Flerkulturelt barnevern

Transkript

1 NIBR-rapport 2007:10 Jørn Holm-Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold Flerkulturelt barnevern En kunnskapsoversikt

2 Flerkulturelt barnevern

3 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2005:12 NIBR Report 2005:4 NIBR-rapport 2004:11 NIBR Report 2003:1 Barnevernbarnas helse Uførhet og dødelighet i perioden The Foster Family Project in Murmansk A review of SOS Children s Villages Norway s foster family project in Murmansk region Barn og unge som står utenfor - aktivisering gjennom idrett En evaluering av idrettens storbyprogram Orphans in Russia Policies for family-like alternatives Rapportene koster kr 250,-, og kan bestilles fra NIBR: Postboks 44, Blindern, 0313 Oslo Tlf Faks E-post til berit.willumsen@nibr.no Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene

4 Jørn Holm-Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold Flerkulturelt barnevern En kunnskapsoversikt NIBR-rapport 2007:10

5 Tittel: Forfattere: Flerkulturelt barnevern. En kunnskapsoversikt. Jørn Holm-Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold ISSN: ISBN: Prosjektnummer: O-2399 Prosjektnavn: Kunnskapsinnhenting om flerkulturelt arbeid i barnevernet Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Sammendrag: Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Jørn Holm-Hansen Rapporten inneholder en kunnskapsoppsummering om flerkulturelt barnevernsarbeid. Oversikten dekker studier som er publisert på skandinaviske språk, engelsk, fransk og tysk. Hovedkonklusjonen er at det eksisterer lite forskning på hvordan tiltak og metoder virker overfor etniske minoriteter. Norsk og engelsk Dato: Mai 2007 Antall sider: 369 Pris: Kr 300,- Utgiver: Vår hjemmeside: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, Postboks 44 Blindern 0313 OSLO Telefon: (+47) Telefaks: (+47) E-post: nibr@nibr.no Trykk: Nordberg A.S. Org. nr. NO MVA NIBR 2007

6 1 Forord Denne kunnskapsoversikten er skrevet på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Arbeidet har pågått i perioden desember 2005 til mars Det er brukt i underkant av 34 ukeverk på oppdraget. Formålet har vært å bidra til den pågående kunnskapsutviklingen innenfor det flerkulturelle barnevernet. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom forskerne Jørn Holm Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold, Nora Gotaas samt forskningsbibliotekar Inger-Helene Wang Andresen. Holm-Hansen har vært prosjektleder og har skrevet kapitlene 1, 2, 3, 9 og 10 samt vedlegg 4. Haaland har skrevet kapitlene 7 og 8. Myrvold har skrevet kapitlene 4 og 6 samt vedlegg 1 (sammen med Wang Andresen) og vedlegg 2. Konklusjonskapittelet er skrevet sammen. Holm-Hansen, Haaland og Myrvold har utgjort kjerneteamet i oppdraget mens Gotaas etter avtale har bidratt med kapittel 5 samt vedlegg 3. Instituttbibliotekar Wang-Andresen har tilrettelagt og gjennomført litteratursøk og dokumentert søkene. Prosjektet har hatt nytte av spørsmål og vurderinger fra referansegruppa som ble nedsatt av oppdragsgiverne i samarbeid med NIBRteamet. Referansegruppa har bestått av Anja Bredal (Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiO), Eva Khan (Oslo Røde Kors Internasjonale Senter), Frøydis Eidheim (Norges forskningsråd), Athar Ali (Norsk innvandrerforum), Reidun Lundmo (Barnevernstjenesten i Gamle Oslo), Nirmalanathan Kasinathan og Hilde Roald (Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene), Hanne Hem (Oslo kommunerevisjon), Liv Gjønnes (Barnevernstjenesten i Drammen), Mai-Lis Nicolaisen (Hauketo-Holmlia barneverntjeneste), Nina Hertø Ingebrigtsen (Kommunenes Sentralforbund) og Gro Knutsen (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). NIBR ønsker å takke alle som har bidratt. Oslo, mai 2007 Arne Tesli, Forskningssjef

7 2 Innhold Forord...1 Tabelloversikt...7 Sammendrag...8 Summary and recommendations Innledning Hva er flerkulturelt barnevern? Ord og uttrykk i det flerkulturelle arbeidet Begrepet innvandrer Begrepet ikke-vestlig Begrepet kultur Begrepet etnisitet Begrepet akkulturasjon Fattigdom, etnisitet og sosial klasse Etnisitet og kultur kollektivisme versus individualisme Økologi, sterke sider og bemyndigelse som tilnærminger til flerkulturelt barnevern Hvordan kan barnevernet nå ut til ikke-vestlige innvandrerfamilier? Økt fokus på annerledeshet og mangfold Hva er kultursensitivitet og kulturkompetanse? Emiske og etiske perspektiver Forventninger til fagperson Møtet mellom de ikke-vestlige innvandrerfamiliene og barnevernet Kulturelt tilpasset intervensjon eller generalisttilnærming? Utilsiktede konsekvenser av fokus på etnisitet og herkomstkultur Konklusjon Relevante erfaringer fra flerkulturelt psykisk helsearbeid Kulturkompetent psykiatri Metode: Etno-psykiatri i barnevernet...74

8 Kritikken av etno-psykiatrien Metode: Den kulturelle formelen Konklusjon Søkestrategi og vurderingskriterier Tiltak og metoder Prosjektets søkestrategier Databaser, emneportaler og søkemotorer Vurderingskriterier for arbeidene Virkninger: Output og outcome Kvalitative og kvantitative metoder Metoder for datainnsamling Vitenskapelige studier og erfaringsbasert litteratur Hva kan vi regne med å si noe om? Oppsummering Bruk av tolk i barnevernet Innledning - behov for avgrensning og utviding Hva er tolking? Å forstå og bli forstått strategier for forståelse, legitimitet og tillit Forskningsbasert vs. praksisbasert kunnskap i Norge Hva finnes av forskning om tolking i barnevernsarbeid? Generell litteratur om tolking Litteratur fra helse- og sosialfeltet og asyl- og flyktningfeltet Kartlegginger av tolkebruk Litteratur om tolking og kulturforståelse Om tolking sett fra klienters perspektiv Tolking overfor barn Bruk av barn som tolk Kort oppsummering Litteratur om tolking og kulturforståelse i det norske rettssystemet Tolk og broker - spesialisering eller kombinasjon? Fravær av oppmerksomhet Oppsummering og diskusjon Tiltak og metoder for flerkulturelt barnevern oversikt og vurdering av forskningen Innledning Hva dreier faglitteraturen om flerkulturelt barnevern seg om? Presentasjon av litteraturen...139

9 4 6.2 Tiltak mens barna fortsatt bor hjemme Besøkshjem/avlastningstiltak Linkarbeidere Nettverksarbeid og Familieråd/Family Group Conference (FGC) Foreldre- og skolefokuserte programmer: Head Start, Incredible Years og Familias Unidas PMT Oregonmodellen Familiebevarende programmer MST Multisystemisk terapi Forebyggende tiltak rettet mot mødre: Kvinnegrupper Oppsummering og drøfting: tiltak der barna fortsatt bor hjemme Tiltak som innebærer plassering utenfor hjemmet Plassering i fosterhjem Plassering i institusjon: barne-/ungdomshjem Andre typer plassering utenfor hjemmet Oppsummering og drøfting: tiltak som innebærer plassering utenfor hjemmet Tiltak for å øke kompetansen i flerkulturelt barnevern Hvilken betydning har barnevernarbeideres etnisitet? Etnisk matching? Studier av tiltak for å øke hjelpetjenesters kultursensitivitet Oppsummering og drøfting: tiltak for å øke kultursensitiviteten i flerkulturelt barnevern Konklusjoner: Hva forteller forskningslitteraturen og tiltak og metoder i det flerkulturelle barnevernet? Hva har vi kunnskap om, og på hvilke områder er det behov for ny kunnskap? Kan vi si noe om hva som virker og hva som ikke virker? Innvandrerungdom kriminalitet og rus Innledning Strukturelle faktorer Må metoder i sosialt arbeid være kulturelt tilpasset? Spesifikke standardiserte og manualiserte program Strukturelle forhold i samspill med kulturelle faktorer Særlige uttrykksformer: organiserte gjenger...235

10 Mobilisering av etniske grupper. Mentorprosjektet i Kristiansand Oppfølging og kontakt Utbytte for samarbeidspartnere Endringer i atferd? Mentorprosjektet: var det kulturelt tilpasset? Brobyggerprosjektet Utfall av brobyggerprosjektet Familiebaserte programmer overfor unge lovbrytere Generelle tiltak rettet mot ungdomsmiljøer Rusmidler Ungdom Doping Intervensjon Barn eksponert for vold Innledning Barn berørt av vold i familien Eksponering for vold: konsekvenser for barnet Intervensjon. Tilbud til voldsutsatte Bistand til voldsutsatte barn Tvangsekteskap kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse Tiltak mot tvangsekteskap Lite forskningsbasert kunnskap Betingelser for overføring av tiltak og programmer Institusjonelle betingelser Policy learning Kontekstens betydning en sjekkliste Konklusjon: Sensitiv overføring Oversikt over gode fagmiljøer Konklusjoner og anbefalinger Hva er utfordringene for det flerkulturelle barnevernet? Hva slag type kunnskap har vi? Hva har vi kunnskap om? Kunnskap om tolking og flerkulturelt barnevern Kunnskap om tiltak der barna fortsatt bor hjemme Kunnskap om tiltak der barna plasseres utenfor hjemmet Kunnskap om tiltak for å øke kultursensitiviteten i flerkulturelt barnevern...305

11 Kunnskap om tiltak overfor kriminelle barn og ungdommer Kunnskap om tiltak for å motvirke rusmisbruk og doping blant unge Tiltak overfor barn som opplever vold Kunnskap om tiltak mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse Hvordan øke barnevernets legitimitet? Avgjørende komponenter for å oppnå et vellykket arbeid med barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn Hvilke områder er det behov for ny kunnskap på og hvordan bør den skaffes? Hvordan kunnskapsoversikten kan brukes i det framtidige barnevernsarbeidet Litteraturliste Vedlegg 1 Bibliografiske databaser, søkeord og -strenger Vedlegg 2 Forskjeller mellom minoritet og majoritet i utbredelsen av tiltak Vedlegg 3 Sentrale temaer for kunnskapsinnhenting om tolking..365 Vedlegg 4 Tidligere norske erfaringer med flerkulturelt barnevern...367

12 7 Tabelloversikt Tabell 2.1 Tabell 9.1 Trekk ved kollektivistisk og individualistisk livsform...44 Sjekkliste over overførbarhetsbetingelser (opprinnelseskontekst versus mottakerkontekst)...289

13 8 Sammendrag Jørn Holm-Hansen, Thomas Haaland og Trine Myrvold Flerkulturelt barnevern En kunnskapsoversikt Hvordan kan barnevernet bedre nå ut til barn og familier med ikkevestlig innvandrerbakgrunn? Hvordan kan barnevernet oppnå bedre resultater i arbeidet med disse gruppene? Dette er hovedspørsmål i den foreliggende kunnskapsoversikten, som gjennomgår forskningen i Norge og internasjonalt siden 1995 fram til i dag. Oversikten er bestilt av Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med det formålet å styrke den flerkulturelle kompetansen i det kommunale og statlige barnevernet slik at de ikkevestlige innvandrergruppene får tilbud som er likeverdige med dem den øvrige befolkningen får. Kunnskapsoversikten tar for seg ulike typer tiltak og programmer som benyttes i barnevernet, og ser nærmere på arbeidet overfor barn og unge med rus- og dopingproblemer, samt barn og unge som har opplevd vold, deriblant familievold, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Også tiltak og metoder fra relevante fagfelt utenom barnevernet blir presentert. Metodologiske problemstillinger blir grundig behandlet. Likeledes blir betingelsene for at tiltak og metoder skal kunne overføres fra land til land og fra politikkområde til politikkområde drøftet. Ett av kapitlene gjennomgår litteraturen på tolking og tolkerollen. Det gis en oversikt over gode fagmiljøer innen flerkulturelt barnevern. Begreper Oversikten blir innledet med en drøfting av de sentrale begrepene innen flerkulturelt arbeid. Siktemålet med drøftingen er å bidra til en presis omgang med begrepene i den videre gjennomgangen av tiltak og metoder. Drøftingen kan også brukes innen det daglige,

14 9 flerkulturelle barnevernet med sikte på en bevisst og gjennomtenkt begrepsbruk. Presis begrepsbruk har praktiske fordeler fordi det i sin tur bidrar til å gjøre tiltakene og tilpasningene mer målrettede. Det kan for eksempel være grunn til å vente med å bruke kultur som forklaring på barns problemer i ikke-vestlige innvandrermiljøer til etter at andre mer fysiske og materielle årsaksforklaringer er utprøvd. Når kulturelle forhold spiller en rolle, er det viktig at barnevernsarbeideren er seg bevisst når han/hun ser på kulturen som noe som først og fremst er overført fra tidligere generasjoner (for eksempel pakistansk kultur ) og når han/hun ser på kulturen som noe som blir til her og nå ( kulturen til innvandrerfamilier fra Somalia på Holmlia i år 2007 ). Er det hva innvandrerne har med seg som vaner, forestillinger og atferdsmønstre som skal vektlegges? Eller er det hva de utvikler av vaner, forestillinger og atferdsmønstre her og nå i egenskap av å være innvandrere fra tradisjonelle/kollektivorienterte samfunn til Norge som vektlegges? Det er ulik type kompetanse som kreves avhengig av hvilke elementer ved kulturen man vektlegger. Dette blir belyst flere steder i kunnskapsoversikten der det er relevant, og konklusjonen som trekkes, er at den kompetansen barnevernet trenger i arbeidet med de ikke-vestlige innvandrerne i bunn og grunn baserer seg på den samme metodikken i å skaffe seg situasjonsforståelse som kreves i barnevernet generelt. Den spesifikke kulturkompetansen som kreves, er begrenset, konkret og praktisk: for eksempel oppmerksomhet overfor religiøse tabuer, bluferdighet og indre rangordning i familien. Tolking I barnevernets arbeid er det avgjørende at alle parter forstår det som blir sagt i samtaler og det som står i dokumenter og annet skriftlig materiale samt betydningen av det som blir kommunisert utover det strengt språklige. Utfordringene knyttet til flerkulturelt arbeid framstår med stor tydelighet for tolker og tolkebrukere. Ett av kapitlene i kunnskapsoversikten gjennomgår litteraturen om tolking både innen barnevernet og andre sektorer (helse- og sosialsektoren, asyl- og flyktningarbeidet samt politi og rettsvesen). Litteratursøkene foretatt i forbindelse med den foreliggende kunnskapsoversikten viser at det ikke finnes vitenskapelige arbeider verken i Norden eller internasjonalt som behandler tolking innen barnevernet som et hovedtema. Mesteparten av materialet som ble funnet om tolking i barnevernet er praksisbasert, og noe av det er svært nyttige inntak til problemstillinger og refleksjon omkring bruk

15 10 av tolk i barnevernsarbeid. Gjennomgående temaer i tolkelitteraturen er a) betydningen av tolkens faglige kompetanse, b) betydningen av klare retningslinjer for situasjonsdefinisjon og rollefordeling, c) virkningene av manglende eller dårlig tolking samt d) virkningene av nærhet respektive avstand mellom tolk og klient. Det er nyttig å skille analytisk mellom tolking som reint språkliglingvistisk oversettelse og tolking som kulturell oversettelse. Tolken skal kunne oversette slik at det ikke oppstår misforståelse, og om de oppstår, skal han/hun gjøre oppmerksom på det. Samtidig er idealet at tolken ikke skal formidle utenforliggende informasjon, men være et mest mulig nøytralt mellomledd. Både forskningen og den praksisbaserte litteraturen om tolking behandler vanskene med å overholde begge disse idealene samtidig. Mange av tolkenes problemstillinger gjelder også for linkarbeiderne. I arbeidet med å skape kommunikasjon, tillit og forståelse slik at innvandrerfamiliene og barna når fram til barnevernet og barnevernet når fram til dem, er kvaliteten på tolkene og linkarbeiderne avgjørende. De er avgjørende for at barnevernsarbeiderne tilegner seg relevant og nødvendig kunnskap om bakgrunn, kontekst og relasjoner, og at klientene forstår barnevernets posisjon og strategier. Hva er tatt med i kunnskapsoversikten? Kunnskapsoversikten baserer seg på publiserte studier av tiltak som benyttes overfor etniske minoriteter i barnevernet nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det tatt med studier fra andre felt som er relevante for barnevernet. Oversikten dekker studier som er publisert på skandinaviske språk, engelsk, fransk og tysk. Oversikten tar for seg programmer og metoder. For å kunne klassifiseres som program eller metode, må intervensjonen være velordnet og systematisk, og den må kunne gjentas på noenlunde samme måte gang på gang. Kunnskapsoversikten ser også på tiltak. Dette er aktiviteter som kan ha et mer avgrenset siktemål i tid eller være rent situasjonsbetinget. Undersøkelsen har ikke strengt holdt seg til studier av ikke-vestlige innvandrere. Også studier av afro-amerikanere i USA og urfolk er tatt med fordi de kan gi kunnskap om tiltakenes tilpasning til forhold knyttet til minoritetsstatus, marginalisering og kultur. I utgangspunktet satte prosjektgruppa tre kriterier for at metoden eller tiltaket skulle inkluderes i oversikten: den må være en studie av en intervensjon i enkeltbarns/-familiers eller gruppers liv. Videre må den

16 11 si noe om virkninger. Endelig må den tilfredsstille grunnleggende krav til vitenskapelighet. Litteratursøkene har vært brede både med hensyn til emneord og type studie. Likevel er det svært få studier som fyller disse tre kriteriene. Det er få studier av tiltak overfor etniske minoriteter som ser på virkningene av en intervensjon. Og det er svært få undersøkelser som tilfredsstiller de metodiske kravene. Derfor har vi valgt å ta med bidrag som strengt tatt ikke oppfyller kravene, men som likevel kan inneholde innsikt som kan komme til nytte i utviklingen av barneverntiltak for etniske minoriteter. Mangelen på studier som oppfyller kriteriene, gjør at det er begrenset hvor langt vi kan gå i å trekke sikre konklusjoner om hvilke konkrete tiltak som fungerer overfor etniske minoritetsgrupper. Hvilke intervensjoner virker? Oversikten over studier er organisert etter type tiltak, og innenfor hver type tiltak behandles både den internasjonale og den skandinaviske litteraturen. Vi opererer med tre hovedgrupper av tiltak: Tiltak mens barna bor hjemme Plassering utenfor hjemmet Tiltak for å øke kompetansen i det flerkulturelle barnevernet Tiltak mens barna bor hjemme omfatter besøkshjem og avlastningstiltak, linkarbeidere og hjemmekonsulenter, nettverksarbeid og familieråd (Family Group Conference), foreldre- og skolefokuserte tiltak (Head Start, Incredible Years og Familias Unidas), familiebevarende tiltak, multi-systemisk terapi (MST), wraparound, parent management training/ PMT Oregon-modellen (PMT = Parent Management Training), ICDP og primærforebyggende tiltak (for eksempel kvinnegrupper). Som det framgår, består denne gruppa av nokså uensartede tiltak. Noen av dem er store, internasjonalt anerkjente, gjennomevaluerte og velutprøvde programmer. Felles for alle tiltakene er at det har vært lite forskning på hvordan de fungerer overfor etniske minoriteter. Andre er mindre utbredt, men av interesse her fordi de har spesiell relevans for flerkulturelt barnevern. Familieråd er blitt brukt i økende utstrekning i det norske barnevernet de siste ti årene. Siden denne metoden har utspring i en kollektiv familietradisjon, har den ofte blitt antatt å være velegnet for ikke-

17 12 vestlige innvandrere. Foreløpig er det ikke gjort undersøkelser av denne antakelsen. Multisystemisk terapi (MST) retter seg mot ungdom med alvorlige atferdsproblemer, og er særdeles intensiv. Metoden ser ut til å fungere i ulike kulturelle kontekster, men det er gjennomført få evalueringer av metoden brukt på etniske minoritetsbarn. Undersøkelser tyder på at det kan ha positiv effekt at behandler og klient tilhører samme etniske gruppe, men det er gjort lite for å undersøke hvorfor det er slik. Linkarbeidere, hjemmekonsulenter eller naturlige hjelpere er tiltak spesielt rettet inn på ikke-vestlige innvandrerfamilier med problemer, og benyttes ikke bare i barnevernet. Linkarbeiderne fungerer som brobyggere mellom innvandrerfamilien og majoritetssamfunnet. Erfaringene med dette synes gode, men heller ikke her foreligger det studier som gir rimelig sikre indikasjoner på virkningen. Tiltak som innbærer plassering utenfor hjemmet består av fosterhjem, barne- og ungdomshjem og bokollektiv. De fleste som skriver om plassering utenfor hjemmet har som utgangspunkt at også barn av ikke-vestlige innvandrere bør oppleve størst mulig grad av kontinuitet i livet. Mens spørsmålet om etnisk matching drøftes i ulike deler av barnevernets virkefelt, er det spesielt framtredende når temaet er fosterhjemsplassering. Det foreligger foreløpig ingen studier som følger fosterhjemsbarn over tid og som kan trekke noen konklusjon om hvor viktig det er at fosterforeldre og biologiske foreldre har lik eller lignende etnisk bakgrunn. Etnisk matching kan være problematisk av flere praktiske årsaker. Det er stor enighet i litteraturen om at fosterfamiliene må kjenne det norske systemet og ha god forståelse for prinsippene i moderne barnevern. Mange innvandregrupper er representert med et begrenset antall familier og enda færre som er villige og godkjennbare som fosterforeldre. I noen tilfeller vil de biologiske foreldrene være preget av skamfølelse og derfor kvie seg for å benytte fosterfamilier fra samme miljø. Såkalt kinship care plassering av barna hos slektninger eller gode bekjente oppfattes derimot ofte som mindre belastende. Det er få metodisk holdbare studier som sier noe om virkningen på innvandrerbarn og -ungdom av å bli plassert på institusjon. Det hevdes i deler av litteraturen at det er spesielt problematisk for innvandrerungdom å bli plassert på institusjon, men det finnes ikke systematiske studier som belegger antakelsen.

18 13 Tiltak for å øke kompetansen i flerkulturelt barnevern er et hovedtema i litteraturen om barnevern i innvandrermiljøene. Også her er temaet etnisk matching sentralt. Andre tiltak dreier seg tilpasning av skjemaer og andre hjelpemidler, tilpasningen av metoder og programmer til å bli mer gruppe- og familieorientert (mindre individualistiske) samt utvikling av modeller for gode møter mellom behandler og klient. Studier viser at etnisk matching av behandler med klient fører til større tilfredshet, men det finnes lite kunnskap om de mer langsiktige virkningene. Den innsikten en behandler får ved selv å være innvandrer (kulturfortrolighet) skal ikke undervurderes, men innebærer ikke automatisk at medarbeideren har tilstrekkelig evne til analytisk behandling av kulturforskjeller. Noen studier tyder på at det er nyttig å tilpasse redskaper slik at de når fram, for eksempel ved at man velger ord og uttrykk med omhu og er seg bevisst at ett og samme ord kan ha ulik konnotasjon i ulike etniske grupper. En beslektet form for tilpasning består i å justere programmer og metoder slik at de samsvarer med hva folk med mer gruppeorienterte, kollektivistiske familietradisjoner anser som rett og rimelig. Én studie, om astmabehandling blant barn, tyder på at slik tilpasning kan virke positivt på utfallet. Det er likevel ikke klart om en tilsvarende tilpasning ville hatt tilsvarende effekt også hvis den var blitt anvendt på majoritetsbefolkningen. Det konkrete møtet mellom behandler og klient er av stor betydning, viser flere studier, ikke minst fra helsesektoren, der det er gjort flere interessante undersøkelser. Tillit er viktig. Det samme gjelder behandlerens åpenhet for kulturelle forskjeller og vilje til gjensidig læring. De såkalte Løsningsorienterte samtalene er en sammenstilling av konkrete teknikker for å oppnå gode møter, og teknikkene synes å ha positiv virkning. Innvandrerungdom kriminalitet og rus Når det gjelder innvandrerungdom med atferdsproblemer, finnes det en del studier. To metastudier fra henholdsvis 2003 og 2005 gir grunnlag for å hevde at vanlige ( mainstream ) intervensjonsopplegg, samt standardiserte og manualiserte kognitive behandlingsprogram er like effektive for kriminelle med minoritetsbakgrunn som for personer som tilhører majoritetsbefolkningen. Det gjelder forbedret skolesituasjon, forbedret arbeidssituasjon, reduksjon i atferdsproblemer samt forbedret forhold til jevnaldrende. Heller ikke når det gjaldt risiko for tilbakefall, var det særlig forskjell på de to gruppene. Tradisjonelle, ikke-tilpassede intervensjonsprogram hadde med andre ord samme (positive) effekt for minoritetsungdom som for unge fra

19 14 majoritetsbefolkningen. Dette ble stående også etter at man hadde kontrollert for ulikheter i bakgrunnskjennetegn (innbefattet grad av kriminell belastning), ulikheter i de intervensjonsformer som var benyttet, samt ulikheter i implementering av intervensjon. Det at de undersøkte programmene og tiltakene tilhører kognitiv atferdsterapi (i amerikansk språkdrakt cognitive behavioral therapy, gjerne forkortet CBT) kan forklare noe av resultatet. Disse metodene som for eksempel multisystemisk terapi (MST), funksjonell familieterapi (FFT), parent management training (PMT) og aggression replacement training (ART) er interaktive intervensjonsformer. Gjennom lang trening vil den profesjonelle terapeut ha innarbeidet ferdigheter som vil fremme kommunikasjon hvor kulturforskjeller ellers ville kunne være til hinder. Intervensjonsformene er egnet til å håndtere det direkte møtet mellom behandler og klient. Barn og unge eksponert for vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse og ekteskapsinngåelse under tvang er nye former for voldsbruk i vårt land. Det finnes ulike tiltak for å hindre at barn blir eksponert for vold samt tiltak for å hjelpe voldsofre. Det skrives mye om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men temaet er dominert av medisinske problemstillinger. I de nasjonale og internasjonale litteratursøkene som er foretatt, har vi bare funnet ett arbeid som evaluerer tiltak mot kjønnslemlestelse, nemlig det norske prosjektet Omsorg og Kunnskap mot kvinnelig omskjæring. Prosjektet ser ut til å fungere etter hensikten, men barnevernet er lite involvert, noe som kan ha sammenheng med at det ikke er kommet noen bekymringsmeldinger om kjønnslemlestelse. En annen årsak som anføres, er at det trengs stor grad av spesialisering for å begynne å arbeide med kjønnslemlestelse, noe det sjelden er rom for i barnevernshverdagen. Heller ikke når det gjelder det vanskelig definerbare begrepet tvangsekteskap, er det gjort studier av virkninger av ulike tiltak. Dermed kan vi konkludere med at arbeidet for å hindre og å forebygge tvangsgiftemål og kjønnslemlestelse ikke bygger på evidensbasert kunnskap om virkninger av ulike former for tiltak. De litteratursøkene vi har foretatt, har ikke sporet et eneste eksempel på effektevaluering av iverksatte tiltak og mottiltak. Intervensjonsmåter i de eksemplene på prosesspreget evaluering vi har kommet over beskriver dessuten tiltak i svært generelle vendinger. Framgangsmåtene er ofte så vagt beskrevet at det er vanskelig å få øye på det trinnvise i arbeidet, og dermed metoden. I forskningslitteraturen finner vi heller ikke

20 15 referanser til studier som har tatt opp utilsiktede effekter av strategier for intervensjonstiltak. Kunnskapssentra Kunnskapsoversikten konkluderer med at det finnes få studier av hvordan ulike typer tiltak virker. Likevel viser oversikten at det skrives ganske mye om temaet flerkulturelt arbeid mer generelt, både innen barnevernet og innen sektorer der det kan tenkes å være overføringsmuligheter til barnevernet. Det peker seg imidlertid ut svært få klare forskningsmessige kraftsentra i studiet av de problemstillingene kunnskapsoversikten tar for seg. Det meste av kvalitetsstudiene oversikten viser til, er skrevet av enkeltpersoner i mer allmenne forskningsmiljøer. Overføringsbetingelser Kunnskapsoversikten inneholder en drøfting av betingelsene for at erfaringer skal kunne overføres fra land til land og sektor til sektor. Det blir oppfordret til en grundig sammenligning av den institusjonelle, økonomiske, tankemessige konteksten der programmet kommer fra og der det hentes inn. Et tiltaks suksess kan like gjerne avgjøres av omkringliggende faktorer som tiltakets indre oppbygning. Noen enkle metoder for å gjennomføre en slik sammenligning blir presentert. Bruk av funnene fra kunnskapsoversikten i det framtidige flerkulturelle barnevernsarbeidet Noen av funnene fra kunnskapsoversikten er egnet til å peke på hvilke konkrete komponenter som bør styrkes eller komme på plass for å bidra til videreutviklingen av et flerkulturelt barnevern. Her vil vi trekke frem følgende momenter: 1. Det foreligger ikke forskningmessig belegg verken for å anbefale eller fraråde bruken av spesielle programmer eller metoder rettet mot ikke-vestlige innvandrere. Utgangspunktet i arbeidet med ikke-vestlige innvandrere bør derfor være å benytte de samme tiltakene og metodene som overfor andre og med de samme kravene til at intervensjonene skal være kunnskapsbaserte. Den største utfordringen i det flerkulturelle barnevernet ligger dermed i å sørge for at eksisterende metoder, programmer og tiltak gjøres tilgjengelige og akseptable for etniske minoritetsgrupper. 2. Hvordan de direkte møtene mellom barnevern og klientene forløper er avgjørende for virkningen av intervensjonene (programmene, metodene, tiltakene). Derfor bør følgende tiltak gjennomføres: a) barnevernsarbeiderne bør sikres ytterligere praktisk rettet opplæring i å håndtere de direkte møtene med ikke-