Medisinske konsultasjoner med barn hvordan deltar barna? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Medisinske konsultasjoner med barn hvordan deltar barna? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu"

Sidsel Lisa Arnesen
7 år siden
Visninger:

1 Medisinske konsultasjoner med barn hvordan deltar barna? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

3 Konsultasjoner i pediatrien Mange deltakere Mye skal skje på en gang og med kort tid Anamnese, undersøkelse, diagnose og behandlingsinformasjon Roter & Hall, 1992

4 Barns deltakelse Begrenset, men øker med alder Barna gir informasjon under anamnesedelen Foreldre og helsepersonells atferd er lite støttende Tates & Meeuwesen 2001

5 Å formidle problemet Vanskelig for barn Barn tar ikke initiativ Psykososiale tema ungås Det hintes om det vanskelige Foreldre og barn er ikke alltid enige Woodgate 2003; Tates & Meeuwesen 2001; Beresford & Sloper 2003; Upton et al, 2008.

6 Å spesifisere og diskutere problemet Barnet blir ofte ekskludert når problemene skal defineres Barn blir lite hørt i diskusjon om diagnose og behandling Helsepersonel gir opp å innvolvere barn Tates & Meeuwesen, 2001;

7 Hva begrenser barnas deltakelse? Manglende tid/ følelse av å kaste bort HP tid Ikke kjenne HP Sensitivt tema Forstår ikke det som blir sagt Responser på barnas utsagn Beresford & Sloper, 2003

8 Barns forutsetninger for deltakelse

9 Formidle problemer I stand til å formidle på en troverdig måte Bruker andre ord og ikke medisinske utrykk Påvirket av social desierability bias Lundqvist m fl 2010; Vatne m fl. 2010; Logan, Claar, & Scharff, 2008

10 Spesifisere problemer Husker og forteller det som vanligvis skjer Evnen til å rapportere detaljer påvirkes av konteksten Intense følelser påvirker evnen til å forklare Gobbo & Raccanello, 2007; Docherty, 1999; Steward et al., 1993

11 Diskutere problemer Er ikke fullt i stand til å initsiere, holde fokus og vedlikeholde en samtale Følelsesmessig tilstand og hvor kjent situasjonen er påvirker evne til å delta i diskusjoner Peterson & Biggs, 1998; Schley & Snow, 1992

12 Den optimale konsultasjonen

13 Barnas formidling kan øke ved: Å minimere angst Å bygge allianse og tillit At den voksne tar opp potensielle plager At man starter med åpne spørsmål Connolly, 2005, Schley & Snow, 1992, Steward & Steward, 1996

14 Spesifisiteten i barnas forklaringer kan økes ved å: Be barnet forklare utrykk før man selv bruker dem Bruke spesifikke spørsmål og holdepunkter Unngå repeterte spørsmål Bruke hjelpemidler Steward et al., 1993, Krähenbul, Blades, & Eiser 2009,Priece and Goodman, 1990

15 Barns deltakelse i diskusjoner kan økes ved å: Ikke bruke medisinske termer Være den som vedlikeholder og holder fokus i samtalen Ved å benytte kommunikative teknikker: Speile og utforske Anerkjenne ulike opplevelser Triangulere Scolnic et al., 2003, Schley & Snow, 1992

16 Kommunikasjonsverktøy og hjelpemidler

17 For formidling Selvrapport Databaserte verktøy- Sisom

18 For spesifisering Kiwanisdukker Bilder av situasjoner VAS skalaer

19 For informasjon Kiwanis Anatomiske dukker Modeller/illustrasjoner Informasjonsmateriell med bilder (eks Rasmus på Riksen)

20 Beresford, B.A. & Sloper, P.(2003)Chronically ill adolescent's experiences of communication with doctors: a qualitative study, Journal of Docherty, S. & Sandelowsky, M. (1999). Focus of qualitative methods. Interviewing Children. Research in Nursing and Helath, 22, Connolly, P. (2005). Children, Assessments and Computer Assisted Interviewing. Child Abuse Review, 14, Docherty, S. & Sandelowsky, M. (1999). Focus of qualitative methods. Interviewing Children. Research in Nursing and Helath, 22, Gobbo, C. & Raccanello, D. (2007). How chidlren narrate happy and sad events: Does affective state count? Applied Cognitive Psychology, Hinds, P.S., Hockenberry-Eaton, M., Gilger, E., Kline, N., Burleson, C, Bottomley, S. et al. (1999) Comparing patient, parent and staff descriptions of fatigue in pediatric oncology patients. Cancer Nursing, 22, Krähenbühl, S., Blades, M., Eiser, C. (2009). The effect of repeated questioning on children s accuracy and consistency in eyewitness testimony. Legal and Criminological Psychology, 14, Logan, D.E., Claar, R.L., & Scharff, L.. (2008). Social desirability response bias and self-report of psychological distress in pediatric chronic pain patients. Pain, Lundqvist, C., Rugland, E., Clench-Aas, J., Bartonova, A., & Hofoss, D. (2010). Children are reliable reporters of common symptoms: results from a self-reported symptoms diary for primary school chidlren. Acta Pediatrica, 99, Peterson,, C., & Biggs, M. (1998). Stitches and casts: Emotionality and narrative coherence. Journal of Narrative & Life History, 8, Priece, D.W.W., & Goodman, G.S. (1990). Visiting the Wisard: Children s memory for a recurring event. Child Development, 61, Roter, D.L. & Hall, J.A. (1992). Doctors Talking with Patients, Patients Talking with Doctors. Auburn House, Westport CT. Schley, S., & Snow, C. (1992). The conversational skills of school-aged children. Social Development, Scolnic, D., Atkinson, V., Hadi, M., Caulfeild, J., & Young, N.L. (2003). Words used by children and their primary caregivers for private body parts and functions. Canadian Medical Association Journal, 1969, Steward, M.S., Bussey, K., Goodman, G.S., Saywitz, K.J. (1993). Implications of developmental research for interviewing children. Child Abuse and Neglect, 17, Tates. K., & Meeuwesen, L. (2001). Doctor-parent-child communication. A (re)view of the literature. Social Scienceand Medicine, Upton, P., Lawford, J., & Eiser, C. (2008). Parent-child agreement across child health related quality of life instruments: A review of the literature. Quality of life research, 17, Vatne, T.M., Slaughter, L.., & Ruland, C.M. (2010). How Children With Cancer Communicate and Think About Symptoms. Journal of Pediatric Oncology Nursing, 27, Woodgate, R.L., & Degner, L..F.(2003). Expectations and beliefs about children s cancer symptoms: perspectives of children with cancer and their families. Oncology Nursing forum, 30,

Like dokumenter

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler