Fellesprosjektet HiT/UiA. Sluttrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fellesprosjektet HiT/UiA. Sluttrapport"

Transkript

1 Fellesprosjektet HiT/UiA Sluttrapport Prosjektstyret for fellesprosjektet HiT/UiA

2 2

3 INNHOLD Oppgaven Innledning og bakgrunn... 6 Sluttrapportens organisering Sammendrag... 9 Utviklingstrekk i uh-sektoren... 9 Faglige og administrative fellesprosjekter... 9 Institusjonelt samarbeid... 9 Fusjonsalternativet Vurderinger og argumentasjon Prosjektstyret s oppsummering Utviklingstrekk innen uh-sektoren Utvikling av institusjonsstruktur Utviklingen i nordiske land Utviklingen nasjonalt Nye politiske signaler Randsonen Endring av samfunnsoppdraget og økt konkurranse Kunnskapssamfunnet Konkurranse, større enheter, robuste fagmiljø Konsentrasjon og arbeidsdeling Den digitale utviklingen Standardiseringer av IT-løsninger i sektoren De digitale utfordringene og mulighetene Oppsummerende om utviklingstrekkene UiA og HiT i institusjonslandskapet Utfordringer og muligheter Nasjonale uh-politiske begrunnelser Regionpolitiske og næringspolitiske begrunnelser Institusjonsstrategiske begrunnelser Faglige strategiske begrunnelser Alternative partnere eller alenegang? Oppsummerende om begrunnelse og muligheter Faglige og administrative fellesprosjekter Oppsummering Institusjonelt samarbeid Mål og visjon for institusjonelt samarbeid Organisering av samarbeidet Felles forvaltning av studieporteføljen Områder for felles FoU-satsing Andre samarbeidsområder Styringsorgan Fag, studier og mulighetsområder som inkluderes Tidshorisont Videre utvikling Finansiering Visjon og mål for en fusjonert institusjon Rapporter om faglige mulighetsområder Bærekraft, miljø og klima Helse, omsorg og samhandling Kunst- og kulturfag Teknologi og ingeniørutdanning Faglig profilering Studieportefølje. Bærebjelker og signaturstudier Tematiske områder for FoU Samfunnsinteraksjonen

4 8. Fusjonsalternativet Beskrivelse av fusjonert institusjon Organisasjonen Navnet Styre og styringsmodell Fusjonsstyret Prinsipper og tilrådninger for intern faglig organisering Prorektor og viserektorer Fakultetene Universitetets ledelse Instituttene Andre faglige lederfunksjoner Administrasjon og støttetjenester Campusstruktur og campusutvikling Hovedcampus og geografisk plassering av ledelsen Geografisk fordeling av ledelsen Fusjonskostnader Kultur- og organisasjonsbygging Investeringer i infrastruktur Intern motstand Usikkerhet og stress Andre mulige overgangskostnader Omstilling, medvirkning og medbestemmelse Føringer og ressurser Den kongelige resolusjon Andre fusjoner Den kgl.res. om sammenslåing av HiT og UiA Argumenter for og mot fusjon Overordnede nasjonale perspektiver Endrede rammevilkår og konkurranse (inkludert digitalisering) Utvikling av studieportefølje, læringsmiljø og studentperspektiv Fagmiljø knyttet til forskning, forskerutdanning, kunstnerisk og annet utviklingsarbeid Samfunnsinteraksjonen I forhold regionalt næringsliv I forhold til samfunn, offentlig forvaltning og tjenesteyting Arbeidsmiljø og ansattperspektiv Organisasjon, økonomi og administrasjon. Ulike tidsperspektiv Prosjektstyrets oppsummering Ett av to? Fusjon eller samarbeid Perspektiver og synsvinkler i de tre rapportene Oppsummerende kommentarer Henvisninger Vedlegg

5 Oppgaven Fellesprosjektet mellom HiT og UiA skal overordnet gi et grunnlag for å vurdere om samfunnsoppdraget de to institusjonene har felles kan utføres bedre som én institusjon enn hver for seg. I tillegg skal det utredes et alternativ hvor de to institusjonene fortsetter som selvstendige institusjoner, men inngår et institusjonelt forankret samarbeid på utvalgte områder. Et nytt universitet i Agder og Telemark bør bygge videre på de to institusjonenes ambisjoner knyttet til utdanning, forskning og samfunnsinteraksjon. Dette innebærer bl.a. å være profesjonsrettet, samfunnsnært og tverrfaglig, og gjennom det bidra til å bygge en fremtidig sterk kunnskapsregion. Skal et nytt universitet lykkes må en møte den økende konkurranse på en rekke områder med større robusthet og bærekraft i fag- og forskningsmiljøene enn de to institusjonene kan hver for seg. Et samlet universitet bør kunne tilby kvalitativt bedre og flere studieprogrammer, som bidrar til å sikre god studentrekruttering til både campusbaserte og nettbaserte studier. Et samlet universitet, med flere kraftfulle fagmiljøer enn institusjonene vil evne å utvikle hver for seg, bør også bli i bedre i stand til å rekruttere de beste fagkrefter og nå fram i konkurransen om eksterne finansieringsmidler nasjonalt og internasjonalt. Et slikt universitet bør stå bedre rustet til å hevde seg internasjonalt på utvalgte områder. Et nytt universitet må utvikle en organisasjonsmodell kjennetegnet av nærhet til studenter, ansatte, og nærings- og samfunnsliv i hele regionen. Et samlet universitet må bli bedre i stand til å bidra til en god og kunnskapsbasert utvikling i Agder og Telemark, og må bidra sterkere til innovasjon og økt verdiskapning enn de to institusjonene vil evne hver for seg. Et nytt universitet må ha med seg kompetansen og erfaringene de to institusjonene har med bruk og utvikling av digital teknologi. Dette vil i utstrakt grad måtte ligge til grunn i undervisning og forskning, i kommunikasjon, formidling og tjenesteyting for en ny institusjon. På dette området bør ambisjonen være å bli ledende nasjonalt og markere seg internasjonalt. Et universitet skal være en utviklingskraft for samfunnet, for næringsliv og kultur, for lokalsamfunn og det internasjonale samfunnet. De store utfordringene i forhold til klima og miljø, og utvikling av bærekraftige og verdiorienterte samfunn, vil måtte prege en ny institusjon som skal være en kritisk, kunnskapsbasert utviklingskraft og en kritisk samfunnsaktør. 5

6 1. Innledning og bakgrunn Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA) har siden 2010 arbeidet sammen i et felles utredningsprosjekt som ser på spørsmålet om et nærmere samarbeid og eventuelt en sammenslåing av de to institusjonene. Bakgrunnen for at de to institusjonene ønsket å utrede problemstillingen kan kort beskrives i disse hovedpunktene: Agder og Telemark er hver for seg små regioner i den nasjonale sammenhengen. Et sterkt universitet vil kunne trenge et sterkere befolkningsmessig grunnlag for en god utvikling. Agder og Telemark sammen kan være en slik region. I en framtidig mer krevende konkurranse om studenter, gode fagfolk og ressurser kan et større og faglig bredere universitet være mer robust. En styrking av studenttilgangen fra regionen vil kunne gi et bedre grunnlag for mer spissede studier på master- og ph.d.-nivå. Forskningsmiljøene vil kunne styrkes ved et nærmere samarbeid eller ved en samling i ett universitet. Institusjonenes oppgaver som regional kraft i utviklingen av næring og samfunn vil kunne styrkes ved en faglig og kulturell større og mer mangfoldig institusjon. En første rapport fra prosjektet ble lagt fram i april Styrene for HiT og UiA gjorde på grunnlag av bl.a. denne rapporten vedtak 2 om å videreføre prosessen mellom de to institusjonene ved å sette i gang et prosjekt på inntil tre år, med sikte på både å utvikle og realisere flere konkrete fellestiltak av faglig og administrativ karakter mellom de to institusjonene og å utrede grunnlaget for å kunne ta stilling til en eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid. De to institusjonsstyrene la vekt på at fellesprosjektet skulle bidra til å videreutvikle universitetsfunksjonene både i Agder og Telemark, styrke og utvikle profesjonsutdanningene ved de to institusjonene, og understøtte begge institusjonenes konkurransekraft. Det ble oppnevnt et felles prosjektstyre med representanter fra hvert av de to institusjonenes styrer, fra sentrale virksomhetsområder ved institusjonene og for studentene 3. Fellesprosjektet tok initiativ til oppstart av et stort antall felles forsknings- og utviklingsprosjekter både av faglig og administrativ karakter, med deltakelse fra begge institusjonene. I mai 2013 la prosjektstyret fram en delrapport som var ment å gi styrene for HiT og UiA grunnlag for å angi retning og form for videre arbeid med spørsmålet om fusjon eller nærmere samarbeid 4. De to institusjonsstyrene vedtok i juni at siste året av prosjektperioden skulle brukes til en grundig utredning med vekt på hovedalternativene a) institusjonelt faglig og administrativt samarbeid og b) 1 HiT/UiA (2011) 2 Styret for HiT (S-sak 69/11) og styret for UiA (S-sak 86/11). Styrevedtakene er gjengitt i utrykte vedlegg. 3 Mandat for og sammensetting av prosjektstyret er gjengitt i utrykte vedlegg. 4 HiT/UiA (2013) 5 Styret for HiT (S-sak 43/13) og styret for UiA s.d. (S-sak 48/13). Styrevedtakene er gjengitt i utrykte vedlegg. 6

7 fusjon mellom UiA og HiT. Styrene ba om at utredningen identifiserer mulighetsrom for utvikling og styrking av rollen som regionalt kraftsenter innenfor utdanning, forskning og regional utvikling, og at det pekes på et mindre antall områder hvor UiA og HiT har et godt utgangspunkt for å utvikle en felles satsing. Det ble også vedtatt å fortsette de faglige og administrative samarbeidsprosjektene. I sine septembermøter i vedtok de to institusjonsstyrene at Teknologi og ingeniørutdanning, Helse, omsorg og samhandling, Kunst- og kulturfag og Bærekraft, miljø og klima skulle pekes på som viktige områder hvor en særskilt utreder muligheter for felles strategisk satsing for UiA og HiT. Prosjektstyret oppnevnte i sitt novembermøte 7 en arbeidsgruppe som ble bedt om å utarbeide en innspillsrapport knyttet til bl.a. organisering av en fusjonert institusjon og et institusjonelt samarbeid. Sluttrapportens organisering Prosjektstyret vil framheve at alle de tre rapportene, Ett av to? fra april 2011, Fusjon eller samarbeid fra mai 2013 og denne sluttrapporten må ses i sammenheng. Sluttrapporten henviser fra tidligere rapporter, også fra innspillsrapporten Ett eller to? fra februar 2014, men forsøker i liten grad å gjenta argumentasjon og forutsetninger som er lagt i de tidligere rapportene. Sluttrapporten innledes (kapittel 3) med en kort beskrivelse av utviklingstrekk i universitets- og høyskolesektoren, med vekt på den institusjonsmessige og politiske utviklingen i Norge, men med korte omtaler av trekk internasjonalt. Utviklingen i sektoren ble behandlet i rapporten Ett av to? 8, slik at hovedvekten i denne delen legges på utviklingstrekk de siste årene. Kapittel 4 gir et bilde av UiAs og HiTs posisjoner i (først og fremst) det nasjonale institusjonslandskapet, og begrunner hvorfor det er grunn til å se på organiseringen av institusjonene for høyere utdanning og forskning i Agder og Telemark. I lys av dette beskrives noen muligheter for de to institusjonene til å utvikle seg i kvalitetsmessig og størrelsesmessig betydning på noen områder. Kapittel 5 er en rapportering fra de faglige og administrative samarbeidsprosjektene HiT og UiA siden våren 2012 sammen har gitt tilskudd til. Kapittel 6 vurderer et nærmere institusjonalisert samarbeid. Kapittel 7 ser på hvilke områder HiT og UiA kan ha ambisjoner om å utvikle faglige synergier av en fusjon. Fire arbeidsgrupper har sett på hver sine konkrete faglige områder, og peker på mulighetene for hvordan HiT og UiA sammen kan utvikle disse områdene, og på den måten profilere et nært samarbeid mellom de to institusjonene, eller en ny, samlet institusjon. Kapittel 8 vurderer fusjonsalternativet. Det beskrives en mulig organisasjonsmodell. Rapporten peker på muligheter et fusjonert universitet gir, og peker på mulige fusjonskostnader og utfordringer en kan stå overfor ved en sammenslåing av de to institusjonene. 6 Styret for HiT (S-sak 58/13) og styret for UiA (S-sak 65/13). Styrevedtakene er gjengitt i vedlegg (PS-sak 28/13). 8 HiT/UiA (2011) 7

8 Kapittel 9 samler argumentasjonen for og imot begge alternativene uten at prosjektstyret tar stilling til validiteten i de enkelte argumenter som omtales. I et avsluttende kapittel oppsummerer prosjektstyret kort rapportene fra samarbeidsprosessen. 8

9 2. Sammendrag Utviklingstrekk i uh-sektoren Utviklingen av sektoren for høyere utdanning og forskning, både internasjonalt og nasjonalt, er preget av to viktige trekk: En utvidelse av institusjonenes samfunnsoppdrag, der forskningens og utdanningenes nytteverdi for næringsliv og samfunn sterkere understrekes, og en skjerping av konkurransen om studenter, vitenskapelig tilsatte, forskningsmidler og offentlig og privat finansiering. I Norge ser det ut til at den offentlige finansieringen av institusjonene står sterkt, men også her opplever universitetene og høyskolene konkurranse om finansieringen. Større andeler av institusjonenes budsjettrammer er knyttet opp mot konkurransefaktorer. Solbergregjeringen sier i sin regjeringserklæring at den resultatbaserte andelen av institusjonenes budsjetter skal økes. Uh-sektoren, og samfunnet ellers, preges av en rask utvikling av digitale kommunikasjons- og tjenestesystemer. Det påvirker undervisningsformer, forskningsaktivitet og intern og ekstern formidling og kommunikasjon. Men det påvirker også prioriteringer. Oppbygging og utvikling av gode digitale kommunikasjons- og tjenesteformer er kostbart, men kan være kostnadseffektive i drift. Endringer i konkurransesituasjonen, utvikling av samfunnsoppdraget og nye rammebetingelser teknologisk og økonomisk påvirker også institusjonsstrukturene i uh-sektoren, internasjonalt og i Norge. Endringer i virksomhetenes rammebetingelser følges opp av styringssignaler fra uhinstitusjonens eiere, departement, regjering og Storting. HiT og UiA møter nye betingelser og forventninger, og må vurdere om institusjonene kan styrke sine posisjoner og oppdraget som skal ivaretas på en bedre måte sammen enn hver for seg (eller i andre allianser). Prosjektstyret antar det vil skje strukturelle endringer i uh-landskapet i Norge de nærmeste årene. Solberg-regjeringen har varslet at det er sannsynlig. Flere fusjoner har skjedd etter initiativ fra institusjonene selv. HiT og UiA kan neppe bli upåvirket av disse strukturendringene. Faglige og administrative fellesprosjekter Fellesprosjektet har tatt initiativ til støtte til en rekke samarbeidsprosjekter mellom HiT og UiA, både administrative og faglige utviklingsprosjekter, forskningsprosjekter og andre samarbeidstiltak. Samlet er det gitt tilsagn om 8,2 mill. kr. i slik prosjektstøtte for perioden Størst andel av støttetilsagn er gått til prosjekter innenfor teknologi og ingeniørfag. Samlet sett må erfaringene fra samarbeidsprosjektene sies å være gode. Mange av prosjektene har, i tillegg til selve erfaringen med samarbeidet, ført til vitenskapelige publiseringer. Flere ventes å publisere i nær framtid. Nye studieopplegg er utviklet på flere fagområder. Det er utviklet nye og mer effektive opplegg for tjenestefunksjoner i de administrative støttetjenestene. Hovedbildet er positivt, og det er etablert gode faglige samarbeidsrelasjoner på mange områder. Institusjonelt samarbeid Et institusjonssamarbeid mellom HiT og UiA må være forpliktende, og ha klare formål, men må allikevel ikke komme i veien for andre samarbeidsavtaler, på særlige områder eller institusjonelt. Det ligger som et premiss for framtidig samarbeid at et slikt samarbeid ikke kan bli til hinder for at HiT kan søke sammen med andre institusjoner, bl.a. for å oppnå universitetsstatus. 9

10 Et institusjonssamarbeid vil kunne oppløses, og vil derfor være mindre langsiktig i sin form enn en fusjon. Et strategisk institusjonssamarbeid bør allikevel være fast organisert, med definerte ansvarsområder, med klare økonomiske rammevilkår og et overordnet styringsorgan som fungerer på delegasjonsfullmakter fra institusjonsstyrene. Prosjektstyret foreslår at et slikt institusjonssamarbeid kan få betegnelsen Universitetssamarbeid Sør (USS). Innholdet i institusjonssamarbeidet foreslås knyttet til samarbeid om studieporteføljen og undervisningssamarbeid, noen områder for felles FoU-satsing, etter- og videreutdanning, administrativt samarbeid og lederutvikling/ kollegialt samarbeid. Som faglige samarbeidsområder med gode muligheter for gjensidig utbytte nevnes spesielt kunst- og kulturfag, teknologi og naturvitenskap/ miljø. Også Rådet for samarbeid med arbeidslivet bør inngå i USS-samarbeidet. Fusjonsalternativet Prosjektstyret beskriver en faglig og administrativ organisering av et eventuelt fusjonert HiT/UiAuniversitet på et relativt overordnet nivå, på institusjons- og fakultetsnivået. Prosjektstyret foreslår at HiT/UiA-universitetet organiseres etter en fakultetsmodell, med seks fakulteter. Det foreslås også en matriseorganisering av sentrale og strategiske virksomhetsområder, med faglig forankring i miljøene på fakultetene. Den foreslåtte organiseringen må ses på som en "inngangsorganisering" av universitetet. Universitetsstyret vil etter sine fullmakter kunne endre den interne organiseringen av institusjonen. Beskrivelsen av en slik "inngangsorganisasjon" vil allikevel være viktig som grunnlag for å kunne ta stilling til spørsmålet om samarbeid eller fusjon mellom HiT og UiA. Som en mer overordnet faglig fellesnevner for et fusjonert HiT/UiA har prosjektstyret festet seg ved bærekraft og de globale miljøutfordringene. Dette vil gjenspeile seg i forskningen. Alle studenter bør få en basiskunnskap om og en fellesforståelse av hvordan feltet kan integreres i eget fagstudium. Det bør også være et overgripende mål å sikre en sterk kultur med basiskunnskaper om bruk av digitale verktøy i egen læring, kildekritikk, formidling og kunnskap om innovasjon og entreprenørskap. Dette bør også vurderes som faglig fellesnevnere på tvers av fagområder og studier. På utdanningsområdet peker lærerutdanningene og læring/ skole seg ut som et profilområde for universitetet. Prosjektstyret ser at det kan utvikles faglige synergier på disse fagområdene. Et samlet universitet bør kunne innta nasjonale posisjoner, med ledende fagmiljøer innenfor disse utdanningene. Dette forutsetter en forsterket satsing på forskning, forskerutdanning og profesjonskunnskap knyttet til lærerutdanningene. En matriseorganisering av lærerutdanningene vil sikre tilknytning, ansvar og eierforhold til disse sentrale utdanningene til de fleste fagmiljøene i universitetet. Også kunstfag, estetiske fag og kulturfag framstår som et studie- og fagområde der HiT/UiA vil kunne utvikle faglige synergier og få en nasjonal ledende posisjon. Innen ingeniørutdanning og teknologi har HiT og UiA i stor grad komplementære fagmiljøer, som gir et godt grunnlag for å utvikle internasjonale sterke fagmiljøer i tett samarbeid med teknisk-industriell næringsliv i regionen og Sør-Norge for øvrig. Ambisjonen bør ikke være å utvikle like stor faglig bredde som NTNU, men på utvalgte fagområder framstå som en minst like attraktiv partner for 10

11 næringsliv, med god studentrekruttering. Det bør arbeides målrettet for å oppnå status som nasjonale sentre som SFF, SFI og andre nasjonale faglige senterordninger. Helse- og sosialfag og økonomi og administrasjonsfag vil også bli store utdannings- og FoU-områder for universitetet, med fagområder som er nasjonalt ledende. Prosjektstyret foreslår at det eventuelt fusjonerte universitetet får navnet Sørnorsk universitet. Det bør etableres et fusjonsstyre tidlig i fusjonsprosessen, med ekstern styreleder og eksterne representanter oppnevnt av departementet, og interne representanter valgt av ansatte og studenter ved HiT og UiA. Det legges til grunn at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i studiestedstrukturen i forbindelse med en eventuell sammenslåing. Men det foreslås at Bø, Notodden og Rauland organiseres som én enhet, Campus Midt-Telemark. Kristiansand foreslås som det fusjonerte universitetets hovedcampus. Det foreslås at det nye universitetet får åremålstilsatt rektor, prorektor og tre viserektorer (studier, lærerutdanning og forskning). Universitetets ledergruppe vil bestå av 13 personer (rektoratet, seks dekaner og universitetsdirektør og assisterende univ.direktør). Det foreslås at rektor, 2 viserektorer, 3 dekaner og univ.direktøren får hovedkontor i Kristiansand. 1 dekan får hovedkontor i Grimstad. Prorektor, 1 dekan og assisterende univ.direktør får hovedkontor i Grenland (Porsgrunn). 1 dekan får hovedkontor i Midt-Telemark (Bø/Notodden). 1 viserektor bør få hovedkontor i Telemark, uten at det nå sies noe om dette bør være i Grenland eller Midt-Telemark. Administrasjonen foreslås gjennomgående i hele organisasjonen. Fakultets- og instituttadministrasjon og administrasjon på de ulike tjenesteområdene vil være deler av den felles universitetsadministrasjonen, under ledelse av universitetsdirektøren. Det vil alltid knytte seg kostnader til omorganiseringer og institusjonsendringer. Fusjonskostnadene vil være materielle og ikke-materielle kostnader i en avgrenset periode. Disse kostnadene må avveies mot de mer langsiktige gevinstene en kan forvente fra en fusjon. Fusjonskostnader knyttes til byggingen av en ny, felles kultur og organisasjon, til investeringer i infrastruktur, til den oppmerksomheten som vil kreves for å møte intern motstand mot fusjonen og omorganiseringene, til den utryggheten og stressopplevelsen mange ansatte vil føle ved organisasjonsendringene, og til andre faktorer som kan kreve ressurser og oppmerksomhet som kan ta fokus bort fra primæroppgavene for universitetet. Det vil være en forutsetning ved en fusjon at ingen ansatte skal måtte flytte bosted som følge av omorganiseringen. Men noen, ikke minst administrativt ansatte og ledere, må forvente nye arbeidsoppgaver for at ønskede effektiviseringsgevinster skal kunne tas ut ved en sammenslåing. All omstilling vil selvsagt skje i forhold til Hovedavtalen og omstillingsavtaler som inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstakerpartene ved UiA og HiT. En eventuell fusjon vil bli endelig vedtatt ved en kongelig resolusjon i statsråd. Prosjektstyret mener en kgl.res. om sammenslåing av HiT og UiA bør ha tre punkter: 1. tidspunkt for sammenslåingen, 11

12 2. navn på det fusjonerte universitetet, og 3. at universitetet skal ha virksomhet i alle tre fylkene. Vurderinger og argumentasjon. Prosjektstyret oppsummerer argumentasjon for og mot en fusjon som et forsøk på å samle viktige vurderinger som bør avveies mot hverandre. De enkelte medlemmene i prosjektstyret kan vurdere verdien og viktigheten av de ulike argumentene ulikt. Prosjektstyret mener allikevel det er riktig i en sluttrapport, og et høringsdokument, å bringe fram vurderingene som er gjort, også uten selv å gi uttrykk for hvor avgjørende de enkelte synspunktene kan være. Prosjektstyret ser på vurderinger av en sammenslåing i lys av nasjonale politiske signaler og de gjennomførte og eventuelle forventede strukturelle endringene som skjer nasjonalt i uh-sektoren. Endrede rammevilkår, konkurransen i sektoren og den sterke utviklingen i bruk av digitale verktøy i sektoren får betydning for institusjonene og institusjonsstrukturen. Muligheter og utfordringer i forhold til studier, læringsmiljø og studenter ved en fusjon gis pro- og contra-argumentasjon. Det samme gjelder forhold knyttet til fagmiljøene. Institusjonenes oppdrag overfor og forhold til region og landsdel vil påvirkes av en eventuell fusjon. Forhold som medbestemmelse, demokratifølelse, identitet og institusjonsbygging er stikkord for viktighet av kulturbyggingen i organisasjoner som universiteter. Sider ved denne kulturutviklingen trekkes fram. Det gjør også selve fusjonsprosessen, knyttet til den interne motstanden en kan se overfor en sammenslåing av de to institusjonene, både ved HiT og UiA. Ressursene til virksomheten står selvsagt sentralt i diskusjonen om institusjonsorganisering. Det gjelder både de samlede ressursrammene og den interne fordelingen av ressursene. En større institusjon, med større budsjetter, vil kunne oppnå bedre handlingsrom ved effektivisering og sentralisering/samling av oppgaveutførelse, men vil også kunne oppleve at ressurser må brukes på områder der det tidligere ikke har vært behov. Prosjektstyret s oppsummering Prosjektstyret gir ingen samlet anbefaling til de to institusjonsstyrene om å vedta eller ikke vedta en sammenslåing eller et nærmere samarbeid mellom de to institusjonene. Ulike forhold kan tillegges ulik vekt og verdi. Prosjektstyret vil tilrå at det nå tas en avgjørelse om HiT og UiA skal gå sammen til ett universitet i løpet av de nærmeste årene, eller fortsette et nært samarbeid på noen områder. Uansett utfall av institusjonsstyrenes vurdering av fusjonsspørsmålet, mener prosjektstyret at det treårige fellesprosjektet mellom UiA og HiT har vært viktig for de to institusjonenes strategiske arbeid, for målsettingsdebatten innad i institusjonene og mellom institusjonene. Diskusjoner fører til avklaring av egne visjoner, målsettinger og ambisjoner. Flere av fagmiljøene er det kommet i gang med felles faglige utviklingsprosjekter og forskning som vil bety mye for utviklingen ved begge institusjonene, om denne prosessen ender i en sammenslåing av HiT og UiA eller ikke. 12

13 3. Utviklingstrekk innen uh-sektoren 3.1. Utvikling av institusjonsstruktur Utredningen Ett av to? 9 gir en beskrivelse av utviklingstrekk innen høyere utdanning i Norge og internasjonalt, vesentlig basert på et notat som fellesprosjektet HiT/UiA ba Svein Kyvik, NIFU å skrive. Kyvik konsentrerte seg i sitt notat om institusjonsstrukturen i sektoren. Kyvik viser at det internasjonalt, noe forenklet sagt, har utviklet seg tre alternative modeller for organisering av høyere utdanning: den binære modellen (som er den dominerende modellen i Europa) 10, den enhetlige modellen (Spania og Storbritannia) 11, og i USA den stratifiserte modellen (hierarkisk) 12. Det binære institusjonssystemet ser ut til å ligge relativt fast i Europa, men er under press i flere land, der det tas initiativ for å skape et mer lagdelt eller hierarkisk høyere utdanningssystem. Denne utviklingen er dels et resultat av de internasjonale universitetsrangeringene. For å nå opp i konkurransen med de amerikanske eliteuniversitetene ser mange det som nødvendig å styrke et mindre antall universiteter på bekostning av andre. Utviklingen i nordiske land Sverige har hatt en relativt lik utvikling som Norge på universitet- og høyskoleområdet. De nye svenske universitetene har mange likhetstrekk med de nyopprettede universitetene i Norge. De nye svenske universitetene får, på samme måten som de nye norske universitetene, langt mindre ressurser til forskning enn de tradisjonelle universitetene. Reinfeldt-regjeringen har, både av økonomiske og utdannings- og forskningspolitiske grunner, ikke godkjent at flere høyskoler blir universitet. Finland valgte på 60- og 70-tallet å etablere en rekke mindre universiteter, i motsetning til Norge, som opprettet distriktshøyskoler for å desentralisere høyere utdanning. Finland har i dag 16 universiteter, hvorav 10 er flerdisiplinære universiteter, og 25 yrkesrettede høyskoler ("Universities of Applied Sciences"). Det foreligger ingen planer om å endre det binære systemet, men det har vært et mål å redusere antallet universiteter og høyskoler ved sammenslåinger. I Danmark ble universitets- og høyskolesektoren totalt reorganisert etter årtusenskiftet. Ca. 100 små og spesialiserte høyskoler er fra 2008 redusert til 7 professionshøjskoler. Antall universiteter er gjennom fusjoner redusert til 8, hvorav fem er flerfakultære. Profesjonshøyskolene har bare utdanninger på bachelornivå og driver i liten grad med forskning. Danmark har altså etablert et klart binært system. Benner og Öquist 13 peker i sin rapport til NFR i februar 2014 på forskjellen i utviklingen mellom Danmark og de andre nordiske landene når det gjelder forskning på internasjonalt toppnivå. Danmark (sammen med særlig Sveits og Nederland i europeisk sammenheng) har en høy grad av forskningspublisering på høyt internasjonalt nivå, og har de siste årene hatt en utvikling i 9 HiT/UiA (2011) 10 I den binære (todelte) modellen skilles det mellom en universitetsektor og en høyskolesektor. 11 I enhetlige systemer er det overveiende antallet høyere utdanningsinstitusjoner universiteter. 12 I det stratifiserte systemet er det ikke to eller flere klart avgrensede institusjonsgrupper, men et hierarki av institusjoner, fra Ivy League forskningsuniversiteter til Community Colleges. Den s.k. Carnegieklassifiseringen rangerer de nord-amerikanske universitetene og høyskolene etter formål, kvalitet, finansiering, det vitenskapelige personalets kvalifikasjoner etc. 13 Benner og Öquist (2014) 13

14 andelen av høyt siterte publiseringer som er bemerkelsesverdig sterkere enn de andre nordiske landene. Benner og Öqust tilskriver dette bl.a. hvordan forskningsressurser spres eller konsentreres i de ulike landene, og hvordan akademisk ledelse er utviklet i universitetene og forskningsinstitusjonene. Både i Danmark, Finland og Sverige diskuteres tanken om eliteuniversiteter. Danmark har gått lengst i denne retningen og bruker betegnelsen superuniversiteter eller eliteuniversiteter om tre av universitetene. Utviklingen nasjonalt I Norge er det etter universitets- og høyskoleloven i 1995 bygget opp et relativt enhetlig system i uhsektoren. Felles lov- og regelverk, felles stillingsstruktur, felles gradssystem, felles finansieringssystem, felles råd og utvalg og fleksible ordninger for studentmobilitet på tvers av institusjonstyper har gradvis bygget ned forskjellene mellom universiteter og høyskoler. Mjøsutvalgets innstilling førte til dagens system, der høyskolene kan bli akkreditert som universitet ut fra et sett av kriterier og en vurdering. I den nye universitets- og høyskoleloven av 2003 ble skillet mellom universiteter og høyskoler ytterligere bygget ned. Bologna-prosessen resulterte i felles gradsstruktur og karaktersystem. Kvalitetsreformen førte bl.a. til innføringen av felles kvalitetssikringssystemer og felles finansieringssystem. Høyskolene fikk utvidete muligheter til å opprette mastergrads- og doktorgradsprogrammer gjennom akkrediteringsordningen. Stjernø-utvalget konkluderte bl.a. med at all statlig høyere utdanning burde konsentreres i 8-10 flercampusuniversiteter. Utvalget gikk altså inn for å etablere et enhetlig system i sektoren. Løsningsforslagene til Stjernø-utvalget fikk liten tilslutning. Kunnskapsdepartementet (Stoltenbergregjeringen) ønsket ikke å tvinge gjennom store fusjonsprosesser, men utviklet en politikk for mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i sektoren basert på frivillighet. Fra 2010 er det hvert år satt av 50 mill. kr til ulike SAK-prosesser. Det er blitt reist kritikk fra flere hold, bl.a. fra Riksrevisjonen, om manglende resultater av SAK-tildelingene. Av de opprinnelige 26 statlige høyskolene som ble etablert i 1994 har 5 fått universitetsstatus, enten ved å bli akkreditert som universitet eller bli fusjonert med et universitet (høyskolene i Tromsø og Finnmark). Høyskolene i hhv Oslo/Akershus og Buskerud/Vestfold har fusjonert, med den tydelige målsettingen å bli universitetsakkreditert. Den første doktorgraden ved en statlig høyskole ble tildelt i I 2013 ble det tildelt 19 doktorgrader ved 5 statlige høyskoler, i tillegg til at de tidligere høyskolene i Stavanger, Agder og Nordland tildelte 71 doktorgrader. 4 høyskoler har i tillegg dr.gradsprogrammer, men har enda ikke uteksaminert kandidater 14. Nye politiske signaler Fra flere hold, også politisk, blir det stilt spørsmål om grensen for universitetsetableringer i Norge er nådd. NOKUT og Kunnskapsdepartementet har strammet inn kriteriene for akkreditering av doktorgradsprogrammer. Det vil bety at mulighetene for universitetsstatus blir dårligere for de fleste høyskolene. 14 Høyskolene i Buskerud og Vestfold, Gjøvik, Hedmark, Lillehammer, Molde, Narvik, Oslo og Akershus, Sør- Trøndelag og Telemark har ett eller flere dr.gradsprogrammer. 14

15 Forskningsmeldingen 15 framhever samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon som et sterkt styringssignal også for et velfungerende forskningssystem. "Målet er ( ) å etablere institusjoner og beslutningsstrukturer som kan sørge for nødvendig konsentrasjon og dermed kvalitet og robusthet i fagmiljøene, samt tydeligere profiler." heter det i meldingen 16. Regjeringserklæringen fra Solberg-regjeringen 17 sier at "Regjeringen vil ( ) fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler". Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varslet i sin tale på kontaktkonferansen for uh-sektoren at regjeringen våren 2015 vil legge fram en stortingsmelding om strukturen i sektoren. Fram til stortingsmeldingen er behandlet vil regjeringen støtte prosesser for sammenslåing av institusjoner. Kunnskapsministeren skriver i et brev til HiT og UiA i november 2013 at han ser positivt på at muligheter utredes nærmere, og ønsker at samarbeidet mellom HiT og UiA fortsetter 19. Røe Isaksen la vekt på at strukturen i uh-sektoren må ses i et langsiktig perspektiv, i et generasjonsperspektiv. Stjernø-utvalgets utredning vil ligge som bakgrunn for stortingsmeldingen. Også finansminister Siv jensen har kommentert strukturen i uh-sektoren, og sagt at de minste fagmiljøene skal gjøres mer robuste. "Det kan bety at det blir færre studiesteder og mer konsentrert bruk av ressursene. ( )(Hun) er opptatt av økt produktivitet i alle ledd av det norske samfunnet for å sikre velferdsveksten i fremtiden. ( ) (Man) bør se på en modell der mindre fag samles til større miljø på færre steder." 20 Randsonen I Danmark ble også forskningsinstituttene inkludert i fusjonsprosessene i uh-sektoren fra I Norge ble Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) slått sammen med Høgskolen i Oslo og Akershus fra Det er klart en interessant problemstilling å vurdere mulighetene for å knytte de regionale forskningsinstituttene i Agder og Telemark nærmere et fusjonert universitet. Problemstillingen vil ventelig komme opp i forbindelse med gjennomgangen av strukturen i uh-sektoren i Norge i året som kommer. 15 KD (2013) 16 op.cit., s Regjeringserklæringen fra Solberg-regjeringen kan bl.a. lastes ned fra 18 Talen er gjengitt på 19 Brev fra KD til HiT og UiA om departementets holdning til prosessen mellom de to institusjonene er gjengitt i utrykt vedlegg. 20 Universitetsavisa, NTNU (http://www.universitetsavisa.no/politikk/article20202.ece), lest

16 3.2. Endring av samfunnsoppdraget og økt konkurranse Det har skjedd store strukturelle endringer i universitets- og høyskolestrukturen både i Norge og internasjonalt de siste 20 årene. Men vel så slående som strukturendringene er de substansielle endringene, utviklingen i forståelsen av universiteter og høyskolers oppgaver i samfunnet. Universitetetene og høyskolene skal formidle resultater fra forskningen til samfunnet, bidra til innovasjon og verdiskaping, delta i samfunnsdebatten, samarbeide med samfunns- og arbeidsliv, og tilby etter- og videreutdanning 21 EUs siste rammeprogram for forskning, Horizon , viser denne vektleggingen tydelig, med sitt fokus på fremragende forskning, og forskningens nytteverdi for utvikling av et konkurransedyktig næringsliv og for Europas (og verdens) evne til å møte de store samfunnsutfordringene. Kunnskapssamfunnet Kunnskapssamfunnet preges av at stadig større deler av ungdomskullene tar høyere utdanning, og utdanningen fortsetter i hele livsløpet, i arbeidslivet og i mange deler av samfunnslivet ellers. På tilsvarende måte skjer kunnskapsutviklingen ikke bare i universiteter og høyskoler, men også i bedrifter, offentlige og private forskningsinstitusjoner, i offentlig forvaltning og andre steder i samfunnet. Det har selvsagt alltid skjedd livslang læring, og ny kunnskap er alltid blitt utviklet også i arbeidslivet og i samfunnet utenfor utdannings- og forskningsinstitusjonene. Forskjellen er omfanget, oppmerksomheten på hvordan læring skjer og at ny kunnskap skapes i et samspill mellom akademia og samfunn. Utdanningene skal bli bedre og mer samfunnsmessig relevante, forskningen skal i større grad ha umiddelbar anvendbar nytteverdi, og produktutvikling, organisatorisk utvikling og annen innovativ virksomhet i arbeids- og næringsliv inngår som en sentral del av uh-sektorens oppdrag. Denne utviklingen fører også med seg endringer i hvordan universiteter og høyskoler organiserer sin virksomhet, og hvordan strukturen i sektoren utvikler seg 23. Konkurranse, større enheter, robuste fagmiljø Selv om den offentlige grunnfinansieringen av høyere utdanning ser ut til å ligge fast i Norge, er det allikevel et gjennomgående trekk at konkurransearenaenes betydning er økende. Studenttall, gjennomføringsgrad, forskningspublisering og ikke minst ekstern forskningsfinansiering betyr etter hvert mer for institusjonenes økonomiske rammer. I en slik konkurranse vil mer fokus være på hvordan en kan bygge opp mer robuste og attraktive fagmiljøer, utvikle studier som tiltrekker seg gode studenter som gjennomfører studiene på en god måte, og bygge forskningsmiljøer som kan delta i forskningsgrupper som får ekstern finansiering, og som dermed får rom til å utvikle kvaliteten videre. Samtidig som det virker tydelig at de konkurransebaserte insentivene knyttet til finansiering blir viktigere, er det grunn til å peke på at det norske systemet for høyere utdanning og forskning i stor 21 Universitets- og høyskoleloven ( ) beskriver institusjonenes oppgaver. Jf. f.eks. Lov om Universitetet i Oslo fra 1955, som gir universitetet i oppgave å gi undervisning og utføre forskning, og om det er mulig i tillegg: formidle kunnskap om vitenskapens metoder og resultater til samfunnet. 22 Se f.eks. NFRs nettsider om Horizon 2020 for informasjon om rammeprogrammet: 23 Denne beskrivelsen av utviklingen i uh-sektorens innhold og oppgaver er selvsagt forenklet, og det vil også kunne diskuteres om dette er noe nytt som har skjedd, eller om det er oppmerksomheten om samhandlingen mellom akademia og samfunn som er blitt tydeligere. Det siste er det i alle fall bred enighet om: i strategiske vurderinger innenfor utdanning og forskningspolitikk blir det fokusert mer på samspillet mellom uh-sektoren og arbeids- og samfunnslivet enn for 50 år siden. 16

17 grad bygger på samarbeid mellom institusjonene. Den politiske vektleggingen av samarbeid og arbeidsdeling understreker at norske universiteter og høyskoler har samme "eier" eller oppdragsgiver, og de skal sammen løse samfunnsoppgavene de er pålagt. Svarene på utfordringene er ikke de samme når det gjelder alle studiemiljøer. Svarene er ikke alltid de samme for utdanning og forskning. Noen ganger er svarene på ulike problemstillinger gjensidig utelukkende. Et universitet må velge hvilke områder institusjonen skal konkurrere på (hvilke fagområder, tematiske satsinger, grunnstudier kontra master- og ph.d.-studier, nettundervisning kontra campusbaserte studier, fremragende forskning på noen spissområder kontra forskningsmuligheter og -ressurser til alle, lokale og regionale behov kontra nasjonale og internasjonale utfordringer). Muligheten for å bevare faglig bredde vil naturlig være avhengig av institusjonens størrelse. Konsentrasjon og arbeidsdeling I alle fall siden Hernes-utvalgets utredning 24 for mer enn 25 år siden, med sin lansering av Norgesnettet, har politiske myndigheter og uh-sektoren vært opptatt av arbeidsdeling, konsentrasjon og spesialisering mellom uh-institusjonene. Mjøs-utvalget 25 fulgte opp diskusjonen, og pekte på at internasjonaliseringen av høyere utdanning også gjorde det aktuelt å se på internasjonal arbeidsdeling innen høyere utdanning og forskning. Stjernø-utvalget 26 var i minst like stor grad opptatt av arbeidsdeling og konsentrasjon av de faglige oppgavene, og presenterte fire modeller for bedre samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i den norske uh-strukturen 27 : Flercampusmodellen innebærer at det i de ulike delene av landet skapes integrerte flercampusuniversiteter der universiteter og høyskoler i samme område fusjoneres. Storhøyskolemodellen innebærer at høyskolene i hver region eller landsdel slås sammen og at de fleste universitetene fortsetter som i dag. Nettverksmodellen består i at universitetene og høyskolene i landsdelen knyttes sammen i et nettverk der siktemålet er å utvikle en arbeidsdeling blant annet når det gjelder mastergrader og doktorgradsutdanninger, mens institusjonene forblir selvstendige. Prosess- og differensieringsmodellen innebærer at institusjoner som ikke oppfyller visse minstekrav, pålegges å starte en prosess med sikte på å fusjonere med andre institusjoner, men holder det endelige utfallet åpent. Disse forslagene ble ikke fulgt opp av Stoltenberg-regjeringen, som i stedet lanserte sin frivillighetslinje i arbeid med større arbeidsdeling og konsentrasjon, herunder fusjoner. Gjennom de politiske signalene om å legge fram en stortingsmelding om struktur våren 2015 med utgangspunkt i Stjernø-utvalgets analyser, vil disse skisserte modellene kunne få fornyet aktualitet. Rekruttering og konkurranse Ungdomskullene i aldersgruppen år både nasjonalt og i Agder og Telemark blir mindre, etter en topp i , med markert nedgang etter Det betyr økt konkurranse om de unge 24 KVD (1988). 25 KUF (2000). 26 KD (2008). 27 op.cit., s

18 studentene. Voksne studenter blir derfor enda viktigere. Behovet for fleksible studieformer, slik at man kan kombinere jobb, familieliv og utdanning, kjennetegner disse studentene. Det vil være flere, både internasjonale og nasjonale aktører, som konkurrerer om de samme nettstudentene. Figur 3.2: Befolkningstall aldersgruppen år i Agder og Telemark , etter ni alternative modeller 29. Kilde: SSB Tabell Statistikkbanken Den digitale utviklingen I Ett eller to? er utfordringene og mulighetene som den digitale utviklingen gir uh-sektoren beskrevet 30. Både undervisning, læring, evaluering og forskning preges av nye muligheter med utviklingen av IKT-verktøy. Også digitale hjelpemidler krever kompetanse av brukerne, både på produsent- og brukersiden. Det er kulturmessige og organisatoriske utfordringer knyttet til IKTbruken, i tillegg til de tekniske utfordringene. Men undervisning og forskning, så vel som administrasjon og drift av uh-institusjonene, vil i stadig sterkere grad preges av IKT-verktøy. Digitaliseringen gjør at samarbeid i vesentlig grad blir upåvirket av geografisk avstand. For mange tjenester har digitale selvbetjeningssystemer overtatt for betjente administrative systemer, og denne utviklingen fortsetter selvsagt. Den økende bruken av digitale tjenester i uh-sektoren er dels et resultat av den generelle samfunnsutviklingen, dels er det et resultat av at bruk av digitale informasjons- og kommunikasjonstjenester har vist seg velegnet i undervisning og forskning. Et felles kjennetegn med 28 Se SSBs statistikkbank for oversikt over beregnede befolkningsframskrivninger: https://www.ssb.no/befolkning?de=befolkningsframskrivinger 29 De ni framskrivingsmodellene er fra øverst til nederst på linjediagrammet: 1) høy nasjonal vekst (alternativ HHMH), 2) Høy nettoinnvandring (alternativ MMMH), 3) svak aldring (alternativ HLMH). Disse tre linje følger hverandre i perioden. 4) Middels nasjonal vekst (alternativ MMMM). 5) Sterk aldring (alternativ LHML), 6) Lav nettoinnvandring (alternativ MMML), 7) Lav nasjonal vekst (alternativ LLML). Linje 5, 6 og 7 følger hverandre i perioden. 8) Ingen nettoinnvandring (alternativ MMM0), 9) Ingen flytting (alternativ MM00). 30 HiT/UiA (2014a), s. 15 ff. 18

19 gode digitale tjenester er at de ofte er krevende kompetansemessig og ressursmessig å utvikle, mens driftskostnadene blir lavere jo flere brukere tjenestene får (synkende grensekostnader). Det gir betydelige stordriftsfordeler. Mindre institusjoner får dermed vansker med å konkurrere med større institusjoner, som vil ha et større antall brukere å fordele kostnadene på. Men selv om systemene gjør at forelesninger og undervisningsopplegg kan følges stedsuavhengig, må det skapes innhold til undervisningen. Det vil fortsatt være behov for gode fagmiljøer. Studier basert på digitale systemer krever betydelig grad av samhandling mellom mange fagfolk, både vitenskapelig personale, teknisk personale og programutviklere. Også disse miljøene må bygges sterke og robuste. Utviklingen av digitale systemer gir muligheter, men forsterker altså også konkurransen. Gode digitale undervisningsopplegg fra mange leverandører vil gjøre at den regionale studentrekrutteringen ikke lenger er like selvsagt. Ikke engang den nasjonale studentrekrutteringen vil være like selvsagt på mange fagområder. Standardiseringer av IT-løsninger i sektoren I uh-sektoren har det lenge vært samarbeidet om felles infrastruktur og dataløsninger. Eksempler på dette er selve datanettet, og systemer for økonomi/personal, bibliotek og studieadministrasjon. UiA og HiT har derfor mange felles systemer i dag. Driften av disse skjer sentralt, felles for alle institusjonene, med UNINETT som sentralt bindeledd. Den lokale IT-infrastrukturen med et stort antall fagspesifikke dataløsninger er hver enkel institusjons ansvar. De digitale utfordringene og mulighetene Det er både nasjonalt og internasjonalt stort fokus på de digitale utfordringene uh-sektoren står ovenfor og hva dette vil bety for oppbygging av studietilbud og kvaliteten på utdanningen. Mye av fokus har vært på bruk av teknologi og innføring av ny teknologi. Effektene på kvaliteten har ikke kommet så tydelig fram. Det kan skyldes at det digitale skiftet har kommer raskt. Mange har tatt i bruk ny teknologi ut fra forventninger og krav, uten at byggingen av en institusjonell kultur knyttet til de digitale verktøyene og innholdssiden har fulgt med de teknologiske rammene. UiA har som et viktig element i sin strategiske satsing etablert DDU-programmet, som skal bidra til at UiA utvikler seg til et moderne og effektivt universitetet der digitale løsninger er en naturlig del av de fleste prosesser. Digitale verktøy skal utvikles og brukes der de gir merverdi, innenfor alle universitetets tjenesteområder. HiT har i mange år hatt nettbaserte grunnskolelærerutdanning. Følgeevalueringen som ble gjort av NIFU i 2013 konkluderer svært positivt 31. I oppsummeringen heter det blant annet: "Som forskere har vi vært vitne til veldig spennende undervisningsopplegg der lærerne tar i bruk nettet og mulighetene som ligger i dette på en imponerende sømløs måte, samt til mer tradisjonelle undervisningsformer". HiT har altså kommet langt når det gjelder implementering av god nettbasert undervisning. HiT har også et godt støtteapparat. I tillegg til grunnskolelærerutdanningen tilbys også flere andre studier på nett, bl. a. norsk, historie og naturfag. 31 Se 19

20 HiT kan, som følge av sin kompetanse innen nettbasert lærerutdanning og mye bruk av IKT i undervisningen, bidra med verdifull erfaringsbasert kunnskap knyttet til nettbasert undervisning. UiA har store fagmiljø knyttet til lærerutdanning, pedagogikk og didaktikk, med forskerutdanninger og sterke forskermiljøer. Ved å bruke styrken til begge miljøene vil utfordringene institusjonene står overfor knyttet til bruk av nett og digitale verktøy, kunne møtes på en konstruktiv måte. Siden lærerutdanningen foreslås lagt i matrise, vil erfaringene som gjøres i regi av lærerutdanningen og de pedagogiske miljøene komme hele organisasjonene til gode Oppsummerende om utviklingstrekkene Institusjonsstrukturen av universiteter og høyskoler endres som følge av samfunnsutviklingen. Organisering og institusjonsdannelser i denne sektoren vil alltid være virkemidler for utdanningssystemet og forskningen. Skjer endringene i teknologi og i politiske og sosiale strukturer raskt, vil det kreve tilsvarende (om ikke alltid like raske) endringer i institusjonsstrukturer. Kunnskapssamfunnet krever og fører til andre universitets- og høyskoledannelser enn embetsmannsstaten og industrisamfunnet. Internasjonalt og i Norge skjer det samlinger av universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Internasjonale akkrediteringsordninger og rangeringssystemer medvirker til utvikling av institusjonell konkurranse, selv om samarbeid mellom institusjonene fortsatt kjennetegner den norske uhsektoren. Politisk er det blitt sterkere oppmerksomhet på profilering, faglig konsentrasjon og arbeidsdeling mellom uh-institusjonene. Universitetenes og høyskolenes samfunnsoppdrag er utvidet. Samspillet med arbeidsliv og samfunn mer generelt understrekes. Både politiske myndigheter, næringslivet og samfunnet ellers har økende forventninger til institusjonenes oppgaver og ansvar som sosial, kulturell og økonomisk utviklingskraft. Det er en utvikling som både krever mer samarbeid mellom uh-institusjonene og arbeids- og samfunnslivet, og mer samarbeid institusjonene imellom. Men samfunnsutviklingen (økonomisk, demografisk, kulturelt) fører også med seg sterkere konkurranse mellom institusjonene om studenter, vitenskapelig personale, gode ledere og ikke minst finansiering. Utviklingen av de digitale verktøyene gir universiteter og høyskoler muligheter til å gi undervisning, forske og formidle på helt andre måter enn tidligere, i tillegg til å yte støttetjenester på rasjonelle og kostnadseffektive måter. Men den digitale revolusjonen gir også store utfordringer for utdanningssektoren og forskningen. Selv om digitale løsninger er kostnadseffektive i bruk, kan utviklingsinvesteringene være svært kostbare. Digitaliseringen skaper også nye og større konkurransearenaer, universitetene konkurrerer ikke lenger primært bare om studenter i det nasjonale landskapet, men med institusjoner som tilbyr høyere utdanning på nett fra hele verden. 20

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER SLUTTRAPPORT FRA PROSJEKTSTYRET OPPLEGG FOR HØRINGSPROSESS

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER SLUTTRAPPORT FRA PROSJEKTSTYRET OPPLEGG FOR HØRINGSPROSESS Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 10.04.2014 S-sak 29/14 Saksbehandler: Journalnummer: Henning Hanto 2011/1414 FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER SLUTTRAPPORT

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 20.09.2013 Saksbehandler: Journalnummer: Henning Hanto 2011/1414 FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Institusjonsstruktur og kvalitet

Institusjonsstruktur og kvalitet Institusjonsstruktur og kvalitet Dag Thomas Gisholt, KD NPHs årskonferanse 10. Mars 2015 Disposisjon Litt mimring fra slutten av forrige århundre Bakgrunn og avveininger strukturarbeidet Struktur i høyere

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Telemark og Agder del 3

Telemark og Agder del 3 Telemark og Agder del 3 1 Ett av to? (april 2011): Skal HiT og UiA utrede en fusjon, og hvorfor? Fusjon eller samarbeid (mai 2013): Visjoner og mål for et samlet universitet. Modeller for organisering.

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 18/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 25.08.2014 Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren (SAKS): NTNUs innspill Styret

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911 HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord-Trøndelag Styrets vedtak og innspill til Kunnskapsdept. Styret

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Høgskolen i Telemark 22. september 2011 Avd.dir. Lars Vasbotten, Kunnskapsdepartementet Høgskolen i Telemark (1) Viktige samfunnsoppgaver utdanning, forskning, formidling Kvalitetsreformen, 2003: Mål:

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Akademikernes høringssvar til NOU2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning

Akademikernes høringssvar til NOU2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Akademikernes høringssvar til NOU2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Stjernø-utvalgets innstilling har vært til behandling i Akademikernes medlemsforeninger og i tillegg til den samlede

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Kartlegging av mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder

Kartlegging av mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder Kartlegging av mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder 7. april 2011 2 Høgskolen i Telemark (HiT) Organisasjon: Avdelinger Avdeling for allmennvitenskapelige

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet NSO er opptatt av at fusjoner

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Forskerforbundets forskningspolitisk seminar Hotell Bristol 5. november 2013 Langtidsplaner ingen prisbelønt sjanger

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark

Detaljer

Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge

Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge Vil større UH-institusjoner gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse?

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø. Vedtak: Studenttinget NTNUs innspill til Stjernø-utvalgets innstilling

Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø. Vedtak: Studenttinget NTNUs innspill til Stjernø-utvalgets innstilling Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø Vedtak: s innspill til Stjernø-utvalgets innstilling Studenttinget anser de viktigste momentene i Stjernø-utvalgets innstilling for å være forslagene til strukturendringer

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og

Detaljer

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Fellesprosjektet HiT/UiA Høringsuttalelser til sluttrapport sammendrag Hovedkonklusjon Sammendrag Høringsinstans ang fusjon INTERNE.

Fellesprosjektet HiT/UiA Høringsuttalelser til sluttrapport sammendrag Hovedkonklusjon Sammendrag Høringsinstans ang fusjon INTERNE. 1 Fellesprosjektet HiT/UiA Høringsuttalelser til sluttrapport sammendrag Hovedkonklusjon Sammendrag Høringsinstans ang fusjon INTERNE Fakultetene Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling?

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Erfaringer fra fusjonsdiskusjoner fra Høgskolen i Narvik Kjetil Kvalsvik Høgskolen i Narvik Litt om fusjoner En fusjons og/eller alliansebølge

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 1 Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 2 Klar strategi NTNUs strategi 2011-2020 Kunnskap for en bedre verden. NTNU Internasjonalt fremragende

Detaljer

Forskning i høyskolene. UHR 21.06.07 Steinar Stjernø

Forskning i høyskolene. UHR 21.06.07 Steinar Stjernø Forskning i høyskolene UHR 21.06.07 Steinar Stjernø 1 Tre sentrale aspekter ved forskninga Volum Kvalitet Relevans Utvalget for høyere utdanning 2 Paradokset: Kvalitetsreformen påla høyskolene å drive

Detaljer

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer