Professor dr.juris Johan Boucht. Innføring i alminnelig strafferett

Transkript

1 Professor dr.juris Johan Boucht Innføring i alminnelig strafferett

2 1. Innledning og disposisjon Hva er strafferett? Læren om strafferettslig ansvar for en handling som innebærer overtredelse av en strafferettslig norm Innefatter tre element: 1) Ansvarslæren 2) De særskilte straffbare handlingene 3) Reaksjonslæren Straffeutmåling Fullbyrdelseslæren Fokus her: ansvarslæren 1

3 Disposisjon 1) Innledning til strafferetten Hva er straff? Det strafferettslige systemets justifikasjon Kriminaliseringsprinsipper Strafferettslig metode og legalitetsprinsippet 2) Vilkår for straffbarhet Kausalitet Handling/unnlatelse Fare Rettsstridighet 2

4 Straffrihetsgrunner Nødverge, nød, samtykke, rettsvillfarelse, frivillig tilbaketreden m.m. Skyldkrav Tilregnelighet Forsett/uaktsomhet Medvirkning Forsøk Straffansvar for foretak 3

5 Språklige vanskeligheter: svenska norska Ordliste Uppsåt: forsett Oaktsomhet: uaktsomhet Syfte: formål Följd: følge Verkställighet: fullbyrdelse Påföljd: reaksjon 4

6 Læringsmål Etter forelesingene forventes studenten: ha innsikter om det strafferettslige systemets samfunnsformål og justifikasjon ha innsikter i juridisk metode og rettskildelære på strafferettens område forstå hvordan det strafferettslige brottsbegrepet er oppbygget og ha innsikter i sentrale strafferettslige regler og prinsipper hva gjelder strafferettslig ansvar 5

7 Straffeloven 2005 v. Straffeloven 1902 Skillet mellom forbrytelse og forseelse er opphevet lovbrudd Bygger eksplisitt på skadefølgeprinsippet Skyldkrav er forsett med mindre annet er bestemt Skyldkravets innhold er definerte Culpa levissima er opphevd (dog: strl. 328 siste ledd) Generelt medvirkningsansvar Ny avgrensing for forsøk En del avkriminaliseringer 6

8 Innledning 1) Hva er straff? Hvorfor relevant? Uskyldspresumsjonen Høyt beviskrav, statens har bevisbyrde Rt s. 882: For at domfellelse skal kunne skje kreves at påtalemyndigheten må ha ført fullt bevis for det faktiske forhold, både i objektiv og subjektiv henseende, og slik at rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode.» Ikke så lett å definere Rt s. 1207: «Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at han skal føle det som et onde» (sitat fra Andenæs s. 10) Sier ikke så mye: f.eks. hva skiller straff fra tilleggsskatt eller politiets maktbruk? 7

9 Tre angrepsmåter: A) strafferettsfilosofisk, B) EMD og C) Grl. 96 A) Strafferettsfilosofisk To kriterier:» 1) hard-treatment, og» 2) formidling av samfunnets bebreidelse («censure») E.g. Tasioulas, von Hirsch, Duff 8

10 B) EMD: Art. 6(2) - criminal charge og Art. 7 - straff (penalty) Selvstendig straffebegrep Engel-kriteriene (Engel and others v. the Netherlands, 5370/72) er fortsatt utgangspunktet (se Rt s. 921): i) the legal classification of the offence under national law ii) the very nature of the offence - pønalt formål ikke ett absolutt krav iii) the degree of severity of the penalty that the person concerned risks incurring - Welch v. UK (17440/90) om Art. 7: - the starting-point in any assessment of the existence of a penalty is whether the measure in question is imposed following conviction for a "criminal offence". Other factors that may be taken into account as relevant in this connection are the nature and purpose of the measure in question; its characterisation under national law; the procedures involved in the making and implementation of the measure; and its severity. - Se dock Zolotukhin v. Russia (14939/03), para

11 A4P7: differensiert straffebegrep eller det samme som i Art. 6-7? Zolothukin v. Russia, 14939/03: enhetlig straffebegrep (sml. Haarvig v Norway, 11187/05) 10

12 C) Grl. 96: Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.» NOU 2003: 15: «Utvalget legger til grunn at også mer inngripende rettighetstap, større overtredelsesgebyrer og tap av offentlig ytelse for et større beløp eller et lengre tidsrom vil være forenlig med Grunnloven dersom ordningene er saklig begrunnet, bygget opp med gode rettssikkerhetsgarantier - herunder klageadgang og adgang til domstolsprøvelse - og lovgiver har gitt uttrykk for at sanksjonene ikke skal anses som straff i Grunnlovens forstand.» Rt s. 620 (sml. Rt s. 478) 11

13 2) Straffens formål Skille mellom straffens fremadskuende preventive formål (allmennprevensjon og individualprevensjon) og dess tilbakeskuende retributive funksjon Prevensjon: Allmennprevensjon: straffens effekt på alminnelig lovlydighet» avskrekking (rational choice theory) og moralskapende effekt Individualprevensjon: straffens effekt på den enkelte» avskrekking, uskadeliggjøring, og gjenanpassende effekt Retribusjon: gjøre opp med handlingen Tilbakeskuende rettviseperspektiv 12

14 Utgangspunktet i norsk rett er adferdsregulering Prevensjon (både allmenn- og individuell) Ot.prp. 90, s. 77: straffens formål må være å styre atferd i fremtiden, og herigjennom å bidra til et samfunn og en sameksistens som en ut fra gjeldende verdiprioriteringer anser ønskelig» Ot.prp. 90, s. 80: å forebygge uønsket adferd og forebygge sosial uro» «mentalhygienisk virkning» 13

15 Forskjell mellom straffesystemets forskjellige nivåer? Kriminaliseringsnivå: allmennprevensjon? Domstolsnivå: retribusjon? Fullbyrdelsesnivå: retribusjon + individualprevensjon? Distinksjonen er generelt ukjent i norsk rett; f.eks. allmennprevensjon forekommer også på domstolsnivå (se dog Coward, JV 2015) 14

16 Straffens allmennpreventive effekt er avhengig av ulike faktorer 1) GM:s kjennskap om konsekvensene av lovens, hvis formål er å påvirke hans adferd; 2) Vissheten må påvirke hans valg; og 3) GM må velge compliance og ikke lovbrudd Den konkrete straffens preventive effekt er avhengig av GM:s subjektive oppfatning om: 1) sanksjonens strenghet, 2) hvor sikkert det er at sanksjon blir pådømt, 3) hvor raskt sanksjonen kan bli pådømt 15

17 Må antakelig også gjøres forskjell mellom ulike forbrytelsestyper (Andenæs 1990) Mala in se (f.ex. drap) Mala prohibita (f.eks. trafikkovertredelser)? Strafferetten er kun én form for samfunnsmessig adferdsregulering i tillegg til andre former Advarsel for kriminaliseringsoptimism 16

18 3) Kriminalisering Politisk beslutning om å belegge visse handlingstyper med straff Gjerningstyper, ikke enkelte handlinger eller personer Diskutert i anslutning til strl både i NOU 2002:4 (delutr. VII), NOU 2003:15 (Fra bot til bedring) og i Ot.prp. 90 ( ) Tilbakeholdenhet med straff er det generelle utgangspunktet 17

19 Skadefølgeprinsippet («harm principle») J.S. Mill: On Liberty: The only purpose for which power can be rightfully exercised over any member of a civilised commuinity, against his will, is to prevent harm to others. Ot.prp. 90: «Atferd bør bare gjøres straffbar dersom den fører til skade eller fare for skade på interesser som bør vernes av samfunnet. I tillegg må to andre kriterier vurderes : (1) Straff bør bare brukes dersom andre reaksjoner og sanksjoner ikke finnes eller åpenbart ikke vil være tilstrekkelige ultima ratio. (2) Straff bør bare brukes dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene» (Ot.prp.90, s. 88) 18

20 Konsekvenser (Ot.prp. 90, s ): Handlinger som ikke er egnet til å medføre skade eller fare for skade bør ikke være straffbare Straff bør normalt ikke brukes for å verne moralske eller religiøse normer Straff bør normalt ikke brukes for å verne den enkelte mot ulike former for ubehag Straff bør som hovedregel ikke brukes mot skade som noen gjør på seg selv (paternalisme) Straff bør ikke uten videre brukes for å legge til rette for kontroll Straff bør normalt ikke brukes for å tvinge frem hjelp Lovgiverne bør ha bevisbyrden for at en handling medfører skade eller fare for skade 19

21 4) Re-aktiv kontra pre-aktiv strafferett Husabø (TfS 2001): «I moderne straffelovgiving ser vi ein markert tendens til endring av strafferettens karakter, ved at fokus vert retta inn mot å avdekka og avverja kriminaliteten på førehand, før denne har resultert i fullførte, ofte sterkt skadelege brotsverk.» 20

22 Tre typer konsekvenser: Kriminalisering Etterforsking Sanksjonering Utfordringer: Legalitetsprinsippet: subjektiv-objektiv Uskyldspresumsjonen Privatlivets fred 21

23 6. Legalitetsprinsippet og strafferettslig metode Grunnleggende strafferettslig prinsipp 1) Krav på lex scripta (skreven lov) Lovfestet i grl. 96: Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom» (sml. grl. 113) Også Art. 7 EMK 22

24 2) Retroaktivitetsforbud Forbud mot tilbakevirkende lover Lovfestet i grl. 97: «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft»; og i Art. 7 EMK Rt s (Krigsforbryterdommen) Også skjerping av straff mellom handlingstidspunktet og domstidspunktet med lov Nye, strengere strafferegler kan som utgangspunkt ikke anvendes overfor den enkelte før de er kunngjort» Rt s. 357 Dog OK å heve straffenivået gradvis (Rt s ikke vesentlig forhøyet)) 23

25 3) Lex certa (tydelighetskrav) - Grl. 96 Straffelovgivningen må være tilstrekkelig tydelig All lovgivning utydelig når går det for langt? Jorgic v Germany (74613/01), para. 100: This requirement is satisfied where the individual can know from the wording of the relevant provision and, if need be, with the assistance of the courts interpretation of it, what acts and omissions will make him criminally liable. 24

26 Rt s. 780 (Derivat I): «For at hjemmelskravet i EMK artikkel 7 skal være oppfylt, må... beskrivelsen være så klar at det i de fleste tilfeller ikke er tvil om hvorvidt handlingen omfattes av bestemmelsen» Rt s. 1628: rettslige standarder må tolkes med varsomhet Rt s. 387 ( stedatter ): samlet vurdering av rettskildene at det var forutsigbart at forholdet var straffbart» kan ikke oppstilles et prinsipp om at tvil om rettsanvendelsen skal løses til fordel for tiltalte» Sml. Rt s. 476 (vinningshensikt ved organisert menneskesmuggling) 25

27 Legalitetsprinsippets tolkningsinnvirkning Får man gå utenfor lovbestemmelsens ordlyd? Grl. 96 har i praksis ikke virket som konstitusjonelt forbud mot å gå utenfor ordlyden Utvidende tolking (tradisjonelt) som utgangspunkt OK, men ikke analogi til tiltaltes ulempe» Hvor ligger grensen? Rt s (Dekoder-dommen); sml. Rt s ( på eierens vegner ), Rt s. 547 MEN: Jorgic v. Germany (74613/01), para. 100: criminal law must not be extensively construed to the detriment of an accused, for instance by analogy 26

28 Grunner for utvidende fortolking er ofte reelle hensyn, f.eks. hensyn til straffverdighet, formålet med bestemmelsen og effektiv rettshåndhevelse Høyesteretts har tidligere hatt en mer liberal forståelse av lovkravet Rt s. 433 (Passbåtsdomen) «Som nevnt i avgjørelsen i Rt må det ved tolkingen av ordet skip legges avgjørende vekt på formålet med straffebestemmelsen. Det er ikke tvilsomt at et fartøy av denne art representerer et betydelig faremoment i trafikken og spesielt betyr det et stort faremoment dersom føreren er beruset.»» Sml Rt s

29 Under senere år er LP blitt striktere praktisert Rt s. 963 (hasjrus som promillekjøring) Rt s. 780 (Derivat I) «Til støtte for å anse GBL som derivat av GHB kan anføres hensynet til effektiv rettshåndhevelse. GHB står på narkotikalisten, og som jeg tidligere har redegjort for, kan GBL ved en enkel kjemisk reaksjon omdannes til GHB, og dette kan skje uten bruk av avansert laboratorieutstyr. Det å tolke derivatregelen i narkotikaforskriften 2 andre ledd slik at den omfatter GBL, vil imidlertid representere en klart utvidende fortolkning av bestemmelsen, og en slik utvidende fortolkning vil etter min mening være i strid med EMK artikkel 7.» Rt s. 481 (Derivat II): understreker det strenge lovkravet i strafferetten 28

30 Rt s ( politidrap ): den naturlige forståelsen av ordlyden som utgangspunkt, til tross for reelle hensyn i annen retning «Slik flertallet ser det, omfatter siktelsen handlinger som klart er straffverdige. Formålsbetraktninger tilsier at ytringer på internett likestilles med dem som fremsettes i trykt skrift, og det kan ikke være tvilsomt at lovgiver ønsker å ramme slike forhold. Straffbarheten må imidlertid følge av loven. Forholdet i siktelsen omfattes ikke av ordlyden i straffeloven 140, og lovgiver har i andre sammenhenger lagt til grunn at formidling på internett faller utenfor definisjonen av trykt skrift. Klarhetskravet etter Grunnloven 96 og EMK artikkel 7 er ikke tilfredsstilt, og forholdet i siktelsen er dermed etter flertallets vurdering ikke straffbart.» Se også Rt s. 313 ( grovt kreditorsvik og selvvask ) 29

31 Innskrenkende tolking av straffrihetsgrunner: utvider det straffbare feltet Rt s. 238 (Hønsehauk II) Sml Rt s (kjøring til bolig i utmark): innskrenkende tolking av «Den forståelse av loven 4 c på dette punkt som forarbeidene gir anvisning på, har ikke fått adekvat uttrykk i lovteksten. Det synes imidlertid å være lagt til grunn i praksis at loven skal forstås slik, og også sammenhengen med andre bestemmelser i loven tilsier etter min mening at loven på dette punkt blir tolket i samsvar med forarbeidene og den etablerte praksis.» Utvidende tolking/analogi til tiltaltes fordel derimot mindre betenkelig Rt s (Hønsehauk I, bufe) 30

32 Innskrenkende tolking av positiva straffebud Snever enn naturlig forståelse av ordlyden Innskrenkende tolking til tiltaltes fordel: Rettsstridsreservasjonen (den s.k. tillatte risiko) En generell reservasjon fra lovgivers side om at det ikke er meningen å ramme alle de tilfeller som ellers ville gå in under beskrivelsen i straffebudet (Andenæs s. 155) NOU 1983:57, s. 122: «Ethvert straffebud må leses med reservasjon for unntakstilfeller hvor handlingen etter en alminnelig sosialetisk vurdering bør være tillatt 31

33 Eksempel: en person finner narkotika på fortauet og blir pågrepet mens han er på vei til politistasjonen Men også ved normkonflikter: Rt s Varierer fra straffebud til straffebud Rt s. 149 (leges taushetsplikt) Rt s (polis o. STRASAK register): mindre plass Rt s. 646: ingen rettsstridsreservasjon i forhold til barmhjertighetsdrap Rt s (forsvarshemmeligheter) 32

34 Eksempel: vold mot barn med oppdragelsesformål Rt s Dog Ot.prp. 22 ( ) s. 176: all form for vold mot barn er forbudt, men viss maktanvendelse i oppdragelsesøyemed bør fortsatt være tillatt» (dog ikke «lettere klaps») Rt s (Politiheroin II) utradisjonelle etterforskningsmetoder med provokasjonstilsnitt» Ulovfestet frifinnelsesgrunn med likhet til rettsstridsreservasjonen 33

35 Forbrytelsebegrepet Modell for betingelsene for strafferettslig ansvar Pedagogisk verdifullt redskap for å få alt på plass 34

36 Det traditionella forbrytelsebegrepet («Objektive» vilkår) («Subjektive» vilkår) 1) Den lovstridige handling Lovhjemmel og -tolkning Årsakssammenheng og adekvans Straffbar unnlatelse 3) Den subjektive skyld Forsett Uaktsomhet Rettsvillfarelse Straffansvar for juridiske personer 2) Straffrihetsgrunnene Den tillatte risiko Nødverge og lovlig selvtekt Nødrett og negotiorum gestio Samtykke Offentlig myndighetsutøvelse og ordre fra overordnet 4) Personlige forutsetninger for straffbarhet Kriminell lavalder Psykose, psykisk utviklingshemning, bevisstløshet Ansvar for rushandlinger 35

37 JB:s FORBRYTELSESBEGREP Grunner for straffeansvar A. Objektive element B. Subjektive element A1: Brottsbeskrivingsoverensstemmelse - Gjerning tilsvarer en gjerningsbeskrivelse - Handling / passivitet - Ved følger: kausalitet / påregnelighet - Ved fare: fare - Rettsstridighet - Forsøk / medvirkning A2) Strafferettens brukbarhet i rommet A3: Fravær av rettmessighetsgrunner - nødverge - nødtilstand - samtykke - myndighetsutøvelse - rett at gripe, lovlig selvtekt Straffrihetsgrunner B1: Tilregnelighet - 15 år - psykiske tilstand B2: Subjektiv skyld - Forsett - Uaktsomhet B3: Fravær av unnskyldningsgrunner - overskridelse av nødverge - overskridelse av nødrett - rettsvillfarelse - frivillig tilbaketreden - politiprovokasjon C1: Formelle betingelser - påtaleregler - immunitet Generelle betingelser for straff C2: Materielle betingelser - gjerningsmannen lever - foreldelse 36

38 Sml. också Jacobsens alternativa forbrytelsesbegrep (se TfS 1/2012, s

39 Utforming av straffebud Distinksjon mellom ulike typer delikt Skade- og faredelikt En følge er inntrådt» Årsakssammenheng må etableres» F.eks. 271 kroppskrenkelse, 285 drap, 237 smitteoverføring Handlingsdelikt Fullbyrdet da gjerningsinnholdet er oppfylt» Ikke noe kausalitetskrav» F.eks. vtl 22 og 31, strl. 361 smitteoverføring, 231 narkotikaovertredelse» Når foreligger årsakende: Rt s (Tyster) 38

40 Kausalitet (A1) En aktiv handling er utgangspunktet ved strafferettslig ansvar Stikker med kniv, promillekjører, stjeler eiendom etc. Kausalitetskrav ved følger (både handling og unnlatelse) X Y 39

41 Utgangspunktet er betingelseslæren: conditio sine qua non enhver nødvendig betingelse er å betrakte som årsak» Kontrafaktisk spørrestilling Vesentlig forendring mht tid, sted eller måte 40

42 Betingelsesteorin kan årsake vurderingsproblem 1) En skadevoldere Hva om GM skyter samtidig som offeret får en hjerteattakk? Andenæs: førsøk; Husabø: fullbyrdet 2) Flere skadevoldere A, B og C opptreder i felleskap for å knivstikke livet av X (f.eks. Rt s. 382 Lillehammer) A og B skyter uavhengig av hverandre X i hjertet (dobbelkausalitet) Overtallige årsaker: A, B og C ger X hver dere 3 g gift, men 5 g er nødvendig for å døde 41

43 2) Forbitrengende kausalitet A er blitt knivstukket i buken av B. Under operasjonen på sykehuset blir, av legens uaktsomhet, bukspottskjertelen punktert med døden som følge A kjører på B med bil som blir skadet, men på vei til sykehuset blir ambulansen påkjørt av en promillekjører og B avgår ved døden Den subjektive skylden får sannsynligvis relevans: Om den senere handlingen er forsettlig: antakelig forbitrengende effekt Om den senere handlingen er uaktsom: beror på Vid medisinsk behandling: antakelig grov uaktsomhet for forbitrengende effekt 42

44 Årsakssammenhengen kan strekkes langt Begrensinger må søkes med kravet på adekvat kausalitet 1) Gjerningen må medføre en viss risiko for skade (sannsynlighet) 2) Risikoen må realiseres på en noenlunde normal måte Gjerningens relevans for det farlige i situasjonen - Sml. Jacobsens forslag om å introdusere gjerningsculpa 43

45 Unnlatelser (A1) Mange straffebud også rettete mot unnlatelser Oppstiller handlingsplikter for borgerne Dog ingen generell plikt å forhindre brott Unnlatelsesdelikt 1) Ekte unnlatelse 2) Uekte unnlatelse 44

46 1) Ekte straffbar unnlatelse (omissivdelikt) Plikten å handle er direkte utpekt i loven F.eks. strl. 270: unnlater å oppgi foretaksnavn 287: forsømmelse av hjelpeplikten 2) Uekte straffbar unnlatelse (komissivdelikt) Kan straffebud som primært er rettet mot handlinger også omfatte unnlatelse? Strl. 273: «skader annens kropp»; strl. 275: «dreper en annen» Beror på tolking - Utgangspunkt: ordlyden må være vid nok for å omfatte unnlatelser + særlige omstendigheter må foreligge garantlæren 45

47 GM kan ha særlig skyldighet å handle i fem situasjoner: 1) Farevoldende handling (Rt s. 147; se også Rt s Ormerud) 2) Tilsynsplikter i) for farlig eiendom (Rt s. 505) ii) innehaveren av bedrift for at ansatte ikke begår brott (Rt s. 261) 3) Omsorgsplikt mot foreldre, barn, ektefelle 4) Kontrakt (f.eks. fjellguider, barnehage osv.) 5) Offentlig tjenestestilling i noen situasjon (f.eks. politimann) 46

48 Fare (A1) Fare kjennetegnes av tre element: i) er fremkalt av GM gjennom en tidligere handling ii) står utenfor vedkommendes kontroll iii) innebærer mulighet for skade 47

49 Konkret og abstrakt fare Konkret F.eks. 287: åpenbar fare for å miste livet, 371: fare for tap for noen ; 356 uaktsomt fremkallende av fare Rt s. 368: nærliggende mulighet for skade Abstrakt fare» Ikke sannsynlighetsovervekt Vtl. 3: Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare Det generelle farepotensialet vid bestemte handlingstyper» typfare 48

50 Spørsmål 1) Conditio sine qua non? 2) Strafferettslig fare? 49

51 Straffrihetsgrunner I: Rettmessighetsgrunner (A3) Rettmessighetsgrunner utvider handlingsfriheten i en del situasjoner Gjerningen er lovlig, dvs. tillatt Alminnelige rettmessighetsgrunner 1) Nødverge 2) Nødrett 3) Lovlig selvtekt 4) Samtykke 5) Offentlig maktanvending 50

52 1) Nødverge (strl. 18) En form for privat rettshåndhevelse Både mot seg selv og mot andre Nødverge er avvergende, ikke gjenopprettende Bruk av 18 krever svar på tre spørsmål 1) Hva er angrep? Angrepet må være ulovlig Rt s. 703: For at det skal foreligge nødverge etter straffeloven 48 må det foreligge et rettsstridig angrep. Det er ikke noe vilkår at angrepet er straffbart.» Både handling og passivitet Bagatellmessige angrep omfattes ikke (Ot.prp. 90 s. 419) 51

53 I prinsippet alle rettslig beskyttete interesser Liv, helse, eiendom, husfred Også offentlige interesser (Rt s. 1301) Derimot som utgangspunkt ikke angrep fra dyr Se dog naturmangfoldloven ledd og Rt s. 238 (Hønsehauk II)» Også Hønsehauk I og Rt s. 553 om angrep fra isbjørn» Andenæs: nødvergebestemmelsen må brukes analogt, ettersom interesseavveiningen i henhold til nødrettsbestemmelsen er så mye striktere Annet om dyret brukes som redskap 52

54 Hvordan ser tidsreglene ut? For å avverge et ulovlig angrep : Ikke eksplisitt tidskrav: nok att handlingen er påkrevd for å avverge angrepet For langvarig forsvar => nytt brott» Sml. Finland og Sverige: påbörjat eller överhängande angrepp Angrepet får ikke være avsluttet 53

55 Preventiv nødverge tillatt i viss utstrekning» Dog Rt s. 141 (Mobbe): Når det dreier seg om fremtidige angrep, vil imidlertid muligheten for å avverge det på annen måte enn ved nødvergehandlinger, vanligvis være større enn i en akutt angrepssituasjon, og det bør skje en streng vurdering av hvilke andre muligheter som foreligger.» Når får angrepet avverges?» Rt s. 141: vurderingen ganske streng» Generell frykt for att en person vil angripe kan ikke være nok 54

56 Nødvergehandlingen Strl. 18: «En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.» for å avverge Indikerer krav på viljeretning Sml. svensk rett: nødverge en helt objektiv grund 55

57 «nødvendig» En sorts endimensjonal vurdering av om nødvergehandlingen trengtes Ot.prp. 90: kan angrepet avverges med mindre kraftige middel må man nøye seg med det ikke noe skyldighet å løpe (men kan påvirke forsvarlighetsvurderingen) Kan potensielt tillate vidtrekkende inngripende 56

58 ikke er uforsvarlig Flerdimensjonal rimelighetskorrektiv (proporsjonalitetskrav) Rt s. 1172: Rettslig standard som kan endres over tid Ot.prp. 90 (s. 420): Vurderingen noe snevrere enn etter gstrl. 48 Dog betydelig margin i forhold til forsvareren Vurderingen skjer i lys av angrepets art, det truede interesse og angriperens skyld F.eks. barn eller gamle mennesker, psykisk syke etc., lindrig krenking eller uaktsomt angrep? Liv eller eiendom? 57

59 Er vurderingen av forsvarshandlingens rettmessighet subjektiv eller objektiv? Knyter an til hvordan villfarelse om nødvergesituasjonen vurderes Forskjell mellom villfarelse om faktum og om hvor langt man får gå (rettsvillfarelse): utgangspunktet vid faktum er gjerningssituasjonen som den fremstilte seg for GM Gstrl. 48 kan gi inntrykket at GM:s vurdering også er relevant for det normative rommet» Rt s. 841: «Om tiltaltes handling har domsmennene anført at den etter deres mening ikke gikk utover det som for ham fremstilte seg som nødvendig for å avverge et angrep fra B. kan jeg ikke se at loven på noe punkt er anvendt på slik måte at det kan gi grunnlag for opphevelse av dommen som følge av uriktig lovanvendelse» 58

60 Ville være merkelig å legge GM:s oppfatning om det normative spillerommet til grunn Vanskelig å kontrollere maktbruket Vurderingen torde være objektiv Indikeres i Rt s. 1197: Ut fra hans subjektive oppfatning har det imidlertid foreligget et rettsstridig angrep rettet mot eiendommen, som etter min oppfatning ville gjøre visse nødvergehandlinger berettiget, så lenge det ble utvist tilbørlig aktsomhet i forhold til andres liv eller helse.» Også ordlyden i 18 og forarbeidene til strl. 2005, i det minste mtp nødvendighet (Ot.prp. 90) 59

61 Visse spesialsituasjoner 1) Nødverge mot myndighetsperson Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig4 eller grovt uaktsomt» Utg.punkt: nødverge er tillatt under vissa betingelser Begrensingene i linje med tidligere rettspraksis (se Rt s. 1265) Må tolkes i lys av 155 om vold eller trusler mot offentlig tjenestemann Sml finsk og svensk rett: «uppenbart överträder sina befogenheter Forsvarlighetsvurderingen er striktere enn etter 1. ledd 60

62 2) Nødverge som går ut over tredje man Nødverge gjelder kun mot angriperen Vurderes etter 17 om nødrett Rt s. 429 (Promilleflukt), 1988 s

63 2) Nødrett (strl. 17) En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.» «Rett står mot rett» 62

64 Trusselen trenger ikke bero på brott Men: att faren er selvforskyldt synes å kunne påvirke vurderingen (Rt s. 864, 1996 s. 269) Hvilke interesser omfattes? Alla av rettsordningen beskyttete lovlige interesser (også f.eks. en stålen bil) Liv, helse, eiendom, ære, økonomiske interesser 63

65 Nødrettshandlingen Interesseavveining: skaderisikoen for å ikke gripe in mot den risiko nødrettshandlingen innebærer Faregrad og omfang av den skade som risikeres, men også sannsynligheten for at redningsaksjonen blir fremgangsrik Får ikke finnes noe rimelige alternativ får å avverge trusselen Økonomiske interesser må som hovedregel vike for fare mot person Rt s. 1, Rt s. 48, Rt s

66 3. Selvtekt Regulert i strl. 19 «En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand.» Utgangspunkt: selvtekt er ikke lovlig 65

67 Lovlig selvtekt gjelder kun gjenopprettende selvtekt Selvtekt som etablerer nyordning ikke tillatt Totalvurdering av om det er rimelig i situasjonen Forsvarlig makt får brukes når rettskrenkingen er åpenbar Strengt nødvendig maktutøving, som ikke er uproporsjonal til det som oppnås gjennom selvtekten 66

68 4. Samtykke Samtykke kan gjøre en rettsstridig handling lovlig To typer: samtykke som del av gjerningsbeskrivelsen eller ikke som en del av den I lovtekst: f.eks. 271 sammen med 276 Generelt må relevansen vurderes i forhold til enkelte delikt 67

69 Et gyldig samtykke må oppfylle visse kriterier 1) den krenkete personen må ha kompetanse og evne til å gi samtykke 2) den krenkete personen må ha tilstrekkelig kunnskap 3) Samtykke må være frivillig 4) Det må gis senest på handlingstidspunktet Rt s

70 5) Offeret må få gi samtykke Kan ikke samtykke til drap ( 276) Men: straffen kan settes under minstestraff eller etter mildere straffart enn 275 Ikke heller betydelig skade på kropp og helse Men: straffen kan settes under minstestraff eller etter mildere straffart enn i 276 Vid offentlige interesser kan privatperson ikke gi samtykke, f.eks. promillekjøring Samtykke kan gis til 271 (kroppskrenkelse), 272 (grov kroppskrenkelse), 273 (kroppsskade) og 274 (grov kroppsskade) Se f.eks. Rt s. 117 (slåsskamp) 69

71 Virker som om friende samtykke ikke entydig gjelder uaktsomme legemskrenkelser, f.eks. 281 Rt s (passasjerer som dog); Rt s (båt) I en del situasjoner har samtykket en annen funksjon og gjenfinnes i stedet på A1 Samtykke kan ses som en del av den tillatte risiko F.eks.: X samtykker til å delta i bretur med guide: Samtykket til skade som kan oppstå får dog anses gjelde kun så langt som den tillatte risiko gjelder, hvilket får anses korrelere med den objektive siden av guidens aktsomhetskrav 70

72 5. Myndighetsutøvelse Myndighets handlende etter tjenesteplikt F.eks. politiets myndighet å bruke maktmiddel etter politiloven 6 Rettmessighetsgrunn: kompetansenormer gjør handlingen lovlig Forholdet nødverge - maktmiddel 71

73 Skyld (B1-B2) Grunnleggende element i dagens strafferett Konformitetsprinsippet: kun den kan straffes som hadde anledning og evne å retta seg etter loven Den som ikke kan styre sine handlinger kan ikke bebreides Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner 1) Tilregnelighet A) Straffbar alder B) Tilstrekkelig psykisk kapasitet 2) Subjektiv skyld A) Forsett B) Uaktsomhet 72

74 1. Tilregnelighet generelt (B1) Ulike argument Prinsipielt: Urettferdig å straffe den som handlet under innflytelse av sykdom eller bevisstløshet Med hensyn til konsekvens: Prevensjon har sannsynligvis ingen effekt Straffbarhet krever att GM er tilregnelig på handlingstidspunktet Etter dommen: kan påvirke gjennomføringen Strpl ledd 73

75 A. Kriminell lavalder I Norge 15 år Det samme f.eks. i Finland og Sverige Gjelder fra og med 15-års dagen Sml. Finland: dagen etter han bursdagen 74

76 B. Psykisk minstekapasitet Redusert ansvarsevne grunnet sykdom kan beaktes på ulike måter: Ikke i det hele tatt Vurderes innenfor reaksjonsfasen (Sverige) Tilregnelighet er betingelse for straff Norge Strl. 20 angir tre grunner for utilregnelighet (viderefører gjeldende rett) Psykotisk Psykisk utviklingshemmet i høy grad Stark bevissthetsforstyrrelse 75

77 1) Psykotisk «vedkommende mangler evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen» Ulike angrepsmåter: medisinsk, psykologisk og blandet Norge: det medisinske prinsipp Andenæs: «Er først den medisinske psykosediagnose på det rene, er dermed den strafferettslige utilregnelighet gitt, uten at det er nødvendig å stille spørsmålet om det er noen sammenheng mellom sykdommen og den straffbare handling.» Dog Rt s. 549: rusutløste psykoser som opphører når den toksiske virkningen avtar er ikke relevant psykose Læren ikke uproblematisk» Sml f.eks. Finland: blandet prinsipp 76

78 2) Psykisk utviklingshemmet i høy grad Den intellektuelle evnen klart lavere ( IQ 55) Men: den intellektuelle evnen kan også påvirke vurderingen av forsett og uaktsomhet 77

79 3) Stark bevissthetsforstyrrelse Absolutt: koma Relativ: Hypnose, søvnganger, en del febertilstand, epileptiske tilstand Sml: finsk og svensk rett: slike tilstand vurderes innen handlingsbegrepet (i Norge: Jacobsen) Rt s. 549: rusutløste psykoser kan oppfattes som bevisstløshet Straffritak uavhengig av om selvforskyldt eller ikke, med unntak for rus (strl ledd) 78

80 Bevisspørsmålet? Nedsatt tilregnelighet Ikke utilregnelig, men nedsatt evne Strafflindring: strl. 78 og 80 p. f h 79

81 NOU 2014:10: Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Utgangspunktet er det samme (det medisinske prinsipp), men foreslår viss revidering av prinsippene,» 1) Sakkyndige uttaler seg kun om det medisinske tilstand» 2) De tilstand som innefattes utvides noe» tilstand som kan likestilles med psykose» 3) Beviskravet blir det same som for andre straffbarhetsbetingelser: utøver rimelig tvil» 4) Betreffende regelen att selvforskyldt utilregnelighet skall medføre straffeansvar 80

82 2. Subjektiv skyld Konformitetsprinsippet: Kun den som kunne ha handlet annerledes kan straffes: GM må kunne bebreides Krav på forsett eller uaktsomhet vid handlingstidpunktet - Tidligere fantes også objektivt ansvar - Gstrl. 195 om seksuell omgang med barn under 14 år - MEN: Rt s

83 - Strl. 21: forsett er utgangspunktet om ikke annet er bestemt (også i spesiallovgivningen) - Uaktsomhetsansvar krever bestemmelse i loven - Unntak: Vissa eldre spesiallover Forskjell mellom følger og andre gjerningsmoment Men Rt s. 600: Det som gjelder for forsett med hensyn til følger, gjelder tilsvarende med hensyn til andre gjerningsmomenter i vedkommende straffebud.» 82

84 Skyldformene (strl ) A. FORSETT (strl. 22) 1) Hensiktsforsett Grunnen for GM:s handling er å oppnå følgen Bygger på det s.k. voluntative elementet Også lav sannsynlighet for følge medfører ansvar Også følger som oppfattes som nødvendige for å oppnå effekten (sikkerhetsforsett?) 83

85 2) Sannsynlighets- eller sikkerhetsforsett A) Sikkerhetsforsett: følgen oppfattes som praktisk sikker ( praktisk visshet ), dvs. ingen egentlig tvil 84

86 B) Sannsynlighetsforsett Følgen eller gjerningsmomentets eksistens er overveiende sannsynlig Mer enn 50 % Subjektiv sannsynlighet (f.eks. Rt s. 698) Samtidig får vurderingene ofte et objektivt preg Utgangspunktet er at terskelen er samme for alle typer brott MEN: jo alvorligere lovbruddet er, jo mer forsiktig må man være med å godta sannsynlighetsgrad ned mot 50 % (Ot.ptp.90) 85

87 Sannsynlighetsforsettet har en del problem vid: Matematisk usannsynlighet Bevisst mangel på kunnskap (Rt s. 20) Bevismessig: utover rimelig tvil att over 50 %! 86

88 C) Den positive innvilgelsesteori (dolus eventualis) Grenser mot uaktsomhetsansvar GM holder det for mulig at gjerningsbeskrivelsen dekkes, og beslutter seg for å handle selv om dette med sikkerhet ville være tilfellet Erstattet den hypotetiske innvilgelsesteori, dvs. mistanke + GM ville ha tatt den selv om han hadde ansett vedkommende omstendighet sikker eller overveiende sannsynlig Rt s. 600, Rt s. 741 og Rt s

89 Vurdering i to ledd: 1. ledd: kognitivt krav: mistanke 2. ledd: voluntativt krav: beslutning om å gjennomføre handlingen» Krav på praktisk sikkerhet (sml Ot.ptp.90: overveiende sannsynlighet) 88

90 Hvordan bevise at en beslutning er tatt? Rt s. 600: gjerningsmannen kan gjennom sin adferd ha lagt for dagen at han har besluttet å foreta handlingen selv om vedkommende gjerningsmoment skulle foreligge. En slik beslutning kan nok anses tatt selv om avgjørelsestemaet ikke har fremstått helt klart i gjerningsmannens bevissthet» 89

91 Relevante faktorer (Stigen, 2010) Om GM erkjente relativt høy sannsynlighet for overtredelse (Rt s. 79) Om GM opptrådde særlig hensynsløst eller med stor beslutsomhet (Rt s. 83) Om GM var særlig opprørt Om gjerningen var vel overveid eller en impulshandling (Rt s. 83) Om interessen å foreta gjerningen var særlig stor (LG ) Om GM forsøkte forebygga overtredelse (Rt s. 750, LE ) 90

92 Dolus eventualis ikke uproblematisk Vanskelig å formulere kriteriene Rt s. 979: tatt denne muligheten på med på kjøpet» Sml. Rt s. 741? Også en del formuleringsproblem i underrettene» Rt s (avsn. 8), Rt s. 750 (avsn. 88), Rt 2004 s Fortsatt hypotetiske element Bevisproblem Sml. likgiltighetsuppsåt i svensk rett mistanke om overtredelse + overtredelsen ikke en grunn å avstå fra gjerningen Innstillingen til effekten avgjørende Sml. også med dolus eventualis i tysk rett Forholdvis nærliggende mulighet for overtredelse + sich damit abfinden 91

93 Bevisning av forsett alminnelige synspunkter Generelt vanskelig å bevise forsett Subjektive bevissthetsprosesser som ikke er objektivt iakttagbare Hvis GM:s tilståelse mangler, så får vurderingen ofte et objektivt preg Ytre omstendigheter, vitneprov og alminnelige erfaringssatser 92

94 At handlingen skjedde under affekt eller impulsivt utelukker ikke forsett (Rt s. 66 og Rt s. 291) Strahl: Han ser rött, men han ser. Kreves ikke at GM har klar bevissthet om alla gjerningsmoment (Ot.prp. 90 s. 426, Andenæs s. 240) «det slørede, halvklare forsett» Viss forsiktighet dog motivert 93

95 B. Uaktsomhet Avvik fra en akseptert og forventet standard To typer: Bevisst: GM har en mistanke om at rekvisitten er oppfylt Ubevisst: GM har ikke ens overveid muligheten at rekvisitten er oppfylt, men han burde ha gjort det Forskjellige grader Grov og vanlig Liten uaktsomhet, kunne ha innsett følgen» (culpa levissima), blev opphevet i strl (dog ran med døden til følge) 94

96 Uaktsomhetsvurderingen Ikke nok at man etterpå innser at noe gikk galt Vurderingen skjer i 2 ledd: 1) objektiv norm: var risikoen tillatt 2: den subjektive forutsetning: burde GM ha hatt tilstrekkelig innsikt 95

97 Steg 1: den objektive normen Gjerningen må objektivt avvike fra forsvarlig opptreden Ulike faktorer: lov, forskrift, sedvane, rettspraksis Ytterst pater bonus familias: fornuftig og samvittighetsfull person på livsområdet Eksisterende praksis på området ikke nødvendigvis nok (Rt s. 301)» Livsområdet påvirker normen: sjøtrafikk, biltrafikk, sprengvirksomhet etc.(rt s. 605 Seacat, Rt s. 1021)» Den som agerer på et livsområde må akseptere normene» Kan ikke frede sig med at man ikke visste 96

98 Steg 2: det subjektive leddet: finnes grunner å bebreida GM for att han brutt mot en objektiv norm To spørsmål: 1) Hva kunde GM ha gjort for å få tilstrekkelig innsikt? 2) Hadde GM tilfelle og evne å etterkomme dette? Hensyn må tas til GM:s personlige forutsetninger og de interesser som er blitt krenket, liksom til gjerningens alvorlighet 97

99 Grov uaktsomhet ( ledd) Handlingen svært klanderverdig Større avvik fra den forsvarlige normen I dag kreves noe mindre enn etter gstrl (Rt s. 1235) 98

100 Nærmere om vurderingen Grensen mellom aktsomme og uaktsomme handlinger er skjønnsmessig i lys av straffebudet (skyddsinteresset + den aktsomhet som kan kreves) Mildere vurdering: Rt s. 1028: Bil kjørte forbi buss, men feilvurderte avstanden Ikke ansvar Rt s. 1301: skipsfører som ved forsnakkelse» angav feil kurs og kjørte på grunn Ikke ansvar Strengere vurdering: Rt s. 1271: svingte til venstre å kjørte på syklist uaktsom Rt s. 1021: Bilist fokuserte på motorsyklist å kjørte in i bil uaktsom Rt s. 1364: togekspeditør som lagt sporveksel feil og to tog kolliderte uaktsom 99

101 Rt s. 1411: ryggede bil på P-plass å kjørte på person uaktsom Rt s (kokeplate) uaktsomhet Rt s. 605 (M/S Seacat): grunnstøting grunnet feil navigering ikke ansvar (jfr Rt og 1995) Rt s (Runaway train): lokføreren hadde vid rutinesjekk ikke sett at bremsen ikke stod riktig hvorved toget kolliderte med et annet tåg uaktsomt En ungdom kan normalt avkreves mindre riskinnsikt Rt s og Rt s. 108 De samme krav gjelder ikke nødvendigvis etter strl. og spesiallovgivningen (Rt s. 1139; sml. Rt s. 744) 100

102 Dekningsprinsippet Skylden må foreligge på gjerningstidspunktet og dekke hele den objektive gjerningsbeskrivelsen (følger og gjerningsmoment) Strl. 25; Rt s. 682 Ikke omstendigheter utenfor gjerningsbeskrivelsen (Rt s Munch-rån) Ikke alle ledd i den relevante begivenhetsutviklingen Samme gjelder for uaktsomhet (Rt s. 1411) Ved unnlatelsesdelikt: ikke-eksistens av noe visst 101

103 Unntak: objektive overskudd Vtl. 22: forsett foreligger i forhold til at man drikker, ikke til promillenivået (Rt s. 335) En spesiell skyldform: s.k. subjektive overskudd Subjektivt trekk i den objektive gjerningsbeskrivelsen som strekker seg utover gjerningen Eksempel: hensikt eller fullbyrdelsesforsett vid forsøk Forsett om vinning (f.eks. 321)? 102

104 Faktisk uvitenhet ( 25) og forsett Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart.» Feilaktig oppfatning eller total uvitenhet om relevante gjerningsmoment utelukker forsett (faktisk villfarelse) 103

105 Visse spesialsituasjoner 1) Aberratio ictus A vil skyte B, som hopper åt siden, hvorved C treffes Ulike løsningsmodeller 2) Error in obiecto A vil skyte B, men forveksler ham med C som treffes og dør 104

106 Dekningsprinsippet gjelder også negative rekvisitt, e.g. nødverge og nød Kun villfarelse (ikke uvitenhet) utelukker forsett Putative situasjoner: feilaktig oppfatning om fakta som skaper en straffriende grunn Det normativt tillatte vurderes i lys av GM:s oppfatning om faktum Feiloppfatning om hvor langt man får gå: rettsvillfarelse etter strl. 26 Sml. finsk rett som oppstiller tilleggskrav : med fog uppfattade situationen 105

107 Straffansvar vid rus Spesialregler for rustilstand på kriminalpolitiske grunner To typer: A) Tilregnelighet etter strl ledd: Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff» B) Forsett i strl ledd: Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru» 106

108 A: Tilregnelighet ved rus Bakgrunnen er gstrl. 45 fra 1929 GM bebreides for at han frivillig beruset seg; hva som skjer deretter er irrelevant Hva er rus: Alle typer rus: alkohol, narkotika, legemiddel, kombinasjoner Rt s (Vival) Ingen distinksjon mellom typiske og atypiske rus Rt s. 46 og Rt s. 1393» Avgjørende er om ruset er selvforskyldt 107

109 Hva innebærer selvforskyldt? At ruset er uaktsomt (Rt s. 688, 1973 s. 1441, 1983 s. 202) Andenæs: så snart det kan legges gjerningsmannen til last at han ble beruset, og det er tilfellet når han tar til seg et så stort kvantum at han må regne med muligheten av at han kan miste den fulle kontroll over seg selv. Rt s

110 Utgangspunktet er at ruset er selvforskyldt med mindre særlige grunner foreligger: 1) uvitenhet om at man fått i seg rusmiddel (Rt s. 644) 2) i viss grad om blygsam mengde alkohol årsaker betydende forstyrrelse (i det minste hvis særlige omstendigheter foreligger) 3) i visse fall vid samvirke mellom alkohol og legemiddel (Rt s. 254) Tilfeldig psykose som følge av selvforskyldt rus utgjør bevissthetsforstyrrelse (Rt s. 549) Straffet kan settes ned etter strl. 80 p. h (Rt s. 628) 109

111 B. Forsettsvurdering ved selvforskyldt rus Opprinnelige gstrl. 45 innholdet ikke noe om forsett Rt s (dagens form i Rt s. 547) Vurderingen bygger på hypotetisk prov Hva hadde GM oppfattet som edru? Forsett må utelukkes om manglende innsikt også i edru tilstand er en bemerkelsesverdig mulighet som ikke kan utelukkes Rusgraden er irrelevant (Rt s. 547) 110

112 Visse begrensninger Hensikt og overlegg Fullbyrdelsesforsett vid forsøk? Regelen burde være at subjektive overskudd ikke kan fingeres 111

113 Dagens ordning ikke uproblematisk Hypotetiske vurderinger (liksom risikovurderinger) vanskelige å gjøre Rushandlinger begås i tillegg ofte i affekt Problematisk avvik fra skyldprinsippet: man dømmer til straff for noe som GM faktisk ikke innså Det kriminalpolitiske grunnlaget neppe entydig Bevisvanskelighetene neppe uoverstigelige Sml. finsk rett og nyere svensk rett (NJA s ) Burde Norge endre sine regler? 112

114 Straffrihetsgrunner II: Unnskyldingsgrunner (B3) Rettsvillfarelse, overskridelse av nødverge & nød, politiprovokasjon (og frivillig tilbaketreden) 113

115 A) Rettsuvitenhet ( 26) «Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom» GM er uvitende om gjerningens rettsstridighet Kun i unntaksfall (sml. forsettsrelevant faktumvillfarelse) Strl. 2005: kunnskap om alle former rettsutvitenhet Tidligere distinksjon mellom egentlig og uegentlig rettsvillfarelse gjelder ikke lenger 114

116 Generelt kreves kunnskap om to forhold: 1) de alminnelige samlivsregler 2) særregler for aktuelt yrke eller bransje (Rt s. 1095) Aktsomhetsnormen er normalt meget streng Relevante vurderingsgrunner (regelen eller subjektet): Loven er ny og avviker fra tidligere (Rt s. 850) GM:s stilling (Rt s. 738) Att GM er fremmende på plassen (Rt s. 444) Hvis lovens rekkevidde byr på tvil (Rt ) Helhetsvurdering - Eksempel: Rt s (Snowwhite), 1981 s. 444, 1996 s. 156, 1994 s. 599 (Midtlinje) og 1999 s. 601 (Mikrofly) 115

117 Ot.prp. 90: i visse situasjoner må aktsomhetsnormen lempes på sml. med gstrl. 57 (sml. Rt s. 569 (Buksetoll)) Myndighetene har ikke gjort nok for å forhindre rettsuvitenhet Vid s.k. pre judisielle forhold Domstolen har to muligheter: 1) Ved aktsom villfarelse: frie 2) Ved uaktsom villfarelse: Straffe Frie etter 61 om straffutmålingsfrafall vid særlige grunner Sette ned straffet etter 80 p. j 116

118 B) Overskridelse av nødverge og nødtilstand Om GM gått for langt ved utøvende av nødverge, nød eller selvtekt Forutsetter eksistensen av en rettmessighetsgrunn Vid nødverge også i forbindelse med lovlig pågripelse eller for å avverge flukt For langvarig forsvar? 117

119 Straffritak strl. 81 p. b.1 av særlige grunner» Forutsetter ekstraordinære forhold, f.eks. sterk tidspress som gjør overskridelsen meget forståelig Vid nødverge også om overskridelsen beror på en sinnsbevegelse eller bestyrtelse som er fremkalt ved angrepet» Sml. Gstrl. 48: absolutt straffrihetsgrunn Mangler grunn for straffritak: nedsettelse etter 80.d Under minstestraffen eller mildere straffart 118

120 C) Provokasjon ved etterforskingen Straffrihet har også kunnet følge trekk vid politiets etterforsking Rt s (Politiheroin I), Rt s (politiheroin II), Rt s. 407 (Skrik), Rt s (Politiheroin III) og Rt s Den straffbare handlingen ville ikke skjedd uten politiets provokasjon ( etterforskningen ellers er beheftet med så alvorlige mangler og betenkeligheter at den ikke kan godtas som grunnlag for en domfellelse») 119

121 Medvirkning (strl. 15) Generelt medvirkningstillegg (sml. tidligere rett): Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt» Alle som på en eller annen måte medvirket, om ikke medvirkning er blitt unntatt fra ansvar, f.eks (redaktørs ansvar), 209; brudd på taushetsplikt; 129: deltakelse i voldelig sammenslutning med politiske mål Også i spesialstrafferetten Viss nykriminalisering: medvirkning til promillekjøring 120

122 Ansvar forutsetter at noen bidrar til ett lovbrudd 1) fysisk: samarbeid med å utføre brottet 2) psykisk: råd eller annen oppmuntring 3) passiv: har nærværet under brottet Kategoriene nærmest en betegnelse, ikke operasjonaliserbare i seg selv 121

123 Begrepsmessig forskjell mellom hovedhandlingen og medvirkningshandlingen Husabø: «den umiddelbare utføringen av gjerningen» Vid følger: den som utfører den siste gjerningen innen følger inntreder Vid farebrott: den som utløser den faktor som kan føre til at faren for følge blir realisert Vid handlingsdelikt: den kroppsrørelse som umiddelbart får til følge at overtredelsen blir oppfylt 122

124 I forhold til ansvar er forskjellen dog irrelevant Alle GM vurderes utenfra sin innsats og forståelse av situasjonen Ansvar kan oppstå selv om ingen dømmes for hovedhandlingen Medvirkning kan kun forekomme før og under gjerningen, ikke etterpå 123

125 Da gjerningsmennene samvirker kan det være motivert i straffutmålingshenseende å skille mellom medvirkere og selvstendige gjerningsmenn 1) To eller flere samvirker om å begå brott, og enhver bidrag oppfyller brottsbeskrivelsen Alle er gjerningsmenn 2) Om det foreligger arbeidsfordeling vid sammensatte brott (f.eks. en truer og den andre tar pengene) Ulike løsningsmuligheter 3) Om en av medvirkerne utfører en kvalifisert gjerning 4) Når en person er hovedmann, men en eller flere andre har hatt avgjørende funksjoner for realiseringen (medvirkende årsakssammenheng) 5) Flere deltar og kun den samlede innsatsen gjør at brottet blir fullbyrdet 124

126 Ansvaret nokså vidt Rt s. 1315, 1989 s Mer forsiktig i Rt s (Rt s. 1455) Medvirkning må ikke være hjelpsom i seg Men ikke nok at man ger uttrykk for å ikke mistykke Andenæs: om GM er uvitende om medvirkningen eller om den ikke har noe som helst relevans, så kan ansvar for forsøk oppstå Rt s og 2014 s. 930 (ankomst etter rånet) Vid overenskomst om å begå brott kreves mer enn å bare avbryte deltakelse (Rt s. 1300) 125

127 En spesiell form er passiv medvirkning Strukturelle koblinger til unnlatelsesansvar Sml. også strl. 196 I visse fall strekker seg ansvaret betenkelig langt Rt s (Hasjseiler) og 1984 s Senere er striktere krav blitt oppstilt Rt s. 1455, 2001 s Rt s. 202 bygget på mindretallet i Rt Rt s. 934: medvirkning krever positiv tilskyndelse 126

128 Men i Rt s synes HR ha gått tilbake til hasjseiler-approachen Lignende i Rt s. 187 (under tvil) omfatningen av ansvaret synes å påvirkes av oppfatningen om gjerningens oppfattede straffverdighet Mer klart ansvar ved plikt att handle Rt s (barn uten stell) Rt s. 1365, 2010 s. 1630, 2002 s (Ormerod) 127

129 Medvirkning til straffri handling unntaksvis straffbar Medhjelp til selvmord Gjerningsmannen er utilregnelig (Rt s. 1455) Sannsynligvis også om Norge kun har jurisdiksjon over medvirkeren Ansvar krever at gjerningen er fullbyrdet Ellers forsøk til medvirkning 128

130 Forsøk (strl. 16) Forsøk er generelt straffbar hvis ikke annet er bestemt «Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.» Forsett kreves, uaktsomt forsøk ikke mulig Rt s. 874, 2005 s. 314, Se dog Rt s. 867 og 2011 s

131 Når blir det forsøk? 1) avgrensing oppover mot fullbyrdet brott Brottet er fullbyrdet når følgen er inntrådt eller gjerningsbeskrivelsen ellers er oppfylt Sml. fullbyrdet forsøk 2) Avgrensing nedover mot straffri forberedelse Ofte vanskelig, dvs. når overskrids forsøkspunktet? To kriterier må oppfylles: objektivt og subjektivt 130

132 1) Objektivt krav «foreta noe som leder direkte mot utføringen» I tid og karakter nære sammenheng med brottet Tanke om å begå brottet ikke nok I noenlunde umiddelbart sammenheng med den fortsatte gjerningen Usikkerhet om tidspunktet når brottet skjer er irrelevant Spesialfall: Rt s. 1738: holdt våpen mot hodet på politimann Flertallet: endelig beslutning om drap 131

133 2) Subjektivt krav Forsett at fullbyrde gjerningen (fullbyrdelsesforsett) Rt s

134 Spørsmål om tolking av straffebudet for å avgjøre om gjerningen er tilstrekkelig straffverdig Vad har GM gjort (intensitet og omfang)? Hvor mye gjenstår? Hvor lang tid til brottet ville fullbyrdes (Rt s. 867) Sammenheng mellom forsettet og «det ytre forløp» (Rt s. 1625; også Rt s. 1265) Det psykologiske forskjell mellom det som er blitt utført og det som gjenstår (Rt s. 17, 1996 s. 766, 2008 s. 867 og Rt s. 1011)) Men også relativt høye krav på sannsynlighet (Rt s. 890 (loft)) Synes å være en forskjell mellom fall da GM er blitt avsløret og då han ikke er blitt det (også Rt s. 95, 1996 s. 766 og kanskje i Rt s. 17 (parykk) og Rt s. 1738; se også Rt s. 766 (rån i bil) 133

135 Forsøk som unnlatelse kan medføre straffeansvar Sml. førsøkslæren i finsk og svensk strafferett To kriterier: fullbyrdelseshandling + konkret fare for fullbyrdelse Utjenlige forsøk, dvs. da brottet er ontologisk umulig å fullbyrde? Ingen relevans, norsk rett bygger på det subjektive prinsipp Rt s. 916, 2004 s. 598, 2011 s Sml. finsk og svensk rett 134

136 Tillbakatreden fra forsøk Strl ledd «Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet straffes likevel ikke for forsøk» Unnskyldningsgrunn: terskelen for straffbart forsøk er overtrådt, men gjerningen er ikke blitt fullbyrdet (Rt s. 331) Både følger og andre gjerningsmoment Rt s om utvidende tolking av bestemmelsen Ufullendt forsøk: GM har noe moment igjen innen gjerningen er fullbyrdet Det som kreves er at GM frivillig avstår fra a fullbyrde brottet Frivillig: av egen vilje, ikke grunnet risk for å bli oppdaget 135

137 Fullendt forsøk GM har gjort alt som er nødvendig for å fullbyrde brottet, men følgen har enda ikke oppstått Straffrihet krever at han virkelig lykkes med å avverge følgen (Rt s. 25) Må forventes at avvergelsen er utført innen brottet er blitt oppdaget Se dog Rt s

138 Foretaksstraff Gode grunner å straffe foretak NB: foretak har ikke selve handlingshabilitet; det kreves mennesker bak Reguleres i strl : ansvarsbestemmelse 28: opportunitetsbestemmelse ansvaret er fakultativt 137

139 1) Objektiva rekvisitt Foretak : alle typer organisert virksomhet, uansett organisasjonsform Inkl. politiske partier (Rt s. 1457), offentlig virksomhet og enkeltforetak (dog ne bis in idem: Rt s og 2007 s. 785) straffebud har overtretts Alle straffbare gjerninger omfattes (Rt s. 2023) 138

140 Tilknytningskrav: handlet på vegne av GM må være knuten til foretaket (positiv hjemmel) Også selvstendig operatørs virksomhet Rt s. 645 Senere en videre tolking: Rt s og Rt s Også handlingen må være på vegne av Private handlinger er utelukket I foretakets interesse (Rt s. 645) GM:s posisjon i foretaket Ibland fremført att handlingens har samsvart med gjeldende instrukser av relevans tvilsomt (Rt s. 1684) 139

141 Vid overlatelser er utgangspunktet at straffansvaret følger med (Rt s. 1922, 2002 s. 1722) Unntak fra sedvanlige prinsipper 140

142 2) Subjektive krav Unntak fra vanlige skyldregler 1) GM:s skuld Strl. 27: selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller oppfylt vilkåret om tilregnelighet» Nok att straffebudet objektivt er blitt overtrett (Rt s er ikke blitt videreført) Det samme ved anonyme feil og s.k. kumulativ skyld Se dock 28 p. b Ot.prp. 90, s. 242: Ansvar skall dog ikke oppstå ved hendelige uhell eller ved force majeure 141

143 2) Foretaksledningens skyld Ibland menes at foretaksstraff da GM ikke kan straffes krever at foretaksledelsens utvist skyld Rt s. 1684: ledelsens skyld er ikke en betingelse De lege ferenda: en annen ting 142

144 Strl. 27 må leses samme med 28 a) straffens preventive virkning, b) lovbruddets grovhet, og om noen som handler på vegne av foretaket, har utvist skyld, c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet, d) om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser, e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved lovbruddet, f) foretakets økonomiske evne, g) om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og h) om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretaksstraff. 143

145 Compliance tilskrives ikke relevans, jfr p. c Kausalsammenheng synes å kreves Foretaksstraff er bot «Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. 56, og ilegges inndragning» 144

146 Foretaksstraffets struktur Axelsen, LoR 2009, s