)amlezt plan. Øvre Otta. Oppland fylke. 005 Glomma og Lågen. for vassdrag. Vassdragsrapport. Skjåk kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ")amlezt plan. Øvre Otta. Oppland fylke. 005 Glomma og Lågen. for vassdrag. Vassdragsrapport. Skjåk kommune"

Transkript

1 )amlezt plan for vassdrag Vassdragsrapport Oppland fylke Skjåk kommune Øvre Otta Videreføringsprosjekt for Øvre Otta (II-B2b) 005 Glomma og Lågen VASSDRAGSNR. 002.Dz Øyberget Glitra ISBN ~765-1 T Miljøverndepartementet 1990

2 Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje ener en vurdering av kraftverk økonomisk lønnsomhet og gmd av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir presentert for Stortinget i egne stortingsmeldinger. MiljøverndeiWIementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energideiwiementet, Norges vassdrags- og energiverk og andre instanser. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprenet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdmgsmpporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurdert. Va~sdrdgsmpportene blir fortløpende sendt til høring i berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

3 Samla Plan for vassdrag Oppland fylke VASSDRAGSRAPPORT 002.Dz ØVRE O'ITA videreføring Il av alt. B2b ISBN NR T 761

4 INNHOLD Side FORORD 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 2. BRUKSFORMER OG lnteresser I VASSDRAGET 3. UTBYGGINGSPLANER I 005 GLOMMA OG LÅGEN, ØVRE OTTA 3.1 Dagens situasjon i vassdraget 3.2 Hoveddata for utbyggingsalternativene 3.3.A Utbyggingsplan alt. A 3.3.B Utbyggingsplan alt. B 3.3.C Utbyggingsplan alt. C 3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget 3.5 Kompenserende tiltak 3.6 Forutsetninger og plangrunnlag 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Diverse vedrørende naturgrunnlaget 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økonomi 5. OPPSUMMERING 5.1 Utbyggingsplaner 5.2 Virkning av eventuell utbygging 6. OVERSIKT FAGUGE BIDRAG I

5 FORORD Samla Plan for vassdrag ble vedtatt i Stortinget gjennom St. meld. 53 ( ). Samla Plan skal nå Tuneres med framlegging av ny melding fot behandling i Stortinget i vårsesjonen i Rulleringen skal sees i sammenheng med behandlingen av verneplan IV for vassdrag. For fl ere av vassdragene som behandles i Verneplan IV utredes det parallelt utbyggingsplaner gjennom Samla Plan. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del rulleringen av Samla-Plan-arbeidet i Oppland fylke. Rapporten redegjør for vasskraftplanene i Øvre Otta etter en ny videreføring (videreføring Il) av B2b-alternativet og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Av elvene som inngår i utbyggingsprosjektet for Øvre Otta behandles Tora, Ostri og Tundra også i Verneplan IV for vassdrag. For kapittel 1 (naturgrunnlag og samfunn) og kapittel 2 (bruksformer og interesser i vassdraget) vises det til vassdragsrapporl for 0vre Otta, datert juni Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av konsekvensene ved en utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige vurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av fungerende vassdragsforvalter Torbjørn 0stdahl ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland. En rekke fagrnedarbeidere har i prosjektet bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet P lan. Lillehammer, oktober 1990 To.-leJø.-~ ~~&c..kl Torbjørn 0stdahl fung. vassdragsforvalter

6 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Det vises til vassdragsrapport for Øvre Otta, juni _ BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Det vises til vassdragsrapport for Øvre Otta, juni 1984.

7 3. UTBYGGINGSPLANER I 005 GLOJoDiA OG LÅGEN ØVRE OTTA 3. 1 Dagens situas10n i vassdraget Generelt Oversikt Øvre Otta ligger i Skjåk kommune i Oppland fylke. Mindre deler av nedbørfeltet ligger i nabokommunene Lesja, Rauma, Norddal, Stryn, Luster og Lom, men ingen av de planene som presenteres i denne rapporten forutsetter inngrep i disse kommunene. Det har vært utredet en rekke utbyggingsalternativ for Samlet Plan tidligere. Disse er dokumentert i egne utredninger. De planene som nå legges fram, bygger på noen av disse alternativene, men er endret og noe modifisert, dels på bakgrunn av resultatet fra Samlet Plan-behandlingen, dels fordi nye momenter og ideer er.kommet fram. Den delen av vassdraget som inngår i planene nå, er benevnt som videreføring 11 av alternativ B2b, og omfatter hovedelva Otta med flere sideelver hvorav de største er Føysa, Tora, Vulu, Glitra og Framrusti. Nedbørfeltet til Øvre Otta referert vannmerke Fredriksvatn er 932 km 2 med et midlere avløp ( ) på 35,4 m 3 /s. Dette er i dag redusert med avløpet fra 35 km 2 i alt ca. 1,76 m 3 /s, som er overført til Tafjord. Ved vannmerke 1784 Kittilstad ca. 10 km før utløpet i Ottavatnet har Otta et nedbørfelt på 1505 km 2 med et midlere avløp på 57,4 m 3 /s. Riksveg 15 gjennom Ottadalen sammen med det øvrige veinettet gir god adkomst til anleggsområdet og gjør det nødvendig med forholdsvis lite veibygging ved en utbygging. Kort sammendrag av tidligere Samlet Plan utredninger Sitat fra videreføringsrapport for Samlet Plan: "1 Samlet Plan ble Øvre Otta presentert med i alt 22 forskjellige alternativer, hvorav 16 ' ble nærmere beskrevet i vassdragsrapporten. Hovedskillet mellom alternativene gikk på utbygging til Ånstad (alt. A) eller utbygging gjennom Glitra og Øyberget kraftverker (alt. B). Både for A- og B-alternativet var det så en rekke varianter med forskjellig omfang av overføringer og reguleringer. Gjennom den vurderingen som ble gjort av de forskjellige alternativene gjennom Samlet Plan prosessen, ble det klart at en utbygging til Ånstad ikke ville være aktuell /ROOS14.HF/EHa l

8 3-2 De mest omfattende B-a1ternativene (med bl.a. utbygging/overføring av Bøvri og Leira) ble også vurdert meget konfliktfylte, og plassert i kategori Ill." B-a1ternativenes omfang er vist i nedenstående tabell: Felter 0yberget Glitra Tora/ Skjøli Bøvri Tilleggs- Gruppe- Føysa Høydals- reg. i plasser- Alt. Kort Lang Høy Lav vn.reg. Rauddals- ing (ureg.) vatnet ~ Bl x 1 B2 x x 1 B2a(B2b) x (x) x x (x) 8 (8) B3 x x x B4a(B4b) x (x) x x x (x) 11 (12) BSa(BSb) x (x) x x x x (x) 12 (12) B6a(B6b) x (x) x x x x x (x) 13 (12) B6c(B6d) x (x) x x x x (x) (x) (13) B7 x x 12 I den første videreføringen av Samlet Plan ble et fåtall alternativer bearbeidet videre, hvorav B2b er det mest omfattende. Dette alternativet ble delt i to underalternativer som vist nedenfor. Tora/ Føysa Felter 0yberget Glitra Kittilhøy stad Alt. Kort e.kort Lang Tilleggsreg. i Rauddalsvatnet Tilretteleg. for alt.: B2bl B2b2 Bl x B20 x x B21 x x B22 x x B2bl x x B2b2 x x x x x x x Alternativ B2b ble også i videreføringen plassert i gruppe /ROOS14.HF/EHa 2

9 3 3 Videreføring II I den foreliggende videreføring Il av alternativ B2b, er følgende delalternativer vurdert: A: Utbygging av Glitra og 0yberget kort kraftstasjoner med overføring fra Tora/Føysa og uten tilleggsregulering i Rauddalsvatnet. Alternativet skiller seg fra tidligere, lignende alternativ, først og fremst B2a, ved at inntakshøyden i Tora er flyttet nedenfor de t flate partiet i Torsdalen slik at denne delen av dalen ikke tørrlegges. Dette medfører at en eventuell senere tilleggsregulering i Rauddalsvatnet må begrenses til ca kote 970 hvis overføringen skal skje ved gravitasjon. Ved større reguleringer må vannet fra overføringsfeltene pumpes. B: Som A, men slik at 0yberget kraftstasjon nytter fallet fra Heggebottvatnet tilottavatnet, 0yberget lang. C: Som B, men slik at fallet Heggebottvatnet-Ottavatnet nyttes i to stasjoner, 0yberget ekstra kort (e.k.) til toppen av Døofossen, og Kittilstad videre tilottavatnet. I en utredning utenom Samlet Plan er det også sett på et førs t e bygget rinn med 0yberget til foten av Dønfossen, og Kittilstad i et andre trinn, eventuelt i forbindelse med tilleggsregulering, enten fra foten eller toppen av Dønfossen. Bygges fra toppen, reduseres fallet i 0yberget med fallet i Dønfossen, men samtidig vil tilskuddet fra Ostri kunne utnyttes i Kittilstad Eksisterende inngrep Overføringer Fra Tora's nedbørfelt er avløpet fra 7,4 km 2, (Styggedalsvatn og vat n kote 1366) i alt 12,3 mill. m 3, overført til Tafjord. Fra Vulu's nedbørfelt er avløpet fra Grønvatn (27,6 Jon2), i alt 43,3 mill. m 3 overført. Overført i alt er dermed 55,6 mill. m 3 Reguleringer 1 det aktuelle utbyggingsområdet er fra tidligere Rauddalsvatnet og Breiddaisvatnet regulert. Det er Glommens og Laagens Brukseierforening som har konsesjon og driver anleggene. Reguleringene er fra Dammen ved Breiddaisvatnet er nylig ombygd. Hoveddata : Vannstand, kote NV HRV LRV Magasin mill. m 3 Minstevf. /vint. /som. m 3 /s Rauddalsvt. 889,0 912,7 882,4 Breiddalsvt. 898,4 900,4 887,4 166,0 70,0 0,35/0,35 0, 30/0, /R00514.HF/EHa 3

10 3-4 Tappepraksis I dag begynner tappingen når verkene nedenfor kan nyttiggj øre seg vannet. Det kjøres opptil 20 m 3 /s fra Raudda1svatnet og 8 m 3 /s fra Breiddalsvatnet o Magasinene tilsiktes tømt til 20. mars" Deretter kj øres tilsig til snøsmeltingen begynner lenger nede i vassdraget" Tappingen er i stor grad tilpasset verkene i nedre Glomma. For eksempel vil magasinvann kunne bli liggende igjen i Mjøsa på grunn av liten tappekapasitet ved lave vannstander. En utbygging uten tilleggsregulering i Raudda1svatnet vil måtte forutsette noe endret praksis tilpasset de nye stasjonene som vil få betydelig større fallhøyde enn de nedenforliggende tilsammen" Det er imidlertid en usikkerhet forbundet med isforholdene i Otta. Selv med dagens tappepraksis har det år om annet vært betydelige problemer med isgang og oversvømmelse i Otta sentrum. Det må dermed forventes at disse forholdene vil legge restriksjoner på kjøringen av de nye kraftverkene. Hvilke økonomiske konsekvenser en slik restriksj on vil ha, er vanskelig å tallfeste, men forholdet kan eventuelt aktualisere utbygging i Nedre Otta (Pillarguri kraftverk). Et annet forhold som må tas hensyn til er tappekapasiteten fra Mjøsa. Dersom ovenforliggende magasiner blir tappet for sent ut, kan en risikere at verkene nedenfor Mjøsa ikke får utnyttet vannet før vårflommen i nedre delen av vassdraget setter inn. Kraftverk Det er ingen kraftverk i det aktuelle utbyggingsområdet. I sideelva Aura er Skj åk I kraftverk bygd ut med en installasj on på 30 MW og en årsproduksjon på 105 GWh. For kraftverket er Aursjøen regulert 12,5 rn med et magasin på 60 mill" m Hoveddata for utbyggingsalternativene I denne rapporten er følgende alternativ utredet: A. Utbygging av Glitra og 0yberget kort kraftverker, tilsvarende alt. B2 fra tidligere SP-utredning, men utvidet med overføring fra Tora og Føysa. B. Som A, men med utbygging av 0yberget lang kraftverk tilottavatnet. C. Som B, men deling av fallet Heggebottvatnet-Ottavatnet i to; 0yberget ekstra kort og Kittilstad /R00514"HF/EHa 4

11 3-5 Alt. A Alt. B Alt. C Hoveddata: Sum installasjon, MIl Sum inst. økning, MIl " " Sum produksj on I GlIh Sum prod. økning. GlIh " " Sum utbygg. kostnad, mill.kr " 1174 " konomiklasse l A UtbIggingsp:lan alt. A. Beskrivelse Bilag Bilag Bilag Bilag Bilag 3.LA 3. 2.A 3.3.A 3.4.A 3.5.A Oversiktstabell (etter utbygging) Kostnader Nedbørfelt. Avløp. Magasin VU-skjema Oversiktskart 3.l.I. A Oversikt Alternativet består av krafrverkene Glitra og 0yberget. Glitra utnytter et brutto fall på ca. 325 m fra Breiddalsvatnet/Rauddalsvatnet til Pollvatnet og vekselkjører på de to inntakene når vannstandene ikke kommuniserer. Stasjonen ligger i fjell om lag ved Framrustsætri. Tunnelen fra Breiddaisvatnet fungerer både som tilløps- og overførings tunnel. Via hekke inntak tas inn avløpene fra Måråi, Afotgrovi, Blankåi og Glitra. Fra øst overfører en egen tunnel avløpene fra Føysa, Tora, Vulu og Mosagrovi til Breiddalstunnelen om lag ved Heimdalsvatnet. Øyberget utnytter fallet fra Heggebottvatnet til foten av Dønfossen, ca. 150 m brutto. Heggebottvatnet forutsettes demmet opp ca. 'l. m til kommunikasjon med Pollvatnet A Magasin Det er ingen nye magasin i dette alternativet. Inntaksdammen i Heggebottvatnet for ~yberget kraftverk beskrives sammen med kraftverket /R00514.HF/EHa 5

12 A Eksisterende magasin Magasin Vannstander. m o.h. NV HRV LRV Magasin mill. m 3 Rauddalsvatn Breiddalsvatn 889,0 912,7 882,4 898,4 900,4 887,4 166,0 70,0 Sum Magasinene er fra 1942 og drives av Glommens og Laagens Brukseierforening som en konsesjonær. Dam Rauddalsvatn er en bue dam i betong. Minstevannføring over dammen er 0,35 m 3 /s sommer og vinter. Dam Breiddalsvatn var opprinnelig en trebukkedam, men er nylig bygget ny som massiv betongdam. Minstevannføring over dammen er 0,3 m 3 /s vinter og sommer A Vannveier Driftsvannveier Fra - til Type Lengde m Tverrsnitt m 2 Inntak Rauddalsvatn - kryss med Breiddalstunnelen tunnel Breiddalsvatn - kryss med Rauddalstunnelen tunnel Kryss ø topp trykksjakt tunnel Trykksjakt sjakt Trykktunnel, sandfang tunnel Avløpstunnel tunnel Inntak Heggebottvatnet - 0yberget kraftstasjon tunnel Avløp 0yberget tunnel /ROOS14.HF/EHa 6

13 3. 7 Overføringer Fra - til Type Lengde m Tverrsnitt m' Tora Føysa tunnel Tora kryss med Breiddalstunnelen tunnel Breiddalsvatn - kryss med tunnel fra Rauddalsvatn (Overføring- og till. tunnel, se driftsvannveier tunnel A Kraftstasjonene Glitra Kraftstasjonen plasseres i fjell mellom Pollvatnet og Framrustsetri, og utnytter fallet mellom RauddalsvatnetjBreiddalsvatnet og Pollvatnet, ca. 325 m brutto. Adkomsttunnelen blir ca. 900 m lang og forutsettes drevet fra et påhogg ved Framrustl hvor det er lokalisert fjell i dagen. Det er regnet med 35 m 2 tverrsnitt. Det forutsettes installert 2 Franeisaggregae. Marginale installasjonskostnader er beregnet til 1700 krfkw. Slukeevne og installasjonsstørrelse er ikke detaljert dimensjonert. Verdi av innvunnet kraft ved installasjonsøkninger er holdt opp mot marginale installasjonskostnader, eventuelt i kombinasjon med en nedre grense for vinterbrukstid på ca timer. Slukeevnen er bestemt til 62 m 3 /s og ytelsen 2x85 MY. Brukstiden blir 3800 timer pr. år. Tunnelen fra Rauddalsvatnet drives fra tverrslag Rauddalsvatn om lag l km nedstrøms inntaket. Tverrslagsstedet er befart og funnet velegnet. Fra inntaket til krysset mellom tunnelene fra Rauddalsvatnet og Breiddaisvatnet oppstrøms trykksjakt,a er det ca m. I krysset er det forutsatt installert luker for å kunne vekselkjøre på de to fallene i alternativet uten tilleggsregulering. Lukene får egen adkomsttunnel på ca. 420 m, og det bygges vei fra kraftstasjonen. Øvre del av tunnelen fra Breiddaisvatnet drives fra tverrslag Heimdalsvatnet. Lengden fra tverrslagskrysset til kryss ved trykksjakta er ca m. Noe av dette må drives fra tverrslag Rauddalsvatn. Tverrsnittet blir 37 m 2. i,. Det er også vurdert å drive en del av tunnelen fra lukeområdet i krysset mellom Rauddals- og Breiddalstunnelene da det forutsettes bygget vei dit. Dette må sees i sammenheng med byggeprogrammet og andre mulige løsninger, for eksempel drift fra kraftstasjonsområdet. Tunnelen fra tverrslag Heimdalsvatnet til Breiddaisvatnet blir ca m. PA tunnelen fra Breiddaisvatnet tas Måråi, Åfotgrovi, Blankåi og Glitra inn via bekkeinntak /R00514.HF/EHa 7

14 3-8 0yberget Kraftstasjonen er. forutsatt plassert i fjell like ovenfor Dønfoss bru med avløp til foten av fossen, 0yberget kort kraftverk. Kraftstasjonen utnytter fallet mellom Heggebottvatnet og fot Dønfossen, i alt ca. 150 m brutto. Adkomsttunnelen får påhogg anslagsvis 50 m ovenfor vegen, ca moppstrøms brua. Det er fjell i dagen flere steder i området, blant annet i vegskjæringer. Tunnelen blir vel 300 m lang med tverrsnitt 35 m 2 Tilløps- og avløpstunnelene forutsettes drevet via kraftstasjonen og får tverrsnitt 57 m 2 Total lengde blir ca m. Det drives svingesjakt ut i dagen oppstrøms kraftstasjonen. Det forutsettes installert 2 Francisaggregat ei 52 MW hvert for en maksimal vannføring på 40 m 3 /s. Marginale installasj onskostnader er beregnet til 1600 krjkw. Slukeevne og installasjon er ikke detaljert dimensjonert. Prinsippet er stort sett som beskrevet for Glitra kraftverk. Brukstiden blir 3600 timer pr. år. Inntaksdam Heggebottvatnet er på grunnlag av profiler lagt med damaksen omtrent ved vannstandskote 567. På vegsiden er det fjell. Her bygges en massiv betongseksjon. Videre bygges to flomløp utstyrt med segmentluker. På høyre side medstrøms hvor det er løsmasser, forutsettes bygget en fylling med sentral betongtetting adskilt fra lukeløpet med en betongvange. Tettheten av massene må undersøkes. Kostnad for dammen er beregnet til ca. 20 mill, kr inklusive luker og riggkostnader. Det er vurdert slik at dammen bør være så høy at en får kommuniserende vannstand med Pollvatnet, dvs. ca. 6 m heving til kote 578. Andre alternativ har også vært vurdert, men kote 578 er forutsatt så langt og overslaget er basert på dette. Det vil gi betydelige driftsmessige fordeler å ha sammenhengende vannspeil mellom utløp Glitra og inntak 0yberget. Det gir også en viss produksjonsøkning til rimelig kostnad og vil redusere eventuelle problemer med frostrøykdannelse. Det vil bli tatt initiativ for å oppnå minnelige ordninger om erstatninger for de som blir berørt av oppdemmingen. Omlegging av riksvegen i ca. 4,1 km lengde er anslått å ville koste ca. 23 mill. kr basert på prisstatistikk fra Vegvesenet (Vegklasse IlD) A Veger, tipper, massetak Stasjonsområde Glitra Det må bygges veg fra vegen til Framrustsetra med bru over elva til påhogget for adkomsttunnelen; og videre til adkomsten til lukene i tunnelkrysset. Vegen blir ca. 3,5 km. l t Tippmassene fra kraftstasjonen, avløpet og trykksjakta forutsettes lagt ut fra adkomsttunnelen og nordøstover langs elva /R005l4,HF/EHa 8

15 3 9 Tverrslag Rauddalsvatnet Vegen bør gå på sørsida av Framrusti og først krysse ovenfor Sjømanns sletti. Tippen var opprinnelig forutsatt lagt ut ved tverrslaget, men på grunn av kulturminneinteresser forutsettes massene kjørt til den andre sida av dalen. Noe stein kan brukes i en eventuell dam. Tverrslag Heimdalsvatnet sør Det må bygges veg fra riksveg 15 til tverrslaget, ca. l km, eventuelt ca. 1,5 km hvis den bygges på østsiden av Heimdalsvatnet. Tippen legges ut fra tverrslaget østover langs Heimdalsvatnet. Tverrslag Heimdalsvatnet nord Det må bygges en kort adkomstveg fra riksveg IS, ca. 400 m. Tippsted er ikke vurdert, men forutsettes enten på nords iden av vegen i til knytning til tverrslaget eller mer sannsynlig at massene kjøres til fellestipp på sørsiden av Heimdalsvatnet. Breiddalsvatnet Det blir en kort stikkveg fra riksveg 258 til lukehuset. Det er ikke vurdert tippsted, men det er snakk om små masser som lett kan plasseres i nærheten. Tverrslag Torsdalen Det må bygges ca. 4,5 km veg fra riksvegen til tverrslaget og dam/inntak Tora. Den legges utenom bebyggelsen ved Dillingen. Tippen er tenkt lagt ut på vestsiden av Tora, via å vis tverrslaget. Stasjonsområde 0yberget Det blir korte vegavstikkere fra riksvegen til adkomsttunnel og eventuelt: til avløpet. Tippområdet ved Dønfossen blir i lia på oversiden av vegen i tilknytning til påhogget for adkomst tunnelen A Linjer og samband Anleggene forutsettes tilknyttet linje til Vågåmo, sannsynligvis 300 kv. Anleggskraft tas fra lokalt 22 kv nett. Samband forutsettes over alt å kunne være pr. telefon.., I A Forhold til eksisterende anlegg Magasinene i Rauddalsvatnet og Breiddalsvatnet må forutsettes manøvrert primært etter de nye anleggenes behov, men også med hensyn til issituasjonen i Otta, se side 3-4.., ' /R00514.HF/EHa 9

16 3-10 Utbyggingsplaner alt. B Bilag Bilag Bilag Bilag Bilag 3.1.B 3.2.B 3.3.B 3.4.B 3.5.B Oversiktstabell Kostnader Nedbørfelt. Avløp. Magasin VU-skjema Oversiktskart B Oversikt Planen bygger videre på den som er beskrevet under pkt. 3.3.I.A, men skiller seg fra den ved at 0yberget kraftverk nytter fallet helt ned til Ottavatnet, 0yberget lang B Magasin Magasinbeskrivelsen blir som for alternativ A B Vannveier Overføringstunnelene og driftstunnelene for Glitra kraftverk blir som i alternativ A. Driftstunnelen (tilløp og avløp) for 0yberget kraftverk blir ca 20,0 km med tverrsnitt 53 m 2. Tunnelen forutsettes drevet fra stasjonsområdet, fra utløpet ved Marlo og fra et tverrslag ved Kittilstad (Skjåk I kraftverk) B Kraftstasjonene Se også pkt A. Glitra Beskrivelsen blir som for alternativ A. 0yberget I 0yberget reduseres slukeevnen til 74 m 3 /s, 6 m 3 /s lavere enn i alt. A. Dette skyldes høyere marginale installasjonskostnader (2300 kr/kw). Ytelsen blir 2x65 MW, og brukstiden 3800 timer. Stasjonsplasseringen blir som i alternativ A. Adkomsttunnelens lengde øker til 500 m. i l 22138/R005l4.HF/EHa 10

17 B Veger, tipper. massetak Veger og tipper blir som under pkt A med tillegg for byggingen av 0yberget ~ kraftverk. Det blir to nye arbeidssteder, Kittilstad og MarIe bru. Begge har lett adkomst fra riksvegen. Tipp-plassering kan derimot bli problematisk pga. store volum og bebyggelse Linjer og samband Se pkt A Forhold til eksisterende anlegg Se pkt A 3.3.C Utbyggingsplan alt. C. Beskrivelse Bilag Bilag Bilag Bilag Bilag 3.1C 3.2.C 3.3.C 3.4.C 3.5.C Oversiktstabell (etter utbygging) Kostnader Nedbørfelt. Avløp. Magasin VU-skjema Oversiktskart C Oversikt Dette alternativet er en variant av alternativ B ved at fallet Heggebottvatnet-Ottavatnet deles i to fall; Øyberget ekstra kort kraftstasjon som nytter fallet til toppen av Dønfossen, og Kittilstad som nytter fallet videre tilottavatnet. En utbygging hvor Glitra og 0yberget kort (til foten av Dønfossen) bygges som et første byggetrinn, og Kittilstad senere som et. 2. byggetrinn er også vurdert, men ikke beskrevet her. Produksjonen vil bli den samme, men kostnadene inklusive forberedelser i l. byggetrinn vil bli ca 60 Mkr høyere. Kittilstad er da forutsatt å få inntak på toppen av Dønfossen slik at Øyberget kort i 2. byggetrinn vil miste noe av sin fallhøyde C Magasin Beskrivelsen blir som for alternativ A C Vannveier Overføringstunnelene og drift.st.unnelene for Glitra blir som i alt.erna tiv A. Driftstunnelen for Øyberget ekstra kort blir 2600 m med tverrsnitt 57 m 2 Tilløpstunnelen for Kittlistad blir 7780 m og avløpstunnelen 8650 m, begge med tverrsnit.t 64 m fR00514.HF/EHa 11

18 C Kraftstasjonene Se også pkt A og B. For Glitra kraftverk gjelder beskrivelsen under alternativ A. Øyberget ekstra kort (e.k.) kraftverk legges i fjell ved gården 0yberget, og utnytter fallet fra Heggebottvatnet til elvevannstanden ved samløpet mellom Otta og ~stri. ialt ca 135 m. Området er ugunstig med hensyn til adkomst/tipp-plassering og påhogg for adkomsttunnel. Ved befaring ble det ikke funnet fjell hverken for utløpet eller adkomsttunnelen. Marginal installasj onskostnad er om lag som for 0yberget kort, ca 1600 krjkw, og slukeevnene blir dermed også like. 0yberget kraftstasjon får en ytelse på 2x47 MW på 90 m 3 /s. for en totalvannføring Brukstiden blir ca timer pr. år. Kittilstad Kittilstad kraftverk vil utnytte fallet fra toppen av Dønfossen til Ottavatnet, 77 m brutto. Kraftstasjonen forutsettes plassert om lag ved Skjåk I kraftverk. Total lengde på tilløps- og avløpstunnelene blir ca 16,5 km med tverrsnitt 64 m 2 Installasjonen blir på 2x25 MW for en maksimalvannføring på 2x45 m 3 /s. Dette tilsvarer brukstid på ca 4000 timer pr år. Marginal installasjonskostnad er beregnet til vel 5000 kr/kw. Dette er svært høyt og det vil ikke være mulig å finne noe optimalpunkt for installasj onen ved en økonomisk dimensj onering. Installasj onen er derfor foreslått ut fra brukstidsbetraktninger, og etter hva som er installert i 0yberget kraftverk. Alternativt kan utbyggingen av Kittilstad tenkes som en forlengelse av en allerede utbygd 0yberget kort kraftstasjon som vil være forberedt for en slik videreutbygging. Kittilstad vil da nytte samme vannet som 0yberget, slik at Ostri ikke utnyttes. Tilløpstunnelen blir ca 500 m kortere enn i alternativet ovenfor C Veger, tipper, massetak Se pkt B. 3,3.6.C Linjer og samband i l Se pkt A 22l38/R005l4.HF/EHa 12

19 ! 3 13 l.l.7.e Forhold til eksisterende anlegg Se pkt A 3. 4 Hydrologiske endringer 1 vassdraget Manøvrering av magasiner I alternativ A må manøvreringen av de eksisterende magasinene i Rauddalsvatnet og Bre1ddalsvatnet forutsettes å bli mer tilpasset de nye krafcverkene, allikevel slik at ikke i s forholdene i elva forverres. Det vil være mulig å kjøre ut vintervannet med ett aggregat de fleste år. Hvorvidt det er mulig å kjøre ekstra effekt utover dette når behovet er til stede, vil måtte tilpasses issituasjonen og være regulert i manøvreringsreglementet, se også side 3-4. For elvene blir det økt gjennomstrømning i Pollvatnet/Heggebottvatnet på grunn av overføringer Vannføring Umiddelbart nedstnms alle inntak blir elvene normalt tørrlagt uten vannslipping. Naturlig restvannføring (uten slipping) i Otta ved utløp i Pollvatnet vil være 1,7 m 3 /s etter utbygging mot 22,6 m 3 /s før. For Framrusti vil tilsvarende tall være 0,4 og 7,2 m 3 /s. l tillegg kommer minstevassføringer, for eksempel som angitt under pkt Sesongvariasjonen i rescfelcene kan vanskelig beskrives ut fra de vannmerkeobservasjonene som finnes da det er store variasjoner mellom høyt- og lavtliggende felt. Differansen mellom vannmerker i samme elvestreng finnes bare for hovedelva Otta, men gir sjelden pålitelige verdier. Flommen reduseres normalt i alle elver som overføres til Rauddalsvatnet, eventuelt blir den som før dersom det er fare for flom fra Rauddalsvatnec som er større enn ønskelig. (Bekkeinntak stenges). Teoretisk kan det bli større flom i Framrusti som får tilført vann fra overføringer, men dette er lite sannsynlig /R00514.HF/EHa 13

20 Kompenserende tiltak Forutsatte tiltak' I produksjonsberegningene er forutsatt minstevannføringer på følgende strekninger: Sted Minstevannføring m 3 /s Sommer Vinter Merknad Rauddalsvatnet Breiddalsvatnet: 0,35 0,35 3,0 0,5 Som i dag I dag:o,3/0,3 Heggebottvatnet (inntak Øyberget) O O Som for SP tidligere Fra inntak Kittilstad 10,0 3, Mulige tiltak Størrelsen på minstevannføringene ovenfor er ment som eksempler og må vurderes nærmere ved en eventuell utbygging. Vassdraget er ikke befart med tanke på å vurdere terskelbygging. Før dette blir gjort, har det ingen hensikt å anta noe ut fra det kartmaterialet som foreligger. I alternativet med tilleggsregulering bør det vurderes en terskel ved utløpet av Vågåvatnet med reguleringsmulighet for å utjevne eventuell ujevn kjøring om vinteren. Kostnad er så langt ikke beregnet /R00514.HF/EHa 14

21 FOrutsetninger og plangrunnlag Hydrologi Vannmerker: Området er nå godt dekket med vannmerker med lang observasjonstid. De viktigste for denne utredningen er: Vannmerke Periode Felt \<m' Normalavløp , mill,m Fredriksvatn 413 Breiddaisvatn ndf Breiddaisvatn 1605 Tora 1072 Rauddalsvatn ndf Rauddalsvatn 1476 Liavatn 1609 Tundra 1606 Skjøli 1933-d.d d.d d.d d.d d.d d.d d. d d.d d.d , , , , Normalavløpene for vannmerkene har vært jevnlig korrigert i forbindelse med tidligere planlegging, noen også i forbindelse med denne utredningen. VM Fredriksvatn har i dag et redusert felt i forhold eil oppgaven i tabellen på grunn av overføringer til Tafjord fra ialt 35,0 km 2 i Vulu og Tora. Basert på NVE's isohydatkart over området er årlig avløp i dag 1055 mill. m 3. Normalverdiene for VM 1061 og 1071 er beregnet på grunnlag av tallene for henholdsvis VM 413 og VM 1072 korrigert for mellomliggende fel t. Isohydatkart: For de feltene som ikke er direkte dekket av vannmerkemålinger, er NVE' s nye isohydatkart fra 1987 brukt for å bestemme normalavløpene. Det har vært nødvendig med en gjennomgang av det hydrologiske grunnlagsmaterialet da det er nye avløpstall for mange felter i henhold til det nye isohydatkartet. Enkelte feil på dette kartet er rettet i samråd med Hydrologisk Avdeling i NVE. For et par mindre felter på vannskillet mot Vestlandet, blant annet Raudeggbreen, som har avløp i begge retninger, er det forutsatt 50 % i hver retning. Dette er i overensstemmelse med den vurdering som ble gjort i forbindelse med planlegging av Breheimen - Stryn. Geologi og grunnforhold I forbindelse med tidligere planlegging er det utført grunnundersøkelser og geologisk kartlegging av betydelig omfang. Blant annet er damsted og massetak for Rauddalsdammen godt undersøkt, likeledes generell geologi for området som helhet og spesielt for en del tunneltraseer og kraftstasjonsplasseringer som inngikk i tidligere planer /R00514.HF/EHa 15

22 3-16 For denne utredningen har det vært foretatt befaringer blant annet fbr å lokalisere påhoggsteder for kraftstasjonsadkomster og andre tunnelpåhogg. Prosj ektalternativene som beskrives i det etterfølgende anses derfor gjennomførbare uten spesielle problemer av geologisk art. Høyde- og kartgrunnlag Høydegrunnlaget er vassdragsnivellement og topografisk kart. NGO-kart i 1: er brukt til oppmåling av nedbørfelt. Alle anleggssteder og det aller meste av tunneltraseene er dekket av økonomisk kartverk i målestokk 1:5000 eller 1: Detaljkart i 1:1000 finnes ved damsted og inntak Rauddalsvatnet, langs Heggebottvatnet (vegsiden) og ved Dønfossen. Loddekart 1:5000 finnes for Rauddalsvatnet og BreiddaIsvatnet. Kostnadsgrunnlag Kostnadsoverslagene er basert på pengeverdi pr. 1. kvartal SP's kostnadsgrunnlag er brukt, men det er også vist kostnader basert på følgende grunnlag: For maskin- og elektroteknisk utstyr er det innhentet budsj ettpriser fra leverandør supplert med endel erfaringstall. Det er lagt opp til å angi realistiske priser i dagens situasjon uten at de skal være spesielt "presset". Sprengningspriser for tunneler og andre bergrom er basert på nyere erfaringstall og forespørsler hos entreprenører. Det er på det rene at tunnelpriser har steget lite de siste årene på grunn av liten byggeaktivitet og overkapasitet av utstyr hos entreprenørene. Det kan være en viss fare for at en oppgang i markedet eller en nedbygging av utstyrsparken mer tilpasset behovet kan medføre en rask prisstigning. De priser som er brukte er imidlertid ikke lagt ned så langt som det man i dag kan oppnå i nye anbud, men prisutviklingen må følges og overslagene justeres før det har gått for lenge. Kostnader i kraftstasj onene forøvrig samt diverse arbeider som inntak, veger o.l. er basert på nyere erfaringstall. Dimens10neringskriterier! Det er ikke gjennomført detaljert dimensjonering i denne omgang. Det er imidlertid forsøkt lagt opp til en konsekvent linje når det gjelder valg av installasjoner og tunneltversnitt basert på beregnede marginale effektkostnader og antatte kraftverdier. Kraftverdiene er basert på Energidirektoratets og Vassdragsdirektoratets praksis supplert med enkel te andre vanlige forutsetninger. for eksempel når det gj elder brukstidsvurderinger /R00514.HF/EHa 16

23 3-17 Produks1oDsberegning Simuleringsmodell Det er laget et driftssimuleringsprogram som simulerer driften av systemet 1 detalj med l døgn som periode. Modellen holder regning med overført vann fra bekkelnntak og beregner flomtap hvis det forekommer. Det er lagt inn mulighet for pumping fra Breidalsvatn i forbindelse med en eventuell tilleggsregulering i Ra~ddalsvatnet, og aktuell pumpehøyde og pumpekraft for Breidda! pumpe beregnes. Pumpingen styres etter kriterier for fylling både i Breiddaisvatnet og Rauddalsvatnet. Tapping fra Rauddalsvatnet styres etter ønsket magasinfylling til gitte tidspunkt over året. For Glitra kraftverk beregnes fallhøyden for hvert døgn ut fra magasinfylling og innlest magasinkurve for Rauddalsmagasinet. For 0yberget og Kittilstad brukes faste energiekvivalenter. Det foretas en mindre manuell korreksjon av resultatene for kjøring fra Breiddaisvatnet. Foruten produksjon vinter og sommer skrives ut flomtap i bekkeinntak og kraftverksinntak, høyeste og laveste tilsig til hvert inntak og høyeste vannstand i hvert inntak /R00514.HF/EHa 17

24 BILAG 3.1.A OVERSIKTSTABELL DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING Glitra Øyberget Sum 1. TILLØPSDATA Nedbørfelt, km Midlere tilløp mill. m 3 /GWh 949/1546 Magasin, mill. m 3 /GWh 236/ / / STASJONSDATA Mid1. brutto fallhøyde, m 322 Midl. energiekvi., kwh/m 3 0,766 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s 62 Maks. ytelse v/midl. fallhøyde, MW 170 Brukstid, timer , , PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon, GWh 241 Sommerproduksjon, GWh 402 Årlig produksjon, GWh UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid, år 3 Utbyggingskostnad/ verdi eksist. verk, mill. kr 1215* Utbyggingskostnad, kr/kwh 1,89 Økonomiklasse * 1,35 l 1720* 1,69 l * Se kommentar til Bilag 3.2.A 22138/R005l4.HF/EHa 18

25 BIUG 3.2.A KOSTNADER PR (7, p.a. rente i byggetiden) Kraftverk Glitra mill. kr 0yberget Sum 1. Reguleringsanlegg, andel eksi sterende Overføringsanlegg Driftsvannveger (inkl. trykksjakt) Kraftstasjon (bygningsmessig) Kraftstasjon (maskinelt og elektroteknisk) Anleggskraft Transportanlegg er inkl. i de aktuelle poster Boliger. Verksteder. Adm.bygg, lager etc. 13 l Terskler. Landskapspleie Uforutsett (delvis inkl.), avrunding Investeringsavgift Planlegging. Administrasjon Erstatninger. Tiltak. Erverv etc Finansieringsutgifter Sum utbyggingskostnader Kostnader basert på forespørsler og innhente de budsjettpriser fra leverandører og entreprenører samt egne erfarings tall fører til en sluttsum på 1560 mill. kr (Prosjekt utarbeidet for Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap), pengeverdi medio 1989). Kostnader for overføringer er ikke fordelt, men belastet Glitra kraftverk alene /R00514.HF/EHa 19

26 Bilag 3.3,A NEDBØRFELT - AVLØP - MAGASIN _~ ø ~ ~ ~ Areal Av1ø:g Magasin Nr. Navn km 2 1/sfkm2 m 3 /s mill.m 3 mill.m 3 % ( 1) Føysa 89,5 36,0 3,22 101,6 ( 2) Tora 155,1 49,3 7,65 241,4 ( 3) Rest til VM ,3 17,0 0,14 4,7 ( 4) Sum VM ,9 43,5 11,01 347,7 ( 5) Vu1u 38,3 49,0 1,88 59,2 ( 6) Mosagrovi 8,2 43,0 0,35 11,1 ( 7) BreiddaIsvatn 127,5 47,7 6,08 191,7 70,0 36,5 ( 8) Måråi 81,5 39,7 3,23 102,0 ( 9) Åfotgrovi 4,7 21,0 0,10 3,1 (10) B1ankåi 3,2 18,0 0,06 1,8 (11) Glitra 25,8 27,0 0,70 22,0 (12) Raudda1svatn 147,3 46,4 6,84 215,6 166,0 77,0 (13) Sum Glitra kr.verk 681,1 44,2 30,11 949,5 236,0 25,0 (14) Rest til utløp Heggebottvatn 257,7 15,4 3,97 124,9 (15) Øyberget kr,verk 938,8 36,3 34, ,4 236,0 22,0 (16) Restfelt til topp Dønfossen 485,5 32,8 15,93 502,4 (17) Sum topp Dønfossen 1424,3 35,1 50, , /R00514.HF/EHa 20

27 BILAG 3.4./1 1'_0_,,,- ;.;/.~ / I l' 0.\ I'{/,-;;i,-/ ~,- 592 /.~ Il./,- T FOYSA TORA VULU /,f"' l l 7 BREIDDALSVT. SKJOLI -:/ 36,, - I'-L _0_ -- BREIDDAL PUMPE GRJOTÅI,- /'~\ 102 O MÅRÅI TUNDRA 1'_0,,-,- /_0_, 3 1 ÅFO TG ROVI (-\ LI AVT. KOLLUNGS-l' _O_,- ELVI MOSAGROVI - - \- /+:\ LlAVT 1:A BLANKÅl,-/ PUMPE /' 2~6\,-/ GLITRA /L'M..' 2156 RAUDDALSVT. \..:-/ 17 /'-L\,- SOVRA! 1 ~ '19,,, GLITRA KR-ST. z:~~;~ /.-t_, /.zii9/, HEGGEBDTTVI TlLLOP /.tj7y mh t. m' 62-,~,,- MAGASIN,2% H I 7~,30" " $0 p. $'23 (Kol:7) - ~ 1-".,' INSTALL.$.'/ MW ~~ "', OYBERGET KR-ST. -1- ~I; /s3.z-:-) TOPP DONF OSSEN ;; - -m!iia O TA VU-SKJEMA,-/ T 1-- KITTILSTAD KR-ST. I ~.o:..li~: I-

28 li) III o I!"!I: ~ ~ i ~ 'J!!: '" ~! ~, :! -:;:.! ~ å ~ ~.':... ~ ~ ~~ {: ~~ 'I

29 BIUG 3.l.B OVERSIKTSTABELL DATA FOR KRAFTVERKENE ETTtR UTBYGGING Glitra 0yberget Sum l. TILL0PSDATA Nedbørfelt, km' Midlere tilløp mill. m 3 /GUh 949/ /1066 Magasin, 236/ / STASJONS DATA Midl. brutto fall høyde, m Midl. energiekvi., kyh/m 3 0, 766 0,495 1,261 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s Maks. ytelse v/midl. fallhøyde, MY Brukstid, timer PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon, GWh Sommerproduksjon, GWh Arlig produksjon, GWh , UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid, år Utbyggingskostnad/ verdi eksist. verk, mill. kr 1215* Utbyggingskostnad, kr/kwh 1,89 1,95 1,92 0konomiklasse * Se kommentar til Bilag 3. 2.B 22138/R HF/EHa 21

30 BIlAG 3.2.B KOSTNADER PR (7% p.a. rente i byggetiden) mill. kr Kraftverk Glitra Øyberget Sum L Reguleringsanlegg, andel Overføringsanlegg Driftsvannveger (inkl. trykksjakt) Kraftstasjon (bygningsmessig) Kraftstasjon (maskinelt og elektroteknisk) Anleggskraft Transportanlegg er inkl. i de aktuelle poster Boliger. Verksteder. Adm.bygg, lager etc Terskler. Landskapspleie Uforutsett (delvis inkl.), avrunding Investeringsavgift Planlegging. Administrasjon Erstatninger. Tiltak. Erverv etc Finansieringsutgifter, 7% p.a Sum utbyggingskostnader Kostnader basert på forespørsler og innhentede budsjettpriser fra leverandører og entreprenører samt egne erfaringstall fører til en sluttsum på 1935 mill. kr (Prosjekt utarbeidet for Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap). pengeverdi medio Kostnader for overføringer er ikke fordelt, men belastet Glitra kraftverk alene /R00514.HF/EHa 22

31 BIlAG 3.3.B NEDB0RFELT. AVLØP. MAGAS IN Areal AvløR Magasin Nr. Navn km' 1/sjlaD2 ml/s mill.m l mill.m l, ( l) Føysa 89,5 36,0 3,22 101,6 ( 2) Tora 155,1 49,3 7,65 241,4 ( 3) Rest til VM ,3 17,O 0,14 4,7 ( 4) Sum VM ,9 43,5 11, ,7 ( 5) Vulu 38,3 49,0 1,88 59,2 ( 6) Mosagrovi 8,2 43,0 0,35 11,1 ( 7) Bre1ddalsvatn 127,5 47,7 6,08 191, ,5 ( 8) MårAi 81,5 39,7 3,23 102,0 ( 9) Afotgrovi 4, 7 21,0 0,10 3, l (10) Blankåi 3,2 18,0 0,06 1,8 (11) Glitra 25,8 27,0 0,70 22,0 (12) Rauddalsvatn 147,3 46,4 6,84 215, , O (13) Sum Glitra kr.verk 681,1 44,2 30,11 949, ,0 (14) Rest til utløp Heggebottvatn 257,7 15,4 3, ,9 (15) Øyberget kr.verk 938,8 36,3 34, , ,0 (16) Restfelt til topp Dønfossen 485,5 32, 8 15, ,4 (17) Sum topp Denfossen 1424,3 35,1 50, , /R00514.HF/EHa 23

32 BILAG FOYSA BREI DDAlSVT. 36 S K J Oll J-----I TORA BREIDDAL PU HPE GRJOTÅI I-----J I---=!..!..I~--J VU LU ~~-"--l MÅR Å I TUNDRA J----I I--''-!..!...!--l M OSAGROVI ~...:.L.!...--I ÅFOTG ROVI liavt. KOLLUNGS ELVII----I liavt. PUMPE SOVRA,z,,6 t GLITRA KRST. I. HEGGEBOTTVT. OYBERGET KRST. (j.4n'g) TlLLOP /o;rt/ mill. m' MAGASIN Z56 1/ INsTALl. 300 MW TOPP DONFOSSEN KITTILSTAD KRST. VU-SKJEHA -- ~ Berdal Strømme

33 , I I Il I ; I I I II! I li I I l Il l I i '., I ~ II U! l I I ; IDiI _ t

34 BILAG 3.l.C OVERSIKTSTABELL DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING Glitra Øyberget Kittilstad Sum 1. TILLØPSDATA Nedbørfe1 t Midlere tilløp mill. m 3 /GWh 949/ / /960 Magasin, mill. m 3 /GWh 236/ / / STASJONSDATA Midl. brutto fallhøyde, m Midl. energiekvi., kwh/m 3 0,766 0,325 0, ,261 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s Maks. ytelse v/midl. fallhøyde, MW Brukstid, timer PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon, GWh Sommerproduksjon, GWh Arlig produksjon, GWh UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid, år 3 1/2 3 3 Utbyggingskostnad/ verdi eksist. verk, mill. kr Utbyggingskostnad, Økonomiklasse kr/kwh 2,09 2 * Se kommentar til Bilag 3.2.C 22138/R00514.HF/EHa 24

35 BILAG 3.2.C KOSTNADER PR (7\ p.a. rente i byggetiden) mill. kr Kraftverk Glitra 0yberget Kittilstad Sum l. Reguleringsanlegg, andel Overføringsanlegg Driftsvannveger (inkl. trykksjakt) Kraftstasjon (bygningsmessig) Kraftstasjon (maskinelt og elektroteknisk) Anleggskraft Transportanlegg er inkl. i de aktuelle poster Boliger. Verksteder. Adm. bygg, lager etc. 13 l Terskler. Landskapspleie Uforutsett (delvis inkl.), avrunding 10. Investeringsavgift Planlegging. Administrasjon Erstatninger. Tiltak. Erverv etc Finansieringsutgifter, 7 \ p.a Sum utbyggingskostnader L j Kostnader basert på forespørsler og innhente de budsjettpriser fra leverandører og entreprenører samt egne erfaringstall, fører til en sluttsum på 2215 Mkr (Prosjekt utarbeidet for Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap), pengeverdi medio Glitra kraftverk er belastet med kostnader til overføringer til Rauddalsvatnet /R00514.HF/EHa 25

36 BIlAG 3.3.C NEDBØRFELT - AVLØP - MAGASIN ~ ~ Areal Av1øR Magasin Nr. Navn km 2 1/sfkm2 m 3 /s mill.m 3 mil1.m 3 % o ~ ( 1) Føysa 89,S 36,0 3,22 101,6 ( 2) Tora 155,1 49,3 7,65 241,4 ( 3) Rest til VM ,3 17,0 0,14 4,7 ( 4) Sum VM ,9 43,S 11,01 347,7 ( 5) Vu1u 38,3 49,0 1,88 59,2 ( 6) Mosagrovi 8,2 43,0 0,38 11,1 ( 7) Breiddaisvatn 127,5 47,7 6,08 191, ,S ( 8) Måråi 81,5 39,7 3,23 102,0 ( 9) Afotgrovi 4,7 21,0 0,10 3,1 (10) B1ankåi 3,2 18,0 0,06 1,8 (11) Glitra 25,8 27,0 0,70 22,0 (12) Raudda1svatn 147,3 46,4 6,84 215,6 166 (16) Sum Glitra kr.verk 681,1 44,2 30,11 949, ,0 (17) Rest til utløp Heggebottvatn 257,7 15,4 3,97 124,9 (18) Øyberget kr.verk 938,8 36,3 34, , ,0 (19) Restfelt til topp Dønnfossen 485,5 32,8 15,93 502,4 (20) Sum topp Dønnfossen Kittilstad kr.verk 1424,3 35,1.s0, , /R00514.HF/EHa 26

37 BILAG 3J. c / , / FOYS A f,~ '\ BREIOOALSVT.,,_:/ l6, SKJ OLI /'--L"\ \..-:/ TORA f----'----1 BREIOOAL PU HPE GRJOTÅI {---I /... L' 102 HÅRAI,- TUNOR A f-----i / ',- l1 ÅFOTG ROVI /-, li AV T.,,- KOLL UNGS. EL VI i.. " \..-j r===~===1l1 AV T. PUHPE I ( -fro '\ \- BLANKÅ l GLITRA \..- / /66 '\ i i5.6 RAUOOA LSVT. Tl LLOP HAGASIN mill. m' VU-SKJEHA KI TT ILSTAO KR.ST.

38 / / t i./ -I C!l i 13 D I I, i III I i! ;> I:' I:'. ~ 5! i i ~ I li li I l " å f ~ s I I I I ~I j e! I I ~ r I i ~ ~"! ~ ~ æ;! I :i -t: i.. "!.. ".~.æ ~

39 VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0. Diverse vedrørende naturgrunnlaget Aru!l HRV i Rauddalsvatn og Breidalsvann blir ikke endret i forhold til eksisterende regulering. Heggebottvatnet blir demt opp 6 ru til samme nivå som Pollvatnet. Hvor stort areal som berøres av dette er ikke beregnet. Når det gjelder masse li pp er. veger, kraftlinjer etc. vises det til kapittel Konsekyenser for vanntemperatur Q~ is Vanntemperatur Framrusta. Om sommeren vil vanntemperaturen stort sett være som i dag. Om vinteren, med meget sterk reduksjon i vannføringen, vil vanntemperaturen, uten tapping fra magasinet, være meget nær QOC. Ved eventuell tapping vil tappevannet ha en temperatur på 3 - loe. Otta. På strekningen BreiddaIsvatn - Pollvatn vil utbyggingen føre til ganske sterk reduksjon i vannføringen. Dette kan resultere i en liten økning i vanntemperaturene. Om vinteren blir det en sterk reduksjon i vannføringen på hele strekningen og vanntemperaturen vil ligge ganske nær O C med unntak av korte strekninger nedstrøms Grotlivatn og Vuluvatn, der vannet vil ha en overtemperatur på noen få tideler hele vinteren. Ved tapping fra Breiddalsmagasinet for å oppnå en eventuell påbudt minstevannføring, vil dette tappevannet om sommeren være kaldere enn vanlig uregulert tilsig, og om vinteren 2,0-0,5 C varmere. På strekningen som omfatter Pollvatnet og Heggebottvatnet blir endringen liten om sommeren, men tendensen vil være litt høyere vanntemperatur når det ikke tappes fra magasinene. Om vinteren vil gjennomstrømmingsvannet, spesielt i Pollvatnet, men også i Heggebottvatnet, ha en betydelig overtemperatur på 2,0-0,5 C avhengig av lufttemperatur, skydekke og tidspunktet på vinteren. På strekningen Heggebottvatn - Dønfoss, uten påbudt minstevannføring, blir vannføringen til sammenløpet med ÅstralI'undra like oppstrøms Dønfossen, minimal både sommer og vinter, og det har liten hensikt å vurdere vanntemperaturendringer. Med påbudt mmstevannføring, vil vanntemperatur like nedstrøms inntaksdammen ved utløpet av Heggebottvatnet om vinteren være litt høyere enn i dag. Om sommeren vil den også være litt høyere når Glitra kraftverk ikke er i drift, og vanligvis litt lavere når kraftverket er i drift, men endringene vil være forholdsvis små. På strekningen Dønfoss til utløpet fra Skjåk I kraftverk vil utbygging etter alt. A gi følgende virkning: Om sommeren vil temperaturen i avløpsvannet fra kraftstasjonen 0yberget kort, når Glitra kraftverk er i drift, vanligvis være litt lavere enn temperaturen i elvevannet er i dag under ellers like forhold. Når Glitra kraftverk står, og det heller ikke blir tappet noe vann direkte fra magasinene ut i Otta eller Framrusta, vil temperaturen i avløpsvannet sannsynligvis være litt høyere enn i dag. For elvestrekningen ned til avløpet fra Skjåk I, vil den samme tendensen, som beskrevet for

40 4-2 avløpsvannet fra 0yberget kort, til en viss grad gjøre seg gjeldende, men endringen blir mindre. Om vinteren vil temperaturendringen bli det motsatte av endringene om sommeren. Dvs. når Glitra er i drift vil temperaturen i avløpet fra 0yberget kort være litt høyere enn temperaturen i elvevannet er i dag, og når Glitra står, litt lavere og ganske nær OOG. Samme mønsteret blir det for temperaturen i elva videre nedover, men i middels sterk og sterk kulde vil vannet være avkjølt i nær OOG før avløpet fra Skjåk I kommer til, selv om Glitra kraftverk er i drift. På strekningen Skjåk I kraftverk - Ottavatn blir det liten endring ved utbygging etter alt. A. Utbygging etter alternativ B og G vil gi følgende virkning: Om sommeren vil virkningen på temperaturforholdene bli den samme for begge alternativene, og ned til Dønfoss den samme som for alternativ A. På strekningen Dønfoss - Ottavatn vil virkningen bli som beskrevet for alt. A når kraftverkene Glitra og 0yberget ikke er i drift. Når 0yberget lang og Kittelstad kraftverk er i drift, blir vanntemperaturen på denne strekningen sannsynligvis gradvis litt høyere nedover mot Ottavatnet. Om vinteren blir virkningen på strekningen ned til Dønfoss den samme som for alt. A. På strekningen nedover fra Dønfoss vil temperaturen ovenfor Skjåk I bli stort sett som i dag og nedenfor Skjåk I litt høyere. Videre nedover vassdraget blir det ingen merkbar endring i temperaturforholdene. Isforhold Magasinene BreiddaIsvatn og Rauddalsvatn. Ingen vesentlig endring. Framrusta. På grunn av sterk reduksjon i vintervannføringen vil elva uten tapping fra Rauddalsmagasinet islegges raskt når høstjvinterkulden setter inn. Otta. Strekningen Breiddalsvatn - Pollvatn vil islegges litt tidligere enn nå p.g.a. redusert vannføring, og isforholdene vil stabilisere seg raskere. Muligheten for å krysse elva blir større og risikoen ved å bruke isen blir mindre. Dette gjelder spesielt når det ikke tappes vann ut i elva fra magasinet. På strekningen Pollvatn - Heggebottvatn vil isen på Pollvatn bli enda dårligere enn under nåværende forhold når Glitra kraftverk er i drift. Strømdraget vil gå delvis åpent og isen kan ikke regnes som farbar på tvers av strømretningen. Strekningen mellom Pollvatn og Heggebottvatnet vil stort sett være åpen over strømdraget. Heggebottvatnet vil også ha svak is - spesielt over strømdraget hvor det kan bli delvis åpent. Isen antas ubrukelig til tverrgående trafikk. Elvestrekningen fra Heggebottvatnet til sammenløpet med ÅstralTundra vil, uten påbudt minstevannføring, få meget redusert vannføring og det vil ikke bli noe problem der. En beskjeden, påbudt minstevannførin& vil heller ikke føre til isproblemer. Det som gjelder vassdraget ned til sammenløpet mot AstralI'undra gjelder alle tre alternativene A, B og G. Når det gjelder isforholdene på strekningen Dønfoss ~ fra alternativene B og C. Ottavatn skiller alternativ A seg klart

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016 NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:

Detaljer

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

GRØA VASSDRAGET I SUNNDAL. Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold

GRØA VASSDRAGET I SUNNDAL. Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING GRØA VASSDRAGET I SUNNDAL Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold OPPDRAGSRAPPORT 9-81.

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

)amlezt plan. for vassdrag. en riel av prosjektene som allerede er vurdert, såkal te videreføringsprosjekter

)amlezt plan. for vassdrag. en riel av prosjektene som allerede er vurdert, såkal te videreføringsprosjekter )amlezt plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (~amlet Plan) er å få en mer samlet, n~sjonal forvaltning av vassdragene. Sa~let Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge

Detaljer

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE Søknad om konsesjon.kommentarer til justeringer etter høringsrunden. Høgseterelva kraftverk 1 NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091

Detaljer

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD :M^^ Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging Av JAN ÅGE HABBERSTAD. ff \ f 1 ( '" ''' ' v \ "Hir ^ Planlegging av kraftutbygging i Garbergelva har pågått, siden 1914. Trondheim Elektrishetsverk

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold OPPDRAGSRAPPORT 1-87 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

Detaljer

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til

Detaljer

BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE

BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE Foto fra området hvor avløpskanal vil møte Bergselvi, stasjonsområdet i bakgrunnen. PLANENDRINGSSØKNAD (BYGGE ETT ANLEGG SAMMENSATT

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Supplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"

Supplement til rapport  Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi NOTAT Notat nr.: 1 Oppdragsnr.: 5114507 Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Til: Trondheim kommune Fra: Norconsult ved Nina

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Dato: 1.9.2015 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Kart

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets

Detaljer

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK

Detaljer

Tilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke

Tilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke Tilleggsutgreiing for Geitåni kraftverk Voss kommune Hordaland fylke Voss 30.12.08 Innhald 1. Innleiing... 2 2. Alternativ utbyggingsløysing... 3 3. Alternativ vegløysing... 6 4. Anleggsdrift Ørevikelvi...

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk

Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk Hva skjer? Antall MW GWh Gitt tillatelse, ikke bygd 433 1043 3251,8 Under bygging 45 195,2 610,4 80 Gruppering etter kostnad

Detaljer

ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007

ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 2 1: OVERSIKTSKART BAKGRUNN Oppland Energi AS legger med dette frem planer om bygging av Rosten kraftverk

Detaljer

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Forord På oppdrag fra Sørlandskonsult/Eigersund kommune er det utført beregning av leveringssikkerhet for Eigersund vannverk, ved dagens system og

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Høie mikro kraftverk. Vedlegg Høie mikro kraftverk. Vedlegg Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Indre Hardanger Kraftlag AS. Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse. Endringsmelding til Søknad om konsesjon av desember 2008

Indre Hardanger Kraftlag AS. Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse. Endringsmelding til Søknad om konsesjon av desember 2008 AS Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse Endringsmelding til Søknad om konsesjon av desember 2008 Juli 2009 Side: 2 av 13 Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse Endringsmelding til Søknad

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra 3.32 TAFJORDVASSDRAGET 3.32.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Tafjordvassdraget (Fig. 23) ligger i Skjåk kommune, Oppland fylke og i Nordal og Stranda kommuner, Møre og Romsdal fylke. I Oppland fylke er det 5 regulerte

Detaljer

Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke

Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke Kraftverket skal plasseres på Gysland, gnr 1, bnr 4 i en sidebekk til Lygna, vassdragsnr

Detaljer

SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET

SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET Vår dato: Vår referanse: 10. nov. 2006 200500677-15 NVE Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Deres dato: Deres referanse: SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER

Detaljer

A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK 25 1994 A. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Eirik Traae VASSDRAGSTEKNISK VURDERING AV UTFYLLINGER, LANGS DRAMMENSELVA, FOR G/S-VEIER I NEDRE EIKER KOMMUNE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEK

Detaljer

Deres Ref.: Vår Ref.: Dato: Vesleåe - NVE but - Kommentarer til høringsuttalelser -jne 8. aug. 2013

Deres Ref.: Vår Ref.: Dato: Vesleåe - NVE but - Kommentarer til høringsuttalelser -jne 8. aug. 2013 NVE Postboks 5091, Majorstua, 0301 OSLO Til: ved: Konsesjonsavdelingen Kristine Naas / Lars Midttun Deres Ref.: Vår Ref.: Dato: Vesleåe - NVE 2013-07-22-but - Kommentarer til høringsuttalelser -jne 8.

Detaljer

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s.

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s. 9 REFERANSER Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport 2 2002, 49s. NVE 2007, Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt,

Detaljer

Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk

Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk Hva skjer? Antall MW GWh Gitt tillatelse, ikke bygd 433 1043 3251,8 Under bygging 45 195,2 610,4 ANTALL 80 Gruppering etter

Detaljer

Samla Plan skal vidare gi eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål.

Samla Plan skal vidare gi eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål. Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter ei vurdering

Detaljer

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet

Detaljer

Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer av innspill fra kommunene

Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer av innspill fra kommunene Bilag 8 Notat TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Øyvind Eidsgård Kristian Grimstvedt Magne Wraa, Tone Gammelsæter Kristian Grimstvedt POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Storgt. 159

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Markedsmuligheter i Region Nord

Markedsmuligheter i Region Nord Markedsmuligheter i Region Nord Bjørnar Olsen, Informasjonssjef Markedsmuligheter Vannkraft Vindkraft Småkraft Fjernvarme (noen endringer) (ingen endringer) ( ca 50 søknader) (noen endringer) Drift/vedlikehold

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 21.03.2017 28/17 Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring Fylkesrådet

Detaljer

Kraftanleggene. i Tafjord.

Kraftanleggene. i Tafjord. Kraftanleggene i Tafjord Tafjord 1 utnytter fallet fra Onilsavatn til fjorden. Stasjonen ligger i dagen i Tafjordbygda. Stasjonen ble bygget som erstatning for den opprinnelige Tafjord 1 fra 1923. Tafjord

Detaljer

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS Vedlegg til søknaden Vedlegg 1. Vedlegg 2. Vedlegg 3. Vedlegg 4. Vedlegg 5 Vedlegg 6. Vedlegg 7. Vedlegg 8. Vedlegg 9. Oversiktskart, regional plassering Oversiktskart over prosjektområdet Detaljkart for

Detaljer

Skinnelåna kraftverk, Eigersund/Bjerkreim kommune, Rogaland fylke

Skinnelåna kraftverk, Eigersund/Bjerkreim kommune, Rogaland fylke Norges vassdrag- og energidirektorat Att: Martine Sjøvold Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Småkraft AS Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: 55 12 73 20 Telefax: 55 12 73 21 www.smaakraft,no Org.nr.: NO984

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

Planer for Aurlandsanleggene

Planer for Aurlandsanleggene Planer for Aurlandsanleggene - utviklingsplaner - miljøforhold Alf Inge Berget Produksjonsdirektør E-CO Energi as 4. mai 2011 E-CO, et ledende energikonsern E-CO ENERGI OSLO KOMMUNE 100% Omsetning: 4 076

Detaljer

Dervo, Børre Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme og fisk/bunndyr.

Dervo, Børre Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme og fisk/bunndyr. Taugbøl, Trond Fra: Museth, Jon Sendt: 22. oktober 2013 11:45 Til: Taugbøl, Trond Kopi: Dervo, Børre Emne: Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme

Detaljer

bygger Storåselva kraftverk

bygger Storåselva kraftverk bygger Storåselva kraftverk et første anlegget i landet som bygges etter den internasjonale miljøstandarden CEEQAL > R R * Snåsa Storåselva i fj 323 8 æ Ä > Ti tløp ing Sn t Agle tne 325 va åsa 763 * *

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/521-2 Saksbehandler Berit Weiby Gregersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune 1. FORSLAG

Detaljer

SFE Produksjon AS Prosjekt Øvre Markevatn nytt inntak

SFE Produksjon AS Prosjekt Øvre Markevatn nytt inntak 1 SFE Produksjon AS Prosjekt Øvre Markevatn nytt inntak ved Tore Feten - prosjektleiar Øvre Markevatn kraftstasjon Askvoll kommune 2 Oversikt Øvre Markevatn kraftverk Øvre Markevatn kraftstasjon 22,4 km

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Klassifisering av trykkrør

Klassifisering av trykkrør Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen Boge kraft AS NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen 1.8.2015 Svar høringsuttalelser vedrørende Boge 3 Vaksdal kommune Drøfting I Vaksdal kommunes vedtak i sak

Detaljer

Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse

Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/1803-2 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse

Detaljer

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet ved å

Detaljer

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Namdalseid kommune ønsker å kartlegge interessen for utbygging i Statlandvassdraget. Namdalseid Kommune inviterer aktuelle utbyggere

Detaljer

Høringsuttalelse småkraftanlegg i Tokheimsvassdraget.

Høringsuttalelse småkraftanlegg i Tokheimsvassdraget. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Vår / Our ref.: Øystein Espe Deres / Your ref.: Erlend Støle Hansen Dato / Date: 8. mai 2017 Høringsuttalelse småkraftanlegg i Tokheimsvassdraget.

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Overføring av vann fra Daladalen til Lyngsvatn

Overføring av vann fra Daladalen til Lyngsvatn Daladalen i Ryfylke Overføring av vann fra Daladalen til Lyngsvatn Fakta om utbyggingen Lyse søker konsesjon for overføring av vann fra øvre del av Dalaåna til eksisterende magasin Lyngsvatn. Det overførte

Detaljer

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4

Detaljer

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Skagerak Kraft AS Vinda kraftverk Fagrapport hydrologi 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Oppdragsnummer : 5133526 Vinda kraftverk Fagrapport Hydrologi Versj. nr : J-03 J-03 05.11.2013 Endelig rapport J.Lancaster

Detaljer

Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering

Detaljer

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen.

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. (Av Kjetil Flakke) Etter beste evne kommer det her nye betraktinger angående problemstillinger knyttet til et eventuelt kraftverk i Herefossen. Samt problemstillinger

Detaljer

MOTTATT 15 SEPT. 2010

MOTTATT 15 SEPT. 2010 Eii. Norges vassdrags- og MOTTATT energidirektorat 15 SEPT. 2010 NAMDALSEID KOMMUNE Adresseliste Vår dato: 1 3 SEPT 2010 Vår ref.: NVE 200802426-5 ki/elfa Arkiv: 312 /138.3Z Saksbehandler: Deres dato.

Detaljer

Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune

Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune Journalpost:17/16769 Saksnummer Utvalg/komite Dato 082/2017 Fylkesrådet 21.03.2017 Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune Sammendrag Fylkesrådet fraråder

Detaljer

Kongsberg Energi Eiendom AS

Kongsberg Energi Eiendom AS DOKUMENT TITTEL: Orientering og generelle forpliktelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 Generelt... 2 1.2 Prosjektets omfang... 2 1.3 Gjennomføring og fremdrift.... 3 1.4 Tillatelser, søknadspliktig tiltak....

Detaljer

E-CO Energi Holsreguleringen nye vilkår

E-CO Energi Holsreguleringen nye vilkår E-CO Energi Holsreguleringen nye vilkår Ål kommunes og Hol kommunes forslag til konsesjonsvilkår er forsøkt modellert i simuleringsmodellen Vansimtap. Inngangsdata til modellen har uke som tidsoppløsning.

Detaljer

Ba k g r u n n. He n s i k t e n m e d b r o s j y r e n

Ba k g r u n n. He n s i k t e n m e d b r o s j y r e n Rosten kraftverk Informasjon om konsesjonssøknad for Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune, Oppland Ba k g r u n n Oppland Energi AS søker om konsesjon (tillatelse) til å bygge Rosten kraftverk

Detaljer

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det

Detaljer

Høringsuttalelse Tolga Kraftverk

Høringsuttalelse Tolga Kraftverk Høringsuttalelse Tolga Kraftverk Tolga SV Oppsummering og konklusjon: Kraftbehovet i Norge i dag taler ikke for at man trenger en utbygging av Tolgafallene. Tolga SV opplever derimot at denne utbyggingen

Detaljer

MULIGHETSVURDERING FOR KRYSSING AV NY E18 I KULVERT FORBI FARRISEIDET

MULIGHETSVURDERING FOR KRYSSING AV NY E18 I KULVERT FORBI FARRISEIDET Statens Vegvesen, Region Sør MULIGHETSVURDERING FOR KRYSSING AV NY E18 I KULVERT FORBI FARRISEIDET VURDERING AV MULIG E18- LØSNING MED SAMTIDIG OPPRETTHOLDELSE AV VANNVEI TIL KRAFTVERKENE VED LARVIKSFJORDEN

Detaljer

TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING. Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS

TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING. Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 7 1.1 Generelt... 7 1.2 Geografisk plassering av tiltaket... 7 1.3

Detaljer

Markbulia - Einunna. Informasjon om planlegging av økt regulering av inntaksdam i Markbulia og nytt Einunna kraftverk i Folldal kommune

Markbulia - Einunna. Informasjon om planlegging av økt regulering av inntaksdam i Markbulia og nytt Einunna kraftverk i Folldal kommune Markbulia - Einunna Informasjon om planlegging av økt regulering av inntaksdam i Markbulia og nytt Einunna kraftverk i Folldal kommune 1: EINUNNAVASSDRAGET OG SAVALEN 2 Bakgrunn Einunnavassdraget har allerede

Detaljer

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge - Åpen Rapport Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge Forfatter(e) Eivind Solvang Atle Harby Ånund Killingtveit SINTEF Energi AS Energisystemer

Detaljer

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner Vår dato: 18.08.2014 Vår referanse: 2014/2645 Arkivnr.: 563 Deres referanse: 03.04.2014 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:

Detaljer