på sakprosaens mangfold. Juryen la vekt på tekster som er 1) litterært verdifulle,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "på sakprosaens mangfold. Juryen la vekt på tekster som er 1) litterært verdifulle,"

Transkript

1 gaza-sms-en en moderne sakprosatekst Foto: AP PHOTO/Nasser Nasser Foto: Erlend Skevik (VG-net) fra kollega til kollega AV HARALD MORTEN IVERSEN OG HILDEGUNN OTNES Mads Gilberts SMS fra Shifasykehuset på Gazastripa, sendt 3. januar 2009 midt under Palestina-krigen, er i ferd med å bli legendarisk. At denne tekstmeldinga våren 2009 ble innlemmet i Landslaget for norskundervisnings (LNUs) sakprosakanon sammen med 44 andre sakprosatekster av samfunnsmessig og historisk betydning, gir selvsagt denne teksten en spesiell status. Vi vil i denne artikkelen se nærmere på denne korte teksten, og foreslå noen tekstanalytiske tilnærminger som kan brukes i norskfaget. gaza-sms-en som Del av en sakprosakanon Våren 2009 kåret Landslaget for norskundervisning (LNU), i samarbeid med Språkrådet, en sakprosakanon i Norge. Det overordnede premisset for utvelgelsen var at tekstene skulle egne seg godt til bruk i ungdomsskolen og videregående skole. Tekstene skulle kunne utfordre unge mennesker og gi nye perspektiver på sakprosaens mangfold. Juryen la vekt på tekster som er 1) litterært verdifulle, 2) historisk og samfunnsmessig betydningsfulle, og 3) representative for viktige sjangrer, skrivemåter og/eller epoker i den norske sakprosalitteraturen. I vår kom en antologi med artikler om de utvalgte tekstene (Kalleberg og Kleiveland 2010) beregnet på lærere. Blant de 45 tekstene som ble valgt ut, var altså også ei tekstmelding, nemlig Mads Gilberts SMS fra Gazastripa i Det er interessant å se hvordan en såpass kort, fersk og utradisjonell tekst har fått plass i så vel LNUs sakprosakanon som i flere av antologiens artikler. Gaza-SMS-en lød slik: De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadd, 20 drept, alt kom hit fra Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre! Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historiebøkene nå, alle! Mads G Gaza, Palestina. Det kan diskuteres om Gilberts tekstmelding oppfyller LNUs oppsatte kriterier. Vi mener tekstmeldinga har en litterær verdi, og at den er historisk og samfunnsmessig betydningsfull, men neppe representativ for sjangeren eller formatet SMS. Den er trolig mer enestående for SMS-sjangeren og viser dette formatets potensial, både som tekst og medium. At teksten egner seg til bruk i ungdomsskolen og videregående skole, burde det ikke være tvil om. De fleste kriterier fra sakprosajuryen synes dermed oppfylt. Johan Tønnesson (2008) har foreslått en inndeling av sakprosatekster i litterære og funksjonelle tekster. De litterære har navngitte forfattere, er utgitt på forlag eller lignende og kan tillegges en egenverdi som tekst. De funksjonelle kommer fra anonyme, gjerne kollektive, forfatterinstanser og utgis ikke på forlag. De kan ikke tillegges egenverdi som tekst, men vurderes ut fra den funksjonen de har. Dette er en hensiktsmessig todeling som kan fungere for en del teksters vedkommende. Vi vil imidlertid mene at en del digitale tekster ikke helt lar seg innpasse i denne todelingen deriblant Gaza-SMS-en. Den har en navngitt forfatter, men er ikke utgitt på forlag. Den kan absolutt tillegges en egenverdi i til- norsklæreren 3 I 10 35

2 fra kollega til kollega legg til den viktige funksjonen den hadde akkurat på det tidspunktet den ble skrevet og sendt. Det må her sies å være flytende overganger mellom sakprosa og litteratur, mellom litterære og funksjonelle sakprosatekster og mellom sjangrer (jf. også Maagerø 2009). Konteksten Mads Gilbert har vært engasjert i solidaritetsarbeid i Palestina i mange år og har også tjenestegjort som lege i området. Under Israel Gaza-konflikten var han, sammen med sin kollega Erik Fosse, de eneste vestlige vitnene til krigshandlingene og ga mange intervjuer til ulike medier. Vestlige journalister hadde forbud mot å reise inn til Gazastripa. Jill Walker Rettberg (2010) nevner den viktige rollen digitale medier kan spille når tradisjonelle medier ikke har innsyn i kontroversielle saker, og når all kommunikasjon sensureres. I januar 2009 sendte altså Gilbert den omtalte tekstmeldinga til alle han hadde på kontaktlista i telefonen sin. Gaza-SMSen ble en såkalt vandremelding som flere titalls tusen nordmenn og andre skandinaver mottok via venner og bekjente. I denne konteksten hører også med at tekstmeldinga ble remediert på Facebook noen timer etter at den ble sendt fra Gazastripa. Teksten ble også gjengitt ordrett og med feite typer på forsida av Adresseavisen dagen etter. Rettberg (2010) tar opp hvordan ei slik massesendt melding likevel kan føles som en personlig henvendelse. Selv fikk vi meldinga i våre private mobiltelefoner. Budskapet i teksten kjentes derved mer direkte og personlig enn om vi hadde lest eller hørt den i et annet medium. Mulige analytiske tilnærminger Det er flere enkle analysemodeller som kan brukes i arbeid med tekster i skolen. Vi vil her vise hvordan tre triadiske modeller kan brukes i analyse av Gaza- SMS-en, henholdsvis to språkfunksjonelle modeller 1 og en retorisk. Tekstmeldingas språkfunksjoner Vi vil i første omgang gi en gjennomgang av tekstkategorier fra Michael Hallidays systemisk funksjonelle grammatikk (Halliday 1998), med utgangspunkt i hans tre språklige metafunksjoner. Alle tekster har ifølge Halliday en ideasjonell funksjon. Denne språkfunksjonen handler om språkets representative oppgave, og har altså fokus på språket som representasjon av virkeligheten. Hvis en ser Gilberts tekstmelding i lys av dette, er det bestemte utsagn som ivaretar denne dimensjonen presist og tydelig, blant annet: De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadd, 20 drept, alt kom hit fra Shifa. Nå hører vi tanks. Mads G Gaza, Palestina. Disse utsagnene kan sies å være tilnærmet objektive representasjoner av Gilberts virkelighet 3. januar 2009, i hvert fall er det virkelighetsfragmentene som er det sentrale i disse ytringene. Halliday opererer også med en metafunksjon han kaller den mellompersonlige (enkelte språkforskere benytter benevnelsen relasjonell). Denne dimensjonen innebærer å se på språket som en interaktiv hendelse, noe som passer godt på Gaza-SMS-en, særlig i følgende ytringer: Fortell videre, send videre, rop det videre! Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Disse linjene kommuniserer først og fremst et ønske om å spre opplysningene om tilstandene på Gazastripa til så mange som mulig. Denne delen av teksten er også en oppfordring til at det må handles den er en anmodende og appellerende språkhandling. Dette viser at språket er mer enn en representasjon av virkeligheten, noe mer og annet enn en beskrivelse av situasjonen. At teksten ble spredt så raskt til så mange, viser tydelig at den mellompersonlige dimensjonen fungerte i praksis. Til å beskrive denne mellompersonlige språkfunksjonen vil vi imidlertid mene at språkforskeren Karl Bühlers (1934) analysemodell gir en vel så presis forståelse. Bühler benytter også en triadisk modell til å forstå teksters ulike funksjoner; nemlig referensiell (informativ), appellativ og ekspressiv. Bühlers appellative og ekspressive språkfunksjoner vil trolig være mer dekkende enn Hallidays mellompersonlige for den omtalte tekstdelen. Det appellative er som sagt sterkt framtredende i tekstmeldinga. I tillegg er det sterkt ekspressive utsagn: Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Den siste metafunksjonen Halliday opererer med, er det han benevner den tekstuelle funksjon. Denne funksjonen fokuserer på språkinterne forhold og på hvordan språk er organisert på en slik måte at det blir en kommunikativ begivenhet. Tekstmeldinga inneholder mange språklige detaljer som elever kan gå på jakt etter. Ikke minst bør de få i oppgave å forklare hvordan de ulike virkemidlene fungerer i teksten. Shifasykehuset blir 36 norsklæreren 3 I 10

3 at teksten egner seg til bruk i ungdomsskolen og videregående skole, burde det ikke være tvil om. kalt Hades, og representerer slik en intertekstuell referanse til dødsriket i gresk mytologi. Hades blir brukt som en metafor og vekker forestillinger om et sykehus med døende og lidende mennesker. Andre eksempler på metaforbruk er: vi vasser i død, blod og amputater, og vi lever i historiebøkene. Utsagnene er i tillegg i presens, en dramatisk bruk av verbet som formidler at begivenhetene skjer her og nå, samtidig med at Gilbert formulerer sine utsagn. Kjeden av emotive ord som død blod amputat barn gravid kvinne er hentet fra samme semantiske felt, og utgjør en leksikalsk referentkjede som bidrar til koherens og intensitet i det kommunikative prosjektet. Når imperativ benyttes (Fortell, send, rop! GJØR!), fungerer dette appellativt. Appellen markeres typografisk med utropstegn og blokkbokstaver et virkemiddel en kjenner fra skriftlig-muntlige tekster i andre kontekster. Ord som amputater og tanks og meldingas daterte underskrift gir dessuten teksten autoritet, legitimitet og autentisitet. Hvis elevene skal sammenlikne språket i Gilberts SMS og egne tekstmeldinger, vil de trolig peke på forskjeller både i syntaks (subjektløse setninger) og ortografi (korrekt språkbruk, forkortelser). Her vil både alder og situasjon være forklaringsvariabler. Tekstmeldingas retorikk En annen triade som også kan anvendes på tekstmeldinga fra Gaza, er retorikkens klassiske inndeling i patos, logos og etos. Retorikk er som kjent læren om overtalelse, og overtalelse er det i aller høyeste grad snakk om i Gaza-SMS-en. Gilbert vil overtale oss både via fornuften og følelsene. Grovt sett kan vi si at logos tilsvarer den informative/referensielle funksjonen, mens patos tilsvarer den ekspressive og appellative funksjonen hos Bühler. Boka Retorikk i skolen (Bakken 2009) kan være en god hjelp når lærer og elever skal arbeide med tekster retorisk. Den presenterer blant annet flere funksjoner som følelser kan ha i overtalelser. Her skal vi bare nevne følelsenes motiverende funksjon, det vil si at man via ord vil få mottakerne til å utføre en aktiv handling. Videre nevnes at viktige aspekt ved følelser blant annet er sinne og medlidenhet, og det er tydelig at Gilbert spiller på begge disse elementene i overtalelsesteksten sin. Blant strategiene han ellers tar i bruk for å vekke følelser, er selv å gi uttrykk for følelser, og å gi detaljerte skildringer av følelsesvekkende situasjoner (jf. Bakken 2009:42). Det nye aspektet i denne triaden er etos, som har med tekstens, og dermed forfatterens, troverdighet å gjøre. Her kan det være aktuelt å gjøre elevene oppmerksomme på Gilberts posisjon i samfunnet, som aktiv og engasjert politiker for partiet Rødt. Hans kombinasjon av å være lege og å påta seg rollen som journalist i Gaza ble kritisert fra konservative krefter. Noen vil ut fra dette hevde at tekstens og forfatterens etos er svekket. Det som imidlertid styrker Gilberts troverdighet, er hans profesjon og medisinske kompetanse samt de moralske sidene de gode gjerningene han gjennomførte i Palestina-krigen. Dette er blant de trekk Aristoteles i sin tid mente karakteriserte etos, og han kalte dem henholdsvis forstandighet og dyd (jf. Bakken 2009). Noen av mottakerne av tekstmeldinga kan kanskje ha sittet igjen med et annet inntrykk av avsenderens etos etter å ha lest denne engasjerte skildringa enn den de hadde fra før. I retorikkens terminologi kan altså det endelige etos være annerledes enn det innledende etos (Bakken 2009:36). Tønnesson (2010) har tatt med tekstmeldinga som ett av mange eksempler i sin rettssakmodell for skolen, der sakprosatekster er tiltalte og der elevene skal forsvare og angripe tekster fra ulike vinkler. Her kan aktor få i oppdrag å anklage Gilberts SMS for på usmakelig og demagogisk vis å framstille det rakettskytende Gaza som et uskyldig offer for det onde Israel (Tønnesson 2010: ). gaza-sms-en MelloM Flere sjangrer Sjangerkonvensjoner er i kontinuerlig endring, og i særlig grad når sjangrene knyttes til ny teknologi. Datateknologien bidrar til at sjangrer oppstår og endres, blandes og brukes i nye sammenhenger. A new genre is always the transformation of one or several old genres: by inversion, by displacement, by combination (Todorov i Swales 1990). Gilberts SMS henter virkemidler fra ulike sjangrer. Vi skal her se litt nærmere på to sjangrer som Gazatekstmeldinga har norsklæreren 3 I 10 37

4 fra kollega til kollega hentet virkemidler fra. Nyhetsreportasjen En av de sjangrene som Gaza-SMS-en har fellestrekk med, er nyhetsreportasjen. Dette er ikke uventet Gilbert og Fosse fungerte jo som en slags nyhetsreportere i Gaza. Vi har allerede nevnt meldingas daterte underskrift, Mads G Gaza, Palestina, som kan minne om utenriksreporterens avslutningsfrase i nyhetssendinger på TV eller radio. Sammen med noen informative setninger i begynnelsen av teksten gjør dette teksten virkelighetsnær og troverdig. Denne SMS-en kan sammenliknes med både muntlige og skriftlige nyhetsreportasjer. Kanskje minner den mest om en direktesendt TV-reportasje, men det er også mulig å finne likheter med skriftlige krigsreportasjer. Tove Frønes og Astrid Roe (2010) foreslår for eksempel å sammenlikne den med dokumentaren Lise Lindbæk skrev fra den spanske borgerkrigen, og som også inngår i LNUs sakprosakanon. Frønes og Roe mener det blant annet kan fokuseres på det appellative versus det informative i de to tekstene. De viser et utdrag fra en rapport i boka, skrevet av oberstløytnant Hans på en tilfeldig dag, og gir følgende kommentar: Begge tekstene er preget av krigsreporterens engasjerte øyeblikksskildring, men der Gilbert vil vekke leseren, vil oberstløytnant Hans og Lise Lindbæk nøkternt beskrive krigens tekniske detaljer og dokumentere Franco-regimets framferd (s. 81). Tekstene er forskjellige i lengde og kompleksitet, men felles for disse to tekstene er at de er skrevet av frivillige medarbeidere i en krig som står mellom ulike politiske fløyer og idealer i samme land eller region. Diktet Flere har påpekt tekstmeldingers likhet med dikt, lyrikere så vel som tekstforskere (Rem 2000, Wilson 2003, Iversen 2009). Noen har også utgitt såkalte SMS-dikt, engelskmannen Andre Wilson (Text Messages 2003) og nordmannen Håvard Rem (Tekstmeldinger 2000). Wilson (2003:3) sier følgende om sammenhengen mellom SMS og lyrikk: If it s good as a text it ll be good on a paper, and the other way around. The difference is in how you receive it the message symbol on the phone screen makes you clear your head for a few seconds, gets you ready to receive something new, and that space is just right for a poem. You can be sitting in a train station and get a text message poem about going on a train journey. If it s a good poem, that can be really powerful. I etterordet i sin diktsamling sier lyrikeren Håvard Rem (2000): I tre ytre ting ligner diktene en nyere, svært utbredt sjanger, med en betegnelse som dessuten kan defi nere et dikt: tekstmelding (s. 64). Rem utdyper likhetene mellom dikt og tekstmeldinger ved å nevne tre aspekter, de er skriftlige, de er korte, de er holdt i en jeg/du-form. Å påvise og for klare likheter mellom SMS og lyrikk kan være en metodisk tilnærming i arbeidet med poetiske tekster i klasserommet. Elevene kan for eksempel skrive poetiske tekstmeldinger, kommentere dem, tolke og kåre ukas SMS-dikt (Iversen 2009, Iversen og Otnes 2009). Når det gjelder Gaza-SMS-en, er flere lyrikktrekk eksplisitt til stede i teksten. Vi har allerede nevnt metaforene. Vi kan dessuten peke på virkemidler som kompakt språk, ekspressivt og appellativt språk, førsteperson-perspektiv og gjentakelser. Den enkleste måten å få fram likheten mellom Gaza-SMS-en og et dikt, er trolig å la elevene sette SMS-en opp som en strofe og begrunne valgene av linjeskift. En annen måte å arbeide med det lyriske i teksten på er å sammenlikne med andre dikt, særlig krigsdikt. 2 Både form og innhold kan sammenliknes. Aust-Vågøy (1941) (Inger Hagerup) (utdrag) De brente våre gårder. De drepte våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen. La våre hjerter hugge Med harde, vonde slag: De brente våre gårder. De gjorde det i dag. To skrik om Vietnam (1966) (Bjørn Nilsen) (utdrag) Bombenes tørre tone i Mekong eter Napalm av åpne sår mens rishøsten i svart røyk stanker filler og blod og selv skrikene monotoni monotoni maskingevær bombekastere en sjelden gang grell skrekk halv kropp slengt brått armen vinkende 38 norsklæreren 3 I 10

5 et nærliggende og relevant spørsmål er om disse sjangrene skal være integrert i skolens tekstkultur. Vi har her valgt å vise utdrag fra to dikt som kan egne seg, ett fra annen verdenskrig og ett fra Vietnamkrigen. Her er det flere muligheter elevene kan sammenlikne ordvalg og bildebruk i Nilsens dikt og Gilberts SMS og likheter i forfatternes bakgrunn. De kan finne informative, ekspressive og appellative ytringer i Hagerups og Gilberts tekster, og de kan kommentere syntaksen i alle tekstene. De ulike kontekstene er selvsagt også viktig å kartlegge. Til slutt i denne lyriske delen vil vi ta med en liten kuriositet, et krigsdikt som faktisk kan sies å likne mer på en SMS enn et tradisjonelt dikt: Hei Johnson (1969) (Jan Erik Vold) hei Johnson jeg har et forslag om vi holder opp å skrive om vietnam vil du da holde opp å bombe vietnam ok oppsummering I digitale tekstpraksiser som SMS konvensjonaliseres nye tekstnormer, og sjangrer remedieres, rekontekstualiseres og materialiserer seg i nye og andre versjoner enn den tradisjonelle skolekulturens kanon. Disse nye hybridsjangrene utfordrer sakprosaens grensevoktere kontinuerlig. Et nærliggende og relevant spørsmål er om disse sjangrene skal være integrert i skolens tekstkultur. Gilberts tekstmelding fra Gazastripa er, som man har sett, enestående for SMS-sjangeren og viser dette formatets potensial, både som tekst og medium. De gamle kjennetegnene på sakprosa og dokumentarlitteratur, at den skulle se virkeligheten gjennom et temperament, og at den skulle formidle et nærvær, synes være oppfylt i Gilberts tekst. At denne teksten egner seg til norskfaglig arbeid i ungdomsskolen og videregående skole, bør også være åpenbart. litteraturliste Bakken, Jonas Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Bühler, Karl Sprachteorie: die Darstellungsfunktion der Sprache. Jena: Fischer. Frønes, Tove Stjern og Astrid Roe Sakprosalesing i skolen. I: Kirsten Kalleberg og Astrid Elisabeth Kleiveland (red.). Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Halliday, Michael A. K Språkets funksjoner. I: K. L. Berge, P. Coppock og E. Maagerø (red.). Å skape mening med språk. En samling artikler av M. A. K. Halliday, J. R. Martin og R. Hasan (s ). Oslo: LNU/Cappelen. Iversen, Harald M Tekstmeldinger som norskfaglig potensial: En tekstanalytisk og didaktisk tilnærming. Human IT 10(2): Hentet 30. juli 2010 fra Iversen, Harald M. og Hildegunn Otnes Fra ikkeskolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse sms og chat som del av norskfagets tekstkorpus. FoU i praksis 3(1): Kalleberg, Kirsten og Astrid E. Kleiveland (red.) Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Maagerø, Eva Sakprosa i skolen. Norsklæreren 2: Rem, Håvard Tekstmeldinger. Oslo: Cappelen. Rem, Håvard dikt om krig. Oslo: Cappelen. Rettberg, Jill Walker (2010). Digitale tekster: blogging, Wikipedia og SMS. I: Kirsten Kalleberg og Astrid Elisabeth Kleiveland (red.). Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Swales, John Genre Analysis. English in Academic and Research Settings. Cambridge: Cambridge University Press Tønnesson, Johan L Hva er sakprosa? Oslo: Universitetsforlaget. Tønnesson, Johan L Sakprosa for retten. I: Kirsten Kalleberg og Astrid Elisabeth Kleiveland (red.). Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Wilson, Andrew Text Messages. Huddersfield: Smith/Doorstop Books. Diktsamlinger Darwish, Mahmoud Hvorfor lot du hesten bli igjen alene? Oslo: Solum. Hagerup, Inger Videre. Stockholm: Nordstedt. Nilsen, Bjørn Presens. Oslo: Aschehoug. Tuqan, Fadwa Aleine med dagane. Oslo: Cappelen. Vold, Jan Erik Kykelipi. Oslo: Gyldendal. Zaqtan, Ghassan Dikt i utvalg. Oslo: Oktober. noter 1 Se også Rettberg (2010) for en funksjonsanalyse av tekstmeldinga med utgangspunkt i Roman Jacobsens kategorier. 2 Her kan angis at den før nevnte Håvard Rem også har redigert en diktsamling som heter 100 dikt om krig (2003). Det kan dessuten være aktuelt å trekke inn dikt av palestinske forfattere i norsk oversettelse (f.eks. Darwish 2002, Zaqtan 2002, Tuqan 2005). HARALD MORTEN IVERSEN er førstelektor ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, avdeling for lærerutdanning. Han har også mange års erfaring fra videregående skole. Hans fagfelt er språkdidaktikk, funksjonell grammatikk, tekstlingvistikk, digitale tekster og skrivepedagogisk utviklingsarbeid. Han er medforfatter av bøkene Grammatikken i bruk, Å skrive i alle fag, Norskdidaktikk ei grunnbok og Å være digital i alle fag. HILDEGUNN OTNES er førsteamanuensis ved Program for lærerutdanning, NTNU. Hun har også mange års erfaring fra allmennlærerutdanningen og ungdomsskolen. Hennes fagfelt er digitale tekster, samtaleanalyse, funksjonell grammatikk og språkdidaktikk. Hun har blant annet vært med på å skrive bøkene Tekst i tale og skrift, tekst.no strukturer og sjangrer i digitale medier, Grammatikken i bruk og Å være digital i alle fag. norsklæreren 3 I 10 39

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les

Detaljer

Argumentasjonsanalyse og retorikk. Analyse av sakprosatekster

Argumentasjonsanalyse og retorikk. Analyse av sakprosatekster Argumentasjonsanalyse og retorikk Analyse av sakprosatekster Tre språktyper Informativt språk: En banan inneholder omtrent 100 kalorier. Saklige opplysninger/fakta om et emne Senderen er objektiv Senderen

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Tekst: Shit happens Natur og ungdom Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 O Tlf: 23 29 25 00 Årsplan: Norsk 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Eksamen i engelsk 10.klasse:

Eksamen i engelsk 10.klasse: Eksamen i engelsk 10.klasse: Erfaringer fra 2009: - Forberedelsesmateriellet - Tema: Believe it or not! Eleven skal svare på: To kortsvaroppgaver En langsvaroppgave Samme struktur i 2010. Eksamen i engelsk

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Halvårsplan norsk fordypning 8.klasse, våren 2016

Halvårsplan norsk fordypning 8.klasse, våren 2016 8.klasse, våren 016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 8 015/016 Bodil Moholt Læreverk: Kontekst fortynning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser og internett Tema/Emner: Selvvalgte emner

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Hva er en god fagvurdering?

Hva er en god fagvurdering? Hva er en god fagvurdering? Lars Frich Michael Bretthauer Medisinske redaktører Tidsskrift for Den norske legeforening Hvorfor fagfellevurdring? Faglig kvalitetssikring Aktualitet Relevans Validitet Aavitsland

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Språklæring

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn)

Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

INDUKTIV METODE. Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013

INDUKTIV METODE. Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013 INDUKTIV METODE Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013 1 To funksjoner: Å instruere Å framheve Induktiv metode: Ta utgangspunkt i en språklig aktivitet alle kan klare Utlede regler/kunnskap/forståelse

Detaljer

Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn)

Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emne GLU1220_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

retorikken i Tre tekster å sammenligne, og analysere

retorikken i Tre tekster å sammenligne, og analysere Tre tekster å sammenligne, og analysere retorikken i Et utdrag fra en melding fra regjeringen til Stortinget Et åpent brev i Dagbladet, til statsministeren Et leserinnlegg i Aftenposten, skrevet av et

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013 ENGELSK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Språklæring: 1. bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk 2. kommentere eget arbeid med å lære

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole Faglærere: Eileen Søhus og Anders Nilsen Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 34-35 delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon lytte

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Analyse av elevtekst

Analyse av elevtekst Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: KAVI, HOBE Læreverk: Nye kontekst 8-10 (Gyldendal) Tids rom Kompetansemål Eleven skal kunne: Tema/Læringsmål: 34 Bli kjent og skape relasjoner gjennom

Detaljer

Tema: Du er en skriver

Tema: Du er en skriver I den temabaserte årsplanen har vi valgt å plassere de klart yrkesrettede kapitlene tidlig i skoleåret. På den måten kan man gi signaler om hva som skiller norsk på yrkesfag fra det norskfaget elevene

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Lyrikk og poetisk språk Nynorsk grammatikk; substantiv og pronomen. Nynorsk grammatikk. Uke 34-37 [3] Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Målet for gjennomgangen er At dere skal få en innføring i bruken av lesestrategier

Detaljer

Å lese i norskfaget Hvilke tekster leser elevene i norskfaget?

Å lese i norskfaget Hvilke tekster leser elevene i norskfaget? Å lese i norskfaget I norskfaget møter elevene et mangfold av tekster, som krever ulike tolkningsstrategier. Mens litterære tekster ofte kan leses på en utforskende måte, der stadig nye meningssammenhenger

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2016/2017

Årsplan engelsk fordypning 2016/2017 Årsplan engelsk fordypning 016/017 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk fordypning 8 016/017 Sondre Rue Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner: «Let

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Helårsplan for Norsk

Helårsplan for Norsk Helårsplan for Norsk 9. trinn, 2016/2017 Lærere: Torgeir Vinsand og Tor Kristian Tøsdal Læreverk: Kontekst 8-10 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Forsøkslæreplan i norsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i norsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i norsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av digitale presentasjonsverktøy ved skriving av bokomtale

Praksiseksempel - Bruk av digitale presentasjonsverktøy ved skriving av bokomtale Praksiseksempel - Bruk av digitale presentasjonsverktøy ved skriving av bokomtale Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn) Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat.

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: Norsk fordypning Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Tid Tema Mål ( Se nummer i vedlegg) Organisering/ Arbeidsmåter Læremidler/stoff Vurderingsform Høsten Film. Teori,

Detaljer

En nesten pinlig affære

En nesten pinlig affære En nesten pinlig affære En novelle av Johan Harstad Kompetansemål etter 10. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38

10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38 10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38 Love and friendship Kapittel 1: Say you ll be there - verb som ikke vanligvis tar refleksivt pronomen - adjektiv

Detaljer

Klart vi kan? Om å skape god sakprosa

Klart vi kan? Om å skape god sakprosa Klart vi kan? Om å skape god sakprosa i en travel byråkrathverdag Kunnskapsdepartementet, 27.9.2010 Johan L. Tønnesson, professor i sakprosa, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet

Detaljer

Tema: argumentasjon og debatt

Tema: argumentasjon og debatt Fag: Norsk Faglærere: SAS og SB Trinn: 9 Skoleår: 2016-2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Finn din strategi 1, 4, 7, 10, 12,13, 14, 16, 18, 19, 20, 21, Læringsressurser Tema: argumentasjon og

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver?

SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver? Program 23. mai SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver? Åsmund Møteplassen, 1. etasje: 18.00: Ti tips for betre

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 10. trinn 2014/15. Læreverk: Kontekst 8-10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 10. trinn 2014/15. Læreverk: Kontekst 8-10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 10. trinn 2014/15 Læreverk: 8-10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006. Lesing på 10.trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid

Detaljer

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen ! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen LNU konferansen! Tromsø, 2015!!!! Anita Normann! Program for lærerutdanning, NTNU! DST er akkurat som et Kinderegg. Du får tre ting på en gang.!!

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse Årsplan i norsk 9. trinn 2016-2017 Lærere: Lena, Julie, Lasse Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon 1. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater

Detaljer

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13

Detaljer

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lese en dialog sammen med andre. Jeg kan lese og lytte til nyheter og annonser. Jeg kan lese en enkel faktatekst med mange bilder. Jeg kan lese mer avanserte faktatekster

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte

Detaljer