Niels Waldemars reise

Transkript

1 NIELS WALDEMARS REISE Niels Waldemars reise - sjøens menn, mus og mat i 1898 RESSURSHEFTE FOR LÆRERE

2 2 NIELS WALDEMARS REISE INNHOLD Om Niels Waldemar Niels Waldemar og barken Rosenberg Lærerveiledning Kunnskapsløftet Syng en shanty Utdrag fra dagboken. Elevoppgave Nyttige sjømannsuttrykk Niels Waldemar sin hyrekontrakt Yrker om bord på Rosenberg Niels Waldemar skriver brev. Elevoppgave Kyss Kyss. Hvem hadde du lengtet etter? Elevoppgave Hva har du lært etter å ha besøkt oss? Elevoppgave Tegn en seilskute. Elevoppgave The Tall Ships Race Stavanger 2011 En opplevelsesutstilling på Stavanger sjøfartsmuseum i samarbeid med The Tall Ships Races i Stavanger 2011 og Stavanger Søemandsforening Stavanger, mai 2011 Utarbeidet av Ingrid Lise Tjemsland og Anne Tove Austbø MUST- Stavanger sjøfartsmuseum

3 3 Niels Waldemar sammen med sin hustru Elfrida og barna Kamma og Holger

4 4 Niels Waldemar Larsen Biografi Yrke: Tømmermann. 1875: Født i Danmark. 1892: Jobbet i USA under verdensutstillingen i Chicago. 1893: Fridde til Elfrida Hedvig Matilde Zwinge, men måtte vente med giftemål fordi foreldrene hans ikke syntes Elfrida var av god nok familie : Arbeidet som tømrer og gullgraver i Sør- Afrika. Tvangsutskrevet som soldat i den britiske hæren for å kjempe mot innfødte i Matabeleland : Slo seg til i Bulawayo i Matabeleland en stund, men flyttet fordi levekostnadene ble veldig høye på grunn av dyrtid : Et kort opphold i Danmark. Planla å emigrere til Sør-Afrika og stifte hjem med Elfrida : Arbeidet seg fra Cape Town til New Orleans på Stavangebarkskipen Rosenberg. Reisen tok 52 dager. Reiste hjem til København med DFDs s passasjerskip Louisiana : Giftet seg med sin Elfrida og fikk 2 barn: Kamma og Holger. Bosatte seg i Ryesgade 100 i København : Døde av spanskesyken.

5 5 NIELS WALDEMARS REISE OM NIELS WALDEMAR OG BARK ROSENBERG Ved årsskiftet jobbet den danske tømreren Niels Waldemar Larsen seg over Atlanterhavet fra Cape Town til New Orleans om bord på stavangerskipet Rosenberg. 24-åringen var ikke en dreven sjømann, men var blakk og trengte penger. Underveis skrev han en dagbok som forteller om opplevelsene de 52 dagene han tilbrakte sammen med mannskapet fra Stavanger. Utstillingen Niels Waldemars reise bygger på denne dagboken, som detaljert skildrer arbeidsforhold, avhengigheten av naturkreftene, hygiene, medisin, og ikke minst matstellet om bord. BARK ROSENBERG OG NORSK SKIPSFART Perioden regnes som en gylden æra i norsk sjøfartshistorie, en storhetstid. I malerkunst og litteratur skildres tiden ofte i et romantisk lys som de hvite seils tid.

6 6 Ønsket om å ivareta minnet om denne historien var også grunnlaget for at det ble etablert sjøfartsmuseer i flere norske kystbyer på begynnelsen av 1900-tallet. Men seilene var kanskje ikke så hvite som man kan få inntrykk av i ettertid. Niels Waldemars dagbok forteller om de enkle forholdene ombord, og om hvilken strevsom tilværelse sjøfolkene i langfart levde under. Barken Rosenberg ble bygd i året da treskipsbyggingen i Norge var på topp. Ca 200 store seilfartøy ble bygd her dette året, og ca 5000 norske seilskuter seilte i verdensomspennende fraktefart norske sjøfolk arbeidet som mannskap. Stavangerflåten alene bestod av ca 600 fartøyer i utenriksfart og sysselsatte mann. Det ble sagt at nordmennene var verdens fraktemenn. Tremastete barker som Rosenberg var den vanligste fartøystypen i den delen av den norske handelsflåten som seilte på alle verdens hav. Seilskipsflåtens tonnasje var på det høyeste i 1890, deretter begynte nedgangen. I 1898 var Rosenberg 24 år gammel og sikkert ganske slitt. Den nye dampskipsteknologien var godt utviklet og mekaniseringen av skipsflåten var i ferd med å gjøre flere av de tradisjonelle håndverksyrkene på seilskutene overflødige. Visste mannskapet på Rosenberg at seilskutenes dager var talte, og at store endringer var i vente? Rosenberg ble bygd ved Brødrene Berners verft i Sandvigå for et partsrederi. Etter at skipet ble sjøsatt i april 1875, ble det omtalt som det største og vakreste skip som inntil da var bygd i Stavanger. Skipet var kjent for gode seilegenskaper og ble en av Stavangers mest kjente skuter i langfart. Rosenberg seilte blant annet til Sør- og Sørøst-Asia, til New York, i kornfart mellom Nord-Amerika og England, Frankrike og Nederland, til Sør-Afrika, Australia og Sør-Amerika. I 1901 ble

7 7 Rosenberg skadet i et forlis på reise mellom Kovda i Russland og Port Natal i Brasil, og senere opphogd. Gjennom hele 1800-tallet gikk de fleste stavangerskutene i utenriksfart på Nordsjøen og Østersjøen, og lå i vinteropplag hjemme. Den verdensomspennende langdistansefart stilte nye krav til sjøfolkenes ferdigheter og tilpasningsevne Bedre navigasjonskunnskaper Lange reiser der mannskapene var ute i årevis Proviantering og kosthold måtte tilpasses nye klimatiske forhold Ukjente sykdommer Nye steder, språk og kulturer STAVANGER I 1890-ÅRENE Byen var nok mye gråere og skitnere enn vi tenker oss i dag, med sølete gater og plasser, slitte bygninger og umalte hus. Mange var uten arbeid. Etter en dyp økonomisk krise i 1880-årene var Stavanger preget av arbeidsledighet og smalhans. De siste treskipene ble bygd ved byens treskipsverft i 1870-årene. Fra 1881 bygde Stavanger Støberi & Dok dampskip av jern og stål i Spilderhusviken. Rosenberg Mekaniske verksted var foreløpig en liten bedrift i Sandvigå som bygde dampmaskiner og mindre dampfartøy. Den nye hermetikkindustrien var i anmarsj, og den store havneutbyggingen hadde startet. Byen var i ferd med å bli industrialisert. Men de store seilskutene seilte fortsatt i utenriksfart, og sjøfolkene som kom hjem fortalte historier fra alle verdens havner. Det var fortsatt arbeid for sjøfolk, skipstømmermenn, verftsarbeidere og seilmakere.

8 8 LÆRERVEILEDNING NIELS WALDEMARS REISE Utstillingen er basert på den danske tømmermannen Niels Waldemars Larsens dagboknedtegnelser under overfarten fra Cape Town til New Orleans med stavangerskipet Rosenberg i Besøkende kan søke hyre på Rosenberg som Niels Waldemar gjorde, og prøve seg på ulike arbeidsoppgaver om bord. Skoleklasser kan benytte seg av den webbaserte ressurspakken som ligger på skolesidene til sjøfartsmuseet på Alle som søker hyre vil få en mannskapsbok hvor utførte oppgaver om bord kan loggføres. Eksempel på skolebesøk:! Klassene blir tatt i mot ved hyrekontoret i 1. etasje, søker hyre og får sin egen sjømannsbok! Elevene mønstrer på skipet Rosenberg og får kle seg ut som sjøfolk! Samling på dekk hvor elevene får høre historien om Niels Waldemars Larsen. Reisen til Rosenberg vises som en animasjon.! Innføring i elementære sjømannsuttrykk! Det er tid for å lette anker og vi synger en shanty. Øv gjerne på denne: Bomfaderi Skipet går og bølgene er høye! Elevene går på vakt og inntar ulike roller på skipet! Vaktskifte når rormannen slår glass Alder: alle Antall elever: max 30 Tid ca. 120 minutter

9 9 NIELS WALDEMARS REISE NIELS WALDEMARS REISE OG KUNNSKAPSLØFTET Norsk etter 7.trinn - Språk og kultur gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk - snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt. Historie etter 4. og 7. trinn - utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida - bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin - presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy - skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no. Mat og helse etter 4. og 7.trinn - Mat og kultur -vurdere kva god måltidsskikk inneber gjere sitt til trivsel i samband med måltida - dekkje bord og beskrive korleis måltidsskikkar blir praktiserte i ulike kulturar. Mat og livsstil - diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Musikk etter 4. og 7. trinn - Musisere - framføre sang (.) i samhandling med andre framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid. Lytte - delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere - gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha - gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene.

10 10 Syng en stavangershanty BOMFADERI Her er melodien: ( 4. Hun sin storhals lett oppheiste 1. Ut fra Blidensol vi seilte Ref: Bom faderi og faderadradeerullan! Satte kurs og riktig peilte! Ref: Bom faderi og faderullandei! Ledål i en syd-syd vest Ref: Bom Faderi og faderullandei! Som de vi peile kunne best! Ref: Bom faderi og fadderullandei da hun inn på torget deiste da hun Bakkesmauet smøg hun sitt bovenbramseil strøk 5. Gjennom Østervågskanalen seilte hun som var hun galen og da hun kom til Skolebekk så rant hennes skute lekk 2. Hennes kurs litt østlig vendte da hun inn på torget rente hvor vi fikk en seiler se som lå der og kryssede 6. Endelig vi henne praiet hun fint opp mot vinden svaiet Hal ned klyver,stikk opp fokk det gikk fort og villig nok 3. Hun omhaler sine skjøter toner flagg når hun meg møter! Og på hennes hvite topp der heises bovenbramseil opp! 7. Der gikk ankeret i bunnen seilen ble raskt oppsvunnen Pumpe lens, hurra me boys! Satte vakten gikk til køys

11 11 SANTY ANA Denne shantyen kan det hende vi kommer til å synge når klassen er på besøk hos oss Solo: I Amsterdam i Holland låg ein god og gammal brigg Ref.: HEAVE AWAY,SANTY ANA Solo: Forsliten var dens skrog og forsliten var den rigg Ref.: HEAVE AWAY, MY BOYS, FOR MEXICO 2. Vi skulle ut frå Amsterdam med ballast utav jord. Og seile heim til Fredrikstad, og laste høvla bord. 3. Vi seilte ut kanalen og pumpa litt i mens. Men stod til neste formidda` før skuta ho blei lens. 4. Og da vi kom i sjøen, gutt, jeg sier deg for sant: Drakk skipper`n mer brennevin enn skuta ho trakk vann. 5. Det var ein søndag morgen, vi blei purra ut til baut. Kokken kom fra rommet skreik at kjølsvinet flaut. 6. Ja, sjømannslivet det er ikke alltid like lett. Og når han går i land så drikker han seg fra sitt vett! 7. Nå kan jeg inte synge mer for inte mer jeg veit JO, kokken brente rumpa si for byssa var for heit!!

12 12 Niels Waldemars dagbok NIELS WALDEMARS REISE UTDRAG FRA DAGBOKEN Desember 1898, Cape Town Sør Afrika Lørdag morgen blev jeg vognet Klokken 5 af Kokken, og saa maatte jeg staa op og begynde at Arbeide. Imilertid gikk Skuten ud af Dokken og laa for Anker en halv Dansk Mil fra Byen. Da vi var kommet derud blev der lavet en smule Stelads (stillas) til mig lige nede paa Siden af forenden af Skibet, hvor jeg maatte gaa ned og tætne et Par Lemme. Jeg var der nede et Par Timer, saa følte jeg saa underlig nu efter at have været paa Landjorden saa lenge, og Skibet laa og rullede i det uendelige og det passede ikke mig rigtig. Naa, jeg holdt den ud til Klokken blev 5 om Eftermedagen, da kunde jeg ikke lengre, for det kvalmed gevaldig for mig. Jeg var bange for ikke at kunde klatre op af det Tov som gikk ned til mig, hvist at jeg skulde begynde at kaste op saa, jeg gikk op, og gikk ikke ned mer den Dag. Da jeg melte tel første Styrman at jeg ikke følte aalreit. Resten av dagboken kan du lese på MUST sine nettsider:

13 13 HVA HAR DU GJORT I DAG? Kan du skrive dagbok fra en dag i ditt liv?

14 14

15 15 NYTTIGE SJØMANNSUTTRYKK Babord Blokk Brott Bysse Dørk Fot Glass Hekk Håndrekke Jungmann Leider Plett Pøs Skott Stamp Styrbord Tørne inn Tørne ut Venstre side av skipet når du står foran i skipet Trinse med ett eller flere hjul Bølge som bryter over skjære og grunner Kjøkken om bord Gulv om bord Lengdemål på litt over 30 cm Mål for tid. Ett glass er en halv time, åtte glass er 4 timer, det vil si slutten på vakten Rumpa på skipet Rekkverk Gelender Sjømann med grad mellom dekksgutt og lettmatros Trapp, stige Tallerken Bøtte Vegg om bord i skipet Ligner en halvtønne og brukes blant annet til klesvask Høyre side av skipet når du står akterut og ser fremover Gå og legge seg Stå opp

16 16 YRKER OMBORD MANNSKAPET på Rosenberg Rosenberg hadde et mannskap på ca 20, ledet av kaptein Jan Thorsen. I tillegg var det styrmann, tømmermann, seilmaker, matroser, jungmenn og kokk om bord. MANNSKAPET: Førstereisgutten: Var ofte nykonfirmert og arbeidet som kokk eller dekksgutt Kokkens oppgaver: Stelle maten for hele mannskapet i all slags vær. Balansere kaffekjele og serveringsfat over dekket under hard sjø. Servere og holde byssen og ruffen ren. Vaske, skure, pusse. Delta i rigging av seil. Matros og jungmann: Stødig mannskap som kan løse alle oppgaver om bord. Oppgaver: Arbeide i riggen, kjenne hver taustump, alle knuter og taklinger, være gode rormenn, laste og losse, drive dekk, pusse messing og skure dekk. Holde timeglasset for styrmannen når loggen gikk ut. Jungmannen skulle kunne stå til rors, forstå kompasset, og kunne arbeide med seil og rigg. Tømmermann og seilmaker: Oppgaver: Vedlikeholde rigg og skrog. Reparasjoner og ominnredningsarbeider ombord. Holde skuta tett ved å drive dekk, skipssider og baugport, vedlikeholde pumpene. Lasting og lossing. SKIPSOFFISERENE: Styrmannen: Nestkommanderende og skipets arbeidsleder. Ansvarlig for at skipperens ordre følges. Gode styrmenn sørget for god style om bord. Oppgaver: Ansvar for god navigasjon og for at skipet var i sjødyktig stand, at rigg,- redningsutstyr og anker var i orden, ledet laste- og lossearbeidet og sørget for at lasten var sikret. Proviantforvalter som veide opp og delte ut de daglige rasjonene til mannskapet. Kapteinen: Skipper nest Gud den ubestridte sjefen om bord. Oppgaver: Overordnet ansvar for navigering, særlig inn og ut av havner, i uvær og ved særlig vanskelige forhold. Var doktor, lovens håndhever og sjelesørger om bord på skipet. Måtte være god forretningsmann med ansvar for å tjene mest mulig penger for rederiet. Kapteinen eide ofte en part (en del) av skipet. Bestemte over lønningene til mannskapet og fastsatt hvor store utgifter som kunne brukes til proviant og vedlikehold. Mange skippere hadde med kone og barn på seilas og var noen ganger være jordmor ved fødslene til sine egne barn. Sørget for skipsbegravelse i havet for de som døde om bord.

17 17 NIELS WALDEMAR SKRIVER BREV New Orleans, 13. Mars 1899 KÆRE FORELDRE OG SØSKENDE! I Dag er det alsaa min Fødelsesdag. Jeg har lige vært en Thur Oppe i byen for at høre om der skulde være nogle Breve. Jeg gikk heller ikke forgæves for endelig var mine Breve kommet fra Afrika, alsaa mine Julebreve. Det kunde jo ikke være fortidlig at modtage disse? Efter hva jeg kan forstaa paa Hermans Brev mangler det et Julekort fra eder og et Brev fra Elfrida. Jeg tenkte Maaske at jeg skulde havet faaet Svar paa mine Breve fra den 13 og 15 fra forrige Maaned, men forgæves. I morges Tidlig segler vi den 14 Mars og i kan faa at hvide hva Tid vi vil være i København naar vi passerer Skagen paa det forenedes Dampskibs kontor. Jeg føler ellers godt telfreds og vil nok snart blive aalreit naar jeg har faaet lidt Lægebehandling. Hjemme hold stadig aldeles Hemlig for Elfrida om at jeg ikke er rask og om at jeg kommer Hjem saa Tidlig, for efter jeg er blevet undersøkt saa kan jeg jo komme bag paa hende. Jeg vil haabe at vi maa faa en god Reise for Florida som gikk herfra for et Par Dage Side løp paa Grund helt. Skibet heder Louiseanna. Nede ved begynnelsen av Floden og er nu bleve truken av men det hviste seg at den havede faaet knakket sit Ror og nu er den paa Plass hertil igjen og folkene paa den ventede de skulde være hjemme tel Paaske. Nu faar de senest at ligge her i en Maanedstid tel og det er Førend? Skibets anden reise. Det er fra 98!og er? Tow og den er fuldt Lastet. Ja saadan kan det gaa. Menskene spaar og Gud raar. Nu vel jeg slutter for denne gang i Haapet over at se eder alle i neste Maaned. En Venlig Helsen til eder fra eders Søn. Waldemar Larsen

