2 MÅLEELEMENT. 2.1 Termoelement. Måleelementene som skal testes er kort beskrevet nedenfor. Viser også til [1, kapittel 11]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2 MÅLEELEMENT. 2.1 Termoelement. Måleelementene som skal testes er kort beskrevet nedenfor. Viser også til [1, kapittel 11]"

Transkript

1 side 2 1 INNLEDNING I denne oppgaven skal vi se på temperaturmåling. Vi skal først se litt på teorien som ligger bak de vanligste måleprinsippene; Termoelement, Pt 100 element, termistorer og pyrometer. Deretter skal vi se på de statiske og dynamiske egenskapene til eksempler på måleelementer av nevnte typer. Et generelt problem en kommer borti når en skal lage og teste måleutstyr er å finne en sikker referanse. Dette gjelder også temperaturmåling, og vi skal bare nevne metodene som benyttes for å fastsette internasjonale referanse-skalaer: Temperaturområde Referanseskala -190 C til C Motstanden i et platina motstandstermometer C til C Den elektromotoriske kraften til et platina /platinarhodium termoelement C og oppover Formelen for utstrålt varmeenergi fra et svart legeme. Et annet generelt problem er at vi måler måleelementets temperatur, ikke mediets temperatur. Det betyr at vi må sørge for at koplingen mellom måleelement og mediet blir god, slik at målt temperatur er mest mulig lik mediets temperatur. (Er dette et problem med vår laboppstilling?)

2 side 3 2 MÅLEELEMENT Måleelementene som skal testes er kort beskrevet nedenfor. Viser også til [1, kapittel 11] 2.1 Termoelement Temperaturmåling v.hj.a. termoelement er basert på at det i overgangen mellom to forskjellige metaller genereres en elektromotorisk kraft som er svært nær proporsjonal med temperaturen. Denne induserte emf er så liten at elektronisk forsterkerutstyr som oftest er nødvendig. Vanlige spenninger for forskjellige typer termoelementer er ca µv pr. C. Ønskelige egenskaper for termoelementer til industrielt bruk er: 1. Relativt stor termisk elektromotorisk kraft. Dette fordi man da kan bruke et enkelt og robust måleinstrument for å indikere temperaturen. Måleinstrumentet må ha en høy kvalitet siden det skal kunne måle spenninger ned til µv. 2. Nøyaktig kalibrering. Vi må ha mulighet for nøyaktig kalibrering for et standard emf/temperatur-forhold og kalibrering uten drift over en lengre periode. Termoelementet er laget for å operere med standard instrumenter med kalibrerte kurver og skalaer. Muligheter for å skifte termoelement og måleinstrument er en prinsipiell grunn til termoelementets utstrakte anvendelse. 3. Motstandsdyktighet mot korrosjon og oksidasjon. Hvis termoelementet skal ha en lang levetid er dette en selvfølge. Hyppige utskiftninger av elementer øker kostnadene for temperaturmåling. 4. Lineær sammenheng mellom temperatur og emf. Dette er ikke bare ønskelig p.g.a. skalaen, men også p.g.a. at problemer med referansepunktets kompensasjon blir redusert. Termoelementer er for det meste laget i form av to tråder av forskjellig materiale som er skjøtet sammen i målepunktet. Skjøten kan enten være tvinnet eller smeltet sammen til en kule. Det hele kan igjen være mantlet sammen slik at måleelementet blir mer motstandsdyktig. Termoelementets målepunkt er gjerne plassert i en viss avstand fra måleinstrumentet. Siden termoelementet er forbundet til måleinstrumentet med ledninger får vi to problemer: 1. Plassering av referansepunktet. 2. Feil blir introdusert i ledningstilførselen. Variasjoner i temperaturen i referansepunktet vil forårsake endret spenning, siden den totale termiske emf avhenger av temperaturdifferansen mellom målepunktet og referansepunktet. Referansepunktet må derfor plasseres på et sted der temperaturen er noenlunde konstant. Det plasseres derfor i selve måleinstrumentet. I måleinstrumentet er det også lagt inn en kompensering for eventuell endring i referansepunktets temperatur. Kompenseringen kan være laget v.hj.a. en termistor. Ledningstilførselen må være slik at den ikke introduserer feil. Det blir derfor benyttet kompensasjonskabel til dette formålet. Den er solid, fleksibel og som regel laget av samme materiale som termoelementet, eller materiale som har de samme termiske egenskaper som termoelementet.

3 side 4 I bare noen spesielle installasjoner blir termoelementet brukt bart. Ellers blir det beskyttet av forskjellige kapper. Disse skal beskytte termoelementet mot korrosjon, oksidasjon, mekanisk og termisk sjokk. Men de har også den oppgaven at når de er fast installert i f.eks. et kar, skal selve termoelementet kunne tas ut, uten at innholdet i karet lekker ut. I denne oppgaven skal det brukes to forskjellige termoelementer, begge av typen jern/konstantan. Med kaldpunkt på 0 C gir dette følgende termospenninger: Temperatur [ C ] Termospenning [mv] Det ene termoelementet er av typen Fisher, og er beskyttet av en kappe av stål. I «huset» sitter en temperatur/strøm-omsetter som gir et signal på 4-20 ma i det aktuelle temperaturområdet. Føleren tilkobles 24 V DC. Det andre termoelementet er produsert av Autronica, og er utstyrt med 1.5 m kompensasjonskabel. Dette elementet er tilkoblet en egen temperatur/strøm omsetter. Termoelementene er kalibrert for ulike temperaturområder. 2.2 Motstandstermometer Et motstandstermometer er en temperaturavhengig motstand. Dens temperatur koeffisient kan være enten positiv eller negativ. En type motstands termometer med sterk negativ temperaturkoeffisient er termistoren. Den har følgende forhold mellom temperatur og motstand. R er motstanden ved absolutt temperatur T [K] R 0 er motstanden ved en absolutt referansetemperatur T 0 [K] β er en konstant avhengig av motstandsmaterialet R = R 0 e β 1 T Som vi ser er motstanden til en termistor bare avhengig av dens absolutte temperatur. Siden elektrisk energi blir omsatt i termistoren under måling øker omgivelsestemperaturen og dermed reduseres motstanden. Det er derfor nødvendig å bruke forholdsvis små spenninger for å holde denne feilen på et minimum. Spredningen i motstandsverdi og temperaturkoeffisient er relativt stor, og derfor blir selve termistoren modifisert med en motstand i serie og en i parallell, se figur 2.1. Disse motstandene kan varieres og dermed blir de fleste termistorer fra en fabrikk stort sett like, og dessuten blir karakteristikken mer lineær. Vi skal her bruke en termistor (T 802Ω/20 C ) som er modifisert på den måten som figur 2.1 viser. Termistoren er beskyttet av en stålkappe, og er av typen Autronica. T 0

4 side 5 92Ω 1300Ω R t Figur 2.1 Modifisert termistor En annen type motstandstermometer er Pt 100 element. Dette består av en platinatråd som er innstøpt i en glasskappe, og det hele er lagt inn i en stålkappe. Denne platinamotstanden har en positiv temperaturkoeffisient, og temperaturkurven er ikke på langt når så steil som for termistoren. Også platinaføleren er av type Autronica, og er utlagt på laboratorieplassen sammen med termistoren. Dersom en ikke har spesielle krav, er det vanlig å benytte Pt Pyrometer Strålingspyrometri er det siste måleprinsippet vi skal se på. Med denne målemetoden måler vi utstrålt energi fra måleobjektet. Utstrålt energi er proporsjonal med temperaturen i fjerde potens. En praktisk måte å anvende denne loven på er å benytte et meget følsomt element som konverterer varmeenergi til elektrisitet, se figur 2.2. Linse Termoelement med kompensering Objekt Forsterker/ Omformer Måleinstrument Pyrometer Figur 2.2 Pyrometer Strålingspyrometeret er et praktisk måleinstrument der: 1. Høye temperaturer skal måles og målingen gjør at andre temperatur elementer er ubrukelige. 2. Middeltemperaturen av objektet skal måles. 3. Objektet beveger seg eller roterer. 4. Vibrasjon, sjokk eller korrosiv atmosfære gjør at bruk av andre temperaturelementer er umulig. 5. Fysisk kontakt mellom objektet og temperaturelementet ikke er ønskelig. Utgangssignalet fra et pyrometer er en spenning i millivoltområdet. Denne spenningen kan forsterkes og f.eks. omsettes til en strøm og kalibreres slik at en får ut 4-20 ma i det ønskede temperaturområdet.

5 side 6 3 MÅLEOPPSTILLING «Måleobjektet» i den største delen av denne oppgaven er vann i et termostatregulert kar. Enheten som besørger temperaturregulering og omrøring i karet er vist i figur 3.1. Enheten slås på med nettbryteren nederst til høyre, og omrøringen starter umiddelbart. Ønsket temperatur stilles inn øverst til høyre, og en lysdiode indikerer når vannet blir tilført effekt. (Påse at dere ikke stiller inn negative temperaturverdier; Nedkjøling er som kjent vanskelig å oppnå bare med et varmeelement.) Før varme-/områder-enheten slås på skal det kontrolleres at det er nok vann i tanken. Tanken skal være nesten full. Effekt Lysdioder for Omrøring Av/På 0 1 Bryter Figur 3.1 Varme- og omrøringsenhet. De enkelte elementene som skal testes koples inn på en omkoplerboks som vist i figur 3.2, og plassering i vanntanken er vist i figur 3.3. Ved å benytte venderen på boksen kan en velge hvilket målesignal som skal koples til multimeteret og skriveren. Termoelement Pyrometer Pt 100 Termistor Autronica Fisher 24V 24V 100Ω 100Ω 16V 1,5kΩ 16V 1,8kΩ 5 4 1,0kΩ Ω 1 0 V s k r i v e r Figur 3.2 Måleoppstilling For de elementene som gir strømsignal (de to termoelementene og pyrometeret) er det spenningen over en motstand på 100Ω som måles. Strømsignal på 4-20 ma vil derfor måles som 0,4-2,0 V. MULTIMETERET SKAL ALTSÅ HELE TIDEN STÅ INNSTILT PÅ «DC VOLT»!

6 side 7 Måleoppstillingen for pyrometeret er antydet i figur 3.4, og viser at pyrometeret skal måle temperaturen på en ordinær kokeplate. Selve målingen foregår v.hj.a. et termoelement, og signalet fra dette forsterkes opp og omformes til standard strømsignal i en egen boks. Under alle målingene benyttes et Hewlett Packard 2802A termometer for å gi referansetemperatur. Temperaturen kan leses av direkte i C på displayet. Selve føleren er en Platina Motstand Temperatur (PRT)-probe. Det skal be nyttes to prober, en i vannkaret og en på kokeplata. Vis litt forsiktighet ved omkopling av pluggene på termometeret. Instrumentet har to måleområder: EXPAND-IN:Måleområde: -100 C til +200 C Oppløsning: 0.01 C NORM-OUT:Måleområde: -200 C til +600 C. Oppløsning: 0.1 C I denne oppgaven skal instrumentet kun benyttes i området «NORM-OUT». HP Autr. termoel. Fisher Termistor PT-100 Figur 3.3 Plassering av måleelement Varme/ omrøringselement Kokeplate Pyrometer Koplingsboks Figur 3.4 Måleoppstilling for pyrometer.

7 side 8 4 ARBEIDSFORSKRIFT Før forsøkene startes må det kontrolleres at vannivået i vannkaret er passelig. (Omrøreren/varmeelementet er merket på forsiden med en maks-strek og en min-strek.) Under målingene plasseres de forskjellige elementene som vist i figur 3.3, ikke nødvendigvis samtidig. De forskjellige elementene er alle tydelig merket, på Autronica termoelement står det «Fe/Co». Av praktiske grunner (tidsforbruk i forbindelse med oppvarming mm.) bør målingene utføres NØYAKTIG som angitt på nedenfor: 4.1 Innledende målinger Toleder strømgiver Fisher termoelement og elektronikken for Autronica termoelement er såkalte toleder strømgivere, og tilføres 24 V DC (nominelt) over de samme ledningene som benyttes for å gi målesignal, se f.eks. figur 3.2. Dette betyr at nytteeffekten tilgjengelig for elektronikken er begrenset av den effekten som omsettes ved et signal på 4 ma. Hold begge termoelementene på samme konstante temperatur, f.eks. starttemperaturen i vannkaret, og noter målesignalene fra de to. Hva kan grunnen være til at signalene ikke er like store? Hold fortsatt konstant temperatur. For begge målerne: Finn nedre grense for tilførselsspenningen før målesignalet blir feil. (Les av ca.verdi på spenningsforsyningen.) Kabelfølsomhet Kabelen fra Autronica termoelement til den tilhørende elektronikkenheten er en kompensasjonskabel. Hold termoelementet på en konstant temperatur. Varm opp kompensasjonskabelen med varmeviften. Har dette noen innvirkning på målingen? Forklar hvorfor. 4.2 Statiske karakteristikker Statiske karakteristikker skal tas opp for: Fisher temperaturføler Autronica termoelement Termistor Pt-motstand Før oppvarming av vannet startes; Påse at alle måleelementene gir rimelige signaler og at riktig probe er tilkoplet HP-termometeret. («Rimelige» signaler vil være hhv. ca. 0.7V, 0.5V, 3.1V, l.lv og 17 C )

8 side 9 Målingene utføres mest effektivt på følgende måte: Still inn ønsket temperatur 100 C på varme-/omrøre-enheten. Benytt HP 2802A som referanse. Mens temperaturen øker: Les av utgangssignalene fra Fisher og Autronica termoelement ved 20, 30, 40,..., 90 C, og les innimellom av utgangssignalene fra termistoren og Pt-100-elementet ved 25, 35, 45,..., 95 C. (Foreta siste avlesning ved 95 C.) Temperaturen øker forholdsvis fort, så vær rask med avlesing og omkopling med venderen. Når siste avlesning er foretatt (ved 95 C ) stilles referansen på varme og omrøre-enheten ned til 90 eller 95 C. Ikke forsøk å foreta noen avlesning ved 100 C. Plott resultatet på millimeterpapir, og kommenter eventuelle forskjeller, spesielt mellom de to motstandstermometrene. Hvor stort måleområde har det to termoelementene? 4.3 Dynamiske karakteristikker Den dynamiske responsen for alle de fire målerne skal tas opp. For å oppnå et medium med temperatur omkring 0 C benyttes isvann. Is finnes i fryseren. Ta for dere ett og ett element: Still inn skalaer på skriveren, passende til det aktuelle elementet. På tidsaksen er det rimelig å benytte 2 mm/sek. La «Back off» stå på 0, skru «Cal» maksimalt mot urviseren og la «Sensitivity full scale cal» være 5 volt. For å velge område på spenningsaksen lønner det seg å ta utgangspunkt i målingene fra pkt Pennen til skriveren blir fort tørr hvis ikke hetten til pennen settes på etter bruk. Pass på å sette på hetten til pennen igjen når dere er ferdige med å bruke skriveren! Da slipper neste gruppe å lete etter en brukbar penn. Sett i gang skriveren og sett ned nålen. Flytt det aktuelle elementet raskt fra vannkaret over i isvann, og marker med en blyant el.l. på papiret ved siden av skrivernålen akkurat når elementet settes ned i isvannet. Rør sakte rundt i isvannet med elementet til utgangssignalet har stabilisert seg. Skrivernålen heves, og skriveren stoppes. Når alle karakteristikkene er tatt opp: Hvor store er målernes dødtider og stigetider? Hva er grunnen til at det to termoelementene har ulik stigetid Hvis målerne testes i et annet medium enn vann, f.eks. luft: Hvilken innvirkning ville dette ha på de statiske karakteristikkene? Hva med de dynamiske? 4.4 Pyrometer Før målingene startes må pyrometeret siktes inn mot kokeplata. Se inn gjennom glasset bak, og vri på pyrometeret til midten av kokeplata er synlig. Pyrometeret gir strømsignal 4-20 ma, men dette signalet er i likhet med de øvrige strømsignalene koplet over en 100 Ω motstand inne i venderboksen.

9 side 10 HP 2802A skal også nå benyttes som referanse, og den andre proben må koples på. Denne proben skal være festet til kokeplaten. Pass på at nettledningen fra pyrometerets elektronikkboks er koplet til lysnettet. Påse at både pyrometeret og HP 2802A gir rimelige resultater. Ta opp den statiske karakteristikken for strålingspyrometeret. Ta målinger for hver 25 C i pyrometerets måleområde. (4-20 ma vil svare til ca C.) NB! Kokeplata blir ikke varmere enn ca. 365 C. For at målingene skal kunne utføres innen rimelig tid kan effekten på kokeplata være forholdsvis stor. Plott resultatet på millimeterpapir. Kommenter. Skal kurven være lineær? Nevn mulige feilkilder eller andre uheldige forhold ved målingene. Snu pyrometeret mot en gjenstand med konstant, forholdsvis lav temperatur, f.eks. veggen. Undersøk selve pyrometerets temperaturavhengighet ved å varme opp bakerste del av pyrometerhuset v.hj.a. varmeviften. Noter eventuell endring i signalet. Før labplassen forlates: PASS PÅ AT ALLE APPERATER ER AVSLÅTT HUSK SPESIELT KOKEPLATA OG VARMER/OMRØRER REFERANSER 1. Olsen, Odd Arild: Instrumenteringsteknikk, Tapir, 1989

Hvorfor Work Breakdown Process også innenfor instrumentering:... 3 Oppgaver Instrumentering... 4 Temperatur:... 4 Nivå:... 4

Hvorfor Work Breakdown Process også innenfor instrumentering:... 3 Oppgaver Instrumentering... 4 Temperatur:... 4 Nivå:... 4 Innhold Hvorfor Work Breakdown Process også innenfor instrumentering:... 3 Oppgaver Instrumentering... 4 Temperatur:... 4 Nivå:... 4 Temperatur:... 4 Flow:... 5 Eksplosjonsfarlige områder:... 5 Flow...

Detaljer

Hvorfor Work Breakdown Process også innenfor instrumentering:

Hvorfor Work Breakdown Process også innenfor instrumentering: Innhold Fremdriftsplan 2018... 3 Hvorfor Work Breakdown Process også innenfor instrumentering:... 4 Ex(iA) Sikkerhetsbarrierer... 4 Mulige eksamensoppgaver, instrumentering... 4 Oppgaver Instrumentering...

Detaljer

Analog til digital omformer

Analog til digital omformer A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon

Detaljer

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger.

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger. Vedlegg A Usikkerhet ved målinger. Stikkord: Målefeil, absolutt usikkerhet, relativ usikkerhet, følsomhet og total usikkerhet. Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet

Detaljer

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C. Øvelse 1 Faseoverganger Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C. Trykket skal i begge tilfeller være lik atmosfæretrykket. 1.1 Smeltevarmen Den spesifike

Detaljer

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Instrument för målning av komprimeringen i grunnen CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Innhold Innhold...1 1 Innledning...2 2 Slå på...2 3 Innstilling...2 3.1 Start CMV...2 3.2 Displayets lysstyrke...2 4 Start/stopp

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Oppgave 1 Komponenter i en målesløyfe: 5 2 4 3 1 Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Figuren under viser signalet fra en trykktransmitter. Signalet er preget av støy og vi mistenker at

Detaljer

Generell informasjon temperatur

Generell informasjon temperatur Tavlekomponenter Temperaturfølere Generell informasjon Generell informasjon temperatur Termoelement / Resistansgivere Standard fra lager eller tilpasset Resisanstabell PT100, PT1000, NTC mm Generellt temperaturgivere

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

Hva er styring og regulering

Hva er styring og regulering Hva er styring og regulering Fagstoff ODD STÅLE VIKENE Listen [1] Hva er forskjellen på styring og regulering? Her får du en gjennomgang av prinsipper og begreper knyttet til styring og regulering av prosesser.

Detaljer

Varsler om isdannelse i takrenne, nedløp eller på tak

Varsler om isdannelse i takrenne, nedløp eller på tak Varsler om isdannelse i takrenne, nedløp eller på tak GENERELT TR50 varsler om isdannelse og kan styre varmekabel slik at issamling hindres. Energiforbruket med denne vil bli mye lavere enn ved bruk av

Detaljer

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide. Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no Micro Matic Norge AS tlf.:66775750 (www.micromatic.no)

Detaljer

Dok.nr.: JD 552 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 552 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Innvendig sikringsanlegg Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FRAFALLSVERDIER OG TILTAKSGRENSER... 3 2.1 Frafallser over 85 %... 3 2.2 Frafallser mellom 80 % og 85 %... 3 2.3 Frafallser under 80 %...

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Temperaturmålinger. Navn: email: Navn: email: Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 6. Omhandler:

Temperaturmålinger. Navn: email: Navn: email: Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 6. Omhandler: Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 6 Omhandler: Temperaturmålinger Montering av Pt-100 element, 3-leder kapslet for våtanvendelse Måling med ukapslet

Detaljer

Slide 1. The World of Temperature

Slide 1. The World of Temperature Slide 1 The World of Temperature Hvorfor Temperature Måling?! Temperatur er det mest prukte måleprinsippet i prosessindustrien Temperature : Pressure = 7 : 1 Temperature : Flow = 14 : 1 Temperature : Level

Detaljer

ELEKTRONISK TERMOSTAT

ELEKTRONISK TERMOSTAT ELEKTRONISK TERMOSTAT BRUKSANVISNING OND-900 GENERELT OND-900 er en intelligent termostat fremst beregnet for elektriske ovner, og til erstatning av bimetalltermostat. OND-900 gir en jevn og behagelig

Detaljer

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg. ABORATORIEØVING 5 SPOE OG KONDENSATOR INTRODUKSJON TI ABØVINGEN Kondensatorer og spoler kaller vi med en fellesbetegnelse for reaktive komponenter. I Dsammenheng kan disse komponentene ikke beskrives ut

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 Lampe/sensor-system u y I denne oppgaven skal vi teste et lampe/sensor-system som vist

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

PROTIMETER. TimberMaster. Protimeter fuktmåler (BLD5605, BLD5609, BLD5605-SW, BLD5609-SW) Brukerhåndbok. Amphenol.

PROTIMETER. TimberMaster. Protimeter fuktmåler (BLD5605, BLD5609, BLD5605-SW, BLD5609-SW) Brukerhåndbok. Amphenol. PROTIMETER TimberMaster Protimeter fuktmåler (BLD5605, BLD5609, BLD5605-SW, BLD5609-SW) Brukerhåndbok Amphenol Advanced Sensors INS5605-NO rev. utg. B Oktober 2017 1 Sikkerhetshensyn Obs! om WME-nåler

Detaljer

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen

Detaljer

Dok.nr.: JD 552 Utgitt av: Teknikk Godkjent av: Teknologi

Dok.nr.: JD 552 Utgitt av: Teknikk Godkjent av: Teknologi Forriglingsutrustning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FRAFALLSVERDIER OG TILTAKSGRENSER... 3 2.1 Frafallsverdier lik eller over 100% av typeverdi... 3 2.2 Frafallsverdier mellom 95 % og 100 % av

Detaljer

Dok.nr.: JD 552 Utgitt av: BTP Godkjent av: BT

Dok.nr.: JD 552 Utgitt av: BTP Godkjent av: BT Forriglingsutrustning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FRAFALLSVERDIER OG TILTAKSGRENSER... 3 2.1 Frafallsverdier over 85 %... 3 2.2 Frafallsverdier mellom 80 % og 85 %... 3 2.3 Frafallsverdier

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001 Utført dato: Utført av: Navn: email:

Detaljer

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop ABORATORIEØVING 7 REAKTIV EFFEKT, REAKTANS OG FASEKOMPENSERING INTRODKSJON TI ABØVINGEN Begrepet vekselstrøm er en felles betegnelse for strømmer og spenninger med periodisk veksling mellom positive og

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Temperaturmålinger. 1. Hva er det vi måler?

Temperaturmålinger. 1. Hva er det vi måler? Temperaturmålinger 1 Hva er det vi måler? Du har helt sikkert en intuitiv følelse av hva temperatur er Du er også vant med å angi temperatur i grader Celsius Men når vi nå skal gå grundigere inn på temperaturmålinger,

Detaljer

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2 VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2 «TRANSISTORER» FY-IN 204 Revidert utgave 2000-03-01 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 2 1 2. Transistoren Litteratur: Millman, Kap. 3 og Kap. 10 Oppgave: A. TRANSISTORKARAKTERISTIKKER:

Detaljer

Cim 3723B. Den garanteres i 5 år. Den er produsert i AISI 304 rustfritt stål. Nominelt trykk: PN16 Arbeidstemperatur: -10 120 C

Cim 3723B. Den garanteres i 5 år. Den er produsert i AISI 304 rustfritt stål. Nominelt trykk: PN16 Arbeidstemperatur: -10 120 C Cim 72B Denne artikkelen er produsert i overensstemmelse med kvalitetssikringskravene i ISO 9001:2008 standard. Alle artikler er testet i henhold til EN12266-1:200 standard. Den kan brukes på et stort

Detaljer

MeterTech AS. Det du trenger for korrekt måling og avregning. Det du kan måle kan du styre Ref. Lord Kelvin

MeterTech AS. Det du trenger for korrekt måling og avregning. Det du kan måle kan du styre Ref. Lord Kelvin MeterTech AS Det du trenger for korrekt måling og avregning Det du kan måle kan du styre Ref. Lord Kelvin MeterTech AS Måleprinsipper Styrker svakheter System og administrasjon for drift av målere (SIDAM

Detaljer

Kalibreringen av transmittere.

Kalibreringen av transmittere. Kalibreringen av transmittere. Kalibrering skjer ved at vi tilfører et trykk med en håndholdt trykkpumpe eller en pneumatisk kalibrator. Trykke vi tilfører transmitteren er det som vil være i tanken. Vi

Detaljer

Intern kalibrering av termometre

Intern kalibrering av termometre Nordic Committee on Food Analysis www.nmkl.org Intern kalibrering av termometre for Vannringen på Svalbard 03.05.12 Urd Bente Andersen leder Nnk 1 Intern kalibrering av termometre NMKL prosedyre nr 2 (1995).

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide. STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Side 2/12 INNHOLD BRUKSOMRÅDE... 2 INSTALLASJON... 2 KONTROLLENHET...

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FOR JORDFEILSØKER

BRUKERVEILEDNING FOR JORDFEILSØKER BRUKERVEILEDNING FOR JORDFEILSØKER ELMA 4000 EL. NR. 80 223 40 EL. NR 80 223 41 EL. NR. 80 223 37 Produktbeskrivelse Elma 4000/C173: 1stk. Generator 4HZ el. nr. 80 235 51 1stk. Mottager el. nr. 80 235

Detaljer

NA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier.

NA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier. Side: 1 av 6 Norsk akkreditering NA Dok. 26b: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon: 3.01 Mandatory/Krav Gjelder fra: 03.03.2008 Sidenr:

Detaljer

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data:

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data: ASU-4 alarmsystem Tekniske data: Strømtilførsel Strømforbruk Dimensjoner Materiale Vekt IP-klasse Omgivelsestemperatur Monteringsmiljø 230Vac 50/60Hz 15 VA H xb X D = 300 x 230 x 120 mm (inkludert montringsbrakett)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : Eksamens dag : Tid for eksamen : Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg : Tillatte hjelpemidler : FYS1210-Elektronikk med prosjektoppgaver

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

Oppstart - Ølbryggerprosjekt

Oppstart - Ølbryggerprosjekt Oppstart - Ølbryggerprosjekt Om å drive 230V applikasjoner fra mydaq Om temperaturmåling Om Duty Cycle En begynnelse på et VI-program Grupper og roller 230V fra mydaq Siemens 3RF2020 Solid State relé 230V

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

Biogenetisk varme - en ny energiteknologi

Biogenetisk varme - en ny energiteknologi Biogenetisk varme - en ny energiteknologi Velkommen til en introduksjon av Biogenetisk varme (Her kan du evt. legge inn noen linjer selv på vegne av Aktiv- hus?) Egenskaper Lydløs, energieffektiv, tilnærmet

Detaljer

Fluke 170-serien digitale multimetre med sann RMS

Fluke 170-serien digitale multimetre med sann RMS TEKNISKE DATA Fluke 170-serien digitale multimetre med sann RMS DMM-er i Fluke 170-serien er bransjestandarden for feilsøkingsverktøy for elektriske og elektroniske systemer. Fluke 170-serien digitale

Detaljer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Detaljer

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8 VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8 «DIGITALVOLTMETER» FY-IN 204 Revidert utgave 98-03-05 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 8 8 Digital voltmeter Litteratur: Skjema på fig. 1, Millmann side 717-720 Oppgave:

Detaljer

Fiberoptisk stømmåler Fiberoptisk lyskilde

Fiberoptisk stømmåler Fiberoptisk lyskilde FOM, FOS-850, FOS-1300, FOS-850/1300 Fiberoptisk stømmåler Fiberoptisk lyskilde Bruksanvisning Innledning Den fiberoptiske strømmåleren (FOM) måler optisk strøm i fiberoptiske kabler. FOM indikerer eventuelt

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet

Detaljer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:

Detaljer

Trådløs termostat SI-2 Monterings og bruksanvisning

Trådløs termostat SI-2 Monterings og bruksanvisning Trådløs termostat SI-2 Monterings og bruksanvisning Teknisk data Type/Modell: SI-2 / 300-8061V12 Nettspenning: 230VAC Maks Last: 16A Resistiv. Topolt bryter brudd. Ved belastning over 10A anbefales å bruke

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no)

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Micro Matic Norge AS: 66775750, http://micromatic.no/

Detaljer

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop Denne oppgaven består av to deler. Del 1 omhandler motstandsnettverk for digital til analog omsetning. Del 2 omhandler

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

FREMTIDSRETTET EL-INSTALLASJON

FREMTIDSRETTET EL-INSTALLASJON FREMTIDSRETTET EL-INSTALLASJON MOT ELEKTROMAGNETISKE FELT Når man skal bygge nytt, eller rehabilitere, i det 1. århundre bør man så definitivt ta hensyn til MILJØ OG HELSE Gjennom å isolere, spare energi

Detaljer

EMAR2101 Reguleringssystemer 1: Øving 3

EMAR2101 Reguleringssystemer 1: Øving 3 Høgskolen i Buskerud Finn Haugen (finn.haugen@hibu.no) 6.10 2008 EMAR2101 Reguleringssystemer 1: Øving 3 Oppgave 1 I underkapittel 1.1 i læreboken er det listet opp syv forskjellige formål for reguleringsteknikken,

Detaljer

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser FYS1000, Fysisk institutt, UiO Våren 2014 (revidert 15. april 2016) Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans.

Detaljer

Bruksanv. 4561Dansk-Norsk-Svens 16.12.03 15:39 Side 17. Esken inneholder

Bruksanv. 4561Dansk-Norsk-Svens 16.12.03 15:39 Side 17. Esken inneholder Bruksanv. 4561Dansk-orsk-Svens 16.12.03 15:39 Side 17 Esken inneholder Gratulerer! Vi takker for tilliten ved ditt valg av OVA Vision COLOR. Vennligst les nøye igjennom denne bruksanvisning og oppbevar

Detaljer

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Jording Side: 1 av 13 1 OMFANG...2 2 PROSEDYRE FOR MÅLING AV OVERGANGSMOTSTAND MOT JORD FOR ENKELTELEKTRODER ELLER SAMLING AV ELEKTRODER...3 2.1 Bruksområde...3 2.2 Beskrivelse av metoden...3 2.3 Sikkerhetstiltak...5

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Teknostart Prosjekt. August, Gina, Jakob, Siv-Marie & Yvonne. Uke 33-34

Teknostart Prosjekt. August, Gina, Jakob, Siv-Marie & Yvonne. Uke 33-34 Teknostart Prosjekt August, Gina, Jakob, Siv-Marie & Yvonne Uke 33-34 1 Sammendrag Forsøket ble utøvet ved å variere parametre på apparaturen for å finne utslagene dette hadde på treghetsmomentet. Karusellen

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om operasjonsforsterkere

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Kandidatnr: Eksamensdato: 10.desember 2013 Varighet/eksamenstid: 5 timer Emnekode: TELE 2002 Emnenavn: Elektronikk Klasse(r): Studiepoeng: 10 Faglærer(e):

Detaljer

CTC Trådløs romføler. Funksjon - Drift - Vedlikehold

CTC Trådløs romføler. Funksjon - Drift - Vedlikehold CTC Trådløs romføler Funksjon - Drift - Vedlikehold www.ctc.no Jan. 2014 CTC Ferrofil A/S forbeholder seg retten til når som helst å kunne modifisere produktet eller deler av det, uten forutgående eller

Detaljer

FUKTIGHET. Hygrostater...112. Fuktighet- og temperaturtransmitter...113. Tlf.: 67 17 64 00, Fax: 67 17 64 01

FUKTIGHET. Hygrostater...112. Fuktighet- og temperaturtransmitter...113. Tlf.: 67 17 64 00, Fax: 67 17 64 01 FUKTIGHET Hygrostater... Fuktighet- og temperaturtransmitter... Tlf.: 67 7 6 00, Fax: 67 7 6 0 HYGROSTATER Med hårelement Hygrostatene leveres i eller trinn med vekselkontakt. De er utmerket for å regulere

Detaljer

Fluke 712B og 714B temperaturkalibratorer

Fluke 712B og 714B temperaturkalibratorer Fluke 712B og 714B temperaturkalibratorer Nøyaktighet og enkelhet Tekniske data 712B og 714B er de perfekte testverktøyene for en temperaturkalibreringsspesialist som ønsker seg en svært nøyaktig, lettanvendelig,

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001, 20.02.2003 av HBalk Utført dato: Utført

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Hvem er vi? Leverandør til det norske markedet i mer enn 35 år Mer enn 350-års bransjeerfaring

Hvem er vi? Leverandør til det norske markedet i mer enn 35 år Mer enn 350-års bransjeerfaring Hvem er vi? Leverandør til det norske markedet i mer enn 35 år Mer enn 350-års bransjeerfaring Hovedkontoret i Moss Avd. Stavanger Stavangerkontoret 1 mengdemålere VA-meter Elektromagnetisk mengdemåler

Detaljer

KJEMIPROSESSFAGET. Måleteknikk

KJEMIPROSESSFAGET. Måleteknikk KJEMIPROSESSFAGET Måleteknikk Sist revidert: 29.07.2013 MODUL MÅLETEKNIKK Modulen har følgene innhold: Kompendium (dette dokumentet) Nettleksjon Nettoppgaver (inkludert i nettleksjonen) Skriftlig øvingsoppgave

Detaljer

Bruksanvisning Energimåler. PolluCom-E

Bruksanvisning Energimåler. PolluCom-E Varenummer: 130275 Bruksanvisning Energimåler PolluCom-E - 1 - INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELT... 3 2. MONTERING AV MÅLEREN... 3 3. MONTERING AV EKSTERN TEMPERATURSENSOR... 4 3.1 MONTERING I FØLERLOMME...

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010 Oppgave 1 n seriekopling av solceller forsyner ubest med elektrisk energi. Ubelastet måler vi en spenning på 5 volt over solcellene (Vi måler mellom og

Detaljer

BRUKERMANUAL SOLVENTILATOR OSx-SERIE

BRUKERMANUAL SOLVENTILATOR OSx-SERIE BRUKERMANUAL SOLVENTILATOR OSx-SERIE INNHOLD 1. Sikkerhetsinformasjon 2. Generell informasjon 2.1 Funksjoner 3. Installasjon 4. Feilsøk & Vedlikehold SIKKERHETSINFORMASJON Følgende informasjon er sikkerhetmessige

Detaljer

Regulator for elektrokjeler. type: 901315

Regulator for elektrokjeler. type: 901315 Bruksanvisning Regulator for elektrokjeler type: 901315 Regulator for elektrokjeler etter 2010 Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no INNHOLD Innledning...3

Detaljer

LAB 7: Operasjonsforsterkere

LAB 7: Operasjonsforsterkere LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Ulike typer halvledere og ladningsbærere Diodekarakteristikker Likerettere og strømforsyninger Spesialdioder

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

Automatisk innreguleringsventil CIM 795

Automatisk innreguleringsventil CIM 795 TEKNISK INFORMASJON Automatisk innreguleringsventil CIM 795 Beskrivelse CIM 795 innreguleringsventil er designet for automatisk innregulering av varme- og kjøleinstallasjoner, uavhengig av trykkvariasjoner

Detaljer

Dette produkt er en bevegelses detektor med sender til en mottaker i trådløse ringeklokker, og radio mottakere med veksel utgang.

Dette produkt er en bevegelses detektor med sender til en mottaker i trådløse ringeklokker, og radio mottakere med veksel utgang. Riktig bruk av produktet BETJENINGS- OG BRUKERVEILEDNING Du har nå anskaffet deg et kvalitetsprodukt av høy kvalitet. Normale garantibestemmelser gjelder, så sant det ikke har vært utsatt gal behandling,

Detaljer

2 KODESKIVE. 2.1 Oppbygning

2 KODESKIVE. 2.1 Oppbygning side 2 1 INNLEDNING Det skal i denne oppgaven presenteres noen aktuelle vinkel-transducere. Transducer kan defineres som energioverfører eller signalomformer. Vi skal se på de mest vanlige typene for omforming

Detaljer

A S I M E T O C O M P A C T C A T A L O G

A S I M E T O C O M P A C T C A T A L O G Asimeto. Nøyaktig hva du trenger!. Asimeto produserer måleinstrumenter med høy presisjon og kvalitet. Asimeto verktøy er konkurransedyktig priset og selges gjennom Asimeto sitt distribusjonsnett. Satsingen

Detaljer

Finn Haugen. Oppgaver i reguleringsteknikk 1. Nevn 5 variable som du vet eller antar kan være gjenstand for regulering i industrianlegg.

Finn Haugen. Oppgaver i reguleringsteknikk 1. Nevn 5 variable som du vet eller antar kan være gjenstand for regulering i industrianlegg. Finn Haugen. Oppgaver i reguleringsteknikk 1 Oppgave 0.1 Hvilke variable skal reguleres? Nevn 5 variable som du vet eller antar kan være gjenstand for regulering i industrianlegg. Oppgave 0.2 Blokkdiagram

Detaljer

GRAM PLUS/TWIN/EURO 76-504-0862 01/02

GRAM PLUS/TWIN/EURO 76-504-0862 01/02 GRAM LUS/TWIN/EURO Betjeningsvejledning DK... 5 Instructions for use GB... 11 Bedienungsanweisung D... 17 Mode d'emploi F... 23 Gebruiksaanwijzing NL... 29 Bruksanvisning S... 35 Bruksanvisning N... 41

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017

Fysikkolympiaden 1. runde 23. oktober 3. november 2017 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 3. oktober 3. november 017 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE002-3H HiST-FT-EDT Øving 4; løysing Oppgave R R 3 R 6 E R 2 R 5 E 2 R 4 Figuren over viser et likestrømsnettverk med ideelle spenningskilder og resistanser. Verdiene er: E = 40,0

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon januar 2011 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no)

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon januar 2011 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon januar 2011 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Micro Matic Norge AS: 66775750, http://micromatic.no/

Detaljer

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454 Installasjon IDT 120 Art. nr: 320 454 1. Installasjon 1.1 Soner IDT 128 installeres på steder der personer må passere når de forlater et rom eller en sone. IDT 128 sender ut et magnetfelt i en viss størrelse

Detaljer

John Arne Lerum ABB 12.02.2009 1

John Arne Lerum ABB 12.02.2009 1 Generelt om måleprinsipper for vannstandsmåling, dagens systemer og historisk utvikling. ABB AS, 2006 John Arne Lerum ABB 1 Måleprinsipper for vannstandsmåling - Historie Første generasjon kommersielt

Detaljer

Forelesning nr.13 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.13 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.13 INF 1411 Elektroniske systemer Sensorer AD og DA-konvertering 1 Dagens temaer Sensorer for temperaturmåling Måling Hastighetsmåling av strekk, press og væskestrømmer Digital-til Analog-til-Digital

Detaljer

Brukermanual BM 10.B.3

Brukermanual BM 10.B.3 Energimåleren benyttes til å måle varmeenergi. Hovedsaklig er bruksområdet der det er et sentralt varmesystem med distribusjon til individuelle forbrukere som skal kunne måle og finansiere eget forbruk.

Detaljer

ph kurs teori og praksis

ph kurs teori og praksis ph kurs teori og praksis 1. Definisjon av ph begrepet. 2. ph måles potentiometrisk. ph elektroden - referanse elektroden - instrument og målemedie som en strømkrets. 3. Oppbygning og virkemåte til elektroden.

Detaljer

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015

ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 9. april 2015 ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 9. april 2015 Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse fnuggene? Målsetting:

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer