge deler bør telle likt og det bør informeres tydelig om dette. Slike oppgaver er vanskelig å vurdere, særlig siden det journalistske produktet ikke alltid holder mål. - Jeg synes 50/50 er riktig. Det bør også formuleres tydeligere mht. publisering av oppgaven. Dette er en aktuell problemstilling siden noen vil selge den praktiske delen. Oppsummering: Kommisjonene synes å være enige om at det bør tas en helhetsvurdering på praktiske masteroppgaver, og at det ikke skal stilles formkrav til den praktiske delen. Flere av svarene indikerer at den akademiske delen av masteroppgaven er for lang, og foreslår å korte ned denne. Det etterlyses også tydeligere krav til den akademiske delen, og i vurderingen viser det seg at samtlige kandidater har fått kritikk for å ha en mangelfull teoretisk/metodisk refleksjon i masteroppgaven sin. Sensorene er heller ikke helt enige om hvordan man bør vektlegge de ulike delene (selv om ingen mener den praktiske delen skal telle mer enn den akademiske).