18 18 HVA VILLE DU HA SKREVET HJEM? Over ser du et brev Niels Waldemar skrev hjem til sine foreldre og søsken. Niels Waldemar var fra Danmark og her skriver han på dansk. Sjøfolk sendte ofte brev hjem til de som var hjemme, men mange ganger kunne det ta veldig lang tid før brevene kom frem. Nils Valdemar måtte vente i neste 3 måneder på julebrevene fra familien. I dag går alt MYE raskere og man kan fort komme i kontakt med folk selv om de er på den andre siden av jorden. Hvordan tror du sjøfolk kommuniserer i dag? Her kan DU gjøre som Nils Valdemar og skrive til dem hjemme om hvordan du hadde det når du jobber ombord på barken Rosenberg. Hvilke arbeidsoppgaver hadde du, hva trivdes du best med? Hvor reiste dere hen? Lengtet du etter noen? Hva ville du skrevet på MSN? Hva ville du skrevet på SMS? Hva ville du sagt på Skype? Hva ville du skrevet på Facebook?

19 19 NIELS WALDEMAR OG KJÆRESTEN Niels Waldemar lengtet svært ofte hjem til kjæresten sin. Kanskje han tenkte at de skulle sitte på en benk slik som dette når han kom hjem fra sjøen" KYSS KYSS

20 20 HVEM HADDE DU LENGTET ETTER? Hvem hadde du lengtet etter dersom du skulle være lenge borte? Her kan du tegne hva du tenker på:

21 21 HVA HAR DU LÆRT? Se på spørsmålene og skriv svaret i de tomme rutene.. Waldemar Larsen. Hm! Hva het han til fornavn? N I E L S Rosenberg var en. (nei, ikke en racerbåt!)! Rosenberg seilte fra. Town til New Orleans! Niels Når man Waldemars søker jobb bestevenn om bord om i bord en skute, jobbet søker som man.! Rosenberg hadde master!! Stedet der mannskapet sover og spiser heter en.! Når en vakt er over, slår rormannen. glass! Man sier ikke kjøkken om bord på en skuta, man sier.

22 22 TEGN EN SEILSKUTE! Elevoppgave Her er et foto av barken Rosenberg. Niels Waldemar står nok på dekket her. Kan du se ham? Her kan du tegne Rosenberg eller en annen seilskute du synes er fin (se neste side):

23 23 ULIKE SEILSKUTER Fullrigger Bark Skonnertbrigg Galeas Jekt

24 Historien bak The Tall Ships Races 24 OM THE TALL SHIPS RACES The Tall Ships Races er en regatta med lange tradisjoner, og ble første gang arrangert i Regattaen gikk den gang fra Torbay (England), og endte opp i Lisboa (Portugal). Ideen til regattaen kom opprinnelig fra London advokaten Bernhard Morgan og sammen med flere andre høytstående engelskmenn ville de arrangere en regatta for å markere den endelige slutten for seilskutetiden, men ville samtidig at regattane skulle fostre godt vennskap og forståing blant unge mennesker fra ulike land. Komiteen Sail Training Association (STA) ble opprettet og hadde ansvaret for løpet. 20 seilskuter deltok i det første løpet fordelt på to klasser: de under og de over 100 tonn. Norske SS Christian Radich var blant de norske deltagerne, og kom på 2. plass. Meningen var at det bare skulle arrangeres en regatta, men arrangementet i 1956 blei en så stor suksess, at det siden har blitt arrangert, først annethvert år, deretter hvert eneste år. Arrangøren har hatt ulike navn, som STA (Sail Training Association), ISTA (International Sail Training Association), men heter i dag Sail Training International (STI).Fra 1972 ble regattaen sponset av Cutty Sark Scotch Whisky, og fikk da navnet Cutty Sark Tall Ships' Races. Dette sponsorsamarbeidet ble avsluttet i 2002, noe som igjen førte til navne endring og ble slik vi kjenner det i dag som The Tall Ships Races. Hovedsponsor i dag er byen Szczecin (Polen). Fra å være 20 deltagende skip i 1956, varierer antallet nå fra deltagende skip hvert år, fordelt på fire ulike klasser, med ungdommer fra over 30 ulike land. Hvem står bak The Tall Ships Races 2011? The Tall Ships Races blir administrert av Sail Training International. Offisielle vertshavner i 2011 er Waterford (Irland), Greenock (Skotland), Lerwick (Shetland), Stavanger og Halmstad (Sverige). Hver vertshavn har sin selvstendige organisasjon som skal håndtere arrangementet på en best mulig måte. De ulike vertshavnene er ansvarlige for underholdning og et spennende aktivitetstilbud for alle deltakere, samt legge forholdene til rette for en skikkelig folkefest! Kilde: