Tekstanalyse og kompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tekstanalyse og kompetanse"

Transkript

1 Tekstanalyse og kompetanse Distinksjonen mellom begrepshierarkier (som leksikografer og terminologer er interessert i) og temahierarkier (som anvendes innenfor mformasjonsgjenfinmngssystemer) er viktig. Hittil hai vi omtalt og fokusert på forskjellene mellom bagrepshierarkier og temahierarkier. Vi har imidlertid ikke diskutert hvilket temabegrep man kan anvende. Hva er tema i dokumenter? Hvordan kan man isolere, identifisere og analysere tekstuelle temaer? I det følgende skal vi omtale temabegrepet slik det er behandlet innenfor tekstlingvistikken. Hvis man skal gjøre seg håp om å kunne svare på spørsmålene ovenfor, må man også ta stilling til hva en tekst er. Kan tekster for eksempel sies å være en grammatisk størrelse? Dette spørsmålet er i sin tur avhengig av hva man legger i begrepet grammatikk. Ut fra dette er det naturlig å ta utgangspunkt i det lingvistiske kompetansebegrep, og i lys av dette prøve å avgrense det studieobjektet som skal undersøkes: analyse av tematiske enheter i dokumenter/tekster. La oss begynne med følgende spørsmål: Hvor i det lingvistiske terreng befinner vi oss når vi skal analysere teksttematiske enheter i dokumenter i lys av informasjonsgjenfinning? Dette spørsmålet er det verd å gå nærmere inn på. I det følgende skal vi derfor drøfte kompetansebegrepet i denne sammenhengen, og hvilken relasjon kompetansebegrepet har til vårt temabegrep. Det vil forhåpentlig kunne sette oss i stand til å krysse av på det lingvistiske kartet hvor vi befinner oss. Det kompetansebegrepet vi legger opp ti! vil også kunne gi oss en beskrivelsesramme for å drøfte begreper som tekst, koherens, lemaer og makrostrukturer. I moderne lingvistikk er det (særlig) to kompetansebegreper som diskuteres. Noen betrakter dem som uforenlige, andre som gjensidig utfyllende begreper. Lyons f.eks. 41

2 tilhører den sistnevnte kategori. Det ene av disse to begrepene er Chomskys lingvistiske kompetansebegrep.: Linguistic theory is concerned primarily with an ideal speaker - listener in a completely homogeneous speech community, who knows its language perfectly and is unaffected by such grammatically irrelevant conditions as memory limitations, distractions, shifts of attention and interest, ami errors (random or characteristic) in applying his knowledge of the language in actual performance (Chomsky 1965:03). Det andre kompetansebegrepet studeres ofte under betegnelsen kommunikativ kompetanse, og inkluderer normalt Cliomskys lingvistiske kompetanse. Betegnelsen stammer opprinnelig fra Hymes (1971), som definerer det som en persons kunnskap om, og evne til, i anvende de seroiotiske systemene som er tilgjengelige for ham/henne i et språksamfunn. Den lingvistiske kompetanse er altså inkludert i den kommunikative. Studiet av den lingvistiske kompetanse kaller Lyons mikrolingvistikk, til forskjell fra den mer omfattende sosiolingvistikken eller stilistikken (av Lyons også kalt makroiingvistikk). En viktig del av den kommunikative kompetanse som faller utenfor den lingvistiske kompetanse er den innfødte språkbrukerens evne til å kunne kontekstualisere systemsetninger. Begge de to typene kompetanse refererer til idealiserte "speaker - listeners". For å oppnå en fruktbar beskrivelsesmodell trenger man en teori som abstraherer bort aspekter ved språkkompetansen som man ikke Ønsker å belyse. Den "omnikompetente" språkbruker i Hymes' kompetansebegrep eksisterer selvsagt ikke som enkeltmenneske, men representerer et teoretisk konstrukt som setter oss i stand til å foreta de ønskede avgrensninger av studieobjektet vårt. Det som forbinder de to kompetansebegrepene er kontekstuelle variabler. Med Lyons kan vi da stille følgende spørsmål: Hvilke typer kunnskap må deltakerne i en kommunikativ situasjon ha, i tillegg til deres kunnskap om språksystemets fonologiske

3 og grammatiske regler, for å kanne forstå og produsere kontekstiielt vellykkede ytringer? Dette er bakgrunnen for den tekstanalysen som jeg bruker som dokumentanalyse. Den lar seg beskrive innen rammen av det utvidede kompetansebegrep. Tekst og koherens Jeg skal i det følgende prøve a skissere deler av den tekstlingvistiske semantikken i lys av det kommunikative kompetansebegrepet. Innenfor iod er det først og fremsi Wiisters arbeider, (særlig Wiister 1971) som behandler tematiske enheter. Wiister er opptalt av skillet mellom begrepshierarkier og temahierarkier, som jeg har omtalt, og han redegjør i detalj for de ulike bruksområdene for de to typene, og viktigheten av å holde dem atskilt. Han definerer temaet som "en hver gjenstand som blir behandlet i et dokument" (Wiister 1971 :IO0). Temabsgrepet hans er meget vidt, og refererer til udefinerte størrelser som Gegenstand og Dokument. Wiister gir ikke noe klart svar på hva disse størrelsene er, og hans temabegrep blir derfor uklart. Han gir heller ingen metodiske retningslinjer for hvordan man kan isolere tematiske størrelser i dokumenter. Hvis vi skal kunne etablere et grunnlag for en slik metode, må vi ta stilling til hva et dokument er. Dette bringer oss naturlig over i spørsmålet om hva en tekst er. La oss se nærmere på begrepet tekst slik det er behandlet innenfor tekstlingvistikken. Både Fossestøl (1979) og van Dijk (1977, 1980) betrakter teksten som en grammatisk størrelse over setningsnivå, som er styrt av den innfødte språkbrukers (kommunikative) kompetanse. Fossestøls Verbale ytringer blir da tekstsetnkger kun når disse ytringene inngår i en meningsfylt helhet (kalt koherens). Grammatikken utvides og settes i stand til å beskrive teksten som grammatisk fenomen. Det Lyons kaller sosiolingvistikk / 43

4 stilistikk faller altså innenfor graminatikkens område (jf Lyons 1977). Jeg skal ikke her begi meg inn på noen videre diskusjon om grensene fot grammatifckens beskrivelsesområde, men nøye meg med å konstatere at tekstlingvistikken tilbyr oss en metode for analyse av større enheter enn Chomskys setningsmodell kan tilby. Språkbrukerens kommunikative kompetanse gjør ham altså istand til å skille mellom en tilfeldig sekvens av setninger, og en sekvens av setninger som utgjør en tekst. Koherens blir da en konstituerende del av tekstbegrepet. Med nøkkelbegreper som koherens og makrostrukturer på den ene siden og tema - rema strukturer på den andre siden, kan man bygge opp en tekstlingvistikk som har til oppgave å beskrive relasjonene mellom de to typene enheter. Johnson-Laird (1987) påpeker at en setning ikke blir lagret som strenger av ord i hjernen, men at vi husker "its sense rather than its syntax." Johnson-Laird gir her viktige grunner til at vår tekstanalyse bør være semantisk, ikke syntaktisk basert. Johnson-Lairds konklusjon om at vi husker "Its sense rather than its syntax", altså innholdet snarere enn uttrykket, har vel sammenheng med den grunnleggende arbitrære relasjon mellom uttrykk og innhold, som Saussure påpeker. Det er først og fremst dette forholdet som gjør at det tar tid (og krefter) å lære seg fremmedspråk: man må lære seg et nytt sett av (mer eller mindre) arbitrære relasjoner mellom uttrykk og innhold. Men det vi bærer med oss fra morsmålet til fremmedspråket, er først og fremst intuisjonen om at (store deler av) alle språks leksikon lar seg semantisk strukturere i hierarkier, og at bestemte relasjoner (som synonymi, hypcnymi, hyperonymi og antonymi) består innenfor og mellom disse hierarkiene. Vi kan vel knapt tenke oss noe språk hvor dette ikke er mulig. Såvidt jeg kan se, er det nettopp dette fenomenet Fossestøl omtaler som det språklige leksikons infrastruktur. Hvis vi ut fra disse betraktningene ønsker å konstituere et indekseringssystem som tar hensyn til disse kunnskapspsykologiske og lingvistiske forhold [ut fra den hypotese a!

5 dek*abkhadl*«abk*d**e,yaa»w&ioa,pm,m,pdnuqivmmmmimd,t. ikke qmmkd* bum. Det calcåiebtn, imho&winkkr, b& vht pdm=e studieobjekt. Tekstens språklige uttrykksstørrelser blir kun interessante i den grad de fungerer som signaler på hvordan tekstinnhcldet er organisert (tefcs. tema-rema fordeling, bruk av bestemt, «bestemt artikkel, konnefctiver og proformer). Som eksempler på koherensoppbyggende fenomener i tekster nevner Fossestøl anafori, kontiguitet (for eksempel tempusfølge), bestemthet og ubestemthet i nominalfraser og synonymi. Alle disse fenomenene er semantiske relasjoner som strekker seg langt utover setningsgrenser. Sensitivitet overfor koherens betraktes som en del av den omnikompetente Språkbrukerens kompetanse. En del av denne koherensen kan forklares ut fra leksikonets infrastruktur (eller tesaunisstruktur}. Tema og tekstuell reduksjonsanalyse For å nå fra tekst tilbake til term må vi altså gå via tekstuelt reduksjonsanalyse lil tematiske størrelser, som vil fungere som indeksord og tilordr.es deskripiorstatus i en tesaurus. Det finnes flere måter å gjørs dette på. I denne sammenhengen skal jeg gjennomgå to typer reduksjonsanalyse: Tema-rema-anaiyse og van Dijks reduksjonsanalyse. Temaei i lingvistikken er først behandlet innenfor Pragskolens tradisjoner, hvor den primært analyseres i rammen av Mathesius' "funksjonelle setningspeipektiv" (FSP). FSP er en måte å organisere ytringer på under en kommunikativ synsvinkel. Temaet kontrasteres vanligvis med "rema", og dikotomien tema-rema koireleres med skillet mellom "gitt" og "ny" informasjon. Firbas (1964) prøver å beskrive "gitt/ny informasjon" ved hjelp av begrepet "kommunikativ dynamikk". Kommunikativ dynamikk defineres som "den rolle et element spiller i utviklingen av kommunikasjon eller formidlingen av informasjonen". Hvis et element spiller stor rolle i denne 45

6 sammenhengen, i den forstand at den "pushes the communication forward" sies den å ha "høy" kommunikativ dynamikk og er ny informasjon, i motsatt fall har den "lav" kommunikativ dynamikk og tilsvarer gitt informasjon (Firbas 1964:270). Allerede denne tolkningen av temabegrepet reiser spørsmålet om temaet er en diskret størrelse, eller om man kan snakke om grader av temaegenskaper ved språklige elementer i en tekst. Gjennom det kommunikative dynamikkbegrepet er det imidlertid ikke mulig å etablere en isoleringsprosedyre for tematiske enheter i tekster, som vi jo trenger. Dyvik (1980) skiller mellom tre typer gitthet; referensiell gitthet, innholdsgitthet og relasjonell gitthet. Den relasjonelle gitthet korrelerer med "gammel" informasjon og inkluderer de to første typene. Den relasjonelle gitthet forklares ut fra det faktum at enheten har "en gitt semantisk rolle i forhold til andre tegn forbundet med seg, eller i det minste gitt som deltaker i en omtalt situasjon" (Dyvik 1980:67). Som eksempel har vi følgende: Hunden be! postbudet. Hvem var det som bet postbudet? Hm gjorde hunden? I ytringen "Hunden bet postbudet" som svar på spørsmålet "Hvem var det som bet postbudet?", vil "hunden" være ny informasjon selv om den er referensielt gitt, I "Hunden bet postbudet", som svar på spørsmålet "Hva gjorde hunden?", er "hunden" både referensielt og relasjonell gitt gjennom sin agensrclletildeling fra verbalet "gjøre", mens både "bitingen" og "postbudet" er ny informasjon. Gjennom å tildele "hunden" agensrollen i spørsmålet, signaliserer avsender at mottaker skal bruke "handen" som tematisk utgangspunkt i svaret. Det er altså disse kommunikative signalene mellom avsender og mottaker som 46

7 regulerer valget av temaet, mens hunden som grammatisk subjekt får sin rolletildeling som agens setningsinterat fra verbet bite. Men denne typen tema ar det vi la. kalk tekstsetningstema eller ytringstema. Tekstsetningstemaets hovedfunksjon i tekster er å fastlegge fordelingen av informasjon lugg letningwdcvomer. Vi trenger og,å enheter :om,tyrer informasjonsreduksjonsanalysen fra MItekst til tekstens indekseringsord. Vi er altså ute etter enheter som også organiserer og kategoriserer semantisk informasjon i sekvenser som helhet. Disse enhetene kaller van Dijk diskuntemaer. Diskurstemaet definerer van Dijk som en global tekststørrelse som hierarkisk organiserer den tematiske strukturen. Disse diskurstemaene representeres i form av logiske proposisjoner (predikatskalkyler) og kalles makrostrukturer hos van Dijk. Tekstsetningstemaer kontrasteres med reraaenheter i tekstsekvenser, noe ikke makrostrukturene gjør. Makrostrukturene angir tekstens hovedobjekt eller hovedidé, og tilsvarer det Brown et al kaller "topic entity" (Brown et al 1986:137). Det er tekstsetningstemaet som er analyseenheten for Pragskolens tekstlingvisler, blant andre Mathesius, Danes og Cervenka. Danes (1981:42) drøfter teksttemaet: betydning for analysen av tekstens oppbygning. Når det gjelder setningselementenes meddelelsesverdi er det remaet som spiller den relevante rollen ettersom den innfører ny informasjon. Når vi derimot ser på den tekstlige strukmreringssammenhengen, blir det temaet, med sin lave informasjonsverdi og sin lave kommunikative dynamikk, som kommer til å utføre en viktig struktureringsenhet. Ut fra dette standpunkt kan enhver tekst (og ethvert tekstavsnitt) betraktes som en temasekvens som kan konstateres gjennom såkalte komplettermgsspørsmål, Kompletteringsspørsmål påstås av DaneS å være et entydig kriterium for å bestemme tema og rema i en tekstseming. Et utsagns kompletteringsspørsmål gir remaet, mens resten blir tema. I setningen "Han fikk en bok av en kollega", med kompletterings- 47

8 spørsmålet "Hvem fikk han boken av 11 ", gir remaet "av en kollega". "Han fikk en bok" blir da temaet. DaneS fremholdet videre at en og samme (system)setning kan utfylles med mangs forskjellige kompletteringsspørsmål (som postbudeksempelet i G illustrerer). Dett: forklares som setningens skiftende "meddelelsesperspektiver", variabler som styres av kontekster og situasjoner. Det vil i praksis si at en og samme systemsetning representerer et (muligens) infinitt antall ytringer. Den tematiske strukturen i en tekst sees på som en tematisk sammenlenking med forbindelsesmuligheter mellom temaene. Den tematiske progresjon sees både i relasjon til tekstavsnitt og tekster i sin helhet. Hele komplekset kaller Danes temafølge (TF). DaneS stiller spørsmål om hvilke seleksjonskriterier man skal legge til grunn for temaer i en utsagnsfølge. Hvilke relasjoner forekommer mellom tekststykkets temaer, og i hvilken relasjon står disse temaene til det såkalte "hypertemaet" i tekststykket? (Pragskolens "hypertema" synes i praksis å overlappe med van Dijks "makrostruktur", men begrepene synes å være teoretisk forskjellig forankret). Dette er i grove trekk utgangspunktet for DaneS' analyse av teknisk og annen faglitteratur på tjekkisk. En setniiigs informasjoninnhold består av selve utsagnet pluss den mengden av konklusjoner en kan trekke av den og de foregående setningene. Et tema i en ny setning virker da som ert seleksjonsmekanisme. Tematisering vil da si å velge ut av en setning eller av den setningens konklusjonspotensial et bestemt element (eller flere) som da blir setningens kontaktsrelasjon til det foregående. Fra dette "gitte" elementet kan teksten ekspandere i ulike retninger avhengig av det budskap senderen vil formidle. (Fossestøl 1979:3S7f). Den tematiske progresjonen fremstilles da som en sekvens av (rema - {tema + rema) - (tema + rema) - (tema + rema)) etc. Det vil si at remaet i en tekstsetning blir repetert i form av tema i en ny tekstsetning. Resultatet blir en temafølgestruktur (TF - struktur).

9 Cerveiika (1981:50ff) angir to hovedtyper av slike TF-stnikturer (jf H og J). I H er et tema (T) i el etterfølgende utsagn forbundet med et rema (R) i et forutgående utsagn. Denne typen kalles TR. IJ er et tema i etterfølgende utsagn forbundet med et tema (T) i et foregående utsagn. Denne typen kalles TT. Ved TR realiseres tekstens koherens langs den syntagmatiske aksen (dvs sekvensielt i teksten): H 71- -Rl T3- Men tekster kan inneholde samme tematiske struktur som i H og likevel føles inkoherente: Jeg bor i Fana i Bergen. Bergen er Norges nest største by. Norge ligger i Skandinavia. Skandinavia ligger i Nordeuropa. Nordeuropa er m dei av Europa. Europa er en verdensdel, etc. Tekst I mangler et "poeng" og vi blir fristet til å spørre etter det, hvis ingen påfølgende setninger binder tematikken tilbake til første setning. Vi trenger altså en type global struktur som strekker seg lengre enn over to tekstsetninger. I tekster av typen TT, derimot, fyller utsagnenes remaer ingen koherensdannende 49

10 funksjon. Forbindelser etableres gjennom gjentakelser og repeterte tilknytninger til et felles utgangspunkt. Tekstens kommunikative dynamikk beveger seg fra ett tema {eller ett aspekt av et felles hypertema) til et annet tema. Tekstkoherensen sies da å være realisen hovedsakelig langs den paradigmatiske aksen, jf J: TT -R4 Et "hypertema" er i følge Danes en teraafølge med gjennomgående tema, eller et implisitt tema i en tekst som andre temaer kan avledes fra. I indekseringssammenheng synes det klart at T-enhetene, særlig i J er klare kandidater til emneindekseringsord. Et "hypertema" (i den grad det lar seg utkrystallisere) vil da eventuelt få støne vekt (f. eks. T1-T4 i J, hvor temaet er gjennomløpende, i motsetning til T1-T4 i H). Hypertema og makrostruktur kaa, som jeg sa, overlappe, men kan også være forskjellige. Isoleringsprosedyrene synes i alle fall å være ulike. Van Dijk går ut fra helheten og reduserer ved hjelp av reduksjonsregler, mens Danes' og Cervenka går direkte på sekvenser av setninger i tekster uten først å ta hensyn til helheten, den globale strukturen. Men utover komplettermgsprinsippet angir ikke Danes og Cervenka noen isoleringsprosedyrer for tematiske enheter. Van Dijk identifiserer diskurstemaer med det han kaller "makrostrukturer" som danner nivåer eller hierarkier. For å kunne isolere makrostrukturer må vi ifølge van Dijk foreta en Lnformasjonsrediiksjonsanalyse. Til dette formål etablerer van Dijk en rekke reduksjonsregler som alle bygger på implikasjon ("entailment").

11 Men hvis man som van Dijk tar utgangspunkt i helheten, bør man ha en idé om hva helheten er. Man kan stille seg spørsmålet ora hva en fullstendig beskrivelse av noe er. Som jeg sa med referanse til Greimas realiseres lekseraet aldri som helhet i en tekst, men gis bare en partiell realisering. Dette har sammenheng med det faktum at enhver tekst representerer et utvalg av den totale mengden mulig informasjon. Forfatteren foretar derfor et utvalg av totalmengden. Varlig tekst inneholder med andre ord bare de rakla som er pragmatisk relevante. Vi har altså å gjøre med partielle beskrivelser av objekter, fenomener og tilstander. Vår Mtekst eller utgangstekst (den teksten vi skal indeksere) er altså et tematisk utvalg av en totalitet, og maa antar at dsn partielle beskrivelsen er kompatibel med helheten, den "totale' beskrivelsen. Det er klart at avsender ønsker å informere, men han kan også formidle andre aspekter enn det informative. Språket er et komplekst samspill mellom distinktivitet og dnndans, dvs. informasjonsformidling og redundante understøttelsesmekanismer som har som funksjon å lette overføringen av informasjonen i kommunikasjonen. Jo mindre redundansen i kommunikasjonssituasjonen ei, desto større blir den kommunikative belastning for mottakeren, som jeg har vært inne på. Faktorer som koherens, temavalg og makrostrukturer har som en viktig funksjon å redusere den kommunikative belastningen. Ifølge van Dijk har makrostrukturene til oppgave i begrense mengden av mulige begreper, og fungerer som en global begrensning på leksikalske valg. En doktoravhandling om elementærpartikler i fysikken, for eksempel, vil neppe inneholde begreper som "kjærlighet", "Guri", og Ut fra vår kommunikative kompetanse (vår kunnskap om språket og verden) er vi i stand til å strukturere en tekst i et nettverk med temaenheter som har innbyrdes relasjoner. Vi tolker inn temaene i semantiske felt som overensstemmer med vårt 51

12 kunnskapsbilde. Makrostrukturer og reduksjonsregler Makrostrukturer kan formuleres språklig som proposisjoner eller påstander i setningsform i naturlig språk. Hvis en proposisjon er sammensatt av flere proposisjoner, gjelder også kriteriet om at de må være implisert av tekstsekvensen som helhet. På denne måten får man frem deltemaer {"subtopics" eller "atomic topics") som danner implikasjonene hierarkier. Det overordnede temaet i en tekst er da den proposisjonen som ikke er implisert av noen andre i teksten. Det overordnede temaet er tekstens mest globale makrostruktur. Det er svært mange interessante spørsmål man kan stille i forbindelse med denne teorien, men vi har ikke tid til å gå inn på dem er, I det følgende skal vi kort beskrive van Dijks reduksjonsregler, dvs hans makroregler. Makroreglene Hovedpoenget med van Dijks makroregler er å genere resymeer fra utgangstekster. For å kunne gjøre dette må utgangsteksten først omformes til en underliggende proporsjonal form, dvs en påstandsform hvor det denotative innholdet er bibeholdt, mens ekspressivt og sosialt innhold er "silt vekk". Påstandene i denne underliggende formen kalles mikroproposisjoner. De proposisjonene som fremkommer etter at reduksjonsreglene har virket, kalles makroproposisjoner. Makroproposisjonene danner resyméets underliggende form: 52 " i; mmw

13 Utgangsiekst > reduksjonsreglerresymé mikrpproposisjoner -> makroproposisjoner mikroproposisjoner og gir makroproposisjoner, vil reglenes utdata ta form av resymeer. Generelt tan reglene beskrives som reduktive, fordi de reduserer informasjonsinnhold i tekster. En av reglene har konstruktivistiske egenskaper, fordi den konstruerer ny informasjon. Alle reglene er organisatoriske, fordi de kombinerer mikropropo sls joner il makroproposisjoner. Det er fire makroregler (jf van Dijk 1980:820: DELETION, GENERALIZATION, CONSTRUCTION og ZERO. )ELETION stryker alle de proposisjonene i tekstbasen som ikke er relevante for tolkningen av andre proposisjoner i diskursen, og som ikke denoterer saksforhold som kan subsumeres som normale egenskaper av et mer globalt saksforhold som er denotert av tekstens makroproposisjon. DELETION stryker altså all informasjon som ikke er nødvendig for å forstå hovedideen i en teksts budskap. Som eksempel kan vi ta følgende: Jon kunne ikke komme på møtet. Han var syk. Møtet måtte utsettes. Gitt en passende kontekst vil følgende implikasjonsforhold være gjeldende: I L er 2 implisert av 1, og kan strykes ved DELETION. Videre er 1 implisert av 3 og kan strykes. Ved GENERALIZATION er det ikke snakk om stryking av globalt irrelevante 53

14 proposisjoner, men abstraksjon fra semantiske detaljer i de respektive setningene ved å konstruere en proposisjon som konseptuell sett er mer generell. De respektive individuelle deltakerne (på lokalt nivå) kan grupperes, mens predikatet i de respektive proposisjonene subsumeres under en fellesnevner som denoterer "the superset" av den egenskapen eller relasjonen som denoteres. Et eksempel er M: 1 Per spiller fotball, Kari hopper tau o% Lars blåser i fløyte. 2 GENERALIZATION: De leker. CONSTRUCTION er mer kontroversiell. Den bygger blant annet på Roger Schanks rammebegrep og Hilary Putnams stereotypibegrep. I denne regelen syntetiseres mikroproposisjonene ved å erstatte dem, som en sammenbundet sekvens, av en proposisjon som denoterer normale komponenter, betingelser eller konsekvenser, som i eksempel N; N Jon var syk. Han ringle etter lege. Jeg reiste til New York. I sekvens 1. i N (Jon var syk. Han ringte etter lege.) definerer sekvensen av proposisjoner makroproposisjonen som helhet. Makroproposisjonen denoterer en mer eller mindre stereotypisk sekvens av hendelser i en episode hvor det er konvensjonelt kjent hvilke egenskaper og saksforhold som vanligvis assosieres med den. Ved CONSTRUCTION kan lokale proposisjoner være relevant for tolkningen av en annen proposisjon i teksten. Man kan for eksempel konstruere proposisjonen (2. i M) "Jeg reiste med fly til New York" som en makroproposisjon som globalt representerer en kompleks handling hvor alle typer detaljer er involvert. For eksempel det å reise til 54

15 flyplassen og sjekke inn, få bagasjen sikkerhetssjekket, etc. Noen av detaljene (for eksempel det å få et ombordstigningskort) hm være relevant for det faktum at ombordstigmngskortet leveres til en luftfartsoffiset senere i sekvensen. Det samme kan for eksempel gjelde for bagasjeetikett. Slike proposisjoner kan være sekvensiell relevante men ikke på et mer globalt nivå med mindre proposisjonen bestemmer tolkningen av senere proposisjoner som selv kan ære identiske med en makroproposisjon. Den globale proposisjonen kan bare konstrueres på grunnlag av konvensjonelt kjente aspekter ved den globale hendelsen. Det vil si på basis av proposisjoner som opptrer i en limnskapsramme. Tekstuelle proposisjoner som ikke er konvensjonelt kjent (for eksempel det å møte en bekjent på flyplassen) vil ikke kunne håndteres av denne regelen. I så fall er slike proposisjoner enten makroproposisjoner (ved at de ikke reduseres av CON- STRUCTION eller GENERALIZATION) eller de er detaljer ved en flyreise, og strykes av DELETION slier GENERALIZATION. Det er imidlertid viktig å presisere at det som denoterer normals betingelser, komponenter eller konsekvenser av fenomener, kan være annerledes i et spesielt fagområde enn i allmennspråket. Settet av stereotyper innen et fagområde må derfor identifiseres og presiseres hvis man skal kunne anvende regelen på tekster fra dette området Van Dijk har ikke gitt noen eksplisitt formulering av ZERO-regelen, men påpeker at vi trenger en regel som sikrer at visse mikroproposisjoner forblir intakte på makronivå. ZERO-regelen tar en mikrcproposisjon som inndata, og gir samme proposisjon som utdata på makronivå (som for eksempel ved tematiske proposisjoner). Disse reduksjonsreglene tar oss altså fra fulltekst til resymé. Hvordan den videre veien fra resymeer til deskriptorer skal finnes er fremdeles et vanskelig spørsmål. Vi lar da 55

16 et sprang fra sannhetsbetinget innhold lil uttrykk som refererer til enheter i verden, referenter. 3 Konklusjon Denne rundturen hai tatt oss fra termnivå til tekstnivå ved hjelp av definisjoner og forklaringer. Det aktualiserte økonomiaspektet i informasjonsteorien. Populariseringsaspektet ble (att frem som et godt eksempel på formidling mellom nivåene. I den andre delen har vi prøvd å gå motsatt vei, fra tekst til term. Denne veien er det vanskeligere å gå, blant annet fordi utgangspunktet, helheten er mye mer komplisert og vanskeligere å definere/avgrense. Verken tema-rema-distribusjon på ytringsinternt nivå eller makrostrukturen reduksjonsanalyse er tilstrekkelige til å vise forholdene mellom de to nivåene. Litteratur Andersen, 0. (1989). Fagspråk som forskningsdisiplin (1. del) Bergenholtz, H & Molly, H. (red.) Hermes 3. Tidsskrift for Sprogforskning. Det Erhvervssproglige Fakultet. Handelstiøjskolen i Århus. Andersen, 0. (1990). Fagspråk som forskningsdisiplin (2. de!) Bergenholtz, H. & Molly, H. (red.), Hermes 4. Tidsskrift for Sprogforskning. Det Erhvervssproglige Fakultet. Handelshøjskolen i Århus, de Beaugrande, R.& Dressier, W. (1992). Introduction to Text Linguistics. Singapore: Longman. Brown, G. & Yule, G. (1986). Discourse Analysis. Cambridge: Cambridge University Press. DaneS, F. (1981). Om en lingvistisk analys av textens struktur. de Kaminsky, J.& Låven, G. (red.) Textkdherens. Nya riktninger i studiet av textens struktur. Universitetet i Uppsala: Uppsala. Dyvik, H.J.J. (1981). Om definisjonen av "tema" i tema/remaanalysen. Egenproduksjon. S. Nordisk institutt. Universitetet i Bergen. Firbas, J. (!964). On defining the Theme in Functional Sentence Analysis. Travaux de linguistique de Prague. I. Prague. Fossestøl, B. (1980). Tekst og Tekststruktur. Veier og Mål i tekstlingvistikken. Osio: Universitetsforlaget. Grice, P. (1975). Logic and Conversation. Cole, P & Morgan, J.L. (red.) Syntax and Semantics. New York: Academic Press. Greimas, A.J. (1981). Aktanter, aktører och figurer, de Kaminsky, J.& Låven, G. 56

17 (red.) Textkoherens. Nya riklnmger i studiet av lextens struktur. Universitetet i Uppsala: Uppsala. Hymes, D. (197II. On Communicative competence. Philadelphia: University of Pennsylvania Johnson-Laird, P. N. (1987). Mental Models. Cambridge: Cambridge University Press Knudsen, T og A. Sommerfelt (1957). Principles of Unilingud Dictionary Definitions. Reports for the Eight International Congress of Linguistics Oslo: Oslo University Press. Kuhn, Th. (1970). The Structure of Scientific Revolutions. Chicago: The University of Chicago g. F.H. (1980). Inhakserschtiessung. Laisiepen, K, Lutterbeck E.& Meyer-Uhlenried K-H. (red.). Grundlagen der pmktischen Information und Dohimentation. Miinchen DGD- Schriftenreihe. Band 1: K.G.Saur Verlag. in, Chr. (1985). Definition och forklaring. Nordisk Terminologikursus. IL Skodsborg. Manuskript. Lyons, J. (1977). Semantics. I og II. Cambridge: Cambridge University Press. Martinet, A. (1955). Economie de Changements phonetiques. Bern: Francke. Picht, H. & Draskau, J. (1985). Terminology. An Introduction. Guildford: University of Suirey tzack, Chr. (1977). Substantrvsjuka - ett friskhetstecken? Lundasiudier i nordisk språkvetenskap. D 12. Lund, Lund Roald, J. (1985). termen - et faglig begreps uttrykksside. Nordisk Terminologikursus. II Skodsborg. Manuskript. Roald, J. (1986). Om begrepet fagspråk. Romansk fra \est. Skriftsserie. Romansk institutt. Universitetet i Bergen. Sparck Jones, K & Kay, M. <red.)(1973): Linguistics and Information Science. New York: Academic Press. Tauli, V. (1968). Introduction to a Theory of Language Planning, i: Acta Universitatis Upsaliensis. Uppsala. Universitetet i Uppsala. 'iister, E. (1971). Begriffs- und Themakiassifikationen. Unterschiede in ihrem Wesen und in ihrer Anwendung. Nachrichlm fur Dokumentaiion. 1. Frankfurt*!. 57

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

INF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция

INF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция Arne Skjærholt десятая лекция Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya Arne Skjærholt десятая лекция N,Σ,R,S Nå er vi tilbake i de formelle, regelbaserte modellene igjen, og en kontekstfri grammatikk

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Verb, nominaliseringer og agentivitet i tekniske tekster

Verb, nominaliseringer og agentivitet i tekniske tekster Verb, nominaliseringer og agentivitet i tekniske tekster Av Øivin Andersen 1 Innledning Dette arbeidet er ment som en videreføring av det arbeidet som ble presentert i Vasa i oktober 1997 (Andersen 1998a).

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

INF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les

INF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les Arne Skjærholt egende les Arne Skjærholt egende les σύνταξις Syntaks, fra gresk for oppstilling, er studiet av hvordan vi bygger opp setninger fra ord. Pāṇini (ca. 400 år f.kr.) er den første som formulerer

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Øivin Andersen Norsk termbank Universitetet i Bergen FAGTEKST OG AGENTIVITET. Abstract. 1 Innledning. féiti

Øivin Andersen Norsk termbank Universitetet i Bergen FAGTEKST OG AGENTIVITET. Abstract. 1 Innledning. féiti Øivin Andersen Norsk termbank Universitetet i Bergen rz FAGTEKST OG AGENTIVITET Abstract Innledning féiti . Utgangsliypotesene n Prosjektet fokuserer på tre aktivitetsområder elle, subdomencr i norsk offshore

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer 1 0 Orientering og

Detaljer

Flerspråklig utvikling

Flerspråklig utvikling Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives

Detaljer

Klart vi kan? Om å skape god sakprosa

Klart vi kan? Om å skape god sakprosa Klart vi kan? Om å skape god sakprosa i en travel byråkrathverdag Kunnskapsdepartementet, 27.9.2010 Johan L. Tønnesson, professor i sakprosa, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet

Detaljer

Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger.

Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger. Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger. I 2-3-årsalderen produserer barn ofte setninger som mangler subjektet: Tickles me. Adam 3;6 killer meg Mange du pain.

Detaljer

Lingvistisk kompetanse IKT språktrening på nettet

Lingvistisk kompetanse IKT språktrening på nettet Lingvistisk kompetanse IKT språktrening på nettet Å undervise i grammatikk vil si 1 Å hjelpe elever til å produsere setninger som er grammatisk akseptable. 2 Å informere om / tydeliggjøre systemene (dvs.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Leksikalsk semantikk II

Leksikalsk semantikk II Leksikalsk semantikk II Lars Nygaard leksikalsk semantikk II Leksikalske relasjoner Relasjoner mellom leksikalske enheter. Det finnes uendelig mange: «hav» HAR FARGEN «blå» «tribune» INNEHOLDER «publikum»

Detaljer

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo .. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

Enkle generiske klasser i Java

Enkle generiske klasser i Java Enkle generiske klasser i Java Oslo, 7/1-13 Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Del 1: Enkle pekere Før vi tar fatt på det som er nytt i dette notatet, skal vi repetere litt

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 4: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 27. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:39) Før vi begynner Praktiske opplysninger

Detaljer

Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma

Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma Dag Normann Universitetet i Oslo Matematisk Institutt Boks 1053 - Blindern 0316 Oslo 13. mars 2007 I dette notatet skal vi gi et bevis for ekvivalensen

Detaljer

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide 13. november 2014 Turingmaskiner en kortfattet introduksjon Christian F Heide En turingmaskin er ikke en fysisk datamaskin, men et konsept eller en tankekonstruksjon laget for å kunne resonnere omkring

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark

Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark I Might Be Wrong I might be wrong Installasjon fra 2007. 56 silketrykkplakater i størrelse 70 x 100 cm Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark Tittelen av verket I Might Be Wrong henviser til relativitet

Detaljer

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Terminologi den tradisjonelle tilnærminga Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Disposisjon A Kva er terminologi? B Historisk bakgrunn og kontekst C Grunnprinsipp i GTT D Fire semiotiske grunnelement Nyttige

Detaljer

3 Største felles faktor og minste felles multiplum

3 Største felles faktor og minste felles multiplum 3 Største felles faktor og minste felles multiplum 3.1 Største felles faktor og minste felles multiplum. Metodiske aspekter Største felles faktor og minste felles multiplum er kjente matematiske uttrykk

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

INF 2820 V2015: Obligatorisk innleveringsoppgave 3

INF 2820 V2015: Obligatorisk innleveringsoppgave 3 INF 2820 V2015: Obligatorisk innleveringsoppgave 3 Besvarelsene skal leveres i devilry innen fredag 17.4 kl 18.00 Filene det vises til finner du i o /projects/nlp/inf2820/cfg Del 1 RD Parsing Oppgave 1:

Detaljer

Kriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver

Kriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver Kriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver KRITERIER FORKLARING 1. Er relevant for sykepleie Besvarelsen er i samsvar med sykepleiens fokus, funksjon og/eller innhold 2. Reflekterer over praksis Refleksjon

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i LING1100 - Semantikk og pragmatikk 1 Høst/haust 2011 Tid: Mandag 5. desember kl. 14.30 18.30 (4 timer/timar) Sted/stad: Gymsal 3,

Detaljer

Forståelsen av abstrakte størrelser

Forståelsen av abstrakte størrelser Forståelsen av abstrakte størrelser En sentral teori i moderne språk- og sinnsfilosofi har vært at mennesker lærer ord ved å koble dem opp mot ting i verden. Et barn lærer hva en stol er ved å se på, røre,

Detaljer

INF1800 Forelesning 4

INF1800 Forelesning 4 INF1800 Forelesning 4 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 27. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:39) Før vi begynner Praktiske opplysninger Kursets hjemmeside blir stadig oppdatert: http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/inf1800/

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 33: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 26. mai 2008 Innledning Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske

Detaljer

Innledning. MAT1030 Diskret matematikk. Kapittel 11. Kapittel 11. Forelesning 33: Repetisjon

Innledning. MAT1030 Diskret matematikk. Kapittel 11. Kapittel 11. Forelesning 33: Repetisjon Innledning MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 33: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 26. mai 2008 Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Espen Egeberg Hovedmål med utredning og vurdering: Tilrettelegging av læringsmiljø og metoder

Detaljer

Sinnsfilosofi en innføring

Sinnsfilosofi en innføring Sinnsfilosofi en innføring // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Sinns- eller bevissthetsfilosofi undersøker noen av de største utfordringene filosofien og vitenskapen står overfor. For tiden er den et av filosofiens

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Grunnskolens verdigrunnlag

Grunnskolens verdigrunnlag Stein M. Wivestad 29.11.01 Denne artikkelen ble publisert i 1971 i Prismet, 22, 44-49. Den har utgangspunkt i Forslag til Normalplan for Grunnskolen, avgitt 29. mai 1970. Normalplanutvalget av 1967 hadde

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

LF - Eksamen i INF1820

LF - Eksamen i INF1820 LF - Eksamen i INF820 INF820 Eksamen vår 207 Hjelpemidler Ingen. Flervalgsoppgaver I oppgave og 6 får man 5 poeng for riktig svar og 0 poeng for galt svar. I oppgave 0 får du 2 poeng for hvert riktig svar

Detaljer

Syntax/semantics - I INF 3110/ /29/2005 1

Syntax/semantics - I INF 3110/ /29/2005 1 Syntax/semantics - I Program program execution Compiling/interpretation Syntax Classes of langauges Regular langauges Context-free langauges Scanning/Parsing Meta models INF 3/4-25 8/29/25 Program

Detaljer

HMM-tagging INF4820 H2008. Jan Tore Lønning. 30. september. Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo

HMM-tagging INF4820 H2008. Jan Tore Lønning. 30. september. Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo INF4820 H2008 Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo 30. september Outline 1 2 3 4 5 Outline 1 2 3 4 5 Flertydighet Example "" "fisk" subst appell mask ub fl @løs-np "fisker" subst appell

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Enalyzer Norge. Nice to know - ESS

Enalyzer Norge. Nice to know - ESS Enalyzer Norge Nice to know - ESS Oversikt Generelle tanker omkring spørsmålsformulering Typiske utfordringer ved de forskjellige spørsmålstyper Typiske utfordringer i lanseringsdelen Husk at folk gjør

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2)

Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2) Dagens tema Syntaks (kapittel 2.1 + Komp. 47, kap. 1 og 2) 1/19 Forelesning 6 1.10.2003 Litt om kompilering og interpretering En kompilator oversetter et program til et annet språk, for eksempel maskinspråk.

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Litt om kompilering og interpretering. Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2) Syntaks og semantikk

Litt om kompilering og interpretering. Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2) Syntaks og semantikk Litt om kompilering og interpretering Dagens tema Syntaks (kapittel 2. + Komp. 47, kap. og 2) En kompilator oversetter et program til et annet språk, for eksempel maskinspråk. Et program interpreteres

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 30. april 2008 Oppsummering Mandag så vi på hvordan vi kan finne uttrykk og termer på infiks form,

Detaljer

Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28)

Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 27 6. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-06 22:28) MAT1030 Diskret Matematikk 6.

Detaljer

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) August 29, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Sigrunn Askland (UiA)

Sigrunn Askland (UiA) Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

INF1820: Oppsummering

INF1820: Oppsummering Arne Skjærholt 8. mai Arne Skjærholt 8. mai Kurset gir en innføring i lingvistisk teori og relaterer denne til språkteknologiske problemområder, metoder og applikasjoner. Fokus er på å koble teori til

Detaljer

UiB :: INF111 :: Øving 2

UiB :: INF111 :: Øving 2 UiB :: INF111 :: Øving 2 En øving skrevet av Martin Kolbeinsvik Innholdsfortegnelse 1 Sjakk og språkoversettelse...2 Omfang og verdensbilde...3 Gyldighet og dens relevans...3 Gyldighetsbetont omfang...4

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oversikt over den delen av grafteorien som er gjennomgått i MAT1140 høsten 2013. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-39 Kompetansemål Tema og læringsmål Hvordan jobber vi? (Metoder) presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et

Detaljer

MAT1120. Obligatorisk oppgave 1 av 2. Torsdag 20. september 2018, klokken 14:30 i Devilry (devilry.ifi.uio.no).

MAT1120. Obligatorisk oppgave 1 av 2. Torsdag 20. september 2018, klokken 14:30 i Devilry (devilry.ifi.uio.no). Innleveringsfrist MAT20 Obligatorisk oppgave av 2 Torsdag 20. september 208, klokken 4:30 i Devilry (devilry.ifi.uio.no). Instruksjoner Du velger selv om du skriver besvarelsen for hånd og scanner besvarelsen

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet).

Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet). Kandidatnummer: BOKMÅL 20.08.15 Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet). Under A1 A1-beskrivelser A1 A2-beskrivelser A2 Formidlingskriterier OPPGAVE A Individuell (fortelle)

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

INF 2820 V2016: Obligatorisk innleveringsoppgave 3

INF 2820 V2016: Obligatorisk innleveringsoppgave 3 INF 2820 V2016: Obligatorisk innleveringsoppgave 3 Besvarelsene skal leveres i devilry innen torsdag 21.4 kl 18.00 Filene det vises til finner du i o /projects/nlp/inf2820/cfg Oppgave 1: Shift-reduce-effektivisering

Detaljer

Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut

Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut å tolke noveller Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk

Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Eksamensinformasjon OADM1001 høsten 2011

Eksamensinformasjon OADM1001 høsten 2011 Eksamensinformasjon OADM1001 høsten 2011 (Jostein Askim, 12.8.2011) Dette notatet inneholder praktisk informasjon om den todelte eksamen i OADM 1001, samt tips til valg av tema og problemstilling, disponering

Detaljer

Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring. Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo

Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring. Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Læreboken Multiple tekster Multiple-documents literacy Multiple-documents

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-04 14:11) Forelesning 27 MAT1030 Diskret Matematikk 4. mai 2010

Detaljer

Kommunikasjon hva er problemet?

Kommunikasjon hva er problemet? Kommunikasjon hva er problemet? Partnerforum, 26.11.2009 Johan L. Tønnesson, professor i sakprosa, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Arbeidslivets prosa! Plan for de

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Mangelen på Internett adresser.

Mangelen på Internett adresser. 1. Av 2 Introduksjon og forord Internett er som kjent bygd opp i adresser, akkurat som husstander, byer og land, dette er fordi Internett er bygd opp mye likt post systemet, du kan sammenligne en maskin

Detaljer

Hva skal vi med språkfilosofi?

Hva skal vi med språkfilosofi? Hva skal vi med språkfilosofi? ]]]]> ]]> NY BOK: Det menneskelige språket er et av de mest kompliserte forskningsobjektene vi vet om, og det finnes et utall tilnærmingsmåter til det å undersøke språk.

Detaljer

Å skrive en god oppgavebesvarelse

Å skrive en god oppgavebesvarelse Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer