Grønn Innovasjon. - en studie av innovasjonsprosessen til to spin-off foretak fra forskningsmiljøet i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grønn Innovasjon. - en studie av innovasjonsprosessen til to spin-off foretak fra forskningsmiljøet i Bergen"

Transkript

1 Grønn Innovasjon - en studie av innovasjonsprosessen til to spin-off foretak fra forskningsmiljøet i Bergen Helge Lea Tvedt Institutt for Geografi Master i økonomisk geografi Våren 2012 Universitetet i Bergen

2 2

3 Forord Det har vært en interessant og lærerik prosess å skrive denne oppgaven. Å få muligheten til å velge tema og forskningsspørsmål på egenhånd har vært både motiverende og utfordrende. I løpet av forskningsprosessen har jeg fått god hjelp fra flere personer som jeg ønsker å takke. Først og fremst vil jeg takke veileder proffesor Grete Rusten. Grete har hjulpet meg å holde stø kurs under oppgaveskrivingen. Hun har satt av mange timer til å lese oppgaven og gitt meg mange konstruktive tilbakemeldinger underveis i prosessen. I tillegg har hun gitt meg mange gode tips til litteratur som jeg har hatt stor nytte av. Jeg vil også takke alle informantene som har vært involvert i prosjektet, i tillegg til nøkkelinformantene som har hjulpet meg med å finne casene. Til slutt vil jeg takke for støtten jeg har fått fra familie og venner. Bergen 15. mai 2012 Helge Lea Tvedt 3

4 Abstract This master thesis is based on an analysis on some aspects concerning the innovation process in two different university spin-off enterprises in Bergen-region. The cases concerns ecofriendly technologies compared to conventional solutions. These technologies address highly relevant products that lead to more sustainable production, processes and areas of use. The attempt to analyse the innovation process will especially focus on the influence of other important organizations and institutions and how they interact. This includes inter-firm links, collaboration with other research institutions and governmental institutions. Learning processes, feedback from customers, funding systems and the importance of knowledge and information flows are some key issues that are addressed. The theoretical approach for this study includes literature within economic geography, including theories around innovation systems and technology transfer. The empirical findings based on semi-structured interviews by the founders and other key informants in other organizations like the regional technology transfer office were conducted fall I have also used secondary sources such as company reports, websites, media articles, governmental reports and secondary statistics. The major findings have reviled several complexities concerning motivation, structures, systems and geographies around these processes. 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INTRODUKSJON Avgrensning av forskningstema og plassering i forhold til annen litteratur Forskningsspørsmål og problemstilling Oppgavens oppbygning INNOVASJON OG INNOVASJONSPROSESSER EN TEORETISK TILNÆRMING Innovasjon som fenomen Teknologiske og ikke-teknologiske innovasjoner Teknologiutvikling Grønn teknologi og øko-innovasjoner Miljøvennlig virksomhet et konkurransefortrinn? Miljøreguleringer en drivkraft til innovasjon? Innovasjon og økonomisk vekst Teoretiske rammeverk for å studere forskningsbasert innovasjon Neoklassisk innovasjon Evolusjonistisk innovasjon Mode 2 The New Production of Knowledge Triple Helix Innovasjonssystem Valg av teoretisk tilnærming Innovasjonssystemtilnærmingen Innovasjonssystemets grenser Organisasjonene Foretak Forskningsmiljøene Støtteorganisasjoner Institusjoner Formelle institusjoner Uformelle institusjoner Sentrale mekanismer i innovasjonssystemet Læring og informasjon Taus kunnskap Sosiale relasjoner METODE OG FORSKNINGSDESIGN Oppgavens forskningsdesign Mutiple case-studie Generalisering av case-studier Formålet med forskningsprosjektet Etterprøving av teori Teoribygging Caser og informanter Utfordringer knyttet til et av utvalgskriteriene Valg av informanter Intervjusituasjonen Reliabilitet og validitet Etiske retningslinjer Refleksjoner omkring forskningsspørsmålet

6 4 FoU OG INNOVASJON I NORGE OG INTERNASJONALE SAMMENLIGNINGER EN STATISTISK TILNÆRMING Hvor mye investerer Norge i FoU sammenlignet med andre land? Hvor skjer forskningen og hva forskes det på? Innovasjoner i norske foretak Utdanning og kompetanse Nyetableringer Patenter TILTAKSORDNINGER OG VIRKEMIDLER INNOVASJONSPROSESSER EN EMPIRISK TILNÆRMING Marino Grunnforskning Miljøkrav nye markedsmuligheter Bakteppet som førte til etablering av Marino Etablering av foretak Brukerstyrt produktutvikling FoU-nettverk Beskyttelse av teknologien Oppsummering Biono Forsker og gründer i Biono etableringen Intraprenørskap Ekstern finansiering Bygging av pilotanlegg Oppsummering DISKUSJON Forskningsmiljøenes rolle i innovasjonsprosessene Foretakenes rolle Støtteorganisasjonenes rolle i innovasjonsprosjektene Institusjonenes påvirkning på innovasjonsprosessene KONKLUSJON LITTERATURLISTE Appendiks 1 Intervjuguide

7 LISTE OVER FIGURER Figur 1 - Forskningstema og plassering av oppgaven i forhold til annen litteratur Figur 2 - Triple Helix Figur 3 - Spredning av innovasjon i økonomien Figur 4 - Forskningsprosessen Figur 5 - Sammenhengen mellom enheter og variabler i forskningsmetoder Figur 6 - FoU-utgifter per innbygger (NIFU, OECD) Figur 7 - Forholdet mellom innovative foretak og omsetning av nye eller endrede produkter (basert på data fra tabell 13 og 14) Figur 8 - Doktorgrader etter fagområde, (NIFU; Doktorgradsregisteret) Figur 9 - Overlevelsesgrad for nyetablerte foretak (SSB) Figur 10 - Overlevelse etter organiseringsform (SSB)

8 LISTE OVER TABELLER Tabell 1 - Operasjonelle fortolkninger av innovasjonsbegrepet Tabell 2 - Øko-innovasjoner etter innovasjonstype og kundeområde Tabell 3 - Oppsummering av neoklassisk og evolusjonistisk innovasjon Tabell 4 - Oppsummering av "Mode 2", Triple Helix og Innovasjonsystem Tabell 5 - Liste over nøkkelinformanter og informanter Tabell 6 - FoU-definisjon (OECD Frascati Manualen, 2002) Tabell 7 - Sektorer som inngår i FoU-virksomhet (OECD Frascati Manualen, 2002) Tabell 8 - Prosent av BNP som går til forskning og utvikling (NIFU, OECD) Tabell 9 - BNP og BNP per innbygger for Norge og Danmark (Verdensbanken, 2008) Tabell 10 - FoU-utgifter for de fem fylkene med høyest forskningsutgifter i 2009 (NIFU, SSB) Tabell 11 - FoU-utgifter etter sektor (NIFU, SSB) Tabell 12 - Antall søknader og innstilte prosjekter fordelt på programmer i EUs 7RP i perioden (Norges forskningsråd) Tabell 13 - Andel foretak med PP-innovasjon (NIFU, SSB, OECD, Eurostat) Tabell 14 - Andel omsetning av nye eller endrede produkter (NIFU, SSB, OECD, Eurostat) Tabell 15 - FoU-utgifter etter finansieringskilde 2009 (NIFU, SSB, OECD, Eurostat) Tabell 16 - Type FoU-virksomhet etter sektor 2009 (NIFU, SSB) Tabell 17 - Økning i antall doktorgrader (NIFU; Doktorgradsregisteret, SSB) Tabell 18 - Antall doktorgrader etter fagområde (NIFU; Doktorgradsregisteret, SSB) Tabell 19 - Antall nyetableringer, (SSB) Tabell 20 - Overlevelsesgrad etter næringshovedområde (SSB) Tabell 21 - Antall patentersøknader til det europeiske patentkontoret per mill. innbygger (Eurostat) Tabell 22 - Beskyttelsesmetode oppgitt i antall prosent av foretak med PP-Innovasjoner (SSB) Tabell 23 - Støtteorganisasjoner og institusjoner som har påvirket innovasjonsprosessene Tabell 24 - Sammenligning av Marino og Biono

9 1 INTRODUKSJON Den stadig økende verdensøkonomien begynner for alvor å sette spor i miljøet. Turbulensen i den europeiske økonomien merkes lite når vekstnasjoner som Kina og India opplever sterk økonomisk utvikling som medfører økt energiforbruk. Miljøutfordringene blir tydeligere i takt med energiforbruket. Over 70 prosent av det globale energiforbruket er knyttet til næringsvirksomhet, hvor industri og transportsektoren dominerer denne statistikken (International Energy Agency, 2005). For å imøtekomme miljøutfordringene på best mulig måte er det åpenbart at det må skjer endringer der problemene oppstår. Dette setter næringslivet under lupen. Det tradisjonelle neoklassiske synet bygger på at forretningsmessig lønnsomhet og miljøvennlighet er to mostridende goder (Xepapadeas & de Zeeuw, 1999). Dette skyldes at foretak blir pålagt sanksjoner for å kompensere for økonomisk virksomhet som forurenser miljøet (Carillo-Hermosilla et al., 2009). Det neoklassiske synet har i senere tid blitt ufordret av mer dynamiske perspektiver som forklarer at miljøvennlighet kan bidra til å skape økonomiske verdier (Porter & Kramer, 2011). Dette synet bygger på erkjennelsen av at miljøproblemene må integreres i økonomien og imøtekommes med en proaktiv strategi som fokuserer på kommersiell utnyttelse av miljøvennlige innovasjoner. Dette kan gjøres gjennom utvikling og implementering av løsninger og teknologier som reduserer energiforbruk og ineffektiv ressursforvaltning. I Norge skjer mye forskning innenfor miljøteknologi (jf. kapittel 4.2). Samtidig blir det hevdet at universiteter og høyskoler styrer over store mengder vitenskapelige og teknologiske ressurser som ikke blir utnyttet til det beste for samfunnet og nasjoners konkurransefortrinn (Lee, 1996). På bakgrunn av dette er det viktig å få mer kunnskap om innovasjonsprosesser der kunnskapen fra forskningsinstitusjonene anvendes kommersielt. Økt kunnskap om dette temaet kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av forskningsresultater, som igjen vil kunne føre til samfunnsmessig og økonomisk verdiskapning. Gjennom dette prosjektet håper jeg å kunne tilføre verdifull kunnskap basert på en studie av to caser som tar for seg noen sider av den prosessen som leder til kommersialisering av miljøteknologi som er utviklet i FoU-miljøene. De to casene representerer to forskjellige innovasjonsprosesser der kunnskapsproduksjon innenfor universitets- og høyskolesektoren 9

10 har ledet til ny teknologi og etablering av foretak. Bakgrunnen for å studere to caser er muligheten til å gjøre sammenligninger og studere likheter og forskjeller mellom casene. 1.1 Avgrensning av forskningstema og plassering i forhold til annen litteratur I denne oppgaven har fokuset vært på prosessen mellom forskningsfasen og markedsintroduksjon. Denne prosessen har jeg valgt å kalle for innovasjonsprosessen. Oppgavens avgrensning er illustrert i figur 1. Figur 1 - Forskningstema og plassering av oppgaven i forhold til annen litteratur Fokuset i denne oppgaven er innovasjonsprosessen (den røde boksen). Figuren viser også hvordan dette forskningsprosjektet kan plasseres i forhold til andre sentrale og delvis overlappende temaer innenfor økonomisk geografi. Den lengste lilla boksen illustrerer produksjonssystemet. Forskning på produksjonssystem fokuserer på alle fasene et produkt eller en tjeneste gjennomgår før de selges på markedet (Eddington, 2009). Som figuren illustrerer vil temaet jeg har valgt være overlappende med produksjonssystem. Et annet tema som innovasjonsprosessen overlapper med, er intraprenørskap. Intraprenørskap er entreprenørskap innenfor eksisterende organisasjoner (Antonic & Hisrich, 2001). Litteratur knyttet til intraprenørskap har i stor grad forsøkt å finne årsaksforklaringer til hvorfor intraprenørskap forekommer. I følge Antonic & Hisrich (2003) kan forskning på 10

11 intraprenørskap inndeles i tre ulike kategorier, 1) fokus på kjennetegn ved den individuelle intraprenøren, 2) fokus på nye forretningsmuligheter og strategiske nyetableringer, og 3) fokus på kjennetegn ved organisasjonen. I min oppgave er intraprenørsap en viktig del av innovasjonsprosessen, slik som figur 1 illustrer. Allikevel er ikke fokuset entydig rettet mot å studere kjennetegn og årsaker til intraprenørskap, i form av motivasjoner hos entreprenørene. Det som imidlertid fremkommer av min empiri er hvordan intraprenørskap er drevet frem av institusjonelle rammeverk og forordninger. Teknologivirksomhet som skal over i en kommersiell form, må ut fra overordnede forpliktelser og reguleringer hos myndighetene knyttet til disse organisasjonenes mandat og bevilgninger. Dette gjøres ved at det skilles ut en selvstendig enhet fra moderinstitusjonen (jf. kapittel 6.1.3). Denne oppgaven fokuserer på betingelser, systemer og prosesser som skaper kommersielle teknologier av forskningsresultater. Denne fasen er avgjørende for at UoH-sektorens forskningsresultater skal nå markedet. Det er også viktig å nevne at innovasjonsprosessene er knyttet til miljøteknologi. Dette er et skille som har hatt stort betydning for hvordan det institusjonelle rammeverket har påvirket prosessen. Dette har blant annet vært synlig gjennom offentlig tiltaksordninger spesifikt rettet mot miljøteknologi (jf. kapittel 7.4). I norsk sammenheng finnes det tidligere forskning innenfor dette temaet. Den tidligere forskningen er i stor grad synlig gjennom offentlige utredninger og rapporter som fokuserer på virkemiddelapparatet knyttet til kommersialisering av forskningsresultater (Bolkesjø & Vareide, 2004; Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 2001). Denne oppgaven skiller seg fra annen forskning i den forstand at den fokuserer på samarbeidsrelasjoner og læringsprosesser som ikke fanges opp i evalueringer av virkemiddelapparatet. Samtidig vil fokuset på miljøteknologi bidra til å skreddersy oppgavens tema til et lite utforsket forskningsfelt. 1.2 Forskningsspørsmål og problemstilling I denne oppgaver har jeg fokusert på innovasjonsprosessen til to FoU-spin-off foretak fra forskningsmiljøet i Bergen. Innovasjonsprosessen er definert som perioden mellom forskningsfasen og markedsintroduksjon (jf. figur 1). Strategien jeg har valgt for å få kunnskap om innovasjonsprosessen er å ta utgangspunktet i innvirkningen ulike organisasjoner har hatt i løpet av innovasjonsprosessen. Organisasjonene er inndelt i tre 11

12 kategorier; (1) foretak, (2) forskningsmiljø og (3) støtteorganisasjoner. Samtidig har jeg undersøkt hvordan (4) institusjonene har påvirket organisasjonene. Bakgrunnen for denne inndelingen bygger på teori som omhandler innovasjonssystem (jf. kapittel 2.5). Innovasjonssystemtilnærmingen var et viktig hjelpemiddel i utarbeiding av forskningsspørsmålet, derfor har jeg tatt utgangspunkt i innovasjonssystemets terminologi som brukes om organisasjoner og institusjoner. Dette ledet til følgende problemstilling: Hvilken rolle har (1) foretak, (2) forskningsmiljø og (3) støtteorganisasjoner hatt i løpet av innovasjonsprosessen, og hvordan har organisasjonene blitt påvirket av (4) institusjoner? (1) Foretak Denne kategorien omhandler foretakets relasjoner til kunder, leverandører, partnere og investorer. (2) Forskningsmiljøene Forskningsmiljøene omhandler UoH-sektoren og instituttsektoren (jf. kapittel 4.1). Private foretak med egne forskningsavdelinger kan i prinsippet tilhøre denne gruppen, men har ikke vært fokus i denne oppgaven. (3) Støtteorganisasjoner Denne kategorien omfatter virksomheter som tilbyr tiltaksordninger rettet mot forskning, innovasjon og entreprenørskap. En oversikt over støtteorganisasjonene som har vært involvert i de to casene finnes i kapittel 5. (4) Institusjoner I dagligtalen refererer gjerne institusjoner til ulike organisasjoner og anstalter, som for eksempel forskningsinstitusjoner. I denne sammenheng er imidlertid institusjoner definert som lover, regler, rutiner, normer og kultur som påvirker atferd. I analysen er institusjoner begrenset til å omhandle regler og lover som har påvirket organisasjonene (formelle institusjoner) (jf. kapittel 2.5.7). De formelle institusjonene er synlig gjennom innovasjonspolitikk og miljøpolitikk. 12

13 I de to casene har institusjonene i stor grad vært synlig gjennom støtteorganisasjonene. Det er viktig å tydeliggjøre dette skillet, ettersom støtteorganisasjonene refererer til de ulike virksomhetene, mens institusjonene er tiltaksordningene som støtteorganisasjonene tilbyr. En grundigere forklaring av forholdet mellom støtteorganisasjoner og institusjoner finnes i kapittel Oppgavens oppbygning Kapitlet som du leser nå, er oppgavens introduksjonskapittel. I dette kapitlet har jeg gitt en kort innføring i temaet. I tillegg har jeg avgrenset og plassert mitt eget prosjekt i forhold til andre sentrale temaer innen fagområdet. Avslutningsvis i introduksjonskapitlet presenterte jeg forskningsprosjektets problemstilling. Neste kapittel er det teoretiske rammeverket i oppgaven. Teorikapitlet er inndelt i tre hoveddeler. Første del tar for seg teori knyttet til innovasjoner og miljøvennlig teknologi. I del to forklarer jeg teori som omhandler kunnskapsproduksjon og innovasjonsprosesser. I denne delen vil jeg presenterer tre sentrale analytiske rammeverk som kan brukes for å studere innovasjonsprosesser. I siste og tredje del av teorikapitlet gir jeg en grundigere innføring i det analytiske rammeverket jeg har valgt å bruke i denne oppgaven. Denne delen vil følgelig være mest sentral for den empiriske analysen. Oppgavens tredje kapittel er metodekapitlet. I dette kapitlet forklarer jeg forskningsprosessen. I denne delen redegjør jeg for forskningsdesignet, utvalgsprosedyren, samt datamaterialets reliabilitet og validitet. I tillegg forklarer jeg egne erfaringer fra feltarbeidet, samt utfordringer knyttet til bredden på forskningsproblemet. Det fjerde kapitlet er viet til statistikk. Her gir jeg en statistisk presentasjon av det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Kapitlet fokuserer en del på hvordan den norske konteksten skiller seg fra andre land, særlig de andre nordiske landene. I denne delen bruker jeg også funn fra mitt eget datamateriale til å forklare at strukturelle statistiske indikatorer ofte gir et forenklet bilde av kompleksiteten som er knyttet til innovasjonsprosesser. Kapittel fem er et kort kapittel som tar for seg virkemiddelapparatet som har vært synlig i de to casene. Kapitlet kan ses på som en forlenging eller vedlegg til teorikapitlet. 13

14 I det sjette kapitlet presenterer og analyserer jeg datamaterialet fra de to casene. De to innovasjonsprosessene er presentert hver for seg og jeg følger en kronologisk logikk i presentasjonen. Dette innebærer at jeg starter med å presentere starten på forskningsarbeidet, deretter følger jeg innovasjonsprosessen frem til slik situasjonen var da intervjuene ble gjennomført. I kapittel syv diskuterer jeg datamaterialet med utgangspunkt i forskningsspørsmålet og det teoretiske rammeverket. I det åttende kapitlet trekker jeg konklusjoner. Referanseliste og intervjuguide finnes i den niende og avsluttende kapitlet. 14

15 2 INNOVASJON OG INNOVASJONSPROSESSER EN TEORETISK TILNÆRMING Teorikapitlet er inndelt i tre hoveddeler. Første del tar for seg generelle begreper og definisjoner knyttet til innovasjon som fenomen. I denne delen vil jeg presentere noen ulike operasjonelle fortolkninger av begrepet innovasjon. I tillegg redegjør jeg for forskjellen mellom teknologiske og ikke-teknologiske innovasjoner, samt forskjellen mellom radikale og inkrementelle innovasjoner. Jeg vil også gi en dypere innføring i litteratur som omhandler miljøvennlige innovasjoner og grønn teknologi og knyttet dette opp mot noen empiriske eksempler. Delen avsluttes med en kort forklaring av forholdet mellom innovasjoner og økonomisk vekst. I del to innvier jeg leseren i teori som omhandler innovasjonsprosesser. I denne delen redegjør jeg for neoklassisk og evolusjonistisk teori, som er to sentrale hovedretninger innenfor studie av innovasjonsprosesser. Videre gir jeg en grundigere innføring i tre sentrale rammeverk for å studere forskningsbaserte innovasjonsprosesser. De tre ulike rammeverkene tilhører evolusjonistisk teori og kalles (1) Triple Helix, (2) Mode 2 og (3) innovasjonssystem. Denne delen avsluttes med en at jeg velger innovasjonssystemtilnærmingen som utgangspunkt for analysen av mine to case. I denne delen argumenterer jeg også for hvorfor jeg har valgt innovasjonssystemtilnærmingen som analyseverktøy fremfor Mode 2 og Triple Helix. I tredje og siste del av kapitlet gir jeg en grundigere innføring i litteratur som omhandler innovasjonssystem. Denne delen vil i stor grad være utgangspunktet for den empiriske analysen. 2.1 Innovasjon som fenomen Innovasjon er et begrep som har blitt omtalt i faglitteraturen siden tidlig på 1900-tallet (Fagerberg, 2005; Sternberg, 2009). I økonomisk sammenheng ble begrepet først introdusert av den østerrikske økonomen Josef Schumpeter. Schumpeter definerte innovasjoner som nye kombinasjoner av produksjonsfaktorer, noe han mente var drivkraften bak økonomisk utvikling (Sternberg, 2009). Siden den gang har interessen for innovasjonsstudier økt betydelig innenfor ulike akademiske og politiske miljøer (OECD, 2005). Dette har ført til en 15

16 rekke ulike oppfatninger av innovasjon som begrep, og dermed også flere operasjonelle fortolkninger om hva som skal inngå i definisjonen av innovasjoner. Den beste måten å forklare dette på, er å drøfte problemet med utgangspunkt i fire ulike definisjoner. Definisjonene er hentet fra sentrale kilder innen fagområdet og dekker ulike sider av innovasjonsbegrepet. Definisjonene er hentet fra følgende kilder; (1) OECD Oslo Manualen (3.utg) 1 (OECD, 2005), (2) The Oxford Handbook of Innovation (Fagerberg et al., 2005), (3) Economic Development and the National System of Innovation Approach (Johnson et al., 2003), og (4) Diffusion of Innovations (5.utg) (Rogers, 2003). I Oslo Manualen (3.utg) har OECD definert innovasjon slik: An innovation is the implementation of a new or significantly improved product (good or service), or process, a new marketing method, or a new organisational method in business practices, workplace organisation or external relations. (OECD, 2005:46) Videre fremkommer det av definisjonen at innovasjonen må være ny for foretaket, uavhengig om innovasjonen er egenutviklet eller implementert fra andre foretak eller organisasjoner (OECD, 2005). OECD forklarer innovasjon som en konkret gjenstand eller metode 2 som er ny (eller vesentlig forbedret) for foretaket. Et viktig poeng med denne definisjonen er at innovasjoner til enhver tid defineres ut i fra kontekst, ettersom det er det enkelte foretaket som bestemmer hva som kan klassifiseres som innovasjoner. Et eksempel kan være industribedrifter som tar i bruk teknologi som er veletablert i markedet, men som er ny for deres virksomhet. I Oslo Manualen (3.utg) (OECD, 2005:57) forklares det videre at innovasjoner kan inndeles etter nyhetsgrad, der det skilles mellom ny for foretaket, ny for markedet og ny for verden. 1 Oslo Manualen er OECD sine retningslinjer for innsamling og tolkning av data som omhandler innovasjon. 2 Nye gjenstander og metoder brukes i denne sammenheng til å forklare nye produkter, tjenester, prosesser (produksjonsprosesser), markedsstrategier og organiseringsformer. 16

17 I introduksjonskapitlet til The Oxford Handbook of Innovation (Fagerberg et al., 2005) bruker Fagerberg (2005) en enklere forklaring for å definere begrepet. Invention is the first occurrence of an idea for a new product or process, while innovation is the first attempt to carry it out into practice. (Fagerberg, 2005:5) Fagerbergs definisjon forklarer at innovasjon er forsøket på å anvende en ide om et nytt produkt eller en ny prosess. Innovasjon refererer dermed til utvikling av et nytt produkt eller en ny prosess, uavhengig av markedsspredning og kommersiell suksess. Samtidig er definisjonen begrenset til å kun omhandle produkt- og prosessinnovasjoner. Innenfor teori som omhandler innovasjonssystem er det vanlig å finne mer holistiske tolkninger av begrepet. Definisjonen er hentet fra artikkelen Economic Development and the National System of Innovation Approach (Johnson et al., 2003). Tilsvarende definisjoner blir brukt i kjente bøker som Technology Policy and Economic Performance: Lessons from Japan (Freeman, 1987) og Small Countries Facing Technological Revolution (Freeman & Lundvall, 1988), (Johnson et al., 2003). Innovation is a continuous cumulative process involving not only radical and incremental innovation, but also the diffusion, absorption and use of innovation. (Johnson et al., 2003:3) Denne definisjonen forklarer at innovasjon er hele spekteret fra utvikling til markedsspredning. I følge denne definisjonen er ikke innovasjon nødvendigvis relatert til en enkel utviklingsprosess. Innovasjon forklares mer som en kontinuerlig og gradvis forbedringsprosess hvor nye og forbedrede løsninger blir introdusert og spredt på markedet. Den siste definisjonen er hentet fra Everett Mitchell Rogers bok Diffusion of Innovation (5.utg). An innovation is an idea, practice, or object that is perceived as new by an individual or other unit of adoption. If an idea seems new to the individual, it is an innovation. (Rogers, 2003:12) 17

18 Rogers sin definisjon stiller ingen krav til at innovasjoner skal være objektivt nye, eller stemme overens med gitte kriterier. Innovasjoner blir definert ut i fra individers oppfatning om hva som er nytt. I tabell 1 har jeg laget en forenklet oversikt som oppsummerer de viktigste forskjellene med de fire definisjonene jeg har drøftet. Tabell 1 - Operasjonelle fortolkninger av innovasjonsbegrepet Definisjoner av Innovasjon Teknologiske Ikketeknologiske Utvikling Ny gjenstand/metode Markedsintroduksjon Markedsspredning Individuell oppfatning OECD X X X X Fagerberg X X X Johnson et al. X X X X X X Rogers X X X X Tabellen viser hvordan de fire definisjonene vektlegger ulike kriterier i forsøket på å operasjonalisere begrepet. Et fellestrekk med definisjonene er at alle tar utgangspunkt i at innovasjoner er relatert til teknologiske løsninger som er nye. Hvem innovasjonen skal være ny for, og hvorvidt innovasjoner skal omfatte nye løsninger som ikke er relatert til teknologi er det imidlertid ulike oppfatninger av. De fire definisjonene er bare et lite utvalg av en rekke ulike operasjonelle fortolkninger av begrepet. Formålet er ikke å gi en grundig sammenligning av definisjonene, men heller å vise at det finnes mange måter å definere innovasjon på. Det faktum at det ikke finnes noen enhetlig og tydelig definisjon av begrepet har blant annet hatt betydning for hvordan innovasjon tolkes og måles i statistiske sammenhenger (Ratanawaraha & Polenske, 2007). I OECDs Oslo Manual er det allikevel utarbeidet tydelige retningslinjer for hvordan innovasjon skal måles. Dette gjør det mulig å sammenligne innovasjonsaktiviteten på tvers av regioner og land. I denne oppgaven vil jeg skille mellom (1) innovasjon og (2) innovasjonsprosess i forhold til forskningsprosjektets kontekst. (1) Innovasjonene er de radikale teknologiske løsningene 18

19 som ble utviklet ved forskningsinstitusjonene, mens (2) innovasjonsprosessene refererer til faktorer som har innvirket på innovasjonenes utviklingsforløp i etterkant av forskningsarbeidet, frem mot markedsintroduksjon (jf. kapittel 1.2) Teknologiske og ikke-teknologiske innovasjoner Det finnes mange typer innovasjoner. I moderne definisjoner av innovasjon er det er vanlig å skille mellom fire hovedtyper; produkter (omfatter både varer og tjenester), prosesser (produksjonsprosesser), organisatoriske, samt markedsstrategier (OECD, 2005; Carillo- Hermosilla et al., 2009). De ulike typene innovasjoner blir ofte kategorisert som teknologiske og ikke-teknologiske. Produkter og prosesser blir gjerne kalt teknologiske innovasjoner, mens tjenester, markedsstrategier og organiseringsformer vanligvis blir omtalt som ikketeknologiske innovasjoner (Carillo-Hermosilla et al., 2009). Forskning på innovasjon og innovasjonsprosesser har tradisjonelt fokusert på teknologiske innovasjoner og kommersialisering av teknologisk kunnskap (Asheim & Gertler, 2005). Dette gjenspeiles blant annet i Oslo Manualens 2. utgave som hovedsakelig fokuserer på teknologiske produkt- og prosessinnovasjoner (OECD, 1996). Fokuset på teknologiske innovasjoner har hatt stor betydning for utviklingen av det empiriske og teoretiske grunnlaget som omhandler innovasjoner og innovasjonsprosesser. Et eksempel på dette er betydningen av FoU-innsats (Ratanawaraha & Polenske, 2007). FoU-innsats er viktig i utviklingen av teknologiske innovasjoner, men det er ikke nødvendigvis like sentralt i utviklingen av ikketeknologiske innovasjoner. De senere årene har imidlertid ikke-teknologiske innovasjoner fått mer oppmerksomhet innenfor akademiske miljøer og næringslivet (OECD, 2005). Denne oppgaven fokuserer imidlertid på teknologiske innovasjoner Teknologiutvikling Det er vanlig å klassifisere teknologiske innovasjoner etter hvor radikale og omfattende de er i forhold til konvensjonelle løsninger og gjeldende teknologi (Freeman & Soete, 1997). I et teoretisk perspektiv kan teknologiske innovasjoner inndeles i fire kategorier, (1) inkrementelle innovasjoner, (2) radikale innovasjoner (3) innovasjoner knyttet til teknologiske systemer og (4) teknologiske-økonomiske paradigmeskifter (Knox et al., 2003; Rusten & Eldegard, 2007). I denne oppgaven er fokus på (1) inkrementelle og (2) radikale innovasjoner. Denne inndeling 19

20 vil også benyttes til å kategorisere teknologiske innovasjoner i eksempler og drøftinger andre steder i oppgaven. Innovasjoner med gradvise forbedringer av eksisterende teknologi blir gjerne omtalt som inkrementelle, mens innovasjoner som er teknologisk banebrytende omtales som radikale (Fagerberg, 2005). I følge Carrillo-Hermosilla et al. (2009) blir det antatt at kun en liten andel av innovasjonene har radikale endringer. Radikale innovasjoner har ofte et stort økonomisk potensial, men vanligvis vil radikale innovasjoner være avhengig av kontinuerlig forbedring (inkrementelle innovasjoner) for å realisere potensialet (Kline & Rosenberg, 1986). Et klassisk eksempel på en radikal innovasjon er trehjulet. De eldste hjulfunn stammer fra Mesopotamia omkring 3500 år f.kr (Store Norske Leksikon, 2012). Trehjulet bidrog blant annet til effektivisering av landbruket og økt mobilitet. Flere tusen år etter hjulet ble oppfunnet kom gummidekket (Lundvall, 1992). Gummidekket er i utgangspunktet en inkrementell innovasjon av det opprinnelige trehjulet. Den inkrementelle endringen fra trehjul til gummidekk er en forbedring som har hatt enorm betydning for utviklingen av det moderne samfunnet. I dag er det meste av infrastrukturen avhengig av gummidekket for at personer og varer kan bevege seg over geografiske avstander. Inkrementelle forbedringer og optimalisering av teknologi kan også være avgjørende i en konkurransesituasjon (von Hippel, 1976; Kline & Rosenberg, 1986). Boeings første kommersielle jetfly (Boeing 707) er et eksempel på hvor viktig inkrementelle forbedringer kan være. Boeing oppnådde mye større kommersiell suksess enn konkurrenter som Douglas DC-8 og Comet 1. Årsaken til dette var at Boeing var mye raskere med å respondere på tilbakemeldinger fra brukerne enn konkurrentene (Kline & Rosenberg, 1986). Videreutviklingen som Boeing gjennomførte gav dem et fortrinn på konkurrentene. Kline & Rosenberg (1986) forklarer viktigheten av brukere i innovasjonsprosjekter slik attention to and prompt action on feedback signals from users are an important, often critical, part of innovation (Kline & Rosenberg, 1986:277). Historien om Boeing er fra midten på 1950-tallet og er et tidlig eksempel på viktigheten av inkrementelle forbedringer som oppstår gjennom brukerstyrt innovasjon. Allikevel var det først gjennom arbeidet til von Hippel (1976), Lundvall (1985) og Kline & Rosenberg (1986) 20

21 at brukerstyrt innovasjon og kunde-leverandør forhold fikk oppmerksomhet innenfor akademiske miljøer. Brukerstyrt innovasjon er omtalt grundigere senere i kapitlet (jf. kapittel 2.5.3). Fagerberg (2005) forklarer at det meste av den økonomiske veksten kommer fra inkrementelle innovasjoner og forbedringer. Da Charles Babbage utviklet forløperen til den første datamaskinen (differansemaskinen) tidlig på 1800-tallet, var den svært teknologisk radikal (Arnekleiv og Larssæther, 2004). Datamaskinens kommersielle suksess blir allikevel assosiert med IBM Personal Computer som ble lansert i I løpet av to år solgte IBMs PC over eksemplarer og etablerte dermed en ny industri (Store Norske Leksikon, 2012). Datamaskinen, hjulet og flymaskinen er eksempler som viser at det er en gjensidig avhengighet mellom radikale og inkrementelle innovasjoner, og at begge er viktige for verdiskapning. Eksemplene viser også at radikale innovasjoner i stor grad danner kunnskapsgrunnlaget som trengs for å videreutvikle teknologien. 2.2 Grønn teknologi og øko-innovasjoner Det er et stadig økende behov for å redusere miljøbelastningen som påføres verdenssamfunnet. Problemstillingene knyttet til bærekraftig utvikling ble for alvor satt på dagsorden under Rio-konferansen i 1992 (Rennings, 1998). Behovet for å redusere miljøbelastningen er gjerne blitt enda tydeligere i dag enn i 1992, mye som følge av stor økonomisk vekst og økt energiforbruk i vekstnasjoner som Kina og India. Forurensing og utslipp av klimagasser er på rekordhøyere nivåer (Miljøverndepartementet, 2006). Miljøbelastningen som påføres det globale samfunnet er i stor grad knyttet til næringsaktivitet, særlig innenfor sektorer relatert til industri og transport (jf. kapittel 1). Samtidig vil nøkkelen til en mer bærekraftig utvikling finnes innenfor næringslivet. En viktig strategi som kan bidra til å redusere miljøbelastningen er utvikling og implementering av miljøvennlige innovasjoner (Nærings- og handelsdepartementet, ). Innenfor faglitteraturen blir miljøvennlige innovasjoner gjerne omtalt som øko-innovasjoner (eco-innovations). Øko-innovasjoner er alle former for innovasjon som i løpet av livssyklusen reduserer miljøbelastningen (Carillo-Hermosilla et al., 2009). Utvikling og implementering av øko-innovasjoner kan blant annet føre til energieffektivisering, bedre ressursutnyttelse og etablering av nye markeder. 21

22 I tabell 2 har jeg laget en oversikt over noen øko-innovasjoner. Eksemplene er inndelt etter innovasjonstypene som er forklart under avsnittet Teknologiske og ikke-teknologiske innovasjoner (jf. kapittel 2.1.1). For hver innovasjonstype har jeg et eksempel rettet mot privatkonsumenter, såkalt B2C (business-to-consumer), mens det andre er rettet mot næringslivet, såkalt B2B (business-to-business) i henhold til Akura & Atinkemer (2002). Under tabellen er det en grundigere forklaring av de ulike øko-innovasjonene. Tabell 2 - Øko-innovasjoner etter innovasjonstype og kundeområde Innovasjonstype Eksempler rettet mot privatkonsumenter (B2C) Eksempler rettet mot næringslivet (B2B) Produkt: Vare Solcellepanel for fritidsboliger Gassdrevne ferger Produkt: Tjeneste Tjenester rettet mot energieffektive løsninger i privatbolig Miljøsertifiseringer Prosess (produksjonsprosess) Prosessinnovasjon er knyttet til effektivisering av industrielle prosesser og er kun rettet mot næringslivet Miljøvennlig ventilkonsept til oljeindustrien Organisatorisk Kildesortering rettet mot private husholdninger Just-in-time organisering Markedsstrategi Grønn merkevarebygging Bedriftspresentasjoner med fokus på grønn profilering Tabellen viser noen illustrative eksempler, hvor formålet er å relatere forskjellige økoinnovasjoner til de ulike innovasjonstypene. Denne type fremstilling bygger på Max Webers idealtype modell (Swedberg, 2005), og kan tolkes som en empirisk fremheving av teoretiske kategorier. I realiteten vil flere av B2C eksemplene overlappe med B2B eksemplene og vice versa. Blant annet kan solcellepanel like gjerne være rettet mot næringslivet, og gassdrevne ferger er også relatert til privatkunder. Eksemplene som er ment som illustrasjoner til de ulike innovasjonstypene og kundeområdene i tabell 2 må derfor ikke tolkes som absolutte fasiter. Eksemplene er beskrevet i mer detalj nedenfor. 22

23 Solcellepanel for fritidsboliger: Solcellepanel er en miljøvennlig teknologi basert på fornybar energi. I Norge er solcellepanel særlig utbredt i hytteområder i innlandet hvor det er manglende tilgang til vanlig strømnett. Gassdrevene ferger: I løpet av de siste årene har stadig flere gassferger blitt tatt i bruk i Norge. Fergene blir drevet av naturgass istedenfor diesel. Dette har medført reduserte utslipp av gassene karbondioksid og nitrogenoksid (Rusten, 2010), samt en eliminering av svoveldioksid (Nærings- og Handelsdepartementet, ). Gassdrevne ferger benyttes blant annet på det trafikkerte sambandet mellom Stavanger og Bergen. Tjenester rettet mot energieffektive løsninger i privatboliger: Tjenester knyttet til energieffektivisering har blitt vanligere de siste årene. Dette omfatter blant annet konsulentrådgivning rettet mot energibesparende strategier, eller praktiske løsninger som må installeres av teknikere. Kundenes viktigste incitament for å benytte denne type tjenester er gjerne å redusere de økonomiske utgiftene knyttet til energiforbruk. Effekten av denne type tjenester er allikevel redusert miljøbelastning. Miljøsertifiseringsordninger: Det er blitt vanligere å fokusere på næringslivets samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility CSR) (Nærings- og handelsdepartementet, ). Fokus på miljøvennlig virksomhet er en viktig del av næringslivets samfunnsansvar. Sertifiseringsordninger som dokumenterer at foretak driver miljøvennlig kan ha en viktig verdi i seg selv, ettersom det påvirker omdømmet til foretaket (Carillo- Hermosilla et al., 2009). Miljøsertifiseringer opererer på to nivåer, (1) Miljøledelse, rettet mot miljøvennlig drift av organisasjoner og (2) Miljømerking, rettet mot miljøvennlig produksjon. De meste kjente sertifiseringene rettet mot (1) miljøledelse er Miljøfyrtårn (Norge), EMAS (Europa) og ISO (Internasjonal). Blant (2) miljømerkingsordningene finner vi sertifiseringer som er rettet mot både sluttprodukter som selges til privatkonsumenter og intermediære kundeleverandører (jf. Akura og Atinkemers (2002) B2C og B2B inndeling). I nordisk sammenheng er svanemerket utbredt på sluttprodukter rettet mot privatkonsumenter, for eksempel vaskemiddel. I denne oppgaven er det imidlertid sertifiseringsordninger rettet mot leverandører som er mest interessant. Et eksempel på dette Achilles. Achilles er et foretak som driver sin virksomhet knyttet til å godkjenne og kvalifisere leverandører (Achilles, 2012). Leverandører som har Achilles godkjenning kan blant annet vise til høy kvalitet på produktene, samt miljøvennlige produksjonsprosesser. 23

24 Stadig flere foretak krav til at leverandørene skal ha denne type sertifisering, noe som gjør det vanskelig for leverandører å unngå det. Sertifiseringsordninger er på denne måten en vellykket tjenesteinnovasjon som har klart å spre deler av næringslivets samfunnsansvar (CSR) utover komplekse verdikjeder. Problemstillinger knyttet til Achilles godkjenning har blant annet vært synlig i en av casene mine (jf. kapittel 6.1.3). Ventilkonsept til oljeindustrien: Et eksempel på dette er et lite norsk foretak som heter Typhonix. Typhonix har utviklet en miljøvennlig prosessinnovasjon rettet mot oljeindustrien. Ventilkonseptet til Typhonix brukes i utvinning av olje, og reduserer emulsjon (blandingseffekten) av olje og vann. Dette medfører en renere produksjonsprosess som vil gi en enklere behandling av produsert vann og mindre bruk av kjemiske tilsetningsstoffer (Typhonix, 2012). Kildesortering rettet mot private husholdninger: Kildesortering gjør det mulig å gjenvinne materialer, slik at materialene kan brukes i produksjon flere ganger. Dette reduserer behovet for stadig å utvinne mer naturressurser. Just-in-time organisering: Just-in-time er en måte å organisering et produksjonssystem (Dicken, 2007). Just-in-time organisering gir en effektiv ressursutnyttelse og mindre avfall og utslipp knyttet til overproduksjon (Knox et al., 2003). Grønn merkevarebygging: Grønn merkevarebygging er blitt en viktig markedsstrategi. Dette kommer tydelig til uttrykk gjennom reklame. Merkevarebygging handle om å tillegge produkter ekstra verdi. Promotering av produkters miljømessige fordeler kan øke både verdien og etterspørselen. Et eksempel på dette er blant annet den verdensledende elektronikkprodusenten Apple. Apple vektlegger miljøet i markedsføringen og har blant annet en egen nettside som forklarer foretakets økologiske fotavtrykk. Her vektlegges det blant annet at foretaket har fjernet bruk av miljøskadelige materialer i produksjonen, samtidig som de har redusert utslippene av karbondioksid (Apple, 2012). Bedriftspresentasjoner med fokus på grønn profilering: Grønn profilering har blitt viktig for mange leverandørforetak. Grønn profilering blant leverandørbedrifter har noe felles trekk med grønn merkevarebygging. En viktig forskjell er gjerne at grønn merkevarebygging i større grad handler om å øke produktets verdi, mens grønn profilering er mer knyttet til 24

25 markedsføring. Profilering handler om å sette bedriften i et godt lys ovenfor potensielle kunder. Grenseoppgangen mellom merkevarebygging og profilering kan allikevel oppfattes som overlappende i mange tilfeller. Samtidig er det en tydelig kobling mellom grønn profilering og Achilles godkjenning (jf. avsnittet om miljøsertifisering). De to casene jeg har valgt å studere, jobber begge spin-off foretakene med teknologi som kan klassifiseres som øko-innovasjoner. Det ene foretaket utvikler overvåkingssystemer knyttet til subsea-operasjoner, og er dermed relevant for ulike sektorer som opererer til sjøs. Det andre foretaket har etablert virksomheten rundt en miljøvennlig produksjonsprosess som brukes i fremstilling av andregenerasjons biodrivstoff Miljøvennlig virksomhet et konkurransefortrinn? Innenfor neoklassisk økonomi har miljøvennlighet og konkurranseevne tradisjonelt blitt ansett som to motstridende goder (Xepapadeas & de Zeeuw, 1999). I følge Carillo-Hermosilla et al. (2009) har det lenge vært en rådende oppfatning om at miljøvennlig drift vil ha negativ innvirkning på den forretningsmessige lønnsomheten. Dette skyldes at foretak som forurenser blir belastet økonomisk for å kompensere for negative eksterne effekter som virksomheten produserer (Johnson & Keith, 2004). Negative eksterne effekter er samfunnsøkonomiske kostnader som ikke fanges opp i nasjonalregnskapet (Steigum, 2004:48). Miljøforurensing er et eksempel på en negativ ekstern effekt som myndighetene kompenserer for gjennom ulike krav rettet mot næringslivet. Økt produksjon innebærer økt forurensing, og dermed høyere utgifter for foretaket. Dette er bakgrunnen for at det neoklassiske synet hevder at miljøvennlig drift er ødeleggende for konkurranseevnen. Den neoklassiske oppfatningen har tradisjonelt ført til en defensiv forretningsstrategi hvor end-of-pipe løsninger blir implementert for å redusere kostnadene (Carrillo-Hermosilla et al., 2009). End-of-pipe løsninger er tilleggskomponenter som blir brukt for å redusere miljøbelastningen. Dette kan for eksempel omfatte teknologier som luft- og avløpsfilter (Carrillo-Hermosilla et al., 2009). Gjennom implementering av end-of-pipe løsninger vil foretaket øke lønnsomheter ettersom den økonomiske belastningen, i form av miljørelaterte skatter og avgifter, reduseres. Dette er med andre ord en passiv strategi basert på et vedtatt pålegg utenfor egen virksomhet. 25

26 Det neoklassiske synet har i senere tid blitt utfordret av mer dynamiske perspektiver som forklarer at miljøvennlighet og konkurranseevne kan kombineres (Porter & Kramer, 2011). Det å skape sosiale verdier har blitt en viktig strategi for å styrke konkurransefortrinnet (Esty & Winston, 2006; Porter & Kramer, 2011). Istedenfor en defensiv end-of-pipe strategi kan foretak lete etter løsninger som gjør virksomheten mer miljøvennlig gjennom hele verdikjeden, fra råvarehåndtering til distribusjon og markedsføring. Denne tankegangen bygger på erkjennelsen av miljøvennlighet må kommersialiseres og integreres i det økonomiske systemet. Utfallet av denne tankegangen har ledet til en proaktiv strategi som skiller seg betydelig fra den neoklassiske. I et neoklassisk perspektiv vil foretaket være en passiv deltaker som forsøker å imøtekomme eksterne vedtekter. En proaktiv strategi derimot, innebærer at foretak kan øke lønnsomheten gjennom miljøvennlig drift. Dette er en mer dyptgående strategi der foretak deltar aktivt med å løse problemene før de oppstår. For at denne strategien skal være mulig er utvikling og implementering av øko-innovasjoner helt avgjørende. Carrillo-Hermosilla et al. (2009) nevner fem ulike måter øko-innovasjoner kan få positiv innvirkning på den økonomiske lønnsomheten. 1. Forbedret drift og reduksjon i kostnadene som følge av ineffektiv ressursforvaltning. Stadig flere produkter kommer i nye innpakninger og emballasjer med mindre plastikk eller papir. Denne strategien har blant annet den svenske møbelgiganten IKEA benyttet seg av. IKEA har redesignet pappeskene de sender møblene i. Dette har redusert bruken av papp, og medført at det transporteres flere varer per trailer enn det gjorde tidligere. En drivstoffreduksjon på 15 % per vare og reduksjon i bruken av papp har gitt IKEA stor økonomisk gevinst (Esty & Winston, 2006). 2. Reduksjon i forurensning og avfallshåndteringskostnader. Et eksempel på dette er konteinerskipet Ulstein X-BOW. X-BOW er en unik design på baugen til marine fartøy. Dette designet gjør fartøyer mer energieffektive og er mer lønnsomt som følge av redusert drivstofforbruk (Rusten, 2010). Designet ble først tatt i bruk i 2006 (Ulstein, 2012). 26

27 3. Redusert risiko for brudd miljøforskrifter/reguleringer. I forbindelse med lanseringen av storfilmen Spider-Man 2 i 2004 hadde cornflakesprodusenten Kellogg Company puttet små Spider-Man figurer oppi cornflakespakkene. Leketøyene innehold små batteri med kvikksølv. Kellogg Company hadde ikke fått med seg at enkelte stater hadde forbudt denne type leker. Dette førte til at Kellogg Company måtte refundere utgiftene til over 17 millioner kunder (Esty & Winston, 2006). 4. Etablering av nye markeder eller markedssegmenter. Stadig flere foretak benytter seg av smarte og kreative strategier. Under produksjonsprosessen produseres det ofte mye avfall som kan være verdifull produksjonsmaterialet for et annet foretak (Esty & Winston, 2005). Et eksempel på dette er Biomega AS som er etablert på Sotra utenfor Bergen og som har bygget opp sin virksomhet basert på marine restråstoff, som tidligere ble ansett som unyttig avfall (Fish, 2012). 5. Forbedret image og forhold til kunder, leverandører, myndigheter og ansatte. I litteraturen blir disse fordelene gjerne kalt soft-benefits (Carillo- Hermosilla et al., 2009). Dette skyldes at det er kvalitative dimensjoner som det er vanskelig å måle markedseffekten av. Et eksempel på dette er næringslivets samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility CSR) (jf. kapittel 2.2). I norsk sammenheng blir turutstyrsprodusenten Stormberg trukket frem som et godt eksempel på CSR (Nærings- og handelsdepartementet, ). Stormberg har en forretningsstrategi som er opptatt av et helhetlig samfunnsansvar, deriblant krav til at leverandørene er miljøbeviste. Det er vanskelig å måle effekten av dette, men det antas å ha en positiv innvirkning på den økonomiske lønnsomheten, blant annet gjennom medieomtale og forbrukeratferd (Esty & Winston, 2006) Miljøreguleringer en drivkraft til innovasjon? Det blir hevdet at strenge miljøreguleringer kan fungere som en drivkraft for utvikling og implementering av innovasjoner (Sinclair-Desgagné, 1999). I følge Xepapadeas & de Zeeuw (1999) var det den amerikanske økonomen Michael Porter som introduserte ideen om at 27

28 miljøpolitiske reguleringer kan trigge innovasjoner som fører til økt konkurransefortrinn. Det samme tema var riktignok også sentralt på International Chamber of Commerce sin konferanse i 1990 med temaet The Greening of Enterprise (International Chamber of Commerce, 1990). Ideen om at miljøreguleringer kan være drivkraft til innovasjon blir av Ambec og Barla (2002) omtalt som Porter hypotesen. I følge Porter hypotesen vil strenge miljøkrav tvinge foretak til å utvikle eller implementere innovasjoner som kan være lønnsom både i et bedriftsøkonomisk perspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv (Xepapadeas & de Zeeuw, 1999). Den bedriftsøkonomiske gevinsten kan blant annet skyldes energieffektivisering eller etablering av nye markedet (jf. kapittel 2.2.1). Den samfunnsøkonomiske gevinsten kommer som et resultat av redusert ressursbruk, mer miljøvennlige produksjonsprosesser eller andre innvirkningen. I St.meld. nr. 7 ( ) blir det også nevnt at strenge miljøreguleringer vil kunne fungere som en drivkraft til mer nyskaping i det norske næringslivet. Det kan imidlertid være problematisk om regler og lover blir særnorske og dermed påfører landets egen industri merkostnader sammenlignet med betingelser hos utenlandske konkurrenter. Dette betyr at forutsetningene for å utvikle øko-innovasjoner vil kunne være geografisk betinget. Blant annet vil miljøpolitiske reguleringer på regionalt og kommunalt nivå ha innvirkning på det institusjonelle rammeverket (jf. kapittel 2.5.6). Dette medfører at det institusjonelle rammeverket vil ha en geografisk forankring. Blant annet har offentlige FoU-tilskudd en tendens til å favorisere regioners prioriterte innsatsområder. Dette er mer omtalt i diskusjonen av de to casene. Avslutningsvis er det viktig å nevne at det finnes tilfeller der industrien selv tar initiativ til å få på plass lover og regler (Wing Gabrielsen & Herzke, ). Reguleringene kan enten (1) påvirke driften av egen virksomhet, eller (2) åpne opp for ny markedsmuligheter som industrien kan forutse (jf. kapittel 2.2.1). 2.3 Innovasjon og økonomisk vekst Josef Schumpeter var en av de første som forklarte forholdet mellom innovasjoner og økonomisk utvikling: 28

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Innhold 1. Verdiskapning og innovasjon bakgrunn 2. Et bredt perspektiv på innovasjon 3. Noen feilslutninger om regional innovasjonspolitikk

Detaljer

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing?

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? Hva er innovasjon i offentlig sektor 10. Februar 2005 Agenda 9:00 9:20 9:50 10:10 10:40 Knudsen: Innledning om behov og muligheter Røste og Godø: Om

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004. av 22. april 2004

Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004. av 22. april 2004 Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004 2008/EØS/10/32 av 22. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF når

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland 1. Forskningsspørsmål og avgrensing 2. Regionalpolitisk diskurs - Kunnskapsinstitusjoner og det regionale innovasjonssystemet 3. Teori og metode 4. Empiriske

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk FoU-statistikk for de nordiske land Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk Sist oppdatert 6. mars 215 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Grønn Vekst. Hvem er Per Espen Stoknes? Presentasjon programmet 1.mars.2013

Grønn Vekst. Hvem er Per Espen Stoknes? Presentasjon programmet 1.mars.2013 Executive Master of Management EFMD MASTER OF MANAGEMENT Grønn vekst Grønn Vekst Presentasjon programmet 1.mars.2013 1 Hvem er Per Espen Stoknes? Norge i verden: FREMTIDSBILDER 2030 2007 2010 2020 2030

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom OREEC og Handelshøyskolen BI HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment

Detaljer

Verktøy og metoder for produkt- og livsløpsbasert tilnærming til miljøgifter i industrien.

Verktøy og metoder for produkt- og livsløpsbasert tilnærming til miljøgifter i industrien. Verktøy og metoder for produkt- og livsløpsbasert tilnærming til miljøgifter i industrien. Cecilia Askham Østfoldforskning AS www.ostfoldforskning.no Presentation Structure Introduksjon Strategiverktøyet

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

CSR - Bedrifters samfunnsansvar

CSR - Bedrifters samfunnsansvar CSR - Bedrifters samfunnsansvar Laget av: Benedikte Koldingsnes For: Visit Locals Januar 2010 Visit Locals Sandviksveien 92 5035 Bergen T +47 95 84 73 84 benedikte@visitlocals.com www.visitlcoals.com Innhold

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

30 år med nyttig miljøforsking!

30 år med nyttig miljøforsking! 30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon Prosjektleder Øyvind Herse oyvind@mfaa.no Tlf.: 913 64 886 Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor Offentlige innkjøp i Norden utgjør omtrent NOK 1000 milliarder pr år denne kjøpekraften kan effektivt bidra til mer miljøvennlige produkter. Et miljøfokus kan i tillegg gi din virksomhet økt verdiskapning,

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Informasjonsmøte i Stiklestad 31. august 2010 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder Jeg skal snakke om: Innsatsområder og prosjekttyper generelt Utlysningen med søknadsfrist

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Rannveig Røste og Helge Godø www.nifustep.no Oppdraget Bakgrunnsnotat som kan inkluderes i beslutningsgrunnlaget for den videre

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Hvor har det blitt av C-en i CSR?

Hvor har det blitt av C-en i CSR? Samfunnsansvar og forretningsmodellinnovasjon --rebmi-- Sveinung Jørgensen Høgskolen i Lillehammer www. sveinung.jorgensen@hil.no 1 Hvor har det blitt av C-en i CSR? 2 Tradisjonelt: trade-off LØNNSOMHET

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN ENERGIX Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN ENERGIX Energibruk og konvertering 2013-118 MNOK Batteri 20 % Biodrivstoff 16 % Hydro-gen 18 % Bygg

Detaljer

Jens Hanson og Olav Wicken (red.) Rik på natur. Innovasjon i en ressursbasert kunnskapsøkonomi FAGBOKFORLAGET

Jens Hanson og Olav Wicken (red.) Rik på natur. Innovasjon i en ressursbasert kunnskapsøkonomi FAGBOKFORLAGET Jens Hanson og Olav Wicken (red.) Rik på natur Innovasjon i en ressursbasert kunnskapsøkonomi FAGBOKFORLAGET Innhold Forord 5 1 Innovasjon og vekst i ressursbaserte økonomier 11 Keith Smith Teorier K 12

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge IFU/OFU, Miljøteknologiordningen nopparit/istock/thinkstock Program 1. Forsknings- og utviklingskontrakter v/ivar Skjerve, Innovasjon Norge 2. Miljøteknologiordningen

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Velkommen til oppstart av Prosjekt Cleantech Agder!

Velkommen til oppstart av Prosjekt Cleantech Agder! Velkommen til oppstart av Prosjekt Cleantech Agder! Grønt Senter Odderøya Kristiansand 27. Mai 2014 www.cleantech-agder.no Innhold Velkommen ved Klaus Schöffel (CEO, Teknova) Prosjekt Cleantech Agder ved

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015 Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien 26. mars 2015 Innhold Hva er ferdigvareindustrien? - Produkter og bransjer - Størrelse og kjennetegn - Utfordringer og behov Forslag til en nasjonal ferdigvarestrategi

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge?

Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge? Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge? Seminar om grønn økonomi i Norge hva er det egentlig, og hvordan får vi det til? Hotel Continental, Oslo 28. februar 2012

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Capabilities for regional innovation in a globalizing world. Martin Gjelsvik

Capabilities for regional innovation in a globalizing world. Martin Gjelsvik Capabilities for regional innovation in a globalizing world Martin Gjelsvik Utgangspunkt Regional innovasjonsevne er nødvendig for å møte utfordringene fra globaliseringen: mer markedsøkonomi, langt billigere

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK Hva er BioSustain BioSustain er BioMars konsept og program for forbedring av bærekraft i verdikjeden fra krybbe til grav,

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall 6 Tabelldel 186 6 Tabelldel 187 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer