Flerkulturelt barnevern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flerkulturelt barnevern"

Transkript

1 NIBR-rapport 2007:10 Jørn Holm-Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold Flerkulturelt barnevern En kunnskapsoversikt

2 Flerkulturelt barnevern

3 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2005:12 NIBR Report 2005:4 NIBR-rapport 2004:11 NIBR Report 2003:1 Barnevernbarnas helse Uførhet og dødelighet i perioden The Foster Family Project in Murmansk A review of SOS Children s Villages Norway s foster family project in Murmansk region Barn og unge som står utenfor - aktivisering gjennom idrett En evaluering av idrettens storbyprogram Orphans in Russia Policies for family-like alternatives Rapportene koster kr 250,-, og kan bestilles fra NIBR: Postboks 44, Blindern, 0313 Oslo Tlf Faks E-post til Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene

4 Jørn Holm-Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold Flerkulturelt barnevern En kunnskapsoversikt NIBR-rapport 2007:10

5 Tittel: Forfattere: Flerkulturelt barnevern. En kunnskapsoversikt. Jørn Holm-Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold ISSN: ISBN: Prosjektnummer: O-2399 Prosjektnavn: Kunnskapsinnhenting om flerkulturelt arbeid i barnevernet Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Sammendrag: Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Jørn Holm-Hansen Rapporten inneholder en kunnskapsoppsummering om flerkulturelt barnevernsarbeid. Oversikten dekker studier som er publisert på skandinaviske språk, engelsk, fransk og tysk. Hovedkonklusjonen er at det eksisterer lite forskning på hvordan tiltak og metoder virker overfor etniske minoriteter. Norsk og engelsk Dato: Mai 2007 Antall sider: 369 Pris: Kr 300,- Utgiver: Vår hjemmeside: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, Postboks 44 Blindern 0313 OSLO Telefon: (+47) Telefaks: (+47) E-post: Trykk: Nordberg A.S. Org. nr. NO MVA NIBR 2007

6 1 Forord Denne kunnskapsoversikten er skrevet på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Arbeidet har pågått i perioden desember 2005 til mars Det er brukt i underkant av 34 ukeverk på oppdraget. Formålet har vært å bidra til den pågående kunnskapsutviklingen innenfor det flerkulturelle barnevernet. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom forskerne Jørn Holm Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold, Nora Gotaas samt forskningsbibliotekar Inger-Helene Wang Andresen. Holm-Hansen har vært prosjektleder og har skrevet kapitlene 1, 2, 3, 9 og 10 samt vedlegg 4. Haaland har skrevet kapitlene 7 og 8. Myrvold har skrevet kapitlene 4 og 6 samt vedlegg 1 (sammen med Wang Andresen) og vedlegg 2. Konklusjonskapittelet er skrevet sammen. Holm-Hansen, Haaland og Myrvold har utgjort kjerneteamet i oppdraget mens Gotaas etter avtale har bidratt med kapittel 5 samt vedlegg 3. Instituttbibliotekar Wang-Andresen har tilrettelagt og gjennomført litteratursøk og dokumentert søkene. Prosjektet har hatt nytte av spørsmål og vurderinger fra referansegruppa som ble nedsatt av oppdragsgiverne i samarbeid med NIBRteamet. Referansegruppa har bestått av Anja Bredal (Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiO), Eva Khan (Oslo Røde Kors Internasjonale Senter), Frøydis Eidheim (Norges forskningsråd), Athar Ali (Norsk innvandrerforum), Reidun Lundmo (Barnevernstjenesten i Gamle Oslo), Nirmalanathan Kasinathan og Hilde Roald (Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene), Hanne Hem (Oslo kommunerevisjon), Liv Gjønnes (Barnevernstjenesten i Drammen), Mai-Lis Nicolaisen (Hauketo-Holmlia barneverntjeneste), Nina Hertø Ingebrigtsen (Kommunenes Sentralforbund) og Gro Knutsen (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). NIBR ønsker å takke alle som har bidratt. Oslo, mai 2007 Arne Tesli, Forskningssjef

7 2 Innhold Forord...1 Tabelloversikt...7 Sammendrag...8 Summary and recommendations Innledning Hva er flerkulturelt barnevern? Ord og uttrykk i det flerkulturelle arbeidet Begrepet innvandrer Begrepet ikke-vestlig Begrepet kultur Begrepet etnisitet Begrepet akkulturasjon Fattigdom, etnisitet og sosial klasse Etnisitet og kultur kollektivisme versus individualisme Økologi, sterke sider og bemyndigelse som tilnærminger til flerkulturelt barnevern Hvordan kan barnevernet nå ut til ikke-vestlige innvandrerfamilier? Økt fokus på annerledeshet og mangfold Hva er kultursensitivitet og kulturkompetanse? Emiske og etiske perspektiver Forventninger til fagperson Møtet mellom de ikke-vestlige innvandrerfamiliene og barnevernet Kulturelt tilpasset intervensjon eller generalisttilnærming? Utilsiktede konsekvenser av fokus på etnisitet og herkomstkultur Konklusjon Relevante erfaringer fra flerkulturelt psykisk helsearbeid Kulturkompetent psykiatri Metode: Etno-psykiatri i barnevernet...74

8 Kritikken av etno-psykiatrien Metode: Den kulturelle formelen Konklusjon Søkestrategi og vurderingskriterier Tiltak og metoder Prosjektets søkestrategier Databaser, emneportaler og søkemotorer Vurderingskriterier for arbeidene Virkninger: Output og outcome Kvalitative og kvantitative metoder Metoder for datainnsamling Vitenskapelige studier og erfaringsbasert litteratur Hva kan vi regne med å si noe om? Oppsummering Bruk av tolk i barnevernet Innledning - behov for avgrensning og utviding Hva er tolking? Å forstå og bli forstått strategier for forståelse, legitimitet og tillit Forskningsbasert vs. praksisbasert kunnskap i Norge Hva finnes av forskning om tolking i barnevernsarbeid? Generell litteratur om tolking Litteratur fra helse- og sosialfeltet og asyl- og flyktningfeltet Kartlegginger av tolkebruk Litteratur om tolking og kulturforståelse Om tolking sett fra klienters perspektiv Tolking overfor barn Bruk av barn som tolk Kort oppsummering Litteratur om tolking og kulturforståelse i det norske rettssystemet Tolk og broker - spesialisering eller kombinasjon? Fravær av oppmerksomhet Oppsummering og diskusjon Tiltak og metoder for flerkulturelt barnevern oversikt og vurdering av forskningen Innledning Hva dreier faglitteraturen om flerkulturelt barnevern seg om? Presentasjon av litteraturen...139

9 4 6.2 Tiltak mens barna fortsatt bor hjemme Besøkshjem/avlastningstiltak Linkarbeidere Nettverksarbeid og Familieråd/Family Group Conference (FGC) Foreldre- og skolefokuserte programmer: Head Start, Incredible Years og Familias Unidas PMT Oregonmodellen Familiebevarende programmer MST Multisystemisk terapi Forebyggende tiltak rettet mot mødre: Kvinnegrupper Oppsummering og drøfting: tiltak der barna fortsatt bor hjemme Tiltak som innebærer plassering utenfor hjemmet Plassering i fosterhjem Plassering i institusjon: barne-/ungdomshjem Andre typer plassering utenfor hjemmet Oppsummering og drøfting: tiltak som innebærer plassering utenfor hjemmet Tiltak for å øke kompetansen i flerkulturelt barnevern Hvilken betydning har barnevernarbeideres etnisitet? Etnisk matching? Studier av tiltak for å øke hjelpetjenesters kultursensitivitet Oppsummering og drøfting: tiltak for å øke kultursensitiviteten i flerkulturelt barnevern Konklusjoner: Hva forteller forskningslitteraturen og tiltak og metoder i det flerkulturelle barnevernet? Hva har vi kunnskap om, og på hvilke områder er det behov for ny kunnskap? Kan vi si noe om hva som virker og hva som ikke virker? Innvandrerungdom kriminalitet og rus Innledning Strukturelle faktorer Må metoder i sosialt arbeid være kulturelt tilpasset? Spesifikke standardiserte og manualiserte program Strukturelle forhold i samspill med kulturelle faktorer Særlige uttrykksformer: organiserte gjenger...235

10 Mobilisering av etniske grupper. Mentorprosjektet i Kristiansand Oppfølging og kontakt Utbytte for samarbeidspartnere Endringer i atferd? Mentorprosjektet: var det kulturelt tilpasset? Brobyggerprosjektet Utfall av brobyggerprosjektet Familiebaserte programmer overfor unge lovbrytere Generelle tiltak rettet mot ungdomsmiljøer Rusmidler Ungdom Doping Intervensjon Barn eksponert for vold Innledning Barn berørt av vold i familien Eksponering for vold: konsekvenser for barnet Intervensjon. Tilbud til voldsutsatte Bistand til voldsutsatte barn Tvangsekteskap kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse Tiltak mot tvangsekteskap Lite forskningsbasert kunnskap Betingelser for overføring av tiltak og programmer Institusjonelle betingelser Policy learning Kontekstens betydning en sjekkliste Konklusjon: Sensitiv overføring Oversikt over gode fagmiljøer Konklusjoner og anbefalinger Hva er utfordringene for det flerkulturelle barnevernet? Hva slag type kunnskap har vi? Hva har vi kunnskap om? Kunnskap om tolking og flerkulturelt barnevern Kunnskap om tiltak der barna fortsatt bor hjemme Kunnskap om tiltak der barna plasseres utenfor hjemmet Kunnskap om tiltak for å øke kultursensitiviteten i flerkulturelt barnevern...305

11 Kunnskap om tiltak overfor kriminelle barn og ungdommer Kunnskap om tiltak for å motvirke rusmisbruk og doping blant unge Tiltak overfor barn som opplever vold Kunnskap om tiltak mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse Hvordan øke barnevernets legitimitet? Avgjørende komponenter for å oppnå et vellykket arbeid med barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn Hvilke områder er det behov for ny kunnskap på og hvordan bør den skaffes? Hvordan kunnskapsoversikten kan brukes i det framtidige barnevernsarbeidet Litteraturliste Vedlegg 1 Bibliografiske databaser, søkeord og -strenger Vedlegg 2 Forskjeller mellom minoritet og majoritet i utbredelsen av tiltak Vedlegg 3 Sentrale temaer for kunnskapsinnhenting om tolking..365 Vedlegg 4 Tidligere norske erfaringer med flerkulturelt barnevern...367

12 7 Tabelloversikt Tabell 2.1 Tabell 9.1 Trekk ved kollektivistisk og individualistisk livsform...44 Sjekkliste over overførbarhetsbetingelser (opprinnelseskontekst versus mottakerkontekst)...289

13 8 Sammendrag Jørn Holm-Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold Flerkulturelt barnevern En kunnskapsoversikt Hvordan kan barnevernet bedre nå ut til barn og familier med ikkevestlig innvandrerbakgrunn? Hvordan kan barnevernet oppnå bedre resultater i arbeidet med disse gruppene? Dette er hovedspørsmål i den foreliggende kunnskapsoversikten, som gjennomgår forskningen i Norge og internasjonalt siden 1995 fram til i dag. Oversikten er bestilt av Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med det formålet å styrke den flerkulturelle kompetansen i det kommunale og statlige barnevernet slik at de ikkevestlige innvandrergruppene får tilbud som er likeverdige med dem den øvrige befolkningen får. Kunnskapsoversikten tar for seg ulike typer tiltak og programmer som benyttes i barnevernet, og ser nærmere på arbeidet overfor barn og unge med rus- og dopingproblemer, samt barn og unge som har opplevd vold, deriblant familievold, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Også tiltak og metoder fra relevante fagfelt utenom barnevernet blir presentert. Metodologiske problemstillinger blir grundig behandlet. Likeledes blir betingelsene for at tiltak og metoder skal kunne overføres fra land til land og fra politikkområde til politikkområde drøftet. Ett av kapitlene gjennomgår litteraturen på tolking og tolkerollen. Det gis en oversikt over gode fagmiljøer innen flerkulturelt barnevern. Begreper Oversikten blir innledet med en drøfting av de sentrale begrepene innen flerkulturelt arbeid. Siktemålet med drøftingen er å bidra til en presis omgang med begrepene i den videre gjennomgangen av tiltak og metoder. Drøftingen kan også brukes innen det daglige,

14 9 flerkulturelle barnevernet med sikte på en bevisst og gjennomtenkt begrepsbruk. Presis begrepsbruk har praktiske fordeler fordi det i sin tur bidrar til å gjøre tiltakene og tilpasningene mer målrettede. Det kan for eksempel være grunn til å vente med å bruke kultur som forklaring på barns problemer i ikke-vestlige innvandrermiljøer til etter at andre mer fysiske og materielle årsaksforklaringer er utprøvd. Når kulturelle forhold spiller en rolle, er det viktig at barnevernsarbeideren er seg bevisst når han/hun ser på kulturen som noe som først og fremst er overført fra tidligere generasjoner (for eksempel pakistansk kultur ) og når han/hun ser på kulturen som noe som blir til her og nå ( kulturen til innvandrerfamilier fra Somalia på Holmlia i år 2007 ). Er det hva innvandrerne har med seg som vaner, forestillinger og atferdsmønstre som skal vektlegges? Eller er det hva de utvikler av vaner, forestillinger og atferdsmønstre her og nå i egenskap av å være innvandrere fra tradisjonelle/kollektivorienterte samfunn til Norge som vektlegges? Det er ulik type kompetanse som kreves avhengig av hvilke elementer ved kulturen man vektlegger. Dette blir belyst flere steder i kunnskapsoversikten der det er relevant, og konklusjonen som trekkes, er at den kompetansen barnevernet trenger i arbeidet med de ikke-vestlige innvandrerne i bunn og grunn baserer seg på den samme metodikken i å skaffe seg situasjonsforståelse som kreves i barnevernet generelt. Den spesifikke kulturkompetansen som kreves, er begrenset, konkret og praktisk: for eksempel oppmerksomhet overfor religiøse tabuer, bluferdighet og indre rangordning i familien. Tolking I barnevernets arbeid er det avgjørende at alle parter forstår det som blir sagt i samtaler og det som står i dokumenter og annet skriftlig materiale samt betydningen av det som blir kommunisert utover det strengt språklige. Utfordringene knyttet til flerkulturelt arbeid framstår med stor tydelighet for tolker og tolkebrukere. Ett av kapitlene i kunnskapsoversikten gjennomgår litteraturen om tolking både innen barnevernet og andre sektorer (helse- og sosialsektoren, asyl- og flyktningarbeidet samt politi og rettsvesen). Litteratursøkene foretatt i forbindelse med den foreliggende kunnskapsoversikten viser at det ikke finnes vitenskapelige arbeider verken i Norden eller internasjonalt som behandler tolking innen barnevernet som et hovedtema. Mesteparten av materialet som ble funnet om tolking i barnevernet er praksisbasert, og noe av det er svært nyttige inntak til problemstillinger og refleksjon omkring bruk

15 10 av tolk i barnevernsarbeid. Gjennomgående temaer i tolkelitteraturen er a) betydningen av tolkens faglige kompetanse, b) betydningen av klare retningslinjer for situasjonsdefinisjon og rollefordeling, c) virkningene av manglende eller dårlig tolking samt d) virkningene av nærhet respektive avstand mellom tolk og klient. Det er nyttig å skille analytisk mellom tolking som reint språkliglingvistisk oversettelse og tolking som kulturell oversettelse. Tolken skal kunne oversette slik at det ikke oppstår misforståelse, og om de oppstår, skal han/hun gjøre oppmerksom på det. Samtidig er idealet at tolken ikke skal formidle utenforliggende informasjon, men være et mest mulig nøytralt mellomledd. Både forskningen og den praksisbaserte litteraturen om tolking behandler vanskene med å overholde begge disse idealene samtidig. Mange av tolkenes problemstillinger gjelder også for linkarbeiderne. I arbeidet med å skape kommunikasjon, tillit og forståelse slik at innvandrerfamiliene og barna når fram til barnevernet og barnevernet når fram til dem, er kvaliteten på tolkene og linkarbeiderne avgjørende. De er avgjørende for at barnevernsarbeiderne tilegner seg relevant og nødvendig kunnskap om bakgrunn, kontekst og relasjoner, og at klientene forstår barnevernets posisjon og strategier. Hva er tatt med i kunnskapsoversikten? Kunnskapsoversikten baserer seg på publiserte studier av tiltak som benyttes overfor etniske minoriteter i barnevernet nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det tatt med studier fra andre felt som er relevante for barnevernet. Oversikten dekker studier som er publisert på skandinaviske språk, engelsk, fransk og tysk. Oversikten tar for seg programmer og metoder. For å kunne klassifiseres som program eller metode, må intervensjonen være velordnet og systematisk, og den må kunne gjentas på noenlunde samme måte gang på gang. Kunnskapsoversikten ser også på tiltak. Dette er aktiviteter som kan ha et mer avgrenset siktemål i tid eller være rent situasjonsbetinget. Undersøkelsen har ikke strengt holdt seg til studier av ikke-vestlige innvandrere. Også studier av afro-amerikanere i USA og urfolk er tatt med fordi de kan gi kunnskap om tiltakenes tilpasning til forhold knyttet til minoritetsstatus, marginalisering og kultur. I utgangspunktet satte prosjektgruppa tre kriterier for at metoden eller tiltaket skulle inkluderes i oversikten: den må være en studie av en intervensjon i enkeltbarns/-familiers eller gruppers liv. Videre må den

16 11 si noe om virkninger. Endelig må den tilfredsstille grunnleggende krav til vitenskapelighet. Litteratursøkene har vært brede både med hensyn til emneord og type studie. Likevel er det svært få studier som fyller disse tre kriteriene. Det er få studier av tiltak overfor etniske minoriteter som ser på virkningene av en intervensjon. Og det er svært få undersøkelser som tilfredsstiller de metodiske kravene. Derfor har vi valgt å ta med bidrag som strengt tatt ikke oppfyller kravene, men som likevel kan inneholde innsikt som kan komme til nytte i utviklingen av barneverntiltak for etniske minoriteter. Mangelen på studier som oppfyller kriteriene, gjør at det er begrenset hvor langt vi kan gå i å trekke sikre konklusjoner om hvilke konkrete tiltak som fungerer overfor etniske minoritetsgrupper. Hvilke intervensjoner virker? Oversikten over studier er organisert etter type tiltak, og innenfor hver type tiltak behandles både den internasjonale og den skandinaviske litteraturen. Vi opererer med tre hovedgrupper av tiltak: Tiltak mens barna bor hjemme Plassering utenfor hjemmet Tiltak for å øke kompetansen i det flerkulturelle barnevernet Tiltak mens barna bor hjemme omfatter besøkshjem og avlastningstiltak, linkarbeidere og hjemmekonsulenter, nettverksarbeid og familieråd (Family Group Conference), foreldre- og skolefokuserte tiltak (Head Start, Incredible Years og Familias Unidas), familiebevarende tiltak, multi-systemisk terapi (MST), wraparound, parent management training/ PMT Oregon-modellen (PMT = Parent Management Training), ICDP og primærforebyggende tiltak (for eksempel kvinnegrupper). Som det framgår, består denne gruppa av nokså uensartede tiltak. Noen av dem er store, internasjonalt anerkjente, gjennomevaluerte og velutprøvde programmer. Felles for alle tiltakene er at det har vært lite forskning på hvordan de fungerer overfor etniske minoriteter. Andre er mindre utbredt, men av interesse her fordi de har spesiell relevans for flerkulturelt barnevern. Familieråd er blitt brukt i økende utstrekning i det norske barnevernet de siste ti årene. Siden denne metoden har utspring i en kollektiv familietradisjon, har den ofte blitt antatt å være velegnet for ikke-

17 12 vestlige innvandrere. Foreløpig er det ikke gjort undersøkelser av denne antakelsen. Multisystemisk terapi (MST) retter seg mot ungdom med alvorlige atferdsproblemer, og er særdeles intensiv. Metoden ser ut til å fungere i ulike kulturelle kontekster, men det er gjennomført få evalueringer av metoden brukt på etniske minoritetsbarn. Undersøkelser tyder på at det kan ha positiv effekt at behandler og klient tilhører samme etniske gruppe, men det er gjort lite for å undersøke hvorfor det er slik. Linkarbeidere, hjemmekonsulenter eller naturlige hjelpere er tiltak spesielt rettet inn på ikke-vestlige innvandrerfamilier med problemer, og benyttes ikke bare i barnevernet. Linkarbeiderne fungerer som brobyggere mellom innvandrerfamilien og majoritetssamfunnet. Erfaringene med dette synes gode, men heller ikke her foreligger det studier som gir rimelig sikre indikasjoner på virkningen. Tiltak som innbærer plassering utenfor hjemmet består av fosterhjem, barne- og ungdomshjem og bokollektiv. De fleste som skriver om plassering utenfor hjemmet har som utgangspunkt at også barn av ikke-vestlige innvandrere bør oppleve størst mulig grad av kontinuitet i livet. Mens spørsmålet om etnisk matching drøftes i ulike deler av barnevernets virkefelt, er det spesielt framtredende når temaet er fosterhjemsplassering. Det foreligger foreløpig ingen studier som følger fosterhjemsbarn over tid og som kan trekke noen konklusjon om hvor viktig det er at fosterforeldre og biologiske foreldre har lik eller lignende etnisk bakgrunn. Etnisk matching kan være problematisk av flere praktiske årsaker. Det er stor enighet i litteraturen om at fosterfamiliene må kjenne det norske systemet og ha god forståelse for prinsippene i moderne barnevern. Mange innvandregrupper er representert med et begrenset antall familier og enda færre som er villige og godkjennbare som fosterforeldre. I noen tilfeller vil de biologiske foreldrene være preget av skamfølelse og derfor kvie seg for å benytte fosterfamilier fra samme miljø. Såkalt kinship care plassering av barna hos slektninger eller gode bekjente oppfattes derimot ofte som mindre belastende. Det er få metodisk holdbare studier som sier noe om virkningen på innvandrerbarn og -ungdom av å bli plassert på institusjon. Det hevdes i deler av litteraturen at det er spesielt problematisk for innvandrerungdom å bli plassert på institusjon, men det finnes ikke systematiske studier som belegger antakelsen.

18 13 Tiltak for å øke kompetansen i flerkulturelt barnevern er et hovedtema i litteraturen om barnevern i innvandrermiljøene. Også her er temaet etnisk matching sentralt. Andre tiltak dreier seg tilpasning av skjemaer og andre hjelpemidler, tilpasningen av metoder og programmer til å bli mer gruppe- og familieorientert (mindre individualistiske) samt utvikling av modeller for gode møter mellom behandler og klient. Studier viser at etnisk matching av behandler med klient fører til større tilfredshet, men det finnes lite kunnskap om de mer langsiktige virkningene. Den innsikten en behandler får ved selv å være innvandrer (kulturfortrolighet) skal ikke undervurderes, men innebærer ikke automatisk at medarbeideren har tilstrekkelig evne til analytisk behandling av kulturforskjeller. Noen studier tyder på at det er nyttig å tilpasse redskaper slik at de når fram, for eksempel ved at man velger ord og uttrykk med omhu og er seg bevisst at ett og samme ord kan ha ulik konnotasjon i ulike etniske grupper. En beslektet form for tilpasning består i å justere programmer og metoder slik at de samsvarer med hva folk med mer gruppeorienterte, kollektivistiske familietradisjoner anser som rett og rimelig. Én studie, om astmabehandling blant barn, tyder på at slik tilpasning kan virke positivt på utfallet. Det er likevel ikke klart om en tilsvarende tilpasning ville hatt tilsvarende effekt også hvis den var blitt anvendt på majoritetsbefolkningen. Det konkrete møtet mellom behandler og klient er av stor betydning, viser flere studier, ikke minst fra helsesektoren, der det er gjort flere interessante undersøkelser. Tillit er viktig. Det samme gjelder behandlerens åpenhet for kulturelle forskjeller og vilje til gjensidig læring. De såkalte Løsningsorienterte samtalene er en sammenstilling av konkrete teknikker for å oppnå gode møter, og teknikkene synes å ha positiv virkning. Innvandrerungdom kriminalitet og rus Når det gjelder innvandrerungdom med atferdsproblemer, finnes det en del studier. To metastudier fra henholdsvis 2003 og 2005 gir grunnlag for å hevde at vanlige ( mainstream ) intervensjonsopplegg, samt standardiserte og manualiserte kognitive behandlingsprogram er like effektive for kriminelle med minoritetsbakgrunn som for personer som tilhører majoritetsbefolkningen. Det gjelder forbedret skolesituasjon, forbedret arbeidssituasjon, reduksjon i atferdsproblemer samt forbedret forhold til jevnaldrende. Heller ikke når det gjaldt risiko for tilbakefall, var det særlig forskjell på de to gruppene. Tradisjonelle, ikke-tilpassede intervensjonsprogram hadde med andre ord samme (positive) effekt for minoritetsungdom som for unge fra

19 14 majoritetsbefolkningen. Dette ble stående også etter at man hadde kontrollert for ulikheter i bakgrunnskjennetegn (innbefattet grad av kriminell belastning), ulikheter i de intervensjonsformer som var benyttet, samt ulikheter i implementering av intervensjon. Det at de undersøkte programmene og tiltakene tilhører kognitiv atferdsterapi (i amerikansk språkdrakt cognitive behavioral therapy, gjerne forkortet CBT) kan forklare noe av resultatet. Disse metodene som for eksempel multisystemisk terapi (MST), funksjonell familieterapi (FFT), parent management training (PMT) og aggression replacement training (ART) er interaktive intervensjonsformer. Gjennom lang trening vil den profesjonelle terapeut ha innarbeidet ferdigheter som vil fremme kommunikasjon hvor kulturforskjeller ellers ville kunne være til hinder. Intervensjonsformene er egnet til å håndtere det direkte møtet mellom behandler og klient. Barn og unge eksponert for vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse og ekteskapsinngåelse under tvang er nye former for voldsbruk i vårt land. Det finnes ulike tiltak for å hindre at barn blir eksponert for vold samt tiltak for å hjelpe voldsofre. Det skrives mye om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men temaet er dominert av medisinske problemstillinger. I de nasjonale og internasjonale litteratursøkene som er foretatt, har vi bare funnet ett arbeid som evaluerer tiltak mot kjønnslemlestelse, nemlig det norske prosjektet Omsorg og Kunnskap mot kvinnelig omskjæring. Prosjektet ser ut til å fungere etter hensikten, men barnevernet er lite involvert, noe som kan ha sammenheng med at det ikke er kommet noen bekymringsmeldinger om kjønnslemlestelse. En annen årsak som anføres, er at det trengs stor grad av spesialisering for å begynne å arbeide med kjønnslemlestelse, noe det sjelden er rom for i barnevernshverdagen. Heller ikke når det gjelder det vanskelig definerbare begrepet tvangsekteskap, er det gjort studier av virkninger av ulike tiltak. Dermed kan vi konkludere med at arbeidet for å hindre og å forebygge tvangsgiftemål og kjønnslemlestelse ikke bygger på evidensbasert kunnskap om virkninger av ulike former for tiltak. De litteratursøkene vi har foretatt, har ikke sporet et eneste eksempel på effektevaluering av iverksatte tiltak og mottiltak. Intervensjonsmåter i de eksemplene på prosesspreget evaluering vi har kommet over beskriver dessuten tiltak i svært generelle vendinger. Framgangsmåtene er ofte så vagt beskrevet at det er vanskelig å få øye på det trinnvise i arbeidet, og dermed metoden. I forskningslitteraturen finner vi heller ikke

20 15 referanser til studier som har tatt opp utilsiktede effekter av strategier for intervensjonstiltak. Kunnskapssentra Kunnskapsoversikten konkluderer med at det finnes få studier av hvordan ulike typer tiltak virker. Likevel viser oversikten at det skrives ganske mye om temaet flerkulturelt arbeid mer generelt, både innen barnevernet og innen sektorer der det kan tenkes å være overføringsmuligheter til barnevernet. Det peker seg imidlertid ut svært få klare forskningsmessige kraftsentra i studiet av de problemstillingene kunnskapsoversikten tar for seg. Det meste av kvalitetsstudiene oversikten viser til, er skrevet av enkeltpersoner i mer allmenne forskningsmiljøer. Overføringsbetingelser Kunnskapsoversikten inneholder en drøfting av betingelsene for at erfaringer skal kunne overføres fra land til land og sektor til sektor. Det blir oppfordret til en grundig sammenligning av den institusjonelle, økonomiske, tankemessige konteksten der programmet kommer fra og der det hentes inn. Et tiltaks suksess kan like gjerne avgjøres av omkringliggende faktorer som tiltakets indre oppbygning. Noen enkle metoder for å gjennomføre en slik sammenligning blir presentert. Bruk av funnene fra kunnskapsoversikten i det framtidige flerkulturelle barnevernsarbeidet Noen av funnene fra kunnskapsoversikten er egnet til å peke på hvilke konkrete komponenter som bør styrkes eller komme på plass for å bidra til videreutviklingen av et flerkulturelt barnevern. Her vil vi trekke frem følgende momenter: 1. Det foreligger ikke forskningmessig belegg verken for å anbefale eller fraråde bruken av spesielle programmer eller metoder rettet mot ikke-vestlige innvandrere. Utgangspunktet i arbeidet med ikke-vestlige innvandrere bør derfor være å benytte de samme tiltakene og metodene som overfor andre og med de samme kravene til at intervensjonene skal være kunnskapsbaserte. Den største utfordringen i det flerkulturelle barnevernet ligger dermed i å sørge for at eksisterende metoder, programmer og tiltak gjøres tilgjengelige og akseptable for etniske minoritetsgrupper. 2. Hvordan de direkte møtene mellom barnevern og klientene forløper er avgjørende for virkningen av intervensjonene (programmene, metodene, tiltakene). Derfor bør følgende tiltak gjennomføres: a) barnevernsarbeiderne bør sikres ytterligere praktisk rettet opplæring i å håndtere de direkte møtene med ikke-

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Road User Education Project - europeiske krav og standarder

Road User Education Project - europeiske krav og standarder Road User Education Project - europeiske krav og standarder Per Gunnar Veltun Statens vegvesen Road User Education Project Eit prosjekt CIECA har gjennomført i 2013-2015 Minstekrav og standardar for Førarkompetanse

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Brukerne er den nye oljen

Brukerne er den nye oljen LAVRANS LØVLIE Altinndagen 2014 Brukerne er den nye oljen Tjenestedesign for høyeffektive innbyggere 30 November 2014 Anders Kjeseth Valdersnes anders@liveworkstudio.com 2012 live work Studio Ltd 1 Selvangivelsen

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Tjenestekjøp i offentlig sektor

Tjenestekjøp i offentlig sektor Virke, rundebordskonferanse, 5. februar 2013: Tjenestekjøp i offentlig sektor Hvor godt er lederskapet knyttet til disse kontraktsrelasjonene? Roar Jakobsen (roar.jakobs@gmail.com) Noen forskningsresultater

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Nye databasar og systematiske litteratursøk

Nye databasar og systematiske litteratursøk Nye databasar og systematiske litteratursøk Eksempel frå tema innan barnevern Gerd Vik Biblioteket Sogndal 25.11.2015 Nye databasar frå 2015 Frå 1.januar 2015: Wiley Online (Oria skal finne artiklane)

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst.

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012 Agenda Brukerkrav og use case Diagrammer Tekst Praktisk eksempel 1 OOAD i livsløpsperspektiv Krav Design Konstruksjon Her er vi i nå Testing

Detaljer

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION)

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) (first published 1999) Synopsis: Download A Veien Til Rom: Hvordan Jeg Ble Katolikk (Norwegian Edition) PDF ebook by Kjell Arild Pollestad Veien

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

WWW.CERT.DK. Introduction to DK- CERT Vulnerability Database

WWW.CERT.DK. Introduction to DK- CERT Vulnerability Database Introduction to DK- CERT Vulnerability Database By Peter Rickers and Mikael Stamm 1 Fundamental Idea Securing of networks, in-house and externally Savings for the costumers Making admission to the correct

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Valter Kristiansen Flyteknisk Inspektør, Teknisk vedlikehold Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Masterlinje mineralressurser / økonomisk geologi. Hva lærer du?

Masterlinje mineralressurser / økonomisk geologi. Hva lærer du? Masterlinje mineralressurser / økonomisk geologi Hva lærer du? Du vil lære hvilke geologiske prosesser som fører til at mineralforekomster dannes i naturen, og hvilke mineraler og bergarter som er viktige

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

Role understanding and modes of cooperation in inter-professional collaboration at two municipal rehabilitation units.

Role understanding and modes of cooperation in inter-professional collaboration at two municipal rehabilitation units. NIPNET OCTOBER 2014 Role understanding and modes of cooperation in inter-professional collaboration at two municipal rehabilitation units. Dorte Lyby Norenberg, Assisent Professor, Department of Occ.Therapy

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 6 Vurdering Ferdighet: Trinn: Tema: Skriving 8. 10. trinn Formal letter Her finner dere forslag til ulike typer vurdering: 1. Underveisvurdering (fra lærer), inkl. faglig samtale 2. Halvårsvurdering

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Notat Litteratursøk med sortering Juni 2010 Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

OPPLEVD TVANG I DET PSYKISKE HELSEVERNET. Den 3. nasjonale konferansen om forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet

OPPLEVD TVANG I DET PSYKISKE HELSEVERNET. Den 3. nasjonale konferansen om forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet OPPLEVD TVANG I DET PSYKISKE HELSEVERNET Den 3. nasjonale konferansen om forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Managing Risk in Critical Railway Applications

Managing Risk in Critical Railway Applications Managing Risk in Critical Railway Applications Topics Railway signalling Real projects Regulator, standards and the law Acceptance criteria for signalling systems (SIL) Risk analysis a special case The

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up)

DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up) DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up) DM Frequent Error Codes Bisnode Credit IT 03.02.2014 1 (5) CONTENTS 1 Target... 3 2 About this document... 3 3 Error codes an messages...

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer