Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet"

Transkript

1 Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Dato: 3. juni 2011 Undersøkelse av praktiske masteroppgaver i journalistikk og medievitenskap På bestilling fra programrådet i journalistikk 7. september 2010 er det blitt gjennomført en undersøkelse blant kommisjoner og kandidater som har levert praktiske masteroppgaver i medievitenskap og journalistikk det siste året. Undersøkelsen er utarbeidet og gjennomført av Rune Ottosen (programrådet i journalistikk) og Hanne D. Ellingsen (programkonsulent). Undersøkelsen har skjedd over e-post. Til sammen 5 kommisjoner har blitt spurt, alle disse masteroppgavene ble levert i kandidater og 11 sensorer har blitt spurt (noen kommisjoner hadde samme sensor). Av de spurte har 3 kandidater svart på undersøkelsen og 7 sensorer har svart. De fem kommisjonene består av tre (3) masteroppgaver i journalistikk og to (2) masteroppgaver i medievitenskap. Vi har fått svar fra begge typer kommisjoner. I denne oppsummeringen er en stor andel av svarene gjengitt. Oppsummering av svarene står i kursiv etter hver del. Kandidatenes svar Her følger spørsmålene kandidatene ble stilt, og svarene de gav (noe forkortet). Kandidatene skrev lange svar på hvert spørsmål. Hvert strekpunkt er svar fra en kandidat. 1. Hva la kommisjonen vekt på i tilbakemeldingene du fikk? - Kommisjonen la stort sett vekt på det teoretiske i tilbakemeldingene, og oppgaven ble utelukkende kritisert for mangler i den teoretiske delen. Det var lite tilbakemelding på den praktiske delen. - Kommisjonen la ikke opp til noen diskusjon om den praktiske delen, som de imidlertid roste. De var desto mer interessert i den teoretiske delen, som de mente var svakere og der de hadde kritiske merknader. - Kommisjonen opptrådte svært profesjonelt ved å kombinere kritiske spørsmål med positive tilbakemeldinger, slik at jeg holdt motet oppe under eksaminasjonen. De positive Postadresse: Postboks 1093, Blindern, 0317 Oslo E-post: Telefon: Telefaks:

2 2 tilbakemeldingene gikk på at oppgaven var svært original og transparent, det vil si at arbeidsprosessen og dens utvikling var svært synlig i teksten. Sensorene kommenterte at sistnevnte gjorde det lett å se hvordan jeg tenkte og kom fram til de ulike konklusjonene. De kommenterte også at intervjuene holdt høy journalistisk kvalitet. Det var særlig de positive tilbakemeldingene som ble gitt på helheten i oppgaven innledningsvis. Sensorene gikk deretter systematisk gjennom oppgaven og stilte sine kritiske spørsmål, eller ba meg redegjøre nærmere for enkelte punkter. 2. Hvilke punkter ble oppgaven kritisert på? - Kommisjonen ga en samlet vurdering av oppgaven, og karakteren var stort sett knyttet til den teoretiske delen. Jeg ser at det kan være vanskelig å sette en karakter på et praktisk uttrykk, og i tillegg presenterer studentene mange forskjellige uttrykk som dokumentarisk stillbildefilm, dokumentarfilm, fiksjonsfilm, musikkvideo etc. - Jeg ble trukket mest for at jeg i en del av teorioppgaven hadde innført et begrep som jeg ikke hadde redegjort godt nok for bakgrunnen til. Den ene av kommisjonens medlemmer var dessuten uenig i min analyse av partenes posisjoner i diskusjonen rundt dette begrepet/fenomenet. I denne sekvensen av oppgaven hadde jeg også begått en formell feil; jeg hadde glemt å føre opp i litteraturlisten en av kildene jeg viste til. - De kritiske spørsmålene det dreide seg delvis om å redegjøre for hva jeg mente med enkelte begreper, som sensorene fant for dårlig definert i teksten. Et annet spørsmål var å be meg redegjøre for hvilken tradisjon innen diskursteori jeg baserte meg på (dette oppfattet jeg som et åpent spørsmål). Sensorene kritiserte meg også for å være overdrevent selvkritisk på vegne av journalistikkens etiske utfordringer som empiri for forskning, kontra forskningsetikken, i den tredje og siste delen av oppgaven. 3. Vurderte kommisjonen hver del hver for seg, eller ga de en samlet vurdering av oppgaven? - Det står at det teoretiske teller 60 % og det praktiske teller 40 %. Jeg er usikker på om det blir fulgt, det er vel et inntrykk av at det teoretiske teller mye mer enn de 60 %. - Etter ønske fikk jeg opplyst en karakter som de hadde satt på hele arbeidet, før den muntlige eksaminasjonen startet. Underveis ble jeg opplyst om en annen karakter som de mente den journalistiske delen av oppgaven sto til. Etter den muntlige sekvensen konfererte de igjen og presenterte meg for en samlet karakter. 4. Er instruksen på emnesiden er god nok når det gjelder forhold mellom teori og metode-delen og den praktiske? - Instruksen på emnesiden er god; opplysende og klargjørende. - Formuleringene på emnesiden er vide, og det åpner for tolkninger og kanskje forvirring. Den praktisk-teoretiske oppgaven er en bastard som i mitt tilfelle skulle fungere på tre plan: Det

3 3 journalistiske. Metode-redegjørelsen. Den teoretiske drøftingen. Jeg tror det er behov for mer tenkning om omfang og vekting av disse delene. Metode-redegjørelsen: Kanskje vil det også framover ofte være arbeidende journalister som velger en praktisk-teoretisk oppgave. I nyhetsmiljøene gir begrepet metoderapport straks assosiasjoner til Skup-variantene, som er konkrete og beskrivende. Jeg tror det trengs mer håndfast informasjon til kandidatene om hvordan metode-redegjørelser i en masteroppgave bør skille seg fra disse. Metode-delen inngår i det teoretiske arbeidet, men hvor teoretisk kan en metoderapport egentlig være før den blir noe annet? ( ) Og jeg tror at framtidige studenter også vil famle på dette punktet hvis de ikke blir tydelig veiledet i hvilket abstraksjonsnivå de bør sikte seg inn på og hvordan metoderapporten skal flettes inn i den øvrige teoridelen av oppgaven. Teori-diskusjonen: En praktisk-teoretisk oppgave krever at man gjør både et journalistisk og et teoretisk arbeid, men den stipulerte tidsbruken er den samme som for tradisjonelle akademiske masteroppgaver. Teoridelen skulle i følge instruksen utgjøre omtrent halvparten av oppgaven, og metoderedegjørelsen skulle inngå i dette. Jeg var usikker på hvor dypt og bredt jeg måtte diskutere mitt teoretiske tema for at det skulle holde masternivå. Kommisjonens innvendinger mot og vektlegging av det jeg selv mente var et sidespor i denne delen av arbeidet mitt, aktualiserte dette spørsmålet for meg. Hvis det skal la seg gjøre å drøfte teori på en tilstrekkelig solid måte i formatet som står til disposisjon, må diskusjonen avgrenses mye mer enn i en tradisjonell akademisk oppgave. Det er dermed ikke plass til å gå dypt inn i alle fenomen underveis. I mitt tilfelle virket det som om jeg ikke var den eneste som var litt forvirret. I eksaminasjonen ble jeg i hvert fall spurt om i hvilken grad jeg anså mitt eget arbeid for å være forskning. Det er et godt spørsmål, og et som tvinger seg fram ut fra de gitte begrensningene i tid og format som jeg viser til over. Jeg tror altså at det er behov for å tenke gjennom hva slags kriterier som gjelder i vurderingen av det teoretiske i praktisk-teoretiske oppgaver, sammenliknet med kriteriene for vurdering av tradisjonelle akademiske masteroppgaver. Det trenger studentene å vite før de kaster seg over denne øvelsen i multi-tasking. - [Den første setningen] 1 utelukker uansett strengt tatt min bruk av det praktiske arbeidet som empiri i form av muntlige intervjuer for vitenskapelig analyse, i og med at alle de tre mulighetene 1 Kandidaten viser her til følgende tekst på emnesiden: Denne type masteroppgave består av to deler, en praktisk produksjon og en teoretisk del. Den praktiske produksjonen er et journalistisk arbeide. Den teoretiske delen kan enten være en kritisk-teoretisk refleksjon over produktets tilblivelse, dets mottagelse eller språk, virkemidler og tema. De to delene skal forholde seg til hverandre slik at den praktiske delen brukes som materiale for den teoretisk-analytiske refleksjonen i den skriftlige delen.

4 4 (tilblivelse, mottagelse eller språk, virkemidler og temaer) forholder seg til det praktiske arbeidet som en tekst innenfor en journalistisk diskurs, i motsetning til en vitenskapelig diskurs. Jeg synes det vil være fruktbart å la oppgaveteksten eksplisitt åpne for den sistnevnte muligheten også. En annen innvending er at kandidaten ikke har mulighet til å gjennomføre en teoretisk-analytisk refleksjon over det praktiske arbeidets mottagelse, ettersom jeg flere ganger fikk opplyst at det var et vilkår at det praktiske arbeidet ikke ble publisert før sensuren var falt. 5. Bør kravene til den praktiske delen bør være mer spesifikk i forhold til sjanger og lengde? - Jeg synes ikke man skal sette krav til sjanger og lengde. Dvs. en valgt sjanger har ofte sin "normale" lengde, det være seg en stillbildefilm, en musikkvideo eller en kortfilm. Jeg mener også at krav til lengde vil virke kunstig og hemmende. Det er såpass få som tar praktisk masteroppgave, og et krav til sjanger vil nok ekskludere studenter som har interesser uten de valgte sjangre. Forskjellige interesser er en berikelse, og om man vil ha flere studenter som tar en praktisk masteroppgave bør man legge det mer til rette snarere enn å snevre inn kravene. Det er vanskelig å finne informasjon om praktisk masteroppgave på instituttet, det tok meg lang tid bare å finne ut hva slags program jeg skulle bruke, og å lage filmen tok lang tid. ( ) MEN, hadde ikke instituttet hatt praktisk masteroppgave som et valg, hadde jeg aldri tenkt på å begynne på en masteroppgave engang. Det er veldig bra at det valget finnes, men når man begynner fersk på MEVIT 4000 bør det være en veiledning om praktiske masteroppgaver, så man ikke bruker så lang tid på å finne opp hjulet igjen. Da en praktisk masteroppgave ofte viser seg å ta lenger tid en enn teoretisk, er det kanskje en idé å korte ned det skriftlige til 50 sider? - Kravene til den journalistiske delen (sjanger og lengde) var passe åpne. Jeg var glad for anledningen til å kunne eksperimentere litt med sjanger og å kunne gå betydelig dypere inn i materien enn det som er mulig i den daglige dont i reporter-yrket. Muligheten til å gjøre dette, var faktisk en avgjørende faktor for meg da jeg vurderte om jeg skulle gå i gang med mastergraden. Jeg håper dere vil fortsette å tilby denne typen masteroppgave. Den gir i hvert fall praktiserende reportere en glimrende mulighet til å reflektere over sitt intellektuelle håndverk og dermed returnere til hverdagen som mer bevisste journalister. Dessuten åpner denne modellen dører mellom medieforskningen og arbeidende journalister som jeg er helt sikker på at begge parter berikes av. - Jeg ser ingen grunn til å spesifisere i oppgaveteksten hvilken journalistisk sjanger som skal benyttes i det praktiske arbeidet, det vil trolig virke unødig begrensende. Men lengden på arbeidet kan med fordel spesifiseres, både når det gjelder det praktiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen. På grunn av den praktiske oppgavens egenart, er det uklart i hvilken grad kravene til en tradisjonell teoretisk oppgave er overførbare. Oppsummering: Kandidatene uttrykker at de er fornøyde med at det tilbys praktiske masteroppgaver, men at det kan informeres bedre om ordningen. De ønsker ikke krav til sjanger

5 5 i den praktiske delen av masteroppgaven, men formkrav til den teoretiske delen etterlyses av alle kandidatene. Kommisjonenes svar Sensorene fikk noen flere spørsmål enn kandidatene, men mange av spørsmålene var de samme. Sensorenes svar er her oppsummert spørsmålsvis. Svarene er noe forkortet. Det var ikke alle sensorer som svarte på alle spørsmål. Hvert strekpunkt er svar fra én sensor. 1. Hva la dere vekt på i tilbakemeldingene til studenten? - Gi studenten muligheten til å redegjøre for punkter der oppgaven var uklar, særlig i forholdet mellom teoretisk refleksjon og praktisk produkt. La studenten utdype sine teoretiske refleksjoner. - En type oppgave som krever stor grad av allsidighet, og oppgaven får særlige utfordringer knyttet til nærhet og distanse til materialet. Ydmykhet ift. at den teoretiske delen var kreativt arbeid. - Vi gikk systematisk gjennom både den teoretiske og den praktiske delen, stilte spørsmål og kom med tilbakemeldinger. - Den praktiske delen ble kommentert som journalistikk, med styrker og svakheter. Mest tid gikk til å kommentere den teoretiske delen (problemstilling, teori, journalistisk arbeid i en teoretisk kontekst, sammenheng mellom praktisk og teoretisk del). - Konkret tilbakemelding både på kvaliteten av produktet og oppgaven. Oppgaven ble vurdert ut fra vitenskapelige kriterier, mens produktet ut fra journalistiske. Viktig med begge typer kompetanse i kommisjonen. - En meget god oppgave. Meget god praktisk del, noe vi la vekt på i tilbakemeldingen. 2. I den grad det var kritiske bemerkninger til oppgaven, hvilke var disse? - Mangelfull refleksjon omkring hvordan journalistiske presentasjonskrav gjør at studenten selv former et tydelig bilde av sine ulike motstemmer. Studenten drøftet og analyserte ikke i tilstrekkelig grad sine tekster, men brukte sine egne journalistiske tekster som grunnlag for å utdype/forstå hva informantene mener. Ensidig bruk av naturvitenskapelig diskurs som modell for å vurdere hvor egnet det journalistiske intervjuet er som data for vitenskapelig analyse. - De kritiske bemerkningene handlet i stor grad om det teoretiske nivået i den skriftlige delen. Det manglet dybde og presisjon. - Besvarelsen (både i det praktiske uttrykket og det skriftlige) mangler en kritisk analyse av prosjektet. En del sentrale konsepter benyttes utenfor sammenheng og besvarelsen mangler tidvis en grunnleggende begrepsforståelse, dette ble bekreftet under muntlig eksamen.

6 6 - Tynn/overfladisk bruk av teori. Kan man bruke den praktiske delen som empiri i forskningsarbeid? Mangelfull drøfting av dette i oppgaven. Variasjon i kvaliteten på det journalistiske arbeidet. - Ujevn oppgave, enkelte deler virket uferdige. Analysen lå på et høyt refleksjonsnivå, god redegjørelse for teori, men benytter den i for liten grad. - Det var noe uforløst i teoridelen og sentrale begreper i teorien ble ikke klart nok drøftet og definert i forhold til den praktiske delen. 3. Vurderte dere i kommisjonen hver del hver for seg, eller ga dere en samlet vurdering av oppgaven? - Her har alle sensorene svart at det ble gjort en samlet vurdering til slutt. De fleste sier også at det ble gjort en vurdering av hver enkelt del først før det ble gjort en helhetsvurdering. Det viktige er at delene står i forhold til hverandre. 4. Instruksjon på emnesiden: Hvor lang mener du det er rimelig at teori/metodedelen er i forhold til den praktiske delen? - Den bør i alle fall være de 65 sidene som antydes i dag, ellers blir det vanskelig å tilfredsstille kravene til teoretisk refleksjon. - Denne var på ca. 60 sider. Det er en relativt lang oppgave med tanke på at studenten også bruker mye tid på den praktiske delen. Kan godt være kortere. Kravene til den teoretiske delen bør være meget klare, slik at studenten har tydelige retningslinjer. - Lengden på den akademiske delen bør være redusert i forhold til normal masteroppgave. Ikke mer enn sider, men kan godt være Bør også inkludere en liten produksjonsrapport. - Den teoretiske delen bør minst utgjøre 50 prosent av oppgaven, heller mer enn mindre. - Forslag om å presisere at dersom kandidatene ønsker å bruke journalistisk metode for å skaffe seg empiri som skal brukes i forskningssammenheng i masteroppgaven, så kreves det særegne drøftinger av denne metodenes egnethet. Evt. presisere at det journalistiske arbeidet ikke skal fungere som empiri på en slik måte. - Teorielen kan muligens være noe kortere (50 sider?). - Størrelsen er OK som den er. 6. Bør kravene til den praktiske delen bør være mer spesifikk i forhold til sjanger og lengde?

7 7 - Vi må være fleksible på grunn av de ulike medieformatene (radio, TV, magasiner, avis osv). Spørsmålet er dessuten om man skal tillate journalistiske bokprodukter som praktisk arbeid i slike oppgaver. Det bør kanskje spesifiseres en øvre grense for hvor langt et produkt kan være? - Vanskelig å si noe om dette pga. forskjellige uttrykk. Bør fortsette med åpne kategorier som gir studenten frihet ift. prosjektet (audio-visuell eller en multimediaproduksjon). - Kunne sikkert vært mer utdypende, men vanskelig å være for bastant i forhold til sjanger da dette kan virke begrensende. - Vanskelig å lage spesifikke krav til lengden på produksjonsdel, gitt at man kan produsere forskjellige ting og at lengden ikke sier noe om arbeidsmengde, men vi bør anbefale at de lager overkommelige produksjoner. Man bør ikke begrense sjanger. - Det bør være fritt sjangervalg og det bør ikke stilles spesifikke krav til lengde. Kanskje bør det formuleres et kriterium om at den praktiske delen skal utfordre eller utforske journalistiske sjangre, metoder eller presentasjonsformer. Det er journalistikk som skal utforskes, ikke et tema som skal utforskes ved bruk av journalistikk. - Ikke krav til sjanger og lengde. - Her er det forbedringspotensiale. Kan emnebeskrivelsen gi eksempler på mulige løsninger, som er mer detaljert? 7. Din vurdering av vektlegging av de to elementene. Skal de telle like mye i karakterfastsettelse (50/50), eller bør det være 60/40 den ene eller andre veien, for eksempel? - Vektlegging bør være 50/50. Praktisk-teoretisk masteroppgave er det mest egnede/dekkende navnet på denne varianten. Altså i stedet for Praktisk masteroppgave, slik det heter i dag. - De to delene teller i utgangspunktet like mye i prosessen mot karakterfastsettelse, men dersom teori/metodediskusjonen evner å reflektere kritisk rundt refleksjonen kan det redde en relativt svak produksjon. Mao. en situasjon der metode/teori teller mer enn praktisk produksjon (kanskje 60/40). Det er vanskeligere å se for seg det motsatte. - Praktiske masteroppgaver må vurderes akademisk, dvs. at produksjonen ikke kan telle like mye og på samme måte som den akademiske (teoretiske) delen. En tommelfingerregel for vurdering av slike oppgaver er at man kan lage en dårlig produksjon og en glimrende refleksjon og få en god karakter, men ikke omvendt. Det er vanskelig å sette en eksakt prosentfordeling på de to, da dette ikke kan eller bør være et spørsmål om regning. - Ikke nødvendig å sette et mål på dette, da det er en helhetsvurdering som skal avgjøre og de to delene må sees i sammenheng.

8 8 - Begge deler bør telle likt og det bør informeres tydelig om dette. Slike oppgaver er vanskelig å vurdere, særlig siden det journalistske produktet ikke alltid holder mål. - Jeg synes 50/50 er riktig. Det bør også formuleres tydeligere mht. publisering av oppgaven. Dette er en aktuell problemstilling siden noen vil selge den praktiske delen. Oppsummering: Kommisjonene synes å være enige om at det bør tas en helhetsvurdering på praktiske masteroppgaver, og at det ikke skal stilles formkrav til den praktiske delen. Flere av svarene indikerer at den akademiske delen av masteroppgaven er for lang, og foreslår å korte ned denne. Det etterlyses også tydeligere krav til den akademiske delen, og i vurderingen viser det seg at samtlige kandidater har fått kritikk for å ha en mangelfull teoretisk/metodisk refleksjon i masteroppgaven sin. Sensorene er heller ikke helt enige om hvordan man bør vektlegge de ulike delene (selv om ingen mener den praktiske delen skal telle mer enn den akademiske).

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05. RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( )

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( ) RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge eksamen i GEOG3900: fullført

Detaljer

Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning

Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning 1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap Dato: 09.01.2012 Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi

Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Innhold Formål Veiledende retningslinjer for avslutning av masterstudiet ved Institutt for kjemi, NTNU Utdrag fra Forskrift om studier

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Tilsynssensors rapport , institutt for kriminologi og rettsosiologi

Tilsynssensors rapport , institutt for kriminologi og rettsosiologi Ragnhild Sollund NOVA Postboks 3223, Elisenberg, 0208 Oslo rso@nova.no Tlf.22541302 Det juridiske fakultet Postboks 6706 St.Olavs plass 0130 Oslo Ved dekan Jon T. Johnsen Oslo 1.7.08 Kopi til Nina Fjellberg

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap 1. Sammensetning og mandat Nasjonalt fagråd oppnevnte 9. Mars 2006 en komité som skal vurdere forskjellige sider av betydning

Detaljer

Studieåret 2012/2013

Studieåret 2012/2013 Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk LSS4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Faglig kontakt under hjemmeeksamen: Roger Hagen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering: 29.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II Faglig kontakt under eksamen: Roger Hagen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering: 30. november kl. 14:00 Eksamenstid

Detaljer

Karakterundersøkelsen Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning

Karakterundersøkelsen Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning Karakterundersøkelsen 2014. Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning 1.1 Utarbeidelse av rapporten Fagrådet for kjønnsforskning har utarbeidet rapporten. Den bygger på notat og muntlig

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Tilsynssensors rapport , Institutt for kriminologi og rettssosiologi

Tilsynssensors rapport , Institutt for kriminologi og rettssosiologi Ragnhild Sollund NOVA Postboks 3223, Elisenberg, 0208 Oslo rso@nova.no Tlf.22541302 Det juridiske fakultet Postboks 6706 St.Olavs plass 0130 Oslo Ved dekan Hans Petter Graver Kopi til Frode Lyshaugen,

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk Dag Elgesem, professor, dr. philos. Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Boks 7802 5020 Bergen Dato: 18.10.09 De juridiske fakultet Universitetet i Oslo Postboks 6706 -

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater

Detaljer

Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE OG SAMFUNN

Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE OG SAMFUNN Revidert av dekan 17. juni 2012, gjelder fra og med studieåret 2012/2013 Emnekode: LTMAGNO160 Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE

Detaljer

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå. Årsstudium i mediefag Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Sensorveiledning SVMET1010 høsten 2015

Sensorveiledning SVMET1010 høsten 2015 Sensorveiledning SVMET1010 høsten 2015 Fagansvarlig: Eivind Grip Fjær (e.g.fjar@sosgeo.uio.no) Eksamen er i 3 deler. To er emneoppgaver som samlet skal telle 40% av endelig karakter, mens den siste delen

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Årsrapport fra programsensor

Årsrapport fra programsensor Årsrapport fra programsensor Navn: Anders Dysvik, Professor og Ph.D. Programsensor ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Bachelorprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi Oppnevnt for

Detaljer

Sensorveiledning Sentralt gitt skriftlig prøve i matematikk 1P og 2P etter forkurs i lærerutdanningene

Sensorveiledning Sentralt gitt skriftlig prøve i matematikk 1P og 2P etter forkurs i lærerutdanningene Sensorveiledning 01.08.2016 Sentralt gitt skriftlig prøve i matematikk 1P og 2P etter forkurs i lærerutdanningene 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato: SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0

Detaljer

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Til programråd, fakultet, fagmiljø, studenter og øvrige interesserte Dato: 6. august 2014 Ekstern evalueringsrapport

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: 31.05.2012 Deres ref.: Vår ref.: Godtgjørelse/fradrag for sensur av essays, (mid) term-paper, draft, assignment og oral debate/presantation for

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

VEDLEGG 6a. Studieplan

VEDLEGG 6a. Studieplan VEDLEGG 6a Studieplan Master in Media Practices Studieprogram: Medieproduksjon Studienivå: Master Studiepoeng: 120 Studielengd: 4 semester Kull: 2017 Studieplassar: 30 per kull Språk: Engelsk Studietype:

Detaljer

DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET

DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 09-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 17.02.2012 Arkivref.: 2012/640 DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING

Detaljer

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk 1 av 13 Sensorveiledning for masteroppgaver ved Gjelder for følgende studieprogram MTFYMA Sivilingeniør i fysikk og matematikk (1 semester - 30 studiepoeng) MTNANO Sivilingeniør i nanoteknologi (1 semester

Detaljer

Buskerud, Vestfold og Telemark

Buskerud, Vestfold og Telemark Oppmannsrapport etter fellessensur i Drammen 17. juni 2013 Buskerud, Vestfold og Telemark Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT0010 Matematikk Våren 2013 Åge D. Abrahamsen Oppmann 1. Innledning Årets oppgavesett

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

Running head: PERIODISK EVALUERING MEVIT2600 V15 1. Periodisk evaluering av MEVIT2600, Mediepåvirkning holdninger, atferd og

Running head: PERIODISK EVALUERING MEVIT2600 V15 1. Periodisk evaluering av MEVIT2600, Mediepåvirkning holdninger, atferd og Running head: PERIODISK EVALUERING MEVIT2600 V15 1 Periodisk evaluering av MEVIT2600, Mediepåvirkning holdninger, atferd og opinionsdanning. Våren 2015 Audun Beyer IMK, UiO PERIODISK EVALUERING MEVIT2600

Detaljer

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for høstsemesteret 2009.

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for høstsemesteret 2009. Ragnhild Sollund, NOVA Postboks 3223 Elisenberg. 0208 Oslo E-mail rso@nova.no Det juridiske fakultet Postboks 6706 St.Olavs plass 0130 Oslo Ved dekan Hans Petter Graver Kopi til Frode Lyshaugen, Mari-Louise

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Engelsk påbygging Engelsk påbygging gir studenter innen Bachelor i språk, lærerutdanningen, eller andre studenter, muligheten til å bygge videre på en engelsk årsenhet og kvalifisere seg til studier

Detaljer

Bakgrunn for møtet: Temaer:

Bakgrunn for møtet: Temaer: Referat fra samarbeidsmøter mellom Fagutvalget ved Hedda Greni og Grethe Aase og ISP ved instituttleder Berit Rognhaug og faglig studieleder Heidi Mjelve, februar - april 2016 Bakgrunn for møtet: Studentrepresentantene

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016

Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016 Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016 Antall læringsmiljøsaker (varsel, klager, avvik og positive tilbakemeldinger fra studenter) Varsling Rød Klager Gul Ros Grønn innkommet i si fra-nettskjema

Detaljer

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport OLE Organisering, læring og endring Vår 2015 Evalueringsrapport Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultater for kullet som gjennomførte emnet «OLE Organisering, læring og endring» (AORG602)

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i

Detaljer

1. Eksamensoppgaven og vurdering av besvarelsen

1. Eksamensoppgaven og vurdering av besvarelsen Tromsø maritime skole VF-S-Vurderingsveiledning for D5L og D5LA Utgave: 3.01 Skrevet av: Harry Haugen Gjelder fra: 28.04.2015 Godkjent av: Asbjørn Rikardsen Dok.id.: 2.21.2.4.7.2 Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Figur 1: Estimat per gruppe

Figur 1: Estimat per gruppe Kort oppsummering av estimeringsundersøkelsen 20.4.2005 v. Magne Jørgensen Takk for sist! Som lovet kommer en oppsummering av resultatene fra eksperimentet. Selve eksperimentteksten finner dere bakerst

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Bachelor, 6 5 4 3 6 5 4 3 Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,0

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Retningslinjer for MUNTLIG EKSAMEN MUNTLIG PRAKTISK EKSAMEN. for elever i Troms

Retningslinjer for MUNTLIG EKSAMEN MUNTLIG PRAKTISK EKSAMEN. for elever i Troms Dok.id.: 2.1.1.2.3.9 VP-S-Retningslinjer for muntlig og muntlig-praktisk eksamen for Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.01 Gjelder fra: 16.01.2015 Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

Master i musikkvitenskap

Master i musikkvitenskap NO EN Master i musikkvitenskap Musikk ytrer seg gjennom et mangfold av klingende uttrykk, menneskelig atferd, ideer og verdier. Musikkvitenskapen har sin naturlige plass blant kunst- og kulturfagene, som

Detaljer

Veileder i oppgaveskriving

Veileder i oppgaveskriving Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Veileder i oppgaveskriving Revidert januar 2017 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Oppgavens oppsett... 2 2.1 Linjeavstand og skrift... 2

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Studieåret 2012/2013

Studieåret 2012/2013 UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Studieåret 2013/2014

Studieåret 2013/2014 Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk LSS4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2013/2014 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til faglærere BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER April 2015 Side 1 av 8 INNLEDNING Den enkelte faglærer skal ha grundig kjennskap

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 I forbindelse med tilsetting i undervisnings- og forskerstilling ved Kunsthøgskolen i Oslo skal det foretas sakkyndig vurdering som grunnlag

Detaljer

Vurderingsveiledning

Vurderingsveiledning Lokalt gitt skriftlig eksamen i MAT1001 Matematikk 1P-Y vår 017 Eksamensmodell Eksamen varer i 4 timer og består av to deler. Eksamensordning Eksamen har ingen forberedelsesdel. Del 1 og Del av eksamen

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Mappeeksamen Botanisk Design. Versjon per 21. mai Eksamensoppgave. for fagskolestudiet Botanisk Design. Tverrfaglig mappeeksamen

Mappeeksamen Botanisk Design. Versjon per 21. mai Eksamensoppgave. for fagskolestudiet Botanisk Design. Tverrfaglig mappeeksamen Eksamensoppgave for fagskolestudiet Botanisk Design 1 Tverrfaglig mappeeksamen Botanisk Design 2013 2 Innhold Oppgavetekst... 3 Tidsfrister... 4 Kriterier for vurdering/rammer... 5 Vekting av fag... 6

Detaljer

Fra fremmedspråkdidaktikerne ved ILS, UiO

Fra fremmedspråkdidaktikerne ved ILS, UiO Fra fremmedspråkdidaktikerne ved ILS, UiO 1 Del 1: LYTTING Lytting med 2 gjennomlyttinger og svar på norsk Tidsbruk: (Lytting i separat rom eller i eksamenslokalet). Selve lyttingen har tradisjonelt ligget

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

Samtaler med tre basisgruppe lærere 2. semester våren 2013

Samtaler med tre basisgruppe lærere 2. semester våren 2013 1 Helge I. Strømsø Fagområdet for universitetspedagogikk Tlf.: 22 85 81 88 E-mail: h.i.stromso@ped.uio.no NOTAT Samtaler med tre basisgruppe lærere 2. semester våren 2013 I samtale med Studiedekan Kirsten

Detaljer

Bokstavkarakterer på masternivå

Bokstavkarakterer på masternivå 26. januar 2004 Bokstavkarakterer på masternivå Bjørn Erik Rasch Innledning Dette notatet følger opp et tidligere notat om bruken av bokstavkarakterer ved bacheloreksamener. Vi bygger på karakterstatistikk

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Årsstudium i norsk Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Ett år på heltid. Studiet kan også tas på deltid over to år. Innledning Norsk

Detaljer