)amlezt plan. Øvre Otta. Oppland fylke. 005 Glomma og Lågen. for vassdrag. Vassdragsrapport. Skjåk kommune

Transkript

1 )amlezt plan for vassdrag Vassdragsrapport Oppland fylke Skjåk kommune Øvre Otta Videreføringsprosjekt for Øvre Otta (II-B2b) 005 Glomma og Lågen VASSDRAGSNR. 002.Dz Øyberget Glitra ISBN ~765-1 T Miljøverndepartementet 1990

2 Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje ener en vurdering av kraftverk økonomisk lønnsomhet og gmd av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir presentert for Stortinget i egne stortingsmeldinger. MiljøverndeiWIementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energideiwiementet, Norges vassdrags- og energiverk og andre instanser. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprenet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdmgsmpporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurdert. Va~sdrdgsmpportene blir fortløpende sendt til høring i berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

3 Samla Plan for vassdrag Oppland fylke VASSDRAGSRAPPORT 002.Dz ØVRE O'ITA videreføring Il av alt. B2b ISBN NR T 761

4 INNHOLD Side FORORD 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 2. BRUKSFORMER OG lnteresser I VASSDRAGET 3. UTBYGGINGSPLANER I 005 GLOMMA OG LÅGEN, ØVRE OTTA 3.1 Dagens situasjon i vassdraget 3.2 Hoveddata for utbyggingsalternativene 3.3.A Utbyggingsplan alt. A 3.3.B Utbyggingsplan alt. B 3.3.C Utbyggingsplan alt. C 3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget 3.5 Kompenserende tiltak 3.6 Forutsetninger og plangrunnlag 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Diverse vedrørende naturgrunnlaget 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økonomi 5. OPPSUMMERING 5.1 Utbyggingsplaner 5.2 Virkning av eventuell utbygging 6. OVERSIKT FAGUGE BIDRAG I

5 FORORD Samla Plan for vassdrag ble vedtatt i Stortinget gjennom St. meld. 53 ( ). Samla Plan skal nå Tuneres med framlegging av ny melding fot behandling i Stortinget i vårsesjonen i Rulleringen skal sees i sammenheng med behandlingen av verneplan IV for vassdrag. For fl ere av vassdragene som behandles i Verneplan IV utredes det parallelt utbyggingsplaner gjennom Samla Plan. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del rulleringen av Samla-Plan-arbeidet i Oppland fylke. Rapporten redegjør for vasskraftplanene i Øvre Otta etter en ny videreføring (videreføring Il) av B2b-alternativet og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Av elvene som inngår i utbyggingsprosjektet for Øvre Otta behandles Tora, Ostri og Tundra også i Verneplan IV for vassdrag. For kapittel 1 (naturgrunnlag og samfunn) og kapittel 2 (bruksformer og interesser i vassdraget) vises det til vassdragsrapporl for 0vre Otta, datert juni Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av konsekvensene ved en utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige vurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av fungerende vassdragsforvalter Torbjørn 0stdahl ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland. En rekke fagrnedarbeidere har i prosjektet bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet P lan. Lillehammer, oktober 1990 To.-leJø.-~ ~~&c..kl Torbjørn 0stdahl fung. vassdragsforvalter

6 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Det vises til vassdragsrapport for Øvre Otta, juni _ BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Det vises til vassdragsrapport for Øvre Otta, juni 1984.

7 3. UTBYGGINGSPLANER I 005 GLOJoDiA OG LÅGEN ØVRE OTTA 3. 1 Dagens situas10n i vassdraget Generelt Oversikt Øvre Otta ligger i Skjåk kommune i Oppland fylke. Mindre deler av nedbørfeltet ligger i nabokommunene Lesja, Rauma, Norddal, Stryn, Luster og Lom, men ingen av de planene som presenteres i denne rapporten forutsetter inngrep i disse kommunene. Det har vært utredet en rekke utbyggingsalternativ for Samlet Plan tidligere. Disse er dokumentert i egne utredninger. De planene som nå legges fram, bygger på noen av disse alternativene, men er endret og noe modifisert, dels på bakgrunn av resultatet fra Samlet Plan-behandlingen, dels fordi nye momenter og ideer er.kommet fram. Den delen av vassdraget som inngår i planene nå, er benevnt som videreføring 11 av alternativ B2b, og omfatter hovedelva Otta med flere sideelver hvorav de største er Føysa, Tora, Vulu, Glitra og Framrusti. Nedbørfeltet til Øvre Otta referert vannmerke Fredriksvatn er 932 km 2 med et midlere avløp ( ) på 35,4 m 3 /s. Dette er i dag redusert med avløpet fra 35 km 2 i alt ca. 1,76 m 3 /s, som er overført til Tafjord. Ved vannmerke 1784 Kittilstad ca. 10 km før utløpet i Ottavatnet har Otta et nedbørfelt på 1505 km 2 med et midlere avløp på 57,4 m 3 /s. Riksveg 15 gjennom Ottadalen sammen med det øvrige veinettet gir god adkomst til anleggsområdet og gjør det nødvendig med forholdsvis lite veibygging ved en utbygging. Kort sammendrag av tidligere Samlet Plan utredninger Sitat fra videreføringsrapport for Samlet Plan: "1 Samlet Plan ble Øvre Otta presentert med i alt 22 forskjellige alternativer, hvorav 16 ' ble nærmere beskrevet i vassdragsrapporten. Hovedskillet mellom alternativene gikk på utbygging til Ånstad (alt. A) eller utbygging gjennom Glitra og Øyberget kraftverker (alt. B). Både for A- og B-alternativet var det så en rekke varianter med forskjellig omfang av overføringer og reguleringer. Gjennom den vurderingen som ble gjort av de forskjellige alternativene gjennom Samlet Plan prosessen, ble det klart at en utbygging til Ånstad ikke ville være aktuell /ROOS14.HF/EHa l

8 3-2 De mest omfattende B-a1ternativene (med bl.a. utbygging/overføring av Bøvri og Leira) ble også vurdert meget konfliktfylte, og plassert i kategori Ill." B-a1ternativenes omfang er vist i nedenstående tabell: Felter 0yberget Glitra Tora/ Skjøli Bøvri Tilleggs- Gruppe- Føysa Høydals- reg. i plasser- Alt. Kort Lang Høy Lav vn.reg. Rauddals- ing (ureg.) vatnet ~ Bl x 1 B2 x x 1 B2a(B2b) x (x) x x (x) 8 (8) B3 x x x B4a(B4b) x (x) x x x (x) 11 (12) BSa(BSb) x (x) x x x x (x) 12 (12) B6a(B6b) x (x) x x x x x (x) 13 (12) B6c(B6d) x (x) x x x x (x) (x) (13) B7 x x 12 I den første videreføringen av Samlet Plan ble et fåtall alternativer bearbeidet videre, hvorav B2b er det mest omfattende. Dette alternativet ble delt i to underalternativer som vist nedenfor. Tora/ Føysa Felter 0yberget Glitra Kittilhøy stad Alt. Kort e.kort Lang Tilleggsreg. i Rauddalsvatnet Tilretteleg. for alt.: B2bl B2b2 Bl x B20 x x B21 x x B22 x x B2bl x x B2b2 x x x x x x x Alternativ B2b ble også i videreføringen plassert i gruppe /ROOS14.HF/EHa 2

9 3 3 Videreføring II I den foreliggende videreføring Il av alternativ B2b, er følgende delalternativer vurdert: A: Utbygging av Glitra og 0yberget kort kraftstasjoner med overføring fra Tora/Føysa og uten tilleggsregulering i Rauddalsvatnet. Alternativet skiller seg fra tidligere, lignende alternativ, først og fremst B2a, ved at inntakshøyden i Tora er flyttet nedenfor de t flate partiet i Torsdalen slik at denne delen av dalen ikke tørrlegges. Dette medfører at en eventuell senere tilleggsregulering i Rauddalsvatnet må begrenses til ca kote 970 hvis overføringen skal skje ved gravitasjon. Ved større reguleringer må vannet fra overføringsfeltene pumpes. B: Som A, men slik at 0yberget kraftstasjon nytter fallet fra Heggebottvatnet tilottavatnet, 0yberget lang. C: Som B, men slik at fallet Heggebottvatnet-Ottavatnet nyttes i to stasjoner, 0yberget ekstra kort (e.k.) til toppen av Døofossen, og Kittilstad videre tilottavatnet. I en utredning utenom Samlet Plan er det også sett på et førs t e bygget rinn med 0yberget til foten av Dønfossen, og Kittilstad i et andre trinn, eventuelt i forbindelse med tilleggsregulering, enten fra foten eller toppen av Dønfossen. Bygges fra toppen, reduseres fallet i 0yberget med fallet i Dønfossen, men samtidig vil tilskuddet fra Ostri kunne utnyttes i Kittilstad Eksisterende inngrep Overføringer Fra Tora's nedbørfelt er avløpet fra 7,4 km 2, (Styggedalsvatn og vat n kote 1366) i alt 12,3 mill. m 3, overført til Tafjord. Fra Vulu's nedbørfelt er avløpet fra Grønvatn (27,6 Jon2), i alt 43,3 mill. m 3 overført. Overført i alt er dermed 55,6 mill. m 3 Reguleringer 1 det aktuelle utbyggingsområdet er fra tidligere Rauddalsvatnet og Breiddaisvatnet regulert. Det er Glommens og Laagens Brukseierforening som har konsesjon og driver anleggene. Reguleringene er fra Dammen ved Breiddaisvatnet er nylig ombygd. Hoveddata : Vannstand, kote NV HRV LRV Magasin mill. m 3 Minstevf. /vint. /som. m 3 /s Rauddalsvt. 889,0 912,7 882,4 Breiddalsvt. 898,4 900,4 887,4 166,0 70,0 0,35/0,35 0, 30/0, /R00514.HF/EHa 3

10 3-4 Tappepraksis I dag begynner tappingen når verkene nedenfor kan nyttiggj øre seg vannet. Det kjøres opptil 20 m 3 /s fra Raudda1svatnet og 8 m 3 /s fra Breiddalsvatnet o Magasinene tilsiktes tømt til 20. mars" Deretter kj øres tilsig til snøsmeltingen begynner lenger nede i vassdraget" Tappingen er i stor grad tilpasset verkene i nedre Glomma. For eksempel vil magasinvann kunne bli liggende igjen i Mjøsa på grunn av liten tappekapasitet ved lave vannstander. En utbygging uten tilleggsregulering i Raudda1svatnet vil måtte forutsette noe endret praksis tilpasset de nye stasjonene som vil få betydelig større fallhøyde enn de nedenforliggende tilsammen" Det er imidlertid en usikkerhet forbundet med isforholdene i Otta. Selv med dagens tappepraksis har det år om annet vært betydelige problemer med isgang og oversvømmelse i Otta sentrum. Det må dermed forventes at disse forholdene vil legge restriksjoner på kjøringen av de nye kraftverkene. Hvilke økonomiske konsekvenser en slik restriksj on vil ha, er vanskelig å tallfeste, men forholdet kan eventuelt aktualisere utbygging i Nedre Otta (Pillarguri kraftverk). Et annet forhold som må tas hensyn til er tappekapasiteten fra Mjøsa. Dersom ovenforliggende magasiner blir tappet for sent ut, kan en risikere at verkene nedenfor Mjøsa ikke får utnyttet vannet før vårflommen i nedre delen av vassdraget setter inn. Kraftverk Det er ingen kraftverk i det aktuelle utbyggingsområdet. I sideelva Aura er Skj åk I kraftverk bygd ut med en installasj on på 30 MW og en årsproduksjon på 105 GWh. For kraftverket er Aursjøen regulert 12,5 rn med et magasin på 60 mill" m Hoveddata for utbyggingsalternativene I denne rapporten er følgende alternativ utredet: A. Utbygging av Glitra og 0yberget kort kraftverker, tilsvarende alt. B2 fra tidligere SP-utredning, men utvidet med overføring fra Tora og Føysa. B. Som A, men med utbygging av 0yberget lang kraftverk tilottavatnet. C. Som B, men deling av fallet Heggebottvatnet-Ottavatnet i to; 0yberget ekstra kort og Kittilstad /R00514"HF/EHa 4

11 3-5 Alt. A Alt. B Alt. C Hoveddata: Sum installasjon, MIl Sum inst. økning, MIl " " Sum produksj on I GlIh Sum prod. økning. GlIh " " Sum utbygg. kostnad, mill.kr " 1174 " konomiklasse l A UtbIggingsp:lan alt. A. Beskrivelse Bilag Bilag Bilag Bilag Bilag 3.LA 3. 2.A 3.3.A 3.4.A 3.5.A Oversiktstabell (etter utbygging) Kostnader Nedbørfelt. Avløp. Magasin VU-skjema Oversiktskart 3.l.I. A Oversikt Alternativet består av krafrverkene Glitra og 0yberget. Glitra utnytter et brutto fall på ca. 325 m fra Breiddalsvatnet/Rauddalsvatnet til Pollvatnet og vekselkjører på de to inntakene når vannstandene ikke kommuniserer. Stasjonen ligger i fjell om lag ved Framrustsætri. Tunnelen fra Breiddaisvatnet fungerer både som tilløps- og overførings tunnel. Via hekke inntak tas inn avløpene fra Måråi, Afotgrovi, Blankåi og Glitra. Fra øst overfører en egen tunnel avløpene fra Føysa, Tora, Vulu og Mosagrovi til Breiddalstunnelen om lag ved Heimdalsvatnet. Øyberget utnytter fallet fra Heggebottvatnet til foten av Dønfossen, ca. 150 m brutto. Heggebottvatnet forutsettes demmet opp ca. 'l. m til kommunikasjon med Pollvatnet A Magasin Det er ingen nye magasin i dette alternativet. Inntaksdammen i Heggebottvatnet for ~yberget kraftverk beskrives sammen med kraftverket /R00514.HF/EHa 5

12 A Eksisterende magasin Magasin Vannstander. m o.h. NV HRV LRV Magasin mill. m 3 Rauddalsvatn Breiddalsvatn 889,0 912,7 882,4 898,4 900,4 887,4 166,0 70,0 Sum Magasinene er fra 1942 og drives av Glommens og Laagens Brukseierforening som en konsesjonær. Dam Rauddalsvatn er en bue dam i betong. Minstevannføring over dammen er 0,35 m 3 /s sommer og vinter. Dam Breiddalsvatn var opprinnelig en trebukkedam, men er nylig bygget ny som massiv betongdam. Minstevannføring over dammen er 0,3 m 3 /s vinter og sommer A Vannveier Driftsvannveier Fra - til Type Lengde m Tverrsnitt m 2 Inntak Rauddalsvatn - kryss med Breiddalstunnelen tunnel Breiddalsvatn - kryss med Rauddalstunnelen tunnel Kryss ø topp trykksjakt tunnel Trykksjakt sjakt Trykktunnel, sandfang tunnel Avløpstunnel tunnel Inntak Heggebottvatnet - 0yberget kraftstasjon tunnel Avløp 0yberget tunnel /ROOS14.HF/EHa 6

13 3. 7 Overføringer Fra - til Type Lengde m Tverrsnitt m' Tora Føysa tunnel Tora kryss med Breiddalstunnelen tunnel Breiddalsvatn - kryss med tunnel fra Rauddalsvatn (Overføring- og till. tunnel, se driftsvannveier tunnel A Kraftstasjonene Glitra Kraftstasjonen plasseres i fjell mellom Pollvatnet og Framrustsetri, og utnytter fallet mellom RauddalsvatnetjBreiddalsvatnet og Pollvatnet, ca. 325 m brutto. Adkomsttunnelen blir ca. 900 m lang og forutsettes drevet fra et påhogg ved Framrustl hvor det er lokalisert fjell i dagen. Det er regnet med 35 m 2 tverrsnitt. Det forutsettes installert 2 Franeisaggregae. Marginale installasjonskostnader er beregnet til 1700 krfkw. Slukeevne og installasjonsstørrelse er ikke detaljert dimensjonert. Verdi av innvunnet kraft ved installasjonsøkninger er holdt opp mot marginale installasjonskostnader, eventuelt i kombinasjon med en nedre grense for vinterbrukstid på ca timer. Slukeevnen er bestemt til 62 m 3 /s og ytelsen 2x85 MY. Brukstiden blir 3800 timer pr. år. Tunnelen fra Rauddalsvatnet drives fra tverrslag Rauddalsvatn om lag l km nedstrøms inntaket. Tverrslagsstedet er befart og funnet velegnet. Fra inntaket til krysset mellom tunnelene fra Rauddalsvatnet og Breiddaisvatnet oppstrøms trykksjakt,a er det ca m. I krysset er det forutsatt installert luker for å kunne vekselkjøre på de to fallene i alternativet uten tilleggsregulering. Lukene får egen adkomsttunnel på ca. 420 m, og det bygges vei fra kraftstasjonen. Øvre del av tunnelen fra Breiddaisvatnet drives fra tverrslag Heimdalsvatnet. Lengden fra tverrslagskrysset til kryss ved trykksjakta er ca m. Noe av dette må drives fra tverrslag Rauddalsvatn. Tverrsnittet blir 37 m 2. i,. Det er også vurdert å drive en del av tunnelen fra lukeområdet i krysset mellom Rauddals- og Breiddalstunnelene da det forutsettes bygget vei dit. Dette må sees i sammenheng med byggeprogrammet og andre mulige løsninger, for eksempel drift fra kraftstasjonsområdet. Tunnelen fra tverrslag Heimdalsvatnet til Breiddaisvatnet blir ca m. PA tunnelen fra Breiddaisvatnet tas Måråi, Åfotgrovi, Blankåi og Glitra inn via bekkeinntak /R00514.HF/EHa 7

14 3-8 0yberget Kraftstasjonen er. forutsatt plassert i fjell like ovenfor Dønfoss bru med avløp til foten av fossen, 0yberget kort kraftverk. Kraftstasjonen utnytter fallet mellom Heggebottvatnet og fot Dønfossen, i alt ca. 150 m brutto. Adkomsttunnelen får påhogg anslagsvis 50 m ovenfor vegen, ca moppstrøms brua. Det er fjell i dagen flere steder i området, blant annet i vegskjæringer. Tunnelen blir vel 300 m lang med tverrsnitt 35 m 2 Tilløps- og avløpstunnelene forutsettes drevet via kraftstasjonen og får tverrsnitt 57 m 2 Total lengde blir ca m. Det drives svingesjakt ut i dagen oppstrøms kraftstasjonen. Det forutsettes installert 2 Francisaggregat ei 52 MW hvert for en maksimal vannføring på 40 m 3 /s. Marginale installasj onskostnader er beregnet til 1600 krjkw. Slukeevne og installasjon er ikke detaljert dimensjonert. Prinsippet er stort sett som beskrevet for Glitra kraftverk. Brukstiden blir 3600 timer pr. år. Inntaksdam Heggebottvatnet er på grunnlag av profiler lagt med damaksen omtrent ved vannstandskote 567. På vegsiden er det fjell. Her bygges en massiv betongseksjon. Videre bygges to flomløp utstyrt med segmentluker. På høyre side medstrøms hvor det er løsmasser, forutsettes bygget en fylling med sentral betongtetting adskilt fra lukeløpet med en betongvange. Tettheten av massene må undersøkes. Kostnad for dammen er beregnet til ca. 20 mill, kr inklusive luker og riggkostnader. Det er vurdert slik at dammen bør være så høy at en får kommuniserende vannstand med Pollvatnet, dvs. ca. 6 m heving til kote 578. Andre alternativ har også vært vurdert, men kote 578 er forutsatt så langt og overslaget er basert på dette. Det vil gi betydelige driftsmessige fordeler å ha sammenhengende vannspeil mellom utløp Glitra og inntak 0yberget. Det gir også en viss produksjonsøkning til rimelig kostnad og vil redusere eventuelle problemer med frostrøykdannelse. Det vil bli tatt initiativ for å oppnå minnelige ordninger om erstatninger for de som blir berørt av oppdemmingen. Omlegging av riksvegen i ca. 4,1 km lengde er anslått å ville koste ca. 23 mill. kr basert på prisstatistikk fra Vegvesenet (Vegklasse IlD) A Veger, tipper, massetak Stasjonsområde Glitra Det må bygges veg fra vegen til Framrustsetra med bru over elva til påhogget for adkomsttunnelen; og videre til adkomsten til lukene i tunnelkrysset. Vegen blir ca. 3,5 km. l t Tippmassene fra kraftstasjonen, avløpet og trykksjakta forutsettes lagt ut fra adkomsttunnelen og nordøstover langs elva /R005l4,HF/EHa 8

15 3 9 Tverrslag Rauddalsvatnet Vegen bør gå på sørsida av Framrusti og først krysse ovenfor Sjømanns sletti. Tippen var opprinnelig forutsatt lagt ut ved tverrslaget, men på grunn av kulturminneinteresser forutsettes massene kjørt til den andre sida av dalen. Noe stein kan brukes i en eventuell dam. Tverrslag Heimdalsvatnet sør Det må bygges veg fra riksveg 15 til tverrslaget, ca. l km, eventuelt ca. 1,5 km hvis den bygges på østsiden av Heimdalsvatnet. Tippen legges ut fra tverrslaget østover langs Heimdalsvatnet. Tverrslag Heimdalsvatnet nord Det må bygges en kort adkomstveg fra riksveg IS, ca. 400 m. Tippsted er ikke vurdert, men forutsettes enten på nords iden av vegen i til knytning til tverrslaget eller mer sannsynlig at massene kjøres til fellestipp på sørsiden av Heimdalsvatnet. Breiddalsvatnet Det blir en kort stikkveg fra riksveg 258 til lukehuset. Det er ikke vurdert tippsted, men det er snakk om små masser som lett kan plasseres i nærheten. Tverrslag Torsdalen Det må bygges ca. 4,5 km veg fra riksvegen til tverrslaget og dam/inntak Tora. Den legges utenom bebyggelsen ved Dillingen. Tippen er tenkt lagt ut på vestsiden av Tora, via å vis tverrslaget. Stasjonsområde 0yberget Det blir korte vegavstikkere fra riksvegen til adkomsttunnel og eventuelt: til avløpet. Tippområdet ved Dønfossen blir i lia på oversiden av vegen i tilknytning til påhogget for adkomst tunnelen A Linjer og samband Anleggene forutsettes tilknyttet linje til Vågåmo, sannsynligvis 300 kv. Anleggskraft tas fra lokalt 22 kv nett. Samband forutsettes over alt å kunne være pr. telefon.., I A Forhold til eksisterende anlegg Magasinene i Rauddalsvatnet og Breiddalsvatnet må forutsettes manøvrert primært etter de nye anleggenes behov, men også med hensyn til issituasjonen i Otta, se side 3-4.., ' /R00514.HF/EHa 9

16 3-10 Utbyggingsplaner alt. B Bilag Bilag Bilag Bilag Bilag 3.1.B 3.2.B 3.3.B 3.4.B 3.5.B Oversiktstabell Kostnader Nedbørfelt. Avløp. Magasin VU-skjema Oversiktskart B Oversikt Planen bygger videre på den som er beskrevet under pkt. 3.3.I.A, men skiller seg fra den ved at 0yberget kraftverk nytter fallet helt ned til Ottavatnet, 0yberget lang B Magasin Magasinbeskrivelsen blir som for alternativ A B Vannveier Overføringstunnelene og driftstunnelene for Glitra kraftverk blir som i alternativ A. Driftstunnelen (tilløp og avløp) for 0yberget kraftverk blir ca 20,0 km med tverrsnitt 53 m 2. Tunnelen forutsettes drevet fra stasjonsområdet, fra utløpet ved Marlo og fra et tverrslag ved Kittilstad (Skjåk I kraftverk) B Kraftstasjonene Se også pkt A. Glitra Beskrivelsen blir som for alternativ A. 0yberget I 0yberget reduseres slukeevnen til 74 m 3 /s, 6 m 3 /s lavere enn i alt. A. Dette skyldes høyere marginale installasjonskostnader (2300 kr/kw). Ytelsen blir 2x65 MW, og brukstiden 3800 timer. Stasjonsplasseringen blir som i alternativ A. Adkomsttunnelens lengde øker til 500 m. i l 22138/R005l4.HF/EHa 10

17 B Veger, tipper. massetak Veger og tipper blir som under pkt A med tillegg for byggingen av 0yberget ~ kraftverk. Det blir to nye arbeidssteder, Kittilstad og MarIe bru. Begge har lett adkomst fra riksvegen. Tipp-plassering kan derimot bli problematisk pga. store volum og bebyggelse Linjer og samband Se pkt A Forhold til eksisterende anlegg Se pkt A 3.3.C Utbyggingsplan alt. C. Beskrivelse Bilag Bilag Bilag Bilag Bilag 3.1C 3.2.C 3.3.C 3.4.C 3.5.C Oversiktstabell (etter utbygging) Kostnader Nedbørfelt. Avløp. Magasin VU-skjema Oversiktskart C Oversikt Dette alternativet er en variant av alternativ B ved at fallet Heggebottvatnet-Ottavatnet deles i to fall; Øyberget ekstra kort kraftstasjon som nytter fallet til toppen av Dønfossen, og Kittilstad som nytter fallet videre tilottavatnet. En utbygging hvor Glitra og 0yberget kort (til foten av Dønfossen) bygges som et første byggetrinn, og Kittilstad senere som et. 2. byggetrinn er også vurdert, men ikke beskrevet her. Produksjonen vil bli den samme, men kostnadene inklusive forberedelser i l. byggetrinn vil bli ca 60 Mkr høyere. Kittilstad er da forutsatt å få inntak på toppen av Dønfossen slik at Øyberget kort i 2. byggetrinn vil miste noe av sin fallhøyde C Magasin Beskrivelsen blir som for alternativ A C Vannveier Overføringstunnelene og drift.st.unnelene for Glitra blir som i alt.erna tiv A. Driftstunnelen for Øyberget ekstra kort blir 2600 m med tverrsnitt 57 m 2 Tilløpstunnelen for Kittlistad blir 7780 m og avløpstunnelen 8650 m, begge med tverrsnit.t 64 m fR00514.HF/EHa 11

18 C Kraftstasjonene Se også pkt A og B. For Glitra kraftverk gjelder beskrivelsen under alternativ A. Øyberget ekstra kort (e.k.) kraftverk legges i fjell ved gården 0yberget, og utnytter fallet fra Heggebottvatnet til elvevannstanden ved samløpet mellom Otta og ~stri. ialt ca 135 m. Området er ugunstig med hensyn til adkomst/tipp-plassering og påhogg for adkomsttunnel. Ved befaring ble det ikke funnet fjell hverken for utløpet eller adkomsttunnelen. Marginal installasj onskostnad er om lag som for 0yberget kort, ca 1600 krjkw, og slukeevnene blir dermed også like. 0yberget kraftstasjon får en ytelse på 2x47 MW på 90 m 3 /s. for en totalvannføring Brukstiden blir ca timer pr. år. Kittilstad Kittilstad kraftverk vil utnytte fallet fra toppen av Dønfossen til Ottavatnet, 77 m brutto. Kraftstasjonen forutsettes plassert om lag ved Skjåk I kraftverk. Total lengde på tilløps- og avløpstunnelene blir ca 16,5 km med tverrsnitt 64 m 2 Installasjonen blir på 2x25 MW for en maksimalvannføring på 2x45 m 3 /s. Dette tilsvarer brukstid på ca 4000 timer pr år. Marginal installasjonskostnad er beregnet til vel 5000 kr/kw. Dette er svært høyt og det vil ikke være mulig å finne noe optimalpunkt for installasj onen ved en økonomisk dimensj onering. Installasj onen er derfor foreslått ut fra brukstidsbetraktninger, og etter hva som er installert i 0yberget kraftverk. Alternativt kan utbyggingen av Kittilstad tenkes som en forlengelse av en allerede utbygd 0yberget kort kraftstasjon som vil være forberedt for en slik videreutbygging. Kittilstad vil da nytte samme vannet som 0yberget, slik at Ostri ikke utnyttes. Tilløpstunnelen blir ca 500 m kortere enn i alternativet ovenfor C Veger, tipper, massetak Se pkt B. 3,3.6.C Linjer og samband i l Se pkt A 22l38/R005l4.HF/EHa 12

19 ! 3 13 l.l.7.e Forhold til eksisterende anlegg Se pkt A 3. 4 Hydrologiske endringer 1 vassdraget Manøvrering av magasiner I alternativ A må manøvreringen av de eksisterende magasinene i Rauddalsvatnet og Bre1ddalsvatnet forutsettes å bli mer tilpasset de nye krafcverkene, allikevel slik at ikke i s forholdene i elva forverres. Det vil være mulig å kjøre ut vintervannet med ett aggregat de fleste år. Hvorvidt det er mulig å kjøre ekstra effekt utover dette når behovet er til stede, vil måtte tilpasses issituasjonen og være regulert i manøvreringsreglementet, se også side 3-4. For elvene blir det økt gjennomstrømning i Pollvatnet/Heggebottvatnet på grunn av overføringer Vannføring Umiddelbart nedstnms alle inntak blir elvene normalt tørrlagt uten vannslipping. Naturlig restvannføring (uten slipping) i Otta ved utløp i Pollvatnet vil være 1,7 m 3 /s etter utbygging mot 22,6 m 3 /s før. For Framrusti vil tilsvarende tall være 0,4 og 7,2 m 3 /s. l tillegg kommer minstevassføringer, for eksempel som angitt under pkt Sesongvariasjonen i rescfelcene kan vanskelig beskrives ut fra de vannmerkeobservasjonene som finnes da det er store variasjoner mellom høyt- og lavtliggende felt. Differansen mellom vannmerker i samme elvestreng finnes bare for hovedelva Otta, men gir sjelden pålitelige verdier. Flommen reduseres normalt i alle elver som overføres til Rauddalsvatnet, eventuelt blir den som før dersom det er fare for flom fra Rauddalsvatnec som er større enn ønskelig. (Bekkeinntak stenges). Teoretisk kan det bli større flom i Framrusti som får tilført vann fra overføringer, men dette er lite sannsynlig /R00514.HF/EHa 13

20 Kompenserende tiltak Forutsatte tiltak' I produksjonsberegningene er forutsatt minstevannføringer på følgende strekninger: Sted Minstevannføring m 3 /s Sommer Vinter Merknad Rauddalsvatnet Breiddalsvatnet: 0,35 0,35 3,0 0,5 Som i dag I dag:o,3/0,3 Heggebottvatnet (inntak Øyberget) O O Som for SP tidligere Fra inntak Kittilstad 10,0 3, Mulige tiltak Størrelsen på minstevannføringene ovenfor er ment som eksempler og må vurderes nærmere ved en eventuell utbygging. Vassdraget er ikke befart med tanke på å vurdere terskelbygging. Før dette blir gjort, har det ingen hensikt å anta noe ut fra det kartmaterialet som foreligger. I alternativet med tilleggsregulering bør det vurderes en terskel ved utløpet av Vågåvatnet med reguleringsmulighet for å utjevne eventuell ujevn kjøring om vinteren. Kostnad er så langt ikke beregnet /R00514.HF/EHa 14

21 FOrutsetninger og plangrunnlag Hydrologi Vannmerker: Området er nå godt dekket med vannmerker med lang observasjonstid. De viktigste for denne utredningen er: Vannmerke Periode Felt \<m' Normalavløp , mill,m Fredriksvatn 413 Breiddaisvatn ndf Breiddaisvatn 1605 Tora 1072 Rauddalsvatn ndf Rauddalsvatn 1476 Liavatn 1609 Tundra 1606 Skjøli 1933-d.d d.d d.d d.d d.d d.d d. d d.d d.d , , , , Normalavløpene for vannmerkene har vært jevnlig korrigert i forbindelse med tidligere planlegging, noen også i forbindelse med denne utredningen. VM Fredriksvatn har i dag et redusert felt i forhold eil oppgaven i tabellen på grunn av overføringer til Tafjord fra ialt 35,0 km 2 i Vulu og Tora. Basert på NVE's isohydatkart over området er årlig avløp i dag 1055 mill. m 3. Normalverdiene for VM 1061 og 1071 er beregnet på grunnlag av tallene for henholdsvis VM 413 og VM 1072 korrigert for mellomliggende fel t. Isohydatkart: For de feltene som ikke er direkte dekket av vannmerkemålinger, er NVE' s nye isohydatkart fra 1987 brukt for å bestemme normalavløpene. Det har vært nødvendig med en gjennomgang av det hydrologiske grunnlagsmaterialet da det er nye avløpstall for mange felter i henhold til det nye isohydatkartet. Enkelte feil på dette kartet er rettet i samråd med Hydrologisk Avdeling i NVE. For et par mindre felter på vannskillet mot Vestlandet, blant annet Raudeggbreen, som har avløp i begge retninger, er det forutsatt 50 % i hver retning. Dette er i overensstemmelse med den vurdering som ble gjort i forbindelse med planlegging av Breheimen - Stryn. Geologi og grunnforhold I forbindelse med tidligere planlegging er det utført grunnundersøkelser og geologisk kartlegging av betydelig omfang. Blant annet er damsted og massetak for Rauddalsdammen godt undersøkt, likeledes generell geologi for området som helhet og spesielt for en del tunneltraseer og kraftstasjonsplasseringer som inngikk i tidligere planer /R00514.HF/EHa 15

22 3-16 For denne utredningen har det vært foretatt befaringer blant annet fbr å lokalisere påhoggsteder for kraftstasjonsadkomster og andre tunnelpåhogg. Prosj ektalternativene som beskrives i det etterfølgende anses derfor gjennomførbare uten spesielle problemer av geologisk art. Høyde- og kartgrunnlag Høydegrunnlaget er vassdragsnivellement og topografisk kart. NGO-kart i 1: er brukt til oppmåling av nedbørfelt. Alle anleggssteder og det aller meste av tunneltraseene er dekket av økonomisk kartverk i målestokk 1:5000 eller 1: Detaljkart i 1:1000 finnes ved damsted og inntak Rauddalsvatnet, langs Heggebottvatnet (vegsiden) og ved Dønfossen. Loddekart 1:5000 finnes for Rauddalsvatnet og BreiddaIsvatnet. Kostnadsgrunnlag Kostnadsoverslagene er basert på pengeverdi pr. 1. kvartal SP's kostnadsgrunnlag er brukt, men det er også vist kostnader basert på følgende grunnlag: For maskin- og elektroteknisk utstyr er det innhentet budsj ettpriser fra leverandør supplert med endel erfaringstall. Det er lagt opp til å angi realistiske priser i dagens situasjon uten at de skal være spesielt "presset". Sprengningspriser for tunneler og andre bergrom er basert på nyere erfaringstall og forespørsler hos entreprenører. Det er på det rene at tunnelpriser har steget lite de siste årene på grunn av liten byggeaktivitet og overkapasitet av utstyr hos entreprenørene. Det kan være en viss fare for at en oppgang i markedet eller en nedbygging av utstyrsparken mer tilpasset behovet kan medføre en rask prisstigning. De priser som er brukte er imidlertid ikke lagt ned så langt som det man i dag kan oppnå i nye anbud, men prisutviklingen må følges og overslagene justeres før det har gått for lenge. Kostnader i kraftstasj onene forøvrig samt diverse arbeider som inntak, veger o.l. er basert på nyere erfaringstall. Dimens10neringskriterier! Det er ikke gjennomført detaljert dimensjonering i denne omgang. Det er imidlertid forsøkt lagt opp til en konsekvent linje når det gjelder valg av installasjoner og tunneltversnitt basert på beregnede marginale effektkostnader og antatte kraftverdier. Kraftverdiene er basert på Energidirektoratets og Vassdragsdirektoratets praksis supplert med enkel te andre vanlige forutsetninger. for eksempel når det gj elder brukstidsvurderinger /R00514.HF/EHa 16

23 3-17 Produks1oDsberegning Simuleringsmodell Det er laget et driftssimuleringsprogram som simulerer driften av systemet 1 detalj med l døgn som periode. Modellen holder regning med overført vann fra bekkelnntak og beregner flomtap hvis det forekommer. Det er lagt inn mulighet for pumping fra Breidalsvatn i forbindelse med en eventuell tilleggsregulering i Ra~ddalsvatnet, og aktuell pumpehøyde og pumpekraft for Breidda! pumpe beregnes. Pumpingen styres etter kriterier for fylling både i Breiddaisvatnet og Rauddalsvatnet. Tapping fra Rauddalsvatnet styres etter ønsket magasinfylling til gitte tidspunkt over året. For Glitra kraftverk beregnes fallhøyden for hvert døgn ut fra magasinfylling og innlest magasinkurve for Rauddalsmagasinet. For 0yberget og Kittilstad brukes faste energiekvivalenter. Det foretas en mindre manuell korreksjon av resultatene for kjøring fra Breiddaisvatnet. Foruten produksjon vinter og sommer skrives ut flomtap i bekkeinntak og kraftverksinntak, høyeste og laveste tilsig til hvert inntak og høyeste vannstand i hvert inntak /R00514.HF/EHa 17

24 BILAG 3.1.A OVERSIKTSTABELL DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING Glitra Øyberget Sum 1. TILLØPSDATA Nedbørfelt, km Midlere tilløp mill. m 3 /GWh 949/1546 Magasin, mill. m 3 /GWh 236/ / / STASJONSDATA Mid1. brutto fallhøyde, m 322 Midl. energiekvi., kwh/m 3 0,766 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s 62 Maks. ytelse v/midl. fallhøyde, MW 170 Brukstid, timer , , PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon, GWh 241 Sommerproduksjon, GWh 402 Årlig produksjon, GWh UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid, år 3 Utbyggingskostnad/ verdi eksist. verk, mill. kr 1215* Utbyggingskostnad, kr/kwh 1,89 Økonomiklasse * 1,35 l 1720* 1,69 l * Se kommentar til Bilag 3.2.A 22138/R005l4.HF/EHa 18

25 BIUG 3.2.A KOSTNADER PR (7, p.a. rente i byggetiden) Kraftverk Glitra mill. kr 0yberget Sum 1. Reguleringsanlegg, andel eksi sterende Overføringsanlegg Driftsvannveger (inkl. trykksjakt) Kraftstasjon (bygningsmessig) Kraftstasjon (maskinelt og elektroteknisk) Anleggskraft Transportanlegg er inkl. i de aktuelle poster Boliger. Verksteder. Adm.bygg, lager etc. 13 l Terskler. Landskapspleie Uforutsett (delvis inkl.), avrunding Investeringsavgift Planlegging. Administrasjon Erstatninger. Tiltak. Erverv etc Finansieringsutgifter Sum utbyggingskostnader Kostnader basert på forespørsler og innhente de budsjettpriser fra leverandører og entreprenører samt egne erfarings tall fører til en sluttsum på 1560 mill. kr (Prosjekt utarbeidet for Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap), pengeverdi medio 1989). Kostnader for overføringer er ikke fordelt, men belastet Glitra kraftverk alene /R00514.HF/EHa 19

26 Bilag 3.3,A NEDBØRFELT - AVLØP - MAGASIN _~ ø ~ ~ ~ Areal Av1ø:g Magasin Nr. Navn km 2 1/sfkm2 m 3 /s mill.m 3 mill.m 3 % ( 1) Føysa 89,5 36,0 3,22 101,6 ( 2) Tora 155,1 49,3 7,65 241,4 ( 3) Rest til VM ,3 17,0 0,14 4,7 ( 4) Sum VM ,9 43,5 11,01 347,7 ( 5) Vu1u 38,3 49,0 1,88 59,2 ( 6) Mosagrovi 8,2 43,0 0,35 11,1 ( 7) BreiddaIsvatn 127,5 47,7 6,08 191,7 70,0 36,5 ( 8) Måråi 81,5 39,7 3,23 102,0 ( 9) Åfotgrovi 4,7 21,0 0,10 3,1 (10) B1ankåi 3,2 18,0 0,06 1,8 (11) Glitra 25,8 27,0 0,70 22,0 (12) Raudda1svatn 147,3 46,4 6,84 215,6 166,0 77,0 (13) Sum Glitra kr.verk 681,1 44,2 30,11 949,5 236,0 25,0 (14) Rest til utløp Heggebottvatn 257,7 15,4 3,97 124,9 (15) Øyberget kr,verk 938,8 36,3 34, ,4 236,0 22,0 (16) Restfelt til topp Dønfossen 485,5 32,8 15,93 502,4 (17) Sum topp Dønfossen 1424,3 35,1 50, , /R00514.HF/EHa 20

27 BILAG 3.4./1 1'_0_,,,- ;.;/.~ / I l' 0.\ I'{/,-;;i,-/ ~,- 592 /.~ Il./,- T FOYSA TORA VULU /,f"' l l 7 BREIDDALSVT. SKJOLI -:/ 36,, - I'-L _0_ -- BREIDDAL PUMPE GRJOTÅI,- /'~\ 102 O MÅRÅI TUNDRA 1'_0,,-,- /_0_, 3 1 ÅFO TG ROVI (-\ LI AVT. KOLLUNGS-l' _O_,- ELVI MOSAGROVI - - \- /+:\ LlAVT 1:A BLANKÅl,-/ PUMPE /' 2~6\,-/ GLITRA /L'M..' 2156 RAUDDALSVT. \..:-/ 17 /'-L\,- SOVRA! 1 ~ '19,,, GLITRA KR-ST. z:~~;~ /.-t_, /.zii9/, HEGGEBDTTVI TlLLOP /.tj7y mh t. m' 62-,~,,- MAGASIN,2% H I 7~,30" " $0 p. $'23 (Kol:7) - ~ 1-".,' INSTALL.$.'/ MW ~~ "', OYBERGET KR-ST. -1- ~I; /s3.z-:-) TOPP DONF OSSEN ;; - -m!iia O TA VU-SKJEMA,-/ T 1-- KITTILSTAD KR-ST. I ~.o:..li~: I-

28 li) III o I!"!I: ~ ~ i ~ 'J!!: '" ~! ~, :! -:;:.! ~ å ~ ~.':... ~ ~ ~~ {: ~~ 'I

29 BIUG 3.l.B OVERSIKTSTABELL DATA FOR KRAFTVERKENE ETTtR UTBYGGING Glitra 0yberget Sum l. TILL0PSDATA Nedbørfelt, km' Midlere tilløp mill. m 3 /GUh 949/ /1066 Magasin, 236/ / STASJONS DATA Midl. brutto fall høyde, m Midl. energiekvi., kyh/m 3 0, 766 0,495 1,261 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s Maks. ytelse v/midl. fallhøyde, MY Brukstid, timer PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon, GWh Sommerproduksjon, GWh Arlig produksjon, GWh , UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid, år Utbyggingskostnad/ verdi eksist. verk, mill. kr 1215* Utbyggingskostnad, kr/kwh 1,89 1,95 1,92 0konomiklasse * Se kommentar til Bilag 3. 2.B 22138/R HF/EHa 21

30 BIlAG 3.2.B KOSTNADER PR (7% p.a. rente i byggetiden) mill. kr Kraftverk Glitra Øyberget Sum L Reguleringsanlegg, andel Overføringsanlegg Driftsvannveger (inkl. trykksjakt) Kraftstasjon (bygningsmessig) Kraftstasjon (maskinelt og elektroteknisk) Anleggskraft Transportanlegg er inkl. i de aktuelle poster Boliger. Verksteder. Adm.bygg, lager etc Terskler. Landskapspleie Uforutsett (delvis inkl.), avrunding Investeringsavgift Planlegging. Administrasjon Erstatninger. Tiltak. Erverv etc Finansieringsutgifter, 7% p.a Sum utbyggingskostnader Kostnader basert på forespørsler og innhentede budsjettpriser fra leverandører og entreprenører samt egne erfaringstall fører til en sluttsum på 1935 mill. kr (Prosjekt utarbeidet for Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap). pengeverdi medio Kostnader for overføringer er ikke fordelt, men belastet Glitra kraftverk alene /R00514.HF/EHa 22

31 BIlAG 3.3.B NEDB0RFELT. AVLØP. MAGAS IN Areal AvløR Magasin Nr. Navn km' 1/sjlaD2 ml/s mill.m l mill.m l, ( l) Føysa 89,5 36,0 3,22 101,6 ( 2) Tora 155,1 49,3 7,65 241,4 ( 3) Rest til VM ,3 17,O 0,14 4,7 ( 4) Sum VM ,9 43,5 11, ,7 ( 5) Vulu 38,3 49,0 1,88 59,2 ( 6) Mosagrovi 8,2 43,0 0,35 11,1 ( 7) Bre1ddalsvatn 127,5 47,7 6,08 191, ,5 ( 8) MårAi 81,5 39,7 3,23 102,0 ( 9) Afotgrovi 4, 7 21,0 0,10 3, l (10) Blankåi 3,2 18,0 0,06 1,8 (11) Glitra 25,8 27,0 0,70 22,0 (12) Rauddalsvatn 147,3 46,4 6,84 215, , O (13) Sum Glitra kr.verk 681,1 44,2 30,11 949, ,0 (14) Rest til utløp Heggebottvatn 257,7 15,4 3, ,9 (15) Øyberget kr.verk 938,8 36,3 34, , ,0 (16) Restfelt til topp Dønfossen 485,5 32, 8 15, ,4 (17) Sum topp Denfossen 1424,3 35,1 50, , /R00514.HF/EHa 23

32 BILAG FOYSA BREI DDAlSVT. 36 S K J Oll J-----I TORA BREIDDAL PU HPE GRJOTÅI I-----J I---=!..!..I~--J VU LU ~~-"--l MÅR Å I TUNDRA J----I I--''-!..!...!--l M OSAGROVI ~...:.L.!...--I ÅFOTG ROVI liavt. KOLLUNGS ELVII----I liavt. PUMPE SOVRA,z,,6 t GLITRA KRST. I. HEGGEBOTTVT. OYBERGET KRST. (j.4n'g) TlLLOP /o;rt/ mill. m' MAGASIN Z56 1/ INsTALl. 300 MW TOPP DONFOSSEN KITTILSTAD KRST. VU-SKJEHA -- ~ Berdal Strømme

33 , I I Il I ; I I I II! I li I I l Il l I i '., I ~ II U! l I I ; IDiI _ t

34 BILAG 3.l.C OVERSIKTSTABELL DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING Glitra Øyberget Kittilstad Sum 1. TILLØPSDATA Nedbørfe1 t Midlere tilløp mill. m 3 /GWh 949/ / /960 Magasin, mill. m 3 /GWh 236/ / / STASJONSDATA Midl. brutto fallhøyde, m Midl. energiekvi., kwh/m 3 0,766 0,325 0, ,261 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s Maks. ytelse v/midl. fallhøyde, MW Brukstid, timer PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon, GWh Sommerproduksjon, GWh Arlig produksjon, GWh UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid, år 3 1/2 3 3 Utbyggingskostnad/ verdi eksist. verk, mill. kr Utbyggingskostnad, Økonomiklasse kr/kwh 2,09 2 * Se kommentar til Bilag 3.2.C 22138/R00514.HF/EHa 24

35 BILAG 3.2.C KOSTNADER PR (7\ p.a. rente i byggetiden) mill. kr Kraftverk Glitra 0yberget Kittilstad Sum l. Reguleringsanlegg, andel Overføringsanlegg Driftsvannveger (inkl. trykksjakt) Kraftstasjon (bygningsmessig) Kraftstasjon (maskinelt og elektroteknisk) Anleggskraft Transportanlegg er inkl. i de aktuelle poster Boliger. Verksteder. Adm. bygg, lager etc. 13 l Terskler. Landskapspleie Uforutsett (delvis inkl.), avrunding 10. Investeringsavgift Planlegging. Administrasjon Erstatninger. Tiltak. Erverv etc Finansieringsutgifter, 7 \ p.a Sum utbyggingskostnader L j Kostnader basert på forespørsler og innhente de budsjettpriser fra leverandører og entreprenører samt egne erfaringstall, fører til en sluttsum på 2215 Mkr (Prosjekt utarbeidet for Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap), pengeverdi medio Glitra kraftverk er belastet med kostnader til overføringer til Rauddalsvatnet /R00514.HF/EHa 25

36 BIlAG 3.3.C NEDBØRFELT - AVLØP - MAGASIN ~ ~ Areal Av1øR Magasin Nr. Navn km 2 1/sfkm2 m 3 /s mill.m 3 mil1.m 3 % o ~ ( 1) Føysa 89,S 36,0 3,22 101,6 ( 2) Tora 155,1 49,3 7,65 241,4 ( 3) Rest til VM ,3 17,0 0,14 4,7 ( 4) Sum VM ,9 43,S 11,01 347,7 ( 5) Vu1u 38,3 49,0 1,88 59,2 ( 6) Mosagrovi 8,2 43,0 0,38 11,1 ( 7) Breiddaisvatn 127,5 47,7 6,08 191, ,S ( 8) Måråi 81,5 39,7 3,23 102,0 ( 9) Afotgrovi 4,7 21,0 0,10 3,1 (10) B1ankåi 3,2 18,0 0,06 1,8 (11) Glitra 25,8 27,0 0,70 22,0 (12) Raudda1svatn 147,3 46,4 6,84 215,6 166 (16) Sum Glitra kr.verk 681,1 44,2 30,11 949, ,0 (17) Rest til utløp Heggebottvatn 257,7 15,4 3,97 124,9 (18) Øyberget kr.verk 938,8 36,3 34, , ,0 (19) Restfelt til topp Dønnfossen 485,5 32,8 15,93 502,4 (20) Sum topp Dønnfossen Kittilstad kr.verk 1424,3 35,1.s0, , /R00514.HF/EHa 26

37 BILAG 3J. c / , / FOYS A f,~ '\ BREIOOALSVT.,,_:/ l6, SKJ OLI /'--L"\ \..-:/ TORA f----'----1 BREIOOAL PU HPE GRJOTÅI {---I /... L' 102 HÅRAI,- TUNOR A f-----i / ',- l1 ÅFOTG ROVI /-, li AV T.,,- KOLL UNGS. EL VI i.. " \..-j r===~===1l1 AV T. PUHPE I ( -fro '\ \- BLANKÅ l GLITRA \..- / /66 '\ i i5.6 RAUOOA LSVT. Tl LLOP HAGASIN mill. m' VU-SKJEHA KI TT ILSTAO KR.ST.

38 / / t i./ -I C!l i 13 D I I, i III I i! ;> I:' I:'. ~ 5! i i ~ I li li I l " å f ~ s I I I I ~I j e! I I ~ r I i ~ ~"! ~ ~ æ;! I :i -t: i.. "!.. ".~.æ ~

39 VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0. Diverse vedrørende naturgrunnlaget Aru!l HRV i Rauddalsvatn og Breidalsvann blir ikke endret i forhold til eksisterende regulering. Heggebottvatnet blir demt opp 6 ru til samme nivå som Pollvatnet. Hvor stort areal som berøres av dette er ikke beregnet. Når det gjelder masse li pp er. veger, kraftlinjer etc. vises det til kapittel Konsekyenser for vanntemperatur Q~ is Vanntemperatur Framrusta. Om sommeren vil vanntemperaturen stort sett være som i dag. Om vinteren, med meget sterk reduksjon i vannføringen, vil vanntemperaturen, uten tapping fra magasinet, være meget nær QOC. Ved eventuell tapping vil tappevannet ha en temperatur på 3 - loe. Otta. På strekningen BreiddaIsvatn - Pollvatn vil utbyggingen føre til ganske sterk reduksjon i vannføringen. Dette kan resultere i en liten økning i vanntemperaturene. Om vinteren blir det en sterk reduksjon i vannføringen på hele strekningen og vanntemperaturen vil ligge ganske nær O C med unntak av korte strekninger nedstrøms Grotlivatn og Vuluvatn, der vannet vil ha en overtemperatur på noen få tideler hele vinteren. Ved tapping fra Breiddalsmagasinet for å oppnå en eventuell påbudt minstevannføring, vil dette tappevannet om sommeren være kaldere enn vanlig uregulert tilsig, og om vinteren 2,0-0,5 C varmere. På strekningen som omfatter Pollvatnet og Heggebottvatnet blir endringen liten om sommeren, men tendensen vil være litt høyere vanntemperatur når det ikke tappes fra magasinene. Om vinteren vil gjennomstrømmingsvannet, spesielt i Pollvatnet, men også i Heggebottvatnet, ha en betydelig overtemperatur på 2,0-0,5 C avhengig av lufttemperatur, skydekke og tidspunktet på vinteren. På strekningen Heggebottvatn - Dønfoss, uten påbudt minstevannføring, blir vannføringen til sammenløpet med ÅstralI'undra like oppstrøms Dønfossen, minimal både sommer og vinter, og det har liten hensikt å vurdere vanntemperaturendringer. Med påbudt mmstevannføring, vil vanntemperatur like nedstrøms inntaksdammen ved utløpet av Heggebottvatnet om vinteren være litt høyere enn i dag. Om sommeren vil den også være litt høyere når Glitra kraftverk ikke er i drift, og vanligvis litt lavere når kraftverket er i drift, men endringene vil være forholdsvis små. På strekningen Dønfoss til utløpet fra Skjåk I kraftverk vil utbygging etter alt. A gi følgende virkning: Om sommeren vil temperaturen i avløpsvannet fra kraftstasjonen 0yberget kort, når Glitra kraftverk er i drift, vanligvis være litt lavere enn temperaturen i elvevannet er i dag under ellers like forhold. Når Glitra kraftverk står, og det heller ikke blir tappet noe vann direkte fra magasinene ut i Otta eller Framrusta, vil temperaturen i avløpsvannet sannsynligvis være litt høyere enn i dag. For elvestrekningen ned til avløpet fra Skjåk I, vil den samme tendensen, som beskrevet for

40 4-2 avløpsvannet fra 0yberget kort, til en viss grad gjøre seg gjeldende, men endringen blir mindre. Om vinteren vil temperaturendringen bli det motsatte av endringene om sommeren. Dvs. når Glitra er i drift vil temperaturen i avløpet fra 0yberget kort være litt høyere enn temperaturen i elvevannet er i dag, og når Glitra står, litt lavere og ganske nær OOG. Samme mønsteret blir det for temperaturen i elva videre nedover, men i middels sterk og sterk kulde vil vannet være avkjølt i nær OOG før avløpet fra Skjåk I kommer til, selv om Glitra kraftverk er i drift. På strekningen Skjåk I kraftverk - Ottavatn blir det liten endring ved utbygging etter alt. A. Utbygging etter alternativ B og G vil gi følgende virkning: Om sommeren vil virkningen på temperaturforholdene bli den samme for begge alternativene, og ned til Dønfoss den samme som for alternativ A. På strekningen Dønfoss - Ottavatn vil virkningen bli som beskrevet for alt. A når kraftverkene Glitra og 0yberget ikke er i drift. Når 0yberget lang og Kittelstad kraftverk er i drift, blir vanntemperaturen på denne strekningen sannsynligvis gradvis litt høyere nedover mot Ottavatnet. Om vinteren blir virkningen på strekningen ned til Dønfoss den samme som for alt. A. På strekningen nedover fra Dønfoss vil temperaturen ovenfor Skjåk I bli stort sett som i dag og nedenfor Skjåk I litt høyere. Videre nedover vassdraget blir det ingen merkbar endring i temperaturforholdene. Isforhold Magasinene BreiddaIsvatn og Rauddalsvatn. Ingen vesentlig endring. Framrusta. På grunn av sterk reduksjon i vintervannføringen vil elva uten tapping fra Rauddalsmagasinet islegges raskt når høstjvinterkulden setter inn. Otta. Strekningen Breiddalsvatn - Pollvatn vil islegges litt tidligere enn nå p.g.a. redusert vannføring, og isforholdene vil stabilisere seg raskere. Muligheten for å krysse elva blir større og risikoen ved å bruke isen blir mindre. Dette gjelder spesielt når det ikke tappes vann ut i elva fra magasinet. På strekningen Pollvatn - Heggebottvatn vil isen på Pollvatn bli enda dårligere enn under nåværende forhold når Glitra kraftverk er i drift. Strømdraget vil gå delvis åpent og isen kan ikke regnes som farbar på tvers av strømretningen. Strekningen mellom Pollvatn og Heggebottvatnet vil stort sett være åpen over strømdraget. Heggebottvatnet vil også ha svak is - spesielt over strømdraget hvor det kan bli delvis åpent. Isen antas ubrukelig til tverrgående trafikk. Elvestrekningen fra Heggebottvatnet til sammenløpet med ÅstralTundra vil, uten påbudt minstevannføring, få meget redusert vannføring og det vil ikke bli noe problem der. En beskjeden, påbudt minstevannførin& vil heller ikke føre til isproblemer. Det som gjelder vassdraget ned til sammenløpet mot AstralI'undra gjelder alle tre alternativene A, B og G. Når det gjelder isforholdene på strekningen Dønfoss ~ fra alternativene B og C. Ottavatn skiller alternativ A seg klart