)amlezt plan. Øvre Otta. Oppland fylke. 005 Glomma og Lågen. for vassdrag. Vassdragsrapport. Skjåk kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ")amlezt plan. Øvre Otta. Oppland fylke. 005 Glomma og Lågen. for vassdrag. Vassdragsrapport. Skjåk kommune"

Transkript

1 )amlezt plan for vassdrag Vassdragsrapport Oppland fylke Skjåk kommune Øvre Otta Videreføringsprosjekt for Øvre Otta (II-B2b) 005 Glomma og Lågen VASSDRAGSNR. 002.Dz Øyberget Glitra ISBN ~765-1 T Miljøverndepartementet 1990

2 Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje ener en vurdering av kraftverk økonomisk lønnsomhet og gmd av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir presentert for Stortinget i egne stortingsmeldinger. MiljøverndeiWIementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energideiwiementet, Norges vassdrags- og energiverk og andre instanser. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprenet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdmgsmpporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurdert. Va~sdrdgsmpportene blir fortløpende sendt til høring i berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

3 Samla Plan for vassdrag Oppland fylke VASSDRAGSRAPPORT 002.Dz ØVRE O'ITA videreføring Il av alt. B2b ISBN NR T 761

4 INNHOLD Side FORORD 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 2. BRUKSFORMER OG lnteresser I VASSDRAGET 3. UTBYGGINGSPLANER I 005 GLOMMA OG LÅGEN, ØVRE OTTA 3.1 Dagens situasjon i vassdraget 3.2 Hoveddata for utbyggingsalternativene 3.3.A Utbyggingsplan alt. A 3.3.B Utbyggingsplan alt. B 3.3.C Utbyggingsplan alt. C 3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget 3.5 Kompenserende tiltak 3.6 Forutsetninger og plangrunnlag 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Diverse vedrørende naturgrunnlaget 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økonomi 5. OPPSUMMERING 5.1 Utbyggingsplaner 5.2 Virkning av eventuell utbygging 6. OVERSIKT FAGUGE BIDRAG I

5 FORORD Samla Plan for vassdrag ble vedtatt i Stortinget gjennom St. meld. 53 ( ). Samla Plan skal nå Tuneres med framlegging av ny melding fot behandling i Stortinget i vårsesjonen i Rulleringen skal sees i sammenheng med behandlingen av verneplan IV for vassdrag. For fl ere av vassdragene som behandles i Verneplan IV utredes det parallelt utbyggingsplaner gjennom Samla Plan. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del rulleringen av Samla-Plan-arbeidet i Oppland fylke. Rapporten redegjør for vasskraftplanene i Øvre Otta etter en ny videreføring (videreføring Il) av B2b-alternativet og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Av elvene som inngår i utbyggingsprosjektet for Øvre Otta behandles Tora, Ostri og Tundra også i Verneplan IV for vassdrag. For kapittel 1 (naturgrunnlag og samfunn) og kapittel 2 (bruksformer og interesser i vassdraget) vises det til vassdragsrapporl for 0vre Otta, datert juni Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av konsekvensene ved en utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige vurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av fungerende vassdragsforvalter Torbjørn 0stdahl ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland. En rekke fagrnedarbeidere har i prosjektet bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet P lan. Lillehammer, oktober 1990 To.-leJø.-~ ~~&c..kl Torbjørn 0stdahl fung. vassdragsforvalter

6 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Det vises til vassdragsrapport for Øvre Otta, juni _ BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Det vises til vassdragsrapport for Øvre Otta, juni 1984.

7 3. UTBYGGINGSPLANER I 005 GLOJoDiA OG LÅGEN ØVRE OTTA 3. 1 Dagens situas10n i vassdraget Generelt Oversikt Øvre Otta ligger i Skjåk kommune i Oppland fylke. Mindre deler av nedbørfeltet ligger i nabokommunene Lesja, Rauma, Norddal, Stryn, Luster og Lom, men ingen av de planene som presenteres i denne rapporten forutsetter inngrep i disse kommunene. Det har vært utredet en rekke utbyggingsalternativ for Samlet Plan tidligere. Disse er dokumentert i egne utredninger. De planene som nå legges fram, bygger på noen av disse alternativene, men er endret og noe modifisert, dels på bakgrunn av resultatet fra Samlet Plan-behandlingen, dels fordi nye momenter og ideer er.kommet fram. Den delen av vassdraget som inngår i planene nå, er benevnt som videreføring 11 av alternativ B2b, og omfatter hovedelva Otta med flere sideelver hvorav de største er Føysa, Tora, Vulu, Glitra og Framrusti. Nedbørfeltet til Øvre Otta referert vannmerke Fredriksvatn er 932 km 2 med et midlere avløp ( ) på 35,4 m 3 /s. Dette er i dag redusert med avløpet fra 35 km 2 i alt ca. 1,76 m 3 /s, som er overført til Tafjord. Ved vannmerke 1784 Kittilstad ca. 10 km før utløpet i Ottavatnet har Otta et nedbørfelt på 1505 km 2 med et midlere avløp på 57,4 m 3 /s. Riksveg 15 gjennom Ottadalen sammen med det øvrige veinettet gir god adkomst til anleggsområdet og gjør det nødvendig med forholdsvis lite veibygging ved en utbygging. Kort sammendrag av tidligere Samlet Plan utredninger Sitat fra videreføringsrapport for Samlet Plan: "1 Samlet Plan ble Øvre Otta presentert med i alt 22 forskjellige alternativer, hvorav 16 ' ble nærmere beskrevet i vassdragsrapporten. Hovedskillet mellom alternativene gikk på utbygging til Ånstad (alt. A) eller utbygging gjennom Glitra og Øyberget kraftverker (alt. B). Både for A- og B-alternativet var det så en rekke varianter med forskjellig omfang av overføringer og reguleringer. Gjennom den vurderingen som ble gjort av de forskjellige alternativene gjennom Samlet Plan prosessen, ble det klart at en utbygging til Ånstad ikke ville være aktuell /ROOS14.HF/EHa l

8 3-2 De mest omfattende B-a1ternativene (med bl.a. utbygging/overføring av Bøvri og Leira) ble også vurdert meget konfliktfylte, og plassert i kategori Ill." B-a1ternativenes omfang er vist i nedenstående tabell: Felter 0yberget Glitra Tora/ Skjøli Bøvri Tilleggs- Gruppe- Føysa Høydals- reg. i plasser- Alt. Kort Lang Høy Lav vn.reg. Rauddals- ing (ureg.) vatnet ~ Bl x 1 B2 x x 1 B2a(B2b) x (x) x x (x) 8 (8) B3 x x x B4a(B4b) x (x) x x x (x) 11 (12) BSa(BSb) x (x) x x x x (x) 12 (12) B6a(B6b) x (x) x x x x x (x) 13 (12) B6c(B6d) x (x) x x x x (x) (x) (13) B7 x x 12 I den første videreføringen av Samlet Plan ble et fåtall alternativer bearbeidet videre, hvorav B2b er det mest omfattende. Dette alternativet ble delt i to underalternativer som vist nedenfor. Tora/ Føysa Felter 0yberget Glitra Kittilhøy stad Alt. Kort e.kort Lang Tilleggsreg. i Rauddalsvatnet Tilretteleg. for alt.: B2bl B2b2 Bl x B20 x x B21 x x B22 x x B2bl x x B2b2 x x x x x x x Alternativ B2b ble også i videreføringen plassert i gruppe /ROOS14.HF/EHa 2

9 3 3 Videreføring II I den foreliggende videreføring Il av alternativ B2b, er følgende delalternativer vurdert: A: Utbygging av Glitra og 0yberget kort kraftstasjoner med overføring fra Tora/Føysa og uten tilleggsregulering i Rauddalsvatnet. Alternativet skiller seg fra tidligere, lignende alternativ, først og fremst B2a, ved at inntakshøyden i Tora er flyttet nedenfor de t flate partiet i Torsdalen slik at denne delen av dalen ikke tørrlegges. Dette medfører at en eventuell senere tilleggsregulering i Rauddalsvatnet må begrenses til ca kote 970 hvis overføringen skal skje ved gravitasjon. Ved større reguleringer må vannet fra overføringsfeltene pumpes. B: Som A, men slik at 0yberget kraftstasjon nytter fallet fra Heggebottvatnet tilottavatnet, 0yberget lang. C: Som B, men slik at fallet Heggebottvatnet-Ottavatnet nyttes i to stasjoner, 0yberget ekstra kort (e.k.) til toppen av Døofossen, og Kittilstad videre tilottavatnet. I en utredning utenom Samlet Plan er det også sett på et førs t e bygget rinn med 0yberget til foten av Dønfossen, og Kittilstad i et andre trinn, eventuelt i forbindelse med tilleggsregulering, enten fra foten eller toppen av Dønfossen. Bygges fra toppen, reduseres fallet i 0yberget med fallet i Dønfossen, men samtidig vil tilskuddet fra Ostri kunne utnyttes i Kittilstad Eksisterende inngrep Overføringer Fra Tora's nedbørfelt er avløpet fra 7,4 km 2, (Styggedalsvatn og vat n kote 1366) i alt 12,3 mill. m 3, overført til Tafjord. Fra Vulu's nedbørfelt er avløpet fra Grønvatn (27,6 Jon2), i alt 43,3 mill. m 3 overført. Overført i alt er dermed 55,6 mill. m 3 Reguleringer 1 det aktuelle utbyggingsområdet er fra tidligere Rauddalsvatnet og Breiddaisvatnet regulert. Det er Glommens og Laagens Brukseierforening som har konsesjon og driver anleggene. Reguleringene er fra Dammen ved Breiddaisvatnet er nylig ombygd. Hoveddata : Vannstand, kote NV HRV LRV Magasin mill. m 3 Minstevf. /vint. /som. m 3 /s Rauddalsvt. 889,0 912,7 882,4 Breiddalsvt. 898,4 900,4 887,4 166,0 70,0 0,35/0,35 0, 30/0, /R00514.HF/EHa 3

10 3-4 Tappepraksis I dag begynner tappingen når verkene nedenfor kan nyttiggj øre seg vannet. Det kjøres opptil 20 m 3 /s fra Raudda1svatnet og 8 m 3 /s fra Breiddalsvatnet o Magasinene tilsiktes tømt til 20. mars" Deretter kj øres tilsig til snøsmeltingen begynner lenger nede i vassdraget" Tappingen er i stor grad tilpasset verkene i nedre Glomma. For eksempel vil magasinvann kunne bli liggende igjen i Mjøsa på grunn av liten tappekapasitet ved lave vannstander. En utbygging uten tilleggsregulering i Raudda1svatnet vil måtte forutsette noe endret praksis tilpasset de nye stasjonene som vil få betydelig større fallhøyde enn de nedenforliggende tilsammen" Det er imidlertid en usikkerhet forbundet med isforholdene i Otta. Selv med dagens tappepraksis har det år om annet vært betydelige problemer med isgang og oversvømmelse i Otta sentrum. Det må dermed forventes at disse forholdene vil legge restriksjoner på kjøringen av de nye kraftverkene. Hvilke økonomiske konsekvenser en slik restriksj on vil ha, er vanskelig å tallfeste, men forholdet kan eventuelt aktualisere utbygging i Nedre Otta (Pillarguri kraftverk). Et annet forhold som må tas hensyn til er tappekapasiteten fra Mjøsa. Dersom ovenforliggende magasiner blir tappet for sent ut, kan en risikere at verkene nedenfor Mjøsa ikke får utnyttet vannet før vårflommen i nedre delen av vassdraget setter inn. Kraftverk Det er ingen kraftverk i det aktuelle utbyggingsområdet. I sideelva Aura er Skj åk I kraftverk bygd ut med en installasj on på 30 MW og en årsproduksjon på 105 GWh. For kraftverket er Aursjøen regulert 12,5 rn med et magasin på 60 mill" m Hoveddata for utbyggingsalternativene I denne rapporten er følgende alternativ utredet: A. Utbygging av Glitra og 0yberget kort kraftverker, tilsvarende alt. B2 fra tidligere SP-utredning, men utvidet med overføring fra Tora og Føysa. B. Som A, men med utbygging av 0yberget lang kraftverk tilottavatnet. C. Som B, men deling av fallet Heggebottvatnet-Ottavatnet i to; 0yberget ekstra kort og Kittilstad /R00514"HF/EHa 4

11 3-5 Alt. A Alt. B Alt. C Hoveddata: Sum installasjon, MIl Sum inst. økning, MIl " " Sum produksj on I GlIh Sum prod. økning. GlIh " " Sum utbygg. kostnad, mill.kr " 1174 " konomiklasse l A UtbIggingsp:lan alt. A. Beskrivelse Bilag Bilag Bilag Bilag Bilag 3.LA 3. 2.A 3.3.A 3.4.A 3.5.A Oversiktstabell (etter utbygging) Kostnader Nedbørfelt. Avløp. Magasin VU-skjema Oversiktskart 3.l.I. A Oversikt Alternativet består av krafrverkene Glitra og 0yberget. Glitra utnytter et brutto fall på ca. 325 m fra Breiddalsvatnet/Rauddalsvatnet til Pollvatnet og vekselkjører på de to inntakene når vannstandene ikke kommuniserer. Stasjonen ligger i fjell om lag ved Framrustsætri. Tunnelen fra Breiddaisvatnet fungerer både som tilløps- og overførings tunnel. Via hekke inntak tas inn avløpene fra Måråi, Afotgrovi, Blankåi og Glitra. Fra øst overfører en egen tunnel avløpene fra Føysa, Tora, Vulu og Mosagrovi til Breiddalstunnelen om lag ved Heimdalsvatnet. Øyberget utnytter fallet fra Heggebottvatnet til foten av Dønfossen, ca. 150 m brutto. Heggebottvatnet forutsettes demmet opp ca. 'l. m til kommunikasjon med Pollvatnet A Magasin Det er ingen nye magasin i dette alternativet. Inntaksdammen i Heggebottvatnet for ~yberget kraftverk beskrives sammen med kraftverket /R00514.HF/EHa 5

12 A Eksisterende magasin Magasin Vannstander. m o.h. NV HRV LRV Magasin mill. m 3 Rauddalsvatn Breiddalsvatn 889,0 912,7 882,4 898,4 900,4 887,4 166,0 70,0 Sum Magasinene er fra 1942 og drives av Glommens og Laagens Brukseierforening som en konsesjonær. Dam Rauddalsvatn er en bue dam i betong. Minstevannføring over dammen er 0,35 m 3 /s sommer og vinter. Dam Breiddalsvatn var opprinnelig en trebukkedam, men er nylig bygget ny som massiv betongdam. Minstevannføring over dammen er 0,3 m 3 /s vinter og sommer A Vannveier Driftsvannveier Fra - til Type Lengde m Tverrsnitt m 2 Inntak Rauddalsvatn - kryss med Breiddalstunnelen tunnel Breiddalsvatn - kryss med Rauddalstunnelen tunnel Kryss ø topp trykksjakt tunnel Trykksjakt sjakt Trykktunnel, sandfang tunnel Avløpstunnel tunnel Inntak Heggebottvatnet - 0yberget kraftstasjon tunnel Avløp 0yberget tunnel /ROOS14.HF/EHa 6

13 3. 7 Overføringer Fra - til Type Lengde m Tverrsnitt m' Tora Føysa tunnel Tora kryss med Breiddalstunnelen tunnel Breiddalsvatn - kryss med tunnel fra Rauddalsvatn (Overføring- og till. tunnel, se driftsvannveier tunnel A Kraftstasjonene Glitra Kraftstasjonen plasseres i fjell mellom Pollvatnet og Framrustsetri, og utnytter fallet mellom RauddalsvatnetjBreiddalsvatnet og Pollvatnet, ca. 325 m brutto. Adkomsttunnelen blir ca. 900 m lang og forutsettes drevet fra et påhogg ved Framrustl hvor det er lokalisert fjell i dagen. Det er regnet med 35 m 2 tverrsnitt. Det forutsettes installert 2 Franeisaggregae. Marginale installasjonskostnader er beregnet til 1700 krfkw. Slukeevne og installasjonsstørrelse er ikke detaljert dimensjonert. Verdi av innvunnet kraft ved installasjonsøkninger er holdt opp mot marginale installasjonskostnader, eventuelt i kombinasjon med en nedre grense for vinterbrukstid på ca timer. Slukeevnen er bestemt til 62 m 3 /s og ytelsen 2x85 MY. Brukstiden blir 3800 timer pr. år. Tunnelen fra Rauddalsvatnet drives fra tverrslag Rauddalsvatn om lag l km nedstrøms inntaket. Tverrslagsstedet er befart og funnet velegnet. Fra inntaket til krysset mellom tunnelene fra Rauddalsvatnet og Breiddaisvatnet oppstrøms trykksjakt,a er det ca m. I krysset er det forutsatt installert luker for å kunne vekselkjøre på de to fallene i alternativet uten tilleggsregulering. Lukene får egen adkomsttunnel på ca. 420 m, og det bygges vei fra kraftstasjonen. Øvre del av tunnelen fra Breiddaisvatnet drives fra tverrslag Heimdalsvatnet. Lengden fra tverrslagskrysset til kryss ved trykksjakta er ca m. Noe av dette må drives fra tverrslag Rauddalsvatn. Tverrsnittet blir 37 m 2. i,. Det er også vurdert å drive en del av tunnelen fra lukeområdet i krysset mellom Rauddals- og Breiddalstunnelene da det forutsettes bygget vei dit. Dette må sees i sammenheng med byggeprogrammet og andre mulige løsninger, for eksempel drift fra kraftstasjonsområdet. Tunnelen fra tverrslag Heimdalsvatnet til Breiddaisvatnet blir ca m. PA tunnelen fra Breiddaisvatnet tas Måråi, Åfotgrovi, Blankåi og Glitra inn via bekkeinntak /R00514.HF/EHa 7

14 3-8 0yberget Kraftstasjonen er. forutsatt plassert i fjell like ovenfor Dønfoss bru med avløp til foten av fossen, 0yberget kort kraftverk. Kraftstasjonen utnytter fallet mellom Heggebottvatnet og fot Dønfossen, i alt ca. 150 m brutto. Adkomsttunnelen får påhogg anslagsvis 50 m ovenfor vegen, ca moppstrøms brua. Det er fjell i dagen flere steder i området, blant annet i vegskjæringer. Tunnelen blir vel 300 m lang med tverrsnitt 35 m 2 Tilløps- og avløpstunnelene forutsettes drevet via kraftstasjonen og får tverrsnitt 57 m 2 Total lengde blir ca m. Det drives svingesjakt ut i dagen oppstrøms kraftstasjonen. Det forutsettes installert 2 Francisaggregat ei 52 MW hvert for en maksimal vannføring på 40 m 3 /s. Marginale installasj onskostnader er beregnet til 1600 krjkw. Slukeevne og installasjon er ikke detaljert dimensjonert. Prinsippet er stort sett som beskrevet for Glitra kraftverk. Brukstiden blir 3600 timer pr. år. Inntaksdam Heggebottvatnet er på grunnlag av profiler lagt med damaksen omtrent ved vannstandskote 567. På vegsiden er det fjell. Her bygges en massiv betongseksjon. Videre bygges to flomløp utstyrt med segmentluker. På høyre side medstrøms hvor det er løsmasser, forutsettes bygget en fylling med sentral betongtetting adskilt fra lukeløpet med en betongvange. Tettheten av massene må undersøkes. Kostnad for dammen er beregnet til ca. 20 mill, kr inklusive luker og riggkostnader. Det er vurdert slik at dammen bør være så høy at en får kommuniserende vannstand med Pollvatnet, dvs. ca. 6 m heving til kote 578. Andre alternativ har også vært vurdert, men kote 578 er forutsatt så langt og overslaget er basert på dette. Det vil gi betydelige driftsmessige fordeler å ha sammenhengende vannspeil mellom utløp Glitra og inntak 0yberget. Det gir også en viss produksjonsøkning til rimelig kostnad og vil redusere eventuelle problemer med frostrøykdannelse. Det vil bli tatt initiativ for å oppnå minnelige ordninger om erstatninger for de som blir berørt av oppdemmingen. Omlegging av riksvegen i ca. 4,1 km lengde er anslått å ville koste ca. 23 mill. kr basert på prisstatistikk fra Vegvesenet (Vegklasse IlD) A Veger, tipper, massetak Stasjonsområde Glitra Det må bygges veg fra vegen til Framrustsetra med bru over elva til påhogget for adkomsttunnelen; og videre til adkomsten til lukene i tunnelkrysset. Vegen blir ca. 3,5 km. l t Tippmassene fra kraftstasjonen, avløpet og trykksjakta forutsettes lagt ut fra adkomsttunnelen og nordøstover langs elva /R005l4,HF/EHa 8

15 3 9 Tverrslag Rauddalsvatnet Vegen bør gå på sørsida av Framrusti og først krysse ovenfor Sjømanns sletti. Tippen var opprinnelig forutsatt lagt ut ved tverrslaget, men på grunn av kulturminneinteresser forutsettes massene kjørt til den andre sida av dalen. Noe stein kan brukes i en eventuell dam. Tverrslag Heimdalsvatnet sør Det må bygges veg fra riksveg 15 til tverrslaget, ca. l km, eventuelt ca. 1,5 km hvis den bygges på østsiden av Heimdalsvatnet. Tippen legges ut fra tverrslaget østover langs Heimdalsvatnet. Tverrslag Heimdalsvatnet nord Det må bygges en kort adkomstveg fra riksveg IS, ca. 400 m. Tippsted er ikke vurdert, men forutsettes enten på nords iden av vegen i til knytning til tverrslaget eller mer sannsynlig at massene kjøres til fellestipp på sørsiden av Heimdalsvatnet. Breiddalsvatnet Det blir en kort stikkveg fra riksveg 258 til lukehuset. Det er ikke vurdert tippsted, men det er snakk om små masser som lett kan plasseres i nærheten. Tverrslag Torsdalen Det må bygges ca. 4,5 km veg fra riksvegen til tverrslaget og dam/inntak Tora. Den legges utenom bebyggelsen ved Dillingen. Tippen er tenkt lagt ut på vestsiden av Tora, via å vis tverrslaget. Stasjonsområde 0yberget Det blir korte vegavstikkere fra riksvegen til adkomsttunnel og eventuelt: til avløpet. Tippområdet ved Dønfossen blir i lia på oversiden av vegen i tilknytning til påhogget for adkomst tunnelen A Linjer og samband Anleggene forutsettes tilknyttet linje til Vågåmo, sannsynligvis 300 kv. Anleggskraft tas fra lokalt 22 kv nett. Samband forutsettes over alt å kunne være pr. telefon.., I A Forhold til eksisterende anlegg Magasinene i Rauddalsvatnet og Breiddalsvatnet må forutsettes manøvrert primært etter de nye anleggenes behov, men også med hensyn til issituasjonen i Otta, se side 3-4.., ' /R00514.HF/EHa 9

16 3-10 Utbyggingsplaner alt. B Bilag Bilag Bilag Bilag Bilag 3.1.B 3.2.B 3.3.B 3.4.B 3.5.B Oversiktstabell Kostnader Nedbørfelt. Avløp. Magasin VU-skjema Oversiktskart B Oversikt Planen bygger videre på den som er beskrevet under pkt. 3.3.I.A, men skiller seg fra den ved at 0yberget kraftverk nytter fallet helt ned til Ottavatnet, 0yberget lang B Magasin Magasinbeskrivelsen blir som for alternativ A B Vannveier Overføringstunnelene og driftstunnelene for Glitra kraftverk blir som i alternativ A. Driftstunnelen (tilløp og avløp) for 0yberget kraftverk blir ca 20,0 km med tverrsnitt 53 m 2. Tunnelen forutsettes drevet fra stasjonsområdet, fra utløpet ved Marlo og fra et tverrslag ved Kittilstad (Skjåk I kraftverk) B Kraftstasjonene Se også pkt A. Glitra Beskrivelsen blir som for alternativ A. 0yberget I 0yberget reduseres slukeevnen til 74 m 3 /s, 6 m 3 /s lavere enn i alt. A. Dette skyldes høyere marginale installasjonskostnader (2300 kr/kw). Ytelsen blir 2x65 MW, og brukstiden 3800 timer. Stasjonsplasseringen blir som i alternativ A. Adkomsttunnelens lengde øker til 500 m. i l 22138/R005l4.HF/EHa 10

17 B Veger, tipper. massetak Veger og tipper blir som under pkt A med tillegg for byggingen av 0yberget ~ kraftverk. Det blir to nye arbeidssteder, Kittilstad og MarIe bru. Begge har lett adkomst fra riksvegen. Tipp-plassering kan derimot bli problematisk pga. store volum og bebyggelse Linjer og samband Se pkt A Forhold til eksisterende anlegg Se pkt A 3.3.C Utbyggingsplan alt. C. Beskrivelse Bilag Bilag Bilag Bilag Bilag 3.1C 3.2.C 3.3.C 3.4.C 3.5.C Oversiktstabell (etter utbygging) Kostnader Nedbørfelt. Avløp. Magasin VU-skjema Oversiktskart C Oversikt Dette alternativet er en variant av alternativ B ved at fallet Heggebottvatnet-Ottavatnet deles i to fall; Øyberget ekstra kort kraftstasjon som nytter fallet til toppen av Dønfossen, og Kittilstad som nytter fallet videre tilottavatnet. En utbygging hvor Glitra og 0yberget kort (til foten av Dønfossen) bygges som et første byggetrinn, og Kittilstad senere som et. 2. byggetrinn er også vurdert, men ikke beskrevet her. Produksjonen vil bli den samme, men kostnadene inklusive forberedelser i l. byggetrinn vil bli ca 60 Mkr høyere. Kittilstad er da forutsatt å få inntak på toppen av Dønfossen slik at Øyberget kort i 2. byggetrinn vil miste noe av sin fallhøyde C Magasin Beskrivelsen blir som for alternativ A C Vannveier Overføringstunnelene og drift.st.unnelene for Glitra blir som i alt.erna tiv A. Driftstunnelen for Øyberget ekstra kort blir 2600 m med tverrsnitt 57 m 2 Tilløpstunnelen for Kittlistad blir 7780 m og avløpstunnelen 8650 m, begge med tverrsnit.t 64 m fR00514.HF/EHa 11

18 C Kraftstasjonene Se også pkt A og B. For Glitra kraftverk gjelder beskrivelsen under alternativ A. Øyberget ekstra kort (e.k.) kraftverk legges i fjell ved gården 0yberget, og utnytter fallet fra Heggebottvatnet til elvevannstanden ved samløpet mellom Otta og ~stri. ialt ca 135 m. Området er ugunstig med hensyn til adkomst/tipp-plassering og påhogg for adkomsttunnel. Ved befaring ble det ikke funnet fjell hverken for utløpet eller adkomsttunnelen. Marginal installasj onskostnad er om lag som for 0yberget kort, ca 1600 krjkw, og slukeevnene blir dermed også like. 0yberget kraftstasjon får en ytelse på 2x47 MW på 90 m 3 /s. for en totalvannføring Brukstiden blir ca timer pr. år. Kittilstad Kittilstad kraftverk vil utnytte fallet fra toppen av Dønfossen til Ottavatnet, 77 m brutto. Kraftstasjonen forutsettes plassert om lag ved Skjåk I kraftverk. Total lengde på tilløps- og avløpstunnelene blir ca 16,5 km med tverrsnitt 64 m 2 Installasjonen blir på 2x25 MW for en maksimalvannføring på 2x45 m 3 /s. Dette tilsvarer brukstid på ca 4000 timer pr år. Marginal installasjonskostnad er beregnet til vel 5000 kr/kw. Dette er svært høyt og det vil ikke være mulig å finne noe optimalpunkt for installasj onen ved en økonomisk dimensj onering. Installasj onen er derfor foreslått ut fra brukstidsbetraktninger, og etter hva som er installert i 0yberget kraftverk. Alternativt kan utbyggingen av Kittilstad tenkes som en forlengelse av en allerede utbygd 0yberget kort kraftstasjon som vil være forberedt for en slik videreutbygging. Kittilstad vil da nytte samme vannet som 0yberget, slik at Ostri ikke utnyttes. Tilløpstunnelen blir ca 500 m kortere enn i alternativet ovenfor C Veger, tipper, massetak Se pkt B. 3,3.6.C Linjer og samband i l Se pkt A 22l38/R005l4.HF/EHa 12

19 ! 3 13 l.l.7.e Forhold til eksisterende anlegg Se pkt A 3. 4 Hydrologiske endringer 1 vassdraget Manøvrering av magasiner I alternativ A må manøvreringen av de eksisterende magasinene i Rauddalsvatnet og Bre1ddalsvatnet forutsettes å bli mer tilpasset de nye krafcverkene, allikevel slik at ikke i s forholdene i elva forverres. Det vil være mulig å kjøre ut vintervannet med ett aggregat de fleste år. Hvorvidt det er mulig å kjøre ekstra effekt utover dette når behovet er til stede, vil måtte tilpasses issituasjonen og være regulert i manøvreringsreglementet, se også side 3-4. For elvene blir det økt gjennomstrømning i Pollvatnet/Heggebottvatnet på grunn av overføringer Vannføring Umiddelbart nedstnms alle inntak blir elvene normalt tørrlagt uten vannslipping. Naturlig restvannføring (uten slipping) i Otta ved utløp i Pollvatnet vil være 1,7 m 3 /s etter utbygging mot 22,6 m 3 /s før. For Framrusti vil tilsvarende tall være 0,4 og 7,2 m 3 /s. l tillegg kommer minstevassføringer, for eksempel som angitt under pkt Sesongvariasjonen i rescfelcene kan vanskelig beskrives ut fra de vannmerkeobservasjonene som finnes da det er store variasjoner mellom høyt- og lavtliggende felt. Differansen mellom vannmerker i samme elvestreng finnes bare for hovedelva Otta, men gir sjelden pålitelige verdier. Flommen reduseres normalt i alle elver som overføres til Rauddalsvatnet, eventuelt blir den som før dersom det er fare for flom fra Rauddalsvatnec som er større enn ønskelig. (Bekkeinntak stenges). Teoretisk kan det bli større flom i Framrusti som får tilført vann fra overføringer, men dette er lite sannsynlig /R00514.HF/EHa 13

20 Kompenserende tiltak Forutsatte tiltak' I produksjonsberegningene er forutsatt minstevannføringer på følgende strekninger: Sted Minstevannføring m 3 /s Sommer Vinter Merknad Rauddalsvatnet Breiddalsvatnet: 0,35 0,35 3,0 0,5 Som i dag I dag:o,3/0,3 Heggebottvatnet (inntak Øyberget) O O Som for SP tidligere Fra inntak Kittilstad 10,0 3, Mulige tiltak Størrelsen på minstevannføringene ovenfor er ment som eksempler og må vurderes nærmere ved en eventuell utbygging. Vassdraget er ikke befart med tanke på å vurdere terskelbygging. Før dette blir gjort, har det ingen hensikt å anta noe ut fra det kartmaterialet som foreligger. I alternativet med tilleggsregulering bør det vurderes en terskel ved utløpet av Vågåvatnet med reguleringsmulighet for å utjevne eventuell ujevn kjøring om vinteren. Kostnad er så langt ikke beregnet /R00514.HF/EHa 14

21 FOrutsetninger og plangrunnlag Hydrologi Vannmerker: Området er nå godt dekket med vannmerker med lang observasjonstid. De viktigste for denne utredningen er: Vannmerke Periode Felt \<m' Normalavløp , mill,m Fredriksvatn 413 Breiddaisvatn ndf Breiddaisvatn 1605 Tora 1072 Rauddalsvatn ndf Rauddalsvatn 1476 Liavatn 1609 Tundra 1606 Skjøli 1933-d.d d.d d.d d.d d.d d.d d. d d.d d.d , , , , Normalavløpene for vannmerkene har vært jevnlig korrigert i forbindelse med tidligere planlegging, noen også i forbindelse med denne utredningen. VM Fredriksvatn har i dag et redusert felt i forhold eil oppgaven i tabellen på grunn av overføringer til Tafjord fra ialt 35,0 km 2 i Vulu og Tora. Basert på NVE's isohydatkart over området er årlig avløp i dag 1055 mill. m 3. Normalverdiene for VM 1061 og 1071 er beregnet på grunnlag av tallene for henholdsvis VM 413 og VM 1072 korrigert for mellomliggende fel t. Isohydatkart: For de feltene som ikke er direkte dekket av vannmerkemålinger, er NVE' s nye isohydatkart fra 1987 brukt for å bestemme normalavløpene. Det har vært nødvendig med en gjennomgang av det hydrologiske grunnlagsmaterialet da det er nye avløpstall for mange felter i henhold til det nye isohydatkartet. Enkelte feil på dette kartet er rettet i samråd med Hydrologisk Avdeling i NVE. For et par mindre felter på vannskillet mot Vestlandet, blant annet Raudeggbreen, som har avløp i begge retninger, er det forutsatt 50 % i hver retning. Dette er i overensstemmelse med den vurdering som ble gjort i forbindelse med planlegging av Breheimen - Stryn. Geologi og grunnforhold I forbindelse med tidligere planlegging er det utført grunnundersøkelser og geologisk kartlegging av betydelig omfang. Blant annet er damsted og massetak for Rauddalsdammen godt undersøkt, likeledes generell geologi for området som helhet og spesielt for en del tunneltraseer og kraftstasjonsplasseringer som inngikk i tidligere planer /R00514.HF/EHa 15

22 3-16 For denne utredningen har det vært foretatt befaringer blant annet fbr å lokalisere påhoggsteder for kraftstasjonsadkomster og andre tunnelpåhogg. Prosj ektalternativene som beskrives i det etterfølgende anses derfor gjennomførbare uten spesielle problemer av geologisk art. Høyde- og kartgrunnlag Høydegrunnlaget er vassdragsnivellement og topografisk kart. NGO-kart i 1: er brukt til oppmåling av nedbørfelt. Alle anleggssteder og det aller meste av tunneltraseene er dekket av økonomisk kartverk i målestokk 1:5000 eller 1: Detaljkart i 1:1000 finnes ved damsted og inntak Rauddalsvatnet, langs Heggebottvatnet (vegsiden) og ved Dønfossen. Loddekart 1:5000 finnes for Rauddalsvatnet og BreiddaIsvatnet. Kostnadsgrunnlag Kostnadsoverslagene er basert på pengeverdi pr. 1. kvartal SP's kostnadsgrunnlag er brukt, men det er også vist kostnader basert på følgende grunnlag: For maskin- og elektroteknisk utstyr er det innhentet budsj ettpriser fra leverandør supplert med endel erfaringstall. Det er lagt opp til å angi realistiske priser i dagens situasjon uten at de skal være spesielt "presset". Sprengningspriser for tunneler og andre bergrom er basert på nyere erfaringstall og forespørsler hos entreprenører. Det er på det rene at tunnelpriser har steget lite de siste årene på grunn av liten byggeaktivitet og overkapasitet av utstyr hos entreprenørene. Det kan være en viss fare for at en oppgang i markedet eller en nedbygging av utstyrsparken mer tilpasset behovet kan medføre en rask prisstigning. De priser som er brukte er imidlertid ikke lagt ned så langt som det man i dag kan oppnå i nye anbud, men prisutviklingen må følges og overslagene justeres før det har gått for lenge. Kostnader i kraftstasj onene forøvrig samt diverse arbeider som inntak, veger o.l. er basert på nyere erfaringstall. Dimens10neringskriterier! Det er ikke gjennomført detaljert dimensjonering i denne omgang. Det er imidlertid forsøkt lagt opp til en konsekvent linje når det gjelder valg av installasjoner og tunneltversnitt basert på beregnede marginale effektkostnader og antatte kraftverdier. Kraftverdiene er basert på Energidirektoratets og Vassdragsdirektoratets praksis supplert med enkel te andre vanlige forutsetninger. for eksempel når det gj elder brukstidsvurderinger /R00514.HF/EHa 16

23 3-17 Produks1oDsberegning Simuleringsmodell Det er laget et driftssimuleringsprogram som simulerer driften av systemet 1 detalj med l døgn som periode. Modellen holder regning med overført vann fra bekkelnntak og beregner flomtap hvis det forekommer. Det er lagt inn mulighet for pumping fra Breidalsvatn i forbindelse med en eventuell tilleggsregulering i Ra~ddalsvatnet, og aktuell pumpehøyde og pumpekraft for Breidda! pumpe beregnes. Pumpingen styres etter kriterier for fylling både i Breiddaisvatnet og Rauddalsvatnet. Tapping fra Rauddalsvatnet styres etter ønsket magasinfylling til gitte tidspunkt over året. For Glitra kraftverk beregnes fallhøyden for hvert døgn ut fra magasinfylling og innlest magasinkurve for Rauddalsmagasinet. For 0yberget og Kittilstad brukes faste energiekvivalenter. Det foretas en mindre manuell korreksjon av resultatene for kjøring fra Breiddaisvatnet. Foruten produksjon vinter og sommer skrives ut flomtap i bekkeinntak og kraftverksinntak, høyeste og laveste tilsig til hvert inntak og høyeste vannstand i hvert inntak /R00514.HF/EHa 17

24 BILAG 3.1.A OVERSIKTSTABELL DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING Glitra Øyberget Sum 1. TILLØPSDATA Nedbørfelt, km Midlere tilløp mill. m 3 /GWh 949/1546 Magasin, mill. m 3 /GWh 236/ / / STASJONSDATA Mid1. brutto fallhøyde, m 322 Midl. energiekvi., kwh/m 3 0,766 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s 62 Maks. ytelse v/midl. fallhøyde, MW 170 Brukstid, timer , , PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon, GWh 241 Sommerproduksjon, GWh 402 Årlig produksjon, GWh UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid, år 3 Utbyggingskostnad/ verdi eksist. verk, mill. kr 1215* Utbyggingskostnad, kr/kwh 1,89 Økonomiklasse * 1,35 l 1720* 1,69 l * Se kommentar til Bilag 3.2.A 22138/R005l4.HF/EHa 18

25 BIUG 3.2.A KOSTNADER PR (7, p.a. rente i byggetiden) Kraftverk Glitra mill. kr 0yberget Sum 1. Reguleringsanlegg, andel eksi sterende Overføringsanlegg Driftsvannveger (inkl. trykksjakt) Kraftstasjon (bygningsmessig) Kraftstasjon (maskinelt og elektroteknisk) Anleggskraft Transportanlegg er inkl. i de aktuelle poster Boliger. Verksteder. Adm.bygg, lager etc. 13 l Terskler. Landskapspleie Uforutsett (delvis inkl.), avrunding Investeringsavgift Planlegging. Administrasjon Erstatninger. Tiltak. Erverv etc Finansieringsutgifter Sum utbyggingskostnader Kostnader basert på forespørsler og innhente de budsjettpriser fra leverandører og entreprenører samt egne erfarings tall fører til en sluttsum på 1560 mill. kr (Prosjekt utarbeidet for Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap), pengeverdi medio 1989). Kostnader for overføringer er ikke fordelt, men belastet Glitra kraftverk alene /R00514.HF/EHa 19

26 Bilag 3.3,A NEDBØRFELT - AVLØP - MAGASIN _~ ø ~ ~ ~ Areal Av1ø:g Magasin Nr. Navn km 2 1/sfkm2 m 3 /s mill.m 3 mill.m 3 % ( 1) Føysa 89,5 36,0 3,22 101,6 ( 2) Tora 155,1 49,3 7,65 241,4 ( 3) Rest til VM ,3 17,0 0,14 4,7 ( 4) Sum VM ,9 43,5 11,01 347,7 ( 5) Vu1u 38,3 49,0 1,88 59,2 ( 6) Mosagrovi 8,2 43,0 0,35 11,1 ( 7) BreiddaIsvatn 127,5 47,7 6,08 191,7 70,0 36,5 ( 8) Måråi 81,5 39,7 3,23 102,0 ( 9) Åfotgrovi 4,7 21,0 0,10 3,1 (10) B1ankåi 3,2 18,0 0,06 1,8 (11) Glitra 25,8 27,0 0,70 22,0 (12) Raudda1svatn 147,3 46,4 6,84 215,6 166,0 77,0 (13) Sum Glitra kr.verk 681,1 44,2 30,11 949,5 236,0 25,0 (14) Rest til utløp Heggebottvatn 257,7 15,4 3,97 124,9 (15) Øyberget kr,verk 938,8 36,3 34, ,4 236,0 22,0 (16) Restfelt til topp Dønfossen 485,5 32,8 15,93 502,4 (17) Sum topp Dønfossen 1424,3 35,1 50, , /R00514.HF/EHa 20

27 BILAG 3.4./1 1'_0_,,,- ;.;/.~ / I l' 0.\ I'{/,-;;i,-/ ~,- 592 /.~ Il./,- T FOYSA TORA VULU /,f"' l l 7 BREIDDALSVT. SKJOLI -:/ 36,, - I'-L _0_ -- BREIDDAL PUMPE GRJOTÅI,- /'~\ 102 O MÅRÅI TUNDRA 1'_0,,-,- /_0_, 3 1 ÅFO TG ROVI (-\ LI AVT. KOLLUNGS-l' _O_,- ELVI MOSAGROVI - - \- /+:\ LlAVT 1:A BLANKÅl,-/ PUMPE /' 2~6\,-/ GLITRA /L'M..' 2156 RAUDDALSVT. \..:-/ 17 /'-L\,- SOVRA! 1 ~ '19,,, GLITRA KR-ST. z:~~;~ /.-t_, /.zii9/, HEGGEBDTTVI TlLLOP /.tj7y mh t. m' 62-,~,,- MAGASIN,2% H I 7~,30" " $0 p. $'23 (Kol:7) - ~ 1-".,' INSTALL.$.'/ MW ~~ "', OYBERGET KR-ST. -1- ~I; /s3.z-:-) TOPP DONF OSSEN ;; - -m!iia O TA VU-SKJEMA,-/ T 1-- KITTILSTAD KR-ST. I ~.o:..li~: I-

28 li) III o I!"!I: ~ ~ i ~ 'J!!: '" ~! ~, :! -:;:.! ~ å ~ ~.':... ~ ~ ~~ {: ~~ 'I

29 BIUG 3.l.B OVERSIKTSTABELL DATA FOR KRAFTVERKENE ETTtR UTBYGGING Glitra 0yberget Sum l. TILL0PSDATA Nedbørfelt, km' Midlere tilløp mill. m 3 /GUh 949/ /1066 Magasin, 236/ / STASJONS DATA Midl. brutto fall høyde, m Midl. energiekvi., kyh/m 3 0, 766 0,495 1,261 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s Maks. ytelse v/midl. fallhøyde, MY Brukstid, timer PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon, GWh Sommerproduksjon, GWh Arlig produksjon, GWh , UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid, år Utbyggingskostnad/ verdi eksist. verk, mill. kr 1215* Utbyggingskostnad, kr/kwh 1,89 1,95 1,92 0konomiklasse * Se kommentar til Bilag 3. 2.B 22138/R HF/EHa 21

30 BIlAG 3.2.B KOSTNADER PR (7% p.a. rente i byggetiden) mill. kr Kraftverk Glitra Øyberget Sum L Reguleringsanlegg, andel Overføringsanlegg Driftsvannveger (inkl. trykksjakt) Kraftstasjon (bygningsmessig) Kraftstasjon (maskinelt og elektroteknisk) Anleggskraft Transportanlegg er inkl. i de aktuelle poster Boliger. Verksteder. Adm.bygg, lager etc Terskler. Landskapspleie Uforutsett (delvis inkl.), avrunding Investeringsavgift Planlegging. Administrasjon Erstatninger. Tiltak. Erverv etc Finansieringsutgifter, 7% p.a Sum utbyggingskostnader Kostnader basert på forespørsler og innhentede budsjettpriser fra leverandører og entreprenører samt egne erfaringstall fører til en sluttsum på 1935 mill. kr (Prosjekt utarbeidet for Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap). pengeverdi medio Kostnader for overføringer er ikke fordelt, men belastet Glitra kraftverk alene /R00514.HF/EHa 22

31 BIlAG 3.3.B NEDB0RFELT. AVLØP. MAGAS IN Areal AvløR Magasin Nr. Navn km' 1/sjlaD2 ml/s mill.m l mill.m l, ( l) Føysa 89,5 36,0 3,22 101,6 ( 2) Tora 155,1 49,3 7,65 241,4 ( 3) Rest til VM ,3 17,O 0,14 4,7 ( 4) Sum VM ,9 43,5 11, ,7 ( 5) Vulu 38,3 49,0 1,88 59,2 ( 6) Mosagrovi 8,2 43,0 0,35 11,1 ( 7) Bre1ddalsvatn 127,5 47,7 6,08 191, ,5 ( 8) MårAi 81,5 39,7 3,23 102,0 ( 9) Afotgrovi 4, 7 21,0 0,10 3, l (10) Blankåi 3,2 18,0 0,06 1,8 (11) Glitra 25,8 27,0 0,70 22,0 (12) Rauddalsvatn 147,3 46,4 6,84 215, , O (13) Sum Glitra kr.verk 681,1 44,2 30,11 949, ,0 (14) Rest til utløp Heggebottvatn 257,7 15,4 3, ,9 (15) Øyberget kr.verk 938,8 36,3 34, , ,0 (16) Restfelt til topp Dønfossen 485,5 32, 8 15, ,4 (17) Sum topp Denfossen 1424,3 35,1 50, , /R00514.HF/EHa 23

32 BILAG FOYSA BREI DDAlSVT. 36 S K J Oll J-----I TORA BREIDDAL PU HPE GRJOTÅI I-----J I---=!..!..I~--J VU LU ~~-"--l MÅR Å I TUNDRA J----I I--''-!..!...!--l M OSAGROVI ~...:.L.!...--I ÅFOTG ROVI liavt. KOLLUNGS ELVII----I liavt. PUMPE SOVRA,z,,6 t GLITRA KRST. I. HEGGEBOTTVT. OYBERGET KRST. (j.4n'g) TlLLOP /o;rt/ mill. m' MAGASIN Z56 1/ INsTALl. 300 MW TOPP DONFOSSEN KITTILSTAD KRST. VU-SKJEHA -- ~ Berdal Strømme

33 , I I Il I ; I I I II! I li I I l Il l I i '., I ~ II U! l I I ; IDiI _ t

34 BILAG 3.l.C OVERSIKTSTABELL DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING Glitra Øyberget Kittilstad Sum 1. TILLØPSDATA Nedbørfe1 t Midlere tilløp mill. m 3 /GWh 949/ / /960 Magasin, mill. m 3 /GWh 236/ / / STASJONSDATA Midl. brutto fallhøyde, m Midl. energiekvi., kwh/m 3 0,766 0,325 0, ,261 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s Maks. ytelse v/midl. fallhøyde, MW Brukstid, timer PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon, GWh Sommerproduksjon, GWh Arlig produksjon, GWh UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid, år 3 1/2 3 3 Utbyggingskostnad/ verdi eksist. verk, mill. kr Utbyggingskostnad, Økonomiklasse kr/kwh 2,09 2 * Se kommentar til Bilag 3.2.C 22138/R00514.HF/EHa 24

35 BILAG 3.2.C KOSTNADER PR (7\ p.a. rente i byggetiden) mill. kr Kraftverk Glitra 0yberget Kittilstad Sum l. Reguleringsanlegg, andel Overføringsanlegg Driftsvannveger (inkl. trykksjakt) Kraftstasjon (bygningsmessig) Kraftstasjon (maskinelt og elektroteknisk) Anleggskraft Transportanlegg er inkl. i de aktuelle poster Boliger. Verksteder. Adm. bygg, lager etc. 13 l Terskler. Landskapspleie Uforutsett (delvis inkl.), avrunding 10. Investeringsavgift Planlegging. Administrasjon Erstatninger. Tiltak. Erverv etc Finansieringsutgifter, 7 \ p.a Sum utbyggingskostnader L j Kostnader basert på forespørsler og innhente de budsjettpriser fra leverandører og entreprenører samt egne erfaringstall, fører til en sluttsum på 2215 Mkr (Prosjekt utarbeidet for Opplandskraft og Tafjord Kraftselskap), pengeverdi medio Glitra kraftverk er belastet med kostnader til overføringer til Rauddalsvatnet /R00514.HF/EHa 25

36 BIlAG 3.3.C NEDBØRFELT - AVLØP - MAGASIN ~ ~ Areal Av1øR Magasin Nr. Navn km 2 1/sfkm2 m 3 /s mill.m 3 mil1.m 3 % o ~ ( 1) Føysa 89,S 36,0 3,22 101,6 ( 2) Tora 155,1 49,3 7,65 241,4 ( 3) Rest til VM ,3 17,0 0,14 4,7 ( 4) Sum VM ,9 43,S 11,01 347,7 ( 5) Vu1u 38,3 49,0 1,88 59,2 ( 6) Mosagrovi 8,2 43,0 0,38 11,1 ( 7) Breiddaisvatn 127,5 47,7 6,08 191, ,S ( 8) Måråi 81,5 39,7 3,23 102,0 ( 9) Afotgrovi 4,7 21,0 0,10 3,1 (10) B1ankåi 3,2 18,0 0,06 1,8 (11) Glitra 25,8 27,0 0,70 22,0 (12) Raudda1svatn 147,3 46,4 6,84 215,6 166 (16) Sum Glitra kr.verk 681,1 44,2 30,11 949, ,0 (17) Rest til utløp Heggebottvatn 257,7 15,4 3,97 124,9 (18) Øyberget kr.verk 938,8 36,3 34, , ,0 (19) Restfelt til topp Dønnfossen 485,5 32,8 15,93 502,4 (20) Sum topp Dønnfossen Kittilstad kr.verk 1424,3 35,1.s0, , /R00514.HF/EHa 26

37 BILAG 3J. c / , / FOYS A f,~ '\ BREIOOALSVT.,,_:/ l6, SKJ OLI /'--L"\ \..-:/ TORA f----'----1 BREIOOAL PU HPE GRJOTÅI {---I /... L' 102 HÅRAI,- TUNOR A f-----i / ',- l1 ÅFOTG ROVI /-, li AV T.,,- KOLL UNGS. EL VI i.. " \..-j r===~===1l1 AV T. PUHPE I ( -fro '\ \- BLANKÅ l GLITRA \..- / /66 '\ i i5.6 RAUOOA LSVT. Tl LLOP HAGASIN mill. m' VU-SKJEHA KI TT ILSTAO KR.ST.

38 / / t i./ -I C!l i 13 D I I, i III I i! ;> I:' I:'. ~ 5! i i ~ I li li I l " å f ~ s I I I I ~I j e! I I ~ r I i ~ ~"! ~ ~ æ;! I :i -t: i.. "!.. ".~.æ ~

39 VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0. Diverse vedrørende naturgrunnlaget Aru!l HRV i Rauddalsvatn og Breidalsvann blir ikke endret i forhold til eksisterende regulering. Heggebottvatnet blir demt opp 6 ru til samme nivå som Pollvatnet. Hvor stort areal som berøres av dette er ikke beregnet. Når det gjelder masse li pp er. veger, kraftlinjer etc. vises det til kapittel Konsekyenser for vanntemperatur Q~ is Vanntemperatur Framrusta. Om sommeren vil vanntemperaturen stort sett være som i dag. Om vinteren, med meget sterk reduksjon i vannføringen, vil vanntemperaturen, uten tapping fra magasinet, være meget nær QOC. Ved eventuell tapping vil tappevannet ha en temperatur på 3 - loe. Otta. På strekningen BreiddaIsvatn - Pollvatn vil utbyggingen føre til ganske sterk reduksjon i vannføringen. Dette kan resultere i en liten økning i vanntemperaturene. Om vinteren blir det en sterk reduksjon i vannføringen på hele strekningen og vanntemperaturen vil ligge ganske nær O C med unntak av korte strekninger nedstrøms Grotlivatn og Vuluvatn, der vannet vil ha en overtemperatur på noen få tideler hele vinteren. Ved tapping fra Breiddalsmagasinet for å oppnå en eventuell påbudt minstevannføring, vil dette tappevannet om sommeren være kaldere enn vanlig uregulert tilsig, og om vinteren 2,0-0,5 C varmere. På strekningen som omfatter Pollvatnet og Heggebottvatnet blir endringen liten om sommeren, men tendensen vil være litt høyere vanntemperatur når det ikke tappes fra magasinene. Om vinteren vil gjennomstrømmingsvannet, spesielt i Pollvatnet, men også i Heggebottvatnet, ha en betydelig overtemperatur på 2,0-0,5 C avhengig av lufttemperatur, skydekke og tidspunktet på vinteren. På strekningen Heggebottvatn - Dønfoss, uten påbudt minstevannføring, blir vannføringen til sammenløpet med ÅstralI'undra like oppstrøms Dønfossen, minimal både sommer og vinter, og det har liten hensikt å vurdere vanntemperaturendringer. Med påbudt mmstevannføring, vil vanntemperatur like nedstrøms inntaksdammen ved utløpet av Heggebottvatnet om vinteren være litt høyere enn i dag. Om sommeren vil den også være litt høyere når Glitra kraftverk ikke er i drift, og vanligvis litt lavere når kraftverket er i drift, men endringene vil være forholdsvis små. På strekningen Dønfoss til utløpet fra Skjåk I kraftverk vil utbygging etter alt. A gi følgende virkning: Om sommeren vil temperaturen i avløpsvannet fra kraftstasjonen 0yberget kort, når Glitra kraftverk er i drift, vanligvis være litt lavere enn temperaturen i elvevannet er i dag under ellers like forhold. Når Glitra kraftverk står, og det heller ikke blir tappet noe vann direkte fra magasinene ut i Otta eller Framrusta, vil temperaturen i avløpsvannet sannsynligvis være litt høyere enn i dag. For elvestrekningen ned til avløpet fra Skjåk I, vil den samme tendensen, som beskrevet for

40 4-2 avløpsvannet fra 0yberget kort, til en viss grad gjøre seg gjeldende, men endringen blir mindre. Om vinteren vil temperaturendringen bli det motsatte av endringene om sommeren. Dvs. når Glitra er i drift vil temperaturen i avløpet fra 0yberget kort være litt høyere enn temperaturen i elvevannet er i dag, og når Glitra står, litt lavere og ganske nær OOG. Samme mønsteret blir det for temperaturen i elva videre nedover, men i middels sterk og sterk kulde vil vannet være avkjølt i nær OOG før avløpet fra Skjåk I kommer til, selv om Glitra kraftverk er i drift. På strekningen Skjåk I kraftverk - Ottavatn blir det liten endring ved utbygging etter alt. A. Utbygging etter alternativ B og G vil gi følgende virkning: Om sommeren vil virkningen på temperaturforholdene bli den samme for begge alternativene, og ned til Dønfoss den samme som for alternativ A. På strekningen Dønfoss - Ottavatn vil virkningen bli som beskrevet for alt. A når kraftverkene Glitra og 0yberget ikke er i drift. Når 0yberget lang og Kittelstad kraftverk er i drift, blir vanntemperaturen på denne strekningen sannsynligvis gradvis litt høyere nedover mot Ottavatnet. Om vinteren blir virkningen på strekningen ned til Dønfoss den samme som for alt. A. På strekningen nedover fra Dønfoss vil temperaturen ovenfor Skjåk I bli stort sett som i dag og nedenfor Skjåk I litt høyere. Videre nedover vassdraget blir det ingen merkbar endring i temperaturforholdene. Isforhold Magasinene BreiddaIsvatn og Rauddalsvatn. Ingen vesentlig endring. Framrusta. På grunn av sterk reduksjon i vintervannføringen vil elva uten tapping fra Rauddalsmagasinet islegges raskt når høstjvinterkulden setter inn. Otta. Strekningen Breiddalsvatn - Pollvatn vil islegges litt tidligere enn nå p.g.a. redusert vannføring, og isforholdene vil stabilisere seg raskere. Muligheten for å krysse elva blir større og risikoen ved å bruke isen blir mindre. Dette gjelder spesielt når det ikke tappes vann ut i elva fra magasinet. På strekningen Pollvatn - Heggebottvatn vil isen på Pollvatn bli enda dårligere enn under nåværende forhold når Glitra kraftverk er i drift. Strømdraget vil gå delvis åpent og isen kan ikke regnes som farbar på tvers av strømretningen. Strekningen mellom Pollvatn og Heggebottvatnet vil stort sett være åpen over strømdraget. Heggebottvatnet vil også ha svak is - spesielt over strømdraget hvor det kan bli delvis åpent. Isen antas ubrukelig til tverrgående trafikk. Elvestrekningen fra Heggebottvatnet til sammenløpet med ÅstralTundra vil, uten påbudt minstevannføring, få meget redusert vannføring og det vil ikke bli noe problem der. En beskjeden, påbudt minstevannførin& vil heller ikke føre til isproblemer. Det som gjelder vassdraget ned til sammenløpet mot AstralI'undra gjelder alle tre alternativene A, B og G. Når det gjelder isforholdene på strekningen Dønfoss ~ fra alternativene B og C. Ottavatn skiller alternativ A seg klart

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

)amlezt plan. for vassdrag. en riel av prosjektene som allerede er vurdert, såkal te videreføringsprosjekter

)amlezt plan. for vassdrag. en riel av prosjektene som allerede er vurdert, såkal te videreføringsprosjekter )amlezt plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (~amlet Plan) er å få en mer samlet, n~sjonal forvaltning av vassdragene. Sa~let Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge

Detaljer

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD :M^^ Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging Av JAN ÅGE HABBERSTAD. ff \ f 1 ( '" ''' ' v \ "Hir ^ Planlegging av kraftutbygging i Garbergelva har pågått, siden 1914. Trondheim Elektrishetsverk

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene

Detaljer

SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET

SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET Vår dato: Vår referanse: 10. nov. 2006 200500677-15 NVE Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Deres dato: Deres referanse: SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007

ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 2 1: OVERSIKTSKART BAKGRUNN Oppland Energi AS legger med dette frem planer om bygging av Rosten kraftverk

Detaljer

Samla Plan skal vidare gi eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål.

Samla Plan skal vidare gi eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål. Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter ei vurdering

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING. Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS

TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING. Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 7 1.1 Generelt... 7 1.2 Geografisk plassering av tiltaket... 7 1.3

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

MOTTATT 15 SEPT. 2010

MOTTATT 15 SEPT. 2010 Eii. Norges vassdrags- og MOTTATT energidirektorat 15 SEPT. 2010 NAMDALSEID KOMMUNE Adresseliste Vår dato: 1 3 SEPT 2010 Vår ref.: NVE 200802426-5 ki/elfa Arkiv: 312 /138.3Z Saksbehandler: Deres dato.

Detaljer

Ba k g r u n n. He n s i k t e n m e d b r o s j y r e n

Ba k g r u n n. He n s i k t e n m e d b r o s j y r e n Rosten kraftverk Informasjon om konsesjonssøknad for Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune, Oppland Ba k g r u n n Oppland Energi AS søker om konsesjon (tillatelse) til å bygge Rosten kraftverk

Detaljer

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Namdalseid kommune ønsker å kartlegge interessen for utbygging i Statlandvassdraget. Namdalseid Kommune inviterer aktuelle utbyggere

Detaljer

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Skagerak Kraft AS Vinda kraftverk Fagrapport hydrologi 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Oppdragsnummer : 5133526 Vinda kraftverk Fagrapport Hydrologi Versj. nr : J-03 J-03 05.11.2013 Endelig rapport J.Lancaster

Detaljer

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre TERRÅK KRAFTVERK Konsesjonssøknad Brosjyre DESEMBER 2008 Søknad brosjyre Denne brosjyren er et tillegg til selve konsesjonssøknaden for Terråk kraftverk som NTE har utarbeidet. Søknaden sendes ut av NVE

Detaljer

Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering

Detaljer

MULIGHETSVURDERING FOR KRYSSING AV NY E18 I KULVERT FORBI FARRISEIDET

MULIGHETSVURDERING FOR KRYSSING AV NY E18 I KULVERT FORBI FARRISEIDET Statens Vegvesen, Region Sør MULIGHETSVURDERING FOR KRYSSING AV NY E18 I KULVERT FORBI FARRISEIDET VURDERING AV MULIG E18- LØSNING MED SAMTIDIG OPPRETTHOLDELSE AV VANNVEI TIL KRAFTVERKENE VED LARVIKSFJORDEN

Detaljer

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge - Åpen Rapport Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge Forfatter(e) Eivind Solvang Atle Harby Ånund Killingtveit SINTEF Energi AS Energisystemer

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St. meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå

Detaljer

Innst. S. nr. 200. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om kraftutbygging i Øvre Otta. St.meld. nr. 50 (1997-98). SAMMENDRAG (1998-99)

Innst. S. nr. 200. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om kraftutbygging i Øvre Otta. St.meld. nr. 50 (1997-98). SAMMENDRAG (1998-99) Innst. S. nr. 200. (1998-99) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om kraftutbygging i Øvre Otta. St.meld. nr. 50 (1997-98). Til Stortinget. SAMMENDRAG Olje- og energidepartementet legger i meldingen

Detaljer

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Leirfjord kommune i Nordland fylke Utbyggingsplan SWECO GRØNER Olav Tryggvasonsgt. 24B 711 trondheim Telefon: 73 83 35 Telefaks: 73 99 2 2 Åshild Rian Opland Telefon direkte: 926 67 8 Telefaks direkte:

Detaljer

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

Optimalisering av vassdragsanleggene i Vik- vassdraget

Optimalisering av vassdragsanleggene i Vik- vassdraget Optimalisering av vassdragsanleggene i Vik- vassdraget Tore Hårvik, TrønderEnergi Kraft AS VTFs regionmøte Midt, 11.sept 2008 Tore Hårvik Studie 2003-2008 Bygg & Miljøteknikk (Masterstudie NTNU) Vann &

Detaljer

Markbulia - Einunna. Informasjon om planlegging av økt regulering av inntaksdam i Markbulia og nytt Einunna kraftverk i Folldal kommune

Markbulia - Einunna. Informasjon om planlegging av økt regulering av inntaksdam i Markbulia og nytt Einunna kraftverk i Folldal kommune Markbulia - Einunna Informasjon om planlegging av økt regulering av inntaksdam i Markbulia og nytt Einunna kraftverk i Folldal kommune 1: EINUNNAVASSDRAGET OG SAVALEN 2 Bakgrunn Einunnavassdraget har allerede

Detaljer

Holdøla kraftverk. Holdøla, vassdragsnummer 036.H2 Odda kommune i Hordaland. Søknad om konsesjon

Holdøla kraftverk. Holdøla, vassdragsnummer 036.H2 Odda kommune i Hordaland. Søknad om konsesjon Holdøla kraftverk Holdøla, vassdragsnummer 036.H2 Odda kommune i Hordaland Søknad om konsesjon Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Kraftutbygging i Tokagjelet

Kraftutbygging i Tokagjelet Kraftutbygging i Tokagjelet En orientering om grunneiernes planer for bygging av vannkraftverk i samarbeid med Fjellkraft AS 1 Foto: Geir Helge Johnsen Foto: FJELLKRAFT Foto: WILLEM MATHISEN Foto: LARS

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

Samlet Plan skal videre gi et grunn1ag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Samlet Plan skal videre gi et grunn1ag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering

Detaljer

En første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

En første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. Page1 En første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet

Detaljer

KUTJAURE KRAFTVERK miljö- och naturvännlig kraftproduktion

KUTJAURE KRAFTVERK miljö- och naturvännlig kraftproduktion Invitation till ett samarbete om KUTJAURE KRAFTVERK miljö- och naturvännlig kraftproduktion Exploatering av samelandets naturtillgångar för att utvecla ett framtidsinriktad och rikt samisk närings- och

Detaljer

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering

Detaljer

Vestsideelvene i Jostedalen

Vestsideelvene i Jostedalen Vestsideelvene i Jostedalen Virkninger på vanntemperatur og isforhold Ånund Sigurd Kvambekk 12 2008 O P P D R A G S R A P P O R T A Vestsideelvene i Jostedalen Virkninger på vanntemperatur- og isforholdene

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

12.04.2011 KONSESJONSSØKNAD MED PROSJEKTRAPPORT OG KU VIGDØLA KRAFTVERK

12.04.2011 KONSESJONSSØKNAD MED PROSJEKTRAPPORT OG KU VIGDØLA KRAFTVERK 12.04.2011 KONSESJONSSØKNAD MED PROSJEKTRAPPORT OG KU VIGDØLA KRAFTVERK Norges vassdrags- og energidirektorat avd. for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Maj. 0301 OSLO att. Marthe Cecilie Pramli DERES

Detaljer

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014. Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med Breidalsoverføringen i Øvre Otta, Oppland. Åge Brabrand

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med Breidalsoverføringen i Øvre Otta, Oppland. Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 225 2004 ISSN 0333-161x Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med Breidalsoverføringen i Øvre Otta, Oppland.

Detaljer

)amla plan. for vassdrag

)amla plan. for vassdrag )amla plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir samla, nasjonal Corvalting av vassdraga. Samla Plan gir Cramlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av

Detaljer

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG 1 ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG Nytt Anlegg Utbygger og eier: Røros Elektrisitetsverk Sandvika, mars 2008 John Moe og Jorunn Røegh 2 Tekniske data Turbindata Leverandør: Turbintype: Fallhøyde: 5.25 m Vannføring:

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

(1984-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR MOSKENES0Y. 755 Trolldalselva

(1984-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR MOSKENES0Y. 755 Trolldalselva SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE (1984-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR PROSJEKTER pa 754 Tenneselva 01 Tennesvatn 11 Krokvatn MOSKENES0Y 755 Trolldalselva 01 Avatn ISBN-82-7243-629-9 FORORD. Denne

Detaljer

Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport

Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 27 Hovedrapport Hovedrapport Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 27 3 NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer

PLANER FOR VANNKRAFT I ULLSFJORD TROMSØ KOMMUNE

PLANER FOR VANNKRAFT I ULLSFJORD TROMSØ KOMMUNE FEBRUAR 2010 PLANER FOR VANNKRAFT I ULLSFJORD TROMSØ KOMMUNE KONSESJONSSØKNAD MED UTBYGGINGSPLANER OG SAMMENDRAG AV KONSEKVENSUTREDNINGER FEBRUAR 2010 KONSEKVENSUTREDNING PLANER FOR VANNKRAFT I ULLSFJORD,

Detaljer

NS ESJONSSØKN BROSJYRE NTE

NS ESJONSSØKN BROSJYRE NTE Ko NS ESJONSSØKN AD BROSJYRE Mars 2012 NTE Denne brosjyren for Trongfoss er et tillegg kraftverk Energi AS. Søknaden vassdragsavholdt Tiltakshaver for Trongfoss største og netteier. NTE Energi og er andelseier

Detaljer

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020 Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Forhold som påvirker utbyggingens størrelse

Detaljer

høgamork KRAFTVERK InFoRmAsjonsbRosjyRE I FoRbIndElsE med KonsEsjonssøKnAd mars 2014

høgamork KRAFTVERK InFoRmAsjonsbRosjyRE I FoRbIndElsE med KonsEsjonssøKnAd mars 2014 høgamork KRAFTVERK Informasjonsbrosjyre i forbindelse med konsesjonssøknad mars 2014 Tverrslag Inntak Riggeplass Massedeponi Inntaksområdet ved Madlandsvatnet LYSE Produksjon AS Heleid datterselskap av

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

\7ad)C!t. )arnlezt plan ----... '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ...

\7ad)C!t. )arnlezt plan ----... '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ... )arnlezt plan forvassdrag. \ ssdragsrapport Oppland fylke Nord-Aurdal kommune... ----... '} '""" '\ ( I ~ r l ~, 50 VADSET 4,4... \7ad)C!t ---\ J,.---, \1 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen )amlat pi-an

Detaljer

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft Prosjekter i Sulitjelma Eiere SulisKraft Eies av Statskog Energi 34% og Nord-Norsk Småkraft 66% Statskog SF er grunneier i Galbmejohka, Oterelva, Granheibekken og Valffarjohka

Detaljer

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging

Detaljer

Skagerak Energi. TOKE-MAGASINETI DRANGEDAL. Søknad om endring av mantivreringsreglement

Skagerak Energi. TOKE-MAGASINETI DRANGEDAL. Søknad om endring av mantivreringsreglement Skagerak Energi NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO POSTAORESSL SkagarakKraft AS Postbaks80 3904 Porigrunn Stargi 159 b 3915 Poragrunn SENTRAI RORD 35 93 50 00

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Regulant Statkraft SF. Alm.sommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh. Total reguleringshøgde 22,0 m.

Regulant Statkraft SF. Alm.sommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh. Total reguleringshøgde 22,0 m. Vannfor ekomst ID 071-1496-L Vannforeko mstnavn Feiosdalsvatn et Påvirkni ngstype Påvirk nings Kommentarer Regulant Statkraft SF. Alsommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh.

Detaljer

KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING

KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING JØLSTER OG FØRDE KOMMUNER, SOGN OG FJORDANE FYLKE NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 0301 Oslo Dato: 12.12.2013 Deres ref: NVE200904486-64 Søknad om konsesjon

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

MORK KRAFTVERK AS ERDALSELVI I LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE PLANLEGGING AV KRAFTUTBYGGING

MORK KRAFTVERK AS ERDALSELVI I LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE PLANLEGGING AV KRAFTUTBYGGING MORK KRAFTVERK AS ERDALSELVI I LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE PLANLEGGING AV KRAFTUTBYGGING INFORMASJON OM MORK KRAFTVERK NOVEMBER 2006 Elv samme sted som P180040 annet fotosted-p5180038 Foto forside:?

Detaljer

Flomproblematikk i Nesttunvassdraget

Flomproblematikk i Nesttunvassdraget Vassdragsteknisk forum Region Vest 31.08. 01.09.2010, Clarion Hotel Admiral, Bergen Flomproblematikk i Nesttunvassdraget Hogne Hjelle, Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien

Detaljer

Reguleringer, flommer og miljø - et krevende samspill

Reguleringer, flommer og miljø - et krevende samspill Reguleringer, flommer og miljø et krevende samspill Nils Runar Sporan 14/2 2012 Leder NumedalsLaugens Brugseierforening Bakgrunn Vannkraft i endring utfordringer for vassdragenes sikkerhet og miljø Innføring

Detaljer

NYTT NORE I KRAFTVERK. Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015

NYTT NORE I KRAFTVERK. Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015 NYTT NORE I KRAFTVERK Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015 Velkommen! Bakgrunn for utbyggingsplanene Fremdriftsplan Tillatelser Arealplaner, detaljplaner og anleggssteder Rødberg i anleggsperioden

Detaljer

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner Vannforsyningsdagene 2005 Strømproduksjon i vannverkene NORVAR BA Hvorfor? Kyoto: Begrense klimagassutslipp Kommunen som holdningsskaper og godt eksempel Produksjon av strøm i vannverk: lite konfliktfylt,

Detaljer

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SAMLET PLAN FOR VASSDRAG TELEMARK FYLKE VASSDRAGSRAPPORT FOR 078.32 MOFLÅT Il APRIL 1991 82-7243-776-7 T-771 FORORD Denne vassdragsrapporten er laget til som en del av arbeidet med Samlet Plan i Telemark

Detaljer

HØGAMORK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

HØGAMORK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad med konsekvensutredning HØGAMORK KRAFTVERK I MADLANDSELVA Gjesdal kommune Februar 2014 Olje- og energidepartementet via NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 0301 Oslo Dato: 07.03.2014 Søknad om konsesjon for Høgamork kraftverk

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Lars-Evan Pettersson 9 2008 O P P D R A G S R A P P O R T A Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Norges vassdrags- og energidirektorat 2008 Oppdragsrapport

Detaljer

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger

NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger NJFF-Rogaland Naturvernforbundet i Rogaland Årdal Elveeigarlag Postboks 313 Postboks 441, Sentrum 4137 Årdal i Ryfylke 4291 Kopervik 4002 Stavanger OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Sandnes 01.07.14 REVISJON

Detaljer

Konsesjonssøknad Leiråa Kraftverk

Konsesjonssøknad Leiråa Kraftverk Konsesjonssøknad Leiråa Kraftverk 2007 Brønnøy kommune Rapportnavn: Leiråa kraftverk Søknad om konsesjon Sammendrag Leiråa i Brønnøy kommune, Nordland Fylke, forutsettes utnyttet til kraftproduksjon

Detaljer

Søknad om konsesjon for bygging av xxxx kraftverk

Søknad om konsesjon for bygging av xxxx kraftverk Sist endret: 07.05.2013 Eksempel på søknadsbrev NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 07.05.2013 Søknad om konsesjon for bygging av xxxx kraftverk Xxxx ønsker å utnytte vannfallet

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport

Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 2007 Hovedrapport Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 2007 3 NVE - Konsesjons-

Detaljer

Innføring i REGINEs inndelingssystem

Innføring i REGINEs inndelingssystem Innføring i REGINEs inndelingssystem Etablert og vedlikehold av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Innledning REGINE (REGIster over NEdbørfelt) er den nasjonale databasen for nedbørfelt. Form

Detaljer

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 04344 RYFOSS BEGNA VASSDRAGET VANG KOMMUNE VESTRE SLIDRE KOMMUNE LILLEHAMMER APRIL 1985 ISBN: 82 7243 553 5 -2- FORORD Denne vassdrags rapporten

Detaljer

)arnlezt plan. Amot. ~ Sør-Trøndelag fylke Meldal kommune. Svorka i. for vassdrag. 49323 Amot. 121.AZ Orkla

)arnlezt plan. Amot. ~ Sør-Trøndelag fylke Meldal kommune. Svorka i. for vassdrag. 49323 Amot. 121.AZ Orkla )arnlezt plan for vassdrag ~ Sør-Trøndelag fylke Meldal kommune Amot Svorka i 121.AZ Orkla 49323 Amot DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 1999 VASSDRAGSRAPPORT NR. 23 Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan)

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer