Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet"

Transkript

1 Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Dato: 3. juni 2011 Undersøkelse av praktiske masteroppgaver i journalistikk og medievitenskap På bestilling fra programrådet i journalistikk 7. september 2010 er det blitt gjennomført en undersøkelse blant kommisjoner og kandidater som har levert praktiske masteroppgaver i medievitenskap og journalistikk det siste året. Undersøkelsen er utarbeidet og gjennomført av Rune Ottosen (programrådet i journalistikk) og Hanne D. Ellingsen (programkonsulent). Undersøkelsen har skjedd over e-post. Til sammen 5 kommisjoner har blitt spurt, alle disse masteroppgavene ble levert i kandidater og 11 sensorer har blitt spurt (noen kommisjoner hadde samme sensor). Av de spurte har 3 kandidater svart på undersøkelsen og 7 sensorer har svart. De fem kommisjonene består av tre (3) masteroppgaver i journalistikk og to (2) masteroppgaver i medievitenskap. Vi har fått svar fra begge typer kommisjoner. I denne oppsummeringen er en stor andel av svarene gjengitt. Oppsummering av svarene står i kursiv etter hver del. Kandidatenes svar Her følger spørsmålene kandidatene ble stilt, og svarene de gav (noe forkortet). Kandidatene skrev lange svar på hvert spørsmål. Hvert strekpunkt er svar fra en kandidat. 1. Hva la kommisjonen vekt på i tilbakemeldingene du fikk? - Kommisjonen la stort sett vekt på det teoretiske i tilbakemeldingene, og oppgaven ble utelukkende kritisert for mangler i den teoretiske delen. Det var lite tilbakemelding på den praktiske delen. - Kommisjonen la ikke opp til noen diskusjon om den praktiske delen, som de imidlertid roste. De var desto mer interessert i den teoretiske delen, som de mente var svakere og der de hadde kritiske merknader. - Kommisjonen opptrådte svært profesjonelt ved å kombinere kritiske spørsmål med positive tilbakemeldinger, slik at jeg holdt motet oppe under eksaminasjonen. De positive Postadresse: Postboks 1093, Blindern, 0317 Oslo E-post: Telefon: Telefaks:

2 2 tilbakemeldingene gikk på at oppgaven var svært original og transparent, det vil si at arbeidsprosessen og dens utvikling var svært synlig i teksten. Sensorene kommenterte at sistnevnte gjorde det lett å se hvordan jeg tenkte og kom fram til de ulike konklusjonene. De kommenterte også at intervjuene holdt høy journalistisk kvalitet. Det var særlig de positive tilbakemeldingene som ble gitt på helheten i oppgaven innledningsvis. Sensorene gikk deretter systematisk gjennom oppgaven og stilte sine kritiske spørsmål, eller ba meg redegjøre nærmere for enkelte punkter. 2. Hvilke punkter ble oppgaven kritisert på? - Kommisjonen ga en samlet vurdering av oppgaven, og karakteren var stort sett knyttet til den teoretiske delen. Jeg ser at det kan være vanskelig å sette en karakter på et praktisk uttrykk, og i tillegg presenterer studentene mange forskjellige uttrykk som dokumentarisk stillbildefilm, dokumentarfilm, fiksjonsfilm, musikkvideo etc. - Jeg ble trukket mest for at jeg i en del av teorioppgaven hadde innført et begrep som jeg ikke hadde redegjort godt nok for bakgrunnen til. Den ene av kommisjonens medlemmer var dessuten uenig i min analyse av partenes posisjoner i diskusjonen rundt dette begrepet/fenomenet. I denne sekvensen av oppgaven hadde jeg også begått en formell feil; jeg hadde glemt å føre opp i litteraturlisten en av kildene jeg viste til. - De kritiske spørsmålene det dreide seg delvis om å redegjøre for hva jeg mente med enkelte begreper, som sensorene fant for dårlig definert i teksten. Et annet spørsmål var å be meg redegjøre for hvilken tradisjon innen diskursteori jeg baserte meg på (dette oppfattet jeg som et åpent spørsmål). Sensorene kritiserte meg også for å være overdrevent selvkritisk på vegne av journalistikkens etiske utfordringer som empiri for forskning, kontra forskningsetikken, i den tredje og siste delen av oppgaven. 3. Vurderte kommisjonen hver del hver for seg, eller ga de en samlet vurdering av oppgaven? - Det står at det teoretiske teller 60 % og det praktiske teller 40 %. Jeg er usikker på om det blir fulgt, det er vel et inntrykk av at det teoretiske teller mye mer enn de 60 %. - Etter ønske fikk jeg opplyst en karakter som de hadde satt på hele arbeidet, før den muntlige eksaminasjonen startet. Underveis ble jeg opplyst om en annen karakter som de mente den journalistiske delen av oppgaven sto til. Etter den muntlige sekvensen konfererte de igjen og presenterte meg for en samlet karakter. 4. Er instruksen på emnesiden er god nok når det gjelder forhold mellom teori og metode-delen og den praktiske? - Instruksen på emnesiden er god; opplysende og klargjørende. - Formuleringene på emnesiden er vide, og det åpner for tolkninger og kanskje forvirring. Den praktisk-teoretiske oppgaven er en bastard som i mitt tilfelle skulle fungere på tre plan: Det

3 3 journalistiske. Metode-redegjørelsen. Den teoretiske drøftingen. Jeg tror det er behov for mer tenkning om omfang og vekting av disse delene. Metode-redegjørelsen: Kanskje vil det også framover ofte være arbeidende journalister som velger en praktisk-teoretisk oppgave. I nyhetsmiljøene gir begrepet metoderapport straks assosiasjoner til Skup-variantene, som er konkrete og beskrivende. Jeg tror det trengs mer håndfast informasjon til kandidatene om hvordan metode-redegjørelser i en masteroppgave bør skille seg fra disse. Metode-delen inngår i det teoretiske arbeidet, men hvor teoretisk kan en metoderapport egentlig være før den blir noe annet? ( ) Og jeg tror at framtidige studenter også vil famle på dette punktet hvis de ikke blir tydelig veiledet i hvilket abstraksjonsnivå de bør sikte seg inn på og hvordan metoderapporten skal flettes inn i den øvrige teoridelen av oppgaven. Teori-diskusjonen: En praktisk-teoretisk oppgave krever at man gjør både et journalistisk og et teoretisk arbeid, men den stipulerte tidsbruken er den samme som for tradisjonelle akademiske masteroppgaver. Teoridelen skulle i følge instruksen utgjøre omtrent halvparten av oppgaven, og metoderedegjørelsen skulle inngå i dette. Jeg var usikker på hvor dypt og bredt jeg måtte diskutere mitt teoretiske tema for at det skulle holde masternivå. Kommisjonens innvendinger mot og vektlegging av det jeg selv mente var et sidespor i denne delen av arbeidet mitt, aktualiserte dette spørsmålet for meg. Hvis det skal la seg gjøre å drøfte teori på en tilstrekkelig solid måte i formatet som står til disposisjon, må diskusjonen avgrenses mye mer enn i en tradisjonell akademisk oppgave. Det er dermed ikke plass til å gå dypt inn i alle fenomen underveis. I mitt tilfelle virket det som om jeg ikke var den eneste som var litt forvirret. I eksaminasjonen ble jeg i hvert fall spurt om i hvilken grad jeg anså mitt eget arbeid for å være forskning. Det er et godt spørsmål, og et som tvinger seg fram ut fra de gitte begrensningene i tid og format som jeg viser til over. Jeg tror altså at det er behov for å tenke gjennom hva slags kriterier som gjelder i vurderingen av det teoretiske i praktisk-teoretiske oppgaver, sammenliknet med kriteriene for vurdering av tradisjonelle akademiske masteroppgaver. Det trenger studentene å vite før de kaster seg over denne øvelsen i multi-tasking. - [Den første setningen] 1 utelukker uansett strengt tatt min bruk av det praktiske arbeidet som empiri i form av muntlige intervjuer for vitenskapelig analyse, i og med at alle de tre mulighetene 1 Kandidaten viser her til følgende tekst på emnesiden: Denne type masteroppgave består av to deler, en praktisk produksjon og en teoretisk del. Den praktiske produksjonen er et journalistisk arbeide. Den teoretiske delen kan enten være en kritisk-teoretisk refleksjon over produktets tilblivelse, dets mottagelse eller språk, virkemidler og tema. De to delene skal forholde seg til hverandre slik at den praktiske delen brukes som materiale for den teoretisk-analytiske refleksjonen i den skriftlige delen.

4 4 (tilblivelse, mottagelse eller språk, virkemidler og temaer) forholder seg til det praktiske arbeidet som en tekst innenfor en journalistisk diskurs, i motsetning til en vitenskapelig diskurs. Jeg synes det vil være fruktbart å la oppgaveteksten eksplisitt åpne for den sistnevnte muligheten også. En annen innvending er at kandidaten ikke har mulighet til å gjennomføre en teoretisk-analytisk refleksjon over det praktiske arbeidets mottagelse, ettersom jeg flere ganger fikk opplyst at det var et vilkår at det praktiske arbeidet ikke ble publisert før sensuren var falt. 5. Bør kravene til den praktiske delen bør være mer spesifikk i forhold til sjanger og lengde? - Jeg synes ikke man skal sette krav til sjanger og lengde. Dvs. en valgt sjanger har ofte sin "normale" lengde, det være seg en stillbildefilm, en musikkvideo eller en kortfilm. Jeg mener også at krav til lengde vil virke kunstig og hemmende. Det er såpass få som tar praktisk masteroppgave, og et krav til sjanger vil nok ekskludere studenter som har interesser uten de valgte sjangre. Forskjellige interesser er en berikelse, og om man vil ha flere studenter som tar en praktisk masteroppgave bør man legge det mer til rette snarere enn å snevre inn kravene. Det er vanskelig å finne informasjon om praktisk masteroppgave på instituttet, det tok meg lang tid bare å finne ut hva slags program jeg skulle bruke, og å lage filmen tok lang tid. ( ) MEN, hadde ikke instituttet hatt praktisk masteroppgave som et valg, hadde jeg aldri tenkt på å begynne på en masteroppgave engang. Det er veldig bra at det valget finnes, men når man begynner fersk på MEVIT 4000 bør det være en veiledning om praktiske masteroppgaver, så man ikke bruker så lang tid på å finne opp hjulet igjen. Da en praktisk masteroppgave ofte viser seg å ta lenger tid en enn teoretisk, er det kanskje en idé å korte ned det skriftlige til 50 sider? - Kravene til den journalistiske delen (sjanger og lengde) var passe åpne. Jeg var glad for anledningen til å kunne eksperimentere litt med sjanger og å kunne gå betydelig dypere inn i materien enn det som er mulig i den daglige dont i reporter-yrket. Muligheten til å gjøre dette, var faktisk en avgjørende faktor for meg da jeg vurderte om jeg skulle gå i gang med mastergraden. Jeg håper dere vil fortsette å tilby denne typen masteroppgave. Den gir i hvert fall praktiserende reportere en glimrende mulighet til å reflektere over sitt intellektuelle håndverk og dermed returnere til hverdagen som mer bevisste journalister. Dessuten åpner denne modellen dører mellom medieforskningen og arbeidende journalister som jeg er helt sikker på at begge parter berikes av. - Jeg ser ingen grunn til å spesifisere i oppgaveteksten hvilken journalistisk sjanger som skal benyttes i det praktiske arbeidet, det vil trolig virke unødig begrensende. Men lengden på arbeidet kan med fordel spesifiseres, både når det gjelder det praktiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen. På grunn av den praktiske oppgavens egenart, er det uklart i hvilken grad kravene til en tradisjonell teoretisk oppgave er overførbare. Oppsummering: Kandidatene uttrykker at de er fornøyde med at det tilbys praktiske masteroppgaver, men at det kan informeres bedre om ordningen. De ønsker ikke krav til sjanger

5 5 i den praktiske delen av masteroppgaven, men formkrav til den teoretiske delen etterlyses av alle kandidatene. Kommisjonenes svar Sensorene fikk noen flere spørsmål enn kandidatene, men mange av spørsmålene var de samme. Sensorenes svar er her oppsummert spørsmålsvis. Svarene er noe forkortet. Det var ikke alle sensorer som svarte på alle spørsmål. Hvert strekpunkt er svar fra én sensor. 1. Hva la dere vekt på i tilbakemeldingene til studenten? - Gi studenten muligheten til å redegjøre for punkter der oppgaven var uklar, særlig i forholdet mellom teoretisk refleksjon og praktisk produkt. La studenten utdype sine teoretiske refleksjoner. - En type oppgave som krever stor grad av allsidighet, og oppgaven får særlige utfordringer knyttet til nærhet og distanse til materialet. Ydmykhet ift. at den teoretiske delen var kreativt arbeid. - Vi gikk systematisk gjennom både den teoretiske og den praktiske delen, stilte spørsmål og kom med tilbakemeldinger. - Den praktiske delen ble kommentert som journalistikk, med styrker og svakheter. Mest tid gikk til å kommentere den teoretiske delen (problemstilling, teori, journalistisk arbeid i en teoretisk kontekst, sammenheng mellom praktisk og teoretisk del). - Konkret tilbakemelding både på kvaliteten av produktet og oppgaven. Oppgaven ble vurdert ut fra vitenskapelige kriterier, mens produktet ut fra journalistiske. Viktig med begge typer kompetanse i kommisjonen. - En meget god oppgave. Meget god praktisk del, noe vi la vekt på i tilbakemeldingen. 2. I den grad det var kritiske bemerkninger til oppgaven, hvilke var disse? - Mangelfull refleksjon omkring hvordan journalistiske presentasjonskrav gjør at studenten selv former et tydelig bilde av sine ulike motstemmer. Studenten drøftet og analyserte ikke i tilstrekkelig grad sine tekster, men brukte sine egne journalistiske tekster som grunnlag for å utdype/forstå hva informantene mener. Ensidig bruk av naturvitenskapelig diskurs som modell for å vurdere hvor egnet det journalistiske intervjuet er som data for vitenskapelig analyse. - De kritiske bemerkningene handlet i stor grad om det teoretiske nivået i den skriftlige delen. Det manglet dybde og presisjon. - Besvarelsen (både i det praktiske uttrykket og det skriftlige) mangler en kritisk analyse av prosjektet. En del sentrale konsepter benyttes utenfor sammenheng og besvarelsen mangler tidvis en grunnleggende begrepsforståelse, dette ble bekreftet under muntlig eksamen.

6 6 - Tynn/overfladisk bruk av teori. Kan man bruke den praktiske delen som empiri i forskningsarbeid? Mangelfull drøfting av dette i oppgaven. Variasjon i kvaliteten på det journalistiske arbeidet. - Ujevn oppgave, enkelte deler virket uferdige. Analysen lå på et høyt refleksjonsnivå, god redegjørelse for teori, men benytter den i for liten grad. - Det var noe uforløst i teoridelen og sentrale begreper i teorien ble ikke klart nok drøftet og definert i forhold til den praktiske delen. 3. Vurderte dere i kommisjonen hver del hver for seg, eller ga dere en samlet vurdering av oppgaven? - Her har alle sensorene svart at det ble gjort en samlet vurdering til slutt. De fleste sier også at det ble gjort en vurdering av hver enkelt del først før det ble gjort en helhetsvurdering. Det viktige er at delene står i forhold til hverandre. 4. Instruksjon på emnesiden: Hvor lang mener du det er rimelig at teori/metodedelen er i forhold til den praktiske delen? - Den bør i alle fall være de 65 sidene som antydes i dag, ellers blir det vanskelig å tilfredsstille kravene til teoretisk refleksjon. - Denne var på ca. 60 sider. Det er en relativt lang oppgave med tanke på at studenten også bruker mye tid på den praktiske delen. Kan godt være kortere. Kravene til den teoretiske delen bør være meget klare, slik at studenten har tydelige retningslinjer. - Lengden på den akademiske delen bør være redusert i forhold til normal masteroppgave. Ikke mer enn sider, men kan godt være Bør også inkludere en liten produksjonsrapport. - Den teoretiske delen bør minst utgjøre 50 prosent av oppgaven, heller mer enn mindre. - Forslag om å presisere at dersom kandidatene ønsker å bruke journalistisk metode for å skaffe seg empiri som skal brukes i forskningssammenheng i masteroppgaven, så kreves det særegne drøftinger av denne metodenes egnethet. Evt. presisere at det journalistiske arbeidet ikke skal fungere som empiri på en slik måte. - Teorielen kan muligens være noe kortere (50 sider?). - Størrelsen er OK som den er. 6. Bør kravene til den praktiske delen bør være mer spesifikk i forhold til sjanger og lengde?

7 7 - Vi må være fleksible på grunn av de ulike medieformatene (radio, TV, magasiner, avis osv). Spørsmålet er dessuten om man skal tillate journalistiske bokprodukter som praktisk arbeid i slike oppgaver. Det bør kanskje spesifiseres en øvre grense for hvor langt et produkt kan være? - Vanskelig å si noe om dette pga. forskjellige uttrykk. Bør fortsette med åpne kategorier som gir studenten frihet ift. prosjektet (audio-visuell eller en multimediaproduksjon). - Kunne sikkert vært mer utdypende, men vanskelig å være for bastant i forhold til sjanger da dette kan virke begrensende. - Vanskelig å lage spesifikke krav til lengden på produksjonsdel, gitt at man kan produsere forskjellige ting og at lengden ikke sier noe om arbeidsmengde, men vi bør anbefale at de lager overkommelige produksjoner. Man bør ikke begrense sjanger. - Det bør være fritt sjangervalg og det bør ikke stilles spesifikke krav til lengde. Kanskje bør det formuleres et kriterium om at den praktiske delen skal utfordre eller utforske journalistiske sjangre, metoder eller presentasjonsformer. Det er journalistikk som skal utforskes, ikke et tema som skal utforskes ved bruk av journalistikk. - Ikke krav til sjanger og lengde. - Her er det forbedringspotensiale. Kan emnebeskrivelsen gi eksempler på mulige løsninger, som er mer detaljert? 7. Din vurdering av vektlegging av de to elementene. Skal de telle like mye i karakterfastsettelse (50/50), eller bør det være 60/40 den ene eller andre veien, for eksempel? - Vektlegging bør være 50/50. Praktisk-teoretisk masteroppgave er det mest egnede/dekkende navnet på denne varianten. Altså i stedet for Praktisk masteroppgave, slik det heter i dag. - De to delene teller i utgangspunktet like mye i prosessen mot karakterfastsettelse, men dersom teori/metodediskusjonen evner å reflektere kritisk rundt refleksjonen kan det redde en relativt svak produksjon. Mao. en situasjon der metode/teori teller mer enn praktisk produksjon (kanskje 60/40). Det er vanskeligere å se for seg det motsatte. - Praktiske masteroppgaver må vurderes akademisk, dvs. at produksjonen ikke kan telle like mye og på samme måte som den akademiske (teoretiske) delen. En tommelfingerregel for vurdering av slike oppgaver er at man kan lage en dårlig produksjon og en glimrende refleksjon og få en god karakter, men ikke omvendt. Det er vanskelig å sette en eksakt prosentfordeling på de to, da dette ikke kan eller bør være et spørsmål om regning. - Ikke nødvendig å sette et mål på dette, da det er en helhetsvurdering som skal avgjøre og de to delene må sees i sammenheng.

8 8 - Begge deler bør telle likt og det bør informeres tydelig om dette. Slike oppgaver er vanskelig å vurdere, særlig siden det journalistske produktet ikke alltid holder mål. - Jeg synes 50/50 er riktig. Det bør også formuleres tydeligere mht. publisering av oppgaven. Dette er en aktuell problemstilling siden noen vil selge den praktiske delen. Oppsummering: Kommisjonene synes å være enige om at det bør tas en helhetsvurdering på praktiske masteroppgaver, og at det ikke skal stilles formkrav til den praktiske delen. Flere av svarene indikerer at den akademiske delen av masteroppgaven er for lang, og foreslår å korte ned denne. Det etterlyses også tydeligere krav til den akademiske delen, og i vurderingen viser det seg at samtlige kandidater har fått kritikk for å ha en mangelfull teoretisk/metodisk refleksjon i masteroppgaven sin. Sensorene er heller ikke helt enige om hvordan man bør vektlegge de ulike delene (selv om ingen mener den praktiske delen skal telle mer enn den akademiske).

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap 1. Sammensetning og mandat Nasjonalt fagråd oppnevnte 9. Mars 2006 en komité som skal vurdere forskjellige sider av betydning

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi

Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Innhold Formål Veiledende retningslinjer for avslutning av masterstudiet ved Institutt for kjemi, NTNU Utdrag fra Forskrift om studier

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag. Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig

Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag. Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig 1 Innledning Som en avsluttende eksamen i bachelor-utdanningen i Sosialt Arbeid skal

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato: SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0

Detaljer

Buskerud, Vestfold og Telemark

Buskerud, Vestfold og Telemark Oppmannsrapport etter fellessensur i Drammen 17. juni 2013 Buskerud, Vestfold og Telemark Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT0010 Matematikk Våren 2013 Åge D. Abrahamsen Oppmann 1. Innledning Årets oppgavesett

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Til programråd, fakultet, fagmiljø, studenter og øvrige interesserte Dato: 6. august 2014 Ekstern evalueringsrapport

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til faglærere BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER April 2015 Side 1 av 8 INNLEDNING Den enkelte faglærer skal ha grundig kjennskap

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Truls Ryum Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering 15.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid

Detaljer

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Fra fremmedspråkdidaktikerne ved ILS, UiO

Fra fremmedspråkdidaktikerne ved ILS, UiO Fra fremmedspråkdidaktikerne ved ILS, UiO 1 Del 1: LYTTING Lytting med 2 gjennomlyttinger og svar på norsk Tidsbruk: (Lytting i separat rom eller i eksamenslokalet). Selve lyttingen har tradisjonelt ligget

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Kristine Rensvik Viddal Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 23. mai Eksamenstid

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Studieplan for Fagforfatterstudiet

Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet...1 Presentasjon av modulene...2 Innføringsmodulen i fagforfatterstudiet (15 studiepoeng)...2 Reportasjetekster (15 studiepoeng)...3

Detaljer

3 Tid og sted Ordinær eksamen avholdes i mai/juni. Kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen avholdes i november/desember

3 Tid og sted Ordinær eksamen avholdes i mai/juni. Kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen avholdes i november/desember KAPITTEL 9c Utfyllende bestemmelser for avsluttende eksamen (MED-500); kandidater og kommisjoner Erstatter Utfyllende bestemmelser for eksameni MED-500, Utfyllende bestemmelser for muntlig eksamen MED-500

Detaljer

Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi

Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi Forslag utarbeidet av Instituttleder Jarl Giske, UiB Instituttleder Trond Schumacher, UiO Kontorsjef Anne Høydal, UiT Saken

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase

30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase 30 år med norskdidaktikk Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase Da fagmetodikk ble fagdidaktikk Mitt personlige utgangspunkt: 1970 - begynte som lærer ved Bergen katedralskole ( reformgymnas fra 1969) 1976-

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO Oppgaveordlyd PPU3220/PPU3420: FoU-oppgave http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/ppu3420/v13/fou-oppgave.html

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Sak 21/01, vedlegg 1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Påbygningsstudium i skuespillerfag 60 studiepoeng Godkjent at styret for Kunsthøgskolen i Oslo------- sfortegnelse 1. INNLEDNING..2

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene:

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene: Nasjonal standard Standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger Maritim fagretning Fordypningene: FTM01 dekksoffiser på ledelsesnivå FTM02 maskinoffiser på ledelsesnivå FTM03dekksoffiser

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016 Eksamensveiledning for elever og privatister i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder MAT1001 Vg1 P-Y Gjelder fra våren 2016 Veiledningen er utarbeidet for elever og privatister. Den tar utgangspunkt

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 18. desember 2015 med hjemmel i 4-7 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, i forskrift

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo NOKUTs seminar om kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlige eksamener Lokalt gitt eksamen Matematikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en skala

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer