Flerkulturelt barnevern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flerkulturelt barnevern"

Transkript

1 NIBR-rapport 2007:10 Jørn Holm-Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold Flerkulturelt barnevern En kunnskapsoversikt

2 Flerkulturelt barnevern

3 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2005:12 NIBR Report 2005:4 NIBR-rapport 2004:11 NIBR Report 2003:1 Barnevernbarnas helse Uførhet og dødelighet i perioden The Foster Family Project in Murmansk A review of SOS Children s Villages Norway s foster family project in Murmansk region Barn og unge som står utenfor - aktivisering gjennom idrett En evaluering av idrettens storbyprogram Orphans in Russia Policies for family-like alternatives Rapportene koster kr 250,-, og kan bestilles fra NIBR: Postboks 44, Blindern, 0313 Oslo Tlf Faks E-post til Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene

4 Jørn Holm-Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold Flerkulturelt barnevern En kunnskapsoversikt NIBR-rapport 2007:10

5 Tittel: Forfattere: Flerkulturelt barnevern. En kunnskapsoversikt. Jørn Holm-Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold ISSN: ISBN: Prosjektnummer: O-2399 Prosjektnavn: Kunnskapsinnhenting om flerkulturelt arbeid i barnevernet Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Sammendrag: Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Jørn Holm-Hansen Rapporten inneholder en kunnskapsoppsummering om flerkulturelt barnevernsarbeid. Oversikten dekker studier som er publisert på skandinaviske språk, engelsk, fransk og tysk. Hovedkonklusjonen er at det eksisterer lite forskning på hvordan tiltak og metoder virker overfor etniske minoriteter. Norsk og engelsk Dato: Mai 2007 Antall sider: 369 Pris: Kr 300,- Utgiver: Vår hjemmeside: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, Postboks 44 Blindern 0313 OSLO Telefon: (+47) Telefaks: (+47) E-post: Trykk: Nordberg A.S. Org. nr. NO MVA NIBR 2007

6 1 Forord Denne kunnskapsoversikten er skrevet på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Arbeidet har pågått i perioden desember 2005 til mars Det er brukt i underkant av 34 ukeverk på oppdraget. Formålet har vært å bidra til den pågående kunnskapsutviklingen innenfor det flerkulturelle barnevernet. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom forskerne Jørn Holm Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold, Nora Gotaas samt forskningsbibliotekar Inger-Helene Wang Andresen. Holm-Hansen har vært prosjektleder og har skrevet kapitlene 1, 2, 3, 9 og 10 samt vedlegg 4. Haaland har skrevet kapitlene 7 og 8. Myrvold har skrevet kapitlene 4 og 6 samt vedlegg 1 (sammen med Wang Andresen) og vedlegg 2. Konklusjonskapittelet er skrevet sammen. Holm-Hansen, Haaland og Myrvold har utgjort kjerneteamet i oppdraget mens Gotaas etter avtale har bidratt med kapittel 5 samt vedlegg 3. Instituttbibliotekar Wang-Andresen har tilrettelagt og gjennomført litteratursøk og dokumentert søkene. Prosjektet har hatt nytte av spørsmål og vurderinger fra referansegruppa som ble nedsatt av oppdragsgiverne i samarbeid med NIBRteamet. Referansegruppa har bestått av Anja Bredal (Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiO), Eva Khan (Oslo Røde Kors Internasjonale Senter), Frøydis Eidheim (Norges forskningsråd), Athar Ali (Norsk innvandrerforum), Reidun Lundmo (Barnevernstjenesten i Gamle Oslo), Nirmalanathan Kasinathan og Hilde Roald (Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene), Hanne Hem (Oslo kommunerevisjon), Liv Gjønnes (Barnevernstjenesten i Drammen), Mai-Lis Nicolaisen (Hauketo-Holmlia barneverntjeneste), Nina Hertø Ingebrigtsen (Kommunenes Sentralforbund) og Gro Knutsen (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). NIBR ønsker å takke alle som har bidratt. Oslo, mai 2007 Arne Tesli, Forskningssjef

7 2 Innhold Forord...1 Tabelloversikt...7 Sammendrag...8 Summary and recommendations Innledning Hva er flerkulturelt barnevern? Ord og uttrykk i det flerkulturelle arbeidet Begrepet innvandrer Begrepet ikke-vestlig Begrepet kultur Begrepet etnisitet Begrepet akkulturasjon Fattigdom, etnisitet og sosial klasse Etnisitet og kultur kollektivisme versus individualisme Økologi, sterke sider og bemyndigelse som tilnærminger til flerkulturelt barnevern Hvordan kan barnevernet nå ut til ikke-vestlige innvandrerfamilier? Økt fokus på annerledeshet og mangfold Hva er kultursensitivitet og kulturkompetanse? Emiske og etiske perspektiver Forventninger til fagperson Møtet mellom de ikke-vestlige innvandrerfamiliene og barnevernet Kulturelt tilpasset intervensjon eller generalisttilnærming? Utilsiktede konsekvenser av fokus på etnisitet og herkomstkultur Konklusjon Relevante erfaringer fra flerkulturelt psykisk helsearbeid Kulturkompetent psykiatri Metode: Etno-psykiatri i barnevernet...74

8 Kritikken av etno-psykiatrien Metode: Den kulturelle formelen Konklusjon Søkestrategi og vurderingskriterier Tiltak og metoder Prosjektets søkestrategier Databaser, emneportaler og søkemotorer Vurderingskriterier for arbeidene Virkninger: Output og outcome Kvalitative og kvantitative metoder Metoder for datainnsamling Vitenskapelige studier og erfaringsbasert litteratur Hva kan vi regne med å si noe om? Oppsummering Bruk av tolk i barnevernet Innledning - behov for avgrensning og utviding Hva er tolking? Å forstå og bli forstått strategier for forståelse, legitimitet og tillit Forskningsbasert vs. praksisbasert kunnskap i Norge Hva finnes av forskning om tolking i barnevernsarbeid? Generell litteratur om tolking Litteratur fra helse- og sosialfeltet og asyl- og flyktningfeltet Kartlegginger av tolkebruk Litteratur om tolking og kulturforståelse Om tolking sett fra klienters perspektiv Tolking overfor barn Bruk av barn som tolk Kort oppsummering Litteratur om tolking og kulturforståelse i det norske rettssystemet Tolk og broker - spesialisering eller kombinasjon? Fravær av oppmerksomhet Oppsummering og diskusjon Tiltak og metoder for flerkulturelt barnevern oversikt og vurdering av forskningen Innledning Hva dreier faglitteraturen om flerkulturelt barnevern seg om? Presentasjon av litteraturen...139

9 4 6.2 Tiltak mens barna fortsatt bor hjemme Besøkshjem/avlastningstiltak Linkarbeidere Nettverksarbeid og Familieråd/Family Group Conference (FGC) Foreldre- og skolefokuserte programmer: Head Start, Incredible Years og Familias Unidas PMT Oregonmodellen Familiebevarende programmer MST Multisystemisk terapi Forebyggende tiltak rettet mot mødre: Kvinnegrupper Oppsummering og drøfting: tiltak der barna fortsatt bor hjemme Tiltak som innebærer plassering utenfor hjemmet Plassering i fosterhjem Plassering i institusjon: barne-/ungdomshjem Andre typer plassering utenfor hjemmet Oppsummering og drøfting: tiltak som innebærer plassering utenfor hjemmet Tiltak for å øke kompetansen i flerkulturelt barnevern Hvilken betydning har barnevernarbeideres etnisitet? Etnisk matching? Studier av tiltak for å øke hjelpetjenesters kultursensitivitet Oppsummering og drøfting: tiltak for å øke kultursensitiviteten i flerkulturelt barnevern Konklusjoner: Hva forteller forskningslitteraturen og tiltak og metoder i det flerkulturelle barnevernet? Hva har vi kunnskap om, og på hvilke områder er det behov for ny kunnskap? Kan vi si noe om hva som virker og hva som ikke virker? Innvandrerungdom kriminalitet og rus Innledning Strukturelle faktorer Må metoder i sosialt arbeid være kulturelt tilpasset? Spesifikke standardiserte og manualiserte program Strukturelle forhold i samspill med kulturelle faktorer Særlige uttrykksformer: organiserte gjenger...235

10 Mobilisering av etniske grupper. Mentorprosjektet i Kristiansand Oppfølging og kontakt Utbytte for samarbeidspartnere Endringer i atferd? Mentorprosjektet: var det kulturelt tilpasset? Brobyggerprosjektet Utfall av brobyggerprosjektet Familiebaserte programmer overfor unge lovbrytere Generelle tiltak rettet mot ungdomsmiljøer Rusmidler Ungdom Doping Intervensjon Barn eksponert for vold Innledning Barn berørt av vold i familien Eksponering for vold: konsekvenser for barnet Intervensjon. Tilbud til voldsutsatte Bistand til voldsutsatte barn Tvangsekteskap kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse Tiltak mot tvangsekteskap Lite forskningsbasert kunnskap Betingelser for overføring av tiltak og programmer Institusjonelle betingelser Policy learning Kontekstens betydning en sjekkliste Konklusjon: Sensitiv overføring Oversikt over gode fagmiljøer Konklusjoner og anbefalinger Hva er utfordringene for det flerkulturelle barnevernet? Hva slag type kunnskap har vi? Hva har vi kunnskap om? Kunnskap om tolking og flerkulturelt barnevern Kunnskap om tiltak der barna fortsatt bor hjemme Kunnskap om tiltak der barna plasseres utenfor hjemmet Kunnskap om tiltak for å øke kultursensitiviteten i flerkulturelt barnevern...305

11 Kunnskap om tiltak overfor kriminelle barn og ungdommer Kunnskap om tiltak for å motvirke rusmisbruk og doping blant unge Tiltak overfor barn som opplever vold Kunnskap om tiltak mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse Hvordan øke barnevernets legitimitet? Avgjørende komponenter for å oppnå et vellykket arbeid med barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn Hvilke områder er det behov for ny kunnskap på og hvordan bør den skaffes? Hvordan kunnskapsoversikten kan brukes i det framtidige barnevernsarbeidet Litteraturliste Vedlegg 1 Bibliografiske databaser, søkeord og -strenger Vedlegg 2 Forskjeller mellom minoritet og majoritet i utbredelsen av tiltak Vedlegg 3 Sentrale temaer for kunnskapsinnhenting om tolking..365 Vedlegg 4 Tidligere norske erfaringer med flerkulturelt barnevern...367

12 7 Tabelloversikt Tabell 2.1 Tabell 9.1 Trekk ved kollektivistisk og individualistisk livsform...44 Sjekkliste over overførbarhetsbetingelser (opprinnelseskontekst versus mottakerkontekst)...289

13 8 Sammendrag Jørn Holm-Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold Flerkulturelt barnevern En kunnskapsoversikt Hvordan kan barnevernet bedre nå ut til barn og familier med ikkevestlig innvandrerbakgrunn? Hvordan kan barnevernet oppnå bedre resultater i arbeidet med disse gruppene? Dette er hovedspørsmål i den foreliggende kunnskapsoversikten, som gjennomgår forskningen i Norge og internasjonalt siden 1995 fram til i dag. Oversikten er bestilt av Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med det formålet å styrke den flerkulturelle kompetansen i det kommunale og statlige barnevernet slik at de ikkevestlige innvandrergruppene får tilbud som er likeverdige med dem den øvrige befolkningen får. Kunnskapsoversikten tar for seg ulike typer tiltak og programmer som benyttes i barnevernet, og ser nærmere på arbeidet overfor barn og unge med rus- og dopingproblemer, samt barn og unge som har opplevd vold, deriblant familievold, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Også tiltak og metoder fra relevante fagfelt utenom barnevernet blir presentert. Metodologiske problemstillinger blir grundig behandlet. Likeledes blir betingelsene for at tiltak og metoder skal kunne overføres fra land til land og fra politikkområde til politikkområde drøftet. Ett av kapitlene gjennomgår litteraturen på tolking og tolkerollen. Det gis en oversikt over gode fagmiljøer innen flerkulturelt barnevern. Begreper Oversikten blir innledet med en drøfting av de sentrale begrepene innen flerkulturelt arbeid. Siktemålet med drøftingen er å bidra til en presis omgang med begrepene i den videre gjennomgangen av tiltak og metoder. Drøftingen kan også brukes innen det daglige,

14 9 flerkulturelle barnevernet med sikte på en bevisst og gjennomtenkt begrepsbruk. Presis begrepsbruk har praktiske fordeler fordi det i sin tur bidrar til å gjøre tiltakene og tilpasningene mer målrettede. Det kan for eksempel være grunn til å vente med å bruke kultur som forklaring på barns problemer i ikke-vestlige innvandrermiljøer til etter at andre mer fysiske og materielle årsaksforklaringer er utprøvd. Når kulturelle forhold spiller en rolle, er det viktig at barnevernsarbeideren er seg bevisst når han/hun ser på kulturen som noe som først og fremst er overført fra tidligere generasjoner (for eksempel pakistansk kultur ) og når han/hun ser på kulturen som noe som blir til her og nå ( kulturen til innvandrerfamilier fra Somalia på Holmlia i år 2007 ). Er det hva innvandrerne har med seg som vaner, forestillinger og atferdsmønstre som skal vektlegges? Eller er det hva de utvikler av vaner, forestillinger og atferdsmønstre her og nå i egenskap av å være innvandrere fra tradisjonelle/kollektivorienterte samfunn til Norge som vektlegges? Det er ulik type kompetanse som kreves avhengig av hvilke elementer ved kulturen man vektlegger. Dette blir belyst flere steder i kunnskapsoversikten der det er relevant, og konklusjonen som trekkes, er at den kompetansen barnevernet trenger i arbeidet med de ikke-vestlige innvandrerne i bunn og grunn baserer seg på den samme metodikken i å skaffe seg situasjonsforståelse som kreves i barnevernet generelt. Den spesifikke kulturkompetansen som kreves, er begrenset, konkret og praktisk: for eksempel oppmerksomhet overfor religiøse tabuer, bluferdighet og indre rangordning i familien. Tolking I barnevernets arbeid er det avgjørende at alle parter forstår det som blir sagt i samtaler og det som står i dokumenter og annet skriftlig materiale samt betydningen av det som blir kommunisert utover det strengt språklige. Utfordringene knyttet til flerkulturelt arbeid framstår med stor tydelighet for tolker og tolkebrukere. Ett av kapitlene i kunnskapsoversikten gjennomgår litteraturen om tolking både innen barnevernet og andre sektorer (helse- og sosialsektoren, asyl- og flyktningarbeidet samt politi og rettsvesen). Litteratursøkene foretatt i forbindelse med den foreliggende kunnskapsoversikten viser at det ikke finnes vitenskapelige arbeider verken i Norden eller internasjonalt som behandler tolking innen barnevernet som et hovedtema. Mesteparten av materialet som ble funnet om tolking i barnevernet er praksisbasert, og noe av det er svært nyttige inntak til problemstillinger og refleksjon omkring bruk

15 10 av tolk i barnevernsarbeid. Gjennomgående temaer i tolkelitteraturen er a) betydningen av tolkens faglige kompetanse, b) betydningen av klare retningslinjer for situasjonsdefinisjon og rollefordeling, c) virkningene av manglende eller dårlig tolking samt d) virkningene av nærhet respektive avstand mellom tolk og klient. Det er nyttig å skille analytisk mellom tolking som reint språkliglingvistisk oversettelse og tolking som kulturell oversettelse. Tolken skal kunne oversette slik at det ikke oppstår misforståelse, og om de oppstår, skal han/hun gjøre oppmerksom på det. Samtidig er idealet at tolken ikke skal formidle utenforliggende informasjon, men være et mest mulig nøytralt mellomledd. Både forskningen og den praksisbaserte litteraturen om tolking behandler vanskene med å overholde begge disse idealene samtidig. Mange av tolkenes problemstillinger gjelder også for linkarbeiderne. I arbeidet med å skape kommunikasjon, tillit og forståelse slik at innvandrerfamiliene og barna når fram til barnevernet og barnevernet når fram til dem, er kvaliteten på tolkene og linkarbeiderne avgjørende. De er avgjørende for at barnevernsarbeiderne tilegner seg relevant og nødvendig kunnskap om bakgrunn, kontekst og relasjoner, og at klientene forstår barnevernets posisjon og strategier. Hva er tatt med i kunnskapsoversikten? Kunnskapsoversikten baserer seg på publiserte studier av tiltak som benyttes overfor etniske minoriteter i barnevernet nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det tatt med studier fra andre felt som er relevante for barnevernet. Oversikten dekker studier som er publisert på skandinaviske språk, engelsk, fransk og tysk. Oversikten tar for seg programmer og metoder. For å kunne klassifiseres som program eller metode, må intervensjonen være velordnet og systematisk, og den må kunne gjentas på noenlunde samme måte gang på gang. Kunnskapsoversikten ser også på tiltak. Dette er aktiviteter som kan ha et mer avgrenset siktemål i tid eller være rent situasjonsbetinget. Undersøkelsen har ikke strengt holdt seg til studier av ikke-vestlige innvandrere. Også studier av afro-amerikanere i USA og urfolk er tatt med fordi de kan gi kunnskap om tiltakenes tilpasning til forhold knyttet til minoritetsstatus, marginalisering og kultur. I utgangspunktet satte prosjektgruppa tre kriterier for at metoden eller tiltaket skulle inkluderes i oversikten: den må være en studie av en intervensjon i enkeltbarns/-familiers eller gruppers liv. Videre må den

16 11 si noe om virkninger. Endelig må den tilfredsstille grunnleggende krav til vitenskapelighet. Litteratursøkene har vært brede både med hensyn til emneord og type studie. Likevel er det svært få studier som fyller disse tre kriteriene. Det er få studier av tiltak overfor etniske minoriteter som ser på virkningene av en intervensjon. Og det er svært få undersøkelser som tilfredsstiller de metodiske kravene. Derfor har vi valgt å ta med bidrag som strengt tatt ikke oppfyller kravene, men som likevel kan inneholde innsikt som kan komme til nytte i utviklingen av barneverntiltak for etniske minoriteter. Mangelen på studier som oppfyller kriteriene, gjør at det er begrenset hvor langt vi kan gå i å trekke sikre konklusjoner om hvilke konkrete tiltak som fungerer overfor etniske minoritetsgrupper. Hvilke intervensjoner virker? Oversikten over studier er organisert etter type tiltak, og innenfor hver type tiltak behandles både den internasjonale og den skandinaviske litteraturen. Vi opererer med tre hovedgrupper av tiltak: Tiltak mens barna bor hjemme Plassering utenfor hjemmet Tiltak for å øke kompetansen i det flerkulturelle barnevernet Tiltak mens barna bor hjemme omfatter besøkshjem og avlastningstiltak, linkarbeidere og hjemmekonsulenter, nettverksarbeid og familieråd (Family Group Conference), foreldre- og skolefokuserte tiltak (Head Start, Incredible Years og Familias Unidas), familiebevarende tiltak, multi-systemisk terapi (MST), wraparound, parent management training/ PMT Oregon-modellen (PMT = Parent Management Training), ICDP og primærforebyggende tiltak (for eksempel kvinnegrupper). Som det framgår, består denne gruppa av nokså uensartede tiltak. Noen av dem er store, internasjonalt anerkjente, gjennomevaluerte og velutprøvde programmer. Felles for alle tiltakene er at det har vært lite forskning på hvordan de fungerer overfor etniske minoriteter. Andre er mindre utbredt, men av interesse her fordi de har spesiell relevans for flerkulturelt barnevern. Familieråd er blitt brukt i økende utstrekning i det norske barnevernet de siste ti årene. Siden denne metoden har utspring i en kollektiv familietradisjon, har den ofte blitt antatt å være velegnet for ikke-

17 12 vestlige innvandrere. Foreløpig er det ikke gjort undersøkelser av denne antakelsen. Multisystemisk terapi (MST) retter seg mot ungdom med alvorlige atferdsproblemer, og er særdeles intensiv. Metoden ser ut til å fungere i ulike kulturelle kontekster, men det er gjennomført få evalueringer av metoden brukt på etniske minoritetsbarn. Undersøkelser tyder på at det kan ha positiv effekt at behandler og klient tilhører samme etniske gruppe, men det er gjort lite for å undersøke hvorfor det er slik. Linkarbeidere, hjemmekonsulenter eller naturlige hjelpere er tiltak spesielt rettet inn på ikke-vestlige innvandrerfamilier med problemer, og benyttes ikke bare i barnevernet. Linkarbeiderne fungerer som brobyggere mellom innvandrerfamilien og majoritetssamfunnet. Erfaringene med dette synes gode, men heller ikke her foreligger det studier som gir rimelig sikre indikasjoner på virkningen. Tiltak som innbærer plassering utenfor hjemmet består av fosterhjem, barne- og ungdomshjem og bokollektiv. De fleste som skriver om plassering utenfor hjemmet har som utgangspunkt at også barn av ikke-vestlige innvandrere bør oppleve størst mulig grad av kontinuitet i livet. Mens spørsmålet om etnisk matching drøftes i ulike deler av barnevernets virkefelt, er det spesielt framtredende når temaet er fosterhjemsplassering. Det foreligger foreløpig ingen studier som følger fosterhjemsbarn over tid og som kan trekke noen konklusjon om hvor viktig det er at fosterforeldre og biologiske foreldre har lik eller lignende etnisk bakgrunn. Etnisk matching kan være problematisk av flere praktiske årsaker. Det er stor enighet i litteraturen om at fosterfamiliene må kjenne det norske systemet og ha god forståelse for prinsippene i moderne barnevern. Mange innvandregrupper er representert med et begrenset antall familier og enda færre som er villige og godkjennbare som fosterforeldre. I noen tilfeller vil de biologiske foreldrene være preget av skamfølelse og derfor kvie seg for å benytte fosterfamilier fra samme miljø. Såkalt kinship care plassering av barna hos slektninger eller gode bekjente oppfattes derimot ofte som mindre belastende. Det er få metodisk holdbare studier som sier noe om virkningen på innvandrerbarn og -ungdom av å bli plassert på institusjon. Det hevdes i deler av litteraturen at det er spesielt problematisk for innvandrerungdom å bli plassert på institusjon, men det finnes ikke systematiske studier som belegger antakelsen.

18 13 Tiltak for å øke kompetansen i flerkulturelt barnevern er et hovedtema i litteraturen om barnevern i innvandrermiljøene. Også her er temaet etnisk matching sentralt. Andre tiltak dreier seg tilpasning av skjemaer og andre hjelpemidler, tilpasningen av metoder og programmer til å bli mer gruppe- og familieorientert (mindre individualistiske) samt utvikling av modeller for gode møter mellom behandler og klient. Studier viser at etnisk matching av behandler med klient fører til større tilfredshet, men det finnes lite kunnskap om de mer langsiktige virkningene. Den innsikten en behandler får ved selv å være innvandrer (kulturfortrolighet) skal ikke undervurderes, men innebærer ikke automatisk at medarbeideren har tilstrekkelig evne til analytisk behandling av kulturforskjeller. Noen studier tyder på at det er nyttig å tilpasse redskaper slik at de når fram, for eksempel ved at man velger ord og uttrykk med omhu og er seg bevisst at ett og samme ord kan ha ulik konnotasjon i ulike etniske grupper. En beslektet form for tilpasning består i å justere programmer og metoder slik at de samsvarer med hva folk med mer gruppeorienterte, kollektivistiske familietradisjoner anser som rett og rimelig. Én studie, om astmabehandling blant barn, tyder på at slik tilpasning kan virke positivt på utfallet. Det er likevel ikke klart om en tilsvarende tilpasning ville hatt tilsvarende effekt også hvis den var blitt anvendt på majoritetsbefolkningen. Det konkrete møtet mellom behandler og klient er av stor betydning, viser flere studier, ikke minst fra helsesektoren, der det er gjort flere interessante undersøkelser. Tillit er viktig. Det samme gjelder behandlerens åpenhet for kulturelle forskjeller og vilje til gjensidig læring. De såkalte Løsningsorienterte samtalene er en sammenstilling av konkrete teknikker for å oppnå gode møter, og teknikkene synes å ha positiv virkning. Innvandrerungdom kriminalitet og rus Når det gjelder innvandrerungdom med atferdsproblemer, finnes det en del studier. To metastudier fra henholdsvis 2003 og 2005 gir grunnlag for å hevde at vanlige ( mainstream ) intervensjonsopplegg, samt standardiserte og manualiserte kognitive behandlingsprogram er like effektive for kriminelle med minoritetsbakgrunn som for personer som tilhører majoritetsbefolkningen. Det gjelder forbedret skolesituasjon, forbedret arbeidssituasjon, reduksjon i atferdsproblemer samt forbedret forhold til jevnaldrende. Heller ikke når det gjaldt risiko for tilbakefall, var det særlig forskjell på de to gruppene. Tradisjonelle, ikke-tilpassede intervensjonsprogram hadde med andre ord samme (positive) effekt for minoritetsungdom som for unge fra

19 14 majoritetsbefolkningen. Dette ble stående også etter at man hadde kontrollert for ulikheter i bakgrunnskjennetegn (innbefattet grad av kriminell belastning), ulikheter i de intervensjonsformer som var benyttet, samt ulikheter i implementering av intervensjon. Det at de undersøkte programmene og tiltakene tilhører kognitiv atferdsterapi (i amerikansk språkdrakt cognitive behavioral therapy, gjerne forkortet CBT) kan forklare noe av resultatet. Disse metodene som for eksempel multisystemisk terapi (MST), funksjonell familieterapi (FFT), parent management training (PMT) og aggression replacement training (ART) er interaktive intervensjonsformer. Gjennom lang trening vil den profesjonelle terapeut ha innarbeidet ferdigheter som vil fremme kommunikasjon hvor kulturforskjeller ellers ville kunne være til hinder. Intervensjonsformene er egnet til å håndtere det direkte møtet mellom behandler og klient. Barn og unge eksponert for vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse og ekteskapsinngåelse under tvang er nye former for voldsbruk i vårt land. Det finnes ulike tiltak for å hindre at barn blir eksponert for vold samt tiltak for å hjelpe voldsofre. Det skrives mye om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men temaet er dominert av medisinske problemstillinger. I de nasjonale og internasjonale litteratursøkene som er foretatt, har vi bare funnet ett arbeid som evaluerer tiltak mot kjønnslemlestelse, nemlig det norske prosjektet Omsorg og Kunnskap mot kvinnelig omskjæring. Prosjektet ser ut til å fungere etter hensikten, men barnevernet er lite involvert, noe som kan ha sammenheng med at det ikke er kommet noen bekymringsmeldinger om kjønnslemlestelse. En annen årsak som anføres, er at det trengs stor grad av spesialisering for å begynne å arbeide med kjønnslemlestelse, noe det sjelden er rom for i barnevernshverdagen. Heller ikke når det gjelder det vanskelig definerbare begrepet tvangsekteskap, er det gjort studier av virkninger av ulike tiltak. Dermed kan vi konkludere med at arbeidet for å hindre og å forebygge tvangsgiftemål og kjønnslemlestelse ikke bygger på evidensbasert kunnskap om virkninger av ulike former for tiltak. De litteratursøkene vi har foretatt, har ikke sporet et eneste eksempel på effektevaluering av iverksatte tiltak og mottiltak. Intervensjonsmåter i de eksemplene på prosesspreget evaluering vi har kommet over beskriver dessuten tiltak i svært generelle vendinger. Framgangsmåtene er ofte så vagt beskrevet at det er vanskelig å få øye på det trinnvise i arbeidet, og dermed metoden. I forskningslitteraturen finner vi heller ikke

20 15 referanser til studier som har tatt opp utilsiktede effekter av strategier for intervensjonstiltak. Kunnskapssentra Kunnskapsoversikten konkluderer med at det finnes få studier av hvordan ulike typer tiltak virker. Likevel viser oversikten at det skrives ganske mye om temaet flerkulturelt arbeid mer generelt, både innen barnevernet og innen sektorer der det kan tenkes å være overføringsmuligheter til barnevernet. Det peker seg imidlertid ut svært få klare forskningsmessige kraftsentra i studiet av de problemstillingene kunnskapsoversikten tar for seg. Det meste av kvalitetsstudiene oversikten viser til, er skrevet av enkeltpersoner i mer allmenne forskningsmiljøer. Overføringsbetingelser Kunnskapsoversikten inneholder en drøfting av betingelsene for at erfaringer skal kunne overføres fra land til land og sektor til sektor. Det blir oppfordret til en grundig sammenligning av den institusjonelle, økonomiske, tankemessige konteksten der programmet kommer fra og der det hentes inn. Et tiltaks suksess kan like gjerne avgjøres av omkringliggende faktorer som tiltakets indre oppbygning. Noen enkle metoder for å gjennomføre en slik sammenligning blir presentert. Bruk av funnene fra kunnskapsoversikten i det framtidige flerkulturelle barnevernsarbeidet Noen av funnene fra kunnskapsoversikten er egnet til å peke på hvilke konkrete komponenter som bør styrkes eller komme på plass for å bidra til videreutviklingen av et flerkulturelt barnevern. Her vil vi trekke frem følgende momenter: 1. Det foreligger ikke forskningmessig belegg verken for å anbefale eller fraråde bruken av spesielle programmer eller metoder rettet mot ikke-vestlige innvandrere. Utgangspunktet i arbeidet med ikke-vestlige innvandrere bør derfor være å benytte de samme tiltakene og metodene som overfor andre og med de samme kravene til at intervensjonene skal være kunnskapsbaserte. Den største utfordringen i det flerkulturelle barnevernet ligger dermed i å sørge for at eksisterende metoder, programmer og tiltak gjøres tilgjengelige og akseptable for etniske minoritetsgrupper. 2. Hvordan de direkte møtene mellom barnevern og klientene forløper er avgjørende for virkningen av intervensjonene (programmene, metodene, tiltakene). Derfor bør følgende tiltak gjennomføres: a) barnevernsarbeiderne bør sikres ytterligere praktisk rettet opplæring i å håndtere de direkte møtene med ikke-

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Hva mener vi med flerkulturell tilpasning? Jørn Holm-Hansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Hva mener vi med flerkulturell tilpasning? Jørn Holm-Hansen Norsk institutt for by- og regionforskning Hva mener vi med flerkulturell tilpasning? Jørn Holm-Hansen Norsk institutt for by- og regionforskning Finnes på www.nibr.no under publikasjoner 2007 NIBR-rapport 2007:10 Flerkulturelt barnevern en kunnskapsoversikt

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Trust in the Personal Data Economy Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Why does trust matter? 97% of Europeans would be happy for their personal data to be used to inform, make recommendations or add

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland Nasjonalt fakultetsmøte Bergen 27.-28. april 2017 Prosjektleder Heidi Dybesland Hvem deltar? Alle institusjoner med samfunnsvitenskapelig forskning ble invitert med. Hvor publiserer forskerne? Institusjonene

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

Ny instituttpolitikk

Ny instituttpolitikk Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and linear algebra Date of exam: Tuesday, June 8, 203 Time for exam: 09:00 a.m. 2:00 noon The problem set covers

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Overordnede retningslinjer for karakterfastsettelse Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Karakteren

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Eksamen PSY1010 / PSYC1100 Forskningsmetode I

Eksamen PSY1010 / PSYC1100 Forskningsmetode I Eksamen PSY1010 / PSYC1100 Forskningsmetode I 25. mai kl. 09:00 (3 timer) Vår / Spring 2016 Skoleeksamen / Skoleeksamen / Written School Exam Det er tillatt å bruke kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november

Detaljer

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes FANGSTSEKSJONEN SENTER FOR MARINE RESSURSER TOKTRAPPORT Fartøy F/F Fangst Toktnummer 22 9 Prosjekttittel Seleksjon Konge krabbe Delprosjektnr. 627 Avgangsdato og sted Ankomststed og dato /8/22 Bugøynes

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel Utvikling av skills for å møte fremtidens behov Janicke Rasmussen, PhD Dean Master janicke.rasmussen@bi.no Tel 46410433 Skills project results Background for the project: A clear candidate profile is defined

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

Road User Education Project - europeiske krav og standarder

Road User Education Project - europeiske krav og standarder Road User Education Project - europeiske krav og standarder Per Gunnar Veltun Statens vegvesen Road User Education Project Eit prosjekt CIECA har gjennomført i 2013-2015 Minstekrav og standardar for Førarkompetanse

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJB 492 Bioinformatikk Eksamensdag: Fredag 14. desember 2001 Tid for eksamen: Kl.: 9.00 13.00 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg:

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

NKS-programmet Status i B-delen

NKS-programmet Status i B-delen NKS-programmet Status i B-delen NKS Styrelsesmøtet 9.11.2006 Ole Harbitz NKS-B ressursfordeling: Ressursfordeling splittet på land: Ressursfordeling splittet på land og fagområde: Evalueringskriterier

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course

Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course Department of Computer and Information Science Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course Academic contact during examination: Phone: Examination date: Examination

Detaljer

Invitation to Tender FSP FLO-IKT /2013/001 MILS OS

Invitation to Tender FSP FLO-IKT /2013/001 MILS OS Invitation to Tender FSP FLO-IKT /2013/001 MILS OS April 15th 2013 Forfatter Prosjektittel 19.04.2013 19.04.2013 1 Introduction AGENDA Important aspects regarding the competition and Invitation to tender

Detaljer

Participant s report to National Nominating Authorities and National Contact Points on workshops

Participant s report to National Nominating Authorities and National Contact Points on workshops Participant s report to National Nominating Authorities and National Contact Points on workshops Purpose Addressee(s) Reporting format Deadline 1. Reporting Giving feedback on the event, on what was learnt,

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Nøtteknekkeren fem år etter

Nøtteknekkeren fem år etter part of Aker Geir Arne Drangeid Konserndirektør kommunikasjon 13. april 2011 2011 Aker Solutions Film skal legges inn her Slide 2 Formidlingskraft Aker er en viktig hjørnestensbedrift i det norske samfunnet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1710 Demografi grunnemne Eksamensdag: 10.12.2013 Sensur blir annonsert: 03.01.2014 Tid for eksamen: kl. 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

Brukerne er den nye oljen

Brukerne er den nye oljen LAVRANS LØVLIE Altinndagen 2014 Brukerne er den nye oljen Tjenestedesign for høyeffektive innbyggere 30 November 2014 Anders Kjeseth Valdersnes anders@liveworkstudio.com 2012 live work Studio Ltd 1 Selvangivelsen

Detaljer

Erfaring fra søknadsutvikling

Erfaring fra søknadsutvikling Erfaring fra søknadsutvikling Grete Patil, Seksjon for folkehelsevitenskap, NMBU 19. september 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Vårt prosjekt Demensomsorg på gård Farm-based day care

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr. 201300129 TED: 2014/S 017-026835 Nr Dokument Referanse Svar 1 Kvalifikasjonsgrunnlag Er det mulig å få tilsendt Nei 27.01.2014 27.01.2014

Detaljer

A guide to the film for helpers. This is a film about female circumcision

A guide to the film for helpers. This is a film about female circumcision Script: v04 YOUNG AND CIRCUMCISED (Norsk til Engelsk: Veiledningsheftet) # Norwegian English 1 Til deg som vil presentere filmen 'Ung og omskåret' for andre. 2 Dette er en film om kvinnelig omskjæring.

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department

Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department The Norwegian Directorate for Education and Training curricula planning Examinations

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

TDT4117 Information Retrieval - Autumn 2014

TDT4117 Information Retrieval - Autumn 2014 TDT4117 Information Retrieval - Autumn 2014 Assignment 1 Task 1 : Basic Definitions Explain the main differences between: Information Retrieval vs Data Retrieval En samling av data er en godt strukturert

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Where have all the languages gone, long time passing? Family language policy across time in a Filipino diaspora. Bente Ailin Svendsen

Where have all the languages gone, long time passing? Family language policy across time in a Filipino diaspora. Bente Ailin Svendsen Where have all the languages gone, long time passing? Family language policy across time in a Filipino diaspora Bente Ailin Svendsen The paper explore processes of language maintenance and shift within

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer