Tekstanalyse og kompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tekstanalyse og kompetanse"

Transkript

1 Tekstanalyse og kompetanse Distinksjonen mellom begrepshierarkier (som leksikografer og terminologer er interessert i) og temahierarkier (som anvendes innenfor mformasjonsgjenfinmngssystemer) er viktig. Hittil hai vi omtalt og fokusert på forskjellene mellom bagrepshierarkier og temahierarkier. Vi har imidlertid ikke diskutert hvilket temabegrep man kan anvende. Hva er tema i dokumenter? Hvordan kan man isolere, identifisere og analysere tekstuelle temaer? I det følgende skal vi omtale temabegrepet slik det er behandlet innenfor tekstlingvistikken. Hvis man skal gjøre seg håp om å kunne svare på spørsmålene ovenfor, må man også ta stilling til hva en tekst er. Kan tekster for eksempel sies å være en grammatisk størrelse? Dette spørsmålet er i sin tur avhengig av hva man legger i begrepet grammatikk. Ut fra dette er det naturlig å ta utgangspunkt i det lingvistiske kompetansebegrep, og i lys av dette prøve å avgrense det studieobjektet som skal undersøkes: analyse av tematiske enheter i dokumenter/tekster. La oss begynne med følgende spørsmål: Hvor i det lingvistiske terreng befinner vi oss når vi skal analysere teksttematiske enheter i dokumenter i lys av informasjonsgjenfinning? Dette spørsmålet er det verd å gå nærmere inn på. I det følgende skal vi derfor drøfte kompetansebegrepet i denne sammenhengen, og hvilken relasjon kompetansebegrepet har til vårt temabegrep. Det vil forhåpentlig kunne sette oss i stand til å krysse av på det lingvistiske kartet hvor vi befinner oss. Det kompetansebegrepet vi legger opp ti! vil også kunne gi oss en beskrivelsesramme for å drøfte begreper som tekst, koherens, lemaer og makrostrukturer. I moderne lingvistikk er det (særlig) to kompetansebegreper som diskuteres. Noen betrakter dem som uforenlige, andre som gjensidig utfyllende begreper. Lyons f.eks. 41

2 tilhører den sistnevnte kategori. Det ene av disse to begrepene er Chomskys lingvistiske kompetansebegrep.: Linguistic theory is concerned primarily with an ideal speaker - listener in a completely homogeneous speech community, who knows its language perfectly and is unaffected by such grammatically irrelevant conditions as memory limitations, distractions, shifts of attention and interest, ami errors (random or characteristic) in applying his knowledge of the language in actual performance (Chomsky 1965:03). Det andre kompetansebegrepet studeres ofte under betegnelsen kommunikativ kompetanse, og inkluderer normalt Cliomskys lingvistiske kompetanse. Betegnelsen stammer opprinnelig fra Hymes (1971), som definerer det som en persons kunnskap om, og evne til, i anvende de seroiotiske systemene som er tilgjengelige for ham/henne i et språksamfunn. Den lingvistiske kompetanse er altså inkludert i den kommunikative. Studiet av den lingvistiske kompetanse kaller Lyons mikrolingvistikk, til forskjell fra den mer omfattende sosiolingvistikken eller stilistikken (av Lyons også kalt makroiingvistikk). En viktig del av den kommunikative kompetanse som faller utenfor den lingvistiske kompetanse er den innfødte språkbrukerens evne til å kunne kontekstualisere systemsetninger. Begge de to typene kompetanse refererer til idealiserte "speaker - listeners". For å oppnå en fruktbar beskrivelsesmodell trenger man en teori som abstraherer bort aspekter ved språkkompetansen som man ikke Ønsker å belyse. Den "omnikompetente" språkbruker i Hymes' kompetansebegrep eksisterer selvsagt ikke som enkeltmenneske, men representerer et teoretisk konstrukt som setter oss i stand til å foreta de ønskede avgrensninger av studieobjektet vårt. Det som forbinder de to kompetansebegrepene er kontekstuelle variabler. Med Lyons kan vi da stille følgende spørsmål: Hvilke typer kunnskap må deltakerne i en kommunikativ situasjon ha, i tillegg til deres kunnskap om språksystemets fonologiske

3 og grammatiske regler, for å kanne forstå og produsere kontekstiielt vellykkede ytringer? Dette er bakgrunnen for den tekstanalysen som jeg bruker som dokumentanalyse. Den lar seg beskrive innen rammen av det utvidede kompetansebegrep. Tekst og koherens Jeg skal i det følgende prøve a skissere deler av den tekstlingvistiske semantikken i lys av det kommunikative kompetansebegrepet. Innenfor iod er det først og fremsi Wiisters arbeider, (særlig Wiister 1971) som behandler tematiske enheter. Wiister er opptalt av skillet mellom begrepshierarkier og temahierarkier, som jeg har omtalt, og han redegjør i detalj for de ulike bruksområdene for de to typene, og viktigheten av å holde dem atskilt. Han definerer temaet som "en hver gjenstand som blir behandlet i et dokument" (Wiister 1971 :IO0). Temabsgrepet hans er meget vidt, og refererer til udefinerte størrelser som Gegenstand og Dokument. Wiister gir ikke noe klart svar på hva disse størrelsene er, og hans temabegrep blir derfor uklart. Han gir heller ingen metodiske retningslinjer for hvordan man kan isolere tematiske størrelser i dokumenter. Hvis vi skal kunne etablere et grunnlag for en slik metode, må vi ta stilling til hva et dokument er. Dette bringer oss naturlig over i spørsmålet om hva en tekst er. La oss se nærmere på begrepet tekst slik det er behandlet innenfor tekstlingvistikken. Både Fossestøl (1979) og van Dijk (1977, 1980) betrakter teksten som en grammatisk størrelse over setningsnivå, som er styrt av den innfødte språkbrukers (kommunikative) kompetanse. Fossestøls Verbale ytringer blir da tekstsetnkger kun når disse ytringene inngår i en meningsfylt helhet (kalt koherens). Grammatikken utvides og settes i stand til å beskrive teksten som grammatisk fenomen. Det Lyons kaller sosiolingvistikk / 43

4 stilistikk faller altså innenfor graminatikkens område (jf Lyons 1977). Jeg skal ikke her begi meg inn på noen videre diskusjon om grensene fot grammatifckens beskrivelsesområde, men nøye meg med å konstatere at tekstlingvistikken tilbyr oss en metode for analyse av større enheter enn Chomskys setningsmodell kan tilby. Språkbrukerens kommunikative kompetanse gjør ham altså istand til å skille mellom en tilfeldig sekvens av setninger, og en sekvens av setninger som utgjør en tekst. Koherens blir da en konstituerende del av tekstbegrepet. Med nøkkelbegreper som koherens og makrostrukturer på den ene siden og tema - rema strukturer på den andre siden, kan man bygge opp en tekstlingvistikk som har til oppgave å beskrive relasjonene mellom de to typene enheter. Johnson-Laird (1987) påpeker at en setning ikke blir lagret som strenger av ord i hjernen, men at vi husker "its sense rather than its syntax." Johnson-Laird gir her viktige grunner til at vår tekstanalyse bør være semantisk, ikke syntaktisk basert. Johnson-Lairds konklusjon om at vi husker "Its sense rather than its syntax", altså innholdet snarere enn uttrykket, har vel sammenheng med den grunnleggende arbitrære relasjon mellom uttrykk og innhold, som Saussure påpeker. Det er først og fremst dette forholdet som gjør at det tar tid (og krefter) å lære seg fremmedspråk: man må lære seg et nytt sett av (mer eller mindre) arbitrære relasjoner mellom uttrykk og innhold. Men det vi bærer med oss fra morsmålet til fremmedspråket, er først og fremst intuisjonen om at (store deler av) alle språks leksikon lar seg semantisk strukturere i hierarkier, og at bestemte relasjoner (som synonymi, hypcnymi, hyperonymi og antonymi) består innenfor og mellom disse hierarkiene. Vi kan vel knapt tenke oss noe språk hvor dette ikke er mulig. Såvidt jeg kan se, er det nettopp dette fenomenet Fossestøl omtaler som det språklige leksikons infrastruktur. Hvis vi ut fra disse betraktningene ønsker å konstituere et indekseringssystem som tar hensyn til disse kunnskapspsykologiske og lingvistiske forhold [ut fra den hypotese a!

5 dek*abkhadl*«abk*d**e,yaa»w&ioa,pm,m,pdnuqivmmmmimd,t. ikke qmmkd* bum. Det calcåiebtn, imho&winkkr, b& vht pdm=e studieobjekt. Tekstens språklige uttrykksstørrelser blir kun interessante i den grad de fungerer som signaler på hvordan tekstinnhcldet er organisert (tefcs. tema-rema fordeling, bruk av bestemt, «bestemt artikkel, konnefctiver og proformer). Som eksempler på koherensoppbyggende fenomener i tekster nevner Fossestøl anafori, kontiguitet (for eksempel tempusfølge), bestemthet og ubestemthet i nominalfraser og synonymi. Alle disse fenomenene er semantiske relasjoner som strekker seg langt utover setningsgrenser. Sensitivitet overfor koherens betraktes som en del av den omnikompetente Språkbrukerens kompetanse. En del av denne koherensen kan forklares ut fra leksikonets infrastruktur (eller tesaunisstruktur}. Tema og tekstuell reduksjonsanalyse For å nå fra tekst tilbake til term må vi altså gå via tekstuelt reduksjonsanalyse lil tematiske størrelser, som vil fungere som indeksord og tilordr.es deskripiorstatus i en tesaurus. Det finnes flere måter å gjørs dette på. I denne sammenhengen skal jeg gjennomgå to typer reduksjonsanalyse: Tema-rema-anaiyse og van Dijks reduksjonsanalyse. Temaei i lingvistikken er først behandlet innenfor Pragskolens tradisjoner, hvor den primært analyseres i rammen av Mathesius' "funksjonelle setningspeipektiv" (FSP). FSP er en måte å organisere ytringer på under en kommunikativ synsvinkel. Temaet kontrasteres vanligvis med "rema", og dikotomien tema-rema koireleres med skillet mellom "gitt" og "ny" informasjon. Firbas (1964) prøver å beskrive "gitt/ny informasjon" ved hjelp av begrepet "kommunikativ dynamikk". Kommunikativ dynamikk defineres som "den rolle et element spiller i utviklingen av kommunikasjon eller formidlingen av informasjonen". Hvis et element spiller stor rolle i denne 45

6 sammenhengen, i den forstand at den "pushes the communication forward" sies den å ha "høy" kommunikativ dynamikk og er ny informasjon, i motsatt fall har den "lav" kommunikativ dynamikk og tilsvarer gitt informasjon (Firbas 1964:270). Allerede denne tolkningen av temabegrepet reiser spørsmålet om temaet er en diskret størrelse, eller om man kan snakke om grader av temaegenskaper ved språklige elementer i en tekst. Gjennom det kommunikative dynamikkbegrepet er det imidlertid ikke mulig å etablere en isoleringsprosedyre for tematiske enheter i tekster, som vi jo trenger. Dyvik (1980) skiller mellom tre typer gitthet; referensiell gitthet, innholdsgitthet og relasjonell gitthet. Den relasjonelle gitthet korrelerer med "gammel" informasjon og inkluderer de to første typene. Den relasjonelle gitthet forklares ut fra det faktum at enheten har "en gitt semantisk rolle i forhold til andre tegn forbundet med seg, eller i det minste gitt som deltaker i en omtalt situasjon" (Dyvik 1980:67). Som eksempel har vi følgende: Hunden be! postbudet. Hvem var det som bet postbudet? Hm gjorde hunden? I ytringen "Hunden bet postbudet" som svar på spørsmålet "Hvem var det som bet postbudet?", vil "hunden" være ny informasjon selv om den er referensielt gitt, I "Hunden bet postbudet", som svar på spørsmålet "Hva gjorde hunden?", er "hunden" både referensielt og relasjonell gitt gjennom sin agensrclletildeling fra verbalet "gjøre", mens både "bitingen" og "postbudet" er ny informasjon. Gjennom å tildele "hunden" agensrollen i spørsmålet, signaliserer avsender at mottaker skal bruke "handen" som tematisk utgangspunkt i svaret. Det er altså disse kommunikative signalene mellom avsender og mottaker som 46

7 regulerer valget av temaet, mens hunden som grammatisk subjekt får sin rolletildeling som agens setningsinterat fra verbet bite. Men denne typen tema ar det vi la. kalk tekstsetningstema eller ytringstema. Tekstsetningstemaets hovedfunksjon i tekster er å fastlegge fordelingen av informasjon lugg letningwdcvomer. Vi trenger og,å enheter :om,tyrer informasjonsreduksjonsanalysen fra MItekst til tekstens indekseringsord. Vi er altså ute etter enheter som også organiserer og kategoriserer semantisk informasjon i sekvenser som helhet. Disse enhetene kaller van Dijk diskuntemaer. Diskurstemaet definerer van Dijk som en global tekststørrelse som hierarkisk organiserer den tematiske strukturen. Disse diskurstemaene representeres i form av logiske proposisjoner (predikatskalkyler) og kalles makrostrukturer hos van Dijk. Tekstsetningstemaer kontrasteres med reraaenheter i tekstsekvenser, noe ikke makrostrukturene gjør. Makrostrukturene angir tekstens hovedobjekt eller hovedidé, og tilsvarer det Brown et al kaller "topic entity" (Brown et al 1986:137). Det er tekstsetningstemaet som er analyseenheten for Pragskolens tekstlingvisler, blant andre Mathesius, Danes og Cervenka. Danes (1981:42) drøfter teksttemaet: betydning for analysen av tekstens oppbygning. Når det gjelder setningselementenes meddelelsesverdi er det remaet som spiller den relevante rollen ettersom den innfører ny informasjon. Når vi derimot ser på den tekstlige strukmreringssammenhengen, blir det temaet, med sin lave informasjonsverdi og sin lave kommunikative dynamikk, som kommer til å utføre en viktig struktureringsenhet. Ut fra dette standpunkt kan enhver tekst (og ethvert tekstavsnitt) betraktes som en temasekvens som kan konstateres gjennom såkalte komplettermgsspørsmål, Kompletteringsspørsmål påstås av DaneS å være et entydig kriterium for å bestemme tema og rema i en tekstseming. Et utsagns kompletteringsspørsmål gir remaet, mens resten blir tema. I setningen "Han fikk en bok av en kollega", med kompletterings- 47

8 spørsmålet "Hvem fikk han boken av 11 ", gir remaet "av en kollega". "Han fikk en bok" blir da temaet. DaneS fremholdet videre at en og samme (system)setning kan utfylles med mangs forskjellige kompletteringsspørsmål (som postbudeksempelet i G illustrerer). Dett: forklares som setningens skiftende "meddelelsesperspektiver", variabler som styres av kontekster og situasjoner. Det vil i praksis si at en og samme systemsetning representerer et (muligens) infinitt antall ytringer. Den tematiske strukturen i en tekst sees på som en tematisk sammenlenking med forbindelsesmuligheter mellom temaene. Den tematiske progresjon sees både i relasjon til tekstavsnitt og tekster i sin helhet. Hele komplekset kaller Danes temafølge (TF). DaneS stiller spørsmål om hvilke seleksjonskriterier man skal legge til grunn for temaer i en utsagnsfølge. Hvilke relasjoner forekommer mellom tekststykkets temaer, og i hvilken relasjon står disse temaene til det såkalte "hypertemaet" i tekststykket? (Pragskolens "hypertema" synes i praksis å overlappe med van Dijks "makrostruktur", men begrepene synes å være teoretisk forskjellig forankret). Dette er i grove trekk utgangspunktet for DaneS' analyse av teknisk og annen faglitteratur på tjekkisk. En setniiigs informasjoninnhold består av selve utsagnet pluss den mengden av konklusjoner en kan trekke av den og de foregående setningene. Et tema i en ny setning virker da som ert seleksjonsmekanisme. Tematisering vil da si å velge ut av en setning eller av den setningens konklusjonspotensial et bestemt element (eller flere) som da blir setningens kontaktsrelasjon til det foregående. Fra dette "gitte" elementet kan teksten ekspandere i ulike retninger avhengig av det budskap senderen vil formidle. (Fossestøl 1979:3S7f). Den tematiske progresjonen fremstilles da som en sekvens av (rema - {tema + rema) - (tema + rema) - (tema + rema)) etc. Det vil si at remaet i en tekstsetning blir repetert i form av tema i en ny tekstsetning. Resultatet blir en temafølgestruktur (TF - struktur).

9 Cerveiika (1981:50ff) angir to hovedtyper av slike TF-stnikturer (jf H og J). I H er et tema (T) i el etterfølgende utsagn forbundet med et rema (R) i et forutgående utsagn. Denne typen kalles TR. IJ er et tema i etterfølgende utsagn forbundet med et tema (T) i et foregående utsagn. Denne typen kalles TT. Ved TR realiseres tekstens koherens langs den syntagmatiske aksen (dvs sekvensielt i teksten): H 71- -Rl T3- Men tekster kan inneholde samme tematiske struktur som i H og likevel føles inkoherente: Jeg bor i Fana i Bergen. Bergen er Norges nest største by. Norge ligger i Skandinavia. Skandinavia ligger i Nordeuropa. Nordeuropa er m dei av Europa. Europa er en verdensdel, etc. Tekst I mangler et "poeng" og vi blir fristet til å spørre etter det, hvis ingen påfølgende setninger binder tematikken tilbake til første setning. Vi trenger altså en type global struktur som strekker seg lengre enn over to tekstsetninger. I tekster av typen TT, derimot, fyller utsagnenes remaer ingen koherensdannende 49

10 funksjon. Forbindelser etableres gjennom gjentakelser og repeterte tilknytninger til et felles utgangspunkt. Tekstens kommunikative dynamikk beveger seg fra ett tema {eller ett aspekt av et felles hypertema) til et annet tema. Tekstkoherensen sies da å være realisen hovedsakelig langs den paradigmatiske aksen, jf J: TT -R4 Et "hypertema" er i følge Danes en teraafølge med gjennomgående tema, eller et implisitt tema i en tekst som andre temaer kan avledes fra. I indekseringssammenheng synes det klart at T-enhetene, særlig i J er klare kandidater til emneindekseringsord. Et "hypertema" (i den grad det lar seg utkrystallisere) vil da eventuelt få støne vekt (f. eks. T1-T4 i J, hvor temaet er gjennomløpende, i motsetning til T1-T4 i H). Hypertema og makrostruktur kaa, som jeg sa, overlappe, men kan også være forskjellige. Isoleringsprosedyrene synes i alle fall å være ulike. Van Dijk går ut fra helheten og reduserer ved hjelp av reduksjonsregler, mens Danes' og Cervenka går direkte på sekvenser av setninger i tekster uten først å ta hensyn til helheten, den globale strukturen. Men utover komplettermgsprinsippet angir ikke Danes og Cervenka noen isoleringsprosedyrer for tematiske enheter. Van Dijk identifiserer diskurstemaer med det han kaller "makrostrukturer" som danner nivåer eller hierarkier. For å kunne isolere makrostrukturer må vi ifølge van Dijk foreta en Lnformasjonsrediiksjonsanalyse. Til dette formål etablerer van Dijk en rekke reduksjonsregler som alle bygger på implikasjon ("entailment").

11 Men hvis man som van Dijk tar utgangspunkt i helheten, bør man ha en idé om hva helheten er. Man kan stille seg spørsmålet ora hva en fullstendig beskrivelse av noe er. Som jeg sa med referanse til Greimas realiseres lekseraet aldri som helhet i en tekst, men gis bare en partiell realisering. Dette har sammenheng med det faktum at enhver tekst representerer et utvalg av den totale mengden mulig informasjon. Forfatteren foretar derfor et utvalg av totalmengden. Varlig tekst inneholder med andre ord bare de rakla som er pragmatisk relevante. Vi har altså å gjøre med partielle beskrivelser av objekter, fenomener og tilstander. Vår Mtekst eller utgangstekst (den teksten vi skal indeksere) er altså et tematisk utvalg av en totalitet, og maa antar at dsn partielle beskrivelsen er kompatibel med helheten, den "totale' beskrivelsen. Det er klart at avsender ønsker å informere, men han kan også formidle andre aspekter enn det informative. Språket er et komplekst samspill mellom distinktivitet og dnndans, dvs. informasjonsformidling og redundante understøttelsesmekanismer som har som funksjon å lette overføringen av informasjonen i kommunikasjonen. Jo mindre redundansen i kommunikasjonssituasjonen ei, desto større blir den kommunikative belastning for mottakeren, som jeg har vært inne på. Faktorer som koherens, temavalg og makrostrukturer har som en viktig funksjon å redusere den kommunikative belastningen. Ifølge van Dijk har makrostrukturene til oppgave i begrense mengden av mulige begreper, og fungerer som en global begrensning på leksikalske valg. En doktoravhandling om elementærpartikler i fysikken, for eksempel, vil neppe inneholde begreper som "kjærlighet", "Guri", og Ut fra vår kommunikative kompetanse (vår kunnskap om språket og verden) er vi i stand til å strukturere en tekst i et nettverk med temaenheter som har innbyrdes relasjoner. Vi tolker inn temaene i semantiske felt som overensstemmer med vårt 51

12 kunnskapsbilde. Makrostrukturer og reduksjonsregler Makrostrukturer kan formuleres språklig som proposisjoner eller påstander i setningsform i naturlig språk. Hvis en proposisjon er sammensatt av flere proposisjoner, gjelder også kriteriet om at de må være implisert av tekstsekvensen som helhet. På denne måten får man frem deltemaer {"subtopics" eller "atomic topics") som danner implikasjonene hierarkier. Det overordnede temaet i en tekst er da den proposisjonen som ikke er implisert av noen andre i teksten. Det overordnede temaet er tekstens mest globale makrostruktur. Det er svært mange interessante spørsmål man kan stille i forbindelse med denne teorien, men vi har ikke tid til å gå inn på dem er, I det følgende skal vi kort beskrive van Dijks reduksjonsregler, dvs hans makroregler. Makroreglene Hovedpoenget med van Dijks makroregler er å genere resymeer fra utgangstekster. For å kunne gjøre dette må utgangsteksten først omformes til en underliggende proporsjonal form, dvs en påstandsform hvor det denotative innholdet er bibeholdt, mens ekspressivt og sosialt innhold er "silt vekk". Påstandene i denne underliggende formen kalles mikroproposisjoner. De proposisjonene som fremkommer etter at reduksjonsreglene har virket, kalles makroproposisjoner. Makroproposisjonene danner resyméets underliggende form: 52 " i; mmw

13 Utgangsiekst > reduksjonsreglerresymé mikrpproposisjoner -> makroproposisjoner mikroproposisjoner og gir makroproposisjoner, vil reglenes utdata ta form av resymeer. Generelt tan reglene beskrives som reduktive, fordi de reduserer informasjonsinnhold i tekster. En av reglene har konstruktivistiske egenskaper, fordi den konstruerer ny informasjon. Alle reglene er organisatoriske, fordi de kombinerer mikropropo sls joner il makroproposisjoner. Det er fire makroregler (jf van Dijk 1980:820: DELETION, GENERALIZATION, CONSTRUCTION og ZERO. )ELETION stryker alle de proposisjonene i tekstbasen som ikke er relevante for tolkningen av andre proposisjoner i diskursen, og som ikke denoterer saksforhold som kan subsumeres som normale egenskaper av et mer globalt saksforhold som er denotert av tekstens makroproposisjon. DELETION stryker altså all informasjon som ikke er nødvendig for å forstå hovedideen i en teksts budskap. Som eksempel kan vi ta følgende: Jon kunne ikke komme på møtet. Han var syk. Møtet måtte utsettes. Gitt en passende kontekst vil følgende implikasjonsforhold være gjeldende: I L er 2 implisert av 1, og kan strykes ved DELETION. Videre er 1 implisert av 3 og kan strykes. Ved GENERALIZATION er det ikke snakk om stryking av globalt irrelevante 53

14 proposisjoner, men abstraksjon fra semantiske detaljer i de respektive setningene ved å konstruere en proposisjon som konseptuell sett er mer generell. De respektive individuelle deltakerne (på lokalt nivå) kan grupperes, mens predikatet i de respektive proposisjonene subsumeres under en fellesnevner som denoterer "the superset" av den egenskapen eller relasjonen som denoteres. Et eksempel er M: 1 Per spiller fotball, Kari hopper tau o% Lars blåser i fløyte. 2 GENERALIZATION: De leker. CONSTRUCTION er mer kontroversiell. Den bygger blant annet på Roger Schanks rammebegrep og Hilary Putnams stereotypibegrep. I denne regelen syntetiseres mikroproposisjonene ved å erstatte dem, som en sammenbundet sekvens, av en proposisjon som denoterer normale komponenter, betingelser eller konsekvenser, som i eksempel N; N Jon var syk. Han ringle etter lege. Jeg reiste til New York. I sekvens 1. i N (Jon var syk. Han ringte etter lege.) definerer sekvensen av proposisjoner makroproposisjonen som helhet. Makroproposisjonen denoterer en mer eller mindre stereotypisk sekvens av hendelser i en episode hvor det er konvensjonelt kjent hvilke egenskaper og saksforhold som vanligvis assosieres med den. Ved CONSTRUCTION kan lokale proposisjoner være relevant for tolkningen av en annen proposisjon i teksten. Man kan for eksempel konstruere proposisjonen (2. i M) "Jeg reiste med fly til New York" som en makroproposisjon som globalt representerer en kompleks handling hvor alle typer detaljer er involvert. For eksempel det å reise til 54

15 flyplassen og sjekke inn, få bagasjen sikkerhetssjekket, etc. Noen av detaljene (for eksempel det å få et ombordstigningskort) hm være relevant for det faktum at ombordstigmngskortet leveres til en luftfartsoffiset senere i sekvensen. Det samme kan for eksempel gjelde for bagasjeetikett. Slike proposisjoner kan være sekvensiell relevante men ikke på et mer globalt nivå med mindre proposisjonen bestemmer tolkningen av senere proposisjoner som selv kan ære identiske med en makroproposisjon. Den globale proposisjonen kan bare konstrueres på grunnlag av konvensjonelt kjente aspekter ved den globale hendelsen. Det vil si på basis av proposisjoner som opptrer i en limnskapsramme. Tekstuelle proposisjoner som ikke er konvensjonelt kjent (for eksempel det å møte en bekjent på flyplassen) vil ikke kunne håndteres av denne regelen. I så fall er slike proposisjoner enten makroproposisjoner (ved at de ikke reduseres av CON- STRUCTION eller GENERALIZATION) eller de er detaljer ved en flyreise, og strykes av DELETION slier GENERALIZATION. Det er imidlertid viktig å presisere at det som denoterer normals betingelser, komponenter eller konsekvenser av fenomener, kan være annerledes i et spesielt fagområde enn i allmennspråket. Settet av stereotyper innen et fagområde må derfor identifiseres og presiseres hvis man skal kunne anvende regelen på tekster fra dette området Van Dijk har ikke gitt noen eksplisitt formulering av ZERO-regelen, men påpeker at vi trenger en regel som sikrer at visse mikroproposisjoner forblir intakte på makronivå. ZERO-regelen tar en mikrcproposisjon som inndata, og gir samme proposisjon som utdata på makronivå (som for eksempel ved tematiske proposisjoner). Disse reduksjonsreglene tar oss altså fra fulltekst til resymé. Hvordan den videre veien fra resymeer til deskriptorer skal finnes er fremdeles et vanskelig spørsmål. Vi lar da 55

16 et sprang fra sannhetsbetinget innhold lil uttrykk som refererer til enheter i verden, referenter. 3 Konklusjon Denne rundturen hai tatt oss fra termnivå til tekstnivå ved hjelp av definisjoner og forklaringer. Det aktualiserte økonomiaspektet i informasjonsteorien. Populariseringsaspektet ble (att frem som et godt eksempel på formidling mellom nivåene. I den andre delen har vi prøvd å gå motsatt vei, fra tekst til term. Denne veien er det vanskeligere å gå, blant annet fordi utgangspunktet, helheten er mye mer komplisert og vanskeligere å definere/avgrense. Verken tema-rema-distribusjon på ytringsinternt nivå eller makrostrukturen reduksjonsanalyse er tilstrekkelige til å vise forholdene mellom de to nivåene. Litteratur Andersen, 0. (1989). Fagspråk som forskningsdisiplin (1. del) Bergenholtz, H & Molly, H. (red.) Hermes 3. Tidsskrift for Sprogforskning. Det Erhvervssproglige Fakultet. Handelstiøjskolen i Århus. Andersen, 0. (1990). Fagspråk som forskningsdisiplin (2. de!) Bergenholtz, H. & Molly, H. (red.), Hermes 4. Tidsskrift for Sprogforskning. Det Erhvervssproglige Fakultet. Handelshøjskolen i Århus, de Beaugrande, R.& Dressier, W. (1992). Introduction to Text Linguistics. Singapore: Longman. Brown, G. & Yule, G. (1986). Discourse Analysis. Cambridge: Cambridge University Press. DaneS, F. (1981). Om en lingvistisk analys av textens struktur. de Kaminsky, J.& Låven, G. (red.) Textkdherens. Nya riktninger i studiet av textens struktur. Universitetet i Uppsala: Uppsala. Dyvik, H.J.J. (1981). Om definisjonen av "tema" i tema/remaanalysen. Egenproduksjon. S. Nordisk institutt. Universitetet i Bergen. Firbas, J. (!964). On defining the Theme in Functional Sentence Analysis. Travaux de linguistique de Prague. I. Prague. Fossestøl, B. (1980). Tekst og Tekststruktur. Veier og Mål i tekstlingvistikken. Osio: Universitetsforlaget. Grice, P. (1975). Logic and Conversation. Cole, P & Morgan, J.L. (red.) Syntax and Semantics. New York: Academic Press. Greimas, A.J. (1981). Aktanter, aktører och figurer, de Kaminsky, J.& Låven, G. 56

17 (red.) Textkoherens. Nya riklnmger i studiet av lextens struktur. Universitetet i Uppsala: Uppsala. Hymes, D. (197II. On Communicative competence. Philadelphia: University of Pennsylvania Johnson-Laird, P. N. (1987). Mental Models. Cambridge: Cambridge University Press Knudsen, T og A. Sommerfelt (1957). Principles of Unilingud Dictionary Definitions. Reports for the Eight International Congress of Linguistics Oslo: Oslo University Press. Kuhn, Th. (1970). The Structure of Scientific Revolutions. Chicago: The University of Chicago g. F.H. (1980). Inhakserschtiessung. Laisiepen, K, Lutterbeck E.& Meyer-Uhlenried K-H. (red.). Grundlagen der pmktischen Information und Dohimentation. Miinchen DGD- Schriftenreihe. Band 1: K.G.Saur Verlag. in, Chr. (1985). Definition och forklaring. Nordisk Terminologikursus. IL Skodsborg. Manuskript. Lyons, J. (1977). Semantics. I og II. Cambridge: Cambridge University Press. Martinet, A. (1955). Economie de Changements phonetiques. Bern: Francke. Picht, H. & Draskau, J. (1985). Terminology. An Introduction. Guildford: University of Suirey tzack, Chr. (1977). Substantrvsjuka - ett friskhetstecken? Lundasiudier i nordisk språkvetenskap. D 12. Lund, Lund Roald, J. (1985). termen - et faglig begreps uttrykksside. Nordisk Terminologikursus. II Skodsborg. Manuskript. Roald, J. (1986). Om begrepet fagspråk. Romansk fra \est. Skriftsserie. Romansk institutt. Universitetet i Bergen. Sparck Jones, K & Kay, M. <red.)(1973): Linguistics and Information Science. New York: Academic Press. Tauli, V. (1968). Introduction to a Theory of Language Planning, i: Acta Universitatis Upsaliensis. Uppsala. Universitetet i Uppsala. 'iister, E. (1971). Begriffs- und Themakiassifikationen. Unterschiede in ihrem Wesen und in ihrer Anwendung. Nachrichlm fur Dokumentaiion. 1. Frankfurt*!. 57

Verb, nominaliseringer og agentivitet i tekniske tekster

Verb, nominaliseringer og agentivitet i tekniske tekster Verb, nominaliseringer og agentivitet i tekniske tekster Av Øivin Andersen 1 Innledning Dette arbeidet er ment som en videreføring av det arbeidet som ble presentert i Vasa i oktober 1997 (Andersen 1998a).

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

INF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция

INF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция Arne Skjærholt десятая лекция Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya Arne Skjærholt десятая лекция N,Σ,R,S Nå er vi tilbake i de formelle, regelbaserte modellene igjen, og en kontekstfri grammatikk

Detaljer

Øivin Andersen Norsk termbank Universitetet i Bergen FAGTEKST OG AGENTIVITET. Abstract. 1 Innledning. féiti

Øivin Andersen Norsk termbank Universitetet i Bergen FAGTEKST OG AGENTIVITET. Abstract. 1 Innledning. féiti Øivin Andersen Norsk termbank Universitetet i Bergen rz FAGTEKST OG AGENTIVITET Abstract Innledning féiti . Utgangsliypotesene n Prosjektet fokuserer på tre aktivitetsområder elle, subdomencr i norsk offshore

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer 1 0 Orientering og

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Terminologi den tradisjonelle tilnærminga Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Disposisjon A Kva er terminologi? B Historisk bakgrunn og kontekst C Grunnprinsipp i GTT D Fire semiotiske grunnelement Nyttige

Detaljer

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo .. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i LING1100 - Semantikk og pragmatikk 1 Høst/haust 2011 Tid: Mandag 5. desember kl. 14.30 18.30 (4 timer/timar) Sted/stad: Gymsal 3,

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som

Detaljer

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide 13. november 2014 Turingmaskiner en kortfattet introduksjon Christian F Heide En turingmaskin er ikke en fysisk datamaskin, men et konsept eller en tankekonstruksjon laget for å kunne resonnere omkring

Detaljer

Flerspråklig utvikling

Flerspråklig utvikling Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

HMM-tagging INF4820 H2008. Jan Tore Lønning. 30. september. Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo

HMM-tagging INF4820 H2008. Jan Tore Lønning. 30. september. Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo INF4820 H2008 Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo 30. september Outline 1 2 3 4 5 Outline 1 2 3 4 5 Flertydighet Example "" "fisk" subst appell mask ub fl @løs-np "fisker" subst appell

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

TEORI, EMPIRI OG KORPUS INNEN FAGSPRÅKS- FORSKNINGEN; EN TEKSTLINGVISTISK INNFALLSVINKEL

TEORI, EMPIRI OG KORPUS INNEN FAGSPRÅKS- FORSKNINGEN; EN TEKSTLINGVISTISK INNFALLSVINKEL TEORI, EMPIRI OG KORPUS INNEN FAGSPRÅKS- FORSKNINGEN; EN TEKSTLINGVISTISK INNFALLSVINKEL Øivin Andersen Universitetet i Bergen - Institutt for lingvistikk og litteraturvitenskap Abstract Pil 1. Innledning

Detaljer

UiB :: INF111 :: Øving 2

UiB :: INF111 :: Øving 2 UiB :: INF111 :: Øving 2 En øving skrevet av Martin Kolbeinsvik Innholdsfortegnelse 1 Sjakk og språkoversettelse...2 Omfang og verdensbilde...3 Gyldighet og dens relevans...3 Gyldighetsbetont omfang...4

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Norsk lingvistisk Tidsskrift

Norsk lingvistisk Tidsskrift Norsk lingvistisk Tidsskrift Norsk Lingvistisk Tidsskrift- Årgang 11 1993 NLT er eii forum for norsk språkvitskap og bringer lingvistiske artiklar Og bokmeldingar innanfor alle greiner av og område i språkvitskapen.

Detaljer

Leksikalsk semantikk II

Leksikalsk semantikk II Leksikalsk semantikk II Lars Nygaard leksikalsk semantikk II Leksikalske relasjoner Relasjoner mellom leksikalske enheter. Det finnes uendelig mange: «hav» HAR FARGEN «blå» «tribune» INNEHOLDER «publikum»

Detaljer

Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder

Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder Metodeforelesningene 7.2 Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 7. februar 2005 Tanja Storsul 14.2

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Algoritmeanalyse. (og litt om datastrukturer)

Algoritmeanalyse. (og litt om datastrukturer) Algoritmeanalyse (og litt om datastrukturer) Datastrukturer definisjon En datastruktur er den måten en samling data er organisert på. Datastrukturen kan være ordnet (sortert på en eller annen måte) eller

Detaljer

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger.

Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger. Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger. I 2-3-årsalderen produserer barn ofte setninger som mangler subjektet: Tickles me. Adam 3;6 killer meg Mange du pain.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Omgrep og omgrepssystem

Omgrep og omgrepssystem Terminologikurs 2014-10-28 Omgrep og omgrepssystem KNUT JONASSEN Det semiotiske triangelet (Den utvida Ogdens trekant) Omgrep Term Referent Definisjon 2 Omgrepet omgrep (NS-ISO 704) Omgrep: mental representasjon

Detaljer

DIMENSJONALITET OG REFERANSE I GENERISKE BEGREPSHIERARKIER

DIMENSJONALITET OG REFERANSE I GENERISKE BEGREPSHIERARKIER DIMENSJONALITET OG REFERANSE I GENERISKE BEGREPSHIERARKIER AV ØIVIN ANDERSEN AVDELING FOR NORSK LEKSIKOLOGI UNIVERSITETET I BERGEN Referanse er et sentralt begrep i mange sammenhenger, blant annet innenfor

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

3 Største felles faktor og minste felles multiplum

3 Største felles faktor og minste felles multiplum 3 Største felles faktor og minste felles multiplum 3.1 Største felles faktor og minste felles multiplum. Metodiske aspekter Største felles faktor og minste felles multiplum er kjente matematiske uttrykk

Detaljer

Forelesning 9. Mengdelære. Dag Normann februar Mengder. Mengder. Mengder. Mengder OVER TIL KAPITTEL 5

Forelesning 9. Mengdelære. Dag Normann februar Mengder. Mengder. Mengder. Mengder OVER TIL KAPITTEL 5 Forelesning 9 Mengdelære Dag Normann - 11. februar 2008 OVER TIL KAPITTEL 5 De fleste som tar MAT1030 har vært borti mengder i en eller annen form tidligere. I statistikk og sannsynlighetsteori på VGS

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 27. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-27 12:47) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030 Diskret

Detaljer

Vurderingsskjema for norskprøven, delprøve i skriftlig framstilling, nivå A1 A2 (sett kryss i skjemaet).

Vurderingsskjema for norskprøven, delprøve i skriftlig framstilling, nivå A1 A2 (sett kryss i skjemaet). Kandidatnummer: BOKMÅL Vurderingsskjema for norskprøven, delprøve i skriftlig framstilling, nivå A1 A2 (sett kryss i skjemaet). Under A1 A1-beskrivelser A1 A2-beskrivelser A2 Formidlingskriterier OPPGAVE

Detaljer

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge «Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge Kommunikasjonsteori og ASK ASK utviklet fra tverrfaglig praksis Kommunikasjonsteoretisk

Detaljer

Noen diskursmarkører i norsk tegnspråk

Noen diskursmarkører i norsk tegnspråk Norsk Lingvistisk Tidsskrift Årgang 29 2011 117 135 Noen diskursmarkører i norsk tegnspråk Av Rolf Piene Halvorsen og Guri Amundsen Artikkelen bygger på to uavhengige studier av tekststruktur i norsk tegnspråk.

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Klart vi kan? Om å skape god sakprosa

Klart vi kan? Om å skape god sakprosa Klart vi kan? Om å skape god sakprosa i en travel byråkrathverdag Kunnskapsdepartementet, 27.9.2010 Johan L. Tønnesson, professor i sakprosa, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet

Detaljer

Språk er ikke skapt for kommunikasjon

Språk er ikke skapt for kommunikasjon Språk er ikke skapt for kommunikasjon Peter Svenonius 4 Det påstås ofte at språkets funksjon er kommunikasjon, at menneskets biologiske evne til å bruke språk utviklet seg på grunn av behovet for å kommunisere.

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 215 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 218 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Støy Kanal Tilbakemelding

Detaljer

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data Anniken Hagelund Presentasjonen Diskursanalyse, diskurs hva er... Tre typer diskursanalyse (etter Winther-Jørgensen og Phillips) Enda flere typer

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Meningsfylt materiale.

Meningsfylt materiale. 1 * Meningsfylt materiale. (Noen begrepsanalytiske betraktninger) * Morten Rognes 1998 * 2 Om meningsfylt materiale Å gi en definisjon av predikatet "meningsfylt materiale" som fortoner seg uangripelig

Detaljer

Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark

Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark I Might Be Wrong I might be wrong Installasjon fra 2007. 56 silketrykkplakater i størrelse 70 x 100 cm Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark Tittelen av verket I Might Be Wrong henviser til relativitet

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole

Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Trude Hoel, førsteamanuensis Nasjonal lesekonferanse, 14. mars, kl. 09.45-10.30 Lesesenteret,UiS 15.03.16 lesesenteret.no Hva er en fortelling?

Detaljer

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse?

Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse? Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse? Aslaug Louise Slette, Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, CEMPE 6. desember 2016 Oppbygging av søknad noen tips Omfang

Detaljer

Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet).

Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet). Kandidatnummer: BOKMÅL 20.08.15 Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet). Under A1 A1-beskrivelser A1 A2-beskrivelser A2 Formidlingskriterier OPPGAVE A Individuell (fortelle)

Detaljer

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26 INNHOLD Innledning 12 Kapittel 1: Kommunikasjon 14 Hva er kommunikasjon? 15 Kommunikativ kompetanse 15 Kommunikasjon har alltid et formål 16 Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon 17 Konvensjoner 17

Detaljer

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013 ENGELSK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Språklæring: 1. bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk 2. kommentere eget arbeid med å lære

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Omgrep og omgrepssystem Knut Jonassen Universitetet i Bergen terminologikurs

Omgrep og omgrepssystem Knut Jonassen Universitetet i Bergen terminologikurs Omgrep og omgrepssystem Knut Jonassen Universitetet i Bergen terminologikurs 2013-11-25 Kurs i terminologi 2013-11-25 1 Det semiotiske triangelet (Den utvida Ogdens trekant) Omgrep Term Referent Definisjon

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma

Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma Dag Normann Universitetet i Oslo Matematisk Institutt Boks 1053 - Blindern 0316 Oslo 13. mars 2007 I dette notatet skal vi gi et bevis for ekvivalensen

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1 MAT1120 H15

Obligatorisk oppgave 1 MAT1120 H15 Obligatorisk oppgave MAT20 H5 Innleveringsfrist: torsdag 24/09-205, innen kl 4.30. Besvarelsen leveres på Matematisk institutt, 7. etasje i N.H. Abels hus. Husk å bruke forsiden som du finner via hjemmesiden.

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

FORORD. Surrey, oktober 2009 Marianne Pedersen

FORORD. Surrey, oktober 2009 Marianne Pedersen Som læser kan vi forblive i tekstens uafgjorthed (suspens), behandle den som en tekst uden verden og uden forfatter og da forklarer vi den ved dens indre forhold, ved dens struktur. Men vi kan også ophæve

Detaljer

Velkommen til oppstartsamling på Barnehagenorsk

Velkommen til oppstartsamling på Barnehagenorsk Velkommen til oppstartsamling på Barnehagenorsk Elena Tkachenko Elena.Tkachenko@hioa.no Kari Bratland Kari.Bratland@hioa.no Tone Milde Tone.Milde@hioa.no 07. 10. 2013 Oversikt Kort presentasjon av lærerne

Detaljer

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis.

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. 1 * Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. * Morten Rognes 1985 * Filosofisk institutt, Universitetet i Oslo 2 I dette arbeid vil vi fremsette noen betraktninger over det såkalte "ontologiske

Detaljer

Teknisk mal for oppgaveskriving

Teknisk mal for oppgaveskriving Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller Institutt for helse, ernæring og ledelse Fakultet for helsefag Teknisk mal for oppgaveskriving For bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Oslo

Detaljer

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig? Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Grunnskolens verdigrunnlag

Grunnskolens verdigrunnlag Stein M. Wivestad 29.11.01 Denne artikkelen ble publisert i 1971 i Prismet, 22, 44-49. Den har utgangspunkt i Forslag til Normalplan for Grunnskolen, avgitt 29. mai 1970. Normalplanutvalget av 1967 hadde

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Øivin Andersen. Fagspråk som forskningsdisiplin (2. del)

Øivin Andersen. Fagspråk som forskningsdisiplin (2. del) Øivin Andersen 85 Fagspråk som forskningsdisiplin (2. del) Abstract This article deals with the object of study for LSP. After stressing the general importance of studying LSP (Language for Specific Purposes)

Detaljer

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Å tolke noveller Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen

Detaljer

Enkle generiske klasser i Java

Enkle generiske klasser i Java Enkle generiske klasser i Java Oslo, 7/1-13 Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Del 1: Enkle pekere Før vi tar fatt på det som er nytt i dette notatet, skal vi repetere litt

Detaljer

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Argumenterende tekster i videregående skole. Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11

Argumenterende tekster i videregående skole. Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11 Argumenterende tekster i videregående skole Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11 analysere greie ut overbevise resonnere diskutere argumentere drøfte tolke ta stilling til overtale sammenlikne

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag.

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen bak en publisert artikkel Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Mange retninger innen kvalitativ

Detaljer