på sakprosaens mangfold. Juryen la vekt på tekster som er 1) litterært verdifulle,

Transkript

1 gaza-sms-en en moderne sakprosatekst Foto: AP PHOTO/Nasser Nasser Foto: Erlend Skevik (VG-net) fra kollega til kollega AV HARALD MORTEN IVERSEN OG HILDEGUNN OTNES Mads Gilberts SMS fra Shifasykehuset på Gazastripa, sendt 3. januar 2009 midt under Palestina-krigen, er i ferd med å bli legendarisk. At denne tekstmeldinga våren 2009 ble innlemmet i Landslaget for norskundervisnings (LNUs) sakprosakanon sammen med 44 andre sakprosatekster av samfunnsmessig og historisk betydning, gir selvsagt denne teksten en spesiell status. Vi vil i denne artikkelen se nærmere på denne korte teksten, og foreslå noen tekstanalytiske tilnærminger som kan brukes i norskfaget. gaza-sms-en som Del av en sakprosakanon Våren 2009 kåret Landslaget for norskundervisning (LNU), i samarbeid med Språkrådet, en sakprosakanon i Norge. Det overordnede premisset for utvelgelsen var at tekstene skulle egne seg godt til bruk i ungdomsskolen og videregående skole. Tekstene skulle kunne utfordre unge mennesker og gi nye perspektiver på sakprosaens mangfold. Juryen la vekt på tekster som er 1) litterært verdifulle, 2) historisk og samfunnsmessig betydningsfulle, og 3) representative for viktige sjangrer, skrivemåter og/eller epoker i den norske sakprosalitteraturen. I vår kom en antologi med artikler om de utvalgte tekstene (Kalleberg og Kleiveland 2010) beregnet på lærere. Blant de 45 tekstene som ble valgt ut, var altså også ei tekstmelding, nemlig Mads Gilberts SMS fra Gazastripa i Det er interessant å se hvordan en såpass kort, fersk og utradisjonell tekst har fått plass i så vel LNUs sakprosakanon som i flere av antologiens artikler. Gaza-SMS-en lød slik: De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadd, 20 drept, alt kom hit fra Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre! Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historiebøkene nå, alle! Mads G Gaza, Palestina. Det kan diskuteres om Gilberts tekstmelding oppfyller LNUs oppsatte kriterier. Vi mener tekstmeldinga har en litterær verdi, og at den er historisk og samfunnsmessig betydningsfull, men neppe representativ for sjangeren eller formatet SMS. Den er trolig mer enestående for SMS-sjangeren og viser dette formatets potensial, både som tekst og medium. At teksten egner seg til bruk i ungdomsskolen og videregående skole, burde det ikke være tvil om. De fleste kriterier fra sakprosajuryen synes dermed oppfylt. Johan Tønnesson (2008) har foreslått en inndeling av sakprosatekster i litterære og funksjonelle tekster. De litterære har navngitte forfattere, er utgitt på forlag eller lignende og kan tillegges en egenverdi som tekst. De funksjonelle kommer fra anonyme, gjerne kollektive, forfatterinstanser og utgis ikke på forlag. De kan ikke tillegges egenverdi som tekst, men vurderes ut fra den funksjonen de har. Dette er en hensiktsmessig todeling som kan fungere for en del teksters vedkommende. Vi vil imidlertid mene at en del digitale tekster ikke helt lar seg innpasse i denne todelingen deriblant Gaza-SMS-en. Den har en navngitt forfatter, men er ikke utgitt på forlag. Den kan absolutt tillegges en egenverdi i til- norsklæreren 3 I 10 35

2 fra kollega til kollega legg til den viktige funksjonen den hadde akkurat på det tidspunktet den ble skrevet og sendt. Det må her sies å være flytende overganger mellom sakprosa og litteratur, mellom litterære og funksjonelle sakprosatekster og mellom sjangrer (jf. også Maagerø 2009). Konteksten Mads Gilbert har vært engasjert i solidaritetsarbeid i Palestina i mange år og har også tjenestegjort som lege i området. Under Israel Gaza-konflikten var han, sammen med sin kollega Erik Fosse, de eneste vestlige vitnene til krigshandlingene og ga mange intervjuer til ulike medier. Vestlige journalister hadde forbud mot å reise inn til Gazastripa. Jill Walker Rettberg (2010) nevner den viktige rollen digitale medier kan spille når tradisjonelle medier ikke har innsyn i kontroversielle saker, og når all kommunikasjon sensureres. I januar 2009 sendte altså Gilbert den omtalte tekstmeldinga til alle han hadde på kontaktlista i telefonen sin. Gaza-SMSen ble en såkalt vandremelding som flere titalls tusen nordmenn og andre skandinaver mottok via venner og bekjente. I denne konteksten hører også med at tekstmeldinga ble remediert på Facebook noen timer etter at den ble sendt fra Gazastripa. Teksten ble også gjengitt ordrett og med feite typer på forsida av Adresseavisen dagen etter. Rettberg (2010) tar opp hvordan ei slik massesendt melding likevel kan føles som en personlig henvendelse. Selv fikk vi meldinga i våre private mobiltelefoner. Budskapet i teksten kjentes derved mer direkte og personlig enn om vi hadde lest eller hørt den i et annet medium. Mulige analytiske tilnærminger Det er flere enkle analysemodeller som kan brukes i arbeid med tekster i skolen. Vi vil her vise hvordan tre triadiske modeller kan brukes i analyse av Gaza- SMS-en, henholdsvis to språkfunksjonelle modeller 1 og en retorisk. Tekstmeldingas språkfunksjoner Vi vil i første omgang gi en gjennomgang av tekstkategorier fra Michael Hallidays systemisk funksjonelle grammatikk (Halliday 1998), med utgangspunkt i hans tre språklige metafunksjoner. Alle tekster har ifølge Halliday en ideasjonell funksjon. Denne språkfunksjonen handler om språkets representative oppgave, og har altså fokus på språket som representasjon av virkeligheten. Hvis en ser Gilberts tekstmelding i lys av dette, er det bestemte utsagn som ivaretar denne dimensjonen presist og tydelig, blant annet: De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadd, 20 drept, alt kom hit fra Shifa. Nå hører vi tanks. Mads G Gaza, Palestina. Disse utsagnene kan sies å være tilnærmet objektive representasjoner av Gilberts virkelighet 3. januar 2009, i hvert fall er det virkelighetsfragmentene som er det sentrale i disse ytringene. Halliday opererer også med en metafunksjon han kaller den mellompersonlige (enkelte språkforskere benytter benevnelsen relasjonell). Denne dimensjonen innebærer å se på språket som en interaktiv hendelse, noe som passer godt på Gaza-SMS-en, særlig i følgende ytringer: Fortell videre, send videre, rop det videre! Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Disse linjene kommuniserer først og fremst et ønske om å spre opplysningene om tilstandene på Gazastripa til så mange som mulig. Denne delen av teksten er også en oppfordring til at det må handles den er en anmodende og appellerende språkhandling. Dette viser at språket er mer enn en representasjon av virkeligheten, noe mer og annet enn en beskrivelse av situasjonen. At teksten ble spredt så raskt til så mange, viser tydelig at den mellompersonlige dimensjonen fungerte i praksis. Til å beskrive denne mellompersonlige språkfunksjonen vil vi imidlertid mene at språkforskeren Karl Bühlers (1934) analysemodell gir en vel så presis forståelse. Bühler benytter også en triadisk modell til å forstå teksters ulike funksjoner; nemlig referensiell (informativ), appellativ og ekspressiv. Bühlers appellative og ekspressive språkfunksjoner vil trolig være mer dekkende enn Hallidays mellompersonlige for den omtalte tekstdelen. Det appellative er som sagt sterkt framtredende i tekstmeldinga. I tillegg er det sterkt ekspressive utsagn: Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Den siste metafunksjonen Halliday opererer med, er det han benevner den tekstuelle funksjon. Denne funksjonen fokuserer på språkinterne forhold og på hvordan språk er organisert på en slik måte at det blir en kommunikativ begivenhet. Tekstmeldinga inneholder mange språklige detaljer som elever kan gå på jakt etter. Ikke minst bør de få i oppgave å forklare hvordan de ulike virkemidlene fungerer i teksten. Shifasykehuset blir 36 norsklæreren 3 I 10

3 at teksten egner seg til bruk i ungdomsskolen og videregående skole, burde det ikke være tvil om. kalt Hades, og representerer slik en intertekstuell referanse til dødsriket i gresk mytologi. Hades blir brukt som en metafor og vekker forestillinger om et sykehus med døende og lidende mennesker. Andre eksempler på metaforbruk er: vi vasser i død, blod og amputater, og vi lever i historiebøkene. Utsagnene er i tillegg i presens, en dramatisk bruk av verbet som formidler at begivenhetene skjer her og nå, samtidig med at Gilbert formulerer sine utsagn. Kjeden av emotive ord som død blod amputat barn gravid kvinne er hentet fra samme semantiske felt, og utgjør en leksikalsk referentkjede som bidrar til koherens og intensitet i det kommunikative prosjektet. Når imperativ benyttes (Fortell, send, rop! GJØR!), fungerer dette appellativt. Appellen markeres typografisk med utropstegn og blokkbokstaver et virkemiddel en kjenner fra skriftlig-muntlige tekster i andre kontekster. Ord som amputater og tanks og meldingas daterte underskrift gir dessuten teksten autoritet, legitimitet og autentisitet. Hvis elevene skal sammenlikne språket i Gilberts SMS og egne tekstmeldinger, vil de trolig peke på forskjeller både i syntaks (subjektløse setninger) og ortografi (korrekt språkbruk, forkortelser). Her vil både alder og situasjon være forklaringsvariabler. Tekstmeldingas retorikk En annen triade som også kan anvendes på tekstmeldinga fra Gaza, er retorikkens klassiske inndeling i patos, logos og etos. Retorikk er som kjent læren om overtalelse, og overtalelse er det i aller høyeste grad snakk om i Gaza-SMS-en. Gilbert vil overtale oss både via fornuften og følelsene. Grovt sett kan vi si at logos tilsvarer den informative/referensielle funksjonen, mens patos tilsvarer den ekspressive og appellative funksjonen hos Bühler. Boka Retorikk i skolen (Bakken 2009) kan være en god hjelp når lærer og elever skal arbeide med tekster retorisk. Den presenterer blant annet flere funksjoner som følelser kan ha i overtalelser. Her skal vi bare nevne følelsenes motiverende funksjon, det vil si at man via ord vil få mottakerne til å utføre en aktiv handling. Videre nevnes at viktige aspekt ved følelser blant annet er sinne og medlidenhet, og det er tydelig at Gilbert spiller på begge disse elementene i overtalelsesteksten sin. Blant strategiene han ellers tar i bruk for å vekke følelser, er selv å gi uttrykk for følelser, og å gi detaljerte skildringer av følelsesvekkende situasjoner (jf. Bakken 2009:42). Det nye aspektet i denne triaden er etos, som har med tekstens, og dermed forfatterens, troverdighet å gjøre. Her kan det være aktuelt å gjøre elevene oppmerksomme på Gilberts posisjon i samfunnet, som aktiv og engasjert politiker for partiet Rødt. Hans kombinasjon av å være lege og å påta seg rollen som journalist i Gaza ble kritisert fra konservative krefter. Noen vil ut fra dette hevde at tekstens og forfatterens etos er svekket. Det som imidlertid styrker Gilberts troverdighet, er hans profesjon og medisinske kompetanse samt de moralske sidene de gode gjerningene han gjennomførte i Palestina-krigen. Dette er blant de trekk Aristoteles i sin tid mente karakteriserte etos, og han kalte dem henholdsvis forstandighet og dyd (jf. Bakken 2009). Noen av mottakerne av tekstmeldinga kan kanskje ha sittet igjen med et annet inntrykk av avsenderens etos etter å ha lest denne engasjerte skildringa enn den de hadde fra før. I retorikkens terminologi kan altså det endelige etos være annerledes enn det innledende etos (Bakken 2009:36). Tønnesson (2010) har tatt med tekstmeldinga som ett av mange eksempler i sin rettssakmodell for skolen, der sakprosatekster er tiltalte og der elevene skal forsvare og angripe tekster fra ulike vinkler. Her kan aktor få i oppdrag å anklage Gilberts SMS for på usmakelig og demagogisk vis å framstille det rakettskytende Gaza som et uskyldig offer for det onde Israel (Tønnesson 2010: ). gaza-sms-en MelloM Flere sjangrer Sjangerkonvensjoner er i kontinuerlig endring, og i særlig grad når sjangrene knyttes til ny teknologi. Datateknologien bidrar til at sjangrer oppstår og endres, blandes og brukes i nye sammenhenger. A new genre is always the transformation of one or several old genres: by inversion, by displacement, by combination (Todorov i Swales 1990). Gilberts SMS henter virkemidler fra ulike sjangrer. Vi skal her se litt nærmere på to sjangrer som Gazatekstmeldinga har norsklæreren 3 I 10 37

4 fra kollega til kollega hentet virkemidler fra. Nyhetsreportasjen En av de sjangrene som Gaza-SMS-en har fellestrekk med, er nyhetsreportasjen. Dette er ikke uventet Gilbert og Fosse fungerte jo som en slags nyhetsreportere i Gaza. Vi har allerede nevnt meldingas daterte underskrift, Mads G Gaza, Palestina, som kan minne om utenriksreporterens avslutningsfrase i nyhetssendinger på TV eller radio. Sammen med noen informative setninger i begynnelsen av teksten gjør dette teksten virkelighetsnær og troverdig. Denne SMS-en kan sammenliknes med både muntlige og skriftlige nyhetsreportasjer. Kanskje minner den mest om en direktesendt TV-reportasje, men det er også mulig å finne likheter med skriftlige krigsreportasjer. Tove Frønes og Astrid Roe (2010) foreslår for eksempel å sammenlikne den med dokumentaren Lise Lindbæk skrev fra den spanske borgerkrigen, og som også inngår i LNUs sakprosakanon. Frønes og Roe mener det blant annet kan fokuseres på det appellative versus det informative i de to tekstene. De viser et utdrag fra en rapport i boka, skrevet av oberstløytnant Hans på en tilfeldig dag, og gir følgende kommentar: Begge tekstene er preget av krigsreporterens engasjerte øyeblikksskildring, men der Gilbert vil vekke leseren, vil oberstløytnant Hans og Lise Lindbæk nøkternt beskrive krigens tekniske detaljer og dokumentere Franco-regimets framferd (s. 81). Tekstene er forskjellige i lengde og kompleksitet, men felles for disse to tekstene er at de er skrevet av frivillige medarbeidere i en krig som står mellom ulike politiske fløyer og idealer i samme land eller region. Diktet Flere har påpekt tekstmeldingers likhet med dikt, lyrikere så vel som tekstforskere (Rem 2000, Wilson 2003, Iversen 2009). Noen har også utgitt såkalte SMS-dikt, engelskmannen Andre Wilson (Text Messages 2003) og nordmannen Håvard Rem (Tekstmeldinger 2000). Wilson (2003:3) sier følgende om sammenhengen mellom SMS og lyrikk: If it s good as a text it ll be good on a paper, and the other way around. The difference is in how you receive it the message symbol on the phone screen makes you clear your head for a few seconds, gets you ready to receive something new, and that space is just right for a poem. You can be sitting in a train station and get a text message poem about going on a train journey. If it s a good poem, that can be really powerful. I etterordet i sin diktsamling sier lyrikeren Håvard Rem (2000): I tre ytre ting ligner diktene en nyere, svært utbredt sjanger, med en betegnelse som dessuten kan defi nere et dikt: tekstmelding (s. 64). Rem utdyper likhetene mellom dikt og tekstmeldinger ved å nevne tre aspekter, de er skriftlige, de er korte, de er holdt i en jeg/du-form. Å påvise og for klare likheter mellom SMS og lyrikk kan være en metodisk tilnærming i arbeidet med poetiske tekster i klasserommet. Elevene kan for eksempel skrive poetiske tekstmeldinger, kommentere dem, tolke og kåre ukas SMS-dikt (Iversen 2009, Iversen og Otnes 2009). Når det gjelder Gaza-SMS-en, er flere lyrikktrekk eksplisitt til stede i teksten. Vi har allerede nevnt metaforene. Vi kan dessuten peke på virkemidler som kompakt språk, ekspressivt og appellativt språk, førsteperson-perspektiv og gjentakelser. Den enkleste måten å få fram likheten mellom Gaza-SMS-en og et dikt, er trolig å la elevene sette SMS-en opp som en strofe og begrunne valgene av linjeskift. En annen måte å arbeide med det lyriske i teksten på er å sammenlikne med andre dikt, særlig krigsdikt. 2 Både form og innhold kan sammenliknes. Aust-Vågøy (1941) (Inger Hagerup) (utdrag) De brente våre gårder. De drepte våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen. La våre hjerter hugge Med harde, vonde slag: De brente våre gårder. De gjorde det i dag. To skrik om Vietnam (1966) (Bjørn Nilsen) (utdrag) Bombenes tørre tone i Mekong eter Napalm av åpne sår mens rishøsten i svart røyk stanker filler og blod og selv skrikene monotoni monotoni maskingevær bombekastere en sjelden gang grell skrekk halv kropp slengt brått armen vinkende 38 norsklæreren 3 I 10

5 et nærliggende og relevant spørsmål er om disse sjangrene skal være integrert i skolens tekstkultur. Vi har her valgt å vise utdrag fra to dikt som kan egne seg, ett fra annen verdenskrig og ett fra Vietnamkrigen. Her er det flere muligheter elevene kan sammenlikne ordvalg og bildebruk i Nilsens dikt og Gilberts SMS og likheter i forfatternes bakgrunn. De kan finne informative, ekspressive og appellative ytringer i Hagerups og Gilberts tekster, og de kan kommentere syntaksen i alle tekstene. De ulike kontekstene er selvsagt også viktig å kartlegge. Til slutt i denne lyriske delen vil vi ta med en liten kuriositet, et krigsdikt som faktisk kan sies å likne mer på en SMS enn et tradisjonelt dikt: Hei Johnson (1969) (Jan Erik Vold) hei Johnson jeg har et forslag om vi holder opp å skrive om vietnam vil du da holde opp å bombe vietnam ok oppsummering I digitale tekstpraksiser som SMS konvensjonaliseres nye tekstnormer, og sjangrer remedieres, rekontekstualiseres og materialiserer seg i nye og andre versjoner enn den tradisjonelle skolekulturens kanon. Disse nye hybridsjangrene utfordrer sakprosaens grensevoktere kontinuerlig. Et nærliggende og relevant spørsmål er om disse sjangrene skal være integrert i skolens tekstkultur. Gilberts tekstmelding fra Gazastripa er, som man har sett, enestående for SMS-sjangeren og viser dette formatets potensial, både som tekst og medium. De gamle kjennetegnene på sakprosa og dokumentarlitteratur, at den skulle se virkeligheten gjennom et temperament, og at den skulle formidle et nærvær, synes være oppfylt i Gilberts tekst. At denne teksten egner seg til norskfaglig arbeid i ungdomsskolen og videregående skole, bør også være åpenbart. litteraturliste Bakken, Jonas Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Bühler, Karl Sprachteorie: die Darstellungsfunktion der Sprache. Jena: Fischer. Frønes, Tove Stjern og Astrid Roe Sakprosalesing i skolen. I: Kirsten Kalleberg og Astrid Elisabeth Kleiveland (red.). Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Halliday, Michael A. K Språkets funksjoner. I: K. L. Berge, P. Coppock og E. Maagerø (red.). Å skape mening med språk. En samling artikler av M. A. K. Halliday, J. R. Martin og R. Hasan (s ). Oslo: LNU/Cappelen. Iversen, Harald M Tekstmeldinger som norskfaglig potensial: En tekstanalytisk og didaktisk tilnærming. Human IT 10(2): Hentet 30. juli 2010 fra Iversen, Harald M. og Hildegunn Otnes Fra ikkeskolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse sms og chat som del av norskfagets tekstkorpus. FoU i praksis 3(1): Kalleberg, Kirsten og Astrid E. Kleiveland (red.) Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Maagerø, Eva Sakprosa i skolen. Norsklæreren 2: Rem, Håvard Tekstmeldinger. Oslo: Cappelen. Rem, Håvard dikt om krig. Oslo: Cappelen. Rettberg, Jill Walker (2010). Digitale tekster: blogging, Wikipedia og SMS. I: Kirsten Kalleberg og Astrid Elisabeth Kleiveland (red.). Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Swales, John Genre Analysis. English in Academic and Research Settings. Cambridge: Cambridge University Press Tønnesson, Johan L Hva er sakprosa? Oslo: Universitetsforlaget. Tønnesson, Johan L Sakprosa for retten. I: Kirsten Kalleberg og Astrid Elisabeth Kleiveland (red.). Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Wilson, Andrew Text Messages. Huddersfield: Smith/Doorstop Books. Diktsamlinger Darwish, Mahmoud Hvorfor lot du hesten bli igjen alene? Oslo: Solum. Hagerup, Inger Videre. Stockholm: Nordstedt. Nilsen, Bjørn Presens. Oslo: Aschehoug. Tuqan, Fadwa Aleine med dagane. Oslo: Cappelen. Vold, Jan Erik Kykelipi. Oslo: Gyldendal. Zaqtan, Ghassan Dikt i utvalg. Oslo: Oktober. noter 1 Se også Rettberg (2010) for en funksjonsanalyse av tekstmeldinga med utgangspunkt i Roman Jacobsens kategorier. 2 Her kan angis at den før nevnte Håvard Rem også har redigert en diktsamling som heter 100 dikt om krig (2003). Det kan dessuten være aktuelt å trekke inn dikt av palestinske forfattere i norsk oversettelse (f.eks. Darwish 2002, Zaqtan 2002, Tuqan 2005). HARALD MORTEN IVERSEN er førstelektor ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, avdeling for lærerutdanning. Han har også mange års erfaring fra videregående skole. Hans fagfelt er språkdidaktikk, funksjonell grammatikk, tekstlingvistikk, digitale tekster og skrivepedagogisk utviklingsarbeid. Han er medforfatter av bøkene Grammatikken i bruk, Å skrive i alle fag, Norskdidaktikk ei grunnbok og Å være digital i alle fag. HILDEGUNN OTNES er førsteamanuensis ved Program for lærerutdanning, NTNU. Hun har også mange års erfaring fra allmennlærerutdanningen og ungdomsskolen. Hennes fagfelt er digitale tekster, samtaleanalyse, funksjonell grammatikk og språkdidaktikk. Hun har blant annet vært med på å skrive bøkene Tekst i tale og skrift, tekst.no strukturer og sjangrer i digitale medier, Grammatikken i bruk og Å være digital i alle fag. norsklæreren 3 I 10 39